REGULERINGSPLAN. Fv. 17 hp 05 Bangsundsvingene. Prosjekt: Middagsskaret. Parsell: Namsos kommune. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Fv. 17 hp 05 Bangsundsvingene Middagsskaret Namsos kommune Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag

2 FORORD Statens vegvesen, Region midt har utarbeidet forslag til reguleringsplan for omlegging av fv. 17 på strekningen ved Middagsskaret som ligger mellom Gryta og Reitan i Namsos kommune. Vegstrekningen er omtrent 800 meter lang. Planområdet omfatter fv. 17 med tilhørende sideterreng, samt landbruks- og naturområde mellom fylkesvegen og Innerengselva. Formålet med planen er å utbedre dagens veg for å bedre trafikksikkerheten på fylkesvegen ved denne strekningen gjennom Høgskarbakken, som i denne planen er kalt Middagsskaret. På kort sikt er formålet å utvide sideterrenget til vegen slik at en fremtidig kurveutretting og breddeutvidelse kan gjennomføres. Stabilisering av dagens veg der det er dårlige grunnforhold og lav stabilitet inngår som del av første byggefase. Tiltaket vil fungere som et deponi for overskuddsmasser fra vegprosjektet Bangsundsvingene. Hovedutfordringen i planarbeidet har vært å tilpasse tiltaket til geotekniske, naturmessige og landbruksmessige forhold. Innerengselva innehar høye naturverdier. Kroksjøen er en rødlistet naturtype. Gammelskogen som vokser i elvekanten vurderes som kystgranskog med tilhørende artsrikdom for lavarter. Landbruksproduksjonen på gresseng ønskes opprettholdt i størst mulig grad under og etter anleggsarbeidet. Det er vurdert om deler av riggområdet kan plasseres på myrområde langs Innerengselva og ikke på dyrkamark slik opprinnelig tenkt. Gjennomført biologisk kartlegging viser at det, foruten vilttrekk og kantsoner til Innerengselva, ikke er spesielle naturkvalitetene knyttet til denne myra. Geotekniske undersøkelser har avdekket at stabiliteten på dagens fylkesveg er lavere enn antatt i begynnelsen av vegens stigning opp til Lian gård. Selv om det i reguleringsplanen er lagt opp til at nye vegtiltak ikke skal komme i berøring med naturkvalitetene ved Innerengselva, viser foreløpige beregninger at stabilisering av dagens kritiske grunnforhold på strekningen kan innebære behov for en motfylling som vil gå inn på kroksjøen. Under offentlig ettersyn har vegvesenet vurdert en alternativ vegløsninger for profil 100 til 500 for å unngå at nødvendige stabiliserende tiltak for geoteknikk fører til fylling i deler av en kroksjø. Plankartet er revidert ved at størrelsen på det kombinerte området LNFR/ MA er betydelig redusert. Planløsningen vil ikke komme i konflikt med kjente naturverdier. Revidert planforslag v november 2012 åpner for av fylkesvegen ved profil 150 til 500 flyttes mot øst slik at vegen ligger på fjell og ikke på ustabile leirmasser som i dag. Vegen vil med tiltaket få en sving. Vegstandard og tiltenkt hastighet kan allikevel opprettholdes. Vegløsning er vurdert å være realistisk fra alle berørte fagtema.

3 Dette reguleringsplanforslaget består av følgende dokumenter: Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert (dette dokumentet) Vedlegg: Teknisk plan med plan- og profiltegninger, normalprofil, tverrprofiler og vegetasjonsplan Fagrapporter som ligger til grunn for planforslaget: «Geoteknisk rapport nr / Vd-1325A», utarbeidet av Statens vegvesen, datert «Biologisk mangfold i influensområdet og nærområdene til fv. 17 i Namsos kommune, Bangsundsvingene og Middagsskaret», utarbeidet av Multiconsult AS, datert juni 2011 Fagrapporter som er under arbeid: «Tredjepartskontroll geoteknikk», utarbeidet av Norconsult AS, skal ferdigstilles innen oktober 2012 Spørsmål til planforslaget kan rettes til: Statens vegvesen, Region midt ved planprosjektleder Hilde Marie Prestvik tel eller epost: hilde.prestvik@vegvesen.no Eventuelle merknader til planforslaget kan sendes til: Namsos kommune Postboks Namsos eller e-post: postmottak@namsos.kommune.no

4 FORORD 1 1 INNLEDNING Planområdet Formålet med planen Føringer for planarbeidet Gjennomføring av planprosessen 5 2 DAGENS SITUASJON MED GRUNNLAGSDATA Trafikktall og tilstand på dagens veg Arealbruk Vegens omgivelser Kulturmiljø Naturmiljø Geoteknikk Geologi Hydrologi 11 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET Veg med sideterreng Reguleringsformål Landskap og terrengbehandling Naturmiljø Geoteknikk Geologi Hydrologi 13 4 RISIKO OG SÅRBARHET Avbøtende tiltak Gjennomføring av anleggsperioden Grunnerverv 15

5 1 INNLEDNING 1.1 Planområdet Planområdet omfatter fv. 17 med tilhørende sideterreng samt landbruks- og naturområde mellom fylkesvegen og Innerengselva. Planområdet er markert på kartene nedenfor: PLAN- OMRÅDET Figur 1: Kart over planområdet ved Middagsskaret på fv. 17. PLAN- OMRÅDET fv. 17 Figur 2: Flybilde og kartutsnitt viser arealbruken i området.

6 1.2 Formålet med planen Formålet med planen er å utbedre dagens veg for å bedre trafikksikkerheten på strekningen ved Middagsskaret. På kort sikt er formålet å legge til rette for deponi av overskuddsmasser fra vegprosjektet Bangsundsvingene. Det skal legges en fylling på vestsiden av dagens veg som i første omgang vil gi noe bedre driftsforhold av vegens sideterreng. Vegen ønskes på sikt flyttes på fyllinga slik at det gjennom breddeutvidelse og kurveutretting blir bedre siktforhold på strekningen. Reguleringsplanen legger opp til at vegens sideterreng reguleres slik at vegvesenet har muligheter til å erverve nødvendig sideterreng rundt vegen. Gjennomføring av tiltak på strekningen kan pågå over et lengre tidsintervall. Dette gjør at det er lagt opp til en robust reguleringsplan som innehar muligheter til justeringer i prosjekterings- og byggefase. Bpåde dagens veg og fremtidig veg er regulert til vegformål. 1.3 Føringer for planarbeidet Planområdet er i «Kommuneplanens arealdel for Namsos kommune» (vedtatt ) avsatt til LNFR- område. Plan- og bygningslovens krav til risiko- og sårbarhetsvurderinger ligger til grunn for foreslåtte tiltak. Ettersom det er kvikkleire i området innehar planforslaget løsninger for å bedre områdets stabilitet og for å sikre en trygg og robust fylling. Beregningsarbeidet for geoteknikk pågår fremdeles. Nærmere kartlegging av kroksjø har vist at områdestabiliteten ved eksisterende situasjon er verre enn antatt. En alternativanalyse for utbedring av eksisterende veg ved de første tre hundre meter av strekningen må derfor gjennomføres samtidig med at reguleringsplanen er til offentlig ettersyn. Innerengselva med tilliggende meanderende elveslynge og flommarksområder har betydelige naturverdier da området har registrerte naturverdier med sannsynlig forekomst av kystgranskog langs elvestrengen og da elveslynge eller kroksjø har en stor dybde og bredde. Kroksjø og kystgranskog er begge rødlistede naturtyper. Både fylkesmannen og NVE har varslet at de ikke ønsker inngrep i Innerengselva og at eventuelle tiltak som anses som nødvendig må dokumenteres særskilt. Plankartet som ble fremlegget til førstegangsbehandling åpnet for at det kunne gjennomføres tiltak på kroksjø med tilliggende kantsoner. Nærmere utredninger av geoteknikk og ingeniørgeologi har vist at avbøtende tiltak kan gjennomføres. Dette innebærer at veglinja ved det kritiske området for stabilitet, profil 200 til 350 er flyttet på fjell ca 10 meter øst for dagens veg. Plankartet er justert. Grunneier på landbruksarealet og Namsos kommunes landbruksavdeling har ytret ønske om at inngrepet på dyrkamark skal minimeres ved å begrense tidsperioden på anleggsperioden. De har også foreslått at det gjennomføres bakkeplanering slik at deler av naturområdet som ligger inntil kroksjøen blir fremtidig dyrkamark. Statens vegvesen har vurdert innspillene, men ser at en fremtidig utvidelse av landbruksareal ikke er forenelig med ivaretakelse av naturverdier i dette området. I dette planområdet er det lagt vekt på at hensyntaken til sikker geoteknikk og naturverdier skal gå foran landbruk ved eventuelle konflikter.

7 1.4 Gjennomføring av planprosessen Oppstart av planarbeidet ble kunngjort både i Namdalsavisa og med brev til berørte parter Det er avholdt et møte med grunneier for hoveddelen av vegstrekningen. Befaring med landbruksmyndighetene og grunneiere ved dyrkamark er gjennomført sommeren Planområdet ble endret etter innspill for å legge til rette for en best mulig arealbruk ved fremtidig terreng. Landbruksavdelingen i kommunen foreslo at naturområde langs Innerengselva inklusive deler av kroksjø fylles opp slik at det i framtiden kan benyttes til grasproduksjon. Dette for at planområdets utstrekning på eksisterende dyrkamark skulle reduseres tilsvarende. I august 2012 ble det gjennomført et møte med fylkesmannens miljøvernavdeling og Namsos kommune skog- og miljøvernavdeling. I etterkant av dette møtet har vegvesenet igangsatt arbeid med å dokumentere kroksjø og vurdere alternative geotekniske tiltak. Bruk av myra i sør som et riggområde er på nytt vurdert da rapport fra biologisk kartlegging konkluder med at myra inneholder få naturkvaliteter og dermed kan vurderes som egnet for midlertidig riggområde. Det er avholdt en befaring ved planområdet med fylkesmannens fagansvarlig for naturmiljø og avholdt et møte for å avklare forholdet til Innerengselva med NVE. Innspill som har kommet til planprosessen ved varsel om oppstart er gjengitt nedenfor: Nord Trøndelag fylkeskommune (august 2011) Ingen merknader til saken. Kommentarer fra Statens vegvesen: Ingen NVE ( ) Tiltak som berører vassdrag må beskrives og eventuelle avbøtende tiltak må vurderes. Vassdragets verdier i forhold til natur og ferdsel må dokumenteres. Faglig vurdering av geoteknikk og hydrologi må foreligge ved utleggelser til offentlig ettersyn. Kommentarer fra Statens vegvesen: Geoteknisk undersøkelse er gjennomført. Nytt veganlegg vil etter endt tiltak lede overvann på samme steder som i dag. Flom fra Innerengselva er ikke vurdert å påvirke nytt veganlegg. Egen hydrologisk vurdering vil foreligge før sluttbehandling. Det innledes dialog med NVE for å avklare omfang og innhold av nødvendige utredninger. Fylkesmannen i Nord Trøndelag ( ) Planforslaget bør ta hensyn til eventuelle natur- og miljøkvaliteter i området. Innerengselva berøres. Dette gjør at tiltakene må vurderes opp mot vannressursloven. Støygrenser må overholdes. Kommentarer fra Statens vegvesen: Egen biologisk og hydrologisk vurdering av Innerengselva med kroksjø er gjennomført. Kroksjø som naturtype har i løpet av planprosessen fått oppgradert status til rødlistet naturtype. Områdestabiliteten på eksisterende Fv 17 er samtidig dårligere enn forventet. Dette gjør at motfyllinger i naturområder vil bli nødvendig for å bedre samfunnssikkerheten for Fv 17. Vegvesenet søker dialog med fylkesmannen for å finne løsninger som i minst mulig grad gir negative konsekvenser for naturmiljø. I forbindelse med planprosessenkom det ikke merknader av særskilt betydning for tiltaket. I ettertid har grunneier og landbruksavdelingen allikevel kommet med innspill om at planområdets avgrensning endres. Disse ønskene er innarbeidet i reguleringsplanen.

8 2 DAGENS SITUASJON MED GRUNNLAGSDATA 2.1 Trafikktall og tilstand på dagens veg Fv. 17 på strekningen i Bangsundsvingene har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca kjøretøy. Andel lange kjøretøy er 16 %. Trafikkberegninger for området viser at det kan forventes en trafikkmengde på bortimot mengde 2300 kjøretøyer per år i Vegen har standardklassen hovedveg klasse 2 (H2). Strekningen avviker i dag fra vegnormalene når det gjelder forhold som bredde, kurvatur og sikt. Fartsgrensen er i dag 80 km/t fra Gryta i sør. Rett sør for Lian gård nord i planområdet reduseres farten til 70 km/t forbi gården og noe lenger nordover. Vegen er smal med rekkverk på begge sider av vegen. Det er mangelfull drenering, og det er lite plass til snø ved brøyting. Vegen har redusert bæreevne som gir kort levetid på asfaltdekke. Ulykker med alvorlig skadde eller drepte er ikke registrert på strekningen i de siste 10 årene. Trafikksikkerhetsinspeksjon av fv. 17 mellom Steinkjer og Namsos (gjennomført i 2010) påpekte imidlertid behov for utbedring av vegstrekningen grunnet for liten plass mellom kjøreveg og rekkverk, dårlig sikt og farlige grøfteavslutninger. Rekkverket som er satt opp mot fjellblotningene i øst ble satt opp som et trafikksikkerhetstiltak i Arealbruk Planområdet ligger som en del av skog- og landbruksområdene mellom fjorden Løgnin og naturområdet rundt Steinkleivmoen og Bogn fritidsområde. Dyrkamarka som inngår i planområdet er grasmark. Like sør for planområdet er det etablert en «lunningsplass» som benyttes til skogsdrift i området. Figur 3: Området med grasmark sett fra toppen av Nonsbrenna. Foto: Statens vegvesen 2.3 Vegens omgivelser Fv. 17 bukter seg langs av åsryggen Nonsbrenna. Det er skog inntil vegen på begge sider. Vest for vegen er det ei bratt vegfylling med ur ned mot et myrområde og to mindre engområder. Høydeforskjellen på skråninga mellom fylkesvegen og enga er på det meste bortimot 20 meter.

9 Jordet med dyrkamarka er forholdsvis lite. Innerengselva som bukter seg i ytterkanten av grasmarka, deler engområdene i to. Skogområdene langs vegen utgjør et vanlig landskap i Namdalen. For reisende er det liten sikt da skogen ligger tett på vegbanen. På bakketoppen ved Lian gård i nord åpner landskapet seg, det er gårdsbebyggelse med dyrkamark på begge sider av vegen og utsikt til fjorden. Turstier er ikke registrert i området. Ferdsel vil i hovedsak være begrenset til drifter av dyrkamara. Figur 4: Bildet nedenfor viser at dagens veg er smal og at tett skog og berg grenser inntil vegen. Foto: Statens vegvesen Figur 5: I den søndre delen av planområdet er det dårlige grunnforhold. Øst eller til høyre for det flate snødekte partiet er det fjell.. Foto: Statens vegvesen 2.4 Kulturmiljø Det er ikke registrert noen automatisk fredede kulturminner i området, i følge databasen Askeladden hos Riksantikvaren. Ingen bygninger i planområdet er registrert i SEFRAKregisteret (Riksantikvaren). Arkeologisk undersøkelse er ved møte med Nord-Trøndelag fylkeskommune vurdert som unødvendig for dette planområdet.

10 2.5 Naturmiljø Kroksjø er en rødlistet naturtype. I Naturbase er det registrert storvilt og storfugl i planens influens- og nærområder. Innerengselva med kantsone innehar naturverdier i form av artsrik granskog, en lokalitet av kystgranskog og et funksjonsområde for bever. Forekomster av lav er spesielt høyt i gammelskogen langs elva. Et stort elgtrekk som dekker hele området. Ved feltarbeid gjennomført våren 2010 ble det avdekket noen lokale sidegrener av dette trekket hvorav ett går i dalen opp mot Middagsåsen og ett langs Innerengselva. Beitefuruer for storfugl er registrert på åsryggene like utenfor planområdet. Figur 6: Bildet viser del av kroksjø som kan bli berørt av fylilng for å stabilisere dagens veg. Dette partiet av kroksjøen har en dybde på ca 1,6 meter og en bredde på ca. 30 meter. Kilde: Aquakompetanse 2012 Kartet i figur 7 viser at det er store områder langs Innerengselva som er vurdert med høy naturverdi. På myra, ved innkjøring til dyrkamarka fra FV 17, er imidlertid myra registrert med en såpass lav kvalitet at et riggområde med eventuell deponi av jordmasser kan tillates.

11 Figur 7: Kartet viser områder som i rapport for biologisk mangfold e anbefalt brukt til riggområder i Middagsskaret. Kilde: Multiconsult AS 2011 Myrområdet sørvest i området, merket med pil på figur 7 har ikke registrerte naturverdier. Ved parkeringsplass langs Fv 17 er det kulturplanter i kanten av myra. Driftsvegen er omkranset av frodig løvskog på vestsiden og blandingsskog mot fv 17 på østside. Også jordet Innerenga er omkranset av skog som går inn til dyrkingskanten. Bildene nedenfor viser dagens situasjon. Figur 8:Vegetasjon langs driftsveg og Innerenga juni Kilde: SVV 2012

12 2.6 Geoteknikk Eksisterende fv. 17 ligger på et relativt flatt parti i starten av parsellen og i et sideskrått terreng med helning mot vest gjennom Middagsskaret. Eksisterende veg ligger delvis på fylling på løsmasser, delvis i bergskjæring. Kvartærgeologisk kart viser at eksisterende fv. 17 ligger på en tykk havavsetning (leire og silt) på det første partiet, og på berg over store deler av det nordligste partiet. På vestsida av vegen er det markert et tynt dekke av humus/torv over berg. Gjennomført kartlegging viser dårlige grunnforhold i deler av skråninga mellom fylkesvegen og enga kombinert med partier med ur. På de flate eng- og myrområdene langs Innerengselva viser utførte sonderinger at store deler av løsmassene består av kvikkleire. Ved befaring i området kunne det ikke registreres erosjonsaktivitet av betydning i de lave elveskråningene. Dette kan ha sammenheng med at elva har svakt fall gjennom partiet, muligens på grunn av en fjellterskel lenger nord. Det er ikke utført nærmere stabilitetsvurderinger eller beregninger i området langs elva. 2.7 Geologi Geologisk kartlegging av planområdet viser at bart fjell utgjør ca. en tredjedel av strekningen på nedsida av dagens fv. 17. Blotningskartet i figur 7 viser området med fjell i dagen. Bergarten som er dominerende i området er amfibolitt/amfibolittskifer. Denne har middels god bergkvalitet. Området sett under ett vil sannsynligvis ikke by på særlige geologiske eller ingeniørgeologiske utfordringer knyttet til utfylling. Totalsonderingene som er utført langs bekken som ligger mellom skråningen og enga viser at berget opptrer som benker eller trapper parallelt med dagens veg. Dybden til berg er størst et stykke opp i bakken. I dette området er det største partiet med ut og blokkstein. Området er markert med blå pil på skissen nedenfor. Figur 9: Blotningskart fra Middagsskaret. Rosa er bergblotninger. Antatt tynne løsmasser er lysebrune mens koksgrå er ur med antatt stor tykkelse. Skisse: Statens vegvesen

13 2.8 Hydrologi Innerengselva ligger innenfor nedbørsfeltet for Årgårdsvassdraget og Bogna med Namsfjorden sør. Det er to kulverter som ligger under fylkesvegen. Den ene er en gammel steinfylling. 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 Veg med sideterreng Ny veg skal dimensjoneres etter standardklasse H2, som er tilsvarende dagens situasjon. Bredde på kjørevegen skal være 7,5 meter, det skal asfalteres i en bredde på 7 meter. Dimensjonerende hastighet skal være 80 km/t Følgende tverrsnitt er lagt til grunn for prosjektering av ny veg: Figur 10: Figuren viser bredde på H2-veg, 7,5 m. Figur C14 i håndbok 017. Kilde: SVV. Vegen planlegges fra profil 100 til 450 sideforflyttet mot øst. Dette gjør at vegen vil ligge på fjell og at stabiliserende motfyllinger unngås. Fjellskjæringer på to til opptil ni meter forventes. Selv om det blir en sving på vegen kan ønsket standardklasse og dimensjonerende hastighet på 80 km/t opprettholdes. Fra profil 450 til 900 planlegges en sideforflytting av vegen mot vest. Avstanden fra dagens veg vil variere mellom 0,2 m på det minste til bortimot 15 m på det meste. I dette området må det fylles for å oppnå nytt vegareal. Høyden på fyllingene kan forventes å bli oppimot 20 m. Helningsvinkel ikke skal være brattere enn 1:1,5. I vegfyllinga planlegges det benyttet mellom til m 3 masse. Størstedelen av utfyllingen vil bli lagt ut omtrent midt i bakken opp Middagsskaret. Det planlagte tiltaket vil gi en rettere veg med bredere grøfter og bedre sikt. Målsettingen er å oppnå et mer oversiktlig trafikkbilde, redusere fare for møteulykker og påkjørsel av vilt. Større areal til drift og vedlikehold langs kjørevegen er en annen positiv virkning. Et åpnere terreng langs kjørevegen vil gi bedre kjøreopplevelse for alle trafikantgrupper. 3.2 Reguleringsformål Reguleringsplanen er utarbeidet med romslige formålsområder slik at gjennomføring av tiltaket kan tilpasses ved prosjektering. Vegen reguleres med sikte på fremtidig vegutvidelse og ovennevnte sideforflytting av kjørebanen. Det settes av en bredere vegsone enn nødvendig for sikre tilpasningsmuligheter for kommende prosjekteringsfase. I tillegg reguleres sideterreng til vegen mot skog- og fjellpartiene i øst. Årsaken til at dette området reguleres er

14 at vegvesenet ønsker å erverve det arealet langs dagens fylkesveg der det gjøres nødvendig vedlikehold som kantklipp med videre. Reguleringsformålet annen veggrunn omfatter området med vegfyllinga til fylkesvegen. Landbruksarealet mellom skråninga og Innerengselva foreslås avsatt til kombinasjonsformålet midlertidig rigg- og anleggsområde og landbruk. Dette innebærer at det i anleggsperioden kan benyttes til rigg og lagring av utstyr og maskiner. 3.3 Landskap og terrengbehandling Fjellskjæringer på østsiden av vegen vil får en høyde på jevnt fire til fem meter og med den største høyden på ni meter. Vegfyllinga skal ha helling på 1:1,5. En bratt fylling er i prosjektet prioritert for å begrense terrengutslaget mot grasmark, kroksjø og områder med dårlige grunnforhold. Naturlig revegetering av vegfyllinga er valgt fremfor tilsåing. Krattskog som vokser inntil fyllingsområdet forventes å etablere seg raskt da området er frodig og vegetasjonen er hardfør og konkurransedyktig. Fylling av jordmasser på deler av dyrkamarka som grenser til vegfyllinga vil gi en permanent bakkeplanering som kan bidra til å gjøre det produktive gressarealet jevnere og mer drivverdig. Fyllinga skal istandsettes med slakt sideterreng og toppmasser slik at det blir mulig å drive grasproduksjon på de nedre deler av vegfyllinga arealene i fremtida. Landbruksvegen vil bli lagt på motfyllinga. Skissen nedenfor viser eksisterende og nytt terreng fra Innerengselva og opp til fjelltoppen ved Middagsskaret eller Nonsbrenna. Bratt terreng preger området i dag. Tiltaket vil gi en bredere sone for vegen, men ingen vesentlig endringer av terrengform. Figur 11: Snitt viser ny situasjon med fv. 17 og fylling i profil 550. I tillegg kommer bakkeplanering på eng med en meters høyde. Skisse: Statens vegvesen. Næropplevelsen fra enga og myrområdet nedenfor skråningen vil fyllinga fremstå som et helt nytt terreng siden fyllinga vil bli stor. Fjernvirkningen av tiltaket er ubetydelig.

15 3.4 Naturmiljø Naturområde innenfor LNFR skal benyttes til midlertidig riggområde. Dette innebærer at dagens vegetasjon kan gå tapt. Det er lagt opp til naturlig revegetering der stedegen vegetasjon over tid vil etableres i området. Skogen som i dag er etablert langs driftsvegen og dyrkamarka forventes å reetableres raskt i området etter at anleggsarbeidet er avsluttet. I den sørlige delen vil riggområdet ligge på myr. For å sikre en rask reetablering av myrplanter vil det her vurderes økologisk restaurering der mindre partier med markdekke fra myra kan settes inn i områder som eventuelt er blottlagt som følge av anleggsarbeidet. I YMplan for anleggsarbeidet vil det beskrives hvordan masser skal behandles for å hindre spredning av kulturplanter på myrområdene. For at storfuglens spillplasser og trekkruter ikke skal bli negativt berørt av anleggsarbeidet, må det vurderes nærmere hvordan anleggsområdet med tilhørende gjerder kan plasseres for å begrense negative virkninger for vilt. Dette vil inngå i arbeidet med plan for Ytre miljø, som skal legges til grunn for byggearbeidet. 3.5 Geoteknikk Geoteknisk rapport beskriver at på de første 250 meter av planstrekningen i sør vil det være mulig å legge ut en liten fylling. Videre profil 300 og 350 er det registrert antatt bløt og mulig sensitiv leire i foten av eksisterende vegfylling. For å bedre stabiliteten på dagens vegtrase, må det etableres en motfylling. Nærmere geoteknisk prosjektering skal vurdere alternativer for utbedring av grunnforholdene ved kan det også bli nødvendig å justere veglinja noe. Deponi av jordmasser, rot og stubb er planlagt på det flate partiet mellom Innerengselva og vegskråninga i Middagsskaret. Totalsonderinger som er utført innenfor dette området, viser bløte masser, antatt sensitiv leire av stor mektighet. Fyllingshøyde på 1-1,5 meter planlegges her. Setninger ved fylling på bløt leire må forventes da disse massene antas å være veldig kompressible. 3.6 Geologi Planlagt utbedring består i at vegen flyttes ut med ca. 15 m på det meste, noe som medfører høye fyllinger på oppimot 20 m. Mellom profil forventes de største utfordringene. Her må det kartlegges nærmere dybdeforhold for å få klarhet i eksakt dybde til fjell og bergkvalitet. Spesielt skal dette områder med blokk og ur (koksgrå) kartlegges nærmere som en tidlig del av prosjekteringsarbeidet. 3.7 Hydrologi Fylling på myra ved kroksjø kan påvirke grunnvannstanden i området. Hydrologiske vurderinger av tilsig til kroksjø må inngå i alternativanalyse om geotekniske alternativer for å bedre sikkerhet ved eksisterende vegtrasé.

16 4 RISIKO OG SÅRBARHET Foreslåtte vegtiltak er vurdert å kunne gjennomføres uten å gi betydelig eller varig skade på eller fare for mennesker, miljø og materielle verdier. En ROS- analyse er utarbeidet for å sikre at risiko og sårbarhet vektlegges ved utføring av prosjektet. Denne konkluderer i hovedsak med at vilkår fra geoteknisk rapport må følges. Tabellen nedenfor viser en oversikt over hvilke uønskede hendelser som berøres av tiltaket. UØNSKEDE HENDELSER (Liste fra DSB) Forurensning av drikkevann Trafikkulykker Olje- og kjemikalieforurensning Snøras, jordras, leirskred BERØRES AV TILTAK BESKRIV- ELSE SANN- SYNLI G-HET KONSE- KVENS- VURD- ERING MOTTILTAK Ja Kvikkleire Stor Middels Områdestabilisering. Anbefalinger i geoteknisk rapport følges. Sabotasje eller hærverk Skogbrann Industribrann Eksplosjoner Flom/ Grunnvann Storm / orkan Radioaktivt nedfall Brudd i telekommunikasjoner Bortfall transportnett Sambandsbrudd Svikt / brudd i vannelektrisitetsforsyning Svikt i avløpssystem Ja Elv og grunnvann Liten Liten Fylling tilpasses for å unngå senket vannstand i kroksjø 4.1 Avbøtende tiltak Reviderte planforslaget legger opp til en vegløsning som gir bedre stabilitet ved dagens veg enn i dag samtidig som konflikter med nasjonalt viktige naturområder unngås. Drenering kan ved byggeplanlegging plasseres slik at dagens vannstrømning opprettholdes slik at vannbalansen i området blir noenlunde lik som i dag.

17 Reguleringsbestemmelsene skal inneha krav til at anbefalinger i geoteknisk rapport skal følges. Reguleringsformålene er såpass romslige at det ved prosjektering skal være rom for tilpasninger til lokale forhold. En Ytre miljøplan skal ligge til grunn for gjennomføring av prosjekteringsfasen. Planen skal beskrive alle miljøtiltak, samt hvilke prinsipper som skal legges til grunn for håndtering av sideterreng og tilbakeføring av masser. Rigg og marksikringsplan skal inngå som en del av YM planen. Avgrensning mot dyrkamark og naturområder skal på skisser være tydelig markert samtidig som plassering av masser som mellomlagres skal fremgå. 4.2 Gjennomføring av anleggsperioden Første fase: Etablering av vegfylling. Masser fra Bangsundsvingene skal fylles i skråninga mellom dyrkamark og Fv 17. Hoveddelen av arbeidet med utfylling vil foregå fra bakken nedenfor skråninga. Inngjerding av anleggsområde vil hindre potensielle konflikter på selve riggområdet. Trafikkavvikling vil derfor gjennomføres mens anleggsarbeidet pågår. Ett av kjørefeltene må forventes å kunne bli stengt i deler av anleggsperioden. Anleggsperiodens varighet avhenger av fremdriften til prosjektet Bangsundsvingene. Anlegg på dyrkamark skal ikke gå ut over to driftssesonger. Andre fase: Trafikksikkerhetstiltak på vegen. Veglinja skal flytes jamfør reguleringsplanen. Anleggsperioden har en anslått varighet på inntil ett år. Oppstartsår avhenger av bevilgninger for hele fylket. Midlertidig riggområde på landbruk og naturområder vil bli nødvendig i begge driftsfaser. 4.3 Grunnerverv Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Områdene regulert til kjøreveg og annet vegareal skal erverves. Midlertidig anleggsområde erverves ikke, men skal disponeres av Statens vegvesen i anleggsperioden. I tillegg til tiltaksområdet for utfylling vest for vegen ønsker vegvesenet å erverve sideterreng langs fylkesvegen i øst. Dette for at nødvendige sikkerhetstiltak som kantklipp, oppsett av skilt med videre kan gjennomføres uten samtykke fra en privat grunneier. Grunnerverv skal primært søkes løst ved minnelige overenskomster, eventuelt ved skjønn dersom dette ikke fører fram. Etter vedtak av reguleringsplan vil det bli utarbeidet grunnervervskart der det vil framgå hvilke områder Statens vegvesen vil erverve. Det er to grunneiere som er berørt av planarbeidet. Dette gjelder eiendommene Gnr 32 Bnr 1 Gnr 32 Bnr 21 xxx