Regjeringsforhandlinger og veipolitikk
|
|
- Bent Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat fra OFV: Dato: Til: OFVs medlemmer Forfatter: Vilrid Femoen Regjeringsforhandlinger og veipolitikk OFV har lagt en intens 4-årsperiode bak seg der foreningens strategi om å avdekke svakheter ved dagens veipolitikk og sammen med medlemmene foreslå bedre løsninger, iherdig er fulgt. Vi har påpekt gapet mellom investeringer og behov, det økende forfallet på veinettet, behovet for minstestandarder for å sikre likeverdig veikvalitet over hele landet og foreslått å skille mellom investeringer og forbruk, og mellom drift og vedlikehold for å nevne noe. Og i vår presenterte vi medlemmenes policyrapport om overordnet veipolitikk der satsing på store og lange prosjekter framfor spredning av midlene på mange små prosjekter var ett av hovedsvarene. Har vi fått gjennomslag for våre forslag i partiprogrammene? I hvor stor grad kan vi vente oss en ny regjeringsplattform i tråd med våre anbefalinger? Hensikten med dette notatet er å se nærmere på veipolitikken til partiene i regjeringsforhandlinger for å kunne si noe om utfallet av forhandlingene. Gjennomgangen vil også gi en indikasjon på hvilket gjennomslag OFV har hatt på enkeltsaker overfor de fire partiene. Dette kan igjen gi føringer for hvor OFV bør sette inn støtet i neste fireårsperiode. Notatet gir først en kort oppsummering av ideologi og kjernesaker. Deretter gjennomgås viktige saker for OFV, der OFV har vært pådriver for endringer. Ideologi og kjernesaker: Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag er liberalismen som bygger på stor grad av personlig og økonomisk frihet. Partiet vil modernisere landet ved å bygge ned statens rolle til kun å fokusere på kjerneområder. Alle andre oppgaver skal håndteres av den enkelte. En statlig kjerneoppgave er infrastruktur, og Frp setter derfor bedre veier svært sentralt politisk samtidig som de peker på veienes rolle for distrikts- og næringspolitikk. Mindre avgifter generelt, og på bil og bilbruk, står sentralt. Frp vil forenkle lovverket og avregulere samfunnet ved å bygge ned statsforvaltningen og fjerne fylkeskommunene. Venstre kaller seg sosialliberale, der liberal politikk kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Venstre setter klimakrisen sentralt og har som mål å gjøre Norge til en ledende nasjon på fornybar energi og klimateknologi og et foregangsland innen grønn byutvikling og vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Venstres infrastruktursatsing legger derfor opp til en vridning mot skinnegående transport. Venstre er bekymret for at ikke-oljerelatert næringsliv sakker akterut og mener kunnskap, forskning, innovasjon og bedre skole er sentrale virkemidler for å sikre fremtiden. Venstre kritiserer de rødgrønne for å ha «smurt tynt utover til alt og alle» og ønsker en tydelig prioritering på skole, utdanning, fattigdomsbekjempelse, innovasjon og næringsliv og miljø- og klimatiltak». Kristelig folkeparti kaller seg kristendemokratiske og mener Bibelen og kristendommen gir det beste grunnlaget for utvikling av politiske løsninger i samfunnet. Målet er et best mulig samfunn for alle, og vern og omsorg for av naturen, kloden og alt liv er nøkkelverdier. KrF vil ha en begrenset stat og mener beslutninger skal tas på lavest mulig nivå. KrF vil arbeide for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og legge til rette for miljøvennlig transport på vei, bane og sjø med skjerpede krav og premiering av lav- og nullutslippsløsninger. Vern av natur, kulturlandskap og biologisk mangfold står sterkt. Høyre plasserer seg også ideologisk innenfor liberalismen og mener politikkens hovedoppgave er å sikre enkeltmenneskets grunnleggende frihet, ikke begrense den. Høyre ønsker seg et samfunn som tilpasser seg menneskene der staten ikke legger hindre men sikrer muligheter for alle. Velferdsstaten står helt sentral der staten skal ta vare på de som trenger det mest. Høyre ønsker at offentlige tjenester leveres både av offentlige og private aktører. Klimautfordringene skal løses gjennom teknologi- og atferdsendringer. Oljeformuen skal i større grad brukes til vekstfremmende investeringer, hvor både forskning og utdanning sammen med samferdsel går inn under betegnelsen «investering». Til forskjell fra KrF mener Høyre at vern av arealer må balanseres mot storsamfunnets behov.
2 Veibevilgningene må økes Gapet mellom bevilgningene til vei og behovet for vedlikehold, oppgradering og bygging av nye veier er enormt. Anslag fra Vegdirektoratet viser at det er behov for mrd kroner for å utvikle riksveinettet til tilfredsstillende standard. I tillegg kommer tilsvarende behov for utvikling av fylkesveinettet. På toppen kan vi legge til mrd kroner til vedlikehold av riks- og fylkesveiene. Vi kommer altså opp i et investerings- og vedlikeholdsbehov på mrd kroner for riks- og fylkesveinettet. Tilsvarende tall for det lokale veinettet foreligger ikke. De årlige bevilgningene dekker noen få prosent av det totale behovet. For å komme raskere i mål med nødvendig vedlikehold, oppgradering og investeringer bør derfor veibevilgningene økes gradvis. Høyre mener det trengs økte bevilgninger til både investeringer og til vedlikehold, og ønsker mer helhetlige løsninger for planlegging, bygging og finansiering. Høre vil også opprette et vedlikeholdsfond der avkastningen skal gå til opprusting av veier og jernbane. Høyre vil holde fast ved handlingsregelen for bruk av penger fra Statens pensjonsfond utland, men vil bruke en større del av avkastningen på samferdsel, forskning og innovasjon, miljøteknologi og vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser. Fremskrittspartiet mener bedre veier er ett av svært få statlige hovedoppgaver. Frp vil definere samfunnsøkonomiske, lønnsomme investeringer som formuesomplassering, slik at de faller utenfor handlingsregelen til Statens pensjonsfond utland. Slik omplassering godkjennes i dag når fondets midler benyttes til kjøp av aksjer og tilførsel av egenkapital til statlige selskaper. Vei, bane og investeringer innen helse, politi og IKT er eksempler. Frp ser for seg en betydelig økning av veibevilgningene, vil ha gratis riksveiferger og minst mulig bompengeinnkreving. Venstre mener det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen for å realisere store infrastrukturprosjekter innen transport. Venstre er opptatt av å erstatte fossilt drivstoff med elektrisitet og andre rene energiformer, og har fokus på skinnegående transport InterCity og videre satsing for høyhastighetsbaner skal knytte sammen de store byene i Sør-Norge, mens veinettet er underordnet. Venstre vil følge handlingsregelen og prioritere utdanning, forskning, infrastruktur, miljø- og klimatiltak og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt. Innenfor veisektoren vil Venstre prioritere E39 og ellers utbedre flaskehalser på E6 i nord. Kristelig folkeparti vil bruke en større del av statsbudsjettet på målrettede investeringer i vei og bane, forskning og utvikling. Partiet vil ha en offensiv satsing på samferdsel, og mener bevilgningene må økes betydelig slik at infrastrukturen i større grad kan tilfredsstille morgendagens behov. Partiet vil ha god standard på hovedveiene, og prioritere kollektivtransport i byområdene. Som eneste parti løfter KrF barnas transportbehov som blant annet fordrer trygge skoleveier. Partiet vil ha en særskilt vurdering i de årlige budsjettdokumentene om hvordan prioritering av investerings- og driftsmidler bidrar til samfunnets langsiktige verdiskaping. Som en parallell til Frps forslag om formuesomplassering, vil KrF utrede konsekvensene av å bruke oljefondet til realinvesteringer i stedet for verdipapirer. Oppsummert: Alle partier ønsker målrettede statlige investeringer og en økning i bevilgningene til samferdsel, men de betoner ulike områder det må satses på. Ut fra ambisjonene knyttet til vridning av investeringsmidlene fra oljefondet, og realinvesteringsmulighetene som vurderes i tillegg, bør vi kunne forvente en økning i totale bevilgninger til samferdsel. Økningen vil gå til både til veinett, tog, vedlikehold og gang- og sykkelstier. Stemmevekten til H og Frp bør tilsi en ambisjon om en hovedvei/motorveiplan, som må gjøres mer spiselig for Venstre ved hovedfokus på E39 og økt satsing på InterCity. Bompenger skal utgjøre maksimalt 50 % og innkreves på en kostnadseffektiv måte når veien står ferdig Bompenger er blitt en sentral og økende finansieringsform når veinettet skal bygges ut. I 2002 utgjorde bompenger 2,2 mrd kroner av investerte midler til riksveier, mens anslaget for 2013 er på om lag 9,9 mrd. I tillegg kommer bompenger til fylkesveier, som i 2013 er anslått til 4,6 mrd. Frp mener offentlige veier er en av statens kjerneområder som derfor må finansieres fullt ut av det offentlige. Partiet vil derfor arbeide for å fjerne eksisterende bompengeprosjekter. Inntil dette skjer, mener partiet at eksisterende bompengeprosjekter
3 bør få rentefrie lån fra staten. Frp kan godta bompenger under visse betingelser, blant annet for ferjeavløsningsprosjekter og ved lokal folkeavstemning. KrF er ikke opptatt av å redusere omfanget av bompenger, men har på partiprogrammet å sikre at driften av bompengeselskaper blir kostnadseffektiv. Venstre er ikke opptatt av å redusere omfanget av bompenger eller mer effektiv innkreving. Partiet ønsker tvert imot å utrede muligheten for lokal medfinansiering av store infrastrukturprosjekter gjennom parkeringsavgift, drivstoffavgift, veiprising og bompenger. Høyre har ikke omtalt dette eksplisitt. Partiets fokus på større OPS-prosjekter på vei og jernbane for å sikre raskere og bedre utbygging, og egne prosjektselskaper for raskere realisering kan bidra til økt kostnadseffektivitet. Partiet vil åpne for nye organiserings- og finansieringsformer innen OPS der det er godt finansieringsgrunnlag og sterk lokal oppslutning. Det tilsier ikke redusert bompengeomfang eller fokus på å begrense bompengeandelen i enkeltprosjekter. Oppsummert: Her er Frp og Venstre på kollisjonskurs. Frp ønsker å fjerne alle bompengeprosjekter mens Venstre ønsker nye avgiftsmodeller (les: mer avgifter) for finansiering av store infrastrukturprosjekter. Effektivisering av bompengeinnkrevingen sammen med større prosjekter bør være et minimum forhandlingsutfall. Høyres løsning med en videreføring av dagens bompengepolitikk ispedd mer OPS, kan være et mulig kompromiss. Det kan også tenkes krav om lokal oppslutning skjerpes med krav om lokal folkeavstemning på nye bompengevedtak. Dette vil dessuten være i tråd med KrFs demokratiprinsipper. Det bør innføres bindende minstestandarder på offentlige veier For å sikre et likeverdig tjenestetilbud over hele landet og på tvers av geografiske forvaltningsgrenser, anbefaler OFV at det innføres bindende minstestandarder på offentlige veier. Det bør sikres samme standard for effektivitet og trafikksikkerhet på veinettet. Det er derfor viktig med bindende føringer for drift og vedlikehold slik at for eksempel sikkerhetsutstyr og asfaltkvalitet holder samme standard over hele landet. Kristelig Folkeparti hadde i forrige stortingsperiode et løfte om å bygge «gul midtstripe» på alle riksveier. Denne formuleringen er nå borte og partiet ønsker nå at hovedferdselsårene skal holde en god standard. Innen vedlikehold ønsker partiet at opprustingen i størst mulig grad skal omfatte hele veistrekninger. Begge tiltak kan bidra til å styrke likheten i kvaliteten på offentlige veier. Høyre mener det norske veinettet er både for dårlig utbygget og vedlikeholdt. Partiet vil opprette et vedlikeholdsfond der avkastningen skal gå til opprustning av veier og jernbane, men sier ikke hvilken vedlikeholdsstandard veiene skal ha. Partiet er imidlertid opptatt av å lage en motorveiplan og bygge flere midtdelere, og vil ha lavere terskel for når man bygger fysisk atskilte kjøreretning. Innen utbygging kan vi forvente et likere veitilbud, men det er usikkert hvordan vedlikehold slår ut. Venstre vil bedre vedlikeholdet av veinettet med fokus på de mest trafikkerte områdene og intensivere bruken av midtrekkverk på ulykkesutsatte to- og trefeltsveier. Innen utbygging vil partiet prioritere E39. Alle tiltakene vil bidra til større variasjoner i veitilbudet i landet. Frp er ikke eksplisitt på dette i partiprogrammet, men har i tidligere løfter tatt til orde for å sikre helhetlig veikvalitet og veinormalstandard. Oppsummert: Ingen av partiene er spesielt opptatt av dette i programformuleringene. Det er ingen grunn til å forvente at en ny regjeringsplattform vil ha en ambisjon om å sikre minstestandarder på veinettet. Det vil i større grad være fokus på nye organisasjons- og finansieringsformer som vedlikeholdsfond, lengre strekninger og større prosjekter og opptrapping av utbyggingen.
4 Veinettet bør bygges ut i store prosjekter For å sikre tids- og kostnadseffektiv og rasjonell utbygging og helhetlig, nasjonal planlegging anbefaler OFV at hovedveinettet bygges ut i store prosjekter. Frp vil innføre prosjektfinansiering av lengre korridorer for mer effektiv utbygging. Frp mener private aktører bør inviteres til å bygge og drive nye veier (OPS) og at dette vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst. Staten skal overta veien og vedlikeholdsansvaret når prosjektet er nedbetalt. Venstre vil bidra til prosjektfinansiering av helhetlige «veipakker» som sikrer næringslivets behov gjennom offentlig/privat samarbeid (OPS), spleiselag som inkluderer næringslivsbidrag og brukerbetaling i tillegg til statlige bevilgninger. KrF er svært tydelige på dette. Partiet mener det systematisk må satses på oppgradering og prioritering av noen store prosjekter i hver stortingsperiode. Rasjonell og sammenhengende utbygging skal sikres ved hjelp av prosjektfinansiering i større prosjekter. Høyre vil ha større OPS-prosjekter innen både vei og jernbane, og starte ett prosjekt hvert år. Egne prosjektselskaper skal etableres for hensiktsmessige vei- og jernbanestrekninger. Oppsummert: Alle partiene er opptatt av å bygge ut infrastruktur i større prosjekter. Det bør forventes mer OPS og intensjoner om økt satsing på større prosjekter i ny regjeringsplattform. Bevilgninger til drift og vedlikehold bør skilles OFV har pekt på de uheldige sidene ved å ha en felles post på statsbudsjettet til drift og vedlikehold. Til tross for at det sikrer handlefrihet og effektiv forvaltning av midlene i Vegdirektoratet, har vi sett at vedlikeholdssatsingen blir redusert som følge av uforutsatte kostnadsøkninger innen drift. Vi har fått årlige meldinger om reduserte asfaltbudsjetter som følge av snørike vintere, rasproblemer og lignende. Atskilte budsjettposter vil sammen med minstestandarder på vedlikehold bidra til å sikre tilstrekkelig innsats til vedlikehold av veinettet. Frp mener det er nødvendig å skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet. Partiet mener et slikt skille tar hensyn til at driftsutgifter i større grad er inflasjonsdrivende enn samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Kristelig folkeparti peker på at det kan være hensiktsmessig å få en tydeligere fordeling av hva som er investeringer og hva som er drift på statsbudsjettet. Partiet vil ha en særskilt vurdering av de årlige budsjettdokumentene om hvordan prioriteringen av investeringsmidler og driftsmidler i budsjettforslaget bidrar til samfunnets langsiktige verdiskaping. Venstre vil vurdere å dele opp statsbudsjettprosessen i årlige driftsbudsjett og flerårige investeringsbudsjett. Partiet er ikke eksplisitt på behovet for å skille mellom drift og vedlikehold. Høyre omtaler ikke dette eksplisitt i partiprogrammet. Oppsummert: Ingen av partiene har skilt mellom drift og vedlikehold i programformuleringene sine. Det er imidlertid fokus på behovet for å skille mellom investeringer og drift. Et mulig utfall i tråd med OFVs anbefalinger er å føre kapitalregnskap for infrastrukturinvesteringer i Statsbudsjettene. Veiens rolle for å sikre økonomisk vekst, velferd og regional utvikling må anerkjennes OFV har i policyrapporten om overordnede rammebetingelser for veipolitikken pekt på at veiens rolle som virkemiddel for nasjonale mål som vekst, velferd og regional utvikling må anerkjennes. Sektorpolitikken, der samferdsel er skilt ut fra næringspolitikk, distriktspolitikk mv, har svekket anerkjennelsen av at vi trenger veier og infrastruktur ikke for veienes skyld, men for å fremme sentrale nasjonale mål.
5 Høyre mener flere, bedre og tryggere veier vil knytte landet sammen, styrke vår konkurransekraft og sikre livskraftige lokalsamfunn. Venstre mener gode veier er viktige for god og trygg fremkommelighet. Transportpolitikken skal bidra til å skape en enklere, tryggere og mer miljøvennlig hverdag. Imidlertid løfter partiet utfordringene knyttet til et «oljesmurt» næringsliv og er opptatt av å sikre innovasjon, nyskaping og investeringer i næringsvirksomhet som ikke er oljerelatert. Venstre mener utdanning og arbeid er samfunnets viktigste investeringer for verdiskaping. Frp setter bedre veier helt sentralt i politikken og vil bygge ut infrastruktur for å fremme bedre vilkår for næringslivet, gi økt tilgjengelighet til distriktsdestinasjonene (reiseliv) med mer. KrF mener god samferdsel er avgjørende i hverdagen vår, både for skole, jobb næringsliv og for fritidsaktiviteter. Partiet vil i næringspolitikken øke investeringer i infrastruktur, som både vei, bane, sjø og bredbånd for å sikre næringslivet gode rammer for etablering og drift i hele landet. Partiet vil også jobbe for gode kommunikasjonsløsninger som reduserer avstandsulemper og er viktige for positiv utvikling av hele landet som en del av distriktspolitikken. Oppsummert: H, KrF og Frp løfter på ulike måter veienes rolle for fremme av vekst, velferd og regional utvikling. Om regionreformen og fylkesveiene Frp vil styrke det kommunale selvstyret og gi kommunene større frihet til å organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbygge av. Frp mener fylkeskommunen ikke har tilstrekkelig legitimitet som selvstendig forvaltningsnivå og vil legge ned fylkeskommunene og fordele oppgavene mellom kommunene, staten og private. Frp vil dermed reversere forvaltningsreformen slik at de nye fylkesveiene tilbakeføres til staten og resten av fylkesveinettet fordeles mellom staten og kommunene. Venstre mener dagens fylkeskommune ikke er tilpasset fremtidens utfordringer og må erstattes med et nytt regionalt nivå med færre og sterkere regioner. De nye regionene skal ha et helhetlig politisk, faglig og finansielt ansvar for blant annet samferdsel og landbruk. Kristelig folkeparti ønsker større og mer slagkraftige regioner enn dagens fylkeskommuner og mener større regioner enn dagens fylkeskommuner vil åpne for at flere oppgaver kan løses regionalt. Sentrale oppgaver for regionalt nivå vil blant annet være samferdsel, innovasjon og næringsutvikling. Partiet vil overføre virkemidler fra staten til de store regionene slik at transport- og infrastrukturtiltak, personrettede og næringsrettede virkemidler kan ses mer i sammenheng. KrF vil at byene skal være de regionale utviklingsaktørene. Høyre vil legge ned fylkeskommunene og la kommuner som har en robust størrelse overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver. Oppsummert: Det vil skje endringer innen fylkesforvaltningen. Det kan tenkes at Venstres og KrFs modell med få regionale enheter legges til grunn. På den annen side er dette en viktigere sak for H og Frp slik at de trolig får gjennomslag. Spørsmålet blir da hvor raskt de vil gjennomføre endringer, og hvilke fordelingsprinsipper mellom stat og kommune de ser for seg når fylkesveiene skal overføres. Organisering/departementsstruktur, ansvar og tilsyn OFV, Trygg trafikk og organisasjonene i sektoren har fremmet behovet for et uavhengig veitilsyn som fører kontroll og tilsyn med at bestemmelsene til kvaliteten på offentlige veier følges. OFV mener et uavhengig veitilsyn må ha et helhetlig ansvar for hele veitrafikksystemet hvor både tilsyn med trafikant, kjøretøy og vei inngår. Vi fikk delvis gjennomslag ved etablering av et Veitilsyn som er fristilt men underlagt Vegdirektøren. Frp vil ha ett transportdepartement med ansvar for vei, bane, luft, sjø, IKT og energi. Jernbaneverket og Statens vegvesen skilles ut som egne statlige selskaper som kan ta opp lån. Det offentlige bør i hovedsak eie infrastrukturen, men kjøpe anleggs- og vedlikeholdstjenester i markedet.
6 Høyre ser ikke for seg en sammenslåing av Jernbaneverket og Statens vegvesen i sitt partiprogram selv om de har vært inne på dette tidligere. Høyre tar derimot til orde for å utvikle Statens vegvesen til å bli en rendyrket, profesjonell byggherre og legge kjøretøy- og tilsynsvirksomheten til et uavhengig trafikktilsyn. Venstre har ikke omhandlet dette i sitt partiprogram, men ønsker å omorganisere Jernbaneverket for å tilrettelegge for mer konkurranse i investeringer, drift og vedlikehold på jernbaneverkets infrastruktur. Det kan jo tenkes at de samme ambisjonene ligger implisitt for veietaten. Kristelig folkeparti er i likhet med OFV opptatt av at NTP skal synliggjøre de reelle behovene for nybygging og utbedring. Partiet har høy fokus på kortere planleggingstid og større prosjekter, som også er viktige OFV-saker. Innen organisering vil partiet gi transportetatene større frihet til å løse oppgavene for å bidra til rasjonell og sammenhengende utbygging. Oppsummert: Det blir neppe noen sammenslåing av Jernbaneverket og Statens vegvesen i ny regjeringsplattform. Imidlertid kan partienes felles fokus på større prosjekter, økt effektivitet og rasjonell fremdrift gi seg utslag i flere OPS prosjekter med parallell utbygging av vei og jernbane. En bør kunne vente seg en ny NTP om fire år som synliggjør utbyggings- og oppgraderingsbehovene på en offensiv måte, kanskje også med nye ambisjoner om kvaliteten. Det er ingen grunn til å vente seg endringer innen tilsynssektoren i denne runden. Avslutning Det vil merkes innen veipolitikken når vi får ny regjering. OPS, store prosjekter, endinger innen bompenger og reversering av regionreformen er viktige stikkord. OFV har ikke fått gjennomslag for behovet for bindende minstestandarder. Endringene i forvaltningsstrukturen vil forsterke dette behovet og bør være en hovedsak for OFV fremover.
Veivalg for framtiden
Veivalg for framtiden Gode og effektive veier er lønnsomt for samfunnet. Norsk veipolitikk har over tid gitt oss et veinett som ikke er på høyde med land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette rammer
DetaljerHØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK
HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT
DetaljerVerdiskaping og samferdsel
Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere
DetaljerBehandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken.
Behandling i fylkestinget - 14.06.2016: Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken... Rune Hagestrans fremmet følgende felles endringsforslag: Nasjonal transportplans
DetaljerBompenger fra A til Å.
Bompenger fra A til Å. Lover, reguleringer, organisering Åge K. Jensen Faggruppeleder Statens vegvesen Vegdirektoratet Disposisjon Rammebetingelser Saksbehandlingen i bompengesaker Innhold krav til dokumentasjon
DetaljerEVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE
EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE I LYS AV FOLKETS VEIKRAV 1. Veiene skal være gode 2. Veiene skal være sikre 3. Veiene skal være godt vedlikeholdte 4. Veiene skal utvikles
DetaljerFremtiden for Statens vegvesen og statens veger
Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status
DetaljerDet nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene
Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT
DetaljerHØYRES JERNBANE. Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen
HØYRES JERNBANE Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Ålesund, 2. mai 2012 SITUASJONEN HANDLINGSREGELEN Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerNæringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri
Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk
DetaljerEr veien videre klar?
Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,
DetaljerVelkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Velkommen! Dagsorden Presentasjon av budsjettet for og ny målstruktur Spørsmål Pause Rapportering, videre arbeid høsten 2016, samarbeid med fylkeskommunene Spørsmål
DetaljerLivskraftige distrikter og regioner
Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat
DetaljerHovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen
Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan
DetaljerVeivalg for fremtiden
Veivalg for fremtiden Veivalg for framtiden Gode og effektive veier er lønnsomt for samfunnet. Norsk veipolitikk har over tid gitt oss et veinett som ikke er på høyde med land det er naturlig å sammenligne
Detaljer?3 M A i?008. SAMFER ØSEr1Ln.AR TE Nii AVn./SEK.:
_----- - SAMFER ØSEr1Ln.AR TE Nii AVn./SEK.: `.; -E-If T?3 M A i?008 S.NR.: ARKIV: AVSKREVET. Fra: Hans Clementz [mailto:hans.clementz@ks.no] Sendt : 21. mai 2008 09:29 Til: Kjell Rosanoff Emne: Vedtak
DetaljerKlima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet
Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn
DetaljerSamferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef
Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000
DetaljerNye politiske føringer
Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet
DetaljerDialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd
Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og
DetaljerIndustri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?
Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige
DetaljerHandlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet
Handlingsprogram for gjennomføring av NTP 2018 2029 Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordnet mål for transportpolitikken: Et transportsystem
DetaljerMer vei og bane for pengene
Mer vei og bane for pengene Statssekretær Tommy Skjervold Bransjedagen 2019, Scandic hotell St. Olavs Plass, Oslo, 2. mai 2022-2033 Ill. Bjørn Sæthren/07 Media Dagens NTP Svakheter Ikke fokus på hvilke
Detaljer5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016
5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerSuboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer
DetaljerSV transportplan en grønn transportrevolusjon
SV transportplan en grønn transportrevolusjon SVs landsstyres visjon for Nasjonal transportplan (NTP) 2014 2023 er å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Folk skal kunne komme
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerFra RPR-ATP til SPR-BATP
Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 15/2093 Saksprotokoll - Nasjonal Transportplan Innspill fra Hedmark og Oppland etter analyse- og strategifasen
Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 21., 22. og 23.04.2015 Sak: 28/15 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 15/2093 Tittel: Saksprotokoll - Nasjonal Transportplan 2018-2027 - Innspill fra
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerNæringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri
Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller
DetaljerUtfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012
Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerHandlingsregelen myter og muligheter
Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013
Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerProgram kommunevalg Rakkestad
d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv
DetaljerElektronisk innhold - for modernisering og nyskaping
Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk
DetaljerKommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan
Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret
DetaljerHva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge?
Hva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge? Vilrid Femoen, leder politikk og strategi, Opplysningsrådet for Veitrafikken (vf@ofv.no) Hva og hvem er OFV? Medlemsorganisasjon
DetaljerStatsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping
Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Trondheim, 10. oktober 2003 En helhetlig politikk for verdiskaping Det viktigste bidraget til økt konkurranseevne
DetaljerR Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S. RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg
R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg 2 INNLEDNING Bakgrunn I 2010 utarbeidet Rådgivende Ingeniørers
DetaljerMed hjerte for hele landet
Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling
DetaljerH/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring
ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember
DetaljerVelfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank
Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk
DetaljerVi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i
Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:22 ( )
Innst. S. nr. 115 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:22 (2007-2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag
DetaljerVegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerEt skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten
Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid
DetaljerNVF-seminar 7. april 2011
NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger
DetaljerRegelverk i utvikling
Regelverk i utvikling Sikkerhetsstyring etter regelverket for veginfrastrukturen Bente Mari Nilssen Voss, 13. juni 2013 Oversikt Regelverk om sikkerhet for forvaltningen av det offentlige vegnettet Organiseringen
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Lars Jacob Hiim 8. Oktober Oslo/Leikanger Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser Skape et inkluderende
DetaljerSamferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag
Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer
DetaljerStorbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer
Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)
DetaljerFylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015
Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2016-19 22. oktober 2015 Strategier og gjennomføring Samferdselsplan 2016-2025 vedtatt våren 2015 Strategiene i samferdselsplanen er lagt til
DetaljerMennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.
Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat
DetaljerByområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune
Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn
DetaljerForslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Forslag til statsbudsjett 2015 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 Balansert økonomisk politikk Trygge arbeidsplasser, sikre velferden
DetaljerVA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet
VA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur 2015 Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet Samfunnsleksikon ansvarspulverisering; når ansvaret for praktiseringen av et lovverk, gjennomføringa av et tiltak
DetaljerNæringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa
Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Statssekretær Oluf Ulseth (H) Thorbjørnsrud, 12. november 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerVerdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber
Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn
DetaljerFull InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030
Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet
DetaljerMer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen
Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer
DetaljerCC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre
CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og
DetaljerFylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016
Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2017-2020 7. november 2016 Agenda 09.00 09.15 Velkommen ved Fylkesrådmann Tron Bamrud 09.15 09.45 Presentasjon av handlingsprogram for samferdsel
DetaljerFylkeskommunens rolle som vegeier. Gro R. Solberg
Fylkeskommunens rolle som vegeier Gro R. Solberg 8.11.10 Samferdselsavdeling i Buskerud fylkeskommune Utredning om ny samferdselsenhet høst 2009 Opprettelse av samferdselsavdeling 2.2.10 6 ansatte + ca.
DetaljerByområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune
Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn
DetaljerNasjonal transportplan NTP Innspill om hovedutfordringer
SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/3229-16 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Nasjonal transportplan NTP 2022-2033 - Innspill om hovedutfordringer Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 09.04.2019 19/23
DetaljerEn bedre skatte- og avgiftsforvaltning
En bedre skatte- og avgiftsforvaltning Finansminister Siv Jensen 23. juni 2014 Regjeringens hovedmål «Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.»
DetaljerOmklassifisering av vegnettet? Et bilde fra Troms. Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) Gardermoen
Omklassifisering av vegnettet? Et bilde fra Troms Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) Gardermoen 18.12.2015 Fylkesrådet Bakteppe - Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall,
DetaljerStatsbudsjett 2004 Samferdselsdepartementet Samferdselsminister Torild Skogsholm Pressekonferanse 8. oktober 2003
Statsbudsjett 2004 Samferdselsdepartementet Samferdselsminister Torild Skogsholm Pressekonferanse 8. oktober 2003 Hovedpunkter Samferdselsformål over Samferdselsdepartementets budsjett: 21,1 mrd. kr en
DetaljerSammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning
Seminar, 10. mai 2006 Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS DK - Visjonen Videreutvikle attraktive
DetaljerKommuneproposisjonen 2019
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Statssekretær Anne Karin Olli Tønsberg, 16. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og
DetaljerForvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter?
Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter? Ivar Christiansen Vegdirektoratet Seksjon for trafikkinformatikk 2 DYRT. Foto: Kyrre Lien / Scanpix. Det vil
DetaljerRegjeringens satsing på infrastruktur
Regjeringens satsing på infrastruktur Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen Arctic Entrepreneur - 17.01.2017 Foto: Heidi Ravnestad, Statens vegvesen Infrastruktur: Virkemiddel for mobilitet og konkurransekraft
DetaljerKRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP)
LANGE PLANER OG KORTE PENGER KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) Matz Sandman, Norge NVF-KONFERANSEN, KØBENHAVN 7. APRIL 2011 HISTORISK BLIKK VEG- OG VEGTRAFIKK: 4-ÅRSPLANER FRA 1970-ÅRENE
DetaljerNasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune
Nasjonal transportplan 2018-2029: Bysatsing gjennom byvekstavtaler Bjørne Grimsrud Formannskapet i Kongsberg kommune 18.10.2017 Strategiske mål 2030 Tilrettelegge for framtidens transportsystem Utvikle
Detaljer1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i
Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%
DetaljerHvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?
Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse
DetaljerNettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen
Nettleiga Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Før 2017 Prinsippa bak dagens tarriferingsmodell fekk vi i energilova 1990 Ulike former for utjamning tidelegare Differensiert moms Utjamningspott
DetaljerBomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper
Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper og bompengeandelen i nye prosjekter reduseres Christian Riis Professor i samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI Bomvegfinansiering Bomvegfinansiering: Virkemiddel
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerEr føringer gitt i Norge forenlig med økonomisk utvikling?
Er føringer gitt i Norge forenlig med økonomisk utvikling? Norvegkonferansen 20-21 september 2011 Ola Honningdal Grytten Professor Dr Oecon NHH NTP 2010-2019 Bompengefinansiering Regjeringen mener at:
DetaljerOrganisering av bompengeforvaltningen
Organisering av bompengeforvaltningen Morten Welde, Teknologi Trondheim Bompengekonferansen 2008, 10.-11. september Britannia Hotell, Trondheim 1 Bakgrunn Til tross for store og omfattende endringer i
DetaljerKommentarer til NTP i vegsektoren
1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets
DetaljerVegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag
Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Dette er Vegforum Trøndelag Vegforum Trøndelags hovedoppgave er å sikre økt satsing på vegutbygging
DetaljerPolicygruppe bransjekontakt
Policygruppe bransjekontakt Temamøte om NTP 2014-23 NTP arbeidet: Oversikt og rammer Jan Fredrik Lund, Leder av NTP - sekretariatet Nasjonal transportplan: Presenterer regjeringens transportpolitikk og
DetaljerPerspektivmeldingen 2017 KS kommentarer
Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer Stortingets finanskomite, høring 12. mai 2017 Helge Eide, direktør for interessepolitikk «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «En skulle kanskje tro at når
DetaljerKommuneproposisjonen 2019
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Statssekretær Aase Marthe J. Horrigmo Agder, 16. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse-
DetaljerKrafttak for vegvedlikeholdet
Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer
Detaljerpå topp byggenæringen 2013
10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal
DetaljerEl infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark
El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende
DetaljerFoto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland
Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland
DetaljerUtfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet)
Utfordringer og muligheter i NTP 2018-29 (kap 3, Fremtidens mobilitet) Utfordringer for Miljøpakken NTP fokuserer kun på staten «Fremtidens transportbrukere vil etterspørre mer attraktive og helhetlige
DetaljerSlik prioriterer vi i Statens vegvesen
Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
Detaljer