Det forgjelda mennesket
|
|
- Siv Sørensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bokanmeldelse Roar Høstaker Det forgjelda mennesket Maurizio Lazzarato, La fabrique de l homme endetté. Essai sur la condition néolibérale. Paris: Éditions Amsterdam Lazzaratos bok La fabrique de l homme endetté (Skapinga av det forgjelda mennesket) er eit viktig bidrag til debatten om den økonomiske krisa som braut ut i verdsøkonomien i Heile det finansielle systemet truga med samanbrot etter konkursen i Lehman Brothers der det ei tid var slik at ingen vågde å låne pengar til kvarandre. Etter det har bankgarantiar og andre redningsoperasjonar ført til ei akutt krise med statleg forgjelding som resultat. Denne krisa ser ein i skrivande stund ikkje utgangen på og nye sjokk er truleg i vente. Lazzaratos bok er først og fremst ein teoretisk analyse av dei sentrale mekanismane i nyliberalismen, og dei viktigaste «samtalepartnarane» hans i denne analysen er forfattarar som Marx, Nietzsche, Foucault, Deleuze og Guattari. Boka hans går inn i rekka av viktige bøker om nyliberalismen og den økonomiske krisa som har vorte publisert dei siste åra. Bakgrunn Lazzarato er italiensk sosiolog og filosof som lenge har budd og arbeidd i Paris i etterkant av «blyåra» i Italia på 1970-talet. Lenge var han knytt til krinsen rundt Antonio Negri og blei først kjend i samband med forskingsarbeid i tilknyting til studiar av immaterielt arbeid 1 og det som seinare blei kalla kognitiv kapitalisme. 2 Det han var oppteken av, var å utforme ei filosofisk forståing for kreativt arbeid. I den samanhengen skreiv han bøkene Videofilosofia 3 og Puis- 348 AGORA NR. 2 3, 12
2 DET FORGJELDA MENNESKET sances de l invention 4 (Oppfinningas potensialitetar). Den første boka er ein undersøking av videoens ontologi som noko anna enn film, og den andre er ein studie av moglegskapane til det kreative arbeidet under nyliberalismen sett i lys av Gabriel Tardes kritikk av den politiske økonomien. Denne forma for filosofisk refleksjon over kreativiteten er også sentralt i boka Les révolutions du capitalisme (Kapitalismens revolusjonar). 5 På 2000-talet har Lazzaratos arbeid vore knytt til aktivismen til dei deltidstilsette innan underhaldningsindustrien dei såkalla intermittents du spectacle. Dei kjempa lenge for betre vilkår i dei periodane dei blir gåande arbeidsledige, og dette førte til omfattande aksjonar frå 2003 til 2007, som mellom anna gjekk utover ei rekke sommarfestivalar i Frankrike. I 2008 gav han ut boka Le gouvernement des inégalités (Styringa av ulikskapane), som både var ein refleksjon over nyliberalismen, men med spesiell referanse til situasjonen til les intermittents. 6 Gjeldsøkonomien La fabrique de l homme endetté kan sjåast som ein teoretisk nyorientering for Lazzarato ettersom han i denne boka ikkje er oppteken av det kreative i arbeidet eller i arbeidsprosessar i det heile. Temaet er i staden finanskrise og gjeld. Lazzaratos analyse av finanskrisa går mykje meir teoretisk og filosofisk til verks 1 Maurizio Lazzarato, Yann Moulier Boutang, Antonio Negri & G Santilli (red.), Des entreprises pas comme les autres. Paris: Publisud Maurizio Lazzarato, Lavoro immateriale. Forme di vita e produzione di soggettività. Verona: Ombre corte Jf. Christian Azaïs, Antonella Corsani & Patrick Dieuaide (red.), Vers un capitalisme cognitif. Entre mutations du travail et territoires. Paris: L Harmattan Denne er delvis oversett til norsk: Maurizio Lazzarato, «Videoteknologi, strømmer og virkelig tid», i Stian Grøgaard, George Morgenstern, Ragnar Braastad Myklebust & Marit Paasche, Øye for tid. Oslo: Unipax Sjå også Ragnar Braastad Myklebusts introduksjon i same bok. 4 Maurizio Lazzarato, Puissances de l invention. La psychologie économique de Gabriel Tarde contre l économie politique. Paris: Les Empêcheurs de penser en rond/seuil Denne boka er diskutert i Roar Høstaker, «Gabriel Tarde, postfordismen og det sosiales ontologi», i Distinktion: Scandinavian Journal of Social Theory, bd. 5, nr. 2, 2004, Maurizio Lazzarato, Les revolutions du capitalisme. Paris: Les Empêcheurs de penser en rond/seuil Maurizio Lazzarato, Le Gouvernement des inégalités. Critique de l insécurité néolibérale. Paris: Éditions Amsterdam AGORA NR. 2 3,
3 ROAR HØSTAKER enn det som er vanleg, og han avgrensar seg ikkje til utviklinga dei siste åra. For skapinga av det forgjelda mennesket har halde på sidan 1970-talet og inneber ei formidabel frårøving av makt frå dei europeiske befolkningane til fordel for kapitalen. Denne frårøvinga gjeld både politisk makt over finanskapitalen, fråstolen rikdom ved forgjelding og ei fråstolen framtid. Framtida blir stolen frå oss ved at vi tek ut eit forskot på framtidig arbeid ved å låne. Ein blir såleis bunden til ein viss livsstil som tilbakebetalar. Samtidig blir ein påført kjensla av at dette er ein sjølv skuld i. Lazzarato gjer eit poeng av den språklege nærleiken i tysk mellom Schuld (skuld) og Schulden (gjeld), som også er den same på norsk, der skuld, avhengig av samanhengen, kan tyde både gjeld og eit klanderverdig ansvar. Nettopp denne eksistensielle dimensjonen ved gjelda er viktig. Ikkje berre må vi arbeide, men vi må arbeide for å betale våre skulder. Medan arbeid omfattar omgrepsparet «yting gjenyting» (eg arbeider for deg, og du gjev meg løn), så blir dette dobla med moralen «lovnad» (å betale) og «skuld» (om eg ikkje gjer det). 7 Gjeldsøkonomien, som Lazzarato føretrekk å kalle vår tids finanskapital, har såleis eit dobbelt grep på dei lønsavhengige gjennom at dei ikkje berre er arbeidarar, men også forgjelda betalarar. Eit motargument vil her kunne vere at gjeld er noko ein tek på seg sjølv, friviljug. Dette argumentet ligg i botnen av den ideologien som driv nyliberalismen, og den individuelle kjensla av skuld er nettopp ein sentral del av gjeldas funksjonsmåte. Forgjelding inneber ei individualisering av sosialt ansvar, for det er mange ordningar i Europa og Nord-Amerika som føreset forgjelding. Bustadmarknaden i Noreg føreset låneopptak, og det må ein også gjere for å ta høgare utdanning. Ein har knapt noko val ved desse høva. I praksis inneber dette at staten og finanskapitalen spreier risikoen for finansielle kriser over på befolkninga. Risikoen blir eksternalisert til den enkelte. Samtidig er vi som borgarar også haldne til ansvar for statens gjeld, og dette har vore eit av dei store sugerøyra for finanskapitalen dei seinare tiåra. Inntil midten av 1970-talet var det nemleg vanleg i europeiske land at offentlege etatar og kommunar finansierte investeringar med rentefrie lån i nasjonalbanken. Seinare måtte ein ut på finansmarknaden og låne pengar der, og berre rentekostnadane sidan den tid og fram til i dag utgjer ein kolossal sum. Den til eikvar tid rådande rentefot er eit godt mål på den snyltinga som marknaden utøver over befolkninga. 8 Vi kan såleis ikkje unngå gjeld 7 Maurizio Lazzarato, La Fabrique de l homme endetté: Essai sur la condition néolibérale. Paris: Éditions Amsterdam 2011, Ibid., AGORA NR. 2 3, 12
4 DET FORGJELDA MENNESKET eller unngå å betale rentekostnader over skattesetelen. I tillegg slepp vi heller ikkje unna å betale renter i form av auka bustadprisar eller auka husleiger. Kvar gong vi betalar for ein merkevare eller andre varer som er verna av opphavsrett, så betalar vi ei rente for det. Alle desse formene for rente er analoge til det som Karl Marx omtala som «absolutt grunnrente». 9 Dette er ein ekstra-verdi som er skapt av ein absolutt mangel på ei etterspurd vare. Lazzarato vil på ingen måte nekte for finanskapitalens produktive funksjon under kapitalismen gjennom å finansiere produksjon og varebyte. Han sluttar seg også til nokre merknader som Marx har i tredje bindet av Kapitalen om at finanskapitalen er kapitalen i sin mest allmenne form. Her har konkurransen mellom dei ulike formene for produksjon opphøyrt og finanskapitalen representerer kapitalen som felles sosial storleik. 10 Dette forholdet har berre vorte viktigare og viktigare sidan Marx tid. Med den omlegginga av politikken som skjedde frå slutten av 1970-talet, der kampen mot inflasjon blei det avgjerande, så har forholdet kredit-debitor gradvis vorte det sentrale i økonomien. Kontrasten til dei første tiåra etter andre verdskrigen kunne neppe vore sterkare. Låg rente og orientering mot masseproduksjon skulle gje «aktiv dødshjelp» til rentenistane, som John Maynard Keynes uttrykte det. For å tene pengar måtte ein investere i produksjon. Låg rentefot gjorde at store selskap føretrakk å finansiere investeringar i produksjonen ved å ta opp lån framfor å hente inn pengar frå aksjonærane. Dette gjorde føretaksleiarane mindre avhengige av aksjonærane og maktbalansen tippa i deira favør på aksjeeigarane sin kostnad. Dette var dei profesjonelle føretaksleiarane sin store epoke. Aksjeeigarane fekk ein rimeleg avkastning på kapitalen sin og var lenge nøgde med det. Vanskane på 1970-talet førte til opprør blant eigarane i mange selskap, og vi fekk 1980-talet med børsraid av selskap, oppsplitting av verksemder og nedlegging av avdelingar som ikkje var lønsame nok. Arbeidsløyse og press på løner og faglege rettar var ein del av dette biletet. På 1990-talet byrja også mange selskap å oppføre seg som finansselskap ettersom dette var den mest lønsame delen av økonomien. Talande nok føretrekk store selskap i dag å finansiere investeringane sine sjølve gjennom aksjeutviding framfor å ta opp lån Karl Marx, Kapitalet: Kritik av den politiska ekonomin, bind 3. Staffanstorp: Bo Cavefors 1973, kap Lazzarato, La Fabrique de l homme endetté, AGORA NR. 2 3,
5 ROAR HØSTAKER Genealogi Sentralt i Lazzaratos gjennomgang av litteraturen om pengar og gjeld står Nietzsches andre avhandling i Moralens genealogi. 12 Nietzsche argumenterer her for at grunnforma for sosiale relasjonar er basert på forholdet mellom kreditor og debitor og ikkje som eit byte mellom frie og like partar. Mennesket er eit dyr som lovar noko og som på den måten må bli ansvarleg for kva det gjer i framtida. Tortur og straff har historisk sett vorte utvikla som ein måte å lære mennesket å hugse på. I moderne tid er det kjensla av skuld og dårleg samvit som minner oss om det ansvaret vi har. Heile den kristne religionen er tufta på at Jesus døydde for vår skuld, og at vi menneske skuldar han vår eiga frelse og eit evig liv bortanfor grava. Men Nietzsche avviser alt dette og har ei svak von om at ateismen ville kunne frigjere menneska frå det dårleg samvitet. Filosofisk sett så er dette også ei avvising av den lange tradisjonen frå Adam Smith og framover, som legg vekt på likeverdig bytte på ein marknad eller andre sosiale arenaer som eit grunnleggande startpunkt for sosial samhandling. 13 Mykje av dagens sosialøkonomi, sosiologi og antropologi byggjer framleis på dette utgangspunktet. Nietzsche avviser også tanken om at staten har som grunnlag ein sosial kontrakt, fordi ein stat er alltid resultatet av ein erobring 14 med ei påfølgjande temjing av menneska. Heller ikkje i dette høvet er det snakk om frie og like partar som inngår ein jamstelt avtale av noko slag. Lazzarato legg vekt på korleis Moralens genealogi gjer det mogleg for oss å forstå korleis gjeld formar framtida. At vi lovar noko i framtida (å betale), blir aktivt i måten vi oppfører oss på her og no. Dermed blir gjeld ein styringsmåte for å redusere risikoar for korleis borgarane vil oppføre seg både no og framover i tid. Nyliberalismen blir, etter dette synet, ein måte økonomien fungerer på som er retta mot framtida. Forholdet kreditor-debitor gjer det mogleg å slå ei bru mellom notid og framtid. For finanskapitalen er ein investering ein lovnad om framtidig rikdom som ikkje kan samanliknast med den rikdom som alt er aktualisert. All finansiell innovasjon handlar om å disponere framtida på føre- 11 Denne soga har vorte fortalt på mange måtar før, men ein populærversjon kan ein finne i Satyajit Das, Extreme Money: Masters of the Universe and the Cult of Risk. Pearson Education Friedrich Nietzsche, Moralens genealogi: Et stridsskrift. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Ibid., 5 og Ibid., AGORA NR. 2 3, 12
6 DET FORGJELDA MENNESKET hand og å objektivere den. Resultatet er at vi lever i eit samfunn utan tid, fordi framtida allereie er disponert. 15 Eit interessant trekk ved Lazzaratos analyse er også at han finn eit tilsvarande forhold mellom debitor og kreditor i den unge Marx Økonomisk-filosofiske skrifter frå Marx tangerer Nietzsche ved fleire høve i det han peikar på den eksistensielle fellesskapen mellom dei to partane. 16 I diskusjonen sin om gjeldsøkonomiens genealogi tek Lazzarato opp eit synspunkt frå Deleuze og Guattari der dei i Anti-Ødipus argumenterer for at funksjonen til pengar i samfunnet er todelt. 17 Ein del av pengemengda blir brukt til å betale arbeidarane og står dermed i eit forhold til varer som alt er produserte. Ein annan del av pengemengda framstår som kapital og er orientert mot finansiering av nye investeringar. Denne siste delen av pengemengda er såleis orientert mot framtida, medan den andre er orientert mot fortida. Å framstille pengar som ein allmenn ekvivalent i varebyte, slik Marx gjer i Kapitalen, blir for enkelt. Pengekapitalen representerer eit eige potensial ved at den avgjer kva investeringar som kan gjerast, og dermed kva former for verksemd som skal halde fram og kva som må halde opp. «Nye pengar» kan såleis øydelegge verdien til «gamle pengar» ved at gamle investeringar blir terminerte. 18 Denne funksjonen til pengekapitalen forsterkar framtidsorienteringa i eit samfunn dominert av gjeldsøkonomi. Men det er meir: Nyliberalismen inneber at den subjektive figuren «det forgjelda mennesket» ikkje berre er aktualisert direkte i relasjonen kreditor-debitor, men blir grunnlaget for forholdet mellom staten og borgarane. Inntil det nyliberale gjennombrotet på slutten av 1970-talet var forholdet stat-borgar bygd på statens suverenitet og på at borgarane ut frå denne suvereniteten hadde visse lovbestemte rettar til sosiale ytingar. Dette var, for å nemne nokre norske eksempel, rett til sosialstønad, uføretrygd, alderstrygd, overgangsstønad, attføring, arbeidsløysetrygd og bustønad. I dei fleste vesteuropeiske landa har desse ytingane i større eller mindre grad vorte omdanna i biletet til forholdet kreditordebitor. Borgaren må gjere seg fortent til ytingane ved å oppfylle visse krav. Ein må gjere eit aktivt arbeid på seg sjølv for å framstå som støtteverdig. Vurde- 15 Lazzarato, La Fabrique de l homme endetté, Ibid., Gilles Deleuze & Félix Guattari, Anti-Ødipus: Kapitalisme og schizofreni. Oslo: Spartacus 2002, Lazzarato, La Fabrique de l homme endetté, AGORA NR. 2 3,
7 ROAR HØSTAKER ringa skjer frå tilfelle til tilfelle som om ein søkjer lån. Velferdsstaten har dermed vorte omdanna til ei «sosial gjeld». 19 I staden for å stadig peike på kapitalismens produktive og framstegsvenlege side, meiner Lazzarato at vi må fokusere på den destruktive og katastrofale funksjonen den har i vår tid. I denne samanhengen dreg han fram Deleuze og Guattaris omgrep om antiproduksjon. 20 Dette omgrepet diskuterer dei i samband med Marx teori om profittratens tendens til å falle. Kapitalismen vil ved ulike høve nå ei grense for akkumulasjon av kapital og vil bruke ulike middel for å overkome denne. Dette for å hindre at fortenesta minkar. Marx omtalar dette som motverkande faktorar til profittratefallet, og det kan vere sterkare utbytting av arbeidarane, imperialisme, tekniske nyvinningar, nye marknader, rimelegare råvarer o.l. 21 For Marx representerte desse motverkande faktorar noko utanfor produksjonsmåten sjølv, men Deleuze og Guattari argumenterer for at dette er ein del av ein naudsynt antiproduksjon som er ein immanent del av måten kapitalismen fungerer på. Den produserte meirverdien blir absorbert i samfunnet gjennom konsum og investeringar, men også som antiproduksjon i form av reklame, sivilt styresett, militarisme og imperialisme. 22 Det sentrale for antiproduksjonen er å lage mangel i dei store systema. Denne produksjonen av mangel omfattar også kulturen og kunnskapen med ein straum av stupiditet (connerie) som gjer integrasjon av individ og grupper i samfunnet mogleg. 23 Konklusjonen Lazzarato dreg av dette, er at vår tids kulturelle kapitalisme og kunnskapssamfunn ikkje berre inneber ei økonomisk utarming av befolkninga, men også ei subjektiv katastrofe gjennom å utarme fantasien og å produsere konformitet. 24 Argumentasjonen i boka inneber også ei visst mon av sjølvkritikk frå Lazzaratos side. Dette gjeld først og fremst tanken om at nyliberalisme og postfordisme skulle innebere ei utvikling i retning av eit kunnskapssamfunn eller ein kognitiv kapitalisme. I La fabrique de l homme endetté distanserer han seg såleis frå sine gamle vener som for eksempel Yann Moulier-Boutang. 25 At kunnskap er ein viktig produktiv kraft, er ikkje noko nytt, men den kan ikkje 19 Ibid., Deleuze & Guattari, Anti-Ødipus, Marx, Kapitalet: Kritik av den politiska ekonomin, bind 3, del tre. 22 Deleuze & Guattari, Anti-Ødipus, Ibid., Lazzarato, La Fabrique de l homme endetté, Jf. Yann Moulier Boutang, Le capitalisme cognitif. La nouvelle grande transformation. Paris: Éditions Amsterdam Omtalt i Agora, nr. 1 2, AGORA NR. 2 3, 12
8 DET FORGJELDA MENNESKET representere ei hegemonisk kraft, meiner Lazzarato. Grunnen er at kunnskap inngår i relasjonar til andre element i kapitalismen. Gjeldsøkonomien har ingen vanskar med å dominere også kunnskapsproduksjonen, noko som viser seg ved utarminga av arbeids- og studieforhold ved offentlege universitet og høgskular. Det som er sentralt i økonomien, er valorisering av kapitalen i klassisk forstand, men også produksjonen av ein subjektivitet som er tilpassa nyliberalismen. Det økonomiske subjektet må i våre dagar vere ein «entreprenør av seg sjølv», noko som er eit krav som møter alle på arbeidsmarknaden. Gjennom forminga av dette subjektet («subjektivering») tek individet på seg eit mykje vidare ansvar enn før. Både kapital og stat kan på denne måten eksternalisere ansvar, og det forgjelda mennesket med dårleg samvit og sterk ansvarskjensle blir ein lydig arbeidar. 26 Dette litt merkelege uttrykket om å vere «entreprenør av seg sjølv» knyter an til Foucaults drøfting av økonomen Gary S. Beckers omgrep om «human kapital». At menneskas arbeidsevne er ein kapital på arbeidsmarknaden, inneber ei teoretisk omdanning av det tradisjonelle omgrepet om «arbeidskraft». Mennesket sel ikkje lenger arbeidskrafta si, men får ei rente av ein kapital, og for å fornye eller auke denne kapitalen må det økonomiske mennesket bli ein entreprenør av seg sjølv gjennom å ta utdanning, tileigne seg ei viss dugleik, visse meiningar og sosiale haldningar osb. 27 I denne teorien skjer det ein form for deproletarisering ved at arbeidaren plutseleg blir ein eigar og ikkje står som ein eigedomslaus i høve til arbeidsgjevaren. Kritiske kommentarar Lazzaratos bok er viktig i debatten om gjeld og korleis gjeld kan forståast og korleis ein kan nytte den teoretiske arven etter Marx, Nietzsche og poststrukturalismen for å forstå økonomien i vår tid. Spørsmålet er likevel i kva grad omgrepet hans om «sosial gjeld» er spesielt heldig. I den førre boka, Le gouvernement des inégalités, knyter han i større grad an til sosiologen Robert Castels omgrep om at velferdsstaten utgjer ein felles sosial eigedom for sosial tryggleik heller enn ei sosial gjeld. 28 La Fabrique de l homme endetté er skriven med synspunkt frå Sør-Europa, men dersom ein flyttar fokuset til dei delane av 26 Lazzarato, La Fabrique de l homme endetté, Michel Foucault, Naissance de la biopolitique. Cours au Collège de France, , Hautes études. Red. Francois Ewald, Alessandro Fontana & Michel Senellart. Paris: Gallimard/Seuil 2004, førelesing 14. mars 1979, 232. AGORA NR. 2 3,
9 ROAR HØSTAKER Europa som hittil har kome noko betre ut i krisa, så blir biletet litt annleis. I Tyskland og i Norden er det frykta for reduserte alderspensjonar som i stor grad formar ein del av den langsiktige tenkinga kring gjeldskrisa. Vi kan seie at i desse «kreditornasjonane» får befolkninga ein kreditorsubjektivitet i høve til «debitornasjonane» i sør. Så lenge pensjon var ein rett, så kunne ein sjå på den som etterbetaling av løn. Ved at pensjonen i større grad enn før er eit utbyte frå fond, gjer at vi i Nord-Europa tenkjer som rentenistar. Velferdsstaten blir eit slags økonomisk fellesføretak der kvar enkelt av oss har ein lott og som vi vil få mest mogleg ut av. Dermed blir det lite rom for solidaritet med søreuropearane som opplever den verste krisa i sine samfunn sidan 1940-talet. Det er likevel, slik Lazzarato peikar på, forholdet kreditor-debitor som formar subjektiviteten. Eit anna sentralt fenomen som var omtalt i den førre boka, 29 men som har falle ut av La Fabrique de l homme endetté, er funksjonsmåten til fondskapitalismen. Utan ein analyse av denne, så dett det ut ein del dimensjonar også ved gjeldsøkonomiens virkemåte. Denne særmerkte forma for kapitalisme er, til dømes, sjølv med på å eliminere framtida gjennom at den heile tida må halde aksjeverdiane høge (såkalla «shareholder value»). Ein effekt av dette er ekstremt kortsiktige investeringsstrategiar for å blåse opp verdiane, og ein får bokføringstriks som «mark-to-market», der heile verdien av ein kontrakt blir ført inn i rekneskapen det året ein sluttar ein kontrakt sjølv om kontrakten går over fleire år. Dette bles opp innteninga det første året og må kompenserast med ytterlegare sal neste år og så bortetter. Denne bokføringsmåten gav grunnlaget for ENRON-skandalen i 2001 og har fått ein god del av skulda for oppblåste verdiar i USA før finanskrisa i Vekta på «shareholder value» fører til ustabilitet ettersom det løner seg for leiarar å presse fram ekspansjonar som liknar pyramidespel. Samtidig er avløninga av leiarane i store selskap frigjort frå lønsforhold ved at dei får forteneste av opsjonar og fallskjermpakker knytt til aksjeverdiar. Alt dette ville likevel ikkje ta bort noko frå Lazzaratos analyse, men snarare utvikle den vidare. 28 Lazzarato, Le Gouvernement des inégalités, 43, jf. Robert Castel, L Insecurité Sociale: Qu est-ce qu être protégé?, La rebublique des idées. Red. Pierre Rosanvallon & Thierry Pech. Paris: Seuil 2003, Lazzarato, Le Gouvernement des inégalités, AGORA NR. 2 3, 12
10 DET FORGJELDA MENNESKET Ein fruktbar ettertanke Vi har så langt sett at Lazzarato er oppteken av korleis nyliberalismen skapar ulike former for subjektivitet, og «det forgjelda mennesket» er eitt av desse. På slutten av boka har han ein sidekommentar som virkar svært fruktbar og kan få ein del konsekvensar for vidare teoretiske diskusjonar. Det han tek utgangspunkt i, er ein observasjon frå Deleuze om at menneska i vestlege samfunn i større grad enn tidlegare inngår i situasjonar der dei ikkje framtrer som subjekt: Dei framtrer ikkje som handlande individ, men som «divid» i eit maskineri som ein ofte berre fornemmer funksjonsmåten til. 30 Deleuzes kommentar, som er frå 1990, kan ein kontrastere med måten Deleuze og Guattari omtalte dette fenomenet i 1980 som «maskinisk slavebinding», 31 men den gongen la dei vekt på at dette finn stad samtidig med at menneska opptrer som subjekt. Sjølve uttrykket «slavebinding» (asservissement) kan kanskje høyrest merkeleg ut i eit norsk øyre. Det er eit uttrykk som på fransk går attende til mellomalderen, men det er også brukt innan kybernetikk for å skildre automatiske kontrollsystem. Det er nettopp frå dette siste feltet Deleuze og Guattari hentar dette uttrykket, og det dei vil ha fram, er at det subjektive og maskiniske opptrer på ulike måtar. Når vi ser på fjernsyn, så er vi engasjert i bilete og lyd som subjekt, men samtidig er vi del av «fjernsyn» som sosial maskin. Denne maskinen påverkar oss indirekte gjennom kva bilete, musikk og lyd den vel ut frå røynda og vil vise oss. Den fremjer visse stemningar og påverkar det undermedvitne. I tillegg er vi del av eit publikum som utgjer eit sjåartal, og dette sjåartalet kan eventuelt seljast til annonsørar eller dragast fram i politiske debattar osb. Spørsmålet Lazzarato reiser, er om ein i dagens situasjon i større grad enn før kan snakke om ein større diskrepans mellom det subjektive og det maskiniske. 32 Så langt har vi sett korleis Lazzarato argumenterer for at forgjeldinga har eit subjektivt grep om oss, men samtidig inngår vi i pengevesenet på ein meir avgrensa måte gjennom elektroniske betalingsformer. Vi treng knapt å tenkje for å gjere eit kjøp når vi drar eit betalingskort eller fyller inn eit kortnummer. Medan vi tidlegare måtte dra fram lommeboka eller sjekkheftet, så er 30 Gilles Deleuze, «Post-scriptum sur les sociétés de contrôle», i Pourparlers. Paris: Les Éditions de Minuit 1990, Gilles Deleuze & Félix Guattari, A Thousand Plateaus. Capitalism and Schizophrenia, bind 2. London: Athlone Press 1987, Lazzarato, La Fabrique de l homme endetté, AGORA NR. 2 3,
11 ROAR HØSTAKER betaling vorte nærmast ein automatisk handling. I forlenginga av Lazzarato kan vi seie at dette er eit kjenneteikn ved mange av dei sosiale maskinene vi inngår i no. Dei gjer oss ikkje til subjektive individ, men til «divid» ved at vi berre er involverte med dei i svært avgrensa samanheng og i avgrensa tid: Vi oppgjev pin-kode i minibanken eller eit passord for å få tilgang til ein database, vi tømmer lommene i ein tryggingskontroll, gjev ein blodprøve ved helsesjekk, registrerer radiomerka bøker på biblioteket, gjev kartreferanse med GPS, osb. Vi er underlagt visse gester, men kva med den subjektive erfaringa av dei? I tillegg kjem all innsamlinga av informasjon om oss som vi ikkje tek del i direkte som, til dømes, posisjonsopplysningar når mobiltelefonen er i standby, samtaleopplysningar som blir lagra med tanke på mogleg etterforsking, Køfri-brikken i bilen blir registrert når ein passerer ein bomring, osb. Vi veit at denne innsamlinga føregår, men vi kan berre fornemme den, og vi kan ha ein intellektuell forståing av den. Denne manglande subjektive dimensjonen gjer det også vanskeleg å fremje ein kritikk av denne forma for overvaking. På sett og vis er det slik at ein både veit at det gjeld ein sjølv, men samtidig ikkje. Denne måten å problematisere forholdet mellom det som er subjektivt mogleg å erfare og det som knapt er det, kan ha ein meir vidtfemnande interesse langt utover gjeld og forgjelding og kan vere eit viktig tema i diskusjonen om samfunnsteori i åra som kjem. 358 AGORA NR. 2 3, 12
Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerÅrsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015
Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret
DetaljerOm læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane
Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerStatus og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen
Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.
DetaljerDokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.
Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerDet vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.
MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk
DetaljerUtval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft
Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerDen kognitive kapitalismen
Roar Høstaker Den kognitive kapitalismen Yann Moulier Boutang, Le Capitalisme cognitif. La Nouvelle Grande Transformation. Éditions Amsterdam 2007. Med boka Le Capitalisme cognitif («Den kognitive kapitalismen»)
DetaljerVidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet
Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerServiceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1
Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar
Detaljersekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.
Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerLag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12
Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerSamfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene
Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerHjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3
Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014
Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
DetaljerMelding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje
Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerMarknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto
Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet
DetaljerNorske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning
navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerBli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta
Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette
DetaljerHistorie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.
Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral
DetaljerOpplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande
Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare
Detaljer3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon
Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?
Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerMed tre spesialitetar i kofferten
Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre
DetaljerTeam Hareid Trygg Heime
Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli
Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerP.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd
P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi
DetaljerFINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.
DetaljerPlassebakken Barnehage
Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen
DetaljerBUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak 201202903-10 Arkivnr. 111 Saksh. Breistein, Roald Saksgang Møtedato Kontrollutvalet 23.08.2012 BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN SAMANDRAG 1.
DetaljerÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn
ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerVurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket
Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt
DetaljerVEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE
VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution
DetaljerBrødsbrytelsen - Nattverden
Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerKan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.
Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
Detaljerresultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.
Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto
DetaljerHusleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.
Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt
Detaljer