Møteinnkalling. Nesset kommune. Utvalg: Nesset kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: Tidspunkt: 14:00 18:00

Transkript

1 Nesset kommune Møteinnkalling Utvalg: Nesset kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: Tidspunkt: 14:00 18:00 Presentasjon av reiselivsplan v/ Pia Therese Nordli Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Rolf Jonas Hurlen ordfører Vivian Høsteng politisk sekretær

2 Saksliste PS 1/11 PS 2/11 PS 3/11 RS 1/11 Innhold Godkjenning av protokoll Spørsmål til ordføreren Referatsaker Kopi - Delegering av myndighet til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell- Sunndalsfjella Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr 2008/1812 PS 4/11 Reiselivsplan /921 PS 5/11 Søknad om serveringsbevilling og skjenkebevilling - Kavli Moen Gård AS PS 6/11 PS 7/11 Korrigering - handlingsplan i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Dovrefjellrådet - endring av rådets vedtekter på grunn av oppnevning av nytt nasjonalparkstyre 2011/ / /22 PS 8/11 Finansiering av Krisesentret - økonomiplan /519 PS 9/11 Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager for /1268 PS 10/11 Gebyrregulativ for kart og oppmåling /10 PS 11/11 Revidering av kommunale forskrifter for vann- og avløpsgebyr 2010/72 PS 12/11 Innføring hytterenovasjon - utsatt frist til /1150 PS 13/11 PS 14/11 PS 15/11 PS 16/11 Søknad om Nesset kommune kan forestå utbygging av infrastruktur i form av vei, vann og avløpsanlegg - Sjøgarden boligfelt Avtale - Opsjon på kjøp av Gnr 29 bnr 57 - Nesset Butikkeiendom AS Salg av eiendom gnr 27, bnr 53 Tomannsbolig Hammervold Søknad om fritak fra vervet som forretningsførende overformynder 2010/ / / /1029 PS 17/11 Nesset overformynderi - altenative løsninger X 2011/87

3

4 PS 1/11 Godkjenning av protokoll PS 2/11 Spørsmål til ordføreren PS 3/11 Referatsaker RS 1/11 Kopi - Delegering av myndighet til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell-Sunndalsfjella

5 Nesset kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2010/921-9 Saksbehandler: Rigmor Brøste Kjersem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 148/ Nesset kommunestyre 4/ Reiselivsplan Vedlegg 1 Reiselivsplan Saksopplysninger Den gjorde formannskapet vedtak om å legge ut Reiselivsplana for på høring. Vedlagt følger Reiselivsplana for slik den var sendt ut på høring. I tillegg følger vurdering av det enkelte innspill som har kommet i høringsperioden. Vurdering Brev fra Innhold Vurdering Møre og Romsdal Fylkeskommune v/lillian Sæther Sørheim Reiselivsplanen for Nesset bygger fint opp under fylket sin visjon om å bli aktivitets- og opplevelsesfylke nr 1 i landet. Poengterer viktigheten av å bygge opp om regionale/nasjonale strategier fremfor å lage egne standarder, ref. tiltak 1.2, 1.8 og 1.9 Nesset må vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide en egen profil for reiselivssatsingen i Nesset eller om man bør koble seg på profilen til Destinasjon Molde og Romsdal, ref. tiltak 2.1 og 2.2 Nesset har et stort potensial som toppturdestinasjon, men satsningen må gjøres sammen med noen. Ref. tiltak 2.3 Stiprosjektet er allerede påbegynt og kontakt med Nordveggen (romsdal.com) og Fylkeskommunen (morotur.no) er opprettet. Ref. tiltak 1.2, 1.8 og 1.9. Vi foreslår å oppdatere disse tiltakene med nåværende situasjon og konkret hvilken samarbeidspartner vi har valgt. Vi har innledet et samarbeid om ny webside med Destinasjon Molde og Romsdal og regionen for øvrig. Vi må derfor omformulere tiltak 2.1 og 2.2 (og evt. stryke hele 2.1) Nesset som toppturdestinasjon, ref. tiltak 2.3. Her må vi omformulere tiltaket så det sies klarer at et samarbeid med Sunndal og Rauma ønskes. Vi trenger arbeidsplasser lokalt, derfor ønsker vi å ha en person som jobber med reiseliv i kommunen på heltid. Vi må

6 Olbjørn Kvernberg, Styreleder Vorpenes Gård Opprettelse av stillinger ref. tiltak 3.1 og 3.2 er et ressursspørsmål. Det må vurderes om det er mer hensiktsmessig å knytte den slags kompetanse opp mot større fagmiljøer. Produktutvikling og vertskap kan med fordel utøves lokalt. Markedsføring kan man knytte opp mot et større fagmiljø og dra fordeler av det. Foreslår at Nesset kommune etablerer et eget tiltakspunkt som samler all markedsføring omkring en internettstrategi hvor målet er å bli best på akkurat dette. Nesset best på nett! Foreslår følgende tiltak: 1. Publisere Nesset på sider som er best på turisme og naturopplevelser. 2. Bruke sosiale medier som Facebook, Twitter aktivt. 3. Optimalisere søk på Google (og andre) slik at Nesset kommer høyere opp på listen. Trekker spesielt frem tiltakene 1.1, 1.2, 1.9 og 2.2 og mener at summen av disse tiltakene ikke vil bidra til å markedsføre Nesset kommune som en reiselivsmerkevare i tilstrekkelig grad. gjerne knytte oss opp mot større fagmiljøer, som f.eks. Destinasjon Molde og Romsdal i tillegg. Vi forslår derfor å beholde tiltak 3.1 og 3.2 Vi har innledet et samarbeid om ny webside med Destinasjon Molde og Romsdal og regionen for øvrig. Vi mener det er gjennom en samlet markedsføring gjennom kjente og godt etablerte nettsteder som visitnorway, fjordnorge osv. at vi synliggjør oss best, og vil satse helt og fullt på dette. Vi ønsker ikke å etablere en egen webportal kun for Nesset, da dette er uinteressant for turister flest, de ser ikke kommunegrensene og velger ikke reisemål ut fra kommunenavn. Her står vi sterkere sammen. Sosiale medier er noe vi ønsker å benytte oss av, og dette har vært tatt opp med kommunen tidligere (for å åpne opp for tilgang) uten at vi har fått positiv tilbakemelding på dette. Vi foreslår å endre tiltak 1.1, 2.2, 2.3 og 2.4 slik at det kommer tydelig frem at vi også ønsker å satse på markedsføring gjennom sosiale medier. Da er vi avhengig av at kommunen gir tillatelse til å benytte dette. Gjennom et samarbeid med VisitNorway og destinasjonsselskapet vil vi automatisk dra fordeler ved at f.eks. regionens attraksjoner og severdigheter kommer langt opp på søkelista. Det er egne ansatte i dette systemet som jobber kun med sånt. Vi ser det derfor ikke som nødvendig å gjøre noe tiltak i forhold til det. Vi mener at ved å slutte oss til destinasjonsselskapet og å markedsføre oss kollektivt med nabokommunene vil vi komme mye lenger enn om vi skal stå på egne bein. Vi vil nå ut til de store massene og de store markedene, noe vi ikke har sjanse til alene.

7 Molde og Romsdals Turistforening v/arbeidsutv. Nesset Fjellstyre v/dag Ringstad/Torstein Oppigard Mange felles interesser i reiselivsplanen, og naturlig med et samarbeid. Kun én liten merknad: I punkt 2.4 er Den Norske Turistforening satt opp som medansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Her bør det stå Molde og Romsdals Turistforening. DNT er paraplyorganisasjonen og har ikke så mye å gjøre med det som foregår lokalt. MRT ønsker et tettere samarbeid med oss for å få utnyttet turisthyttene sine bedre, og å få realisert planer om bygging av nye hytter. De har konkrete planer om bygging av ei hytte i Kanndalen, som de også vil gjøre tilgjengelig for funksjonshemmede. De ønsker også å samarbeide om enkelte aktiviteter, arrangerte turer osv. Nesset Fjellstyre er enig i at det er viktig å ha fokus på Grønt reiseliv for å fremme autentiske og bærekraftige reiselivsprodukter. Verneområdene må sees som en ressurs, og ikke som et problem. Villreinen, villreinområdene og den kulturhistorien som hører til, er unik i Europeisk sammenheng. Nesset Fjellstyre er enige i at det bør utarbeides en plan for Aursjøvegen som reiselivsprodukt. Her bør også grunneierne langs vegen, Eikesdal Sameie og Nesset Fjellstyre tas med på råd. Det vises også til Kraftverkshistorien, og at det bør settes opp ei informasjonstavle i Sandgrovbotnen. Vi foreslår å endre teksten i tiltak 2.4 ihht. kommentaren. Vi ønsker også å flette inn i planen der det passer at vi skal ha et større samarbeid med MRT om turstier og hvordan vi kan utnytte turisthyttene bedre. Vi foreslår å endre teksten i tiltak 1.13 slik at det blir synliggjort at MRT har konkrete planer på gang. Det samme gjelder markedsføring av MRT sine tilbud, dette må komme frem i tiltak 1.1 og 1.2. MRT skal være representert på kart, brosjyrer etc. Vi ønsker å legge til følgende tekst i innledningen til planen under avsnittet Reiselivet i Nesset ; Villreinen, villreinområdene og den kulturhistorien som hører til, er unik i Europeisk sammenheng. Endre tekst i tiltak 1.5 som viser at vi vil ta med grunneierne langs vegen, Eikesdal Sameie og Nesset Fjellstyre i arbeidet. Arbeidet med å utarbeide turkart er startet, og vi må endre teksten i tiltak 1.2 slik at det kommer godt frem at vi snakker om ulike kart. Separat kart for jakt og fiske, og et separat kart for turer og attraksjoner. Vi tar til følge at Nesset Fjellstyre vil være med i ei arbeidsgruppe for å utarbeide en felles plan for fiske. Ref. tiltak Vi må ta hensyn til villreinområdene når vi setter av reiselivsarealer, og heller utnytte disse til aktiviteter som f.eks. villreinsafari i større grad. Vi foreslår å legge dette inn i tiltak 1.3.

8 Nesset Fjellstyre støttet fullt ut forslaget om å lage et kart for jakt, fiske, turer og attraksjoner. Nesset Fjellstyre vil gjerne være med i ei arbeidsgruppe for å utarbeide en felles plan for fiske i kommunen. Ref. tiltak I tiltak 1.12 sier vi ikke noe om hvor i Nesset et alpinanlegg skal etableres, så vi foreslår å beholde tiltaket uendret. Destinasjon Molde og Romsdal v/kjell Gjerde Det er viktig at det er en plan med de aktivitetene som vedkommer villreinområdene. Her må det være samarbeid med villreininteressene slik at reiselivsaktiviteter ikke kommer i strid med verneområdene. Nesset Fjellstyre ser det ikke som noe problem at ulike turstier blir holdt ved like, men vil bli tatt med på råd når det gjelder etablering av nye stier i villreinområdene, og evt. bygging av ny turisthytte i Kanndalen. Det blir nevnt at området som er foreslått for alpinanlegg i Eikesdal er et mye benyttet område for villreinen i mars-mai. Nesset Fjellstyre ser det som viktig at reiselivsplanen blir fulgt opp økonomisk av kommunen over lengre tid. Planen inneholder mange gode tiltak som vil bidra til å styrke reiselivsnæringen i kommunen. Vi savner imidlertid et kapittel om hvordan Nesset kommune på lang sikt skal forholde seg til Destinasjon Molde & Romsdal AS, Møre og Romsdal Reiseliv, Fjord Norge AS og Innovasjon Norge. Dette gjelder både i forbindelse med markedsføring, produktutvikling og drift av helårsåpen turistinformasjon. Destinasjon Molde og Romsdal (DMR) gjennomfører for tiden en strategiprosess. Vi foreslår å omformulere teksten i innledningen Destinasjon Molde og Romsdal slik at det fremgår at vi aktivt ønsker å være med på råd, og at vi ønsker å være involvert i prosessen. Vi må presisere viktigheten med et godt samarbeid med DMR for å kunne være med å påvirke avgjørelser rundt fremtidig drift osv.

9 Første trinn er å utarbeide en Produkt/Markedsmatrise som gir en oversikt over de produkter/tjenester DMR har i dag, samt hvilke kunder/målgrupper disse produktene/tjenestene retter seg mot. Neste trinn i strategiprosessen vil være å klarlegge aksjonærers synspunkter på dagens og framtidig drift av DMR. Deretter skal styret beslutte mål og strategier for DMR før det utarbeides en strategisk handlingsplan for de neste tre til fem årene. Planen skal framlegges til vedtak på generalforsamlingen i 2011 og deretter behandles i kommunestyret til samtlige eierkommuner. Nesset kommune er aksjonær i DMR og vil dermed bli involvert i prosessen. Behandlingen i kommunestyret vil derfor være avgjørende for Nesset kommunes fremtidige samarbeidsform med DMR. Rådmannen foreslår at Reiselivsplana blir endret i henhold til ovennevnte vurdering av innspillene. Rådmannens innstilling Reiselivsplana for vedtas med følgende endringer/tillegg: 1) Nesset som toppturdestinasjon, ref. tiltak 2.3. Her må vi omformulere tiltaket så det sies klart at et samarbeid med Sunndal og Rauma er ønskelig. 2) Tiltak 1.1, 2.2, 2.3 og 2.4 endres slik at det kommer tydelig frem at vi også ønsker å satse på markedsføring gjennom sosiale medier. 3) Det presiseres i planen der det passer at vi skal ha et større samarbeid med MRT om turstier og hvordan vi kan utnytte turisthyttene bedre. Teksten endres i tiltak 1.13 slik at det blir synliggjort at MRT har konkrete planer på gang. Det samme gjelder markedsføring av MRT sine tilbud, dette må komme frem i tiltak 1.1 og 1.2. MRT skal være representert på kart, brosjyrer etc.

10 4) Endre tekst i tiltak 1.5 som viser at vi vil ta med grunneierne langs vegen, Eikesdal Sameie og Nesset Fjellstyre i arbeidet Arbeidet med å utarbeide turkart er startet, og teksten endres i tiltak 1.2 slik at det kommer godt frem at vi snakker om ulike kart. Separat kart for jakt og fiske, og et separat kart for turer og attraksjoner. Vi må ta hensyn til villreinområdene når vi setter av reiselivsarealer, og heller utnytte disse til aktiviteter som f.eks. villreinsafari i større grad. Dette legges inn i tiltak ) Teksten i innledningen Destinasjon Molde og Romsdal omformuleres slik at det fremgår at vi aktivt ønsker å være med på råd, og at vi ønsker å være involvert i prosessen. Vi må presisere viktigheten av et godt samarbeid med DMR for å kunne være med å påvirke avgjørelser rundt fremtidig drift med mer. Behandling i Nesset formannskap Arbeiderpartiet fremmet følgende tilleggsforslag: Badeplassen på Eidsvågleira tas inn som et tiltak i reiselivsplana. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Arbeiderpartiets tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak i Nesset formannskap Reiselivsplana for vedtas med følgende endringer/tillegg: 1) Nesset som toppturdestinasjon, ref. tiltak 2.3. Her må vi omformulere tiltaket så det sies klart at et samarbeid med Sunndal og Rauma er ønskelig. 2) Tiltak 1.1, 2.2, 2.3 og 2.4 endres slik at det kommer tydelig frem at vi også ønsker å satse på markedsføring gjennom sosiale medier. 3) Det presiseres i planen der det passer at vi skal ha et større samarbeid med MRT om turstier og hvordan vi kan utnytte turisthyttene bedre. Teksten endres i tiltak 1.13 slik at det blir synliggjort at MRT har konkrete planer på gang. Det samme gjelder markedsføring av MRT sine tilbud, dette må komme frem i tiltak 1.1 og 1.2. MRT skal være representert på kart, brosjyrer etc. 4) Endre tekst i tiltak 1.5 som viser at vi vil ta med grunneierne langs vegen, Eikesdal Sameie og Nesset Fjellstyre i arbeidet Arbeidet med å utarbeide turkart er startet, og teksten endres i tiltak 1.2 slik at det kommer godt frem at vi snakker om ulike kart. Separat kart for jakt og fiske, og et separat kart for turer og attraksjoner.

