Boligpolitikk i Stavanger omkring fktrste verdenskrig. Kommunal boligbygging og husleieregulering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligpolitikk i Stavanger omkring fktrste verdenskrig. Kommunal boligbygging og husleieregulering"

Transkript

1 Boligpolitikk i Stavanger omkring fktrste verdenskrig. Kommunal boligbygging og husleieregulering Av Rolf Gunnar Torgersen I: Stavanger Museums årbok årg. 95(1985), s. 5-43

2 Rolf Gunnar Torgersen Boligpolitikk i Stavanger om kring f~rste verdenskrig Kommunal boligbygging og husleieregulering l. Innledning Denne artikkelen bygger på min hovedfagsoppgave i historie med tittelen «Boligpolitikk i Stavanger Nødsforanstaltning eller sterk kommunal styring». Oppgaven er på over 230 sider, og for å begrense stoffmengden har jeg valgt å konsentrere artikkelen til den kommunale boligbyggingen og husleiereguleringen. Våren 1916 ble det innført husleieregulering i Stavanger. I forhold til i mange andre byer, skapte den store konflikter. Misnøyen med ordningen økte fram til kommunevalget i Jeg ser husleiereguleringen som en av hovedhakene til Arbeiderpartiets store nederlag ved dette valget. Artikkelen begynner med en omtale av den kommunale boligbyggingen i Stavanger. Det var en type boligreising som tok til i de fleste byer omkring f0rste ver- denskrig og som hadde sitt utspring i dcn internasjonale boligreformbevegelsen, men også i økende bolignød. Tilhengerne av boligreformer gikk inn for å forbedre boligstandarden for arbeiderklassen. Det var blitt konstiitert at industrialismen skapte bolignød. Til S begynne med var det fabrikkeierne og filantropiske selskap som bygde arbeiderboliger. I Storbritannia er Unilevers Port Sunlight velkjent. og i Norge bygde b1.a. Freia egne boliger for sine arbeidere. Omkring 1910 ble det en endring i boligpolitikken i Norge. Idet politikerne erkjente at det offentlige hadde plikt å skaffe boliger til dem som hadde vanskelig for å få tak i husrom selv. I dag ville vi kalt det sosial boligbygging. Fram til 1925 bygde de fleste kommunene boliger. Fra 1920 var staten med på å støtte den kommunale boligbyggingen. I Stavanger var det ogsi en nzr sammenheng mellom den kommunale boligbyggingen og boligreformbevegelsen, men i forhold til andre byer foregikk den kommuniile boligreisingen over en meget kort periode. Det setter jeg i forbindelse med den finansielle stillingen i byen. Høykonjunkturen som kommunene opplevde fra 1916, var av kortere

3

4 varighet i Stavanger. Fra 1916 til 1919 bygde kommunen størstedelen av sine om lag 340 leiligheter. I disse årene fikk vi de karakteristiske boligstrøkene som eksisterer den dag i dag. Vi skal følge framveksten av de kommunale boligene. 2. Boligpolitikk Tomannsboligpolitikken oppstdr Byggingen av horsontaltdelte tomannsboliger økte sterkt fra 1890-tallet. Fram til 1916 ble det bygd bolighus som stort sett var bygd over samme lest. Av de større byene var det bare Stavanger som unngikk leiekasernene i mur. Et ønske blant byens befolkning og de kommunale myndigheter om at nesten hver mann skulle eie eget hus, drev fram en boligform som var unik i en by på Stavangers størrelse. Hvordan kunne denne tomannsboligpolitikken som jeg har valgt å kalle den, oppstå? Byens folketall som hadde cdkt sterkt mellom 1890 og fortsatte den samme tendensen etter århundreskiftet. Og på tross av den sterke befolkningsveksten fortsatte byggingen av trehus i to etasjer som en løsning på boligproblemet. Selv ikke tre viktige lover som kom til å endre boligbyggingen i mange andre byer, fikk nevneverdig betydning. På mange måter kan man heller si at disse lovene, bygningsloven av 1896, mui - tvangsloven av 1304 og boligbankloven av 1903 heller forsterket den stavangerske form for boligbygging. Ved hjelp av smutthull i lovene, folks oppfinnsomhet og en kommune som var slepphendt med dispensasjoner. skjøt byggingen av horisontaltdelte tomannsboliger stadig fart. Det ble skapt et bybilde som var typisk for Stavanger helt fram til 1950-årene. Storhaug, Våland, Eiganes og Kampen ble utbygd med trehus som var svart like. Fig. 2. De tre viinligstc hustypenc i Stavanger frsi Boligypcn til venstre forsvstnt etter intikwingen av murtvangsioven. Byantikvaren i Stavanger 7

5 Fig. 3. Vhland ca Frli 1890-årcnc og fr;iiii til 1. vcrdcnskrig I>lc dct tidligere jordhruksomrldct en bydel lyli med horisontdelic tornannsholigrr. Byarkivei i Stiivangcr Den store mcngden av trehus som trengtes til en kraftig befolkningsøkning. førte til massefabrikasjon og lavc priscr. Fra 1906 til 1912 aklc boligbyggingen srerlig sterkt. Mens dct ble bygd 22 hus i 1906 ble dct scks år sencrc satt opp 267. Boligtilvcksten utviklet seg dermed positivt i forhold til ~kningcn i byens innbyggertall. Svart meget tydcr på at bådc byens politikcrc og kommunens administrasjon så positivt på at boligbyggingen skulle skje ved at bycns befolkning enten ble eiere av tomannsboliger eller leieboere i slike. Den positive innstillingen farte til at kostnadene til gateopparbeidelser. vann og kloakk i sin helhet ble dekket av kommunen. Tahell I Forholdet mellom hefolkningsiilvekst og holighygging År Iloliphus Befolkn. Økning av bolighus i pst. Befolk.c~kn. % I Y88 X h (

6 Stavanger Sparekasse betydde meget for boligfinansieringen, og bankens ledelse var interesscrt i at mange ble selveiere.' Ved å sammenligne Sparekassens årlige utlån med boligbyggingen viser det seg at det største utlånsøkningen var fra 1911 til Det interessante er at 1912 også var toppåret for boligbyggingen. Banken spilte en viktig rolle i utviklingen av tomannsboligpolitikken. Personer som var interessert i å bygge, men som ikke ville kunne greie et vanlig pantelhn, hadde fra 1904 mulighct til å oppta lån i Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank. Boligbanken. som den ble kalt, hadde bla. som oppgave å hjelpe ubemidlede med boliglån. Fram til 1916 var Stavanger den kommunen som mottok mest lån, og fra 1904 til 1915 blc det lånt ut over en halv million kroner til 340 Det var for det meste arbeidere som mottok lån fra Boligbankcn. Dette forsterket skillet som allerede fantes mellom Stavanger og andre av de store byene; nemlig at så mange av arbciderene var og ble huseiere. En tilleggsgrunn til at det ikke oppstod kasernebebyggelse i byen, var nok også at tomteprisene var lave. Stor tilgang på byggetomter førte til lav tomtepris. Fig. 4. Den tidligere CIetliindsmarken ble til boligomrildet Storhaug. Kvartiil etter kvartal ble fylt med hus som var varianter av ct fiita11 typer. Bildet er tatt i Byarkivet i Stuvanger 9

7 Vi har slått fast at tomrinnsboligpolitikken avhang av kommunen. som opptrådte liberalt med hensyn til vei, vann og kloakk. Videre at det i stor grad ble dispensert fra bygningsloven av Når det gjaldt murtvangsloven. fikk den lite å si, enten ved at kommunepolitikernc bare lot de delene av byen, som stort sett var bebygd, gjelde som murstrøk, eller ved at lovens bestemmelse om forbud mot toetasjes trehus ble omgått ved 5 tillate hus i to etasjer med takskjegg som ble trukket ned til første etasje. Trelasthandlerne og byggmestrene var på sin side behjelpelige med h utarbeide hustyper som gjorde det mulig å omgå lovrcglene. Konkurransen mellom trelasthandlerne innen byen og mellom Stavanger og Sandnes forte til billige, masseproduserte hus. Byens befolkning ønsket også å bo i små trehus. Dermed var det ikke plass til boligspekulanter som ville bygge murkaserner. Områder med murtvang som ikke var bebygd. ble enten fylt igjen med murhus som til forveksling lignet trehus, eller strakene ble liggende brakk. Det gjaldt for eksempel St. Olavsomridet. Fig. 5. Eiganes - Kampenstrflket Legg merke til at bebyggelsen stort sett holdcr wg utcnfor murtvangstrcbkct. Fsrst i slutten iiv 1930-arene ble Kampen bebygd etter at str~ket ble godkjent for trehusbehyggclse. Helt avcrst i billedkanten k;in den ufullkt~rte Egcnes hivehy skimtes mcd tre hus og tretten grunnmurer. By;irkivct i Stav;inger

8 Kampenstrøket ble ikke utbygd for kommunen opphevde murtvangen for dette området i tretti-årene. Boligsituasjonen i kan oppsummeres slik: Stavanger hadde en større andel huseiere enn de fleste byene i landet, og det var bare småbyene som kunne sammenlignes med Stavangers boligstruktur. Over en tredel av byens befolkning bodde i eget hus. 29 pst. av arbeiderne var selveiere, mens det i Trondhjem bare var 3 pst. Boligstandarden var imidlertid ikke bedre her enn ellers. Boligtettheten var like høy i Stavanger som i de andre store byene, og husnøden var like stor. Og det var flere som bodde i usunne kjellerleiligheter enn i noen andre byer. Fra 1910 skjedde det en negativ utvikling på boligmarkedet over hele landet med en prisstigning på ca. 80 pst. pr. år på tomter og materialer til boligbygging. Dette førte til at byggesummen og tomtekostnadene på en tomannsbolig i Stavanger kom til å overstige Boligbankens låneramme på kr. I 1909 ble 42 hus finansiert av banken. I 1912 var tallet sunket til 13,' og fra 1913 til 1915 fikk bare 4 hus lån. «Rammen for boligbankens virke (var blitt) sprangt>>" sa byens politikere i Leieboerne fikk det også vanskeligere, fordi de økende byggekostnader gav seg utslag i sterkt stigende husleier. Mellom 1910 og 1913 steg leien for tre rom og kjøkken med 50 pst., og tendensen holdt seg fram til 1916, da husleiereguleringen satte en stopper for dette. Arbeiderklassen hadde hatt de dår- ligste boforholdene, og det ble også den som først fikk føle et enda strammere boligmarked. Middelklassen kunne ennå finansiere boligene sine på det private boligmarkedet. Arbeiderpartiet hadde lenge kritisert de dårlige boligforholdene til mange arbeidere. Spesielt gjaldt dette de usunne kjellerleilighetene. I 1913 krevde en komite oppnevnt av Socialdemokratisk Forening at alle kjellerleiligheter skulle forbys. Framstående arbeiderpartifolk foreslo også at kommunen skulle bygge arbeiderboliger. Både i Kristiania, Bergen og Trondhjem var slike hus allerede under oppføring. Bakgrunnen for forslaget i Stavanger var at familier med mange barn hadde vanskelig for å få leilighet og at husleien hadde økt sterkt. Ett år etter foreslo også Venstre kommunal boligbygging. Kravet om kommunale boliger bunnet i et ønske om større tilgang på billige leiligheter. men det avspeilte også en kritikk av arbeiderklassens boligforhold. I falt kravet om kommunal boligbygging sammen med stor bolignød og okte inntekter for kommunen. Det førte til at Stavangers boligpolitikk ble endret. 3. Bolign~den I større eller mindre grad hadde det alltid eksistert bolignød i byen. Fra sommeren 1915 ble imidlertid mangelen på boliger enda mer åpenlys. Den store bolignøden som kom til syne over hele landet etter 1910, hadde en rekke årsaker. Parallelt med en økning av levestandarden ønsket mange en bedre og større bolig. Boligtettheten på Blåsenborg i Stavanger illu-

9 strerer dette godt. Fra århundreskiftet til 1920 sank antall beboere med 27 pst. Pi samme tid økte innbyggertallet i byen med 44 pst.6 Viktigere var det at ekspansjonen i hermetikkindustrien og den store utbyggingen av Rosenberg Mekaniske Verksted førte til at det kom en økende stram av innflyttere som trengte bolig. I 1913 var andelen av arbeidsøkende fra utlandet og andre byer 283 pst. Men fire år senere var det steget til 52 pst. I 1917 var således innflyttingsoverskuddet på over personer. Det viktige i vår sammenheng var imidlertid at den voksne del av befolknin- gen økte mest. Fra 1910 til 1917 økte byens innbyggertall med 18 pst., men det ble 21 pst. flere personer over 15 år. I 1917 påviste en departemental boligkomitt2 at bolignøden i Kristiania, Bergen og Stavanger var (<alvorlig».' Stor innflytting, mange familier på jakt etter ny eller større bolig og en stadig økning av antall voksne som skulle sette bo, betydde at boligbyggingen måtte økes. Det skjedde ikke, og en bolignød av hittil ukjente dimensjoner oppstod. Etterspørselen ~kte gjennom hele 1916 og nådde klimaks i I 1916 begynte også de konservative politikerne å reagere på bolignøden BEFOL<NIHGSTILVEKST PRIVAT BOLIGBYGGING o I 1913 I g Fig.6 Forholdet mellom befolkningstilveksten og den private boligbyggingen

10 4. Bolign~den utl~ser kommunal boligbygging Fra sommeren 1915 begynte de kommunale myndigheter å reagere på bolignøden. Tidlig i juni fikk den nyutnevnte stadsarkitekt Westbye oversendt Arbeiderpartiets boligplaner fra Høsten 1915 og våren 1916 bearbeidet Westbye planene. I april 1916 ble Husnadkomiteen oppnevnt av formannskapet. Den fikk til oppgave å skaffe husville bolig. Komitken prøvde først å plassere husløse i noen eldre boliger som Fattigvesenet disponerte. Men det vistc seg snart at bolignøden var av helt andre dimensjoner enn mange politikere hadde trodd. Nå så også de konservative på kommunal boligbygging som en nødvendighet. Den 30. august 1916 gikk Husnødskomitien inn for at kommunen skulle bygge boliger. Et nyinnkjøpt område i Steinhagen i østre bydel skulle brukes til formålet. Fig. 7. Slik si Stavanger kommunes første arbeiderbolig ut. Arbcidet ble igangsatt i september Etter noen kvar det i alt fem kommunale boliger i Steinhagen. Bygningen bak pi hsyre side var den ene av de to som ble vedtatt bygd i desember Den første arbeidcrboligcn ble revet i og bildet er tatt kort tid far. 'Byplankontoret i Stavanger, modellverkstedet.

11 Arbeiderpartiets representant i komiteen, Chr. Aunevik, ville bygge SU tomannsboliger. Det var for mye for de borgerlige på det tidspunkt. De fikk i stedet flertall for ett stort hus mcd åtte leiligheter. Dagen etter vedtok formannskapet byggingen av den første kommunale arbeiderbolig i Stavanger. Men for Arbeiderpartiet var Husnødskomiteens mandat og virkemidler utilstrekkelige, hvis det skulle satses skikkelig for å råde bot på bolignøden. En rekke ledere og artikler i lste Mai i august 1916 var med på å berede grunnen for en kommunal komit6 som skulle forberede store, kommunale boligprosjekt. Og i et formannskapsmøte den 7. september var alle partiene kommet fram til enighet om en kommunal boligkomite som i følge Aftenbladet skulle «forberede byens boligpo~itik»~. Ettcr snaue to måneder la Boligkomiteen, som den ble kalt, fram sin innstilling. Nå hadde også Høire gitt opp motstanden mot en større kommunal boligbygging. Det ble enstemmig foreslått å O - ^ T- '- % Fig. 8. En del av Egenesboligene fotografert i 1920-årene. Bebyggelsen barer preg av forfall. Eiter noen ilr forsvant porthpningenc og skoddene. Og de karakteristtiske pipene ble tatt bort vcd reh;ihiliteringen i Bebyggelsen mistet dermed mye av det opprinnelige preget. ~Skvcren~~. som omridet er kalt, burde fait nyc porthpninger. skodder og f6tt bcholde pipenc ved rehabiliteringen. ' Byarkivet i Stavanger

12 Fig. 9. Disse to huscne i Steinhagen ble bygd p6 samnie tid som Egenesboligene. Den storstc bygningen er den eneste som haddc ct visst kiiserneprcg. s;immenlignet iiicti rcstcn ;tv koiiiriiuncns boliger. Husct hrarit i 1982 «g er n6 revct. Byarkivet i Stavanger bevilge kr. til 68 leiligheter fordelt på 14 hus nordøst for Egenes gravlund og to hus til i Steinhagen. Byggesummen vrir stor etter den tids pcngeverdi. En mer rommelig økonomi med stor økning av skatteinntektene fra 1916 gjorde det mulig å avhjelpe en del av bolignøden. Mangelen på boliger niil ha virket sterkt utløsende på kommunes andre boligprosjekt. Magistraten talte om ((sakens hurtige fremme»". og formannskapet vedtok enstemmig å sette byggingen ut på anbud uten å vente på bystyrets godkjennelse. Også ved hysty- rebehandlingen i desember 1916 ble bevilgningen til boligene vedtatt enstemmig. Boligncaden hadde fort til ;it alle partiene gikk inn for stor kommunal boligbygging. Men under den politiske behandlingen av boligprosjektene kom det likevel fram skillelinjer. De skulle prege boligpolitikken så lenge det ble bygd kommunale boliger. Sosialistcnc viir villige til å bevilge større pengemidler til den kommun;ilc boligbyggingen enn de borgerlige. Det var dessuten et stort skille i synet på det private initiativ. Arbeider-

13 partiet mente at det hadde utspilt sin rolle. Nå måtte kommunen styre boligbyggingen, og sosialistene brukte bolignøden til å presse fram kommunal boligbebyggelse, Høirc og Venstre derimot så på bolign~den som en akutt tilstand, som krevde nødsforanstaltninger. Hvis kommunal bygging kunne unngås, var det tross alt best. Jeg vil derfor legge vekt på at Husn~dskomitien var et uttrykk for de borgerlige partiers boligpolitikk høsten 1916, mens Boligkomitden, og etterfolgcren Boligrådet, avspeilte Stavanger Arbeiderpartis ønske om en sterk kommunal styring av boligpolitikken. Situasjonen i 1921 illustrerer dette godt. Da lot nemlig det borgerlige flertallet i formannskap og bystyre den hensovncnde Husnødkomite stå for byggingen av de to siste kommunale boligene. Boligrådet hadde ingen befatning med dette. Den sterke prisstigningen på byggematerialer kom til å vare helt til 1921, og den endevendte alle kalkyler på kommunens boligprosjekter. Egenes- og Steinhagenbebyggelsen ble fordoblet i pris. Dermed kom Stavanger kommunes utgifter til arbeiderboiiger i I916 på nesten en million kroner. Det utgjorde narmere en firedel av budsjettet for Sosialistene lyktes endclig i sitt forsøk på å la kommunen ta en mer aktiv del i boligspørsmålet, dr1 Boligrådet ble vedtatt innført i begynnelsen av 1918 etter modell fra Kristiania og Bergen. Et boligkontor med boligsjef som leder skulle i samråd med stadsarkitekten prosjektere boliger og stå for driften av den kommunale boligmassen. 1 følge Magnus Karlson, byens ferste boligsjef, skulle boligsaken «aldrig mer komme over i det private initiativs vaklende hander,,."' 5. N~dsbrakker I 1917 ble bolignøden enda verre enn tidligere. Det ble imidlertid ikke vedtatt nye, permanente boligprosjekt det året. De folkevalgte gikk i stedet inn for provisoriske boliger, såkalte nødsbarakker. Den private boligbyggingen ble enda mindre enn i 1916 samtidig som innflyttingen økte. Dermed ble gapet mellom befolkningstilvekst og boligbygging enda større. Fig. 10 Forholdci mellom bcfolkningsvckst og privat boligbyggiiig fra I Y Stadsarkitekt Westbye foreslo derfor å bygge 4 nødsbrakker på Sletten og to på Bakkeland. Begge steder eide kommunen tomtegrunn." Bolignøden var blitt så prekar at da bystyret vedtok planene, var allerede

14 arbeidet satt i gang. Ved en forsering av arbeidet var nødsbrakkene klare til å tas i bruk ved april flyttetid Da var det 285 husville familier med 571 barn i byen. 120 familier fikk plass i brakkcne og i andre kommunale boliger. Men bolignøden økte stadig utover forsommeren. I begynnelsen av året hadde stadsarkitekten trodd at brakkene bare ville bli brukt i en kortere periode, men i juli var han nokså sikker på at «de neppe nogen sinde vil(1e) staa tommen''. Det fikk han også rett i. Brakkene ble brukt i mange tiår og ble ikke revet før på 60-tallet. Stadsarkitekt Westbye og ordfører Egede-Nissen tok initiativ til bygging av 6 brakker i juni og ytterligere 6 brakker i august. De ble fordelt på Bakkeland og Sletten. Etter som brakkebyggingen skjøt fart. kom det til syne sterk misnøye i partiene mot at det ikke ble satt i gang bygging av permanente boliger. Og da Westbye la fram planer om 11 nye brakker våren 1918, kritiserte politikere fra alle partier den uheldige boligform nødsbrakkene representerte. Men den store bolignøden tvang imidlertid partiene til å vedta planene. Det ble likevel aldri mer foreslått ytterligere brakkebebyggelse. Og i over førti irr lå brakkestrøkene på Bakkeland og Sletten som kjente. men ikke kjære trekk i bybildet. Fig. 11. Her er de fleste brakkene pi Bakkeland fotografert i 1957.? Snranpcr hlurum Byarkivet i Stavanger 17

15 Fig forgrunnen en del av brakkebebyggelsen pa Sletten. Midjordhebyggelsen kan skimtes til venstre. Bildet er tatt i 1955, og klzr til t~rk ved en av brakkene viser at brakkene iremdeles var i bruk si sent. ' Byarkivet i Stavanger Byggingen av brakkene tvang seg narmest fram fordi vanlig kommunal boligbygging viste seg å vare altfor tidkrevende. I løpet av ett snautt år, fra april 1917 til mars 1918, brukte kommunen nærmere en million kroner til oppføring av 29 brakker med 120 leiligheter. 18 av brakkene lå på Bakkeland og 11 på Sletten. I forhold til den totale kommunale boligbyggingen var dette meget. Til permanente boliger bevilget nemlig kommunen 3,5 million kroner fra 1916 til 1921, og av den kommunale leilighetsmassen utgjorde brakkeieilighetene 35 prosent. 1 Kristiania var prosentandelen bare 5 i tidsrommet fra 1912 til Trolig var bolignøden mer akutt i Stavanger enn i hovedstaden.14 Hver leilighet her i byen ble da også fylt med to familier. 6. Vålandsboligene H~sthalvåret 1917 arbeidet stadsarkitekten og Boligkomiteen med planer for boliger på Våland. I desember la komiteen fram en innstilling om bygging av 21 vertikaltdelte hus til en verdi av kroner. Men også her gjorde prisstigninger sitt til at kalkylen sprakk. Den endelige kostnaden ble på nesten en million kroner. Stadsarkitekt Westbyc fikk

16 p : v--...~-i. Fig. 13 Sammenligning mellom husiypc C i den kommunale bebyggclscn pb Viiland og hustype i hagcbyen Enskede i St~ckholm.'~ h~yst sannsynlig ideen til husenes utse- tatt enstemmig i bystyret i januar ende fra hustyper i hagebyen Enskede i Enigheten om den kommunale boligbyg- Stockholm. gingen skulle imidlertid bare vare ett %r Planene for Vålandsboligene ble ved- til.

17 Fig. 14. Tomannsboliger i den kommunale bebyggelsen pi Valand. Husene var pivirket av boligreformbevegelscn og var veriikaltdeltc. Det var uvanlig i byen pa den tiden. Bildet er tatt ca Byarkivet i Stavanger Fig. 15. V&landsbebyggelsen 'Statsarkivet i Stavanger. 20

18 7. Midjordbebyggelsen I 1918 arbeidet stadsarkitekten med planer om bygging av 16 bolighus til på Våland. Men gjennom et initiativ fra Egede-Nissen i januar 1919 ble rammen for boligbyggingen utvidet. Det skulle istedet bygges 33 boliger. På grunn av plassmangel ble imidlertid Midjord valgt som byggested. Forpostfektningene i avisene hadde vist at det kunne ventes en negativ holdning mot de nye boligplanene fra borger- lig hold. Det gjaldt særlig Høire som mente at bolignøden var forsvunnet, og dessuten var kommunens finansielle situasjon ikke god nok. Den 10. februar 1919 kom saken om Midjordbebyggelsen opp i styret, som eneste sak. Planen hadde et omfang på 88 leiligheter og 33 hus, hvorav 4 i mur. Som ventet gikk Høire helt imot byggeplanene. John Norem uttrykte partiets syn slik:... Jeg har store betlenkeligheter ved en fortstt kommunal bygning. og jeg vil ikke Fig. 16. Slik SA bebyggelsesplanen for Vålandsboligene ut. Den ble lagt fram for bystyret i januar Dc 21 husene som ble vedtatt. er skravert. Men stadsarkitckten hadde også plassert 10 prosjekterte boliger. Det er lett ii se at det ikke ville bli plass til de 33 husene som Egedc-Nissen gikk inn for.lh

19 være med paa den, uten den er strængt Vi staar med en stor gjæld og med svigtende skatteobjekter... ser man at det bsrer filleveien med saa er det... en samvittighetssak, om man kan gaa med paa en slig bevilgning...l7 Venstre på sin side gikk imot full utbygging, men kunne godta at halvparten av bygningene ble reist. Når Arbeiderpartiet ikke kunne få flertall for sitt syn, stemte partiet sammen med Venstre og Avholdspartiet. For første gang siden sommeren 1916 var partiene uenige om den kommunale boligbyggingen. Det gikk forbausende fort å få byg- geplanene gjennom de kommunale organer. Saken ble reist av Egede-Nissen i formannskapet den 16. januar, og bare 25 dager senere ble saken vedtatt av bystyret. 14 hus med 44 leiligheter ble igangsatt, og Midjordbebyggelsen ble aldri ferdigbygd etter den første planen. I november vedtok imidlertid formannskapet at det skulle bygges 7 hus til med 15 leiligheter. Den kommunale boligbebyggelsen på Midjord består den dag i dag av 4 store murbygninger og 17 trehus. De sistnevnte av samme type som VQlandsboligene. Fig. 17. Midjordbcbysgelscn ca Øverst pfi bildet kan n8dsbrakkenc pfi Sletten skimtes. 'Statsarkivet i Stavanger.

20 Fig. 18. Murhusene i Midjordbcbyggelscn har en viss likhet med boligene i Steinhagen. Bildet cr fra 1920-Arene. Byarkivet i Stavanger Fig. 19. Slik sil planene for Midjordbebyggelsen ut. (Bystyresak 27/1819, s. 63.) Den skulle besti av 33 hus med 88 leiligheter. Etter at bare halvparten av bygningene ble vedtatt reist. mitte planen omarbeides. 23

21 Fig. 20. Slik ser dagens.midjordbebyggelsc ut. (Oppmilingsvesenet). Bebyggelsen sthr fortsatt slik som den omarbcidcdc planen hcstcmtc. Vi kan se ilt stads;irkitcktcn viilgte ;i slcgyfe husene pfi den iindre sidcn av det som kom til i bli hetende Krossguta. Den store murbygningen som skulle stltt pi den sidcn som Ide sloylet, ble istedenfor bygd i to deler. De to store bygningcnc ved siden av cr ogsii i mur. Det var ment at disse bygningene skulle inneholde butikker. Det ble det ikke noe av. En del av de smi cncboligcnc pi den forstc planen ble også byttet ut med tomannsholigcr. 8. Njaas murhus Et nytt initiativ fra ordfareren for å skaffe til veie flere kommunale boliger førte til at han ble sterkt kritisert av opposisjonen. Saken gjaldt et tilbud fra murmester Aksel Njaa om bygging av kommunale hus i mur i strøket StokkaveienRolbakkeveicn. Under en befaring ved byggestrc6ket pi Våland i januar 1919 matte Egede-Nissen og Westbyc «til~ældig»'~ murmester Njaa. CIan var ei fremtredende medlem av Avholdspartiet med sete i formannskapet. Stadsarkitekten og Njaa overbeviste Egede-Nissen om at det ville vere mulig å fii satt opp «endel husen'" til april flyttetid. Ordfareren ba deretter Njaa om å afrcrnkomme med tilbud»'". Allerede dagen etter tilbød Njaa bygging av 10 hus med 30 leiligheter. Stadsarkitekten mente at «frcmgangsrna~te(n)»~' som var brukt, var <<ekstraordinrer»'*. Wcstbye foreslo en reduksjon av tilbudets starrelse, og under den videre saksgang ble det videre redusert til 4 hus med 12 leiligheter. I-bire og Venstre gikk til frontalangrep mot ordfareren og Arbeiderpartiet da saken kom opp i bystyret dcn 20. februar Avholdspartiet forholdt seg naturlig nok taust. Framgangsmåten ble sterkt kritisert. Det som sarlig var klanderverdig, var at en person som satt i formannskapet. alene skulle <<gis anledning til at fremkomme med tilbudw2< Arbeiderpartiets utspill ble nedstemt'", men Njaa fikk senere et rentefritt Ihn til husene. Fremdelcs ligger fire store murbygninger på hjørnet av Stokkaveien og Solbakkeveien.

22 Fig. 21. Tegning av murmester Aksel Njaas hustype. De fire husene ligger fremdeles pb hjornct av Stokkaog Solbakkeveien." 9. Egenes e ave by' I desember 1919 kom saken om bygging av en såkalt haveby opp i bystyret. Bebyggelsen skulle ligge i Stokkadalen og bestå av 90 hus med 150 leiligheter. Det var kommunens største boligprosjekt. Boligrådet hadde arbeidet med planene i lang tid. Allerede våren 1916 hadde Egede-Nissen fremholdt at kommunen burde bygge boliger for arbeidere på dette stedet. Hagebytanken hadde sitt utspring i den engelske boligreformbevegelsen. En «garden city» skulle ligge utenfor byens sentrum og være mest mulig selvforsynt. For beboerne skulle det finnes rommelige lekeplasser og parkanlegg. Hvert hus skulle ha sin hage. Stadarkitekten utarbeidet tegninger for hagene. Hagebyer i Storbritannia fra denne tiden er Letchworth og dessuten Hamstead og Well Hall i London. Hagebyene på Ekeberg og Ullevål i Oslo er delvis bygd etter modell av disse. Hustegningene hadde enda flere likhetstrekk med boligene i Enskede enn Vålandshusene.

23 Fig. 22. Slik SA stadsarkitekt Westbyes utkast til hager i Egenes haveby.= Fig. 23. Typetegninger til eneboliger i Egencs haveby.'" Likheten mcd hustyper i Enskede er ogsi hcr slhende. Inngangsdørene til en del av husene var for eksempel like i minste detalj. Egenes haveby var et meget ambisiøst prosjekt. Men bystyrebehandlingen viste at Høire fremdeles var imot kommunal boligbygging. Med Arbeiderpartiets, Venstres og Avholdspartiets stemmer ble prosjektet vedtatt bygd. Det kom imid- lertid ingen stor kommunal boligbebyggelse i Stokkadalen. Arbeidet ble satt i gang, men det ble bare bygd tre tomannsboliger. 13 grunnmurer ble stående nakne helt til etter 2. verdenskrig da de ble overført til Stavanger Hagebyselskap. Årsaken til at arbeidet ble stanset, var at kommunens økonomiske stilling ble

24 sterkt forverret fra sommeren Det borgerlige flertallet bestemte at også en rekke andre prosjekter skulle stilles i bero. Det gjaldt sykehuset, Kampen skole og sporveisanlegget. Men Arbeiderpartiet gav ikke opp kampen mot nedleggelsen av arbeidet i havebyen, og både i 1920 og 1921 prøvde partiet på flere måter å få arbeidet igangsatt. Men de borgerlige partiene var urokkelige. De gikk istedenfor inn for en nødlasning. Private legater skulle finansiere to store trehus i Steinhagen. Boligene må nærmest karakteriseres som nødsbrakker, og karakteristisk nok lot man Husnødkomiteen stå for arbeidet. Det borgerlige flertallet valgte å se bort i fra Boligrådet. Senere ble det ikke bygd kommunale Fig. 24. Dette var de to siste bolighusene som Stavanger kommune bygde. De 18 i Stcinhiigcn p!~ hjørnet av Haugesundsgat~ og Nierbøgata. Bildet ble tatt kort tid for husene ble revet i 'Byplankontoret i Stavanger. modellverkstedet.

25 boliger i byen. Stavanger kom dermed til å skille seg ut fra de andre store byene. Oslo, Bergen og Trondheim drev kommunal boligbygging fram til 2. verdensk- rig og Bergen helt til Den kooperative boligbyggingen var en videreføring av den kommunale boligbygging i disse byene. Stavanger skilte seg også her ut. 10. Omfanget av den kommunale boligbyggingen 19I Tabell 2 Kommunal Boligbygging År Ansvarlig Byggested Bolighus Leiligheter Kostnad 1916 Husnødskom. Steinhagenhus C kr. Boligkomiteen Steinhagenhus A,B 2 16 Boligkomiteen Egenes kr Stadsark. Bakkeland, Sletten kr Stadsark. Bakkeland, Sletten kr. Tilleggsbev. Sletten kr. Boligkomiteen: Valand kr Boligrådet: Midjord kr. Boligrådet: Stokkadalen kr Husnødskom.: Steinhaaen kr. Totalt kr. Den kommunale boligbyggingen var dyr og tidkrevende. Egede-Nissen og Karlson arbeidet derfor aktivt for at sosialistenes syn på en rasjonell «produktion av boliger)>3o skulle bli en realitet. Allerede høsten 1917 sa Egede-Nissen: Kommunen maa... skaffe byggematerialer. Der maa anlaegges teglverk, cementstaperi, trevarefabrik...3' Det ble gjort forsøk på å kjøpe Stavanger Cementvarefabrik, men borgerlig motstand mot fabrikkmessig boligproduksjon førte til at boligbyggingen ikke fikk «en ganske anderledes bred plads blandt de kommunale virksomhetsgrense»32. Før kommunevalget i 1916 hadde sosialistene gått inn for at all boligbygging skulle foregå i kommunens regi. Før kommunevalget i 1919 viste fasiten at den kommunale boligbyggingen i valgperioden hadde vzrt på ca. 30 pst. av den totale boligbyggingen. Det var ikke meget i forhold til det som velgerne var blitt forespeilet i Den borgerlige motstanden mot en rasjonell kommunal boligproduksjon, eller sagt på en annen måte mot mer kommunesosialisme i boligpolitikken, førte til en reduksjon av den kommunale boligbyggingen. Boligplanene ble også redusert fordi Arbeiderpartiet var i mindretall i bysty- 28

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013 Boligmarkedsanalyse kvartal 2013 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 21/01/2014 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/08 07/1382 HENVENDELSE OM TOMT FOR BOLIGBYGGING NY BEHANDLING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/08 07/1382 HENVENDELSE OM TOMT FOR BOLIGBYGGING NY BEHANDLING Steigen kommune MØTEINNKALLING Utvalg: STEIGEN FORMANNSKAP Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: 05.03.2008 Tid: Kl. 12:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75778800 Varamedlemmer møter

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Sammendrag Det norske Arbeiderpartiet og reguleringen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 HØRING OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 Forslag nr. 1 STUDENTBOLIGER Det må bygges flere studentboliger og som et minimum må takten øke fra dagens 1000 årlig til 2000. I

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter

Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Forslag til Vestbygda Grendesenter Menighetssenter Idrettshall/-anlegg Skole INNLEDNING Vi vil med dette heftet prøve å fortelle dere hvordan vi har jobbet med forslag

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2009/9385-4 Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Evaluering tilflytterpakke Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Hustype A Utbygging av kjeller under veranda Å bygge kjeller under verandaer i hustype A vil alltid innebære fullstendig riving av den gamle og bygging av

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO BWE2-05/12861 061115/05 10.11.05. Møteinnkalling. Formannskapet som klagenemnd (Unt. off.)

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO BWE2-05/12861 061115/05 10.11.05. Møteinnkalling. Formannskapet som klagenemnd (Unt. off.) Til medlemmer og varamedlemmer i Formannskapet som klagenemnd (Unnt. off.) og administrasjon Politisk sekretariat Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Haakon VIIs g. 11 Telefon: 51507131. Faks:

Detaljer

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I Ospeli BRL Sted: Kantine Borghild Minne Dato: 28. April, 2015 Møtet ble åpnet av: Til stede fra styret: Styreleder Rolf Solberg Leder: Rolf Solberg Nestleder:

Detaljer

Boligmangel, bolignød, boligkrise. Den kommunale håndteringen av boligproblemene i Bergen mellom 1910 og 1919.

Boligmangel, bolignød, boligkrise. Den kommunale håndteringen av boligproblemene i Bergen mellom 1910 og 1919. Boligmangel, bolignød, boligkrise. Den kommunale håndteringen av boligproblemene i Bergen mellom 1910 og 1919. Kjetil Richard Sturtzel Mastergradsoppgave i historie Høgskolen i Bergen/ Universitetet i

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Boligmeldingen 2014-2020

Boligmeldingen 2014-2020 Boligmeldingen 2014-2020 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 260115 sak 9-15 og fattet følgende vedtak: Bystyret vedtar Boligmeldingen 2014 2020 slik den foreligger, med unntak av kapittel 11, i påvente

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Møtedato: 27.11.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985320 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tilleggssak - SAKSLISTE Saksnr.

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Arkivsak: Arkivkode: 371 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget Møtedato 30.11.2011 15.12.2011

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim Foto: Helén Eliassen Arild Hoven 05.02.2013 Bakgrunn Trondheim kommune disponerer ca 3900 boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

MØTEBOK. Behandlede saker: Sak nr./år 74/10 80/10. Ingen merknader til møteinnkallingen.

MØTEBOK. Behandlede saker: Sak nr./år 74/10 80/10. Ingen merknader til møteinnkallingen. Styre, råd, utvalg m.v. Formannskapet Møtested Bystyresalen Møtedato: 23.09.2010 Fra kl. kl.09.00 Til kl. 11.50 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Parti Funksjon Forfall Møtt for Svein Hans Dragnes AP Leder

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag HERMETIKKFABRIKKER I STAVANGER STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KHG-15/14677-1 86020/15 15.09.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 01.10.2015

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse:

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: HUSLEIEAVTALE 1. Parter Utleier Navn Leietaker Navn Adresse Adresse Telefon Telefon E-post E-post 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: 2.2 Type bolig: Hus Leilighet Boenhet hvor utleier bor i samme bolig

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet (AUF i Rogaland logo her) Boligbygging er et politisk ansvar Boligprisene stiger rekordraskt. I Stavanger har boligprisindeksen for perioden 2005

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyrets møte 24.02.2004

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyrets møte 24.02.2004 Bystyrets møte 24.02.2004 SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 04/15 VEDERLAG FRA KRISTIANSUND PARKERING AS FOR RETTEN TIL INNKREVING AV PARKERINGSGEBYR PÅ KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER. REFERANSE 611 Q52

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie 53 59 64

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008

Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/13 Salgspriser på kontorlokaler i Oslo

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

De fleste bor romslig i eide boliger

De fleste bor romslig i eide boliger De fleste bor romslig i eide boliger De fleste av oss bor i dag i en bolig vi selv eier. Vi bor romslig, oftest i enebolig eller i småhus. Slik har det ikke alltid vært. Vi kan se tilbake på en historie

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak Vår dato: 14.08.2013 Vår referanse: 2013/2961 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Else Høstmælingen Hemsedal kommune Innvalgstelefon: 32 26 66 62 3560 HEMSEDAL Hemsedal kommune - Gbnr 76/64,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 26.11.2015 Tid: 09:00 Slutt: 14:10 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

trenger kommunelov ikke lov

trenger kommunelov ikke lov Derfor trenger vi en god kommunelov ikke jungelens lov En lov for åpenhet, innsyn og demokrati ikke for lukkethet, hemmelighold og oligarki Ole Petter Pedersen, 5. februar 2015 Demokratiet må vernes daglig

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.04.2009 82/09

Detaljer

I Oslo har endringene i leieprisene det siste halve året fra november 2011 til juni 2012, vært:

I Oslo har endringene i leieprisene det siste halve året fra november 2011 til juni 2012, vært: 3788.2 NR. 06-07/2012 Kontormarkedet er generelt sett kjøligere, i følge Dagens Næringslivs eiendomsindeks 12. juni 2012. Kontorprisene faller i Kristiansand, Bergen, Trondheim og deler av Oslo. Det er

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/030 Arkivsaksnr.: 12/1260-8 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/030 Arkivsaksnr.: 12/1260-8 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/030 Arkivsaksnr.: 12/1260-8 Klageadgang: Ja GBNR 058/030 - FIREMANNSBOLIG OG TOMANNSBOLIG Rådmannens innstilling: 1. Med

Detaljer