Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT. behandling og forebygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT. behandling og forebygging"

Transkript

1 Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT behandling og forebygging

2 2 Alle foto: dreamstime.com

3 NIFS Norsk Interessefaggruppe For Sårheling Praktiske retningslinjer: Den diabetiske fot behandling og forebygging WHO retningslinjer (2007) for behandling av den diabetiske fot, omarbeidet til norsk Engelsk versjon laget av: International Working Group on the Diabetic Foot PO Box GA Amsterdam Nederland Opprinnelig norsk oversettelse/bearbeidelse (2001) ved: Sylvi Aanderud, overlege med. avd. Haukeland universitets sjukehus Torbjørn Dahl, overlege karkirurgisk avd. St. Olavs Hospital HF Eivind Witsøe, overlege ortopedisk avd. St. Olavs Hospital HF Sverre Uhlving, overlege med. avd. Stavanger universitetssjukehus Paul Gravem, overlege plastisk kirurgisk avd. Haukeland universitetssjukehus Theis Huldt-Nystrøm, overlege hudavd. Sykehuset Levanger Norsk oversettelse av revidert versjon ved (2009): Liv Adams Utgitt av: NIFS Norsk Interessefaggruppe for Sårheling og Norges Diabetesforbund Postboks 6442 Etterstad 0605 Oslo Tlf: E-post: 1. opplag 2001: opplag 2009: 3000

4 INTRODUKSJON Sykdommer i foten er en av de mest alvorlige og ressurskrevende komplikasjoner til diabetes mellitus. Hos diabetikere er amputasjon av benet som regel forårsaket av et diabetisk fotsår. Forebyggende tiltak som utdannelse av pasienter og helsepersonell, tverrfaglig tilnærming til behandling av fotsår og grundig oppfølging kan redusere amputasjonshyppigheten med %. Dette er grunnen til at mange land og organisasjoner, slik som Verdens Helseorganisasjon og Den internasjonale diabetesføderasjonen har som mål setting å redusere amputasjonshyppigheten blant diabetikere med opptil 50 %. I dette heftet vil de grunnleggende prinsippene for forebygging og behandling av diabetiske fotsår bli beskrevet. Disse prinsippene bygger på en konsensusrapport forfattet av fagfolk fra hele verden The International Consensus on the Diabetic Foot. Heftet du nå holder i hånden er oversatt og tilpasset norske forhold. Målgruppen for Praktiske retningslinjer er helsearbeidere som til daglig er i kontakt med diabetikere. For en mer detaljert beskrivelse av behandling henvises leseren til The International Consensus on the Diabetic Foot. 4

5 Fig. 1: Trykksår Patofysiologi Forekomsten og typen av fotlidelser hos diabetikere varierer fra land til land, men de bakenforliggende mekanismene når fotsår oppstår er antagelig de samme. Når diabetiske fotsår oppstår, er det som regel fordi flere risikofaktorer virker sammen. Hos de fleste pasientene spiller perifer nevropati en sentral rolle. 50 % av type 2-diabetikere har perifer nevropati og derfor per definisjon en risikofot. Nevropati fører til nedsatt følelse og i noen tilfeller fotdeformiteter, ofte med et unormalt gangmønster. 1. Danning av kallus (tykk, død hud) Hos diabetikere med perifer nevropati vil et lite traume kunne gi et kronisk sår. Et slikt traume forårsakes ofte av trange sko, i forbindelse med at man går barbeint eller ved en skade. Nummenhet, fotdeformiteter samt redusert mobilitet i leddet kan forårsake unormal belastning av foten. På trykkbelastede områder dannes lett hard hud, kallus. Trykket fra denne harde huden virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av dette. 2. Subkutan blødning Dersom pasienten fortsetter å gå på sin følelsesløse fot, vil dette forhindre at såret gror, uavhengig av den utløsende årsaken til såret. Perifer karsykdom, som regel i forbindelse med et mindre traume, kan gi et smertefullt fotsår med en ischemisk komponent. Det er viktig å merke seg at hos pasienter med kombinasjon av perifer nevropati og perifer karsykdom kan ischemiske sår være smertefrie på grunn av nerveaffeksjonen. 3. Huden brytes ned - sår Mikroangiopati kan ikke anses som en utløsende årsak når det gjelder diabetiske fotsår. 4. Dyp infeksjon med purulent artritt og osteomyelitt 5

6 BEHANDLING Fem hjørnesteiner i behandlingen av diabetesføtter Regelmessig inspeksjon og undersøkelse av risikoføtter Identifisering av risikoføtter Opplæring av diabetiker, pårørende og helsepersonell Hensiktsmessig fottøy Behandling av patologi uten sårdannelse (hyperkeratoser, negleforandringer og lignende) 6

7 1 Regelmessig inspeksjon og undersøkelse av risikoføtter Alle diabetikere bør undersøkes minimum én gang i året med tanke på fotproblemer. Diabetikere med kjente risikofaktorer må undersøkes oftere (hver måned til én gang i halvåret). Fravær av subjektive symptomer betyr ikke at foten er frisk; pasienten kan ha nevropati, perifer karsykdom eller til og med sår uten ubehag. Pasientens føtter bør undersøkes i både liggende og stående stilling, og sko og sokker bør også inspiseres. Sykehistorie og undersøkelse Sykehistorie Tidligere sår/amputasjon. Tidligere opplæring, sosial isolasjon, dårlig tilgang på helsetjenester, barbeint gange. Nevropati Perifer sirkulasjon Hud Ben / ledd Fottøy Symptomer som prikking, stikking og smerter, særlig nattestid. Nedsatt sensibilitet og vibrasjonssans. Claudicatio, hvilesmerter, manglende fotpuls, misfarging av fot ved stående stilling. Farge, temperatur, ødem. Neglepatologi (nedgrodde negler, feilklipping av negler), sår, sprekker, kallus og tørrhet. Hudsprekker mellom tærne. Hammertær, hallux valgus, hulfot og benutspring. Nedsatt bevegelse. Undersøk innsiden og utsiden av skoen. Nedsatt følsomhet Diabetisk polynevropati kan vurderes på flere måter: Trykksans Vibrasjonssans Berøringssans Reflekser Semmes Weinstein monofilament 10 gram (se vedlegg). Risiko for fremtidig sårdannelse kan fastslås ved bruk av et 10 grams monofilament. Stemmegaffel 128 Hz (hallux, se vedlegg). Føle nålestikk (på fotryggen, uten å trenge gjennom huden). Bomullsdott på fotryggen. Akillesrefleks. 7

8 2 Identifisering av risikoføtter Etter å ha undersøkt føttene, skal hver pasient plasseres i en risikokategori. Dette vil bestemme videre oppfølging. Utvikling av risikokategorier A Sensorisk nevropati med en eller flere av følgende tilleggsfaktorer: Fotdeformiteter/benprominenser. Tegn til perifer ischemi. Tidligere sår. Tidligere amputasjon. B Sensorisk nevropati C Ingen sensorisk nevropati Risikoområder for fotsår hos diabetikere. 8

9 9 Illustrasjonene viser den diabetiske fots risikoområder.

10 3 Opplæring av pasient, familie og helsepersonell En strukturert og organisert opplæring er av stor betydning for å forebygge fotproblemer. Målet er å øke motivasjon, ferdigheter og kunnskap. Pasienten må informeres om tidlige tegn på fotproblemer og ha kunnskap om de nødvendige tiltak. Det må gis praktisk informasjon, for eksempel i hvordan neglene skal klippes på riktig måte. Opplæringen bør gis i flere seanser over tid, og forskjellige læringsmetoder bør benyttes. Det er viktig å sjekke at pasienten har forstått budskapet, er motivert og har gode nok ferdigheter til å gjøre de nødvendige tiltak for å forebygge fotsår. Eksempel på veiledning av høyrisikopasienter med familie følger under. I tillegg bør leger og annet helsepersonell få regelmessig opplæring i hvordan de selv kan gi et bedre tilbud til høyrisikoindivider. Opplæring av høyrisikopasienten bør inneholde følgende momenter: Daglig inspeksjon av føtter, også av områdene mellom tærne. Hvis pasienten ikke kan inspisere føttene selv, bør en annen person gjøre dette. (Pasienter med nedsatt syn bør ikke stå for sin egen fotpleie). Regelmessig fotvask med forsiktig tørking, spesielt mellom tærne. Vanntemperaturen må aldri være over 37 grader C. Unngå bruk av ovn eller varmeflaske for å varme føttene. Gå ikke barføtt eller barbent i skoene, verken innendørs eller utendørs. Bruk ikke kjemikalier eller plaster for å fjerne hyperkeratoser. Inspiser skoene innvendig og kjenn etter ujevnheter før bruk. Unngå trange sko og sko med grove kanter og ujevne sømmer. Fuktighetskremer eller olje bør brukes for tørr hud, men ikke mellom tærne. Skift sokker daglig. Bruk sokker uten sømmer. Hvis sømmer, bør sokken brukes med vrangen ut. Unngå bruk av trange sokker og knestrømper Klipp neglene tvers over (se figur 3). Hyperkeratoser bør ikke skjæres av pasienten, men av en fotterapeut eller en annen kyndig person. Pasienten må passe på at føttene blir undersøkt regelmessig av lege eller sykepleier. Pasienten må umiddelbart ta kontakt med lege eller diabetes poliklinikk dersom det oppstår blemmer, kutt eller sår. 10

11 4 Riktig fottøy Fotsår er oftest forårsaket av dårlige og trange sko. Riktig fottøy som er tilpasset endrede biomekaniske forhold og deformiteter, er av stor betydning for å forebygge fotsår. Pasienter med normal sensibilitet vil selv finne ut hvilke sko som ikke passer. Hos pasienter med nevropati og/eller ischemi må man være ekstra nøye ved tilpasning av sko, spesielt når fotdeformiteter også er tilstede. Skoen skal verken være for stram eller for vid (se figur 4). Innsiden av skoen bør være 1-2 cm lengre enn selve foten. Den indre bredden bør være lik bredden av foten ved grunnleddene, og det bør være plass nok til tærne, også ved hammertær. Skoen må prøves når pasienten står, fortrinnsvis mot slutten av dagen. Dersom pasienten ikke får passende sko på grunn av deformiteter eller abnorm belastning (hyperemi, kallus eller sår) bør pasientene henvises til ortopediingeniør for tilpasning av spesialsko eller såler. Fig. 4: Den indre bredden på skoene bør være like bred som foten. Fig. 3: Hvordan klippe negler. 11

12 5 Behandling av diabetesfot uten sår Hos en høyrisikopasient må hyperkeratoser (kallus), negler og eventuelle hudforandringer behandles regelmessig, fortrinnsvis hos fotterapeut. Hvis mulig bør fotdeformiteter bli behandlet konservativt (ikke operasjon), for eksempel med ortose. Fotsår Ved vurdering av fotsår er en konsekvent og standardisert tilnærming til problematikken viktig for valg av videre terapi. Man må ta stilling til følgende forhold: Årsaken til at såret har oppstått Dårlig tilpassede sko er den vanligste årsak til fotsår, selv hos pasienter med rene ischemiske sår. Skoene må derfor undersøkes nøye hos alle pasienter. Type sår De fleste sår kan klassifiseres som nevropatiske, ischemiske eller nevro-ischemiske. Dette vil være av nytte når det gjelder videre behandlingsstrategi. Kartlegging av blodforsyningen i foten er vesentlig for det videre opplegget. Ved fravær av puls, eller ved mangel på bedring av fotsår til tross for optimal behandling, bør det gjøres ytterligere vaskulær vurdering. Måling av ankeltrykk er den vanligste måten å vurdere den perifere sirkulasjonen. Ankeloveramindeks under 0,9 er tegn på dårlig perifer sirkulasjon. Det er imidlertid viktig å være klar over at ankeltrykket kan være falskt forhøyet på grunn av stive kar. Fortrinnsvis bør andre undersøkelser gjøres, eksempelvis måling av tåtrykk og transkutan oksygentensjon (TcPo2). Figur 5 viser en oversikt over bedringsmuligheter ved bruk av disse prøvene. Karkirurgisk vurdering må gjøres før eventuell amputasjon. 12

13 Lokalisasjon og dybde 100 Sannsynligheten for tilheling (%) mmhg ankeltrykk tåtrykk TcPo2 Figur 5. Figuren viser sannsynligheten for tilheling av fotsår og mindre amputasjoner i forhold til ankeltrykk, tåtrykk og transkutan oksygentensjon (TcPo2). Nevropatiske sår oppstår oftest under metatarshodene eller over benete deformiteter. Ischerniske og nevro-ischemiske sår finnes gjerne på tåspissene eller langs den laterale fotrand. Det kan være vanskelig å vurdere dybden på et sår på grunn av overliggende fortykket hud eller nekrose. Nevropatiske sår med fortykket hud eller nekrose må derfor revideres så snart som mulig. Dersom man har med ischemiske eller nevro-ischemiske sår å gjøre, skal disse ikke revideres uten at det foreligger tegn på infeksjon. Ved nevropatiske sår kan man ofte foreta revisjon uten anestesi. Tegn på infeksjon Infeksjon i en diabetisk fot er en direkte trussel mot den affiserte ekstremitet og må behandles raskt og aggressivt. Tegn eller symptom på infeksjon som feber, smerte, leukocytose eller forhøyet SR er ofte ikke til stede. Dersom de er til stede, er dette gjerne tegn på omfattende vevsdestruksjon eller abscessdannelse. Risikoen for osteomyelitt må vurderes. Hvis man før revisjon ved sondering av såret med en metallsonde får benkontakt, betyr dette som regel at det foreligger osteomyelitt. En overfladisk infeksjon er ofte forårsaket av Gram positive bakterier. I tilfelle (mulig) dyp infeksjon anbefales at man foretar Gram-farging og dyrkning fra den dypeste del av såret (ikke overfladisk penselprøve). I disse tilfellene foreligger det ofte en blandingsflora bestående av anaerobe-, Gram positive- og Gram negative-bakterier. 13

14 Sårbehandling Sårtilheling for de fleste pasienter kan oppnås hvis man baserer seg på behandlingsprinsippene nevnt nedenfor. Den beste sårbehandling kan ikke kompensere for vedvarende traume, ischemi eller infeksjon. Pasienter med sår som går dypere enn subcutis, bør behandles aggressivt, og man må vurdere innleggelse i sykehus. Dette er avhengig av lokale ressurser og infrastruktur. Prinsipper for sårbehandling Trykkavlastning og sårbeskyttelse: Full avlastning er essensielt Mekanisk avlastning, hjørnesteinen ved sår med økende biomekanisk trykk Begrense ståing og gåing. Krykker Helgips eller annen gipsteknikk fortrinnsvis i behandling av plantare sår. Reservesko ( nødsko ). Individuelt tilpassede såler. Gjenopprettelse av hudgjennomblødning Arterielle rekonstruksjoner: resultatene skiller seg ikke fra personer uten diabetes, men distale rekonstruksjoner (blokking eller bypass kirurgi) er oftere nødvendig. Nytten av farmakologisk behandling for å bedre perfusjonen er ennå ikke avklart Vekt på å redusere kardiovaskulær risiko (behandling av røyking, hypertension og dyslipidemi, bruk av blodfortynnende smertestillende som Dispril eller Albyl). Behandling av infeksjon Overfladiske sår med omfattende cellullitt: - Revisjon med fjerning av alt nekrotisk vev og peroral antibiotika rettet mot gulestafylokokker og streptokokker Dyp infeksjon (med fare for tap av benet): - Kirurgisk drenasje så fort som mulig (øyeblikkelig hjelp innleggelse) med fjerning av nekrotisk eller dårlig vaskularisert vev, inkludert infisert benvev - Revaskularisering hvis nødvendig - Bredspektrede antibiotika intravenøst, rettet mot Gram positive, Gram negative og anaerobe bakterier. 14

15 Metabolsk kontroll og behandling av ledsagende sykdommer Optimal diabeteskontroll, om nødvendig med insulin (blodglukose <8 mmol/l eller <140 mg/dl). Behandling av ødem og feilernæring. Lokal sårbehandling Hyppige sårrevisjoner (med skalpell) Hyppig inspeksjon av såret Absorberende, ikke adhererende og ikke okkluderende forbinding Vurdere vakuumbehandling på postoperative sår Følgende behandlinger er ikke endelig etablert som standard behandling: Biologiske produkter (collagen, vekstfaktorer, manipulert vev) i nevropatiske sår Hyperbar oksygenbehandling Forbinding som inneholder sølv eller andre anti mikrober Fotbad er kontraindisert fordi det forårsaker oppbløting og maserasjon av huden. Opplæring av pasienter og familie Det bør gis opplæring i passende egenomsorg og hvordan man oppdager og melder fra om symptomer og tegn på (økende) betennelse som feber, forandringer i sår eller hyperglykemi. Stille sårdiagnose og forhindre residiv Klarlegge årsaken til sårdannelsen slik at residivsår kan unngås Forhindre sår på eventuelt frisk fot og gi hælbeskyttelse ved sengeleie Inkludere pasienten i et omfattende fotpleieprogram med livslang observasjon 15

16 Organisering Effektiv organisering krever system og retningslinjer for utdanning, rutineundersøkelser, profylakse behandling/forebygging, behandling og oppfølging. Lokale forhold når det gjelder ressurser og personell vil ofte bestemme hvordan omsorgen for den diabetiske fot blir besørget. Ideelt sett burde et diabetisk fotprogram ivareta følgende forhold: Utdanning av pasienten, pårørende og helsepersonell på sykehus, i primærhelsetjenesten, og i lokalsamfunnet. System for å identifisere risikopasienter, med årlige fotundersøkelser av disse. Metoder for å redusere risikofaktorer, det vil si fotterapi og riktig fottøy. Rask og effektiv behandling. Oppfølging av tiltakene i alle ledd, for å sikre at den lokale praksis følger akseptable standarder for pleie. En overordnet struktur som er tilpasset behovene til pasienter med kroniske fotlidelser i motsetning til bare å løse akutte problemer når de oppstår. I alle land er minst tre nivåer av diabetisk-fotomsorg nødvendig Nivå I Primærleger, diabetes sykepleiere, fotterapeuter Nivå 2 Endokrinologer, karkirurger, ortopeder, diabetessykepleier, fotterapeut Nivå 3 Diabetes fotteam Etablering av tverrfaglige diabetes fotteam har vist seg å redusere forekomsten av amputasjoner hos diabetikere. Hvis det ikke er mulig å etablere et fullt team fra starten av, bør teamet bygges opp gradvis med introduksjon av nye spesialister etter hvert. Teamet bør henvende seg både til primærhelsetjenesten og sykehusene. Ideelt sett burde et diabetes fotteam bestå av endokrinolog, fotterapeut, ortopediingeniør, sykepleier og gipsteknikker; i nært samarbeid med ortoped, karkirurg og hudlege. 16

17 Skjema for undersøkelse av den diabetiske fot Pasienten har en risikofot hvis en eller flere av faktorene nedenfor er til stede: JA NEI Deformiteter / benete framspring Sår Nevropati Kjenner ikke monofilament Kjenner ikke stemmegaffel Kjenner ikke berøring med bomullsdott Tegn på forhøyet trykk (kallositeter) Nedsatt leddbevegelse Blodforsyning Manglende puls i a. tibialis posterior Manglende puls i a. dorsalis pedis Misfarging/cyanose Sykehistorie Tidligere sår Tidligere amputert Dårlig skotøy Behandling startet Henvist

18 VEDLEGG Undersøkelse av sensibilitet i foten Nevropati kan påvises ved å bruke 10 g (5.07 Semmes Weinstein) monofilament, stemmegaffel 128 Hz, og bomullsdott. Semmes-Weinstein monofilament Undersøkelse av sensibilitet i foten bør gjøres under rolige og avslappede forhold. Test først monofilamentet mot pasientens hånd (eventuelt albue eller panne) slik at pasienten vet hvordan monofilamentet kjennes mot hud som har normal følelse. Pasienten skal ikke se på føttene når disse undersøkes. De tre stedene som skal testes er vist på figur Trykk monofilamentet loddrett mot huden (figur 7a). Bruk så mye kraft at monofilamentet bøyes (figur 7b). Trykket mot huden skal ikke vare mer enn 2 sekunder. Monofilamentet skal trykkes mot periferien av sår, kallositeter, arr eller nekrotisk vev. Ikke la monofilamentet gli langs huden eller trykk gjentatte ganger på samme sted. Press monofilamentet mot huden og spør pasienten om han/hun kjenner stikket og deretter hvor stikket kjennes (høyre eller venstre fot). Gjenta undersøkelsen to ganger på samme sted. Legg inn minst ett narrestikk (totalt tre spørsmål på samme stikksted). Beskyttelsessensibilitet er til stede hvis pasienten kjenner trykket av monofilamentet i to av tre tilfeller. Hvis pasienten ikke kjenner trykket av monofilamentet, har han/hun per definisjon en risikofot. Oppmuntre pasienten i løpet av undersøkelsen. Helsearbeideren må være oppmerksom på muligheten for tap av spenning i monofilamentet hvis dette brukes over lengre tid. Fig. 6: Punkter som testes med monifilament.

19 Fig. 7a og 7b: Bruk av monifilament. Fig. 8: Bruk av stemmegaffel. Stemmegaffel Undersøkelsen bør skje under rolige og avslappede forhold. Trykk først stemmegaffelen mot pasientens håndledd (eventuelt mot albuen eller kravebeinet), slik at pasienten kjenner vibreringen fra stemmegaffelen. Pasienten må ikke se stedet stemmegaffelen blir trykket mot. Stemmegaffelen trykkes mot oversiden av grunn- eller ytterfalangen på stortåa. Stemmegaffelen må trykke loddrett med et konstant trykk. (figur 8). Gjenta testen 2 ganger. Legg også inn et trykk av stemmegaffelen når den ikke vibrerer. Pasienten har en risikofot hvis han/hun ikke kan kjenne vibreringen av stemmegaffelen i to av tre tilfeller. Hvis pasienten ikke har vibrasjonssans i stortåa, undersøk også mediale malleol og tuberositas tibia (festet for patellarsenen). Oppmuntre pasienten under undersøkelsen. 19

20 Norsk Interessefaggruppe For NIFS Sårheling

Praktiske retningslinjer. Den diabetiske fot

Praktiske retningslinjer. Den diabetiske fot Praktiske retningslinjer Den diabetiske fot Praktiske retningslinjer - den diabetiske fot. WHO-retningslinjer for behandling av den diabetiske fot omarbeidet til norsk. Engelsk versjon laget av: International

Detaljer

Diabetikere og fotsår

Diabetikere og fotsår DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet

Detaljer

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten

Detaljer

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av

Detaljer

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet

Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet Diabetesfotsår og sårinfeksjoner Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som

Detaljer

DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING

DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING NIFS-SEMINAR 15./16. MARS 2007 OSLO DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD WWWS.WARNERBROS.DE/THEUGLYDUCKLINGANDME

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne

Detaljer

Diabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland 28.10.14. Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier

Diabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland 28.10.14. Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier Diabetiske fotsår Diabetesforum Rogaland 28.10.14 Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier Hvem er Diabetes fotteam og hvem samarbeider vi med? Undergruppe av Diabetes Poliklinikk

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår

Detaljer

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Sårbehandling en utfordring for sykepleieren Katrine Gjelle Hugaas Sårtilhelingsprosessen Inflammasjonsfasen Nydanningsfasen Epitelialiseringsfasen Modningsfasen Inflammasjonsfasen Settes i gang av vevsskade

Detaljer

NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR

NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR Definisjon Et diabetisk fotsår er et sår under eller på ankelnivå forårsaket av nevropati, arteriosklerose eller en blanding av nevropati og arteriosklerose

Detaljer

Bacheloroppgave. SAE00 Sykepleie. Forebygging av diabetiske fotsår i hjemmesykepleien Prevention of diabetic foot ulcer in the home care service

Bacheloroppgave. SAE00 Sykepleie. Forebygging av diabetiske fotsår i hjemmesykepleien Prevention of diabetic foot ulcer in the home care service Bacheloroppgave SAE00 Sykepleie Forebygging av diabetiske fotsår i hjemmesykepleien Prevention of diabetic foot ulcer in the home care service Andreas Løwe Totalt antall sider inkludert forsiden: 50 Molde,

Detaljer

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby

Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Norsk diabetesregister for voksne Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige

Detaljer

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg

Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg Hva kjennetegner et diabetisk fotsår Tore Julsrud Berg Sår under ankelleddet Nevropati Nedsatt blodsirkulasjon Store blodårer (arterier) Små blodårer (kapillærer) Infeksjon Bløtdeler Benvev (osteomyelitt

Detaljer

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen

Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen Trykksår Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen NPUAP-EPUAP: Definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring,

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

FOTTERAPEUTEN EN RESSURS I DIABETESOMSORGEN

FOTTERAPEUTEN EN RESSURS I DIABETESOMSORGEN FOTTERAPEUTEN EN RESSURS I DIABETESOMSORGEN 1 2 SAMMENFATNING Sammenfatningsvis kan vi si at arbeidet som fotterapeut er mangsidig og at fotterapeuten spiller en viktig rolle i omsorgen for diabetikere

Detaljer

Forebygging av fotsår hos pasienter med diabetes

Forebygging av fotsår hos pasienter med diabetes Klinisk sygepleje 20. årgang nr. 2 2006 35 Forebygging av fotsår hos pasienter med diabetes Preventing diabetic foot ulcers The progression of diabetes is often accompanied by complications which can include

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Faktorer som kan forstyrre sårheling

Faktorer som kan forstyrre sårheling Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

10.03.2015. Sårpoliklinikken. Fot- og leggsår. Erfaringer i forhold til oppfølging. Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget.

10.03.2015. Sårpoliklinikken. Fot- og leggsår. Erfaringer i forhold til oppfølging. Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget. Fot- og leggsår Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Sårpoliklinikken Tilknyttet karkirurgisk seksjon Åpnet februar 1997 Primært fot- og leggsår Ca. 1500-1600 konsultasjoner

Detaljer

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning

Detaljer

Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger 02.03.11

Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger 02.03.11 Diabetes og arteriosklerose Sykehuset Levanger 02.03.11 Risikofaktorer for arteriell insuffisiens ibeina hos diabetikere øker ved: HT røyking samtidig dyslipidemi (lavt HDL kolesterol og høye triglyserider)

Detaljer

Videreutdanning i vurdering, forebygging og behandling av diabetesfoten

Videreutdanning i vurdering, forebygging og behandling av diabetesfoten Videreutdanning i vurdering, forebygging og behandling av diabetesfoten Further Education in Assessment, Prevention and Treatment of the Foot in Diabetes 10 studiepoeng Deltid Etablering godkjent av dekan

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Hjelp og råd Til deg som har amputert et ben

Hjelp og råd Til deg som har amputert et ben Vi ønsker deg velkommen til enhet for ortopedisk rehabilitering ved Sørlandet sykehus HF Besøksadresse: Sørlandet sykehus HF, Medisinsk klinikk Enhet for ortopedisk rehabilitering Bispegra 40 4632 Kristiansand

Detaljer

Diabetiske fotinfeksjoner Bent von der Lippe Okt. 2011 Morbiditet og mortalitet Alvorlige li fotproblemer hos 25%. Minst 50% av alle non-traumatisk betingede underekstremitetsamoutasjoner t t skjer hos

Detaljer

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien

Betanien Hospital Skien. Informasjon ved operasjon hofteprotese. Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien H O F T E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon hofteprotese Ortopedisk avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 HOFTEPROTESE Velkommen til Ortopedisk avdeling Betanien Hospital.

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT

FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. AKTIV FOT FOT, SKO, BEVEGELSE, UNDERLAG OG HELSE. Fagforbundet, Buskerud 14. oktober 2010. Dagens program: 1000 AktivFot Bedriftsterapeut Bakgrunn 1100 Sko Muskel-og skjelettlidelser Hvordan går vi Arbeid Bevegelse

Detaljer

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:

Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Postoperativ infeksjon Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Mann 60år 5 uker etter margnagle for 4 år gammel pseudartrose Disposisjon Kasuistikk Definisjon Symptomer/ Funn Inndeling

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Forebygging av TRYKKSÅR

Forebygging av TRYKKSÅR Forebygging av TRYKKSÅR Tori Lunde Ass.Avdelingssykepleier Spinalenheten, Nevr. avd. HUS Innledning Hva er et trykksår Hvorfor oppstår trykksår Forekomst og konsekvenser Hvem får sår/risikofaktorer Forebygging

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING

NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING Sår skal behandles med omtanke og kunnskap slik at pasienten ikke utsettes for smerte eller annet ubehag under behandlingen Målsetting Korrekt sårdiagnose

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/pmu.htm 1 Med «karsyk pasient»

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Pasientens fot i sykepleierens hånd. The patient s foot in the hand of a nurse

Pasientens fot i sykepleierens hånd. The patient s foot in the hand of a nurse Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag 4BACH Linda-Mari Hansen Kjensmo og Tina Marie Lindberg Veileder: Else Berit Steinseth Pasientens fot i sykepleierens hånd The patient s foot in the hand of a nurse

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING -et godt tilbud til noen få. Dr. Guro Vaagbø Seksjon for Hyperbarmedisin

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING -et godt tilbud til noen få. Dr. Guro Vaagbø Seksjon for Hyperbarmedisin HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING -et godt tilbud til noen få Oksygen og sårtilheling Oksygen benyttes som drivstoff av kroppens celler. Vi er helt avhengig av oksygentilførsel til cellene for at de skal fungere

Detaljer

Oppfølging av risikopasienter

Oppfølging av risikopasienter Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Ulcerøs pododermatitt side 1 av 5 Ullcerøs pododermattiitttt Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Advarsel: Denne artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende. Pododermatitt

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av

Detaljer

TENS ved sårtilheling

TENS ved sårtilheling BEHANDLINGSVEILEDER TENS ved sårtilheling TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Hva er sår? Sår kan i hovedsak kategoriseres som akutte og kroniske sår. Akutte sår gror forholdsvis raskt mens kroniske

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60 80% av

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Utredning og behandling av diabetes type 2

Utredning og behandling av diabetes type 2 The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5

Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5 Arthrex-plater DFU-0192 NY VERSJON 5 A. UTSTYRSBESKRIVELSE Platene er tilgjengelige i ulike former, størrelser og retninger (f.eks. venstre og høyre). Platene har spesifikke hullstørrelser for å gi fikseringsmuligheter.

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Orientering om Operasjon med Kneprotese

Orientering om Operasjon med Kneprotese Orientering om Operasjon med Kneprotese Kneprotese er ett behandlingsalternativ ved artrose i kneet( se eget informasjonskriv ). Artrose-hva er det? Se illustrasjoner nedenfor! Artrose fører til 2 problemer:

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer