MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 17:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 9/11 11/2 Referater og meldinger - Utvalg for næring, miljø og samferdsel 10/11 11/148 Trafikkforhold Gammelsaga - Vinterlebakken 11/11 10/749 Søknad om konsesjon - Nideng - gnr 42/2 12/11 11/484 Søknad om støtte - Markedsundersøkelse - Matpartner AS 13/11 11/457 Etablering av Klæbu næringsforum AS 14/11 11/5 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Befaring: I forbindelse med sak 10/11, Trafikkforhold Gammelsaga Vinterlebakken, blir det befaring. Oppmøte kl , Gammelsaga v/lysløype Toppen av Vinterlebakken.

2 Klæbu, Petter A. Hosen utvalgsleder

3 Sak 9/11 Referater og meldinger - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Refererte journalposter tom Refererte delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 14

4 Sak 10/11 Trafikkforhold Gammelsaga - Vinterlebakken Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Utvalg for næring, miljø og samferdsel går inn for at bommen i Røsslyngvegen åpnes i vinterhalvåret, og ber om at tiltaket blir avklart gjennom behandling av søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. 2. Tiltak i Vinterlebakken og ved Gammelsaga-Lauvåsvegen utredes nærmere, som grunnlag for eventuell videre planlegging og gjennomføring. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Gammelsaga velforening e-post dat Reguleringsstatus m.m. kart dat Saksopplysninger Gammelsaga Velforening har tatt opp en del spørsmål omkring trafikkforholdene i området Gammelsaga-Vinterlebakken. Foreningen peker på trafikkfarlige situasjoner i det bratte partiet i Vinterlebakken og i området ved gangpassasjen Lauvåsvegen-Gammelsaga m.m. Bl.a. følgende tiltak foreslås: Bratt parti i Vinterlebakken bør flates ut, ved å senke vegen i toppen og bygge den noe opp i bunnen Bommen i Røsslyngvegen åpnes om vinteren, slik at dette kan være alternativ adkomst Ny bom i enden av Lauvåsvegen, drenering og etablering av gruset sti Vurdering Utvalg for næring, miljø og samferdsel er kommunens politiske fagutvalg for trafikksikkerhet og vegspørsmål, og må vurdere behovet for tiltak og prioritering. Eventuelle endringer av reguleringsplaner eller dispensasjoner fra slike planer må behandles av formannskapet. Rådmannen er enig i at det er behov for tiltak i området. Dette har også kommet fram i arbeidet med ny kommuneplan, der det er pekt på at eventuell boligbygging i den sørlige delen av Lauvåsen forsterker behovet for vegutbedringer. Side 4 av 14

5 Sak 10/11 Som et kortsiktig tiltak foreslås at åpning av bom i Røsslyngvegen blir vurdert. Tiltaket omfatter ellers bare skilting, og bør prøves ut som en midlertidig ordning for vinterhalvåret. Konsekvensen vil bli noe mer trafikk i Ulstadvegen. Gjennomføring forutsetter dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, siden den aktuelle del av vegen er regulert som gang- og sykkelveg. Vedtak kan ikke fattes før saken har vært på høring. Tiltaket kan derfor ikke gjennomføres før til neste vinter. Av mer langsiktige og omfattende tiltak er det aktuelt å se på følgende alternativer: Senking av øvre del av Vinterlebakken, og oppfylling i nedre del Ny kjøreadkomst fra Gammelsaga til Lauvåsvegen med skibru over vegen Det første tiltaket vil ikke nødvendigvis kreve reguleringsendring, men vil ha et betydelig omfang. En vegstrekning på ca. 200 m antas berørt, inklusive del av Ulstadvegen som må tilpasses. I tillegg må enkelte avkjørsler til eksisterende boliger tilpasses, og man må også regne med tiltak på ledningsnettet som ligger i vegen. Et meget foreløpig anslag tyder på kostnader rundt 1 mill. kr. Eventuell ny veg fra Gammelsaga til Lauvåsvegen innebærer omlegging av trafikkmønsteret, med noe mer trafikk gjennom Stormyra- og Haugamyra-området. Beboerne som blir berørt, vil oppleve dette som en ulempe, men vegen har god nok standard for en trafikkøkning. Dette må også ses i sammenheng med at aktuelle boligprosjekt i Lauvåsen, og fortetting, fører til mer trafikk. Uansett forutsetter tiltaket reguleringsendring. Kjørevegen med fortau, i m lengde, vil ha en moderat kostnad i størrelsesorden kr. Kostnadene for en skibru kan imidlertid representere millionbeløp ( kr pr. m 2 ). Et tiltak som kun omfatter ny bom og opprusting av gangpassasjen fra Lauvåsvegen, medfører moderate kostnader, men kan likevel dreie seg om kr. For 2011 ser rådmannen ikke muligheter for tiltak utover åpning av bom i Røsslyngvegen. Andre tiltak bør utredes mer konkret gjennom et forprosjekt der man ser nærmere på løsningsmuligheter og kostnader, og må eventuelt prioriteres i trafikksikkerhetsplanen. Økonomiske og administrative konsekvenser Foreløpige vurderinger av kostnadene framgår ovenfor. Rådmannen er usikker på om det er realistisk å gjennomføre mer omfattende tiltak, men forutsetter at disse vurderes i arbeidet med budsjett for 2012 og senere år. Muligheter for tilskudd fra trafikksikkerhetsmidler, og eventuelt fra spillemidler (skibru), må da ses på. Eventuell boligbygging i sørdelen av Lauvåsen kan også bidra til gjennomføring. Side 5 av 14

6 Sak 11/11 Søknad om konsesjon - Nideng - gnr 42/2 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Wenche Aas Myhren Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Utvalg for næring, miljø og samferdsel gir i medhold av Konsesjonslovens 2 Kjell Ramlo konsesjon for erverv av eiendommen Nideng, gnr.42, bnr.2 i Klæbu kommune iht. framlagt kontrakt. 2. I landbruksregistret skal gnr.42/2 og 39/4 høre under samme driftsenhet. 3. Krav til bo- og driveplikt som følger av lovverk må oppfylles. Ny eier må kontakte kommunen for oppdatering av skriftlige jordleiekontrakter på alle leide og bortleide arealer, umiddelbart etter overtakelse. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Fra Kjell Ramlo: Søknad om konsesjon datert , vedlagt verditakst på gnr.42/2 med gårdskart (Norges Takseringsforbund), teigoversikt (Allskog), avtale om utleie av areal til hestehold, samt kjøpekontrakt nov (Unntatt offentlighet, utdeles i møtet.) 2. Gårdskart over kjøpers eiendom - gnr.39/4 ( Tanemsmo ) SAKSOPPLYSNINGER Konsesjonssøker (kjøper): Kjell Ramlo søker konsesjon for erverv av eiendommen Nideng (søndre), gnr.42, bnr.2 i Klæbu kommune. Det vises til vedlagte søknad og kjøpekontrakt. Selger er: Liv Akersveen, Moelv. Om konsesjons-eiendommen gnr.42/2 Historisk var Nideng et større bruk, som i sin tid (1726?) ble delt i 2 bruk ( søstereiendommer ): Nideng (nordre) gnr.42/1 som i dag er eid av Klæbu kommune, og Nideng (søndre) gnr.42/2 som nå er under salg. Arealer gnr.42/2: Som det framgår av vedlagt gårdskart er arealene under gnr.42/2 fordelt som følger: Fulldyrka areal: 79,1 Overflatedyrka areal: 1,4 99 dekar Side 6 av 14

7 Sak 11/11 Innmarksbeite: 18,1 Produktiv skog: 505,8 Myr/uproduktiv skog: 304,7 Annet areal: 24,0 Totalt areal gnr.42/2 933,1 Bygninger: Bygningstype Grunnfl. m 2 Byggeår Ant. etg. Teknisk tilstand Våningshus, trønderlån 135 Ukjent 2 Middels Driftsbygning 210 Ukjent 2 Middels Sommerstue 100 Ukjent 2 Middels Stabbur 40 Ukjent 2 Middels Redskapshus ukjent Ukjent 2 Middels Hytte (Vassfjellet) 75 Ukjent 1 God Om drift av eiendommen Driveplikten er ivaretatt delvis ved bortleie. De siste årene er 35 dekar leid bort til Leif Håvard Tanem (gnr.40/1). I tillegg er 20 dekar leid bort til hestehold, jf.vedlagt avtale inngått nov.2007 med 10års varighet. VURDERINGER Vurdering av pris Verditaksten (som er vedlagt søknaden) er her sammenstilt med vurdering fra kommunal saksbehandler ift. rundskriv om verdiberegning i konsesjonssaker: Verditakst kontrakt: Kommunens prisvurdering: Våningshus, trønderlån: Kr ,- Kr ,- * Driftsbygning: Kr ,- Kr ,- Sommerstue: Kr ,- Kr ,- Stabbur: Kr ,- Kr ,- Redskapshus/garasje: Kr 5.000,- Kr 5.000,- Hytte: Kr ,- Kr ,- Jordverdi, 99 daa à kr 2500: Kr ,- Kr ,- Skogsverdi: Kr ,- Kr ,- Jaktutbytte: Kr ,- Kr ,- Tillegg boverdi Kr ,- * Total kjøpesum: Kr ,- Kr ,- * Våningshuset og tillegg for boverdi: Våningshuset er ei trønderlån i 2 fulle etasjer og totalt areal 270 m 2. Byggeår er antatt rundt Tilstanden er usikker. Bygningen er i liten grad benyttet som bolighus av eierne. Det er Side 7 av 14

8 Sak 11/11 innlagt vatn (privat vannkilde) og strøm, men ikke kloakk. Huset har utvendig mange fine detaljer. Etter en verditakst av bygningen er verdien som det framgår satt til kr Kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi) på en bygning svarer til antatt nyanleggskostnad i dag for en tilsvarende bygning, korrigert for alder, størrelse, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer og krav. Korrigering av nyanleggskostnaden bestemmes etter en konkret vurdering av vedkommende bygning (rundskriv M-3/2002 m/endringer). Den øvre rammen for tillegg av boverdi ved prisvurderingen knyttet til konsesjonsbehandling av bebygd eiendom skal være inntil kr (rundskriv 1/2010 LMD). Da kan følgende legges til grunn: Oppføring av tilsvarende nybygg, kr ,-/m 2 * 270 m 2 totalt kr ,-. Med fratrekk av slitasje/elde: 0,4 % årlig i 120 år kr ,- Verdi kr ,- Våningshuset trenger åpenbart vedlikehold og oppgradering før det kan brukes som bolig, og oppgitt verdi er satt så lavt som kr Vi vil imidlertid regne kr som et akseptabelt tillegg for boverdi pga.beliggenhet. Konsesjonssøker og planer for ervervet. Kjøper er Kjell Ramlo, som i dag eier gnr.39/4 Tanemsmo, en mindre landbrukseiendom på ca.80 dekar ved Tanem sentrum (se vedlagt gårdskart), der dyrka-areal på 24 dekar har vært bortleid til Ole Arild Haugum. Det er Ramlos plan at gnr.42/2 slås sammen med gnr.39/4 til en driftsenhet, slik at man får tilleggsareal og en større drivverdig landbrukseiendom. Det er rimelig kort avstand mellom eiendommene. Kjøper ønsker selv å bli boende i nåværende bolig under gnr.39/4, men planlegger på sikt å pusse opp bygningsmassen på Nideng. Ramlo driver betydelig virksomhet innenfor masseleveranser, men vi legger til grunn at dette ikke skal komme i konflikt med drift av landbrukseiendom. Kjøper har tatt nødvendig forbehold i kontrakten ( 15) om at konsesjon blir innvilget, og videre heter det her at.selger garanterer innenfor rammen av 20% av kjøpesummen pluss omkostninger for at kjøper ikke skal lide noe økonomisk tap i tilfelle eiendommen løses på odel og odelstaksten blir lavere enn kjøpesummen..denne garantien faller bort hvis odelsberettigede har frafalt sin løsningsrett i henhold til odelslovens 25. Rådmannens vurdering: Rådmannen har ingen vesentlige innvendinger mot at søker innvilges konsesjon på eiendommen til avtalt pris, som man anser ligger godt innenfor akseptabel pris. Side 8 av 14

9 Sak 12/11 Søknad om støtte - Markedsundersøkelse - Matpartner AS Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1. Matpartner AS innvilges kr som tilskudd med grunnlag i framlagt søknad. 2. Bevilgningen dekkes av Næringsfondet. Utbetaling skjer etter sluttrapport som skal framlegges for Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Vedtekter næringsfondet 2. Fra Matpartner AS Søknad datert 11.feb (unntatt offentlighet, deles ut i møtet) SAKSOPPLYSNINGER Matpartner AS søker om et tilskudd stort kr fra Klæbu kommune (Næringsfondet), som bidrag til å gjennomføre et forprosjekt, slik det framgår av vedlagte søknad. Målsetting med prosjektet: Prosjektet skal bidra til at Matpartner lykkes med etableringen i norsk dagligvarehandel med eget merke John & Manfred. Klarlegge mulighetene for å etablere en kontrakt med COOP Norge, eventuelt andre norske dagligvarekjeder. Aktiviteter i prosjektet. Gjennom forprosjektet vil man: Kartlegge potensielle kunders interesse og preferanser rettet mot smak, tilbereding, emballasje, vareutvalg, leveringsdyktighet, holdbarhet osv. Utvikle samarbeidsrelasjoner med etablerte FoU og rådgivingsmiljøer i Norge som Sintef, NOFIMA og HiST som kan bistå innen produkt og prosessutvikling, forretningsutvikling med mer. Legge grunnlaget for en salgs- og markedsføringsstruktur innrettet mot det norske dagligvaremarkedet. Kostnads- og finansieringsplan Kostnader: Timeverk (egne og ev.innleid): kr. Finansieres ved kr. fra Næringsfondet kr. av Matpartner AS. Side 9 av 14

10 Sak 12/11 VURDERING Man søker her om et tilskudd som helt eller delvis vil gå til å dekke egne arbeidstimer internt i selskapet. Imidlertid kan kommunen ikke gi tilskudd som kan betraktes som ren driftsstøtte (ordinær drift av faste ansatte, uten ev.innleie eller frikjøp). I et ev.tilsagn må det derfor klart framgå at tilskudd gis til et utviklingsprosjekt, med krav til sluttrapport og dokumentasjon ift. de mål som er satt. Dette selskapet har vokst og yter ikke ubetydelige skatt, samt avgifter til kommunen. Vedtaksmyndighet. Etter at KNM-utvalget ble nedlagt i 2003 har Formannskapet fungert som fondsstyre. Et arbeidsutvalg for næringssaker har hatt innstillingsmyndighet, samt bevilgningsmyndighet inntil kr i enkeltsaker (se vedlegg). Fra 2008 har NMS-utvalget fungert som arbeidsutvalg i næringssaker, men inntil klargjøring av delegasjonsreglement og vedtekter for fondet, et arbeid som for øvrig er igangsatt, vil Formannskapet ha den formelle rollen som fondsstyre. Etter gjeldende vedtekter for næringsfondet, er det anledning til å yte tilskudd innenfor fondets årlige avkastning, som ligger på nærmere kr. Innstillinger om større bevilgninger (over kr.) må iht. overnevnte sendes fra NMS-utvalget til Formannskapet for endelig vedtak. I arbeidet med revisjon av vedtekter ligger også forslag om at Formannskapet er fondsstyre. Økonomiske og administrative konsekvenser Stipulert avkastning til næringsfondet er omlag kroner i Det er per i dag ikke gitt tilskudd, finansiert av næringsfondet, i Etter denne saken vil det i så fall stå omlag kr disponibelt resten av året. Side 10 av 14

11 Sak 13/11 Etablering av Klæbu næringsforum AS Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 13/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret slutter seg til forslag om etablering av Klæbu Næringsforum A/S, datert For budsjettåret 2011 bevilger kommunestyret kr ,- til selskapet til dekning av: driftskostnader selskapets åpningskostnader Kommunestyret ber rådmannen legge fram en endelig finansieringsplan så snart omfanget av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer er kjent. 2) Kommunestyret godkjenner at Klæbu kommune går inn på eiersiden i Klæbu Næringsforum A/S med en aksjekapital på kr ,-. ( 20 aksjer a`kr.1.000,-) 3) Kommunestyret oppnevner følgende representanter som medlemmer av selskapets styre: SAKSUTREDNING Vedlegg Klæbu Næringsforum A/S Forslag til etablering av selskapet. Innstilling datert Bakgrunn En arbeidsgruppe la fram et strategidokument om etablering av næringsforum i Klæbu. Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok under behandlingen å ta strategidokumentet til etterretning. Arbeidsgruppen ble gitt status som interimsstyre og ble med frist gitt i oppdrag å legge fram en endelig innstilling med følgende avklaringer: Side 11 av 14

12 Sak 13/11 Plattform visjoner mål og arbeidsmål Selskapsform, organisering og vedtekter Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder Utvalg for næring, miljø og samferdsel forutsatte også at interimsstyret skulle gjennomføre nødvendige høringsrunder før innstillingen ble lagt fram til endelig behandling. Saksopplysninger Arbeidsgruppen/interimsstyret foreslår at Klæbu Næringsforum A/S etableres primo mai Næringsforumet foreslås organisert som aksjeselskap. De viktigste begrunnelsene for dette forslaget er: Tydelig eierskap Tydelige krav til økonomistyring, rapportering og revisjon Gir eierne reell innflytelse Det stilles krav til eierne Hensynet til rapporteringsplikten overfor bidragsyterne på finansieringssiden: Klæbu kommune og Klæbu Sparebank Arbeidsgruppen har som forutsatt hatt innstillingen ute på høring. Høringsfristen var satt til Innspill og forslag i høringsrunden er kommentert nærmere i innstillingens kap.2. Framdriftsplan: Høringsrunde med høringsfrist Arbeidsgruppen/interimsstyret avgir sin endelige innstilling Klæbu kommunes behandling: - Utvalg for nærings, miljø og samferdsel Formannskapet Kommunestyret Interimsstyret forutsettes å ha ansatt daglig leder innen Interimsstyret forutsettes å ha gjort alle formelle avklaringer for stiftelse av selskapet før Stiftelsesmøte/generalforsamling avholdes primo mai 2011 med valg av styre, revisor og eventuell forretningsfører Det er videre forutsatt at øvrige eiere har sluttbehandlet innstilingen slik at resultatet er kjent til kommunestyrets behandling den Vurdering Den største utfordringen har vært å finne modeller for finansiering av driften og stillingen som daglig leder i selskapet. Disse utgiftene vil årlig beløpe seg til kr ,-. I utredningsperioden har det vært forutsatt at kommunen og sparebanken vil måtte stå for brorparten av denne finansieringen. Å finne rettferdige modeller for driftsbidrag fra næringslivet, bedrifter og organisasjoner har vist seg svært vanskelig. I forbindelse med Side 12 av 14

13 Sak 13/11 kommunens innføring av skatt på øvrige næringseiendommer fra , er det en omforent forståelse av at dette er næringslivets bidrag til finansieringen av næringsforumet. Dette beløpet er estimert til kr ,- for Arbeidsgruppen har vært opptatt av at samarbeidspartnere skal framstå som likeverdige i forhold til ansvar og innflytelse, Dette er bakgrunnen for forslaget om at eierne er forutsatt å ha lik eierandel i selskapet. I styret vil Klæbu kommune få tre representanter. Dette gjenspeiler at kommunen på driftssiden står for 80 % av finansieringen. Næringsforumet vil bli tillagt oppgaven med å saksbehandle og innstille ved fordeling av kommunale næringsfondsmidler. En må i denne sammenheng være klar over at kommunalt oppnevnte styrerepresentanter, som samtidig er valgte medlemmer av beslutningsorganet, vil være inhabile ved behandlingen her. Økonomiske og administrative konsekvenser Innstillingen forutsetter at kommunen årlig skal bidra med kr ,- i driftstilskudd. I tillegg kommer et estimert anslag på kr. i skatt fra øvrige næringseiendommer. Siden det nøyaktige omfanget av denne inntekten ennå ikke er kjent, vil rådmannen legge fram en egen finansieringsplan så snart dette er avklart. Etableringen av næringsforumet kan innebære at oppgaver og funksjoner som i dag er tillagt kommunens administrasjon blir overført til det nye organet. Dette kan få administrative konsekvenser. Rådmannen vil foreta en vurdering av dette i tilknytning til den pågående gjennomgang og evaluering av kommunens resultatenheter. Side 13 av 14

14 Sak 14/11 Åpen post - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Utvalg for næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/11 Utvalg for næring, miljø og samferdsel SAKSUTREDNING Saker/Tema - Vann profilering? Rådmannen orienterer i møtet. - Oppdemming av vann i strekket fra Kammbrua og opp Amundsdalen. Hvem har ansvaret? Rådmannen orienterer i møtet. Side 14 av 14

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/2-5 Referater og meldinger - Utvalg for næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Refererte journalposter tom Refererte delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

16 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: NMS Utvalg for næring, miljø og samferdsel Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ NUT/NUT/KBR 223 U01 718/11 Høvik, Peter Mikael Søknad om driftsstøtte for Klæbu Næringshage / RÅD/RÅD/FHA M /11 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Svar: Lovlighetskontroll av kommunestyrevedtak om å ikke endre forskriften for vann- og avløpsgebyr

17 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: NMS Utvalg for næring, miljø og samferdsel Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS 11/11 KUL/KUL/KUT K01 Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag / DS 12/11 KUL/KUL/KUT K01 Motorferdsel (bruk av snøscooter ol.) i utmark og vassdrag 2011

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: Q80 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/148-1 Trafikkforhold Gammelsaga - Vinterlebakken Rådmannens innstilling 1. Utvalg for næring, miljø og samferdsel går inn for at bommen i Røsslyngvegen åpnes i vinterhalvåret, og ber om at tiltaket blir avklart gjennom behandling av søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. 2. Tiltak i Vinterlebakken og ved Gammelsaga-Lauvåsvegen utredes nærmere, som grunnlag for eventuell videre planlegging og gjennomføring. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Gammelsaga velforening e-post dat Reguleringsstatus m.m. kart dat Saksopplysninger Gammelsaga Velforening har tatt opp en del spørsmål omkring trafikkforholdene i området Gammelsaga-Vinterlebakken. Foreningen peker på trafikkfarlige situasjoner i det bratte partiet i Vinterlebakken og i området ved gangpassasjen Lauvåsvegen-Gammelsaga m.m. Bl.a. følgende tiltak foreslås: Bratt parti i Vinterlebakken bør flates ut, ved å senke vegen i toppen og bygge den noe opp i bunnen Bommen i Røsslyngvegen åpnes om vinteren, slik at dette kan være alternativ adkomst Ny bom i enden av Lauvåsvegen, drenering og etablering av gruset sti Vurdering Utvalg for næring, miljø og samferdsel er kommunens politiske fagutvalg for trafikksikkerhet og vegspørsmål, og må vurdere behovet for tiltak og prioritering. Eventuelle endringer av reguleringsplaner eller dispensasjoner fra slike planer må behandles av formannskapet. Rådmannen er enig i at det er behov for tiltak i området. Dette har også kommet fram i arbeidet med ny kommuneplan, der det er pekt på at eventuell boligbygging i den sørlige delen av Lauvåsen forsterker behovet for vegutbedringer. Som et kortsiktig tiltak foreslås at åpning av bom i Røsslyngvegen blir vurdert. Tiltaket omfatter ellers bare skilting, og bør prøves ut som en midlertidig ordning for vinterhalvåret. Konsekvensen vil bli noe mer trafikk i Ulstadvegen. Gjennomføring forutsetter dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, siden den aktuelle del av vegen er regulert som gang- og sykkelveg. Vedtak kan ikke fattes før saken har vært på høring. Tiltaket kan derfor ikke gjennomføres før til neste vinter. Av mer langsiktige og omfattende tiltak er det aktuelt å se på følgende alternativer:

19 Senking av øvre del av Vinterlebakken, og oppfylling i nedre del Ny kjøreadkomst fra Gammelsaga til Lauvåsvegen med skibru over vegen Det første tiltaket vil ikke nødvendigvis kreve reguleringsendring, men vil ha et betydelig omfang. En vegstrekning på ca. 200 m antas berørt, inklusive del av Ulstadvegen som må tilpasses. I tillegg må enkelte avkjørsler til eksisterende boliger tilpasses, og man må også regne med tiltak på ledningsnettet som ligger i vegen. Et meget foreløpig anslag tyder på kostnader rundt 1 mill. kr. Eventuell ny veg fra Gammelsaga til Lauvåsvegen innebærer omlegging av trafikkmønsteret, med noe mer trafikk gjennom Stormyra- og Haugamyra-området. Beboerne som blir berørt, vil oppleve dette som en ulempe, men vegen har god nok standard for en trafikkøkning. Dette må også ses i sammenheng med at aktuelle boligprosjekt i Lauvåsen, og fortetting, fører til mer trafikk. Uansett forutsetter tiltaket reguleringsendring. Kjørevegen med fortau, i m lengde, vil ha en moderat kostnad i størrelsesorden kr. Kostnadene for en skibru kan imidlertid representere millionbeløp ( kr pr. m 2 ). Et tiltak som kun omfatter ny bom og opprusting av gangpassasjen fra Lauvåsvegen, medfører moderate kostnader, men kan likevel dreie seg om kr. For 2011 ser rådmannen ikke muligheter for tiltak utover åpning av bom i Røsslyngvegen. Andre tiltak bør utredes mer konkret gjennom et forprosjekt der man ser nærmere på løsningsmuligheter og kostnader, og må eventuelt prioriteres i trafikksikkerhetsplanen. Økonomiske og administrative konsekvenser Foreløpige vurderinger av kostnadene framgår ovenfor. Rådmannen er usikker på om det er realistisk å gjennomføre mer omfattende tiltak, men forutsetter at disse vurderes i arbeidet med budsjett for 2012 og senere år. Muligheter for tilskudd fra trafikksikkerhetsmidler, og eventuelt fra spillemidler (skibru), må da ses på. Eventuell boligbygging i sørdelen av Lauvåsen kan også bidra til gjennomføring.

20

21

22 Lauvåsvegen Lauvåsen Ulstadvegen Bom, Røsslyngvegen Vinterlebakken Gammelsaga m.m. Reguleringsstatus Målestokk 1:1000

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Wenche Aas Myhren Arkiv: GNR 42 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/749-3 Søknad om konsesjon - Nideng - gnr 42/2 Rådmannens innstilling 1. Utvalg for næring, miljø og samferdsel gir i medhold av Konsesjonslovens 2 Kjell Ramlo konsesjon for erverv av eiendommen Nideng, gnr.42, bnr.2 i Klæbu kommune iht. framlagt kontrakt. 2. I landbruksregistret skal gnr.42/2 og 39/4 høre under samme driftsenhet. 3. Krav til bo- og driveplikt som følger av lovverk må oppfylles. Ny eier må kontakte kommunen for oppdatering av skriftlige jordleiekontrakter på alle leide og bortleide arealer, umiddelbart etter overtakelse. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Fra Kjell Ramlo: Søknad om konsesjon datert , vedlagt verditakst på gnr.42/2 med gårdskart (Norges Takseringsforbund), teigoversikt (Allskog), avtale om utleie av areal til hestehold, samt kjøpekontrakt nov (Unntatt offentlighet, utdeles i møtet.) 2. Gårdskart over kjøpers eiendom - gnr.39/4 ( Tanemsmo ) SAKSOPPLYSNINGER Konsesjonssøker (kjøper): Kjell Ramlo søker konsesjon for erverv av eiendommen Nideng (søndre), gnr.42, bnr.2 i Klæbu kommune. Det vises til vedlagte søknad og kjøpekontrakt. Selger er: Liv Akersveen, Moelv. Om konsesjons-eiendommen gnr.42/2 Historisk var Nideng et større bruk, som i sin tid (1726?) ble delt i 2 bruk ( søstereiendommer ): Nideng (nordre) gnr.42/1 som i dag er eid av Klæbu kommune, og Nideng (søndre) gnr.42/2 som nå er under salg. Arealer gnr.42/2: Som det famgår av vedlagt gårdskart er arealene under gnr.42/2 fordelt som følger: Fulldyrka areal: 79,1 Overflatedyrka areal: 1,4 99 dekar Innmarksbeite: 18,1 Produktiv skog: 505,8 Myr/uproduktiv skog: 304,7 Annet areal: 24,0 Totalt areal gnr.42/2 933,1

24 Bygninger: Bygningstype Grunnfl. m 2 Byggeår Ant. etg. Teknisk tilstand Våningshus, trønderlån 135 Ukjent 2 Middels Driftsbygning 210 Ukjent 2 Middels Sommerstue 100 Ukjent 2 Middels Stabbur 40 Ukjent 2 Middels Redskapshus ukjent Ukjent 2 Middels Hytte (Vassfjellet) 75 Ukjent 1 God Om drift av eiendommen Driveplikten er ivaretatt delvis ved bortleie. De siste årene er 35 dekar leid bort til Leif Håvard Tanem (gnr.40/1). I tillegg er 20 dekar leid bort til hestehold, jf.vedlagt avtale inngått nov.2007 med 10års varighet. VURDERINGER Vurdering av pris Verditaksten (som er vedlagt søknaden) er her sammenstilt med vurdering fra kommunal saksbehandler ift. rundskriv om verdiberegning i konsesjonssaker: Verditakst kontrakt: Kommunens prisvurdering: Våningshus, trønderlån: Kr ,- Kr ,- * Driftsbygning: Kr ,- Kr ,- Sommerstue: Kr ,- Kr ,- Stabbur: Kr ,- Kr ,- Redskapshus/garasje: Kr 5.000,- Kr 5.000,- Hytte: Kr ,- Kr ,- Jordverdi, 99 daa à kr 2500: Kr ,- Kr ,- Skogsverdi: Kr ,- Kr ,- Jaktutbytte: Kr ,- Kr ,- Tillegg boverdi Kr ,- * Total kjøpesum: Kr ,- Kr ,- * Våningshuset og tillegg for boverdi: Våningshuset er ei trønderlån i 2 fulle etasjer og totalt areal 270 m 2. Byggeår er antatt rundt Tilstanden er usikker. Bygningen er i liten grad benyttet som bolighus av eierne. Det er innlagt vatn (privat vannkilde) og strøm, men ikke kloakk. Huset har utvendig mange fine detaljer. Etter en verditakst av bygningen er verdien som det framgår satt til kr Kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi) på en bygning svarer til antatt nyanleggskostnad i dag for en tilsvarende bygning, korrigert for alder, størrelse, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer og krav. Korrigering av nyanleggskostnaden bestemmes etter en konkret vurdering av vedkommende bygning (rundskriv M-3/2002 m/endringer). Den øvre rammen for tillegg av boverdi ved prisvurderingen knyttet til konsesjonsbehandling av bebygd eiendom skal være inntil kr (rundskriv 1/2010 LMD). Da kan følgende legges til grunn:

25 Oppføring av tilsvarende nybygg, kr ,-/m 2 * 270 m 2 totalt kr ,-. Med fratrekk av slitasje/elde: 0,4 % årlig i 120 år kr ,- Verdi kr ,- Våningshuset trenger åpenbart vedlikehold og oppgradering før det kan brukes som bolig, og oppgitt verdi er satt så lavt som kr Vi vil imidlertid regne kr som et akseptabelt tillegg for boverdi pga.beliggenhet. Konsesjonssøker og planer for ervervet. Kjøper er Kjell Ramlo, som i dag eier gnr.39/4 Tanemsmo, en mindre landbrukseiendom på ca.80 dekar ved Tanem sentrum (se vedlagt gårdskart), der dyrka-areal på 24 dekar har vært bortleid til Ole Arild Haugum. Det er Ramlos plan at gnr.42/2 slås sammen med gnr.39/4 til en driftsenhet, slik at man får tilleggsareal og en større drivverdig landbrukseiendom. Det er rimelig kort avstand mellom eiendommene. Kjøper ønsker selv å bli boende i nåværende bolig under gnr.39/4, men planlegger på sikt å pusse opp bygningsmassen på Nideng. Ramlo driver betydelig virksomhet innenfor masseleveranser, men vi legger til grunn at dette ikke skal komme i konflikt med drift av landbrukseiendom. Kjøper har tatt nødvendig forbehold i kontrakten ( 15) om at konsesjon blir innvilget, og videre heter det her at.selger garanterer innenfor rammen av 20% av kjøpesummen pluss omkostninger for at kjøper ikke skal lide noe økonomisk tap i tilfelle eiendommen løses på odel og odelstaksten blir lavere enn kjøpesummen..denne garantien faller bort hvis odelsberettigede har frafalt sin løsningsrett i henhold til odelslovens 25. Rådmannens vurdering: Rådmannen har ingen vesentlige innvendinger mot at søker innvilges konsesjon på eiendommen til avtalt pris, som man anser ligger godt innenfor akseptabel pris.

26 Side i av i Gårdskart utskrift A4 ~k~-5 ~ -4.1 I, 39/4 ----_J 245 / / I I... 0 Gardskart /4/0 0 Malestokk: 1:3500 TeanforkIarin~ (Areal i dekar~ ~ Fulldyrka jord 24.5 [~J ~ S H M L I~skaP Ajourføringsbehov meldes til landbrukskontoret Overfiatedyrka jord Innmarksbeite Skog, særs høg bonitet Kartet viser en presentasjon av valgt type gkdskart for den valgte Iandbrukseiendommen. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse Skog, høg bonitet Skog, middels bonitet Skog, lav bonitet Uproduktiv skog Myr 0.6 Jorddekt fastmark 3.7 Skrinn fastmark Ikke klassifisert Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklasser for landbrukseiendommen 49~9 4.3 Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Eiendomsgrenser Gamle markslagsgrenser fra N5raster Utskriftsdato: skogoglandskap.no/ngnijos/plot?kartutsnitt i &aformat A4&malesto

27 Dette dokumentet mangler

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Brauteset Arkiv: U01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/484-2 Søknad om støtte - Markedsundersøkelse - Matpartner AS Rådmannens innstilling 1. Matpartner AS innvilges kr som tilskudd med grunnlag i framlagt søknad. 2. Bevilgningen dekkes av Næringsfondet. Utbetaling skjer etter sluttrapport som skal framlegges for Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Vedtekter næringsfondet 2. Fra Matpartner AS Søknad datert 11.feb (unntatt offentlighet, deles ut i møtet) SAKSOPPLYSNINGER Matpartner AS søker om et tilskudd stort kr fra Klæbu kommune (Næringsfondet), som bidrag til å gjennomføre et forprosjekt, slik det framgår av vedlagte søknad. Målsetting med prosjektet: Prosjektet skal bidra til at Matpartner lykkes med etableringen i norsk dagligvarehandel med eget merke John & Manfred. Klarlegge mulighetene for å etablere en kontrakt med COOP Norge, eventuelt andre norske dagligvarekjeder. Aktiviteter i prosjektet. Gjennom forprosjektet vil man: Kartlegge potensielle kunders interesse og preferanser rettet mot smak, tilbereding, emballasje, vareutvalg, leveringsdyktighet, holdbarhet osv. Utvikle samarbeidsrelasjoner med etablerte FoU og rådgivingsmiljøer i Norge som Sintef, NOFIMA og HiST som kan bistå innen produkt og prosessutvikling, forretningsutvikling med mer. Legge grunnlaget for en salgs- og markedsføringsstruktur innrettet mot det norske dagligvaremarkedet. Kostnads- og finansieringsplan Kostnader: Timeverk (egne og ev.innleid): kr. Finansieres ved kr. fra Næringsfondet kr. av Matpartner AS. VURDERING Man søker her om et tilskudd som helt eller delvis vil gå til å dekke egne arbeidstimer internt i selskapet. Imidlertid kan kommunen ikke gi tilskudd som kan betraktes som ren driftsstøtte (ordinær drift av faste ansatte, uten ev.innleie eller frikjøp). I et ev.tilsagn må det derfor klart framgå at tilskudd gis til et utviklingsprosjekt, med krav til sluttrapport og dokumentasjon ift. de mål som er satt. Dette selskapet har vokst og yter ikke ubetydelige skatt, samt avgifter til kommunen.

29 Vedtaksmyndighet. Etter at KNM-utvalget ble nedlagt i 2003 har Formannskapet fungert som fondsstyre. Et arbeidsutvalg for næringssaker har hatt innstillingsmyndighet, samt bevilgningsmyndighet inntil kr i enkeltsaker (se vedlegg). Fra 2008 har NMS-utvalget fungert som arbeidsutvalg i næringssaker, men inntil klargjøring av delegasjonsreglement og vedtekter for fondet, et arbeid som for øvrig er igangsatt, vil Formannskapet ha den formelle rollen som fondsstyre. Etter gjeldende vedtekter for næringsfondet, er det anledning til å yte tilskudd innenfor fondets årlige avkastning, som ligger på nærmere kr. Innstillinger om større bevilgninger (over kr.) må iht. overnevnte sendes fra NMS-utvalget til Formannskapet for endelig vedtak. I arbeidet med revisjon av vedtekter ligger også forslag om at Formannskapet er fondsstyre. Økonomiske og administrative konsekvenser Stipulert avkastning til næringsfondet er omlag kroner i Det er per i dag ikke gitt tilskudd, finansiert av næringsfondet, i Etter denne saken vil det i så fall stå omlag kr disponibelt resten av året.

30

31

32

33

34

35

36 Dette dokumentet mangler

37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: U01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/457-4 Etablering av Klæbu næringsforum AS Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret slutter seg til forslag om etablering av Klæbu Næringsforum A/S, datert For budsjettåret 2011 bevilger kommunestyret kr ,- til selskapet til dekning av: driftskostnader selskapets åpningskostnader Kommunestyret ber rådmannen legge fram en endelig finansieringsplan så snart omfanget av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer er kjent. 2) Kommunestyret godkjenner at Klæbu kommune går inn på eiersiden i Klæbu Næringsforum A/S med en aksjekapital på kr ,-. ( 20 aksjer a`kr.1.000,-) 3) Kommunestyret oppnevner følgende representanter som medlemmer av selskapets styre: SAKSUTREDNING Vedlegg Klæbu Næringsforum A/S Forslag til etablering av selskapet. Innstilling datert Bakgrunn En arbeidsgruppe la fram et strategidokument om etablering av næringsforum i Klæbu. Utvalg for næring, miljø og samferdsel vedtok under behandlingen å ta strategidokumentet til etterretning. Arbeidsgruppen ble gitt status som interimsstyre og ble med frist gitt i oppdrag å legge fram en endelig innstilling med følgende avklaringer: Plattform visjoner mål og arbeidsmål Selskapsform, organisering og vedtekter Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder Utvalg for næring, miljø og samferdsel forutsatte også at interimsstyret skulle gjennomføre nødvendige høringsrunder før innstillingen ble lagt fram til endelig behandling.

38 Saksopplysninger Arbeidsgruppen/interimsstyret foreslår at Klæbu Næringsforum A/S etableres primo mai Næringsforumet foreslås organisert som aksjeselskap. De viktigste begrunnelsene for dette forslaget er: Tydelig eierskap Tydelige krav til økonomistyring, rapportering og revisjon Gir eierne reell innflytelse Det stilles krav til eierne Hensynet til rapporteringsplikten overfor bidragsyterne på finansieringssiden: Klæbu kommune og Klæbu Sparebank Arbeidsgruppen har som forutsatt hatt innstillingen ute på høring. Høringsfristen var satt til Innspill og forslag i høringsrunden er kommentert nærmere i innstillingens kap.2. Framdriftsplan: Høringsrunde med høringsfrist Arbeidsgruppen/interimsstyret avgir sin endelige innstilling Klæbu kommunes behandling: - Utvalg for nærings, miljø og samferdsel Formannskapet Kommunestyret Interimsstyret forutsettes å ha ansatt daglig leder innen Interimsstyret forutsettes å ha gjort alle formelle avklaringer for stiftelse av selskapet før Stiftelsesmøte/generalforsamling avholdes primo mai 2011 med valg av styre, revisor og eventuell forretningsfører Det er videre forutsatt at øvrige eiere har sluttbehandlet innstilingen slik at resultatet er kjent til kommunestyrets behandling den Vurdering Den største utfordringen har vært å finne modeller for finansiering av driften og stillingen som daglig leder i selskapet. Disse utgiftene vil årlig beløpe seg til kr ,-. I utredningsperioden har det vært forutsatt at kommunen og sparebanken vil måtte stå for brorparten av denne finansieringen. Å finne rettferdige modeller for driftsbidrag fra næringslivet, bedrifter og organisasjoner har vist seg svært vanskelig. I forbindelse med kommunens innføring av skatt på øvrige næringseiendommer fra , er det en omforent forståelse av at dette er næringslivets bidrag til finansieringen av næringsforumet. Dette beløpet er estimert til kr ,- for 2011.

39 Arbeidsgruppen har vært opptatt av at samarbeidspartnere skal framstå som likeverdige i forhold til ansvar og innflytelse, Dette er bakgrunnen for forslaget om at eierne er forutsatt å ha lik eierandel i selskapet. I styret vil Klæbu kommune få tre representanter. Dette gjenspeiler at kommunen på driftssiden står for 80 % av finansieringen. Næringsforumet vil bli tillagt oppgaven med å saksbehandle og innstille ved fordeling av kommunale næringsfondsmidler. En må i denne sammenheng være klar over at kommunalt oppnevnte styrerepresentanter, som samtidig er valgte medlemmer av beslutningsorganet, vil være inhabile ved behandlingen her. Økonomiske og administrative konsekvenser Innstillingen forutsetter at kommunen årlig skal bidra med kr ,- i driftstilskudd. I tillegg kommer et estimert anslag på kr. i skatt fra øvrige næringseiendommer. Siden det nøyaktige omfanget av denne inntekten ennå ikke er kjent, vil rådmannen legge fram en egen finansieringsplan så snart dette er avklart. Etableringen av næringsforumet kan innebære at oppgaver og funksjoner som i dag er tillagt kommunens administrasjon blir overført til det nye organet. Dette kan få administrative konsekvenser. Rådmannen vil foreta en vurdering av dette i tilknytning til den pågående gjennomgang og evaluering av kommunens resultatenheter.

40 . :v (: Lilo : Fghj :vbi T C, v :ijkizx vbnmc Nerty pascll ij klzx KLÆBU NÆRINGSFORUM A/S FORSLAG TIL ETABLERING AV SELSKAPET Arbeidsgruppen ih fl fl. C Nerty )pasd1 ij klzx Ti (] vve / U Or) ;v,ç, \LV

41 organisering utfordringer INNHOLD Kap. Innhold Side i Sammendrag 3 2 Innledning 4 3 Bakgrunn - behov 6 4 Modell - finansiering 7 5 Visjoner, mål og arbeidsmål 9 6 Vedtekter 10 7 Framdrift 12 Klæbu Næringsforum A/S Side 2

42 1. Sammendrag En arbeidsgruppe nedsatt av Utvalg for næring, miljø og samferdsel foreslår at det primo mai 2011 etableres et Klæbu Næringsforum A/S med næringsorganisasjoner, næringshage, næringsforening, sparebanken og kommunen som likestilte eiere. I sin begrunnelse har arbeidsgruppen bl.a. lagt vekt på: > Behovet for reduksjon i handelsiekkasje og utpendling > Økte krav til større fagmiljø > At samarbeid og samhandling lokalt er en forutsetning for å kunne bli en troverdig og slagkraffig aktør regionalt Strategisk næringspian for Trondheimsregionen. Næringsforumet foreslås organisert som aksjeselskap. Arbeidsgruppen har da særlig lagt vekt på: Tydelig eierskap Tydelige krav til økonomistyring, rapportering og revisjon Gir eierne reell innflytelse Det stilles krav til eierne > Hensynet til rapporteringsplikten overfor bidragsyteme på finansieringssiden: Klæbu kommune og Klæbu Sparebank Driften av selskapet er forutsatt å skje innenfor en årlig ramme på kr ,-, finansiert med tilskudd fra Klæbu kommune og Klæbu Sparebank. Arbeidsgruppen foreslår videre at eierne foretar alle formelle avkiaringer knyttet til å tre inn i selskapet med den forutsatte aksjekapital i forbindelse med høringsrunden. Samtidig gir eierne sine representanter i interimsstyret alle nødvendige fullmakter i tilknytning til den formelle etableringen av selskapet. Framdriftplanen forutsetter at daglig leder skal være ansatt innen med tiltredelse senest Interimsstyret forutsettes å ha gjort alle formelle avkiaringer for stiftelse av selskapet innen Stiftelse av selskapet/generalforsamling avholdes primo mai 2011 med valg av styre, revisor og eventuell forretningsfører. Klæbu Næringsforum A/S Side 3

43 daglig 2. Innledning En arbeidsgruppe nedsatt av Utvalg for næring, miljø og samferdsel har sett nærmere på dagens situasjon og prinsipper for framtidig samhandling mellom kommune og næringsliv. Arbeidsgruppens anbefalinger og forslag er sammenfattet i en rapport datert Utvalget behandlet rapporten i møte og vedtok å ta denne til etterretning I samme møte vedtok utvalget å nedsette en arbeidsgruppe ledet av rådmannen for å utrede ulike modeller for framtidig samarbeid. Oppnevnt av NMS-utvalget direkte: Peter M. Høvik Haldor Buan Grendstad To fra næringsorganisasionene, hvorav en fra primærnæringene: Roy Skorstad Jan Egil Tillereggen I medlem fra næringslivet invitert av rådmannen: Bjøm Riise, Klæbu Sparebank To representanter fra rådmannen: Rådmann Olaf Løberg Enhetsleder Knut Brauteset I tillegg oppnevnte rådmannen seniorrådgiver Tore Flatmo som sekretær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen konkluderte med følgende: > At det bør arbeides mot etablering av et fellesforum ( næringsforum ) med representasjon fra kommune, næringsorganisasjoner, sparebank, næringshage og bedrifter > At medlemskap bør forplikte: felles plattform og mål At forumet må ha økonomiske virkemidler At organet må ha beslutningsmyndighet At organet bør erstatte Kontaktutvalg for næringssaker > At organet må ha en administrativ ressurs leder Arbeidsgruppen anførte følgende viktige begrunnelser for et slikt organ: > At naboskapet til Trondheim øker behovet for lokalt samarbeid > At klæbusamfunnet trenger økt fokus og markedsføring > At klæbusamfunnet står foran store utfordringer innenfor samferdsel, behov for reduksjon i utpendlingen, øke antall lokale arbeidsplasser og møte en stadig sterkere konkurranse fra resten av regionen i forhold til å være en attraktiv bokommune > At eksisterende næringsliv må styrkes > At Klæbu trenger en synlig funksjon som næringslivskontakt mot Trondheimsregionens Næringsråd, og en mottakerfunksjon for virkemidler i den forbindelse Klæbu Næringsforum A/S Side 4

44 visjoner Arbeidsgruppens forslag ble lagt fram til behandling i Utvalg for næring, miljø og samferdsel i møte Utvalget vedtok å ta arbeidsgruppens forslag til etterretning, og godkjente også at arbeidsgruppen skulle fortsette sitt arbeid for å avklare følgende forutsetninger: > Tydeligere visjoner og målsettinger Selskapsform, organisering og vedtekter > Finansiering av selskapet og stillingen som daglig leder Arbeidsgruppen har hatt innstillingenlforslaget ute på høring med høringsfrist Følgende innspill er kommet: Fortrinnsrett til kjøp av aksjer dersom en av partene trekker seg Dette er regulert i aksjelovens 4 og gir stifterne fortrinnsrett. Arbeidsgruppen foreslår at dette tas inn i vedtektene. Kommunens kontrollutvalg og innsynsrettigheter tilsvarende kommunale selskaper Problemstillingen er reist bla. ut fra kommunens rolle i finansieringen av driften. I så måte gjelder problemstillingen også for Klæbu Sparebank og sparebankens kontrollorganer. Arbeidsgruppen foreslår at dette løses ved at eierne, gjennom vedtektene, fritar revisor for taushetsplikten, kfr. revisorlovens 6-1. Intensjoner arbeidsmål Flere innspill peker på at det gjenstår en del arbeid før visjoner og arbeidsmål framstår tydelige nok. Arbeidsgruppen er enig i dette, men vil understreke at dette vil være jobb nr. en for selskapets styrende organer så snart selskapet formelt er etablert. For arbeidsgruppen har det vært avgjørende å ha på plass rammene for selskapets drift som grunnlag for rekruttering av daglig leder. Et innspill om at raskere beslutningsprosesser bør være en del av begrunnelsen for opprettelse av selskapet, er innarbeidet i de kortsiktige målene Verdi av kontorlokaler og åpningskostnader Det er avklart at banken stiller kontor til disposisjon som en del av sitt bidrag. Selskapets åpningskostnader vil formelt sett innebære at det må betales overkurs for aksjene. For å unngå denne problemstillingen foreslås det at kommunen utreder disse kostnadene. Vedtekter: Arbeidsgruppen har med bakgrunn i innspillene i høringsrunden utarbeidet forslag til vedtekter for selskapet. Vedtektene vil formelt behandles og vedtas i generalforsamlingen. Arbeidsgruppen har frist til 1. mars 2011 med å avgi endelig innstilling, og oversender med dette forslaget til Utvalg for næring, miljø og samferdsel. Klæbu, den Arbeidsgruppen Klæbu Næringsforum A/S Side 5

45 3. Bakgrunn utfordringer behov Administrativt følges arbeidsområdet opp av Enhet for næring og utbygging, som også omfatter landbrukssaker, vilt og miljø. Klæbu kommune har de siste årene hatt en egen oppdragsavtale med Klæbu Næringshage A/S. Avtalen har særlig omfattet rådgivningstj enester overfor næringsliv og næringsdrivende. Sammenfattet er de største utfordringene knyttet til denne avtalen: Misnøye med kommunale tjenester på næringsområdet Økte forventninger til offentlig bistand og tilrettelegging Driften av Klæbu Næringshage A!S er under omlegging Kommunale og fylkeskommunale bevilgninger er redusert og bortfalt Regionalt utviklede planer for arealdisponering og næringsutvikling gjør at Klæbu må foreta strategiske valg i forhold til framtidige samarbeidspartnere. I dag har de fleste lokale bedriftene Trondheimsregionen som sitt marked. Den framtidige næringspolitikken i Klæbu må ha dette som utgangspunkt. Utfordrmger: > Stor utpendling > Stor handelsiekkasje Få arbeidsplasser i privat sektor Fravær av markedsføringsstrategi I arbeidet med å utvikle en ny næringspolitikk for Klæbu er følgende føringer og forutsetninger vektiagt: Legge til rette for flere bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser ved å tallfeste målsettingen > Legge til rette for reduksjon i handelsiekkasjen > Legge til rette for reduksjon i utpendlingen > Organisere næringsarbeidet ved å legge vekt på tydeliggjøring av roller > At det utvikles en ny markedsføringsstrategi for Klæbu > At næringsforumet skal være høringsinstans i næringspolitiske saker > At næringsforumet skal ha innstillingsrett i tilknytning til fordeling av midler fra det kommunale næringsfondet Det er også lagt vekt på at en ny modell for næringsarbeidet skal ta hensyn til: > Økte krav til større fagmiljø > Strategisk næringspian for Trondheimsregionen > At samarbeid og samhandling lokalt er en forutsetning for å kunne bli en troverdig og slagkraftig aktør regionalt Klæbu Næringsforum A/S Side 6

46 4. Modell organisering finansiering Klæbu næringsforum skal være et samarbeids-, interesse og serviceorgan for alle næringsdrivende i Klæbu. For at et lokalt næringsforum skal få den tyngde og autoritet som er nødvendig, er det avgjørende at forumet har full oppslutning og legitimitet blant medlemmer/eiere. Arbeidsgruppen har vurdert ulike organisasjonsformer: stiftelse, forening, andeislag og aksjeselskap. Arbeidsgruppen anbefaler at næringsforumet organiseres som aksjeselskap, og har da lagt avgjørende vekt på følgende: Tydelig eierskap > Tydelige krav til økonomistyring, rapportering og revisjon > Gir eierne reell innflytelse > Det stilles krav til eierne > Hensynet til rapporteringsplikten overfor bidragsyteme på finansieringssiden: Klæbu kommune og Klæbu Sparebank Den største utfordringen har vært å finne modeller for finansiering av driften og stilling som daglig leder i selskapet. Disse utgiftene vil årlig beløpe seg til kr. I utredningsperioden har det vært forutsatt at kommunen og sparebanken vil måtte stå for brorparten av denne finansieringen. Å finne rettferdige modeller for driftsbidrag fra næringslivet, bedrifter og organisasjoner har vist seg svært vanskelig. I forbindelse med kommunens innføring av skatt på øvrige næringseiendommer fra , er det en omforent forståelse av at dette er næringslivets bidrag til finansiering av næringsforumet. Dette beløpet er estimert til kr. pr. år. Arbeidsgruppen har også vært opptatt av at samarbeidspartnerne skal framstå som likeverdige i forhold til ansvar og innflytelse. Dette er bakgrunnen for forslaget om at eierne er forutsatt å ha lik eierandel i selskapet. Eierskap: Eier Aksjekapital Primærnæringene (skogeierlag, bondelag, grunneierlag) Klæbu Næringsforening Klæbu Næringshage A/S Klæbu Sparebank Klæbu kommune Totalt: Finansiering av driften: (*) Arbeidsgruppen foreslår at næringsforumet etableres og finansieres med utgangspunkt i en prosjektperiode på tre år. Etter en slik periode vil det være behov for en omfattende evaluering og nye strategiske vurderinger av målsettinger og veivalg. Tilskuddsyter Klæbu kommune Klæbu kommune (eiendomsskatt-næring) Klæbu Sparebank Klæbu Næringsforum A/S Side 7