Copyright: Statens kartverk Sjøkartverket Trykk: Kai Hansen Sats: Sjøkartverket, Grafisk seksjon Stavanger 2005 ISBN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Copyright: Statens kartverk Sjøkartverket Trykk: Kai Hansen Sats: Sjøkartverket, Grafisk seksjon Stavanger 2005 ISBN 82-90653-20-4"

Transkript

1

2 Coyight: Statens katvek Sjøkatveket Tykk: Kai Hansen Sats: Sjøkatveket, Gafisk seksjon Stavange ISBN ---

3 DEN NORSKE LOS BIND B FARVANNSBESKRIVELSE LANGESUND JÆRENS REV TREDJE UTGAVE PDF-vesjon. UTGITT AV KARTVERKET SJØDIVISJONEN Mai

4 FORORD Favannsbeskivelsen «Den noske los» utgis i følgende bind: : Alminnelige olysninge A : Svenskegensen Langesund B : Langesund Jæens ev : Jæens ev Stad : Stad Røvik : Røvik Lødingen og Andenes : Lødingen og Andenes Gense Jakobselv : Svalbad og Jan Mayen (bokmål og engelsk) De føste seilingsbeskivelse ble utgitt alleede i og va den gang en beskivelse til hvet kat. I ble seilingsbekivelsene samlet i et vek «Den noske lods», og kom ut i hefte. Hvet hefte tok fo seg en del av kysten, og føste hefte «Idefjoden-Jomfuland» kom ut i -. I ble det utgitt bind, men det va føst ette omabeidingen til bind i at «Den noske los» ha kommet ut egelmessig. Bind som dekket omådet «Svenskegensen - Jæens ev» utkom i,, og. Tidligee ha favannsbeskivelsene hovedsakelig væt laget fo nyttetafikken. I ble bind omabeidet fo å dekke både nyttetafikken og fitidsflåtens behov. På gunn av økende infomasjonsmengde, ble det nødvendig å dele kyststekningen «Svenskegensen Jæens ev» i to bind, A og B. Bøkene ha utkommet som bind i og og dette e tedje utgave av «Den noske los», bind B. Boken e omabeidet ette ny befaing i / og å gunnlag av tidligee utgave. Hensikten med favannsbeskivelsen e i føste ekke å gi slike olysninge som ikke finnes i sjøkat, fy- elle mekeliste. «Nosk fyliste» «Liste ove noske seilmeke» og «Symbole og fokotelse» må defo anses som et nødvendig sulement til sjøkat og favannsbeskivelse og må sammenholdes med disse. Olysninge av allmenn inteesse fo kystseilasen e samlet i et eget bind, «Den noske los», bind, «Alminnelige olysninge». Dette bindet utgjø et nødvendig sulement til de øvige bindene av «Den noske los», og bø alltid finnes om bod. Skivemåten av stedsnavn i favannsbeskivelsen e modeniset. Enkelte av sjøkatene som dekke kyststekningen e tildels elde, og bukene vil defo egistee at stedsnavn kan ha foskjellig skivemåte nå bok og sjøkat sammenholdes. Vi håe dette ikke skae de stoe oblemene fo seilasen. Havneskissene e baset å omålinge fotatt av Kystveket og Sjøkatveket. Gunnet osanding elle muding kan dybdene ikke alltid gaantees. Til hvet kaittel høe ovesiktskat, og til enkelte av stedsnavnene å disse, e det en ød ute som vise hvo det finnes en havneskisse (katskisse). Alle etningsangivelse e ettvisende hvis ikke annet uttykkelig e sagt. Meldinge om ettelse til boken mottas med takk av Katveket Sjødivisjonen, ostboks, STAVANGER, tlf, faks, e-ost: elle Viktige ettelse til boken legges ut å Sjøkatveket takke alle som ha væt behjelelige med olysninge til boken, sesielt Kystvakten, havnefogdene og havnemyndighetene fo øvig, og ønske bukene en god seilas. Denne PDF-utgaven bygge å gjeldene aiutgave, tedje utgave av den «Den noske los» bind B. Alle innaotete ettelse/foandinge fam til utgivelsesdato e lagt inn. Ny PDF-utgave med odatteinge/ettelse bli lagt ut ca.nov og.mai hvet å. Viktige ettelse bli også meldt i «Efs». Stavange KARTVERKET SJØDIVISJONEN

5 EKSEMPLER Kaibeskivelse: Kaidybde i teksten e tatt ca m fa kaikanten og i skissene e disse undesteket, eks:. Kaidybde som i teksten e satt i aentes, e tatt m fa kaihjønet i kaiens folengelse og ca m ut fo kailinjen, eks: (,). Kaiene e målt med hånd-, og/elle ekkolodd og de dybdene avvike ut ove natulig bunnskåning i omådet mellom kai-/fendefont og m avstand, vil denne dybden femkomme. Pga foandinge av noen fatøyes skogfom og ønske fa en del bukee, bli nå støe kaie målt og egistet med dybde langs kai-/fendefont. I skissene vil disse dybdene stå i ett osisjon uten stek unde, se eksemel. I teksten vil det stå at dybdene e målt ved kai-/fendefont. { ca m SW m betongkai { ca m { { ca m. m betongkai, dybde fa SW (,)-,-,-,-,-(,) m.. m betongkai, dybde fa SW (ved kai-/fendefont),-, m. Kaidybdene e efeet nullnivået i sjøkatene (sjøkatnull), som også e bukt i havneskissene og i tidevannstabellene utgitt av Sjøkatveket. I omådene som dekkes av denne boken e sjøkatnull lagt til «Laveste astonomiske tidevann» (LAT). Høydefoskjellen mellom middelvann og sjøkatnull kalles Z og vedie fo enkelte havne e gitt i tabellen side. Me infomasjon finnes unde avsnittet tidevann i kaittel og i «Tidevannstabelle fo den noske kyst med Svalbad». o Havneskisse: Vise katutsnitt i målestokk :, :, :. Vist som en ød, fylt fikant å kaittelkatene i staten av hvet kaittel. Kaiskisse: Vise katutsnitt uten sjøinnfomasjon. Bukt fo å vise kaienes lasseing i teenget. Vist med en ød amme å kaittelkatene. B elle R i skissene stå fo fotøyningsbolt/-ing. Vise indiekte belysning -tallet vise hvilket bind den stå i og -tallet vise nummeet å landtoningen i boken.

6 FARVANNSBESKRIVELSE Stad B A Favannsbeskivelsen «Den noske los» utgis i følgende bind: A : Alminnelige olysninge A : Svenskegensen Langesund B : Langesund Jæens ev : Jæens ev Stad A : Stad Røvik A : Røvik Lødingen og Andenes A : Lødingen og Andenes Gense Jakobselv A : Svalbad og Jan Mayen

7 HOVEDKART ÅSGÅRDSTRAND-SLAGENTANGEN LANGESUND-HERØYA PORSGRUNN-SKIEN KVITSØY HAUGESUND STAVANGER RISAVIKA SANDNES FLEKKEFJORD ARSUND MANDAL KRISTIANSAND EGERSUND ARENDAL LARVIK SANDEFJORD TØNSBERG HORTEN MOSS SPRO-FILTVET DRAMMEN OSLO OSLO-SPRO SARPSBORG HALDEN FREDRIKSTAD Lillesand Gimstad Tvedestand Risø Kageø Holmestand Stod Sauda Jæens ev Sievåg F Lindesnes Ryfylkefjodene Tanange Bømlo Utsia Skudeneshavn Kåstø Kamøy TELEMARKSKANALEN

8 HAVNE, KYST- OG OVERSEILINGSKART ÅSGÅRDSTRAND-SLAGENTANGEN LANGESUND-HERØYA PORSGRUNN-SKIEN KVITSØY HAUGESUND STAVANGER RISAVIKA SANDNES FLEKKEFJORD ARSUND MANDAL KRISTIANSAND EGERSUND ARENDAL LARVIK SANDEFJORD TØNSBERG HORTEN MOSS SPRO-FILTVET DRAMMEN OSLO OSLO-SPRO SARPSBORG HALDEN FREDRIKSTAD Lillesand Gimstad Tvedestand Risø Kageø Holmestand Stod Sauda Jæens ev Sievåg F Lindesnes Ryfylkefjodene Tanange Bømlo Utsia Skudeneshavn Kåstø Kamøy

9

10 LANGESUND-HERØYA Risø ARENDAL Tvedestand HOR LARV KAPITTELOVERSIKT Holmestan PORSGRUNN-SKIEN Kageø Gimstad V IV III II Lillesand HAUGESUND Kamøy Utsia Kåstø Ryfylkefjodene STAVANGER Tanange RISAVIKA SANDNES Jæens ev Sievåg EGERSUND VIII FLEKKEFJORD KRISTIANSAND Lista FARSUND MANDAL Lindesnes VII VI

11 INNHOLD INNHOLD KAPITTEL I Alminnelige olysninge... Odliste... Ski med kjemiske stidsmidle senket i Skageak... Øvelsesfelte fo skyting med kanone/toedoe... Bombe- og skytefelt... Lostjenesten... Losliktig fatøy... Losliktig favann... Disensasjon fo loslikten... Losfomidlingen... Bestille los... Losmøtestede... Bestemmelse som gjelde fo buk av favann i Genlandsomådet i Telemak fylke og som dekkes av tafikksentalen i Bevik... Bestemmelse som gjelde fo buk av favann i Rogaland fylke og som dekkes av tafikksentalen å Kvitsø... Tafikkseaasjonssystem utenfo Jæe... Natuvenloven... Telemak og Aust-Agde... Vest-Agde... Rogaland... Dybdefohold... Støm... Utenfo kysten... Vinddevne stømme... Tidevannsstømme... I fjode og i skjægåden... Vindevne stømme... Tidevannsstømme... Feskvannstilføsel... Tidevann... Katlegging av falige bølgeomåde å noskekysten... Rundsøing fo å katlegge falige omåde... Beskivelse av falige omåde... Isfohold... Klimafoholdene å kyststekningen... Bølgehøyde... Sikt... Midlee skydekke i %... Antall dage med ent væ, oveskyet væ, tåke og nedbø... Temeatu og nedbø... Vindfohold... Beaufot vindskala... Landkjenninge... Kystfy... KAPITTEL II Langesund Lyngø... Langøytangen Jomfulandsenna... Langøytangen Eksefjoden... Omådet NE av Jomfuland med innseilinge... Jomfuland og favannet innenfo, Kageøskjegåden... Jomfulandsenna... Eksefjoden SE-siden av Gumøy Kossundet Skåtøysundet Kageø... Langåsund... Eksefjoden, Fossingfjoden og Stavnesfjoden... Kjømannsfjoden... Sønde innseiling til Kageø... S-siden av Skåtøy... Kageø... Bæøyfjoden og Hellefjoden... Kilsfjoden... Favannet mellom Kageøskjægåden og Risøskjægåden... Stølefjoden... Potø Gønholmgaet... Risø med omkingliggende fjode... Gønholmgaet Østefjoden... Risøskjægåden... Risø... Søndeledfjoden... Nodfjoden... Søfjoden... Sandnesfjoden... Stangholmgaet, Risø Østegaet, Lyngø... KAPITTEL III Lyngø Toungen... Lyngø Oksefjoden... Lyngøfjoden og Lyngø... Inde lei Lyngøfjoden Oksefjoden... Hagefjoden... Yte omåde Lyngø Oksefjoden... Innseilingen til Tvedestand... Oksefjoden med innseiling... Tvedestandfjoden... Oksefjoden Toungen... Småbåtleia langs innsiden (W-siden) av Tvedalsøya og Flostaøya... Oksefjoden Hasteinsundet Alvekilen (yttesiden av Tomøy)... Tomøysundet... Aendal... Nidelva... Sønde innseiling til Aendal, Galtesundet...

12 INNHOLD S- og W-siden av Hisøy med småbåtleia langs Gjevollsøya... KAPITTEL IV Toungen innseilingen til Lillesand... Innseilinge fa sjøen å stekningen... Toungen Gimstad... Goosefjoden, Gimstad og Vigkilen... Gimstad... Vigkilen... Gimstad innseilingen til Lillesand... Kaldvellfjoden... KAPITTEL VII Lindesnes Lista... Lindesnes Fasund... Gønsfjoden og Lenefjoden... Munningen av Gønsfjoden... Rosfjoden... Rosfjoden Fasund... Innseilingen til Fasund... Fasund... Fjodene innenfo Fasund... Lyngdalsfjoden... Åtefjoden... Helvigfjoden Famvaen... Fasund Lista... KAPITTEL V Lillesand Kistiansand... Innseilingen til Lillesand... Lillesand... Tingsakefjoden... Blindleia med sideame... Vallesvedfjoden Steindalsfjoden... Åmlandskilen, Isefjæfjoden og Åsneskilen... Yte omåde, Lillesand Gamle Hellesund... Gamle Hellesund Kistiansandsfjoden... Kvåsefjoden... Kvåsefjoden Byfjoden... Kistiansandsfjoden Ålefjæfjoden... Østegaet... Byfjoden... Kosvikfjoden... Kistiansand... Todalsfjoden... Ålefjæfjoden... W-siden av Byfjoden, Kistiansand Møvigodden... KAPITTEL VIII Lista-Jæens ev... Lista-Flekkefjod... Fedafjoden... Standsfjoden... Stolsfjoden... Flekkefjoden og Tjøsvågbukta... Flekkefjod... Hida og Hidasundet... Hida Eigeøy... Åna-Sia... Jøssingfjod... Rekefjod... Inn Søagabet, Egesund... Egesund... Noda Sundet... Inn Nodegabet, Egesund... Yttesiden av Eigeøya... Eigeøya Jæens ev... KAPITTEL VI Kistiansand Lindesnes... Vestegaet Flekkeøya... Flekkeøya... Vestegaet med NW-siden av Flekkeøya... Inn Vestegaet... Vestegaet (Flekkeøya) Ny-Hellesund... Heøyfjoden... Ny-Hellesund Mandal... Songvåfjoden... Høllefjoden... Tovefjoden og Rivenesfjoden... Tysfjoden... Tysfjoden Mannefjoden... Yte omåde mellom Balleskjea og Mannefjoden... Inn Mannefjoden... Mandal... Bankefjoden og Skogsfjoden, W av Mandal... Mandal Lindesnes... Mandal Svinø... Innseilingsmed ved Udvåe og Våe... Svinø Lindesnes... KAPITTEL IX Dokke og slie å kyststekningen... Bunkesovesikt... Distansetabell... Stikkodegiste...

13 ORDLISTE Alminnelige olysninge/geneal infomation Odliste Glossay Wötevezeichnis Glossaie Woodenlijst Nosk English Deutsch Fancais Nedelands Advasel waning Wanung avis, avetissement waaschuwing Aktsomhetsomåde ecautionay aea Achtungsgebiet zone èglementée voozogsgebied Ankelass anchoage Ankelatz mouillage ankelaats Anke ancho anken mouille, jete l ance anke Au, auste East Ost, östlich est oost, oostelijk Badelass beach Badestelle lage, gève stand Bb, babod ot (side, hand) Backbod bâbod BB, bakbood Bløt soft weich mou zacht Batt stee steil aide, ente stijl Be glacie Gletsche glacie gletsje Bu bidge Bücke ont bug Bygge jetty, ie Bootssteg, Pie jetée, uai, aontement kade Bukt bay, cove, bight Bucht baie, anse baai Bunkes bunkeing Teibstoff cabuant bandstof Bunkesstasjon bunkeing Tankstelle station essence, station sevice bunkestation Bunn seabed Gund fond de la me zeebodem Bunnbeskaffenhet natue of the seabed Gundbeschaffenheit natue du fond bodemgesteldheid By town Stadt, Dof ville Stad/laats Bøye buoy Boje, Tonne bouée boei Båe sunken ock, skey Untewassefelsen oche immegé blinde kli Båke lattice beacon, landmak Bake balise, ame baken, landmek Båtsotkat small caft chat Sotbootkaten cates ou embacations kaaten voo kust en et navies de laisance binnenwateen Båtveksted boatyad Bootsweft chantie naval scheeswef Delvis atly teilweise atiel gedeeltelijk Dnl, Den noske los Sailing Diections Seehandbuch Instuctions nautiues Zeemansgids/Vaagids Dokk dock Dock dock, bassin dok Dybde deth Tiefe ofondeu diete Dybdefohold deth conditions Tiefenvehältnisse conditions bathymétiues dietevehoudingen Dybdekuve deth cuve Tiefenlinie isobathe dietelijn Dygående daught Tiefgang tiant d eau diegang E, øst, østlig east, easten Ost, Osten, östlich est O, oost, oostelijk Efs, Etteetninge fo Notices to Maines Nachichten fü Seefahe Avis aux navigateus Beichten aan sjøfaende Zeevaenden (BAZ) Falei (-led) faiway fahinne assage, asse, chenal vaageul F, fast fixed F, festfeue fixe vast Fatøy vessel Schiff navie, vaisseau, bateau schi Favann faiway, wates Fahwasse chenal vaawate Favannsbeskivelse Sailing Diections Seehandbuch Instuctions nautiues Zeemansgids Feje fey Fähe bac, navie tansbodeu veeboot Fin fin feinkönig, fein fin fij Fiskeodett fish am, maine fam Fischzucht êcheies, feme maine viskwekeij Fiskevæ fishing statio Fischedof ot de êche visseshaven Fjell mountain, ock Felsen montagne beg Fjod fjod, fio Föde, Fjod fjod fjod Fjæe ebb tide Ebbe maée descendante, eb Fl (lynblink) flashin Fl, Blz., Blitz jusant (couant) à éclats flik een Flo flood tid Flut (couant) flot, maée montant vloed Flu ock (submeged) Untewasseklie oche, écif, écueil blinde kli Flytebygge floating stag Schwimmsteg onton dijvende steige Fobudt ohibited veboten intedit veboden Fobudt sjøomåde esticted sea aea Segebiet, vebotenes zone intedite veboden gebied Gebiet Fotøyningsbøye mooing buoy Festmachetonne bouée d amaage meeboei Fotøyningsing mooing ing Vetäuungsing anneau d amaage meeing

14 ORDLISTE Nosk English Deutsch Fancais Nedelands Fotøyningsbolt mooing bolt Vetäuungsbolzen bollad bolde Foto hoto Foto hotogahie foto Fiaeal eceational aea Eholungsgebiet aie de loisis eceatiegebied Fiseilingshøyde minimum vetical cleaance Richtlinie tiant d eau (vetical) doovaathoogte Fiseilingsméd cleaing line Richtmake limite de secuité veiligheidsgens Fugleesevat bid sanctuay Vogelschutzgebiet éseve d oiseaux beschemd gebied voo vogels Fy lighthouse Leuchtfeue hae vuutoen Fyliste List of Lights Leuchtfeuevezeichnis live des feux lichtenlijst Gjestebygge visito s whaf Gaststeg uai esevé aux visiteus aasantensteige Gjestelass visitos beth Gastliegelatz oste d amaage assantensteige ou visiteus Gadnett gaticule Gadnetz gaticule, éseau gadennet Govkonet coase gobkönig gossie, gos gof, uw Gunne ock, bank, shoal Untiefe oche, banc, hauts fonds ondiete Gunnlinje base line Basislinie ligne de bases basislijn Gunnlinjeunkt baseline oint Basisunkt oint d aui d une ligne unt o basislijn de base doite Gus gavel Kies gavie kiezelachtig Gønn geen gün vet goen Halvøy eninsula Halbinsel esu île, éninsule schieeiland Handel sho Lebensmittelgeschäft éiceie, ovisions de bouche levensmiddelen Had had hat du had Hav ocean mee, ozean me, océan zee, oceaan Havbuk maine fam Fischzucht écheies, feme maine viskwekeij Havn, hamn habou, haven Hafen ot haven Havnedistikt habou distict Hafengebiet zone otuaie havengebied Havnegense habou limit Hafengenze limité de zone otuaie havengebied Havnekonto habou maste s offic Hafenamt caitaineie kantoo havenmeeste Havnekat habou chat Hafenkate cate de ot havenkaat Havneskisse habou sketch, habou lan Hafenskizze couis de ot lan Hefte obstuction Hindenis obstuction obstuctie Holme islet kleine Insel îlot klein eiland Huk oint, headland Landzunge ointe, ca landtong Hvit, hvitt white weiß blanc wit HW, høyvann high wate HW, Hochwasse leine me hoogwate Høyde altitude, height Höhe altitude, hauteu hoogte Høydekuve height contou line Höhenlinie coube de niveau hoogtelijn Inde inne innee intéieu binnen Innenfo within innehalb au-dedans binnen Innlø entance, inlet Einfaht entée ingang Innseiling aoach Ansteueung aoche, abods aanloo Innsiden inside, inne side innehalb au-dedans, á l intéieu binnen Isbe glacie Gletsche glacies gletsje Jenstang ion ech Stange eche métalliue ijzeen stang Jenbane ailway Eisenbahn chemin de fe sooweg Kabellengde cable, cable length Kabellänge encâblue kabel, kabellengte Kai uay Kai uai kade Kaiskisse uay sketch Kaiskizze couis de uai kadelan Kanal navigation channel Kanal chenal kanaal Kaittel chate Kaitel chaite hoofdstuk Kat chat Kate cate zeekaat Katnull chat datum, datum fo Katennull zéo des cates eductievlak sounding eduction Kike chuch Kiche église kek Kjennemeke mak sign Landmake ame kenbaa unt Klima climate Klima climat klimaat Klie eef, cliff, innacle ock, Klie falaise, écif kli Knaus cag, ock Hügel oche escaé ots Kno knots Knoten noeud knoen Koall coal and coalline algae Koalle coail koaal

15 ORDLISTE Nosk English Deutsch Fancais Nedelands Kan cane Kan gue hijskaan Kystkontu coastline Küstenlinie contou de la côte kustlijn L, lille, litle, liten little klein etit klein LW, lavvann low wate NW, Niedigwasse basse me laagwate Landtoning coastal view Landton, Landansicht vue côtiée landvekenning Landtunge head, headland Landzunge ca, omontoie landtong Lei, led ecommended assage Fahinne, Fahwasse asse, assage, chenal aanbevolen doogang Leie clay Ton vase klei Leistek, ledstek ecommended tack emfohlene Kus, Fahinne alignement, voie (ou oute) aanbevolen oute, geleidelijn Lengde lenght Länge longueu lengte Lenge (om tid) moe time länge (Zeit) lus long tems mee tijd Lenge (om avstand) longe distance länge (Entfenung) lus long, lus loin gotee afstand Lengst longest am längsten le lus long gootste Linje line Linie coube, ligne lijn Liten little klein etit klein Loddskudd sounding Lotung sonde loding Lokalkunnska local knowledge Otskenntnis connaissance des conditions laatselijke bekendheid locales Los ilot Lotse station de ilotes loods Loskonto ilot offic Lotsenbüo bueau de ilotes loodsenkantoo Luftsenn ovehead cable Übewassekabel câble aéien bovenwatekabel Lydbøye sound bouy Heulboje, Heultonne bouée sonoe bulboei Lykt light Leuchtfeue feu licht Lykte-/fykaakteistikk light chaacteistics Kennung eines Leuchtfeues caactéistiue d un feu lichtkaakte Lysbøye light buoy Leuchttonne bouée lumineuse lichtboei Lystbåt leasue caft Jacht bateau de laisance lezievaatuig Lø channel, assage Duchfaht, Fahwasse assage, chenal doogang Maina boat habou, maina Bootshafen, Maina ot de laisance jackthaven Méd leading line Richtlinie alignement geleidelijn Mellomstoe steine cobbles mittelgoße Steine gos galets middelgote stenen Meke mak Makieung, Seezeichen maue mek Middelvann, MW mean sea level mittlee Wassestand niveau moyen de la me gemiddeld zeeniveau Midte middle mittlee du milieu gemiddeld Minste dybde least deth geingste Tiefe ofondeu minimale, bassiage minste diete Misvisning magnetic vaiation Mißweisung déclinaison magnétiue vaiatie Molo mole, beakwate Mole mole ie Mudet dedged gebagget dagué gebagged Munning mouth, estuay Mündung embouchue, estuaie monding Målestokk scale Maßstab échelle schaali Nautisk mil, n mil (M) intenational nautical mile Seemeile mille main intenational zeemijl N, Nod noth N, Noden nod nood N, node, nodlig noth, nothen, nothely nödlich nod nood, noodelijk Navigeing navigation Navigation navigation navigatie Nes oint, cae, ness Landzunge, Ka ca, ointe landtong Odde oint, headland Huk, Vogebige, Landsitze ointe, ca landtong Olje fuel oil Öl étole olie Omåde aea Gebiet zone gebied Omtentlig aoximate ungefäh aoximatif benadede, ongevee Omeket maked makiet maué, boné, balisé gemakeed Omåling suvey Vemessung levé, elevé ondezoek Os ive mouth, outlet Mündung embouchue iviemonding Oveettlinje leading line Richtlinie, Deckeilung alignement geleidelijn Oveettlykte leading lights Richtfeue feux d alignement geleidelichten Oveettmeke leading maks Richtmaken maues d alignement geleidemeken Passasje assage Duchfaht assage, asse doovaat Peiling beaing Peilung elèvement eiling Pelebukk dolhin Dalben duc d Albe dukdalf Pi ie Pie aontement, jetée ie Poll bay, fjod, cove kleine Bucht anse baai Postånei(-konto) ost offic Postamt bueau de oste ostkantoo

16 ORDLISTE Nosk English Deutsch Fancais Nedelands Pivat ivately maintained, ivate ivat ivé ivé Poviant ovisions Poviant ovisions oviant Pynt, ynten oint, headland Landzunge, Huk, Vogebige ointe landtong R, ød ed R, ot ouge ood Rei, ed oad, oadstead Reede ade ede Renne channel Rinne igole, asse, chenal kanaal, vaageul Retning diection Richtung diection, elèvement eiling Rettvisende tue, elated to tue noth echtweisend vai, elatif au nod vai echtwijzend Rev eef Riff écif (écueil) if Rutebilfobindelse bus sevice, connection Autobusvebindung sevice égulie d autobus busvebinding Rygg seamount chain, su, idge Begücken dosale, éeon in zee uitloende begketen S, sønde, søe south südlich sud zuid S, sø, syd south S, Süden sud Z, zuid, zuidelijk Sand sand Sand sable zand Sandstand sand beach Sandstand lage de sable zandstand Seile sail segeln navigue à la voile zeil Side side Seite côté zidje Sjøkabel submaine cable Untewassekabel câble sous-main ondewatekabel Sjøkat nautical chat Seekate cate maine zeekat Sjømeke beacon Seezeichen, Bake balise baken Skjæ, skje ock above wate, skey Schäe oche ne couvant jamais bovenwate uitstekende kli Skjæ i vannflate ock which coves and Fels, tockenfallend oche couvant et decouvant gedeeltelijk uncoves doogvallende steen Skjægad achielago, skeies Achiel, Schäengebiet achiel côtie, goue d iles achiel Skolt, skolten eak Klie oche unt, sits Skvaleskjæ ock awash Fels in Höhe des oche à fleu d ea doogvallende steen Katennulls Sli boatsli, sliway Taileame, Schli sli ou embacations sleehelling Sluse sluice Siel, Schleuse vanne, écluse, dévesoi sluis Smal naow schmal étoit smal Småbåte small caft Jachten, Boote etite embacation kleine scheevaat Småbåthavn small caft habou Bootshafen, Jachthafen ot de laisance jackthaven Småstein ebbles kleine Steine galets kleine stenen St, stoe lage goß gos goot Stasjon station Station station station Stb, stybod staboad Steuebod tibod SB, stuubood Stake sa buoy Siee, Sieentonne bouée esa saboei Sted lace Ot lace laats Stein stones Stein iees steen Stein ock, shoal Fels oche, oche ots Steinbunn stones Felsgund iees stenen Stengt closed geschlossen femée stek Stek stong stak fot gesloten Stikke (dygående) daught Tiefgang tiant d eau diegang Stand beach, shoe Ufe, Stand lage stand Sto lage, geat goß gand goot Støm steam, naows Stömung goulet, asse stoming stømuttak (el) owe suly Stomanschluz alimentation électiue stoomvooziening Sund channel, cove, sound Sund bas de me, chenal inham, keek Svat black schwaz noi zwat Søle mud Schlick, Schlamm vase modde Tang/tae sea weed Seetang hebes maines zeewie Tange low oint,su, eninsula Landzunge ca, ointe kaa, uitloo Tegn chaacte, sign, symbol Zeichen caactèe, signe kaakte Tent lighted angezündet lumineux, allumé velicht Tegnfoklaing legend Zeichenekläung légende veklaing Tid time Zeit tems tijd Tidevann tides Gezeiten, Tide maées getij Tidevannsfoskjell diffeence in tides Gezeitenhub, Tidenhub manage getijveschil Tidevannsstøm tidal cuent Gezeitenstom couant de maée getijstoom Tidevannstabell tide tables Gezeitentabelle annuaie de maées getijtafels Tilleggsside alongside beth Landseite, Anlegeseite côoté d amaage aanlegzijde

17 ORDLISTE Nosk English Deutsch Fancais Nedelands Tind moutain, sha eak Begsitze, Gifel ic, sommet d une montagne begto Toalett toilet Toilette toilettes toilet To summit, eak Sitze, Gifel ic, sommet d une montagne begto Tafikkseaasjonssyste taffic seaation schem Vekehstennungsgebiet disositif de séaation du tafi vekeescheidingsstelsel Tang naow schmal, eng étoit smal Tåling tawling Schlenetzfische êche au chalut, chalutage tawlvisseij Tves abeam ue en taves dwasschees Tøfall foeshoe, dies tockenfallend, Watt estan doogvalling Uent favann foul gound uneine Gund fond malsain vuile gond Utenfo off außehalb au dehos uit, buitengaats Utlø mouth, outlet, estuay Auslauf, Mündung embouchue monding Utstikke jetty Ausläufe, Velängeung uai avancé, môle dam, ie, havenhoofd Vann wate Wasse eau wate Vannfylling wate ta Wassezafstelle sevice d eau watetaunt Vannledning wateie Wasseleitung canalisation d eau sous-maine wateleiding Vannstand sea level Wassestand niveau de la me zeeniveau Vade beacon Steinbake cain, tumulus steenhoo Veksted (ma.) boatyad Weft, Wekstatt chantie naval eaatiewef Vesle little klein etit klein Veste west, westen westlich ouest westelijk Vik bay, cove, ceek, inlet kleine Bucht inham, baai baie, anse, ciue inham, baai Viltesevat natue eseve Wildschutzgebiet éseve natuelle natuuesevaat Vind wind Wind vent wind Vindetning wind diection Windichtung diection du vent windichting Vak weck Wack éave wak Væfohold weathe conditions Wettevehältnisse état du tems weesomstandigheden Våg small bay kleine Bucht anse, ciue kleine baai Våjevndøgn sing euinoctial äuinoktiales basse me de vives laagwatesing lavvann sing low wate Singtidenniedigwasse eaux d éuinoxe W, hvit white weiß blanc wit W, vest west Westen ouest west Y, gul yellow Y, g, gelb jaune geel Yt, yte oute äussee extéieu buite Ø, øste East, easten östlich est O, oostelijk Øy island Insel île eiland Åen oen offen ouvet oen

18 KAPITTEL I Ski med kjemiske stidsmidle senket i Skageak Ette ande vedenskig ble kjemiske stidsmidle (stidsgass) uskadeliggjot ved å laste slike om bod i ski i tyske havne. Deette ble disse slet ut i Skageak, og i Kattegat, og senket. I den noske del av Skageak ble dette gjennomføt å dyt vann to stede i Noskeenna; i et Dumefelt fo ammunisjon søøst fo Aendal (sjøkat n ). Omådet søøst fo Aendal e nå utvidet fo å omfatte flee vak funnet i omådet Posisjonen å det utvidete omådet e:, N, E, N, E, N, E, N, E Omådet gis betegnelsen Dumefelt fo ammunisjon. Skisvak med kjemiske stidsmidle. Alle de senkede skiene e ikke funnet i de angitte omådene. Det kan defo finnes ski med kjemiske stidsmidle å sjøbunnen ande stede i Skageak. Undesøkelse av noen av vakene og de kjemiske stidsmidlene konkludee med at det e minde isiko fo miljøskade ved å la den natulige nedbytingen å havbunnen fotsette uten å fostyende tiltak. Det vil defo ikke bli igangsatt noen tiltak fo å fjene de kjemiske stidsmidlene. Det advaes mot å benytte bunnedskae ved vak i de omådene og ved ande vak i Skageak. Desom man likevel skulle komme i beøing med kjemiske stidsmidle må det staks tas kontakt med nosk Kystadiostasjon (Tjøme adio elle Rogaland adio). Øvelsesfelte fo skyting med kanone/toedoe (Sjøfosvaet) Øvelsesskyting med kanone bli kunngjot ove Nosk Rikskingkasting, kystadiostasjonene, til dels også i lokalessen, med angivelse av tid og sted fo skytingen. Sivil tafikk å sjøen anmodes om i støst mulig utstekning å unngå asseing av øvelsesfeltene mens skyting ågå, og å følge anvisning fa eventuell vaktbåt. Falig omåde e sjøomådet innenfo følgende felte: Bombe og skytefelt (Luftfosvaet) Luftfosvaet ha følgende faeomåde å kyststekningen Svenskegensen Jæens ev: Felt Posisjone Betegnelse D- En sekto - (T)- NM, fa os N º, E º, END N º, Eº, N º, E º, N º, E º, N º, E º, END N º, E º, N º, E º, N º, E º, N º, E º, N º, E º, END N º, E º, N º, E º, N º, E º, N º, E º, Staven/Rakke Sjøkat n Skageak Sjøkat Lista Sjøkat Lista Sjøkat Kunngjøing om aktiviseing av feltene skje ved geneell melding ove NRK s iksnett, hvo det vises til detaljet kunngjøing ove en elle fle lokalstasjone, samt ved kunngjøing i lokalessen og kystadiostasjonene. Dessuten tas melding inn i Etteetninge fo sjøfaende. Felt Posisjone Betegnelse Ø N º E º N º E º N º E º N º E º S N. E. N. E. N. E. N. E. S N º. E º. N º. E º. N º. E º. N º. E º. S N º. E º. N º. E º. N º. E º. N º. E º. N º. E º. Yte Oslofjod mellom Stoe Slette og Stoe Fe de. Sjøkat n og Favannet mellom Songvaa fy og Ryvingen fy og ca nm søøstove. Sjøkat n og. Søøst fo Kistiansandfavannet inntil ca nm søove og ca nm østove fa Oksø fy. Sjøkat n og. Sø fo Kistiansand i favannet mellom Hau sene lysbøye og Gaasekjæ lykt inntil ca nm søove. Sjøkat n, og.

19 KAPITTEL I Stavange Egesund End BOMBE- OG SKYTEFELT Tvedestand Aendal Gimstad Flekkefjod Lillesand Fasund Kistiansand Mandal S S END S Kageø Risø END Sandefjod Lavik Ø Fedikstad ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' Teitoialgense ' '

20 KAPITTEL I Lostjenesten Odatet:.., kystveket.no Loslikten e egulet i losliktfoskiften. He angis hvilke fatøy som e losliktige og hvilke favann loslikten gjelde fo. Visse omåde e likevel unntatt fa loslikt, mens det e gitt stengee egle om loslikt fo noen fatøy. Loslikten kan ofylles enten ved å ta los elle ved å benytte faledsbevis. Losliktige fatøy Hovedegelen e at alle fatøy med lengde å mete elle me e losliktige nå de e undeveis i favann innenfo gunnlinjen. Losliktige fatøy e definet i losliktfoskiften, hvo det også e angitt at visse fatøy e unntatt. Fatøy å mete elle me og assasjefatøy å mete elle me e losliktige ved seilas innenfo gunnlinjene. Fo fatøy som fakte falig elle fouensende last e lengdegensene kotee. Se kystveket.no fo en fullstendig ovesikt ove losliktige fatøy, og fatøy unntatt fa loslikten. Kystveket kan i sælige tilfelle fatte vedtak om likt til å buke los ved en bestemt seiling, også utenfo gunnlinjen, ette losliktfoskiften. Fatøy unde militæ kommando e unntatt fa geneell loslikt, da losliktfoskiften ikke gjelde fo disse. Kystveket kan likevel fatte vedtak om likt til å buke los ved seilas i nosk inde favann fo utenlandske militæe statsfatøy. Dette følge av i foskift om femmede militæe og sivile statsfatøye. Skageak Sjøtafikkavdeling, Genland Tlf: Faks: + E-ost: Losmøtestede: Langesundsfjoden Toungen Oksøy Fasund Sokndal Feistein,'N,'E, N, E, N, E,'N,'E,'N,'E, N, E. Fo: Bestemmelse som gjelde fo buk av favann i Genlandsomådet i Telemak fylke og som dekkes av tafikksentalen i B evik se Den noske los, bind og A. Fo: Bestemmelse som gjelde fo buk av favann i Rogaland fylke og som dekkes av tafikksentalen å Kvitsø og Tafikkseaasjonssystem utenfo Jæen se Den noske los, bind og. Losliktig favann Ette losliktfoskiften gjelde loslikten i nosk inde favann (dvs. ved seilas i favann innenfo gunnlinjene) med unntak fo visse næmee angitte omåde, såkalte losliktfie koidoe. Det e etablet losliktfie koidoe langs kysten, som lede inn til losbodingsfeltene. Fatøy e ikke losliktige ved seilas i disse koidoene, med unntak fo visse fatøy i Akkafjodnæingen. De losliktfie koidoene e angitt i losliktfoskiften og geogafisk definet i vedlegg til foskiften. Se side fo esentasjon av de losliktfie koidoene i kat. Disensasjon fa loslikten Kystveket ved losoldemennene kan i sælige tilfelle unnta et fatøy fa likten til å buke los elle benytte faledsbevis fo en enkelt seilas. Dette e egulet i losliktfoskiften. Disensasjon kan bae gis desom det e losmangel elle i ande sælige tilfelle de det e uimelig å ålegge et fatøy å buke los. Et eksemel å dette e kote, ukomlisete fohalinge. Hensynet til sjøsikkeheten e alltid avgjøende fo om det kan gis disensasjon og losoldemannen skal defo vudee hvet enkelt tilfelle. Se kystveket.no fo me infomasjon om hvodan søke disensasjon. Losfomidling Kystvekets te losfomidlingskontoe, lokaliset i Hoten, Kvitsøy og Lødingen, e bemannet med to esone som til enhve tid lanlegge og koodinee hvet losodag. Losfomidleen følge odaget fa losbestillingen mottas i det elektoniske meldingssystemet SafeSeaNet Noway, til losen sendes videe til nytt fatøy ette gjennomføt odag. Bestille los Losbestillinge gjøes elektonisk i meldingssystemet SafeSeaNet Noway. Ved bestilling av los i SafeSeaNet Noway vil bestille få bekeftet losbestilling og ending av bestilling via e-ost. Man vil også kunne egistee flee losbestillinge e seilas. Fatøy som fivillig benytte los og fatøy som e losliktige ette losliktfoskiften skal betale losavgifte.

21 KAPITTEL I Natuvenloven Natuvenloven av. juni e våt stekeste vikemiddel fo å sike viktige omåde med biologisk mangfold. Gjennom oettelse av veneomåde kan vi ta vae å et eesentativt utvalg av nosk natu og beskytte tuede og såbae natutye. Veneomådene gi oss også viktige om fo filuftsliv, ekeasjon og natuolevelse. Lovens hovedfunksjon e å sike at alle beslutninge om aealdisoneing bli tatt i et meget langsiktig esektiv. Venebestemmelse (foskifte) gitt i medhold av natuloven vil defo gå foan annet egelvek. Det kan fo eksemel ikke iveksettes tiltak elle viksomhet i et veneomåde uten at det skje i samsva med venebestemmelsene elle at det bli gitt disensasjon fa venebestemmelsene. Natuvenloven gi lovgunnlaget fo oettelse av veneomåde og sette ettslige amme fo flee foskjellige venefome. Fomålet med venet, gad av uøthet, behovet fo estiksjone,bukeinteesse mv vil væe avgjøende fo valg av venefom. Ved venevedtak bli det gitt foskifte med venebestemmelse og kat fo det enkelte veneomåde. Ette natuvenloven kan det benyttes foskjellige fome fo omådeven. I tillegg komme muligheten fo atsfedning av lante og dy. - Nasjonalak ( -) - Landskasvenomåde ( -) - Natuesevat ( -) - Biotoven ( ) - Natuminne ( -) - Plante- og dyelivsfedning (atsfedning -) Natuvenloven i full tekst (Lovdata): htt:/www.lovdata.no/all/hl--.html TELEMARK og AUST-AGDER (se kat side ) Bamble kommune. Ombosnesholmane. Omådet bestå av støe holme og noen skjæ, dette sammen med omkingliggende sjøaeale i en avstand å -m fa land e fedet. Resevatet ligge mellom Stathelle og Finndal. Hekkelass fo sjøfugl, fedselsfobud.ail til.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Kogshavn. Ytteste holme i filuftsomådet Kogshavn med omkingliggende sjøaeale i en avstand av -m fa land e fedet. Omådet ligge V fo Langesund. Hekkelass fo sjøfugl med fedselsfobud fa.ail til.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Lille Såstein. Øyguen Lille Såstein V fo Såtein (Ø fo Ivasand- Pisgunn) med omkingliggende sjøaeale i en avstand av -m fa land e fedet. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Kåka. Ei øy SV fo øyguen Kåka med omkingliggende sjøaeale i en avstand av -m fa land e fedet. Øya ligge S fo Ivasand-Pisgunn. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Lindholmane. Omådet som dekke atskilte holme ved Lindholmane med omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet Holmene ligge Ø fo Kjønnøya. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Selskjæa. Øyguen Selskjæa med omkingliggende aeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Selskjæa ligge NV fo Fuuholmene yttest i Fossingfjoden. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Kageø kommune. Ståholmsteinen. Ståholmsteinen og nodenfoliggende øy med omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Resevatet ligge NØ fo Ståholen. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Lille Danmak. Øyene Danmak og Dynga med omkingliggende skjæ og sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Resevatet ligge NV fo Ståholmen. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl (Kystosynet å Skageakkysten). Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Rauholmene (Kageø). To støe og noen minde øye i guen Gaudholmene med omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Resevatet ligge NØ fo Ståholmen. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Ståholmen. Viktig våtmaksomåde med vegetasjon, fugleliv og annet dyeliv. Ståholmen e det atsikeste våtmaksomåde fo fugl i Telemak. Det e vedifullt både som aste- og beitelass unde tekk og som hekkelass fo sjeldne og kavfulle ate. Havstanda ha intenasjonal venevedi og en ekke sjeldne lanteate finnes he. Fedselsfobud. ail til.juli. Venetye Natuesevat, våtmak.. Toskholmen. Toskholmen om omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Resevatet ligge å NV-siden av Aøya. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Roen. Øyguen Roen med omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Resevatet ligge Ø fo Gumøy. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Geitholmsundet. Fie skjæ i Geitholmsundet med omkingliggende sjøaelae i en avstand av ca. fa land e fedet. Resevatet ligge ligge Ø fo Gumøy. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Jomfuland. Landskasvenomådet omfatte den nodlige delen av øya. Til dels sjeldne foekomste av edellauvskog med tilhøende dyeliv, egenatede kvatægeologiske foekomste og et vakket kultulandska.. Det finnes stot mangfold både i floa og vegetasjonstye. Viktig tekklokalitet fo fugl og flee sjeldne ate hek e. Venetye Landskasvenomåde. Hattholmen. De te Hattholmene med omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Resevatet ligge mellom Skåtøy og Jomfuland. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Stangskjæa. Øyguen Stangskjæa med omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Resevatet bestå av holme og noen små skjæ. Ligge ett vest fo Åsviks bygge å Jomfuland. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Teineskjæ. Øyguen (bestå av holme) Teineskjæ med omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Resevatet ligge i Kilsfjoden V fo Tåtøy. Det ligge ei hytte å den støste holmen. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.

22 KAPITTEL I. Rognholmen. Rognholmen med omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Resevatet ligge NV fo Stavseng fy å Skåtøy. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Tviskjæ. Øyguen Tviskjæ med omkingliggende sjøaeale i en avstand av -m fa land e fedet. Resevatet bestå av holme og noen skjæ, og ligge ett S fo Båtøy å Skåtøy. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Øste Rauane. Sønde del av øyguen Øste Rauane (bestå av flee holme og skjæ) med omkingliggende sjøaelae i en avstand av - m fa land e fedet. Resevatet ligge SØ fo Skåtøy. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Skadden. Sønde del av Jomfuland med omkingliggende sjøaeale i en avstand av ca m fa land e fedet. Hekkelass fo sjøfugl, men også botanisk inteessant ga gode utfominge av havstandsamfunn. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Lille Fengsholmen. Te holme Ø fo Lille Fengsholmen med omkingliggende sjøaeale i en avstand av -m fa land e fedet. Resevatet ligge i Stølefjoden S fo Raen. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Kjeholmskjæa. Øyguen (bestå av holme) NV fo Kjeholmen med omkingliggende sjøaeale i en avstand av -m fa land e fedet. Resevatet ligge i Haslumkilen N fo Osvika. Fedselsfobud fa.ail til.juli. Hekkelass fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Risø kommune. Stangholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Mannskjæet. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Tvedestand kommune. Lille Lestholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Ruholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Resevatet omfatte også Tangfeholmen som e fast tilholdssted fo steinkobbe. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Lille Halsholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Lille Langebåen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Aendal kommune. Flatskjæa. Meknad Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Tomlingene. Våtmaksesevat med en sælig ik foekomst av ende og vadefugle i tekktidene vå og høst. Fodige våtmaksomåde. Lokaliteten gense til et fuglefedningsomåde med samme navn. Venetye Natuesevat, våtmak.. Inde Halvosholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Stoe Toungen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Gimstad kommune. Sæholmene. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Lille-Danmak. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Beivigskjæet. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Stoe Mågholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Sundholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Kongsholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Rik vegetasjon. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Malmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Rivingen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Viktigste og mest stabile hekkelokalitet fo sildemåke i fylket. Øya bestå av kalkike gunnfjellsbegate og ha en meget fodig floa. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Lillesand kommune. Skaueøya-Lyngholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Risøya. Meknad Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Kalvøya - Yte Tondeøya Venetye Atsfedning, zoologisk.. Helløyholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Hellesunds-Gønningen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Lyngholmen. Hekkeomåde fo sjøfugl. Ilandstigningsfobud.ail-.juli. Venetye Natuesevat, sjøfugl. VEST-AGDER Kistiansand kommune. Battholmene. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Revsund. Flee minde holme og skjæ ved Revsund utenfo Sodefjed i Randesund. Resevatet omfatte Stoholmen, Mellomholmen og Lilleholmen. Meget god bestand av makelltene. Viktig ovekstomåde fo æfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Gåseholmen og Slettholmen. Holmene ligge utenfo Heøy midt i Randesunds skjægåd. Stoe kolonie av fiskemåke og makelltene. Hettemåke hekke også, noe som e sjeldent å holme i denne delen av fylket. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Teneholmen og Gønningen. Beliggenhet/Omådebeskivelse: En støe holme med fytån (Gønningen fy) samt endel minde holme

23 KAPITTEL I NOME SKIEN DRANGEDAL PORSGRUNN NISSEDAL ' BAMBLE GJERSTAD KRAGERØ ÅMLI VEGÅRDSHEI RISØR FROLAND TVEDESTRAND ' BIRKENES ARENDAL GRIMSTAD LILLESAND ' ' Telemak og Aust-Agde l Natuesevat l Fuglefedningsomåde

24 KAPITTEL I og skjæ yttest i Kistiansandsfjoden. En ekke sjøfuglate. Sto fiskemåkekoloni. Viktig som beite- og ovekstomåde fo æfugl. Venevedig standvegetasjon. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Oksøy. En øy med fytån samt endel små holme ved utløet av Kistiansandsfjoden. Flee ate av sjøfugl hekke i stot antall. Malut ha sin eneste kjente lokalitet i Kistiansand å øya. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Kjosbukta. Gunn søylebukt sentalt i Vågsbygd. Bukta e elles omkanset av noe takø og oeskog. Viktig tekkomåde fo en ekke fugleate. Viktig beiteomåde sommestid. Det e til nå obsevet ate av våtmaksfugl. Knosvane, vadefugl, stokkende, silende, måkefugl. Ha hatt besøk av sjeldne ate, bl.a. elikan, flamingo, stok, isfugl og dvegmåke. Venetye Natuesevat, våtmak.. Skjede. Meknad Liten holme i Kistiansandsfjoden å innsiden av Flekkeøya. Meget god makelltenekoloni. God fiskemåkekoloni. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Søgne kommune. Stoe Lyngholmen. Sto sildemåkekoloni. Også mye fiskemåke. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Heøya. Meget sto sildemåkekoloni. God fiskemåkekoloni å nes i nod. Dele av øya e fedet som natuesevat. Resten av øya e filuftsomåde. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Songvaa, Hellesøya og Kubbøya. holme et stykke ut i sjøen utenfo Ny Hellesund. Lyng- og gasbevokste. Sto hekkebestand av sildemåke. Tyvjo. Sælig Songvaa e inteessant i geologisk sammenheng. Alle øyene ha gode landstigningsfohold å nodsiden. Venevedtaket omfatte to atskilte omåde. Bae dele av Songvaa e fedet. Foekomst av den nasjonalt sjeldne aten klatelekesoe. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Mandal kommune. Sønde Eggvæ. En av de støste sildemåkekoloniene å Sølandet. Sjelden lante- foekomst. Lokaliteten ligge i et båtutfatsomåde. Badelass å Node Eggvæ. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Valløy. Omfatte øyene Valløy, Valløyholmen, Kollholmen og Valløytaklene. Sannsynligvis landets støste sildemåkekoloni. Også en ekke ande fugleate. Sjelden lantefoekomst. Klengelekesoe e godt eesentet å Valløy. Fouten i Søgne og Mandal e den elles bae å finne å få lokalitete i Rogaland. saltsoleie vokse også he som e eneste kjente voksested å sølandet. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Kjellingen. Meknad Meget tett sildemåkekoloni. Omfatte te atskilte omåde (Kjellingøy, Nodeskjæene og Stoskjæ). Fedselsåe mellom Nodeskjæene og Stoskjæ. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Skotholmen. Meget god makelltenekoloni. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Skjøinga. Sto sildemåkekoloni. Viktig ovekstomåde fo æfugl. Sønde del av øya e fedet som natuesevat. Den nodlige halvdelen av øya e et viktig båtutfatsomåde. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Stoe Vengelsholmen. Sto sildemåkekoloni. En tyisk fugleholme, eksonet med sasom vegetasjon. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Slettingen. Omfatte øyene Slettingen, Lille Slettingen og Makellskjæet. Sto fiskemåkekoloni. Ligge væhadt til, ullestein samt gas og einebuske. Viktig guntvannsomåde som ovekstomåde fo æfuglkyllinge. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Bjønen. Meget god makelltenekoloni. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Klauholmene. To holme som ligge tett inntil hveande like vest fo nodsissen av Hille. Sto makelltenekoloni samt flee ande ate av måkefugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Kjoten. God hekkelokalitet fo sjøfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Lindesnes kommune. Hummeholmen. En meget eksonet og gold holme utenfo utløet av sniksfjoden. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Nede Audna. Et av de viktigste våtmaksomådene i fylket med sto betydning sælig som ovevintingsomåde og astelass unde tekk. Sto betydning bl.a. fo laksende og sangsvane. En av de få noenlunde ubeøte elvemunningene å sølandet. Venetye Natuesevat, våtmak.. Olavskjean. Meknad Sto makelltenekoloni. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Udvåe. Sto sildemåkekoloni. Viktig beite- og ovekstomåde fo æfugl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Agnesskje. En av de stoste gåmåkekoloniene å Sølandet. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Kjekevågen. Kjekevågen og omådet østenfo (Stoe Båly) e de viktigste tekkomådene fo vadefugl i fylket utenom Lista. Mange fonminne, nausttufte o.l. Venetye Natuesevat, våtmak.. Småskjean. Omfatte de te øyene i guen Småskjæan i Ramslandsvågen. Meget god makelltenekoloni. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Guleholmane. Omfatte øyene Inde og Yte Guleholmen og Småskjæan. God fiskemåke- og makelltenekoloni. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Lyngdal kommune. Nakkestad. Vaiet edellauvskog med uskog. Alm-lindeskog, låguteikeskog, blåbæ-eikeskog og svato-samfunn. Makvegetasjonen e svæt ik og allsidig sammensatt; dominees av amsløk, myske og skogsvineot. Venetye Natuesevat, edelløvskog/ike løvskoge.. Makøy. Den nest støste av de egistete sjøfuglkoloniene fa Lindesnes til Åna Sia. Sto gåmåkekoloni. Gammelt kullfy som nå e estauet. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Nede Lyngdalselva. Våtmaksomåde fo fugl. Viktig aste- og beitelass fo bl.a. stokk- ende og laksende vå og høst. Til nå e det obsevet ca. ate av våtmaksfugl he. Venetye Fuglefedningsomåde. Fasund kommune. Einasneset Venetye Plantefedningsomåde.. Kviljo Venetye Plantefedningsomåde.. Rauna. En av de viktigste hekkelassene fo sjøfugl å Sølandet. Den støste sjøfuglhekkelassen i skjægåden vest fo Mandal. Meget viktig som tekk-/astelass fo ende og vadefugl. Fiskemåke, sildemåke m.fl. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Nodhasselviga. Fuglefedningsomåde. Vakket natu- og kultulandska. I den sølige del av omådet e det ullesteinsstand, iøvige dele av omådet e det stot sett sandstand. Liten båthavn i Sævika. Viktigste tekklokaliteten fo vadefugle å Lista, mest i Sævika og å Litle-Rauna. Poulæt bettseilingsomåde. Venetye Fuglefedningsomåde.. Skydskjæ. Sto makelltenekoloni. Venetye Natuesevat, sjøfugl.

25 KAPITTEL I Listastendene Listastendene ' ' ' ' KRISTIANSAND SØGNE SØGNE MANDAL LINDESNES LYNGDAL FARSUND FLEKKEFJORD KVINESDAL HÆGEBOSTAD AUDNEDAL MARNADAL SONGDALEN VENNESLA Natuesevat Fuglefedningsomåde VEST-AGDER

26 KAPITTEL I. Jakobsholmen, Lilleholmen og Rundholmen. Viktig hekkekoloni fo fiskemåke og makelltene. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Steinodden. Venetye Fuglefedningsomåde.. Listastendene. Tyeomåde fo sanddynelandska med inteessant sanddynevegetasjon. Ovegang fa steil kliekyst og heiom. til ullesteinstende og sletteom. Eldste kjente endemoene i Noge. Standvolle. Rullesteinsfloa. Kevende sumvegetasjon. Et av de klassiske fugleomådene i Noge (sønde del). Stot antall gavøyse og ande fonminne. Venetye Landskasvenomåde.. Teneholmen. En elativt flat holme inne i Åtafjoden. Den ha en del gasvegetasjon og minde buske. Standlinjen bestå hovedsakelig av svabeg. Den støste sjøfuglkolonien i de inde fjodsysteme i denne del av fylket. Fiskemåke (hovedat), gåmåke, makelltene. Sel (sanns.vis steinkobbe) obsevees sommestid. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Flekkefjod kommune. Raudholmane. To små holme vest fo Esholmen utenfo Abelsnes. Sto makelltenekoloni. De to holmene ligge i et omåde som ha den støste egistete konsentasjon av hekkende sjøfugl fa Lista til Åna-Sia. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Øve og Nede Svinholmen. Omfatte dele av Øve Svinholmen og hele Nede Svinholmen. Viktig fiskemåke- og makelltenekoloni. Venetye Natuesevat, sjøfugl. ROGALAND Ei ekke omåde i Rogaland e vena ette natuvenlova. I tillegg e mange tilådd vena, medan ande ha høge natukvaliteta, men må fovaltas gjennom ande vikemiddel. Alle desse gå fam av Fylkesdellan fo natuven. Planen inneheld kat med efeansa til kommuneovesikta som gje næmae geie fo dei ulike omåda. Planen kan tingas få Rogaland fylkeskommune elle få Fylkesmannen i Rogaland, miljøvenavdelinga. Miljøvenavdelinga kan gje næmae olysninga om venevedia og fovaltning. Fylkesmannen gje meksam å at ven ette natuvenlova ikkje enda eigedomsetten. Allmen fedsel vet i dei alle fleste omåda egulet av filuftslova, mellom anna med estiksjona å fedsel å dyka mak. Fedsel i veneomåde bø helst foegå i dei omåda som e sæskilt meka og tilettelagt fo filuftsliv. De viktigste eglene fo natuesevatene Fedsel å land og å sjøen innenfo en avstand av m fa land, e fobudt i tidsommet. ail. august. Det e også fobudt å sette teine og gan he. Plante, attedy og fugl med dees ei, egg og unge e fedet mot fostuelse og skade. Jakt e fobudt i tiden. mas. setembe, i noen esevate hele ået. Caming, teltslaging og osetting av kamuflasje fo fotogafeing e fobudt. Kasting av avfall og annen fouensning e fobudt. Det e visse unntak fa veneeglene fo osyn, skjøtsel mm samt sesielle bestemmelse fo beite og ykesfiske. Til hundeeiee: husk båndtvangbestemmelsene! Eigesund kommune. Tenholmen. Tadisjonelt hekkeomåde fo tene. Svatbak ha. heilt teke ove. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Svåholmen. Hekkelass fo sildemåke og gåmåke. Venetye Natuesevat, sjøfugl.. Tingelsædet. Hekkelass fo havhest, sildemåke, gåmåke og svatbak. Venetye Natuesevat, sjøfugl. Hå kommune. Raunen (Jæstendene). Plantefedning da. Venetye Atsfedning, zoologisk.. Kvassheim (Jæstendene). Del av jækysten de fuglelivet e sæskild vena med jaktfobod heile ået. Rullesteinsstand. Viktig tekk- og ovevintingsomåde. Venetye Atsfedning, zoologisk.. Nælandssanden-Obestad (Jæstendene). Kyststekning i og vestanfo Jæstendene landskasvenomåde de fuglelivet e sæskild vena med jaktfobod heile ået. Rullestein- og sandstsand. Omådet e svæleg viktig som tekk- og ovevintingsomåde. Venetye Atsfedning, zoologisk. Kle kommune. Skeie-Vik (Jæstendene). Del av Jæstendene landskasvenomåde de fuglelivet e sæskild vena med jaktfobod heile ået. Rullesteinsstand og sandstand med kultubeite bak. Svet viktige omåde fo tekk og ovevinting fo sjøfugl. Venetye Atsfedning, zoologisk.. Oe til Reve. Fuglefedningsomåde da. Venetye Atsfedning, zoologisk. Sola kommune. Kjøholmane. Natuesevat, viktig hekkeomåde fo sjøfugl og tilholdssted fo sel, isæ havet. Kolonien av toskav e den neststøste i landet. He e også hekkende bestande av kykkje, lunde, teist, alke, lomvi og havhest. Også kolonie av gåmåke, sildemåke og svatbak.. Solaskjegaden. Fuglefedning km². Hå, Kle, Sola, Randabeg kommune Jæstendene Landskasvenomåde I dette inngå: geolog. natuminne, om. m/lantelivsfedning og om. m/fuglelivsfedning, km² Natu- og kultulandska med nasjonal og intenasjonal vedi. Dei finaste sanddynestendene i landet.. Eigenata ullesteinskyst. Rikt å kultuminne. Ei ekkje sæega lausmassefomasjona m.a. med standvolla. Vedifulle standenge, våtmake og sanddynevegetasjon med mange tua lanteata. Viktig astelass fo dei intenasjonale fugletekka. Tilkomst: Mange filuftsomåde som e tilettelagt, m.a. med akeing. Sokndal kommune. Foksteinen. Natuesevat å Stoe og Litle Foksteinen. Fuglelivsfedning å esten. Viktig hekkelass fo bl.a. sildemåke, æfugl og gåmåke. Landets sølegaste føekomst av havhest. Denne bestanden eksandea. Venetye Natuesevat, sjøfugl.

27 TYSVÆR ' KAPITTEL I KARMØY BOKN FINNØY HJELMELAND RENNESØY KVITSØY STRAND ' RANDABERG STAVANGER FORSAND SOLA SANDNES GJESDAL KLEPP TIME BJERKREIM HÅ ' LUND EIGERSUND ' SOKNDAL ROGALAND Natuesevat Fuglefedningsomåde

28 KAPITTEL I Hovedsakelig vind- og tidevannsstømme Begen Stavange Hovedsakelig vind- og tidevannsstømme Kistiansand Kystvann Atlantehavsvann Figu. Midlee oveflatestømme utenfo ysten av Sø-Noge Dybdefohold Utenfo S og SE kysten av Noge e det dyt temmelig næ land. Dybdekuven fo m gå enkelte stede bae et a nautiske mil utenfo de ytteste skje. Dybden øke hutig utove til den midt i Skageak e - m. Fa denne dyennen skåne bunnen jevnt o mot Jyllandskysten. På NW siden ligge Jyske ev med ca m dybde, jevnt avtakende mot land. Støm I Den noske los, bind e det gitt en geneell beskivelse av stømfoholdene langs noskekysten sammen med en oienteing om de viktigste divkeftene til stømmen. Dette avsnittet ta bae med de fohold som e tyiske fo stekningen svenskegensen Jæens ev. Detaljete beskivelse finnes i de enkelte kaitlene. Utenfo kysten Figu vise de midlee stømfoholdene i oveflatelaget utenfo kysten av Sø Noge. Dette bildet kan vaiee betydelig ette som foholdet mellom de ulike divkeftene vaiee. Langs noskekysten e det to vanntye som dominee, Atlantehavsvann og Kystvann. Atlantehavsvannet, som ha en saltholdighet høyee enn (g salt. kg sjøvann), komme inn i Noskehavet mellom Fæøyene og Shetland. Omking Tamenlatået slittes denne stømmen o og en gen gå søove langs vestkanten av Noskeenna. Også nod og sø fo Shetland komme det inn Atlantisk vann som tenge videe søove langs vestsiden av Nodsjøen. I Østesjøen dannes et oveskudd av feskvann som blande seg med sjøvannet og føes ut gjennom Beltene som Den Baltiske Støm. Deette fotsette vannet langs noskekysten som Den Noske Kyststøm. Undeveis få kyststømmen tilføt stoe mengde feskvann fa Noge, samtidig som den blande seg med det saltee Atlantehavsvannet som ligge utenfo og unde kyststømmen. Det omådet hvo en nomalt vil møte stekest støm e langs Sølandskysten hvo kyststømmen e smal. Som egel e stømmen stekest - nautiske mil av land og hastighete å - kno, iblant me, e ikke uvanlige. I en avstand av - nautiske mil av kysten e stømmen lite mekba. Vinddevne stømme Nå vinden blåse ove vannflaten vil den å åent hav sette o en støm som i oveflaten ha en fat å -% av vindens og som å den nodlige halvkule vil ligge noen få gade til høye fo den famheskende vindetning. Den ene vindstømmen deie mot høye nedove i dyet samtidig som den avta stekt. Teffe stømmen å en kyst vil bildet ende seg ved at vannet stuves o, stømme langs land og delvis esses ned mot dyee lag og etunee. Blåse vinden innove i en bukt elle fjod, vil en eventuell utstømming i oveflaten bli blokket og, avhengig av vindens styke og vaighet, esultee i ostuving av stoe vannmengde. Slike situasjone ostå ofte blant annet i Skageak hvo utstømningen demed foegå støtvis. Vestlige og søvestlige vinde vil stuve o vann og blokkee utstømmingen. Nå vinden avta elle ende etning til me østlig, vil vannet i Skageak stømme ut med sto hastighet. Det e obsevet steke

29 KAPITTEL I stømme i tilknytning til slike situasjone (- kno). Det kae bølgemønsteet som ofte ostå næ kysten kan ha sammenheng med slike fohold. Nå stømmen møte motgående bølge, vil bølgene toe seg mens de vil stekke seg ut nå støm og bølge gå i samme etning. Peiode med vedvaende nodlig vind e tyisk fo Jækysten i tidsommet mai august. Dette tvinge kystvannet ut fa land, kyststømmen bli bedee og kan ekke så langt som til vestkanten av Noskeenna. Tidevannsstømme Tidevannet folante seg som en bølge (se avsnitt om tidevann), og bølgebevegelsene sette o tidevannsstømme som å åent hav vil deie º i løet av en tidevannseiode. Stømmen e stekest ved høy- og lavvann, og stømetningen e i bølgens folantningsetning ved høyvann og motsatt ved lavvann. Næ kysten og i fjode og sund vil toogafien stye stømetningen og tidevannsstømmene gå me fam og tilbake aallelt med land. Deieetningen e vanligvis med uviseen, men kan også væe motsatt. Stømfaten avhenge av støelsen å tidevannet og e defo liten i hele Skageakomådet og ved Jækysten. I fjode og i skjægåden Fo stede helt ute ved kysten kan stømfoholdene væe diekte åviket av Kyststømmen, men geneelt vil foholdene i fjode og øygaden i sto gad væe bestemt av vind, tidevann og feskvannstilføsel. Stømfoholdene kan foande seg mye å et sted siden stykefoholdet mellom disse te divkeftene kan vaiee fa time til time og fa åstid til åstid. Til toss fo denne vaiasjonen e det mulig å antyde tyiske tekk ved stømningsmønsteet, sesielt fo tange sund og fjode. Det undestekes samtidig at de toogafiske foholdene kan medvike til komlisete og kaotiske stømningsmønste. Selv små bukte og nes kan medføe at betydelige bakevje og hvivle ostå. Unde e det gitt en kot omtale av innflytelsen fa de te hovedåsakene til støm. Vindevne stømme Vinden e den minst egelmessige av de nevnte divkeftene og vikningen å stømfoholdene fo de enkelte stede e vanskelig å foutsi. Med unntak av tange sund med stek tidevannsstøm, kan en geneelt si at vedvaende stek vind vil væe åsak til de stekeste stømmene. Stømmen vil tilnæmet følge vindetningen. Både i fjode og utenfo vil stømfoholdene stoe dele av ået væe mest avhengig av vindfoholdene. Tidevannsstømme I smale bukte/sund og fjode kan tidevannsstømmen bli me maket enn ute å det åne havet. På gunn av den stuing som ofte finne sted i slike omåde, kan tidevannsstømmen bli foholdsvis stek. Sælig e dette tilfelle de støe omåde få sin tilføsel gjennom tange, gunne sund. I slike omåde kan hastighetene bli betydelige, som fo eksemel i Bevikstømmen ved innløet til Fiefjoden. Feskvannstilføsel På den aktuelle kyststekningen e det flee stoe elve som løe ut i en fjod elle ett ut i kystvannet. Sesielt unde snøsmeltingen i fjellene om våen og fosommeen, og ved stek nedbø, bli stoe mengde feskvann føt ut i havet. I disse tidsommene e det defo i fjode som egel en utgående støm i oveflaten. I støe fjode ha stømmen en tendens til å væe stekest å høye side (sett utove mot munningen). I en del tange sund kan feskvannet foåsake støm å flee kno. Desom bølge fa det åne havet (unde uvæ) kan tenge inn i slike omåde, vil en kunne oleve meget kae bølge som kan skae falige situasjone fo minde fatøye. Tidevann I Den noske los bind e det gitt en geneell beskivelse av tidevann og tidevannsvaiasjonene langs noskekysten sammen med definisjone, omtale av kaakteistiske støelse osv. I dette avsnittet tas bae med hovedtekkene og fohold som e sesielle fo stekningen fa Langesund til Jæens ev. I havet folante tidevannet seg som en bølge med lang bølgelengde. Tidevannsbølgen komme fa Atlantehavet inn i Noskehavet mellom Fæøyene og Shetland og følge den noske kontinentalskåningen nodove. Den buke ca min å stekningen Røvik Andenes, og bølgelengden e om lag km. En del av tidevannsbølgen gå søove inn i Nodsjøen. I Nodsjøen bli bølgen eflektet i sølige del, og sammen med åvikning fa jodotasjon og toogafi (dybdefohold) få vi et komliset tidevannsmønste. Resultatet e et omåde vest av Egesund de det omtent ikke e tidevannsvaiasjone (amhidomisk unkt) og tidevannsvaiasjonene langs hele sølandskysten og sø-vestlandet e små. Tidevannsfoskjellene vaiee med månefasene. Ved full- og nymåne vike keftene fa sol og måne i samme etning og tidevannsvaiasjonene e stoe (sing), og nå månen e halv (føste elle siste kvate) vike keftene mot hveande og tidevannsvaiasjonene e små (ni). Mellom Svenskegensen og Jæens ev innteffe sing noen dage fø full- og nymåne (i motsetning til kyststekningen fa Jæens ev til Kikenes de sing innteffe til dage ette ny- elle fullmåne). Tilsvaende fohold gjelde fo ni. Midlee tidevannsfoskjell ved sing e cm ved Helgeoa (øst fo Langesund), cm ved Tegde (Mandal) og ca cm ved Egesund. Tidevannsbølgen buke ca minutte fa Lindesnes til yte Oslofjod. Det bety at tidevannet langs hele Sølandskysten e omtent likt både i tid og høyde. Mellom Jæens ev og Lista e tidevannsfoskjellene så små at de ha liten aktisk betydning. I enkelte fjode e åningen så tang og gunn i fohold til støelsen å fjoden at vannutvekslingen bli hindet. I slike tilfelle vil tidsunktene fo høy- og lavvann innteffe senee inne i fjoden enn utenfo, og tidevannsfoskjellene bli minde. Den vannstanden vi obsevee bestå egentlig av astonomisk tidevann (skyldes tiltekningskeftene og de innbydes bevegelsene i jod-månesol systemet) og væets vikning å vannstanden (skyldes hovedsakelig lufttykksvaiasjone og vindåvikning). Påvikningen fa væet kan i enkelte tilfelle føe til vannstandsendinge å ca ± mete. På stekningen Langesund Jæens ev ha Sjøkatveket faste vannstandsmålee i Helgeoa (øst fo Langesund) og i Tegde (ved Mandal). Måleseiene e lange og gi et godt gunnlag fo tidevannsanalyse og demed mulighet fo å skille tidevannet fa væets vikning. I dette omådet e væets vikning å vannstanden ofte støe enn det astonomiske tidevannet og dominee vannstandsvaiasjonene. Desom et stot ositivt bidag fa væet falle sammen med en singeiode kan vi få eksta høye vannstande elle stomflo. E bidaget fa væet stekt negativt i en singeiode kan vi få eksta lave vannstande. Tabell gi høyeste og laveste obsevete vannstand i Tegde og Helgeoa. Nullnivået i sjøkatene e, av sikkehetsgunne, lagt så lavt at vannstanden sjelden falle unde dette nivået. Høydefoskjellen mellom middelvann (gjennomsnittet av timesvise vannstandsobsevasjone ove å) og sjøkatnull avhenge av støelsen å tidevannet og e støst i Nod-Noge de tidevannsfoskjellene e støst. Fa.. innføte de fleste Nodsjølandene laveste astonomiske tidevann (LAT) som felles efeansenivå i sjøkatene. LAT e det laveste tidevannet som vil foekomme å et sted unde midlee meteoologiske fohold. I aksis bestemmes LAT ved å beegne tidevannstabelle fo å (tidevannet inneholde en svingning med eiode å, å) og lukke ut det laveste lavvannet. I omåde de tidevannsvaiasjonene e små i fohold til væets vikning å vannstanden, kan sjøkatnull av sikkehetsgunne legges lavee enn LAT. I Noge gjelde dette kysten fa Ryfylke til svenskegensen hvo vannstanden i lange eiode (ofte otil - uke) ligge lavee enn LAT. Sjøkatnull e av denne gunn lagt cm lavee enn LAT i inde Oslofjod (innenfo Døbaksundet) og cm lavee enn LAT langs kysten fa Svenskegensen til Utsia (Rogaland). Fo esten av landet, inkludet Svalbad, e sjøkatnull sammenfallende med LAT. Den

30 KAPITTEL I vetikale avstanden mellom middelvann og sjøkatnull kalles Z. Vedie fo Z bli ubliset i Tidevannstabelle fo den noske kyst med Svalbad og e også gjengitt i tabell. Havn Posisjon Z Laveste obs. el. Sjøkatnull Høyeste obs. el. Sjøkatnull Midlee havnetid Helgeoa N, E cm - cm cm t min Tegde N, E cm - cm cm t min Tabell Tidsommet fa månens assasje gjennom lokal meidian (månen i sø) til føste åfølgende høyvann innteffe kalles havnetid. Siden havnetiden vaiee noe gjennom en ni-/singeiode bukes vanligvis midlee havnetid som et utykk fo fosinkelsen. Midlee havnetid fo Helgeoa og Tegde e gitt i tabell. Tidsunkt fo månens assasje gjennom lokal meidian kan finnes i en almanakk. Tidsunkt og høyde fo høy- og lavvann fo havne i Noge (standadhavne) e ubliset i Tidevannstabelle fo den noske kyst med Svalbad som utgis ålig av Statens katvek Sjø. I tillegg e det odatete skisse som vise ulike vannstandsnivå (sjøkatnull, middelvann, middel høyvann m.m.) og olysninge om tidevannet å mellomliggende stede (sekundæhavne). Fo det omådet som dekkes av dette bindet av Den noske los e Helgeoa med i Tidevannstabellen. Vannstandsinfomasjon e lagt ut å intenett unde htt://vannstand. statkat.no. He e det fi tilgang til obsevet og beegnet vannstand fo de siste å, tidevannstabelle, statistikk mm. Det e også mulig å ogi en osisjon og få obsevet elle beegnet vannstand omegnet å gunnlag av infomasjon fa sekundæhavnene. Katlegging av falige bølgeomåde å noskekysten Innledning Bølge og dees betydning fo navigasjonen ha væt gjenstand fo støe omeksomhet i de senee å. Undesøkelse ha vist at bølge unde uheldige omstendighete kan væe åsak til kantingsulykke og ande støe skade å ski. Undesøkelsene ha blant annet tatt sikte å å analysee hvilke fohold som kan bida til å skae eksteme elle falige bølge. Det e defo nå mulig å gi en me dekkende famstilling av bølgefoholdene langs kysten og å kontinentalsokkelen. Famstillingen e i det vesentlige hentet fa foskningsosjektet Ski i sjøgang som ha til fomål å bede sikkeheten til minde ski i stek sjøgang. Det vil også bli gitt en oulæ beskivelse av bølge og dees vekselvikning med støm, vind og bunntoogafi. Rundsøing fo å katlegge falige omåde Som et viktig ledd i abeidet med å katlegge tyisk falige støk langs kysten, e det foetatt en omfattende undsøing blant mange av landets lose. Fiskeioganisasjonene ble også kontaktet. Fomålet va å innhente olysninge fa efane folk som jevnlig fedes i kystfavann. Det ble sendt ut søeskjemae hvo losene og fiskene ble bedt om å beskive bølgefoholdene å de stedene de mente hadde uvanlig gov sjø. Man va sesielt inteesset i om det foekom stytbenninge i omådet, og om det va favann med stek støm. Likeledes ønsket man infomasjon om famtedende bølgeetninge og om det va sesielle vindetninge som ga gov sjø. Det kom inn sva fa esone bosatt langs hele kysten, og det ble henvist til ca falige omåde. Enkelte stede ble imidletid famhevet av flee, og omåde som Hustadvika og Stadhavet gikk ofte igjen. I de fleste omådene som ble beskevet ble det obsevet stytbenninge, ofte i fobindelse med støm. Likeledes gikk det tydelig fam at foholdene va eksteme ved vind fa bestemte etninge. De omådene som det ble henvist til, e avmeket å katet. På det samme katet e det også avmeket omtentlige osisjone til de skiene som foliste i hadt væ i eioden -. Som man kan se, e det i mange tilfelle samsva mellom falige omåde og folis. Omådene som e beskevet unde, e et utdag fa Dnl, bind, hvo hele kysten e dekket. Beskivelse av falige omåde Omåde ( N E) Skotamedgunnen. Det falige omådet stekke seg ca n mil undt gunnen i SW-NW etning. Dybden vaiee fa ca m vest av, til ca m øst av den angitte osisjon. Bølge fa SW til NW skae gov sjø i omådet. Fa NW vil det ostå et efaksjonssente å guntomådet. Sammen med ofte vestgående støm å -, kno vil foholdene bli enda væe. Det e obsevet stytbenninge i omådet. Omåde ( N E) Siagunnen ligge utenfo utløet til Åna-Sia, og dybden vaiee fa til m. Stømfoholdene e svæt vaiable i omådet. Litt lenge ute fa land gå kyststømmen NE-ove. Det e en tendens til motsatt etning mellom landog kyststømmen. Ved innløet til Åna-Sia e den utgående stømmen anslått til så mye som kno. Siagunnen bø unngås i dålig væ. Sammen med vind fa SE, gjennom S til NW, vil de vaiable stømfoholdene gi oøt sjø. Selv uten støm vil bunnfoholdene medføe at efaksjonssente dannes å gunnen ved bølge fa W til NW. Omåde ( l N E) Fjodgaet mellom Hida og Vaneset e bae ca n mil bedt og ved utgående støm vil sjøen bli oøt. Stot dy (ca m), og deved batt stand, føe til at efleksjon vil gjøe sjøen uolig. Fo visse etninge vil også efaksjon kunne ostå. Omåde ( N E) Langs den ca n mil lange stekningen å Lista, fa Steinodden til Rauna, skåne bunnen stekt. Dette føe til at havbølge bli både eflektet og avbøyd. I tillegg e stømfoholdene i omådet vaieende med hviveldannelse og sjøen kan væe svæt oøt. Stytbenninge e obsevet. Omåde ( N E) I favannet undt Ryvingen fy utenfo Mandal gå kyststømmen nomalt vestove. De e nesten ikke tidevannsstøm. Vekselvikning mellom bølge fa SW til W og støm i motsatt etning e åsaken til at stytbenninge foekomme i omådet. Omåde ( N E - N E) Dette e et støe omåde i NW-lige Skageak mot søkysten av Noge. Dyet e stot sett minde enn m botsett fa i Noskeenna. Den vestgående kyststømmen dominee stømbildet. Med bølge fa SW ostå flee efaksjonssenta utenfo kysten (ove Noskeenna) og i tillegg ostå efleksjone fa den batte bunnen næ land, sesielt ved Lista. Vekselvikningen mellom bølge og støm kan føe til bytende bølge.

31 LANGESUND-HERØYA Risø Tvedestand ARENDAL KAPITTEL I SPRO-FILTVET Holmestand HAUGESUND HORTEN ÅSGÅRDSTRAND-SLAGENTANGEN Ryfylkefjodene Utsia TØNSBERG FREDRIKSTAD SANDEFJORD LARVIK SARPSBORG Kåstø Kamøy Skudeneshavn PORSGRUNN-SKIEN HALDEN STAVANGER KVITSØY Tanange RISAVIKA Kageø Jæens ev SANDNES Sievåg EGERSUND Gimstad Lillesand FLEKKEFJORD F ARSUND KRISTIANSAND MANDAL Lindesnes Falig bølgeomåde Omtentlig osisjon fo havai Se Bind fo hele kysten

32 KAPITTEL I Omåde ( N E - N E) Omådet stekke seg fa Fæde mot Hvasse/Tjøme fobi Svenne til Tvistein fy. Favannet ha dybde undt - m, med flee gunne innimellom. Den vestgående stømmen i favannet e stot sett uavhengig av tidevannet, og stømhastigheten e anslått til -, kno. Med bølge fa SW til SE e det flee efaksjonssenta i omådet. I den E-lige delen av omådet e det angitt at vind fa SE til SW gi govest sjø med stytbenninge. Sjøen e beskevet som uolig, med tilbakeslag fa alle etninge. I favannets vestligste del e det aotet stytbenninge fo bølge fa SW. Isfohold I janua og febua legge isen seg nomalt i inde leie, fjode og flee havne å kyststekningen svenskegensen til Kistiansand. Dette skae som egel obleme fo fiskeflåten og minde kystfatøye. Enkelte havne øst fo Jomfuland e avhengig av lokal isbytetjeneste fo å oettholde tafikken. Vest fo Jomfuland e de fleste havnene isfie unntatt i stenge vinte. Enkelte vinte kan skisfaten langs S kysten av Noge sjenees av divis fa Kattegat og Østesjøen. Dette hende som egel i mas måned og vae i tilfelle bae kot tid. Klimafoholdene å kyststekningen Alminnelig ovesikt ove klimaet langs noskekysten vises til i atikkelen Væfoholdene å noskekysten i Den noske los, bind, kaitel VII Meteoologi. I det følgende vil klimaet å kyststekningen Svenskegensen Jæens Rev bli beskevet næmee ved hjel av klimatabelle og gafe fo følgende stasjone: Oslo Blinden, Fæde fy, Lyngø fy, Oksøy fy, Lindesnes fy, Obestad fy og Sola. Dette stasjonsutvalget skulle gi et helhetlig bilde av klimaet å kyststekningen og de aktuelle fjodstøk. Nomaleioden som ha væt benyttet e -. De fleste stasjonene ha væt i dift i hele den nevnte eioden. Manglende data e inteolet ut fa nabostasjonene. De meteoologiske dataene e stilt til Sjøkatvekets disosisjon av Klimaavdelingen ved Meteoologisk institutt met.no. Bølgehøyde Signifikant bølgehøyde e middelvedien av den støste tedjedelen av alle bølgehøyde i en minuttes eiode. Enkeltbølge kan væe dobbelt så høye som den signifikante bølgehøyden. Vediene i tabellen e baset å modellbeegninge. Utgangsunktet e analyse av tykkfelt fo hve time i et utenett som dekke våe omåde med en maskevidde å xkm. Ved hjel av tykkfeltene kan en modellee vindfelt som igjen kan benyttes av en bølgemodell til å beegne bølgefelt. Ved denne modelleingen få en fem signifikant bølgehøyde fo hve time i alle unktene i utenettet. En ha denne tye data fa og med. Bindestek i tabellen - bety at det ikke e foekomst av denne bølgehøyden. En bety at denne bølgehøyden kan foekomme, men at foekomsten e minde enn, %. Punktene det e foetatt beegninge fo e: Yte Oslofjod Lyngø º N º E Lyngø - Oksøy fy º N º E Oksøy fy - Lista º N º E Lista - Jæens ev º N º E Sikt Med god sikt mene vi sikt elle synsvidde som e me enn km. Peioden desembe mas ha fæe tilfelle av god sikt enn elles i ået fo alle stasjonene. Fæest tilfelle ha Blinden hvo det i middel e god sikt % av tiden i janua febua, Fæde fy % av tiden mens kyststasjonene fo øvig i middel ha god sikt ca % av tiden. Alle stasjonene ha flest tilfelle av god sikt i eioden mai setembe og da i omking % av tiden. Med modeat sikt mene vi sikt mellom og km. Blinden e den stasjonen som ha flest obsevasjone av modeat sikt gjennom ået med Sola å en god andelass. Fo alle stasjonene e det vintemånedene som ha flest obsevasjone av modeat sikt. Sammenliknet med de ande kyststasjonene ha Lyngø fy fæest obsevasjone av modeat sikt mens Fæde fy ha flest. Alle stasjonene ha fæest obsevasjone av modeat sikt i eioden juni-august. Med dålig sikt mene vi synsvidde å - km. Fo alle stasjonene e det foholdsvis få obsevasjone med dålig sikt. Flest obsevasjone av dålig sikt ha Blinden mens Lyngø fy ha fæest med minimum i eioden mai august med ca % av tiden. Det e flest tilfelle med dålig sikt å vinteen og tidlig å våen å alle stasjonene. På Blinden ha en dålig sikt % av tiden i janua mens tilsvaende fo Fæde fy e % av tiden i mas. Tåke o a. Både en tåke og nedbø kan nedsette sikten til unde km. En ha flest tilfelle med tåke i eioden oktobe mas fo alle stasjonene med unntak av Sola. På Sola e antall tilfelle jevnt fodelt ove hele ået og i ca - % av tiden. På de ande stasjonene e det tåke % av tiden i månedene de foholdene e dåligst. Stasjonene ha fæest obsevasjone av tåke i eioden juni - oktobe. Midlee skydekke i % Midlee skydekke i % gi det midlee gjennomsnittlige skydekke i eioden -. Skydekkekoden som obsevatøene aotee ette gå fa -, de e klavæ og e helt oveskyet. Disse kodene e gjot om til hvo sto osent av himmelen som e dekket av skye. Middelvediene av skydekket gi svæt utjevnede fohold mellom stasjonene. Det e månedene i eioden mai - august som ha den laveste osenten. Vediene fo Blinden og Sola ligge litt ove tilsvaende fa kyststasjonene. De øvige måneden ha høyee vedie enn eioden mai august med litt vaiasjon fa stasjon til stasjon om hvilken måned som ha høyest vedi. Antall dage med ent væ, oveskyet væ, tåke og nedbø Pent væ. Pent væ e det nå summen av te obsevasjone av skydekke i løet av døgnet e elle minde samt at skydekket å hvet enkelt obsevasjonstidsunkt e fie elle minde. Skydekket angis i åttedele de bety helt oveskyet og skyfitt. Av figuene femgå det at det e eioden mai - august som ha flest dage med ent væ å kyststasjonene. I dataene fa Blinden og Sola e antall dage med ent væ me jevnt fodelt ove ået med et lite maksimum fo mai. Sommeskye og ettemiddagsbyge sille inn å det nokså lave antall dage med ent væ i juli og august måned å Blinden. Sola ha i gjennomsnitt dage med ent væ i mai og ha fæest (,) dage med ent væ nå vi se ået unde ett. Lyngø fy ha flest dage med ent væ av stasjonene (,) og mai og juli e de beste månedene med dage med ent væ. Oveskyet væ. Helt oveskyet væ hele dagen med kodetall gi en sum å. Vå definisjon å oveskyet væ bety en sum å elle me i løet av et døgn. Av figuene se vi at det e eioden mai - august som ha fæest dage med oveskyet væ å stasjonene. Månedene oktobe mas ha flest dage med oveskyet væ men det vaiee litt hvilken av månedene som ha det støste antallet. På de fleste e det oktobe som ha flest. Fo hele ået e det Sola (,) og Blinden (,) som ha flest dage med oveskyet væ. Fæest dage med oveskyet væ ha Lyngø fy med (,). Tåke. Definisjonen av tåke e sikt minde enn km. Det e Blinden (, dage) som gjennomsnittlig ha flest dage med tåke i løet av ået men Sola ha fæest ( dage). Fo kyststasjonene e det Fæde fy (,), Lindesnes fy (,) og Oksøy fy (,) som ha flest antall dage med tåke, mens Lyngø fy ha fæest med, dage i løet av ået. Med unntak fo Sola e det i vintehalvået stasjonene ha flest dage med tåke. På Sola e imidletid de få tilfellene med tåke me jevnt fodelt ove hele ået. Dage med nedbø. På åsbasis ha denne kyststekningen i gjennomsnitt - dage med nedbø, mm. Fæde fy ha det laveste antallet med dage mens Sola ha flest med dage. Blinden ha dage, Lyngø fy dage, Oksøy fy dage og Lindesnes fy

33 KAPITTEL I dage. Yttest å kysten e det betydelig minde nedbø enn - km innenfo en tenkt kystlinje. Langs kysten e det høsten og vinteen som ha flest nedbødage. På Blinden e antall dage med nedbø me jevnt fodelt gjennom ået med et minimum fo månedene febua til mai. Fo kyststasjonene e det juli som i middel ha det laveste antall dage med nedbø mens Sola ha minimum i juni med juli som den måneden som ha det nest laveste antall dage med nedbø. Temeatu og nedbø Lufttemeatu. Femstillingen i tabellen og gafe e baset å te daglige obsevasjone (kl,, og NMT) av lufttemeatuen. Om vinteen avta temeatuen og om sommeen øke temeatuen fa kysten og innove i fjodene. Månedsmiddeltemeatuen gå bae unde C i febua å Fæde fy og Lyngø fy, elles e den ove å alle kyststasjonene. På Blinden deimot e også månedsmiddeltemeatuen fo janua unde C. Bae Fæde fy og Lyngø fy av kyststasjonene kan sies å ha noe sælig vinte i klimatologisk fostand da vinte definees som den eioden hvo døgnmiddeltemeatuen e lavee enn C. Peioden med vinte e imidletid kot, å Fæde fy fa. janua til. mas, og fo Oksøy fy fa. janua til. febua. Lenge vest e nomalene fo døgnmidlene ikke unde null. Det bety imidletid ikke at det ikke kan væe fost og snø å denne kyststekningen, men det vil da væe enkeltdage elle foholdsvis kote eiode de det e vintevæ. På Blinde stekke vinteen seg fa. novembe til. mas. Med unntak fo Blinden, de janua e kaldest, e febua den kaldeste måneden fo alle stasjonene. Fo stasjonene langs kysten østenfo Oksøy fy e juli den vameste måneden. På Oksøy fy ha juli og august samme middelvedi mens stasjonene lenge vest ha august som den vameste. Inne i fjodene e juli vameste måned. Foskjellene skyldes havets og vannets vamekaasitet. Havvannet holde lenge å vamen enn landomådene. Dette fosinke både avkjølingsosessen om vinteen og ovamingsosessen om sommeen ute i havet. Sjøtemeatuen obsevees midt å dagen en gang i døgnet og tas å dybde fa,-, m. Sjøtemeatuen e obsevet å te av de utvalgte stasjonene Fæde fy, Toungen fy og Lindesnes fy fo eioden -. Nå vi sammenlikne sjøtemeatuene fo disse stasjonene, se vi at temeatuen e noe høyee å Fæde fy enn de ande to stasjonene i sommehalvået. Støst e foskjellen i juli og august de Fæde fy ha middel å hhv., ºC og, ºC mens tilsvaende fo Lindesnes fy e, ºC og, ºC. Toungen fy ligge i mellom med, ºC og, ºC. Utove høsten snu dette foholdet og i vintemånedene janua og febua e det Lindesnes fy som i middel ha høyest vedi med hhv., ºC og, ºC mens Fæde fy ha, ºC og, ºC. Også nå ligge Toungen fy i mellom med midlene, ºC og, ºC. Nedbø. På denne del av kyststekningen e hovedtekket at det e en økning i nedbøen nå en bevege seg fa Oslofjod omådet mot Sølandet og Vestlandet. Det e også en sto økning i nedbøen nå en foflytte seg fa kysten og innove i landet, sesielt å Sølandskysten og Rogalandskysten. Knyttet til eioden - ha Oslo Blinden en midlee ås sum å mm, Fæde fy mm, Lyngø fy mm, Oksøy Fy mm, Lindesnes fy mm, og Sola mm. Mest nedbø ha en nomalt å kysten i oktobe og novembe mens en ha minst nedbø i ail. Unntak e he Lindesnes fy som ha minimum i mai. Oslo-Blinden e også et unntak nå det gjelde maksimum idet august vanligvis få mest nedbø he. Kaftige byge gjene med toden e vanlig i dette omådet i sommehalvået. Tombe, kaftig vivelvind kan ote i fobindelse med todenaktivitet å denne kyststekningen. Antall dage med nedbø (>, mm) vaiee mellom (Fæde fy) og (Sola). Vindfohold Luftas bestanddele bevege seg i alle etninge. Den hoisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen kaakteisees ved vindhastigheten (f.eks. kno, m/s elle Beaufot) og vindetningen, den etningen lufta komme fa. Katlegging av vinden vise at etning og styke kan vaiee mye i løet av kot tid. Skal vi si noe meningsfullt om vindfoholdene, må vi benytte gjennomsnittsvedie. Gjennomsnittlig vindstyke og -etning i løet av minutte benyttes nå vind skal obsevees. Det samme gjelde nå vindfoholdene beskives i et vævasel. Nå det i en væmelding vasles om liten kuling, bety det at vinden vil vaiee omking en gjennomsnittsvedi. Det vil foekomme vindkast betydelig stekee enn denne vedien og eiode med oligee vindfohold. Næ øye og holme vil vaiasjonen i vindstyke væe sto, sælig hvis det e høye fjell å øyene. Vinden kan måles med foskjellige instumente og ogis i foskjellige enhete. I seilskutetida utviklet den bitiske admialen Beaufot en skala fo hvodan foskjellige vindhastighete viket å havoveflaten og seilføingen å seilskutene. Nå det meldes Stiv kuling, så bety det at den gjennomsnittelige vinden i en -minuttes eiode e stiv kuling elle, m/s-, m/s. Tallet vise til Beaufots vindskala som gå fa - de e okan. Nå vi i de åfølgende kommentae fo hve måned komme inn å betegnelsen steke vinde, så e det vinde med styke stek kuling (Beaufot ) elle høyee å skalaen. Nå vi sie at vindetningen e søvestlig (SW), så bety det at vinden komme fa søvest. På denne kyststekningen e det Lindesnes fy og Obestad fy som toe listen med det støste antallet av obsevasjone av steke vinde. Janua Fo Fæde fy e hovedvindetningen i sektoen SW og N. Den støste osenten steke vinde komme fa SW. Lyngø fy ha også hovedvindetningene i sektoen SW, mens Oksøy fy ha hovedvindetningene i sektoen W. Fo Lindesnes fy og Obestad fy e hovedvindetningen henholdsvis i sektoen E og SE. Fo alle stasjonene unntatt Lyngø fy komme den støste osenten steke vinde i sektoen SW-NW. Febua I hovedtekk e febua svæt lik janua. Vind fa E sekto ha økt med % fo Lindesnes fy. På Oksøy fy ha vind fa NE sekto økt med %. Mas Fotsatt e det sektoen SW og N som dominee fo Fæde fy. Fo Lindesnes fy og Obestad fy e fotsatt sektoene E-SE domineende. Mønsteet fo de støste osentene steke vinde e nokså lik som i janua og febua, men med noe støe innslag av steke vinde også fa S-SE. Ail Fa mas til ail ha det skjedd en kla ending i femheskende vindetninge å sesielt Obestad fy. Vind fa N sekto økt betydelig fo alle stasjonene og e domineende fo Fæde fy og delvis Obestad fy. Mai På Fæde fy e sektoen SW nå svakt domineende. Fo de ande stasjonene e det en me tydelig dominans av me lokale effekte med både falandsvind og ålandsvind. Andelen av steke vinde e eduset fo alle stasjonene. Juni På Fæde fy og Lyngø fy e nå vind fa sektoen SW stekt domineende, mens vind fa sektoen W og NW dominee fo de ande stasjonene. På Fæde fy og Lindesnes fy komme den stekeste vinden fa sektoene SW og W. Vinde fa sektoene NE, E og SE foekomme nå me sjelden.

34 KAPITTEL I Juli Andelen av vinde fa SW, W og NW ha økt betydelig. Sammen med august e juli den måneden med fæest andel av steke vinde. Andelen steke vinde utgjø nå bae,-, %, mot,- % i desembe og janua. August Fotsatt e det sommelige fohold og mønsteet e mye av det samme som fo juli. Fo Fæde fy og Lyngø fy e det fotsatt domineende vinde fa sektoen SW, mens de ande stasjonene ha domineende etning fa W og NW. Andelen av steke vinde e fotsatt lav fo alle stasjonene. Setembe Omlegging til me høstelige fohold begynne nå å bli klaee. Hovedvindetningene e ikke lenge like tydelige. De E komonentene ha økt fo alle stasjonene, sesielt fo de te sydligste stasjonene. Videe ha fekvensen av steke vinde økt fo alle stasjonene og utgjø nå,-% av obsevasjonene. Oktobe Tenden fa setembe fotsette, med en økning av de E komonentene. Fo Obestad fy dominee SW med % av obsevasjonene. Siden setembe ha vinde fa sektoen W avtatt noe fo alle stasjonene. Fekvensen av steke vinde ha tiltatt ytteligee fo alle stasjonene. Novembe Fo Fæde fy e hovedvindetningen i sektoen N og SW, og støst andel steke vinde komme fa sektoen SW. Fo Lindesnes fy e støst andel steke vinde fa W og NW. Fekvensen av steke vinde ha økt ytteligee siden oktobe. Desembe Vintefoholdene se nå ut til å væe etablet langs hele kyststekningen, med mye av det samme mønsteet som i novembe. Andelen av steke vinde utgjø nå o mot % av obsevasjonene.

35 KAPITTEL I Beaufot vindskala Vindhastighet i høyde m ove havet elle flatt teen Kno M/sek. Betegnelse Vikning å land (L) og sjø (S) Minde,, Stille L: enn S:,, Flau L: vind S:,, Svak L: vind S:,, Lett L: bis S:,, Labe L: bis S:,, Fisk L: bis S:,, Liten L: kuling S:,, Stiv L: kuling S:,, Stek L: kuling S:,, Liten L: stom S:,, Full L: stom S:,, Stek L: stom S: Ove Ove Okan L:, S: Røyk stige ett o Sjøen e seilblank (havblikk) Vindetningen ses av øykens dift Kusninge danne seg å havflate Følba. Røe blad å tæ, løfte en vimel Små, kote, men tydelige bølge med glatte kamme som ikke bekke Løv og småkviste øe seg. Vinden stekke lette flagg og vimle Småbølgene begynne å toe seg. Det dannes skum, som se ut som glass. En og annen skumskavl kan foekomme Løfte støv og løse aie. Røe å kviste og smågeine. Stekke støe flagg og vimle Bølgene bli lenge. En del skumskavle Småtæ med løv begynne å svaie. På vann begynne småbølgene å toe seg Middelstoe bølge som ha en uteget langstakt fom og med mange skumskavle. Sjøsøyt fa toene kan foekomme Stoe geine og minde stamme øe seg. Det hvine i telefontådene. Det e vanskelig å buke aaly. Motstand mekes nå en gå Stoe bølge begynne å danne seg. Skumskavlene e støe ovealt. Gjene noe sjøsøyt Hele tæ øe seg. Tungvint å gå mot vinden Sjøen hoe seg o, og hvitt skum fa bølgetoe som bekke, begynne å blåse i stime i vindetningen Bekke kviste av tæne. Tungt å gå mot vinden Middels høye bølge av støe lengde. Bølgekammene e ved å bytes o til sjøokk, som dive i tydelig makete stime med vinden Stoe tæ svaie og hive. Takstein kan blåse ned. Høye bølge. Tette skumstime dive i vindetningen. Sjøen begynne å «ulle». Sjøokket kan minske synsvidden Sjelden inne i landet. Tæ ykkes o med ot. Sto skade å hus. Meget høye bølge med lange ovehengende kamme. Skummet, som dannes i stoe flak, dive med vinden i tette, hvite stime så sjøen få et hvitaktig utseende. Rullingen bli tung og støtende. Synsviden nedsettes Meget sjelden. Følges av stoe ødeleggelse. Ualminnelige høye bølge (små og middelstoe ski kan fo en tid fosvinne i bølgedalene). Sjøen fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligge i vindens etning. Ovealt blåse bølgekammene til fådelingnende skum. Sjøokket nedsette synsvidden Foekomme meget sjelden. Uvanlig stoe ødeleggelse. Luften e fylt av skum og sjøokk som nedsette synsvidden betydelig. Sjøen e fullstendig hvit av divende skum

36 VINDSTATISTIKK JANUAR FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

37 KLIMAFORHOLDENE JANUAR Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km Modeat sikt: - km Dålig sikt: - km Tåke o a < km Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius Sola Lindesnes fy Lyngø Jeløya Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Oslo Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

38 VINDSTATISTIKK - FEBRUAR FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

39 KLIMAFORHOLDENE FEBRUAR Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km. Modeat sikt: - km. Dålig sikt: - km. Tåke o a < km. Peiode Midlee skydekke i %. Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius Sola Lindesnes fy Lyngø Jeløya Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Oslo Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

40 VINDSTATISTIKK - MARS FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

41 KLIMAFORHOLDENE MARS Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km Modeat sikt: - km Dålig sikt: - km Tåke o a < km Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius - Sola Lindesnes fy Lyngø Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Jeløya Oslo - Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

42 VINDSTATISTIKK - APRIL FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE..... E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

43 KLIMAFORHOLDENE APRIL Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km Modeat sikt: - km Dålig sikt: - km Tåke o a < km Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius - Sola Lindesnes fy Lyngø Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Jeløya Oslo - Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

44 VINDSTATISTIKK - MAI FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE..... E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

45 KLIMAFORHOLDENE MAI Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km. Modeat sikt: - km. Dålig sikt: - km. Tåke o a < km. Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius - Sola Lindesnes fy Lyngø Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Jeløya Oslo - Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

46 VINDSTATISTIKK - JUNI FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

47 KLIMAFORHOLDENE JUNI Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km Modeat sikt: - km Dålig sikt: - km Tåke o a < km Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius - Sola Lindesnes fy Lyngø Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Jeløya Oslo - Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

48 VINDSTATISTIKK - JULI FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE..... E SE S SW W NW Stille.. Sum W SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

49 KLIMAFORHOLDENE JULI Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km Modeat sikt: - km Dålig sikt: - km Tåke o a < km Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius - Sola Lindesnes fy Lyngø Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Jeløya Oslo - Lufttem (Y) Nedbø(Y) Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Jeløya Sola Lindesnes fy Obestad fy Oksøy Lyngø Jeløya Fæde fy Oslo Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

50 VINDSTATISTIKK - AUGUST FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

51 KLIMAFORHOLDENE AUGUST Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km. Modeat sikt: - km. Dålig sikt: - km. Tåke o a < km. Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius - Sola Lindesnes fy Lyngø Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Jeløya Oslo - Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Lindesnes fy Obestad fy Oksøy Lyngø Jeløya Fæde fy Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

52 VINDSTATISTIKK - SEPTEMBER FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

53 KLIMAFORHOLDENE SEPTEMBER Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km. Modeat sikt: - km. Dålig sikt: - km. Tåke o a < km. Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius - Sola Lindesnes fy Lyngø Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Jeløya Oslo - Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

54 VINDSTATISTIKK - OKTOBER FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

55 KLIMAFORHOLDENE OKTOBER Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km. Modeat sikt: - km. Dålig sikt: - km. Tåke o a < km. Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius - Sola Lindesnes fy Lyngø Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Jeløya Oslo - Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

56 VINDSTATISTIKK - NOVEMBER FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

57 KLIMAFORHOLDENE NOVEMBER Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km. Modeat sikt: - km. Dålig sikt: - km. Tåke o a < km. Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius - Sola Lindesnes fy Lyngø Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Jeløya Oslo - Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

58 VINDSTATISTIKK - DESEMBER FÆRDER ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) B B B B LYNGØR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OKSØY ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) LINDESNES ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) OBRESTAD ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. sum N NE E SE S SW W NW Stille.. Sum W NW SW N % % % % % % S NE SE E : Stille (%) Vise hvo vinden komme fa

59 KLIMAFORHOLDENE DESEMBER Posentvis fodeling av beegnet signifikant b lgehøyde fo åent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde:. Yte Oslofjod - Lyngø. Lyngø - Oksøy fy. Oksøy fy - Lista. Lista - Jæens ev I % av obsevasjonene Sola Obestad Lindesnes Oksøy Lyngø Fæde Jeløya Oslo God sikt: > km Modeat sikt: - km Dålig sikt: - km Tåke o a < km Peiode Midlee skydekke i % Y Midlee vedie Y Y Midlee vedie Celsius mm Celsius Sola Lindesnes fy Lyngø Jeløya Obestad fy Oksøy fy Fæde fy Oslo Fæde fy Toungen fy Lindesnes fy Lufttem (Y) Nedbø(Y) Sjøtem (Y) Y Midlee vedie Y Dage/døgn Dage. mm Oslo Sola Obestad fy Lindesnes fy Oksøy Lyngø Fæde fy Jeløya Oslo Jeløya Sola Obestad Fæde Lyngø Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Lindesnes Oksøy

60 KAPITTEL I Landkjenninge Fa Langesund og videe langs S kysten av Noge ha man disse landkjenningsmeke: Stavensalen, m, ca nautiske mil W fo Lavik, ha i midten en dy fosenkning som vise seg mest åen sett fa SW. Rognsflauane, like ved W siden av Langesundsfjoden, e en ovehengende, batt, møk fjellvegg som gå ett i sjøen. På avstand fotone den seg som en svat mu. Mejulen, en gåaktig holme ca nautiske mil SSW fo Langesund, e lett kjennelig å en bed mamostie som stekke seg fa toen av holmen og like ned i sjøen. Jomfuland, med Jomfuland fy, e lett kjennelig. Øya skille seg tydelig ut fa fastlandet bakenfo. På SW enden e det en gå steinu. Den nodøste delen av øya e skogkledd. Fyet e et m høyt, hvitt jentån. Vel m NNE av fyet, e det en m høy Decca mast. Hovdefjell, m, (, N, E) innenfo Tvedestand, ca km fa kysten, e en høy, noe ujevn fjellygg. Tomlingane elle Jåmmåsknute, m, (, N, E) ca km inne i landet mellom Tvedestand og Aendal, e te lett kjennelige fjelltoe som ligge å ad. Gimstadsalen, m, (, N, E) like NW fo Gimstad, e en skogkledd ås med dy kløft best synlig fa SE. I ca - nautiske mils avstand fa kysten gå den i ett med baklandet, og kløfta e da vanskelig å skjelne. Kistiansands høye land, (, N, E) ca km inne i landet, ses langt til sjøs som en ås svakt hellende mot E og batt avfallende mot W. Bukksteinen, m, like W fo Kistiansand, fotone seg som en liten høystakk som stikke o av fjelllatået. Mellom Hakmakfjoden og Kumlefjoden ligge Eidsveden, m. Kalven og Kua (Kuveten), m, de ses som såtefomede fjelltoe like E fo Mandalselva. Flee av disse foan nevnte så vel som nedenfo nevnte natulige kjenningsmeke vise bae iøynefallende kontue i bestemt etning og avstand, og vil fo ukjente væe vanskelige å ta ut, hvis ikke obsevatos osisjon e så noenlunde bestemt. Det gjelde bla disse: Skjeggestadheia, m, like N fo Kåfjoden. Pesthusveden, m, Skimannsheia, m, å Lindesneshalvøya. Homsknia, m, en undaktig to å det høyeste unkt mellom Dangsfjoden, Åtafjoden og Lyngdalsfjoden. Ramneheia, m, en fjellto mellom Famvaen, Åtafjoden og Lyngdalsfjoden. Listaskaet, de kysten bøye N ove å Lista. Gyaaksla, m, ( N E) det batte avfallet av Gyafjell. Synesvaden, m, like E fo Vahaug kike. Langs hele kyststekningen e det imidletid satt o kunstige seilmeke fo oienteing unde seilasen elle fo innseiling til de foskjellige havne. Disse seilmeke vil bli omtalt i de følgende kaitle. Kystfy He e nevnt fyene å stekningen, noen vil væe nedlagte, og estattet med lykte, men fybygningene eksistee fotsatt. Langøytangen (º, N º, E), m høyt, hvitt tehus med tån. Lysets høyde, moh. Sett fa S. Jomfuland (º, N º, E), m høyt, hvitt jentån. Lysets høyde, moh. Sett fa E.

61 KAPITTEL I Stavseng lykt (nedlagt fy, lyset etstattet med lykt) (º, N º, E), m høyt, hvitt tehus med tån. Lysets høyde, moh. Sett fa SW. Stømtangen lykt (º, N º, E), m høyt, hvitt tehus. Lysets høyde, moh. Sett fa N. Stangholmen (nedlagt) (º, N º, E), m høyt hvitt tehus å betongsøyle. Lykt ved siden av fyet, lysets høyde, moh. Sett fa SE. Lyngø (º, N º, E), m høyt, hvitt steinhus med tån. Rød hoisontal stie å sønde vegg. Lysets høyde, moh. Sett fa E. Yte Møkkalasset (nedlagt)(º, N º, E), m høyt, ødt jentån med hvitt belte. Sett fa NE. Sandvigodden (nedlagt) (º, N º, E), m høyt, hvitt tehus. Lykt ved siden av fyet. Lysets høyde, moh.

62 KAPITTEL I Lille Toungen (nedlagt) (º, N º, E),, m høyt, hvitt steintån. Estattet med lykt SE fo fyet. Toungen (º, N º, E), m høyt, hvitt jentån med ødt belte. Lysets høyde moh. Sett fa NW. Rivingen (nedlagt) (º, N º, E), m høyt, hvitt tehus. m høy lykt å betongsøyle ved siden av fyet, lysets høyde, moh. Sett fa SW. Hombosund (º, N º, E), m høyt, hvitt steinhus med tån. Lysets høyde, moh. Sett fa S.

63 KAPITTEL I Saltholmen (nedlagt) (º, N º, E) m høyt, hvitt betonghus., m høy lykt ved siden av fyet, lysets høyde, moh. Sett fa SE. Gønningen (º, N º, E) m høyt, hvitt steinhus med lavt tån. Lysets høyde, moh. Sett fa SE. Oksøy (º, N º, E) m høyt, hvitt jentån med øde belte. Lysets høyde moh. Sett fa SSE. Oddeøya (nedlagt) (º, N º, E), m høyt, hvitt tehus. Estattet med lykt SW av fyet. Lysets høyde, moh. Sett fa S.

64 KAPITTEL I Songvå (º, N º, E), m høyt, hvitt tehus. Lysets høyde, moh. Sett fa S. Ryvingen (º, N º, E), m høyt, ødt jentån med hvitt belte. Lysets høyde moh. Sett fa SW. Hattholmen (nedlagt) (º, N º, E), m høyt, hvitt tehus. Lykt, lysets høyde, moh. Sett fa N. Lindesnes (º, N º, E), m høyt, hvitt jentån. Lysets høyde, moh. Sett fa W.

65 KAPITTEL I Sønde Katland (nedlagt) (º, N º, E),, m høyt, hvitt steinhus. Lyset estattet med lykt, lysets høyde, moh. Sett fa S. Lista (º, N º, E) m høyt, sandblåst (gått) steintån. Lysets høyde. moh. Sett fa SW. Lille Pestskjæ (nedlagt) (º, N º, E), m høyt, ødt jentån med hvitt belte. Lantene å toen av tånet, lysets høyde, moh. Sett fa SSE. Vibbeodden (nedlagt) (º, N º, E), m høyt, hvitt tehus. Lykt ved siden av fyet, lysets høyde, moh. Sett fa SE.

66 KAPITTEL I Eigeøy (º, N º, E), m høyt, ødt jentån med hvitt belte. Lysets høyde, moh. Sett fa SW. Gunnsundholmen (nedlagt) (º, N º, E), m høyt, hvitt hus., m høy lykt ved siden av fyet. Lysets høyde, m moh. Sett fa W. Kvassheim (nedlagt) (º, N º, E) m høyt, hvitt tehus med tån., m høy lykt ved siden av fyet, lysets høyde, moh. Sett fa W. Obestad (º, N ºE, E), m høyt ganitthus med hvitt betongtån. Lysets høyde moh. Sett fa WSW.

67 KAPITTEL I Feistein (º, N º, E) m høyt, ødt jentån med hvite belte. Lysets høyde moh. Sett fa SW. Fyene e tegnet av S Poulsson, Kystdiektoatet

68 KAPITTEL II KAPITTEL II SKIEN PORSGRUNN Langangen DRANGEDAL Langang fjoden Bukkøya BAMBLE Håøya Langesund ' Åbyfjoden Beivikstand Rognstanda Rognsfjoden E M Såstein Fossing Fossingfjoden Tosbyfjoden Valle Hafsund Tone Stavnesfjoden GJERSTAD ' KRAGERØ Battøy Kil Stand Kilsfjoden Balandskilen Hellefjoden Kalstadkilen Kageø Bæøyfjoden Eidkilkanalen Stømtangen Stølefjoden Langøykilen Langøy Bæøy Kjømannsfj Gumøy Skåtøy Stanggaet Langåsund Oteøy Sch Sk Veste Rauane Eksefjoden Skutevikkilen Aøy Sauholmen Jomfulandenna Jomfuland nod Jomfuland Jomfuland sø Ståholmen VESTFO Levang Potø Sk = Skata - Øste Rauane Sch = Schweigådsholmen - Jese Inde Søndeled RISØR Ellingsvik Moen Nodfjoden Bamen Søfjoden Risø Hødnebøkilen Gjenes Gønholmgaet Østefjoden Peleoten Stoe Vadøy Risøya TELEMARK AUST-AGDER Stangholmgaet Laget ' Sandnesfjoden Stoe- Fuuøya Fiesund Åsmundhamn Lyngø Østegaet TVEDESTRAND Hovedkat Havnekat Havneskisse Kaiskisse ' ' ' ' '

69 KAPITTEL II Tekst ettet ma Langesund Lyngø (Sjøkat n,,,,, ) ALMINNELIG OMTALE Denne kyststekningen e - med unntak av støket fa et a nautiske mil W fo Langesund og til Kageøfjoden - samt en kot stekning staks E fo Risø - åen og uten inde lei. Mellom Potø og Gjenestangen, litt E fo det E-lige innløet til Risø, e kysten lav og uten gode havne. Langs utsiden av Jomfuland e det, som sjøkatet vise, svæt langgunt. Ståholmen, lav, flat øy NE fo Jomfuland. På S-enden Mostein som ligne en høystakk. Jomfuland fy (,'N,'E), m høyt, hvitt jentån. På det flate og tildels skogbevokste Jomfuland stå å S-enden av øya m høy tebåke. LANGØYTANGEN FYR sett fa E () Foto: S Poulsson TREBÅKEN å JOMFRULAND Foto: Katveket Av kjenningsmeke kan nevnes: Langøytangen fy (,'N,'E), hvitt tehus med tån,, m høyt. Rognfloget, batt fjellygg å W-siden av Langesundsfjoden. Den W- lige delen av fjellyggen e så batt og ovehengende at den fotone seg som en svat mu. Mejulen, holme nautiske mil SW fo Langesund, lett kjennelig å en hvit mamostie som gå fa toen av holmen, W-ove og ned i sjøen. Tone, holme nautiske mil lenge SW, m høy og møk med batt avfall mot E. Decca stasjonsmast,, nautisk mil NE fo Jomfuland fy. Mastehøyde ca m, stålkonstuksjon med øde og hvite like stoe felte. Røde, faste lys e montet i høydene, og m. Stømtangen lykt (,'N,'E), hvitt tehus med tån,, m høyt. Antennemast ved Risø, m høy mast med øde lys; meget godt sjømeke. STRØM OG TIDEVANN Se avsnittet om støm i kaittel I. Midlee foskjell mellom sing HW og LW e ca cm, og HW og LW innteffe omtent samtidig som i Helgeoa. Fo teksten om Langesund, se bind A STRØMTANGEN LYKT sett fa SE () Foto: Katveket Langøytangen Jomfulandsenna (Sjøkat n, ) Langøytangen Eksefjoden (sjøkat n, ) Fo seilas mellom Langøytangen og Eksefjoden kan man benytte to lø: Toneleia (,'N,'E), inde lei, benyttes av minde fatøye, og gå W-ove fa Langesund innenfo Skjeegg, videe gjennom Såsteinsundet, NW fo Mejulen, mellom Stoe Eggløysa og Lille Eggløysa, NW fo Bjønøya, ove Eksefjoden og gjennom Kea til Kageøfjoden. Leia e godt omeket, men man bø meke seg at det e noe uent i

70 '" Såsteinsundet, sælig langs land å SE-siden. På denne stekningen holdes midtvates til man næme seg Mejulen, da holdes noe næmee denne. Rødskjæenna. Man holde godt SE om Såsteinen og fotsette NW av Rødskjæbåen, gønn stake, og vaden å Rødskjæ, ca m høy, svat avkotet kjegle med hvitt kos å, m høyt skjæ. Nå Rødskjæ vade e asset stye man ett mot vaden å Flesa, og fotsette, nå Flesabåen jenstang e asset, SE fo Flesa og Askholmane ette den omekede leia. Skal man inn til ankelassen i Rognsfjoden, e man fi gunnene å W-siden av fjoden med høyeste Stokkåsen inntil Rognsflauane. Bunnen å ankelassen e had leie. Innest i fjoden ligge Rognstanda, mange sommehytte og sto bade- og caminglass med hytteutleie, vaskemulighete og telefon. Handel. Molo med flytebygge. I Åbyfjoden mange idyliske og lune ankelasse. He e noen fotøyningsbolte. Fine dybde fo anking, og bunnen e søle/leie. På E-siden av Evensvika, ved Hydostanda, minde betongkai,, m, dybde fa S,-, m. I Høvika fotøyningsinge i øste og veste land og å det W-ligste skjæet i vika, lei- og sølebunn. KAPITTEL II '" Tekst ettet ma I Pisgunnbukta, S fo Åbyfjoden, fin havn, S-lig vind kan ta litt. Fotøyningsbolte. Dybde i innseilingen - m og i havna - m, sandbunn. Ved Bevik, i Bjønnbukta, lun havn, men adkomsten e noe konglet. Unde innseiling holdes det næ unde Baknestangen og næ unde Haaldsøya. Væ omeksom å to umekede skvaleskjæ SE fo innløet. Man gå kla disse med E-kanten av Haaldsøya oveett med E-kanten av holmen innenfo. Stedet ha tidligee hatt utskining av feltsat. He finnes ingen kaie, men noen fotøyningsbolte, stende og fine svabeg. Dybde - m, sølebunn. Småbåthavn, handel og caminglass. Tonehavn, mellom Tone og Danholmen, lun, minde havn med leiog sølebunn, unntatt i den N-lige delen hvo det e fjellbunn. Man stye inn enten NE elle SW fo holmen mellom Danholmen og Skaveset. Det NE innløet e ent; i det SW innløet lite, flatt skjæ i vannflaten, kloss i holmen. Fo innseiling til Tosbyfjoden gjennom Hafsundet, stye man o mot det lille svate skjæet i munningen av Hafsundet. Dyt kloss i skjæet som assees å begge side. Væ omeksom å gunne å, m ca m W av det svate skjæet! Man holde videe o gjennom sundet og HAFSUNDET sett fa S () Foto: Eiliv Leen assee det høye Hafsundlandet. De to holmene SE av Bentholmen, kan assees å begge side. Hafsundet e god havn, men innløet e tangt. Ved Hafsund, Hafsundet Fiskesalgslag med +, +, +, + m betong- og tekai, dybde fa S,-, m,,-, m,,-, m,,-, m og,-, m. Det e også mulig fo fo småbåte å seile inn til Tosbyfjoden i det tange løet N av Kjønnøya (bu m). N i Tosbyfjoden, S-ligst, Tosby Sag og tansot med m betongkai med tefending, dybde fa S,-,-, m, mobilkan fo løft av båte otil, m ( fot) og N-ligst,, m ufendet betongkai, dybde fa S,-, m. Tosby handel mm. SW i Tosbyfjoden, Sjøteassen Båthavn, gjestelasse, estauant. " '" HAFSUNDET og TROSBYFJORDEN sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

71 Dambåen Haganbåen Ellevbåen Eikeskogbåen Amtmannsbåen V BRB Jomfuland FFL W s m M Hovedgåden Hagane Saltvekmya Beveskjæa Haslegåden L Røssholmen Gjesskjæa Båtsundet Mefjodskjæ Tånbygga M m : m WGS JOMFRULANDSRENNA N h h h h h h h K e l l e G m ''' '' '' ''' '' '' '' '' ''' ''' '' ''' '' '' ''' KAPITTEL II Keieholmen Stutsholmskj a

72 Huumbåane B Håbåane Kjemeøysa W Djuodden lykt Iso W s Hulumskjæbåene Pilkehellane Løkstad Ringskjæ Midtfjodskjæ Buskholmene Djuodden Stanghl n Løkstadbukta M : m m WGS- JOMFRULANDS- RENNA S h h h h h h G l l ''' '' '' '' ''' '' '' '' ''' ''' ''' '' '' ''' ''' - - KAPITTEL II

73 KAPITTEL II Tekst ettet ma Skåtøy Svenskhl n Jesesundet JESPERSUNDET sett fa NE () Foto: Eiliv Leen Det kan ankes ved Løkstadbukta, ett ut fo Kjemeøysa, i medet Kvaksundholmen til N-ynten av Ringskjæ. Molo ove lekte med m ufendet betongtillegg å enden, dybde fa NW,-,-,-, m. Væ omeksom å skjæene som stekke seg fa til m ut fa lekteen! Jesesundet (se havneskisse/foto), NE av Skåtøy, e idylisk og lunt omåde. Sundet som dele Jeseholmane, e fabat fo småbåte, dybde - m. På det smaleste e dybden, m, søle. Noen få fotøyningsbolte, JOMFRULAND Tegnet av S. Poulsson

74 Skal man W-ove fa Jomfulandsenna, e Skåtøysundet, favannet mellom Oteøy og Skåtøy og videe W-ove langs N-siden av Skåtøy ei fin lei. Nå vaden å Mefjodskjæ,, m høy, svat avkotet kjegle å ca m høyt skjæ i Jomfulandsenna, e asset, holdes W-ove med Øytang-huset netto S fo Mefjodskjæ. Dette medet bæe kla alt til Oholmen. Velge man å gå å S-siden av Schweigådsholmbåen, gønn stake å N-siden, jenstang å S-siden, holdes ounde det gulaktige skjæet som man få om babod nå man e tves av Oholmen. Skjæet e batt å N-siden. Medet Røssholmkollen, en kaakteistisk hvit, butt to, netto fi S om Oholmen, vise den dyeste ennen. Med Øste Saltvekmya, gad å Jomfuland, i Jesesundet e man W om Schweigådsholmbåen Selbåane kn B B-Fotøyningsbolt kn Iso R s Oteøy Jese- Nodka Geithln Jesesundet Gøt- sund Hasseldalsundet Hasseldalsundet M m : m WGS- SCHWEIGÅRDSHOLMEN - JESPER g h m o ''' '' '' ''' '' ''' ''' '' ''' '' '' '' ''' KAPITTEL II holmen Schweigåds- Bjekholmen Oholmen Vestholmen Lasholmen Jesekollen holmane Buøytangen Fugleøya Sukketoen og kan stye N-ove i dette medet, mellom Lasholmabben, ød stake, og Hellesengholmbåen, gønn stake. Løet e foholdsvis ent til man komme ounde Mefjodskjæbåen, jenstang, som støe fatøye bø holde godt E og N om da det i en avstand fa gunnen å, kbl ligge to gunne å, og m. Tekst ettet ma

75 KAPITTEL II Tekst ettet ma SVENSKHOLMSUNDET sett fa S () Foto: Katveket JOMFRULAND BÅKE sett fa SW () Foto: Katveket Den beste innseilingen til havna e fa SE, mellom Lasholmen og Oholmen, dybde m og i havna m, søle. Noen få fotøyningsbolte, hytte og ivate bygge. Ingen stende, men fine svabeg. Fiomåde å N-siden, toalette. Hasseldalssundet, langs S-siden av Oteøy, mellom Oteøy og Røsholmen, gå det ei fin småbåtlei som føe inn til den idylliske havna NE fo Schweigådsholmen (se havneskisse). Løet e konglete, og en bø navigee med fosiktighet. Ved Helleseng, å NE-enden av Skåtøy, m ufendet allmenningskai av betong, dybde fa NE,, m. Sundet mellom Svenskholmen og Skåtøy e kun fabat fo småbåte, dybde m og minimum bedde ca, m. Oteøy Vestholmen Buskholmen Røssholmen HASSELDALSUNDET, S av Oteøy, sett fa E () Foto: Eiliv Leen

76 KAPITTEL II Jeseholmane JESPERSUNDET sett fa SW () Foto: Eiliv Leen I Båtøybukta, E-siden av Skåtøy, god holdebunn å den E-ligste ankelassen, innest kan en teffe å fjellbunn. Omeleia, mellom Skåtøy og Skata, e ei fin småbåtlei, dybde og, m N av Pietsholmen. Ved Skata (se havneskisse) e det fint tillaget fo småbåte. Mange fotøyningsbolte, søeldunke og toalettmulighete. Innseilingen til ollen fa E e - m dy, og dybden i havna e den samme, søle. Ingen stende, men fine svabeg. På Øste Rauane (se havneskisse) e eist sokkel med Todenskiold s inskisjon å. Denne ble i sin tid lanlagt eist å Østlandet, men ble senee flyttet ut hit av en ivateson. SE av Koset, lun, minde havn. Man anke NW av den lange holmen S i havna. Fotøyningsbolte. Ingen stende, men fine svabeg. Dybde i havna - m, fjell og søle. Fo favannet å S-siden av Skåtøy og Veste Rauane, se unde innseiling til Kageø fa S. ØSTRE RAUANE, Todenskioldmonumentet () Foto: Katveket

77 kn Pilkehellane Sl Sl Skåtøy Takka Ehln Skataholmane Soløy Høyvade Pæeholmen Bå Øsa Se Ro Omeleia Myakilen M m : m WGS- SKRATA - ØSTRE RAUANE h '" Omøy ''' ''' '' '' ''' ''' '' '' ''' '' ''' Faste meke med katsymbole Fa Den noske los, bind KAPITTEL II m/vise m/gind og vise m/vise Øste Rauane Bauta Ganholmen Matiasholmen Hytthln Koshln Pietsholmen Bå-Båtholmen Ro-Rognholmen Se-Selholmen - Fotøyningsbolte Antsholmen

78 KAPITTEL II ''' ''' Sl '' Gumøy '' SKUTEVIKKILEN M : m WGS- Skutevika Melketangen '' Sl Egghln ''' Sl Slåtthln ''' '' S ''' kai, dybde fa S,-, m. Omådet e lunt og fint med fine svabeg, men favannet e uent og det bø navigees med vasomhet! På neset mellom Øste Gumøy og Midte Gumøy, m tekai, dybde fa E,-, m. Tidligee fejeleie. NW fo Oteøy kan det ankes å ca m dybde. Holdebunnen e god, søle. Hvis man seile inn til den lille havna mellom Oteøy og Løvholmene (W fo Oteøy), holde man næ unde Løvholmane hvo favannet e ent å E-siden. Dybde i havna - m, søle. Ingen stende, men svabeg. En del hytte med ivate bygge å Oteøysiden. Bukta ved Midte Gumøy e idyllisk og lun havn. Ved innseiling hold ca m av småholmene (N av jenstangen) fo å assee N av, m- gunnene og deette ett å skjæene i innløet, dybde - m. Skjæene kan assees å begge side, henholdsvis - m å W-siden og - m å E-siden. Dybde - m i havna, søle/skjellsand. Noen små stende og fin svabeg. S av Rytteholmene lun havn med en minde sandstand og svabeg. Dybde - m, skjellsand. Flee hytte med ivate bygge. Innseilingen fa W - m dy og skvaleskjæet midt i sundet e meket med en minde, ivat jenstang. Hold S av denne. Av de øste løene, e det kun det N-lige som e fabat, dybde - m. Veste Gumøy godt skjemet havn fo anking. Beste innseiling - m av skjæet å E-siden av innløet, dybde - m, og deette ca m av øste land til en e godt inne i havna. Dybde - m, søle. Sjøkabel og luftsenn i veste del. En del hytte og sommebolige med ivate bygge. På W-siden av innløet, bygge av betong som fejen legge til, + m, dybde fa N,-, m og,-, m. Væ omeksom å at fjellet stikke ut ved den S-lige enden av kaia! I Buvika, å Skåtøy, m steinkai med betongdekke, dybde fa N,-, m. NE i havna minde sandstand og dybde undt m, fin sand. Noen hytte med ivate bygge. I Rankilen, i Skåtøysundet, vinkelkai av betong, NE-siden,,, dybde fa NW,-, m og SE-siden, +, m med flytebygge utlagt i NE-enden ove fjellygg som stikke ut, dybde,-,-, m. SE-siden SKUTEVIKKILEN sett fa E () Foto: Katveket

79 KAPITTEL II FLUERSUND, KREPPA og LANGÅRSUND sett fa NE () Foto: Eiliv Leen

80 '" '" g kn Sl Skubbholmen Kjekholmen '" m Risøy Ø ynt Risøy Iso s Bønnholmen Linnesundet Kjeholmen Sk " LANGØYKILEN M : Sk-Skutesund m m Nodjodet Langøybatten Langøy Langøykilen WGS- ''' Stavnesfdn Kossund '" '' ''' Øste Langøy KAPITTEL II '' '' G W R ''' av kaia beegnet fo baugfotøyning, sølebunn. Pub i sommesesongen. Innløet til kaia e uent, dyest næmest den lille holmen og Skåtøy. Mellom Bæøy, Saltskjæholmen og Sauøya fin havn fo småbåte. Dybde - m i sundet, fotøyningsbolte langs Bæøy og Saltskjæholmen. Liten badestand. Småbåthavn med gjestelasse. Væ omeksom å flee sjøkable På S-siden av Bæøy ligge Rydningen, fiaeal med sandstand og fin svabeg. m tebygge fo småbåte, dybde fa W,-,-, m. Toalett og søeldunke, telting fobudt. Dybde i havna - m. Ved Skåtøyoa fejeleie fo fejen til Kageø. På S-siden av fejekaia, m tillegg av betong og te, dybde fa W,-, m. Langåsund (sjøkat n ) På NW-siden av Stoe Flue nedlagt kvatsbudd. Fiaeale å dele av Stoe og Lille Flue. Bygge i fobindelse med fiaealet SW Stoe Flue. Kea e meget tang, men en å begge side. Det e fotøyningsinge å begge side av løet. I Langåsund, mellom Langøy og Gumøy, mange fine lasse fo småbåte. Flee bukte med fotøyningsbolte, små stende og fine svabeg. Dybden i sundet, fa SW, - m og fa NE, m ved Kea. Væ omeksom å gunnen NE av Svaneflekken, å, m. Bunnen vaiee mellom søle og fin sand. Maks fat kno. Fjoden e helt en, og støm av betydning finnes ikke fø man komme innest i fjoden, hvo stømmen fa elven kan sjenee ved anlø av kaia. Ved Stavnes, yttest i Fossingfjoden, sagbuk. tekaie, å hve side av neset, begge med bekk. Den SE-lige + m, dybde fa NE,-, m og,-,-, m, den NW-lige + m, dybde fa NE,-,-, m og,-, m. Idyllisk ankelass i Bamskilen med stende og svabeg. Et a små fotøyningsinge i veste land, like N fo de små skjæene. Innseilingen e gei med god dybde, mens i havna vaiee dybden fa - m med søle/leibunn. Tangen bu ove veste lø, høyde, m. Ved Tosvik sagbuk med, m tebygge, dybde fa S,-,-, m. Ved Fossing Fossing tesliei AS (nedlagt) med m betongkai, dybde fa E,-,-,-,-,-, m. Eksefjoden, Fossingfjoden og Stavnesfjoden (sjøkat n ) Langøykilen (se havneskisse) e kilen mellom Langøy og Risøy. Idyllisk omåde med små stende og svabeg, og med lune og gode ankingslasse. Fiaeal med toalette og søelbokse. Innseiling fa E, ved Linnesundet, som e det smaleste stedet i innseilingen til Langøykilen, dybde, m. Hold å S-siden av holmen (skjæet) i sundet. Dybden i havna - m og bunnen søle. Væ omeksom å sjøkable og luftsenn i den inde delen av havna! Fotøyningsbygge. Sundet mellom Bønnholmen og Risøy e fabat kun fo småbåte og sundet W av Bønnholmen e tøt. Fa Eksefjoden skjæe en fjod seg W-ove mellom Langøy og fastlandet N fo, og den ende i Fossingfjoden. Landet å begge side av fjoden e foholdsvis høyt og batt med en del baskog oove fjellsidene.

81 KAPITTEL II VALSUND sett fa NE () Foto: Katveket Fa Stavnesfjoden og til Kjømannsfjoden gå det et smalt lø gjennom Valsund med bedde - m og dybde, m. Sundet bø helst assees med folk å baugen (fo ukjente) ga gunne i løet å, og, m! Leia å N-siden av Langøy, Bjelkviksundet, e faba mellom Holmen og Langøy og deette N-ove mellom Holmen og Kjekholmen, minste dybde ca m. Det kan også seiles mellom Kjekholmen og Risøy, dybde ca m. Fo begge løene må det navigees med fosiktighet ga flee gunne! Kjømannsfjoden (sjøkat n ) Via Gumøysundet, mellom Bæøy og Gumøy elle Skjensundet, N av Bæøy, komme man inn i Kjømannsfjoden. Begge sundene e godt omeket, og dybdene tilstekkelige fo alle fatøye. I Kjømannsfjoden foegå utskining av kvats fa Kjøebonn (,'N,'E), hvo fatøye å o til tonn dw kan anløe. Det fotøyes langs fjellsiden til m fotøyningskonstuksjon av jen, dybde fa W,-,-, m. Kvatsen stytes ned i ommet fa høye lattfome. Fejeleie fo fejen til Kageø. Langs siden av fejekaia, m tillegg av betong, dybde fa SE,-, m. I bukta e det noen små stende. SW i Soekilen filuftsomåde med bygge. Obs!! se o fo luftsenn utenfo kaia,, m hd. Hefa gå det sti o til toen av fjellet, fin utsikt. Sønde innseiling til Kageø (sjøkat n ) S fo Jomfuland føe flee lø inn fa sjøen. De foskjellige fiseilingsmedene stå anføt i sjøkatet. Det beste og mest benyttede løet e Stanggaet. Man holde inn med Stømtangen lykt oveett med Stavseng lykt (,'N,'E). Nå Knubbehausen lys- og klokkebøye i E-kanten av Stobottet assees, holdes litt W fo medet, slik at m-gunnen unngåes. Vaden å Stangskjæ lenge inne e, m høy, avkotet svat kjegle å m høyt skjæ. Man unngå den gunneste delen av favannet ved å holde inn E om Stanggaet i følgende med: Stømtangen lykt og Stavseng lykt oveett til Jesekollen komme ove vaden å Veste Naus, m høy, hvit avkotet yamide med svat, vetikal stie, å m høyt skjæ. I dette medet fotsettes NE-ove til høyeste Fengsholmen e ove midten av Svatenesa (det E-ligste av de to skjæene E av Knubben). I dette medet fotsettes NW-ove til man igjen få Stømtangen lykt og Stavseng lykt oveett. Minste dybde i dette løet m. Komme man W-ove Jomfulandsenna og skal inn Kageøfjoden, kan man med fodel benytte Rødskjægaet. I medet Kageø kike ove E-ynten av Stømtangen, gå man kla alle gunnene S og E fo vaden å Fjodbåen. Unde seilas innenfo Jomfulandsevet, mellom Potø og Vadøyene, holdes Jomfuland fy oveett med lykten å Djuodden. Veste Rauane (se havneskisse), å E-siden av munningen til Kageøfjoden, havn fo minde fatøye. Man kan seile inn fa N, E og S med gode dybde. Ved innseilingen fa W, holdes løet mellom Yte Rauane og Inde Rauane akkuat åent og deette SE-ove W av skjæet (holmen) langs leisteken og videe undt Yte Rauane. Løet mellom Inde Rauane og Yte Rauane e fobeholdt minde motobåte ga av dybden, og bedden ca m å det smaleste. Ingen av løene e meket og e vanskelige å buke i dålig væ fa E til S. Havna kan væe utsatt fo sjødag. Ingen stende, men fine svabeg. Noen hytte å de to støste holmene. I Skjøsvikbukta, NW av Stømtangen lykt, lun havn, dybde - m, sølebunn. Fotøyningsbolte. Liten stand, samt noen hytte. I sundet mellom Saltneven og Skåtøy god havn. Midt i sundet m, sølebunn, og næmee Skåtøy fjell, fotøyningsinge både i Skåtøy og Saltneven. På NW-sissen av Saltneven, Kageø Seilfoening m betongkai med tevek i font, dybde fa NW,-,-,-, m. Flee flytebygge. VESTRE RAUANE sett fa NE () Foto: Eiliv Leen

82 S-siden av Skåtøy (sjøkat n ) I Øste Dønnevika (,'N,'E) kan det ankes midt i havna med vaden å Stangskjæ å W-ynten av Langholmen. Unde innseilingen holdes S-ynten av Stangskjæet til veste N-ynten av Veste Rauane, deved unngå man gunnene S og W fo Langholmen. Dybde i havna m, søle. Åen fo SW-lig vind. I Veste Dønnevika ankes med Veste Rauane netto gjemt bak Dønnevikynten. Inn til selve vika holdes langs Dønnevikholmen. Havna e lun med dybde m, søle. Væ omeksom å sjøkabel! Noen små sandstende og svabeg med fotøyningsbolte. bolighus med ivate bygge. I Åsvika kan det ankes ovealt i yte havn; i inde havn, S fo kiken, B B B B B B-Fotøyningsbolt Inde Rauane Te- Yte Rauane Johansholmane Flatskjæ Stoe Måkeholmen Saudaskjæhln Vabuktholmen Måkeholmgaet Flakke M : m WGS- VESTRE RAUANE & & S S S S S S S S '' '' '' '' ''' '' '' '' '' ''' ''' ''' ''' KAPITTEL II

83 G KAPITTEL II '' '' '" ''' R W G Pumeviktangen ''' W G Eikelia '" Vennevika bø ankeet settes midt i vika, da det e fjellbunn ut fo begge yntene. Dybde - m, søle. Fotøyningsinge finnes i landet å begge side. I inde havn, innenfo skjæet, e kun det veste løet fabat. Innest i havna ha kiken minde flytebygge. Pub i sommehalvået. Yte havn e åen fo S-lig vind. Eidkilkanalen (se havneskisse) fobinde Åsvika med Vennevika og ha minimumsdybde, m med bunnbedde m., m høy bu ove kanalen! Ved Mosebukta, i kanalen, m tebygge, dybde fa SE,-, m. Stømuttak. Fin badelass, sandstand, toalett. Unde seilas inn til Vennevika, ved utløet av kanalen, holdes S-ynten Steinkleiv m " Stavseng Oc () s m EIDKILKANALEN " M : m WGS Fiaeal kn Mosebukta '" Stomy m Oc G s Åsvika av Saltneven til S-ynten av Tåtøy fo å gå kla gunnsnaget som stikke ut fa i Pumeviktangen. Ankeet settes ounde Pumeviktangen, dybde - m, god holdebunn, fotøyningsinge. Kageø (sjøkat n ) Kageø, med ca innbyggee (), e sentum i kommunen av samme navn. Kageø, som ligge å W-siden av Bæøyfjoden, ha en del industiell viksomhet, sælig te- og steinindusti. Det utføes temasse, telast, makadam, kvats og feltsat. Olje, samt fô- og gjødningsstoffe innføes. '" EIDKILKANALEN sett fa NW () Foto: Katveket

84 KAPITTEL II Bæøy Øya Skubbodden Tallakshavn KRAGERØ sett fa W () Foto: Eiliv Leen

85 KAPITTEL II KRAGERØ sett fa E () Foto: Eiliv Leen Feje i daglig fobindelse med de omliggende distikte. Poviant og skisekvisita kan fås kjøt hos stedets kjømenn. Sjøkatfohandle. Det e bunkestasjone i Kageø, en å hve side av bua å NW-siden av Øya. Vann kan fylles ved Jenbanekaia ved henvendelse til Havnekontoet. Havnekontoet e å Jenbanekaia. Det e sykehus og flee ivataktiseende lege i byen. Byen ha hotell, sotell og caminglass med hytte. Rikt utvalg av estauante, ube og kafée. Av sevedighete kan nevnes Gundesholmen Kystfot fa -tallet. Fotet fodev engelske kigsski føst å -tallet, estauet i. Stots jøvans-, svømmebasseng. Kiosk, toalette, vask og tøk. Beg - Kageø Muséum ved Hellefjoden med inteiø og sjøfatshistoiske samlinge. På eiendommen undt muséet e det sto ak med kafé, natustie og badelasse. Fi adgang til eiendommen. Kittelsenhuset med Theodo Kittelsens abeide. Steinmann utsiktsunkt hvo hele byen og mye av skjægåden kan ses. Fo me infomasjon kontakt tuistkontoet som ligge i den gamle jenbanestasjonen. W-lig vind stue vannet o, E-lig vind esse vannet ut av fjoden. Unde den høyeste stomflo som e målt, steg vannet cm ove middelvann. I stenge vinte kan ishindinge foekomme, men det hende dog sjelden at havna e helt blokket av is. Gense fo Kageø havnedistikt, se sjøkat. Gode ankelasse i øste havn, dybde m, i Kikebukta E fo Kikeholmen dybde - m, og å Havnefjoden, dybde - m; holdebunnen e god, stein- og leibunn. Det e fatsbegensning å maks kno i inde havneomåde begenset av linjen Galeiodden/Jenbanekaia i E og S-lig ynt av Øya/Gunnasholmen i W. Tafikksentalen og loskontoet å Stømtangen, Bevik, betjene Kageø havn med los. Kageø havnekonto tlf. Kaie egnet fa N (se havneskisse/foto):. Fejeleie (Danskekaia). N av fejeleiet, m betongflytebygge, ventekai fo fejen å utsiden, å insiden, tillegg og kaie fo taxibåtene.. Ved Felleskjøet og Byggmakke,, m sammenhengende tebygge, dybde,-, m. Handlebygge fo Byggmakke telast.. Jenbanekaia, m betongkai, dybde fa NE,-,-,-,-,-, m. Støm og vann. Havnekonto.. m ufendet betongkai i folengelse av Jenbanekaia og inn til gjestebyggene, dybde fa NE,-, m.. Gjestehavna, betong- og teflytebygge: a) m, dybde,-, m. b) m, dybde,-, m. c) m, dybde,-, m. Støm og vann. Vask og tøk. Innenfo gjestehavna. m betongkai med tefont, dybde fa NE,-,-, m.. Fiskebygga: a) m betongkai, i sammenheng og flukt med kai, dybde fa NE,-,-, m. Fiskemottak, esevet fiskebåte. Kan kg. b) Gamle utebåtkaia, m tekai, dybde fa NE,-,-,-, m. Resevet fiskebåte.. B Clausen s maina og sevice med følgende kaie fa E: a) Utstikke av te i vinkel med tillegg å side, E-siden, m, dybde fa N,-,-, m, NW-siden m, dybde fa NE,-,-, m og SW-siden m, dybde fa NW,-, m. b) + m tekai, dybde fa E,-,-, m og,-,-, m. c) m betongkai og m tekai i vinkel, dybde fa E,-, m og,-,-, m. Flytebygge utlagt ved m-kaia. d) m tekai mellom flytebygge, dybde fa E,-,-,-, m. Kan å kaia løfteevne, tonn. Vann-, diesel- og bensinfylling, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Kiosk. Øybua fiseilingshøyde, m.. Kageø Maina,, m tekai, dybde fa SW,-,-,-, m.. Tekai med to bekke + + m, dybde fa SW,-, m,,-,-, m og,-,-,-, m. Allmenningsbygge liggetid, time. Bybua fiseilingshøyde, m.. I Blindtamen kaie fo småbåte med dybde,-, m. Allmen-

86 o KAPITTEL II Kjekebukta M KRAGERØ : m m WGS J M o oo oo ooo ooooooooooooo o oo ooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo o Bathebygga o ooo o oo oooo oooooooooooo ooooooooooooooooo ' '" o o o o o o o o o o o oo o ooooooo ooooo ooooo kn Gunnasholmen ooooooo oo oo ningsbygge langs SE-siden.. På W-siden (bysiden) fa Bybua og S-ove, handlebygge: a) m tebygge. b) + + m tekaie, dybde fa NE,-, m,,-,-,-, m og,-, m.. Victoia Hotel, gjestebygge: a) Gjestebygge, m tekai, dybde fa NE,-,-,-, m. Avog åstigning. oooo oooo oo oooo o Gunnasholmsundet Kageø Blindtamen o K. oooooo oo oooooooo oo ooo ooooooooooooooooooooooooooooo oooooooooooo K. Monitobåen a) b) oooooo f S oo oooooooo o oo oooooooo Øya Lindvika kn Havna f S oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo d) a) b) c) Veten b) Gjestebygge, + m tekai i vinkel, dybde fa NE,-,-, m og fa E,-,-,-,-, m. flytebygge (gjestebygge) å tilsammen m utlagt om sommeen. Dusj, toalette og søelcontaine.. Gjestebygge. Vann og støm.. Gunnasholmen fiomåde med badebasseng, kiosk og toalette. Liten allmenningskai fo iland- og ombodstigning. W-siden av Gunnasholmen, sto småbåthavn med flytebygge, kun faste lasse. Kageø havnefy Oc s G W Galeiodden ooooooooooooooooooooooooooooo ooooooooooooooooooooooooooooooo oooo oooooooooooooooooooooooooooooo R oooo G oooooooooo oooooooooooooooo m BY k Galeioddbåane W R c YBY R G G oooo '" j BYB '

87 KAPITTEL II Utenfo skissen, se foto. Skubbodden m betongkai, dybde fa E,-,-,-,-, m. Havnefjoden. Smedsbukta båthavn med flytebygge og kaitillegg.. Tallakshavn m tekai, dybde fa E,-, m. Videe båthavn med flytebygge og kaitillegg. Kun faste lasse. Ved SE sissen av Kjekholmen, delvis fendet, m utebåtkai av betong, dybde fa E,-, m. På Mannodden, NE-siden av Tåtøy, fejeleie med m betongkai i tilknytning, dybde fa E,-, m. Kun av- og åstigning. Litt W av fejekaia, Kageø Sjøtjeneste med m betongkai, dybde fa E,-,-,-, m. Båtolag, kan. Mellom Tåtøy, Fuuholmen og Tallakshavn fin ankelass, dybde - m, søle. Bæøyfjoden og Hellefjoden (sjøkat n ) Bæøyfjoden stekke seg fa E-siden av Kageø og N-ove til Skotbukta. Botsett fa et omåde å W-siden av Beøy med gunnomåde, e fjoden gei med få hindinge. På Stilnestangen, litt N av Kageø, lå tidligee Tangen Veft (nedlagt), med følgende kaie fa S (se sesial i kat ): a) Vinkelkai av betong, S-enden, m, dybde fa E (,)-,-,-, m og E-siden, m, dybde, se sesial. b) m kanbaneutstikke med tillegg, S-siden, dybde fa E (,)-,-,-, m og N-siden, (,)-,-,-, m. c) N-siden, m betongkai, dybde, se sesial. Kalstadkilen (,'N,'E) Sandåsen, bukta E av Fydensbogbukta, Sjøsenteet Slien Maina med m flytebygge. Motoeaasjone, sevice, minde lasteaasjone, kan tonn og olagslass. I Fydensbogbukta, Båtsevice med m tebygge, dybde fa N,-,-,-, m. Flytebygge å N-enden. Moto- og skogeaasjone, sevice, mobilkan fo båtløft og vinteolag. NW av Skibodden, Kageø sykehus med ambulansebåt, samt ungdomshebege. Flytebygge og bygge fo småbåte. N av veien i Yte Kalstadkilen, + m tebygge, dybde fa N,-,-, m og,-,-, m. Rett o fo kaiene, sotell og leiskole. Sundet unde bua inn til Inde Kalstadkilen e fabat fo småbåte. Ved Malmhella, ett N av innløet til Kalstadkilen, ha Nosk Hyeit A/S utstikkekai av betong å betongillae, dybde fa S,-,-,-,-, m. Utskining av hyeit, lastingen foegå med tasotbånd. Ved Gulodden, å W-siden av Beøy, NE av Bukholmen, fejeleie og taxibåttillegg. Litt lenge N, nedlagt steinbudd som e omgjot til båthavn. Kun faste lasse. I bukta ved Bjeketangen, Kageø Tebåtbyggei med følgende tillegg: a) m betongkai, dybde fa SW,-,-, m. b) m betongutstikke, S-siden, dybde fa W,-,-, m, W-siden (enden), m dybde fa S (,)-,-,-(,) m og N-siden, dybde fa W,-,-, m. Betongflytebygge. Sli. Bygging og eaasjon av tebåte, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie. I Skotbukta, E av innløet til Hellefjoden, god ankelass å ca m dybde, søle- og leibunn. En del hytte. I innløet til Hellefjoden holdes næ Lovisenbeglandet. Skjæet midt i sundet e meket med stang med lykt, hold å SW-siden av skjæet. Ved Lovisenbeg caminglass med flytebygge. Badebasseng. Handel, toalette og vaskemulighete. Rundt Lasøy fiaeal og fint sted fo småbåte. små bygge, søeldunke, liten sandstand og fine svabeg. Bunnen e fin sand. Væ omeksom å divtømme! Ved Stand ha Vadfos Bug A/S stot utskiningslage fo cellulose He e kaie: a) W-ligst, inne i kilen, m betongkai, dybde fa NE,-,-,-,-,-, m. Fatøye å o til tonn dw kan fotøye he; de støste aktefotøyes i land. b) Ute å neset, m tømmekai av betong, dybde fa N (,)-,-,-,-(,) m. S-ligst i Hellefjoden fint fiomåde med sandstand, svabeg og gasslette. Liten bygge. Ved Beg ha Beg - Kageø Muséum bygge fo adkomst til omådet. Muséet ligge i aken litt o fo bygga. Fint omåde med natustie, kafé, toalett og badelass. Kilsfjoden (sjøkat n ) Kilsfjoden state ved Tåtøy og stekke seg W-ove til Kjølebønnskilen og N-ove til Kil. Stømmen løe i alminnelighet ut fjoden, men kan skifte etning ette vindfoholdene. På gunn av Kammefosselva som komme ut å N-siden av fjoden, sette stømmen stekt E-ove i favannet N fo Tåtøy. S fo Tåtøy gå den atskillig svakee; he kan de meteoologiske foholdene foåsake en W-lig støm. Ved Stabbestad (Sandvika) (, N, E), m steinkai, dybde fa E,-,-, m. På W-siden ligge fejeleiet, olje- og vannfylling. På innsiden småbåthavn med tekaie, små dybde. Bunkesbygge, diesel og bensin, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Handel. Søelcontaine. Utsetting av båte. Veste Stabbestad m tebygge, dybde fa E,-,-, m. Øvik, fin havn fo småbåte, dybde i innseilingen m og i havna - m, søle. Fotøyningsbolte, små stende og svabeg. Node delen av Djusundholmane e fiaeal med bygge fo av- og ombodstigning. Toalette. Dybde - m med leie og skjellsand. Fint fo landfotøyning med mange fotøyningsbolte. Flott omåde fo fotøyning og bading. Væ omeksom å fatsbegensning, sakte fat! Det meste av Battøy e fiaeal, toalett og søeldunke. Flee fotøyningsbolte, minde badestende å W-siden og fine svabeg. Bunnen søle og skjellsand. I Balandskilen, Kil-Sandtangen maina med m betongkai, dybde fa E,-,-,-, m. m flytebygge ut fa kaihjønet. Byggevae, salg av båte og motoe, båtlasse og vinteolag, båteaasjone, tonns kan. Inne i kilen, Eidsholmen, fiaeal. I Kjølebønnkilen minde bygge. På S-siden av Litangen, m ståltillegg med lasteaaatet og tansotbånd, dybde fa SE (,)-,-,-,-(,) m. Fotøyningsbolt i landet å begge side av tillegget. Båte å otil tonn lastes he. I Snekkevik tillegg med lasteaaat: a) Yttest (nye), m betongkai, dybde fa NE (,)-,-,-(,) m. Fastfotøyninge i land å begge side av kaia. Tansotbånd fo lasting av båte otil tonn. b) Innest (gamle), m tillegg av jen, dybde fa NE,-, m. Kvatsen bli føt fam til lastelassen å tansotbånd og lastet i lektee å otil tonn. Ved Litangen og Snekkevik utskies det kvats. I Rekvika, NW av Tåtøy, fin ankelass fo småbåte med flee fotøyningsbolte. Fiaeal med sto ilandstigningsbygge og toalett. Dybden i havna m, søle. Kammefosselva, e seilba fo småbåte o til Kammefoss, W av Åsen. Dybden S av bua - m og N av bua - m. Fiseilingshøyde unde bua m og et luftsenn mellom bua og Vafoss ha høyde ca m! Ved Åtangen, m dålig betongkai, dybde fa E,-,-,-, m.

88 KAPITTEL II KIL sett fa S () Foto: Eiliv Leen Ved Løkholmen, fin havn, dybde - m med skjellsand. Liten sandstand. Innest i Kilsfjoden, ligge tettbebyggelsen Kil (,'N,'E) med ca innbyggee (). Ca km til handel og km til handelssente. På E-siden av havna, m betongkai, dybde fa S,-,-,-, m. Videe flytebygge og småbåtfotøyninge undt vågen Det e utebilfobindelse med Kageø flee gange daglig. Fiaeal å E-siden ved innseilingen. KIL sett fa S () Foto: Eiliv Leen

89 KAPITTEL II PORTØR med GAMLE PORTØR og STØLEFJORDEN i bakgunnen, sett fa E () Foto: Eiliv Leen

90 KAPITTEL II Favannet mellom Kageøskjægåden og Risøskjægåden (Sjøkat n ) Stølefjoden (sjøkat n ) På E-siden av Fengsholmen (,'N,'E), bukba ankelass, dybde - m, fin sand. Utsatt i NE- og SW-lig vind. Ved Bekkevika og Mystanda småbåthavne innenfo steinfyllinge. Ved Mystanda lite lastbåtbyggei. Mobilkan. Gamle Potø havn e lun i allslags væ. Omtent midt i havna stikke en ca m lang fjellabbe ut, å hve side av denne leibunn/fin sand. Fotøyningsbolte i havna og dybden - m. Flee små stende og fine svabeg. Fiaeal å øste del av Kjeholmen. På ankelassen mellom Fiane og Finnsbudalen e dybden ca m, leibunn. Hytteby/sommeleilighete med flytebyggeanl gg fo småbåte. Handel og bensinstasjon å Levang. Ved Rønningen, i bunnen av Stølefjoden, + m stein- og tekai (lossekai fo hyttene i omådet med m.m.), dybde fa NE,-, m og,-,-, m. Delvis fastfotøyning ved steinkaia. Potø (se havneskisse) minde, men godt beskyttet havn. He e følgende tillegg:. Potø Bygge, m allmenningskai av betong og te, dybde fa E,-,-, m.. m teutstikke med tillegg å begge side, dybde, m. Vann, kiosk. Ca m til ensjonat/sisestede og sevicebygg med dusj. Fiaeale i Potø og holmene utenfo, toalette og søelbokse. Anking kan med fodel foetas N i havna, dette fo å unngå gunnfla et i den S-lige delen. Løs leibunn/søle som kan medføe degging i stek vind. Godt med fotøyningsbolte å holmene E i havna, dybde - m. Det e flee innlø, alle konglete og tange. I det node, mellom Potøodden og Uleholmane, dybde midt i løet, m. Væ omeksom å at det gunne litt ut fa SE-siden av Kosholmen, dybde, m, - m fa holmen! I det øste innløet, E om Uleholmane, dybde m. Unde innseilingen holdes stadig unde veste land til man få husene i Potø i sikte, defa holdes S om den lille holmen som man samtidig få ett fout. I det sønde innløet, Potø gaet, styes inn med jenstangen å Node Potøhunden til W-ynten av Stymannsholmen, svat vade med Potøtangen '" Sl Node Sl Teineholmen Sønde Flatskjæ B-Fotøyningsbolt Bingebæ- hln Øste Veste kn B Ulehlne Bent- holmen Koshln Kossund Båtsund Nede Potø B B Vabbeskjæ Palmeskjæ '" Dahlne Havnebåen B G Sh S B Potø havn B PORTØR M : B Stymannsholmen m m '" WGS Vade Stymanns- Teningen kn Myhln '" Sh S g Potøhunden '" '" h h '" h " " '" '" '"

91 KAPITTEL II ''' ''' GJERNES M : m WGS Mya '' Gjenes- tangen t M Bommybukta '' M Kn Knubben Geiteholmsynten Ku Kuskjæ Kn '' Geiteholmane Ku Toskenes- odden Kalven Yte Kalven '' ''' ''' Leading line '' '' '' ''' hvitt belte. Man må væe i dette medet fø Klova komme i Gytodden fo å unngå gunnaset E i favannet! Man må holde kloss å W-siden av Potøhundane jenstang, da avstanden mellom Node Potøhunden og gunnene å W-siden e snaue m. Jenstangen S av Teningen assees E om i avstand m, fo videe seilas, se havneskisse. Potø Gønholmgaet (sjøkat n ) Kolstangen, Levangsbukta og Ellingsvika kan bae benyttes av minde fatøye. Innseilingene e kokete og tange og helt utilgjengelige i noen sjøgang og vind fa S til NE. Kolstangen (,'N,'E)ha noen få fotøyningsbolte, ingen stende, men fine svabeg. Dybden i innseilingen - m og i havna - m, bunnen søle. Det e mange hytte med ivate tillegg fo småbåte. Levangsbukta ha noen få fotøyningsbolte, ingen stende, men fine svabeg. Dybden i innseilingen m og i havna - m, bunnen sand. Ba skjemet fo vind, men utsatt fo sjødag. Fiomåde med toalett og søelbokse. Mange hytte med ivate tillegg fo småbåte. Ellingsvika ha en del fotøyningsbolte, ingen stende, men fine svabeg. Dybden i innseilingen - m og i havna - m, bunnen søle. Flee hytte med ivate tillegg fo småbåte. Ved Gjenes va det tidligee feltsatmølle. Man stye inn med møllehuset (ødt hus) ove Knubben (lys, siss holme ved innløet) til man få Tosknesodden tves (se havneskisse). Væ omeksom å øledningen som gå ut fa anlegget og m utove! Godt med fotøyningsbolte, ingen stende, men fine svabeg. Dybden i innseilingen - m og i havna - m, bunnen søle. Utsatt fo S- til SE-lig vind og sjødag. Risø med omkingliggende fjode (Sjøkat n ) Gønholmgaet Østefjoden Den vanligste innseilingen til Risø og fjodene omking e Gønholmgaet (,'N,'E) nå man komme fa E. Innløet e foholdsvis godt omeket, og desom man holde vaden å Kattholmen, m høy, svat avkotet kjegle å m høy holme, oveett med lykten å Gønholmskjæet, gå man fi S om m-gunnen N fo innløet. Støe fatøye gå leia S om båken å Stangholmen, og videe S om jenstangen W fo. I havna N fo Gønholmen e dybden ca m, søle/fin sand. Godt med

92 KAPITTEL II GJERNES sett fa SE () fotøyningsbolte. Lett tilgjengelig fa S, dybde m, og noe vanskeligee fa SW, dybde m. Havna e litt utsatt fo S- og E-lig vind og sjødag. Innseilingen til Kjøvik foegå i alminnelighet mellom Sildholmen og Sekholmene, dybde - m, men også E fo Sildholmen fo minde båte, dybde m. Det ankes å m dybde, lei- og sandbunn. Fotøyningsinge i de små skjæene og i landet N fo anketegnet. Stedet Øysang ha fejefobindelse med Risø gjennom Hødnebøkilen. Ved innløet, E-siden,, + m lang betong- og tekai i vinkel, ivat. Innove i kilen lun havn med dybde - m i innseilingen og - m i havna, sølebunn. Ved Helleen, innest i Hødnebøkilen. Risø Jakt, Skyte og Fitidssente og Jegetunet hotell med hytteutleie. Kommunal småbåthavn. Foto: Eiliv Leen Risøskjægåden (sjøkat n ) Mellom Gønholmgaet og Stangholmgaet kan Sjusund, Bemsundgaet og Lokenesgaet bukes av minde fatøye i godvæ. Fouten Loknesgaet som ha flee mulighete, e disse løene e angitt i sjøkatet med leisteke. Peleoten (,'N,'E) i sundet mellom Stoe Vadøya og Lille Vadøya, yelig havn fo småbåte. Innseilingen fa S e litt kokete og kan ikke bukes i dålig væ fa S til E, dybde - m. Fa N e det en åning i moloen med dybde, m. Dybden i havna - m og bunnen fin sand. Mange fine lasse fo baugfotøyning, noen fotøyningsbolte, fin badelass i sundet, samt å N-siden av Stoe Vadøya. Det meste av omådet e fiaeal med toalett og søeldunke. Havna kan væe utsatt fo sjødag fa S. Peleoten Stoe Vadøya Lille Vadøya PERLEPORTEN sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

93 KAPITTEL II BOMMEN Pjolte Bay sett fa NE () Ved Lille Danmak, N å Risøya, badelass med fin sandstand. Dybde i havna - m med søle-/fin sandbunn, noen fotøyningsbolte. Hele Risøya e fiaeal med toalett og søeldunke. På W-siden av Risøya, Risøya Motobåtsente med kiosk om sommeen. Tekai med baufotøyning. Bommen, Pjolte Bay, å N-siden av Lekeøya, e en av de bede havnae i omådet, ba skjemet fo all vind, dybde - m, søle. Ingen stende, men fine svabeg. Flee innseilinge, innseilingen fa S bø ikke bukes i dålig væ fa S til SE! Fotøyningsbolte. I Lokenesgaet e det bukbat å anke, men utsatt fo vind og sjødag fa S til E. Ba med fotøyningsbolte og dybde - m, sand. Ingen stende, men fine svabeg. Fa S e beste innseilingen gjennom Stangholmgaet, å E-siden av Stoe Stangholmen, ved å holde lykte E fo Risø oveett, elle ved å holde Risøflekken, sto hvitkalket flekk å fjellveggen E i havna, midt i Stangholmgaet. I S-lig stom med høy sjø hende det at løet byte helt igjen. I slikt væ e det defo bede å ta løet S om Stoe Taaldskjæ, lysbøye, hvo det e smulee vann. På Stangholmen e den tidligee fyvokteboligen omgjot til estauant og ko. Gjestehavn med flytebygge. Foto: Eiliv Leen Risø (sjøkat n ) Risø ha ca innbyggee (). Så godt som alle hus e hvitmalte, og byen kalles ofte den hvite by ved Skageak. Risø ha en vaiet industi. Ved SIVA-anlegget å Akland e det i alt bedifte. Den mekaniske industi e he domineende, men det e dessuten konfeksjonsfabikk, lystbåtodusent, båtbyggeviksomhet og møbeloduksjon. I Risødistiktet, og sælig i Søndeledfjoden, va det ca tebåtbyggei undt. Ennå finnes det flee båtbyggei selv om antallet e dastisk eduset. Risø ha en av de best bevate tehusbebyggelse i Nod-Euoa. Ved inde havn og i bydelene Tangen, Kamehaug og undt kiken finne man ensatede, fine gamle miljøe som få ande kan vise maken til. I fikk Risø sitt kultuhus - Risøhuset - med kino-, teate- og konsetsal med lass til esone, bibliotek, kafeteia, ungdomsklubb og kultuadministasjon. Buss koesondee med jenbanen via Gjestad stasjon. Støe fatøye kan bunke ved utebåtkaia fa tankbil, he e også anledning til vannfylling. Sjøkatfohandle. Havneadministasjonen e lagt til Teknisk etat.

94 R G R G R G G W R R W G R W G Vade Mk F R F R F R Fedning fo humme Fobudt å fiske med ande edskae enn håndsnøe, fiskestang, juksa elle dog. Ldg F R Sukketoen Nøklebåen Holmen Risøflekken Midtskjæ Oc s Oc s Oc()s kn (.) BRB kn kn kn kn kn Risøya Skomakeskjæ Stangholmen Riholmen Ivesklova Olavholmen Lyngholmen Skibholmen Benholmen Lekeøya Dynamittholmen Pettesmy Fanthln Kaffeholmen Tenneskjæet Midtskjæet l Gunnesund Bommen Jakteenna Loknesgaet Olavgaet Buvika Steinvika Flisvika M : m m WGS RISØR m m a) b) c) h K M M Sh M m m m m h h h G Sl D ''' '' '' '' ''' '' '' ''' ''' '' '' ''' '' ''' KAPITTEL II Bjønskjæ Enga st

95 KAPITTEL II a) b) c) RISØR sett fa E () Det e liten elle ingen støm i havneomådet. Havna e isfi unntatt i meget stenge vinte. Risø ha ba havn med god holdebunn. I yte havn ligge man dog noe utsatt i stom fa S, men inne i Kanfjoden kan man ligge tygt i allslags væ. Det e fotøyningsinge både i inde havn og i Kanfjoden. Fatøye som e undegitt kaantene skal anke i Kanfjoden. Det e følgende kaie (se havneskisse):. Damskisbygga, solid betongkai med følgende tilleggsside: a) S-enden, m, dybde fa W,-,-, m. b) E-siden (fonten), m, dybde fa S,-,-,-,-,-,-, m. c) N-enden,, m, dybde fa E,-, m. d) W-siden (innsiden) N,, m, dybde fa N,-,-,-, m. Kan å N-enden tonn. Mellom kai ) og ) e det om sommeen lagt ut et fatøy som tjene som estauant.. Gjestebygge, sidefotøyning langs moloen. Støm, vann og enovasjon.. Flytebygge med esevete båtlasse.. Ved Skjæhue, vinkelkai av betong, N-siden, m, dybde fa E,-,-, m, esevet edningsselskaets båt, og W-siden, m, dybde fa N,-,-, m, stømuttak. Resevet taxibåt.. Esso bunkeskai, maina med m betongtillegg langs fotauet, dybde,-,-, m. Vinkeltillegg ved umene,, + m, dybde,-, m og, m. Dusj, toalett og vaskeautomat. Diesel- og vannfylling, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka.. Restauant, m betongkai, dybde fa E,-,-,-, m. Kottidstillegg.. Fejeleie fo fejen til Øysang.. Gjestebygge: a) m betongkai, dybde fa E,-,-,-, m. b) m betongkai, dybde fa W,-,-, m. c) Innest i vågen, m flytebygge, kotttidsfotøyning fo småbåte. Kai a-b) e i sommehalvået gjestebygge beegnet fo baugfotøyning. Foto: Eiliv Leen Holmen. m tekai, dybde fa N,-,-,-, m. Flyte-/kundebygge. Maina, elektofima og salg av maitimt utsty.. Gjestebygge å moloen, vann og støm.. Sjøsentet, Maitimt Sente med følgende kaie: a) m betongkai, dybde fa W,-,-,-, m. b) + m tekai, dybde fa W,-, m og,-,-, m. c), m betongkai, dybde fa S,-,-, m. Skisbyggei, mekanisk veksted, eaasjone. tonns kan.. Fiskeihavna med allmannabygge av betong, E-siden, m, dybde fa S,-,-,-(,) m og N-siden, m, dybde fa E (,)-,-,-,-,-, m. Fiskemottak, fiskebutikk, uteestauant. Diesel- og bensinfylling, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka.. På Skomakaskjæ, Risø Sli A/S med sli som ta fatøye å o til m ( fot). Reaasjon av skog og maskin utføes, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.. I Buvika, Risø Tebåtbyggei A/S følgende tillegg: a) Betongutstikke, SW-siden, m, dybde fa SE,-, m, SEsiden (enden),, m, dybde fa SW,-, m og NE-siden, m, dybde fa SE,-, m. b), m tekai å betongillae med tillegg å begge side, dybde fa SE,-,-, m. Salg av tematiale og båtekvisita. Bygging av tebåte samt igging, estaueing og eaasjone av tebåte, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.

96 KAPITTEL II b) c) a) KRANA, KRANFJORDEN, sett fa N () Foto: Eiliv Leen På Finnøya, i Kanfjoden, ha Risø Seilfoening flee kaie fo baugfotøying. Idyllisk og lunt omåde med innseiling å N-siden av Finnøya. Mulighete fo vask, dusj og vannfylling. m gjestebygge. Kiosk og gill. Ved Kana, å S-siden av Kanfjoden, ha Risø Sveis og Montasje AS følgende kaie fa fa E (se foto): a) m betongkai, dybde fa NE,-,-,-,-,-,-, m. b) m betongkai, dybde fa NE,-,-,-,-, m. Kan tonn. c) m betongkai, dybde fa NE,-,-, m. Kaiene e dålig fendet. Videe innove flee kaie fo småbåte med små dybde. Ved Sundet, SW i Kanfjoden, gå det en mudet småbåtkanal til Søfjoden. Bu ove kanalen med fiseilingshøyde, m og dybde, m! Bua ove SUNDET sett fa E () Foto: Katveket

97 KAPITTEL II INDRE SØNDELED sett fa S () Foto: Eiliv Leen Søndeledfjoden (sjøkat n ) Søndeledfjoden bestå av Nodfjoden og Søfjoden. Nodfjoden e en foholdsvis en og dy fjod med høyt skogkledt land å begge side. Søfjoden e me uen med en del holme og småskjæ. I Søfjoden e bunnen ovealt søle, og mellom Nautenes og Hanøya kan det ankes ovealt nå man holde kla av gunnene. Hele fjoden e sedt bebygd, men man finne en del hyttebebyggelse langs stendene. Nodfjoden I Kjødvika (,'N,'E) m betongkai, dybde fa W,-,- (,) m. Lun havn med noen små stende og svabeg. Dybden i innseilingen - m og i havna - m, sand/søle. Godt med fotøyningsbolte. Noen hytte med ivate småkaie. I kilen ved Sivik, lun havn, skjemet fo alle vindetninge. Dybden i innseilingen m og i havna - m, sølebunn. Svabeg med fotøyningsbolte. Noen hytte med ivate bygge. Ved Håvik og Navika e begge lune og avskjemede havne. Ved Håvik svabeg med fotøyningsbolte. Dybde i innseilingen og m og i havna - m, sølebunn. I Navika svabeg, dybde, m i innseilingen (hold langs øste land) og i havna - m, sølebunn. Noen hytte med ivate bygge. Ved Stamsøy tidligee kvatsbudd med estene ette en m jenkai med tansotbånd som ble bukt til lasting av kvats, dybde fa S (,)-,-,-, m. Dybden i innseilingen m og i havna - m, søle. Svabeg, ingen fotøyningsbolte. Noe bebyggelse. I Rundsag lun havn med dybde i innseilingen m og i havna - m, sandbunn. Fle ivate bygge. NW av Føyna, å fastlandet, lagebygg (tidligee tesliei) med m ufendet betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-,-(,) m. Kan. Fotøyningsbolte E fo kaia. Gjennom Stømmen, det smale sundet ved Blesvik, m dyt lø ove til Søndeled. Man bø holde næmee jenstangen enn sønde land og tøne stybod ved asseing av jenstangen fo å unngå skvaleskjæet som ligge ved sønde land, litt å innsiden av løet. Skvaleskjæet ved sønde land e vanligvis meket med ivat jenstang. Dybden mellom jenstangen og landet å N-siden,, m. Inde Søndeled, med ca innbyggee, ha handelssente med bank, ost, flee foetninge, kafé, lege og tannlege. Bilveksted, bensinstasjon og en del minde industi. Utsetting- og ohalingsame. Inde Søndeled ha følgende kaie fa W og E-ove (se foto):. m teutstikke, SW-siden, dybde fa NW,-,-, m, enden, m, dybde fa SW,-, m og NE-siden, dybde fa SE,-,-, m.. Gjestebygge, m ufendet tekai med knekk, dybde fa SW,-,-,-, m. Støm og vann.. m betongkai med buet font, dybde fa S,-,-,-, m. Vann-, bensin- og dieselfylling (Esso), oan, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Kaia ligge å W-siden av kilen hvo det e små dybde. Beste innseiling e langs veste land, dybde, m.. Tidligee tesliei med m tekai, dybde fa NW,-,-,-,-,-, m. E- gå gjennom stedet som elles ha bussfobindelse med Risø, Aendal og Posgunn. Søfjoden Ved Rød, caminglass. Ved Moen (,'N,'E), hvo det tidligee va båtbyggeie, e det nå kun ett med aktiv viksomhet. Moen Sli og Båtbyggei med, + m tekai i vinkel, dybde fa W,-, m og fa N,-, m. Sli fo bygging av tebåte og eaasjone, fo detalje se kaittel IX, Dokke og slie. Båtbyggeiet disonee i tillegg m tekai, dybde fa W,-, m. Baltsevika e en idyllisk havn å innsiden av holmene. Dybden i innseilingen m og i havna - m, fin sand. Noen fotøyningsbolte og fine svabeg. Sedte hytte med ivate bygge.

98 KAPITTEL II I omådet undt Munkholmen fine ankelasse med dybde - m, sandbunn. Stende og svabeg med sedt bebyggelse. I bukta ved Matenstangen lun ankelass, dybde i innseilingen - m og i havna - m, sandbunn. Ved Lindstøl tidligee båtbyggei med estene av små dålige tekaie. Ved Mindalen, småbåthavn, kun faste lasse. En mudet småbåtkanal fobinde Søfjoden og Kanfjoden ved Sundet. Ove kanalen bu med fiseilingshøyde, m og dybde i løet, m! Sandnesfjoden (sjøkat n, ) Landet å begge side av fjoden e temmelig batt og skogkledt. Bunnen e, i den midte del av fjoden, stekt avfallende, og de beste ankelassene finne man innenfo Håholmen. Innseilingen foegå å N-siden av Fuuøyene. Såta og Bukkholmen oveett lede fi N om, m-gunnen S av Langholmen. I Tollbegvika (,'N,'E), S av Stoe Fuuøya, m betongkai, dybde fa N,-, m. I Laukvika god ankelass fo minde fatøye mellom gaden Laukvik og Saltbuholmen. Ankeet settes nå sundet mellom Laukvikholmen og landet ta til å lukke seg, ivate fotøyningsinge. Dybden i vika m og bunnen fin sand. Liten stand i vika med flee hytte og noen ivate tillegg fo småbåte. Havna e utsatt i W-lig vind. Komme man N fo Fuuøyene og skal inn å ankelassen, holdes lykten å Stangholmen midt i sundet mellom Lille Fuuøya og Bukkholmen. Dette medet lede inn i havna. Saltbuholmen, fiaeal, oulæt sted med lauvtæ og gasslette. Toalett og søeldunk. Ved Sandnes, Kaolina fiomåde, caming og fitidssente med gjestehavn, båtutleie, handel, kafé, støm og vannfylling. Telting fobudt. Ved Hoestanda, kafe/estauant/handel med gjestetillegg i bukta. Ved Åsvika, å N-siden av fjoden, ivate fotøyningsinge. Sty inn med Sildviksundet netto åent fo å gå N om m-gunnen. Dybden innest i vika m, sølebunnen. Liten stand med ivat naust og ivat tillegg fo småbåt. Godt skjemet, botsett fa SE-lig vind som kan ta litt. Skal man inn Åmlandskilen, holde man næ veste land. Kilen e temmelig batt å begge side, med fuuskog. Innest flatee med et gadsbuk. Fotøyningsbolte ved innløet. Dybde - m og bunnen søle i midten og fjell ut mot sidene. Liten stand. Havna e godt skjemet. S-lig vind kan ta litt, men lage ingen sjø. Innenfo Håholmen kan det ankes ovealt. Dybden vaiee mellom og m. Holdebunnen e god, søle. Utsatt i E-lig vind. En del fotøyningsbolte. Lite stende, men fine svabeg. Ved Laget ha B Thoesen, Risø båt og maina, vekstedhall med eaasjon av te- og lastbåte, samt olag av båte. m tekai, dybde fa E,-,-, m. Vann og støm. Stangholmgaet, Risø Østegaet, Lyngø (Sjøkat n ) Unde seilas mellom Risø og Lyngø bø man meke seg at man e kla W om Fieflaket jenstenge, nå Sildevaden holdes ove W-kanten av Gimskjæ. Nå denne gunnen e asset, binges tebåken å Gjevingstangholmen ove vaden å Stoe Sildskjæ,, m høy, svat avkotet kjegle å m høyt skjæ. Dette medet holdes til man ha asset S om snaget fa Sildskjæ. Med Lyngø fy oveett med tebåken å Gjevingstangholmen gå man mellom Blåkollen og Fiebåen, øde stake, og videe S om de øde stakene ved Sildskjæ og Hogget. Fo støe fatøye anbefales medet Eikelandsklova litt S om husene å Steinsøya. Nå man få vaden å Snete,, m høy, avkotet svat kjegle med hoisontalt hvitt belte å m høyt skjæ, tves om stybod, kan man fotsette inn Østegaet med Benningsholmen og Tøkesfjellet lykte oveett (de to lyktene å N-siden av Lyngøfjoden). I Fiesund (,'N,'E) fin småbåthavn, men konglete å komme inn. Fa S vaiee dybden i innseilingen mellom og m og inne i havna til m, sandbunn. Fotøyningsbolte og fine svabeg. Noen hytte med ivate bygge. Umulig å komme inn til i dålig væ fa S til W, men e en føst inne gi havna god beskyttelse, sælig mot sjødag. Fiaeal med toalett. Inn til Åsmundhavn gei innseiling, dybde - m og i havna - m, sandbunn. Fotøyningsbolte, båttillegg og svabeg. Noen sedte hytte med ivate bygge. Havna e åen mot SE, men gi godt ly nå en føst e å innsiden.

99 RISØR TVEDESTRAND ARENDAL VEGÅRDSHEI ÅMLI FROLAND Nidelva Galtesund Tomøysundet Alvekilen Oksefjoden Hagefjoden Sandøyfjoden Lyngøfjoden Kvastadkilen Eikelandsfjoden Østegaet Tvedestandfjoden Hasteinsundet Flødevigen Aendal Kongshavn Hove Pussnes Kolbjønsvik Toungen fy Tangen Eydehavn Stengeeid Naestø Dalskilen Kalvøysund Holmsund Nyhavn Klåholmen Lyngø Åkvåg Gloe Gjeving Vintestø Dyvåg Sagesund Østeå Tvedestand Boøykilen Via Klokkøya øst Snaesundet Kilsund Hisøy Tomøya Tomlingene Medø Tvedalsøya Sandøya Boøya Gjesøya Askeøya Risøya Fuøya Flostaøya Buøya Havsøya Æøya Gjevollsøya ' ' ' ' ' ' E Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat KAPITTEL III

100 KAPITTEL III Lyngø Toungen (Sjøkat n, og ) ALMINNELIG OMTALE Langs denne kyststekningen e det vanskelig fo ukjente å ta ut gode, natulige kjenningsmeke, da de tallike holme og skjæ utenfo kysten gå i ett med baklandet. Holmene e nakne, gå og lave. Baklandet e skogkledd med jevne, slake kontue. Det e imidletid en mengde osatte oienteingsmeke, så oienteingen vil i siktbat væ vanligvis ikke by å noen vanskelighete. Av slike seilmeke kan nevnes følgende: LYNGØR FYR sett fa S () FOTO: Katveket Lyngø fy (,'N,'E), hvitt steinhus med tån,, m høyt, å SW-ynten av Kjeholmen, m bed hoisontal stie å sønde vegg. Fiskeskjæ vade (,'N,'E), svat vade med hvit flekk mot S, E og N. YTRE MØKKALASSET (nedlagt fy) sett fa SE FOTO: Katveket () Yte Møkkalasset (nedlagt fy) (,'N,'E),, m høyt, ødt jentån med hvitt belte. BONDEN VARDE S. Poulsson SANDØY BÅKE S. Poulsson Sandøy båke (,'N,'E), hvit og ød tebåke å E-enden av Sandøya. Fugløya vade (,'N,'E), S fo Sandøya; begge vade e svate med hvitt belte, kjeglefomede. Sandskjæa vade (,'N,'E), m høy, svat avkotet yamide med hvite, vetikale stie, å m høyt skjæ. Bonden vade (,'N,'E), utenfo Flostaøya, lav, gul vade like ved siden av lykt å stativ. Benningene vade (,'N,'E),, m høy, svat avkotet kjegle å skjæ nesten i vannflaten. Tomøy kike (,'N,'E), hvit koskike uten tån å S- siden av Tomøya.

101 KAPITTEL III STRØM OG TIDEVANN Se avsnittene om støm og tidevann i kaittel I. Ved ålandsvind sette stømmen stekt mot land å kyststekningen omking Tomøya. Da det unde slike fohold dessuten ofte komme tåke elle egntykke, advaes fatøye mot å navigee næ kysten i usiktbat væ. RADIOFYR Det e ingen adiofy å stekningen. Toungen fy (,'N,'E) ha Racon (T). Lyngø Oksefjoden Sjøkat n ) LILLE TORUNGEN (nedlagt fy) sett fa SW () Lille Toungen (nedlagt fy) (,'N,'E),, m høyt, hvitt steintån. Lykt å S-enden av holmen. TORUNGEN FYR sett fa S () FOTO: Katveket FOTO: Katveket Toungen fy (,'N,'E), å Stoe Toungen utenfo sønde innlø til Aendal,, m høyt, hvitt jentån med ødt belte. Radiofy. På Toskebåen, som stekke seg langs kysten i, nautisk mils avstand, byte det flee stede i høy sjø. Man e fi SE om Toskebåen med Toungen fy oveett med vaden å Benningene. Dette medet føe også godt fi de gunne atiene SE fo Molen og Svatskjæ. Lyngøfjoden og Lyngø Komme man utenskjæs fa og fa E, og skal inn i Lyngøfjoden via Østegaet, stye man inn med Eikelandsklova litt S om husene å Steinsøya (se landtoning n ). Dette medet holdes til tves av vaden å Lille Snete, deå styes o i medet lykten å Benningsholmen oveett med lykten å Tøkesfjellet. Fa SE kan man stye inn E om Gjevingstangholmen, svat tebåke og stake, svat/gul (BY) og gønn, ved å holde Damestolen (batt, gul ynt av landet å E-siden av Niekilen) godt skjult bak W-ynten av Gasholmen. SW å Skavesetheia, ligge Danehavn (, N, E), som e en fin og god havn. Dybde i innseilingen, m, i havna - m, sandbunn. Havna e en fo gunne, og innseilingen e enkel og en. Noen fotøyningsbolte og svabeg. Sedte hytte i havna. Inn Åkvågsunda, til bukta N av Danehavn e det en fin og lun havn. Innseilingen med skvaleskjæet å babod side hvo dybden å det smaleste, m. Inne i bukta e dybden - m, søle- og sandbunn. S og E fo den støste holmen, Gunnasholmen, e det gunt, ca, m, elles dybde å - m N og W fo Gunnasholmen. Bukta ha noen fotøyningsbolte og fine svabeg. En god del hytte med ivate bygge. Det inneste løet inn til Åkvåg e kun fo båte med dygående minde en - cm. Inn til Kvenkilen e dybden m, og i havna - m, søle- og sandbunn. Hold næ nodveste land da det e gunne å søøste side både ved innseilingen og innest i havna. Sedte hytte med ivate båttillegg. Yte Steinsundet, N av Risøya, e fabat, dybde å det gunneste, m! På E-siden av sundet, Rise Familiecaming med badelass. SW å Risøya, ved bua, Risøy Folkehøyskole med + m vinkelkai av betong, dybde fa N,-, m og fa E,-, m. Rett innenfo bua, ha skolen ei flytebygge. Bua mellom Risøya og fastlandet, ha fiseilingshøyde m. Det kan ankes i bukta N fo bua, dybde - m, skjellsand, fotøyningsinge. Dybde mellom Vollen og holmen W fo,, m, dybdene N og NE fo Vollen vaiee, - m, navige med vasomhet! Inn til Lyngø fa NE: Eikelands klova (heia) litt S fo husene å Steinsøya Posisjon:,'N,'E Eikelands klova (heia) Steinsøya Lyngø fy Odden

102 KAPITTEL III BERGØYA og RISØYA sett fa S () I kilen E av Eikedalen, ligge Gjeving Maina. Mainaen, som ligge innest i en m lang kanal med minste dybde kanalen, m, ha ei bygge i knekk og vinkel. Kailengde fa NE + og m, dybde fa NE,-,-,-, m og,-,-, m. Vann-, bensin og dieselfylling (Esso), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Poan, dykkeluft og båtløft med tuck tonn. Vekstedet utføe motoeaasjone av alle slag, samt lasteaasjone å skog. He e dusj, toalett, vaskeom, kiosk, Foto: Eiliv Leen gatekjøkken, handel og divese båtutsty samt caminglass. Innseiling til mainaen, e NW av Begøya, minde båte kan seile SE av Begøya, bu med fiseilingshøyde, m. Ved Gjeving (Vintestø), handel, ost, maina, ensjonat, hotell med estauant og utleiehytte. He e følgende kaie (se havneskisse): Kanalen inn til GJEVING Maina () Foto: Katveket

103 KAPITTEL III GJEVING (VINTERSTØ) sett fa SW () Foto: Eiliv Leen. Vinkelkai av betong. Hovedkaia, m, dybde fa W,-,-,-,- (,) m. SE-enden, m, dybde fa S (,)-,-,-, m. Dykkeskolen, Dykkebua, holde til ved kaia, dykkeutsty og luft. Innenfo kaia, tebygge fo kottidsfotøyning. Restauant. Innenfo holmene Innseilingen til mainaen og båtbyggeiet e fa SE mellom de støste holmene elle inn å NE siden av Hellesøya lykt, W og N fo de små holmene S av utebåtkaia. Lyngøfjoden Maina AS: a) Inneste del av flytebygga, m kunde-/gjestebygge, dybde å N-siden (innenfa),-,-, m, vannfylling. b) m betongkai, dybde fa E,-,-, m. c) m bunkeskai, fendet tebygge langs lekte, dybde fa N,-,-, m. Bensin- og dieselfylling (Fina), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Poan, kiosk, båtutsty, dusjanlegg, toalette og telefon. Handel, seilmakei. Sli, eaasjon av motoe og lastskog, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.. Lyngø Båtbyggei med slie, flytebygge Reaasjon av motoe, last- og teskog, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.. Rutebåtkaia, + + m betong- og tekai i bekke, dybde fa E (,)-,-,-(,) m,,-,-, m og,-, m. og m-kaia e esevet ambulanse og taxibåt. Søelbod, telefon. Restauant ved kaia. Rutebilfobindelse med Risø ( km) og Tvedestand ( km). Innseilingen til Lyngø fa NE e åen med gode dybde om man velge å seile å S- elle N-siden av Teneskjæa (lykt). Odden Steinsøya Lyngøya LYNGØR, Gjeving (Vintestø) i bakgunnen, sett fa S () Foto: Eiliv Leen

104 KAPITTEL III M : m m Vintestø vin. WGS Gjeving '' Ni - Niholmen Ni Mannholmen kn '' Helles- øya m Benningsholmen Oc s, m. '' Odden BY kn '' BY k Lille- Svalsund Holmen Dynga skjæ. Stoe- Svalsund Steinsøya YB b ''' kn Lyngø Lyngøya Veste Flatskjæa e fiaeal med fine svabeg, toalett, søeldunke. På W-siden av Kjeholmen, ha Kystveket ufendet betongtillegg. Fa kilen NW å Langholmen, vei inn til Lyngø havn. Den vanlige innseilingen til Lyngø fa sjøen e W om vaden å Fiske- R ''' LYNGØR - GJEVING G Lyngøfjoden '' W Ldg Oc()W ''' ''' skjæ ved å holde den hvite flekken å Steinsøya netto fi E om Askeøyynten. I Sekbukta, bukta å S-enden av Lyngøya, søeldunk, toalett, svabeg noen bolte. Dybde i innløet, m, dybde i bukta, m, sølebunn. Lyngø havn e god og sikke i allslags væ. Det ankes NW av Kjeholmen og i ollen mellom Lyngøya, Askeøya og Steinsøya, sand- og leibunn. Maximum kno i sundet. Lyngø ha handel med ost, seilmakeveksted (båtutsy i sommehalvået), sjøko og sommeensjonat. He e følgende kaie (se kaiskisse):. Lyngø Seilmakeveksted med flytebygge fomet som en T, fonten, m, dybde fa SW,-,-, m. Ko, alle ettighete, dusj, toalett, badstu og vaskemaskin.. Butikk/dagligvae med m tekai, dybde fa SW,-, m. E fo kaia, m flytebygge fo foetningens kunde. Uteseveing, øl og. m utebåtkai av betong, dybde fa SE,-, m.. Sommeestauant med m flytebygge, innenfo denne et fendet tillegg med dybde fa NNW,-,-, m. Vann, dusj og toalett, avfallstømming. Restauanten ha en samling av Lyngøs histoie.. Rutebåtkai. Det gå også en minde båt i ute til Gjeving (Vintestø), og denne koesondee med buss til Tvedestand og Risø. Havna ved Øste Askeøya, meget god fo minde fatøye. Dybden i innseilingen ove m og i havna - m, søle og skjellsand. Unde innseilingen holdes næmest veste land. Noen sommebolige, ivate bygge. Ved innløet e vannledningstaséene tegnet å et skilt. Inne i havna, å odden å SW-siden,, m ufendet utebåtkai i te, dybde fa NNW,-,-, m. Ved Nodmannsvik, + m tillegg av stein og betong, dybde fa N,-,-, m og,-,-, m. Innløet e SW fo skvaleskjæet E i vika, deette ett å kaia, dybde i innseilingen m, dybde ut fo kaia Fo videe seilas SW ove, NW fo Lyktene, holde man godt ounde Engholmen fo å geie den kae svingen ved Ruholmen, og fo å gå kla N og W om m-kuven som da seg ut fa, m gunnen like NE fo den gønne staken. I Dyvåg, å fastlandet, + m vinkelkai av stein og te, dybde fa W,-,-, m og fa S,-, m. I sammenheng med utebåtkaia, m baugfotøyningskai i stein og te, dybde fa E,-,-,-,-,-, m. God havn, anking ove hele havna, dybde - m, leibunn; fotøyningsinge å alle side, søelbod. Handel ved Dyvåg kike. Man seile kla mellom gunnene NE fo Jongsholmene vil ved å holde huset å Engholmen synlig N om lykten å Ruholmen. Fo støe fatøye e det bede å gå S om Pestholmene og N om Jongsholmene og ut i medet Bjøka vade å Boøya ove lykten å Gjesøy- Videe styes ned Hagefjoden som e en midtfjods. Inde lei Lyngøfjoden Oksefjoden (sjøkat n ) Det kan ankes i bukta N fo Halsholmene (, N, E), dybde m, søle- og leibunn. Åen og lett tilgjengelig havn ved Kåkvåg, dybde ove m i innseilingen og i havna m, søle- og sandbunn. Noen fotøyningsbolte og sedt bebyggelse med ivate bygge. Gjesøysund, å W-siden av Gjesøya, e fint å seile fo minde båte. Gunnen å, m ( i katet) som ligge midt i sundet, kan assees å begge side med dybde ove m. Beste asseing e litt næmee Gjesøya enn midten av sundet, dybde ca, m. Funningsholmene, fint omåde, fiaeal, svabeg med bolte. Toalett og søeldunk. Lille Bjønsekilen, å N-enden av Boøya, lun og lett tilgjengelig havn. Dybden i innseilingen ove m og i havna - m, sølebunn. En del hytte med ivate bygge. Væ omeksom å sjøkabel som gå E-W i kilen og luftsenn innest i kilen! Væ omeksom å skvaleskjæ (stjenelus) ca m fa node land, ett ut fo et hvitt landsted! Bjønsekilen e me åen, væ omeksom å sjøkabel! Inn til Bebekilen, den E-ligste av kilene S av Snaesundet, seiles det inn å W-siden av holmen, St. Helena, som ligge midt i løet; hold næ holmen. Lun havn med batt teeng,, m dyt yttest,, m innest,

105 KAPITTEL III Favannet W av BORØYA sett fa SE. BJØRKA VARDE i fokant () Foto: Eiliv Leen sølebunn, fotøyningsmulighete, luftsenn m! I den lille kilen S fo, m dybde i løet og, m å bukta. I Snaesundet (se havneskisse) kan det seiles å begge side av holmen E av bua. Minste dybde langs leisteken i skissen,, m. Fiseilingshøyde unde buene, den N-lige,,-, m og den S-lige,,-, m! Bua skåne. Noe bebyggelse i omådet sø fo bua. Den fineste lassen å ligge fo minde båte, e å begge side av odden NW i bukta. He e fotøyningsmulighete, noen svabeg og skog. Dybde yttest, m og innest, m, sølebunn. Nejodet, å N-siden av Snaesundet, lun havn, en del bebyggelse. Dybden i innseilingen - m og i havna - m, sølebunn. I løet fa Snaesundet til Bukkholmen e de faligste skjæene meket med ivate stenge. Hagefjoden (sjøkat n ) Hagefjoden e en midtfjods. Man e fi E om Kjølsvinbåen,, m, ved SE-kanten av Boøya, med vaden å Bonden til W-kanten av Lille Buskjæ. Så fotsettes med Tvedalsøya og lyktene i Oksefjoden oveett. Maskindevne fatøye skal holde sakte fat, ikke ove kno, å stekningen mellom en linje i E-lig etning fa N-ligste unkt å Boøya og en linje i W-lig etning fa SW-ligste unkt å Sandøya. Man kan anke utfo Osevik, bløt bunn, utenfo Haven, dels lei- og ''' SNARESUNDET M i (.) kn '' Valholmen WGS- (.) M : ''' m ''' h '' ''' dels sandbunn, og utenfo Rekvika, leibunn. Ved Haven (, N, E) m utebåtkai, ufendet betong, tefont, dybde fa E,-, m. Lys å kaia. På Boøya, NW fo Haukegåd lykt, Hagefjodbygga, m betongkai, dybde fa NE,-,-,-,-(,) m. Rutebåtanlø, diesel- og vannfylling, sommeåen kiosk, toalett og setikmottak. Rett N av bygga, m ufendet betongutstikke med tilleggsside fo av- og ålessing, dybde å SE-siden (innenfa),-,-, m og NW-siden,-,-, m. E fo denne, m, ufendet betongkai, dybde fa E,-,-, m. Innenfo moloen, flytebygge og småbåttillegg. Liggetid innenfo moloen maks time. Rutebåtanlø, utebilfobindelse med Tvedestand. I Bukta, å SW-siden av Sandøya, tang ankelass fo minde fatøye, sandbunn. Man stye inn til ankelassen mellom Sandøya og skvaleskjæet W fo. Dybden å ankelassen ca m. Ved innløet til bukta utebåtkaia, m, ufendet betongkai, dybde fa SW (,)-,-,-,-(,) m. Rutebåt til Gjeving. I Nyhavn mellom Sandøya og Fugløya, foholdsvis ommelig ankelass, dybde m, had leibunn. Fotøyningsbolt å odden av den søligste av holmene N i havna. På holmene e det flee svabeg og fotøynings- mulighete. Man stye inn langs N-siden av Svineholmen og skjæene E fo denne, men både dette løet og innløet W fo Fugløya e tangt og bø ikke benyttes av ukjente. Begge løene e seilbae fo fatøye med inntil m dygående. Luftsenn i innløet m høyt! Litt E av Kilen å Sandøya, Sandøy Båtbyggei med vinkelkai av te + m, dybde fa N,-,-, m og,-,-, m. Sli, bygging av tebåte og eaasjone, fo detalje se kaittel IX, Dokke og slie. Bua ove SNARESUNDET sett fa W () FOTO: Katveket

106 KAPITTEL III HAGEFJORDBRYGGA sett fa SE () Det dyeste innløet e kloss i E-siden av de to skjæene S fo båtbyggeiet, dybde fa m ved det ytteste skjæet til, m ved kaia. Mellom skjæene og ca m E fo ligge et skvaleskjæ. I Boøykilen, å SE-enden av Boøya, havn fo minde fatøye (se havneskisse). Man seile inn til ankelassen langs node land hvo dybden e ove m. Dybden i havna - m, søle- og sandbunn. Væ omeksom Foto: Eiliv Leen å avløsledning langs midten av kilen! Havna e et idyllisk omåde med svabeg og fotøyningsbolte. En god del bebyggelse. På innsiden av Bjoholmen, den E-ligste, stoe holmen SE av Boøya, m, ufendet tekai, dybde fa NE,-,-, m. Innløet fa S meket med ivat jenstang å skvaleskjæet W fo holmen, hold å W-siden av ''' '' '' '' Innafokilen M : M BORØYKILEN Boøya B h Lille Stoe Lauvholmen Boøykilen Hesnes B-Fotøyningsbolt Gilleen B B Kastellet B Hesnessundet M B ''' ''' m WGS- '' ''' '' '' '''

107 KAPITTEL III ''' Sandvik holmene M Skubbeskjæet S Sandvika S S Øytangen Båke Sandøya ''' Øytangbukta Svinhola Stoe Klåholmen KLÅHOLMEN Øste- M : Slengen '' m m WGS- Lille h h S Klåholmen Inde- Risholmen Yte Risholmen S G Risholmhalsen '' S Øste- Sildbuktene Håholmen Hå i Hå-Håholmskjæet '' M h '' Hella Veste- Den gunne Håhln Knatten h h h ''' stangen og inn kloss langs den lille holmen N fo stangen til luftsennet e I bukta ved Veste Askeøya, ankelass, dybde m, søle-og sandbunn, fotøyningsinge. asset, dybde, m. Fiseilingshøyden å luftsennet m! Innløet fa Havna e lun i de fleste vindetninge. NE gå langs holmen, dybde, m. Utenfo Sandøykilen, å N-siden av Sandøya, ankelass, dybde m, god holdebunn, leie. Skvaleskjæet i innløet til kilen e meket med ivat betongsøyle, dybde i løet, m. Inne i kilen, m utebåtkai av betong, dybde fa W,-,-, m. Innest, + m flytebygge i vinkel. Den yte delen e kundebygge, dybde å S-siden, fa E,-,-, m og N-siden, fa E,-,-, m. Handel, ost, kiosk og telefon. Rutebåtanlø. h ''' Yte omåde Lyngø Oksefjoden (sjøkat n ) Leia langs utsiden av Askeøya e fint omåde med mange fine fotøyningslasse. Løet mellom Askeøya og Nautholmene e gunt, ca m. Nautholmene (, N, E), som e skjægådsak, e meget idyllisk omåde med fuuskog, fine svabeg og lune vike. Dybden i havnae vaiee mellom og m, sølebunn, fotøyningsbolte. Toalett og søeldunke å flee av holmene. Det enkleste innløet e fa NE. Favannet e uent, navige med fosiktighet! Det geieste innløet til Sandøyfjoden e S om Langebåen. Man kan også gå inn mellom Ingeboggunnen,, m, og m-gunnen S fo denne. Videe kan man komme inn mellom Veste Åkvåggunnen og Olasbåene ved å holde Stødalsknuten vel fi E om Klåvholmnasen. '' h h h '' Geitholmen ''' h Leia langs E-siden av Sandøya (se havneskisse) e godt meket, minste dybde S av Hella m og NW av Håholmen, m. Utenfo leia e favannet uent, navige med fosiktighet! Klåholmen havn, e lun og fin med fine svabeg, fotøyningsbolte (se havneskisse). Det e te innseilingsmulighete til havna. Dybden i havna - m, sand- og steinbunn. En del bebyggelse med ivate bygge. h ''' h h

108 KAPITTEL III Beste ankelass e N av Håholmen, nå Askeøystangholmen (, N, E) komme ove Flatingen (det flate skjæet N fo holmen innenfo Risholmen), dybde ca m, sølebunn, lenge ut e det fjellbunn. De fleste holmene å SE-siden av Sandøya e skjægådsak med mange fine svabeg med fotøyningsbolte, toalett, søeldunke. I bukta å W-siden av Håholmen e det mange fotøyningsbolte. Dybde å bukta m, sølebunn. Favannet e gundt og uent, navige med fosiktighet! I bukta N fo Hella, fotøyningsinge i land, dybde i bukta m. I bukta å W-siden av Kvenskjæholmene, fotøyningsbolte, toalett, søeldunk. Favannet innove e uent! Holmene og skjæene undt Sandskjæa vade, S av Sandøya, e skjægådsak, toalett og søeldunke å flee av holmene. Fine svabeg, mange fotøyningsbolte. Omådet e uent, navige med vasomhet! Innseilingen til Tvedestand (sjøkat n ) Oksefjoden med innseiling I godt væ kan man holde inn ove Toskebåen med Bjøka vade (, N, E) ove Knubben. Nå Toskebåen e asset, styes o i medet Bjøka vade ove Øste Galgeholmen; dette medet føe mellom Øste Hummabåen og Midte Hummabåen, jenstang å begge. Man kan stye inn S om Toskebåen med Bjøka vade ove den veste vaden å Fugløya. Nå Tomøy kike fås godt fi S om Bonden, styes NE-ove i dette medet til man få Bjøka vade ove den øste vaden å Fugløya. Dette medet føe mellom Midte og Veste Hummabåen, jenstang å begge. Den beste innseilingen til Oksefjoden e imidletid mellom Yte Møkkalasset (nedlagt fy) og Langvikbåene (gønn stake). He kan stoe fatøye gå i allslags væ. Man stye inn med lykten i Kilsundet vel fi E om Yte Møkkalasset (nedlagt fy) og gå da NE om Dalsgunnen og Håvikbåen. På odden E fo Holmsund (, N, E), utenfo moloen,, m betongkai med tefending, dybde fa E,-, m. Flee fine lasse og svabeg å holmene i bukta og Stoe Havneholmen, noen fotøyningsbolte, sandbunn. Søeldunke. Utenfo Gandalen, å W-siden av Oksefjoden, kan det ankes utenfo sundet, dybde m. I bukta innenfo, kan det aktefotøyes i fotøyningsåle og fotøyningsbolte. God holdebunn, søle. I bukta ved Utgådsstanda, SW-siden av Boøya, kan det ankes å m dybde, med Måkeodden i Gunnesund (sundet mellom de to W- lige Sandskjæa). Holdebunnen e god, og det finnes fotøyningsinge. Komme man innenfo det medet som e nevnt ovenfo, bli bunnen fjell. Utenfo Sandvika, N av Digenesynten, ankes det å dybde m med Måkeodden til Digeneset. Holdebunnen e minde god, så landtau bø benyttes; fotøyningsinge. m, nedlagt utebåtkai av betong, dybde fa S,-,-, m. Ved Bota, E-siden av Tvedalsøya, m fendet betongkai, dybde fa S,-, m. Lys å kaia. Utenfo Dyngøy ankes det å dybde - m, sandbunn, bolte å ynten og å odden N fo. Gjennom det smale løet S av Dyngøy, komme man inn i Dyngøyollen. Væ omeksom å luftsennet høyde m! Minste dybde i løet, m, ollen e, m dy, sølebunn, væ omeksom å vannledning i ollen! Innløet til Stokilen, e langs N-siden Dyngøyholmen. Bu med fiseilingshøyde, m. Minste dybde i løet, m ved skjæene i innseilingen! En del bebyggelse med ivate tillegg innest. Noen svabeg, sølebunn. I Gåvika, N fo Bukkholmen, ankes det ut fo den steile ynten å fastlandet å ca m dybde, god holdebunn; fotøyningsinge. Man kan holde inn kloss langs fastlandet, den W-ligste av de to m-gunnene ligge ca m fa land. Innløet til STORKILEN () FOTO: Katveket

109 KAPITTEL III b) d) e) a) Hestøya SAGESUND, Tvedestand i bakgunnen, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen Ved Sagesund, Fjodvekstedet AS, maina med bunkes, gass, kiosk, dusj, WC, vaskemaskin. Reaasjone av motoe og lastskade, slivogn, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie. Mainaen ha følgende tillegg fa SW (se foto): a) m flytebygge, gjestelasse, dybde fa, m inne ved land til m yttest, å begge side. b) tekaie, ufendet, m + m, dybde fa SW,-,-, m og,-,-, m. Vann-, diesel- og bensinfylling (Hydo Texaco), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. c) Platting fo otekksvogn. d) tekaie i knekk, ufendet, m + m, dybde fa SW,-, m og,-,-, m. e) m tekai, dybde fa S,-,-, m. Flytebygge ut fa kaia. Bukta mellom Fuøya og Hestøya e en idyllisk lass. Innløet fa S. Det e fint å fotøye iland undt bukta, dybde - m. N fo holmen, N i bukta, e dybden, m. I bukta å SW-siden av Fuøya, nedenfo bygningene, bygge, dybde,-, m He e skog, gasslette, svabeg og fin sandstand. På W-siden av Fuøya, m baugfotøyningskai i te, dybde,-, m. Fotøyningsbolte å N-sissen av øya. Begge øyene e fiomåde med flott hageanlegg, tustie og badelasse. Renovasjon og toalett. I kilen ved Mauen, innløet E av Kvåstadkilen, idyllisk og lun havn. Dybden i innseilingen m og i havna - m, leibunn. Væ omeksom å m høyt luftsenn! Hold midt i løet til luftsennet, deifa kloss i Buene ved HARBONES sett fa S () FOTO: Katveket odden ved sønde land til ca m innenfo. Fine knause og stende med noen fotøyningsbolte. Sedte hytte med ivate båttillegg. I Hantosundet, litt N av Hanto, Hanthosundet Båthavn med gjestelasse ved flytebygge, vannfylling og stømtilkobling, toalett, dusj, vaskei, kiosk og telefon. Badelass med vannsklie, stuebett og liten stand. I fobindelse med båthavna, Stannda Maitime AS med m sevivekai, betongkai med tefont, dybde, m. Båtløft tonn, behjelelig med skog- og motoeaasjone, salg av båte og motoe. Tlf. Minde båte kan via Hantosundet seile helt inn i Kvastadkilen. bue ved Habones med fiseilingshøyde m, dybde unde bua, m som e minste dybde i innseilingen! Kvastadkilen e skogkledt med foholdsvis batte knause og stende, dybden - m, sølebunn. Sedte hus og hytte. Pga bakkvann vil badevannstemeatuen vanligvis ligge litt høyee he en utenfo. Tvedestandfjoden (sjøkat n ) Ved Stamnes (, N, E), bukba ankelass, dybde m, søle- og sandbunn. Ved Østeå, Tvedestand Motobåtfoening, småbåthavn, båtolag, slisetting med tuck, vann. Søel og miljøstasjon. Innest i bukta, sammenhengende, ufendede kaie, den koteste kaifonten av betong e tilbaketukket i fohold til den lengste av te., + m, dybde fa S,-,-, m og,-,-, m. Labakken Maina, båtolag. Tvedestand, med ca innbyggee (), e senteet i kommunen av samme navn. Kommunen, som innbefatte de tidligee kommunene Holt og Dyvåg, ha et innbyggetall å ca. Innseilingen til Tvedestand foegå gjennom et tyisk sølandslandska, og egnes fo en av de vakeste i landet. Stedet ha utebilfobindelse med Aendal ( km), og Oslo ( km) flee gange daglig, likeledes e det bussfobindelse med Vegådshei stasjon å Sølandsbanen, samt med utebåtkaia i Hagefjoden. He finnes ingen skishandel, men oviant i imelige mengde kan skaffes. Sjøkatfohandle. Bensin, diesel og vann kan bunkes ved mainaen, og vann kan fylles ved kaiene. Post i administasjonsbygget ved utebilstasjonen i øve bydel. Det e flee ivataktiseende lege i byen. Alvolige sykdomstilfelle og skade må henvises til Sentalsykehuset i Aendal.

110 KAPITTEL III TVEDESTRAND sett fa SE () Foto: Eiliv Leen Stedet ha en metall- og en tekstilfabikk. Fo betjening av lystbåtflåten e det en maina i byen og flee mainae i Tvedestandfjoden. Det e ikke nevnevedig støm i havna. TVEDESTRAND M : m WGS- ''' kn '' BRB K e ''' ''' ''' '' Fjoden e som egel islagt om vinteen. Ved tillegg å Hagefjodbygga, kontakt teknisk etat i kommunen. Det kan ankes i yte havn, god holdebunn. Det e ikke havnekonto i Tvedestand, men kommunens vedlikeholdsavdeling e ansvashavende fo det som vedøe havna. He e følgende kaie (se kaiskisse/foto):. Kommunekaia, m betongkai med tefont, dybde fa SE,-,-,-,-, m. De S-ligste m esevet fiskebåt. Anking utenfo følgende avstande fa kaia e ikke tillatt ga avløsledning: SE-enden m, midten m, NW-enden m.. Gjestebygge, m flytebygge, dybde,-, m. Støm og vann. Kot vei til wc og dusj. Glass- og søelcontaine.. Rutebåtkaia,, m tekai, dybde fa S,-,-,-, m. De S-ligste m av kaia, ivate båtlasse.. Gjestebygge, + m tekai i vinkel, dybde fa S,-,-,-, m og SW,-, m. Tuistinfomasjon, dusj, toalette, vann og kiosk.. Innenfo gjestebygga, + m flytebygge i vinkel, gjestelasse langs S-siden av m-kaia og å begge side av m-kaia. Videe, m tekai, ivate tillegg.. Innest i vågen ha vetshuset flytebygge med seveing og gjestelasse. Videe undt i havna e det småbåttillegg.. Loggen Sjøestauant med T-utstikke, flytebygge, m utstikke og m font, dybde å NW-siden av utstikkeen (innenfa),-,-, m, dybde å SE-siden (innenfa),-,-, m.. Labakken Maina, +, + m tekai, dybde fa SE,-,-, m,,-, m og,-, m. Bensin-, diesel- og vannfylling (Hydo Texaco), gass og kiosk, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Reaasjon av motoe og minde lastskade. Salg av lastbåte og utenbodsmotoe. Båtløft, tonn.. Comet med m betongkai, dybde fa S,-,-, m. Pivate.

111 f KAPITTEL III Oksefjoden Toungen Sjøkat n ) Småbåtleia å innsiden (W-siden) av Tvedalsøya og Flostaøya Det gå ei fin og skjemet småbåtlei ned Eikelandsfjoden, å innsiden av Tvedalsøya og videe gjennom Fantoddsund, bu m, SW-ove, å innsiden av Flostaøya, gjennom Vangsund, unde Løvøybua, m, mellom Klokkøya og Flostaøya og ut i Tomøysundet. Minste dybde i Vangsundet, m. Leia e bae delvis meket, men foholdsvis gei å seile. Fåholmen (, N, E), E av Ødegåden i Eikelandsfjoden, fiaeal, fotøyningsbolte, toalett og søeldunke. Ved Staubø, m, ufendet tekai, dybde fa N,-,-, m. Flytebygge. Langgunt! Bank, handel. Staubø Kultusente. Ved Yttebøstanda Flostad Motobåtfoening, m, ufendet tekai, gjestekai, flee knekke, dybde fa NE,-,-,-, m. NE fo denne, m betongkai med tefont, dybde fa NE,-,-, m, båtløft med mobilkan. Dusj, toalett, søelmottak. Se o fo gunnen S fo bua! h h Søddeholmen KLOKKØYA ØST M : m WGS '" Klokkøya h (.) Lille Klokkøya Bjøkenes ''' Væholmen ''' '" '' h '" '' '' '' '' h (sjøkat n ) Den ha sto utsteknig og ligge midt i løet. I bukta ved Sandnes, ensjonat med kafeteia, svømmebaseng. I ollen S av Finnskott, å W-siden av Flostaøya, idyllisk havn skjemet fo alle vindetninge. Dybden i innseilingen - m og i ollen - m, sølebunn, hold næmest sønde land i innløet. Fine svabeg med noen fotøyningsbolte. Sedte hytte med ivate båttillegg. På fastlandet NW fo ollen fin sand-/steinstand Mange fine lasse i omådet W fo Løvøybua, skogbevokste holme og enkelte svabeg. Omådet e uent, navige med fosiktighet! Fiseilingshøyde unde Løvøybua, m, dybde i løet unde bua, m! Ved Stengeeid, m, ufendet tekai, kundekai, dybde,-, m. m til handel. Det e flee lø mellom Flostaøya og fastlandet, men alle e umeket elle meket ivat. Det beste løet gå mellom Klokkøya og Flostaøya (se havneskisse). Dybden langs leisteken i skissen e henholdsvis, og, m. Hold mellom Klokkøya og skjæene E fo. Klokkøya e et fint omåde med toalett og søeldunke. Den beste lassen e å E-siden, fotøyningsbolte i fjellet, dybde i bukta utenfo - m, sølebunn. Småbåtleia fotsette videe S-ove Gatafjoden, å innsiden av Buøya. Buøya ha fiaeal, toalette og søeldunke. Bukta å innsiden av øya, lun havn, dybde - m, sølebunn. På N-siden av bukta, S fo Rønningen, bukt med fin sandstand, å odden S i bukta noen bolte. Minde båte anke ut fo standen, dybde - m, sølebunn. Det e fabat inn til bukta i Blegsund. Løet gå mellom Buøya og Pinseholmen, den S-ligste av de to støste holmene, deette ut mellom holmene kloss i E-siden å ivat jenstang, dybde i løet, m. Fin og lun havn, dybde - m, sølebunn. Videe mellom Buøya og Eydehavn e det fabat ut til Tomøysundet, dybde i løet, m, fiseilingshøyde unde bua, m! Oksefjoden Hasteinsundet Alvekilen (yttesiden av Tomøy) Fa utløet av Oksefjoden fotsettes S-ove med Tvedalsøya og lyktene i Oksefjoden oveett (/ ) og deette med den nede lykten å Gitmetangen oveett med den søøste av de to øve lyktene i /. Den beste ankeslassen i Kilsundet e ved, N, E, dybde ca m, søle-og sandbunn. He e følgende kaie (se foto/havneskisse):. Ved Yttebø, vinkelkai med m tilleggsside av te i font, dybde fa E (,)-,-,-(,) m og E-siden, m av te/betong, dybde fa S (,)-,-,-, m.. m allmenningskai av betongkai, dybde fa E,-, m. Lys å kaia. Kilsund, ha handel med ost, bunkes og bensinstasjon.. Kilsund Sevicesente, sammenhengende, ufendet tekai med små knekke, fa E + + m, dybde,-,-,-, m,,-, m og,-, m. Videe m ivat kai. Væ omeksom å at det stikke ut ''' KILSUND M : m WGS- Kilsund hi '' () ''' ''' '' '''

112 KAPITTEL III KILSUNDET sett fa ESE () Foto: Eiliv Leen en stein i vannflaten i ovegangen mellom de to kaiene! Vann-, bensinog dieselfylling (Hydo Texaco), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Bu ove Kilsundet ha fiseilingshøyde, m, dybde i løet unde bua, m, se o fo stein m ut fo bukaet!. Handlebygge, + + m sammenhengende tekai i små knekke, dybde fa E,-,-, m,,-, m og,-,-, m. Til Kalvøysund, å E-siden av Flostaøya, føe lø. Det node helt ent. I sønde lø holdes å W-siden av jenstangen og holmen N fo. Hele Kalvøya e fiaeal med fine svabeg og fotøyningsbolte. Dybde mellom skjæene og holmen - m. Toalett og søeldunke I kilen ved Koshavn, fiaeal med m baugfotøyningskai, dybde, m. Toalett, søeldunke. Noen svabeg, fotøyningsbolte. På W-siden av holmen fin, langunn badevik. Langs holmen å N-siden av holmen e det gunt, dybde i bukta, m. Fo innseiling fa havet, mellom Flostaøya og Tomøy, kan minde fatøye i smul sjø stye inn mellom Molen og Flatskjæa med Geven (N av Kalvøysund) ove E-ynten av Bonden. Mellom Teinebåen og Øste Fladen holdes inn med Flosta kike henimot Øste Svatskjæ. Flatskjæa, S av Bonden, e fugleesevat. Innenfo holmene i Sandvika, fiaeal, toalett, søeldunke. Svabeg fotøyningsbolte, sandbunn. Mange fine bukte å holmene i omådet. Navige med vasomhet da favannet e uent! Flee mulige innseilinge med dybde - m og i havna - m. Naestø (,'N,'E), å Flostaøya, e ommelig og god havn, leibunn, fotøyningsinge. m betongkai, dybde fa S,-,-,-, m. På W-siden av bukta liten molo fo småbåte. KANONEN () ''' Foto: Katveket Man anke i alminnelighet med lykten å Skinnfelltangen litt E om Kanonen og Helgetangen litt famme fo skjæet ved kaia i Naestø. På skvaleskjæet ved enden av gunnaset som stekke seg S-ove fa Nodstand, stå det en gammel kanon, i katet e den meket som jenstang. Se o fo sjøkabel! Man kan også anke i Beivika, mellom Kanonen og Skinnfelltangen, dybde m, sølebunn. Dalskilen, litt W fo Naestø, lun idyllisk havn, mange fotøyningsbolte (se havneskisse). Væ omeksom å avløsledninge! Man stye inn i havna langs N-siden av Dalsholmen. Kjøviga, NE-ynten av Tomøya, minde havn, sølebunn, fotøyningsinge. Det ankes midt å vika elle næmest øste land. I Tomlingsundet, å utsiden av Tomøya, natuesevat og fiaeal. ''' '' ''' Dalskilen B Sl ''' B B Sl B B B-Fotøyningsbolt Dalsholmen B Stobukta DALSKILEN M : m WGS- B B B '''

113 KAPITTEL III b) a) b) a) EYDEHAVN sett fa SE () Meget fint fiomåde, stoe gasslette, noe kattskog, enkelte svabeg, fine sandstende. Den N-ligste bukta,, m dy, sølebunn, den S-ligste bukta,, m, sølebunn. Det kan ankes ved anketegnet N i sundet, dybde - m. Innløet til havna e fa NE, W om Klovebåen, minde båte kan komme inn fa S ved Såndå, hold mellom Tomøylandet og skjæene i innløet. Minste dybde i løet N-ove,, m ved holmen S fo Skae. På N-siden av holmen meget utgunt fa Tomlingen, hold næ Skae. Alvekilen, S av Tomlingsundet, liten lun havn, dybde - m. Svabeg og stende. Ved Tømmestøbeget, fiomåde og ilandstigninsbygge, å E-siden, utleie av jolle. Se o fo undevannsskjæene W av Danmakfjell! Hold S av midten å løet, skjæene ligge ca m av N-lige land., m dybde ved anketegnet, sølebunn. Hyttebebyggelse. Tomøysundet (sjøkat n ) E fo Buøya, i Tomøysundet, god ankelass fo støe fatøye, ba ankebunn, leie. Ved Eydehavn (,'N,'E), ost og flee foetninge. He e følgende kaie (se foto):. Tømmekai, vinkelkai av betong, SE-siden, m, dybde fa SW (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-(,) m og NE-siden, m, dybde fa SE (,)-,-,-, (,) m.. Eydehavn Industie: a) m betongkai, dybde fa NE (,)-,-,-, m. b) m lenge SW og i flukt med a), m betongkai, dybde fa NE,-,-,-,-,-,-, m. Kaia ha taveskan, løfteevne tonn.. AS Aendal Smeltevek, støe industianlegg som eksotee siliciumcabid og innføe koks og antasitt. Anlegget ha to kaie: a) Imotkaia, m, betongkai, dybde fa SW (,) (ved kai-/ fendefont),,,,,,,,,,,,,,,,, (,) m. Vann og støm. b) Eksotkai, m, betongkai, dybde fa S (,)-,-,-,-,-,-,-,-,-,-, m. kane, tonn. Fatøye som vente å tøn, anke ved Stølene elle ved Saltød, S fo Stokken. Rutebilfobindelse med Aendal, km. I Bukkevika, like W fo Eydehavn, m, ufendet gjestekai i betong, dybde fa E,-,-, m. Lun og god ankelass, leibunn. Innseilingen til ankelassen e gei. I nodøste innseilingen til Neskilen, må man N fo Fisøya, holde kloss ounde øya fo å unngå, m-gunnene som ligge snaue m N fo øya. I den dyeste ennen e dybden, m. I det veste innløet holdes det midt i sundet, dybde m. Ved Haugebakke, inne i Neskilen, bensinstasjon, handel, ost og legesente. Bensinstasjonen ha følgende kaie fa S: a) m, ufendet baugfotøyningskai i te, dybde fa S,-,-, m, vannfylling. b) Bunkeskai med m flytebygge, dybde å S-siden (innenfa),-, m, dybde å N-siden innenfa,-, m. c) m ufendet baugfotøyningskai i te, dybde fa S,-,-, m. Det e gunt ut fo enden av kaiene! Bensin-, diesel- og vannfylling (Esso), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Søeldunke, bytte av gassbeholdee. Fa Neskilen e mulig fo minde båte å seile helt inn i Rånehølen. Dybde i kanalen, m, ta hensyn til tidevannet! Fiseilingshøyde unde bua, m. Flee sandbanke i løet! Ved Åmdalsøya, å S-siden av Tomøysundet, m betongkai, dybde fa NE,-,-, m. b) EYDEHAVN sett fa S () Foto: Eiliv Leen Foto: Eiliv Leen

114 KAPITTEL III I bukta ved Dybdal fin liten sandstand, omådet lanlagt som standak. + m flytebygge i vinkel, dybde fa land og undt,-, m og,-, m. Ved Kongshavn, Kongshavn mekanisk veksted med m betongkai, dybde fa N,-, m. m til handel. Ved Saltød, å NW-siden av Tomøysundet, m ufendet betongkai, dybde fa S (,)-,-,-, m. Innløet til Møfjækilen e meget gunt, bae fo små båte! I Båtebukta, S fo Saltød, Moland Maine med m te- og lastkai, dybde fa S,-, m. He bygges lastbåte otil m ( fot) lengde. Ved Vågsnes, m ufendet betongkai, dybde fa N,-,-, m. Industiomåde og båthavn God ankelass i Seikilen, dybde - m og innest - m, sølebunn, fotøyningsinge. Ved Tollneset, ett N av Tomøybua, bunkesstasjone (nedlagt):. N-ligste, m betongkai, dybde fa S (,)-,-,-(,) m.. S-ligste, m betongkai, dybde fa S (,)-,-,-(,) m. Mellom, m-gunnen i yte del av Dyvikkilen og dybdekuven ved veste land e det en enne med dybde m. Væ omeksom å, m- gunnen ca m SSE av den lille holmen å W-siden av innløet! Inne i Dyvikkilen, Fjodboat A/S med + m tekai, dybde fa S,-,-,-, m og,-, m. På SW-siden av neset, m kai fo otak/ utsetting av båte, dybde fa N,-,-, m. Bygging av lastbåte otil m ( fot), samt eaasjon av lastskog og oellskift. Tuck med løfteevne tonn. Tomøybua, hengebu, fobinde Buneset å Tomøya med Eikevalen å fastlandet. Ingen boilae stå i sjøen. Unde det midte atiet, fi høyde m ove middelvann i en bedde av m. Dette atiet e maket slik: Unde bubanens høyeste unkt midt i seilløet, gønne lantene ove hveande med vetikal avstand m. På hve side av disse, avstand m, e det montet en lantene som vise gønt og ødt lys, slik at det gønne lyset vise mot seilløet. Både gønn og ød sekto e. Butånene e maket med to øde lys å hvet, ca m ove middelvannstand. Kjøebanen ha gul belysning, men lamene e ikke diekte synlige fa sjøen nå man e me enn m bote fa bua. I Østebukta, W av bua, å N-siden av sundet, m betongkai, dybde fa NE,-,-,-(,) m. Ved Køgeneskilen ha Aendal kommune betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-(,) m. Lys å kaia. I Tybakkilen Nosafe A/S, båtbyggei med tekaie: a) Ytteste, m, dybde fa N,-,-, m. b) Inneste, m, dybde fa N,-,-, m. Mellom kaiene en huk fo otak/utsett av båte med kanbil, dybde yttest, m og innest, m. Poduksjon av livbåte fo oljelatfome og ski. På Vindholmen e følgende kaie (se foto):. Rygene Noway, m, godt fendet betongkai, dybde fa NE (,)-,-,-,-,-,-,-,-(,) m. Utskining av cellulose.. Vindholmen Sevices: a) m, dålig fendet betongkai, tefont, dybde fa NE (,)-,-,-,-, m. b) I flukt med a), med lavee kaidekke, fonten, m, dålig fendet betongkai, dybde fa NE,-,-,-(,) m og SW-siden, m betongkai, dybde fa SE (,)-,-,-, m. c) Utstikkeen, SE-siden, m, dålig fendet betongkai, dybde fa SW (,)-,-,-,-,-,-, m og innsiden (NW-siden), inneste m ufendet betong, dybde fa SW (,)-,-,-,-, m. d) I huken, m, ufendet betongkai, dybde fa SE,-,-, m. e) Fa huken og utove (fastlandssiden), m, delvis fendet betongkai, dybde fa SW (,)-,-,-,-,-,-, m. Flee kane, olagshall. I Songekilen, småbåthavn og handel.. På Fuuholmen, Aendal Båtsente AS med flytebygge. Salg av båte og motoe, eaasjon av Evindude og Johnson motoe. På Havstadodden, Nocem med m betongkai, dybde fa NE,-,-, m, sandlossing. I bukta SW av Havstad, m utstikke av te med tillegg å begge side. E-siden, dybde fa S,-,-, m og W-siden dybde fa S,-,-, m. Bensin-, diesel- (Esso) og vannfylling, toalett. Se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. W fo bunkesutstikkeen, m flytebygge, W-siden, dybde fa N,-,-, m og E-siden, dybde fa N,-,-, m. Vannfyllingsautomat. På Halvøya m, ufendet betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-,-(,) m. NE fo Flynda, A/S Båthuset med m tekai, dybde fa E,-, m. I NE-enden av kaia, huk fo båtløft, dybde i huken, m. Ved SW-enden av kaia, latting fo slivogn. Ut fo kaia støe flytebygge. Båtløfttaves, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie. e) c) b) d) a) VINDHOLMEN og SONGEKILEN sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

115 KAPITTEL III Aendal (sjøkat n, ) Aendal by, W i Tomøysundet, ha ca innbyggee (). Byens omegn e om sommeen et yndet oholdssted fo tuiste fa inn- og utland. Aendal e industi- og sjøfatsby og kan anløes av stoe fatøye. Havna e tygg i allslags væ. Plastbåte og fiskeodukte utføes. Det innføes koks og olje. Byen e tilknyttet landets jenbanenett ved sideso fa Nelaug stasjon å Sølandsbanen, og ha elles utmekede land- og sjøvets fobindelse med nabobyene og omliggende distikte. E- assee byen. Kystgodsuten Oslo-Begen anløe havna. Følgende land ha konsulat i Aendal: Danmak, Finland og Sveige. Poviant og skisekvisita kan fås til enhve tid. Sjøkatfohandle. Olje, diesel og vann kan fylles ved Sandvikodden (Galtasundet). Vann kan elles fylles ved alle havnevesenets kaie ved bestilling gjennom havneosynet. Postkontoet e like ved kiken. Fohying og mønsting skje ved Sjømannskontoet, Abeidsfomidlingen, Pede Thomassonsgt. Byen ha sjømannsskole. Byen ha flee sykehus, og mange lege med alminnelig aksis og sesialiste. Nidelva foåsake en emanent stømsetting E-ove i havna. Styken vaiee med vannføingen i elva, stømmen e stekest i flomtiden om våen, og ette kaftige egnskyll. Den kan da væe temmelig stek NW av Hisøy, men avta E-ove og e ikke sælig sjeneende E av Pussnesynten. Havna e i alminnelighet isfi om vinteen. I sælig kalde vinte kan den væe tilfosset fo en tid, men havnevesenet holde havna åen. Aendal havnedistiktet se sjøkat n og. Fo losing, se unde avsnittet los i staten av kaitlet. Fatøye som ikke ha fått anvist anke- elle fotøyningslasse, kan anke o hvo som helst i havna, dog utenfo selve leia; holdebunnen e god, leie og søle. Støe fatøye anke som egel NE av Pussnesynten elle mellom Tyholmen-Teneholmen-Kolbjønsvik. Det e anledning til aktefotøyning. Fatøye som e undegitt kaantene skal anke o å N-siden av Stoe Skottholmen, godt kla innseilingsløet. Utdag av havneeglementet (, Fat):. Maskindevne fatøye skal innen havnedistiktet ikke anvende støe fat enn god sjømannskikk og fatøyets manøveing tilsie. Ikke unde noen omstendighete må faten væe så sto at det ostå skadesjø som kan volde skade elle fae fo ande fatøye elle anlegg i havna.. Innenfo en ett linje tukket fa Fluet (silo) til Skilsøyynten i Tomøya (fejestedet) og videe til Tangen i Hisøy og o til Stømbua innføes en fatsgense av maksimum kno. Dette omådet benevnes som inde havn.. I Pollen innenfo linjen Hotellbygga og Steinkaia og i Kittelsbukta innenfo linjen S-sissen av Tyholmen til De Blå Bode mt n og Stømsbu kets, Samuelsens mek veksted må det vises sælig sto fosiktighet, og faten må aldi ovestige kno. Fatsbegensningen gjelde også Songekilen.. Det øvige havneomådet: Tomøysundet til Tomøybua og Galtesundet til Sandvigodden lykt skal væe en fatsgense fo lystfatøye otil kno og fo ande fatøye ikke støe en kno.. Ovennevnte bestemmelse gjelde ikke fo sjøfly unde landing og letting. Landingen skal så vidt mulig meldes å fohånd til havnefogden. Havna ha taubåte og en ekke lektee. Bannvesenet ha flee tansotable motosøyte som kan bukes ved bann i havneomådet. Byen ha gjestehavne, Tyholmen og Pollen. Vaskemaskine, dusj og toalett. Aendal Havnevesen, Langbygga, tlf, faks. VHF kanal og. Kaie egnet fa Flynda Pussnes og SW-ove (se havneskisse/foto): Pussnes. Ake Kvæne med sammenhengende kaie, midte kaifont tukket litt tilbake i fohold til de ande: a) NE-ligst, m betong, dybde fa NE (,)-,-,-,-,- (,) m. b) midte, m, ufendet betong, dybde fa NE,-,-,-,-, m. c) SW-ligst, m, ufendet betong, dybde fa NE (,)-,-,-,-,-(,) m.. Tomøy Sveisesevice med + m, sammenhengende ufendet Skilsøy ARENDAL, SKILSØY og HISØY sett fa E () Foto: Eiliv Leen

116 o h o KAPITTEL III Babu Flynda ARENDAL kn gjelde fo tidsommet fa. mai til. august i alt favann : næmee enn m fa land, øye, holme og skjæ innenfo '" Aendal kommune, samt i Aendal inde havn. Seed limit is knots between. May and. August less m m than m fom any coastline inside Aendal municiality and in Aendal habou. WGS Kuviga Aendal Babubukt Pu Pollen b) Nesheia Pusnesbukt Cy c) a) Aendal d) Omsodden Tyholmen Fladeskjæ '" Kittelsbukt M a) b) d) Oc G s M Stømsbu m Skilsøy Knubben c) J d M '" Tangen i M Jomfuhln Nododden () J M Teneholmen Slebabukt Z i Geidehl n st Sagholmen ' Skottholmen ' Fl R s Gimlebukta d) S-siden, m, dybde fa E betongkai i knekk, dybde fa NW,-,-, m og,-,-,-,,-,-, Fl G s m. m. Stømuttak. Vekstedene lage vinsje og ankesill, sveisekonstuksjone til offshoe-industien og foingsoduksjon til skismotoe. Fiskemottak og utsalg. Redningsskøyta. e) Galten W-siden, m, dybde fa S,-,-, m.. Nye Tollbukaia, m betongkai, dybde fa N,-,-,-,-,- Skilsøy,-,-,-,-,-,-,-. m. Lagehus m, samt. Sø Maine med m betongkai, dybde fa E,-,-, m. maltsilo. Havnekonto. I huken W fo kaia, fejeleie fo esonfejen til Aendal. Handel.. Batteikaia, m fendet betongkai, dybde fa NE,-,-,-. Skilsø Baatbyggei med m tekai, dybde fa N,-,-, m. Sli.,-,-,-, m. Stømuttak. Lystbåtoduksjon, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.. Hotellkaia, m betong-/steinkai, dybde fa E,-,-,-,-, m. Aendal-siden. Langkaia, m betongkai med tefont, dybde fa SE,-,-,-. Malmkaia, m delvis fendet betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-,-,-,-, m. Gjestelasse, dele av kaia e esevet.,-(,) m. Malmsilo. Pollen Kuviga. Gjestebygge:. Kuvika båthavn,, + m ufendet vinkelkai av te, dybde fa E a) NE-siden av Pollen, m te-/betongkai med tefont, dybde fa,-,-,-, og,-, m. Flytebygge, kun faste lasse. SE,-,-,-,-,-,-, m. Vannfylling.. m tekai, dybde fa E,-,-,-, m. Kan fo båtløft, tonn, b) Innest i Pollen, + m båttillegg av betong. m-tillegget. m delvis fendet betongkai, E-ligst, m tetillegg med lavee kaidekke, dybde fa E,-, m og,-,-, m. Leilighete unde fa NW,-, m. ligge innenfo fiskehallen, dybde fa NE,-,-,-, m og bygging. c) Utenfo fiskehallen, tillegg fo leveing av fisk.. Utstikkekai med følgende betongtillegg: d) Huken S av fiskehallen, m betongkai med tefont, dybde fa S a) Inne i huken, m, dybde fa N,-,-, m.,-, m. b) N-siden (innsiden), m, dybde fa E,-,-,-, m. Fast Kaiene -) e i føste ekke beegnet å minde båte, gjestebygge. lass fo olitibåten. c) E-enden, m, dybde fa S,-,-, m. Redningsskøyta leie. Jaktekaia, m fendet betongkai, dybde fa SE,-,-,-, m. å ligge he. Kystveketts flytebygge Resevet ute- og tubåte. ooo oooooooooo o oooooooooo o oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo ooo ooooooooooooooo o oo ooooooooooooo ooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo ooooooooo ooooooo oooooooooooooooooooooooooooooooooo ooooooooooooo ooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo ooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo h o o h o oo oo oooooooooooooo ooooooooooooooooo ooooooooooooooooooooo oooo oooooooooooooooooooooooooooo ooooooo ooooooooooooooooo ooooooooooooooooooooooooooooooooooooo h oo oo ooooooooooo ooooooooooo oooooooo oooooooooooo ooooooooo ooooo oooooo oo oooooooooo oooooo Tomøysundet ooo

117 KAPITTEL III c) d) b) a) ARENDAL, TYHOLMEN og POLLEN sett fa S (). Gamle Tollbukaia, m betongkai, dybde fa SE,-,-,-, m, fejetillegg å NW-enden, esonfeje til Hove og Medø.. Kalleviksbygga, m betongkai, dybde fa S,-,-,-, m. Node del utebåtkai. Vaskei, dusj, toalett og kiosk. Tyholmen. Steinkaia, m betongkai, dybde fa NE,-,-,-,-,-,-, m.. Fejekaia, m betongkai, dybde fa NE,-,-,-, m.. Aendal Gjestehavn, med flytebygge, vann og støm. a) m med flytebygge, støm og vann. Enkelte lasse esevete. b) Videe langs S-siden av Tyholmen, m gjestekai med utlagte bøye beegnet fo baugfotøyning, dybde fa NE,-,-,-, m. c) m med flytebygge, støm og vann. Enkelte lasse esevete. d) Tekai foan seviceanlegget, SW-siden, m, dybde fa NW,-,-, m og SE-siden, m, dybde fa SW,-, m. På NEsiden av flytebygga, m tekai, dybde fa SW,-, m. Skiekoa kafé og sevicehus med toalett, dusj, vask og tøk ved kai c) og d). Utelass med bod og gill.. W av Tyholmen, m, ufendet betongkai med tefont, dybde fa NE,-,-,-, m. Kolbjønsvik, Hisøy. m gjestebygge av betong med tefont, dybde fa SW,-,-, m. Fejetillegg ved siden av bygga.. A Anesen Båteaasjon, veksted med følgende kaie: a) Utstikke av te, NE-siden (utsiden), m, dybde fa NW,-,-, m og SW-siden (innsiden), m, dybde fa SE,-, m. I vinkel m tutstikke med tillegg å begge side. b) Innenfo a),, m fendet tekai, dybde fa NW,-,-, m. Reaasjone og olag, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.. I Skavedalsbukta, m tekai, dybde fa NE,-,-,-,-, m. Foto: Eiliv Leen Nidelva (sjøkat n, ) Nidelva e faba fo småbåte o til ollen fobi Tingstveit. Fa Nidelva, ved Tangen, kan man også seile i en flott småbåtkanal å W-siden av Hisøy og ut i åent favann. Se unde innseiling å W-siden av Hisøy fo beskivelse av denne seilasen. Ved Stømmen gå det bu ove til Hisøy, fiseilingshøyde, m, minste dybde unde bua, m. Se o fo møtende båte ved asseing av bua. Leia fotsette videe SW-ove Hølen, hvo det ligge noen småbåthavne med flytebygge å begge side, og videe fobi Tangen, hvo dybden i kanalen e m (se havneskisse Via-Tangen). Ved Skanes, Nidelv Buk, telastfoetning,, m kundebygge, dybde, m. Ved kanalutløet å ande siden av elva, ligge Nidelv Båtbyggei, med m betongkai med tefont, dybde fa NE,-,-,-, m. Båtløft Bua ove STRØMMEN til Hisøy, sett fa SW () FOTO: Katveket

118 KAPITTEL III Hisøy ARENDAL mellom Stømmen bu og Tennholmen, sett fa S (), tonn. Nidelv Nautic, innedningsodukte til båte, båtutsty og Asdal Taiding AS, båtatikle. Bu ved Munkestø, fiseilingshøyde, m. Minste dybde i elva mellom Tangen og Nidelv Båtbyggei, m, mellom Nidelv Båtbyggei og Tingstveit, m, løet e meket med ivate stake. Minste dybde i elva mellom Tingstveit og ollen ved Helle,, m; i innløet til ollen. Ved Helle, Helle Båt & Bygg, m betongkai, dybde fa N,-,-, m. Flytebygge. Vinteolag, båtbygging, skog og motoeaasjone. Båtløft med taveskan tonn, båtløft med mobilkan. Foto: Eiliv Leen Sønde innseiling til Aendal, Galtesundet (sjøkat n,, ) Galtesundet e hovedleia inn til Aendal havn, og bø foetekkes unde vanskelige væfohold. Minde fatøye som komme fa E, S om Tomøya, kan gå inn Østegaet mellom Medø og Lille Gjesøya ved å holde de svate og hvite tebåkene å N-ynten av Node Småholmen og S-ynten av Skudeholmen oveett. Støe fatøye som komme fa SE, stye inn med lyktene å Sandvigodden og Medø oveett. Dette medet bæe kla E om Hågåsgunnen, m, og W om Languma m. Man seile mellom Lauvåsbåen og Hellebåene ved å holde Nedenesngene kaell til N-ynten av Lille Toungen. Mellom Makellbåen og Lauvåsbåen styes inn med Æøystanda (steinstand i bukta midt å Æøya) til N-ynten av Lille Toungen. Inn Fiskeskjægabet, S om Toungen fy, styes med midten av Æøya ove Fladskjæ inntil Lauvåsen (Fevik) e i W-kanten av Øste Sæholmsund, så styes å sundet mellom Skjelbegholmen og Badstua til Tomøy kike e godt fi innenfo Tvesteinen; videe e det godt omeket favann. NIDELVA ved Tangen () FOTO: Katveket

119 KAPITTEL III Inde Halvosholmen, W av Stoe Toungen, Stoe Toungen med holmene å S-siden og Seholmene ca nautiske mil SW av Stoe Toungen, e alle fugleesevate. Stoe dele av Medø (, N, E) e fiaeal med fin sandstand og idylliske omåde. Toalett og søeldunke osatt i omådene. He ligge det et gammelt skiehjem som e gjot om til muséum. Kaia, som ligge midt å N-siden av øya, e en utstikke av te, E-siden, + m tillegg fo utebåt, dybde fa N,-, m. Båttillegg å W-siden. Litt lenge E, utstikke i betong med tefont, dybde å E-siden fa N,-,-, m, dybde å W-siden fa N,-,-, m, dybde å enden,, m. Enden av utstikkeen e om sommeen esevet utebåt. Kafé, kiosk. På NW-enden av Medø, ha Nabbebåen Byggelag en teutstikke, + m tillegg, dybde fa E,-,-,-,-,-, m. Flytebygge lagt ut ved badestanden litt SW av tillegget. N fo Småholmene kan det ankes med tånet å Lille Toungen ove midten av Veste Småholmen i avstand av ca m fa holmen. Holdebunnen e god, fotøyningsing i NW-ynten av Lyngholmen. På W-siden av Sønde Battholmen, Aendal seilfoening med + m båttillegg av te og betong i knekk, dybde fa N,-,-,-,-, m og,-,-,-,-, m. Gjestehavn, dusj, toalett, kiosk, søeltømming og vannfylling. Ved Revesand to kaie, N-ligst, m fendet betongkai, dybde fa N,-, m. S-ligst, m tekai, dybde fa NW,-, m. Vannfylling. Bukta ved Revesand meget god og ommelig fo fatøye o til tonn dw. Ankeasje ove hele bukta, god holdebunn, sand og leie; fotøyningsinge. Se o fo vannledning og sjøkable fa Revesand-Skuteholmen til Medø! På N-siden av Gjessøya, fin sandstand, toalett, søeldunk. Fotøyningsbolte å E-siden, dybde ut fo boltene, m. Det beste innløet til Hove/Fevigkilen, SW å Tomøya, e mellom Gjessøya og odden ved Revesand, hold næ odden og væ omeksom å tøfallet som stekke seg ut å N-siden av Gjessøya! Det e dyt i løet mellom tøfallet og de små holmene N fo. Fevigkilen e anbefalt som meget god havn i allslags væ. Kilen e - m dy, sølebunn. Fine lasse med fotøyningsmulighete undt kilen og å holmene utenfo. Innest i kilen, m ilandstigningsbygge, ufendet/ ovehengende betongkai, dybde fa NE,-,-, m. Søeldunk. På N-siden av Hoveodden, m tekai, dybde fa NW,-, m. Caminglass, fine sandstende. Innest i Hovekilen, innenfo bua, minste fi høyde, m og dybde, m, småbåthavn. På N-siden av Havsøysund (, N,), m ufendet steinkai, dybde fa NE,-, m. Minde fatøye kan anke W i sundet, sandbunn. Det e fotøyningsinge i sønde land. Havna e tang. Blindebåen å S- siden av sundet stekke seg langs landet et stykke E og W fo husekken å Havsøya, alltid synlig På Havsøya e det sandstand, fiaeal. I Gødeviga e dybden - m, sandbunn. En del fotøyningsbolte og sedte hytte. Fiaeal. I Steinbukta m betongkai, dybde fa S,-,-,-,-, m. Tidligee tankanlegg. I bukta S av Iankesbakke, i Galtesundet, fendet betongi med m tilleggsside, dybde fa N,-,-, m. Fejen Aendal-Medø anløe kaia sommestid. Ved Battekleiv, lenge N Galtesundet, to betongkaie, N-ligst, m, dybde fa N (,)-,-,-,-(,) m og den S-ligst, m, dybde fa N (,)-,-,-,-,-(,) m. Kaiene benyttes som olagslass fo støe båte. På S-enden av Jomfuholmen, S Tengelsen Tebåtbyggei, lite betongtillegg, dybde, m. Sli, skogeaasjone i last og te. SANDVIGODDEN LYKT sett fa S () FOTO: Katveket ved siden av slien, dybde, m. Bygging av tebåte og eaasjone, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie. I Stølsviga badelass, svabeg og sandstand, noe bebyggelse. Ved Flødevigen, å S-siden av Hisøy, ha Statens Mainbiologiske foskningsstasjon tekaie, SE-ligst, m, dybde fa S,-,-, m, NW-ligst, m, dybde fa E,-,-, m. Æøya, fiaeal, mange fotøyningsbolte. Øya e bevokst, fin til tugåing, enkelte svabeg og gasslette. Toalett, søeldunke. På NW-siden av Skjelbegholmene, bolte, søeldunke. Dybde i bukta, m, skjellsand. Skog, svabeg. På NW-siden av Jekholmen, m ilandstigningsbygge av betong. Holmen e lav, mange gasslette, toalett, søeldunke. På Aseholmen e det bolte i bukta og å odden, dybde, m, sølebunn. Toalett og søeldunk. Holmen e kuet med noe fuuskog. På begge side av Gjevollsøya gå ei meget bukt småbåtlei (se havneskisse). Maximum fat kno. Minste dybde i løet å E-siden av Gjevollsøya,, m! Minste dybde W av Gjevollsøya, m, S i løet. He ligge Øyestad Motobåtfoening med sto småbåthavn med flytebygge. m tetillegg foan båtfoeningens hus, små dybde, vann. Kun faste lasse. Fiseilingshøyde unde bua ved Rossøya, NE i sundet,, m. Via bu med fiseilingshøyde, m. N fo bua, ved Via, ha Nidelva caming m bunkeskai, i folengelse m fendet tebygge, gjestebygge, dybde fa N,-,-,-,-,-,-, m. Diesel-, bensin- (Texaco) og vannfylling, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Dagligvaekiosk, kafé, gatekjøkken, dusj, toalette, søeldunke. Leia fotsette videe N- og NE- ove inn i Hølen, og videe defa til Aendal. Det bø navigees med fosiktighet i leia. S- og W-siden av Hisøy med småbåtleia langs Gjevollsøya (sjøkat n ) I Motensbukt (, N, E), W av Havsøysund, innenfo moloen, Dannevigs Båtbyggei med + + m tekai langs innsiden av moloen, dybde fa W og S,-, m,, m og,-, m. Steintillegg VIPPA BRU sett fa SE () FOTO: Katveket

120 KAPITTEL III Småbåtleie mellom Gjevollsøya og Hisøy, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

121 (.) () kn kn, Via bu Caming Rossøya Skanes Gjevollsøya Tangen Via Ramsøya Utnes Hisøy Kjeholmen Engholmen Stoe- Willumsholmen Bjoholmen Engholmen N N-Naet L Vengen Veven Øyestad Bøsseviga M m : m WGS- VIPPA - TANGEN f M M M M M M M S ''' '' '' '' '' '' ''' '' ''' ''' '' '' ''' '' KAPITTEL III

122 KAPITTEL III Småbåtleie å W-siden av Gjevollsøya sett fa S () Foto: Eiliv Leen

123 Aendal Toungen fy Fevik Moy Rønnes Vik Gimstad Vessøy Goos Hombosund fy Hombosund Kågeviga Dalesunde- Bjøkesund Smøsundet Hisøy Tomøya Medø Æøya Gjevollsøya Valøyene Hesnesøya Maløyene Håøya Bjoøya Homboøya Auesøya Gimstad Aendal Nidelva Sømskilen Randviga Fevigkilen Hesneskanalen Vigkilen Movigkilen Standfjoden Nøholmskilen Bufjoden Goosefjoden Svetinggabet Klovholmgabet Reddalskanalen Reddalsvannet Landvikvannet Kaldvellfjoden ' ' ' ' ' Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat KAPITTEL IV

124 KAPITTEL IV Toungen innseilingen til Lillesand (Sjøkat n, ) ALMINNELIG OMTALE Kyststekningen ha en noe åen, men temmelig en inde lei skjemet av Toungene, Sæholmene, Ryvingen, Valøyene, Hesnesøya og Håøya med omliggende holme og gunne. Fa Sømskilen W-ove til Smøsundet, Gosfjoden ved Gimstad, ha undelandet en lett kjennelig, ødbun fage. Både E og W fo denne stekningen e landet me gålig. Kjenningsmeke: Lille Toungen (nedlagt fy) (,'N,'E),, m høyt, hvitt steintån. Lykt å S-enden av holmen. Liten molo å W-siden av holmen. Toungen fy (,'N,'E), å Stoe Toungen utenfo sønde innlø til Aendal,, m høyt, hvitt jentån med ødt belte. Svatskjæ vade (,'N,'E),, m høy, avkotet svat kjegle med hoisontalt, hvitt belte å lavt skjæ. Lauvåsen (,'N,'E), m, famtedende, skogkledd åsygg ved Fevik. Tønneholmen vade (,'N,'E), ca m høy, svat tønnefomet steinvade med hvitt hoisontalt belte å m høyt skjæ. Gåholmen (,'N,'E), SW av Hesnesøya, skille seg ut ved sin møke gå fage. Dottningbog (,'N,'E), å fastlandet N fo Hesnesøya, e med sin domineende bygning og høye, isolete beliggenhet, et godt seilmeke som kan ses langt til havs i etninge fa NE til SW. Hesnes meke (,'N,'E), å Valøykallen, ød tebåke med hvit to. Håøya båke (,'N,'E), gåaktig og batt i yttekant; å N-enden av øya fikantet, hvit tebåke med svat tak. Håbåskjæ vade (,'N,'E), lavt skjæ med m høy, svat vade. HOMBORSUND FYR sett fa SE () STRØM OG TIDEVANN Se avsnittet om støm i kaittel I. RADIOFYR Det e ingen adiofy å kyststekningen. Toungen fy (,'N,'E) ha Racon (T). Foto: Katveket Hombosund fy (,'N,'E), å Stoe Gønningen, hvitt steinhus med tån,, m høyt. Lysets høyde, moh. HESNES MERKE S. Poulsson

125 KAPITTEL IV Tekst ettet a Inn Gamlegabet fa SW: Høyeste unkt Stoe Randvigbeget ove W ynten av Tønneholmen Posisjon:,'N,'E Stoe Randvigbeget Hestnesøya Gamlegabet Tønneholmen Innseilinge fa sjøen å stekningen (Sjøkat n, kystkat ) Mellom Fiskeskjæene og Skåla, E av Ryvingen, kan man stye inn med W-ynten av Battholmkollen (Mellomste Battholmen i Sømskilen) til W- ynten av Auste Sæholmen. Man kan holde E-ove o inde lei nå Hesnes meke e kommet innom Rivingsskjæene, og W-ove langs Sæholmen nå Tomøy kike e godt fi innom Stoe Toungen. Mellom Rovelbåen, m, og Hauslandsgunnen, m, kan det holdes inn med midten av Kattosa (batt fjellvegg med flee evne og lysfaget fot å W-siden av Fevikkilen) ove E-ynten av Tosken. Mellom Lossene og Valøyene kan man fa S stye inn med høyeste Lauvåsen til W-ynten av Hundeskjæ, til man få Toungen fy ove Skåla; dette medet bæe kla alle gunnene E fo Valøyene. Skal man inn til Fevik, kan man gå mellom Hundebåen (jenstang) og Søe Toskebåen, m, med høyeste Tysåsen ove Toskeskjæet. Inn Gamlegabet (se landtoning n ) styes gjene W om lykten å Hesnesbegen. Man gå fi alle gunne å W-siden av favannet ved å holde høyeste unkt å Stoe Randvigbeget ove W-ynten av Tønneholmen. Toungen Gimstad (Sjøkat n ) Nå man komme ut Galtesundet mellom Medø og Havsøya, styes videe SW-ove S om Havsøya. Man gå kla gunnen å SW-siden av denne øya ved å holde det høyeste av Veden (å S-siden av Tomøya) i sundet mellom Småholmene og Skudeholmen, begge med båke. Nå Sæholmene e asset, styes i oveettlinjen ( ) til Hesnes oveettlykte å Håneset og Håholmen. Nå man ha asset den øde bøyestaken å Øste Midtgunnen styes me W-lig, og kusen settes fo Hesnessundet. Sømskilen (, N, E), S fo Gjevollsøya, idyllisk omåde med mange småholme. Flee innseilinge med vaieende dybde, i havna sand-/sølebunn. Svabeg og sandstende. Ved Hasla, å NW-siden av Hasseltangen, flee båtbyggei med vekstedkaie. betongutstikkee med tillegg å yttesidene, NE-siden, m, dybde fa NW,-,-, m, SW-siden,, m, dybde fa NW,-,-, m. Mellom utstikkene, huk fo otak/utsett av båte, dybde fa NW,-,-, m. Flytebygge ved kaia. I bukta å N-siden av S-ligste Ryvingen, fin godvæshavn, dybde, m, sandbunn. Minste dybde i innløet fa W, m, og i innløet fa N, m. Svabeg, sandstand. I Randviga bukba ankingslass, dybde i innseilingen ove m og i vika - m, sandbunn. Avgenset med badebøye om sommeen. Sandstand, svabeg, toalette og søeldunke. Havna e åen mot SW. I Fevikkilen (,'N,'E) god ankelass i inde del, søle og sandbunn. Stedet Fevik, som e meget besøkt feiested om sommeen, ha flee handelsmenn, ost, lege. Bilveksted og bensinstasjon. Hotell og ensjonat. Møble, jenvae, byggevae, elektiske atikle. He e følgende tillegg (se havneskisse/foto): RANDVIGA og STORESAND sett fa E () Foto: Katveket

126 KAPITTEL IV Tekst ettet a FEVIKKILEN sett fa SE () Foto: Eiliv Leen W-siden. Blom-Bakke med vinkelkai av betong, kundebygge, E-siden, m, dybde fa S,-, m og N-siden m, dybde,-, m. Telast.. Gjestebygge, m tekabygge med utiggee, dybde fa S,-, m. Handlebygge. E-siden. Yttest å E-siden av Fevikkilen ligge bediftene Fevik Maitime Leiskole og Bagatell Caming. Dybdefohold, m. I juli måned gjestebåtlasse. Tilgang å støm, vann, sanitæanlegg, vask av klæ.. Gjestebygge. Tekaibygge ca m. dybde,, m, Kun fo minde båte. Handlebygge. Rutebilfobindelse med Aendal og Gimstad. I bukta S av Gevstadkollen ligge Gevstadvika, fiaeal, fin sandstand, sto gasslette mellom tæne, toalette, kiosk. Vannost m fa standen E i bukta. Båte kan anke ut fo bukta, dybde - m, sandbund. Ved Moy, Moysanden Familiecaming, fin badestand, kiosk, dagligvae, gatekjøkken. Utleie av camingvogn, hytte, båte. Valøyene fint omåde fo lystbåte. Øyene, som e ubebodde, samle mange båte å godvæsdage. Innseilingene fa NW og S dybde - m, e de beste, men også den fa SW kan bukes med litt vasomhet. Dybden i havna, m, sandbunn, svabeg, fotøyningsbolte. På Veste Valøya og Kjeholmen toalette og søeldunke. Øyene e lave, og defo utsatt i dålig væ. Lille Danmak ca, nautisk mil W av vaden å Hellene, fugleesevat. Fo seilas gjennom Hesnessund holdes næ NW-siden av Kvaløya og Hesnesøya. N-siden av Hesnesøya, meget god havn, dybde - m, sand- og leibunn. Minde fatøye ligge best ut fo husene å Hesnesøya. Sandstende, svabeg og fotøyningsbolte. Pivate bygge. Sundet mellom Hesnesøya og Kvaløya e fabat, dybde - m. I sundet mellom Hesnesøya og Kvaløya å Hesnesøysiden skoleskysskai. Omådet W av Hesnes, idyllisk sted, seilbat å de fleste stede, navige med fosiktighet! Fine stende, svabeg med en del fotøyningsbolte. Dybden i innseilingen og havna vaiee mellom - m, sølebunn. Hesneskanalen, N av Rossekniben, e faba fo minde båte, minste dybde i kanalen unde bua, m, fiseilingshøyde, m! Kanalens bedde m. Avfallsbod ved E-enden av kanalen. Det e også bu ove Sundet, å W-siden av Rossekniben. Minste dybde unde bua, m, fiseilingshøyde, m! N fo bua caminglass og badestand. I bukta NW av Rossekniben, fine svabeg med fotøyningsbolte, innest i bukta sandstand, gasslette, toalett, omut gill. Inneste del gunn, lenge ut ca, m. Sølebunn.

127 KAPITTEL IV SMØRSUNDET, Gimstad i bakgunnen, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen En snavei fo minde fatøye som skal inn til Gimstad føe gjennom Smøsundet (se havneskisse). Løet e konglet, men godt meket med jenstenge som vise den beste leia, minste dybde, m. Løet by ikke å noen obleme fo småbåte. Det e fotøyningsinge flee stede langs sundet. Støe fatøye, med støe dygående, e koteste vei til Gimstad gjennom Leiholmsundet. Nå Gåholmen e asset, holdes lyktene å Inde Leiholmen og Saleskjæ oveett ( ). Dette medet bæe kla E om Auseflaget, ød stake. Videe styes det inn Leiholmsundet. Mellom Lyngholmen (næmeste holme E om Yte Maløya) og, m-gunnen SW av Inde Leiholmen, gå løet ca m av Lyngholmen. Videe styes midtvates til man assee Saleskjæ lykt, defa inn i Goosefjoden. Favannet mellom Smøsundet i N og Stangholmen i S, e et flott omåde fo småbåte med et uttall av seilbae sund og skjemede havne. Mange av holmene e fiomåde og tilettelagt fo besøk. Mellom Inde Maløya og Yte Maløya fin ankelass fo småfatøye. Lun, idyllisk havn, noen små stende, svabeg og fotøyningsbolte. I bukta å N-siden av Yte Maløya, flytebygge lagt ut i fobindelse med fiaeal. Støe gasslette, omute gille. Væ omeksom å tøfallet som stekke seg fa skogsletten å Yte Maløya SW-ove bukta, dybde ove yggen, m, dybde i løet mellom tøfallet og skogsletten, m! Innseilingen fa W, dybde m, e den enkleste, men også fa N, dybde m og fa E, dybde, m, kan bukes ved vasom navigeing. I havna e dybden ca m, sølebunn. Toalette og søeldunke undt i omådet. På NW-siden av Teistholmen, m betongkai, baugfotøyning, dybde, m. Toalett. I bukta S fo kaia liten, men fin sandstand. Svabeg og fotøyningsbolte. I sundet å W-siden av Håøya, kan det ankes å dybde m, sandbunn, god havn, men utsatt fo N- og S-lig vind. Fouten det sølige løet, seiles det inn fa W mellom de holmene, dybde, m. VESTRE SVERTINGEN, jenstenge med tomeke, sett fa WNW () Foto: Katveket Goosefjoden, Gimstad og Vigkilen (sjøkat n ) Til Gosfjoden og Gimstad føe flee lø; de mest bukte omtales he fotløende fa E til W. Svetinggabet føe mellom Øste Svetingen, hvit flekk, og Veste

128 f KAPITTEL IV Tekst ettet a ''' Beivig SMØRSUNDET (.) M : Ulehauet Rosseviga m m WGS- e ''' Kuskjæ kn Tage Smøsundet Inde i '' Maløya Smøsund holmene h Plada '' Svatskjæ Cy Vade e kn Hamholmen ''' h Svetingen, hvit flekkog jenstenge med kule. Man gå kla N om Engholmen til den gamle fybygningen å Ryvingen bli synlig innenfo Svetingsteinen, m, utenfo innløet ved å holde Saleskjæ vade til S- Veste Batthauet. Man ha da asset Kea mellom Veste Batthauet ynten av Lille Skoholmen (staks utenfo S-ynten av Yte Leiholmen). og Engholmen, og kan stye videe NE om m-gunnen ved å holde å Videe styes midt i sundet. Nå man skal svinge inn i Gosfjoden, styes Voll gadene. o unde vadene å Lilleskjæet og Saleskjæ fo å gå kla m-gunnen omtent midt i løet. ''' h Kalven '' h g Sundet Klovholmgabet, mellom Sandholmen, svat mast, og Klovholmen, svat mast med kos. Man kan gå N fo m-gunnene ved å holde midten av Flade Ryvingen til W-kanten av Klovholmen. Nå båken å Håøya komme ove E-ynten av Sandholmen, styes videe midt i sundet. Nå masten å Sandholmen e asset, holdes gaden Gos netto fi W om RIVINGEN LYKT med gammel fybygning sett fa SW () Foto: S Poulsson '' h ''' Man kan også stye inn mellom m-gunnen og Sandholmen ved å holde lykten å Øste Tvillingholmen til E-ynten av Sandholmen. Dybden i dette løet e m. Det veste innløet til Rivingdyet e det beste fo støe fatøye. Man stye inn E fo Bjoøya med lyktene å Vessøyhauet og Tvillingholmen oveett. Nå båken å Håøya fås ove N-kanten av Mågholmene, bøyes N om Jeegunnen, gønn stake. Videe holdes mellom Risholmen og Lille Mågholmen og S om Ryvingen inn å Goosefjoden. I Kåkeviga (, N, E) kan det ankes å dybde - m, sølebunn. Mellom Heøya og fastlandet idyllisk omåde med stende og svabeg. Dybden i sundet - m, fin sand unn. Ankelassen mellom Tvillingholmen og Halvosholmen ble tidligee bukt som kaantenelass, sølebunn, fotøyningsbolt å W-siden av Tvillingholmen. Ved Holviga, Holvika Småbåthavn, sto småbåthavn med m tebygge fo av- og ålessing, dybde fa N,-, m. Vann. Kun faste lasse i havna. I Gømbukta, kilen S av Vessøy, Gimstad Motobåtfoening med m sevicebygge av betong med tefont fo osett av båte, dybde fa S,-,-, m. Kun faste lasse. ''

129 KAPITTEL IV Tekst ettet a GRIMSTAD sett fa S () Foto: Eiliv Leen Gimstad (sjøkat n ) Gimstad by, å W-siden av Gosfjoden, ha ca innbyggee (). Byen e et yndet feiested om sommeen, og befolkningen øke da nesten til det dobbelte. Av industi kan nevnes, konsevesfabikk, fukt og gønnsake (jodbuk), båtbyggei, last og mekanisk. Eksoten bestå hovedsakelig av konseves, lastbåte og offshoemodule. Byen ha fobindelse med Sølandsbanen via Aendal. Det e bussfobindelse til Aendal/Oslo og Kistiansand/Stavange flee gange daglig. Det e hon.consul fo Finland. Gimstad ha tafikkhavn fo å ta imot kommesiell skistafikk. Det henvises til kommunens hjemmeside fo havneegulativ og kontaktesone. Gimstad sjøomåde, se sjøkat. Det e ingen nevnevedig støm i havna som også i alminnelighet e isfi om vinteen. I sesielt stenge vinte kan havna fyse til fo kotee eiode, men åk vil da bli holdt åen. Det e følgende kommunale kaie i Gimstad (se havneskisse/foto):. Saulebukta, småbåthavn, flytebygge med ivate lasse, handlebygge undt kilen, kun kot ohold.. Tafikkhavn med ISPS setifiseing, m betongkai, dybde, se skisse. Kan med løfteevne tonn. Ingen fotøyning fo fitidsbåte.. Gimstad Båtsente, flytebygge og ame fo utsetting og ohaling av båte. Salg av båte og båtekvisita. Res-sente, kussente, ved siden av.. På Odden sammenhengende kaie: a) S-ligste, m ufendet betongkai, dybde fa SE,-,-, m. b) m betong-/stålkonstuksjonskai, midtseksjonen fendete utstikkee, dybde fa SE,-,-,-,-,-, m. Kaiene a) og b) e esevet fo fiskefatøy. c) N-ligst i en knekk, m betongkai, dybde, se skisse. Kaia kan benyttes av støe fitidsbåte om sommeen.. Toskeholmen: a) Fiskemottak, m betongkai, dybde, se skisse. m ilandstigningsbygge i N-enden.

130 KAPITTEL IV Tekst og skisse ettet a I I '" '" '" '" '" GRIMSTAD : m m Damsvika Mooing Chain Gimstad Mooing Chain d) Z Toskehl n c) a) a) c) b ) b) c) b) Odden a) Saulebukta Gundesholmen '" WGS- f '" f oooooooooo kn oooo oooooo ooooooooooooooooooooooooo oooooo Biodden kn oooooooooooooo oooooooooooooooooo oo Ulehauet o J '" '" Rønnes Mast b) sammenheng med a), + m vinkelkai av betong og te, dybde, se skisse. Diesel-, bensin- og vannfylling, se også liste med «Bunkesovesikt» bak i boka: c) På E-siden i huken, esevete lasse.. Toskeholmsbygga, gjestebygge med tillegg å side, alt i betong: a) SW-siden, m gjestebygge, utebåttillegg om sommeen, dybde fa NW,-,-,-(,) m. b) SE-siden (enden), m gjestebygge fo støe båte, dybde, se skisse. c) NW-siden, m, gjestebygge fo støe båte, dybde, se skisse. Havnekonto,. Teje Vigens bygge, kommunal, god ufendet tekai, m, dybde fa SW,-,-, m. Setikkanlegg. Kaiene -, disonees av Gimstad gjestehavn. Gjestehavnen ha allle fasilitete. Døgnleie, kontakt havnevetene. Mellom flytebygga og gjesteutstikkeen, + m gjestebygge i te, dybde fa W,-,-,-,-, m.. Damskisbygga, m utstikke av te, dybde se skisse. Ut fa enden å ien, m flytebygge med stoe båse. Innenfo kaia ligge tuistkontoet.. Tebygge i knekk/gjestebygge, små dybde, miljøstasjon. I bukta ved Rønnes, tves av Gimstad, m betongkai, dybde fa W,-, m.

131 KAPITTEL IV Tekst ettet a GJØLME, Vigkilen, Nymo Mek Veksted, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen Vigkilen (sjøkat n ) Rett N av skissen, å Biodden, m te- og stålkai, dybde fa S (,)-,-,-, m. I Skjevika ha Kystveket m betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-(,) m. Stømuttak. Ved Gjølme (se foto), A/S Nymo Mek Veksted med vinkelkai i betong. Hovedsiden (E-siden), m, dybde fa S (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-(,) m og S-siden, m, dybde fa E (,)-,-,-,-, m. Litt S av Vik, Gimstad Motobåtfoening innendøs båtolag. m tillegg fo otak av båte, dybde,-, m. Gimstad innseilingen til Lillesand (Sjøkat n ) med tæ som enkelte lasse ha vokst igjen ove kanalen, slik at en seile næmest i en tunnel. Kanalen e kun fo minde båte, ta hensyn til tidevannet, minste dybde i kanalen, m unde bua ved Molland, fiseilingshøyde m! I lenge tid med ålandsvind kan vannet i kanalen bygge seg o og føe til stek støm. Maks fat i kanalen, kno. Nøholmskilen e litt tang i innseilingen ga, m-gunne; med nomal sikt i vannet e gunnen synlig. Dybden mellom gunnen og veste land e ca, m å det dyeste, i havna e dybden - m, sølebunn. Teenget undt fjoden e delvis batt og skogbevokst, med noen odde med svabeg hvo det kan fotøyes. Knut Hamsun s tidligee hjem (gad) ligge innest i kilen. I Bufjoden, innenfo bankene å N-og S-siden, og m dybde, kan det ankes ovealt; god holdebunn, søle. Rundt fjoden e det mye skog og en del hyttebebyggelse. Fo seilas videe S-ove i leia fa Leisundet, kan man assee Galten å begge side, men vanligvis å N-siden. Nå den e asset, styes det o med lyktene å Inde Leiholmen og Saleskjæ oveett. Dette medet føe midt i Risholmsundet, N fo Risholmen. Medet kan holdes til man få lyktene å Vessøyhauet og Tvillingholmen oveett. I dette medet fotsettes til fobi Helleskjæ, og kusen settes så W om Inde Mågholmen, m høy, svat vade å m høyt skjæ. Videe gå seilasen gjennom Dybesundet, hvo man holde midt i sundet. I Movigkilen (, N, E), ankelass fo støe fatøye, dybde - m, sandbunn. Caminglass, kiosk. Utsatt i S- til SE-lig vind. I Standfjoden kan det ankes like innenfo innløet, lei- og sølebunn; noen fotøyningsbolte. I bunnen av Standfjoden state Reddalskanalen som kan seiles helt o til Landvikvannet og Reddalsvannet. Kanalen by å et vakket skue REDDALSKANALEN () Foto: Katveket

132 KAPITTEL IV Tekst ettet a REDDALSKANALEN, nede del, sett fa SW () Foto: Eiliv Leen Ved Helle, fin sandstand. Det kan ankes ut fo standen, mellom skjæet og odden i SW, dybde m, undt odden e det dyt næ land og gode fotøyningsmulighete, ingen hyttebebyggelse. Stende og svabeg, caminglass, kiosk, oan, vann og søeldunke. Fiaeal. Havnevågen e en fin ankelass med innseilinge. Fa SE e innseilingen gei, hold midt i sundet, dybde ca m. Fa NE hold næ veste land

133 KAPITTEL IV Tekst ettet a REDDALSKANALEN, øve del med Landvikvannet i bakgunnen, sett fa E () Foto: Eiliv Leen W G ''' m h h HOMBORSUND i h M : m R Jaktesund '' & Rykneynten Cy (- m av) fo å unngå, m-gunnen, dybde - m. Dybden i havna ''' WGS - m, sand-og sølebunn. Noe bebyggelse med ivate båttillegg. Havna gi god ly. Fiaeal og natuesevat. Fo innseiling fa sjøen ved Hombosund, styes mellom Homboøya, mast med hvit tønne, og Hombosund fy, e lett å finne i allslags væ. Sty inn med lykten i Dybesundet midt i sundet. Nå sundet e asset, fotsettes videe enten gjennom Dybesundet elle Jaktesund, mellom Homboøya og Sundholmene. Sundet som e meket med jenstenge å N-siden og stake (BY) og jenstenge å S-siden, e konglet, tang og gunnes '' stadig o. Følg leisteken i skissen. Gjennom Dybesundet styes midt i sundet. Videe styes N om Kongsholmene (jenstang) og så svinges o i medet lyktene å Hestevikynten Dannevig M og Ramshaugen oveett (Øve og Nede Hombosundsleia). Det bemekes at det om sommeen - å gunn av foholdsvis tett buskas - kan væe vanskelig å ta ut den øve lykten. Hombosund, i kilen N fo Homboøya (se havneskisse) Hombosund bygge, m allmenningskai av betong, dybde fa S,-, m. Handel med ost ca m o fo kaia. Man kan anke utenfo Rykneynten, '' d dybde m, utove øke dybden til m. Holdebunnen e god ovealt; leie. Utenfo Dannevig e det enkelte stede fjellbunn. Fotøyningsinge å m begge side av bukta. Havnesynten Iso s Iso s Mellom Homboøya og Kongsholmene lun, god havn med ommelig Sundholmen Mast Sund- holmen m svaielass og god holdebunn, leie og sand. Fotøyningsinge. Småfatøye kan anke i bukta mellom Homboøya og Aset å - m dybde, søle- og sandbunn. Det gunne fot o innove. Den W-lige innseilingen ik '' N fo Ålesøya e tang, men ganske lett å ta ut. Man stye inn mellom skvaleskjæet N fo Ålesøya (jenstang) og den flate steinen N fo gunnen. BY På S-siden av Ålesøya, fin og lun havn, sølebunn. Sundet mellom Homboøya og Devholmen, å SE-siden av Homboøya, e seilbat. På N-siden av Devholmen, fin badestand, dybde unde Homboøya mete. ''' G i Dybesundet h h G & '''

134 KAPITTEL IV Tekst ettet a ''' DALESUNDER - BJØRKESUND Stoe Anevig M : ''' m m Dalesunde WGS- Lille- Vaholmen Nodmannsviga Vessøya S '' G Øste- M M Bjøkesund Dalesunde hlne Ris Auesøya Bjøkøy ''' Flatholmen Nodmannsviga ( se havneskisse), lun, god havn med dybde fa - m dybde, leibunn; fotøyningsinge. Havna e ommelig, men temmelig m, lei- og sandbunn. utsatt fo dag ved SW-lig vind. Unde innseiling, S av Lyngholmen, holde Minde båte som ønske å seile i skjemet favann, kan seile gjennon man fa tves av Fugleholmen lykten å Gåsa ove E-ynten av Fugleholmen. Dette medet bæe fi alle Øste Bjøkesund,, m og videe gjennom Dalesunde, å N-siden av gunne i den inde delen av løet. Auesøya, og videe undt Auesøya (se havneskisse). Fa Nodmannsviga Nå jenstangen å Gullsmeden assees, deie man E-ove og inn å '' '' Bjønevikbukt følge man leisteken i skissen/katet, midt i sundet W av Risholmene og videe midt i Øste Bjøksund. På det smaleste i sundet ligge det en stein (synlig) og en gunne som vanlivis e meket med ivat gønn stake; hold å S-siden av disse. Dybden ved asseing den gønne staken (gunnen) e ca m. Det gunneste stedet, e ett ette staken (nå man komme fa E) og i det man e fedig med sundet, kloss i m-kuven i katet, ligge det en gunne, dybde, m. Gunnen dekke nesten hele åningen, så man kan ikke egne med støe dybde ved asseing! Resten av sundet ha dybde - m. I Eidekilen e det le fo alle vindetninge. Dybden i havna vaiee mellom - til - m med sølebunn de fleste stede. Noen hytte med ivate båttillegg. Midt i Dalesunde,, m-gunne med liten utstekning, god lass å begge side, dybde - m. Videe te gunne (skvaleskjæ) som se stoe ut i katet, god lass og dybde mellom dem. Den midte e vanligvis meket med ivat stake. Ved asseing Naholmen, å N-enden av Auesøya, kan man enten gå mellom Auesøya og Naholmen, dybde m (dyest ca m av Naholmen) elle mellom Naholmen og fastlandet, dybde m. I kilen ved Skogodden (Sokken), å SE-enden av Auesøya, fint omåde med svabeg og sandstende. Dybden i innseilingen m, små dybde innove i kilen, sandbunn. Fotøyningsbolte. Havna e åen mot SE og egne seg ikke som ovenattingshavn. Fiaeal med toalett og søelbokse. Auesøya e venet som landskasvenomåde I Sandvika, mellom Auesøya og Lyngholmen, kan det ankes å - ''' Eidekilen L Bjøkøy '' ''' Haalden ankelassen mellom Gullsmeden og jenstangen å Gønesken. Det e mulig å assee N av Lyngholmen ved å holde mellom Auesøya og de te skvaleskjæene N av Lyngholmen. Ved asseing skjæene, bø man holde ca m av Auesøya. Dybden vil da væe ca, m. Pivat jenstang å NW-ligste skvaleskjæ. På SW-siden av Auesøya flee fine lasse, best le gi ollen lengst mot W. Dybden inn til ollen e ove m og i havna - m, sandbunn. Fiaeal med fotøyningsbolte, svabeg og søeldunke. Kaldvellfjoden (Sjøkat n ) Innseilingen til Kaldvellfjoden, kan som beskevet tidligee, foegå gjennom Dalesunde, fo minde båte elle fo støe båte, å W-siden av Auesøya. Dybde å det gunneste, - m; det e godt omeket, men tangt, og å gunn av de kae svingningene vil støe fatøye kanskje ha vanskelig fo å assee sundet. Det e fotøyningsbolte flee stede å begge side av sundet. Landet å begge side e foholdsvis høyt, og løet bli av den gunn svæt uovesiktlig, samtidig som det vike vanskeligee enn det i vikeligheten e. De e bae ubetydelig støm i sundet. Sundet å E-siden av Bastøya kan bukes av minde båte. Løet e ett og ent, men smalt. Dybden i sundet m. Kaldvellfjoden by å flee gode ankingsmulighete fo minde fatøye, da bunnen ovealt, botsett fa å gunntoene, e søle og leie. Ved Svennevig bu, i N-enden av Kaldvellfjoden, fiaeal med fin gasslette, badelass, toalett og søelbokse. Båtutsett.

135 Kistiansand Kjevik Ålefjæ Justvik Hamesanden Yte Stømme Tosvik Kosvik Møvig Kjos Augland Fiskå Nododden Vaodden Oksøy fy Gønningen fy Inde Kongshavn Kvåse Dynge Gamle Hellesund Høvåg Bekkestø Honsvik Hombosund fy Gunnesund Fossbekk Skalle Kjømannsvik Lillesand Rånna Vengen Tømmestø Skiegada Hombosund Andøya Tosøya Øste Randøya Veste Rand øya Heøya Bagd øya Oddeøya Sjusøya Yte Ulvøya Ramsøya Tondeøyane Ka lvøya Fuøya Ågeøya Justøya Skaueøya Begsøya Dvegsøya Kistiansand Lillesand Gimstad Bikenes Vennesla AUST-AGDER VEST-AGDER Todalsfjoden Ålefjæfjoden Kongsgådbukta Byfjoden Vestegaet Kvaeneskilen Isefjæfjoden Kvåsefjoden Fløesundet Blindleia Blindleia Steindalsfjoden Ulvøysund Randøysund Humlesund Tingsakefjoden Sandsgabet Vallesvedfjoden Åsneskilen Indesund Mybukta Østegaet E ' ' ' ' ' Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat KAPITTEL V

136 KAPITTEL V Lillesand Kistiansand (Sjøkat n, og ) ALMINNELIG OMTALE W-ove fa Gimstad ha kysten en me gålig fage i motsetning til den famtedende, ødbune fagen å kysten mellom Gimstad og Sømskilen. Fagen å undelandet skifte fa møk gå til meget lys W fo Homboøya. Holmene utenfo kysten e alle nakne. Favannet e temmelig uent, og inde lei noe åen. På lenge stekninge e den bae dekket av gunne og bått, enkelte stede ove nautisk mil ut fo ytteste skjæ. Natulige oienteingsmeke e vanskelige å ta ut i noen avstand fa kysten, da holme og skjæ gå i ett med baklandets slake, skogkledde åse, med få famtedende kjenningsmeke. Langs hele kyststekningen e det mange gode seilmeke, og oienteingen vil defo ikke by å noen vanskelighete i siktbat væ. Av kjenningsmeke ses langt til sjøs: Hombosundfallet (,'N,'E), latå som avsluttes i et batt stu mot E. Kistiansands høye land (,'N,'E), (Den omvendte båt), en fjellygg ca km inn i landet, med små fohøyninge (ukle), den høyeste mot W med batt avfall. Disse kjenningsmekene (kystkat ) kan gi en god kysseiling. Da den W-gående stømmen ofte e stekee enn beegnet kan en slik eiling væe nyttig. Hombosund fy (,'N,'E), å Stoe Gønningen NE fo Homboøya, hvitt steinhus med tån,, m høyt. Lysets høyde, moh. Gåsa (,'N,'E), liten holme med lykt. Langbåene vade (,'N,'E), SE fo Justøya,, m høy, svat steinvade med to hoisontale, hvite belte. Nødingen meke (,'N,'E), ødmalt, yamidefomet tekantet båke, å m høy, lys holme, med litt flat to, utenfo Bek estø. Tondeøyholmen vade (,'N,'E),, m høy, svat vade. Holmen e ca m høy. Stoe Kvalsholmen vade (,'N,'E),, m, svat avkotet kjegle å ca m høy holme. Ulvøysundlandet (,'N,'E), makee seg godt i teenget, lys av fage, takket ut mot havet. Gønningen fy (,'N,'E), å E-siden av innløet til Kistiansandsfjoden, hvitt steinhus med lavt tån, m høyt. Lyset høyde, moh. OKSØY FYR sett fa SE () Foto: Katveket Oksøy fy (,'N,'E), å W-siden av Kistiansandsfjoden, m høyt, hvitt jentån med øde belte. Lyset høyde, moh. Dolsveten (,'N,'E)( m)(mast FR) og Sotåsen (,'N,'E)( m) e to skogkledde fjellkolle å E-siden av Kistiansandsfjoden; de e sælig lett kjennelige fa SW. STRØM OG TIDEVANN Om stømfoholdene å kyststekningen se avsnittet om støm i kaittel I. RADIOFYR Det e ingen adiofy å kyststekningen. Gåsa lykt (,'N,'E)(G) og Oksøy fy (,'N,,'E)(O) ha Racon. GRØNNINGEN FYR sett fa SW () Foto: Katveket

137 KAPITTEL V SALTHOLMEN LYKT sett fa S () Innseilingen til Lillesand (Sjøkat n ) Foto: Katveket Ved innseilingen til Lillesand e man S om gunnene ved Gåsa (lykt) med lykten å Saltholmen til S-kanten av Stoe Malmen. Hold litt S om medet. Denne linjen gå kla S om Malmgunnen, (YB) stake. Ønske man å seile inn NE fo Gåsa, holdes Lillesand kike ove vaden å Havsteinen, ca m høy, svat, avkotet kjegle med hvite, vetikale stie, å, m høyt skjæ. S fo lykten å Saltholmen, ved innseilingen til Lillesand, ligge et vidt gunnflak begenset av Begen jenstang i SE, Nodbåene (ød stake) og jenstang i N, Langbåene (vade) og gønn stake i W. Man e kla NE om dette fla et med Lillesand kike ove lykten å Saltholmen. Man gå SE om fla et med Kyglevaden (høyeste to å Homboøya) ove Gåsa (lykt). Den beste innseilingen til Lillesand havn e gjennom Sandsgabet og Stoegabet, W om Langøya. Fa Saltholmen kan man også søke inn i Lillesandfjoden gjennom Lillegabet, E om Langøya. Man må da, nå man næme seg ounde Saltholmen, deie E ove mot Begsøya, inntil sundet åne seg mellom Langøya og Svinøya, hvoå man stye inn i dette og fotsette midtvates. E fo Høyholmen ligge det en m-gunne midt i løet. Mellom Risholmen og Lamholmen holdes kloss å N-siden av jenstangen. Flee av holmene å NE-siden av innseilingen til Lillesand, e skjægådsak og fiomåde, tilettelagt fo anking/fotøyning. I Malmbukta, å Stoe Malmen, flytebygge fo ilandstigning, fotøyningsbolte, liten sandstand, toalett og søelbokse. Humlesund havn (, N, E), mellom Begsøya, Humløya og Åsholmen e noe tang, men holdebunnen e god, leie. Da holmene som beskytte havna e foholdsvis lave, e havna utsatt i vind, men man FLØRSUND og GRUNNESUND, Lillesand i bakgunnen, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

138 KAPITTEL V ''' ''' '' Lamhln M ''' kn GRUNNESUND M : m WGS- Svinøya kan fotøye tygt, da he e flee fotøyningsinge i holmene omking. Det e flee innlø til havna, og alle e lette å finne. I det sydveste løet gå man fotinnsvis N fo den lille holmen omtent midt i løet, minde fatøye kan gå S om denne holmen, men løet e tangt, med m dybde midt i. Komme man fa SE, styes det mellom Selbåene, to skvaleskjæ som alltid e synlige, og videe midtvates inn å havna. Fa N kan, m-gunnen, svat og ød stake (BRB), kan assees å begge side. Det node løet e dyest, m, og minde tangt, men det sønde e likevel å foetekke da man he slie den meget kae svingen. Komme man fa NE, e Klingsundkilen en fin ankingslass fo støe båte ved anketegnet, dybde m, sand-/sølebunn. Minde båte ligge godt i kilen elle sundet, enkelte fotøyningsbolte. Dybden i Klingsundkilen - m, m ved steinene midt i, sand-/sølebunn. I Skjøtøysundet e det gunnest ved utløet i S hvo dybden e m. Gunnen ved sønde utlø e vanligvis meket med ivate stenge og gunnen ved node utlø, med ivat gønn stake. Begge assees å NWsiden. Dybden i leia midt i sundet - m. Minde båte som skal inn til Lillesand, seile gjene gjennom det fine, men tange Fløesund og Gunnesund. Fløesund som føe inn til Beidvik ha dybde m litt SE fo innløet, og e ent helt inn til land å begge side, botsett fa ved SW-ynten av fastlandet. Man bø defo holde næ Begsøya i SE-lige delen av sundet. Ved Beidvik e det lun ankelass fo minde fatøye, fotøyningsbolte. Dybden i havna - m, sandbunn. En del hytte. Tafikken i sundet kan til tide væe sto. ''' Fløyheia '' S '' kn M S Bukkholmen ''' Fa ankelassen kan fatøye som ikke stikke me enn, m, fotsette inn til Lillesand havn gjennom det idylliske, men tange Gunnesund (se havneskisse). Det e åbudt at faten ikke skal ovestige kno. Ved utløet av sundet, å NE-siden av Svinøya e det lagt ut fendee og fotøyninge beegnet fo olag av lektee i visse tidsom. Flee fine badelasse ved Gunnesund. På SW-siden av innseilingen til Lillesand, ligge Skaueøya med flee fine omåde å yttesiden. I Øste Hestholmbukta, mellom Skaueøya og Hestholmen, kan det ankes å m dybde, sand- og leibunn; fotøyningsinge. I alminnelighet ankes det innest i bukta. Fiaeal med fine sandstende, gasslette, toalette og søelbokse. Ilandstigningsbygge av te + m med små dybde. I Veste Hestholmbukta e holdebunnen dålig, til dels fjellbunn. Dybden midt i bukta m. Fotøyningsbolte. Fiaeal med sandstende, svabeg, toalett og søelbokse. Ilandstigning fa fendet fjellknaus. Ved S-lige vinde må man egne med stekt dag i bukta. Unde innseilingen kan man gå å S- elle N-siden av Lyngholmen, begge lø e ene. Begge Hestholmbuktene e fine omåde med stie, skogbevokst mellom knausene og langgunt med sand. Banevennlig. '' '' Innenfo omådet som stekke seg fa NW-ynten av Skaueøya og omfatte hele bassenget innenfo Skaueøya og Svinøya, fatsbegensning maksimum kno. ''

139 KAPITTEL V LILLESAND sett fa SE () Foto: Eiliv Leen Lillesand (Sjøkat n ) Lillesand med ca innbyggee i bysentum (), e sente i kommunen av samme navn. Stedet e om sommeen en meget besøkt feielass fo tuiste fa inn- og utland. He e hotell og ensjonat. Av industi kan nevnes glassfibeindusti, tefoedlingsindusti, elektometallugisk industi (Saint Gobian) og flotasjonsvek fo minealfoedling. De sistnevnte ha imot og eksot ove havna. Stedet ligge meget sentalt med god bussfobindelse til Kistiansand og Aendal. Avstanden til Kjevik flylass e ca km. Lokalbåtute mellom Lillesand og Kistiansand i sommesesongen. Poviant av alle slag kan skaffes. Sjøkatfohandle. Tuistkontoet ligge i sentum. Småbåte kan bunke olje, og vann kan fylles ved kaiene. Støe fatøye kan bunke fa tankbile elle ekviee tankbåt, tømming av setik. He e flee ivataktiseende lege. Fo lystbåtflåten e det vasketeia, dusj, toalette, søelcontaine, tømming av setik og vannfylling. Stømmen mekes ikke sælig i havna, som også vanligvis e isfi om vinteen. Havna må anses som meget god, med god holdebunn ovealt, fo det meste lei-, og delvis sandbunn. Dybden innest i havna - m, men midt i inde del av havna gunne det o til en sandbanke å - m. Videe skåne igjen bunnen jevnt S-ove mot fjoddyet, og midtveis mellom Kokkeneset og Julebauynten e dybden m. På E-siden av havna, dy enne med dybde - m og utmeket holdebunn. Los fo Lillesand, se unde avsnittet los foan i kaitlet. Gense fo Lillesand havnedistikt, se sjøkat. Taubåt i havna kontakt Lillesand havn KF/Lillesand kommune. Havnevesnet/Lillesand havn tlf. Det e følgende kaie i Lillesand (se havneskisse):. Langbygga, m betongkai, dybde fa SE (,)-,-,-,-,- (,) m. Kan, tonn, stømuttak.. Litt tilbaketukket kaifont i liten knekk, m betongkai, dybde fa SE,-,-,-, m. Node del esevet utebåten Øya.. Gjestehavna: a) m flytebygge med uttak fo vakumtømming av båttoalette. b) Flytebygge/gjestebygge, vann og støm. Sevicehus med dusj, toalette, vask og tøk ett o fo byggene.. Tollbubygga, m tekai, dybde fa W,-, m. Flytebygge ut fa bygga.. Kunde- og fiskebygga, + m, dybde fa W,-,-,-,-, m.. m tekai, dybde fa S,-,-, m. Restauant.. Widme Moto med to sammenhengende betongkaie med tefont. S-ligst, m, dybde fa S,-,-, m og N-ligst, m, dybde fa S,-,-, m. Reaasjon av motoe, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie. Mellom kai ) og Dyvannskaia, ivate tebygge.. Dyvannskaia, m betongkai, dybde fa SE,-,-,-,-,-(,) m. På NW-enden, m delvis fendet tillegg, dybde fa SW (,)-,-,-, m. Stømuttak og vann.. Gjestebygge, m betongflytebygge, dybde fa SE,-, m. Støm og vann.. Bunkesbygge: a) m med betongflytebygge, dybde fa E,-,-, m. Vannfylling. b) + m te- og jenkai, dybde fa S,-, m og,-,-, m. Vann-, bensin- og dieselfylling (Esso), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Kiosk.. Kokkeneset Sli og Moto med m tekai, dybde fa SW,-, m. Reaasjon av motoe, last- og teskog, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.

140 ''' '' '' ''' ''' Tingsakefjoden På stekningen fa Kokkeneset langs landet N-ove til Tingsake kan man anke ovealt å dybde fa til m, lei- og sølebunn. Fotøyningsinge hele fjoden innove. Se o fo sjøkabel fa Kokkeneset til Lamholmen! I bukta N av Kokkenes, småbåthavn, bae faste lasse. Ved Tingsake småbåthavn med faste lasse. Rame fo utsetting/ otak av båte. Ved siden av båthavna, caminglass med hytte, kiosk og båtutleie. Tebygge med små dybde. '' KAPITTEL V ''' LILLESAND M : m WGS- Iso R s Oehola Kokkenes VV VVV b) b) Sl a) a) S Julebauen Sl & Ved Fossbekk (se foto):. Montee A/S med m betongkai, dybde fa SE,-,-, m. Sagbuk og utsalg.. Noth Cae Mineal, flotasjons ek med utstikkekai av betong med tillegg å side. S-siden, m, dybde fa E (,)-,-, m, E-siden (fonten), m, dybde fa S (,)-,-,-,-,-,-(,) m og N-siden, m, dybde fa E (,)-,-,-, m. Lasteaaat, ISPS-kai.. Ved Teneholmen, Begshavens Båtbyggei (båtbyggeiet nedlagt) med slivogne. Ta båte å - tonn. Reaasjon i te og last. Ved Skalle og i Skallefjoden omslige og lune ankingslase. Dybden ved Skalle - m og i fjoden - m, begge lasse sølebunn. '' ''' FOSSBEKK og SKALLEFJORDEN sett fa NE () Foto: Eiliv Leen

141 KAPITTEL V BLINDLEIA sett fa NE () Foto: Eiliv Leen Blindleia med sideame (Sjøkat n ) Fa Skallefjoden til Gamle Hellesund gå idyllisk og vekslende lei, kjent unde navnet Blindleia. Leia e godt skjemet, og i den dyeste ennen vil dybden væe ove, m (, fot) ved buk av Langholmsund i S. Steinsøysund, S av Steinsøya, ha minste dybde, m. Leia e omeket, og om sommeen e det meget sto tafikk av minde fatøye. Bu ove til Justøya, minste høyde m. Blindleia kan bae benyttes i dagslys og faten bø væe modeat av hensyn til møtende tafikk, fotøyde båte og badende. Reduset fat åbudt m å hve side av bua. Ved Motensholmen og bukta SE av holmen, lun idyllisk havn. W- siden, m tetillegg, dybde fa N,-, m, baugtillegg. Søeldunk. Fine svabeg og små stende. Dybden vaiee fa - m undt holmen til - m innest, sølebunn. Noen hytte med ivate bygge i omådet. Vallesvedfjoden Steindalsfjoden Vallesvedfjoden og Steindalsfjoden, W fo Justøya, e fabae, og he finnes det mange sommehus og hytte. Fjodamene e meget benyttet

142 KAPITTEL V av lystfatøye. Ved Veste Vallesved (,'N,'E) m dålig tekai, dybde fa N,-,-,-, m. Kiosk/kafé, toalett, søelcontaine. Lusekilen e fin og lun havn med svabeg og stende; dybden - m, sølebunn. Væ omeksom å, m-gunne SE av Joholmen! Skogkledte knause med noen sedte hus. Bua () ove SUNDET til Justøya sett fa SW () Foto: Katveket Innest i kilen ved Flekken, NW-siden av Ågeøya, m allmenningskai. Ved Kjømannvik m betongkai, dybde fa SW,-, m. God havn og ankelass. Poulæt feiested med mange hytte. Feje til Ågeøya og Bekkestø. På SW-siden av Kossholmen, SE av Kossen, m tekai, dybde fa N,-, m. I Kvanneidfjoden, N fo Blikssunde, lun, men noe tang ankelass, dybde - m, sølebunn; fotøyningsinge. Væ omeksom å øledninge! BLINDLEIA sett fa SSW () Foto: Eiliv Leen

143 KAPITTEL V Bua () ove KASSEN-KANALEN sett fa W () FOTO: Katveket Kassen-kanalen, fobinde Kvanneidfjoden med Kjekekilen og videe innove til Isefjæfjoden, minste dybde i løet,, m, fi høyde unde bua, m. Kanalen va den gamle sjøveien mellom Høvåg og Kvannes, gjenånet i. Målet med utgavningen va ensing av kloakk og bede vannkvaliteten i Kjekekilen. Fo videe seilas, se unde Isefjæfjoden. Ved Blikssund m betongkai, dybde fa N,-, m. Søelcontaine. I omådet W av Inde Tondeøya, flee fine og lune ankelasse med enkelte fotøyningsbolte. Dybden vaiee fa helt gunt og ned til ca m. Mest sand å de gunne atiene, søle elles. En god del hytte i omådet med ivate bygge. N-siden av Sandøya, fiaeal, steinutstikke, dybde, m, baugfotøyning. søeldunk og toalett. Fine gasslette, svabeg med fotøyningsbolte. BLIKSSUND og BLIKSFJORDEN sett fa NE () Foto: Eiliv Leen

144 KAPITTEL V GAMLE HELLESUND sett fa ESE () Foto: Eiliv Leen Åmlandskilen, Isefjæfjoden og Åsneskilen (sjøkat n ) Fa Bliksfjoden, i Blindleia, gå det en lang og smal kanal via Åmlandskilen og videe inn i Isefjæfjoden. Kanalen kan væe vanskelig å seile, men bukes mye av lokalkjente lystfatøye. Mange stede e det langgunt, sølebunn. På det smaleste i fjoden kan stømmen til tide bli ganske stek. Fo innseiling via Kjekekilen, se unde Kassen-kanalen. Bua og luftsennet ove Naudesund ha fiseilingshøyde m! Fint omåde fo fotøyning ved Hestholmane. I Møllebukta, innest i Isefjæfjoden, Fjodgløtt kafé, caminglass med flytebygge. Ved Inde Åsnes, i Åsneskilen, m tekai, dybde fa NE,-, m, videe NE-ove, m tebygge i knekke, dybde,-,-, m. Handel, medisinutsalg, gass. Bussfobindelse med Kistiansand. Fillestadkilen, litt S av Åmlandskilen, ha mange hytte med ivate bygge. Fo seilas via Gamle Hellesund e maks dybde å S-siden av Steinsøya, ved Steinsøy vade,, m. Fatøy med støe dygående må, fa Bliksfjoden, seile NE av Sandøya, dybde ove m. Det kan også seiles gjennom Langholmsund, S av Gimsøya, hvo dybden e, m. Væ omeksom å luftsenn med fiseilingshøyde m og skvaleskjæet (, m) som ligge - m ett S av Langholmen! God lass til asseing S og E fo skjæet. I Langholmsund, kommunal bygge med kottidsfotøyning. Den inde havna i Gamle Hellesund (se foto), mellom Helløya, Gimsøya, Steinsøya og Sandøya e lun og god. Innest, mellom Steinsøya og vaden å Gimsøya, dybde - m med leibunn, fotøyningsinge. Ankeet bø ikke settes fo næ ounde Steinsøya, hvo det e fjellbunn. Flee ivate bygge. Lokalbåt til Kistiansand og Lillesand om sommeen. Det sønde innløet til havna e det beste. Mellom Helløya og vaden å Gimsøya, mudet enne med dybde, m. Ved innseilingen fa E, mellom Sandøya og Helløya, holdes midtvates mellom øyene og deette S av jenstangen, dybde, m. På bukta S om Sandøya kan ankes å - m dybde, sand- og leibunn. Midt i bukta ligge det en fjellygg. Den unngås ved å sette ankeet så langt W at høyeste, E-ligste toen av Lyngholmene netto e fi E-ynten av Helløya. Yte omåde, Lillesand Gamle Hellesund (Sjøkat n ) I medet lyktene å Hestevikynten og Ramshaugen oveett ( )(Øve og Nede Hombosundsleia) styes i Hombosundsleia. Det bemekes at det om sommeen - å gunn av foholdsvis tett buskas - kan væe vanskelig å ta ut den øve lykten. Støe fatøye fotsette i dette medet til Hisåsen (sjøkat ) komme ove lykten å Saltholmen. Man seile videe i sistnevnte med fobi vaden å Langbåene til lyktene å Stoe Kvalsholmen og Nattviktangen komme oveett (, ). Dette medet kan holdes til henimot Tondeøyjentane (jenstang). Minde fatøye kan, nå de komme med lyktene å Hestevikynten og Ramshaugen oveett ( )(Øve og Nede Hombosundsleia) fotsette N og W om Reieskje, lykt å stativ. Man kan holde kloss inn til Reieskje. Nå dette e asset, styes med Hombosund fy oveett med Reieskje til fobi Vægunnen, m, som da assees kloss å S-siden. Ved Rånna (,'N,'E), mellom Justøya og Rånsholmen å NE-siden av Justøya, god havn fo minde fatøye. Dybden i innseilingen ove m og i bukta m, søle-/sandbunn. Noen fotøyningsbolte og hytte i havna. Langs Justøya e det ent til ca m fa land. Man må egne med en del dag ved SE-lig vind. Oddeskjælandet og Oddeskjæ e det fiaeal, fine svabeg, fotøyning i land kun i maksvæ.

145 KAPITTEL V BREKKESTØ, Blindleia i bakunnen, sett fa SE () I Saltvika liten sandstand, søeldunk og toalett. Jeikohavn, bukba havn, innseiling å begge side av Boåsholmen, noen hytte, fine svabeg. Honnsvika, omtent midt å SE-siden av Justøya, minde god havn som kun kan søkes av fatøye med unde m dygående, sandbunn. Innseilingen e vanskelig, så havna bø i sjøgang bae søkes av lokalkjente. Væ omeksom å steine langs land å SW-siden av bukta! Foto: Eiliv Leen Den beste innseilingen til Bekkestø fa E, e mellom Klubbholmen vade, ca m høy og svat, med hvitt hoisontalt belte, og Vakholmskjæ lykt, å stativ. Innseilingen fa SW, mellom Risholmskjæ vade, svat med hvit stie, og Teneholmskjæa. Det e god ankelass i yte havn ved Risholmen, dybde - m, sand- og leibunn. N i havna steinøys meket med jenstang.

146 KAPITTEL V Den videe innseilingen langs Justøylandet til inde Bekkestø havn e gei. Velge man å seile mellom Hummesundholmen og Ulleøya, e det me konglete og keve lokalkjennska. Det beste innløet e fa SW, e mellom Ulleøya og Gauholmen,, m. Inde Bekkestø havn, sandbunn, fotøyningsinge. Svaielassen e så tang at oankede fatøye sjenee lokaltafikken. Bekkestø e kjent som et meget besøkt feiested om sommeen. He e handel og ost (Bekkestø) i sommesesongen, kiosk og telefonboks. Bekkestø Nautic a/s, mainesevice, moto, elekto, båtolag. Rutebåtkaia, vinkelkai av betong, E-siden, m, dybde fa S,-,-, m og S-siden, m, dybde fa W,-, m. Diesel- og bensinfylling (Hydo Texaco), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Mottak av alle tye søel. Toalett. Rutebilfobidelse med Lillesand, skolebåt til Ågeøya. Ved seilas NW-ove, gjennom sundet mellom Kakksøya og Justøya, se o fo skvaleskjæet å E-siden av løet N av Kakksøya! Fa Bekkestø til Ågeøya gå meget benyttet lei N om Gauholmen, Mannholmene, Svatskjæ og Silkeskjæa. Knutshavnsund, E å Ågeøya, lun småbåthavn, mange fotøyningsbolte. Innseiling fa N og S, dybde m, Ved Vadvika, ett S av Knutshavnsund, fin ankelass, fotøyningsbolte. Beste innseiling fa S og E med dybde ove m, se o fo skvaleskjæet i det øste løet! Hold langs Buholmen (SE-enden av Ågeøya). I havna e dybden - m, sandbunn. Sedt bebyggelse. Ågeøyhavn, å SE-siden av Ågeøya, godt skjemet, liten svaielass fo støe fatøye. Dybde - m, leibunn. Lokalbåtfobindelse med Bekkestø og Kjømannvik. Rutebåtkaia, m betongkai, dybde fa SW,-, m. Lys, telefon og ostkasse. I det øste innløet (mellom Småholmene og Gaholmen) holdes næmest sønde land. I den søveste innseilingen holdes midtvates mellom Ågeøya og Makellbåen, jenstang. Så snat gunnaset ut fo Gønningynten e asset, styes NE-ove inn sundet som da åne seg. Man holde næmest Gønningen og inn å havna. Fuøysund, mellom Ågeøya og Fuøya, e meget benyttet, ba omeket. Mellom Øykholmen og Kalvøya, bukba havn med fotøyningsbolte. Beste innseiling S av holmen hvo dybden e m. Dybden i havna - m, sandbunn. Kalvøyhavn, å SE-siden av Kalvøya, e ikke sælig god. Innløene tange, holdebunnen minde god, delvis bløt søle. Dybden midt å flaket - m. Fotøyningsinge å alle skjæene omking. Sønde innløet, W av Kålholmen, e det beste. Øste innseilingen, N fo Risøya, e meget tang og kan bae benyttes av fatøye med inntil m dygående. NW fo Risøya ligge det, m-gunne knat m fa land, asseing mellom gunnen og Risøya. Da gunnen ligge i svingen inn å havna, anbefales det å anke NW fo Risøya å - m dybde, like fø man komme til det tangeste løet. Sandbunn; fotøyningsinge. Fa sjøen og inn til Kvanneidfjoden, styes inn W fo vaden å Tondeøyholmen med Røynevaden ove E-ynten av Kjeholmen (Usa). Dette medet bæe kla alt fobi Tondeøyjentane, jenstang. Så styes E om Måkeholmen og E og N om Kjeholmene og inn å havna. Ankeet settes midt i havna, N fo den hvite vaden å Høgholmen. Væ omeksom å sjøkabel S i havna! Ca, n mil fa land, ligge Sandsloa, m, Røynevadsgunnen, m, og Elehausen, m, SSE av Tondeøyholmen, byte yttest sjelden. Man e fi S om disse gunnene med Langbåen, ESE av Ulvøya, vel fi N om Meholmen og fi E om dem med lykten å Saltholmen ove lykten å Reieskje. Bleikgunnen, m, SE fo Ulvøya, byte også sjelden. Man e fi S om gunnen med Høyfjellet (å Flekkeøya) fi S om Svetingen, elle med Oksøy fy ove Yte Hausane (lys- og lydbøye), og fi E om den med Vedeheia (å Justøya) ove Tondeøyholmskjæet. Fo videe seilas inn i leia, styes mellom Svetingen og Tondeøyjentane, jenstang, og holde lykten å Nattviktangen litt N fo lykten å Stoe Kvalsholmen. Støe fatøye fotsette E og S om Kvalsholmene, mens minde fatøye kan fotsette N fo Stoe Kvalsholmen, mellom den og Kvalsholmbåene, jenbåke med lykt. Videe styes mellom Saknesskjæane, lykt og vade, ca, m høy, avkotet yamide, øveste halvat svat, nedeste hvit, SE fo Nattviktangen. Gamle Hellesund Kistiansandsfjoden (Sjøkat n ) Risholmfløa (, N, E) e god og ommelig ankelass fo støe fatøye, leibunn. Fa midtfjods og oove mot Helløya fjellbunn; fotøyningsbolte. Mellom Lyngholmene kan ankes å - m dybde, søle- og sandbunn. Innløene til ankelassen både fa S og W e geie, men da det e liten svaielass, kan den kun søkes av minde fatøye. Fine svabeg og stende med noen fotøyningsbolte. Mellom Helløya og Lyngholmene ankelass fo støe fatøye, leiog sandbunn. I den E-lige delen settes ankeet best mellom Helløya og Åttefotsbåen, jenstang, fotøyningsinge. S-lige vinde vil sette inn en del dag. Fo videe seilas, fo støe fatøye, som ønske å gå Ramsøysundet (se landtoning n ) og ut S av Randøysundet, styes, ette å ha asset mellom Saknesskjæane, lykt og vade, binges Stoe Kvalsholmen lykt ove lykten å Søe Saknesskjæ. Medet holdes til litt fobi Bjønholmbåen, ød stake. Ved asseing Helleane (ød stake n ), binge man Nattviktangen lykt ove Svevikodden lykt ( ). Medet føe mellom Måkegunnen, gønn stake og Kåegunnen og Kåehausen, øde stake. I svæ sjø holdes E om Måkegunnen. I Bjovika, W fo Dynge, kan minde fatøye anke å - m dybde, god holdebunn, fotøyningsbolte. Da svaielassen e tang, bø det aktefotøyes. Innløet e ent, men å W-siden av vika ligge et skvaleskjæ ca m fa land. I Skotteviga m betongkai, dybde fa E,-, m. Langs moloen, m allmenningsbygge, dybde fa S,-,-, m. Lokalbåt og bussfobindelse til Lillesand/Kistiansand om sommeen. I bukta å N-siden av Ramsøya, dålig m steinkai, dybde,-, m. Væ omeksom å skvaleskjæet midt i bukta! Nibesundet, mellom Høye Nibe og Ramsøya, e godt beskyttet unntatt i SE-lig vind. Dybde - m, sandbunn. Fotøyningsbolte. Luftsenn m kysse sundet! Ankelassen S fo Ramsøya, mellom Høye Nibe og Stoe Fugleholmen, kan bae benyttes av småfatøye og bø kun søkes i nødsfall. Dybde - m, sandbunn, dels stein og fjell. Unde seilas S om Kallen og Fugleholmene og N om Kyleskjæane og Inn E om Ulvøysund: Dynge til den batte N kanten av Høye Nibe Posisjon:,'N,'E Høye nibe Ramsøysund (oveett lykte)

147 KAPITTEL V Bua (,) ove INDRESUND sett fa W () FOTO: Katveket Hummeskjæane holdes Oksøy fy ove N-ynten av Stoe Kåe (SE fo Yte Ulvøya). Ved Øste Våga, N av Kygle, Skottevig Maitime Sente, aktivitetssente med kajakk- og kanoutleie, dykkebase, fiskebåtutleie, fiskeguide, estauant, utleieleilighete, caminglass med hytteutleie, kiosk, svømmebasseng og utleie av båte. m steinkai med tefont foan estauanten, dybde fa SE,-,-, m. Kai fo adkomst til senteet ligge i Veste Seivika, kilen NE av sentet, tekai fo ute- og chatebåtanlø og båse fo utleiebåte. I Kvivika, idyllisk omåde med flee ankingsmulighete, dybde - m, sand- og fjellbunn. Åen mot S. Sedt bebyggelse med ivate bygge. Ove Indesund, bu med fiseilingshøyde, m, dybde, m! Fiaeal ULVØYSUND sett fa ENE () Foto: Eiliv Leen

148 KAPITTEL V ULVØYSUND sett fa SW () å S-siden med fotøyningsbolte, toalett og søelbokse. Fin badestand. Bygge fo baugfotøyning. Minste dybde i Ulvøysund e, m, væ omeksom å to m-gunne i W-enden av sundet! Hold midtvates gjennom Stongholmsund, sundet mellom Ulvøya og vaden å Stongholmen, ca, m høy, avkotet svat kjegle med hvitt hoisontalt belte å ca m høy holme. I Ulvøysund følgende kaie egnet fa E:. Misjonsselskaet med kaie i Kabelvika, bukta å S-siden av sundet. E-ligst, m betongkai med tefont, dybde fa N,-,-, m og W-ligst, m tekai, dybde fa NW,-, m. Sommeleisted.. Oljekaia, nedlagt, m tekai, dybde fa E,-, m.. Ulvøysund bygge, m tebygge, dybde fa E,-, m. På N-siden av sundet.. Rutebåtkaia, m tekai, dybde fa E,-, m. I folengelse E-ove, m steinkai, dybde fa E,-,-, m. Søeldunk og telefon.. Fiskemottak, i bukta å NW-siden av Ulvøysund, vinkelkai av betong. Fonten (NW-siden) m, dybde fa SW (,)-,-,-,-, m, S- siden m, dybde fa NW,-, m. Vann. Det kan ankes i bukta W av sistnevnte kaia, dybde - m, leibunn. Fotøyningsinge. Hold å E-siden av jenstangen inn i havna og ned å ankelassen. I Kleven, å W-siden av Yte Ulvøya, kan det ankes å - m dybde, sand- og leibunn. Havna e svæt utsatt fo dag i SW-lig vind. Fotøyningsinge i sønde land. Foto: Eiliv Leen Kvåsefjoden (Sjøkat n ) Tjønnholmane (, N, E) e fiomåde. Sundet mellom holmene e godt skjemet, fotøyningsbolte i fjellet. Væ omeksom å skvaleskjæet midt i det S-lige løet; hold å E-siden! Hæstaddybingen, i node del av Kvåsefjoden, god og ommelig havn, leibunn; fotøyningsinge i veste land. Ankelassen e utsatt fo dag i S-lig vind. Omådet NE fo Fueholmen, e fiomåde med søelboks og toalett. Fine svabeg med fotøyningsbolte. Omådet mellom holmene e uent. Det e henholdsvis, og m dybde i løet å veste og øste siden av Malløya. Kinnesund e mudet til m langs ledsteken i katet. Mulighete fo le i alle vindetninge innenfo sundet, dybde fa - m til - m, søle- og sandbunn. Noen sedte hus og hytte. Utenfo Kvaeneskilen, W-siden av Kvåsefjoden, kan støe fatøye anke, dybde - m, leibunn. Minde fatøye, som stikke minde enn m, kan assee N om det lille skjæet midt i innløet og anke i selve kilen, dybde m, sandbunn. Ved Revsundet Sodefjell byggefelt og småbåthavn. Kai fo av- og ålessing mellom flytebyggene. Kvåsefjoden Byfjoden (Sjøkat n ) Nå man ha asset Ulvøysund, kan kusen legges diekte å Tosøya lykt i innløet til Stanggaet. På N-siden av Stanggaet, Stangodden, vade (litt høyt oe å odden), ca m høy avkotet kjegle, øveste halvat svat, nedeste hvit. På N-siden av Randøysund, kan minde fatøye anke E fo Ringane, innest i vika, lei- og sølebunn. Støe fatøye kan anke E fo Holmen (,'N,'E) dybde m, leibunn. SE fo Holmen bli dybden

149 KAPITTEL V SKIPPERGADA-INDRE KALVØYA sett fa SSE () - m og holdebunnen e dålig. Badelass i bukta S av Stangenes. Kanalen inn til Stølekilen e faba, fiseilingshøyde unde bua m, minste dybde i løet, m, minste bedde, m! På W-siden, S av bua, liten båthavn. Foto: Eiliv Leen Det kan ankes å NW-siden av Tosøya, mellom Tosøya og Guisholmen, god holdebunn, og mellom Tosøya og Battholmen, leibunn; likeså N i sundet mellom begge Randøyane, lei- og sølebunn. VRENGEN, RANDØYSUND, Kistiansand i bakgunnen, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

150 Veste Randøya ''' KAPITTEL V ''' kn kn Lykthaugen Skiegada SKIPPERGADA M : m '' WGS- Øste Randøya '' '' '' '' '' ''' '' ''' ''' På NW-siden av Øste Randøya, m betongkai, dybde fa N,-, m. Postkasse. Rutebåtfobindelse til Kongshavn. Skiegada (se havneskisse), kanalen mellom Veste Randøya og Øste Randøya, dybde,-, m. Kanalen e et idyllisk omåde med mye bebyggelse. Væ omeksom å en sjøkabel langsmed kanalen og flee luftsenn kysse denne (laveste med fiseilingshøyde m)! Maks kno i kanalen. I Haaldviken, kilen å E-siden av Inde Kalvøya, ha Noges Røde Kos, leiskole med +, m tekai, dybde fa S,-, m og,-,-, m. Inde Kalvøya e fiomåde med flytebygge fo ilandstigning, toalett og søelbokse. På W-siden av Veste Randøya badelass. I Randøysund e det åbudt sakte fat - ikke ove kno - mellom lykten å Mannevikodden og lykten å Stokken. I det smale løet Vengen, N fo Stokken, styes mellom gønn stake og ød stake å m-gunnen, videe mellom lykten å Kjekeodden og den gønne staken å, m-gunnen (Se sesial i : å sjøkat n ). I Stokksundet, å E-siden av Stokken, fine, lune ankelasse. Den S-ligste, mellom Veste Randøya og Stokken, dybde i innseilingen m og i bukta m, sølebunn. Skvaleskjæet i bukta e meket med ivate stake, dybden å innsiden - m. Den N-ligste ankelassen ha innseilinge. På innsiden av holmene e dybden fa S (fa den S-lige havna), m, fa E m og fa N m (se sesial i katet). Dybden i havna m, sølebunn. m med baugfotøyningsbygge langs kontuen, dybde,-, m. Fiaeal med fine svabeg, badelasse, gassbevokste vike, toalett og søelbokse. Godt med fotøyningsbolte. NNE å Stokken, steinutstikke, S-siden,, m, dybde fa E,-, m og E-siden (enden) m, dybde fa S,-, m. På N-siden, elebukk og landingslatfom fo tubåt til fiomådet. På N-enden av Stokken, øste bukta, ilandstigningsbygge i fobindelse med fiomådet å begge side av bukta, dybde,-, m. Søeldunke og toalett. I Kongshavn m steinutstikke, NE-siden, dybde fa SE,-,-,-, m, SE-siden (enden), m, dybde fa NE,-, m og SW-siden, dybde fa SE,-,-,-, m (se foto og sesial). Dele av utstikkeen esevet fastboende og skolebåt. I Vånesbukta Sølandets sikkehetssente og Sølandets Sjøasiantskole med betongkaie: a) S-ligst, utstikke med tillegg å side, W-siden (innsiden), m, dybde fa S (,)-,-,-, m, S-siden (enden), m, dybde fa E,-, m og E-siden, m, dybde fa S (,)-,-,-, m. b) Ved siden av og N fo, vinkelkai, S-siden m, dybde fa E,-, m og E-siden (fonten) m, dybde fa S (,)-,-,-,-, m. Skolefatøyet Sjøkus ha stasjon he. På E-siden av Vånesbukta nedlagt tankanlegg med m dålig betongkai, dybde fa S (,)-,-,-,-(,) m. Ledholmen fiomåde og badelass. På Heøyfløa, mellom Heøya og Tømmestø, lun havn fo småfatøye, likeså å Teistholmflaket staks W fo. Hvis man komme inn fa S elle fa E og skal mellom Heøya og fastlandet, kan man stye inn, enten N om elle S om jenstangen å Gulholmskjæet (E-ligste av de to jenstengene i sundet). Det node løet e tangt og gunt, m. Det sønde løet bedee, men me koket. Ved Tømmestø, vinkelkai av betong med tefont, W-siden, m, dybde fa S,-,-,-,-, m og S-siden, m, dybde fa W,-,-, m. flytebygge ut fa m-kaia, slik at fi tilleggsside e m. Handel, gass, toalett, vaskeom og søeldunke. Diesel-, bensin- og vannfylling (Hydo Texaco), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Disonee slie, behjelelig med småeaasjone, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie. Divese bank- og osttjeneste. Bussfobindelse med Kistiansand. Ved Dvegsnes, sto småbåthavn.

151 KAPITTEL V OKSØY FYR sett fa SW () Foto: Eiliv Leen Kistiansandsfjoden Ålefjæfjoden (Sjøkat n, ) Østegaet Komme man fa SW, gå man kla alle gunne S og SE fo Oksøy med Sotåsen ()(,'N,'E)(den sønde av to lett kjennelige skogkledde fjellkolle) ove Gønningen fy (se landtoning n ). Dette medet kan holdes til Kinnskjæet komme inn å Bagdøya, som i E-kanten ha en lav batte, Hestehodet. Komme man fa E, gå man kla S om gunnene S fo Randøyane med høyeste Høyfjellet ove Oksøy fy (se landtoning n ). Med Bukksteinen ()(,'N,'E)(liten lett kjennelig fjellkolle å W-siden av Kistiansandsfjoden) ove sønde, møke del av Kinn, gå man fi SW om Gønningsteinen, skvaleskjæ S fo Gønningen. Videe innove e fjoden bed og godt omeket. Byfjoden (sjøkat n, ) På E-siden Dvegsøya (,'N,'E), utstikke av betong/te med tillegg å side, E-siden, m, dybde fa N,-,-, m, N-siden (enden),, m, dybde, m og W-siden, m, dybde fa N,-,-, m. Anløes av utebåt. Væ omeksom å skvaleskjæet i tøfallet ca m W av kaia! S å øya ligge Anebegs Gjestgivei, ovenatting, selskasaangemente. I bukta å E-siden av Dvegsøya, fotøyningsbolte, flytebygge. Fiaeal På Dvegsnestangen, caminglass, båt- og hytteutleie, dagligvae og kafeteia. m tebygge, små dybde å W-siden av tangen, støm og vann. Fine svabeg og stende, stuebett og sklienne. Fikikens Leisted. Kosvikfjoden Ved Valvika, Kistiansand havnevesen med m betongkai og elebukk m S av kaia og i flukt med denne. Dybde fa S ved elebukken, (,)-,-,-,-,-,-(,) m. Ake Maitim AS og Hydalift AS holde til he. E-ligste kilen ved Kosvik, Randesund Byggesente med m tekai, dybde fa SE,-,-, m. På neset mellom kilene ved Kosvik, Kosvik Maina med bunkeskai av te og betong m, dybde fa SW,-,-,-, m. Kan, tonn. Flytebygge. Handel, kiosk, diesel-, bensin- og vannfylling, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Telefon, dusj, toalette og søel Inn Kistiansandsfjoden fa E: Høyeste Høyfjellet ove Oksøy fy Posisjon:,'N,'E Flekkeøya Høyfjellet Oksøy fy

152 KAPITTEL V GRØNNINGEN FYR sett fa SW () Foto: Eiliv Leen containe. Båtutsty og båtolag. Reaasjon av motoe, last-, te- og stålskog. Innendøs båtolag. I kilen innenfo bua, Søylekilen Båthavnlag. På neset W av innseilingen til kilen ved Kosvik, liten steinmolo, olagslass. Mellom Pestøya og Sjusøya, idyllisk lun havn. Dybden i innseilingen m og i havna - m, sølebunn. Pestøya e fiaeal. N i Lyngøysundet, å Pestøya, Kistiansand Motobåtklubb, klubbhus og båttillegg kun fo medlemme. E av motobåtklubben, + m vinkelbygge av te. Flytebygge, dybde fa SE,-, m og,-,-, m. Fiaeal med toalett og søelbokse. Maks fat i Lyngøysundet, kno. På N-siden av Kjeltingholmen ha Abeidenes Båtfoening klubbhus, og båttillegg kun fo medlemme. Dybden i sundet - m, sølebunnn. Noen fotøyningsbolte og en del hytte. I Kjellevika bukba ankelass med dybde - m, sandbunn. Fotøyningsbolte. Utsatt i S-lige vinde. På fastlandet, N av Lyngøya, fiaeal med liten tebygge, dybde, m. Sandstende, svabeg, toalett og søeldunke. Inn Kistiansandsfjoden fa SW: Sotåsen ove Gønningen fy Posisjon:,'N,'E Dolsveten Sotåsen Gønningen fy

153 KAPITTEL V KRISTIANSAND, AUSTERHAVN, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen Kistiansand (sjøkat n, ) Kistiansand by ha ca innbyggee (). Helt fa byens gunnleggelse i ha den væt et kommesielt, militæt og kultuelt fovaltningssentum fo Agdefylkene. Kistiansands næingsliv e vel avbalanset med hovedvekten å industi, handel, skisfat og sevice-næingen. Bedden i ykeslivet, og Kistiansands landsdelsfunksjon som kommunikasjons-, administasjons- og skolesentum ha gitt gunnlag fo en gunstig sosiologisk sammensetning av byens befolkning. Byen ha god vei- og jenbanefobindelse med det øvige land. Rutebiltafikken med nabobyene og landdistiktet e godt utbygget. Fa Kjevik flylass ha Kistiansand flyfobindelse med inn- og utland. De viktigste vaeslag som imotees e kon, mel, gjødning, kull, koks, olje, bensin, nikkelmatte, malm, jen, sement og åaluminium. På eksotsiden e de viktigste vaeslag ai, wallboad, aluminium, nikkel, kobbe, telast, finé, feosilisium, elektodemasse, kvats, fisk, humme og eke. Havna anløes av de fleste kystutebåte, og ha elles godsutefobindelse til de viktigste havne i Skandinavia, det euoeiske kontinent, Stobitannia, Syd-/Nod-Ameika og Canada. Et makant tekk i dagens havnebilde e bilfejene og hutigbåt i ute å Hitshals, bilfeje til Gøtebog og Newcastle og et stot antall sesialski, og containetafikken som e unde ask utvikling. Utbyggingen av Kistiansands havn med modene anlegg fo gods og assasjee ha holdt følge med tiden. Havna holdes åen fo tafikk selv unde stenge isvinte. Havna e godt utstyt med seviceinnetninge, sleebåtselska med sleebåte, oljebunkingsanlegg, skisbyggeie. I havna e det flee skishandlee som kan levee oviant og skisutsty til alle døgnets tide. Sjøkatfohandlee. Feskvann kan fylles ved alle offentlige kaie og fa lekte. Sjøfatsdiektoatet i Kistiansand ha kontollkonto fo nautiske instumente. Stømvaiasjonene e minimale. Ankingsfoholdene e gode. Fatøye som ikke ha fått anvist ankeelle fotøyningslass skal anke slik at de osvaiet ved SW-lig vind ikke komme E fo en linje tukket mellom vestynten av Dybingen og Kolsdalsia. Fatøye som e undegitt kaantene skal også anke he. Gense fo Kistiansand havnedistikt, se sjøkat. Kistiansand e stasjon fo innseilingslosene. Stasjonen e utstyt med VHF-anlegg, kanal og fo kommuniseing med ski. Tlf, faks. Havnekontoet, Gavane, tlf, faks. Havnevakten (-times vakt) lytte VHF kanal og, vakttlf. Alle fatøye ove bt skal melde inn-/utasseing til/fa havna å VHF kanal til havnevakten. Det e følgende kaie i Kistiansand (se kat/foto), numme i aente s efeee til kainumme i havnekat n : Austehavn. Kuholmen Maina, båthavn med teutstikke, SW-siden,, +,m, dybde fa NW,-,-, m,,-,-, m og NE-siden,, m, dybde fa S,-,-, m. Poan, diesel-, bensin- og vannfylling (Statoil), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Utleie av småbåte og åhengsmotoe. Moto- og mainesevice. Kan. I Betesbukta, ved siden av Kuholmen Maina, Roligheden badelass og caming med estauant. Fatøye med inntil, m dygående kan gå o til bua i Ota (Lundsbua). Løet gunnes ofte o og må fa tid til annen mudes. W-siden av Ota:. m suntveggkai, dybde fa SE,-,-,-, m.. Tangen Bygge (kai ) i folengelse med kai ), m betongkai, dybde fa SE,-,-,-, m.

154 ' o ' o o ooooo o o Z Z Z oooooo ooo ooooo Z oooo o Z Z Z oo Z Z Lahelle veft h. Sølandets Sylindesevice med sammenhengende kaie: a) SE-ligst, m betongkai, dybde fa SE,-,-, m. b) m betongkai, dybde fa SE,-,-, m. c) m tekai dybde fa SE,-,-,-,-, m. d) NW-ligst, m tekai, dybde fa SE,-, m. Reaasjon av motoe. Kan tonn. Skiselektisk veksted.. F Reinhadt & Co med m betongkai, dybde fa SE,-,-,-,-, m.. Kistiansand Gjestehavn (ca gjestelasse): a) Fotøyning langs molo, kai og flytebygge. Langs oten, m stein- og betongkai, dybde fa SE,-,-,-, m. Kun baugfotøyning. b) Honnøbygga, m betongbygge, dybde fa NE,-,-, m. c) Ut fa honøbygga, + m med flytebygge av betong. Bøye lagt ut fo baugfotøyning. Støm og vann, sevicehus/kiosk med dusj og toalette. Søeldunke.. Nodeviga Maina og Restauant, m bunkeskai av betong med knekk, dybde fa NE,-,-, m. På S-siden, m tillegg, dybde fa E,-, m. Kiosk, telefon, diesel-, bensin- og vannfylling (Shell), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Toalett-tømming fo fitidsbåte.. Nodeviga Båthavn, å Oddeøysiden med m betongkai, dybde fa S,-, m. Båtekvisita, salg og sevice. () Kongens veft KAPITTEL V Sugga V Sogndalstøbukta Kistiansholm kn Tangen o kn Galgebegtangen Galten Austehavn a) b) (.) Ånenskjæet Pestboen '" ooooooooooo Stoe Noddevika Bleikeøyboen Bendiksbukta oooo oo ooooooooooo ooooooooooooooooooooooooooooo oo o oo ooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo KRISTIANSAND Austehavn : m o oo ooo Valhalla WGS oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo m h h h ' Kuvika hh OTRA sett fa NW () Foto Eiliv Leen

155 KAPITTEL V KRISTIANSAND, VESTERHAVN, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen Vestehavn. Oljekaia (kai ), m betongkai, dybde fa S (,)-,-,-,-,-(,) m. Diesel- og vannfylling (Shell).. Oddeøy kai (kai ), m betongkai, dybde, se skisse. kane, - tonn. Lagehus og m gulvflate. Konsilo tonn og sementsiloe tonn, jenbaneso og filage. No-Cago.. Ballastbygga, m tekai i knekke med m utstikke å midten. Fast fotøyning fo losbåten, olitibåt og taubåte. Stømtilkobling.. Fiskebygga, + m i liten knekk, dybde fa S (,)-,-, m og,-,-,-,-,-,-,-,-, m. Skageakfisk I kanalen mellom buene tebygge med gjestetillegg å begge side. He ligge det estauante, ube, bank, og butikke. Lagmannsholmen:. Agdekaia (kai ), m betongkai, dybde (ved kai-/fendefont) fa SW (,)-,-,-,-,-,-,-,-(,) m. Konsilo tonn.. Lagmannskaia/KST-teminalen (kai ), m betongkai, dybde (ved kai-/fendefont) fa NW (,)-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-, m. m bed Ro/Ro-ame i SE-enden, dybde fa NE,-,-, m. Lagehus med m gulvflate inklusive temolage med fyseom. te-tonns mobilkane og tonns tungløftskan. a) b) Nikkelveket å NORODDEN, Kistiansand, sett fa SSW () Foto: Eiliv Leen

156 KAPITTEL V Todalsfjoden (sjøkat n ) Todalsfjoden stekke seg N-ove fa Kistiansandsfjoden. N fo munningen av Todalselva kalles den Ålefjæfjoden. Tafikken i fjoden e liten og bestå vesentlig av tømmetansot til lagingslassen fo Hunsfoss fabikke som ligge ved Kostøl. Elvestømmen dominee stømfoholdene i fjoden. Om våen og ette kaftige egnskyll som skae sto vannføing i elven, vil feskvannet i oveflaten sette N-ove i Ålefjæfjoden, og S-ove langs veste land i Todalsfjoden. Fjoden e i vanlige vinte islagt fa bua og N-ove. Det kan ankes ovealt i fjoden de dybden ikke e fo sto. Unntatt hefa e omådet W fo linjen Vaodden-Gleodden, som benyttes til olagshavn. Ved Vaodden, bue, yttest hengebu og innest søylebu aallelt ved siden hveande gå ove fjoden. Buene ha fi seilingshøyde m. Midt i seilløet e det å buene lasset G og H lykt. E- gå ove bua. I Kongsgadbukta (, N, E), å W-siden av Todalsfjoden, kommunal vinkelkai av betong, fonten (E-siden), m, dybde ikke målt og S-enden, m, dybde ikke målt. Innest i bukta, innenfo kaia, HK Motosot AS og Vågsbygd Båtsevice AS, motoveksted, lage, salg og eaasjon av inn- og utenbodsmotoe og båte. m flytebygge. N fo kommunekaia, gustak med m jenkai, dybde fa W,-, m. Det e fobudt å anke i Kongsgadbukta. Ved Tosvik, å E-siden av fjoden, minde småbåthavn. Ved Kongsgåd, m betongkai, dybde fa N,-,-,-,-,-, m. S-enden, m, dybde fa W,-,-,-,-,-, m. Utskining av bak. På N-siden av Vaodden ha Kystveket m betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-, m. Ved Todalstø ha Chistianssands Seilfoening klubbhus og tebygge, m, dybde fa NE,-.-,-, m. Inne i kilen, sto båthavn. Ved Yte Stømme, NE av bua, idyllisk kanal inn til Dangsvannene. Dybden ved buene, m og laveste fiseilingshøyde, m. Dybden i kanalen mellom vannene m. Maks kno i kanalen. Ved Hånes kan det ankes å - m, leibunn. En god del bebyggelse med ivate bygge. Småbåthavn unde bygging (). I bukta ved Hamesanden e dybden - m, sølebunn. Fiaeal med bade- og caminglass, kiosk, hytteutleie og handel. Todalselva e faba o til Boen hvo det e en liten foss. Ved Jodfall e laveste bu m! Elvesidene e skogbevokste, gønne og fodige. Væ omeksom å at osanding i elveosen kan foande dybdene! Til Justvikbukta, å W-siden av fjoden, kan man gå inn å begge side av jenstangen. Ta man node lø, bø man holde næ unde Skinnetangen og Teneholmen, de favannet e ent. Innløet å W-siden av Kistoffeholmen og Justnesøya e, m. Dybden i havna - m, leibunn. Innest i vika småbåthavn med flytebygge. Tangen e fiaeal. Ved Kjevik, Luftfatsveket med m ufendet betongkai, dybde fa SE,-,-, m. flytebygge med tillegg fo edningsbåten fo flylassen ved den yte. Vei o til Kistiansand Lufthavn, Kjevik. Luftfatsveket ha et betongtilleg med dybde,-, m litt lenge N i bukta. W-siden av Byfjoden, Kistiansand Møvigodden (Sjøkat n, ) På N-siden av Mybukta (,'N,'E), fiaeal med m tebygge, dybde fa W,-,-,-, m. Baugfotøyning. Søelboks. Fo og se foto:. På Kjeholmen Elkem-Sigeveket A/S, Fiskaa Vek, med + m betongkai, dybde fa E (,)-,-,-(,) m og (,)-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-, m. kane - tonn. Anking fobudt innenfo oveettmekene å Kjeholmen.. I Skoltebukta Lumbe Co med m betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-,-,-, m. Dålig fendet. I Auglandsbukta, å moloen ved innløet til båthavna, ligge Kuholmen Maina, sto båthavn, faste lasse. Stoeneset, S fo Auglandsbukta, fiaeal med søelbokse og toalett. Godt med fotøyningsbolte undt neset. På N- og S-siden av Bagdøya, flee fine lasse fo lystbåte. Fotøyningsbolte og sølebunn. Tebygge fo baugfotøyning å SEsiden. Fiaeal med fine badelasse, toalette og søelbokse. På E-siden av Bagdøya, Bagdøya Kystlag med tekaie, N-ligst, +, m vinkelkai, dybde fa E,-, m og fa N,-, m og S-ligst, m, dybde fa N,-,-, m. Sli og båttalle. Restaueing av gamle båte. Ved Voie, NE fo Andøya, Kistiansand Dy Dock med kaie: a) N-ligst, i folengelse av dokken, m betongkai, dybde fa N (,)-,-,-,-,-, m. b) E-siden av dokken, m betongkai, dybde fa N (,)-,-,-,-, m. Tødokk. Nybygg og eaasjone, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie. På Beiddalsholmen veteanskisveft (tidligee KMV) med tødokk. Ved innløet til dokken, å hve side, kaie av betong. N-siden, m, dybde fa N,-,-, m og S-siden, m, dybde fa N,-,-, m. Kane. I Inde Kongshavn ankingslasse. Den inde havna e lun og godt beskyttet. Dybde i innseilingen e ove m og i havna - m, sølebunn. Langs Andøy-landet vannledning, ca m av. Havna e til tide olagslass fo støe fatøye. Sto småbåthavn. I Yte Kongshavn kan det ankes å - m, sølebunn. Dybde i innseilingen m. Noen fotøyningsbolte. På S-siden av Beiddalsholmen, ha Vågsbygd Seilfoening kaie, E- ligst, m tekai, dybde fa E,-,-,-, m og W-ligst, m betongkai med tefont, dybde fa E,-, m. Utsettingsame mellom kaiene, klubbhus. I kilen å W-siden av Andøya, Tenevika Båtfoening med ei sto båthavn, kun faste lasse. Litt lenge inn, ha sjøseidene klubbhus og tekaie + flytebygge. Ålefjæfjoden I Kostølbukta, innest i Ålefjæfjoden, god ankelass fo støe fatøye, dybde ca m, sand- og sølebunn. Ved Ålefjæ ha Agde og Telemak Skogeiefoening tømmelagingslass med tillegg i betong. S-ligst, m, dybde fa S (,)-,-,-,-, m og N-ligst, m, dybde fa S,-,-,-,-(,) m.

157 KAPITTEL V SKOLTEBUKTA-KJEHOLMEN, Kistiansand i bakgunnen, sett fa S () Foto: Eiliv Leen

158 Åshavn Flekkeøya Hakmakfjoden Kistiansandsfjoden ' Skålevik Oksøy fy E Hovedkat Havnekat Havneskisse Kaiskisse KAPITTEL VI ' Manadal Kistiansand Songdalen Lindesnes Kistiansand Mandal Søgne Ty Tysfjoden Høllen Skaeid Høllefjoden Hallanvig Tovefjoden Tysnes Okse Rivenesfjoden Ålo Boøya Skaøya Langøya Langenes Heøya Ny Hellesund Paadisbukta Vestegaet ' Mandal Kleven Gismeøya Stussøy Ryvingen fy Skjenøy Koodden Skjenøysundet Dystad Mannefjoden Kummelsfjoden Songvåfjoden Fugløya Nod Vassøy Ås Selvågen Dalskilen Skudeholmene Tegde Buøysundet Landøy Rossnes Udøy Balleskjea Stoe Sæsøy Sandøy Songvå fy ' ' '

159 KAPITTEL VI Kistiansand Lindesnes (Sjøkat n,,,, ) ALMINNELIG OMTALE På stekningen mellom Kistiansand og Lindesnes nå fjellene stot sett fam til kysten. Ut fo kysten ligge det en mengde øye, holme og skjæ som skjeme god innenskjæs lei. På enkelte støk, f eks undt Lindesnes, mangle skjægåden helt. Flekkeøya og holmene å S siden fotone seg som lave, nakne og gå, enkelte av dem med islett av lysee fage. Øyene og holmene W ove til Skaøya og Langøya e også nakne og møkegå og dessuten meget kuete. Songvå e lysee i fagen med islett av bunt. Holmene SE fo Mandal (inkludet Skjenøy) e meget kuete og foholdsvis høye. De to små holmene Hjelmen og Eigelandsskjean, SW fo Skjenøy, stikke seg ut med sin møkebune fage. Våe og Udvåe e stekt kuete og vike nakne og gå. Lindesnes, det S ligste unktet å det noske fastland, e toss sin foholdsvis beskjedne høyde, ca m, meget iøynefallende, da neset gå batt i sjøen og ha en tydelig ødbun fage. Med unntak av Lindesnes, Udvåe og de landkjenningene som e nevnt å side, e det vanskelig å ta ut natulige kjenningsmeke å kyststekningen nå man e et stykke fa kysten. Holme og skjæ vil gå i ett med baklandet. Navigeingen vil imidletid ikke by å noen vanskelighete i siktbat væ, da hele kyststekningen ha tilstekkelig med seilmeke. He skal nevnes de viktigste av dem: Mågeskje vade (,'N,'E), m høy, svat avkotet kjegle med hoisontalt hvitt belte, å m høyt, ødlig skjæ å W siden av Vestegaet. Songvå fy (,'N,'E), å SE siden av Hellesøy,, m høyt, hvitt tehus. Balleskjean lykt (,'N,'E), latene å stativ å vade å svat, lite skjæ. BALLERSKJERAN LYKT S Poulsson Odd vade (,'N,'E), m høy svat, avkotet kjegle å m høy holme SE fo Skjenøy. Ryvingen fy (,'N,'E),, m høyt, ødt jentån med hvitt belte, å den SW lige høyden å øya. Bjøneskje vade (,'N,'E), m høy, med svate og hvite loddette stie, å lite skjæ kbl ESE fo Hattholmen lykt. Disken vade (,'N,'E), ca m høy, svat med diagonal hvit stie, ca kbl ENE fo vaden å øste Tungeskjean. Tungeskjean vade (,'N,'E), m høy, svat avkotet kjegle med hvit stie og belte, å, m høyt skjæ RYVINGEN FYR sett fa W () Foto: Eiliv Leen Olavsskjean vade (,'N,'E), ved øste innseiling til Svinø, m høy, svat avkotet kjegle å lavt skjæ. Udvåe lykt (,'N,'E), S siden av øya, lite jenhus å steinmu.

160 Mandal Dystad Ryvingen fy Rossnes Kleven Ås Fugløya Nod Vassøy Skudeholmene Ålo Tysnes Skaeid Okse Boøya Ty Lan H Inde Mannevæ Tunga Hoven Svinø Snig Åvik Reme Selvågen Båly Sangeeid Ramsland Ramslandsvågen Gauksum Lillehavn Vågehavn Lindesnes fy Buøysundet Tegde Skjenøysundet Tjømsfjoden Hillesundet Navasund Gismeøya Skjenøy Sandøy Udøy Stoe Sæsøy Landøy Stussøy Hille Våe Udvåe Imsa Balleskjea So Søgne Mandal Manadal Lindesnes Lyngdal Mannefjoden Hakmakfjoden Dalskilen Tovefjode Kummelsfjoden Tysfjoden Selvågen Kåfjoden Snigsfjoden Remesfjoden Skogsfjoden Sydalsfjoden ' ' ' ' ' ' Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat KAPITTEL VI

161 KAPITTEL VI ISFORHOLD De yte havnene å kyststekningen e som egel isfie. Se fo øvig unde de foskjellige avsnittene. RADIOFYR Det e iigen adiofy å kyststekningen. Ryvingen fy (,'N,'E) ha Racon (M). Vestegaet Flekkeøya (Sjøkat n ) Flekkeøya I Flekkesundet (,'N,'E), mellom Flekkeholmen og N ynten av Flekkeøy, ankes å m dybde. Fotøyningsing å begge side. I den smaleste delen av sundet assees m gunnen å begge side. S i Laksevika, fiaeal med m sammenhengende te og betongkai, dybde fa NW,-,-, m,,-, m,,-,-, m,,-,-, m og,-,-, m. Badelass, toalett og søelbokse. Inn til Paulen, NE siden av Flekkeøy, e det to bukbae innseilinge. Den ene gå N av Sudeholmen som e den N S liggende holmen ett E av havna, dybde ove m. Den ande gå S av Sudeholmen, mellom den og Flekkeøy, dybde, m. Dybden i yte havn - m og i inde - m, sølebunn begge stede. Paulen ligge godt skjemet. Pivate bygge. Se o fo sjøkabel! I kilen S av Sudeholmen, m betongkai, dybde fa N,-,-, m. LINDESNES FYR sett fa W () Foto: Eiliv Leen Lindesnes fy (,'N,'E),, m høyt, hvitt jentån. STRØM OG TIDEVANN Se avsnittene om støm og tidevann i kaittel I. Den SW gående stømmen unde Skageakkysten ta ut fo Kistiansand en me W lig etning, svinge undt Lindesnes og følge kysten i NW og N lig etning. W fo Lindesnes se oveflatestømmen seg og avta deved i styke. Vindetningen få støe innflytelse, og stømmen bli i det hele me usikke. Kloss unde land, og i inde lei, e stømsettingen uegelmessig. W og N gående støm e også he famheskende, sælig om våen og sommeen, men ved langvaig N og E lig vind kan den også sette E elle S ove. Unde navigeing næ kysten må man væe fobeedt å ålandsstøm.

162 KAPITTEL VI Skibbuholmen Geideøya b) c) d) e) f) g) a) b) SKÅLEVIK, Flekkeøya, sett fa SW () Foto: Eiliv Leen Yte Flekkeøyhavn e fellesbetegnelsen fo de te ankelassene Stegehavn, Mæbøhavn og Målsfjoden. I alle te havnene e det sand og leibunn. Fatøye som stikke unde m, kan komme inn til Stegehavn ved å stye inn E fo Senskje lykt og videe W ove gjennom Aseøysundet, den omekede ennen. Samtlige jenstenge ha leivisee, men da leia e konglet, bø man navigee med vasomhet fo å søke inn i havna. Hefa kan man seile inn å havna i Skålevik, dybde,-, m i sundet og fiseilingshøyde, m unde bua. I det sønde innløet stye man inn med E ynten av Omsøya godt fi W ynten av Flateskje. I sundet mellom lykten å Yte Blåstholmen, og Flateskje holdes E ynten av Omsøya en skjæbedde W om vaden å Saltskje. Videe styes næ ounde Saltskje da det gunne litt ut å W siden ved Yte Lindøya. Defa styes det mellom Inde Lindøya og Omsøya, jenstang, inn i Målsfjoden. Unde den videe seilas inn til Mæbøhavn holdes det næ Skibbuholmen fo å gå kla, m gunnen i sønde del av innløet, ød stake. Fa Målsfjoden styes det inn til Stegehavn med W ynten av Mæbø Flateskje netto skjult av Omsøya, jenstang å E siden. I Skålevik e det følgened kaie (se havneskisse/foto):. m betongkai, dybde fa E,-, m. Videe m utstikke med tillegg å W siden, dybde fa S,-, m. I vinkel med utstikkeen et båttillegg. Handel, bensin og gass i sommesesongen, elles mulighete fo bensinfylling å lødage. Telefon.. N Nilsen, m tekai, dybde fa E,-,-,-, m. Diesel og oan, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka.. m betongkai, dybde fa E,-,-, m. Ved og N av jenstangen, ivate betongkaie. Båttillegg mellom kaiene.. sammenhengende betongkaie i en bue undt nesset: a) NE ligst, m, dybde fa N,-,-, m. b) m, dybde fa NE,-,-, m. c) m, dybde fa SE,-, m. d) W ligst, m, dybde fa E,-, m.. Skageak Tål- og Notbøtei, fiskemottak med betongkaie: a) N siden + m med en m knekk mellom kaiene, dybde fa E,-,-, m og,-,-, m. b) W siden, N ligst, m, dybde fa N,-,-,-, m. c) I en huk tilleggsside, N siden, m, dybde fa W,-, m, inne i huken, m, dybde fa N,-, m og S siden, m, dybde fa W,-, m. d) W siden, S-ligst, + + m, dybde fa N,-, m, fa NW,-,-,-, m og fa W,-,-,-,-, m. e) I huken N m, dybde fa N,-, m. f) Utstikke med tillegg å side, N siden, m, dybde fa W,-,-, m, W siden (fonten), m, dybde fa N,-,-, m og S siden, m, dybde fa W,-, m. g) I huken S, m tekai, dybde fa N,-, m.. Flekkeøy fiskeihavn, vinkelkai av betong: a) W siden (fonten),, +, dybde fa N,-, m og,-,-,-,-,-, m. b) S siden, m, dybde fa W (,)-,-,-,-, m. Utustning. Innest i Yte Lindebøkilen, ivate betongkaie. Ved Mæbø e det følgende kaie (se havneskisse):. Allmenningskai, m betongkai, dybde fa SSE m og,-, m.. Lagebygg med vinkelkai, E siden, m tekai, dybde fa S,-,-,-, m og S siden, m betongkai, dybde fa E,-, m.. Axselsen & Olsen båtsli og veksted med sammenhengende kaie i betong: a) E ligst, m, dybde fa E,-,-,-, m. b) Midte, m, dybde fa E,-, m. c) W ligst, m, dybde fa E,-, m. Veksted med slie, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.. m betongkai, dybde fa S,-,-, m. Flekkeøy ha ost, handel og bank. Okslehavn, å S siden av Flekkeøya, e kun godvæshavn da innseilingen e utsatt og vanskelig, dybde - m og i havna - m, sandbunn. Noen fotøyningsbolte. Inn til Gunnevågkilen kan det styes å begge side av gunnaset, som stekke seg i N S etning i den yte delen av bukta. Det beste innløet e å W siden av aset, hvo avstanden mellom Nesodden og, m gunnen lenge E e m. Det snage litt ut fa odden. På ankesettene e det leibunn. Stek S lig vind sette o sjø i kilen. Dele av kilen e militæt omåde. Noe bebyggelse med ivate bygge innest i kilen. Mellom Flekkeøya å E siden og Ankeholmen og Tehøvlingen å W siden, gå det et ett lø med minste dybde m.

163 KAPITTEL VI ''' SKÅLEVIK M : Flekkeøy m m Senskje h Bushln i Iso s b) a) WGS c) d) (.) Aseøysundet f) Vakholmen g) a) Stegehavn g g h b) & Stoe- Geideøya '' g m Kossholmen S i Lille Mebø Simensholmen Cy Skibbuholmen g & '' f e Kikesundet & Klov- G hln Vedelskjæet ''' Skudeholmen Akstholmen FL W s Mk Meabåen Yte Lindebøkilen ''' f Vestegaet med NW-siden av Flekkeøya (sjøkat n ) Fediksholm (,'N,'E), gammelt festningsomåde, fiaeal med +, m tebygge, dybde fa E,-,-,-, m og,-, m. Ved Møvig nedlagt fejekai, m steinkai, dybde fa E,-,-, m. Ved Koodden tankanlegg (Texaco) med m betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-(,) m. I vinkel med denne, m tetillegg, dybde,-, m. Ingen bunking, kun mottaksanlegg. Fatøye å o til tonn kan losse ved anlegget. Støe tankfatøye som skal losse, anke og aktefotøye. Hellevika god ankelass fo minde fatøye. Det sønde innløet, mellom skjæet og sønde odde, e ent. I node innlø holdes det kloss ounde den node odden fo å unngå, m gunnen omtent midt mellom skjæet og odden. Dybden i havna - m, sølebunn. Fotøyningsbolte. En del hytte med ivate bygge. Inn til Lindebøkilen, å Flekkeøya, stye man inn mellom Babenken (holmen midt i den yte delen av kilen) og node land, næ ounde dette. Man gå i dyeste ennen innove med den hvite flek en å Kastellet (Fediksholm) til odden ved det node innløet til kilen. Mellom Babenken og SW siden av kilen gå det smal enne i SE lig etning, dybde m. Det e utgunt både fa Babenken og fa søveste land. På E-siden av Lindebøkilen, tidligee fiskemottak med sammenhengende betongkaie med knekke. N-ligst, m, dybde fa W (,)-,-,-,-(,) m, midte, m, dybde fa W,-,-,-, m og E-ligst, m, dybde fa W,-,-,-,-,-, m. Videe med tilbaketukket font, m tekai, dybde fa W,-,-, m. Stømutttak. Innest i kilen kommunal vinkelkai av betong, NE siden (fonten), m, dybde fa NW,-,-,-, m og NW siden, m, dybde fa NE,-, m. Støm og søelbokse. Handel. Innenfo betongkaia, m handlebygge, små dybde. På N siden i Søylekilen, betongkaie i en bekk, W ligste, m, dybde fa W,-,-,-, m og SE ligste, m, dybde fa NW,-,-, m. Båtolag, tidligee båtbyggei. Kan og stømuttak. Kjæskilen e en bukba ankelass med dybde - m i yte del '' ''' Målsfjoden '' G og m i inde del, sand og sølebunn. Væ omeksom å sjøkabel i inde del! Ved Alsvika, midt i Kjeskilen, handel, telefon og fiskemottak. He e følgende kaie fa W:. Fiskenes Salgslag, utstikke med flee knek e av betong: a) W siden, + + m, dybde fa S,-,-, m,,-,-, m og,-,-,-,-(,) m. b) Enden, m, dybde fa W (,)-,-,-,-(,) m. c) E siden, + + m, dybde fa N (,)-,-, m,,-,-, m og,-, m.. Betongutstikke med tillegg å side, W siden, m, dybde fa N,-, m, enden, m, dybde fa W (,)-,-,-(,) m og E siden, m, dybde fa N (,)-,-,-, m. Kan.. Småbåthavn. Ved Åshavn e det følgende kaie:. N ligst, m, dybde fa N,-,-, m.. Molo med teutstikke i vinkel, tillegg å side. W siden (innsiden), m, dybde fa N,-,-, m, enden, m, dybde, m og E siden (utsiden), m, dybde fa N,-,-, m. Båttillegg og søelbokse. Fossevika, å fastlandssiden, god havn innenfo Fosseholmane, dybde m, leibunn. Unde innseilingen holdes det næmest småholmene W av Stoe Fosseholmen fo å gå kla skvaleskjæet ved odden å den ande siden. Noen hytte med ivate bygge. Utenfo inde havn kan man anke å bukta N fo Kjeholmen, å - m dybde, søle /steinbunn. Fa m gunnen å N siden av Kjeholmen stekke det seg en fjellygg E ove. Ved Tosteinsneset lun havn fo vind, men utsatt fo sjødag. Dybden i innseilingen ove m og i havna - m, skjellsand. Fotøyningsbolte. Sedt bebyggelse med ivate båttillegg. I Biskohavn, å SW siden av Flekkeøya, ankelass fo småfatøye. Havna e utsatt i W lig vind. Man stye inn mellom Pumebåen og skjæet å S siden. Mellom Pumebåen og odden N fo, e dybden m, sandbunn. ''' g h G R

164 KAPITTEL VI Vestegaet (Flekkeøya) Ny-Hellesund (Sjøkat n ) VARDENE å Helgøya S Poulsson Inn Vestegaet (sjøkat n ) Nå man skal inn Vestegaet e man fi S om alle gunnene S fo Flekkeøya og N om Hanegalsboen, m, svat og ød (BRB) bøyestake, med vadene å Helgøya ove vaden å Mågeskje. Man e fi W om alle gunnene å S siden av Flekkeøya med Svensvigheia litt W om høyeste Tjamsøya. Nå Veden (,'N,'E) komme ove E ynten av Stoe Ryvingen, stye man videe midtvates inn Vestegaet. Komme man fa W gå man S om Hanegalsboen med Oksøy fy fi S ynten av Flandeen. Nå Fediksholm (festningsuine) fås til W ynten av Flekkeøya, stå man E om Hanegalsboen og kan fotsette som nevnt ovenfo. Vil man gå N om Hanegalsboen, holdes det o unde Mågeskje i ca kbl avstand. Man gå kla Lyngholmsboen,, m, ød bøyestake, med Veden ove Lille Ryvingen Nå man e kommet ut i Vestegaet, og vil seile innenskjæs, fotsettes N elle S fo Tjamsøya, N elle S fo Heøya og N elle S fo Monsøya. Fo løet N av Heøya, se havneskisse fo dybdebegensinge. Løene N og S fo Monsøya e begge godt omeket, men foholdsvis tange. Velge man løet N fo Monsøya (se havneskisse), bø man gå mellom Uholmen og Netholmen, deved unngå man, m gunnen E fo Uholmen. Minste dybde i løet m. I løet S fo Monsøya, Ny Hellesundløet, e minste dybden, m, mellom Kaelløya og Monsøya. Inn til Holskogen (,'N,'E), dybde, m å det tangeste og inne i bukta - m. Lunt fo sjødag, men fallvinden kan bli stek nå det blåse fa land. Foholdsvis batte fjellskåninge og skogbevokst. Mange ivate båttillegg. I Sandvigdalsfjoden kan man anke ved Svensviga. I Romsvika e dybden - m, stein og sandbunn. Stek kastevind ved W og NW lig vind. Ved Paadisholman (se havneskisse), N av Paadisboen, idyllisk omåde med fiaeal. Beste innseilingen e den W ligste, langs landet, hvo dybden e ove m. m tebygge, dybde fa W,-,-, m. Toalett og søelbokse. Flee fine svabeg. N av Heøya kan fatøye anke å m dybde, leibunn. Ved Langenesbygda e det handel med ost. He e følgende kaie (se havneskisse):. Tidligee mottakestasjon fo fisk (Noges Makellag) med vinkelkai av betong. SW siden (fonten), m, dybde fa NW,-,-,-, m og SE enden, m, dybde fa SW,-,-, m. E av kaia, ivat fiskebåtkai.. I Søviga, m steinkai, dybde fa SE,-,-, m. Rutebilfobindelse med Kistiansand. ''' PARADISHOLMAN Veste Paadisbukta M : R m Meeholmen M R WGS- R Kistebukta '' Sh S Skomakeodden R Øste Paadisbukta Kisteholmen R M Sh S Holmebukta Veste Paadisholmen '' P Sh S P-Pekestolen Sh S Midte- Paadislø Øste- Paadisholmen Øste Paadislø Feitebukta '' Donestandtaen ''' ''' '' ''' '' '' R-Fotøyningsing '''

165 oo oooooooo KAPITTEL VI Søviga M Pålskilen Langenesbygda Langenes Nodeneset '" Pålsnes M Rauskjæet M Iso R s M hm '" LANGENESBYGDA : Heøya m m WGS- '" '" '" '" ooo oo ooo ' '" '" Mellom Nodeneset og Heøya fabae lø (se havneskisse). Det S ligste e mellom Heøya og den S ligste av de te små holmene som ligge i N S etning. Dybden i løet m. Det ande løet e mellom den midte og N ligste av holmene, dybde, m. Se leistekene i skissen. Dette løet ha luftsenn med fiseilingshøyde m! Heøyfjoden (sjøkat n ) Innest i Kusseviga (,'N,'E) kan man anke å m dybde, leibunn, men innseilingen e til dels konglet, selv om dybden i det dyeste løet e ove m. Med E ynten av Toskeholmen til E ynten av Skiftingsholmen, gå man kla den inneste gunneekken. Fiaeal med fine s abeg og fotøyningsbolte. En del ivate båttillegg i vika. Monsøya Kaelløya e Helgøya Kilen NY HELLESUND sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

166 Iso R s KAPITTEL VI ''' Fuuhln Å Å-Åos Ende M Kossneset HERØYFJORDEN '' Slottholmen Rishln e Kvidbjønsholmen '' e Uholmen e Vageviga M Kjelkeviga G R '' R R Netholmen NY-HELLESUND M : m m WGS Re R-Fotøyningsing Re-Renneholmen Monsøya '' Signalskjægunnen Iso R s R Stoe Getesteinen m Kallholmen Havbukta Ny-Hellesund Kilen R '' M Olavssundet Ramsholet Ny-Hellesund Lille m Oc () s Helgøya Kallhln ''' Kaelløya h vade ''' G R ''' W G Singdansen h h f e ''' '' Skiftingsholmen Uholmen og Netholmen. På N-siden av Inne Hellesøya, m tebygge, dybde fa E,-, m. Fiaeal med toalett og søelbokse. I Vageviga, å NE-siden av Monsøya, kan det ankes å dybde fa til m, leibunn, fotøyningsinge. Innløet til ankelassen e mellom '' & ''' mh Fo seilas gjennom Singdansen, sundet N av Monsøya, e det sønde dyest, m (se havneskisse). I Kilen, å NE-siden av Helgøya, lun havn med innseiling fa E og N, '''

167 KAPITTEL VI Tekst ettet a Helgøya e Kaelløya Monsøya NY-HELLESUND sett fa W () og, m. Dybden i yte havn - m, sand-/sølebunn. Dybden inn til inde havn,, m. m tekai Tyskebygga bygd av tyskene unde kigen, dybde fa E,-,-, m. Fiaeal med toalette. Foto: Eiliv Leen I løet gjennom Ny-Hellesund, e minste dybde, m, mellom Kaelløya og Monsøya. Dybden e m litt innenfo Geteskje (lite, synlig skjæ E i sundet) og Signeskjegunnen (jenstang) W fo. Mellom Geteskje og Helgøya e dybden, m; dyeste enna gå næmest Helgøya. Det e litt utgunt fa land like E fo Havbukta (den lille bukta E fo Geteskje). Maskindevne fatøye skal assee Ny Hellesund med sakte fat. Stømmen i sundet kan i den smaleste delen til sine tide væe godt mekba, men vil nee kunne bli så stek at navigeingen sjenees. Stømsettingen foegå unde vanlige fohold W ove. I stenge isvinte e øste havn i Ny Hellesund ofte islagt, mens Olavssundet mellom Helgøya og Kaelløya kan væe isfitt. I Ny Hellesund, hvo det fø kigen va flee hunde fastboende, bo nå kun noen få familie. Sundet mellom Monsøya og Kaelløya e tangt, men godt meket. De fine og velholdte husene ligge tett langs sundet med det tidligee gjestgiveiet fa ca som det støste. He e følgende kaie (se havneskisse/foto):. Rutebåtkaia, + m te- og betongkai, dybde fa E (,)-,-,-, m og,-, m. Resten av kaia, ivat. Den E ligste delen av kaia e også kalt Wilhelm Kag s Bygge. Rutebåtfobindelse med Høllen flee gange daglig.. På Kaelløya, Veftet, estauant og ovenattingssted med + m te- og betongkai. Flytebygge. Kongemonogammene i Olavssundet () FOTO: Katveket Skal man inn Olavssundet fa N, e dybden, m unde Kaelløya. Hold kla Helgøylandet å det smaleste ga gunt omåde (, m)! Luftsenn med fiseilingshøyde m. Det e også innseiling fa S, hvo det holdes næ ounde Kaelløya til henimot det lille skjæet i den sønde innsnevingen, defa holde man midt mellom skjæet og Kaelløya. Minste dybde langs leisteken i skissen,, m. Minste dybde ove gunnen S fo skjæet, m. I Olavssundet e det fine svabeg med fotøyningsbolte. Dybden i havna til m, sandbunn. Kaiene å begge side e sammenhengende småkaie best egnet fo baugfotøying, dybde,-, m. Fiaeal med

168 KAPITTEL VI Tekst ettet a HØLLEN sett fa SSE () Foto: Eiliv Leen fin sandstand, fotøyningsbolte, gasslette, toalette og søelbokse. Banevennlig. I Olavssundet e Hellig Olav ofil og kongemeke (kongemonogamme) hugget/malt inn i fjellveggen. Histoien fotelle at da Hellig Olav med følge ble jagd E ove av Eling Skjalgsson, ånet fjellet seg lutselig og de unnsla. På toen av Helgøya et kystfot fa -, unde estaueing. I Ramsholet, å S siden av Monsøya, ved innløet til Ny Hellesund, e dybden - m. På N siden av Langøya, m betongutstikke, E siden, dybde fa N,-,-, m og W siden,,-,-, m. Væ omeksom å skvaleskjæene og m E av utstikkeen! Fiaeal med toalette og søelbokse. På N siden av Hunsøya, m betongkai med tefending, dybde fa E,-,-,-, m. Fiaeal med fine svabeg, fotøyningsbolte, toalett og søelbokse. Ny-Hellesund Mandal (sjøkat n ) Nå Ny Hellesund e asset, fotsettes mellom Skaøya og Langøya, hvo det holdes midtvates. Videe W ove fotsettes seilasen i godt omeket lei S om lykten å Vaholmen, N om vaden å Bøddelen, m høy, svat avkotet steinkjegle å m høyt skjæ, S om Tåneskje lykt og vaden, m høy, svat avkotet steinkjegle, m ove vannflaten og N om vaden å Lindholmen,, m høy, svat avkotet steinkjegle med hvit diagonal stie, til Buøy ved Tegde. Fo den videe seilas W ove, ha man valget mellom flee foskjellige lø som vil bli omtalt unde beskivelsen av omådet. Songvåfjoden (sjøkat ) Skal man inn til Songvåfjoden fa S, mellom Songvå og Uvå, kan man holde mellom Ulveskjea. Kloss E om Veste Ulveskjeet med lykten i Ny Hellesund ove W ynten av Songvå. Nå Songvå fy e vel N om Kubbøya, holdes enten kloss E om Ravnøya elle E om Auste Ravnøy- boen,, m, med Galjeholmen til W ynten av Auste Gønningen. På NW-siden av Hellesøya (,'N,'E), ved Songvå fy, kan det ankes å - m dybde, sandbunn. Havna e kun egnet i fint væ da den e åen. Høllefjoden (sjøkat ) På E siden av Inde Kjeholmen (,'N,'E),, m tekai, dybde fa E,-, m. Fiaeal med toalett og søelbokse. Ved Amfenes, å W siden av Høllefjoden, følgende kaie fa S:. m betongkai, dybde fa S,-, m.. m betongkai, dybde fa SSW (,) (ved kai-/fendefont),,,, (,) m. Eina Øgey AS, Hydalift, hydaulikk/kane. Lossing av skjellsand.. Sveis & Mekanisk Sevice med m betongkai, dybde fa NE (,)-,-,-, m. Flytebygge i enden og, m tekai, dybde,-,-, m. Stål, aluminium og motoeaasjone. Volvo Penta fohandle. Standstedet Høllen, ved utløet av Søgneelva, e om sommeen et søkt feiested. He e ost, telefon, handel med medisinutsalg, maina og estauant. Plastfabikk som bygge lystbåte og et mekanisk veksted. Det kan ankes ove hele yte havn, som e en meget benyttet olagslass fo støe fatøye. Et stot antall fotøyningsinge e satt o undt hele det yte havnebassenget, holdebunnen e god, sand. Havna e lun i all slags væ. Olagte fatøye kan fosynes med elektisitet og vann. Den inde havna e mudet til m dybde. He e følgende kaie (se foto):. Kommunekaia, som ligge yttest, utstikke/molo av betong med tillegg å side: a) W siden (hovedsiden), m, dybde fa S,-,-,-,-,-,-,-,-, m. På enden av kaia bunking av diesel, bensin og vann, se også liste med Bunkesovesik bak i boka. Handel, estauant. b) S siden (enden), + m med en knekk, dybde fa W,-,-, m og,-, m. c) E-siden (innsiden), m, dybde fa S,-,-,-,-,-, m. Yte halvdel av c) e esevet fo fiskee.

169 KAPITTEL VI Tekst ettet a SELSKJER, Tysnes Maina og Feiesente, sett fa W () Foto: Eiliv Leen. Maina med +, m gjestebygge, tekai med knekk, dybde fa S,-,-,-, m. Toalett, dusj, vaskeom og søelcontaine. Mellom kommunekaia og moloen, småbåthavn med lass til ca båte.. Solta småbåthavn. Mulighet fo å leie lasse om sommeen, henvendelse kiosken i Høllen. Havna e stømfi og holdes alltid åen fo is. Rutebilfobindelse med Kistiansand ( km) flee gange daglig. Fobindelse med Ny Hellesund og Boøya ved liten utebåt. Ved Åossanden (Høllen) sto og fin sandstand. Fiaeal. Caming, ovenatting. Tovefjoden og Rivenesfjoden (sjøkat n ) I Tovefjoden (,'N,'E) kan det ankes å - m dybde E fo de små skjæene inne i fjoden, like ut fo utløet av Lundeelva, sølebunn. Væ omeksom å øledning! På E siden av Tovefjoden, m betongkai, dybde fa SSW,-,-, m. Ved Øste Niglusholmen, Tovefjoden Båthavn, faste lasse. På ande siden av fjoden, ved Ausviga, Ausvigheia båthavn, faste lasse. På N siden av Boøya, m tebygge, dybde fa N,-, m. Fiaeal, søeldunk og toalett.. Svanevågen, å E siden av Boøya, minde, lun havn fo småfatøye, dybde - m, sølebunn. Beste innløet fa S. I det øste innløet, å N siden av Bastholmene, e dybden m. På N siden av de små skjæene, N fo Bastholmene, e dybden m. På W siden av Boøya, m utebåtkai av betong, dybde fa S,-, m. Telefon. Ved Hallandvig, N i Rivenesfjoden, god, ommelig havn, hvo man ligge tygt unde allslags væfohold. Ved innseilingen mellom Skiftodden og holmen S fo, holdes litt næmee holmen unde asseing av det tangeste sundet da det snage litt ut fa node land. Dybden i havna - m, sølebunn. Auste Kuholmen, S av Hallandvig, m tebygge å N siden av holmen, dybde fa N,-, m og å E siden,, + m vinkelbygge av te, dybde fa E,-, m og,-, m. Fiaeal med toalett. Tysfjoden (sjøkat n ) Tysfjoden med Nevekilen e lun, men ga av stoe dybde e bae den inneste delen ved Ty egnet fo anking, dybde ca m med sølebunn. Enkelte fotøyningsbolte. Ved Selskje (,'N,'E), ligge Tysnes Maina og Feiesente, gjestehavn med ca gjestelasse, bunkes, handel, dusj, vasketeia, toalette, estauant og ub, utleieleilighete. He e følgende tillegg: a) Inne i havna, ca m med flytebygge og kaie fo kottids-/handletillegg. b) Vis a vis bunkesbygga, m kommunal betongkai, dybde,-, m. c) Bunkesbygge, betong- og tebygge, S-siden, + m, dybde,-, m og N-siden, m,,-, m. Vann-, diesel og bensinfylling (Hydo Texaco). Poan. Se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. d) Gjestebygge fo lenge ohold, N-ligst i havna, m flytebygge dybde,-, m. Søeldunke og setikkmottak. Stømuttak. Mobilkan som ta båte otil tonn, også seilbåte. Båtolag. O- og utsettingslatfom. I sundet ved Skaeid, gå den dyeste ennen,, m, noe næmee veste enn øste land. Bu kysse sundet sammen med luftsenn, fiseilingshøyde unde midten av bua m! Videe innove i fjoden finnes det en elte minde ivate kaie. Ved Ty, innest i fjoden, m ufendet betong og steinkai, dybde fa SE,-,-,-, m. Hefa utskies det tønnestave og ved. Enkelte småkaie å begge side av bukta. Tysfjoden Mannefjoden (sjøkat n ) Ålo havn (,'N,'E), like W fo Tysfjoden, e god, men tang. I innseilingen fa S, mellom Nettholmen og Åloøya, jenstang med ød efleks (å E-siden av Nettholmen), videe ett S av jenstangen (N av Åloøya) jenstang med gønn efleks og ved skjæet å babod side jenstang med ød efleks. Ved Ålo e det handel med bensin- og medisinutsalg, fiskeutsalg, feieleilighete. He e følgende kaie fa E:. Reke- og fiskeutsalg med m betongkai, dybde fa E,-,-, m. Vinkelkai, S siden (fonten), m av te, dybde fa E,-,-, m og W siden, m av betong, dybde fa S,-, m. Søelcontaine.. Minde tekai, utleieleilighete og båte. Rutebilfobindelse med Mandal og Kistiansand. Inne i Hunskilen kan det ankes midt i kilen, dybde m, sølebunn, fotøyningsinge.

170 Sh Sh Si R R R R-Fotøyningsing Saltog Lindholmen Lindholmskjæet Fugløyholmen Betelsodden Dageeiet Gilleneset Lusihola Tollnes Tinnholmen Fuvikbukta Rona Pesvika Megelsund Kastebukta Kastet M : m WGS- FUGLØYA ''' '' '' '' '' ''' ''' '' '' '' '' ''' Havna ved FUGLØYA sett fa SE () Foto: Eiliv Leen KAPITTEL VI

171 KAPITTEL VI Langs S siden av Kummelsfjoden, fa Vikebu og innove flee ankelasse, men med stoe dybde, mellom og m, god holdebunn, ivate fotøyningsinge. Ankeet bø settes med høyeste Gjeve til Vikebulandet. Maks kno i Kumlefjoden. Sedte hytte med ivate kaie. Skal man inn til Tånevigkilen, e det beste løet langs node land, N om, m gunnen, dybde m. Samme dybde å S siden av gunnen, men he e det me langgunt. NORD VASSØY sett fa SW () ''' '' K K - Kabbesund Nod Vassøy R I bukta ved Fugløya, S fo Kummelsfjoden, idyllisk og lun havn (se havneskisse/foto). Fine svabeg med fotøyningsbolte. Noe bebyggelse. Rundt Vassøyene fiaeal med flee fine lasse. I kilen, å S siden av Nod Vassøy (se havneskisse/foto), idyllisk, lunt med gasslette, svabeg, toalett og søelbokse. Liten tebygge og fotøyningsbolte å svabegene. '' M : m WGS- Jensekilen M N Vassøy Oc () s '' By-Byttingholmen Lauvholmen Tynnodden Sølvhola Sh S By Sh S Sh S ''' M Skaveskjæ Låholmen R ''' '' '' W '' NORD VASSØY G ''' m Foto: Eiliv Leen R W G W '''

172 Vade Smedtaen Veste Skudeholmen Smedholmen Stoe Seilholmen Lille Lille- Klosteholmen Stoe- Klostehln Sildeholmen Auste Skudeholmen Vakehln Lille Dyeskjeet Bøddelen Badstuodden Hobde Dengeholman Gyta Hummesundet Kobbehavn Hvalbukta Nodkilen Hovdesund Skudehavn M : m WGS- SKUDEHOLMENE & S S Sh S ''' '' '' '' '' ''' ''' '' '' '' ''' ''' SKUDEHOLMENE sett fa N () Foto: Eiliv Leen KAPITTEL VI

173 I kilen å Uvå, idyllisk omåde med ove m i innseilingen og - m i havna, sandbunn. Flee tetillegg å E siden av kilen med dybde,-, m. Fiaeal med fine svabeg, toalette og søelbokse. Noen som- mebolige med ivate bygge innest i kilen. Skudeholmen, idyllisk omåde, fiaeal med fine svabeg (se havne-skisse/foto). Innest i Dalskilen, å fastlandet, lun, god havn. Holdebunnen god, sand /sølebunn. Man stye vanligvis inn kloss i node land, N fo, m gunnen. En del hytte med ivate bygge. Innest i kilen skjellodett. Hæholman, S av Tåneskje lykt, bygge, toalette, søelstative. Skjemet havn mot vind fa N-S-W. Gunne midt i innseilingen. Tygg innseiling o mot node land. Dybde ved bygge ca m. Ved Ås, havn fo minde fatøye. Man stye inn i havna mellom Laddeøyskjæa og fastlandet ved nøyaktig å holde N ynten av Bødøy netto synlig N om Stangholmen (holmen E fo havna). m betongkai, dybde fa E,-,-, m. Minde båte kan gå inn Hakmakfjoden, lunt og idyllisk omåde. Dybden i sundet ved Stømmen, m. Fotøyningsbolte å enkelte stede med fo det meste sand og sølebunn. Flee hytte med ivate bygge og båttillegg innove fjoden. Innest i fjoden badelass. I Selvågen, S i Hakmakfjoden, fin og godt skjemet havn. Fiaeal med tebygge, toalett og søelbokse. E i Eigebekk m kommunal steinbygge, dybde fa E,-, m. I Øeholmsundet, mellom Øeholmen og Skogsøy, ankelass fo minde fatøye, dybde m, fin sand. Både i sønde og node innlø til havna holdes næmest unde Skogsøy. Fotøyningsbolte. Sedte hytte med ivate båttillegg. På W-siden av Skogsøy, m kommunal tekai, dybde,-, m. Fo den videe seilas W ove, stå man he ovefo valget mellom fle foskjellige lø:. Et omeket lø gå N og W fo Langøy, dybden i dette løet e ikke unde m. Innsnevingen mellom Håsøy og Landøy, Håsøysundet, e ca m bed. I innsnevingen e det høyt land å begge side, og E elle W lig vind kan gi kastevind; ba omeket med lykte. Videe fotsettes E og S av Skjenøy og N om Ryvingen.. Et annet lø gå gjennom Buøysundet (se havneskisse/foto), mellom Tægde-Buøya og Gasholman. Den vanskeligste delen av sundet e mellom lykten i Buà ysundet, lantene à jenstang, og gã nn stake (N-ligste av de te gønne stakene). Rennen he e ca m bed, dybde m. Gun-nene å, m (N av skissen),, m og m N fo innløet, vil by å vanskelighete fo fatøye med støe dygående. Nå man komme fa E, bø man holde godt inn å Tegdefjoden fo å få god sving ned Buøysundet. gønne stake å E-siden av sundet. BUØYSUNDET m Buøya M : WGS- Osodden l Fl R s m Sønde Gasholmen Tælsbog Minde fatøye som tenge liten svingelass, kan gå mellom Tælsbog og Knubbene. Ette å ha asset Buøysundet, kan minde fatøye fotsette seilasen N om Skjenøy, hvo kusen settes like N om lykten å Segelaksen, KAPITTEL VI ''' '' '' '' ''' ''' ''' h m l Knubbene Iso G s Midte Gasholmen ''' Tekst ettet a Tegde Buøy l l l Gasholman BUØYSUNDET sett fa S () Foto: Eiliv Leen

174 KAPITTEL VI Tekst ettet a ÅMLAND TREGDE sett fa SSE () Foto: Eiliv Leen å NE ynten av Skjenøy og videe gjennom Skjenøysundet. Ved Tegde, NE fo Skjenøy, god havn, dybde - m, leibunn. Den beste ankelassen e tves ut fo sjøbuene i medet N ynten av Eggvæ til S ynten av Gullholmen. Gullholmen e det lille skjæet like S fo Buøya. Man anke så langt W at Buøysundet e lukket. NE i bukta ved Tegde, liten betongkai, dybde, m. Bosscontaine. Otak /utsettingsame fa tilhenge. W ove fa Tegde kan minde fatøye stye N om Buøya, gjennom Vengen, mellom Ramsøya og Lyngøya. Rennen ha minste dybde m, og e godt omeket fo dagseilas. Ved Åmland, W av Tegde, Tegde Feiesente med følgende tekaie fa E: a), + +, m sammenhengende kai, dybde fa E,-, m,,-, m og,-,-, m. b) + m sammenhengende kai, dybde fa E,-,-, m og,-, m. c) m, dybde fa E,-,-,-, m. d) m, dybde fa SE,-, m. e) m flyte-/bunkesbygge, dybde,-, m f) + m flytebygge i vinkel, yttedelen e gjestebygge, dybde,-, m. Mellom kaiene, flytebygge. Diesel, bensin og vannfylling, oan og søelbokse, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Restauant, handel, hytte og båtutleie. Beste innseiling E om Ramsøya, dybde, m. I Begekilen, bukta S av Segelaksen, å Skjenøy, kan det i yte del ankes å til m, sand og sølebunn og i inde del til m, med samme bunnfohold. Noen sedte hytte med ivate båttillegg. Ved Tosteinholmboen,,m kommunal mukai, dybde,-, m. Ove Skjenøysundet (se havneskisse/foto) gå det bu med minste høyde m, løet e m bedt. Dybden i ennen e ikke unde, m. Unde seilasen videe W ove ove Mannefjoden, kan det holdes N elle S om Node Havneholmen, lykt. Man svinge ikke S ove utenom SKJERNØYSUNDET ''' M : Langvika m Steihi WGS- Smeodden R Skotholmen m '' Iso G s Odden () kn Tjelden mq G B B - Beibyggodden ''' Skjenøy ''' '' h i '' '' Anesfjell '''

175 KAPITTEL VI Lyngøya Buøy Skjenøy Østehavneholmen Vestehavneholmen SKJERNØYSUNDET sett fa W () Foto: Eiliv Leen

176 KAPITTEL VI Tekst ettet a På Geiteøy, Ilandstigningsbygge, dybde - m. Badestand, toalett. Skjemet fo S-, E- og W-lig vind. Udøyfjoden, mellom Udøy og Landøy, ommelig og god havn. Minde fatøye anke gjene å flaket fa sjøbuene å Søstanda, E av Meodden, og W-ove. sjøkable gå fa Søstanda og til Pestholmen og Udøy! Støe fatøye kan anke utenfo Meodden med Risøysundet åent elle lenge W-ove imot Gulholmen. Fotøyningsinge å Landøy. Bunnen e ovealt, nå man unngå gunntoene, søle og leie. På Landøy, m tekai fo Landøyfeja, dybde,-, m. På N-siden av Udøy, kommunal m tekai, dybde, m. SAVONMAA-MONUMENTET å Kneblingen () FOTO: Katveket vaden å Kalkskje, m høy, svat avkotet kjegle med hvitt hoisontalt belte, å m høyt skjæ, fø S ynten av Yte Stoøy gå bak Kalkskje, dette fo å unngå m gunnen W fo Sønde Havneholmen. Nå man e kommet undt vaden å Kalkskje, fotsettes det S om lykten å Hattholmen og innenfo Hille gjennom godt omeket lei. Yte omåde mellom Balleskjea og Mannefjoden (sjøkat n ) Ute å Kneblingen (,'N,'E), ca, nautisk mil W fo Balleskjean (lykt) stå Savonmaa monumentet (liten yamide med kos å toen) til minne om den finske båten Savonmaa som gikk ned med hele besetningen i. Fotøyningsbolte. Sæsøyhavn, å N siden av Stoe Sæsøy, god havn fo minde fatøye, dybde i havna - m, søle /sandbunn. Fa E holdes det inn i havna mellom Lille Sæsøy og Stømflakket, næmest Lille Sæsøy. Dybden i løet, m. Med sundet mellom N-sissen av Battholmen ove N-sissen av Naudskje assee man mellom Stømflakket og gunnene like NW fo Stoe Sæsøy. Svabeg og stende og en del fotøyningsbolte. Sedte hytte å øya. Sandøyhavn, å W siden av Sandøy, e lun, men ankingsfoholdene e ikke de beste da bunnen e temmelig avfallende. Dybde i havna m og sandbunn. ilandstigningsbygge fo baugfotøyning, S ligste, dybde, og E ligste,, m. Fiomåde med toalett og søelbokse. Sandstand, fine svabeg, fotøyningsbolte. Båndtvang. I maksvæ kan man fa S holde inn mellom Sandøy og Skjøinga, næmest den siste. Fo å gå N om m-gunnen å N siden av Skjøinga, holdes Låven, liten steinvade å Ryvingen, N om Lille Vengelsholmen. I sundet mellom Sandøy og Odd, e det å Sandøysiden ei liten ilandstigningsbygge av te. Søelboks. I kilen, å E-siden av Odd, ligge Noges sydligste filuftsomåde, med liten ilandstigningsbygge, fotøyningsbolte. I Komodeskuffa (Inde Nodeviga), N av Stømshammeen å Skjenøy, tebygge ca m og m. Fint omåde. Toalett. Skjemet fo vind fa S-Wog N. Inne i Rossnesvågen, å E siden av Skjenøy, god havn fo minde fatøye, ivate fotøyningsinge. Havna e ofte islagt om vinteen. Ved Inde Faestad vinkelkai av betong, S siden,, m, dybde fa E,-,-, m Båttillegg. På E siden, tves av Inde Faestad, m betongkai i knekke, dybde fa N,-, m,,-, m og,-, m. Søelbokse. Ove vågen mellom Yte Faestad og Inde Faestad, gangbu minste fi høyde m. Dybden i innseilingen til Ystevågen, ved jenstangen, m og i havna YSTEVÅGEN og FARESTAD sett fa SW () Foto: Eiliv Leen

177 KAPITTEL VI Tekst ettet a Inn Mannefjoden fa S: Kalven inntil Kua Posisjon:,'N,'E Kalven Kua Stoøy Stoøyskjean Kalven inntil Kua - m, sølebunn. Fiomåde med m bygge, badestand, toalett. Skjemet mot vinde fa S-W-N. Inn Mannefjoden (sjøkat n, ) Komme man fa E og skal inn Mannefjoden, kan man stye inn E om Ryvingen med høyeste Feøy ove Østeskjet. Dette medet føe fi E om Saltboen,, m, jenstang, og fi W om Toneboen, m, svat og ød (BRB) stake. Videe holdes det ca kbl W av Skjenøy til man ha Østeskjet tves. Kusen foandes så me W lig og o i medet E yntene av Kåga (SE av Ryvingen fy) og Østeskjet oveett. Sty i dette medet til W yntene av Hjelmen og Indeskjet (det N ligste av Hjelmenskjæa) e oveett. Da ha man asset Tokjellsbåen, m, og kan stye W ove mot Fæøy til Fæøysundet e fullt åent. Så styes det N ove gjennom sundet. Komme man fa W og skal inn Fæøysundet, holdes det langs Hjelmen og Hjelmenskjea til man få Ryvingsvaden E om høyeste Hjelmen. Så styes det midtvates inn Fæøysundet. Komme man fa W og skal inn Mannefjoden, holdes vaden å Odd S om Ryvingen fo å gå kla av Steinsboan, ød stake. Nå Kalven e kommet inn til Kua (se landtoning n ), styes det inn fjoden enten E om Singen,, m (jenstang) med Hålandsfjell E om vaden å Bjøneskje, elle W om Singen med Østelandsynten E om Hattholmen. Det siste medet føe så vidt kla E om Stoøyskjeboen, m. I det veste innløet styes det inn E om vaden å Tungeskjean. Nå vaden e asset, styes det o mellom vaden å Disken og Diskeboen, m, svat/gul (BY) stake, med Landehobde ove E ynten av Fudeholmen. Nå Disken e asset, holdes det NE ove mellom Fudeholmen og Inde Mannevæ, lykt, og deette enten mellom Hattholmen og Guleskje, elle med lyktene å Kleven oveett mellom Hattholmen og Håknia. I kilen å SE siden av Ryvingen (se foto), tebygge innenfo en liten molo, toalett og søelstative. He ha Kystveket ei steinkai. Havna e skjemet mot W-lig vind. I Bakstøvågen, å SW-siden av Skjenøy, lun havn fo småbåte. Dybde i innseilingen - m og i havna - m, sandbunn. Sjødag ved SW og S lig vind. RYVINGEN sett fa ENE () Foto: Eiliv Leen

178 KAPITTEL VI Tekst ettet a ''' ''' ''' Skjenøy RYVINGEN VARDE S Poulsson Ved Dyestad (se havneskisse), å W siden av Skjenøy, god havn fo småbåte å innsiden av små moloe. En del ivate bygge. Fotøyningsinge i moloene. På E siden av Feøy, iladstigningsbygge med gode dybde. Toalett. Godt skjemet mot W lige vinde. Hele øya e skjægådsak. På N siden av Stussøy, godt skjemet havn, dybde - m, sand / steinbunn. He e ilandstigningsbygge tilettelagt fo bevegelseshemmede, dybde, m. Toalett fo ullestol, søelstative. Badestand, jode fo ballsill/caming. Hele Stussøy e fiaeal. S i Søteviga, nedlagt tankanlegg med m betongkai, dybde fa SW,-,-,-,-,-(,) m. På Gismeøya, Gismeøya industi og havneomåde med følgende kaie (se havneskisse foto):. Litt S fo skissen, Båtsevice Mandal med m betongkai, dybde fa SE (,)-(ved kaifonten),-,-,-(,) m. Fotøyningsullee N og S av kaien. '' '' ''' m m Fl G s DYRESTAD M : WGS-. Bygga, + m betongkai, dybde fa SE (,) (ved kai /fen defont),-,-,-,-,-,-,-,-,-(,) m og,-,-(,) m. Havnelage å m² og et asfaltet omåde å m² samt stoe aeale (govlanet) fo laging av gods og tømme. ISPS-teminal.. m betongkai, dybde ikke målt. Støm. a) (.) b) GISMERØYA sett fa W () Foto: Eiliv Leen

179 KAPITTEL VI Tekst ettet a ''' b) Kleven Gloaka Pot Atu (.) Havnelage Sauholmen a) t M & Being eclaimed Bygga Gismeøya Nodeviga Smiodden M GISMERØYA - KLEVEN Kuhola M : m WGS ''' ''' '' '' '' '' '''. UMO Mandal: '' a) m fotøyningsutigge, dybde fa W,-,-,-,-, m. b) Langs moloen m betongkai, dybde fa N (,)-(ved kai-/fende font),-,-, m. Reaasjon og bygging av båte. Kleven e god, men temmelig tang havn, de støe fatøye kan anke å m dybde, leibunn (se havneskisse). Landtau bø bukes, fotøyningsinge.. Betongkai med knekk, S ligst, m, dybde fa S,-,-,-, m og N ligst, dyvannskai, m, dybde fa S,-,-,-,-,-, m. Vann, telefon og søelcontaine. Kleven og Gismeøya e Mandals dyvannshavn.. Nodeviga, ca m steinbygge med gode dybde. Gasslette, badestand, toalett og søelstative. Godt skjemet havn. I Ulsviga, bukta NE av Nua, fint omåde med m ilandstigningsbygge, toalett og søelstative. Innest i bukta, gasslette, badestand, benke og gill. Skjemet fo E-, og N-lig vind. '' '' Kuodden Mannefjoden e god og meget benyttet ankelass, selv fo støe fatøye. Støe fatøye anke best å Ologseden, N fo Hattholmen. Best holdebunn ha man i medet Gottevaden (å Skjenøy) ove S ynten av M Kuboen ''' Stussøy, og Bjøneskje mellom Hjelmen og Ryvingen elle Hålandsfjell ove Uanienbog. '''

180 KAPITTEL VI Tekst ettet a MANDAL med Sjøsanden i fogunnen, sett fa SW () Foto: Eiliv Leen Mandal (sjøkat n, ) Mandal e en by og Noges søligste kommune, i Vest-Agde fylke. Den gense i vest og nodvest mot Lindesnes, i nod mot Manadal, og i øst mot Søgne. Kommunen ha innbyggee med i selve byen, og e den nest støste i Vest-Agde. Byen ligge ved munningen av Mandalselva og ved utløet ligge den mete lange lyse badestanda Sjøsanden. Bykjenen bestå av gamle og godt bevate tehus med blanding av smug og åne gate. Byens kultuhus, Buen, ligge ved elvegedden midt i Mandal sentum. Telast- og skisindusti e de senee å blyttet fa sentum, og skisindustien, med Umoe Mandal AS og Båtsevice Mandal AS med flee, e nå lokaliset å Gismeøya like øst fo byen. Poviant og skisekvisita kan skaffes til enhve tid fa skishandlee.. Minde fatøye kan fylle diesel hos Nautic Maine AS ved elvemunningen. Tømmestasjon fo setik. Vann kan fylles ved kaiene. Fatøye bestemt fo Mandal ta som egel los ved Oksøy (Kistiansand) elle ved Katland (Fasund). Post i handel (ICA), Sanden og tuistinfomasjon i Buen kultuhus med bibliotek og kino. Det e ikke nevnevedig støm i yte havn; i elven kan den gå med o til flee knos fat. Tafikken i havna sjenees sjelden av is. Mandalselva e faba fo minde båte helt o til Holum. Seilingsløet gå å W-siden av av de holmene NE av bua. Fiseilingshøyde, E- bua,, m, dybde, m. Omådet mellom utløet av Mandalselva og undt fobi Asholmen til Bankebua e ekeasjonsomådet til Mandal med fine badestende, fitidsomåde, ake og sjøko/estauant. Det styes W om Nua og inn elvemunningen ved å holde gule mekestenge å Malmølandet oveett - om natten oveettlykte, fast ød. Seile man inn E av Nua, vil dybden væe ove m.. Nautic Maine AS, maina med m betongbygge med tefending, dybde, se skisse. Salg av båte og utsty, veksted. Vann-, diesel- og bensinfylling (Statoil), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. Kan og ame fo utsetting av båte. Vann, toalett og slamsuging.. Småbåthavn med båthus, kun faste lasse.. Lohnes bygge (Sjøhuset), i folengelse av kai b), m betongkai, dybde fa SE,-,-,-, m. m av kaia e båtkybbe.. Ballastbygga, sammenhengende kaie i betong, den midte med kaifonten ca m foan de ande: a) SE ligst, m, dybde fa SE,-, m. b) Midte, m, dybde fa SE,-,-,-, m. Havnekonto. c) NW ligst, m, dybde fa SE,-,-, m.. Rett N av Ballastbygga, m betongkai, dybde fa SE,-,-, m. Sandlossing.. På Kastellodden, Valvik Båtbyggei med m betongkai, dybde fa E,-,-,-, m.. Nybygga, kommunal, + m tekai, dybde, se skisse. Fiskeutsalg.. Mandal Gjestehavn, båtlasse langs Byggegata og i flytebygge. Toalette, dusj og vaskemaskine/tøk i eget sevicebygg. Stømuttak.. m betongkai med tefont, dybde, se skisse. Fotøyning fo edningsskjøyta. Fiskebygga, m betongkai med tefont, dybde, se skisse. Ny gang- og sykkelbu, Adolh Tidemands bo, fa Byggegata til Buen Kultuhus, fiseilingshøyde m. Klaff med bedde m ånes ved henvendelse Mandal Havn KF. Ovenfo Mandalsbua, fiseilingshøyde, m, flee båthavne, fotøyningslasse og handlebygge fo småbåte. Havnekontoet ligge å Ballastkaia, å E-siden av havna, tlf, faks, mail: VHF kanal og i kontotiden. I Mandalselva finnes det følgende kaie og tillegg (se havneskisse/ foto):

181 o o o o KAPITTEL VI Tekst ettet a m Mandal MANDAL : m WGS ooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo S Z Buen kultuhus Z Z S ooooooooooooooooooooo o ooooooooooooooooooo ( ) Stangheia Ny gang- og sykkelbu, fiseilingshøyde m. Klaff med bedde m ånes ved henvendelse Mandal Havn KF. '" Sanden S Malmø oooooooooooooooooooooo Havnekonto Si m Sande m Malmøy, øve F R Malmøy, nede F R '" m Sjøsanden Oc s Sjøsanden m Pihodet Iso R s kn Kikeodden Hesteheia R G W S W R S Suggeviga Ldg F R, ' '" Nua Østeland Ulvsvika

182 KAPITTEL VI Tekst ettet a MANDAL sett fa SW () Foto: Eiliv Leen Bankefjoden og Skogsfjoden, W av Mandal (sjøkat n ) Risøbank (Banken), ommelig havn med god holdebunn. Det beste ankesettet e unde Landehobde, fotøyningsinge. Mellom Risøya og Asholmen ligge en sandbanke, Risøbank, som ha gitt havna sitt navn. Banken stekke seg ut fa Asholmen i dennes bedde og ove til SE lige halvdel av Risøya. Dybden e jevnt m ove banken. På N-siden av Asholmen (,'N,'E), ilandstigningsbygge, toalett og søelstative, badestand og gill. Skjemet i alle vindetninge, unntatt i kaftig NW-vind. Fa Bankefjoden gjennom Bankebukta og Songa e det mudet kanal med minste dybde m inn til Båtsevice Veft. Bankebua ha fiseilingshøyden, m! Bedden i åningen e m. BANKEBUKTA, Bankebua, viebu, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

183 KAPITTEL VI Tekst ettet a SMALSUNDET og SKOGSFJORDEN, W av Mandal, sett fa SW () Foto: Eiliv Leen ''' Like N fo Bankebua ligge det en gunne å, m, ca m av land; hold tett mot veste land ved asseing N av Svineholman, dybde, m! NW av Svineholman, sto småbåthavn med kun faste lasse. I fobindelse med småbåthavna, Båtmothosen veksted, Mecuy åhengsmoto- e, båtelektisk, sesialtansot fo landsetting. tonns båtkan. INDRE MANNEVÆR På SE-siden av Smalsund, m kommunal bygge, dybde, m. '' M : Rame fo sjøsetting av båte. m I Skogsfjoden flee småbåthavne. Bu ove Smalsund med fiseilingshøyde, m! WGS- På N siden av Skogsfjoden, feiesente med flytebygge, vetshus/ kafeteia og hytteutleie. Bensinstasjon m o fo bygga. '' S S Mandal Lindesnes (sjøkat n ) Mandal Svinø (sjøkat n ) Mannevæskjæan Inde og Yte Mannevæ, ca nautisk mil SW fo Hattholmen lykt, idyllisk omåde som e mye besøkt i godt væ (se havneskisse). Fiaeal med '' S fine svabeg og kattskog, toalett og søelbokse. m tekai fo baugfotøyning i Havna, dybde, m. Fotøyningsbolte å N siden, sandbunn. På N siden av Steinsøy, fiaeal med toalett og søelbokse, fotøyningsbolte og m båttillegg i knekke, sandbunn. Navige med fosik- tighet da favannet e uent! I Hillevågen, å E siden av Hille, m teutstikke, fegekai, NE siden, dybde fa SE,-,-, m og SW siden,-,-, m. Videe m Yte Mannevæ B B betongkai, dybde fa SE,-, m. Lys å kaia. Det kan ankes å - B m dybde. Holdebunnen e god, men det e liten svaielass. B S Kammeshammeen, S fo Hillevågen, bygge, baugfotøyning, toalett, søelstativ. Godvæshavn. '' B B B Havnen I bukta å N siden av Hilletunga, lunt og idyllisk med fotøyningsbolte. Dybden i bukta - m, sandbunn. Sydvestkoa B - Fotøyningsbolt På yttesiden av Hille, e det mange fine lasse fo småbåte med stoe fiomåde. ''' '" '"

184 KAPITTEL VI Tekst ettet a ''' I sundet mellom Hille og Ramsøya, å NW enden av Hille, idyllisk omåde med gode fotøyningsmulighete, fotøyningsbolte. Fiaeal med toalett. Liten tekai med dybde, m. Sundet e uent, gunnene e TJØMSFJORDEN meket med ivate stenge. Fo seilas videe W-ove, assee man S om Gjallaåsholmen og fotsette W ove med Gjallaåsen og lyktene å Gjallaåsholmen oveett. Nå vaden å Lille Kåga, m høy, svat avkotet kjegle med hvitt hoisontalt '' belte, å, m høyt skjæ, e asset, bø man holde litt S fo oveettlinjen, da denne gå svæt næ Føllet. Ette at dette e asset, må man komme Tjømsvågen tilbake i linjen fo å unngå Hummeholmen. M Komme man fa S og skal inn Kåfjoden, holde man E om Stoe Kåga og Lille Kåga, ca m høy, svat vade å ca, m høyt skjæ. M : Man anke best innest i fjoden å - m dybde. Fo øvig kan det ankes å god holdebunn hvo som helst i fjoden; unntatt undt Fjodboen, og noe E fo denne, hvo det e u. m m WGS- I Beiviga, å E siden av Kåfjoden, e dybden m med sandbunn. '' Fiomåde, Tebygge, fotøyningsbolte. Noen sedte hytte i vika. Like innenfo Tatholmen, lun ankelass fo minde fatøye, dybde M - m, sandbunn. I Tjømsfjoden (se havneskisse) idyllisk omåde med god ankelass fo minde fatøye, dybde m, sølebunn. Veste innløet til havna, S om Stoe Kallholmen, dybde m. Til inde del e det beste løet mellom Tomodsholmen og øste land. En gunne å E siden av holmen e meket ''' med ivat jenstang. Den gunneste delen, e ved N enden av holmen. Pesheia Mange hytte både i inde og yte havn. I inde havn e det flee båthavne, To småbåtløft. Tjømshavn Ove yte del av Snigsfjoden gå et ev med gunne fa, til m! To-Tomodsholmen Den dyeste ennen,, m, gå langs E siden av Undeøy. Rennen e M meket med jenstang å den W ligste m gunnen. I høy sjø byte hele Lillevik evet sammen. kn G Ved Snig, ved utløet av Audna, ivate bygge og båttillegg. Fin sandstand. '' Mellom Snigsfjoden og Sydalsfjoden gå det en smal enne, Navasund (se havneskisse). Sundet e gunest i den øste enden, hvo dybden e, m. Bu med fiseilingshøyde, m! I ollen å S siden av sundet lun Stoe S ankelass med dybde m, sand og sølebunn. Kallhln He e følgende tillegg (se havneskisse):. m tekai, dybde (ved kai-/fendefont) fa E,-,-, m.. + m dålig fendet vinkelkai av betong, dybde fa E,-,-,-, m og,-,-, m. '' ''' Gatelykt og stømuttak å kaia. ''' NAVARSUND M : Møkesdal m WGS- & i '' (.) & Fuuholmen M Undeøy '' kn ''' ''' ''' Sydalsfjoden '' ''' h Fuusundet '' & '' '' Navasund ''' h

185 KAPITTEL VI Vaden ved innseilingen fa E til Svinø og Åvik () Foto: Katveket På Fuuholmen, Fueholmen caming med stokiosk, telefon, dusj og toalett. Båtutleie.. Engeviks fabikke, eke og fiskematfabikk med sammenhengende betongkaie i knekk innenfo liten molo. SW ligst, m tekai, dybde fa SW,,, m og NE ligst m betongkai, dybde fa SW,,,, m. Bensin, diesel, vann og støm, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka. I Sydalsfjoden e det god ankelass fo støe fatøye å bukta W fo Fuuholmen, dybde - m, leibunn. Minde fatøye kan anke i bunnen av Lonebukta, dybde m. I Beiviga, SW siden av Undeøy, kan støe fatøye anke med E ynten av Udvåe til W ynten av Gønningen og Undeøyhodet til N ynten av Lyngholmen. Undeøyhodet e høyeste to å S ynten av Undeøy. Unde innseilingen til fjoden, e man kla E om m gunnen NE av vaden å Olavsskjean med vaden å Node Hammeøya vel E om Sønde Hammeøya, og fi W om, m gunnen S av Gønningen, med Håboan E om Gønningen. Minde fatøye finne god ankelass mellom Lyngholmen og Undeøyhodet. Innløene e lette å finne. Man må imidletid væe omeksom å at det kan bli en god del dag i havna ved stek ålandsvind. Bukta e et idyllisk omåde med svabeg og sandstand. Dybde m, sandbunn. Svinø (se havneskisse) va tidligee en meget søkt ankelass, men benyttes nå me sjelden. Det kan ankes N fo Svinø, fa Node Hammeøya og W ove til den lille bukta å N siden av Svinø. Svinø e hovedsakelig feiested fo sommetuiste med mange sommebolige. N å Svinø, utebåtkai m tekai, dybde fa E,-, m. Åvik havn e delt i to av en molo. Feiesente (tidligee fiskematfabikk) med utleie av leilighete og båte samt teindusti å stedet. He e føl gende tillegg (se havneskisse):. m betonkai, dybde fa SW,-,-, m. Kaia anløes av utebåt til Svinø. Resten av kaia ha båse fo utleiebåtene.. Lindesnes båt- og teindusti med m betongkai, dybde fa S,-,-, m. Kan fo otak/utsett av båte med løfteevne tonn. Bygging av småbåte og båtolag.. Veste havn, småbåthavn fo stedets båte. Fotøyningsinge undt hele havna og i moloen. Kystkonvoien ha sitt utgangsunkt i Åvik. Innseilingsmed ved Udvåe og Våe (sjøkat n ) E om Gjesslingan og Våe. Seilasen inn he by ikke å noen vanskelighete; Gønningboen, m, omtent midt i fjoden, byte bae i ovehendig væ. Man e fi S om samtlige gunne ved Gjesslingan med Makøy (W fo Lindesnes) synlig N fo Lindesnes fy. Med Vadeholmen til E ynten av Udvåe gå man fi E om alle gunnene E om Gjesslingan. W om Gjesslingan og Våe. Komme man inn fa W, e man fi S om alle gunnene SE fo Lindesnes med det støste Langeboskje til Kamfehof. Med SE ynten av Lille Klieskje til SE ynten av Agneskje gå man ''' Sk-Skiskansholmen Åvik Oc () s Skumageen Åvik m ''' i Fl W s m SkS R Sk '' Iso R s kn m S kn Vade Lundsodden kn '' Node Hammeøy SVINØR M : Selsvika m WGS- Svinø ''' ''' l R G W h '' W G '' '' h ''' V V h Sundet

186 KAPITTEL VI l Svinø Node Hammeøy SVINØR-ÅVIK sett fa SE () Foto: Eiliv Leen fi S om samtlige gunne SW fo Lille Klieskje. Man e fi E om Kviteflua, ød stake og Kvitefluboen,, m, med Skavøy vade, ca m høy avkotet kjegle med hvite og svate vetikale stie, lasset ca m ove vannflaten, en holmebedde N fo Disken, og fi W om Bottingflua,, m, og Badstukletten, m, med Skavøy vade til NW kanten av Disken. Udvåe e kun godvæshavn. På E siden, innenfo holmen, kan det ankes å - m, sandbunn. Dybde i innseilingen fa E, m og fa S, m. Udvåe e fugleesevat. På E og W siden av Våe e det godvæshavne. E siden e den fineste havna med dybde - m, sandbunn, fotøyningsbolte, søelbokse. Dybde i innløet - m. Kattskog og svabeg. På W siden, dybde m, sandbunn med enkelte fotøyningsbolte, søelbokse. Noen hytte. På E og S siden av Stoe Havneøy, god havn fo minde fatøye, sand og leibunn, fotøyningsinge. Komme man inn W om Udvåe, styes det med høyeste Stoe Havneøy ove E ynten av Saltholmen til Skavøy e asset, defa styes det mellom Saltholmen og Kjeholmen inn å havna. Ingen fastboende. Komme man inn E om Udvåe, styes det med høyeste Stoe Havneøy ove S ynten av Eineholmen inn mellom Vadeholmen og Lille Lefsøy. N ynten av Lille Lefsøy til N ynten av Lamholmen føe i kanten av sjøkatets dybdekuve SW av Flåholman. Lindesnes fy ove N ynten av Høgholmen føe fi mellom Ramnøy og Kjeholmen. Man kan stye inn mellom Flåholman og Våe med Saltholmvaden fi S enden av Våe. Svinø Lindesnes (sjøkat ) I Finnøysundet (,'N,'E), W fo Svinø, lun havn med dybde - m, sand og sølebunn W av Eteøy. N i sundet, gasslette å E siden, søelbokse og gode fotøyningsmulighete. Remesfjoden. Man e fi E om Bjøkholmflua, m, og W om Fjodflua, m, ved NE ynten av Imsa, med Våeaua E om Nododden. Støe fatøye kan anke W fo Svennevik med steinmuen i Agndalen S om Skotbeget og de te høye Våetuan midt ove Buanskjean. Dybden e m, leibunn. Litt W fo Heteviga e det et steinev som bø unngås. I den inde bukta mellom Svennevik og Reme avløsledning som hinde anking midt i løet. En god del bebyggelse undt havna. Olasviga god havn fo minde fatøye, ivate fotøyningsinge. Dybde m, sand og sølebunn. Selvågen (se havneskisse) mellom Stamsnnes og Bøusodden, båthavn med sand og sølebunn. På Imsa, mellom øyene, bukba havn med dybde og, m i innseilingen fa N og S, i havna e dybden - m, sandbunn. Fotøyningsbolte ''' Levika S SELVÅGEN M : m '' WGS- Eigestø R Selvoien S '' R Si Bøusodden R '' f S R - fotøyningsing Stamsnes ''' ''' & & '' '''

187 KAPITTEL VI RAMSLANDSVÅGEN sett fa S () Foto: Eiliv Leen Senteet ligge ved Sangeeid med handel, ost og bank. Sangeeidkanalen, som gå fa Båly i Njevefjoden til Lenefjoden, ble ånet i. I gamle dage ble båtene dadd ove det m bede eidet til Lenefjoden fo å unngå det væhade Lindesnes. Kanalen ha en bedde å fa til m, dybde, m og fiseilingshøyde, m. Inn til Ramslandsvågen (se havneskisse) føe oveettlykte inn mellom Småskjean og Veste Skje. Det kan ankes i den yte delen fa Høylandskjeet og Småskjean innove til Reinetstøodden ved Yte Ramsland. Fa denne odden stekke det seg et steinev E ove. Ved Ramsland, tidligee hemetikkfabikk, nå hemetikkmuseum med m betongkai, tefending, dybde fa S,-,-,-, m, i flukt videe m tekai fo obucaming, Lindesnes Feie- og Fitidssente. ''' Ve - Veste Skje Sk - Skudanskjeet Ve Sl Små- '' skjean m QW Sk G M Indestø i '' Høylandskjeet RAMSLANDSVÅGEN M : L m WGS- '' Bessen Kjæingskjeet St ''' ''' '' '' h< i '' h< Ldg Iso W & Q W ''' '''

188 KAPITTEL VI LILLEHAVN sett fa SSE () Foto: Eiliv Leen I Gønnavika, å E siden av Ramslandsvågen, kjemisk fabikk uten kaie. I NW lig vind kan det bli fallvæ å vågen og næmest utenfo denne mellom Høylandsholman og Tones. God lehavn mot S lige vinde. Ved Gauksum, minde, åen havn, stek sjødag i S lige vinde. Man gå inn å N og W siden av jenstangen. Langs SE siden av Lindesneslandet gå det uen og til dels konglete lei som kan benyttes av minde fatøye. Ved ålandsvind av noen styke, vil alle gunnene byte slik at løet bli ufabat. Inn til Lillehavn (se havneskisse) e den enkleste innseilingen fa S, hvo det e oveettmeke med lykte, fast ød, som føe inn mellom de ytteste gunneekkene. Stedet ha - fastboende, (). Telefon, søelcontaine. Næmeste handel Sangeeid. He e følgende kaie:. m betongkai, dybde fa E,-,-, m.. Nedlagt fiskemottak med sammenhengende betongkaie: a) SE ligst, m, dybde fa E,-,-, m. b) Midte,, m, dybde fa SE,-,-, m. c) N ligst, m, dybde fa S,-,-, m.. Gjestekai, + m betongkai i liten knekk, dybde fa SW,-,-,-, m og,-, m.. m betongkai, dybde fa W,-,-,-, m.. Gjestekai, m betongkai, dybde fa SW,-,-, m. Dybden i havna vaiee fa m yttest til, m lenge inne. Bussfobindelse med Mandal.. I nodøste molohavn, flytebygge med lasse fo leilighetene ved havna. ''' ''' M : m WGS- '' Lillehavnsholmen c) b) a) m m F W () Guleholmane '' ''' Ldg F R LILLEHAVN '' m '''

189 Vågehavn KAPITTEL VI Mast ''' VÅGEHAVN M : '' Auste Kilen m WGS- Tømmestø '' Skudebeget S H-Hummeholman Nede Våge Mast '' H H Bukkeskje Stand- holmen '' R Johnsholmen S h Vaeholmen Taumeskjean '' R Ganeholmen ''' Havskjeet Skaveholmen ''' '' Vågehavn (se havneskisse) god, minde båthavn, men med mye sjødag i ålandsvæ. Innseilingen e ba omeket med en oveett (kun dagmeke). Dybden i havna - m, sand og sølebunn. Noen naust og ivate bygge. ''' '' h h h h Veste Kilen fin godvæshavn. Dybden i innseilingen, langs E siden av holmen, ove m og i havna skåne det fa og o til m, sandbunn. Fotøyningsbolte. '' Ldg '''

190 KAPITTEL VI LINDESNES sett fa SE () Foto: Eiliv Leen Lindesnes fyhavn (se foto) som ligge yttest å Lindesnes e i likhet med Kilen kun godvæshavn. Dybden i havna e fa m i den yte og m i den inde delen, sandbunn. Kystveket ha m steinbygge å W siden, dybde fa S,-, m.

191 KAPITTEL VI

192 Fasund Lista fy Boshavn Lista-havnen Tjøve Østhasselstanda Haugviga Haugestanda Eikvåg Loshavn Kjøefjod Listeid Åta Kvåle Sande Lyngdal Kvåvig Aunevig Viga Ulleøyhavn Tanevåg Lyngsvåg Våge Skastein Lindesnes fy Stusvig Hausvig Agnefest Svenevig Tosås Dange Koshamn Hammedus Famvaen Rauna Øyna Langøy Skavøya Seliøyene Kjesøy Revøy Sutnøy Makøy Uøy Fæøya Lindesnes Fasund Lyngdal Åtefjoden Lyngdalsfjoden Kolevollbukta Agnekilen Rosfjoden Håvigbukta Lenefjoden Øsevågen Jåsundet Revøysundet Gønsfjoden Kilen Gitlevågen Hovdebukta Bøøykilen Bøøybukta Bjøsvika Lundevågen Sindsfjoden Sævigbukta Lyngdalsfjoden Dangsfjoden Helvigfjoden Staumen ' ' ' ' ' ' Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat E E KAPITTEL VII

193 KAPITTEL VII Lindesnes Lista (Sjøkat n,,, og ) ALMINNELIG OMTALE Mellom Lindesnes og Einasneset, S av Fasund, e kysten delvis skjemet av en ekke meget kuete øye og holme. Fa sjøen fotone de seg nakne og gå med en ødlig tone i undelandet. Selv om skjægåden e temmelig foeven, e de enkelte øye og holme vanskelige å ta ut fa sjøen; de gå i ett med baklandet og synes å utgjøe en sammenhengende ekke. Rosfjoden som stekke seg ca nautiske mil inn i landet i NNE-lig etning, e lett å ta ut. Skjæene utenfo kysten mellom Revøyvaden og Stoe Haviga, SW av Fasund, e lave og møke, og famheves av den lyse sandstanden i bakgunnen. Av kjenningsmeke fo seilasen langs kysten kan nevnes følgende: Lindesnes fy (,'N,'E),, m høyt, hvitt jentån. Bisen (, N,'E), lite, lett kjennelig skjæ med jenstang ca, nautisk mil W fo Lindesnes. Makøy (, N,'E), gamle kullfy å toen av øya. Sønde Katland (nedlagt fy)(,'n,'e),, m høyt, hvitt steinhus. Lyset estattet med lykt. Stoe Havika (,'N,'E) se ut som en møkebun hatt og e ganske lett å ta ut. Døsen (,'N,'E) og Agneshaugen (,'N,,'E), lave, gåbune kolle som byte den lyse sandstanden mellom Rauna og Gåhaugen. Tettbebyggelsen å Bohaug (,'N,,'E) e iøynefallende. Lista fy (,'N,'E), m høyt, sandblåst (gått) steintån. MARKØY, gamle kullfy S Paulsson SØNDRE KATLAND LYKT sett fa S () Foto: S Paulsson LISTA FYR sett fa SSW () Foto: Eiliv Leen

194 KAPITTEL VII STRØM OG TIDEVANN Se avsnittene om støm og tidevann i kaittel I. Nå den SW- til W-lige stømmen unde Skageakkysten assee Lindesnes, deie den og følge kysten i NW- og N-lig etning. W fo Lindesnes se oveflatestømmen seg og avta deved i styke. Vindetningen få støe innflytelse, og stømmen bli i det hele me usikke. Kloss unde land, og i inde lei, e stømsettingen uegelmessig. W- og N-gående støm e også he famheskende, sælig om våen og sommeen, men med langvaig N- og E-lig vind kan den også sette E- elle S-ove. Unde navigeing næ kysten, sesielt å stekningen Katland-Tjøveneset, må man væe fobeedt å stek ålandsstøm! ISFORHOLD Vinteen e foholdsvis mild å denne kyststekningen, og de fleste havne e til vanlig isfie, sælig uthavnene. Det hende imidletid ofte at de innelukte fjodene fyse til. Se fo øvig unde de enkelte avsnitt. RADIOFYR Lista fy (,'N,'E) e adiofy og dessuten ha Fasund adio en adioeilestasjon å Steinodden (,'N,,'E). Ryvingen fy (,'N,'E)(M) og Lista fy (G) ha Racon. Lindesnes Fasund (Sjøkat n, og ) Gønsfjoden og Lenefjoden (sjøkat n og ) Man stye inn i fjoden mellom Lindesneslandet og Sveinan; to små skjæ ca kbl W fo Lindesneslandet. Innseilingen by unde alminnelige væfohold ikke å noen vanskelighet. Landet å SE-siden av fjoden e høyt og temmelig batt, og nå man komme innenfo Revøy, få man også høyt land å N-siden. Yttest i fjoden e vegetasjonen sasom, men ettehvet som man komme innove, bli landet me skogkledd, og man se også noen minde gadsbuk. Vegetasjonen e vesentlig løvskog. Ved Stusvig (,'N,'E), å W-siden av Lindesnes, havn fo småfatøye. Med S- og SW-lig vind bli det atskillig dag. Noen hytte og naust. I Standjodbukta, å W-siden av fjoden, m betongkai, dybde fa SE,-, m. S fo kaia, ved Nodeholmen, nedlagt fejeleie. Bussfobindelse med Lyngdal. Hundingslandsbukta, god lun havn med dybde - m og god holdebunn, sand og søle. Man bø stye inn til havna N om Riva. Hovdebukta god, men bådy havn, ca m helt inn til steinene i bunnen av bukta, sandbunn. Sedte hus med ivate bygge. Inne i Gitlevågen, dyt kloss i både øste og veste land, m, sølebunn. Ved veste land m dålig fendet steinkai, dybde fa S,-, m. KORSHAVN sett fa SSW () Foto: Eiliv Leen

195 KAPITTEL VII I Fladstadbukta kan det ankes å m dybde, sølebunn. Dyt kloss inn til veste land. Stoe steine ligge - m ut fa node land. Man stå W om, m- gunnen med E-ynten av Midtfjodøyane til E-ynten av Fladstadholmen. En del båtnaust. I Øsevågen god havn med dybde - m. Det e dyt kloss i node og veste land. Langs nodøste land ligge det noen stoe steine ca m ut. Den sønde delen av øste land e ent. Beste ankelassen ved veste land, sølebunn. Sedte hytte med ivate båttillegg. I Kilen ved Gønsfjod, å E-siden av fjoden, dybde - m. Tves ove innløet ligge det et ev med stoe steine, og dybden he e ikke ove, m, så bukta kan bae benyttes som havn av minde båte. På W-siden av innløet, m steinkai, dybde, m. SW av Eigenesodden, båthavn kun faste lasse. Lenefjoden stå i fobindelse med Gønsfjoden ved Jåsundet. Dybden midt ette sundet, m. Bu ove Jåsundet med fiseilingshøyde m og seilløets bedde m. Landet undt Lenefjoden e batt og skogbevokst. Sedt bebyggelse, med noen ivate kaie og naust. Fjoden e en og dy. Munningen av Gønsfjoden (sjøkat n ) Seløyhavn (,'N,'E), mellom Øste Seli og Veste Seli, e tang. Det sønde løet stengt av molo. Det ankes å m dybde, sand- og leibunn. Flee fotøyningsbolte. En del ivate kaie. Stedet ha lokalutebåtfobindelse med Koshavn. På S-siden av Kjøsøy, i den øste kilen, + + m sammenhengende tekaie, dybde fa S,-,-, m,,-, m og,-, m. Fiomåde med toalett og søelbokse. Inn til Kilen, S-siden av Revøy, holde man næ o til veste land til man e kommet helt inn. m-gunne m fa øste land i innløet. Inn-løet ha, m dybde, men inne i kilen - m, søle- og steinbunn. Noen ivate kaie. Man seile inn til Koshavn fa S, enten mellom Lindesneslandet og Sveinan, elle mellom Sveinan og Bisen. I siste tilfellet holde man vaktstua i Koshavn ove lykten å Lyskje. Videe styes mellom lykten å Lyskje og Kleveholmen, mellom ød og gønn stake ved Musa og videe næ unde Ulvåsodden (lykt) og inn å havna. Komme man fa W, holdes det inn mellom Kjøsøy og Håøy med Rev- øysundet åent. Nå Sagebomflua (jenstang) e asset, styes N og E om Keklingholmen og inn det node innløet til Koshavn. Koshavn e lun i allslags væ. He e et lite tettsted med handel og oan, telefon, bunkes og vetshus med obucaming. He e følgende kaie (se havneskisse/foto):. m ivat betongkai, dybde fa S,-,-, m.. m kommunal tekai, dybde fa S,-,-,-, m.. m betongkai, dybde fa S,-, m.. + m betongkai i en knekk, dybde fa S,-,-,-, m og,-,-, m.. m betongkai, dybde fa S,-,-,-, m. Handel, diesel-, bensin- og vannfylling (Esso), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka.. Koshavn Robue med følgende kaie: a) Utstikke av betong med tillegg å side: NW-siden (utsiden), m, dybde fa SW,-,-, m, NE-siden (enden), m, dybde,-, m og SE-siden (innsiden), m, dybde fa NE,-,-, m. b) m tekai, dybde fa SW,-,-, m. c) m flytebygge, dybde fa SW,-,-, m. d) m tekai, dybde fa SW,-,-,-, m. e) m flytebygge, SW-siden, dybde fa NW,-, m og NEsiden, dybde fa NW,-, m. f) m tekai, dybde fa W,-,-,-, m. Vetshus med obucaming, leilighete, dusj, vaskeom og toalette.. m kommunal tekai, dybde fa E,-,-,-, m.. Småbåthavn. Det e ganske sto tafikk av minde fatøye ga innenskjæsleia som gå he. Gjennom sundet kan det sette en del støm. Retningen e stot sett avhengig av væet å utsiden. Stømmen bli imidletid bae unntaksvis så stek at den kan sjenee navigeingen. Havna e isfi. På W-siden av Revøy, god havn med flee ba ankelasse. Ved Røsvig kan man anke å ca m dybde, had sandbunn; fotøyningsinge. I Revøysundet kan støe fatøye anke å - m dybde. W i sundet, hvo fatøye kan ligge å svai, leibunn. Lenge E vaiee dybden mellom og m, gov sand- og fjellbunn, småstein. Fotøyningsinge å hve side. Bu med fiseilingshøyde m. I Hommedalen, N-siden av Revøysundet, fiskeodett med kaie, E-ligst,, m betongkai, dybde fa E,-,-, m og W-ligst, m tekai, dybde fa E,-,-, m. ''' e) f) Keklingholmen kn c) d) '' b) a) KORSHAVN M : m WGS- '' Revøy Røsvig Fisesundet Kjesøy Holmen Mudet til m t h Mudet til m m h i f kn Flåna G ''' Fl W s ''' ''' '' ''

196 KAPITTEL VII Minde fatøye foetekke Hunddalshavn som ligge me i le fo vinden enn ankelassen i Revøysundet. Det kan ankes å - m dybde, sand- og skjellbunn; fotøyningsinge i veste land. Sjødag fa S sette inn i havna. I kilen å E-siden Sutnøy, tillegg av te fo baugfotøyning. Fiomåde med toalett, søelbokse og fin badestand. Rosfjoden (sjøkat n ) Rosfjoden e ca nautiske mil lang og temmelig en. Nå man komme innenfo småøyene og holmene ved innløet, få man batte, og foholdsvis høye fjell å begge side. Vegetasjonen e sasom i den ytteste delen, men det finnes en del løvskog. I bunnen av fjoden, innenfo Agnefest, ligge de flate, fuktbae Lyngdalsslettene med stoe gade. Bebyggelsen e meget sedt til man komme inn til Austad og Kvålsvig. Innseilingen fa sjøen foegå mellom Heeholmen (lykt) og Midtfjodskje (vade), ca m høy, avkotet svat kjegle med hvitt, hoisontalt belte å langt, lavt skjæ. Hausvigsvågen havn (,'N,'E), havn fo minde fatøye, dybden å ankelassen - m, sølebunn. Noen hus med ivate bygge. Utsatt fo sjødag i SW-lig vind. NE av Hausvigodden, Hausvig industiomåde med følgende tillegg fa W:. stk fotøyningsutstikkee, og m med, og, m mellom utstikkene, samlet tillegg, m, dybde fa W,-,-,-,-,-, m.. stk, m beie fotøyningsutstikkee med avstand m, dybde fa W (,)-,-,-,-,-(,) m.. m betongkai, dybde fa W (,)-,-, (esten av dybdene ikke målt). Inn til Sønde Kåleviga styes både N og S fo Bukkan. Havna e ommelig, ingen fotøyningsbolte. Bunnen e sand med stoe steine. Node Kåleviga god havn ved S- og SW-lig vind. Man kan anke å - m dybde, sand- og singel. S i Kvinesbukta ommelig havn med dybde m, singel. Ved Inde Skastein lun havn med en del ivate bygge. På ankelassen ved Yte Skastein, sandbunn. Eitland, E-siden av fjoden, e åen fo vind fa W og SW. Dybden å ankelassen m, sand- og sølebunn. Bøøykilen lun og god havn fo minde fatøye unde alle væfohold. Det node innløet til havna e det geieste, selv om det sønde e like dyt. På den N-lige ankelassen, ved E-siden av Bøøy, dybde m, fin sandbunn. Uent ved node land. Ved Belland langgunt, dybde m, sølebunn. På ankelassen ved SE-siden av Bøøy dybde m, sølebunn. På ankelassen innenfo det sønde innløet dybde m, fin sand- og sølebunn. Sedte hytte. I Bøøybukta, ved node innlø til Bøøykilen, dybde m, leibunn. m betongkai med tefont, dybde fa S,-,-, m fo av- og ålasting. Lys å kaia. I Inde Boviga minde, lun havn. Dybden å ankelassen - m, sølebunn. Ved Austad kommunale betongkaie, N-ligst,, m, dybde fa N,-, m og S-ligst, m, dybde fa N,-, m. I Kvålsvig god, minde havn, sandbunn. Ved Svenevig kan det ankes i både yte og inde havn. I yte havn e dybden m, sand- og småstein og i inde m med samme bunn. Enkelte ivate småkaie. Ved Skomag e den beste ankelassen ved sønde land, dybde - m, sand- og skjellbunn. Agnefest god, isfi havn, hvo fatøye kan anke o fo uvæ, dybde - m, sandbunn. Væ omeksom å øledning i node del av bukta! He e følgende kaie (se foto) finnes egnet fa neset ved Salthaug og N-ove:. Dyvannskaia, vinkelkai av betong, E-siden, m, dybde fa S (,)-,-,-,-,-, m og N-siden, m, dybde fa E,-,-,-, m. Havnelage. Kaia ha tilknytning til et støe industi anlegg. AGNEFEST, inneste del av Lyngdalsfjoden i bakgunnen, sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

197 KAPITTEL VII. To sammenhengende betongkaie med m lang knekk mellom. S- ligst, m, dybde fa S,-,-,-, m og N-ligst, m, dybde fa S,-,-,-, m. Støm.. Agnefest Fysei og Fasund Tålveksted med følgende sammenhengende betongkaie: a) S-ligst, i E-W etning, + m, dybde fa land,-,-,-, og,-,-, m. b) m, dybde fa S (,)-,-,-,-,-,-, m. Vann og støm.. I folengelse av kai b), m betongkai, dybde fa S,-,-,-, m.. Lyngdal Båtfoening med sto småbåthavn. Gjestelasse å innsiden av yte flytebygge samt i båse ette avtale med foeningen (tlfn ved klubbhus). Vann og støm. Toalett og dusj i klubbhuset. Sli fo båte otil fot. I S-enden av Holmsundet (mellom kai og ), støe olagshavn med støm og vann famlagt. Stedet anløes av kystgodsute. Det utskies fiskeodukte, agn, makell og en del hemetikk. Eksot til utlandet. Stedet ha handel, sto caminglass, lanteskole og sto landbuksskole. Rutebilfobindelse med Fasund ( km) og med Lyngdal sentum ( km), hvo det e flee industibedifte, hotell, ensjonat, foetninge, ostånei, bank, telefon og legesente. Caminglassen, Rosfjod Aatment Hotel & Caming, ligge innest i Rosfjoden og ha handel, gatekjøkken, kafé, estauant og danseba. Fin badestand med utleie av båte, seilbett og vannsykle. Rosfjoden Fasund (sjøkat n og ) Ulleøyhavn, SW-siden av Ulleøya, e ingen sikke ankelass. S- og SW-lig stom sette så voldsomt dag inn at fatøye ikke uten fae kan ligge de. Begge innseilingene e dessuten vanskelige å ta ut uten lokalkjennska. På ankelassen e dybden m, sand- og leibunn. Det må i tilfelle ankes innest i havna ved husene å E-siden. Minde fatøye kan fotsette inn fobi moloen. Fotøyningsinge og m tekai, dybde - m, å innsiden av moloen. Også innenfo moloen e det stekt dag ved S-lig vind. Komme man fa S, søke man o unde og assee W om Stoe Kubbesteinen i et a kbl avstand. Så styes inn mellom Ulleøya og Vikelen med Hageviga (en fodyning i fjellet å Langøy) midt i Vikelsundet. Nå de S-ligste husene i Ulleøya havn bli synlige, svinges inn å havna. Komme man fa W, stye man o unde Roholman og assee S om disse. Så styes å Klauskje som assees å N-siden. Gjennom Klauskjæenna styes å Hummaskjæ (SE av Leisholmen) til man få husene i Ulleøyhavn N om Vikelen, deette holdes midtvates mellom Vikelen og Ulleøya, samt mellom denne og skjæet i havna inn å ankelassen. Stedet e faflyttet, sommebolige. Ved Tanevåg, innenfo moloen, m stein- og betongkai, dybde fa W,-,-, m. Fotøyningsbolte i kaia og å moloen. Lys å kaia. Båttillegg. Skavøyviga, å S-siden av Skavøya, idyllisk og lun havn med dybde m, søle-og sandbunn. I innløet e dybden m. Hold næmest øste land fo å gå kla, m-gunnen som e meket med ivat jenstang. Utfo vika og innfo Sandholman e dybden - m. Fotøyningsinge å Sandholman. Støe fatøye kan anke utfo Sandholman å - m dybde, sandbunn. Hestholmsundet, mellom Hestholmen og Skavøya, ganske god ankelass, dybde - m, sandbunn. I Dålibukta, NW-siden av Skavøya, lun havn med flee fine lasse. Dybden i innseilingen m, hold næmest Foostangen fo å unngå m- gunnen, og i havna - m, sand-/sølebunn. Fiomåde med tekaie. W-ligst, +, + m sammenhengende kai, dybde fa W,-, m,,-, m og,-, m og E-ligst, m, dybde fa W,-, m. Flee lasse med god dybde helt inn til fjellveggen. Fine svabeg. På ankelassen N fo Hummaholmen (E fo Skavøya) kan man anke å m dybde, skjellbunn. Sindsfjoden stekke seg ca nautiske mil inn fobi Skavøya i NNElig etning og o til Våge. Mange ankelasse i fjoden. Nå Bemeodden, å Langøy, e asset, styes W om Skavøya, som ikke må kommes næmee enn at E-ynten av Leisholmen e fi W om Skavøytangen til man få Austnestangen fi N om Bukkholmen. Deved gå man W om Bukkholmfluan,, m. Så styes noe E-ligee til det e åning mellom W-ynten av Bukkholmen og E-ynten av Lindholmen fo å gå kla W om Kobbeflakka. Gjennom Vangholmsundet holdes E-ynten av Lille Teøy midt ove Håøyskjeet. Ved Esåge holdes det kloss i W-siden av løet. Nå Esåge e asset, holdes me E-lig med W-ynten av Dottholmen til Bugdøyodden, fo å gå kla E om Esågeflu,, m. Vil man gå S og E om Skavøya, holdes det i medet, lykten å Sønde Katland i Hestholmsundet til Gasholmen e fi W om Vangholmen. Deved assee man S og E om Skattevikfluan,, m, ved SE-ynten av Skavøya. Man holde deette næ unde Kåkeholmen (like N fo SEynten av Skavøya) og Skavøya fo å gå kla av Gasholmgunnen,, m,, kbl WSW av Gasholmen. Så fotsettes det N-ove som beskevet ovenfo. I Lyngsvågsfjoden kan det ankes å - m dybde, sølebunn. I Kniv-viga, å N-siden av Bjønevågsfjoden, lun, men tang havn. Dybden å ankelassen - m, sandbunn. På ankelassen ved Lian e dybden - m, skjellbunn. Innest i Bjønevågsfjoden, ved Bjønevåg, kan det ankes å m dybde, sølebunn. Luftsenn ove innløet, fiseilingshøyde m! Ved Inde Bugdøy kan det ankes å - m dybde, sandbunn. Fotøyningsing i skvaleskjæet ved node land. Ved Esåge sammenhengende steinkaie i knekk. S-ligst, m, dybde fa S,-, m og N-ligst, m, dybde fa S,-,-, m. Flytebygge ut fa -meteen. Av- og åstigningskaie. Ved Helle ankelass fo minde fatøye å - m dybde, sølebunn. Ved Sindange kan det ankes å m dybde, sølebunn, flee ivate fotøyningsinge. Ved Våge, bunnen av Sindsfjoden, lun, minde havn, dybde m. Dybden i løet m. Unde innseilingen bø man ikke holde fo næ ounde skjæet midt i innløet, da det e utgunt ca m E fo dette. Man kan også seile inn til havna W om skjæet. På ankelassen S fo Våge sandbunn. I Skuteviga, å Langøy, W-siden av Kveldsundet, havn fo minde fatøye. Dybden i innløet m og inne i havna - m, sølebunn. Fiomåde med tilleggsbygge av te, E-ligst, m, ufendet, dybde fa E,-, m og SW-ligst, m, dybde fa S,-, m. Fotøyningsbolte. Væ omeksom å skvaleskjæ - m SE av SW-ligste bygge og luftsenn i inde delen, fiseilingshøyde m! Toalette og søeldunke. I Agnekilen lun og idyllisk havn. Dybde i innseilingen m og i havna m, sølebunn. Luftsenn dmed fiseilingshøyde m midt inne i kilen! Reisvågviga lun havn med dybde - m, sølebunn. Fotøyningsbolte ette båte i olag. N fo Vigholmen ankelass med dybde - m, sandbunn. Væ omeksom å sjøkabelen fa W-sissen av Vigholmen og N-ove! Ved Viga + m, dålig, steinkai med knekk, dybde fa E,-, m og,-, m. I Kjeldeviga, E å N-siden av Langøy, fiomåde med m tekai, dybde fa E,-, m. Toalett og søelbokse. I Kollaviga, N-siden av Langøy, lun, ommelig havn med dybde m i innseilingen og i havna m, sand-og sølebunn. Fiomåde. Fotøyningsbolte. I Sandviga, W å N-siden av Langøy, fiomåde med, +, m tebygge, dybde fa E,-, m og,-, m. I Bikenesbukta kan det ankes å - m dybde, sandbunn. Håvigbukta e fin havn med dybde m og sølebunn. I innseilingen e dybden, m i den dyeste ennen, hold litt W fo midten av løet ga, m-gunnen nesten midt i innseilingen (meket med ivat stake). Noen hus og naust.

198 FÆRØYA SJØMERKE (båke) Innseilingen til Fasund (sjøkat n, ) Nå man komme fa Ulleøysundet, styes E om Battholmen. Fa sjøen styes deimot W om Svatskje og Battholmen, mellom Stoe Håøy og Lille Håøy o til havna. Gjennom Øste Fæøysundet. Fa SW gå man E om Fæøyflua, m, lysbøye. Nå Fæøya e asset, styes N-ove mellom Stoe Eigeøy og Skotteflua, jenstang med lykt, og videe mellom Tjuvholmen og Pestøy, næmest den siste, og så mellom Lamholmen og Skjolnes og inn å havna. Gjennom Veste Fæøysundet. Med nedeste lykt å Lille Eigeøy til SE-ynten av Sandøyodden stye man inn E om Revøyskje, jenstang og W om (Veste) Kalveflua,, m, gønn stake. Med toen av Stoe Håøy ove E-ynten av Sandøya gå man E av Revøyskje. Kystutebåtene som komme langs land fa W, gå inn mellom Revøy og Revøyskje, næ E om skjæet og o E om Yte Saltåkskjeet. Man e fi S om Revøyflua,, m, gønn bøyestake, i medet toen av Rauna til N- '" KAPITTEL VII Kl-Klaas holme Ru-Rundholmen R-Fotøyningsing Loshavnholmen (.) R Kl '' R R R Ru f S Stoesundflua Si Svineholmen R S Paulsson Sh S R R '' R Sandøya LOSHAVN M : m WGS- ''' & '" ''' & '" ynten av Skvettskjesteinen. Videe styes, i alle te tilfellene, midtvates mellom Sandøya og Fæøya til Revøyvaden e litt N om Yte Saltåkskje. I dette medet styes N om Veste Fæøyflua,, m, i den dyeste ennen mellom Fæøya og gnnomådet som stikke å E-siden av Sandøya. Nå høyeste Roholman ses N om Fæøya, styes o langs E-siden av Stoe Eigeøy og videe inn å Fasund havn. '" h h '" LOSHAVN sett fa SW () Foto: Eiliv Leen

199 KAPITTEL VII Ønske man å seile o til Loshavn fa SW, styes inn E om Revøyskje inntil det e åning mellom Lille Revøy og Klubben. Dette medet føe N om Revøyskjegunnen. Så holdes W-ove til Håkniben () e ove E- ynten av den flate holmen ved Lomsesanden. Man stye så i dette medet inn mellom Pålsflua, jenstang, og Sauflua,, m, jenstang. Nå tollvakthuset e ove inde N-ynt av Saltåkskje, stå man N om gunnene innenfo Pålsflua. Defa kan man stye inn å h vna N om Inde Saltåkskje. Den veste innseilingen gjennom Revøysund (mellom Revøy og Klubben) kan benyttes i modeat væ. Man stye E-ove med høyeste Skavøya midt ove Kåga inntil tollvakthuset i Loshavn e ove Node Revøysundskje. Man holde dette medet til man e ved Revøysundskje som assees næ S om. Med tollvakthuset staks S om Inde Saltåkskje seiles så o i medet Håkniben () ove E-ynten av den flate holmen ved Lomsesanden og deette videe som nevnt foan. Mellom Skvettskjesteinen og Skåskjea styes med det høyeste unktet å den lave delen av Fæøya midt i det bede søkket i Klubben. Loshavn (se havneskisse), mellom Sandøya og fastlandet, e god havn fo minde fatøye, sølebunn. Støe fatøye sette ankeet fo W-lig vind og aktefotøye; fotøyningsinge. På ankelassen NW fo Sandøya kan man ligge å svai, sandbunn. Gunnene utfo byte sjøen i dålig væ, men i stom fa SE og S nå tunge dønninge inn å ankelassen. Støe fatøye søke defo bae inn til Loshavn i modeat væ. I Loshavn e det kun ivate bygge og mange somme hus. Fa E e det flee seillø fo småbåte. Det dyeste, e tangt, men kan benyttes av minde fatøye, dybde ca m. Innseilingen e S om Stoesundflua, jenstang og videe langs leiste en i skissen. Fæøy ed, mellom Fæøya, Sandøya, Eigeøy og Katlandsøyan, ha ca m dybde, leibunn. Eikvågen, mellom Eigeøy og fastlandet, ganske god havn. Dybden - m, leibunn; fotøyningsinge. Enkelte små ivate kaie finnes På ankelassen N fo Stoe Eigeøy, e dybden ca m, sandbunn. I Skottehamna, å W-siden av Uøy, bukba havn med dybde m I Skottehamna, å W-siden av Uøy, bukba havn med dybde m og sølebunn. På Pestøy ha Fasund Motobåtfoening fiomåde med gill, kjeglebane, toalett og søeldunke. Kaie fo baugfotøyning langs E- og NEsiden av øya og å N-siden,, m tekai, dybde fa E,-,-, m. Fasund (sjøkat n, ) Fasund, med ca innbyggee (), e administasjonssentum fo kommunen av samme navn. Aluminiumsindusti og skisfat e de viktigste næingsveiene. He e mekanisk veksted og en del minde industi. Det eksotees aluminium og fisk fa Fasund. Av innot kan nevnes aluminiumoksyd, koks og bek. Byen e tilknyttet iksveinettet, og ha utebilfobindelse med Snatemo stasjon å Sølandsbanen, Kistiansand ( km), Mandal ( km), Flekkefjod ( km), samt de omliggende distikte. Kystgodsute anløe byen. Poviant kan skaffes til enhve tid. Vann kan fylles ved kaiene i byen. He e videe minde bunkesanlegg. Sjøkatfohandle. Postkontoet e ligge å Gåseholmen. Det e sykehus og flee lege i byen. Havna ha filage. Havna e sjelden islagt om vinteen. Havnedistiktet følge kommunegensen, se sjøkat n og. Fa Fisholmen og innove skal maskindevne fatøye gå med sakte fat, ikke ove kno. Havna ha gode ankelasse. E fo Engøy kan stoe fatøye anke å ca m dybde, leibunn. Det kan også ankes S-ove fa Gåsholmen helt ned til Skjolnesodden. Den beste holdebunnen e ett ut fo Lundevågen, sølebunn, men man må holde godt kla fotøyningene til flytebyggene fo småbåthava å N-siden. Innenfo Sundsodden e det sølebunn blandet med FARSUND sett fa NE () Foto: Eiliv Leen

200 oo o o oooooooo ooooo oooooooooooooo ooooooooooo oooooo oo oooooooooooooooooooooooooooooooo ooooooooooooooooo '" Sindsodden () () a) Faøy Nodsundet b) c) Faøysdt Damski- M m F G skaien BY S '" m n Engøybåen () F R kn M Gåse- holmen St Engøy Sli s-ø Engøybåen '" M s Engøybåen M Fisholmflua e Fisholmen M Naudodden '" S J M d M v ø Begodden S Kjellsviga ooo ooooo o ( ) ( ) /, '" o oooooo oo oooooooooo ooooo oooooooooooooooooooooooooooo kn oooooooooooo k oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo oooooooooo ooooooooooo ooooooooooooooooooooooo h h o o o o o oo ooo oooo oo oooo oooooo oo ooo m WGS- Skjolnes oooooooo Skjolnesodden oooooooooooooooooooooooooo FARSUND ØST : h KAPITTEL VII m '". Kommunal båthavn, kun faste lasse.. Bøvikkaia, m betongkai med tefont, dybde fa S,-,-,-, m.. Veven bygge, m betongkai, dybde fa S,-,-,-,-, m.. På SW-siden av Gåseholmen, gjestebygge med sevicebygg, toalette, dusj, vaskemaskin og tøketommel.. Fasund fiskeihavn med flytebygge a) E-ligst, m, dybde fa N, E-siden,-,-,-, m og W-siden,-,-,-, m. b) W-ligst, m, dybde fa N, E-siden,-,-,-, m og W-siden,-,-,-, m. Støm og vann. Kun fo fiskebåte.. Fasund kai, m betongkai, dybde fa S,-,-, m. Vann.. I sammenheng med kai ), m tekai, dybde fa S,-,-,-, m. Dele av kaia e esevet.. m betong- og tekai i knekk, dybde fa S,-,-, m og,-,-, m. Dele av kaia e esevet. m flytebygge legges ut om sommeen og tjene da som gjestebygge.. Togkaia, m betongkai, dybde fa S,-,-,-,-, m. Snakjø å kaia.. m ivat betongkai, dybde fa S,-, m.. m betongkai, dybde fa S,-,-, m.. På W-siden av Bybua, fiseilingshøyde m, småbåttillegg, faste las-se. Main Elekto A/S, skiselektonikk, båt- og fiskeutsty.. Kommunale kaie: a) m betongkai, dybde fa SE,-,-, m. Stømuttak. Fast lass fo edningsskøyta. b) betongkaie. N-ligst, m, dybde fa SE,-,-,-, m og S-ligst, m, dybde fa SE,-,-, m. Fasund Sjøedningskos. c) Bunkesanlegg vinkelkai. N-ligst, m tekai, dybde fa SE,-, m og S-ligst, m te- og betongkai, dybde fa SW,-,-, m. Diesel- og vannfylling (Esso). Oljekot, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka.. Kjøkleiv Båt og Moto, båtsente med m tekai, dybde fa E,-,-, m. Sli, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.. Bunkeskai, m tekai, dybde,-, m. Poan, bensin-, diesel- og vannfylling (Statoil). Bensinstasjon, se også liste med Bunkesovesikt bak i boka.. m kommunal, dålig tekai, dybde fa E,-,-,-, m.. m kommunal, dålig, ufendet betong- og steinkai, dybde fa E,-,-, m.. m ivat betongkai, dybde fa E,-,-,-, m. steinbunn. Inne å selve havna i Fasund kan minde fatøye anke, men man må væe omeksom å sjøkabelen mellom Faøy og Engøy! Stoe ski finne an elass å Skavøyfla et E fo Langøy. Havnekontoet ligge i Faøyveien, tlf. Det e følgende kaie i Fasund (se havneskisse/foto):. Fasund Motobåtfoening med følgende tekaie i knekk fa E,, + m, dybde fa E,-, m og,-,-, m. Utsettingsame og vogn. Videe vestove betongkaie i knekk fa E, + + m, dybde,-,-, m.

201 KAPITTEL VII Engøy FARSUND sett fa W () Foto: Eiliv Leen FARSUND sett fa SSE () Foto: Eiliv Leen

202 KAPITTEL VII '" '" Fjellestad J M Hammaen ( ) FARSUND VEST : m ( ) e Fjellestadbukta Gønnodden BRB K WGS- Sauoddbukta '" m Kåga M l Håkniben Sauodden Smalsundet Industikaia b) Lunde '" l Fasund Fjodhotell Danevika a) R S Floida S Lundevågen M e e e Z Kjøestadflua M '" Skoltemya Kjøestadbukta S M S '" Smalsundet b) a) LUNDEVÅGEN sett fa E () Foto: Eiliv Leen

203 KAPITTEL VII Smalsundet l K LUNDEVÅGEN sett fa W () Foto: Eiliv Leen I Lundevågen e det følgende kaie (se havneskisse/foto):. Lauevik båthavn med flytebygge. På langsiden av yte flytbygge (utsiden) m gjestebygge, dybde fa W,-,-,-,-,-,-,-,-, m.. Fasund Fjodhotell med vinkelkai av te, S-ligst, m, dybde fa S,-,-, m og N-ligst, m, dybde fa SW,-,-, m. Gjestebygge.. Aluminiumsveket med m betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-,-,-,-,-(,) m. Kan med løfteevne og tonn, gabb. Tansotbelte.. industikaie: a) Dyvannskai, m betongkai, dybde fa NE (,)-,-,-,-,-,-,-,-,-(,) m. b) Industikai, m betongkai, dybde fa NE (,)-,-,-,-,-,-,-(,) m. Flee mobile kane,- tonn.. Lundevågen kai, m betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-,-,-,-,-(,) m. Fjodene innenfo Fasund (Sjøkat n ) Lyngdalsfjoden (sjøkat n ) Innløet til Lyngdalsfjoden gå mellom Faøy og Sindodden unde m høy bu. Fjoden ligne svæt å vestlandsfjodene med høye fjell og batte side. Fjoden e en og dy med unntak av Aseøyevet ved munningen av den inde delen av fjoden. Det e fo det meste dyt helt inn til land og landstigning fa småbåt gå geit å de fleste stede. Det e ingen havne elle kaie av betydning i fjoden. På ankelassen ved Sævigbukta (,'N,'E), skjellsand og sølebunn. Landtau kan settes fast i steine. Ved Fobeg kan minde fatøye anke å - m dybde, sandbunn. I Møllebukta, å N-siden av fjoden, dyt kloss i land. Inne i bukta m dålig båttillegg. Stein- og sandbunn. I Kollevollbukta kan det ankes i inde havn å m dybde, sølebunn, og i yte havn å m dybde, søle og småstein. Noen sedte hus med ivate bygge. Ved Aunevig lun, minde havn med gei innseiling. Det ankes å m dybde, sølebunn. Ved Kvåvig kan det ankes ved sønde land, - m, sandbunn. Caminglass med fin badestand. Åtefjoden (sjøkat n ) I Sandsbukta (,'N,'E), kan det ankes å søle- og sandbunn. N i Gloebukta,, m teutstikke, gjestekai, dybde å sidene fa S (,)-,-, m og enden, m tillegg, dybde, m. Kaia e fosteket og godkjent som landingslass fo helikote. Ved Tosåsstanda, ankelass, dybde m med småstein- og sandbunn. Flee hytte i bukta. Ankelassen ved Kvåle ha søle- og sandbunn. På Neset, misjonssente og caminglass. Handel om sommeen. Flytebygge fo gjestende småbåte. Bussfobindelse med Fasund. Yte del av Dangsfjoden, e øde med batte fjellside, mens inde del e flatee med noen hytte und bukta. Det gå vei langs NW-siden av fjoden. Ved Dange e det noen hus og gådsbuk. Minde god som ankelass ga steinbunn og utsatt fo fallvind. Ove evet ved Kalvenes, e dybden m. I Bjøsviga, å Øyna, kan det ankes i øste delen å m dybde, småstein og skjell. I Øste Kjøefjodbukta småbåthavn med maina, veksted (Volvo Penta), båtolag. Sli innendøs fot/landsetting fot.

204 KAPITTEL VII Svingbua ved STRAUMEN, sett fa SW () Helvigfjoden Famvaen (sjøkat n ) Inn til Helvigfjoden kan minde fatøye assee det smale løet ved Øyvoll, hvo dybden e ca m. Tves ove sundet gå vannledning og bu med fiseilingshøyde m! Ved Helvig, i Helvigfjoden, m steinkai, dybde fa N,-,-, m. Ved Staumen e dybden i kanalen,-, m. Svingbu ove kanalen, fiseilingshøyde, m uånet! Det vil væe folk til stede fo åning av bua ved behov kl, og. Ansvalig fo buåning kan kontaktes ove tlf. Både Staumen og Famvaen (fjoden innfo kanalen) e vel vedt et besøk ga sin idylliske natu. Famvaen e dy og en med lite bebyggelse. Ved Listeid lite sliotak/-utsett med m steintillegg, dybde,-, m. Otaket/utsettet bli bukt av båte som skal tansotees ove Listeidet til Sigesvoll. Båtene bli faktet med takto og tilhenge og kan ta båte å otil m ( fot). Kontakteson, tlf. Fasund Lista (Sjøkat n, ) N fo Hummedus (,'N,'E), ankelass fo minde fatøye, sandbunn. Fotøyningsinge i Inde Flyndeskjeet og i skjæet å N-siden av Hummedus. Fiomåde. Det gå tungt sjødag inn å ankelassen ved ålandsvæ. Ankeet settes med litt åning mellom Klubben og NE-ynten av Hummedus. Til ankelassen kan man stye inn E om Hummedus, mellom Humme- dusflua,, m, og Sjuhausflua, jenstang, med Tjuvholman til SE-ynten av Hummedus inntil lykten å Sønde Katland e ove Revøysundskjeet; da e man fobi ovennevnte gunne. Videe holdes midtvates mellom Hummedus og Einasneset. ''' M : m '' WGS HAUGESTRANDA '' ''' '' Follebeget ''' Obs fo dybdefoanding ga flyvesand i uvæ! Kåka Mudet til m elle fjell, m Foto: Katveket ''' ''' ''' ''' Haugestanda havn (se havneskisse), NW fo Einasneset, ha et tangt innlø. Like innfo moloen, mudet til m elle fjell, elles e dybden - m. Det e dyest og best å ligge ved sønde molo. fotøyningsinge i moloen og i node land. Allmenningskai, utstikke av betong, SEsiden, m og NW-siden m, dybde - m. Ved siden av kaia, osett- /utsettslattfom. Ved Stoe Haviga e det fiomåde med fine stende og badelasse i Kviljobukta. Ingen gode fotøyningslasse. Stoe- Vakskje

205 KAPITTEL VII M : m WGS ØSTHASSELSTRANDA S ''' '' '' '' ''' ''' ''' '' Bekneholmen Østhasselstanda, NW fo lykten å Rauna, innenfo moloe (se havneskisse). Like utfo innløet stein med minste dybde, m. Båttillegg og fotøyningsinge å innsiden av moloene. Lista-havnen e beskyttet av moloe som e bygget mellom Bekneholmen og land å begge side. Innløet til havna e S om Bekneholmen med Tjøvehaugen til E-kanten av Legåsen elle med lykte FR oveett. Man gå da i den dyeste ennen, dybde m. Man kan anke stot sett ove hele den yte havna ved Tjøve å - m dybde. Man bø aktefotøye da det ikke e så sto svaielass; fotøyningsinge. I SW-lig stom bli det atskillig dag i yte havn, og det hende at sjøen slå ove moloen. Selv i slikt væ ligge minde fatøye foholdsvis tygt E fo Bekneholmen. He e følgende tillegg (se havneskisse/foto):. Ved Tjøve, lang, dålig utstikke. Den ytteste delen av kaia e en m sunket sementlekte med tillegg å begge side. S-siden, dybde fa W,-,-,-, m og N-siden,,-,-,-, m. Åen mot W og kun bukba ved lite vind.. Ved oten av utstikkeen, lita molohavn, kun faste lasse.. Ved Bekne, allmenningskai av betong, vinkelkai, SW-siden, m, dybde fa E,-,-,-, m og NW-siden, m, dybde fa SE,-,-, m. Lys å kaia. Innenfo kaia, Bekneholmen Båtbyggei. Pivat sli å Bekneholmen ta båte å tonn. Fa den yte havna ved Tjøve mudet lø inn til inde havn, Boshavn. Løet e meket med jenstenge, og minste dybde e, m. I seilingsløet inn til Boshavn e det lasset jenstenge med ød efleks å W-siden og jenstenge med gønn efleks å N- og E-siden til hjel fo innseiling i møke. LISTA-HAVNEN sett fa SSE () Foto: Eiliv Leen Obs fo dybdefoanding ga flyvesand i uvæ!

206 KAPITTEL VII ''' ''' '' '' '' ''' ''' f h h h h h h h W h R h Bekneholmen Boshavn Bekneholmen Iso s m R D G Mk W & S o Ldg F R, Bekne o Mk S Tjøvebukta S Tjøveneset m m LISTA-HAVNEN F R M : m WGS Lista-havnen f ''' Tjøve '' '' '' '' '' '''

207 KAPITTEL VII Bekneholmen Innseilingen til Boshavn, sett fa S () Foo: Eiliv Leen. I Boshavn, fiskemottak med + m betongkai i liten knekk, dybde fa SE,-,-,-, m og,-,-, m. Diesel- og vannfylling (Shell), se også liste med Bunkesovesikt bak i boka.. m flytebygge mded gjestetillegg å NW-siden, dybde,-, m. Toalett og dusj å kaia. Stedet, som hete Bohaug, med ca innbyggee (), ha ost, bank og handel. Distiktslege i Vanse ( km). Leias hovedetning skifte ved Lista. Hovedleia gå W-E fa Lista og E-ove, og S-N fa Lista og N-ove. BORSHAVN sett fa S () Foto: Eiliv Leen

208 KAPITTEL VII LISTA FYR med Skavodden () Foto: Eiliv Leen

209 KAPITTEL VII

210 Løyningsøya Egesund Lyge Nålaugviga Mong Nesvåg Rekefjod Sogndalsstanda Åna-Sia Stø Abelnes Flekkefjod Åebotsundet Kikehamn Rasvåg Andabeløy Feda Kvinesdal havn Sandvikstanda Inde Pollen Snekkestø Lista fy Lista Listeidet Litlasundet Eidekanalen Eigeøy Hida Eigesund Sokndal Flekkefjod Fasund Kvinesdal Lyngdal ROGALAND VEST-AGDER Nodegabet Lundaviga Søagabet Nodfjod Beefjoden Stolsfjoden Fedafjoden Eidsfjoden Veevågen Jøssingfjod Tjæsvågbukta Flekke- fjoden Standsfjoden Hida- sundet ' ' ' ' ' ' ' ' ' E E E E E Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat KAPITTEL VIII

211 KAPITTEL VIII Lista-Jæens ev (Sjøkat n,,,, og ) ALMINNELIG OMTALE Utenfo det lave Listalandet e det langgunt med stoe ullesteine, og man bø holde seg - kbl av land. N fo Hammaen bli landet steilee og bunnen hutig avfallende. Man egne å væe i assende avstand fa Lista, nå toen av fytånet gå unde kanten av fjellkammen innenfo. Fjellene gå også å denne kyststekningen helt fam til kysten. En unntagelse e Lista og Jæen med sine flate stende, hvo fjellene vike unna til - km fa kysten. Kysten e fo den oveveiende del uten noen beskyttende skjægåd. Sett fa sjøen vike landet mellom Lista og Eigeøy kuet og gått, med en svak ødlig tone langs stendene. Det høye baklandet med sine mangeatede toe bli domineende. Eigeøy e foholdsvis lav og kuet, sett fa sjøen gå den i ett med baklandet. Sandstanden W av Øksnesodden inne i Lundaviga e lett kjennelig. Fa Sievåg og N-ove til fjellene ved Vigdel, - nautiske mil S fo Tanange, e kysten meget lav. Det flate Jæen heve seg føst omking Vigdelsneset til litt me kuet landska og øyene mellom Jæen og Kvitsøy e lave og lite makante. Jodbuk e hovednæingsveien fo den betydelige folkemengden som e bosatt å Jæen. Fisket dominee elles ute å kysten og å øyene. Av kjenningsmeke fo seilasen langs kysten kan nevnes følgende (se også unde avsnittet Kystfy i kaittel I): Lista fy (,'N,'E), m høyt, sandblåst (gått) steintån. Lille Pestskjæ lykt (,'N,'E) ved innløet til Rekefjod,, m høyt, ødt jentån med hvitt belte. Hådyet (,'N,'E), m høy kolle med hvit flekk. Svåholman vade (,'N,'E), S fo sønde innlø til Egesund, svat vade med lykt å stativ. Eigeøy fy (,'N,'E),, m høyt, ødt jentån med hvitt belte, å S-ynten av Midbødøya. Raunen vade (,' N,' E), svat vade med lykt i Ognabukta. LILLE PRESTSKJÆR LYKT sett fa SW () Foto: Katveket EIGERØY FYR sett fa S () Foto: Eiliv Leen

212 Feistein fy Lyatangen Reve Jæens ev Viktangen Obestad fy Obestadhamna Madlandshamna Kvassheim Raunen Kvassheim fy Sievåg Vatnamotholman Hellvik- Maen Løyningsøya Lyge Egesund Nålaugviga Nesvåg Sogndalsstanda Rekefjod Lundaviga Nodesundet Eigeøya Midbødøya Kle Sola Sandnes Stavange Fosand Gjesdal Time Hå Eigesund Sokndal Bjekeim Nodegabet Honsvika Søagabet A ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat KAPITTEL VIII

213 KAPITTEL VIII FEISTEIN FYR sett fa SE () Foto: Eiliv Leen KVASSHEIM FYR (nedlagt) og Lykt sett fa S () Foto: Eiliv Leen Kvassheim fy (,'N,'E), m høyt, hvitt tehus med lavt tån., m høy lykt ved siden av fyet. Obestad fy (,'N,'E),, m høyt ganitthus. Jæens meke (,'N,'E), høy båke. Tangahaugen båke, m, (,'N,'E). Feistein fy (,'N,'E), m høyt, ødt jentån med hvite belte. Tomodvaden båke (,'N,'E). Høyde moh. Leias hovedetning skifte ved Lista. Hovedleia gå W-E fa Lista og E-ove, og S-N fa Lista og N-ove. OBRESTAD FYR sett fa SSE () Foto: Eiliv Leen

214 KAPITTEL VIII STRØM OG TIDEVANN Se avsnittene om støm og tidevann i kaittel I. Stømsettingen e uegelmessig da vinden ha sto innflytelse; sælig å fosommeen kan det blåse langvaig vind fa N. Unde vanlige fohold vil man kunne egne med NW-gående støm i en viss avstand utenfo kysten, mens stømmen næmee land ha en tendens til å gå den motsatte veien. Defo vil man ofte kunne konstatee foholdsvis stek S- og SW-lig støm å de åne buktene NW av Lista og Eigeøy, og dette foåsake ofte ubehagelig stømsjø. RADIOFYR Det e ingen adiofy å stekningen. Stavange Consol adiofy (,'N,'E), som ligge å Vahaug å Jæen, sende som et undstålende adiofy (NDB) fo luftfaten. Obestad fy (O)(,'N,'E) og Feistein fy (T)(,'N,'E) ha Racon. ISFORHOLD Havnene å kyststekningen e i alminnelighet isfie om vinteen. Bu fjænet B e FEDA sett fa SSE () Foto: Eiliv Leen

215 KAPITTEL VIII Lista-Flekkefjod (Sjøkat n, ) I Veevågen båthavn (,'N,'E), dybde, m. Innløene e godt omeket, men ukjente må navigee med sto fosiktighet da løene e tange og med flee skvaleskjæ å sidene. Løet byte igjen i dålig væ. Ved Stavstø småbåthavn innenfo liten molo, dybde ca m. En oveettlinje (dagmeke) føe inn til havna. Ved Jøllestø e dybden i innløet, m og i havna, m. En oveettlinje, FR, føe inn til havna. m ufendet betongkai, dybde fa NW,-,-, m. Ved Snekkestø vinkelkai av betong. N-ligst, m, ufendet, dybde fa NE,-, m og S-ligst, m, dybde fa N,-,-, m. Mye sjødag i dålig væ. Ved Sigesvoll i Eidsfjoden, havn fo småfatøye. Dybden i innseilingen, m. I ålandsvæ byte hele innløet igjen. Elles ligge man lunt i havna, holdebunnen god, sand og søle. Ved sønde land m betongkai, dybde fa W,-, m Inn til Inde Pollen føe m bed enne, dybde, m. På sønde tøfallskant av ennen gatelykt. sli fo osett/utsett av båte som skal faktes ove Listeidet. Båtene bli faktet med takto og tilhenge som kan ta båte å otil m ( fot). Kontakteson, tlf. Fedafjoden (sjøkat n ) Fedafjoden e ca nautiske mil lang, og gå i NE-lig etning. Den e foholdsvis smal og dy, med batte skogkledde fjellside. Bebyggelsen e meget sedt til man komme inn til Feda, hvo det e tettee bebyggelse. I bunnen av fjoden munne elven Kvina ut, og he ligge den bede, fuktbae bygda Kvinesdal. Stømmen gå unde nomale fohold ut Fedafjoden. Dette skyldes de stoe elvene Fedaelva og Kvina. Ved Agnholmen, hvo favannet smalne litt inn, kan stømmen i flomtiden gå med inntil knos fat, elles e faten vanligvis ca, kno. Bu ove fjoden, Fedafjoden bu, ett innenfo Agnholmen, fiseilingshøyde m. I nomale vinte e fjoden islagt ut til Agnholmen. Ved Sandvikstanda (,'N,'E), munningen av Fedafjoden, m betongkai, dybde fa W,-,-, m. Ved Hålandsstanda m ufendet betongkai, dybde fa W,-, m. Ved Haugeland ankelass fo minde fatøye, sandbunn. Det e uent unde veste land. Ved Røvikstanda m stein- og betongkai, dybde fa SW,-,-, m. Ved Feda, med ca innbyggee (), e det handel, ost og bank. He e følgende tillegg (se foto):. Småbåthavn, flytebygge med gjestelasse, vann, toalett, dusj, søelbokse og sli. m av- og ålastingsbygge. O- og utsettingsame.. Litt E av moloen, m betongkai, dybde fa E,-,-, m. Inn til selve Feda e dybden ved den øde staken m, m ved innløet og gunne o til, m lenge inne i kanalen!. m betongkai, dybde fa S,-,-, m. Rutebilfobindelse med Flekkefjod ( km). Støe fatøye kan anke å flaket S fo Feda. Minde fatøye kan anke ut fo Sande, fotøyningsinge i land og elebukk med kaftig fotøyningsbolt. Bunnen e had sand. Ved Agnholmen (se foto) Kvina Veft A/S båtbyggei med m betongkai, dybde fa SW (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-(,) m og NE-siden, m, dybde fa SE (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-(,) m. Innendøs bedding, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie. AGNHOLMEN, skisveft, sett fa SW () Foto: Eiliv Leen

216 KAPITTEL VIII b) c) a) KVINESDAL HAVN sett fa S () Foto: Eiliv Leen KVINESDAL HAVN sett fa S () Foto: Eiliv Leen

217 KAPITTEL VIII I Kvinesdal havn e det følgende kaie (se foto):. Leivika, m betongkai, dålig og delvis fendet, dybde fa S,-,-,-,-,-, m. Tidligee Telandsfoss fabikke. Vann. E- gå langs sjøen fa Leivika til Kleiva og Øyestanda.. Kleiva, m te- og betongkai, dybde fa S (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-, m. Alle anlø skal meldes Kvinesdal kommune.. Øye, Tinfos Jenvek A/S, Øye smeltevek: a) Utskiningskai fo slagg, m lang sellesuntkai med en fotøyningsutstikkee m å hve side, samlet tilleggside m, dybde fa SW (,)-,-,-,-,-,-,-(,) m. b) m betongutstikke med tillegg å side, SE-siden, dybde fa SW (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-,-(,) m, SW-siden (enden), m, dybde fa SE (,)- (ved kai-/fendefont),-,-, m og NW-siden, dybde fa SW (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-, m. c) I vinkel med b), m betongkai, dybde fa SE (ved kai-/fendefont),-,-,-, m. kane med løfteevne tonn. Feomangan og silikonmangan utskies, og det innføes malm og koks. Lossekaasitet - tonn/time, lastekaasitet tonn/time. Ca m til Øyestanda med handel, telefon, bensinstasjon, gatekjøkken og caminglass. Rutebilfobindelse med Flekkefjod ( km). Mellom Kleiva og Leivika ankelass fo støe fatøye, jevn sandbunn. Standsfjoden (sjøkat, ) Seile man inn til Flekkefjod via Standsfjoden, holde man inn mellom Klubben og Katteaua. Ved Langelandsstanda gås ikke næmee den sønde holmen enn at Vanesholmen e godt fi E om Klubben. Det styes midtvates o mellom Engelsholmen og Kokodden, lykt, inntil Risholmsundet e fullt åent. Man assee N om de to gønne stakene å N-siden av Engelsholmen og deette gjennom Risholmsundet. Minde fatøye kan gå Esholmsundet, dybde m. Idet man assee den sønde delen av løet, må Lille Raudholmen holdes fi E om Esholmen. Deette holdes kloss i Esholmen og W om staken å Staumskjæflua. I Inde Kalven (,'N,'E), ankelass fo småfatøye, dybde i innseilingen m og i havna e dybden yttest m. Dybden skåne jevnt oove til, m innest i kilen, skjellbunn. Noen få fotøyningsinge i yte del. Lun havn. Langelandsstanda, E-siden av Hida, havn fo småfatøye, dybde - m, sand- og sølebunn; ivate fotøyningsinge. Det beste innløet e N om Stoholmen. Stedet Andabeløy ha handel (Risholmsundet). He e følgende kaie:. Allmenningskai av betong med tilleggsside, NE-siden, m, dybde fa NW,-, m og NW-siden, m, dybde fa NE,-, m. Vann og støm. Innenfo allmenningskaia, Huk badestand gjestebygge, benke, gill. N av skissen, S-siden av Risholmsundet:. Handel med vinkelkai av betong, W-siden m, dybde fa N,-,-, m og N-siden m, dybde fa E,-,-, m.. Fejeleie. Lite tillegg å baksiden av fejeien.. Handlebygge, m flytebygge, dybde,-, m. Handel med dusj og toalett. Fo øvig mange ivate kaie. Fejefobindelse med Abelnes. Risholmeden e den beste ankelassen, mellom Risholmen og Engelsholmen, - m dybde, sandbunn. Fotøyningsinge i Engelsholmen og Laksholmen (ved W-ynten av Risholmen). Det e fo øvig ankebunn ove hele flaket, sand- og leibunn blandet med noe stein. Se o fo sjøkabel! Havna egnes som god. Reduset fat, høyst kno, e åbudt i Risholmsundet. Ankelassen mellom Abelnes og Andabeløya e ofte benyttet av stoe fatøye, dybde - m, leibunn. Ved Abelnes (,'N,'E) god havn fo minde fatøye, dybde - m, sand- og leibunn. Flee fotøyningsinge I bukta E fo Abelnes bunkes. He e følgende kaie egnet fa SW (Holmen):. Fejeleie fo fejen til Andabeløya.. Maine Havest A/S med vinkelkai av betong, S-enden m, dybde fa W,-, m og E-siden m, dybde fa S,-,-,-, m. Vann, Røkei.. Tidligee fiskeindusti med følgende sammenhengende betongkaie: a) I sammenheng med kai ) m, E-W etning, dybde fa E,-,-, m. b) m, NS etning, dybde fa S,-,-,-, m. c) m ufendet, EW etning, dybde fa E,-,-, m.. Flekkefjod havnevesen, tidligee sildoljefabikk, med sammenhengende betongkaie i vinkel: a) SW-ligst, m, dybde fa SE,-, m. b) Midte, m, dybde fa SW,-,-,-,-,-, m. c) NE-ligst, m, dybde fa SE,-,-,-, m. Fjodbunking AS med dieselfylling (Shell), se også liste med Bunkesovesikt bak i boken. Stedet ha bussfobindelse med Flekkefjod. Stolsfjoden (sjøkat, ) Stolsfjoden, som danne innløet til Flekkefjod, e i den søligste delen dy og foholdsvis bed, men bli ette hvet atskillig smalee og me uen fø den igjen vide seg ut i Flekkefjoden. Fjellsidene e i den yte delen temmelig batte og foholdsvis høye. Vegetasjonen bestå vesentlig av løvskog. Den enkleste og åneste innseilingen til Flekkefjod fa S, e via Stolsfjoden. Man holde inn Listafjoden S og E om Andabeløya og Mysskeskjæan (lave skjæ, bae noen fot ove vannet) vade, ca m høy, svat, avkotet kjegle med hoisontalt, hvitt belte. Nå Andabeløya e asset, styes E elle W om Bjønøyane og deette E elle W om Kjeøy, i begge tilfelle næ øya. N i løet, å W-siden av Kjeøy,, m-gunne, m fa Kjeøy. Ved Kjeøy ankelass fo minde fatøye i bukta å S-siden, - m dybde, sandbunn; fotøyningsinge. Støe fatøye kan ligge å svai mellom nevnte bukt, og Stamndalsflua, gønn stake, å m dybde, leibunn. Man e fi W om Stamndalsflua med åning mellom W-ynten av Stoe Bjønøya og E-ynten av Teneholmen. På Tosøyan fiomåde, belantet omåde med dusj, toalett og badestand. I fobindelse med fiomådet, flee tebygge undt øyene. Flekkefjoden og Tjøsvågbukta (sjøkat, ) Nå Fjellseholmane e asset, styes en litt E-ligee kus inntil man få sundet ved Gønnes åent. Så styes det gjennom sundet, som å W- siden e meket med ød stake og lykt og å E-siden med gønn stake og lykt. Oveettmekene med lykte, FR, i Tjøsvågbukta lede fi gjennom sundet. Ved Fjellse, kommunekai, utstikke av te med tillegg å side. N- siden, m, dybde fa E,-,-, m, enden, m, dybde fa N,-, m og S-siden, m, dybde fa E,-, m. I Skotvika, S i Gangstøbukta, O Svege & Co enteenø med m betongkai, dybde fa S (,)-,-,-,-,-(,) m. Sandlossing. Betongblandestasjon. Ved Raudli, E-siden av Flekkefjoden, fiomåde med småbygge fo baugfotøyning, badelass, toalett og søelbokse. Fine sandstende og tuteeng. Fo seilasen gjennom sundet ved Gønnes e det innest i Tjøsvågbukta satt o oveettmeke, hvite tekante med sissene vendt mot hveande. Mekene e fosynt med hve sin lykt, FR. Rennen i Gønsundet e m bed og, m dy.

218 KAPITTEL VIII Gisefjoden Gønnes Sveigaholmane l c) e Sveigeodden b) a) FLEKKEFJORDEN, TJØRSVÅGBUKTA og FLEKKEFJORD sett fa SSW () Foto: Eiliv Leen

219 KAPITTEL VIII FLEKKEFJORD sett fa SW () Foto: Eiliv Leen Det e følgende kaie i Flekkefjoden/Tjøsvågbukta (se havneskisse/ foto):. Simek A/S, mekaniske veksted: a) Utstikke av betong med tillegg å side, W-siden, m, dybde fa S (,)-,-,-,-,-, m, S-siden (enden), m, dybde fa W (,)-,-,-(,) m og E-siden, m, dybde fa S (,)-,-,-,-, m. b) m betongkai, dybde fa E,-,-,-, m. c) m tillegg av stål, dybde fa NE (,)-,-,-,-(,) m. Reaasjone og nybygg, fo detalje se kaittel IX Dokke og slie.. Tankanlegg med vinkelkai av betong, S-ligst, m, dybde fa SE,-,-,-, m og N-ligst, m, dybde fa E,-,-, m. Anlegget e kun fo utkjøing med bil.. Gønnes Sjøbad med m gjestebygge av te og betong, dybde fa S,-,-,-, m. Kiosk/kafé, vann, dusj, toalett og badelass.. Gønnes maina med + m betongkai med tefont delt av en m knekk, dybde fa S,-,-, m og,-, m. Vann-, bensinog dieselfylling (Statoil), se også liste med Bunkesovesikt bak i boken.. Sli & Maskinfabikk (nedlagt) med følgende betongkaie: a) m, dybde fa S,-,-, m. b) m, dybde fa W (,)-,-,-,-, m. c) m, dybde fa S (,)-,-,-,-,-,-,-(,) m. Båtvekstedet nedlagt, men kaiene e inntakt.. Stømland & Co, Svege båtbyggei med m tekai, dybde fa S,-,-, m. Sli fo båte å otil tonn. Slisetting, engjøing og olag.. A Halvosen A/S, kjeleveksted med m betongkai, dybde fa S (,)-,-,-,-,-(,) m. Mulighet fo anking og aktefotøyning. Vekstedet foeta bygging og eaasjone å damkjele samt offshoeviksomhet. Flekkefjod (sjøkat n, ) Flekkefjod by, den vestligste av sølandsbyene, ligge godt skjemet innest i Flekkefjoden. Byen, med ca innbyggee () e kommunesente fo Flekkefjod kommune. Det finnes flee industielle foetak i byen; skis- og båtbygging, kjelefabikke, gaveiviksomhet og fabikke fo lævae, filt, tønne mm. Det utføes litt fiskevae, humme og tønne. Av innføsel kan nevnes å hude, skinn, gavestoffe, jenbånd, jen og maskine. Havna, som e lun og sikke unde alle væfohold og elles ha en gei innseiling, e meget benyttet av så vel noske som utenlandske fiskee som uvæshavn. Poviant og skisekvisita kan skaffes til enhve tid.. Vann kan fylles ved samtlige kaie. Byen ha bussfobindelse med Sølandsbanen til Sia stasjon, og anløes dessuten av kystgodsuten Oslo-Begen. Det e utebilfobindelse med Kistiansand ( km) og mellomliggende stede. E- assee ca km utenfo byen. Tuistinfomasjonen ligge ved aken. Postkontoet e i Pakgt. Flekkefjod ha fylkessykehus og flee lege. Sjøkatfohandle. Med N- og E-lig vind gå stømmen som egel ut fjoden, og vannstanden e lav. Med S- og W-lig vind samt unde stom fa NW, gå stømmen deimot inn fjoden, og vannstanden e høy. Gense fo Flekkefjod havnedistikt, se sjøkat n og. Innenfo Gønnes lykt skal maskindevne fatøye gå med eduset fat, ikke ove kno. Fatøye som ønske bistand av havnelos skal henvende seg til havnekontoet. Fatøye ove b eg tonn som skal assee bua, skal ta havnelos; elles e det ikke havneloslikt. Flekkefjod Havnekonto, tlf, telefaks. Henvendelse skistafikk, Noboke Shiing & Tading AS, Elvegt, tlf. I Flekkefjod e det følgende kaie (se kaiskisse/foto):

220 KAPITTEL VIII Ved Nedeid i Gisefjoden betongvegg med gusdekke som det kan fotøyes til, m, dybde fa S,-,-, m. Ved Dangeid ligge en del industifoetakende, med flee sammenhengende tekaie i dålig fofatning. N av Gisefjoden, gå det kanal som e faba o til Logjavannet. Minste dybde i kanalen, m og fiseilingshøyden, m! I kanalens øve del, ett S av Logjavannet, ligge flee småbedifte med bl.a. båtbyggei. Hida og Hidasundet (Sjøkat n, ) Innløet til ankelassen i Yte Kalvekilen (,'N,'E), SEenden av Hida, e dyt og ent, men tangt. Havna e god, dybde m, sandbunn. Idyllisk omåde med svabeg. Noen fotøyningsbolte og ivate bygge. Bø ikke søkes i høy sjøgang. Den øste innseilingen, S-siden av Hida, mellom båken å Sakseskjæ, m høy, svat tønne med hvitt belte og med mast å toen å lavt, lite skjæ - og Dimulen, e den vanligste. Nå Sakseskjæ e asset, styes E om Nautholmen, Hummaøy og Keklingholmen inntil Kjekesundet e åent. Passeing av de øvige løene mellom Rasvågholman keve lokalkjennska. Fa S stye man inn E elle W om Inneholmen. I det føste tilfellet holde man W om Skaveskjæflua, jenstang og fotsette videe som nevnt foan. Vil man gå W om Inneholmen, holdes W om Gonse, jenstang. Nå man e kommet o unde Lille Haugøya, styes det E elle W om Nautholmen og deette E elle W om Hummeøy. Fa W e det alminnelig å gå Kåløysundet mellom Kåkeholmene og Tæltangane. Husøy e fiomåde med fotøyningsbolte og toalett. Standstedet Rasvåg, å S-siden av Hida, ha handel, bunkes og telefon. Den beste innseilingen til inde havn, e gjennom Lille Kjekesundet. Løet e tangt, men ent og dybden e m. He e følgende kaie (se havneskisse):. m kommunekai av te, dybde fa N,-,-,-, m. Støm, lys og vann.. Rasvåg sli fo båte otil m ( fot). Kun slisetting.. Handel med gjestekai, + + m i knekke, bensinume å kaia, ''' RASVÅG M : m WGS- '' M ''' ''' ''' Gunnesholmen Keklingholmen Fiskeholmen Sh S Langeneset Lille Kjekesundet Iso R s S Stoe Kjekesundet Ve Vaksebeget S Ve-Veven Vaksebegsundet Veisevågen Hida '' '' '' '' ''' ''

221 Lega ''' Vimevåg ''' Vågen Eide kn Ågenes '' Si () & kn BY () EIDEKANALEN M : m k WGS ''' KAPITTEL VIII ''' '' Mastad ''' '' '' '' '' '' se også liste med Bunkesovesikt bak i boken.. Tidligee fiskemottak m tekai, dybde fa NW,-,-,-, m. Mellom Keklingholmen og Husøy ankelass med dybde - m, sølebunn. Ved Beidliholmen fiskefam i den node delen av bukta. Ved Våge god havn, dybde m, sandbunn. Det aktefotøyes i bunnen av bukta. N fo linjen Våge-Helle i Rasvågen skal maskindevne fatøye gå med sakte fat, ikke ove kno. Innenfo Mastad god havn med dybde - m, sølebunn. I bukta E av Eidsholmen, m kommunal tekai, dybde fa E,-,-, m. Støm. E i bukta ivat kai. Eidekanalen (se havneskisse) som fobinde Rasvågen med Hidasundet, e et idyllisk omåde med sølandshusene liggende å begge side. Kanalen by ikke å obleme seilingsmessig, men bue, den laveste med fiseilingshøyde m og minimum dybde, m i kanalen, begense båtstøelsen! Maksimum fat kno. Innseilingen til Kikehamn foegå best gjennom Havsund som e ent og dyt. I det tange Åebotsundet, mellom Dagøya og Ulleøya (se havneskisse), e dybden m. Standstedet Kikehamn ha handel, bunkes, telefon og fiskemottak. Det eksotees fisk og fiskeodukte, humme og eke. Handel. Havna e god, men ved sto W-lig sjø bli det atskillig sjødag. Havna e isfi. He e følgende kaie (se havneskisse):. m betongkai, dybde fa W,-,-, m.. Fiskemottak/lakseslaktei med + m betongkai i liten knekk, dybde fa W,-,-, m og,-,-, m. Diesel- og vannfylling (Esso), se også liste med Bunkesovesikt bak i boken.. Kommunekai, + m vinkelkai av betong og te, dybde fa W,-,-, m og fa S,-,-, m. Diesel og oan, støm.. Fiskemottak med + m tekai i knekk, dybde fa W,-,-,-, m og,-,-, m.. Kommunekai, m te- og betongkai, dybde fa W,-,-, m. Støm. Fa N-enden av Laugøya og ove Battholmen e fylt ut og bygd ny fiskeihavn.. Tål- og notbøtei med m betongkai, dybde fa N (,)-,-,-,-,-(,) m.. flytebygge, fa N: a) m, N-siden, dybde fa E,-,-,-, m og S-siden,,-,-,-, m. b) m, N-siden, dybde fa E,-,-,-, m og S-siden,,-,-,-, m. c) m, N-siden, dybde fa E,-,-,-, m og S-siden,,-,-,-, m. d) m, W-siden, dybde fa N,-,-, m og E-siden,,-,-, m. e) m, W-siden, dybde fa N,-,-,-, m og E-siden,,-,-,-, m. f) m, W-siden, dybde fa N,-,-,-, m og E-siden,,-,-,-, m.. m allmenningskai, dybde fa N,-,-, m. Vann. Støe fatøye anke gjene å bukta NW fo kiken å - m dybde, sølebunn. Det kan også ankes å N-siden av Ulleøya å ca m dybde, sandbunn. Fotøyningsinge ved begge ankelassene. Det e livlig tafikk i Rasvåg og Kikehamn unde makellfisket om sommeen. Fisket dives av et betydelig antall fiskefatøye fa Hida og omliggende distikte. I Kjøyta betongutstikke ett å E-siden av Langeholmen med tillegg å begge side: S-siden, m, dybde fa E,-,-, m og N-siden, m, dybde fa E,-, m. Hidasundet, som danne innseilingen til Flekkefjod fa W, e foholdsvis ent og dyt med ganske høye fjell å begge side. Fastlandet å N-siden e meget batt, uten sælig vegetasjon elle bebyggelse, mens Hidalandet e litt me slakt med løvskog oove fjellsiden og en del sedt bebyggelse.

222 KAPITTEL VIII ''' '' '' ''' '' ''' ''' W G m m F W () Battholmen b) c) Dagøya Åebotsundet F G () G S Ulleøya KIRKEHAMN M : m WGS Oc () s R m GSi h Buaholmen i a) h d) e) f) h h h Kikehamn Hida ''' '' '' '' Laugøya Lindøya ''' Fa W styes det inn med Stolsåta N om Kvalsbeget. Man e da fi N om Kådøyflua, m. Man e fi S om Kvellandsbåen, BRB stake, nå Engelsholmen holdes synlig S om Vadnes. Ved Røssvikodden (,'N,'E) m betongkai, dybde fa E,-,-, m. Støm, hiabkan. Ved Kvellandstanda fejeleie fo fejen til Hida. Veifobindelse med Flekkefjod ( km). Ved Lauvnes fejeleie fo fejen til Kvellandsstanda å fastlandet. Ved Bukkstad m betongkai, dybde fa E,-, m. Ved utløet å N-siden av Eidekanalen m kommunal tekai, dybde fa N,-, m. I folengelsen N-ove, betongka, slik at hele tilleggssiden bli m. Dybden ved betongkaet, m. NW i Hidasundet kan man anke å - m dybde, leibunn, nå Stolsåta netto gå i skjul bak node ø av Hida. Ved Na ganske ba havn med dybde - m, sølebunn. W-lig tung sjø sette atskillig dag i havna. Støvika e ganske god havn med dybde - m, sandbunn. Sty inn midtvates mellom Singflua, skvaleskjæ, og Auste Støholmen, deette E om Råholmen og Esholmen, næ denne fo å gå kla av gunnen som stekke seg fa øste land. Minde fatøye kan anke innest å,- m dybde. W-lig sjø sette atskillig dag. Hida Eigeøy (Sjøkat n,, ) Stekningen mellom Hida og Eigeøy e sesielt utsatt omåde ga mye stømsjø. Ved utløet av Hidasundet i W, vil det ofte væe mye støe bølge enn vindfoholdene skulle tilsi. Ved utgående støm og vind i mot samt ovegangen fa dyt til gunt favann, vil sjøene toe seg og bli veldig uolig. Utenfo kysten, mellom Bufjellet og Knaane, stekke Siagunnen seg ut fa landet til en avstand av ca nautiske mil. Gunnen, som ha støst utstekning i WNW-ESE, ca nautiske mil, må unngås i svæt hav. Siagunnen vil, med sitt gunne omåde, skae svæt oøt sjø nå vind og støm møtes. Se også i kaittel om Beskivelse av falige omåde. Ved seilas i omådet, vil det ofte væe en fodel å seile lenge ute og å støe dy, fo å unngå den væste stømsjøen. Man gå S om hele Siagunnen med Listaskaet lukket, og e fi W om gunnen med Øslandsknuten ove Vedåsen (lykten å Litle Pestskjeet i ettvisende ). Beefjoden (,'N,'E) e ankelass fo både støe og minde fatøye. Støe fatøye kan anke i NW av Holmen, dybde m, sølebunn. Se o fo luftsenn, høyde m, N fo Holmen! Minde

223 KAPITTEL VIII ÅNA-SIRA sett fa SW () Foto: Eiliv Leen fatøye kan gå helt inn i Kilen, innenfo Fueholmen, som e et idyllisk omåde med dybde, m i S-lige innlø og, m i N-lige innlø. I havna e dybden - m, sølebunn. I bukta ved Tele kan minde fatøye anke, dybde ca m. Innløet e tangt og det ligge en gunne å m midt i innløet, hold defo kloss i øste land! Åna-Sia (sjøkat n ) Åna-Sia (se havneskisse/foto) god havn, men innseilingen kan væe vanskelig å gunn av stek utgående støm. Ved S- og W-lig vind og sjø danne det seg en ka og falig sjø i innløet. På N-siden ett ette innløet til Åna-Sia stå det vaslingsmast med vetikale øde lykte å masten. Lyktene vasle åning av tubine ved kaftveket som igjen vike inn å stømmen i sundet: lykt tent, en tubin åen, lite støm i sundet. lykte tent, to tubine åne, indikee støm å ca - kno i sundet. lykte tent, to tubine luss sluse åne, indikee støm å ca - kno i sundet. NB: Stek utgående støm og ålandsvind medføe meget falige bølgefohold i innløet!

224 Geitelau Akeshus Stoneset Ystebø KAPITTEL VIII ''' l M Løyning & ÅNA-SIRA M : m m WGS- Sanden m & Oc G s m m Roligheta Oc() G s Iso R s Mast kn Sandvika Egdeholmen Fl s Løyodden R R Egdeholmen W G W Ldg FG ''' fs P fs S m '' '' ''' '' '' ''' ''' ''' '' ''' '' ''

225 KAPITTEL VIII Inn Mjelkholmsundet fa SE: N kanten av Mjelkholmane oveett med Stoe Foksteinen Posisjon:,'N,'E Skjelshammaen Hådy Mjelkholmsundet Stoe Foksteinen Mjelkholmane Den dyeste enna,, m, e maket med gønne oveettlykte. I Åna-Sia skal maskindevne fatøye å stekningen fa moloen ved innløet til Åna-Sia-bua, ikke ha støe fat enn nødvendig fo navigeingen. Faten må ikke ovestige kno. Ovetedelse av åbudet staffes med bøte og medføe estatningsansva fo mulig skade. Det kan ankes hvo som helst fa Sanden innove til Løyning, sandbunn. Minde fatøye ligge best i bukta ved Roligheta, S fo Stoneset, dybde m, sandbunn; fotøyningsbøye. Oljekaia, ett E av Stoneset, m betongkai, dybde fa N,-,-, m. Ved Ytstebø, nedlagt fiskemottak med to kaie i liten knekk, SWligst, m tekai, dybde fa SW,-,-,-, m og NE-ligst, m betongkai, dybde fa SW,-,-, m. Ved kaiene å Ytstebø e det omtent ingen støm, men ved de ande sette stømmen gjene innove å gunn av bakevje som dannes av neset å W-siden. Ved Log, kai fo sesialfatøye, tilleggssiden e elebukke, og godset eksedees ove Ro/Ro-ame. Avstanden fa ytteste elebukk og inn til betongamen m, og dybden fa samme elebukk og inn til amen,-,-,-, m. Dybde ved amen, fa W,-, m. Sli, m ( fot). Rutebilfobindelse med Flekkefjod ( km) og Egesund ( km). Ved Sletta Finny Reke, ekefabikk med + m ufendet betongkai, dybde fa SW,-, m og,-,-,-, m. Man kan gå å innsiden elle utsiden av Mjelkholmane. Gå man å innsiden, må man ikke stye W-ligee enn E-ynten av Kloholmen til Reksodden elle innekanten av Mjelkholman oveett med Stoe Foksteinen (se landtoning n ), fø Skjelshammaen e asset; så styes midt i sundet. Nå Mjelkholmane e asset, styes enten E om Dynga elle mellom Dynga og Kloholmen, vade. I siste tilfelle holde man Skea (skjæet SW fo Hummadus) E om Kloholmen inntil småskjæene å W-siden av Langholmen bli synlige; da gå man kla Langholmflua,, m. Man e fi S om Båen,, m, gønn stake, med Bufjellsodden S om Auste Knaan, og fi W om Båen med lykten å Lille Pestskjæ i ettvisende N. Jøssingfjod (sjøkat n ) I Jøssingfjod (,'N,'E) kan det ankes å vaieende dybde innenfo Holmen, neset W fo Altmakbautaen. Bautaen e eist ette kamen mellom den bitiske destoye Cossak og det tyske hjeleskiet Altmak feb. b) a) JØSSINGFJORD sett fa SW () Foto: Eiliv Leen

226 KAPITTEL VIII Titania A/S ha utslisledninge som gå ut fa Holmen. Den ene gå langs øste land ut til Dyngadjuet. Den ande gå ut i Jøssingfjoden like N av Holmen. Begge ledningene ligge å havbunnen og holdes nede ved hjel av jenlodd. Støe fatøye få anvist ankelass av los elle av Titania A/S. Minde fatøye kan anke i Nadevika, E fo Holmen, - m. I Vintestøbukta e det skjellodett. Ved Tollevikodden og i det lille skjæet innest i bukta e det fotøyningsinge. Det kan bli kaftige kastevinde ved vindetning å tves av fjoden. ''' Det e følgende kaie i Jøssingfjod (se foto):. Ved Vintestø m kommunal betongkai med tefont, dybde fa W,-,-, m. kane, og tonn.. Titania A/S med betongkaie: a) Ved Holmen, m betongkai, dybde fa S,-,-, m. Tankanlegg fo sye. Vann. b) Innest i fjoden, E-siden, m, dybde fa N (,)-,-,-,-,-,-,-(,) m. Vann. Utskining av ilmenitt. He kan fatøye o til tonn dw laste. Lastingen skje fa silo ved hjel av tansotbånd. Det e fotøyningsullee i fjellet N og S fo kaia. Fjoden fyse svæt sjelden til om vinteen og støe fatøye som anløe, klae selv å byte åk. Gasholmen ' '" Foss Odden Langholmen SOGNDALSSTRANDA Fl R s V M : m WGS- " Håholmen Vambelsundet '" Båttillegg Åsodden '' '' '' '' ''' Det øste innløet, Vambelsundet, e det beste, ved innseiling til Sogndalsstanda, men he kan det væe stek støm nå vannstanden i elven e høy; vå og høst. I det veste innløet, Skisløet, holde man inn mellom jenstangen og Skisløsskjea; det øste skjæet e ganske lavt. Det styes næ unde jenstangen. Dybden mellom jenstangen og Skisløsskjea e m. Løet e smalt og vil lett byte igjen med stek ålandsvind. Ved Sogndalsstanda (,'N,'E) stå sjøen hadt å, og havna søkes defo vanligvis bae av minde fatøye. Sogndalselva som munne ut he, fylle stadig o havna. Innenfo elvemoloen e dybden, m, men i innløet bae, m! He e følgende kaie (se havneskisse):. m kommunal betongkai, dybde fa S,-, m. Lys å kaia. I molohavna, å E-siden, ligge småfatøye bede beskyttet, fotøyningsinge.. m kommunal betongkai, dybde fa S,-,-, m. Kan tonn.. Gjestebygge, m tekai, dybde fa S,-,-, m. Støm og vann, søelbokse. Toalett ca m fa molohavna.. Standen båtfoening med slie fo båte o til ca, m. Ved Sogndalsstanda e det kafé, kultuhotell, kunstgallei og museum. Utendøs amfi med aktivitete om sommeen. Handel, ost og bank ligge ved Hauge Dalane, ca km fa havna. I Hellevikbukta e den beste ankelassen litt utenfo Svatskje, omtent tves av fotøyningsing i øste land, dybde ca m, sølebunn. I Stigbukta, mellom Svatskje og Løgevik ankes å - m dybde, sølebunn; fotøyningsinge. Med ålandsvind gå det atskillig dag å innsiden av Tjuvholmen. I Tjuvholmsundet holdes næmest holmen hvo dybden e m. Langs veste land, fa Stigebukta og S-ove, e det adgang fobudt ga sengningsomåde. Rekefjod (sjøkat n ) Rekefjod (,'N,'E) e en meget god havn, og selv i svæt dålig væ mekes det ikke nevnevedig dag inne å havna. Deimot bli LILLE PRESTSKJÆR LYKT sett fa SW () Foto: Katveket

227 h KAPITTEL VIII h Stølevika i Lammesteinen Fl W s Teinebeget h g J Midthagen Tvedalen Kjetta Svina- Katteauva Rekefjod Lammenes (Bunkeskai) st M h e) R d) Teinebeget F R R m R m oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo m F R Lille Pestskjæ Fl( )AI WR s '" m l l ooooooo l h W h m m M J [\] F G G I Alteodden Oc s G a) K m I Knaehl n Stamhl n g c) b) Guleskje g Rossavika Åve Åveskjea W '" skadet Svateskj Skadåsfjellet Hamna Knubben R ' REKEFJORD : m WGS '" det i ålandsvæ atskillig dag i Rekefjodgaet, som bae e m bedt mellom Alteodden, lykt, og veste land. Dybden i gaet, m. Man kan anke innove hele fjoden, helt inn til Knaeholmen. Holdebunnen e god, men svaielassen e liten, så støe fatøye bø aktefotøye i land. Væ obs å kabel og øledninge! Fjoden e isfi, men i hade vinte kan isen legge seg i kotee eiode innenfo Lammenes. Det e følgende kaie i Rekefjod (se havneskisse):. Rekefjod Stone, asfaltvek: ''' '' '' '' NESVÅG M : Sanden m WGS- Nesvågen (Piv) P S o Knubben ''' b) m betongkai, dybde fa S (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-,-(,) m. Steinlasting. ''' ''' '' Søildsbukta Hamna a) m betongkai. I kaias folengelse m å W-siden og m å E-siden, elebukke som gi m tilleggsside. Dybde fa veste elebukk fobi kaia til øste elebukk,-,-,-,-,-,-, m. Vann. Lasting av gus og singel. Jomfuodden Katteauvholmen '''

228 KAPITTEL VIII c), m betongkai, dybde fa S (,)-(ved kai-/fendefont),-,-(,) m. Lossebelte å kaia. d) betongtillegg, og m, avstand m og med elebukk i folengelse i hve ende, samlet tillegg, m, dybde fa NE (,),,,,,,,, (,) m. Tvedalen e) m betongkai (ISPS), dybde fa S (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-(,) m. Sandlasting.. Ved Lammenes, mekanisk veksted med m betongkai med tefont, dybde fa S,-,-, m. Vann.. Rekefjod Damskiskai, m steinkai, dybde fa S,-,-,-, m.. Stølevika, fiskeikaia, + m betongkai i knekk, dybde fa SW,-,-, m og fa S,-,-,-,-, m. Toalett og søelbokse.. Flytebygge, kun faste lasse.. Maina, kafé og ub med følgende sammenhengende betongkaie fa W: a), m, dybde fa E,-, m. b) m, dybde fa N,-,-, m. c) m, dybde,-, m. d) m, dybde fa W,-, m. e) m, dybde fa W,-,-,-, m. Losbåtkai. f) m, dybde fa W,-,-, m. Kan.. Gjestekai, teutstikke følgende tilleggsside: a) W-siden m, dybde fa N,-,-, m. b) S-enden, m, dybde W,-, m. c) Langs innsiden av utstikkeen, + m vinkelkai av te, dybde fa S,-,-, m og fa W,-,-, m. Vann, toalett og dusj. Rutebilfobindelse fa Hauge i Dalane med Egesund ( km) og Flekkefjod ( km). Nodfjod, like W fo Rekefjod, ha en ganske god ankelass med dybde - m, sølebunn. Fotøyningsinge langs land å begge side. Man kan seile inn å begge side av Nodfjodholmene, men begge lø e tange og byte igjen i ålandsstom. Det øste løet kan bukes i noe dåligee væ enn det veste. I ennen mellom jenstangen å m-gunnen og Pestskjæet e dybden m. I veste lø styes det næmest Nodfjodholmene, dybde - m. Noen hytte med bygge. I Vågan e det mye dag ved ålandsstom, og innløene byte igjen. Ankelassen e i sønde vågen, ved lassen Stigen; fotøyningsinge. Det tange løet langs øste land innenfo Knaane og Guleskjeet e bae fo småfatøye. Nesvåg (se havneskisse) god havn fo minde fatøye beskyttet av molo. Gatelykt å enden av moloen. Innløet e tangt og byte lett igjen ved ålandsstom. Pivate oveettlykte, FR, lede inn til havna. Rett inn fo moloen, J. Nesvåg, båt- og motomuseum, ovenatting. Lenge inn, m all menningskai av betong, dybde fa S,-,-,-, m. Kan, tonn. Videe en del ivate kaie fo minde båte. Fo å gå utenom Vatlandsfluene, ved Hådy, holdes skåningen av Bufjellet utenom Lille Foksteinen. Midt i innløet til Tuvågen, og m-gunne. Fatøye kan gå like W om disse, dybde m. Ved siden av Tuvågen, kan småbåte gå gjennom det smale,, m dye løet inn til Neseollen. Hele innløet byte igjen i stek ålandsvind! NESVÅG sett fa SW () Foto: Eiliv Leen

229 KAPITTEL VIII ''' ''' '' NÅLAUGVIGA M : '' m WGS ''' Odden R-Fotøyningsing Pollen Si R Tångjen ''' R Tenholmen Tjeld- holmane g G S hi R Kveidodden ''' Juvvågen minde, ba havn, med dybde fa - m. Det e atskillig dag i havna ved ålandsstom. Man ligge best å W-siden, hvo det e dyt kloss ved land, sandbunn, fotøyningsinge. Innest i Nålaugviga (se havneskisse) god havn, beskyttet av moloe, dybde - m, sandbunn, fotøyningsinge. He e følgende kaie:. m betongkai, dybde fa SW,-,-,-, m.. Allmenningskaia, m betongkai, dybde fa SE,-,-, m. Inn til Pollen e det mudet en, m dy enne. God havn fo småbåte, sølebunn.. Sli fo båte otil m ( fot). Næmeste handel Egesund. '' '' VIBBERGODDEN LYKT sett fa NE () Foto: Eiliv Leen Inn Søagabet, Egesund (sjøkat, ) Man stye inn Søagabet (se landtoning n ) mellom Stabbsædet og fastlandet, ikke W-ligee enn Vadbegodden til Vibbeodden; man gå da kla Mea, alltid synlige steine i vannflaten. Med lykten å Fuglodden til Hesteneslandet gå man W om Isakflua, gønn stake. Innseilingen by fo øvig ikke å noen vanskelighete. Man må imidletid huske å at stømmen ofte kan sette stek ut sundet. Nå den møte NW-gående kyststøm kan det bli en ganske ka stømsjø. Kystuteski som komme fa SE, gå som egel gjennom Svåholmsundet og videe langs fastlandet innenfo Svånesfluene og Isakflua. N i Svåholmsundet e det i ålands kuling stek stømsjø. I Regeviga (,'N,'E) kan man anke å - m dybde. God holdebunn, sand, nå man unngå gunntoene. Unde innseilingen holdes næ Regevigfluene, alltid synlige småskjæ, fo å gå kla m-gunnen midt i løet. Nå Stoe Regevigholmen e tves, foandes kusen NWove, og man stye midt o i vika. Skjevollsviga, å E-siden av Søagabet, åen, men bukba havn. Støe fatøye sette ankeet midt å vika, hvo dybden e ca m. Ankelassen e imidletid svæt utsatt i ålandsvæ. Minde fatøye anke bede å vika NE fo Laselodden, dybde - m. God holdebunn å begge ankelassene, sand. Inn Søagabet fa S: Fuglodden midt i sundet Posisjon:,'N,'E Komåsen Vibbeodden lykt Vadbeg Skavøyna (lykt) Eigeøya Fuglodden

230 KAPITTEL VIII Eigeøya a) b) a) b) a) b) f) GRØNEHAUGEN, KAUBANESET og HOVLANDSVIGA sett fa NE () Foto: Eiliv Leen Hovlandsviga e god og ommelig havn, med dybde fa - m og god holdebunn ovealt, nå man unngå de to gunnene å, og, m, henholdsvis og m SSE av Kaubaneset. Byen ha et stot antall kaie av modene utføelse, og e meget søkt som nødhavn og ventehavn av fiskee både fa inn- og utland. Unde uvæseiode kan det by å vanskelighete å finne kailass. Fatøye som komme til havna og ikke ha fått anvist anke- elle fotøyningslass, skal anke o å yte havn. Fa den yte enden av utebåtkaia og innove i Indehavna skal maskindevne fatøye gå med maksimum knos fat. Havnekontoet, ligge som tidligee nevnt i Havnebygget, kai. Havnevakta lytte VHF kanal og i kontotiden (-, man-fe). Vakttlf (døgnvakt), faks. I Egesund e det følgende kaie (se kaiskisse/foto): Yte havn:. Hovlandsviga, Hovland Båt AS med følgende kaie: a) S-ligst, betongutstikke, W-siden m, dybde fa N,-, m, N-siden (enden) m, dybde fa W,-, m og E-siden m, dybde fa N,-, m. b) Vinkelkai av betong, N-ligst m, dybde fa N,-,-,-, m og S-ligst m, dybde fa NW,-,-, m. c) N-ligst, m betongutstikke, N-siden, dybde fa E,-, m og S-siden,,-, m. Slivogne, eaasjone av skogskade, fo detalje se kaittel IX, Dokke og slie.. Ved Nodstø, Z-Maine AS, betongutstikke, SE-siden, m, dybde fa NE,-,-,-, m, NE-siden (fonten), m, dybde fa SE,-,-,-, m og NW-siden, m, dybde fa NE,-,-,-, m. I vinkel med NW-siden,, m bed Ro/Ro-ame, dybde fa NW,-,-, m.. Kommunal tekai, fonten m, dybde fa SE,-,-,-, m og N-enden m, dybde fa E,-, m. Støm og telefon.. Hovland fejeteminal: a) S-ligst, m ame fo ombodlasting av kjøetøy, dybde fa E,-,-, m. b) m betongkai med fotøyningsutstikke m N av kaia, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-, m og kai-utstikke,,-,-,-(,) m.. På Kaubaneset, Evik Shiing AS med m betongkai, dybde fa E (,)-,-,-,-,-,-(,) m. E-siden (enden), m, dybde fa S (,)-,-, m. Shiing, sedisjon og assuance.. Kommunale betongkaie: a) Ro/Ro-kai, med tilleggsutstikkee og m bed ame i N-enden. Avstanden fa ame til fotøyningsutstikkee e m, m og m, dybde fa ame og S-ove,-,-,-,-,-,-, m. Ved ama, fa E (,)-,-,-, m. b) kaie i flukt, og m med m mellom kaiene, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-, m og mellom kaiene,-,-, m og ved kai-/fendefont,-,-,-(,) m.. m betongkai, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,- (,) m. Egesund Seafoods anlegg.. På Gønehaugen, Welcon Egesund med betongutstikkee: a) S-ligste, m, S-siden, dybde fa E,-,-,-, m, E-siden (enden), m, dybde fa S,-, m og N-siden, dybde fa E,-,-,-, m, b) N-ligste, S-siden, m, dybde fa E,-,-,-, m, E-siden (enden), m, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-(,) m og N-siden, + m i en knekk, dybde fa E,-,-, m og,-,-,-, m. Poduksjon av fiskemel og -olje.

231 b) ooo o KAPITTEL VIII f) Vadbeg- M odden Gønehaugen g Solkoa b) a) g EGERSUND SØR : Hundshln Buviga m m WGS Flyndeb) hovet '" / Fjellaken a) () M Kaubaneset Holeviga b) Ragaskjeflua a) > M M Fansk- J M mannen b) Rytte- i viga Hovlandsviga / () g a) > J e) b) c) g M d) Nodstø a) Fugleodden o M m '" Fugleodden Raudstø M Oc() s Sundstø Lammaholmen R '" ' '" Sundstøholmene M ''. Welcon Egesund med Tangen vinkelutstikke av betong med følgende tilleggsside fa S: Skeddaen i a) S-siden, m, dybde fa E (,)-,-,-,-, m. b) E-siden (utsiden), m, dybde fa S (,)-,-,-,-,-,- c) (,) m. Lastekai fo bulklast. c) N-siden (enden), m, dybde, m. Gjellestadviga d) W-siden (innsiden), m, dybde fa N (,)-,-,-,-, b) m. e) Landsiden, inne i huken, m, dybde fa N,-,-, m. ''' f) m dålig tekai, dybde fa SE,-,-,-, m. Fallefedig. Poduksjon av fiskemel og -olje.. På Synnavikodden, Welcon Ryttevik, med følgende a) sammenhengende betongkaie fa SE: a) Landsiden, + m, dybde fa S,-,-,-,-,-, m og,-,-, m.kan tonn. Råstoffmottak. b) I huken mellom landsiden og odden, m buet, dybde fa E,-,-,-, m. c) Innsiden (E-siden) av odden, + m i knekk, dybde fa N,-,-,-, m og,-,-, m. d) S-enden av odden, + m i knekk, dybde fa E,-, m og,-,-, m. e) Hovedsiden mot sundet, + m, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-, m og,-,-,-,-,-, m. Kan tonn. Imot-/eksotkai. og m høy betongsilo. Laging av sildemel og olje. ''' h ''' oooooooooooooooooooooooooooooooo h R W G ''' oooooooooooooo G W oooo R h G W o o o o o ooo o oo o o o o ooo oo o o oo oo o oo o oo o ooo. S av Flyndehovet, Nodsjønot A/S not- og tåleveksted: a) m betongkai, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-,-,-, m. S-enden, m, dybde fa W (ved kai-/fendefont)(,)-,-, m og N-enden, m, dybde fa W (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-, m. b) m betongkai, dybde fa S (ved kai-/fendefont),-,-,-,-(,) m.. Shell tankanlegg med følgende sammenhengende kaie fa S: a) m te- og betongutstikke, SE-siden, m, dybde fa SW (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-, m, SW-siden (enden), m, dybde fa SE (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-(,) m og NWsiden, m, dybde fa SW (ved kai-/fendefont) (,)-,-,-, m. b) m tekai, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-, m. c) m betongkai, dybde fa S (ved kai-/fendefont),-,-, m. Diesel- og vannfylling (kotautomat), se også liste med Bunkesovesikt bak i boken.. sammenhengende kommunale kaie: a) S-ligst, m betongkai, dybde fa S (ved kai-/fendefont),-,-,-, m. NavTech Maitime Softwae b) Midte, m tekai, dybde fa S (ved kai-/fendefont),-,-, m. Sønnico Egesund A/S. c) N-ligst, m betongkai, dybde fa S (ved kai-/fendefont),-,-, m.

232 oo M oooo oooooo o o oooooo ooo ooooo oo oooo oooommm oooooooo h ooooo oo oooo ih ooo ooooooo ooooooooooooooooooooooo o o. Fotøyningskai, Tyskebygga, m tekai, dybde fa S (,)-,-,-,-,-,-,-, m.. Damskiskaia, + m, dybde fa SW (ved kai-/fendefont) (,)-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,-, m og,,-,-,-, m. Havne- og tollkonto. Myklebust, Havneeaasjone AS. Kjølesevice. Inde havn:. Badbenkkaia, m tekai, dybde fa SW (ved kai-/fendefont),-,-, m.. Fyseikaia, m betongkai, dybde fa SW (ved kai-/fendefont),-,-,-,-, m.. Skivasbygga,, m betongkai, dybde fa SW (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-, m. Fiskeidiektoatet.. O H Bøe & Sønne A/S, tekaie i flukt, adskilt med m bed åning: h ' KAPITTEL VIII I Lauåsen ooo I oo oooo oooo Egesund stasjon F G Nysundfjellet K m Eigeøy bu EGERSUND NORD F R m F G Åsan F R : m m Eide WGS Nysundet / Husafjellet ( M i ) Langhl n '" c) Nyåsen Nyåsflua b) Z Koigeings Pelebukk a) M Åsheim Kontai Flathln e) d) c) M a). K Tjuv M Nyåskaien holmen c) b) a) c) d) e) g b) d) g c) Gjestehavn b) a) n M Lynghl J Jenbanekaia d) a) Svanevåg- M M c) b) b) odden a) a) Egesund Hoten d) Lindøya a) c) Svanavågen ' b) b) g a) c) J Politi J M Lindøygaet Havnevesen Husabø M Tyskebygga Vadbeg Fiskavig Mast M [\] ''' oooeideviga a) SW-ligst, m, dybde fa SW,-,-, m. b) NE-ligst, m tekai med betong å de NE-lige metene, dybde fa SW,-,-,-, m. Skishandel.. H.E. Seglem A/S med, + m betong- og tekai, dybde fa SW,-,-, m og,-, m. Skishandel og -utsty.. Steinbygga, vinkelkai av te, SW-enden, m, dybde fa NW,-,-, m og NW-siden, m, dybde fa SW (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-, m. Resevet los- og edningsskøyta.. Jenbanekaia, m betongkai (til flytebygga), dybde fa SW (ved kai-/fendefont),-,-,-,-, m. Stømutttak.. Gjestehavn, m flytebygge som tjene som gjestebygge, dybde,-, m. Kiosk, dusj, vaskeom, toalett og søeldunke. Mellom bybuene småbåthavn med faste lasse. Fiseilingshøyde unde yte bu, m. oooooo o ooooooo

233 KAPITTEL VIII a) b) c) d) EGERSUND, inde havn, sett fa E () Foto: Eiliv Leen. m kommunal betongkai, dybde fa W,-,-,-, m. Videe oove, båtfoeninge med flytebygge. Tuistinfomasjon.. Fonn Egesund AS, fiskeidusti med sammenhengende betongkaie: a) m, dybde fa SW,-,-,-,-,-,-, m. b) m, dybde fa SW (ved kai-/fendefont) (,)-,-,-,-,-, m. Kane, tonn. Vann. c) m, dybde fa W (ved kai-/fendefont),-,-,-,-(,) m. d) N-ligst, + m med liten knekk, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-, m og,-,-, m Kan, tonn. Mottaks- og oduksjonsbedift av alle tye fisk og skalldy.. På Raudhella, S av båthusene, H.E. Seglem tankanlegg. m betongkai, dybde fa S (ved kai-/fendefont),-,-, m. Automaine Båt og Bil, bensinfylling i sommesesongen. Vann.. Statoil Kystsevice tankanlegg å Lindøya med sammenhengende betongkaie i vinkel: a) S-ligst, m, dybde fa SE (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-(,) m. b) N-ligst, m, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-, m. N-enden, m, dybde fa SW,-, m. c) På innsiden, i inde havn, m betongkai med liten knekk, dybde fa S,-,-,-, m. Kaia ha lav tefont. Kiosk, smøeolje, oan, diesel- og vannfylling, se også liste med Bunkesovesikt bak i boken.. Egesund Sildoljefabikk, med følgende betongkaie fa S: a) m, dybde fa SW (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-, m. Isanlegg. Kan, tonn. b) + m, dybde fa SW,-,-,-, m og,-,-, m. c) m, dybde fa S,-,-,-, m. d) m, dybde fa S,-,-,-,-,-, m. Kan og bom. e) m med små knekke, dybde fa SE,-,-,-,-,-,-,-, m. På innsiden, i inde havn f) Vinkelkai av betong, SW-ligst, + m, dybde fa S,-, m og,-,-,-, m og NE-ligst, m, dybde fa SW,-,-,-,-,-, m. Losseaaat fo bulk. Suge- og umeanlegg fo lossing. Poduksjon av fiskemel og -olje. Isoduksjon.. Stones Sli & Mek Veksted A/S med følgende sammenhengende betongkaie. a) I sammenheng med kai e), m, dybde fa SW,-,-,-, m.. Svanevågodden, Egesund Tålveksted med følgende sammenhengende betongkaie fa SW: a) SW-siden, m, dybde fa NW (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-,-(,) m. b) S-siden, m, dybde fa W (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-,-(,) m. c) SE-siden, m, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-, m. d) E-siden, m, dybde fa S (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-,-(,) m. S-enden, m, dybde fa E (ved kai-/ fendefont),-,-, m. Kan med løfteevne, tonn. Leveandø av not- og tåledskae.. Egesund Tankanlegg, med følgende sammenhengende tekaie fa S: a) m, dybde fa S,-,-,-, m. b) m med fonten m famskutt, dybde fa S,-, m. c) m, dybde fa S,-,-,-, m. d) m, dybde fa S,-,-, m. Poan, vann-, diesel- og bensinfylling (Esso), se også liste med Bunkesovesikt bak i boken. Kan fo løft av småbåte, m ( fot).. Stene Renovasjon AS med m betongkai, dybde fa S (ved kai- /fendefont),-,-,-,-,-,-,-,-, m.

234 KAPITTEL VIII b) a) e) a) Lindøya EGERSUND, inde havn, sett fa SW (). Kongsteinanlegget med følgende kommunale kaie fa S; a) Sønde betongutstikke, m, S-siden, dybde fa E,-,-,-, m, E-siden (enden), m, dybde fa S,-, m og N-siden, dybde fa E,-,-,-, m. b) I vinkel med a), m betongvegg, dybde fa S,-,-, m. c) Midte betongutstikke, S-siden, m, dybde fa E,-,-,-, m, E-siden (enden), m, dybde fa S,-, m og N-siden, m, dybde fa E,-,-,-, m. d) I vinkel med c), m betongkai, dybde fa S,-,-,-, m. Foto: Eiliv Leen e) Node betongutstikke med tillegg å side, S-siden, m, dybde fa E (ved kai-/fendefont) (,)-,-,-,-, m og N-siden, m, dybde fa E (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-, m. Eigeøy Båt og Moto AS holde til ved kai c).. Simad Robetson med vinkelkai av betong, E-siden (fonten), m, dybde fa SE,-,-,-,-,-,-,-,-(,) m og NWenden, m, dybde fa NE (,)-,-,-,-, m. Poduksjon av navigasjonsutsty fo ski og offshoeinstallasjone. Eigeøya a) c) e) NYÅSKAIEN og SVANEVÅGODDEN sett fa NE () Foto: Eiliv Leen

235 KAPITTEL VIII () Bua ove NYSUNDET, sett fa S (). Egesund mekaniske veksted AS med følgende kaie: a) S-ligst, + m vinkelkai i betong, dybde fa E,-, m og fa S,-, m. b) N-ligst, + m sammenhengende betongkai i liten knekk, dybde fa S,-,-, m og,-,-,-,-, m. c) m betongkai, dybde fa S (ved kai-/fendefont) (,)-,-,- (,) m. b) Utstikke, SE-siden, m, dybde fa SW,-,-, m, SW-siden (enden), m, dybde, m og NW-siden, m, dybde fa SW,-,-, m. c) m, dybde fa SW,-,-, m. Slie, eaasjon av fiskefatøye, fo detalje se kaittel IX, Dokke og slie.. På Langholmen nedlagt bunkesanlegg () med følgende sammenhengende tekaie: a) SE-ligst, m, dybde fa SE,-,-,-, m. b) m, dybde fa SE,-,-, m. c) m, dybde fa SE,-,-,-, m. d) NW-ligst, m, dybde fa SE,-,-, m. Noda Sundet (sjøkat n, ) Minde og mellomstoe fatøye, seile som egel Noda Sundet ved seilas videe nodove fa Egesund. Fo støe fatøye ligge begensningen å dybden å, m ved Gunnsundholmen/Nysundet og fiseilingshøyden i Nysundet. Stømmen gå som egel W-ove i Noda Sundet. Ove den smaleste delen av Nysundet, S fo Aseøya, bu med fiseilingshøyde m. I sundet mudet enne med dybde, m, meket med gønn stake å E-siden og ød stake å W-siden. Stømmen gå, å gunn av elven, som egel S-ove i sundet. I vika, NE fo Aseøya, god ankelass fo minde fatøye å - m dybde, sølebunn. Væ omeksom å sjøkabelen S i sundet! Til Eideviga og Kemmaviga, innenfo jenbanelinjen, kan bae småbåte ta seg inn, da fiseilingshøyden unde jenbanebua e, m. Dybden i løet m. Foto: NHS Fa Aseøya W-ove gjennom sundet til Gunnsundholmen, ha man - m dybde med ankebunn ovealt - unntatt i sundet N fo lykten å Kåkeskje, fjellbunn. I sistnevnte sund e dybden m. I bukta, mellom lyktene å NE-enden av Eigeøya, kan det ankes å - m, sølebunn. Ove sundet, i vika å fastlandssiden, ankelass med god svaielass, - m, sølebunn. I Skjelbeilega kan minde fatøye anke å - m dybde, sølebunn. Ved Skjelbeid, Skjelbeidbygga, m betongkai, dybde fa W,-, m. I Kvenavågen og Myklebustvågen ankelass fo minde fatøye, begge stede e dybden m, sølebunn. Sistnevnte sted ha m betongkai, S fo og i flukt med kaia elebukk i betong, dybde fa S (,)-,-,-,-,-(,) m. Utskining av stein. Lys å kaia og ødt lys å elebukken. Gønevikbeget, ved Skadbeg å Eigeøy, Rekefabikk med m ufendet betongkai, dybde fa SW,-,-,-, m. Vann. På ankelassen N fo Skadbeg, sølebunn. På begge side av Sundsgabet fiomåde med badelasse, fine svabeg, fotøyningsbolte, toalette og søelbokse. På N-siden Sundsgabholmen m tekai, dybde fa SE,-, m. I Gyahavn, kilen å N-siden E av Sundsgabet, tebygge i fobindelse med fiomådet. W-siden av kilen, vinkelbygge, E-siden m, dybde fa S,-, m og N-siden m, dybde fa E,-,-, m og E-siden av kilen, m, dybde fa W,-,-, m. Fine svabeg, fotøyningsbolte, toalette og søelbokse. Inn Nodagabet, Egesund (sjøkat, ) Man seile vanligvis inn Nodagabet mellom Guleholmen, vade, og Tyet, jenstang elle også N om Sundsgabholmen. Løet mellom Guleholmen og Tyet skille seg ikke ut fø man e næ ounde, og bø søkes med lykten å Gunnsundholmen ove Guleholmvaden. Komme man fa N, styes det å Seilsteinen, hvit flekk ca kbl S av Tyet, til man e i foannevnte med. I maksvæ kan det også styes S om Tyet.

236 KAPITTEL VIII Inn Søagabet fa W: Kviksfjellet ove Lille Svetlingan Posisjon:,'N,'E Kviksfjell Hådy Svetlingan Vade Vadefjellet Lille Svetlingan Svåholmen (vade og lykt) Nå man e kommet innenfo Guleholmen kan man anke mellom Gunnsundholmen og Hosholmen, dybde - m. Den beste ankelassen finnes med Seilsteinen ove W-kanten av Ruskeskjeet og lykten å Kåkeskje netto fi N om Gunnsundholmen. Fotøyningsing å E-siden av Hosholmen. Holdebunnen å hele flaket e god, sand. I den mudede ennen N om Gunnsundholmen e minste dybde, m. Rennen e meket med øde stake å S-siden og gønne stake å N- siden. Om natten lede lyktene å Tosøy (Håhelleholmen), lykte ove hveande, FG, oveett med lykten å Kåkeskje, Fl G, gjennom ennen. Fladholmen ''' Altaen S Seivika '' Altasundet G R Løyningsvågen Vasgaet I løet N om Sundsgaholmen assee man S om Dyøyflua,, m, jenstang, ved å holde lykten å Kåkeskje til N-ynten av Sundsgabholmen. Videe styes det mellom Sundsgabholmen og fastlandet; næmest holmen fo å unngå m-gunnen midt i løet. Man e fi S om gunnen med N-ynten av Gunnsundholmen bak Høyvikodden å Sundsgabholmen. I øste ende av Sundsgabet, teskel med dybde m; bunnen gus og singel. LØYNINGSØY M : m WGS- S Gunnastø R S Si Taholmsundet S M Løyningsøy M G Si '' '' R-Fotøyningsing ''' ''' ''' '' '' '' '' '''

237 KAPITTEL VIII Yttesiden av Eigeøya (sjøkat n, ) Komme man ut Søagabet, kan man holde N om Bønnesfluene, jenstang, med Eigeøy fy til Blegholmen. Den alminnelige leia e imidletid ut N om vaden å Svetlingan, - i hvit sekto av lykten å Skavøya - til lykten å Svåholmen fås til Litle Svetlingen. Med Kviksfjellet ove Lille Svetlingen (se landtoning n ) stye man utenom Eigeøy. Nå Eigeøy fy e asset, foandes kusen fo å gå nautiske mil utenom Raunen. Denne kusen fotsettes til Kvassheim nedlagte fy e asset. Man e fi utenom Eigeøya med Hådy utenom Lille Svetlingen. I Gønebukta (,'N,'E), å SE-enden av Eigeøy, fin havn fo småbåte. Havna ha innseilinge, den S-lige - m og den E-lige m dy. Dybden i havna - m, sandbunn. Fine svabeg og små stende. Fotøyningsbolte. Noen sedte hytte og naust i omådet. Lundavika e den stoe vika som skjæe seg inn i Eigeøya fa S og nesten dele denne tves ove. Vika som e åen fo S-lig vind som sette o atskillig sjøgang, e lett kjennelig fa sjøen. Hele omådet å innsiden av Løyningsøya e idyllisk, og man kan finne lune stede fo hvilken som helst vindetning (se havneskisse). I SW-lig vind vil innløene byte igjen, men det e fobausene stille så fot man e å innsiden. I yte del e dybden - m og i Gunnasstø - m, sand- og sølebunn begge stede. Svabeg, sandstende og fotøyningsbolte. Løyningsvågen god havn, dybde m, sandbunn. Fotøyningsinge. Dybden i innløet m. Det sønde innløet som e det beste, e temmelig smalt. Sangbukta, SE av Knaaviga, en elativt god ankelass fo minde fatøye, dybde - m, sandbunn. Innseilingen mellom Økseneset og Ellevigholmen e en midtvates. Småfatøye kan anke lenge inne ved Sanget, - m dybde. Svabeg og sandstand med fotøyningsbolte. Rausvågen bukba havn fo minde fatøye. Dybden å ankelassen - m, sandbunn; fotøyningsinge. Unde innseilingen holdes o unde Gatholmen, holmen midt i innløet, fo å gå kla snaget fa den sønde odden. Dybden i innløet avta jevnt, fa m yttest til m nå holmen e asset. Vågen, havna mellom Midbødøya og Eigeøya, e liten. Det smale innløet, hvo man må holde langs E-kanten, kloss i Eigeøya, byte igjen i sto sjøgang. I N-kanten av innløet, midt i leia, ligge det en m-gunne, som vil væe vanskelig å gå kla. Småfatøye kan fotsette inn i vågen mot E og anke å - m dybde, sølebunn. Dybden mellom Ringaskjeet og Midbødøya m, god holdebunn. He ha fystasjonen en m betongkai, dybde fa SE,-, m. MIDBRØVÅGEN sett fa SSW () Foto: Eiliv Leen

238 KAPITTEL VIII MARREN og HELLVIK sett fa SW () Foto: Eiliv Leen Eigeøya Jæens ev (Sjøkat n,, ) I fint væ kan man gå inn til Hellvik i Maen (se havneskisse/foto) S om Skeddaen, m, og N om Øyaflu, skvaleskjæ, jenstang, med Vadbeget (, N, E) ove Tosavigodden. Ukjente og eventuelt dåligee væ, bø man gå i oveetten, FR, om dagen meke, å odden E fo Sandviga. Dette medet holdes til man e innenfo Hobmannen, jenstang, hvo det søkes o til oveettmekene, med lykte FR, fo den mudede ennen som e m dy. Unde ålandsstom byte alle gunnene mellom Skjeingan og Dyøya, og gjø asseing vanskelig. Minde fatøye kan da gå inn E om Dyøya, men dybden i dette løet e liten,, m, sandbunn. Innenfo den mudede enna, N-siden e meket med øde og S-siden gønne lysbøye, kan det ankes midt i bassenget, S fo Hellvik, å - m dybde, søle- og leibunn. God havn. He e det følgende kaie (se foto):. Kommune- og fiskeikai med følgende betongkaie fa W og E-ove. a) m, dybde fa NW,-,-, m. b) m, dybde fa W,-,-,-, m. c) m med liten knekk, dybde fa W,-,-,-,-,-, m. d) m, dybde fa SW,-, m.. sammenhengende betongkaie. W-ligst, m, dybde fa W,-,-,-, m og E-ligst, m, dybde fa SW,-, m.. På Asseodden, Nowegian Talc med m betongkai, dybde fa NW,-,-, m. Utskiing av stein og sand. Havna e meget god og man ligge sikket i allslags væ. I Dyøyhamna (se havneskisse), å W-siden av Dyøya, fiomåde med fin badelass, fotøyningsbolte, toalette og søelbokse.

239 KAPITTEL VIII Ny odatet skisse ma.. ''' Fotunholmen Svenskevika. Guleklumen In Vad- ''' G Yt '' '' '' ''' Måga- tåna G ''' Beidagaet VATNAMOTHOLMAN Holma- M : vågen m Hella. WGS i h R Ldg F R Svataskjeet V ''' Innseilingen til Vatnamotholman gå gjennom Beidagaet, FR oveettlykte som gå W om skvaleskjæet Hella, jenstang, og deette styes inn S om Fotunholmen og inn å havna (se havneskisse/foto). Vatnamotholman e sikke fo småfatøye i allslags væ. Mange fotøyningsinge.. Kommunale + + m sammenhengende betongkai, dybde fa S,-,-, m,,-, m og,-, m. På W-siden av vågen, ivat betongkai. Man gå kla utenom gunnene fa Vatnamotholman til Sievåg med Seilsteinen fi utenom Yte Skjeingan. Hellesund, mellom Stoe Hellesundholmen og fastlandet, god liten båthavn med dybde - m. Dybden i innløet e m.. VATNAMOTHOLMAN sett fa SW () Foto: Eiliv Leen

240 Tekst ettet o o KAPITTEL VIII ' Klubben ' Skuvehln Sievåg molo '" Iso G s Sannavågen m m SIREVÅG F R : Pesodden m m S Stoe Hola WGS m Inde Odden F R Veten Vågsgagn Sievåg b) '" a) a) J Veste Skjevlingflua Odden f S b) c) UNSURVEYED d) AREA Småskjea Laksodden Svinhl n m Klenavika Skjevlingen Nygåd Sievåg nede F R Sievåg øve m F R Bekkjavika Ldg o I Fo innseilingen til Sievåg havn, e det satt o oveettmeke med lykte, FR. Det finnes flee fotøyningsinge i havna, som ha blitt god ette at den nye moloen kom. He e mottaksstasjon fo fisk, ekefabikk og et støe minkfoanlegg. Sievåg Konfeanse- og Sjøfeiesente ligge idyllisk til i inde havn. Sievåg, med ca innbyggee (), ha handel med ost, bank og tevaefabikk. Jenbanestasjon. He e følgende kaie (se havneskisse/foto):. Folage med betongkaie i flukt med m mellom kaiene. m og m, dybde fa W (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-(,) m og (,)-(ved kai-/fendefont),-,-(,) m. Lossebelte. ISPS-kaie.. Sievåg Fyselage, m betongkai, dybde fa NW (ved kai-/ fende-font)(,)-,-,-,-,-,-(,) m. ISPS-kai.. SIR Fish AS med følgende sammenhengende betongkaie; a) På moloen, m, dybde fa SW,-,-,-,-, m. b) + m, dybde fa W (ved kai-/fendefont),-,-, m og,-,-,-,-, m.. B Sievåg A/S, fiskemottak og fysei med sammenhengende betongkaie; a) NW-ligst, m, dybde fa NW (ved kai-/fendefont),-,-, m. Vann, stømkot. b) Midte, m, dybde fa W (ved kai-/fendefont),-,-, m. c) E-ligst, m, dybde fa W (ved kai-/fendefont),-,-,-,-, m. Kan, tonn. d) Utstikke, W-siden, m, dybde fa N,-,-, m, S-siden, m, dybde fa W,-, m og E-siden, m, dybde fa S,-,-, m. Vann, stømkot.. Vinkelkai av betong, S-siden, m, dybde fa W,-,-, m og E-siden, m, dybde fa S,-,-, m. Småbåtkai.. Småbåttillegg med kan, tonn.. Fiskeikai, m betongkai, dybde fa W (ved kai-/fendefont)(,)-,-,-,-,-,-,-,-,-(,) m. Støm, sjøhus fo fiskee. Eksot av fisk og fiskeodukte. Ankelass med - m dybde, avtagende til m ca m innenfo Svinholmen (se sjøkat n ).

241 KAPITTEL VIII SIREVÅG sett fa SE () Foto: Eiliv Leen Ut fo Holmestø, E fo Raunen, ankelass å - m dybde. Det bø ikke ankes lenge inn enn Ønakula ove Humasteinane. Vil man gå mellom Raunen og land fa W, skal man holde inn mot Raunasteinen, ikke N-ligee enn med Raunasteinen ove inde ynten av Raunen. Raunasteinen, assees i ca, kbl avstand, og så styes det midt mellom Ønakula og Holmestø. Dybden e da ikke unde, m. Ved Kvassheim båthavn (se havneskisse/foto). Væ omeksom å at dybden i innløet og havna skifte ga sand som stuve seg o i uvæ. Innenfo moloen betongtillegg:. m, dybde fa W,-,-,-, m. Kan med løfteevne, tonn.. m, dybde fa W,-,-,-, m. Sli fo båte otil m ( fot), vann og støm. Handel, ost, bank og bensinstasjon ved Vigestad ca, km. JÆREN sett fa SE () Foto: Eiliv Leen

242 KAPITTEL VIII KVASSHEIM båthavn og fy sett fa WNW () Foto: Eiliv Leen Nå Kvassheim e asset, settes kusen, nautisk mil utenom Obestad fy og defa ut mellom Klausgunnen og Jæens ev, lys- og lydbøye. Man gå utenom Jæens ev og Klausgunnen med Holandet synlig utenom Obestadlandet, elle lykten å Håtangen oveett med Obestad fy, elle med høyeste Veste Bokn utenom Håstein. KVASSHEIM Kvassheim Oc () s '' ''' ''' ''' '' W M : m WGS- R ''' m G Nedlagt fy R Ved Madland, Madlandshamna, minde båthavn innenfo moloe (se havneskisse). Dybdene i innløet og havna e små og vaieende ga sand som stuve seg o i uvæ. Innenfo moloene, båttillegg av betong:. + m, dybde fa S,-,-, m og fa SW,-,-,-, m.. + m vinkeltillegg, dybde fa SW,-,-, m og fa NW,-, m. Kan med løfteevne tonn. Innløet byte fot igjen i ålandsvind. ''' '' ''' ''' Sh G MADLANDSHAMNA '' M : m WGS- '''

243 KAPITTEL VIII MADLANDSHAMNA sett fa SW () Foto: Eiliv Leen Ved Obestad, Obestadhamna, minde båthavn med dybde ca m innenfo moloen (se havneskisse). To oveettmeke lede inn til havna, om natten hvit sekto, gjennom en enne som e mudet til, m dybde. Væ omeksom å dybdefoandinge ga sandfoflytning i uvæ! Innenfo moloene båttillegg av betong:. m, dybde fa SW,-,-,-,-,-, m.. m, dybde fa NW,-,-,-, m.. SW-ligst m, dybde fa SW,-,-,-, m og NE-ligst m, dybde fa SW,-,-, m. Sli fo båte otil m ( fot). Kan med løfteevne tonn. Mange av fotøyningslassene e faste lasse fo fiskene i omådet. Telefon, toalett og søeldunke. Ca, km til handel, ost og bank (Næbø). Selvågen e den lille vågen N fo munningen av Håelva. I innløet N fo Seiasteinen e dybden enkelte stede bae, m. Inne i vågen e det foholdsvis lunt da evene å utsiden byte sjøen og småfatøye kan anke å, m dybde. Ved Reve (,'N,'E) moloe med båttillegg av betong å innsiden, m, dybde fa NE,-,-,-, m. Små og vaieende dybde i innløet og i selve havna ga sandfoflytninge i uvæ. Fo videe seilas N-ove, se Den noske los bind. ''' ''' '' Ldg ''' '' R W G Naustetangen OBRESTADHAMNA Oc s o m M : m ''' WGS-

244 KAPITTEL VIII

245 SLIPPER OG DOKKER Sted Langesund Sjøkat (,'N,'E) Risø, Sjøkat Skomakeskjæ (,'N,'E) Risø, Sjøkat Buvika (,'N,'E) Moen, Sjøkat Risø (,'N,'E) Gjeving Sjøkat (Vintestø) (,'N,'E) Gjeving Sjøkat (Vintestø) (,'N,'E) Sandøya Sjøkat (,'N,'E) Sagesund Sjøkat (,'N,'E) Dokk/ sli Kaasitet Fatøyets L gd B Dy g m m m Dw tonn Kane s tk ton n m ob S li,, S li,,,, S li, S li, M ob. slie S li,, S livogn E ie Anmeknin g Genland Tlf Faks Offshoe AS Bygging av offshoe stålstuktue ossessakke, ø systeme, etc og module, Risø Sli AS Tlf, - Reaasjon av skog og motoe. Risø Tlf Faks Mob Tebåtbyggei A/S Nybygg, s igging, estaueing og lastbåt e. og eaasjon av te-, Olag. Sli unde tak. Moen Tlf Faks Mob Tebåtbyggei AS stål-, Olag, inne Lyngøfjoden Maina Tlf Faks AS Skogeaasjone i last. Motoeaasjone. Volvo Penta, Maine og Mecuise. Kom. Lyngøfjoden Maina Tlf Faks AS og motoeaasjone. Olag. Sandøy Tlf Båtbyggei Bygging av tebåte. Reaasjon av aluminiumtål-, Bygging av tebåte og eaasjon av te-, a luminium- og lastbåte. Sli unde tak. og ute. Skog- last- og teskog. Fjodvekstedet AS Tlf Faks Maina, eaasjon av motoe og lastskade. Olag.

246 SLIPPER OG DOKKER Tekst ettet a Sted Sted Flynda, Aendal Sjøkat (,'N,'E) Skilsøy, Aendal Sjøkat (,'N,'E) Gullsmedengbukta, Aendal Sjøkat (,'N,'E) Motensbukt, Hisøya, Aendal Sjøkat (,'N,'E) Lillesand Sjøkat (,'N,'E) Lillesand Sjøkat (,'N,'E) Tømmestø Sjøkat (,'N,'E) Dokk/ Dokk/ sli sli Kaasitet Fatøyets Fatøyets Lgd B Dyg L gd B Dy g m m m Dw tonn Dw tonn Kane Kane stk tonn s tk ton n Eie Anmekning E ie Anmeknin g Slivogn Tav. Båthuset KSH AS Tlf Faks Salg av div. båte, sevice og eaasjon av Yamaha og Yanma motoe. Båtolag. Salg av vannsot- og båtutsty. Sli Skilsø Baatbyggei AS Tlf Faks Nybygg, eaasjon av last- og teskog. Båtløft Mob Alf Anesen Båte. Tlf Skog- og motoeaasjone. Tebåte. Olag. Sli,,, Dannevigs Båtbyggei Tlf mob Faks Bygging av tebåte. Reaasjon av motoe og alle tye skog. Slivogn ca Widme moto Tlf All fom fo maskineing, sylindeboing, veivsliing. Mecuise. IB moto. Salg av motodele. Sli Kokkenes Sli og Motoveksted Tlf Faks Reaasjon av motoe, last- og teskog å minde båte slie Tømmestø Bygge AS Tlf Faks Behjelelig med småeaasjone å båt og moto

247 SLIPPER OG DOKKER Tekst ettet a Sted Sted Kistiansand Sjøkat (,'N,'E) Voie, Kistiansand Sjøkat (,'N,'E) Medbø, Flekkeøy Sjøkat (,'N,'E) Fasund Sjøkat (,'N,'E) Agnholmen, Fedafjoden Sjøkat (,'N,'E) Dokk/ Dokk/ sli sli Kaasitet Fatøyets Fatøyets Lgd B Dyg L gd B Dy g m m m m m m Dw tonn Dw tonn Kane Kane stk tonn s tk ton n Eie Anmekning E ie Anmeknin g Tødokk, J. Knutsen mek. veksted AS Skisdokking og skiseaasjone. Mekanisk veksted. Tlf Faks Tødokk, Kistiansand Dy Dock, Hydamaine Tlf Faks Reaasjon, ombygging av offshoe/suly fatøye. Sammensettingshall med kane å tonn. Sli Sli, Axelsen & Olsen Tlf Faks Reaasjone av motoe, te-, stål- og aluminiumsskade. Sli, Kjøkleiv Båt og Moto Tlf Faks Båtmotoe og veksted, Yamaha åhengsmotoe Bedding i hall, mob mob Flekkefjod Sli & Maskinfabikk AS Tlf Faks Nybygging, ombygging, eaasjone.

248 SLIPPER OG DOKKER Sted Sted Flekkefjod Sjøkat (,'N,'E) Flekkefjod Sjøkat (,'N,'E) Hovlandsviga, Egesund Sjøkat (,'N,'E) Egesund Sjøkat (,'N,'E) Dokk/ Dokk/ sli sli Bedding i hall Slivogne Sli Sli Kaasitet Fatøyets Fatøyets Lgd B Dyg L gd B Dy g m m m Dw tonn Dw tonn Kane Kane stk tonn s tk ton n Eie Anmekning E ie Anmeknin g Simek A/S Tlf Faks Reaasjon av motoe elekto-, stål- og aluminiumskade. Nybygg. Flekkefjod Sli & Maskinfabikk AS, Feda Hovland Båt AS Tlf Faks Mob Reaasjon av aluminium-, stål-, last- og teskade. Hydaulikk. Salg av båte. Stones Sli & Mek Veksted AS Tlf Faks Reaasjone av fiskefatøye, mekanisk og skog.

249 BUNKERS Tekst ettet a Kommune Kat Bunkes Selska Kat Kommenta Sted Diesel Bensin TELEMARK Bamle Langesund, kai V V Hydo Texaco - Tlf Tankanlegg Valle V V Hydo Texaco - Tlf Maina, oan Kageø Djuodden V V - Tlf Kiosk og handel Kageø (kai ) V V Esso - Tlf Maina sevice, kiosk, Yamaha, Volvo Penta Stabbestad V V Statoil Tlf Handel AUSTAGDER Risø Risø (kai ) V V Esso - Tlf Maina, bensinstasjon, kotautomat. Risø (kai ) V V Hydo Texaco - Tlf Maina, Risø fiskemottak Inde Søndeled V V Esso Tlf Bensinstasjon og bilveksted. Tvedestand Eikedalen, Gjeving V V Esso Tlf Maina Gjeving, Vintestø V V Fina - Tlf Maina med veksted og sli. Sagesund V V Hydo Texaco Tlf Maina og båtveksted. Tvedestand (kai ) V V Hydo Texaco - Tlf Maina Aendal Kilsund V V Hydo Texaco Tlf Sevicesente, bensinstasjon V V Esso Tlf Eidehavn Kystsevice & Maina, besinstasjon Haugebakke, Neskilen Sandstå V Hydo Texaco - Tlf Sjøsente Havstad V V Esso Tlf Havstad Kystsevice & maina Via V V Hydo Texaco Tlf Nidelva caming Gimstad Kai V V Shell - Tlf Fiskenes Salgslag () Minde fatøye -' () Mellomstoe fatøye -' () Støe fatøye >'

250 BUNKERS Tekst ettet a Kommune Kat Bunkes Selska Kat Kommenta Sted Diesel Bensin Lillesand Lillesand V V Esso - Tlf, mob (kai ) Bekkestø V V Hydo Texaco - Tlf VESTAGDER Kistiansand Tømmestø V V Hydo Texaco - Tlf, maina Kosvik V V Hydo Texaco - Tlf, maina Kistiansand V Tlf, Kuholmen Maina (kai ) Kistiansand (kai ) V V Shell Tlf, Nodeviga Maina, bankkotautomat Kistiansand V Shell - Tankanlegg (min. lt) (kai ) Kistiansand V Statoil - Tlf, tankanlegg (kai ) Skålevik V Esso - Tlf, mob Roald Nilsen, handel Søgne Høllen V V Hydo Texaco - Tlf, handel Selskje V V Hydo Texaco Tlf, Tysnes Maina og Feiesente Mandal Åmland,Tegde V V Mandal (kai ) V V Esso - Tlf, handel Statoil - Tlf Lindesnes Fuuholmen V V Hydo Texaco - Tlf, stokiosk Lyngdal Koshavn V V Esso - Tlf, handel Fasund Fasund (kai ) Fasund (kai ) V Esso - Tlf, oljekot V V Statoil - Tlf Statoil Sevice, bensinstasjon Boshavn V Shell - Tlf Flekkefjod Flekkefjod V V Statoil - Tlf, Gønnes Maina (kai ) Abelnes V Shell - Tlf, minibankkot Rasvåg V Tlf, O. Lasen handel Kikehamn V V Esso - Tlf, Ulland AS, fiskemottak () Minde fatøye -' () Mellomstoe fatøye -' () Støe fatøye >'

251 BUNKERS Tekst ettet ma Kommune Kat Bunkes Selska Kat Kommenta Sted Diesel Bensin ROGALAND Sokndal Rekefjod V - Tlf, oljekot Eigesund Kai V V Esso - Tlf, tankanlegg Kai V Shell - Tlf, H.E. Seglem AS, tankanlegg, kotautomat Kai V Statoil - Tlf, Rogaland Bunkestasjon, tankanlegg Kai V I sommesesongen () Minde fatøye -' () Mellomstoe fatøye -' () Støe fatøye >'

252 BUNKERS

Honningsvåg HONNINGSVÅG. HONNINGSVÅG sett fra SW. HONNINGSVÅG NOHVG Sjøkart Nr. 103 Havneinfo:

Honningsvåg HONNINGSVÅG. HONNINGSVÅG sett fra SW. HONNINGSVÅG NOHVG Sjøkart Nr. 103 Havneinfo: HONNINGSÅG NOHG Sjøkat N. Havneinfo: Havnevakt HF kanal, Tlf + 8 0 Fax + 8, mob + Losfomidlingen Honningsvåg Lødingen Tlf + 6 8 Fax + 6 8 pilot.lodingen@kystveket.no HF kanal / Honningsvåg e administasjonssente

Detaljer

Harstad HARSTAD. HARSTAD sett fra E. Sjøkart Nr. 77, 487

Harstad HARSTAD. HARSTAD sett fra E. Sjøkart Nr. 77, 487 HARSTAD NOHRD Sjøkat N 77, 87 Havneinfo: Losfomidlingen Hastad Hastad Havnevakt VHF kanal, Tlf +7 77 00 (døgnvakt) Fax +7 77 00 E-mail: havnevakta@hastadkommuneno Lødingen Tlf +7 7 8 8 Fax +7 7 8 8 pilotlodingen@kystveketno

Detaljer

Tromsø. Følgende land har konsulat i Byen: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland.

Tromsø. Følgende land har konsulat i Byen: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. TROMSØ NOTOS Sjøkat N. Havneinfo: Tomsø Havnevakt VHF kanal, Tlf, mob 0 (døgnvakt) E-mail: havnevakta@tomso.havn.no Losfomidlingen Tomsø Lødingen Tlf + Fax + 0 pilot.lodingen@kystveket.no VHF kanal / Tomsø

Detaljer

Hammerfest HAMMERFEST. MELKEØYA sett fra S

Hammerfest HAMMERFEST. MELKEØYA sett fra S HAMMERFET b) a) Fobudssone (sjøkat 9, 09) Fobud mot alle fatøy nå et tankskip /fatøy til teminalen befinne seg de og e undeveis. IKRINFELT (sjøkat 9, 09) Fobud fo alle fatøy uten tillatelse fa teminalen.

Detaljer

Kristiansand KRISTIANSAND. KRISTIANSAND, AUSTERHAVN, sett fra SE. KRISTIANSAND NOKRS Sjøkart Nr. 9, 459

Kristiansand KRISTIANSAND. KRISTIANSAND, AUSTERHAVN, sett fra SE. KRISTIANSAND NOKRS Sjøkart Nr. 9, 459 KRISTIANSAND, AUSTERHAVN, sett fa SE Foto: Eiliv Leen KRISTIANSAND NOKRS Sjøkat N., Havneinfo: Havnekontoet Tlf + Vakttlf Fax VHF / (t) Losfomidlingen Kistiansand Hoten VHF kanal / Tlf + Fax + E-mail:

Detaljer

Tekst rettet apr 2015 KAPITTEL XI

Tekst rettet apr 2015 KAPITTEL XI Tekst ettet ap 0 Malnesfjoden (sjøkat, ) Malnesfjoden hete den føste fjoden E fo Hovden. Fjoden stupes sammen ved Suvikstaumen (dybde m) og ved Sundsstaumen (dybde m). Fa Hovden kan en gå Skatleia ( m)

Detaljer

Ibestad KAPITTEL VIII GRATANGEN HARSTAD. SKÅNLAND Tjeldsundet. Bogen EVENES. Bogen. 1575 Ballangen. Skjomen Kjerringvikstraumen. Elvegård Erfjorden

Ibestad KAPITTEL VIII GRATANGEN HARSTAD. SKÅNLAND Tjeldsundet. Bogen EVENES. Bogen. 1575 Ballangen. Skjomen Kjerringvikstraumen. Elvegård Erfjorden Ibestad Hastad 80 KAPITTEL VIII 487 LAVANGEN 77 KVÆFJORD 7 7 GRATANGEN HARSTAD 7 SKÅNLAND Tjeldsundet Hinnøya TROS NORDLAND 77 Bjekvik 68 30' Bogen TJELDSUND Tjeld- Ramsundet EVENES sundet Hejangsfjoden

Detaljer

Bergen BERGEN. BERGEN sett fra NW. Sjøkart Nr. 21, 23, 460

Bergen BERGEN. BERGEN sett fra NW. Sjøkart Nr. 21, 23, 460 sett fa NW FOTO: Eiliv Leen NOBGO Sjøkat N,, 0 Havneinfo: Begen Havnevakt VHF kanal Tlf + 0, mob + 0 (døgnvakt) Losfomidlingen Kvitsøy Tlf+ Fax + pilotkvitsoy@kystveketno VHF kanal / Begen Begen by (0

Detaljer

Trondheim TRONDHEIM. TRONDHEIM NOTRD Sjøkart Nr. 130, 458

Trondheim TRONDHEIM. TRONDHEIM NOTRD Sjøkart Nr. 130, 458 NOTRD Sjøkat N. 10, Havneinfo: Tondhei Havnevakt VHF kanal 1, 1 (t) Tlf + 1 Mob 11 1 00 Losfoidlingen Kvitsøy tlf + 1 /1 Fax +11 pilot.kvitsøy@kystveket.no VHF kanal 1/1 Tondhei Tondhei by ( N E) ligge

Detaljer

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012 : Hva kjennetegne bana i denne fasen? De voksnes olle Banemøte Påkledning Samlinge Måltid Posjekte Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 «Omsog, oppdagelse og læing i banehagen skal femme

Detaljer

trygghet FASE 1: barnehage

trygghet FASE 1: barnehage tygghet banehage De voksnes olle Banemøte Leikeguppe Guppeaktivitet Hjemmebesøk Samlinge Måltid Påkledning Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 tygghet tygghet «Banehagen skal bistå

Detaljer

Biofokus-rapport 2011-24

Biofokus-rapport 2011-24 Ekstakt BioFokus ha på oppdag fa Fylkesmannen i Telemak oppdatet fovaltningsplanen fo Jomfuland LVO. Veneomådet e delt inn i 6 skjøtselssone med foskjellige skjøtselsfoslag. Den støste utfodingen i veneomådet

Detaljer

DEN NORSKE LOS 6 LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV

DEN NORSKE LOS 6 LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV DEN NORSKE LOS LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV Copyight: Statens katvek Sjøkatveket Design: Sjøkatveket, Gafisk seksjo Tykk: Gunnashaug Tykkei AS, Stavange Foto: Eiliv Leen, tlf, E-mail:post@boealis-design.no

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352 Statusappot undevisningsviksomhet og øvige kompetansetiltak ARA 2. halvå 2013 Jeg laget i juli 2013 en tilsvaende statusappot fo undevisningsviksomheten i ARA fo 1. halvå 2013 som undevisningslede e ansvalig

Detaljer

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002 E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative

Detaljer

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. "Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten Fo mangfold mot diskimineing Endings til Vedtekte Landsmøtet 2015 Foslagsstille Gammel tekst Ny tekst Begunnelse "Følgende dokumente legges til gunn fo viksomheten 1 Ny tekst Fø 1 - Vedtekte: Beskive eglene

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

FRITIDSBOLIGER VED SJØEN

FRITIDSBOLIGER VED SJØEN FRITIDSBOLIGER VED SJØEN Årsrapport juli 2014 - juni 2015 INNHOLD Oppsummering 2 Prisutvikling 3 Antall solgte 6 Omsetninger 9 Aktive annonser 10 Alle rettigheter til datamateriale, de enkelte rapporter,

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage 2011 maianne@fuedesign.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Effs årsrapport Hytter ved sjøen. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Juni 2013

Effs årsrapport Hytter ved sjøen. Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Juni 2013 Effs årsrapport Hytter ved sjøen Utført av TNS Gallup på oppdrag for Eiendomsmeglerforetakenes Forening i samarbeid med FINN Juni 2013 Oppsummering 2012 I 2012 ble det solgt 1 376 fritidsboliger ved sjøen

Detaljer

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581

Detaljer

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel MOTTO: SUB COMMUNIS Situasjonsplan 1:0 Nytt Bodø ådhus Saenheng til by / bydel nkuansefoslaget e baset på Mulighetsstudiens alt.. hvo adinistasjonen salokalisees i Rådhuskvatalet. Det eksisteende Rådhuset

Detaljer

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås kr 13 183 Akershus KRIK Nittedal kr 8 337 Akershus KRIK

Detaljer

Newtons lover i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Omsogskomite Møtested: Kjenehuset dagsente, Enebakkveien 18 Møtetid: Mandag 10. novembe 2014 kl. 18.00 Seketaiat: 2343887 Møtelede:

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage maianne@futuia.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning av nye

Detaljer

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune e 111 Kjære ordfører, Vår rel 101.13-kas Deres ref Dato 16.01.13 DNT vil ha 20 nærturey i din kommune Den Norske Turistforening (DNT) arbeider for økt friluftslivsaktivitet i befolkningen. Dette gjør vi

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Naturglede 4ever. Turmål 2013. Naturglade barn; blir, eller vender tilbake. FOTO: Stein Lindseth Olsen, Anunatak AS

Naturglede 4ever. Turmål 2013. Naturglade barn; blir, eller vender tilbake. FOTO: Stein Lindseth Olsen, Anunatak AS Natuglede 4eve Natuglade ban; bli, elle vende tilbake. FOTO: Stein Lindseth Olsen, Anunatak AS Tumål 2013 NATURGLEDEPARTNERE 2013 NATURGLEDE FOR DEG! Vi gå fo 50 tusen! I 2012 fikk vi 32 tusen signatue

Detaljer

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002 DEN NORSKE MEDEFESTVAL TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNBUSS 8. - 10. APRL 2002 n i \ 1 fl i! : \. \, l Begen: Tlf5554 1050 Fax 55541051 Postadesse: Pb 714, Sentum 5807 Begen Besøksadesse:

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

egenverd FASE 3: barnehage

egenverd FASE 3: barnehage : egenved banehage Hva kjennetegne bana i fase 3? De voksnes olle Banemøte Gadeobe Måltid Samlingsstund Uteleiken Konfliktløsning Posjekt Vudeing Haug banehage 2011-2012 egenved egenved «Banehagen skal

Detaljer

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves: Vedlegg 13 Forskrift om oppheving av forskrifter gitt med hjemmel i lov om havner og farvann 8. juni 1984 nr. 51 Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om havner og farvann av 8. juni

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arbeidstakarrepresentant Tone Thomassen

MØTEPROTOKOLL. Arbeidstakarrepresentant Tone Thomassen Utval Abeidsmiljøutvalet Møtestad: Rådhuset, møteom 2. etasje Møtedato: 10.02.2015 MØTEPROTOKOLL Stat kl.: 13.00 Slutt kl.: 14.30 Til stades på møtet Medl.: Leia, abeidsgjevaepesentant Jale Skatun, abeidstakaepesentant

Detaljer

BIOS 2 Biologi... 2...

BIOS 2 Biologi... 2... Figue kapittel 6: ven Figu s. 174 Egenskape Blomstefage Dominant egenskap Lilla ecessiv egenskap Hvit Noen av de egenskapene Mendel testet, va blomstefage, føfage og føfom. På side 279 finne du en ovesikt

Detaljer

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Gunnar Ridderström Strategistaben Region sør 1 Min målsetting: Gi en

Detaljer

Billige arboresenser og matchinger

Billige arboresenser og matchinger Billige aboesense og matchinge Magnus Lie Hetland 16. jan 009 Dette e foelesningsnotate til føste foelesning i faget Algoitmekonstuksjon, videegående kus, ved Institutt fo datateknikk og infomasjonsvitenskap,

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Oppsal samfunnshus, Vetlandsveien 99/101 Møtetid: Mandag 17. novembe 2014 kl. 18.30 Seketaiat: Theese Kloumann

Detaljer

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier Veilede fo adepte Buk mento - unngå omveie At eg e til, Det veit eg. Eg kjenne pusten min Og eit og anna hjeteslag. Men eg vil noko mei, enn bee å vea, eg vil vea nokon, som bety noko, i det stoe fellesskapet.

Detaljer

TILSKUDDSORDNING FOR BRANNSIKRING AV VERNEVERDIGE TETTE TREHUSMILJØER - SØKNADSSKJEMA

TILSKUDDSORDNING FOR BRANNSIKRING AV VERNEVERDIGE TETTE TREHUSMILJØER - SØKNADSSKJEMA SAKSBEHANDLER Einar Karlsen VÅR REF. 14/01647-60 DERES REF. INNVALGSTELEFON +47 98202778 DERES DATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no ARK. 333.9 Forvaltningsarkivet VÅR DATO

Detaljer

Lyngdal Alleèn 5 4580 Lyngdal Tlf: 02002 Fax: 38344552 Man - fre: kl. 09.30 til kl. 15.30 Tors: kl. 09.30 til 17.00

Lyngdal Alleèn 5 4580 Lyngdal Tlf: 02002 Fax: 38344552 Man - fre: kl. 09.30 til kl. 15.30 Tors: kl. 09.30 til 17.00 Agder: Farsund Barbros gate 3 4550 Farsund Telefon: 02002 Man - fre: 09.30-15.30 Tors: 09.30-17.00 Flekkefjord Elvegaten 14 4400 Flekkefjord Faks: 38 32 48 35 Man - fre: 09.30-15.00 Tors: 09.30-17.00 Grimstad

Detaljer

Innhold. 1. Innledning... 3

Innhold. 1. Innledning... 3 Risikobaset tilsyn Modul fo makeds- og kedittisiko i fosiking Evalueing av makeds- og kedittisikonivå DAO: 15.09.2010 Innhold 1. Innledning... 3 2. Makedsisiko... 4 2.1 Metodikken... 4 2.2 Renteisiko...

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002 Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.

Detaljer

ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling. Ålesund. 28. mai 2013. Rica Parken Hotel Storgata 16, 6002 Ålesund

ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling. Ålesund. 28. mai 2013. Rica Parken Hotel Storgata 16, 6002 Ålesund ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling Ålesund 28. mai 2013 Rica Paken Hotel Stogata 16, 6002 Ålesund Tisdag 28. mai 2013 kl 09.00 16.00 23 ledende elektonikkindustibedifte stille ut Test & Måleutsty

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Vedtatte, forhåndsvurderte nødhavner i Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vedtatte, forhåndsvurderte nødhavner i Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder KYSTVERKET Hovedkontoret I henhold til adresseliste Deres ref: Vår ref: Arkiv nr: Saksbehandler: Dato: 2012/894-56 Ingrid Lauvrak 26.03.2013 Vedtatte, forhåndsvurderte nødhavner i Oslo og Akershus, Buskerud,

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

STUDIESPESIALISERENDE

STUDIESPESIALISERENDE STUDIESPESIALISERENDE Utdanningspogammet: God allmenndanning e til glede og nytte fo alle. He vil du få opplæing som gi solid gunnlag fo videe studie. Alle vil oppnå geneell studiekompetanse og med visse

Detaljer

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Prisliste 2012 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Juni 2012 1 OSLO AKERSHUS pris (kr/ m³) pris bil pris bil + henger pris (kr/ m³) Oslo 50,00 1 500,00 3 100,00 36,00 2 700,00 Asker 65,00

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015

Geovekst prosjekter i Agder. 20 August 2015 Geovekst prosjekter i Agder 20 August 2015 LACHVA24 Flekkefjord, Sirdal, Bykle og Valle FKB-C FKB-C konstruksjon ut fra omløpsfoto 3878 km2 Cowi fått oppdraget Data er levert og gjort tilgjengelig for

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandle: Bitt Jonassen Akiv: 144 F17 Akivsaksn.: 13/167-7 Klageadgang: Nei REGIONAL BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN Administasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved 84 8 Eksamenstening 8 Eksamens tening Uten hjelpemidle E1 (Kapittel 1) Polynomfunksjonen P e gitt ved P ( ) = 7 + 14 8, DP = R. a Det kan vises at alle heltallige løsninge av P() = 0 gå opp i konstantleddet

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

(b) Ekmanstrøm: Balanse mellom friksjonskraft og Corioliskraft. der ν er den kinematiske (eddy) viskositeten.

(b) Ekmanstrøm: Balanse mellom friksjonskraft og Corioliskraft. der ν er den kinematiske (eddy) viskositeten. Oppgae 1. Fgu 6.11 læeboka se den nodgående enegfluksen atosfæen ( petawatt esus beddegad på den nodlge halkulen (opp tl 75 gade, ålg dlet. Fguen se også egne plott fo tansente edde, totalt bdag fa edde

Detaljer

At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.

At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov. Side av 8 LØSNINGSFORSLAG KONINUASJONSEKSAMEN 006 SMN694 VARMELÆRE DAO: 04. Mai 007 ID: KL. 09.00 -.00 OPPGAVE (Vekt: 40%) a) emodynamikkens. hovedsats:. hovedsetning: Enegi kan hveken oppstå elle fosvinne,

Detaljer

Rettelser til. Øistein Bjørnestad Tom Rune Kongelf Terje Myklebust. Alfa. Oppgaveløsninger

Rettelser til. Øistein Bjørnestad Tom Rune Kongelf Terje Myklebust. Alfa. Oppgaveløsninger Rettelse til Øistein Bjønestad Tom Rune Kongelf Teje Myklebust Alfa Oppgaveløsninge 007 Kapittel S. 7: Fasit til oppgave.9e): Slik oppgaven stå, skal svaet væe 065 (noe ha falt ut i oppgaveteksten). S.

Detaljer

Pressemelding 3. desember 2012

Pressemelding 3. desember 2012 Pressemelding 3. desember 2012 I november i år ble det registrert 12,4 prosent færre konkurser og tvangsavviklinger enn i november i fjor. I løpet av årets elleve første måneder ble det registrert 12,5

Detaljer

Veileder for mentorer

Veileder for mentorer Veilede fo mentoe Utabeidet av Likestillingssenteet 2011 Food Likestillingssenteet ha siden 2006 diftet mentonettveket Velkommen inn, et mentonettvek spesielt ettet mot innvandekvinne. Mentoene i Velkommen

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd Livea - livsstil - vekteduksjon n 1-2015 Vekteduksjon - Livsstilskus k. 1200,- p. mnd kusplan 2015 Kus state nå! Les me s. 3 Gikk ned 26 kg på 16 uke "Nå føle jeg at jeg vikelig nyte mat - fo føste gang"

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

BARNETRINNET Kurs for norsklærere og engelsklærere

BARNETRINNET Kurs for norsklærere og engelsklærere Kus fo nosklæee og engelsklæee Velg mellom pogam fo småtinnet elle mellomtinnet og gled deg til et pust i bakken med faglig påfyll og paktiske undevisningstips. nosk fo banetinnet I Salto flettes de gunnleggende

Detaljer

Poststemplene i Rogaland

Poststemplene i Rogaland Poststemplene i Rogaland Tillegg til 2. utgave som kom i 2015 21.11.2015 Hallvard Slettebø Stempelgruppen i Rogaland 1 Innhold Haugesund kommune... 3 Haugesund... 3 Karmøy kommune... 4 Karmsund... 4 Sandnes

Detaljer

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene

Detaljer

MIDLERTIDIGE (TEMPORARY) (T) OG FORELØPIGE (PRELIMINARY) (P) MELDINGER I NORSKE SJØKART Eldre enn 2010

MIDLERTIDIGE (TEMPORARY) (T) OG FORELØPIGE (PRELIMINARY) (P) MELDINGER I NORSKE SJØKART Eldre enn 2010 MIDLERTIDIGE (TEMPORARY) (T) OG FORELØPIGE (PRELIMINARY) (P) MELDINGER I NORSKE SJØKART Eldre enn 2010 Disse T- og P-meldingene er eldre enn 2010 og ligger ikke i hovedlisten over foreløpige og midlertidige

Detaljer

MONTERINGS- ANVISNING ELEMENTER SMÅHUS I TRE

MONTERINGS- ANVISNING ELEMENTER SMÅHUS I TRE Du bygger Vi tar oss av resten OPTIMERA BYGGSYSTEMER - ELEMENTER MONTERINGS- ANVISNING ELEMENTER SMÅHUS I TRE SEPTEMBER 2015 optimera.no FORBEREDELSER PÅ BYGGEPLASSEN Elementene blir losset direkte fra

Detaljer

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta Uttak nr El og IT Fagforbundet Fellsorg - FO Musikernes fellesorg Skolenes Landsforbund SUM LOK Presteforening. Akademikerforb. Utdanningsforb. Sykepleierforbundet Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Vest-Agder. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Lillesand v/carl Erik Kilander (SNO) Gjennomført av: Norsk

Detaljer

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført

Detaljer

områder med begrenset adgang til seljakt

områder med begrenset adgang til seljakt områder med begrenset adgang til seljakt Vedlegg til heftet «Jakt på kystsel - havets storvilt» utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund 2003 Områder med vernebestemmelser som begrenser adgangen til jakt

Detaljer

Generasjonsanalyse, metode

Generasjonsanalyse, metode Generasjonsanalyse, metode Ut fra de nasjonale ungdata- undersøkelsene som NOVA gjennomfører nasjonalt har jeg laget en analyse om hvordan ungdom i Rogaland forteller at de har det. 14.310 ungdomsskoleelever

Detaljer

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00

Detaljer

OPTIMERA DOKUMENTASJON

OPTIMERA DOKUMENTASJON Du bygger Vi tar oss av resten OPTIMERA DOKUMENTASJON MARS 2015 optimera.no Dokumentasjon enkelt og billig Dokumentasjon av produkter er enkelt og kostnads effektivt med Optimera. Vi tilbyr helautomatisk

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet.

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet. REFERAT fa møte n. 05/09 Tafikksikkehetsutvalget i Sø-Tøndelag, tosdag 19. novembe 2009 kl 09.00 på distiktskontoet, Statens hus, Pinsenes gt. 1, møteom 4.135 i 1. etasje Til stede: Meldt fofall: Ikke

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for vannregion Agder - høring av planprogram

Varsel om oppstart av arbeid med forvaltningsplan for vannregion Agder - høring av planprogram 1 av 6 Vår dato Vår referanse PLAN OG MILJØ 14.02.2011 10/06163-4 : ---, K54 Saksbehandler: Janicke Nicolaisen Deres dato Deres referanse Se adresseliste Varsel om oppstart av arbeid med forvaltningsplan

Detaljer

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning: nstitutt fo fysikk, NTNU Fg SF 4 Elektognetise og MNFFY 3 Elektisitet og gnetise Høst øsning øving Oppgve Mgnetfeltet inne i solenoiden e : ( H( (N/) ( (dvs fo < R). Utenfo solenoiden: ( > R) Fo å eegne

Detaljer

Høringsinstanser pr. 28.02.2014

Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Høringsinstanser pr. 28.02.2014 Fylkeskommuner Aust Agder Fylkeskommune Rogaland Fylkeskommune Telemark Fylkeskommune Vest Agder Fylkeskommune Kommunesammenslutninger på Agder Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregionen

Detaljer

Kapittel 2: Krumlinjet bevegelse

Kapittel 2: Krumlinjet bevegelse Kapittel : Kumlinjet bevegelse Vannett kast v = v v = gt x 0 1 x = vt 0 y= gt y Skått kast v = v v = v gt x 0x y 0y 1 x = v0 t y = v x 0 t gt y Sving uten dosseing U+ G = ma N = G v R = m R = μn = μmg

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Interkommunal VA-norm i Rogaland. - status og veien videre

Interkommunal VA-norm i Rogaland. - status og veien videre Interkommunal VA-norm i Rogaland - status og veien videre Om Rogaland og Stavanger Norsk Vanns VA-norm Felles normer i Rogaland Veien videre Om Rogaland og Stavanger Norsk Vanns VA-norm Felles normer i

Detaljer

Kartfesting av lokale fartsforskrifter

Kartfesting av lokale fartsforskrifter Hovedkontoret Se mottakeliste Deres ref: Vår ref: 2013/2146-15 Arkiv nr: 425.2 Saksbehandler: Trude Blankholm Strømme Dato: 17.03.2015 Kartfesting av lokale fartsforskrifter Vi viser til vårt tidligere

Detaljer

MED BYGGMESTERAVTALEN BLIR PROFFENE PROFFERE

MED BYGGMESTERAVTALEN BLIR PROFFENE PROFFERE Du bygger Vi tar oss av resten MED BYGGMESTERAVTALEN BLIR PROFFENE PROFFERE OKTOBER 2013 optimeraproff.no Dette får du med byggmesteravtalen: Tilgang til fordelsprogram med rabatter (se side 4) Gode priser

Detaljer

3. Personlige lokaliteter vs. allment tilgjengelige lokaliteter

3. Personlige lokaliteter vs. allment tilgjengelige lokaliteter Retningslinjer for administrasjon av lokaliteter, «Rapportsystemet for fugler»: www.artsobservasjoner.no/fugler (AO). LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 15.02.14 1. Forutsetninger a) AO er primært

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2007. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

HAVNESPEILET. Kontor- og serveringslokaler i sjøkanten - Innflytting april 2016

HAVNESPEILET. Kontor- og serveringslokaler i sjøkanten - Innflytting april 2016 HAVNESPEILET - og seveingslokale i sjøkanten - Innflytting apil 16 Sammendag Sandnes e en livskaftig og stekt voksende by, og med en ålig vekst på,4% e det Noges 8. støste by. et skje nå en tansfomasjon

Detaljer