11 Vi må ta hensyn til villreinområdene når vi setter av reiselivsarealer, og heller utnytte disse til aktiviteter som f.eks. villreinsafari i større grad. Dette legges inn i tiltak ) Teksten i innledningen Destinasjon Molde og Romsdal omformuleres slik at det fremgår at vi aktivt ønsker å være med på råd, og at vi ønsker å være involvert i prosessen. Vi må presisere viktigheten av et godt samarbeid med DMR for å kunne være med å påvirke avgjørelser rundt fremtidig drift med mer. 6)Badeplassen på Eidsvågleira tas inn som et tiltak i reiselivsplana.

12 Side 1 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune

13 Side 2 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN Målsetting 4 2. SITUASJONSBESKRIVELSE Morgendagens reiseliv Fra reiselivsnæring til opplevelsesnæring Natur- og kulturlandskap som attraksjon Reiselivet i Nesset Romsdal som reisemål Destinasjon Molde og Romsdal Norge som reisemål Dagens turister i Norge Reiselivet i vekst Grønt reiseliv 9 3. VISJON, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK DOKUMENTASJON TILTAKSPLAN PRIORITERINGSLISTE... 39

14 Side 3 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 1. BAKGRUNN I Strategisk Næringsplan for Nesset kommune av 9. juni 2006, utgave 1.0, prosjektnr er økt næringslivsvekst utpekt som hovedsatsningsområde. Nesset kommune skal innen 2015 ha snudd den negative utviklingen i befolkningsutviklingen og skal satse på et dynamisk, ungt og utadrettet image. For å nå dette målet er reiseliv generelt og natur- og kulturbasert reiseliv spesielt, ett av virkemidlene. Nesset kommune har i mange år manglet en helhetlig reiselivsplan som styringsredskap for utviklingen av reiselivet i kommunen, og som beskriver en felles overbærende idé. På årsmøtet i Nesset Reiselivslag 2009 ble det lagt fram en innstilling fra Vekstkommuneprogrammet om å velge 3 representanter for reiselivsnæringen i Nesset til å være med i en arbeidsgruppe sammen med kommunens representanter for å utarbeide forslag til reiselivsplan for Nesset kommune. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Per Olav Eidsæter Bjørn Cameron Alexander Bård Eiliv Oppigard Siramoen Fiskevilla, Eresfjord Kavli Moen Gård, Eresfjord Eikesdal Bygdalag I tillegg har representanter fra Nesset kommune vært med i arbeidet: Bjørn Ølander Pia Therese Nordli Kultursjef Reiselivsansvarlig i Vekstkommuneprogrammet Sistnevnte har vært ansvarlig for fremdriften i arbeidet med reiselivsplanen. Arbeidet med reiselivsplanen startet i arbeidsgruppa i oktober 2009, og har hatt hyppige møter gjennom høsten 2009 og fram til våren Første utkast ble ferdigstilt i mai Første gangs behandling av reiselivsplana skjedde i formannskapet den 14. september Deretter blir den sendt ut på høring fra 10. oktober til 15. november. Sluttbehandling i kommunestyret er planlagt i desember Vi håper flest mulig finner reiselivsplana så interessant at vi får mange høringsuttalelser som vi kan ta med i det videre arbeidet. Frist for innspill er satt til 15. november. Alle høringsuttalelser sendes til pia.therese.nordli@nesset.kommune.no

15 Side 4 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 1.1 Målsetting Prosjektgruppen ønsker innledningsvis å synliggjøre behovet for en tydelig målsetting i arbeidet med Reiselivsplanen: Reiselivsplanen skal være et viktig verktøy for økt tilflytting og vekst i Nesset kommune. Det er en overordnet målsetting i planarbeidet at kommunen skal kunne bidra og tilrettelegge for alle som vil etablere seg som reiselivsbedrift. Videre bør man også i reiselivsarbeidet strebe etter å ha en universell utforming på aktiviteter og attraksjoner der dette er mulig, slik at disse er tilgjengelige for alle som ønsker det. Likedan bør man også ha fokus på Grønt reiseliv for å fremme autentiske og bærekraftige reiselivsprodukter. Som landbrukskommune har Nesset uante muligheter til å bli en attraktiv kommune for grønt reiseliv, og fokus bør ligge på dette i reiselivssatsingen. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE Reiselivsnæringen er i rask vekst internasjonalt. Generelt høyt velstandsnivå i de vestlige landene, kombinert med økt levealder og bedre helse blant eldre, gir en betydelig andel velstående konsumenter som er villige til å bruke mye penger på å reise. Nye markeder i Øst- Europa og Asia har åpnet seg etter hvert som økonomien i disse landene har bedret seg. 2.1 Morgendagens reiseliv Kampen om gjestene i morgendagens reiselivsmarked handler om tilrettelegging for opplevelser. Natur og kulturtradisjoner, film og teater, sport og kunst, næringsliv og vitenskap grunnlaget for å skape opplevelser kan hentes i det meste. Vi vil lykkes i å tiltrekke oss besøkende etter hvordan ressursene videreføres til opplevelser. 2.2 Fra reiselivsnæring til opplevelsesnæring Begrepet opplevelsesnæring brukes stadig oftere om reiselivsprodusentene. Dette henger sammen med at opplevelser har blitt en svært viktig del av reiselivet, enten det dreier seg om overnatting, bespisning, transport eller aktiviteter. De reisende stiller stadig høyere krav til innholdet i reiselivsproduktene og etterspør opplevelser som er ekte og unike. Dreiningen mot opplevelser gir dermed potensial for økt verdiskapning i reiselivet, men det stiller også krav til bla. kreativitet og samhandling for å skape disse opplevelsene.

16 Side 5 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 2.3 Natur- og kulturlandskap som attraksjon Norsk natur- og kulturlandskap er viktige ressurser og fellesgoder som reiselivet både drar nytte av og har et ansvar for å ta vare på. Disse ressursene er gjennom den norske allemannsretten fellesgoder for samfunnet. Norske landskap fremstår i mange sammenhenger som relativt uberørt, lite kommersielt tilrettelagt og med gode muligheter for å oppleve stillhet og ro. Dette er viktige attraksjoner som har stort potensial for videre utnyttelse, særlig hvis man tenker på bygdeturisme og småskala reiseliv. 2.4 Reiselivet i Nesset Reiselivsnæringen i Nesset består i stor grad hytteutleie og campingplasser, som tilbyr ulike aktiviteter til sine gjester, f.eks. jakt og fiske, fjell- og skiturer og båtutleie. Dette er aktører som har reiseliv som attåt-næring. I tillegg har vi ett hotell med restaurant. Våren 2011 åpner Kavli Moen Gård i Eresfjord, en gjestegård som vil satse på mat- og naturopplevelser. Et positivt tilskudd for reiselivet i Nesset! Ulike arrangementer rundt om i bygdene i Nesset trekker til seg folk fra regionen, men disse overnatter i liten grad, og legger igjen forholdsvis lite penger. Nessets vakre og ville natur representerer en attraksjonskraft som ennå ikke er fullt unyttet. Det samme gjelder Nesset Prestegard, Mardalsfossen, Helleristningene på Bugge og Aursjøvegen. De fleste reiselivsaktørene i Nesset henvender seg til ferie- og fritidsmarkedet. Bedriftsmarkedet har større potensial, og det er kun få som utnytter dette markedet i dag, med unntak av et par større aktører som leier ut lakseelv. Samarbeid og utvikling vil bli viktige faktorer! Felles bookingsystem, felles markedsføring og felles mål og visjoner er stikkord for å lykkes. Nesset kommune må satse på de som vil videreutvikle seg og tilby turistene unike opplevelser. Utfordringen for de fleste reiselivsaktører i Nesset er å strekke sesongen i begge ender. Her må man begynne å tenke i stor skala for å trekke til seg turister også utenom sommersesongen. Likeså ser man en trend at turistene søker bestemte aktiviteter fremfor det selve geografiske målet, og her ligger Nesset langt etter sine nabokommuner. Vi trenger flere aktivitetstilbydere samt de som ønsker å gjøre dette til sin hovedgeskjeft. Man ser en liten nedgang fra 2008 til 2009 i antall besøkende til turistinformasjonene, men aktørene melder om stabil omsetning som er uendret. På bakgrunn av loggbøkene for turistinformasjonene er tallene for 2009 disse: Totalt antall besøkende 2009 Eidsvåg: ca 1800 Total antall besøkende 2009 Eresfjord: ca 1300

17 Side 6 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Innovasjon Norge mener forutsetningen for en vellykket reiselivsutvikling er at man ikke definerer reisemålet ut fra kommunegrenser og regioner, men som en helhet. Nesset som reisemål vil heller ikke kunne utvikles selvstendig og uavhengig av regionens totale opplevelseskvaliteter, men ses som avhengig av og som en sentral bidragsyter til hele Romsdal som destinasjon. På samme måte må det søkes samarbeid og helhetstenkning mot Sunndal, Rauma, Molde og Gjemnes 2.5 Romsdal som reisemål Romsdal som destinasjon inngår i Fjord Norge AS som er et samarbeid mellom reiselivsnæringen og det offentlige i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Dette samarbeidet har de siste årene vært den store suksessen i norsk reiselivssatsning med sterk økning i gjestedøgn. Møre og Romsdal som destinasjon har også opplevd vekst som følge av samarbeidet, men totalantallet turister i fylket gjør Møre og Romsdal til samarbeidets lillebror. Trollstigen er den absolutt viktigste attraksjonen i Romsdal. Statistikken viser at fra 1. mai til 31. august 2008 var personer innom fjellveien. Til sammenligning kunne Atlanterhavsvegen på Nordmøre skilte med personer i samme tidsrom. Begge disse generer en stor turiststrøm til regionen. Hotellene i Molde-regionen hadde i overnattingsdøgn, en økning på 16 % fra Man ser at økningen utelukkende skjer blant utenlandske hotellgjester, som fordoblet antallet overnattingsdøgn fra 2007 til Destinasjon Molde og Romsdal Nesset er medeier i Destinasjon Molde & Romsdal AS, som er et destinasjonsselskap som eies av kommunene og reiselivsnæringen i Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Lesja, Midsund, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes. Selskapets hovedoppgave er å drive helårsåpen turistinformasjon, utvikle nye reiselivsprodukter og markedsføre området som reisemål. 2.7 Norge som reisemål Samlet produksjon i reiselivsnæringen er beregnet til vel 181 milliarder kroner i 2008, det vil si 5,4 % av produksjonen i fastlands-norge i alt. Det har vært en noe svakere aktivitetsvekst i reiselivsnæringen enn i fastlandsnæringene samlet etter Fra 2004 til 2008 var gjennomsnittlig volumvekst i produksjonen i reiselivsnæringen 3,9 % per år, mens den tilsvarende veksten var 5,4 % for fastlands-norge i alt.

18 Side 7 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Turisters samlede forbruk i Norge (turistkonsumet) var på 108 milliarder kroner i Regnet i volum økte turistkonsumet med 13 % fra 2004 til % av samlet turistkonsum ble i 2008 brukt på de produkter som klassifiseres som reiselivsprodukter (overnatting, servering, transport, og attraksjoner/aktiviteter). Konsumet av passasjertransporttjenester utgjorde den største andelen av samlet turistkonsum med en andel på 32 %.

19 Side 8 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 2.8 Dagens turister i Norge Kjennetegn på dagens turister i Norge er: - høy utdannelse - har økonomisk overskudd - opptatt av miljø og bærekraft - opptatt av opplevelser - ønsker å oppleve det unike og ekte - ferierer i Norge for å oppleve natur og kulturhistorie - opplevelser og aktiviteter skal være tilrettelagte - bestiller gjerne ferdige pakker; transport, overnatting og opplevelser i ett - stiller store krav til kvalitet og service - benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi i reiseforberedelsene - er indviduelt reisende Dette gjelder stort sett både den norske og internasjonale turisten. Bedriftsmarkedet er det mest lønnsomme markedet, da dette varierer i stor grad med den generelle økonomiske utviklingen. Ferie- og fritidsmarkedet er mer prisfølsomt enn forretningsmarkedet og påvirkes av den enkeltes private økonomi og kjøpekraft 2.9 Reiselivet i vekst Reiselivsnæringen er i rask vekst internasjonalt. Generelt høyt velstandsnivå i de vestlige landene, kombinert med økt levealder og bedre helse blant eldre, gir en betydelig andel velstående konsumenter som er villige til å bruke mye penger på å reise. Nye markeder i Øst- Europa og Asia har åpnet seg etter hvert som økonomien i disse landene har endret seg. Den økonomiske veksten som har vært etter 2. verdenskrig har ført til at våre basale behov er dekket. Dette gjør at vi kan rette fokus på opplevelser, og valg av reisemål er blitt en prioritet for mange i vestlige land. Det er blitt viktig for oss å leve det livet vi finner meningsfylt og dyrke våre interesser. Det å ha et opplevelsesrikt liv gir status.

20 Side 9 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 2.10 Grønt reiseliv Reiselivet etterspør ekte opplevelser og landbruket har en rekke muligheter knyttet til opplevelser og reiseliv. For mange bønder og bygdesamfunn er utvikling av nye næringsområder, koblet opp mot bruk av bygde- og landbruksressursene, en viktig del av det framtidige næringsmessige grunnlag. Reiseliv og opplevelsesproduksjon er identifisert som områder med svært stort potensial for økt innovasjon og verdiskaping i landbruket. Reiseliv, kultur og lokal mat er både hver for seg og i samspill satsingsområder for myndighetene for å fremme næring og sysselsetting i distriktene. Aktører innen reiseliv anvender mat og kulturliv i sine konsepter. Reiselivet i distriktene omsetter for minst 35 milliarder kroner i følge rapport 4/08 fra Bygdeforsk. Dette utgjør 37% av reiselivsomsetningen på landsbasis. Rapporten viser at omtrent personer er i dag sysselsatt innenfor distriktsbasert reiseliv. Gårdsturisme omsetter for om lag 1 milliard kroner, fordelt på 2500 årsverk. Gårdsmatprodusenter omsetter for 370 millioner kroner, fordelt på 1000 årsverk. Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til Regjeringens reiselivssatsing for økt verdiskapning og lønnsomhet, levedyktige distrikter gjennom flere arbeidsplasser og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål. Grønt reiseliv omfatter en rekke reiselivsrelaterte aktiviteter og opplevelser innenfor mat- og landbruksområdet. Aktivt landbruk, lokal mat og skjøtsel av kulturlandskap er viktig for et autentisk reiselivsprodukt. Skal man tro regjeringen vil dette symbolet bli svært verdifullt for distriktene i fremtiden. Både norske og utenlandske turister etterspør i større og større grad lokal gardsmat.

21 Side 10 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 3. VISJON, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Visjon Kommunens visjon er Jeg velger meg Nesset. Teksten bygger på Bjørnsons dikt Valg og første vers Jeg velger meg april. Gjennom vår visjon inviterer vi alle til å velge seg Nesset. I forhold til kommunens visjon vil det være naturlig å formulere et hovedmål som går på vekst og utvikling gjennom en målrettet og helhetlig reiselivspolitikk. Hovedmål - Å omsette Nessets fortrinn innen kultur, tradisjoner og naturopplevelser til lønnsom forretningsvirksomhet. Delmål - Utvikle kommunens attraksjoner til å bli blant Romsdals best besøkte - Nesset skal bli aktivitets- og opplevelseskommune nr. 1 Strategier 1. Styrke infrastrukturen og tilgjengeligheten til attraksjonene og aktivitetene i kommunen. 2. Satse på aktiviteter og opplevelser gjennom natur og kultur 3. Kommunen skal være en pådriver for å tilrettelegge for alle som vil drive med reiseliv og turisme i Nesset og skal stimulere til kompetanseheving blant aktørene og motivere disse til å utvikle seg og å samarbeide. 4. Størst mulig andel av verdikjeden skal ligge i Nesset for å sikre en bærekraftig utvikling

22 Side 11 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak Tiltakene er konkrete aktiviteter som må utføres for å nå hovedmålet. Hver strategi kan deles inn i flere tiltak. Strategiene og tiltakene utgjør Reiselivsplanen, som vurderes og evalueres hvert år i forbindelse med kommunens budsjett, økonomiplan og årsmelding. Tiltakene kan beskrives etter følgende plan: 1. Tiltakets navn 2. Status 3. Formål 4. Beskrivelse av tiltaket 5. Ansvar for gjennomføring 6. Framdriftsplan 7. Økonomi 8. Merknader

23 Side 12 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 4. DOKUMENTSTYRING 4.1 Kommunens plansystem Reiselivsplanen vil være en del av kommunens plansystem: Kommuneplanen tas opp til behandling/rulleres i hver valgperiode. Reiselivsplanen vil være en plan i kommunens plansystem som også skal rulleres i hver valgperiode. Handlingsplanene for sektorplanene vurderes hvert år i forbindelse med dialogmøtene, budsjettet og økonomiplanen og evalueres gjennom kommunens årsmelding. Kommuneplan Rulleres hvert 4. år Arealdel Samfunnsdel Reguleringsplaner Sektorplaner Boligpolitisk plan Handlingsplaner Rulleres hvert år Årsbudsjett/økonomiplan Kommunens Årsmelding/evaluering

24 Side 13 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 4.2 Vedtak, iverksettelse og endringer Vedtak Denne reiselivsplanen er vedtatt av Nesset kommunestyre i sak XX/10 den Iverksetting Reiselivsplanen gjelder fra kommunestyrets vedtak den Myndighet til å foreta endringer Endringer av reiselivsplanen gjøres av kommunestyret. Endringer Reiselivsplanen er endret som følger: Endringer vedtatt: Endringer ajourført: K-sak: Dato: Av: Dato: Underskrift: xx.10 Korrigeringer Kurante endringer av planen kan gjøres av rådmannen når dette er nødvendig som følge av lovendringer. Meldinger om dette skal gis til kommunestyret. Andre kommunale planer og retningslinjer Reiselivsplanen inngår i kommunens planverk som beskrevet i kommunens plansystem

25 Side 14 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 5. TILTAKSPLAN Strategi 1: Styrke infrastrukturen og tilgjengeligheten til attraksjonene og aktivitetene i kommunen. Tiltak 1.1: Skape en helhetlig informasjonsplan. Status: Turistinformasjonen i Eresfjord fungerer bra i dag, men man mangler en god løsning for turistinformasjon i Eidsvåg. Samordnet informasjon mangler. Formål: Turistene som kommer skal få god og tilstrekkelig informasjon om området og de tilbud Nesset har. Beskrivelse av tiltaket: Opprette samordnede informasjonspunkt i ulike nivå: - betjente turistinformasjoner - ubetjent infostasjon/touch-screen/brosjyrestativ - infotavler ved innfartsårene - arrangementsskilt/bannere - webbasert informasjonsverktøy - opplæring av guider slik at de har kjennskap og kunnskap om attraksjonene som finnes i kommunen. Ansvar for gjennomføring: Det må opprettes ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra reiselivnæringen i kommunen og reiselivsansvarlig i kommunen som skal utarbeide en helhetlig informasjonsplan. Framdriftsplan: Oppstart Økonomi: Turistinformasjonen har pr. i dag støtte gjennom kommunen og Næringshagen. Plan: ,- Betjent turistinformasjon: ,- Touch-screen: blir tallfestet til sesongen 2011 (prosjekt er påbegynt) Infotavler ved innfartsårene: 4 x ,- Arrangementsskilt/bannere: ,- Webbasert informasjonsverktøy: se tiltak 2.2 Markedsføring Merknader:

26 Side 15 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.2: Nytt internasjonalt kartverktøy for jakt, fiske, turer og attraksjoner. Status: Det eksisterer pr. i dag et kart for fiske og småviltjakt i Nesset, og ikke oppdatert reiselivskart. Det er behov for et nytt og oppdatert kart for jakt, fiske, turer og attraksjoner. Det foreligger noen lokale guidebøker innenfor enkelte aktiviteter, men disse er kun på norsk. Kommunen har god kartkompetanse, men har ikke kapasitet til å utlevere disse til de som ønsker å trykke opp kart. Formål: Produksjon av kart for jakt, fiske, turer og attraksjoner på flere språk (norsk, engelsk, tysk). Kartet skal også være tilgjengelig på web. Beskrivelse av tiltaket: Starte produksjon av et godt kart for jakt, fiske og turer på ski og til fots, samt attraksjoner. Det må opprettes en rutine på tilgjengeliggjøring av kartgrunnlag og kontinuerlig oppdatering av kartinformasjon. Ansvar for gjennomføring: Det må settes ned en prosjektgruppe, og kartkompetansen i kommunen må utnyttes, samt reiselivslaget. Framdriftsplan: Oppstart i løpet av Ferdigstilt til sommeren Økonomi: Finansiering over kommunebudsjettet (Kraftfondet), mulig samarbeid med DNT. Produksjon av nytt kart: ,- Tilgjengeliggjøring og oppdatering av kartinformasjon: ,- Merknader:

27 Side 16 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.3: Prioritere reiselivsarealer fortløpende i kommuneplanen og kommunedelplan. Status: Kommuneplanen og kommunedelplanen er under utvikling. Det er satt av områder til hytteområder, skitrekk og øvrig friluftsliv. Formål: Sørge for at det finnes arealer som kan benyttes til reiselivsaktiviteter. Beskrivelse av tiltaket: Det må settes ned i kommuneplanen hvilke arealer som er planlagt brukt til reiselivsaktiviteter. eks. cruisekai på Nauste, vannaktivitetshavn ved Eikesdalsvatnet, turistinformasjon. Reiselivet må være en aktør i forbindelse med revidering av planverket. Ansvar for gjennomføring: Kommunen må invitere reiselivslaget til samarbeid i forbindelse med revidering av planverket. Framdriftsplan: 2014 Økonomi: Ukjent Merknader:

28 Side 17 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.4: Bedre adkomsten til Mardalsfossen. Status: Attraksjonen er en godt bevart hemmelighet med vanskelig tilgang for turister. Det er mye skog, bløtt og dårlig sti i store deler av traseen - utfordrende tilkommelighet. Attraksjonen er også lite kjent og besøkt, i forhold til verdien den egentlig representerer. Fossefallet er også et yndet turmål for befolkningen i Nesset og regionen for øvrig. Attraksjonen bidrar til folks fysiske helse på en positiv måte, men dagens sti setter begrensninger for mange pga. utfordrende fremkommelighet. Formål: Tilgjengeliggjøre Mardalsfossen slik at den på verdensbasis kan markedsføres som et fyrtårn innen reiselivssatsingen i regionen. Styrke det lokale reiselivet ved økt trafikk og økt antall overnattinger i kommune og i regionen. Beskrivelse av tiltaket: - Etablere en opplevelsesvei med universell utforming og bru opp til fossen - Informasjonsstasjon som forteller historien til Mardalsfossen. - Tilrettelegge et naturlig amfi ved fossen (formidling). Ansvar for gjennomføring: Det er opprettet et prosjekt som i dag jobber med forstudiet i prosjektet, og de kartlegger kostnader, finansieringskilder, eierforhold, verneområder osv. Denne prosjektgruppa består av Prosjektleder i Vekstkommuneprogrammet John Helge Frøystad, Bård Eiliv Oppigard (Eikesdal grunneierlag), Gunnar Astad (Nesset kommune), Ulrik Molton (Nesset Næringshage), Klaas van Ommeren (Dovrefjellrådet), Bjørn Ølander (Nesset kommune) og Vegard Bellingmo (Møre og Romsdal fylke). Framdriftsplan: Økonomi: Overslag: ,- Merknader:

29 Side 18 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.5: Utarbeide en plan for opprustning og bedring av Aursjøvegen som reiselivsprodukt. Status: Det er pr. i dag inget bevisst forhold til Aursjøvegen som reiselivsprodukt, og det eksisterer ingen plan for Aursjøvegen som reiselivsprodukt. Formål: Å videreutvikle og styrke Aursjøvegen som reiselivsprodukt gjennom aktiv markedsføring. Beskrivelse av tiltaket: Det må utarbeides en plan for opprustning og bedring av Aursjøvegen som reiselivsprodukt gjennom: - å rydde skog langs veien - skilting - sikring - brøyting og varsling - parkering - markedsføring Ansvar for gjennomføring: Eierne gjennom styret for Aursjøvegen. Framdriftsplan: Planen bør være ferdig i 2010 (budsjett ). Økonomi: Finansiering gjennom styret i Aursjøvegen AS. Overslag: ,- Merknader:

30 Side 19 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.6: Forbedre skiltingen og informasjonen ved Helleristningene på Bugge. Status: Det finnes en egen skjøtselsplan der fylket og kommunen samarbeider. Det er skilt som viser severdighet i begge retninger, men det mangler skilt som viser Helleristninger. Formål: Øke besøkstallet og på sikt øke inntjeningen. Beskrivelse av tiltaket: Det må settes opp skilter langs veien fra begge sider som viser at her finnes det helleristninger. I tillegg må det settes opp infotavler som forteller om Helleristningene på flere språk. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune i samarbeid med Statens Vegvesen. Fylkesarkeologen. Framdriftsplan: Løpende (budsjett 2011) Økonomi: Foreløpig tilrettelegging er ferdig finansiert. Driftskostnader over kommunebudsjettet og kostnader til videre utvikling. Overslag: ,- Merknader:

31 Side 20 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.7: Utvikle Nesset Prestegard som opplevelsesprodukt. Status: Fjøsen er ferdig ombygd og offisielt åpnet, og fremstår som et unikt lokale for selskap, kurs og konferanser. Formål: Formidle Bjørnson- og prestegardshistorie til grupper og enkeltpersoner, og å utvikle Prestegarden som kurs- og konferansesenter. Beskrivelse av tiltaket: Markedsføring gjennom Romsdalsmuseet, Nesset kommune sin hjemmeside og gjennom reiselivslaget. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune kultur og servicekontoret i samarbeid med reiselivskonsulent. Framdriftsplan: Driftsformen bør vurderes til Skal det drives profesjonell utleie som kurs- og konferansested må det på plass en driftsorganisasjon. Økonomi: Eget kommunalt budsjett. Merknader:

32 Side 21 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.8: Merking og rydding av turstier. Status: Med unntak av DNT stier er det få turstier i Nesset som er merket og skiltet og enda færre som er merket av på kart. Dette gjør det vanskelig for de besøkende (og lokalbefolkning) å finne turstiene. Nesset kommune har en rekke fantastiske turmål, og da snakker vi ikke bare om toppturer, men like gjerne om en tursti som går langs fjøresteinene. I tillegg finnes det mange lokale perler/sjeldne biotoper (turmål) som kan løftes frem i lyset. Utviklingen i landbruket og naturen gjør også at det er mange lokale turstier som er i ferd med å gro ned. Formål: Å fremme vandreturismen i kommunen og å få kommunen til å fremstå som et sted for vandring i alle ulike former og informere om unik natur, samtidig ha et organisert tilbud til turister som kommer hit som ønsker lettere aktiviteter. Beskrivelse av tiltaket: Rydde, merke og skilte 10 turstier per bygd. Disse trenger ikke være lange, men bør lede til et mål. Dersom det ikke er etablert en skiltmal i bygda anbefales det at malen for Aursjøvegen følges. Ansvar for gjennomføring: Bevilging av midler til gjennomføring kommunen. Det må være et lokalt eierskap til selve prosjektene. Lokale lag og foreninger. Den Norske Turistforening. Framdriftsplan: - Avsette midler - Forespørre bygder - Igangsette prosjekter - Gjennomføring - Avlevere dokumentasjon av turstier til karttiltaket Økonomi: Totalt: ,- Per bygd: (11 bygder) 1.500,- Planlegging/utvelgelse av stier, dokumentasjon i forhold til kart ,- Skilt/påler 2.000,- Merkemateriale 7.500,- Rydding ,- Infotavle Merknader: Henger sammen med tiltak 1.2

33 Side 22 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.9: Oppkjøring og merking av skiløyper, utarbeidelse av løypekart. Status: Det er oppkjørte løyper: Gammelsetra Måsvatnet, Kanndalen, Langedalen, Raudsandfjellet, Kleppen. Eidsvågfjellet og Rødfjellet idrettslaget har fått SMIL-midler til å lage løypekart. Formål: Å fremme skiturismen å få kommunen til å fremstå som et ideelt sted for skigåing. Beskrivelse av tiltaket: Kart med løypebeskrivelse må utarbeides. Kart og informasjon ved løypestart. Oppdatert løypeinformasjon på internett. Ansvar for gjennomføring: Lokale idrettslag med støtte fra Nesset kommune kultur, Nesset kommune næring og miljø. Framdriftsplan: Ferdig kart og informasjon desember Økonomi: Kultur, næring og miljø arbeidstid. Merknader: Se for øvrig tiltak 1.2 når det gjelder produksjon av kart.

34 Side 23 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.10: Bedre informasjonen om fiskemulighetene i fjord, fjell, elv og ferskvann. Status: Fjord: begrenset aktivitet, skyldes mangel på tilbud, lite båtutleie. Elv: to store aktører, men det er plass til flere. Ferskvann: mange muligheter, dårlig informasjon og manglende markedsføring, mangelfull kultivering? Formål: Bedre utnyttelse av potensialet, det er mulig for flere aktører å utnytte stor ledig kapasitet. Man kan sy sammen tilrettelagte pakker hvor man f.eks. kan kombinere fjell, elv og fjordfiske, for å tiltrekke oss flere turister som er interesserte i fiske. Felles fiskekort? Beskrivelse av tiltaket: Informere om fiskemulighetene i fjellvann, elver og fjord, samt båtutleie. Ansvar for gjennomføring: Private reiselivsaktører, grunneiere, fjellstyret, Nesset kommune. Det bør nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra nevnte organer for å utarbeide en felles plan for fiske i kommunen. Framdriftsplan: Oppstart i løpet av Økonomi: Ukjent Merknader: Henger nært sammen med tiltak 1.2

35 Side 24 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.11: Komplettere jakttilbudet i kommunen på både stor- og småvilt. Status: Det finnes salg av jakt i dag, hvor reinsjakta stort selges lokalt, småviltjakt selges regionalt, mens hjortejakt selges i noe mer nasjonalt. Det finnes en rekke små aktører og det er i liten grad samarbeid om salg. Det finnes også et visst samarbeid med eksterne parter som DinTur og inatur. Med unntak av overnatting selges det i liten grad andre tjenester knyttet til jakta. Jaktsalg kan noe generelt sett sies å være et produkt med et stort potensial for å utvide omsetningen gjennom å ta et større grep i verdikjeden, men dette blir vanskelig pga aktørene er små og investeringer må dekkes gjennom marginal omsetning. I tillegg er forvaltningen av de ulike jakttypene i større eller mindre grad sentralt forvaltet noe som kan være med på å redusere forutsigbarheten for selgerne. Formål: Forbedre infrastrukturen for å muliggjøre salg av et mer komplett jaktprodukt Beskrivelse av tiltaket: Etablering av minimum 4 godkjente slakteplasser. Ansvar for gjennomføring: Lokalt ansvar og eierskap til slakteplassene Framdriftsplan: Oppstart i løpet av Økonomi: Ukjent Merknader:

36 Side 25 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.12: Etablere alpinanlegg i Nesset. Status: Det finnes 3 ulike alternativer i Nesset: Eikesdal, et større område med plass til flere skiheiser og traseer både ekstremkjører og barn Eresfjord, et mindre og mer familiært alpinområde Vistdalsheia, et enkelt anlegg i tilknytning til et hytteområde Alle alternativene avventer godkjenning av kommuneplan. Eikesdal har allerede utbygger på plass som ønsker å starte så snart som mulig. Nesset har et svært begrenset besøks-/overnattingsantall i vinterhalvåret. Dette har bla sammenheng med at kommunen har et svært begrenset aktivitetstilbud i vinterhalvåret. Formål: Skape et vinteraktivitetstilbud som øker besøks-/overnattingsantallet i vinterhalvåret. Legge forholdene til rette for en stor reiselivsaktør som kan fungere som et lokomotiv i reiselivet og skape store overrislingseffekter. Beskrivelse av tiltaket: Disponere arealer til, regulere og bygge ut alpinanlegg. Ansvar for gjennomføring: Disponering (kommunedelplaner) og godkjenning av regulering: Nesset kommune Utbygging: Investorer Framdriftsplan: Kommuneplan skal godkjennes i 2010 Økonomi: Saksbehandleres arbeid med ferdigstilling av kommune- og reguleringsplaner. Innleie av konsulenter til utredningsarbeid. Merknader:

37 Side 26 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.13: Tilrettelegge aktiviteter og opplevelser for personer med begrensede bevegelsesmuligheter (lavterskeltilbud). Status: Ingen strategi pr. i dag, svært lite utviklet i kommunen. Det finnes en tursti langs Visa med tilrettelagte fiskeplasser for funksjonshemmede. Formål: Tiltrekke lavterskelorganisasjoner til å legge sine aktiviteter i kommunen, samt at det er tilgjengelig for lokale brukere. Beskrivelse av tiltaket: Eksempler: sti langs Eidsvågelva, sti langs Eira med fiskeplasser, tilrettelegging fra riksvei for fjordfiske ved Paulen. Finne et egnet vann for innlandsfiske som kan tilrettelegges for formålet. Natursti tilrettelagt for funksjonshemmede (Prestneset). Kanoog båtutleie. Tilrettelegge Eidsvågleira som badeplass. Scootertransport i samarbeid med idrettslaget, Snøscooterklubben og Aktivitetstjenesten. Ansvar for gjennomføring: Opprette en arbeidsgruppe som har kompetanse innenfor området, f.eks.: brukere, reiselivsaktører, fagpersoner (fysio- og ergoterapeut). Denne skal se på mulige tiltak og tilrettelegging. Framdriftsplan: Arbeidsgruppen nedsettes i løpet av Økonomi: Ukjent Merknader: Gruppen har sett på dette som meget viktig da det i fremtiden vil bli stor fokus på dette og de destinasjoner som har gode lavterskeltilbud vil nyte godt av de støtteordninger som er knyttet til dette. Henger nært sammen med tiltak 1.8

38 Side 27 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Strategi 2: Satse på aktiviteter og opplevelser gjennom natur og kultur. Tiltak 2.1: Utarbeide ny profil for reiselivssatsingen i Nesset. Status: Visjonen Jeg velger meg Nesset er overordnet, men en egen merkevare for reiselivssatsningen bør vurderes for å identifisere kommunen som reiselivsmål. Formål: Jeg velger meg Nesset sier lite eller ingenting om de ulike reiselivstilbudene som finnes i kommunen. Formålet med en ny profil, som skal komme i tillegg til visjonen, er å skille seg fra mengden, skape en gjenkjennelsesfaktor og å få flere til å velge seg Nesset som reisemål. Beskrivelse av tiltaket: Det skal utarbeides forslag til ny reiselivsprofil, et slagord, en merkevare, som beskriver de brede aktivitets- og opplevelsestilbudene man finner i Nesset. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprosjektet i samarbeid med reiselivslaget. Framdriftsplan: Uformell lansering til sommeren Kontinuerlig markedsføring i samarbeid med destinasjonsselskapet. Økonomi: Kommunen finansierer gjennom eierskap i Destinasjon Molde og Romsdal. Delfinansiering bør også skje gjennom Vekstkommuneprosjektet. Merknader:

39 Side 28 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.2: Markedsføring av Nesset som reiselivsmerkevare. Status: Vi har visjonen Jeg velger meg Nesset, men vi må vurdere om det trengs en reiselivsstrategi som profilerer reiselivsmerkevaren Nesset bedre. Formål: Profilere hva Nesset har å tilby av ulike aktiviteter og opplevelser, samt vise til de ulike aktørene i kommunen. Beskrivelse av tiltaket: Profilere kommunen gjennom Visit Norway, Destinasjon Molde og Romsdal, Fjord Norge og andre markedsføringskanaler. Redaksjonell omtale i lokal og nasjonal media, deltakelse på messer i innland og utland, representere og selge Nesset som reiselivsprodukt. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprosjektet i samarbeid med reiselivslaget. Se tiltak 3.1 Opprette stilling: Reiselivskonsulent. Framdriftsplan: Uformell lansering til sommeren Kontinuerlig markedsføring i samarbeid med destinasjonsselskapet. Økonomi: Kommunen finansierer gjennom eierskap i Destinasjon Molde og Romsdal. Delfinansiering bør også skje gjennom Vekstkommuneprosjektet. Merknader: Dette er generell markedsføring av Nesset som reiselivsmål. Se tiltak 3.1 Opprette stilling: Reiselivskonsulent.

40 Side 29 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.3: Gjøre Nesset kjent som toppturdestinasjon. Status: DNT har noen regelmessig arrangerte toppturer i Nesset på vinteren. Fjellene er mye brukt, men ikke i organiserte former. Potensialet er mye større for reiselivsaktørene. Skjortarennet er et godt etablert vinterarrangement med større potensial. Det finnes mange gode bøker i dag, bla. Til topps i Nesset som gir gode turbeskrivelser. Formål: Generere større trafikk med positive synergieffekter på overnatting, bespisning og øvrig handel. Beskrivelse av tiltaket: Markedsføring gjennom internett, kart og brosjyremateriale. Ha informasjon om ulike turer tilgjengelig til en hver tid. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprogrammet (reiselivsansvarlig) i samarbeid med Den Norske Turistforening og Destinasjon Molde og Romsdal. Reiselivslaget. Framdriftsplan: Fortløpende markedsføring. Økonomi: Finansiering gjennom Vekstkommuneprogrammet. Merknader:

41 Side 30 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.4: Gjøre Nesset kjent som klatredestinasjon (sommer og vinter). Status: Eresfjord er et eldorado for klatrere på ulike nivåer, alt fra Via Ferrata (en ferdig boltet klatrerute) til mer avanserte ruter for erfarne klatrere. Eikesdal har blitt omtalt som et av verdens beste steder for isklatring. Formål: Generere større trafikk med positive synergieffekter på overnatting, bespisning og øvrig handel. Beskrivelse av tiltaket: Markedsføring gjennom internett, kart og brosjyremateriale. Ha informasjon om ulike turer tilgjengelig til en hver tid. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprogrammet (reiselivsansvarlig) i samarbeid med Den Norske Turistforening og Destinasjon Molde og Romsdal. Reiselivslaget. Framdriftsplan: Fortløpende markedsføring. Økonomi: Finansiering gjennom Vekstkommuneprogrammet. Merknader:

42 Side 31 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.5: Gi finansiell støtte til aktører som ønsker å starte opp med reiselivsbaserte aktiviteter og overnatting. Status: Kommunen har i dag begrenset støtte til aktører som ønsker å starte opp reiselivsbaserte aktiviteter. Nesset har få aktivitetstilbydere, og denne trenden må snus for å henge med i reiselivsutviklingen i framtida. Turistene ser ikke lenger så mye på hvor de skal reise, men hva slags aktiviteter som finnes der. Da må tilbudet utvikles. Formål: Å oppmuntre til å skape sin egen arbeidsplass for å generere arbeidsplasser/årsverk, for igjen å kunne tilby et bredt utvalg av aktiviteter og opplevelser til besøkende i Nesset. Beskrivelse av tiltaket: Nesset kommune består av fjord, elv og fjell, og det er ingen begrensninger på hvilke utendørs naturbaserte aktiviteter vi kan tilby hele året. Sykkel, ski, fotturer, jakt, fiske, klatring, isklatring, kano/kajakk, ridning etc. - vi skal kunne tilby uteaktiviteter for enhver smak og fysisk form. I tillegg har vi kulturhistorie fra steinalderen via Bjørnson til kraftutbygging og Mardøla som sammen med den naturbaserte opplevelsen gir oss et fortrinn. Ansvar for gjennomføring: Kommunestyret. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart gjennom kommunebudsjett for Økonomi: Støtte gjennom Kraftfondet bør være et viktig framtidig virkemiddel for reiselivet i Nesset, sammen med andre fond og tilskuddsordninger i kommunen. Den enkelte aktør må oppfordres til å søke midler gjennom Innovasjon Norge og andre, gjerne i samarbeid med Nesset Næringshage som har oversikt over de enkelte støtteordningene som er tilgjengelige til enhver tid. Merknader: Det er viktig at søknader som genererer arbeidsplasser/årsverk blir prioritert fremfor søknader fra aktører som kun har dette som tilleggsnæring.

43 Side 32 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.6: Gi konkret finansiell støtte til aktiviteter som teater, utespel, idrettsarrangement og ulike dager, samt prioritere ressurser til disse. Status: Det eksisterer en viss finansiell støtte via kulturbudsjettet og det gis også støtte i form av arbeidskraft. Fond, private aktører og statlige støtteordninger er også bidragsytere. Formål: Å gjøre disse arrangementene større og bedre og trekke flere folk til Nesset. Dette vil føre til økt interesse for kommunen utad og underbygge lokal patriotisme. Beskrivelse av tiltaket: Sette av midler og ressurser til gjennomføring av arrangementer innenfor idrett og kultur. Ansvar for gjennomføring: Kulturenheten i Nesset kommune i samarbeid med lokale lag og foreninger, evt. arrangementsansvarlig (se tiltak 3.2) Framdriftsplan: Kontinuerlig. Økonomi: Over kommunebudsjettet, annen ekstern finansiering, sponsorer. Merknader:

44 Side 33 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Strategi 3: Kommunen skal være en pådriver for å tilrettelegge for alle som vil drive med reiseliv og turisme i Nesset og skal stimulere til kompetanseheving blant aktørene og motivere disse til å utvikle seg og å samarbeide. Tiltak 3.1: Opprette en permanent stilling: Reiselivskonsulent. Status: Kommunen har delfinansiert et 3-årig prosjekt, Vekstkommuneprogrammet, hvor det er ansatt en person i 100% stilling som skal jobbe utelukkende mot reiselivet i Nesset. For å opprettholde trykket i reiselivet også etter denne 3-års perioden må det opprettes en stilling som reiselivskonsulent i kommunen som skal ha konkrete driftsrettede arbeidsoppgaver. Formål: Formålet er å sikre stadig vekst innen reiselivet i kommunen. Beskrivelse av tiltaket: Denne personen skal være en utøvende reiselivskonsulent for reiselivslaget og bør ha følgende arbeidsoppgaver: - markedsføring av kommunen og enkeltaktører (ansvar for hjemmeside, brosjyrer, deltakelse på messer osv.) - sekretær for Nesset Reiselivslag - arrangere ulike kurs for å sikre kompetanseheving blant aktørene og å bistå dem i produktutvikling, sikre samarbeid mellom aktører - være en kontaktperson for destinasjonsselskapet og evt. leverandører - være en aktiv del av turistinformasjonen (kontor i nærheten) Ansvar for gjennomføring: Nesset reiselivslag og kommunen Framdriftsplan: Oppstart september Økonomi: Reiselivslaget med tilskudd fra kommunen. Overslag: ,- Merknader:

45 Side 34 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 3.2: Opprette en prosjektstilling: Arrangementsansvarlig. Status: Man har i dag begrenset sekretærbistand gjennom Næringshagen. Det ytes mye dugnadsarbeid i de forskjellige lokallagene og fra enkeltpersoner. Formål: Profesjonalisere alle arrangement i kommunen slik at disse blir større og bedre og trekker flere besøkende til Nesset. Beskrivelse av tiltaket: Opprette en prosjektstilling som arrangementsansvarlig som skal ha ansvar for alle de ulike arrangementene i kommunen. Dvs. skaffe sponsorer, utstillere, markedsføring osv. Ansvar for gjennomføring: Stillingen må opprettes som et prosjekt i Vekstkommuneprogrammet, og ha som mål å være selvfinansierende etter en viss periode (f.eks. 3 år). Denne 3-årsperioden må finansieres gjennom ulike støtteordninger. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart. Økonomi: Prosjektstilling ,- X 3 år Merknader:

46 Side 35 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 3.3: Frigjøre deler av Kraftfondet til å satse på reiselivet i Nesset. Status: Vi har gode støtteordninger i dag, men store deler av Kraftfondet blir brukt til å betale gammel gjeld og i begrenset grad til reiseliv og næringsutvikling. Formål: Stimulere til nyetablering og utvikling innen reiseliv. Øremerke midler til bruk på reiselivsnæringen i kommunen. Beskrivelse av tiltaket: Gjennom Reiselivsplanen arbeide for å prioritere midler til reiselivssatsing i fremtiden. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune v/kommunestyret og fondsstyrene. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart. Økonomi: Ukjent. Merknader:

47 Side 36 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 3.4: Nedsette prosjektgruppe som skal jobbe aktivt for å utnytte reiselivsarealene i kommunen. Status: Ingen. Formål: Tiltrekke store og små reiselivsaktører til å etablere seg i Nesset. Beskrivelse av tiltaket: Prosjektgruppen skal jobbe aktivt mot aktuelle investorer, samt å utarbeide en veileder for nyetableringer i kommunen. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune/vekstkommuneprogrammet i samarbeid med reiselivslaget. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart. Økonomi: Overslag utarbeidelse av veileder: ,- + arbeidsinnsats. Merknader:

48 Side 37 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Strategi 4: Størst mulig andel av verdikjeden skal ligge i Nesset for å sikre en bærekraftig utvikling. Tiltak 4.1: Ha fokus på lokale leverandører av aktiviteter og produkter. Status: Nesset har pr. i dag få lokale leverandører av aktiviteter og produkter. Man må leie inn bla. turguider, fjellførere og kleppere langveisfra, fordi man ikke har den kompetansen i kommunen. Det er et stort behov for kompetanseheving innenfor visse områder. I et eksempel fra fisketurismen ser man at kundene stadig krever mer av klepperne, man må ha utdannelse innen faget og man henter pr. i dag inn kleppere fra Sverige. Når det gjelder lokal mat er status likedan, det er få som produserer lokale matvarer og man må se over kommunegrensen for å få tak i gode produkter. Formål: Formålet er å påse at størst mulig del av verdikjeden blir værende i Nesset, og på den måten sikre en bærekraftig utvikling og sårt tiltrengte arbeidsplasser for innbyggerne. Beskrivelse av tiltaket: Utdanning av lokale opplevelsesleverandører. Dersom man som nyetablert reiselivsbedrift i Nesset kan vise til at man akter å benytte lokale produkter/opplevelsesleverandører i en søknad om midler, skal disse prioriteres foran søknader som ikke har til hensikt å benytte ressurser lokalt. For å kunne tilby lokale opplevelsesleverandører i fremtiden trenger man kompetanseheving på ulike plan. Her må Næringshagen og hopp.id være en sentral aktør i forbindelse med kursarrangementer. Ansvar for gjennomføring: Framdriftsplan: Kontinuerlig Økonomi: Ukjent Merknader: Dette tiltaket er generelt og går på å prioritere evt. søknader om midler.

49 Side 38 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 4.2: Ha fokus på samarbeid og samhandling mellom aktører for å fremme lokal verdiskapning. Status: Man ser at det er en tendens til lite samarbeid blant aktører innad i kommunen, og over kommunegrensene, man ser på naboen som en konkurrent fremfor en samarbeidspartner. Denne trenden må snus for å i fremtiden kunne tilby det de tilreisende etterspør. Formål: Formålet er å utvikle reiselivet i Nesset og regionen for øvrig sammen. Vi må henge med i den regionale og globale utviklingen for å kunne konkurrere om turistene. Beskrivelse av tiltaket: Dersom man som nyetablert reiselivsbedrift i Nesset kan vise til at man ønsker å samarbeide og samhandle med andre aktører i en søknad om midler, skal disse prioriteres foran søknader som ikke har til hensikt å gjøre dette. Ansvar for gjennomføring: Reiselivslaget skal stimulere til samarbeid og samhandling i Nesset og mellom kommunene. Her har også hver enkelt aktør et stort ansvar for egen innsats. Framdriftsplan: Kontinuerlig. Økonomi: Ukjent Merknader: Dette tiltaket er generelt og går på å prioritere evt. søknader om midler.

50 Side 39 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 6. PRIORITERINGSLISTE Gruppen har satt ned alle tiltak i en prioriteringsliste. For å evaluere viktigheten av tiltakene har vi gått ut fra følgende måleparametere; hvilke tiltak vil føre til økt besøk, økt inntjening, flere arbeidsplasser og gi synergieffekter. Vi har tatt for oss hvert enkelt tiltak og gitt karakter fra 1 til 3, der 3 er det høyeste. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til følgende: Tiltak Økt besøk Økt inntjening Flere arbeidsplasser Synergieffekter SUM Av denne tabellen kan vi tydelig se hvilke tiltak som vi har vurdert som viktigst, disse har fått full score; 12. Disse tiltakene vurderer vi som grunnleggende viktige og en forutsetning for å lykkes med reiselivssatsingen i Nesset.

51 Nesset kommune Arkiv: U63 Arkivsaksnr: 2011/76-1 Saksbehandler: Anne Marie Aasen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 5/ Nesset kommunestyre 5/ Søknad om serveringsbevilling og skjenkebevilling - Kavli Moen Gård AS Vedlegg 1 Søknad om serveringsbevilling 2 Søknad om skjenkebevilling 3 Stiftelsesdokument for Kavli Moen Gård AS 4 Firmaattest 5 Tegninger 6 Situasjonskart Saksopplysninger Det vises til søknad, datert Kavli Moen Gård AS v/bjørn Cameron Alexander og Olise Alexander søker om serveringsbevilling og skjenkebevilling for nyetablert gjestegård på Moen (gnr/bnr 85/1)i Eresfjord. Opprinnelsen for etableringen anses som kjent. Den faste eiendommen eies av Kavli Moen Stiftelse. Gjestegården skal drives med 12 overnattingsrom. De skal ha tilbud til sluttede selskap som bryllup, konformasjoner og lignende. Videre satser de på å etablere seg opp mot bedriftsmarkedet med tilbud om kurs og konferanser, samt turisme. Bedriften eies av Olise Alexander og Bjørn Cameron Alexander med 50% eierandeler hver. Til skjenkebevilling: Det søkes om alminnelig bevilling. Det søkes om skjenking av alkohol i alle 3 grupper. Skjenkeareal vil være 210 m2 inne og 700 m2 ute. Skjenkestedets åpningstid vil være fra til alle dager. Det søkes å skjenke alkoholholdig drikk inne i gruppe 1 (over 2,5 vol. % og høyst 4.7 vol. %) og gruppe 2 (over 4,7 % og under 22%), hver dag fra til Videre søkes det for gruppe 3 (mellom 22 % og 60%) hver dag fra kl til kl I tillegg søkes det om å skjenke ute for alle tre gruppene fra på alle dager, det på avgrensede områder. (Se vedlegg som viser skjenkeområdene).skjenkestedene inne vil være spisesal med plass til 60 gjester, salonger med plass til ca 60, konferanserom med plass til ca 30, og peisestue med plass til ca 20.

52 Bjørn C Alexander er satt opp som styrer for skjenkebevillingen. Som daglig leder har han avlagt godkjente prøver i både Serveringsloven og Alkoholloven. Det er ikke satt opp stedfortreder for skjenkebevillingen. Som stedfortreder kreves det også godkjent avlagt prøve i Alkoholloven. Til serveringsbevilling: For å få innvilget skjenkebevilling, er det en forutsetning å inneha serveringsbevilling. I tillegg til å være daglig leder ved bedriften og ansvarlig skjenkestyrer, vil Bjørn C Alexander også være styrer for serveringsbevillingen. Her er det ikke krav om stedfortreder. Serveringsstedets driftskonsept er servering i spiserestaurant, samt servering i overnattingsvirksomhet. Konseptet er også rettet mot turisme. Vurdering Kavli Moen Gård skal åpne gjestegården 1.mai d.å. Møtekartet til HOK tilsier at saken måtte med i møtet 25.jan. Neste møte i HOK vil komme for sent (29.mars) til at endelig behandling kan skje i kommunestyret før 1. mai. Når saken legges fram for behandling i HOK vil derfor noen av vedleggene til saken mangle. De ventes å være på plass til kommunestyrets behandling. Olise og Bjørn C Alexander er foreløpig de som er knyttet opp til gjestegården. Bjørn C Alexander skal være daglig leder og styrer for serveringsbevillingen og skjenkebevillingen. I søknaden er det ikke satt opp stedfortreder for skjenkebevillingen. I Nesset kommune er i dag alle salgs- og skjenkebedrifter med helårs drift pålagt å ha en stedfortreder for skjenkebevillingen. Bevillingsperioden følger kommunestyreperioden, og gis for 4 år av gangen, og opphører senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Rådmannens innstilling Kavli Moen Gård AS v/bjørn Cameron Alexander gis serveringsbevilling for Kavli Moen Gård, samt godkjennes som styrer for bedriften. Kavli Moen Gård AS v/bjørn Cameron Alexander gis skjenkebevilling for Kavli Moen Gård, samt godkjennes som styrer for skjenkebevilling. Skjenkebevillingen skal innen oppstart ha godkjent stedfortreder for styrer. Det gis bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 volumprosent alkohol mellom og Brennevin kan skjenkes mellom og Skjenking ute gis på godkjente/avskjermet områder, for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (all alkoholholdig drikk under 22%). Skjenkebevillingen kan ikke utøves på andre områder enn det som er definert i søknaden som Kavli Moen Gård. Det forutsettes at skatte- og avgiftsmyndighetene ikke har noe å bemerke. Det betales et årlig bevillingsgebyr på bakgrunn av forrige års forbruk, første år i hht et stipulert forbruk. Bevilling gis med hjemmel i Alkoholloven Kap og Serveringsbevilling, samt Forskrift til lov om alkoholholdig drikk og serveringsloven, Nesset kommune. Bevilling gis til

53 Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Sakspapirene ble delt ut i møtet. Det var enighet om å dele opp avstemmingen i to deler. Serveringsbevilling: Enstemmig vedtatt. Skjenkebevilling: Enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak Kavli Moen Gård AS v/bjørn Cameron Alexander gis serveringsbevilling for Kavli Moen Gård, samt godkjennes som styrer for bedriften. Kavli Moen Gård AS v/bjørn Cameron Alexander gis skjenkebevilling for Kavli Moen Gård, samt godkjennes som styrer for skjenkebevilling. Skjenkebevillingen skal innen oppstart ha godkjent stedfortreder for styrer. Det gis bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 volumprosent alkohol mellom og Brennevin kan skjenkes mellom og Skjenking ute gis på godkjente/avskjermet områder, for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (all alkoholholdig drikk under 22%). Skjenkebevillingen kan ikke utøves på andre områder enn det som er definert i søknaden som Kavli Moen Gård. Det forutsettes at skatte- og avgiftsmyndighetene ikke har noe å bemerke. Det betales et årlig bevillingsgebyr på bakgrunn av forrige års forbruk, første år i hht et stipulert forbruk. Bevilling gis med hjemmel i Alkoholloven Kap og Serveringsbevilling, samt Forskrift til lov om alkoholholdig drikk og serveringsloven, Nesset kommune. Bevilling gis til

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65 - o co,ckizak)r e(ak'l VnakeroTs..rn Teknisk 17,5 rn. Vinkjeller Lager---, I Gang f 5.1 ni Kjøl. 3.7 Gang ' 36 7 m. Gard Gang Tørkerom Lager rn, Fyrrom U. eta Tilhvnn 196-4

66 0 P rtak tor rr- < fl Gang I Vf 1:1 D [31. 4»,15-4 wc Anretnin9 ' Spisesal Hall Kje kken 1.5,316. Resepsjog,! 6 m. ba! 37.6 rn, I I. f C! F K tera ortt C Gang,2 fl A"- rn4:11:11:1. ' Hwc ' 5 ' - i 3 Sov 14 4,5; _, ' ER4 SOv 15 tto. fl

67 5;_ifat.) o,rt,c(lq1,0 (./. 0 (ock., ()\-k,kjelp c -----Naturstemsmurer d" lv TrEer som skal bevares ---Kantstein TrEer som ares 16~ Nfflie OPPI deog M1 watikt«do-

68 Nesset kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Turid Leirvoll Øverås Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 4/ Nesset kommunestyre 6/ Korrigering - handlingsplan i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Vedlegg 1 Oversikt over alle tiltak - kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Saksopplysninger I kommunestyremøte ble sak om justering av handlingsplana i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg behandlet. Kommunestyret gjorde følgende vedtak: Den framlagte handlingsplana for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg blir godkjent. Finansiering: Nessethallen er finansiert i rådmannens forslag til økonomiplan Ny veg til Mardalsfossen med spelemidler og tilskudd fra Vekstkommuneprosjektet og andre. Ballbinge og jungelløype Eidsvåg skole barnetrinnet, finansieres med spelemidler og innarbeides i Sentrumsplanen i henhold til rådmannens forslag til økonomiplan Badeplassen på Eidsvågleira prioriteres opp til nr 1 under nærmiljøanlegg, foran ny veg til Mardalsfossen. I ettertid er kommunen gjort oppmerksom på at noen av tiltakene burde vært plassert i andre grupper av hensyn til de bestemmelsene som gjelder for å søke om spillemidler og øvre økonomiske ramme. Eidsvågleira badeplass Etter opplysning fra Fylkeskommunen er det kun sanitærhuset som er stønadsberettiga fra spillemidler. Kostnaden som står i plana gjelder hele opparbeidelsen av uteområdet. Friluftsrådet vil søke om spillemidler til sanitæranlegget.

69 Rådmannen vil ellers forsøke å finne fram til andre finansieringstilskudd til opparbeidelse av uteområdet. Rådmannen legger opp til at Frifulftsrådet kan bistå med nærmere planlegging og arbeidstegninger for hele anlegget. Strandpromenaden kan klassifiserest som Turveg,: Turvegar er fleirfunksjonelle trasear med høg utnyttingsgrad for ferdsel til fots eller med sykkel, barnevogn eller rullestol. Dei har stor grad av opparbeiding, gjer det lett å kome fram, må tole køyring med vedlikehaldsmaskinar og skal ha eit fast og jamt toppdekke. Delar av turvegen kan vere spesielt tilrettelagde for rullestol/rulleski. Tilskot: 50 % av godkjend kostnad inntil kr I den vedtatte planen var Strandpromenaden satt opp under Nærmiljøanlegg med tilskudd inntil Ved å klassifisere dette som Turveg etter regelverket for spillemidler, kan den flyttes til Ordinære anlegg og dermed oppnå en tilskuddsramme på Eidsvåg barneskole, uteområde/fritidspark Prosjektet deles opp i 3 deler og det vil i 2011 blir søkt om spillemidler til Jungeløype/Apejungel som Nærmiljøanlegg. Del 2 som er Ballfelt/Ballbinge og del 3 Buldrestein/Buldrevegg planlegges for Rådmannens innstilling Den framlagte korrigert handlingsplana for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg blir godkjent. Finansiering: - Nessethallen er finansiert i rådmannens forslag til økonomiplan Badeplassen på Eidsvågleira prioriteres opp til nr 2 under Ordinære Anlegg, foran ny veg til Mardalsfossen. Det blir søkt om spillemidler til sanitærhuset. - Ny veg til Mardalsfossen finansieres med spillemidler og tilskudd fra Vekstkommuneprosjektet og andre. Prosjektet deles inn i to faser. Fase I er bygging av turveg fram til bru over elva.. - Strandpromenaden i Eidsvåg blir klassifisert som Turveg og blir satt inn i planen under Ordinære anlegg. Det søkes om spillemidler i Opparbeidelse av uteområdet ved Eidsvåg skole barnetrinnet er et nærmiljøanlegg som finansieres med spillemidler og innarbeides i Sentrumsplanen i henhold til rådmannens forslag til økonomiplan Prosjektet deles inn i 3. Del 1 er Jungelløype, som det søkes om spillemidler til for Ballfelt/Ballbinge settes opp som tiltak 2, mens Buldrestein settes opp som tiltak 3. De to siste settes opp i plan fra Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Enstemmig som rådmannens innstilling. Forslag til vedtak Den framlagte korrigert handlingsplana for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg blir godkjent. Finansiering: - Nessethallen er finansiert i rådmannens forslag til økonomiplan Badeplassen på Eidsvågleira prioriteres opp til nr 2 under Ordinære Anlegg, foran ny veg til Mardalsfossen. Det blir søkt om spillemidler til sanitærhuset.

70 - Ny veg til Mardalsfossen finansieres med spillemidler og tilskudd fra Vekstkommuneprosjektet og andre. Prosjektet deles inn i to faser. Fase I er bygging av turveg fram til bru over elva.. - Strandpromenaden i Eidsvåg blir klassifisert som Turveg og blir satt inn i planen under Ordinære anlegg. Det søkes om spillemidler i Opparbeidelse av uteområdet ved Eidsvåg skole barnetrinnet er et nærmiljøanlegg som finansieres med spillemidler og innarbeides i Sentrumsplanen i henhold til rådmannens forslag til økonomiplan Prosjektet deles inn i 3. Del 1 er Jungelløype, som det søkes om spillemidler til for Ballfelt/Ballbinge settes opp som tiltak 2, mens Buldrestein settes opp som tiltak 3. De to siste settes opp i plan fra 2012.

71 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG KULTURBYGG NESSET KOMMUNE HANDLINGSPLAN tal i heile tusen prioritetkostnad spelem. kom. del andre status merknad Ansvarlig / søkar ORDINÆRE ANLEGG 2011 Nessethallen, fleirbrukshall nyanlegg ferdig plan, til førehandsgodkjenning Kommunen. Badeplass Eidsvågleira, sanitæranlegg nyanlegg under arbeid, sentrumsplan og DN Kommunen Ny vei til Mardalsfossen del I nyanlegg Miljøfond, Vekstkommuneprog., Dovrefjellr.,EK/Dugnad Eikesdal bygdalag m.fl Tursti/Strandpromenade Eidsvåg del nyanlegg under arbeid, anslått kostnad Kommunen sum ORDINÆRE ANLEGG 2012 Ny vei til Mardalsfossen del 2 (fra brua) nyanlegg Miljøfond, Vekstkommuneprog., Dovrefjellr.,EK/Dugnad Eikesdal bygdalag m.fl Standplass Brækken skytebane Usikker finansiering Eidsvåg og eidsøra Skyttarlag Tursti/Strandpromenade Eidsvåg del nyanlegg under arbeid, anslått kostnad Kommunen Klubbhus Eidsvåg idrettslag arbeider med prosjekt/fleirbrukshall Eidsvåg Idrettslag sum Langtidsplan uprioriterte Sørvisbygg Eresfj & Vistdal skisenter rehab/ny ikkje plan, antatt kostnad, utsett E&V skisenter Skytterhus, Brekken nyanlegg koblast mot motorsport Eidsvåg og eidsøra Skyttarlag Skianlegg Eidsvåg nyanlegg ikkje plan, antatt kostnad Eidsvåg Idrettslag Sanitæranlegg Vistdal stadion nyanlegg usikkert når Oddvar Vistdal idreettslag Eidsvåg stadion, fotball/friidrett rehab rehab grasbane Eidsvåg Idrettslag Turløyper/treningsløyper (ski) i fjellet Ikkje plan, Eidsvåg Idrettslag sum NÆRMILJØANLEGG 2011 Eidsvåg Barneskole, jungelløype/apejungel Kommunen/FAU Klatreguide, Eresfjord del Utarbeidd plan, skilting Eresfjord idrettslag Sum NÆRMILJØANLEGG 2012 Ballbinge Vistdal nyanlegg ferdig plan Vistdal Bygdalag Eidsvåg Barneskole, Ballfelt/Ballbinge nyanlegg under planlegging Kommunen/FAU Langtidsplan uprioritert Eidsvåg Barneskole,Buldrestein/buldrevegg Kommunen/FAU sum KULTURBYGG 2011 Myklebostad bedehus rehab Utskifting av tak Vistdal Indremisjon Eikesdal gamle skule Utskifting av vindu Eikesdal bygdalag Vorpenes gård, veg og hage ferdig? Stiftelsen Vorpenes Raudsand samfunnshus 38 rehab Diverse Kjøkken Raudsand samfunnshus AL Ranvik bygdahus, inngang rehab ferdig plan Ranvik Bygdalag sum Langtidsplan uprioriterte Ungdomshuset Bergtun rehab plan under arbeid Eidsvåg UL Klubbhus Skogtun 200 rehab scene, HC og toalett Rød Vel Øverås gml skule rehab Mangler plan/budsjett Øverås gml skule Bugge bygdalag, forsamlingshus rehab kommunalt næringsfond? Bugge bygdalag Gussiås bygdalag, gamleskulen rehab ikkje plan Gussiås bygdalag Gardsmuseum Aarstad Innendt plan og budsjett Ole Harald Aarsad Storsvingen Bygdastue 20 rehab mangler kostnadsoverlag Eidsøra Idrettslag sum AKTIVITET 2011 priorit. kostnad spelem. kom. del andre status merknad Løypekøyring i fjellet årleg i kulturbudsjettet Idrettslaga i Nesset Kjentmann i Nesset, kart videreføring utarbeiding av kart og info, samarbeid friluftsråd Kommunen SUM

72 Nesset kommune Arkiv: K12 Arkivsaksnr: 2011/22-2 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 10/ Nesset kommunestyre 7/ Dovrefjellrådet - endring av rådets vedtekter på grunn av oppnevning av nytt nasjonalparkstyre Vedlegg 1 Framtidig organisering av forvaltningen av verneområdene på Dovrefjell - utkast til saksframstilling i Dovrefjellkommunene 2 Særutskrift - Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre 3 Oppgavene til nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og eventuell videreføring av Dovrefjellrådet 4 Anmodning om møte om ny forvaltningsordning for Dovrefjell og videreføring av Dovrefjellrådets nåværende oppgaver etter plan- og bygningsloven og innen næringsutvikling. 5 Oppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell - Sunndalsfjella 6 Forslagsvis modell DFR inkludert nytt forvaltningsstyre 7 Vedtekter for Dovrefjellrådet 8 Forslag til finansiering (budsjettoverslag for 2012) Saksopplysninger Etter vedtak den i Dovrefjellrådet, sak 6/10, er det utarbeidet en felles saksframstilling av Dovrefjellrådets sekretariat, denne ligger til grunn her. Dovrefjellrådet vedtok i dette møtet at 5. Dovrefjellrådet ber medlemmene behandle saken inklusive vedtektsendringene politisk. Sekretariatet bes om å utarbeide et forslag til felles saksutredning som også omfatter finansiering så raskt som mulig. Medlemmene bes om å behandle saken innen 31. februar. Innstillingen i denne saken pkt er identisk med tilsvarende i Dovrefjellrådets vedtak, med unntak at det nå er kommunen som vedtar dem. Det Dovrefjellrådet i forståelse med medlemskommunene tidligere har framført som beste alternativ, å legge forvaltningsstyrets oppgaver til Dovrefjellrådet, har i praksis blitt avvist gjennom opprettelsen av forvaltningsstyret. Miljøvernministeren har i brev av også avvist oppfordringen om å legge

73 Dovrefjellrådets nåværende oppgaver til det nye forvaltningsstyret for verneområdene i Dovrefjell (heretter FVS-D). Dovrefjellrådet har i denne situasjonen enstemmig gått inn for å opprettholde Dovrefjellrådet (heretter DFR) for å fortsette arbeidet med overordnet plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet. Fra arbeidsutvalget er det foreslått at en så langt råd får felles representasjon i DFR og FVS-D, dette har Dovrefjellrådet sluttet seg til. Videre mener arbeidsutvalget at styret og rådet bør ha felles leder. For å fortsette arbeidet uten unødvendige avbrudd, ønsker Dovrefjellrådet en arbeidsform der FVS-D i praksis blir en del av DFR, men med formelt sett egne representanter, eget arbeidsutvalg og egen protokoll. Dette er forsøkt illustrert i vedlegg 3. Det vurderes som svært negativt å legge ned rådet av følgende grunner: 1. Erfaringene fra to fylkesplanprosesser viser at det er svært rasjonelt å ha et fast organ for oppfølging og rullering av fylkesdelplanen. Erfaringene fra naboregioner uten slikt organ, bekrefter dette. 2. Arbeidet med spesielt Verdiskapningsprogrammet og Parks & Benefits (2011 er siste år) vil miste sin forankring. European Charter vil nok i større grad kunne knyttes direkte opp mot FVS-D, men også her er det DFR som nå er ansvarlig. Som det framgår er Dovrefjellrådet sterkt kritisk til den løsning departementet har valgt for organisering og ber derfor kommunene vedta punktene 1) og 2) om dette. I forhold til den nåværende modell vil den nye ordningen være lite rasjonell og et tilbakeskritt. Melding om denne delen av vedtaket sendes departementet. Vedtektene Dovrefjellrådet har vedtatt å endre vedtektene slik at de tilpasses den nye situasjonen, dvs. uten oppgavene som har vært direkte knyttet til forvaltning av verneområdene. Dette framgår av vedtaket som kommunen er bedt om å godkjenne. Nedenfor er endringene for oversiktens skyld vist redigert inn i den gamle vedtekten. Understreket tekst er ny, overstreket går ut.: DFRs formål er: - å sikre en langsiktig og helhetlig forvaltning i hele fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark. - å arbeide for å gjennomføre intensjonene i fylkesdelplan og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). - å sikre god koordinering mellom forvaltningen av nasjonalparken, øvrige verneområder og de øvrige fjellområdene som omfattes av fylkesdelplanen. - å bidra til å fremme samarbeidet mellom medlemskommunene innenfor det området som omfattes av fylkesdelplan og verneplan for Dovrefjellområdet, og til å fremme samarbeidet mellom disse, FVS- D og øvrige viktige offentlige og private aktører med interesser eller aktiviteter i området. - på grunnlag av årlige meldinger å gi føringer for praktisering av verneregler og bestemmelser i kommunale planer, å ta opp behovet for planendringer og å vurdere prosjekter og samarbeidstiltak. Større og prinsipielt viktige saker kan legges fram av medlemskommunene eller

74 statlige organ til drøfting i DFRs råd. Ved revisjon av fylkesdelplanen skal arbeidsutvalget fungere som styringsgruppe. Det er kun formålsparagrafen som trenger endring. Formålsparagrafen bærer forøvrig preg av at den ble formulert før det var aktuelt at Dovrefjellrådet skulle være forvaltningsmyndighet det som gjelder forvaltning av nasjonalparken ble satt inn etter at vedtektene i hovedsak var utformet. Vedtektsendringer må etter vedtektenes 18 vedtas av et flertall av medlemmene. Det vises ellers til 16 om uttreden og 19 om oppløsning. Sekretariatsfunksjonen Dovrefjellrådet budsjetterer med ca ¼ stilling i sekretariatet 2011 for å ta seg av plankoordinering inkludert fylkesdelplan samt administrasjon og økonomistyring da i hovedsak i forhold til European Charter / verdiskapningsprogrammet. Det er nå klart at FVS-D får to forvalterstillinger. Praktisk sett burde det derfor ligge til rette for at en løser sekretariatsfunksjonen ved at en av forvalterne, fortrinnsvis da den som leder sekretariatet, arbeider % ansatt av fylkesmannen og resten av stillingen finansiert av Dovrefjellrådet. Denne modellen stemmer godt overens med dagens situasjon og fordelingen av oppgaver. Imidlertid er det formuleringer i Miljøvernministerens brev av som skaper noe usikkerhet om dette vil være mulig: Han understreker at disse nasjonalparkforvalterne skal ansettes av fylkesmannen og lønnes over budsjettet til Miljøverndepartementet/Direktoratet for naturforvaltning. Sekretariatsfunksjonen for "det nye Dovrefjellrådet" vil være et kommunalt- og fylkeskommunalt ansvar. Dovrefjellrådets sekretariatsleder har drøftet dette med fylkesmannen i Oppland som mener formuleringen stopper en løsning der FM-Op har arbeidsgiveransvar 100 % og får refundert den aktuelle andel fra DFR. Formuleringen bør imidlertid ikke utelukke den foreslåtte løsning, der en fortsatt da vil være avhengig av en vertskommune for DFR-biten. Dette vil en jo uansett måtte ha for regnskap. Alternativt kan en omdanne DFR fra interkommunalt samarbeid til interkommunalt selskap og leie et regnskapsbyrå, med det omfang virksomheten nå ser ut til å få er dette lite aktuelt. Inntil videre har Dovrefjellrådet fått en avtale med Sunndal kommune som fortsatt vertskommune med nåværende sekretariatsleder i 20 % stilling. Uansett vil det jo ta noen måneder før sekretariatet for FVS-D er etablert. Det vil i framtiden kunne være aktuelt å spre denne byrden ved at sekretariatet sirkulerer mellom kommunene med for eksempel 2 år i hver dette er ikke drøftet nærmere per i dag. Dovrefjellrådet forkastet en alternativ modell der medlemmene finansierer et frittstående sekretariat med en hel stilling. En ville da måtte finne utvidete oppgaver for sekretariatet. Dette vil være i tråd med det som opprinnelig var tenkt om Dovrefjellrådets sekretariat, et sekretariat som tok seg av regional næringsutvikling i vesentlig større omfang enn i dag og som også fungerte som plansekretariat for fylkesdelplanen. Denne løsningen krever en kontingentøkning til ca kr 60 per år for kommunene og 120 for fylkeskommunene fra og med 2012 med senere indeksregulering. Finansiering Vedlagt er budsjettoverslag for 2012, videre forutsettes dette videreført med justeringer. En må fra 2012 basere seg på at medlemskontingent skal dekke alle drifts utgiftene. Et kostnadsoverslag viser utgifter på ca 270 / år for sekretariat med ¼ stilling. Overslaget er basert på ¼ stilling med dagens lønnsnivå, samt utgifter til kontorleie, telefon, reise, revisjon, årsmelding m.v. Dette innebærer at fra 2012 må medlemmene budsjettere inn en kontingent på ca kr ,- per år for kommunene og det doble for fylkeskommunene, denne vil så måtte reguleres i forhold til lønns- og prisvekst. Grovt sett kan en doble utgiftene for halv stilling og så videre.

75 Etter vedtektene forpliktes kommunen av budsjettvedtak i Dovrefjellrådet når det gjelder kontingentsatsen, så sant kommunen ikke melder seg ut. Ved nær fordobling, bør kommunen ta stilling til dette på forhånd. Kommunens delegasjonsreglement I brev av delegerer Direktoratet for naturforvaltning sin myndighet for verneområdene Eikesdalsvatnet lvo, Dalsida lvo, Torbudalen bvo, Sangrovbotn og Mardalsbotn bvo, til kommunen. Dette med hjemmel i egen forskrift etter forsøksloven. Kommunen har videredelegert myndigheten til Dovrefjellrådet hva gjelder Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark med sammme hjemmel. I brev av fra DN fikk Nesset kommune forlenget forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdene og biotopvernområdene som ligger i kommunen. I brev delegerer DN sin myndighet for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark direkte til Dovrefjellrådet med hjemmel i ny Naturmangfoldlov 62 jf 77. Kommunens myndighet for nasjonalparken opphørte fra samme dato. Denne delegeringen opphører fra den dag Direktoratet overfører myndigheten til FVS-D, dvs fra da forvaltningstyret hadde konstituerende møte. Vurdering Rådmannen er enig i de vurderinger som ligger til grunn for vedtak i Dovrefjellrådets sak 6/10 som saksopplysningene gjør rede for, og innstiller i tråd med felles innstilling. Rådmannen vil innarbeide de økte kontingentutgifter i kommunens budsjetter fra 2012 under forutsetninga av at alle kommuner i Dovrefjellrådet blir med videre. Rådmannens innstilling 1. Nesset kommune vil beklage at den vellykkede forvaltningsmodellen med integrert forvaltning av verneområdene, regional planlegging i randsonene og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet i et politisk organ er skrinlagt av Miljøvernministeren. For Nesset kommune er det viktig at forvaltningen av verneområdene, regional planlegging og plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet forblir best mulig koordinert trass i den pålagte oppsplitting i to separate organ. Nesset kommune ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. Nesset kommune viser til at ministeren i sitt brev av er opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefjellrådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte og ber ministeren konkretisere hva dette bidraget vil være. 2. Nesset kommune ønsker et tettest mulig samarbeid mellom forvaltningsstyret for Dovrefjell- Sunndalsfjella og Dovrefjellrådet og vil legge opp til å oppnevne samme personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste valgperiode. Møtene i rådet og styret forutsettes lagt til samme dag og sted. 3. Nesset kommune vedtar at Dovrefjellrådets vedtekter, 2 formål endres som slik det ble vedtatt av Dovrefjellrådet i sak 6/ (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark går ut. 2. strekpunkt får følgende tilføyelse: og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). 4. strekpunkt: FVS-D føyes til slik: fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige

76 5. strekpunkt: verneregler og går ut slik: å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, 4. Nesset kommune vil innarbeide kontingent kr til Dovrefjellrådet til kr i sitt budsjett for Nesset kommunes delegeringsreglement endres, slik at de deler av reglementet som omfatter delegert forvaltning av Eikesdalsvatnet og Dalsida landskapsvernområder, Torbudalen biotopvernområde samt Sangrovbotn og Mardalsbotn biotopvernområde, og videredelegering av myndighet for nasjonalparken til Dovrefjellrådet, utgår fra den dato Direktoratet for naturforvaltning trekker tilbake myndigheten. Behandling i Nesset formannskap Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak i Nesset formannskap Nesset kommune vil beklage at den vellykkede forvaltningsmodellen med integrert forvaltning av verneområdene, regional planlegging i randsonene og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet i et politisk organ er skrinlagt av Miljøvernministeren. For Nesset kommune er det viktig at forvaltningen av verneområdene, regional planlegging og plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet forblir best mulig koordinert trass i den pålagte oppsplitting i to separate organ. Nesset kommune ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. Nesset kommune viser til at ministeren i sitt brev av er opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefjellrådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte og ber ministeren konkretisere hva dette bidraget vil være. 7. Nesset kommune ønsker et tettest mulig samarbeid mellom forvaltningsstyret for Dovrefjell- Sunndalsfjella og Dovrefjellrådet og vil legge opp til å oppnevne samme personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste valgperiode. Møtene i rådet og styret forutsettes lagt til samme dag og sted. 8. Nesset kommune vedtar at Dovrefjellrådets vedtekter, 2 formål endres som slik det ble vedtatt av Dovrefjellrådet i sak 6/ (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark går ut. 2. strekpunkt får følgende tilføyelse: og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). 4. strekpunkt: FVS-D føyes til slik: fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige 5. strekpunkt: verneregler og går ut slik: å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, 9. Nesset kommune vil innarbeide kontingent kr til Dovrefjellrådet til kr i sitt budsjett for Nesset kommunes delegeringsreglement endres, slik at de deler av reglementet som omfatter delegert forvaltning av Eikesdalsvatnet og Dalsida landskapsvernområder, Torbudalen

77 biotopvernområde samt Sangrovbotn og Mardalsbotn biotopvernområde, og videredelegering av myndighet for nasjonalparken til Dovrefjellrådet, utgår fra den dato Direktoratet for naturforvaltning trekker tilbake myndigheten.

78 Dovrefjellrådets medlemmer Se liste Sendes kun som e-post Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2008/ Carl S. Bjurstedt Forvaltningsforsøket - lokal forvaltning av store verneområder - Dovrefjellområdet Framtidig organisering av forvaltningen av verneområdene på Dovrefjell - utkast til saksframstilling i Dovrefjellkommunene Etter behandling av saken Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre sak 6/10 i Dovrefjellrådet , lød siste punkt i vedtaket: 5. Dovrefjellrådet ber medlemmene behandle saken inklusive vedtektsendringene politisk. Sekretariatet bes om å utarbeide et forslag til felles saksutredning som også omfatter finansiering så raskt som mulig. Medlemmene bes om å behandle saken innen 31. februar. Utkast til felles saksutredning som Dovrefjellrådet ba om vedlegges, sammen med sak 6/10 og øvrige aktuelle vedlegg til medlemmenes behandling. Medlemmene bes om å vedta vedtektsendringene, samt om å gjøre tilsvarende vedtak i forhold til framtidig forvaltning som Dovrefjellrådet har gjort. Det anbefales at vedtakets pkt 1 og 2 sendes Miljøverndepartementet. Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjent, uten underskrift Carl S. Bjurstedt sekretariatsleder Postadresse Besøksadresse Telefon Leder Postboks 94, 6601 Sunndalsøra Sunndal rådhus, Ola Røtvei, Romsdalsvegen 2 E-post: Internett Telefaks Bank post@dovrefjellradet.no

79 Side 2 av / Vedlegg 1 Felles saksutkast: Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre endring av rådets vedtekter 2 (Vedl.1 til sak over) Særutskrift - Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre 3 (V 2) Oppgavene til nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og eventuell videreføring av Dovrefjellrådet 4 (V 3) Anmodning om møte om ny forvaltningsordning for Dovrefjell og videreføring av Dovrefjellrådets nåværende oppgaver etter plan- og bygningsloven og innen næringsutvikling. 5 (V 4) Oppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell - Sunndalsfjella 6 (V 5) Forslagsvis modell DFR inkludert nytt forvaltningsstyre 7 (V 6) Vedtekter for Dovrefjellrådet 8 (V 7) Forslag til finansiering (budsjettoverslag for 2012) Mottakerliste: Dovre kommune Kongsvegen Dovre Folldal kommune Nyberg 2580 Folldal Lesja kommune 2665 Lesja Nesset kommune Kommunehuset 6460 Eidsvåg I Romsdal Oppdal kommune Inge Krokanns veg Oppdal Rauma kommune Vollan 8 A 6300 Åndalsnes Sunndal kommune Postboks Sunndalsøra Tynset kommune Rådhuset 2500 Tynset Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 Hamar Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Oppland fylkeskommune Serviceboks 2626 Lillehammer Sør-Trøndelag fylkeskommune Postuttak 7004 Trondheim

80 Sunndal kommune Arkiv: K12 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjellrådet 6/ Forvaltningsforsøket - lokal forvaltning av store verneområder - Dovrefjellområdet Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre Innstilling fra lederen på vegne av arbeidsutvalget 1. Dovrefjellrådet ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. 2. Rådet ønsker et tettest mulig samarbeid med forvaltningsstyret, og oppfordrer medlemmene til å oppnevne samme personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste periode. Møtene i rådet og styre bør legges til samme dag og sted. 3. Dovrefjellrådets vedtekter, 2 formål endres som følger (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark går ut. 2. strekpunk får følgende tilføyelse: og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). 4. strekpunkt: FVS-D føyes til slik: fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige 5. strekpunkt: verneregler og går ut slik: å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, Endringene vurderes som mindre vesentlige og trenger ikke behandling hos medlemmene. 4. Dovrefjellrådet ønsker et samarbeid med sekretariatet for forvaltningsstyret ved å kjøpe tjenester tilsvarende ca ¼ stilling fra lederen for forvaltningssekretariatet. Behandling i Dovrefjellrådet Saken var ettersendt medlemmene med innstilling fra lederen på vegne av arbeidsutvalget. Videre ble brev av fra miljøvernministeren delt ut.

81 Samlert saksframstilling side 2 av 5 Det kom innspill fra mange av rådets medlemmer til tillegg til innledningen av punkt 1, disse ble redigert sammen til et omforent forslag. Det kom videre innpill om å stryke innstillingens pkt 3, siste punktum og at saken legges fram for kommunene, som oppfordres til å behandle den, inklusive vedtektsendringene. Rådet mente sekretariatet bør utarbeide forslag til felles saksutredning. Vedtak 1. Dovrefjellrådet vil beklage at den vellykkede forvaltningsmodellen med integrert forvaltning av verneområdene, regional planlegging i randsonene og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet i et politisk organ er skrinlagt av Miljøvernministeren. For Dovrefjellrådet er det viktig at forvaltningen av verneområdene, regional planlegging og plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet forblir best mulig koordinert trass i den pålagte oppsplitting i to separate organ. Dovrefjellrådet ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. Rådet viser til at ministeren i sitt brev av er opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefjellrådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte og ber ministeren konkretisere hva dette bidraget vil være. 2. Rådet ønsker et tettest mulig samarbeid med forvaltningsstyret, og oppfordrer medlemmene til å oppnevne samme personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste periode. Møtene i rådet og styre bør legges til samme dag og sted. 3. Dovrefjellrådets vedtekter, 2 formål endres som følger (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark går ut. 2. strekpunk får følgende tilføyelse: og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). 4. strekpunkt: FVS-D føyes til slik: fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige 5. strekpunkt: verneregler og går ut slik: å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, 4. Dovrefjellrådet ønsker et samarbeid med sekretariatet for forvaltningsstyret ved å kjøpe tjenester tilsvarende ca ¼ stilling fra lederen for forvaltningssekretariatet. 5. Dovrefjellrådet ber medlemmene behandle saken inklusive vedtektsendringene politisk. Sekretariatet bes om å utarbeide et forslag til felles saksutredning som også omfatter finansiering så raskt som mulig. Medlemmene bes om å behandle saken innen 31. februar. - Enstemmig Side 2 av 5

82 Samlert saksframstilling side 3 av 5 Vedlegg 1 Anmodning om møte om ny forvaltningsordning for Dovrefjell og videreføring av Dovrefjellrådets nåværende oppgaver etter plan- og bygningsloven og innen næringsutvikling. Brev fra DFR v/ leder til miljøvernministeren Oppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell Sunndalsfjella. Brev fra miljøvernministeren til kommuner og fylkeskommuner (Dovrefjellkommunene) mottatt Forslagsvis modell DFR inkludert nytt forvaltningsstyre 4 Dovrefjellrådets vedtekter Andre saksdokumenter, ikke vedlagt: Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, juni 2006 Saksopplysninger Leder fikk i AU-møte fullmakt til å innstille i denne saken og utarbeide den i samarbeid med sekretariatsleder. Det vi tidligere har framført som beste alternativ, å legge forvaltningsstyrets oppgaver til Dovrefjellrådet, har i praksis blitt avvist gjennom opprettelsen av forvaltningsstyret. Etter alt å dømme vil heller ikke miljøvernministeren følge vår oppfordring om å legge Dovrefjellrådets nåværende oppgaver til det nye forvaltningsstyret for verneområdene i Dovrefjell (heretter FVS-D). I brevet der nytt FVS-D oppnevnes, er ikke dette berørt. Vi står i så fall overfor to muligheter: 1. Opprettholde Dovrefjellrådet (heretter DFR) for å fortsette arbeidet med overordnet plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet. 2. Legge ned Dovrefjellrådet. Arbeidsutvalget var enige om alternativ 1 og saken videre skrives ut fra dette. AU så for seg at det bør være samme representasjon i DFR og FVS-D (eventuelt supplert med administrative representanter som nå i DFR), samme leder og helst sekretariatslederfunksjonen kombinert med stilling som ledende forvalter knyttet til FVS-D. Saken må også ses i sammenheng med de to budsjettforslagene. I skrivende stund har jeg ikke vært i kontakt med Fylkesmannen i Oppland om muligheter for samarbeid (saksansvarlig er på reise) og vi må holde begge muligheter åpne. Hjemmel for behandling Saken angår Dovrefjellrådets videre oppgaver og eventuelt eksistens. Den nye situasjonen innebærer enten endring av vedtektenes 2 (formål) eller eventuelt nedlegging av rådet. Vurdering For å fortsette arbeidet uten unødvendige avbrudd, bør en finne en arbeidsform der FVS-D i praksis blir en del av DFR, men med formelt sett egne representanter, eget arbeidsutvalg og egen protokoll. Dette er forsøkt illustrert i vedlegg 3. Det vurderes som svært negativt å legge ned rådet av følgende grunner: Side 3 av 5

83 Samlert saksframstilling side 4 av 5 1. Erfaringene fra to fylkesplanprosesser viser at det er svært rasjonelt å ha et fast organ for oppfølging og rullering av fylkesdelplanen. Erfaringene fra naboregioner uten slikt organ, bekrefter dette. 2. Arbeidet med spesielt Verdiskapningsprogrammet og Parks & Benefits (2011 er siste år) vil miste sin forankring. European Charter vil nok i større grad kunne knyttes direkte opp mot FVS- D, men også her er det DFR som nå er ansvarlig. Vedtektene Forutsatt at Dovrefjellrådet vedtar å fortsette for å håndtere oppgaver innen planlegging, plankoordinering og innen næringsutvikling, da i første rekke innen bærekraftig reiseliv, må vedtektenes formål endres noe. Jeg har nedenfor vist dette i dagens vedtekter, det er da formålet å forvalte nasjonalparken som må ut og samarbeid med FVS-D som må inn: DFRs formål er: - å sikre en langsiktig og helhetlig forvaltning i hele fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark. - å arbeide for å gjennomføre intensjonene i fylkesdelplan og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). - å sikre god koordinering mellom forvaltningen av nasjonalparken, øvrige verneområder og de øvrige fjellområdene som omfattes av fylkesdelplanen. - å bidra til å fremme samarbeidet mellom medlemskommunene innenfor det området som omfattes av fylkesdelplan og verneplan for Dovrefjellområdet, og til å fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige og private aktører med interesser eller aktiviteter i området. - på grunnlag av årlige meldinger å gi føringer for praktisering av verneregler og bestemmelser i kommunale planer, å ta opp behovet for planendringer og å vurdere prosjekter og samarbeidstiltak. Større og prinsipielt viktige saker kan legges fram av medlemskommunene eller statlige organ til drøfting i DFRs råd. Ved revisjon av fylkesdelplanen skal arbeidsutvalget fungere som styringsgruppe. Formålsparagrafen bærer jo forøvrig preg av at den ble formulert før det var aktuelt at Dovrefjellrådet skulle være forvaltningsmyndighet det som gjelder forvaltning av nasjonalparken ble satt inn etter at vedtektene i hovedsak var utformet. Vedtektsendringer må etter 18 vedtas av et flertall av medlemmene. Imidlertid kan mindre vesentlige endringer vedtas av rådet. Overstående endringer er påtvunget av ytre omstendigheter, de har ikke andre alternativer enn eventuelt oppløsning av organisasjonen. Jeg vurderer dem derfor som mindre vesentlige, og det bør ikke være nødvendig å gjøre vedtak om endring i hver kommune. Jeg viser ellers til 16 om uttreden og 19 om oppløsning. Sekretariatsfunksjonen Når det gjelder sekretariatsfunksjonen, det nå klart at FVS-D får to stillinger. Dermed er modellen i det første budsjettalternativet en reell mulighet, der DFR går inn med et beløp tilsvarende ca 0,25 stilling og kjøper denne ressursen av fylkesmannen. Dette må selvsagt sjekkes med fylkesmannen. Denne modellen stemmer godt overens med dagens situasjon og fordelingen av oppgaver. Alternativet er modellen i budsjettalternativ 2, der medlemmene finansierer et frittstående sekretariat med en person. En vil da måtte finne utvidete oppgaver for sekretariatet. Dette vil være i tråd med det som opprinnelig var tenkt om Dovrefjellrådets sekretariat, et sekretariat som tok seg av regional næringsutvikling i vesentlig større omfang enn i dag og som også fungerte som plansekretariat for fylkesdelplanen. Dette er en spennende mulighet, men også kostbar for medlemmene. Side 4 av 5

84 Samlert saksframstilling side 5 av 5 Jeg velger å innstille på første alternativ, da jeg er redd at kommunene vil vegre seg for å binde seg til å gå inn med så store årlige beløp som det her kreves. En stor utfordring er uansett at både DFR og FVS-D står uten sekretariat fra nyttår, i og med Sunndal kommune ikke ser seg i stand til å forlenge avtalen om sekretariatslederen. I praksis får en da en lang periode der fylkesmannen i Oppland må ta seg av saksbehandling i verneområdene og DFR blir uten sekretariat. Om DFR velger alternativ to, vil etter alt å dømme ansettelse her kunne gå raskere enn ansettelse av forvaltere. Side 5 av 5

85 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden Dovrefiellrådet v/leder Ola Røtvei Pb Sunndalsøra Deres ref Vår ref Dato NOV 2010 Oppgavene til nasjonalparkstyret for Dovrefiell-Sunndalsfiella og eventuell videreføring av Dovrefiellrådet Jeg viser til brev av 9. september 2010 om forholdet mellom Dovrefiellrådet og det nye nasjonalparkstyret for Dovrefiell -Sunndalsfiella. Etter hva jeg forstår ønsker Dovrefiellrådet at det nye styret skal være en videreføring av Dovrefiellrådet og ha de samme oppgavene som Dovrefiellrådet har pr i dag. Det betyr at i tillegg til å være forvaltningsmyndighet for verneområdene, ønsker Dovrefiellrådet at styret også skal koordinere samfunnsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i og rundt verneområdene samt samfunnsutvikling og næringsutvikling knyttet til verneområdene. Du viser spesielt til arbeidet med European Chartersertifisering og arbeidet med verdiskapingsprogrammet. Det er svært positivt at du tenker helhetlig og er opptatt av den totale samfunnsutviklingen knyttet til verneområdene i denne regionen. Dovrefiellrådet har gjort en svært viktig jobb i flere år for å bidra til dette. Dovrefiellrådet har hatt tre hovedoppgaver; en knyttet til forvaltning av verneområdene, en knyttet til revisjon og gjennomføring av fylkesdelplanen og en knyttet til samfunnsutvikling og næringsutvikling i Dovrefiellområdet og kommunene. Når det gjelder verneforvaltning, antar jeg at du er kjent med forutsetningene som ligger til grunn for den nye modellen for lokal forvaltning av verneområdene, og som framgår av Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for inneværende år (Prop 1S ( )). Utviklingen av den nye modellen bygget bl.a. på erfaringer fra de fire forsøksmodellene med lokal medvirkning i forvaltningen av de store verneområdene. Forutsetningen for og konsekvensene av innføringen av den nye modellen, ble også drøftet i møtet dere hadde med statssekretær Heidi Sørensen 28. april Postadresse: Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Myntg. 2 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

86 Dovrefiellmodellen inngikk som ett av fire forsøksområder i forbindelse med lokal medvirkning i forvaltning av verneområder. Det er ikke lagt til grunn at ulike ordninger i forsøksområdene nødvendigvis skulle videreføres i sin helhet når den nye modellen nå innføres. Opprettelse av nasjonalpark-/verneområdestyrer er hjemlet i naturmangfoldloven 62. Her gis styrene myndighet til å forvalte verneområdene. Det er imidlertid ingen hjemmel for å tillegge slike styrer andre oppgaver enn de som er knyttet direkte til forvaltningen av verneområdene, i henhold til naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Jeg innfører nå den nye modellen for verneområdene i nasjonalparkplanen i hele landet i tråd med Stortingets forutsetninger. Koordinering av samfunns- og arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven i tilknytning til og rundt verneområdene er en kommunal- og fylkeskommunal oppgave. Representantene for kommunene og fylkeskommunene vil ha en viktig rolle i nasjonalparkstyret, og må påse at forvaltningen av verneområdene og samfunns- og arealplanleggingen for øvrig, sees i sammenheng. Tilsvarende gjelder forholdet mellom verneområdene/samfunnsutvikling/næringsutvikling. Jeg vurderer arbeidet med European Chartersertifiseringen på samme måte. Dette handler om å utvikle og sikre bærekraftig turisme og reiseliv i tilknytning til verneområdene, og er ikke en forvaltningsoppgave etter naturmangfoldloven/verneforskriften. Jeg er imidlertid helt enig i at arbeidet med European Charter er en viktig del av det totale bildet som bør sees i nær sammenheng med forvaltningen av verneområdene. Det er derfor viktig at kommunene og andre berørte parter fortsatt engasjerer seg i dette arbeidet. Både etablering av et faglige rådgivende utvalg og et administrativt kontaktutvalg, jf. vedtektene for nasjonalparkstyret pkt 9 og 10, vil bidra til å sikre den nødvendige koordineringen av dette arbeidet med forvaltningen av verneområdene. Jeg understreker at forvaltningsstyrenes myndighet er begrenset til forvaltning av verneområdene, innenfor de rammene regjeringen har fastsatt. Denne delen av Dovrefiellrådets tidligere arbeidsfelt skal derfor tillegges nasjonalparkstyret for Dovrefiell Sunndalsfiella, med de rammer som er trukket opp for styret og sekretariatet gjennom vedtektene for styret og arbeidsbeskrivelsen for nasjonalpark/verneområdeforvalterne. Jeg er imidlertid opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefiefirådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte. Jeg foreslår derfor at dersom kommunene og fyikeskommunene finner det hensiktsmessig, kan Dovrefielirådet videreføres som organ, og ha oppgaver knyttet blant annet til oppfølging og revisjon av regionale planer og handlingsprogram, øvrig samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling, miljøvern og næringsutvikling i kommunene, herunder arbeidet Side 2

87 med European Chartersertifisering. For å sikre god samordning og en helhetlig forvaltning, forutsetter jeg et nært samarbeid mellom nasjonalparkstyret og "det nye Dovrefiellrådet". Departementet gir imidlertid bare føringer for sammensetningen av nasjonalparkstyret, ikke Dovrefiellrådet. Vedrørende ressurser til nasjonalparkstyrets sekretariat understreker jeg at disse nasjonalparkforvalterne skal ansettes av fylkesmannen og lønnes over budsjettet til Miljøverndepartementet/Direktoratet for naturforvaltning. Sekretariatsfunksjonen for "det nye Dovrefiellrådet" vil være et kommunalt- og fylkeskommunalt ansvar. Det skal, som du er kjent med, opprettes forvaltningsknutepunkt knyttet til verneområdene hvor det forutsettes felles lokalisering av nasjonalparkforvaltere og andre fagpersoner med tilknytning til verneområdene, f.eks. ansatte i Statens naturoppsyn, naturveiledere osv, slik at det kan bygges opp gode fagmiljøer knyttet til verneområdene. Her kan det også være naturlig å tenke seg en samlokalisering med sekretariatet for "det nye Dovrefieftrådet" hvis kommunene og fylkeskommunene mener det kan være hensiktsmessig. Departementet bidrar gjerne med videre avklaringer dersom det er behov, men med utgangspunkt i drøftinger i tidligere møter, og hvilke oppgaver det er hjemmel for å tillegge nasjonalparkstyret i medhold av natui lliangfoldloven, mener jeg det ikke er behov for et eget møte på politisk nivå om saken nå. Erik Solhei

88 Miljøvernminister Erik Solheim Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato / Anmodning om møte om ny forvaltningsordning for Dovrefjell og videreføring av Dovrefjellrådets nåværende oppgaver etter plan- og bygningsloven og innen næringsutvikling. Jeg viser til brev fra miljøvernministeren av 10. august d.å. om etablering av nasjonalparkstyre for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell, og til behandling av dette i vårt arbeidsutvalg der følgende vedtak ble fattet: Dovrefjellrådets arbeidsutvalg viser til erfaringene fra 10 år med Dovrefjellrådet, 7 år med lokal forvalting i regi av Dovrefjellrådet og de faktorer som ligger bak av vår forvaltning har vært vurdert som vellykket og retter følgende oppfordring til Miljøvernministeren: 1. Formålet til forvaltningsstyret for Dovrefjell utvides med Dovrefjellrådets oppgaver innen samfunns- og næringsutvikling og vedtektene ellers tilpasses dette. 2. Dette utdypes i et brev der vi også ber om et møte med ministeren snarest for å drøfte dette nærmere. Jeg vil i dette brevet utdype pkt 1 i vedtaket og avslutningsvis be om et møte med ministeren for å drøfte våre synspunkter nærmere. Hovedbudskapet i mitt anliggende er at den vellykkede forvaltning som vi har fått til gjennom Dovrefjellrådet og Dovrefjellmodellen hviler på tre bein. Oppgavene til det nye forvaltningsstyret, slik jeg leser vedtektene, omfatter imidlertid bare ét av dem. De tre beina er: A. Forvaltning av verneområdene etter (naturvern-/) naturmangfoldloven, B. Koordinering av samfunnsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i og rundt verneområdene, og derigjennom koordinering av forvaltningen i verneområdene med forvaltningen utenfor. C. Samfunnsutvikling og næringsutvikling knyttet til verneområdene og områdene rundt, særlig knyttet til vårt arbeid med European Chartersertifisering (oppnådd nå) og vår deltakelse i departementets Verdiskapningsprogram. Postadresse Besøksadresse Telefon Leder Postboks 94, 6601 Sunndalsøra Sunndal rådhus, Romsdalsvegen Ola Røtvei, E-post: Internett Telefaks Bank post@dovrefjellradet.no

89 Side 2 av / Mitt og arbeidsutvalgets ønske med dette brevet og et snarlig møte med ministeren, er at det gis anledning til å føre videre denne helhetlige forvaltningen innenfor rammen av oppgavene til det nye forvaltningsstyret. Dette vil gi en bedre forvaltning enn den oppsplitting av ansvaret for forvaltningen av på den ene siden A) verneområdeforvaltningen og på den andre siden B) + C) samfunnsplanlegging og -utvikling. Med Miljøverndepartementet som fagdepartement både for vern og samfunnsplanlegging, og det initiativ departementet har tatt for samfunnsutvikling rundt verneområder i og med Verdiskapingsprogrammet, kan jeg vanskelig forstå at en slik oppsplitting kan være ministerens intensjon. Dovrefjellrådet var et tiltak i første fylkesdelplan for Dovrefjellområdet (vedtatt av fylkene 1999, stadfestet av MD sammen med vernet). Rådet konstituerte seg etter rammer gitt i fylkesdelplanen. I utgangspunktet var tanken at rådet skulle arbeide med å koordinere kommunenes forvaltning etter naturvernloven av landskapsvern- og biotopvernområder og fylkesmennenes forvaltning av nasjonalparken, arbeide med koordinering av fylkeskommunenes oppfølging av fylkesdelplanen både i arealplanlegging og i annen samfunnsplanlegging og med næringsutvikling i fylkesdelplanområdet. I løpet av prosessen ble det klart at også lokal forvaltning av nasjonalparken var aktuelt og dette ble innarbeidet i rådets endelige vedtekter som ble vedtatt lokal forvaltning ble så gjennomført fra 1.7. samme år. Dovrefjellrådet har forvaltet nasjonalparken, kommunene de øvrige verneområder i verneplanen. Jeg vil nedenfor gå inn på de tre beina forvaltningen har hvilt på til nå: A) Forvaltning av verneområdene Vedtektene for nasjonalparkstyret gir rammer for verneområdeforvaltningen som våre medlemskommuner er innstilt på å akseptere, og jeg skal ikke ta disse nærmere opp, unntatt et punkt av praktisk og formell karakter: Manglende anledning for forvalter til å fatte vedtak etter delegering av fullmakt fra styre / arbeidsutvalg. Vår erfaring er at i antall er de aller fleste saker som behandles håndteres best administrativt på delegert fullmakt, i tråd med vår vedtatte forvaltningsplan (siden 2006) og presedens. Dette 1. av hensyn til publikum når det gjelder saksbehandlingstid, 2. effektivitet i sekretariatet, for enkle saker medfører politisk behandling om lag dobbelt arbeidsbelastning per sak og 3. det forhold at et styre / arbeidsutvalg satt sammen av ordførere med til dels flere timers reisevei til møtested ikke kan bruke tid på å behandle enkle dispensasjonssaker. Vi er klar over at manglende adgang til delegering skyldes at forvalteren skal være en del av et fylkesmannsembete, kombinert med at vedtektene gir Fylkesmannen rett til å klage på vedtak. Problemet kan imidlertid løses slik det var løst da Fylkesmannen var sekretariat for fylkeslandbruksnemndene: Fylkesmannen hadde ikke klagerett, og derved kunne saker behandles etter delegert fullmakt. Samtidig fikk Fylkesmannen kopi av vedtak, og gjorde det aktuelle direktorat oppmerksom på forholdet når det var grunn til å gripe inn overfor vedtak. Tilsvarende bør en gjøre i dette tilfellet. Dette vil være innenfor rammen av NML 62, 2. ledd, som fastsetter klagerett for Fylkesmannen bare der kommunen er delegert forvaltningsmyndigheten, ikke når det er særskilt organ som her.

90 Side 3 av / Jeg vil også nok en gang minne om at vår erfaring er at forvaltningen av området vårt utgjør mer enn et årsverk, noe som må gjenspeiles i antall stillinger knyttet til det. B) Samfunnsplanlegging spesielt i tilknytning til fylkesdelplan for Dovrefjellområdet Dovrefjellrådet har fungert som fast styringsgruppe for arbeidet med fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet ved rullering, og skal forutsetningsvis gjøre det ved ny rullering som nå er under oppstart. For vårt vedkommende er hovedformålet ved ny rullering å få på plass avgrensing av villreinens leveområde jf departementets brev av om Fylkesdelplaner for bruk og vern av prioriterte fjellområder fastsetting av nasjonale villreinområder. Vår erfaring med å ha et fast organ med ansvar for denne felles fylkesdelplanen som omfatter fire fylker er god. Flere av arbeidsutvalgets medlemmer har også erfaring fra andre tilsvarende fylkesdelplaner som omfatter flere fylker. De erfarer at en der oppretter ad hoc styringsgrupper for selve planprosessene, som så legges ned og nye opprettes ved neste rullering. Fylkes- og særlig primærkommunenes bruk av og eiendomsforhold til planene begrenses av dette. Dovrefjellområdet har ét organ (Dovrefjellrådet, med sekretariat) som følger opp planen og holder den varm i forhold til fylkes- og primærkommuner, noe som i større grad gjør at planen blir brukt og implementert, og kjennskapet til planen ute i kommunene blir større. Videre har Dovrefjellrådets ansvar for forvaltningen av nasjonalparken, koordineringen av forvaltningen av øvrige verneområder kombinert med rollen i fylkesdelplanen nevnt ovenfor, gjort det mulig å integrere forvaltning av verneområdene etter naturvernlovgivningen med forvaltningen av områdene rundt etter planlovgivningen. Dette er en kritisk suksessfaktor for en vellykket utvikling i området, sett både fra et verne og utviklingsståsted. Med Miljøverndepartementet som ansvarlig departement for arealplanleggingen i vårt land, kan vi ikke forstå at departementets mening kan være å avvikle Dovrefjellrådets rolle på dette området. C) Samfunns- og næringsutvikling Verdiskapningsprogrammet, European Charter Dovrefjellrådet har vært opptatt av utviklingsaspektet i området. Det er selvsagt svært begrenset hvor mye utviklingsarbeid vi kan få til med våre begrensede ressurser i tillegg til oppgavene over, men gjennom 5 års arbeid fram mot European Charter-sertifisering (formelt sertifisert i sommer) og ikke minst med tilskudd fra departementets eget Verdiskapningsprogram mener vi nå å være i startfasen på en reell næringsutvikling og verdiskapning knyttet til verneområdene. Vi er altså nylig blitt første norske verneområde med Status som European Charterpark en sertifisering som er koplet til en bærekraftig utvikling av reiselivet i og omkring verneområdene. Arbeidet fram mot sertifisering ble initiert for mer enn 5 år siden. Sertifiseringen har vist seg å være en krevende og omfattende prosess. Gjennom Interregprosjektet Parks & Benefits som inkluderer verneområder og tilknyttede organisasjoner som jobber for European Chartersertifisering rundt Østersjøen, har vi fått verdifull erfaringsutveksling og noe finansiering. Helt avgjørende for vår suksess så langt har vært at vi gjennom departementets Verdiskapningsprogram ble tilført nødvendige ressurser for å trekke bedrifter rundt området inn i sertifiseringens fase 2. (Sertifiseringen går i flere trinn fase 1 er sertifisering av området, fase 2 er sertifisering av bedrifter.) At vår satsing

91 Side 4 av / relativt sett har vært vellykket bekreftes av en underveisevaluering av Verdiskapningsprogrammet som snart er ferdig. Vårt prosjekt er utradisjonelt i og med at vi har innsett at for å få lokalt næringsliv med på laget - noe som er en av forutsetningene for sertifiseringen - må vi kunne tilby dem noe. I vårt tilfelle har dette vært å tilby de bedrifter som forplikter seg til å sertifisere seg deltakelse i en felles løsning for felles markedsføring av området. For å bli med på dette, må bedriftene forplikte seg til å arbeide for å bli European Chartersertifisert, vi bruker her Miljøfyrtårnsertifisering som et viktig element, sammen med en enkel opplæring om vernet og verneområdene. Dette skaper en vinn-vinnsituasjon for forvaltningsmyndigheten og deltakende bedrifter. Vi har fra deler av den statlige miljøforvaltningen registrert skepsis til at en forvaltningsmyndighet skal gå så tungt inn i reiselivsutvikling og markedsføring. Vi vil her minne om at forvaltningen av verneområdene kun er et av tre arbeidsområder for Dovrefjellrådet. Arbeidet er omfattende, men vi har maktet det innen for rammen av et ekstra årsverk i engasjement dette engasjementet er forutsatt å vare ut Ansvaret for denne ansatte og det å ha en person til å følge opp prosjektet videre finner vi ingen åpning for i de nye vedtektene. Sertifiseringen er i seg selv en utfordring den forutsetter oppfølging av planen som er grunnlag for sertifiseringen og videre utviklingsarbeid i fem år framover. Dette vil kreve en stilling avsatt til dette i alle fall de første årene og senere minimum deler av en stilling. Opprettelsen av det nye verneområdestyret med et begrenset mandat har i pressen blitt tolket som en beslutning om nedlegging av Dovrefjellrådet (noe rådet selv må beslutte) og det har vært framstilt som usikkert om oppfølgingen av European Charter og Verdiskapningsprogrammet vil kunne fortsette under nytt styre. Dette har naturlig nok skapt usikkerhet hos deltagende bedrifter, moe som er svært negativt for prosjektet og har ført denne delen av arbeidet vårt inn i en krise. Denne usikkerheten og eventuell avvikling av vårt arbeid med European Charter og Verdiskapningsprogrammet vil ramme de deltakende bedrifter, gi det nye styret en dårlig start og ikke minst svekke Verdiskapningsprogrammets kredibilitet. Vi håper dette er utilsiktet, og viser til muntlig tilbakemelding fra Ingunn Iversen om at det selvsagt skal være mulig å følge opp European Charterarbeidet og Verdiskapningsprogrammet under den nye modellen. Imidlertid henger det nå i løse luften hvordan dette skal kunne skje under den nye modellen. Avslutningsvis På bakgrunn av overstående ber vi derfor om et snarlig møte for å drøfte nærmere hvordan våre roller som plankoordinator og utvikler av bærekraftig reiseliv knyttet til verneområdene i Dovrefjellområdet kan videreføres. Etter vårt skjønn må den beste løsningen være at mandatet for det nye verneområdestyret utvides med formålene fra det gamle Dovrefjellrådet: Å sikre god koordinering mellom forvaltningen av nasjonalparken, øvrige verneområder og de øvrige fjellområdene som omfattes av fylkesdelplanen. Å sikre en langsiktig og helhetlig forvaltning i hele fylkesdelplanområdet og å arbeide for å gjennomføre intensjonene i fylkesdelplan og verneplan og å gi føringer for praktisering av bestemmelser i kommunale planer, å ta opp behovet for planendringer og å vurdere prosjekter og samarbeidstiltak. Ved revisjon av fylkesdelplanen skal arbeidsutvalget fungere som styringsgruppe.

92 Side 5 av / Å bidra til å fremme samarbeidet mellom medlemskommunene innenfor det området som omfattes av fylkesdelplan og verneplan for Dovrefjellområdet, og til å fremme samarbeidet mellom disse og øvrige viktige offentlige og private aktører med interesser eller aktiviteter i området. Videre må det gis rammebetingelser som sikrer 1. Ressurser til forvaltningen av verneområdene (minimum 1,5 årsverk) 2. Ressurser og organisering til plankoordinering (0,5 årsverk) knyttet til forvalterstillingene. Kommuner og fylker er her innstilt på å bidra økonomisk minst på samme nivå som nå. 3. Ressurser og organisering til å videreføre arbeidet med European Charter på permanent basis (0,5 årsverk) og reiselivsprosjektet under Verdiskapningsprogrammet ut 2013 (0,5 årsverk). Det kan være hensiktsmessig at dette skjer ved at vi får status som et pilotområde på samordnet forvaltning av et verneområde med randsoner. Jeg ber med dette om et møte så snart som mulig. Vi vil også, dersom det er praktisk mulig, gjerne få invitere ministeren til den offisielle seremonien med overrekkelse og signering av European Chartersertifikatet sammen med representanter fra EUROPARCs ledelse. Denne seremonien tenker vi lagt til Dovrefjellområdet, tidspunkt er fleksibelt. Med hilsen Ola Røtvei leder Kopi til: Statssekretær Heidi Sørensen Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Miljøverndepartementet - postmottaket Postboks 8013 Dep 0030 Oslo