Regjeringsforhandlinger og veipolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regjeringsforhandlinger og veipolitikk"

Transkript

1 Notat fra OFV: Dato: Til: OFVs medlemmer Forfatter: Vilrid Femoen Regjeringsforhandlinger og veipolitikk OFV har lagt en intens 4-årsperiode bak seg der foreningens strategi om å avdekke svakheter ved dagens veipolitikk og sammen med medlemmene foreslå bedre løsninger, iherdig er fulgt. Vi har påpekt gapet mellom investeringer og behov, det økende forfallet på veinettet, behovet for minstestandarder for å sikre likeverdig veikvalitet over hele landet og foreslått å skille mellom investeringer og forbruk, og mellom drift og vedlikehold for å nevne noe. Og i vår presenterte vi medlemmenes policyrapport om overordnet veipolitikk der satsing på store og lange prosjekter framfor spredning av midlene på mange små prosjekter var ett av hovedsvarene. Har vi fått gjennomslag for våre forslag i partiprogrammene? I hvor stor grad kan vi vente oss en ny regjeringsplattform i tråd med våre anbefalinger? Hensikten med dette notatet er å se nærmere på veipolitikken til partiene i regjeringsforhandlinger for å kunne si noe om utfallet av forhandlingene. Gjennomgangen vil også gi en indikasjon på hvilket gjennomslag OFV har hatt på enkeltsaker overfor de fire partiene. Dette kan igjen gi føringer for hvor OFV bør sette inn støtet i neste fireårsperiode. Notatet gir først en kort oppsummering av ideologi og kjernesaker. Deretter gjennomgås viktige saker for OFV, der OFV har vært pådriver for endringer. Ideologi og kjernesaker: Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag er liberalismen som bygger på stor grad av personlig og økonomisk frihet. Partiet vil modernisere landet ved å bygge ned statens rolle til kun å fokusere på kjerneområder. Alle andre oppgaver skal håndteres av den enkelte. En statlig kjerneoppgave er infrastruktur, og Frp setter derfor bedre veier svært sentralt politisk samtidig som de peker på veienes rolle for distrikts- og næringspolitikk. Mindre avgifter generelt, og på bil og bilbruk, står sentralt. Frp vil forenkle lovverket og avregulere samfunnet ved å bygge ned statsforvaltningen og fjerne fylkeskommunene. Venstre kaller seg sosialliberale, der liberal politikk kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Venstre setter klimakrisen sentralt og har som mål å gjøre Norge til en ledende nasjon på fornybar energi og klimateknologi og et foregangsland innen grønn byutvikling og vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Venstres infrastruktursatsing legger derfor opp til en vridning mot skinnegående transport. Venstre er bekymret for at ikke-oljerelatert næringsliv sakker akterut og mener kunnskap, forskning, innovasjon og bedre skole er sentrale virkemidler for å sikre fremtiden. Venstre kritiserer de rødgrønne for å ha «smurt tynt utover til alt og alle» og ønsker en tydelig prioritering på skole, utdanning, fattigdomsbekjempelse, innovasjon og næringsliv og miljø- og klimatiltak». Kristelig folkeparti kaller seg kristendemokratiske og mener Bibelen og kristendommen gir det beste grunnlaget for utvikling av politiske løsninger i samfunnet. Målet er et best mulig samfunn for alle, og vern og omsorg for av naturen, kloden og alt liv er nøkkelverdier. KrF vil ha en begrenset stat og mener beslutninger skal tas på lavest mulig nivå. KrF vil arbeide for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og legge til rette for miljøvennlig transport på vei, bane og sjø med skjerpede krav og premiering av lav- og nullutslippsløsninger. Vern av natur, kulturlandskap og biologisk mangfold står sterkt. Høyre plasserer seg også ideologisk innenfor liberalismen og mener politikkens hovedoppgave er å sikre enkeltmenneskets grunnleggende frihet, ikke begrense den. Høyre ønsker seg et samfunn som tilpasser seg menneskene der staten ikke legger hindre men sikrer muligheter for alle. Velferdsstaten står helt sentral der staten skal ta vare på de som trenger det mest. Høyre ønsker at offentlige tjenester leveres både av offentlige og private aktører. Klimautfordringene skal løses gjennom teknologi- og atferdsendringer. Oljeformuen skal i større grad brukes til vekstfremmende investeringer, hvor både forskning og utdanning sammen med samferdsel går inn under betegnelsen «investering». Til forskjell fra KrF mener Høyre at vern av arealer må balanseres mot storsamfunnets behov.

2 Veibevilgningene må økes Gapet mellom bevilgningene til vei og behovet for vedlikehold, oppgradering og bygging av nye veier er enormt. Anslag fra Vegdirektoratet viser at det er behov for mrd kroner for å utvikle riksveinettet til tilfredsstillende standard. I tillegg kommer tilsvarende behov for utvikling av fylkesveinettet. På toppen kan vi legge til mrd kroner til vedlikehold av riks- og fylkesveiene. Vi kommer altså opp i et investerings- og vedlikeholdsbehov på mrd kroner for riks- og fylkesveinettet. Tilsvarende tall for det lokale veinettet foreligger ikke. De årlige bevilgningene dekker noen få prosent av det totale behovet. For å komme raskere i mål med nødvendig vedlikehold, oppgradering og investeringer bør derfor veibevilgningene økes gradvis. Høyre mener det trengs økte bevilgninger til både investeringer og til vedlikehold, og ønsker mer helhetlige løsninger for planlegging, bygging og finansiering. Høre vil også opprette et vedlikeholdsfond der avkastningen skal gå til opprusting av veier og jernbane. Høyre vil holde fast ved handlingsregelen for bruk av penger fra Statens pensjonsfond utland, men vil bruke en større del av avkastningen på samferdsel, forskning og innovasjon, miljøteknologi og vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser. Fremskrittspartiet mener bedre veier er ett av svært få statlige hovedoppgaver. Frp vil definere samfunnsøkonomiske, lønnsomme investeringer som formuesomplassering, slik at de faller utenfor handlingsregelen til Statens pensjonsfond utland. Slik omplassering godkjennes i dag når fondets midler benyttes til kjøp av aksjer og tilførsel av egenkapital til statlige selskaper. Vei, bane og investeringer innen helse, politi og IKT er eksempler. Frp ser for seg en betydelig økning av veibevilgningene, vil ha gratis riksveiferger og minst mulig bompengeinnkreving. Venstre mener det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen for å realisere store infrastrukturprosjekter innen transport. Venstre er opptatt av å erstatte fossilt drivstoff med elektrisitet og andre rene energiformer, og har fokus på skinnegående transport InterCity og videre satsing for høyhastighetsbaner skal knytte sammen de store byene i Sør-Norge, mens veinettet er underordnet. Venstre vil følge handlingsregelen og prioritere utdanning, forskning, infrastruktur, miljø- og klimatiltak og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt. Innenfor veisektoren vil Venstre prioritere E39 og ellers utbedre flaskehalser på E6 i nord. Kristelig folkeparti vil bruke en større del av statsbudsjettet på målrettede investeringer i vei og bane, forskning og utvikling. Partiet vil ha en offensiv satsing på samferdsel, og mener bevilgningene må økes betydelig slik at infrastrukturen i større grad kan tilfredsstille morgendagens behov. Partiet vil ha god standard på hovedveiene, og prioritere kollektivtransport i byområdene. Som eneste parti løfter KrF barnas transportbehov som blant annet fordrer trygge skoleveier. Partiet vil ha en særskilt vurdering i de årlige budsjettdokumentene om hvordan prioritering av investerings- og driftsmidler bidrar til samfunnets langsiktige verdiskaping. Som en parallell til Frps forslag om formuesomplassering, vil KrF utrede konsekvensene av å bruke oljefondet til realinvesteringer i stedet for verdipapirer. Oppsummert: Alle partier ønsker målrettede statlige investeringer og en økning i bevilgningene til samferdsel, men de betoner ulike områder det må satses på. Ut fra ambisjonene knyttet til vridning av investeringsmidlene fra oljefondet, og realinvesteringsmulighetene som vurderes i tillegg, bør vi kunne forvente en økning i totale bevilgninger til samferdsel. Økningen vil gå til både til veinett, tog, vedlikehold og gang- og sykkelstier. Stemmevekten til H og Frp bør tilsi en ambisjon om en hovedvei/motorveiplan, som må gjøres mer spiselig for Venstre ved hovedfokus på E39 og økt satsing på InterCity. Bompenger skal utgjøre maksimalt 50 % og innkreves på en kostnadseffektiv måte når veien står ferdig Bompenger er blitt en sentral og økende finansieringsform når veinettet skal bygges ut. I 2002 utgjorde bompenger 2,2 mrd kroner av investerte midler til riksveier, mens anslaget for 2013 er på om lag 9,9 mrd. I tillegg kommer bompenger til fylkesveier, som i 2013 er anslått til 4,6 mrd. Frp mener offentlige veier er en av statens kjerneområder som derfor må finansieres fullt ut av det offentlige. Partiet vil derfor arbeide for å fjerne eksisterende bompengeprosjekter. Inntil dette skjer, mener partiet at eksisterende bompengeprosjekter

3 bør få rentefrie lån fra staten. Frp kan godta bompenger under visse betingelser, blant annet for ferjeavløsningsprosjekter og ved lokal folkeavstemning. KrF er ikke opptatt av å redusere omfanget av bompenger, men har på partiprogrammet å sikre at driften av bompengeselskaper blir kostnadseffektiv. Venstre er ikke opptatt av å redusere omfanget av bompenger eller mer effektiv innkreving. Partiet ønsker tvert imot å utrede muligheten for lokal medfinansiering av store infrastrukturprosjekter gjennom parkeringsavgift, drivstoffavgift, veiprising og bompenger. Høyre har ikke omtalt dette eksplisitt. Partiets fokus på større OPS-prosjekter på vei og jernbane for å sikre raskere og bedre utbygging, og egne prosjektselskaper for raskere realisering kan bidra til økt kostnadseffektivitet. Partiet vil åpne for nye organiserings- og finansieringsformer innen OPS der det er godt finansieringsgrunnlag og sterk lokal oppslutning. Det tilsier ikke redusert bompengeomfang eller fokus på å begrense bompengeandelen i enkeltprosjekter. Oppsummert: Her er Frp og Venstre på kollisjonskurs. Frp ønsker å fjerne alle bompengeprosjekter mens Venstre ønsker nye avgiftsmodeller (les: mer avgifter) for finansiering av store infrastrukturprosjekter. Effektivisering av bompengeinnkrevingen sammen med større prosjekter bør være et minimum forhandlingsutfall. Høyres løsning med en videreføring av dagens bompengepolitikk ispedd mer OPS, kan være et mulig kompromiss. Det kan også tenkes krav om lokal oppslutning skjerpes med krav om lokal folkeavstemning på nye bompengevedtak. Dette vil dessuten være i tråd med KrFs demokratiprinsipper. Det bør innføres bindende minstestandarder på offentlige veier For å sikre et likeverdig tjenestetilbud over hele landet og på tvers av geografiske forvaltningsgrenser, anbefaler OFV at det innføres bindende minstestandarder på offentlige veier. Det bør sikres samme standard for effektivitet og trafikksikkerhet på veinettet. Det er derfor viktig med bindende føringer for drift og vedlikehold slik at for eksempel sikkerhetsutstyr og asfaltkvalitet holder samme standard over hele landet. Kristelig Folkeparti hadde i forrige stortingsperiode et løfte om å bygge «gul midtstripe» på alle riksveier. Denne formuleringen er nå borte og partiet ønsker nå at hovedferdselsårene skal holde en god standard. Innen vedlikehold ønsker partiet at opprustingen i størst mulig grad skal omfatte hele veistrekninger. Begge tiltak kan bidra til å styrke likheten i kvaliteten på offentlige veier. Høyre mener det norske veinettet er både for dårlig utbygget og vedlikeholdt. Partiet vil opprette et vedlikeholdsfond der avkastningen skal gå til opprustning av veier og jernbane, men sier ikke hvilken vedlikeholdsstandard veiene skal ha. Partiet er imidlertid opptatt av å lage en motorveiplan og bygge flere midtdelere, og vil ha lavere terskel for når man bygger fysisk atskilte kjøreretning. Innen utbygging kan vi forvente et likere veitilbud, men det er usikkert hvordan vedlikehold slår ut. Venstre vil bedre vedlikeholdet av veinettet med fokus på de mest trafikkerte områdene og intensivere bruken av midtrekkverk på ulykkesutsatte to- og trefeltsveier. Innen utbygging vil partiet prioritere E39. Alle tiltakene vil bidra til større variasjoner i veitilbudet i landet. Frp er ikke eksplisitt på dette i partiprogrammet, men har i tidligere løfter tatt til orde for å sikre helhetlig veikvalitet og veinormalstandard. Oppsummert: Ingen av partiene er spesielt opptatt av dette i programformuleringene. Det er ingen grunn til å forvente at en ny regjeringsplattform vil ha en ambisjon om å sikre minstestandarder på veinettet. Det vil i større grad være fokus på nye organisasjons- og finansieringsformer som vedlikeholdsfond, lengre strekninger og større prosjekter og opptrapping av utbyggingen.

4 Veinettet bør bygges ut i store prosjekter For å sikre tids- og kostnadseffektiv og rasjonell utbygging og helhetlig, nasjonal planlegging anbefaler OFV at hovedveinettet bygges ut i store prosjekter. Frp vil innføre prosjektfinansiering av lengre korridorer for mer effektiv utbygging. Frp mener private aktører bør inviteres til å bygge og drive nye veier (OPS) og at dette vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst. Staten skal overta veien og vedlikeholdsansvaret når prosjektet er nedbetalt. Venstre vil bidra til prosjektfinansiering av helhetlige «veipakker» som sikrer næringslivets behov gjennom offentlig/privat samarbeid (OPS), spleiselag som inkluderer næringslivsbidrag og brukerbetaling i tillegg til statlige bevilgninger. KrF er svært tydelige på dette. Partiet mener det systematisk må satses på oppgradering og prioritering av noen store prosjekter i hver stortingsperiode. Rasjonell og sammenhengende utbygging skal sikres ved hjelp av prosjektfinansiering i større prosjekter. Høyre vil ha større OPS-prosjekter innen både vei og jernbane, og starte ett prosjekt hvert år. Egne prosjektselskaper skal etableres for hensiktsmessige vei- og jernbanestrekninger. Oppsummert: Alle partiene er opptatt av å bygge ut infrastruktur i større prosjekter. Det bør forventes mer OPS og intensjoner om økt satsing på større prosjekter i ny regjeringsplattform. Bevilgninger til drift og vedlikehold bør skilles OFV har pekt på de uheldige sidene ved å ha en felles post på statsbudsjettet til drift og vedlikehold. Til tross for at det sikrer handlefrihet og effektiv forvaltning av midlene i Vegdirektoratet, har vi sett at vedlikeholdssatsingen blir redusert som følge av uforutsatte kostnadsøkninger innen drift. Vi har fått årlige meldinger om reduserte asfaltbudsjetter som følge av snørike vintere, rasproblemer og lignende. Atskilte budsjettposter vil sammen med minstestandarder på vedlikehold bidra til å sikre tilstrekkelig innsats til vedlikehold av veinettet. Frp mener det er nødvendig å skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet. Partiet mener et slikt skille tar hensyn til at driftsutgifter i større grad er inflasjonsdrivende enn samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Kristelig folkeparti peker på at det kan være hensiktsmessig å få en tydeligere fordeling av hva som er investeringer og hva som er drift på statsbudsjettet. Partiet vil ha en særskilt vurdering av de årlige budsjettdokumentene om hvordan prioriteringen av investeringsmidler og driftsmidler i budsjettforslaget bidrar til samfunnets langsiktige verdiskaping. Venstre vil vurdere å dele opp statsbudsjettprosessen i årlige driftsbudsjett og flerårige investeringsbudsjett. Partiet er ikke eksplisitt på behovet for å skille mellom drift og vedlikehold. Høyre omtaler ikke dette eksplisitt i partiprogrammet. Oppsummert: Ingen av partiene har skilt mellom drift og vedlikehold i programformuleringene sine. Det er imidlertid fokus på behovet for å skille mellom investeringer og drift. Et mulig utfall i tråd med OFVs anbefalinger er å føre kapitalregnskap for infrastrukturinvesteringer i Statsbudsjettene. Veiens rolle for å sikre økonomisk vekst, velferd og regional utvikling må anerkjennes OFV har i policyrapporten om overordnede rammebetingelser for veipolitikken pekt på at veiens rolle som virkemiddel for nasjonale mål som vekst, velferd og regional utvikling må anerkjennes. Sektorpolitikken, der samferdsel er skilt ut fra næringspolitikk, distriktspolitikk mv, har svekket anerkjennelsen av at vi trenger veier og infrastruktur ikke for veienes skyld, men for å fremme sentrale nasjonale mål.

5 Høyre mener flere, bedre og tryggere veier vil knytte landet sammen, styrke vår konkurransekraft og sikre livskraftige lokalsamfunn. Venstre mener gode veier er viktige for god og trygg fremkommelighet. Transportpolitikken skal bidra til å skape en enklere, tryggere og mer miljøvennlig hverdag. Imidlertid løfter partiet utfordringene knyttet til et «oljesmurt» næringsliv og er opptatt av å sikre innovasjon, nyskaping og investeringer i næringsvirksomhet som ikke er oljerelatert. Venstre mener utdanning og arbeid er samfunnets viktigste investeringer for verdiskaping. Frp setter bedre veier helt sentralt i politikken og vil bygge ut infrastruktur for å fremme bedre vilkår for næringslivet, gi økt tilgjengelighet til distriktsdestinasjonene (reiseliv) med mer. KrF mener god samferdsel er avgjørende i hverdagen vår, både for skole, jobb næringsliv og for fritidsaktiviteter. Partiet vil i næringspolitikken øke investeringer i infrastruktur, som både vei, bane, sjø og bredbånd for å sikre næringslivet gode rammer for etablering og drift i hele landet. Partiet vil også jobbe for gode kommunikasjonsløsninger som reduserer avstandsulemper og er viktige for positiv utvikling av hele landet som en del av distriktspolitikken. Oppsummert: H, KrF og Frp løfter på ulike måter veienes rolle for fremme av vekst, velferd og regional utvikling. Om regionreformen og fylkesveiene Frp vil styrke det kommunale selvstyret og gi kommunene større frihet til å organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbygge av. Frp mener fylkeskommunen ikke har tilstrekkelig legitimitet som selvstendig forvaltningsnivå og vil legge ned fylkeskommunene og fordele oppgavene mellom kommunene, staten og private. Frp vil dermed reversere forvaltningsreformen slik at de nye fylkesveiene tilbakeføres til staten og resten av fylkesveinettet fordeles mellom staten og kommunene. Venstre mener dagens fylkeskommune ikke er tilpasset fremtidens utfordringer og må erstattes med et nytt regionalt nivå med færre og sterkere regioner. De nye regionene skal ha et helhetlig politisk, faglig og finansielt ansvar for blant annet samferdsel og landbruk. Kristelig folkeparti ønsker større og mer slagkraftige regioner enn dagens fylkeskommuner og mener større regioner enn dagens fylkeskommuner vil åpne for at flere oppgaver kan løses regionalt. Sentrale oppgaver for regionalt nivå vil blant annet være samferdsel, innovasjon og næringsutvikling. Partiet vil overføre virkemidler fra staten til de store regionene slik at transport- og infrastrukturtiltak, personrettede og næringsrettede virkemidler kan ses mer i sammenheng. KrF vil at byene skal være de regionale utviklingsaktørene. Høyre vil legge ned fylkeskommunene og la kommuner som har en robust størrelse overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver. Oppsummert: Det vil skje endringer innen fylkesforvaltningen. Det kan tenkes at Venstres og KrFs modell med få regionale enheter legges til grunn. På den annen side er dette en viktigere sak for H og Frp slik at de trolig får gjennomslag. Spørsmålet blir da hvor raskt de vil gjennomføre endringer, og hvilke fordelingsprinsipper mellom stat og kommune de ser for seg når fylkesveiene skal overføres. Organisering/departementsstruktur, ansvar og tilsyn OFV, Trygg trafikk og organisasjonene i sektoren har fremmet behovet for et uavhengig veitilsyn som fører kontroll og tilsyn med at bestemmelsene til kvaliteten på offentlige veier følges. OFV mener et uavhengig veitilsyn må ha et helhetlig ansvar for hele veitrafikksystemet hvor både tilsyn med trafikant, kjøretøy og vei inngår. Vi fikk delvis gjennomslag ved etablering av et Veitilsyn som er fristilt men underlagt Vegdirektøren. Frp vil ha ett transportdepartement med ansvar for vei, bane, luft, sjø, IKT og energi. Jernbaneverket og Statens vegvesen skilles ut som egne statlige selskaper som kan ta opp lån. Det offentlige bør i hovedsak eie infrastrukturen, men kjøpe anleggs- og vedlikeholdstjenester i markedet.

6 Høyre ser ikke for seg en sammenslåing av Jernbaneverket og Statens vegvesen i sitt partiprogram selv om de har vært inne på dette tidligere. Høyre tar derimot til orde for å utvikle Statens vegvesen til å bli en rendyrket, profesjonell byggherre og legge kjøretøy- og tilsynsvirksomheten til et uavhengig trafikktilsyn. Venstre har ikke omhandlet dette i sitt partiprogram, men ønsker å omorganisere Jernbaneverket for å tilrettelegge for mer konkurranse i investeringer, drift og vedlikehold på jernbaneverkets infrastruktur. Det kan jo tenkes at de samme ambisjonene ligger implisitt for veietaten. Kristelig folkeparti er i likhet med OFV opptatt av at NTP skal synliggjøre de reelle behovene for nybygging og utbedring. Partiet har høy fokus på kortere planleggingstid og større prosjekter, som også er viktige OFV-saker. Innen organisering vil partiet gi transportetatene større frihet til å løse oppgavene for å bidra til rasjonell og sammenhengende utbygging. Oppsummert: Det blir neppe noen sammenslåing av Jernbaneverket og Statens vegvesen i ny regjeringsplattform. Imidlertid kan partienes felles fokus på større prosjekter, økt effektivitet og rasjonell fremdrift gi seg utslag i flere OPS prosjekter med parallell utbygging av vei og jernbane. En bør kunne vente seg en ny NTP om fire år som synliggjør utbyggings- og oppgraderingsbehovene på en offensiv måte, kanskje også med nye ambisjoner om kvaliteten. Det er ingen grunn til å vente seg endringer innen tilsynssektoren i denne runden. Avslutning Det vil merkes innen veipolitikken når vi får ny regjering. OPS, store prosjekter, endinger innen bompenger og reversering av regionreformen er viktige stikkord. OFV har ikke fått gjennomslag for behovet for bindende minstestandarder. Endringene i forvaltningsstrukturen vil forsterke dette behovet og bør være en hovedsak for OFV fremover.

Veivalg for framtiden

Veivalg for framtiden Veivalg for framtiden Gode og effektive veier er lønnsomt for samfunnet. Norsk veipolitikk har over tid gitt oss et veinett som ikke er på høyde med land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette rammer

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken.

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken. Behandling i fylkestinget - 14.06.2016: Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken... Rune Hagestrans fremmet følgende felles endringsforslag: Nasjonal transportplans

Detaljer

Bompenger fra A til Å.

Bompenger fra A til Å. Bompenger fra A til Å. Lover, reguleringer, organisering Åge K. Jensen Faggruppeleder Statens vegvesen Vegdirektoratet Disposisjon Rammebetingelser Saksbehandlingen i bompengesaker Innhold krav til dokumentasjon

Detaljer

EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE

EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE I LYS AV FOLKETS VEIKRAV 1. Veiene skal være gode 2. Veiene skal være sikre 3. Veiene skal være godt vedlikeholdte 4. Veiene skal utvikles

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT

Detaljer

HØYRES JERNBANE. Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen

HØYRES JERNBANE. Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen HØYRES JERNBANE Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Ålesund, 2. mai 2012 SITUASJONEN HANDLINGSREGELEN Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål

Velkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål Kommunal- og moderniseringsdepartementet Velkommen! Dagsorden Presentasjon av budsjettet for og ny målstruktur Spørsmål Pause Rapportering, videre arbeid høsten 2016, samarbeid med fylkeskommunene Spørsmål

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Veivalg for fremtiden

Veivalg for fremtiden Veivalg for fremtiden Veivalg for framtiden Gode og effektive veier er lønnsomt for samfunnet. Norsk veipolitikk har over tid gitt oss et veinett som ikke er på høyde med land det er naturlig å sammenligne

Detaljer

?3 M A i?008. SAMFER ØSEr1Ln.AR TE Nii AVn./SEK.:

?3 M A i?008. SAMFER ØSEr1Ln.AR TE Nii AVn./SEK.: _----- - SAMFER ØSEr1Ln.AR TE Nii AVn./SEK.: `.; -E-If T?3 M A i?008 S.NR.: ARKIV: AVSKREVET. Fra: Hans Clementz [mailto:hans.clementz@ks.no] Sendt : 21. mai 2008 09:29 Til: Kjell Rosanoff Emne: Vedtak

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Handlingsprogram for gjennomføring av NTP 2018 2029 Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordnet mål for transportpolitikken: Et transportsystem

Detaljer

Mer vei og bane for pengene

Mer vei og bane for pengene Mer vei og bane for pengene Statssekretær Tommy Skjervold Bransjedagen 2019, Scandic hotell St. Olavs Plass, Oslo, 2. mai 2022-2033 Ill. Bjørn Sæthren/07 Media Dagens NTP Svakheter Ikke fokus på hvilke

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

SV transportplan en grønn transportrevolusjon

SV transportplan en grønn transportrevolusjon SV transportplan en grønn transportrevolusjon SVs landsstyres visjon for Nasjonal transportplan (NTP) 2014 2023 er å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Folk skal kunne komme

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Fra RPR-ATP til SPR-BATP Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/2093 Saksprotokoll - Nasjonal Transportplan Innspill fra Hedmark og Oppland etter analyse- og strategifasen

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/2093 Saksprotokoll - Nasjonal Transportplan Innspill fra Hedmark og Oppland etter analyse- og strategifasen Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 21., 22. og 23.04.2015 Sak: 28/15 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 15/2093 Tittel: Saksprotokoll - Nasjonal Transportplan 2018-2027 - Innspill fra

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Hva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge?

Hva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge? Hva hindrer realiseringen av et sikkert og effektiv hovedveinett i Norge? Vilrid Femoen, leder politikk og strategi, Opplysningsrådet for Veitrafikken (vf@ofv.no) Hva og hvem er OFV? Medlemsorganisasjon

Detaljer

Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping

Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Trondheim, 10. oktober 2003 En helhetlig politikk for verdiskaping Det viktigste bidraget til økt konkurranseevne

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S. RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S. RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G RIFs kommentarer til forslag til statsbudsjett 2015 Vei, jernbane og offentlige bygg 2 INNLEDNING Bakgrunn I 2010 utarbeidet Rådgivende Ingeniørers

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:22 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Dokument nr. 8:22 ( ) Innst. S. nr. 115 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:22 (2007-2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag

Detaljer

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Regelverk i utvikling

Regelverk i utvikling Regelverk i utvikling Sikkerhetsstyring etter regelverket for veginfrastrukturen Bente Mari Nilssen Voss, 13. juni 2013 Oversikt Regelverk om sikkerhet for forvaltningen av det offentlige vegnettet Organiseringen

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Lars Jacob Hiim 8. Oktober Oslo/Leikanger Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser Skape et inkluderende

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015 Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2016-19 22. oktober 2015 Strategier og gjennomføring Samferdselsplan 2016-2025 vedtatt våren 2015 Strategiene i samferdselsplanen er lagt til

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett 2015 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 Balansert økonomisk politikk Trygge arbeidsplasser, sikre velferden

Detaljer

VA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet

VA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet VA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur 2015 Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet Samfunnsleksikon ansvarspulverisering; når ansvaret for praktiseringen av et lovverk, gjennomføringa av et tiltak

Detaljer

Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa

Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Statssekretær Oluf Ulseth (H) Thorbjørnsrud, 12. november 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

CC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre

CC BY:  Prinsipprogram for. Meløy Venstre CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og

Detaljer

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016

Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016 Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2017-2020 7. november 2016 Agenda 09.00 09.15 Velkommen ved Fylkesrådmann Tron Bamrud 09.15 09.45 Presentasjon av handlingsprogram for samferdsel

Detaljer

Fylkeskommunens rolle som vegeier. Gro R. Solberg

Fylkeskommunens rolle som vegeier. Gro R. Solberg Fylkeskommunens rolle som vegeier Gro R. Solberg 8.11.10 Samferdselsavdeling i Buskerud fylkeskommune Utredning om ny samferdselsenhet høst 2009 Opprettelse av samferdselsavdeling 2.2.10 6 ansatte + ca.

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

Nasjonal transportplan NTP Innspill om hovedutfordringer

Nasjonal transportplan NTP Innspill om hovedutfordringer SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/3229-16 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Nasjonal transportplan NTP 2022-2033 - Innspill om hovedutfordringer Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 09.04.2019 19/23

Detaljer

En bedre skatte- og avgiftsforvaltning

En bedre skatte- og avgiftsforvaltning En bedre skatte- og avgiftsforvaltning Finansminister Siv Jensen 23. juni 2014 Regjeringens hovedmål «Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.»

Detaljer

Omklassifisering av vegnettet? Et bilde fra Troms. Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) Gardermoen

Omklassifisering av vegnettet? Et bilde fra Troms. Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) Gardermoen Omklassifisering av vegnettet? Et bilde fra Troms Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) Gardermoen 18.12.2015 Fylkesrådet Bakteppe - Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall,

Detaljer

Statsbudsjett 2004 Samferdselsdepartementet Samferdselsminister Torild Skogsholm Pressekonferanse 8. oktober 2003

Statsbudsjett 2004 Samferdselsdepartementet Samferdselsminister Torild Skogsholm Pressekonferanse 8. oktober 2003 Statsbudsjett 2004 Samferdselsdepartementet Samferdselsminister Torild Skogsholm Pressekonferanse 8. oktober 2003 Hovedpunkter Samferdselsformål over Samferdselsdepartementets budsjett: 21,1 mrd. kr en

Detaljer

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Seminar, 10. mai 2006 Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS DK - Visjonen Videreutvikle attraktive

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2019 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Statssekretær Anne Karin Olli Tønsberg, 16. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og

Detaljer

Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter?

Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter? Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter? Ivar Christiansen Vegdirektoratet Seksjon for trafikkinformatikk 2 DYRT. Foto: Kyrre Lien / Scanpix. Det vil

Detaljer

Regjeringens satsing på infrastruktur

Regjeringens satsing på infrastruktur Regjeringens satsing på infrastruktur Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen Arctic Entrepreneur - 17.01.2017 Foto: Heidi Ravnestad, Statens vegvesen Infrastruktur: Virkemiddel for mobilitet og konkurransekraft

Detaljer

KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP)

KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) LANGE PLANER OG KORTE PENGER KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) Matz Sandman, Norge NVF-KONFERANSEN, KØBENHAVN 7. APRIL 2011 HISTORISK BLIKK VEG- OG VEGTRAFIKK: 4-ÅRSPLANER FRA 1970-ÅRENE

Detaljer

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune Nasjonal transportplan 2018-2029: Bysatsing gjennom byvekstavtaler Bjørne Grimsrud Formannskapet i Kongsberg kommune 18.10.2017 Strategiske mål 2030 Tilrettelegge for framtidens transportsystem Utvikle

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Nettleiga Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Før 2017 Prinsippa bak dagens tarriferingsmodell fekk vi i energilova 1990 Ulike former for utjamning tidelegare Differensiert moms Utjamningspott

Detaljer

Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper

Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper og bompengeandelen i nye prosjekter reduseres Christian Riis Professor i samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI Bomvegfinansiering Bomvegfinansiering: Virkemiddel

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Er føringer gitt i Norge forenlig med økonomisk utvikling?

Er føringer gitt i Norge forenlig med økonomisk utvikling? Er føringer gitt i Norge forenlig med økonomisk utvikling? Norvegkonferansen 20-21 september 2011 Ola Honningdal Grytten Professor Dr Oecon NHH NTP 2010-2019 Bompengefinansiering Regjeringen mener at:

Detaljer

Organisering av bompengeforvaltningen

Organisering av bompengeforvaltningen Organisering av bompengeforvaltningen Morten Welde, Teknologi Trondheim Bompengekonferansen 2008, 10.-11. september Britannia Hotell, Trondheim 1 Bakgrunn Til tross for store og omfattende endringer i

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag

Vegforum Trøndelag. vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Vegforum Trøndelag vi skal samle næringslivet og politikerne om felles samferdselsprioriteringer for Trøndelag Dette er Vegforum Trøndelag Vegforum Trøndelags hovedoppgave er å sikre økt satsing på vegutbygging

Detaljer

Policygruppe bransjekontakt

Policygruppe bransjekontakt Policygruppe bransjekontakt Temamøte om NTP 2014-23 NTP arbeidet: Oversikt og rammer Jan Fredrik Lund, Leder av NTP - sekretariatet Nasjonal transportplan: Presenterer regjeringens transportpolitikk og

Detaljer

Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer

Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer Stortingets finanskomite, høring 12. mai 2017 Helge Eide, direktør for interessepolitikk «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «En skulle kanskje tro at når

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2019 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Statssekretær Aase Marthe J. Horrigmo Agder, 16. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse-

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Utfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet)

Utfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet) Utfordringer og muligheter i NTP 2018-29 (kap 3, Fremtidens mobilitet) Utfordringer for Miljøpakken NTP fokuserer kun på staten «Fremtidens transportbrukere vil etterspørre mer attraktive og helhetlige

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer