80 millionar. Næravisa. Prislappen for å ruste opp Volda og Dalsfjord ungdomsskular:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "80 millionar. Næravisa. Prislappen for å ruste opp Volda og Dalsfjord ungdomsskular:"

Transkript

1 NA Næravisa Hvis vi skal forvente gode resultater fra skolesektoren, må vi først og fremst legge grunnleggende forhold til rette. Leiar, side 2 Ballett med vårbris Marihøner, spanske senoritas, ekorn, solnedgang og cowboyjenter skal danse under Ballettskulens vårforestilling på Ørsta kulturhus i helga. Side 8 og 9 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 7 Fredag 20. april 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Ønsker ny ambulanse Prislappen for å ruste opp Volda og Dalsfjord ungdomsskular: Men biltypen er ikke lenger godkjent for ambulansebruk. Side 7 Flyttet etter nabostrid 80 millionar Tidligere bonde Sigbjørn Bjørkedal flyttet etter den årelange konflikten om en skytebane på eiendommen. Side 4 og 5 Vårens heftigaste eventyr Foto: Gunnar Wangen Ei hopadde med ein hann på ryggen har starta vandringa mot det største dokumenterte paringsfeltet for padder i Europa. Side 11 Alle vindauge må skiftast Treng nye toalett Golv må slipast og lakkast Total renovering inne og ute Vi er òg på nett: Side 3

2 2 NA Næravisa meiner Leiar - kommentar Næravisa fredag 20. april 2007 Prioriterer skolen Skolebygningene i Volda er preget av slitasjeskader og stort forfall. Oppussingen av Volda og Dalsfjord ungdomskuler er regnet til å koste over 80 millioner kroner. Men kommunens vedlikeholdskonto er tom, og det er ikke midler som kan overføres fra andre poster. Det er to forhold ved kommuneøkonomien som hindrer vedlikeholdsarbeidet på skolene. Kommunen har i flere år prioritert nye byggeprosjekter i Volda fremfor å pusse opp skolebygningene. Oppføringen av Omsorgssenteret har kostet over 250 millioner kroner, en sum som enkelt kunne vært nedjustert. En konsekvens av de skyhøye byggekostnadene er at kommunen sitter med store lån. Det betyr igjen at kommunen ikke får låne mer penger fra statskassen til oppussing av skolene. På Volda ungdomsskule skraper de bort murstein fra fasaden for at den ikke skal løsne og ramle i hodet på elevene. Toalettene er ikke skiftet ut siden 1960 det nærmer seg femti år siden. Hvorfor må vi investere i skolebygningene? Skolen representerer både en arbeidsplass og en utdanningsarena. Det er avgjørende for elever og lærere at de kan oppholde seg på en arbeidsplass som oppmuntrer til god læring og godt miljø. Hvis vi skal forvente gode resultater fra skolesektoren, må vi først og fremst legge grunnleggende forhold til rette. Postkort fra Europas høyrefløy D en europeiske vinden har blåst kraftig fra høyre de siste årene og den ser ikke ut til å løye med det første. Det plakatguttene Jean Marie Le Pen i Frankrike og Jörg Haider i Østerrike står for fenger stadig flere velger. De åpenbart innvandrerfiendtlige partiene i Frankrike, Danmark, Østerrike, Nederland og Norge ser ikke lenger behov for å dysse ned det de faktisk representerer. Nå er vel kanskje sammenligningen mellom Fremskrittpartiet og franske Le Front National satt litt på spissen, men så har da heller ikke Norge de samme utfordringene å stri med i innvandringspolitikken. For fem år siden sjokkerte Le Pen og Front National europeerne ved å slå ut venstresidens kandidat, Lionel Jospin, i første valgrunde. Riktig nok ble han gruset av Jacques Chirac i den siste og avgjørende runden. Men at en presidentkandidat som går til valg på å innføre særdeles strenge innvandringsrestriksjoner og dødsstraff skulle komme så langt, var nok til at mange franskmenn så vel som andre europeere, satte espressoen i halsen. I år vil nok Le Pen slite mer med å avansere fra første runde av presidentvalget om to dager. Mange holder den tidligere innenriksministeren og konservative Nicolas Sarkozy for en god kandidat, selv om det er de som mener forslaget hans om et eget departement for innvandring og nasjonal identitet minner vel mye om Le Pen. Sarkozy legger da heller ikke skjul på at han frir til dem som tradisjonelt har stemt Front National. Sør i landet, der problemene knyttet til innvandring er mest fremtredende, er sjansen stor for at de etniske franskmennene vil stå i kø for å legge en stemmeseddel med Sarkozys navn i urnene. Og bak ham jager sentrums-kandidaten François Bayrou og den notoriske Le Pen i det som ser ut som dødt løp. S ammenlignet med Frankrike er ikke problemene knyttet til innvandringen her hjemme like omfattende, men det står ikke i veien for at høyrepopulistene sanker stemmer ved hjelp av enkel retorikk om temaet. I forhold til andre vesteuropeiske land har ikke Norge særlig innvandring å snakke om. Likevel kan man vanskelig styre unna debatter om temaet, da det er en av få saker de fleste av oss har sterke, men ikke alltid velfunderte, meninger om. Det er blant annet dette som har legitimert Fremskrittspartiets oppnevnelse av Stortingets første innvandringspolitiske talsmann. Det som later til å være et større problem for den stolte nasjonen vår, er den åpenbart feilslåtte integreringspolitikken. Til tross for at vi har få innvandrere å integrere, er sjansen stor for at mange vandrer rundt med skylapper, i den tro at de som kommer hit finner seg til rette blant oss ekte nordmenn, hva nå enn det skulle være. Forbauselsen var derfor overveldende da en bekjent av undertegnede, som kom hit fra et krigsherjet Balkan tidlig på nittitallet, med største sikkerhet fastslo det urovekkende faktum - han vil aldri se på seg selv som norsk. Politikerne og resten av oss på oljeberget må ta til etterretning at de aldri vil bli oss, gitt at det viktigste kriteriet for å være norsk er at man elsker brunost og paraderer i svette bunader på 17. mai med den største naturlighet. I Illustrasjon: Tuva Synnevåg ngen er tjent med et segregert samfunn, der våre nye landsfrender blir stående på fortauet og se 17.mai-toget passere. Iført bunad. SVERRE Ø. STEEN PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Marthe Berge Redaksjonen: Marthe Berge, Frank Hilmar Brovold, Line Brustad, Andreas Nilsen Ervik, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Janne Helen Ingstad Juliussen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Linn Christin Nilsson, Ann Kristin Odden, Peder Ottosen, Iris Engen Skadal, Rune Skogheim, Sverre Øvrelid Steen, Monica Sæbø, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa fredag 20. april Millionkostnadar Volda kommune vil trenge millionar når ungdomsskulane i Dalsfjord og Volda skal renoverast. TEKST: MONICA SÆBØ FOTO: JANNE JULIUSSEN Slik stoda er no finst ikkje desse pengane i kommunen og det er ikkje sannsynleg at veldikehaldsarbeidet kan ta til før til neste år. Dalsfjord skule har klare sine utbyggingsplanar og ventar berre på finansiering, slik at arbeidet kan ta til. Nedslitne skular Rapporten som fortel om det manglande vedlikehaldet kjem på bestilling frå både politikarar og administrasjon, og viser at dei kommunale bygga i Volda er i sørgjeleg dårleg forfatning. Verst står det til med dei to store ungdomsskulane i kommunen, Dalsfjord og Volda. Leiar i Eigedoms- og forvaltningsstyret Ingrid Opedal, seier til Næravisa at den dårlege stoda ikkje kjem som noko overrasking på henne. Det er eit stort etterslep på vedlikehaldet i Volda kommune. Kommunen har hatt dårleg råd i fleire år, og har i staden for å ruste opp dei gamle bygga valt å prioritere bygging av nye bygg. Opedal trur det kan verte snakk om titals millionar når Dalsfjord og Volda ungdomsskular skal renoverast. Dalsfjord kan komme til å koste opp mot millionar, det same vil nok gjelde for Volda. Når det er snakk om slike summar er me avhengige av staten for å kunne byrje ei renovering, seier Opedal Venter på midlar Rektor ved Dalsfjord barne- og ungdomsskule, Leiv Lillebø, seier at planane for utbygginga av skulen ligg klare. No er det FASADEN SPREKKER: Rektor Kai Raaberg ved Volda Ungdomsskule kan pille av murpuss i store flak. berre finansieringa det står om. Vi venter berre på at regjeringa skal kome med ein del rentefrie lån til kommunen, som igjen skal kunne brukast til vedlikehald, seier han. Volda ungdomsskule står òg snart for tur når det gjeld renovering. Bygninga som er frå 60- talet er svært nedslite både innvendig og utvendig. Ein tilsett ved skulen uttalte til Næravisa at til og med fengsla har betre toalett enn det dei har på skulen. Finst ikkje pengar Opedal meiner Volda kommune er bondefanga, og at sidan dei har så stor gjeld frå før ikkje har høve til å ta opp meir lån. Me tok til dømes opp store lån ved utbygginga av omsorgssenteret. Eg seier ikkje at me ikkje skulle ha bygd senteret, men eg trur nok dette kunne ha vorte til mykje billigare. SV-politikaren meiner situasjonen er alvorleg og seier at ho vonar at kommuneøkonomien Krev ei talfesta prioriteringsliste Før budsjetthandsaminga for 2008 krev Eigedoms- og forvaltningsstyret ei prioritert utbetringsliste. Rapporten om vedlikehaldet var oppe i Eigedoms- og forvaltningsstyret tysdag. Her vart det samrøystes vedtatt at administrasjonen, før budsjetthandsaminga for 2008, skal leggje fram ei prioritert liste for vedlikehald av kommunale bygg. I tillegg vedtok styret at brannsikring av bygningane skal prioriterast. Varaleiar Ann Britt Våge Fannemel uttalte på møtet at styret bør avvente rekneskapsoverskotet i 2006 for så å vere veldig på hogget når overskotet skal fordelast. No framover kjem vi til å vert betre, slik at ein kan få byrja vedlikehaldsarbeidet. Eg håpar på at me skal få statlege midlar frå budsjettet i 2008, og at Volda kommune skal kunne få rentefrie lån derifrå. Opp til politikarane Knut Innselset, leiar i eigedomsavdelinga i kommunen, la tidlegare i veka fram rapporten, som viser at det i Volda kommune står dårleg til med vedlikehald av kommunale bygg. Rapporten har synleggjort kva som må gjerast med dei kommunale bygga i kommunen. No er det opp til politikarane å hoste opp pengane til renovering, seier Innselset. Ingrid Opedal har to ting som ho synest at ein no skal setje fokus på. For det første må me auke vedlikehalsposten i kommunen, deretter må me freiste å setje av meir pengar til vedlikehald i neste års budsjett. fokusere på å lage ein vedlikehaldsplan, som skal innehalde talfesting av kostnadar og ei prioritering av kva som skal gjerast, seier administrasjonssjef i kommunen Jarle Krumsvik. Han har oppfatta at foreldra er bekymra og då særskilt på grunn av manglande branntryggleik. Dette er sjølvsagt noko me i kommunen vil setje høgt på prioriteringslista, seier Krumsvik. UMODERNE: Toaletta på jentedoen er frå 60-tallet og er for lengst umoderne. MÅ SKIFTAST: Vindauga på skulen har ikkje vore skifta sidan skulen vart bygd i FROSTSKADAR: Vaktmesteren på Volda ungdomsskule har måtte slå ut betongen der det var frostskader, for å hindre at den skal falle ned og være til fare for elevane.

4 4 Næravisa fredag 20. april 2007 Føler meg som Sigbjørn Bjørkedal orker ikke lenger å bo på slektsgården Søre Bjørkedal. I høst flyttet han etter en årelang og bitter konflikt med Bjørge Skyttarlag. PEDER OTTOSEN SIGBJØRN HØIDALEN Dette har vært en mare for meg i flere år. Jeg har blitt invalidisert, hevder Sigbjørn Bjørkedal. Etter en årelang krangel om en skytebane på familieeiendommen maktet ikke bonden mer. Han flyttet i høst til Volda. Ledende personer i Bjørge Skytterlag har overkjørt meg og drevet med indoktrinering hele veien. Jeg er jo gal og en fyllefant, sier Bjørkedal. Forurensing Skytebanen i Bjørkedal fikk bruksrett i 1911 og ble bygd året etter, på det som da var et sameie. Jorda rundt standplassene er senere blitt skiftet ut, og Sigbjørn Bjørkedal eier nå teigen som går tvers gjennom skytefeltet til både 100- og 200- meteren. Problemene startet på 1970-tallet da Bjørkedal dyrket opp jorda i skuddlinjen og startet med kyr og sau og til slutt islandshester. Det verste er støyen og tanken på forurensingen fra blyammunisjonen som har hopet seg opp i nedslagsfeltet. Skivene på 100-meteren er plassert bare seks meter fra en brønn som har forsørget Søre Bjørkedal med grunnvann gjennom mange år, påpeker Bjørkedal. Selv om vannforsyningen i området nå er ordnet på andre måter, gjennom et kommunalt vannverk, er ikke eksilbonden beroliget. Bly er en farlig miljøgift. Å ha tonnevis av bly som ligger og oksiderer rett rundt jordet mitt, kan umulig være bra, mener Bjørkedal. Støyproblemer I 2003 ble det godkjent en kommunedelplan for Bjørkedalbygda der det ble lagt restriksjoner i støysonen rundt skytebanen. Etter det har støynivået steget enda mer, påstår Bjørkedal. Banen fungerer som en hovedbane for hele vestsiden av Voldsfjorden, sier skytemotstanderen. Det er jo ikke stille én helg fra april til september. Dette har skapt vansker ikke bare for meg, men også for de som har villet satse på hytteturisme. Det er jo ingen som vil feriere med dette bråket utenfor hyttedøra. Banen burde ha blitt flyttet lenger opp i heia, mener han. Bjørkedal kjenner seg overkjørt av Bjørge Skyttarlag på flere måter. Jeg har verken mottatt nabovarsel eller byggeplaner for utbyggingen av klubbhuset. Da det ene holdet nylig ble flyttet helt inn til grensegjerdet mitt, kom det heller ikke noe varsel. De tar seg også til rette ved å parkere på jordet mitt når det er skyting, forteller han. Med rak rygg Hans Folkestad, som sitter i styret til Bjørge Skytterlag, sier laget står med rak rygg. Vi har alle papir i orden. Laget har fulgt nødvendige søknadsprosedyrer til punkt og prikke, påstår han. Har dere sendt nabovarsel? Vi har sendt de varsel kommunen har krevd, svarer Folkestad. Han er selv grunneier i området og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at skytebanen er et problem for lokalsamfunnet. Hele konflikten er en personlig tragedie, mener han. Folkestad nevner en episode i fjor da skytterlaget hang opp et lovpålagt fare-skilt ved veien opp til skytebanen. Det tok Sigbjørn Bjørkedal og erstattet med et innkjøring forbudt-skilt. Skytterlaget har veirett, og det er klart at slikt provoserer, forklarer han. Leder Hans Martin Dypvik i Volda Jeger og Sportsfiskarlag håper nabofeiden rundt skytebanen i Bjørkedal vil løse seg. Konflikten har ført til at jakt- og fiskelaget har flyttet den årlige jaktfeltkonkurransen sin. Det er synd for Bjørkedalbygda om de går glipp av aktivitet som skytebanen tilfører lokalsamfunnet, mener Dypvik. SKYTE- OG STØYKART: Kommunedelplankartet som viser skytebanen på Søre Bjørkedal, rett vest for Bjørkedalsvatnet og europavei 39. Mørkt raster viser selve skytefeltet, mens grått raster angir støysonen der kommunen har vedtatt strenge byggerestriksjoner. Bare én motstander hele veien Kommuneplanlegger Per Heltne i Volda sier det ikke har vært noen stor uenighet rundt skytebanen på Søre Bjørkedal. I 2003 lagde vi en kommunedelplan for Bjørkedal der det ble lagt begrensninger på bygging i støysonen rundt skytebanen. Bygda vil absolutt ha denne banen. Hele veien har det i grunnen bare vært en motstander, sier Heltne. Han viser videre til at støyproblemene har blitt mindre etter at holdet på 300 meter i fjor ble flyttet fram til 200 meter.

5 Næravisa fredag 20. april jaga vilt - Moralsk forkastelig Klokkarvegen, som er opparbeidet og brukt av Asle Bjørdal i flere år, er lovet bort til naboen. Jeg føler meg ført bak lyset, sier en rasende Bjørdal om Volda Kyrkjelege Fellesråds beslutning. LINN CHRISTIN NILSSON Veigrunnen som er eid av fellesrådet, har blitt lovet bort for 20 kroner per kvadratmenter til nabo Ola A. Hauge, som har tilkomst fra en annen gate. Hauge ønsker å benytte denne eiendommen til å bygge ny tilkomstvei til huset sitt. Planen er at dagens gangvei blir gjort om til bilvei. for ansvar overfor hans ønsker. Det Bjørdal viser til er en synfaring hvor han må ha oppfattet oss som positive til å selge, og at vi den gang ikke trodde det kom til å bli bygd noen ny gangvei. Vi ser at det ville vært gunstig for Bjørdal å kjøpe dette arealet, men da vi lovte det bort til Hauge så vi ikke denne problemstillingen. Bjørdal har dessuten fortsatt full veirett. FRYKTER BLYAVRENNING: Grunneier og tidligere bonde Sigbjørn Bjørkedal ved skyteholdet på 200 meter som i fjor ble flytta helt inntil grensa mot jordet hans på Søre Bjørkedal. Jeg fikk ikke nabovarsel. Skytevolden er full av blyammunisjon og må vel regnes som miljøavfall, mener Bjørkedal. Bly rundt skytebaner kan være problematisk Statens Forurensingstilsyn (SFT) holder på å undersøke utvaskingen av bly rundt flere skytebaner. Prosjektet har avdekka forhøya blyverdier i overflatevannet rundt noen av skytevoldene, forteller seniorrådgiver Inge Austerheim i SFT. Det er særlig kombinasjonen av fjell og myr som er kritisk. De høye verdiene finner vi der blyammunisjonen blir splintret mot fjell og der det i nedslagsfeltet er myr med surt vann, sier Austerheim. Resultatene fra prosjektet, som ennå ikke er sluttført, vil trolig føre til nye krav rundt godkjenning av skytebaner. I dag kan Fylkesmannen gi pålegg om å ta vannprøver rundt anlegg der det er mistanke om blyforurensing, legger Austerheim til. Seksjonssjef Kolbjørn Megård ved miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal kjenner ikke til at det er gjort systematiske målinger av tungmetall rundt skytebaner i fylket. Når prosjektet til SFT er ferdig, regner vi med at det kommer nye retningslinjer, kommenterer Megård. For hagle ble blyammunisjon forbudt fra og med 2005 og byttet ut med stål. Til rifleskyting blir det fortsatt bare brukt bly. Mister biloppstillingsplassen Det er helt utrolig at en nabo som allerede har en oppkjørsel, blir lovet veien som Klokkarvegen 3 har brukt i over 40 år, sukker Bjørdal, og fortsetter: En bilvei vil føre til mer trafikk, noe ingen i nabolaget er for. Dessuten vil jeg miste biloppstillingsplassen min, ettersom veien vil legges rett over denne. Jeg burde få rett på min egen vei til eiendommen, sier Bjørdal fortvilet. Ville kjøpe veien Han forteller at han allerede i 2002 signaliserte overfor fellesrådet at han var interessert i å kjøpe veien. Da jeg bygde garasje i 2002 beroliget fellesrådet meg med at dette ikke ville bli noe problem. Likevel selger de eiendommen til naboen, uten å engang informere meg om dette. Det at de uttrykker en ting, og gjør det stikk motsatte er sjokkerende, utbryter han. Han setter store spørsmålstegn til vurderingsevna til utvalget: De har kanskje ikke gjort noe juridisk ulovlig, men derimot har de gjort noe moralsk forkastelig, sier han. Ingen skriftlig avtale Jostein Stråbø som er kirkeverje i Volda Kyrkjelege Fellesråd, forteller at det aldri har blitt forhandla om noen skriftlig avtale med Bjørdal, og at fellesrådet dermed aldri har hatt noe form Sjukehusveien skal utbedres Driftsingeniør Svein Arnesen opplyser at slitasjeskadene på Sjukehusveien og Kårstadveien skal utbedres på forsommeren, med et mål om å få det gjort før Kommunen må avgjøre Kirkjeverja forteller at selv om de er positive til å selge, vil ikke dette nødvendigvis føre til at ønskede prosjekter lar seg gjennomføre. Det er ikke vårt ansvar hva som vil skje med veien, dette er opp til kommunen. Vi er kun grunneiere, ikke tiltakshøver, forteller han, og legger til: Det er dessuten usikkert om veien lar seg gjennomføre. Kommunen har ikke virket så positive til dette. Venter på godkjenning Ola A. Hauge forteller at han ikke vil kjøpe veien før prosjektet blir godkjent i ny stadfesting av reguleringsplanen. Han mener veiplanen har blitt gjort gjennom en demokratisk prosess, og syntes det er pussig at naboer kommer i ettertid og klager over noe som allerde er tegnet og prosjektert. Folk har kommet og klaget til meg, uten at de engang har sett reguleringsplanen, det blir for drøyt, sier han. Litt forståelse Hauge forstår likevel at Bjørdal ikke er helt fornøyd med situasjonen. Jeg forstår at han er fortvilet over at han kan miste biloppstillingsplassen sin. Men han hadde mulighet til å vende garasjedøra en annen vei da han bygde den. Da var det jo uvisst hva som kunne skje videre med veien, sier Hauge. 1. mai. Arnesen forteller at reparasjonene er avhengig av når asfaltfirmaene får i gang verkene sine. Ellers er det fremtidige planer om å bygge en gangvei langs Sjukehusveien, og at forsterkning av Kårstadveien har blitt lagt ut på anbud.

6 6 Næravisa fredag 20. april 2007 KJEMPER FOR NORSKOPPLÆRINGEN: Astrid Ose Silseth, Anne Langva (for Hanne Hauge) Ragnhild Therese Løvoll og Anne Elisabet Velle Kile. Gruppen oppfordrer kommunen til å holde fast på tilbudet, selv om midlene ikke lenger er øremerkede. Norskopplæring i fare Elevene vi kjemper for, får ikke tid til å lære norsk, sier Astrid Ose Silseth. Regjeringen har fjernet øremerkede midler til norskopplæring for minoritetsspråklige i grunnskolen RUNE SKOGHEIM Ose Silseth og resten av koordinatorgruppen som jobber for norskopplæring av minoritetsspråklige elever i grunnskolen i Ørsta er enige. Det felles forumet har sendt et brev til Fagutvalget for oppvekst og kultur, FOK, i kommunen hvor de uttrykker bekymring for fremtiden. Når øremerkingen av disse midlene forsvinner kan det rett og slett føre til at mange mister en lovfestet rettighet til språkundervisning, konstaterer Ose Silseth som jobber ved Ørsta ungdomsskule. Før fikk de refundert den summen de brukte fra staten, nå havner pengene i samme sekk som andre formål i skolen. Vi føler at det å fjerne de øremerkede midlene i praksis blir det samme som å fjerne ressursene, sier Ose Silseth. at mestring av det norske språket er den viktigste faktoren for å kunne delta og lykkes i det norske samfunnet. Men med den nye ordningen er de redde for at tilbudet skal havne på et minimumsnivå i kamp med andre gode formål i budsjettet. I stedet for at hver har sine midler å bruke, blir det nå en kniving om ressurser, tror inspektør ved Hovden skule, Anne Langva. Hele gruppen synes det er vanskelig at de blir nødt til å argumentere for hver krone de trenger, og at det lett kan oppfattes som urettferdig av de som jobber med andre formål. Norsk på tjue timer I brevet spør gruppen Fagutvalget for oppvekst og kultur om de kan overføre noe av det statlige integreringstilskuddet for flyktninger til språkopplæring. Anne Elisabet Velle Kile ved Vikemarka skule er klar på at videre undervisning etter det obligatoriske innføringskurset på tjue timer er helt nødvendig. Ingen kan lære et nytt språk på tjue timer. Vi må huske på at de ikke bare skal lære norsk for å klare å gå på butikken, men for å lære videre fagkunnskap på norsk slik at de kan fungere i et yrke, presiserer hun. Bryter egen lov Astrid Ose Silseth ved Ørsta ungdomsskule setter nå sin lit til kommunen. Vi håper at Ørsta kommune, dersom det er midler til det, vil sørge for å hjelpe de nye menneskene vi har sagt ja til å ta imot. Når man først har sagt ja, må det også følges opp, mener hun. Hun viser også til Opplæringslovens 2,8 som slår fast at den aktuelle gruppen ( ) har rett til norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. - Det virker som om staten ikke følger opp målsetningene sine i praksis, sier Ose Silseth. Kritiserer departementet Rådgiver opplæring i Oppvekst og kultursektoren, Per Oleiv Hovland samarbeider med koordinatorene. Han er svært oppgitt over den nye ordningen. Vi som har vært i gamet en stund skjønner at sentrale grep ofte fører til at pengestrømmen til formål i kommunene blir redusert, sier han. Regjeringen skriver om sine prioriteringer i statsbudsjettet at de har ( ) flere nye, målrettede tiltak for (...) og bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Men koordinatorene frykter at kommunene ikke får nok ressurser, og at pengene til den viktige språkopplæringen vil forsvinne i det store gapet slike rammetilskudd kan føre til. FENGENDE TITTEL: Gruppen understreker at det norske språket ikke er noe man kan lære av seg selv. Kniving om ressurser Koordinatorene fastslår i brevet Staten snyter oss for penger Oppvekst- og kultursjef i Ørsta, Einar Muren, mener de blir snytt for penger selv om regjeringen totalt bevilger mer penger til kommunene enn før. RUNE SKOGHEIM På det tidspunktet budsjettet vårt for 2006 ble utformet forelå det ikke noe varsel om at øremerkingen av disse midlende skulle fjernes. Derfor planla vi som før å bare melde inn timetallet til norskopplæring og få refundert pengene som før. I stedet sitter vi selv igjen med en regning på kroner, forklarer Muren. Han føler staten lopper kommunene, og at det skjules med bruk av rammetilskudd. Noen kaller det politikk, jeg vil kalle det tjuveri. Redd for rammetilskudd Oppvekst- og kultursjefen frykter at regjeringen vil fortsette å fjerne øremerkede ressurser. Han trekker frem barnehagetilbudet som et felt som vil få langt større konsekvenser. Dersom noe lignende blir gjennomført på den fronten, dreier det seg plutselig om ti til tolv millioner kroner. Dette håper jeg de ikke tør å røre, sier Einar Muren. Ifølge regjeringen innebærer deres budsjettforslag for 2007 en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 5,4 milliarder. Men i Ørsta kommune er det tapet av de øremerkede midlene som blir lagt merke til. Får neppe flyktningmidler Muren ser ikke noen konkret løsning på saken. Han mener det ikke er noe spesielt de kan gjøre når pengene ikke har kommet dit de skal. Han tror ikke det blir mulig å få overført noe av det statlige integreringstilskuddet for flyktninger, som koordinatorene foreslår i brevet. Disse pengene er allerede planlagt til andre integrerings-formål. Mekanikken i å bare ta penger fra dette tilskuddet er det nok lite realisme i, sier Muren.

7 Næravisa fredag 20. april Ikke godkjent bil ønskes Volda Sjukehus er strålende fornøyd med den gule Chevrolet-ambulansen de fikk i april for to år siden. Problemet er bare at nye biler av denne typen ikke lenger godkjennes for ambulansebruk. MARTIN GUSTAFSON Dette er fryktelig synd siden dette er en god ambulanse. Jeg forstår ikke hvorfor det skal gjøres så vanskelig, sier Roar Gjerde i ambulanseavsnittet ved Volda Sjukehus. Flere av ambulansesjåførene uttrykker at de er veldig fornøyde med Chevrolet-ambulansen. De ønsker seg flere av samme type. Dette er den desidert beste bilen jeg har kjørt opp gjennom årene, kan en av dem fortelle. Vektendring Finn Erik Eng ved VBK Nordic, som bygger om biler til utrykningskjøretøy, påpeker at Chevrolet-ambulansene som kjører rundt i dag, er godkjente og garanterte. Da Chevrolet ble kjøpt opp av General Motors, ble bilene bygget med lavere totalvekt. Forenklet sagt har de nå blitt for lette til å bygges om til ambulanser. Eng mener denne biltypen var veldig velegnet. Den er behagelig, god å kjøre og sikker på vinterføre. Både blant dem som bygger og kjører ambulanser oppfattes det som frustrerende og uforståelig at Chevrolet ikke lenger er et alternativ på grunn av manglende dokumentasjon. Slitasje Aktuelle ambulanse-merker for Bakgrunn Volda Sjukehus blir nå VW Transporter og Mercedes Sprinter. Personalet ved ambulanseavsnittet er ikke ekstatiske over noen av alternativene. De er gode trafikkmessige, men utvalget er dårlig, mener Gjerde, som etterlyser en plan for utskifting av ambulansebiler. Vi har en eldre bilpark med høye driftskostnader. Bilene er lastet til bristepunktet, og utrykninger sliter på bilene når man gir full gass på kald motor. Slitasjen på en ambulanse som har kjørt kilometer, er tre ganger høyere enn på vanlige personbiler, opplyser han. Vinterforhold Ambulanser må inneholde en del teknisk og medisinsk utstyr. Vektbegrensninger blir satt på for- og bakaksel, noe som igjen begrenser hvor mye som kan lastes inn i ambulansen utover det som allerede er i den. Biler med firehjulsdrift veier mer enn tohjulsdrevene, så disse har mindre nyttelast å gå på, men er sikrere på norsk vinterføre. Et Internett-forum som hovedsaklig er brukt av ambulansepersonell fra hele Norge har hatt diskusjoner om hvilke biler som er best. Mange er fornøyde med kjøreegenskapene til VW Transporter, men nesten alle er enige om at til norske vinterforhold trengs mer motorkraft og firhjulstrekk. God komfort og behagelig å kjøre. Den tar seg godt frem på Nye Chevroleter, nå kalt GMC, har blitt lettere og møter derfor ikke norske ambulanse-krav til vekt og bremser. Når totalvekten senkes, blir nyttelasten mindre. På papiret er nyttelasten i de nye Chevroletene for liten til å kunne ombygges til ambulanser. Alle ambulanser i Norge må møte vegvesenet sine krav til personbiler. Disse må garanteres fra fabrikken, i dette tilfellet General Motors i USA. GM må dokumentere bremsene på de nye bilene om disse skal kunne brukes som ambulanser. FRUSTRERENDE: Leder ved ambulanseavsnittet i Volda Roar Gjerde ønsker seg flere Chevrolet-ambulanser, men bilene er ikke lenger godkjente. vinterføre og har god plass i sykekupèn, mener en bruker på ambulanseforumet. En annen bruker på et forumet kommenterte at de nye tohjulsdrevne VW ambulansene er rævva på vinterføre, og fortsatte med dagens modell, spesielt 175 hk, spinner altfor lett når man gir gass. Man kan få syncro, firehjulsdrift som kobler seg inn ved behov, på den ambulanseaktuelle VW-modellen, men dette legge til 100 kilo på bilens egenvekt. I tillegg vil den da bli levert med manuell giring. Automatgir leveres kun på de tohjulsdrevne VW-bilene. Ved sykehuset i Ålesund har ambulanseavdelingen krav om at alle deres ambulanser skal ha automatgir. I Volda er det opptil hver enkelt om man foretrekker automatgir eller manuell. Hakket verre I dag er ambulanser stort sett godkjent for fire personer. Vi er ofte tre i bilen. En sjåfør, en makker og kanskje en lege eller en lærling. Når vi da tar med en pasient og en pårørende kjører vi i praksis med overlast. Det forekommer i dag, og med de bilene som er aktuelle for innkjøp nå vil ikke denne situasjonen endre seg, mener Roar Gjerde i Volda. Fra neste år kan det bli enda vanskeligere. Nye krav fra Helse Sunnmøre trer i kraft 1. januar 2008, og er at alle nye ambulanser skal godkjennes for fem personer. Med dagens aktuelle biler er ikke dette mulig, hevder Gjerde. Vektproblemer Det er jo veldig rart at ambulanseutstyr skal kunne gå inn i en VW Transporter og en Mercedes Sprinter men ikke i en Chevrolet av denne typen, mener Hans Gundhus ved Bergheim Auto i Drammen, som importerer amerikansk Chevrolet, og tidligere solgte flere av de som nå er ambulanser. Nye krav Stein Eriksrud ved Veidirektoratets typegodkjenningskontor kan bekrefte at slik papirene er på Chevrolet er i dag, vil den ikke kunne bygges om til ambulanse. Det kom nye krav til ambulanser i oktober i fjor. For Chevrolet var det problemer med vekten og mangel på avgass-sertifikat som gjorde at denne bilen ikke var aktuell å teste og eventuelt godkjenne som ambulanse. Dessverre foreligger det heller ikke noe nytt i den saken, avslutter han. Tar farvel med forlisomkomne Dei omkomne etter forliset av Bourbon Dolphin vil gravleggast i løpet av komande veke. Gravferda til Bjarte Grimstad finn stad i Hareid kyrkje måndag 23. april klokka Kjetil Rune Våge skal gravleggjast i Sande kyrkje Sande kyrkje, laurdag 21. april. Medan Frank Nygård vert gravlagd i Hareid kyrkje, onsdag 25. april klokka Pårørande oppfordrar alle som vil minnast dei omkomne til å møte. Barneheimsak på vent Dei involverte prøver framleis å finne ut kven som hadde ansvar for Sunnmøre barneheimen i tidsperioden overgrepa skal ha skjedd. Advokat Johnny Karlsen, som representerer to av barneheimsbarna, skriv i eit brev til kommunen at han krev handling.

8 8 Næravisa fredag 20. april 2007 Danser mot v 250 ballerinaer. Et kulturhus. Vårens vakreste eventyr? Ikke umulig. Dyp konsentrasjon. Noen små jenter i rosa klær kommer dansende inn. Håret er samla i en topp oppe på hodet, lokkene som har sluppet unna danser med. Ett skritt til høyre side, ett til venstre. De danser to og to. Andre dansere som ikke er på scena følger med, salen i kulturhuset er full av hviskende og tiskende ballerinaer. Ein morosam ettermiddag heter dette nummeret, og morsomt ser det også ut. Det er mange smil å se. 105 Det er nemlig sceneprøve på forestillinga Vårens vakraste eventyr, som vises på Ørsta kulturhus i helga. Og danserne ved Ørsta og Volda Ballettskule har mer å øve på enn å holde takta til premiera på fredag. Dette blir den lengste kvelden av alle, prøver styreleder Synnøve Rekkedal Hill å roe deltakerne med, men det ser ikke ut som om danserne er nevneverdige slitne. Mens noen av de eldste står på scena, løper de mindre fram og tilbake foran og koser seg. Noen øver på synkronisere bevegelser, andre tar seg ei brødskive. Ute i gangen sitter ei lita jente og snurrer på gulvet. Ingrid Aarset, Synne Bjørneseth og Live Myklebust sprudler nesten over av energi. Selv om de ikke virker spesielt nervøse, har de tydeligvis noen nerver på lur. Jeg gruer meg kjempemasse, forteller Ingrid. På spørsmål om hvor mange som kommer for å se på, har Synne tallet klart: 105! Brukt skosåle På scena er det storm, de litt eldre jentene har et helt annet fokus enn de minste. Det er tydelig at disse har holdt på en stund for ansiktene er alvorlige med et bestemt uttrykk, og alle bevegelsene er synkrone. De FORVENTINGSFULLE: Live, Synne og Ingrid gleder seg til å stå på scena i helga. mindre ballettdanserne står og imiterer ved scenekanten. Det bles opp til storm er en av de siste numerne på første akt som har fått navnet Ein dag i parken. Her er det klassisk ballett som vises fram. Contemporary danserne skal bare ha på seg skjørta, ikke draktene, beskjeden kommer fra Synnøve som står med mikrofonen i hånda på scena etter at første akt er gjennomkjørt. De som skal være med kommer seg fort på beina. Ei mindre jente holder opp ei såle fra en ballettsko. Hvem er denne sin?, lurer hun på mens hun vifter den foran seg. Ingen reagerer, så hun gir opp og legger den på scenekanten. Knoklete hender Andre akt starter med dystre klokkeslag. Foran danserne er det kommet opp et nesten gjennomsiktig lerret med bilde av klokker som slår. Danserne skimtes i bakgrunnen. Denne akten er av en helt annen dimensjon enn den forrige, nå er vi inne i den moderne dansens verden. På lerretet vises en tyrefekterstadion, jentene vifter med skjørta som også brukes som tørkle. Effekten av det røde stoffet og bakgrunnslyset er intenst, og til tross for at den halvtimes lange delen går i ett, merkes det ikke.

9 Næravisa fredag 20. april r OVER: Kveldsstjernene titter fram. ØVERST T.H: Dramatiske takter med Libertango. MIDTEN: Ingen morsom ettermiddag uten ringdans. NEDERST: De eldste jentene er svært fokuserte på scena. Æsj, hviskes det fra salen der de minste jentene følger nøye med. Det er noen hvite hender som strekker seg ut på lerretet som vekker avskyen. Men så er heller ikke Libertango bare kos, handlingen foregår i et borgerkrigsherja Spania. Yes ma am Alle skal tydeligvis være med på siste akt. Hvert av numrene blir lest opp, og deltakerne stiller seg i klynger i trappene og ellers der det er plass. Ei gruppe står allerede klar på scena og venter bare på at musikken skal sette i gang. Idèt Side Brok stemmer opp, kommer to jenter inn. Ei slår hjul mens den andre går ned i spagaten. Denne siste akten av forestillinga heter Reise med MTV, og det er kjente poplåter det danses til. Alright!, roper koregraf Martha Gardner etter nummeret Mr Anderson, yes ma am. Ikke bare trinn, men også bukking må øves inn. Jentene blir instruert til å stille seg opp og bukke. Sånn, now you`re finished. VERONIKA SØUM (TEKST) ANDREAS ERVIK (FOTO)

10 10 Næravisa fredag 20. april 2007 Den siste viking EIN AV MANGE: Jakob heng over ein av båtane han har bygd, ein typisk bruksbåt frå vikingtida. Han er nær på femten meter lang, godt over to og ein halv meter brei og kan syte for at du får deg eit tokt til England både du og angelsaksarane seint vil gløyme. FRANK BROVOLD Dei lange, høvla furuborda, sydde i hop med glinsande naglar og tetta med tjæretråd. Den høgreiste stamnen som står i ro og duvar, utolmodig ventande på å møta bølgjene. Ein langstrakt kjøl som snart skal skura over fjøresteinar og teikne snorrette striper i salt sjø. Eit grovt tilverka drakehaud som ligg på ein benk og tålmodig ventar på å sjå framande kystar. På nokre få skritt går ein frå skitten asfalt og eksoslukt, tusen år attende i tid. I eit båtbyggjeri i Bjørkedalen står det som skal verte nummer femten i rekka av vikingskip tilverka av Jakob Helset. Og far hans. Og bestefaren, oldefaren, tippoldefaren og så vidare. For båtbyggjing er tradisjon, og båtane som no byggjast er eit resultat av kunnskap gitt vidare frå slektsledd til slektsledd. Jakob Helset er førebels den siste i ei lang rekke båtbyggjarar. Eg har skriftlig dokumentasjon på at det har vore bygd båtar i familien vår i 500 år, konstaterer Jakob, og let auga gli over dei nylagde tiljene. Augnemålet og handlaget som gjer skog om til skrog, kan ikkje lærast på skulebenken, så han humrar når eg spør kor han har lært å byggja båt. Det er sjølvlært, naturlegvis. I vesterled Båtbyggjaren sit på ein trebenk i båtbyggjeriet sitt. Han stør seg på nevane sine, som har høvla, pussa, klinka og sjøsett over hundre båtar. Det lange båtbyggjarlivet har likevel ikkje vore prega av vikingskip. Interessa for vikingskip kom ikkje før slutten av 80-talet. Etter nitide studiar valde Jakob til slutt å gjenskape ein nordlandsbåt sånn han såg ut for om lag 1000 år sidan. Båten fekk namnet Bjarka, inspirert av staden han vart bygd. Med vikingskip i naustet og eventyrlyst i blodet skipa han eit lag med råsterke bjørkedølingar og fôr i vesterled. Ferda gjekk til England og York, der dei deltok på eit stemne for trebåtar og vann rokonkurransen. Etter det, har det bare balla på seg, som han seier sjølv. Forsmådde roarar frå Bergen og Hamar kom og ville ha vikingskip dei og. Og Jakob bygde og bygde. Han har levert båtar til firma, lag og privatpersonar. Men han har behalde to sjølv, for turistane sin del. SNART SJØSETTING: Jakob Helset held på med å gjere ferdig vikingskip nummer femten. Skjold som paraply Eit vikingskip tilsvarande dei Jakob har i naustet, tek om lag 600 timar å byggje. Fullt utrusta med rigg, segl og skjold kostar det deg ei lita årsløn. Likevel, om du har ein draum om å vere høvedsmann på ditt eige skip, er det truleg lite som kan måle seg med å stå til rors i 36 fot framifrå handverk og historie. Då kunne ein jo verte freista til å ta ein båttur til Vinland på gamalnorsk maner, men det ville nok ha skapt unødig mykje panisk rørsle i både diplomatkorpset og regjeringskvartalet. Nei, då er det nok tryggare å gjere som turistane. Europearar, amerikanarar og asiatar kjem i hopetal for å feriere og ro vikingskip på Bjørkedalsvatnet. Japanarar er artige. Dei kjem ut av bussen på lang rekke med stive blikk og guiden i front. Dei står og ror, og byrjar det å regne, brukar dei skjolda som paraply, fortel Jakob. Men ikkje berre turistar får glede av skipa til Jakob. Nokre av skulane og barnehagane i lokalmiljøet har og vore ute og rodd. Jakob fortel om eit skulebesøk av ein klasse med seks gutar og fire jenter som rodde i medvind nedover vatnet. På veg attende fekk dei naturleg nok motvind, og gutane vart såpass demotiverte at dei la frå seg årene og nekta å ro vidare. Roing står ikkje på pensum, sa dei mutte. Soga seier at dei fire jentene rodde heimatt. Tusen år sidan sist Det er tusen år sidan det sist vart bygd skip til tokt i Bjørkedalen. Byggjemetodane er likevel lite endra. Det er framleis handkraft og godt augnemål som må til. Ikkje minst når det gjeld å finne emne til dei staselege farkostane. Men ifylgje Jakob, byr ikkje dette på noko problem. Eg har gått i denne skogen i seksti år, så eg kjenner dei fleste trea. Eg treng ikkje leite, det kjem av seg sjølve, seier han. Av rette og kroka furustammar kan han lage kva båt du vil ha, om det er ein færing eller eit vikingskip. Men etterspurnaden etter trebåtar er liten, og båtbygging kastar ikkje nok av seg til å leve av. Jakob byggjer ikkje for å tene pengar, men for å ha noko å gjere på, som han seier sjølv. På syttenhundretalet var det 27 båtbyggjarar rundt vatnet her, fortel han. No er det berre to-tre stykker igjen. Men marknaden bestemmer, det har alltid vore sånn. Folk vil ikkje ha desse båtane lenger, no går det i plast og glasfiber, seier Jakob. Han er forunderleg nok ikkje synleg bitter over at ein århundrelang tradisjon og familiearv kan vere i ferd med å gå tapt. Ein ting peiker han likevel på. Om kunnskapen om båtbyggjing forsvinn, er det ikkje råd å ta igjen.

11 Næravisa fredag 20. april Paddene treng ledegjerder VILT OG FARLIG: Ei padde dukkar opp av Litlevatnet. For å kome til paringsstaden, har ho vore på ei livsfarlig reise. Foto: Gunnar Wangen Paddetrekket til Litlevatnet i Austefjorden er i full gong. Etter ei synfaring søndag slår naturvernar Gunnar Wangen fast at paddene treng ledegjerder til tunnelane sine. SIGBJØRN HØIDALEN Skumringa har lagt seg over Litlevatnet, men det sydar av vår. Årets første padder har innfunne seg langs vasskanten og stemmer no i med opphissande mjuk kvekking. Dei vil samle fleire til vårens heftigaste eventyr. Og etter ein lang vinter under fururøter og skrot er ikkje paddene i terrenget rundt vonde å be. Dei kjem i tusental ned lia, kravlande fram over stokk og stein. Det er samling i botn. Nede ved bilvegen kan dei ta ein av dei nye paddetunnelane, men dei fleste busar på over asfalten. Dei skal fram. Dei er rusa. Kjem det bilar, høyrer dei ikkje eit kvekk. Dei høyrer berre kvekk, kvekk, kvekk nede frå vatnet. Paddene sin undergong I det varme vêret sist helg var det stor stemning i Europas Padde (Bufo bufo) Eit vekselvarma amfibium (frå gresk dobbeltlevande ). Lever stort sett på land, men legg egg som lange snorer i vatn. Har vortete, ru hud med giftkjertlar. Er grå og har korte bakbein, til skilnad frå frosk. største dokumenterte paddebestand, langs Litlevatnet rett aust for Austefjorden. Søndag kveld var Gunnar Wangen frå Naturvernforbundet i Volda og Ørsta på synfaring saman med folk frå Statens vegvesen. Me såg på dei elleve paddetunnelane som vegvesenet bygde der inne for to år sidan. Undergongane blir heilt klart bruka, men framleis går dei fleste dyra over asfalten, fortel Wangen. Han opplyser at på det meste er det telt 1600 padder på ein kveld. Ut frå erfaringar om at ein greier å finne rundt ti prosent av bestanden, reknar naturvernaren med at pluss minus ti tusen padder samlar seg i og langs Litlevatnet kvar vår. Me håpar vegvesenet vil bygge endå nokre tunnelar mot Fyrde og at dei set opp små gjerder for å lede paddene mot tunnelopningane. Dette er nødvendig for å ta godt nok vare på denne unike bestanden. Framleis blir mange kjørt i hel av bilar, viser Wangen til. Nye utfordringar I fyrste omgong er det tale om å prøve ut nokre få ledegjerder, men vegvesenet kan ikkje love noko. Det er enno ikkje klart om det finst pengar til dette, fortel byggeleiar Arnold Hustad i Statens vegvesen på Sunnmøre. No startar snart arbeidet med Kvivsvegen òg, der det meste av vegen langs Litlevatnet blir erstatta av ein tunnel (ikkje paddetunnel, red. merk.). Det gjer tiltak langs strekninga som ligg der i dag mindre aktuelt, meiner han. Naturvernforbundet i Volda og Ørsta ynskjer nye tiltak når Kvivsveg-tunnelen står ferdig. Innslaget kjem rett ved kanskje den viktigaste trekkruta for paddene, i austenden av vatnet. Me føreslo at tunnelen blei forlenga, men det har ikkje kome med i reguleringsplanen. Me håpar i det minste å få vegvesenet med på å bygge gode undergongar, seier Gunnar Wangen. Han peikar på at gamlevegen langs vatnet framleis skal vere open for trafikk etter at Kvivsvegen er opna. Eg minnar om at amfibia, som padda høyrer inn under, er den dyregruppa i verda som er mest truga av menneskeleg aktivitet, legg Wangen til. Enkle røyr Paddetunnelane langs Litlevatnet blei bygd i 2005, som dei fyrste i sitt slag i Noreg. Det er teknisk sett tale om store stikkrenner, og dei elleve undergongane kosta til saman rundt kroner, opplyser vegvesenet. Paddene treng slusene for ikkje å bli overkøyrte når dei kvar vår vandrar ned til vatnet for å pare seg og legge egg. Etter ein yr månad treng dei tunnelane endå ein gong, på tur tilbake under vegen og ut i terrenget. PÅ TERSKELEN: Padder på tur inn i ein av amfibietunnelane under vegen forbi Litlevatnet i Austefjord. Foto: Gunnar Wangen

12 12 Næravisa fredag 20. april 2007 Nasjonal festival m Kinosjef Oddbjørn Røys bruker bevisst Dokumentarfilmfestivalen som en del av markedsføringsstrategien. Dette er en festival som for alvor begynner å etablere seg i norsk filmmiljø, sier han. KATARINA LUNDE Kinosjefen er ikke i tvil om at dokfilmfestivalen er en svært viktig begivenhet, både for miljøet i bygden, kontakten mellom studentene og bygdefolket, og HILDE STAALESEN LILLEØREN for interessen rundt kinoen i Volda. STILLE FØR STORMEN: Kinosjef Oddbjørn Røys er vant til full sal under Dokumentarfilmfestivalen. Viktig tiltak Røys er takknemmelig og imponert over alt arbeidet som blir lagt ned gratis for å få i gang festivalen. Festivalen er et utrolig bra tiltak og har den unike vrien at det ene og alene er studenter som arrangerer den, sier Røys. Dokumentarfilm er dessuten ikke lenger så smalt som det engang var, og dette merkes på festivalens årlige vekst. Det merkes at festivalen har fått et navn i film-norge. Når programmet slippes, blir det alltid skrevet om i landets største aviser. På selve festivalen tar mange profesjonelle bransjefolk fra østlandsområdet turen opp hit for å få med seg festivalen.. Vil ha flere lokkiser En skulle gjerne tro at dette er den uken i året hvor kinoen i Volda faktisk går med noen kroner i overskudd, men slik er det ikke. Som kjent ligger billettprisen på 20 kroner for hele festivalen, og salg av snacks og drikkevarer står festivalarrangørene for selv. Likevel understreker Røys Dokumentarfilmfestivalens positive effekt for kinoen. Festivalen gjør at folk, både studenter og lokale, får øynene opp for kinoen her i bygden, sier han. Bare det å oppdage at vi har digitalt utstyr av topp kvalitet, er nok nytt for mange. Festivalen øker også interessen for film generelt og dokumentarfilm spesielt. Spesielt lokale bør skjerpe seg og stille sterkere under dokfilm. Mange tenker at dette er en festival for øltørste studenter som sitter og ser på sære filmer. Ja, det er mange øldrikkende studenter og det er mange sære filmer, men av lokale som faktisk kommer, får vi høre at mange flere burde stille. Dette er også min oppfordring! Knytter sammen student og bygd Til tross for at et overtall av festivaldeltakerne er studenter og tilreisende, er dokfilmfestivalen like fullt en folkefest både for store og små i bygden. Men Røys skulle nesten ønske at festivalen ble arrangert tidligere på året så studenter og bygdefolk møttes på festival allerede ved semesterstart. Studentene har jo en tendens til å samle seg i sine Heltne- og Myraneghettoer, og beveger seg ikke ned i sentrum med mindre det skjer noe å Rokken. Dokumentarfilmfestivalen er et herlig unntak fra den regelen. Gunhilds dokfilmdebut Regissør Gunhild Asting har store forventninger til årets Dokumentarfilmfestiva l. Hun deltar med filmen It s hard to be a rock n roller. For meg er det en selvfølge å komme til Volda under Dokumentarfilmfestivalen. Jeg hadde kommet selv om jeg ikke hadde deltatt med en film, sier Asting. Hun ble uteksaminert fra Høgskulens dokumentarlinje (fjernsynsreportasje- og dokumentar) i Eksamensproduksjonen var forløperen til det som nå har blitt til filmen It s hard to be a rock - n roller. I dokumentaren følger Asting bandet Merkesteinane fra Volda. Bandet består av åtte funksjonshemmede og to ledere, alle med sine særegne personligheter, ferdigheter og ambisjoner. Både publikummere og kritikere har latt seg sjarmere, og Asting vant dessuten prisen Gledessprederen 2006 for dokumentaren under filmfestivalen i Haugesund. Jeg håper at mange av dem som ikke har fått sett filmen enda benytter sjansen neste uke, sier hun. Vokst seg større I 2004 var Asting selv leder for Dokumentarfilmfestivalen i Volda, og hun har deltatt her hvert år siden den gang. Jeg har alltid kost meg veldig under arrangementet. Det preges av en uformell og herlig stemning hvor både studenter, bransjefolk og lokalbefolkningen er samlet på ett brett. Hun har merket hvordan festivalen har vokst seg større og viktigere de siste årene. Den har blitt veldig viktig. Filmfolk i NRK og TV2 føler at de bør være representerte der nå TIDLIGERE FESTIVALLEDER: Gunhild Asting ledet Dokumentarfilmfestivalen i I år deltar hun selv med filmen It s hard to be a rock n roller. Foto: Marthe Skaar Nye prosjekter Det siste året har regissøren brukt tid på å reise rundt i Møre og Romsdal med Den kulturelle skolesekken. Dette er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud. Jeg har snakket med elever om filmen min, forteller hun. For tiden er Asting opptatt med å lage en dokumentarserie om thailandske kvinner som har bosatt seg i Møre og Romsdal. Det har vært en unik mulighet til å bli kjent med en gruppe mennesker som mange har fordommer mot, forteller Asting om prosjektet hun har medregi på. Denne dokumentarserien kan du få med deg på TVNorge til høsten. It s hard to be a rock n roller derimot, returnerer til en kinosal nær deg allerede neste uke. Få med at den vises på Samfunnshuset på fredag da, oppfordrer hun til slutt.

13 Næravisa fredag 20. april ed lokalt særpreg Talentspeideren Som representant fra Norsk Filmfond skal Bodil Cold-Ravnkilde være med og plukke ut de tre beste dokumentarfilmidéene under Pitcheforum. Cold-Ravnkilde skal se etter nye talenter. Et glødende engasjement for den kommende filmen er noe av det jeg kommer til å se spesielt godt etter når vi skal plukke ut vinnerne, sier dansken, som selv har mange år som regissør bak seg. Beste ideen vinner På Pitcheforumet fredag er det imidlertid de unge, lovende og uoppdagede som står i fokus. Det gjelder å ha den beste ideen, ikke den lengste CV en. Cold-Ravnkilde har sine egne metoder når hun skal velge ut de heldige vinnerne. Etter mange år i bransjen, kan jeg tillate meg å stole på magefølelse og intuisjon. Jeg kjenner igjen ekte engasjement og skaperglede når jeg ser det, sier hun. Satser på dokumentar Som dokumentarfilmkonsulent hos Norsk Filmfond, sitter Bodil Cold-Ravnkilde med mye makt når kronene skal fordeles mellom landets dokumentarfilmskapere. I år bevilges det fem millioner kroner til talentutviklingstilskudd for dokumentarfilm fra fondet. I motsetning til pitcheforum, er det her snakk om allerede etablerte regissører som får støtte. Begynner dokumentarfilm å bli mer anerkjent i norsk filmmiljø? Hensikten med dette fondet er nettopp det å jobbe for at dokumentar skal bli like anerkjent som fiksjon, sier hun. Vi har mange gode dokumentarfilmregissører i Norge, og med dette fondet vil vi at disse skal få mulighet til å kunne utvikle seg videre. Cold-Ravnkilde er ikke i tvil om at Den Norske Dokumentarfilmfestivalen spiller en betydelig rolle for dokumentarmiljøet i landet. Her møtes profesjonelle og ikke-profesjonelle filmfolk årlig med det til felles at de har en interesse for dokumentar. Arkivfoto: Her fra folkefesten under fjorårets Dokfilmfestival. Foto:Ragnhild Stenvaagnes Pluss med festival Cold-Ravnkilde legger ikke skjul på at det er et stort pluss i boken å ha hatt filmer på festival når en skal søke om støtte fra filmfondet. Om det i utgangspunktet er snakk om en god søknad, er det svært positivt å ha hatt filmer som er blitt vist på festival. Det kommer også selvsagt an på festivalen. De siste årene er det blitt flere og flere filmfestivaler i Norge, noe jeg ser på som en meget positiv utvikling. Skadeskutt Volda-lag i NM Når Volda-damene tar imot Førde i sin første NM-kamp på en årrekke, må fjorårets toppscorer Heidi Saur se oppgjøret fra sidelinjen. LARS ANDERS VESTAD Saur har nemlig pådratt seg en korsbåndskade, som etter all sannsynlighet vil holde henne borte fra fotballbanen resten av sesongen. Jeg vil være heldig om jeg kommer på banen igjen i løpet av denne sesongen. Skaden kom i en kamp mot Sande, og nå skal jeg snart legge meg på operasjonsbordet, sier hun. Fjorårets toppscorer tror det blir tøft å følge sesongen fra sidelinjen. Jeg tenker på fotball hele døgnet, så det kommer nok til å bli det verste. Det blir godt å bli kvitt skaden og være kampklar igjen, sier hun. Tynn spillerstall Lagleder Idar Kristiansen er bekymret over skadesituasjonen til andredivisjonslaget, og tror Saur sitt fravær vil ha mye å si for hvordan laget presterer. Hun er en av lagets desidert viktigste spillere, så det vil helt klart svekke oss. I tillegg er Mari Kvien ute med en kneskade, så vi stiller litt redusert, sier han. I tillegg til Saur og Kvien sitt skadefravær, plages Volda-laget av en tynn spillerstall. Likevel er Kristiansen positiv foran årets sesong. Bedre trent Vi har mistet fem-seks viktige spillere fra sesongen i fjor, så vi står overfor noen tøffe utfordringer. Likevel er det mye positivt å ta med seg fra årets sesongoppkjøring. Vi er langt bedre trent i år, og oppmøtet på treningene har vært upåklagelig. Vi har også spilt flere treningskamper enn vi hadde på tilsvarende tid i fjor, så vi skal nok være godt rustet, sier han. Avsparket i NM-kampen mot Førde går etter planen 1. mai. SKADET: Heidi Saur (til venstre) hjelper en skadet lagvenninne av banen. Nå har hun selv pådratt seg en korsbåndskade som kanskje vil holde henne ute resten av sesongen.

14 14 Næravisa fredag 20. april 2007 I N T E R V J U E T Ole Karsten har spela orgel i 20 år. No er han kantor i Volda Kyrkje. Her avbilda bak dei mange pipene i kyrkja. Foto: Iris Engen Skadal Hekta på orgel Kantor Ole Karsten Sundlisæter likar å provosere. Han let dansarane klyve på altaret, og tek sikte på å gje publikum ei oppleving av tradisjonsrik heilagdom. IRIS ENGEN SKADAL Onkelen min lurer framleis på kva eg skal bli når eg blir stor. Ein må truleg vere litt galen for å leve av orgelmusikk, men eg er lukkeleg i jobben min, fortel kantor Ole Karsten Sundlisæter ved Volda Kyrkje. Han likar å provosere, og oppmodar gjerne dansarane til å klyve opp på både altar, benkar og vindauge under konsertane i kyrkja. Målet er å gje folk ei oppleving av heilagdom, som skal appelere til menneske med ulik tru og bakgrunn Det er kjekt å snu opp ned på fastlåste haldningar. Om eg får sure tilbakemeldingar er det berre artig - det viser at det er litt liv. Folk som nikkar og bukkar har det med å støve ned, ler trettiåringen. Ole Karsten fylte seks år i Solør ved Flisa, før han måtte følgje med på flyttelasset til Støren i Sør Trøndelag. Barndomsminna er prega av musikk og heimelaga veteranbilar i tre. Foreldra mine var lærarar i kunst og handverk, og eg brukte mykje tid ved treskjerebenken. Veteranbilar var det store, mimrar mannen, som nektar for å ha vore ein kløppar bak dreiejarnet. Men som tiåring tok musikken over, og sidan har han vore hekta på orgel. Pappa spelte ofte på harmoniumet vi hadde i stova. Eg bestemte meg tidleg for å bli betre enn han, og med mykje øving klarte eg det, mimrar han. 20 år og ørten studiepoeng seinare, tingar han raspeballar på ein liten kafé i Volda sentrum. Asfalten er våt av yr, og i kyrkja ventar orgelet med alle pipene. Eit 75-års jubileum står på trappene, og som kantor har han ansvar for å styre både orgel, kor og program til suksess. Men med ansvar kjem tidsklemma. Eg skulle gjerne hatt ein sekretær. Det blir så lita tid til komposisjon og anna, humrar han, og skjer ein bit av raspeballen sin. Men med avgrensa tilgang til undersåttar, må han stå for alt frå papirarbeid til organisering sjølv. Då er det viktig å kunne gjere to ting om gangen, og prakteksemplaret på effektiv tidsbruk ligg nykokt på tallerkenen framfor han. Raspeballintervju. Forresten heiter det komle, presiserer han, og vedkjenner sine matsynder utan å nøle. Eg er eigentleg under kontinuerleg observasjon. Kona har sett ned foten, og ti kilo skal vekk, innrømmer han smilande. Men Ole Karsten konsumerer sin tradisjonsrike vestlandskost i smug, og let seg ikkje skremme av blokk, penn og tabloid trykkesverte. Kona Amina Loukili er marokkansk, og kan ikkje lese norske artiklar uansett. Dei møttest under studie i Paris. Det var ein eksplosjon. Vi var kjærastar før eg kunne namnet hennar, fortel Ole Karsten. Etter to år med pendling til USA skrudde han på sjarmen, og saman flytta dei til Volda. Det likte svigermor lite. I Marokko står musikarane nedst på rangstigen. Svigers var ikkje særskilt nøgde med meg, men det går fint, ler han. Men sjølv om dei begge trivest i Volda, er staden berre eit steg på vegen for ekteparet. For Ole Karsten har ingen planar om å nå målet - nokonsinne. Eg er i stadig konkurranse med meg sjølv, og vil aldri nå eit faktisk mål. Tenk så keisamt det hadde vore, ivrar han, og set tennene i endå eit stykke potetball. I framtida kjem han truleg til å flytte utanlands. For sjølv om mannen aldri kan sjå seg heilt nøgd med eigne prestasjonar, veit han å følgje draumane sine. Draumen om orgel, komposisjon og lukke har slått til så langt. Som kantor skal eg inspirere til gudstru, men like viktig er det å gje folk unike musikalske opplevingar. Målet er at menneske frå dei breie laga skal kome til kyrkja, og få ei oppleving ut over seg sjølve. Kyrkja er rik på tradisjon, og har mykje å tilby ein kvar, trur organisten. Han har erfaring frå tangentane i Nidarosdomen, samt ni år med studie av orgelrelaterte emne, og vonar å få nytte dette som ein ressurs for lokalsamfunnet. Volda har eit rikt kulturliv, og dette vil eg gjerne vere med på å stimulere. Eg har store ambisjonar for tettstaden, seier den musikkglade mannen. Som ein del av dette, har han teke initiativet til ei kyrkjemusikkveke, der vitjande får oppleve tradisjonen gjennom ei rekkje konsertar. På bakgrunn av tilbakemeldingar frå publikum, har han eit inntrykk av at tilstellingane har vore vellukka. Men no må kantoren vidare. Tidsklemma rullar og går, og snart er det duka for jubileum. Eg jobbar så mykje at kona hevdar eg ikkje har eit privatliv. Så du kan godt ta med det med sekretæren, humrar Ole Karsten, og ruslar attende til pipene sine. Vonleg vil han aldri nå målet.

15 Næravisa fredag 20. april Det skjer i helga El Caco gjester Telebygget og Rokken i kveld. KUNSTNERNE: Stein-Kåre Nygård viser frem et av sine malerier. Han står her sammen med keramikk kunstnerene fra Gnisten. Foto: Katarina Lunde Hjertekunst På søndag åpner en ny utstilling fra Hjartekråa med salg av selvlaget keramikk. Denne gangen får de selskap av Stein-Kåre Nygård med sin billedkunst. HILDE STAALESEN LILLEØREN Siden november i fjor har Gnisten dagsenter drevet butikken og utstillingen Hjartekråa. I Kornberghuset i Volda sentrum stiller de ut og selger egen keramikkunst i tillegg til å holde åpen kafé. Med Nygård med på laget, ventes det en god del besøkende og utstillingen holdes derfor åpen i hele tre uker. Som vanlig går hjertemotivet igjen i keramikkunsten til Hjartekråa, men i flere fat er også glass brukt som en vakker effekt. Nygård på sin side kan by på spesielle bilder med drømmeaktige assosiasjoner som du garantert ikke har sett maken til. Gull går igjen i flere av bildene, noe som skaper en nærmest magisk effekt. Den anerkjente kunstneren fra Sykkylven har drevet på i over 25 år og har hatt utallige separate og kollektive utstillinger i inn- og utland. Utstillingen varer frem til 12. mai og ha disse åpningstidene: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag Torsdag lørdag Takk for oss, og vær så god De åtte ukene med internpraksis for journalistikk-studentene på Høgskulen i Volda er over for denne gang. Perioden har vært slitsom både for oss og utvilsomt for de kommunalt ansatte også. Vi har antagelig gjort folk oppgitte, irriterte og forbanna, men kanskje også nysgjerrige og interesserte. For det er viktig å huske på at i tillegg til at vi studenter får en unik mulighet til å prøve oss som lokaljournalister, yter vi en tjeneste til befolkningen i området. Vi prøver både å informere og underholde, i tillegg til å belyse kritikkverdige forhold og konflikter. Når det gjelder det siste vil det svært ofte bli kommunen og det offentlige som kan føle seg som målskive. Likevel er det helt uunngåelig, og en av våre viktigste oppgaver. De folkevalgte skal forvalte befolkningens skattepenger på en best mulig måte, og må derfor gås etter i sømmene. Når vi tar kontakt er det ikke fordi vi vil komme med personangrep eller ondsinnet kverulering, men fordi folk har rett til å få vite hva som foregår. Og dersom man har alt sitt på det rene og spiller med åpne kort, har man heller aldri noe å frykte. Kanskje har man gjort feil, det gjør vi også, men da er det i alles interesse å få rettet dem opp så fort og så godt som mulig. Derfor er vi glade for at kommunene stort sett er samarbeidsvillige, og at de har forståelse for hvor viktig denne praksisen er for oss studenter. Vi er langt fra utlært. Vi setter pris på at folk kommer med tilbakemeldinger, først og fremst når de mener vi har gjort dårlig arbeid. Alle parter tjener på at vi tar hverandre seriøst, også i fremtiden. STUDENTREDAKSJONENE V. RUNE SKOGHEIM I dag Volda kyrkje: Musikalen Paradiset, kl og Pris: 100 kr, born gratis Rokken: El Caco, Pris: 80 / 120 kr Telebygget ungdomshus: El Caco, kl 21.00, dørene opnar kl Pris: 70/100 kr. Supportband: The Four Horsemenn Ørsta kulturhus: Vårshowet til Ballettskulen, Vårens Vakraste Eventyr kl.18.30, Pris: 180/80 kr Ørsta kyrkje: Kammerkonsert ved kulturskulane i Volda og Ørsta kl Lørdag Volda kyrkje: Musikalen Paradiset, kl Pris: 100 kr, born gratis Ørsta kulturhus: Vårshowet til Ballettskulen, Vårens Vakraste Eventyr kl.17.00, Pris: 180/80 kr Rust: Disco kl , Pris: 50 kr Kaihuset: Diskotek Ørsta skisenter: Ope mellom kl Pris: 250 kr (160 kr barn under 16 år) Volda stadion: Volda 2 - Hjørungavåg kl Søndag Volda kyrkje: Opningskonsert Frå Geitvik til Sundlisæter kl Pris: 100/80, under 16 år gratis Ørsta kulturhus: Vårshowet til Ballettskulen, Vårens Vakraste Eventyr kl.15.00, Pris: 180/80 kr Volda stadion: Damene: Volda - Byåsen kl Eid kyrkje: Berit Opheim, Ein engel går stilt, kl Pris: 200/100 Hjartekråa i Kornberghuset: Opning av kunstutstilling, kl Utstillinga varar fram til 12. mai ØIL Trimgruppa: Fjelltur til Melshornet, Hareid. På ein snurr Har du høyrt om denne eks-samen mange er så redde for no om dagen? Nei, gi deg. Kven er det? Slapp av, det er berre eit utslag av dårleg same-vittigheit.

16 TIPS OSS! Tlf MMS til 1986, kodeord volda Mot helg Næravisa Vi er òg på nett Våren Ei grøn lita spire i skyggefull hekk Ein latter, eit smil bak ein klukkande bekk Eit strålande bodskap som fuglane syng Eit par, hand i hand gjennom knasande lyng Eit ønskje for livet ei von etter meir Eit yrande liv i mang eit fuglereir FROSNE: Påskeliljene må foreløpig bøye seg i støvet for etterdønningene av Kong Vinter. Stille før (snø)stormen Ei tid er no komen for klokskap og venleik Me minnast deg alltid med liv -og med kjærleik. M Er du klar? Det er bare å forberede seg: våren i år blir ikke mindre kaotisk enn tidligere. Været levner ingen tvil om at noe er i gjære, og Volda-våren er av den lunefulle typen. De som sleit i solsteiken på søndag med å skifte dekk på bilen, klødde seg nok i hodet da det i går lå et par centimeter nysnø på bakken. Ikke sjelden går sunnmøringene gjennom fire årstider i løpet av en uke. I tillegg til dekkskiftet må jo bilen også vaskes ren for skitt og salt. Og i heimen skal hybelkaninene luftes og byttes ut med nytt og friskere støv. Pollenallergikerne kikker bekymret opp i lufta, og kjenner at årets første nyseanfall er på vei. Unger løper rundt i fargerike støvler og konkurrerer om å lage de største sølevannsprutene, mens foreldrene river seg i håret ved tanke på klesvasken. Vårslappheten får en ny dimensjon når snøen laver ned i midten av april, men skal vi tro forskerne er dette tiden for å nyte lyset, varmen og vårforelskelsen. Sistnevnte er nok det mest stormfulle som hører våren til, og antakeligvis er det den som har ført til at menneskene har klart å befolke jorden. De fleste av oss har stiftet bekjentskap med sommerfuglene i magen som våkner til liv i sola. Men trodde du at følelsene kom ut av magiske årsaker, tok du grundig feil. Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Dag Olav Hessen kan fortelle at fenomenet har lite med følelser og mer med hormoner og praktiske årsaker å gjøre. Det aller meste som skjer er hormonelt styrt. Naturen har innrettet seg slik at mennesker og dyr begynner å reprodusere seg når det lønner seg, forteller Hessen. Og mer magisk enn det er det ikke. Skal man tro fødselsstatistikkene, var folk før i tida mer opptatt av det praktiske enn det følelsesmessige. Går man omtrent femti år tilbake i tid, vil man se at det er en overhyppighet av barnefødsler på sommeren. Dette er fordi det var mest praktisk å føde på sommers tid. Kurtisering på våren, faste forhold på sommeren og start av produksjon på høsten, ler Hessen. Følelser eller ei, nå plopper det ut unger uansett årstid. Kommer de på våren i Volda, får de nok oppleve både sommer og vinter i løpet av sin første leveuke. Blir de født på sommeren, er været noe mer stabilt, men da kan de risikere å måtte se dagens lys i nabofylket. Bygda har enda ikke våknet helt fra vinterdvalen. Hjemme går folk og grubler på om de skal ta på støvler eller småsko på vei til jobb. Støvet fra piggdekkene har lagt seg, og regnet har en tilskuerløs og stille krangel med snøen om oppmerksomheten. Men kanskje allerede om en uke eksploderer våren i Volda, med stormende forelskelser, bjørkeknopper og overstått filmfestival. Våryre russ og blind eksamensangst kommer til å ligge som en rød tåke over bygda, og antakeligvis kommer du til å lure på om du burde la piggdekkene være på en uke til, bare i tilfelle... Da er det greit å være forberedt på en ny runde med oppgitthet, for våren på Sunnmøre betyr kaos. Gled deg. Johanna Hellfrid Juvet??? Hva forbinder du med våren? Hege Karin Nogva (35) og Onar Håkonsson (2) Løvet som spretter, fuglene som synger og hvitveis. Eilert Bø (76) Duft og farger. Og at man ser litt lettere på livet. Marit Vatne (59) Knoppene på trærne og å se at det blomstrer. Caner Apaydin (22) A new beginning. Good energy and positive thinking.

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Referat frå styremøte onsdag 6. august kl. 19.30 hos Andreas

Referat frå styremøte onsdag 6. august kl. 19.30 hos Andreas Referat frå styremøte onsdag 6. august kl. 19.30 hos Andreas Sak Beskriving Resultat / løysing 1 Kontakt med fylket om plasthall dekkast av spelemidlar. Har hørt med fylket om støtte til plasthall, og

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG STYRET: Tove Aurdal Hjellnes, leiar Ståle Mek, nestleiar Heidi Thöni Sletten, kasserar Frode Pilskog, styremedlem Ann-Elin H. Bjørkedal, styremedlem Ottar Bjørneset,

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

No sprett knuppane og sevja stig

No sprett knuppane og sevja stig No sprett knuppane og sevja stig Sein vår i år, men du verda for eit drivande ver når det no fyrst losna; med mildver og regn og ei rekkje kulturhendingar både i vårt lag og leikarringen og i nærskylde

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer