PEDAGOGISK RAPPORT 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PEDAGOGISK RAPPORT 2012"

Transkript

1 PEDAGOGISK RAPPORT 2012 Ålen barnehage

2 Innhold Innhold Side Barnehagens formål og innhold, barnehageloven 1 og 2 3 Barnegruppe 4 Personell 4 Samarbeidsparter 7 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 10 Fagområder rammeplan 10 Vurdering av barnehageåret 10 2

3 Barnehageloven formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Endret ved lov 19 des 2008 nr. 119 (ikr. 1 aug 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 828). 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Endret ved lov 18 juni 2010 nr. 26 (ikr. 1 aug 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 827). 3

4 Barnegruppe Våren ,6 plasser Antall barn under 3 år Antall barn over 3 år Tre av barna under 3 år startet i barnehagen Høsten ,2 plasser Antall barn under 3 år Antall barn over 3 år Antall avdelinger 12 barn-20 plasser 30 barn-24,6 plasser 8 barn-13,2 plasser 27 barn-23 plasser 2 avdelinger. Skjertuva: Avdeling for barn under 3 år. Stenhåggån: Avdeling for barn over 3 år. Personell Våren 2012 Antall ansatte fra og ut i fra 44,6 plasser. Styrerressurs 100 % Randi Aasen Antall pedagogiske ledere Antall førskolelærere Antall barne- og ungdomsarbeidere Antall assistenter Antall lærlinger 100 % Marita Grøtådal 100 % Lise Vindedal 80 % Tone Trygstad Bakås 60 % Inga Marie Ranøien Rognes 80 % Gunn Elin Nyrønning 50 % Anne Grete Haugen 80 % Kristin Grønli 100 % Laila Vollan Bergh 40 % Natalia Engan 70 % Bente Gjære 80 % Marit Vollan Bergh 60 % Even Moholt 4

5 Høsten 2012 Hanne Aasen hadde permisjon fram til I perioden til fungerte Kristin Grønli som ped.leder for Hanne. I perioden til vikarierte Marita Engesvold, Marit Vollan Bergh og Natalia Engan for Kristin Grønli. Antall ansatte fra og ut i fra 36,2 plasser. Styrerressurs 100 % Randi Aasen Antall pedagogiske ledere Antall førskolelærere Antall barne- og ungdomsarbeidere Antall assistenter Antall lærlinger Styrer har gått inn på avdeling i ca 20 % stilling. 100 % Lise Vindedal 80 % Tone Trygstad Bakås 60 % Hanne Aasen 40 % Kristin Grønli (dispans) 40 % Kristin Grønli 80 % Laila Vollan Bergh 80 % Gunn Elin Nyrønning 40 % Anne Grete Haugen 20 % Marita Engesvold 60 % Bente Gjære 70 % Marit Vollan Bergh 60 % Even Moholt Ny arbeidstidsordning for førskolelærere Fra ble det endringer i avtalen om arbeidstid for førskolelærerne. Dette er en forsøksordning som skal gjelde i ett år. Tidligere hadde førskolelærene full individuell råderett over planleggingstiden, de hadde fire timer i uka der de ikke var bundet til barnehagen. All planlegging foregikk for det meste hjemme. Fra 1. august 2012 ble avtalen endret. Avtalen sier at av 37,5 timer per uke skal det avsettes minst 4 timer gjennomsnittlig per uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og lignende. Holtålen kommune gikk inn på en avtale der førskolelærerne skal ha minst 4 timer per uke til planlegging og at førskolelærerne skal være på arbeidsplassen 7,5 timer per dag. Den nye arbeidstidsordningen førte til at det måtte tenkes nytt både i forhold til arbeidsplaner / turnuser, arbeidsplasser og arbeidsoppgaver. Styrer og pedagogiske ledere satte sammen opp en prioritert liste over arbeidsoppgaver. Det ble en utfordring å finne mest mulig sammenhengende tid der førskolelærerne kunne jobbe enten alene eller sammen med de andre førskolelærerne. I Ålen barnehage fikk de pedagogiske lederne på Stenhåggån 3 timer egentid og 1 time fellestid. Pedagogiske leder på Skjertuva fikk 4 timer egentid, da hun også har ansvaret for førskolekor. Utover dette har styrer og de pedagogiske lederne førskolelærermøter / samarbeidstid i 1 time annenhver uke. 5

6 Evaluering av ny arbeidstidsordning Så langt er de pedagogiske lederne i Ålen barnehage fornøyd med ordningen. Den største fordelen er at de får gjøre jobben sin på arbeidsplassen og at de får jobbe sammenhengende. Noen mener at det virker positivt inn på helsa, da de ikke har den stressfaktoren for å finne for å arbeide hjemme. Mye av planleggingstiden går med til å skrive ukeplaner for barna og personalet, forberedelse til tilrettelagte aktiviteter og ulike skriv. Mange barn, spesielt på Stenhåggån, krever gode og detaljerte planer. I perioder har vi sett at 4 timer ikke strekker til, for eksempel ved foreldremøter og foreldresamtaler og skriving av pedagogisk rapport. Da har de fått mer tid, og denne tiden er dokumentert. Vi har også erfart at noen arbeidsoppgaver har vi vært nødt til å forenkle på grunn av for liten tid. Resten av personalgruppa synes pedagogene er mye borte fra avdeling i kjernetida. Timeantallet er det samme som de hadde tidligere, men forskjellen er at da hadde de noen minutter hver dag. Pedagogene er også de som har mest møter som f. eks samarbeid med barnevern, PPT og foreldre. Dette kommer i tillegg til de 4 timene de har til planlegging. Barnehagene i Holtålen har lang åpningstid og det er det jo merkbart når noen er borte fra avdelinga. Pedagogiske ledere har også ansvaret for å gi oppgaver til planleggingstida for assistenter / barne- og ungdomsarbeidere. De som har mellom 60 og 100 % stilling har ½ time per uke og de som har mindre enn 60 % stilling har ½ time per 14. dag. Tiden har blitt brukt til å lese faglitteratur, planlegg aktiviteter og lignende. Assistenter / barne- og ungdomsarbeidere er fornøyd med denne ordningen. 6

7 Samarbeidsparter Antall samarbeidsutvalgsmøter SU 2 møter Tema: Møte Linn Evenås ble valgt til leder. Oppgavene til samarbeidsutvalget ble presentert. Barnehagens planer og barnehageruta ble presentert. Det ble informert om åpningstider, bemanningsnormer og barnegruppa. Oppvekstleder la fram budsjett og regnskap. Møte foreldreforeningene var invitert. Elin Iren Holden ble valgt som leder. Budsjett 2013 ved oppvekstleder. Rådmannens forslag til budsjettkutt ble presentert. I dette inngår blant annet forslag om feriestengt i barnehagene. Regnskap 2012 ved oppvekstleder. Det ble orientert kort om halvårsplanene og om organisering. Barnehageruta 2013 ble diskutert. En kort orientering om samarbeidsutvalgets oppgaver og rolle. Antall foreldremøter Ett møte Tema: Møte Tverrfaglig samarbeid. Helsesøster, barneverntjenesten og fysioterapeut var invitert til å presentere sine tjenester. Evaluering av høsten 2012 Planer framover Antall foreldresamtaler Våren 2012 Det ble gjennomført foreldresamtaler med foreldrene til alle skolestarterne. Resten av foreldrene fikk tilbud om foreldresamtaler, men det var ikke så mange som ønsket samtale. En eller to Høsten 2012 Foreldresamtaler ble gjennomført med alle foreldrene i slutten av oktober / begynnelsen av november. Antall husmøter Husmøtene er for hele personalgruppa i Ålen barnehage 8 møter Tema: Møte Beste Praksis og halvårsplan. Møte Framlegg fra kurs. Kort gjennomgang av halvårsplan og ped.rapport. Møte IA prat ved Elisabeth Tamnes. Framlegg fra kurs. Info om NOU

8 Møte Framlegg fra kurs. Planlegging våren Beste praksis. Møte Internkontroll. Etterarbeid etter brannteknisk inspeksjon. Møte Info om medarbeiderundersøkelsen ved oppvekstleder. Oppgavefordeling i forhold til internkontroll. Møte Medarbeiderundersøkelsen. Evaluering av brannvernuka. FORUT. Møte Oppsummering foreldresamtaler. Fokusområde våren Medarbeiderundersøkelsen. Avdelingsmøter Begge avdelingene har hvert sitt avdelingsmøte annenhver uke. Stenhåggån har 1 ½ time og Skjertuva har en time. Møtet blir brukt til refleksjon, evaluering og planlegging av den daglige virksomheten på avdeling. Førskolelærermøter Styrer og pedagogiske ledere har førskolelærermøte en time annenhver uke. Dette blir brukt til samordning av virksomheten og faglige diskusjoner. Antall personalmøter Personalmøtene er felles for alle barnehagene i kommunen. Tema: Møte Deling av erfaring i forhold til fokusområde sosial kompetanse. Sosialt samvær etterpå! Møte Førstehjelpskurs i regi av Ålen Røde Kors Hjelpekorps Møte Informasjon ved barneverntjenesten Deling av erfaring i forhold til fokusområde begrep. Markering av 30 år ansettelse for tre medarbeidere. Antall planleggingsdager 3 møter 5 dager Evaluering KOM! Barnehage Det ble utarbeidet Beste Praksis Grunnleggende måter å forholde seg til andre mennesker på. Halvårsplan våren Innlegg ved PPT Ingeborg Gundersen om begrep. Det ble utarbeidet Beste Praksis begrep. Evaluering av våren

9 Første halvdel av dagen var sammen med Elvland barnehage: Info om ABC test ved fysioterapeut Hildegunn Djupdal. Fordelig av oppgaver mellom pedagoger og fagarbeider / assistener. Resten av dagen ble brukt til å gjøre ferdig Beste Praksis og Halvårsplan for høsten Det ble utarbeidet Beste Praksis for Påkledning og Måltid Planer for desember Halvårsplan Felles dag for barnehagene i Røros og Holtålen der temaet var SAMISK. Kurs gjennom Gauldalsregionen 6 kurs Språk, språkmiljø og en magisk samlingsstund Laila og Kristin Hvor er hjelpen når den trengs Marita og Tone Samlingsstund har gull i munn Gunn Elin og Anne Grete Når barns adferd gjør deg bekymret Lise og Randi Barn som utfordrer Gunn Elin og Laila Men dette er vel de minste barna for små til? Anne Grete, Gunn Elin og Lise Antall andre samarbeidsmøter / samarbeidsparter PPT, helsestasjon, barnevern, skole, kulturskole m.m Det har vært holdt nærgruppemøter og ansvarsgruppemøter i regi av barneverntjenesten. Nærgruppemøte er et samarbeidsmøte mellom hjem, barnevern og barnehage. Ansvarsgruppe er et samarbeidsmøte mellom hjem, PPT, helesøster, barnevern og barnehage. Vi har positive erfaringer med å ha disse samarbeidsmøtene. De ulike instansene har ulik kompetanse og til sammen kommer vi fram til gode løsninger både for barnet, familien og barnehagen. Fysioterapeut har tatt ABC test på barn som vi har vært usikker på i forhold til motorikk. Barnehagen har en god dialog med helsesøster og vi har hatt flere uformelle samtaler når det gjelder enkeltbarn. Vi har samarbeidet med skolen om overgangen fra barnehage til skole. Første samarbeidsmøte var mellom rektor og styrere. Deretter var det et samarbeidsmøte mellom den kommende kontaktlærer og ped.lederne der informasjon ble utvekslet. Ansatte fra barnehagen var med på de tre førskoledagene i juni. Ålen barnehage har hatt et nært samarbeid med kultuskolen etter at vi sammen deltok i prosjektet KOM!Barnehage. Kulturskolen har vært i barnehagen en gang per mnd og hatt huskonsert. En lærer fra kulturskolen har hatt musikkbarnehage med en gruppe barnehagebarn i barnehagen i ca 10 uker. På barnehagens sommerfest var det underholdning av kulturskoleelever. 9

10 Barnehagens satsingsområder/fokusområder Hele året: Kulturbarnehage Vår 2012: Samenes kultur Sosiale ferdigheter Folk og røvere i Kardemommeby Høst 2012 Brann og førstehjelp Begrep Forut Jul Fagområde - rammeplan Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion, filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Hvordan arbeider barnehagen med fagområdene. Ålen barnehage arbeider med fagområdene gjennom hele året. Stort sett arbeider vi tverrfaglig, slik at fagområdene hele tiden vil være tilstede og gli over i hverandre. Ålen barnehage har hovedfokus på fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Målet vårt er å integrere de andre fagområdene i dette området på en naturlig måte. Vurdering av barnehageåret Barnehagens mål, innhold, oppgaver, kvalitet, utfordringer KULTURBARNEHAGEN Ålen barnehage er en kulturbarnehage med vekt på de estetiske fagene. Dette prøver vi etter beste evne å belyse i aktiviteter vi har i barnehagen. Kulturbegrepet er vidt og selv om vi vektlegger de estetiske områdene mest, fokuserer vi også på f.eks lokal kultur, som mattradisjoner, førskoleklubben laget hempølse fra lokal oppskrift som ble solgt på barnehagedagen i mars, vi har besøkt kulturminner som Vinkelen, museet og vi har sanker bær av forskjellig slag. Ute foregår det mye barnekultur i form av sangleker og andre tradisjonelle leker som rødt Lys, haien kommer, hoppe tau, strikk etc. Om vinteren er det mye skilek som vinteraktivitet, og vi bruker uterommet mye for å vektlegge at vi synes slike aktiviteter er viktige. 10

11 Vi har fellessamlinger noen ganger pr måned. Da er hele barnehagen samlet og har enkle dramatiseringer av både barn og voksne. Vi øver på å stå foran et publikum, bruke stemmen slik at det høres når vi snakker og synger. Dette igjen gir trygghet når vi skal vise fram hva vi kan for andre. Vi ser at ved at alle, både barn og voksne har ei samling sammen og finner på noe felles så blir fellesskapsfølelsen større. De eldste lærer seg å ta hensyn til de yngre, og de yngre lærer av de eldste barna hvordan de skal forholde seg sammen med andre. Sommerfesten var også denne gangen vellykket. Denne gangen flyttet vi festen opp i Liaåsen forsamlingshus fordi vi fra tidligere år ser at barnehagen blir for liten. Det var bra for det var stappfullt der. Ungene sang, dramatiserte og spilte fra Folk og røvere i Kardemommeby og fikk strålende kritikk etterpå. Etter KOM!prosjektet har personalet blitt mer dreven i å arrangere og lage forestillinger og ungene har blitt trygge på å opptre på en scene. Vi fokuserer på at dette er positivt og morsomt, og det smitter over på ungene. Alle i personalgruppa får ansvar for noe de skal vise fram sammen med ei gruppe barn, de tar utfordringen alvorlig og utfører det på en kjempebra måte. De fleste barna takler å underholde for sine nærmeste, og vi fokuserer på og forbereder barna på hva som er deres oppgave på scenen denne kvelden. Vi synes vi har tøffe barn, som tør å vise seg fram for rundt 100 kjente og ukjente personer. I forhold til høstens tema om Forut hadde vi basar og salgsmesse som et mål frem i tiden. Her skulle barna lage produkter som de skulle selge på basaren. Vi besluttet at denne gangen skulle vi ikke kjøpe inn en ferdigpakke fra Forut som vi skulle selge, nei denne gangen skulle vi lage alt selv. Personalgruppa er en kreativ gjeng og sammen med barna ble det produsert en rekke ting som gikk til dette. Vi ser at barna er glade i å forme og lage ting og vi ser at de er kreative og jobber bra under prosessen med å lage noe. Selv om vi skulle selge produktene synes vi i Ålen barnehage at prosessen rundt det som skal lages er like viktig som det ferdige produktet. KULTUSKOLEN Mål Fortsette å styrke samarbeidet med kulturskolen ved å la lærere derfra ha opplegg med førskolebarn. Vi har et godt samarbeid med kulturskolen og Mari Eggen har vært en time pr uke og hatt musikkbarnehage med 4-åringene. Da lærer hun denne gruppa nye sanger, sangleker, danser, rim, regler og annet. Barna gleder seg til disse stundene og vi hører at de bruker det de har lært ellers i barnehagedagen også. Vi har jevnlige huskonserter. Da kommer det elever fra kulturskolen som spiller eller synger til oss. Dette er en fin måte for kulturskolen å vise seg fram på og rekruttere nye elever senere. Vi synes dette er en viktig og populær aktivitet for barnegruppene i barnehagen og vi håper at dette blir noe vi fortsatt får beholde. OBSERVASJON I BARNEHAGEN Vi observerer barna gjennom hele året. Foreldresamtaler har vi minimum en gang pr år, og foreldrene får tilbud om samtaler høst og vår og samtalen om våren er frivillig. For skolestarterne er denne samtalen pålagt i forhold til skolestart og samarbeid med skolen og møte før skolestart mellom barnehagen og skolen. Det er pedagogiske lederne som har ansvaret for samtalene. Ved foreldresamtalene følger vi en mal som vi skriver ned observasjonen på. I tilegg fyller vi ut TRAS-skjema på alle barna, om språkutvikling. Etter at samtalen er fullført skriver foreldre og pedagogisk leder under på dokumentet. Dette for å dokumentere at vi har hatt 11

12 samtalen. Vi føler at vi har et godt samarbeid med foreldrene i barnehagen, vi har åpen kommunikasjon. Vi tar opp ting underveis hvis det skulle være noe, og foreldrene er flinke til å gi oss tilbakemeldinger enten i bringe/ hentesituasoner eller på foreldresamtaler. For noen barn har vi nærgruppemøter i tilegg til foreldresamtaler. På disse møtene kan det være med andre samarbeidsparter som f.eks helsesøster, ppt, og barnevern etter hva som skal diskuteres. Vi opplever disse møtene som positive, der vi er løsningsfokusert og har fokus på barnet. Vi har en trang garderobe og kjøkkenet lite og tungvint. Dette er ting som til tider kan være en utfordring for personalet. Hvis en barnegruppe lager noe mat og voksne fra Skjertuva skal lage mat til sine barn blir det veldig trangt og ukomfortabelt for dem som er der. Garderoben vår er ikke laget for så mange barn som vi er og det kan til tider bli kaotisk der når mange barn skal kle på eller av seg. Dette løser vi bl.a. ved å sende små grupper om gangen i garderoben. Måltidet og garderoben skal vi ha som fokusområde våren 2013 slik at vi skal ta tak i problemstillingen da. STENHÅGGÅN Skrevet av Hanne Aasen og Tone Trygstad Bakås Vi ser ut i fra aktivitetsnivået at vi også dette året har gjort mye. Vi deler oss mye i mindre grupper og da blir aktivitetsnivået høyere, selv om ikke alle ungene er med på alt. I virksomhetsplanen vår har vi progresjonsplaner som vi skal følge. I dem står det hva ungene i den enkelte aldersgruppe skal igjennom i løpet av tida den er i barnehagen. FOKUSOMRÅDE - BESTE PRAKSIS Mål våren Lære grunnleggende sosiale måter å forholde seg til andre mennesker på. For å nå dette målet trakk vi inn Folk og røvere i Kardemommeby og Kardemommeloven. I den forbindelse laget vi oss en egen visjon for Ålen barnehage som gjelder for oss som har tilknytning til den. Den er slik: I vår barnehage: Sier vi hei og hade til hverandre. Respekterer vi hverandre. Viser vi omsorg for hverandre. Dette er en visjon vi bruker og vi ser at stort sett sier barn og voksne hei og hade, vi ser også at ikke alle er likedan og respekterer det, og vi hjelper hverandre, viser omsorg og deler med hverandre. Dette er egenskaper vi ønsker at alle skal ha og da må det fokuseres på det. Vi synes at barna gjennom arbeidet med sosial kompetanse viser at de bryr seg, samtidig som de kommer til oss voksne hvis det er noe som er ugreit og de ikke klarer å løse selv. Vi brukte løven Leon. Han lå i et lite bur og fikk følge alle barna hjem på rundgang. Det fulgte med ei bok slik at barnet sammen med foreldrene sine måtte skrive ned hva Leon hadde gjort i løpet av oppholdet. Barna fikk da lære seg å ta vare på noe og vise omsorg for, ved å ha ansvaret for Leon i et eller to døgn. Det var tydelig at dette var populært og vi fikk mye positiv tilbakemeldinger fra foreldrene om dette. Og selvfølgelig måtte vi lese opp hva som var skrevet i boka hver dag. 12

13 Kardemommeby er en kjent og kjær historie som både foreldre og personalet hadde et godt forhold til. Ungene fortalte at de leste historien og sang sangene hjemme også. Det var derfor et enkelt tema å jobbe med. Samtidig som vi jobbet med målet om sosial kompetanse hadde vi Sommerfesten som et klart mål i forhold til hva ungene har tilegnet seg av kunnskaper om Kardemomme by. Dette står nærmere beskrevet under Kulturbarnehagen. Mål høsten Få økt begrepsforståelse Språk er et viktig fagområde og begrepsforståelse er en viktig del av barns språkutvikling. Begrep vi har hatt fokus på denne høsten: Venner- (innkjøringsperioden) Redd/trygg - (brannvernuka og førstehjelp) Likhet/ulikhet- (Foruts barneaksjon) Lys/mørke - (forutsbarneaksjon) Jul - (adventstid og jul) Årsaken til at vi valgte disse begrepene var fordi vi syntes de passet inn i temaene vi skulle gjennomgå. Hver gruppe hadde sine opplegg i tillegg hadde vi opplegg sammen alle sammen. Gjennom innholdet og fokus på de ulike begrep har barna fått økt begrepsforståelse. I forkant tenkte vi å ha fokus på de ulike begrepene i en periode på 14. dager etter hvert så vi at dette var for knapp tid og måtte derfor forlenge perioden. Noen begrep trengte vi mer tid på enn andre. Vi synes begrepene vi valgte var relevante og at å ha fokus på noen begrep i gangen var et godt valg. En nærmere beskrivelse av de ulike begrep og innholdet er beskrevet under hvert tema. INNKJØRINGSPERIODEN Mål La barna få en best mulig oppstart og kjenne trygghet til barnehagen etter ferien og eventuelt overflytting til ny avdeling. Under innkjøring fokuserte vi på det å være venner og lot barna sette ord på hva det betyr for dem. Denne høsten var det en voksen som fulgte over fra Skjertuva. Dette var en trygghet for disse barna og de ble fort trygge på denne avdelinga. Dette er noe vi må tenke på når personalkabalen skal opp neste høst. Fra høsten delte vi barnegruppa inn i tre grupper etter alder pga at vi hadde mange barn og da så oss nødt til det. Vi ser at dette er bra også for enkeltindividet. Vi ser barnet bedre og hvordan det fungerer både i lek og i tilrettelagte aktiviteter sammen med andre på egen alder. Barna blir tryggere og tør å utfolde seg mer. Vi har her mulighet til å tenke progresjon og planlegge aktiviteter ut fra dette. Vi laget egne navn på de ulike gruppene: 3-åringene kalte vi Triangel, 4-åringene kalte vi Marakas og førskoleklubben for Stortromma. 3 dager i uka delte vi oss. Stortromma fikk et eget førskolerom som de brukte disse dagene. De to yngste gruppene var en del sammen, eller delte seg ved at en gruppe var ute og en inne. Triangel hadde også en del aktiviteter sammen med de eldste på Skjertuva - Kastanjetter. Da har de hatt tilrettelagte og frie aktiviteter både inne og ute. De får bedre plass og de yngste forsvinner ikke blant de større. Marakas har hatt musikkbarnehage med Mari Eggen og Turblomst, dette er det skrevet mer om på side 11 og

14 En annen ting ved å dele inn i alderadekvate grupper er at vi tilrettelegger for aktiviteter som passer for den enkelte aldersgruppa. Her kan vi bli mer bevisste på å bruke progresjonsplanene vi har utarbeidet. Gruppene blir mer sammensveiset og spesielt for barn som trenger litt mer tid til å tilpasse seg nye ting har dette vært positivt. Bevisstgjøring og ansvarliggjøring av ting som skal skje har blitt bedre i forhold til aktiviteter som skal gjennomføres. Ved at en person har ansvaret for en gruppe så må den være ansvarsbevisst på aktiviteter som skal gjennomføres. Det har vært positivt med lærlinger, elever og studenter som er innom barnehagen. Vi har hatt lærling hele året pluss at vi har hatt elever fra Hov skole eller Røros videregående skole i små perioder. Vi har også vært så heldige at vi har hatt studenter fra Dronning Mauds Minne, førskolelærerutdanninga. Dette beriker barnehagen både som ekstra ressurser og som en læreinstitusjon. Vi er pliktet i å veilede disse som er i praksis og da må vi tenke over ting vi gjør i hverdagen i barnehagen. Ekstra personalet, gir også ekstra hender og spesielt når vi deler oss i mindre grupper er dette positivt, dette merkes godt når vi ikke har noen. Når vi fordeler oss i grupper må vi tenke annerledes, hvordan avvikle pauser, møter etc. Dette har til tider vært en utfordring og til tider har det vært vanskelig å få tatt pauser og samarbeidsmøter førskolelærerne har sammen. Denne problemstillingen måtte vi ta en runde på i personalgruppa. Samarbeidet mellom avdelingene har blitt mye bedre. Vi hjelper hverandre under påkledning og utetid, morgener der vi er mindre personell behjelpelig med praktiske oppgaver. Vi besøker helseinstitusjonene, dagsenteret og lignende noen ganger i året. Vi synes det er viktig at barn lærer om eldre folk, og lærer seg å omgå disse. Vi har i mange år snakket om vi må ha faste jevnlige besøk, men dette har ofte falt bort. Nå er det laget ei liste over når og hvem som har ansvaret annenhver måned, noe vi håper kommer til å fungere bra. Det er synlig at beboerne og de ansatte setter pris på at vi kommer, og selv om de gjerne vil høre vi synger, behøver vi ikke fokusere mest på det hver gang vi er der, men tegne, spille spill, bygge lego etc fungerer også bra. I medio september hadde vi begrepet redd trygg i forbindelse med brannvern- og førstehjelpsuka. Hvordan sette ord på følelsen vi har når vi er redde eller trygge når situasjoner oppstår. Vi erfarer at det å ha en slik uke hver høst er positivt både for barn og voksne. De eldste barna husker mye fra året før og forteller de yngre barna om dette i samlinger. Og vi fikk erfare etter samtaler med barna at plaster det er det viktigste vi har når noen skader seg. Personalet hadde et totimers førstehjelpskurs i høst der vi fikk oppfrisket dette temaet. FORUTS BARNEAKSJON Mål - Lære om barn i andre land og deres kultur Ålen barnehage har flere ganger deltatt i Foruts barneaksjon. I år handlet prosjektet om Landsbybarna i Bawatele. I denne perioden hadde vi fokus på begrepene lik ulik, og så på hva som var likt og ulikt i Norge og Malawi, Ålen og Bawatele. Disse begrepene jobbet vi lenge med fordi vi syntes de var viktig for barna å forstå. Vi så filmer og hadde samtaler rundt disse ulikhetene, vi hadde flyreise til Malawi og en temadag der vi hadde aktiviteter fra denne kulturen. I ettertid hadde vi samtaler i både små og store grupper om likhetene og ulikhetene. Vi hadde også tekstskaping med førskolebarna slik at barna selv fikk komme med ting de husket fra 14

15 det vi hadde vært igjennom. Lys -mørke har mye med årstiden å gjøre, samtidig som vi gjennom barneaksjonen fikk kjennskap til hvordan familier kan leve uten strøm og ulike hjelpemidler. Dette er ting vi i Norge tar som en selvfølge. Vi hadde i den forbindelse en mørkedag i barnehagen slik at barna skulle få oppleve hvordan det er og ikke ha strøm, noe de fikk en erfaring med. Alle lys var avslått, ingen cd spiller å bruke, våte klær ble sendt hjem og ingen fikk ostesmørbrød denne morgenen. Vi ser at opplegget var noe som fenget barna. Historien tok utgangspunkt i ei lita jente med navnet Lines fra Bawatele. Vi fikk lære om hverdagen hennes i den lille landsbyen. Vi tror dette fenger barna fordi det er noe de kan identifisere seg med. Det å lære om andre mennesker fra andre land er veldig viktig for at barna skal få se hvordan de har det andre steder i verden, at det finnes forskjeller i verden. Gjennom barneaksjonen har barna lært om et annet land og deres kultur og vi har nådd målet vi satte oss. Barna lærte seg mange nye sanger. Sangene har vi hørt mye på cd og i tillegg har vi lært oss noen av sangene. Vi hadde også fokus på dyr som finnes i Afrika, barna fikk være med å lage en egen jungel på avdelinga. I denne perioden hadde vi mye fokus på formingsaktiviteter og barna lagde mange fine produkter som ble solgt på basar i januar, der foreldre, søsken og annen slekt var velkommen. Vi hadde kaffe og kaker og barna hadde underholdning med sang, dans og musikk. Vi fikk inn en god sum med penger som vi sendte til forut, altså et vellykket opplegg. ADVENT - JUL Mål - Å bli kjent med juletradisjoner I adventstiden hadde vi jul som begrep. Vi ønsket å finne ut hvordan de feirer jul i Malawi og undret oss sammen med ungene hvordan den trodde jula var der. Vi fant ikke noe fasit, men vi vet at kristendommen er en viktig religion i dette landet så vi tror at jula også feires der. Ungene var opptatt av at det ikke finnes snø der, og de sikkert ikke fikk julegaver. I år som ellers i adventstida har vi hatt fokus på tradisjoner og juleforbredelser. Kan her nevne noe vi har holdt på med baking, adventsamling, formingsaktiviteter med laging av julepynt og gaver. Vi har vært på aldershjemmet og feiret Luciadagen, kirkebesøk, hatt besøk av presten, gjennomført vår tradisjonelle julefrokosten for foreldre og søsken med stort oppmøte og nissefest i barnehagen. Vi har sunget de tradisjonelle julesangene som personalet selv er vant med fra de var barn. Vi har med tiden blitt flinkere i barnehagen til å få en hyggelig førjulstid for både barn og voksne. TURBLOMST Mål Styrke selvfølelsen for det enkelte barnet og styrke felleskapet i gruppa. Gjennom hele barnehageåret har vi turblomst for de nest eldste barna, Marakas. Hvert enkelt barn får, sammen med en voksen og sin familie, planlegge en tur der barnet selv er i fokus. Ved å få være med på å bestemme et turmål og opplegget som skal være der, får barnet medvirke i hverdagen. Etter endt tur blir det laget ei turbok med bilder og forklaring på hva som har blitt gjort. Barnet er med på å lage denne boka slik at det får være med på hele prosessen rundt aktiviteten. Dette er flotte turer og foreldrene 15

16 er med på å bidra sammen med oss. Vi ser at barnet får styrket sitt selvbilde i gruppa og vi ser at disse turene er med på å styrke fellesskapet for mellomgruppa vår. FØRSKOLEKLUBBEN Mål- barnehagen skal legge et godt grunnlag for læring, styrke fellesskapsfølelsen, vise toleranse og respektere ulikheter for hverandre, samt gi positive forventninger til skolestart. Lære om og bli kjent med samenes levemåte, kultur og tradisjoner Førskolebarna er naturlig nok med på de fleste aktiviteter og dette året fikk de også prøve seg i klatreveggen i Verket på Røros. Dette ble en positiv opplevelse og ungene fikk erfare hva de mestret og turte. Her fikk vi voksne se hvordan barn vi kanskje ikke trodde hadde så god kroppsbeherskelse gikk til topps nesten med det samme, mens barn vi viste hadde god kontroll og gode motoriske ferdigheter ikke taklet dette like bra. En erfaring rikere. Førskolegruppa har hatt en del samarbeid med førskolegruppa i Elvland. De har vært på felles turer, de har førskolekor sammen annenhver uke. Dette er positivt med tanke på oppstarten på skolen. I forkant av skolestart har pedagogisk leder møte med kontaktlærer der vi har en gjennomgang av barnegruppa. På dette møtet overleveres bla.tras-skjema. Dette dokumentet skrives under av både pedagogisk leder og foreldre. Tre dager i løpet av våren har førskolebarna skoleforberedende dager på skolen, da er det med noen voksne fra barnehagen. Førskolebarna har også en overnattingstur sammen med noen av de voksne i barnehagen, da har de vært på hyttetur der de leker seg, gjør aktiviteter som fisking, ut i båt, tenne bål etc. De voksne forbereder barna godt på denne turen i forkant, slik at de skal føle trygghet. Førskolegruppa høsten 2012 teller 9 barn, 5 gutter og 4 jenter. Gruppa har blitt nokså sammensveiset og fungerer godt sammen. Likevel ser vi at barna er forskjellige og noen trenger litt mer oppfølging enn andre. Førskoleklubben har på høsten hatt eget opplegg hver mandag, tirsdag og torsdag mellom kl Det har vært 2 voksne som har hatt ansvar for gruppa en pedagogisk leder og en barne-og ungdomsarbeider. Gruppa har hatt tur en gang per uke og turene har gått til steder i nærområde som grillhytta, aldershjemmet, skolens lavvoområde og på biblioteket. På turene ute i naturen har vi lagt vekt på fysisk utfoldelse og aktivitet. Det at førskolebarna er en egen gruppe noen timer i løpet av uka og at de får litt ekstra ansvar fordi de er størst er med på å styrke fellesskapsfølelsen for denne gruppa. Språksprell gruppa har vært igjennom metodiske språkleker for 4-6 åringer. Dette er ferdige strukturiserte og systematiske språkleker. Gjennom språksprell får barna mulighet til å utvikle sin språklige bevissthet gjennom morsomme aktiviteter. Formålet med lekene er å stimulere barns språklige bevissthet og det viktigste her er at barna skal føle mestring. Vi har vært igjennom ulike leker i forbindelse med rim og regler, lyder, stavelsesdeling og forlydsanalyse. Språksprell skal vi fortsette med også på våren. Barna har vist interesse og er aktiv og synes dette er spennende og morsomt opplegg. Førskolebarna får hvert år øve på oppgaver tilpasset førskolebarn- dette er 16

17 oppgaver som er tilpasset deres alder med tanke på skolestart. Det er oppgaver som går bla. på minst størst, foran bak og lignende. Vi trener på konsentrasjon om det å holde på med en oppgave over tid. Vi legger vekt på at barna skal gjøre sitt beste og vi synes det er viktig å fokusere på ting som er positivt og gi ros for at barna skal få tro på seg selv og at de kan mestre. Vi setter også fokus på at de skal bruke litt tid på ting de gjør og at det ikke er om å gjøre og rase gjennom ting å bli først ferdig. I tillegg øver vi på å vente på tur, noe som ikke alltid er like lett for alle. Vi har hatt noe høytlesning for barna og lesinga har skjedd mest under måltidet. Da blir måltidet roligere og de får trent seg i å lytte. Vi har med hensikt valgt en litt tykkere bok, en forsettelsesbok. Vi har fått tilbakemelding om at barna synes dette er fint og de har selv spurt når måltidet nærmer seg om vi ikke skal lese for dem. Blant flere av barna i førskolegruppa er det flere av dem som er veldig glad i å snakke og det blir en del uro pga at de prater i munnen på hverandre dette har vi også hatt fokus på. Så også pga av dette ser vi at høytlesning for dem er bra. I forbindelse med jula har førskolebarna ansvaret for henting av juletre. I år var vi hos en blant personalet og fant oss juletre. Dette synes vi er en fin tradisjon og så er det litt stas for de største barna i barnehagen å ha litt mer ansvar å få gjøre ting de andre ikke gjør. De får også gå ut først i utetida, og være ute litt alene for å øve seg. Dette er stor stas, for det er noe bare de får og ingen av de andre. Vi stoler på barna og de er veldig flinke til å komme og si fra hvis det skulle være noe. Selvfølgelig har vi et øye med dem og vi har regler som barna vet om og om noen bryter disse får det følger. I den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver heter det i fagområdet nærmiljø og samfunn: gjennom arbeid med dette området skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv. I januar hadde førskoleklubben samer som tema. De ble kjent med tradisjoner og hvordan enkelte samer lever. Høydepunktet i dette temaet var tur til Harsjøen der barna fikk oppleve hvordan de sorterer og slakter reinen. Dette er både en opplevelse for barn og voksne som er med. Vi sitter igjen med mange spennende og fine inntrykk etter denne dagen. Som avslutning på dette temaet laget førskoleklubben et måltid at reinskjøtt til resten av barna på Stenhåggån. Gjennom ulike opplegg med førskolebarna synes vi at vi har nådd målene for førskoleklubben. SKJERTUVA Skrevet av Lise Vindedal FOLK OG RØVERE I KARDEMOMME BY Mål: - Å ivareta KOM barnehage og fagområdet kunst, kultur og kreativitet - Å knytte Kardemommeloven til fokusområdet - Å bli kjent med figurene og historien Tiden som KOM barnehage ble avsluttet i 2010, men barnehagen har holdt tankegangen i prosjektet ved like. Våren 2012 hadde vi fokus på Torbjørns Egners Kardemomme by. Gjennom samlinger både avdelingsvis og i felles- samlinger har barna blitt kjent med utdrag av handlingen og figurene i fortellingen. Røverne, Tante Sofie, Politimester Bastian og Kamelen kom blant annet på besøk. 17

18 Kardemommeloven var også en viktig del av fokusområdet vårt om sosial kompetanse. Røverne glemte løva si i barnehagen og barna fikk den med seg hjem i et lite bur. De skulle ta godt vare på henne ved å gi omsorg, mat og stell og i tillegg fikk de med seg en bok de kunne skrive om hva hun hadde gjort når hun var på besøk. På Skjertuva hadde vi karneval med Kardemomme by som tema, hvor personalet dramatiserte ifra fortellingen. Barna var selv med på en opptreden under sommerfesten på Liaåsen og sang Kamomilla spiller, Røvervise og Kardemommetrikken. FOKUSOMRÅDET - BESTE PRAKSIS Mål våren 2012: Lære om grunnleggende sosiale måter å forholde seg til andre mennesker. Fokusområde ble valgt av de pedagogiske lederne i alle tre barnehagene i kommunen, da vi så behovet og viktigheten av å lære barna om hvordan vi omgås og snakker med hverandre. Sosial kompetanse er noe av det viktigste man skal lære seg i løpet av barnehagetia og denne læringen må starte så tidlig som mulig. 1 og 2- åringen har gjerne en sterk og selvsentrert personlighet og det ble derfor viktig å fokusere på at alle får være med i leken og å dele med hverandre. Å lære seg å vente på tur er en annen viktig lærdom. Dette er noe vi stadig fokuserer på i hverdagen, som under måltidene, å stå i kø før håndvask, og i leken. Fokusområdet resulterte også i en visjon for barnhagen som gjorde at barna ble veldig flinke til å hilse og si hadet til hverandre. (Se mer om dette under avsnittet om barnehagens visjon s.12.) Mål høsten 2012: Få økt begrepsforståelse Dette er et stort område og man vil gjerne rekke over så mange tema som mulig på kortest mulig tid. Pedagogisk leder tok seg nok litt vann over hodet ved å velge ut et tema pr. mnd. Det er begrenset hvor mye man rekker å gå i dybden på et tema på bare fire uker, men de temaene vi valgte ut vil vi fortsette å jobbe med. Fokusområdet tok for seg begrep i samling, men her menes det ikke bare en typisk tradisjonell samlingsstund, - det kan for eksempel også være at tre barn og en voksen sitter sammen på gulvet og snakker sammen. Det viktigste arbeidet med fokusområdet skjedde i her og nå situasjoner som påkledning, måltidet, stell osv. I tillegg brukte vi mye billeddkort, pekebøker og sanger for å videreutvikle språket til barna. Under arbeidet med fokusområdet ble personalet mye mer bevisst på hvordan vi kommuniserer med barna og vi har sett fremgang blant dem språklig sett. Vi valgte oss ut tema for hver måned som vi skulle sette ekstra fokus på: I september snakket vi mye om begrepet Dyr, - både de norske husdyra og mer eksotiske dyr som løve og elefant. Det ble mange samtaler om lydene dyrene har og størrelsesforholdet mellom dem. I forbindelse med oppstarten av FORUT valgte vi å sette fokus på begrepene Hjemme og borte i oktober. Innunder dette forsøkte vi å se på de mest typiske forskjellene på Norge og Bawatele og hvor ulike familieforholdene vi har her hjemme er, sammenlignet med hvordan Lines lever. I november hadde vi mye fokus på Lyset og mørket, - på at sola skinner om dagen og månen og stjernene om natta. Vi deltok også på mørkedagen, - en dag uten strøm i barnehagen. I desember var begrepet vi ville ta for oss naturlig nok Jul. (Se mer om dette under avsnittet om advendt og juleforberedelser s.21.) 18

19 INNKJØRINGSPERIODE Mål: Å gi de nye barna en god oppstart Innkjøringsperiodene i januar og april var en utfordring. Ved oppstart krever de nye barna mye voksenkontakt og dette gikk utover de eldre barna og tildels avdelingas planer. Det er ideelt at det er oppstart to ganger i året, med en ekstra i personalet disse periodene, for å sikre kvaliteten. Løsningen i denne perioden ble et tettere samarbeid med Stenhåggån, slik at de største fikk gå over dit og å dele opp mye i mindre grupper, for å skape mer trygghet og gjøre det mer oversiktelig for de nye barna. De nye barna hadde også hver sin primærkontakt. På høsten startet det ikke opp noen nye barn på Skjertuva, men vi valgte å sette av litt tid til en innkjøring for å gjøre barna trygge på barnehagehverdagen igjen etter sommerferien. Etter et halvt år sammen med bare åtte barn i barnegruppa er de blitt en sammensveiset gjeng. For å gi de eldste (kastanjettene 2010 kullet) mer utfordringer har de vært med de yngste på Stenhåggån (triangel 2009 kullet) på ulike aktiviteter ca. en dag i uken. De har hatt lekegruppe inne og ute, forming og samlinger. De var også på tur i Grillhytta sammen. Det har fungert bra og vært veldig positivt med lekegrupper og samlinger, men kanskje burde man gjort noe annet enn å ha formingsaktiviteter. Det er vanskelig å ha med mer enn 4-5stk. med så små barn for gangen på slike aktiviteter. Dermed mister man mye av samspillet årskullene imellom, som jo er hovedfokuset disse dagene. VINTERUKE Mål: Å bli glad i å være ute og vinteraktiviteter Vinteruka kom for sent, da det regnet mer enn det snødde. I tilegg var denne uka satt til midt i innkjøringsperioden på våren. De minste ble derfor ikke med så mye på aktivitetene denne uka, men vi var mye ute resten av året og føler vi har jobbet mye med dette målet likevel. PÅSKEFORBEREDELSER Mål: Å bli kjent med påsketradisjoner De minste ble med på kirkebesøk til påske. Det er positivt at vi har en prest i kommunen som engasjerer seg og kommer på besøk i barnehagene og lager pynt med barna. Ellers hadde vi litt påskeforberedelser med dramatisering av eventyret om påskeharen, påskeegg, lagde kyllinger og påskeduker. 17.MAI FORBEREDELSER Mål: Å bli kjent med 17.mai tradisjoner Det var ikke en mai- tradisjon, men mandag 30.april fikk alle barna øvd litt ekstra på å vifte med norske flagg, rope hurra og skape folkeliv! Da fikk bygda nemlig besøk av selveste Kongen. Det ble nesten som å feire 17.mai to ganger. Men i første halvdel av mai øvde alle barna på å gå i tog med flagg, rope hurra og vi tegnet norske flagg og hengte opp på avdelinga. BRANN OG FØRSTEHJELPSUKE Mål: Lære barna hva de skal gjøre ved brann og ulykker Det kan være en utfordring å lære de minste barna om brann og ulykker uten at det blir for skremmende. Det kan være greit og gjøre innlæringen mest mulig til en lek 19

20 ved å leke at man slukker brann med vann, ikke gjemmer seg om man hører brannalarmen osv. Vi fikk besøk av brannbilen. Det ble avholdt en meldt og uanmeldt brannøvelse i løpet av høsten. Barna fikk dermed vite hvordan brannalarmen høres ut, at man må gå ut når man hører den og hvor samlingsstedet vårt er. Det ble avholdt førstehjelpskurs for personalet denne høsten, men det ble fokusert lite på ulykker ovenfor de minste barna. FORUT`S BARNEAKSJON Mål: Lære om barn i andre land og deres kultur Barna på Skjertuva har blitt kjent med Lines (en 4år gammel jente fra Bawatele i Malawi) og hennes kultur gjennom film, samtale, en temadag og en mørkedag. På temadagen hadde vi fire stasjoner som besto i å bære vann på hodet og vaske dukkeklær ute, en tegnekonkurranse, en musikk og dansestasjon med musikken fra prosjektet og en matstasjon. Menyen besto av maiskolber, pitabrød og stekt potet slik Lines gjerne spiser. De minste var ikke med på alle postene med observerte de eldre. Vi lagde også det Malawiske flagget og røde masker som de bruker på regnfest i Bawatele. På fellessamlingene var gjerne Lines, dyrene i Afrika og fiskene i Malawisjøen ofte temaet. Skjertuva deltok også delvis på mørkedagen som var en dag uten strøm. Ingen av barna reagerte på at vi hadde skrudd av lyset. Vi måtte ha lys på badet, men ellers ble det ganske mørkt på morgenen og ettermiddagen. Da tente vi stearinlys og det ble ganske stemningsfullt på avdelinga. Det virket som barna syntes det var spennende å oppleve noe litt annerledes og det var i alle fall stas å ha med seg egen lommelykt. I januar har vi også hatt basar hvor inntektene gikk til Malawi. Det var sammenheng mellom valg av temaet under fokusområdet Hjemme og borte og FORUT. Barna har egne hus med bilder av familien sin på og det samme fikk Lines under FORUT - perioden. Dette var fint å bruke i samlinger for å forklare at de norske familieforholdene ofte er annerledes enn i Afrika. ADVENT OG JULETRADISJONER Mål: Å bli kjent med juletradisjoner I advents tia har vi daglige samlinger med trekking av pakke i adventskalenderen, tenne adventsstaken og synge julesanger. Dette var noe barna tydelig viste at de satte pris på, kanskje særlig fordi det er noe som blir så forutsigbart. Juleevangeliet var et tema som ble tatt opp flere ganger i samlingene, ved at personalet fortalte hvem figurene i julekrybba vår var. Et tema som ikke var like populært var nissen som kom på besøk. Flere av barna ble vettskremt og vi valgte derfor å ikke snakke så mye mer om den karen. Nissemaska som hang fremme på avdelinga måtte vi også gjemme. Å bli kjent med alle de norske juletradisjonene i så ung alder fant vi ut var unødvendig, da barna vil få anledning til det i mange år fremover. De største på avdelinga ble med på kirkebesøk og å gå i Luciatog. Mens julefrokosten og nissefesten var noe alle ble med på. Å ha noen slike felles aktivitetsdager i løpet av året er positivt både for store og små. KVALITET OG UTFORDRINGER Personalet Personalet er den faktoren som har mest å si for kvalitet i barnehagen. Det har fungerte fint i personalgruppa dette året, med dyktige medarbeidere, store stillinger 20

21 og lite sykdom. Det har derfor vært lite vikarbruk og i de tilfellene det har vært er det som oftest mulig å få tak i de som er mest kjent i barnhagen. Det er som oftest en god stemning på avdelinga med mye bruk av humor og glede, både blant barn og voksne. Det var ideelt med to pedagogiske ledere i vår -halvåret da man får diskutert avgjørelser mer med hverandre. På tross av et stabilt og dyktig personalet følte vi ikke alltid at vi fikk tid til å gjøre alt vi ønsket og hadde planlagt i vårhalvåret. Bemanningsnormen tar ingen hensyn til om barna er nye eller krever ekstra oppfølging av andre grunner. Den lange åpningstida til barnehagen gjør også at man sjelden er tre i personalet på avdelinga. At mindre grupper gir større kvalitet er en kjent sak, men det er ikke alltid man har mulighet til å dele gruppa. På høsten ble også planleggingstida for ped.leder flyttet til i arbeidstida. Dette gjør at man blir en mindre på avdelinga, organiseringa av dagen med praktiske gjøremål og avvikling av pauser blir forskjøvet og det blir igjen mindre tid til barna. På en småbarnsavdeling ligger kvaliteten mye i en forutsigbar hverdag og det at man tar seg tid til å snakke med og gi barna oppmerksomhet i hverdagssituasjoner som ved måltid, stell, pottetrening og påkledning. Dette er grunnpilaren for en trygg barnegruppe og må derfor komme først. Personalet er obs på dette og vet at de aller minste barna i barnehagen ikke trenger å være med på alle mulige aktiviteter som de kanskje ikke har like stort utbytte av. De fysiologiske behovene og tryggheten må komme først, så får man utforske og være med på flere aktiviteter når de blir eldre. Dette er en del av progresjonen. På en av planleggingsdagene i høst fikk hele avdelinga dra på kurs sammen med temaet men dette er vel de minste barna for små til?. Dette opplevdes veldig positivt og ga ny giv til arbeidet. FYSISKE FORUTSETNINGER På grunn av den store barnegruppa på Stenhåggån på høsten ble Hakkebakkeskogrommet tatt i bruk av førskoleklubben tre dager i uka. Dette førte til mindre plass å boltre seg på for de minste, men det har fungert greit, i og med at barnegruppa ble såpass mye mindre etter ferien. Det har likevel vært heldig for de eldste på Skjertuva å ta i bruk rommet til ulike aktiviteter, gjerne forming de dagene rommet har vært ledig. Dette rommet har også vært brukt til å ta inn vogner og gjøre klart for soving. Men på høsten er det gangen som er blitt brukt til dette. Dette har vært noe trangt og upraktisk da på og avkledning for Stenhåggån også foregår her. Det er veldig fint med vognskur til oppbevaring av vogner, men i kuldeperioder har det vært en utfordring å finne plass for de minste å sove inne. Temperaturen i vognskuret er gjerne like lav som ute så det er ikke noe heldig alternativ på de kaldeste dagene. Det norske klimaet tilsier at man bør ha et soverom eller et rom som er stort nok til at barna kan sove inne i barnehagen på slike dager. Personalet ommøblerer stadig vekk på avdelinga for å finne de heldigste løsningene for plasseringen av møbler og leker. Rom i rommet har vært viktig for at barna kan gjemme seg litt bort om de ønsker det. 21

22 Avslutning: Denne pedagogiske rapporten tar for seg kalenderåret Vår halvårsplan gjelder fra til året etter. Kanskje denne rapporten også skulle fulgt den samme tidsperioden. Da kan vi konsentrere oss om halvårsplan på januar og pedagogisk rapport i februar. I forhold til halvårsplaner synes vi at disse har blitt målbare og greie å evaluere. Vi prøver å følge opp aktivitetene vi har satt opp etter beste evne og tror vi har lyktes i dette arbeidet nå. Det vi i ettertid tenker på er at vi må bli flinkere til å bruke progresjonsplanene som vi har utarbeidet i virksomhetsplanen vår. 22

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2013 Holtålen Kommune 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring

Detaljer

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2012

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2012 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN HØSTEN 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring side

Detaljer

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE Holtålen Kommune KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN VÅREN 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan høsten 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Alna Åpen barnehage - Tveita

Alna Åpen barnehage - Tveita Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune 1 av 6 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan Høsten 2012 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Planen gjelder

Detaljer

Barnehagen mål og satsingsområder.

Barnehagen mål og satsingsområder. 1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune 1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne

Detaljer

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR PLAN FOR FØRSTE HALVÅR - 2017 VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE DU FINNER OSS I SKOLEGATA 7 2821 GJØVIK VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE Vi er en 6-avdelings barnehage med plass til 147 enheter Barnehagens

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

HALVÅRSPLAN VÅREN 2012 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE

HALVÅRSPLAN VÅREN 2012 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE HALVÅRSPLAN VÅREN 2012 KULTURBARNEHAGEN ÅLEN BARNEHAGE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Halvårsplan våren 2012 side 3 Praktiske opplysninger side 3 Planleggingsdager side 3 Frammøte side 3 Bursdagsfeiring side 3

Detaljer

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

! I Rosterud blir barna sett og hørt! Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 En trygg start ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og er en privat barnehage drevet av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

B A R N E H A G E N S O M M Ø T E P L A S S ÅRSPLAN 2018/2019

B A R N E H A G E N S O M M Ø T E P L A S S ÅRSPLAN 2018/2019 GOD MORGEN! B A R N E H A G E N S O M M Ø T E P L A S S ÅRSPLAN 2018/2019 INNHOLDSFORTEGNELSE BARNEHAGENS FORMÅLSPARAGRAF side 3 SATSINGSOMRÅDET 2018/2019 side 4-8 FOKUSOMRÅDER side 9-10 FOR Å LYKKES MED

Detaljer

Elvland barnehage. Høsten Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Holtålen kommune. Holtålen Kommune

Elvland barnehage. Høsten Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Holtålen kommune. Holtålen Kommune Holtålen Kommune Høsten 2010 Elvland barnehage Holtålen kommune Halvårsplan Elvland naturbarnehage Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens

Detaljer

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 ozlemalg@hotmail.com Telefon: 98876817 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/okernveien-familiebarnehage-veksthusflotten/

Detaljer

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Silje Katrine August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene

Detaljer

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015 Årsplan Klinga familiebarnehage 2014 / 2015 Innholdsfortegnelse: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Innledning Målsetning/Tema Temaplan Overgang fra barnehage til skole Barnegruppene og personalet Rammeplanens 7

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Hakkebakkeskogen familiebarnehagen (Drivhusveien)

Hakkebakkeskogen familiebarnehagen (Drivhusveien) Hakkebakkeskogen familiebarnehagen (Drivhusveien) hakkebakkeskogen@familiebarnehage.no Telefon: 66822222 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Private barnehagers webadresse:

Detaljer

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Tøyengata barnehage Tøyengata barnehage rigmor.nordby@bgo.oslo.kommune.no Telefon: 22192965 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/toeyengata-barnehage/

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 2: desember 2016

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 2: desember 2016 PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 2: desember 2016 SLIK JOBBET I DESEMBER Desember måned er forbi, og vi har jobbet med julen og tradisjoner knyttet til dette. Hver dag hadde

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale side 4 Barnegruppa side 4 Sosial kompetanse side 5 Friluftslivets år

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016 Halvårsplan for Trestubben Høst 2016 PERSONALET PÅ TRESTUBBEN Cathrine Jane Silje R Jorunn Marthe Emilie August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget

Detaljer

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien 26 3533 Tyristrand Tlf. 32 14 23 90

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien 26 3533 Tyristrand Tlf. 32 14 23 90 TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien 26 3533 Tyristrand Tlf. 32 14 23 90 Skauen Mob: 994 69 480 Solstua Mob: 994 68 566 Steinrøysa Mob: 958 99 241 Skogstrolla Mob: 913 35 211 995 66 798 ÅPNINGSTID: 07.15-16.45

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015

PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 PEDAGOGISK RAPPORT VÅREN 2015 Elvland naturbarnehage Innhold Innhold Side Barnegruppe 3 Personell 3 Samarbeidsparter 3 Barnehagens satsingsområder/fokusområder 4 Prosjekter 5 Organisering 6 Utfordringer

Detaljer

Der lek og læring går hånd i hånd

Der lek og læring går hånd i hånd Der lek og læring går hånd i hånd GLEDE OMSORG - KUNNSKAP Halvårsplan for Maurtua Høsten 2017 Innhold 1. Innledning s.3 2. Maurtua høsten 2017 s.4 Personalet og barnegruppa Uka på Maurtua s.5 3. Temaer

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. Våren Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. Våren Holtålen Kommune 1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan Våren 2012 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens

Detaljer

Plan for Vestavind høsten/vår

Plan for Vestavind høsten/vår Plan for Vestavind høsten/vår 2017-18 På vestavind er det 10 barn 5 født i 2015 og 5 født i 2016, 2 jenter og 8 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: David 100% assistent, Hilde 100% assistent og Henriette

Detaljer

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017 Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017 Visjon: «Lek, vennskap og naturglede med inspirerende voksne til stede» Innledning Velkommen til et nytt barnehageår. I denne planen finner

Detaljer

Årsplan Klinga familiebarnehage 2015 / 2016

Årsplan Klinga familiebarnehage 2015 / 2016 Årsplan Klinga familiebarnehage 2015 / 2016 Innledning: Velkommen til et nytt barnehageår! Vi gleder oss til å møte dere igjen og til å bli godt kjent med dere som er ny fra høsten. Årsplanen skal gi foreldre,

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte 20.09.16 Barnehagens overordnede målsettinger Barnehagen arbeider etter Lov om barnehager og Rammeplan. Nytt formål for barnehager trådte i kraft 1. august 2010. På denne bakgrunn

Detaljer

Plan for Sønnavind

Plan for Sønnavind Plan for Sønnavind 2017-2018 På Sønnavind er det 9 barn født i 2016, 2 jenter og 7 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: Tuba 100% assistent, Maria 40% assistent, Anne 40% konstituert pedagogisk leder og 60%

Detaljer

ÅRSPLAN 2016/2017. Klinga familiebarnehage

ÅRSPLAN 2016/2017. Klinga familiebarnehage ÅRSPLAN 2016/2017 Klinga familiebarnehage Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Nå gleder vi oss til nye spennende eventyr sammen med barna. Dette blir et avsluttende år for Klinga familiebarnehage

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Våren 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Rennebu 2010-2013

Detaljer

Asperud FUS barnehage

Asperud FUS barnehage Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Asperud FUS barnehage Asperud FUS barnehage asperud@bsn.oslo.kommune.no Telefon: 23 49 61 00. Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/asperud-barnehage/

Detaljer

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap Året rundt Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon 1. august 18.november: Nye vennskap 21.november- 23.desember: Juleforberedelser 2. januar- 17. mars: Lofotfisket

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Etterstadsletta barnehage

Etterstadsletta barnehage Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Etterstadsletta barnehage Etterstadsletta barnehage endre.hakonsen@bgo.oslo.kommune.no Telefon: 94786795 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Månedsplan for Haukene november 2013

Månedsplan for Haukene november 2013 Månedsplan for Haukene november 2013 Tema: Fellesskap Mål: Styrke barnets/ gruppens sosiale og personlig intelligens. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 36 1. Uke nr 37 4. Dans Uke nr 38 11. Filisofiske

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Etterstadsletta barnehage

Etterstadsletta barnehage Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Etterstadsletta barnehage Etterstadsletta barnehage endre.hakonsen@bgo.oslo.kommune.no Telefon: 94786795 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Årsplan for foreldre Gamleskolen barnehage

Årsplan for foreldre Gamleskolen barnehage Årsplan for foreldre 2013-2014 Gamleskolen barnehage BARNEHAGEN SKAL I SAMARBEID OG FORSTÅELSE MED HJEMMET IVARETA BARNAS BEHOV FOR OMSORG OG LEK, OG FREMME LÆRING OG DANNING SOM GRUNNLAG FOR ALLSIDIG

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012 Halvårsplan for avdeling Tyrihans Høst 2012 BARNAS HUS SKAL VÆRE EN GOD BARNEHAGE, PREGET AV TRYGGHET, TRIVSEL, DANNING OG LÆRING FOR BARN OG VOKSNE. Barnas Hus Tyrihans. Halvårsplan, Del 2. Side 1 Vi

Detaljer

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 ozlemalg@hotmail.com Telefon: 98876817 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/okernveien-familiebarnehage-veksthusflotten/

Detaljer

Periodeplan for avdeling Glede og Lykke, august til desember 2012

Periodeplan for avdeling Glede og Lykke, august til desember 2012 Periodeplan for avdeling Glede og Lykke, august til desember 2012 Hei, og et godt nytt barnehageår til alle! Augustmåned har vært preget av tilvenning, vi har fått 5 nye barn i august og det vil komme

Detaljer

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010 MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010 AVD. SIGRID Å spreng i bærfotan e hærli Litt om tiden som har vært: Nå er vi allerede ferdig med oktober måned. Tiden fra oppstart og fram til nå, har hatt fokus på trygghet og

Detaljer

Munkerudtoppen. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

Munkerudtoppen. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender Munkerudtoppen ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Munkerudtoppen.barnehage@gmail.com Telefon: 22287755/mobil 48114711 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: Innhold INNLEDNING...3

Detaljer

Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Innhold INNLEDNING... 3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE... 3 BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER... 3

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

ÅRVOLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015

ÅRVOLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 ÅRVOLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 INNLEDNING Årsplanen forteller noe om våre intensjoner, mål og ønsker, og bygges på overordnede mål og retningslinjer fra stat og kommune, samt Årvollskogen barnehages

Detaljer

Årsplan August 2015 - august 2016

Årsplan August 2015 - august 2016 ålesund kommune Årsplan August 2015 - august 2016 for Fagerlia barnehage Fagerlibakken 11, 6008 Ålesund Tlf: 70 16 28 85 Innhold 1. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG 3 1. 1 BARNEHAGELOVEN 3 1.2 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI

HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI HANDLINGSPLAN 2012-2013 JEGERSBORG BARNEHAGE AVD. TUSSI VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET 2012 2013 Med denne handlingsplanen ønsker vi å formidle de tanker og planer, som ditt barn vil være en del av dette

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Steinspranget barnehage

Steinspranget barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Steinspranget barnehage Steinspranget barnehage steinspranget.barnehage@bns.oslo.kommune.no Telefon: 23494020 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/steinspranget-barnehage/

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Årsplan. Værøy kommunale barnehage 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA

Årsplan. Værøy kommunale barnehage 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA Værøy kommunale barnehage Årsplan 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA 1 INNHOLD Innledning.3 Vår visjon.. 4 Barnehagens mål og satsinger 4 Danning gjennom omsorg, lek og læring 4 Barns

Detaljer

BJØRNENYTT JANUAR 2014

BJØRNENYTT JANUAR 2014 BJØRNENYTT JANUAR 2014 Nytt år, nye muligheter! Velkommen tilbake etter en forhåpentligvis hyggelig og avslappende ferie! Her følger en liten evaluering av jula her på Bjørnehula: Målet for våre juleforberedelser

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1)

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1) INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Side 8 Visjon Formål og innhold Mål Kulturbegrepet Samfunnsmandat og danning Satsningsområder Kort historikk om barnehagen Barns rett til medvirkning

Detaljer

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage Lia barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lia@bsn.oslo.kommune.no Telefon: 23 49 63 00 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/oslobarnehagen/oversikt

Detaljer

Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. September 2016.

Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. September 2016. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. September 2016. Nå har høsten kommet og vi har hatt foreldremøte på Fiolen. Tusen takk til dere som var med og delte deres tanker med oss. Vi har den siste måneden

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009

HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009 HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009 PERSONALET PÅ AVDELINGEN Lise W. Bendiksby, pedagogisk leder, førskolelærer, 100 % stilling Helene W. Michelsen, barne- og ungdomsarbeider, 100 % stilling Anne Grete

Detaljer

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Tøyengata barnehage Tøyengata barnehage rigmor.nordby@bgo.oslo.kommune.no Telefon: 22192965 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/toeyengata-barnehage/

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer