UTFORMING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN I HELSE SØR-ØST FREM MOT 2020 INNSPILL FRA NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND

Transkript

1 [RJ ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDET - J}~r Notye fruwe NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Tlf: (+47) naaf@naaf.no Helse Sør-øst RHF Postboks Hamar Oslo, 31. januar 2012 UTFORMING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN I HELSE SØR-ØST FREM MOT 2020 INNSPILL FRA NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Deres ref: 11/ Våre referanser: Politikk og næringslivssjef Anne-Elisabeth Eriksrud: tlf. direkte: / mobil: / e-post: anne.elisabeth.eriksrud@naaf.no Politisk rådgiver Ellen D. Bugge: tlf. direkte / mobil / e-post ellen.bugge@naaf.no Norges Astma - og Allergiforbund (NAAF) takker for muligheten til å komme med innspill på strategiarbeidet om tilgjengelighet og kvalitet i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-øst RHF og gjennomføring av samhandlingsreformen frem mot Forankring NAAF viser til Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer og Oppdragsdokument 2011 Helse Sør-øst RHF. Kompetansesentre på allergi Strategiske tema: "Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse- og omsorgsplan", "Kvalitet og pasientsikkerhet", og "Arbeidskraft- og kompetanse" Nasjonal strategi innleder med å fastslå at astma og allergi er en av vår tids store folkesykdommer, og at plager relatert til overfølsomhet er blant våre viktigste miljøutfordringer for folkehelsen i Norge. Det påpekes behov for økt kompetanse i befolkningen generelt, men også hos helsepersonell, både innen primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. I Oppdragsdokumentet 2011 gis de regionale helseforetakene et ansvar for å etablere regionalt tverrfaglige kompetansemiljø på astma- og allergifeltet. NAAF mener Helse Sørøst RHF, som Norges største regionale helseforetak og med eksisterende samlet 1

2 ønaaf.no kompetanse ved Oslo Universitetssykehus (Barneklinikken, Voksentoppen senter for astma og allergi hos barn), har et særskilt ansvar for denne kompetanseoppbyggingen. Videre mener NAAF, i likhet med blant annet Norsk Forening for allergologi og immunpatologi (NFAI), at utfordringen best kan løses ved etablering av tverrfaglige kompetansesentre. I Norge har vi valgt å la de ulike organ- og hovedspesialiteter ta ansvar for hvert sitt område av allergologien. Dette har ført til en fragmentering av fagområdet, og at ingen har ansvar for helheten 1. Pasientene undersøkes i henhold til spesialitetsgrensene, og går runder mellom spesialister. Sjelden møter de en samlende kompetanse. For å få helhetsomsorg velger mange å oppsøke useriøse aktører innen komplementær eller alternativ behandling. Mangel på helhetlig syn på allergologi gjenspeiles også i undervisningen av medisinstudentene og spesialistkandidatene. Ingen har oversikt over hva som undervises hvor. Samlet sett får vi en legestand som har for lavt kunnskapsnivå innen diagnostikk og behandling av allergiske sykdommer med unntak av enkelte leger med spesiell interesse innenfor fagfeltet 2 Ut fra et brukerperspektiv vil etablering av regionale tverrfaglige allergisentre i hvert av de regionale helseforetakene være et nødvendig pasienttilbud for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Tverrfaglig sentre med nødvendig personell fra forskjellige spesialiteter - som lunge, hud, gastro, øre-nese-hals, yrkesallergi, pediatri, psykologi, sykepleie, klinisk ernæring, fysioterapi samt laboratorietjeneste - vil kunne: Sikre tidlig diagnostisering, egnet behandlingsopplegg og et helhetlig helsetilbud for et økende antall pasienter med komplekse sykdomstilfeller (allergikere med flere organmanifestasjoner) - både mht. barn og voksne Gi personer med nye overfølsomhetstilstander et tilbud om diagnostikk og behandling Hindre at pasienter søker seg til useriøse aktører innen alternativ medisin, som i verste fall kan føre til feilbehandling, for eksempel feilernæring hos barn med matallergi i vekst og utvikling Gi et kvalifisert tilbud til pasienter med medikamentallergi {2-S % av alle som behandles i helsevesenee} Sikre tidlig diagnose og egnet behandlingsopplegg for personer med yrkesallergi og yrkesastma, som i mange tilfeller i dag oppdages for sent 1 Erik Florvaag, Skylappsallergologi - norsk allergologi i det tredje årtusen. Tidsskr Nor lægeforen 2000; 120: Forslag om opprettelse av arbeidsutvalg for utredning av allergologi som kompetanseområde, Norsk Forening for allergologi og immunpatologi (NFAI), Erik Florvaag, Skylappsallergologi - norsk allergologi i det tredje årtusen. Tidsskr Nor lægeforen 2000; 120:

3 naaf.no Gi faglig medisinsk veiledning og kompetanseheving til primærhelsetjenesten og de desentraliserte spesialisthelsetjenestene Stimulere og bidra til nødvendig forskning innen astma- og allergisykdommer NAAF mener at Helse Sør-øst RHF i sin strategiplan frem mot 2020, må planlegge for en ny organisering av det allergologiske tilbudet innen spesialisthelsetjenestene. Sammen med de andre regionale helseforetakene må Helse Sør-øst RHF bygge opp interdisiplinære allergologiske kompetansesentre i et samarbeid mellom lokale enheter og fagfolk i regionen. Gis sentrene et ansvar for utvikling og koordinering av det allergologiske tilbud til befolkningen i regionen, kan vi få et helhetlig helsetilbud av god faglig standard og hindre at tverrfaglige problemstillinger faller mellom ulike stoler og forblir uløste. Kompetanse innen klinisk ernæring Strategiske tema: "Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse- og omsorgspianill "Kvalitet og pasientsikkerhetill og 'IArbeidskraft- og kompetanseil Feil- og underernæring koster samfunnet betydelige summer i form av flere og lengre sykehusinnleggelser, flere legebesøk, mer behov for hjemmetjenester, redusert livskvalitet og funksjonsnivå, og betydning for barn og unge i vekst. Det er godt dokumentert at omfanget av helseplager og sykdommer kan reduseres ved omlegging av kostholdet. Samtidig viser debatten at det trengs mer ernæringsfaglig kompetanse, og spesielt klinisk ernæringsfaglig kompetanse, til å rettlede den enkelte og grupper av befolkningen. Særlig er personer med kroniske sykdommer (som for eksempel matallergi, cøliaki, diabetes, hjerte-kar m.m.) utsatt. Klinisk ernæringsfaglig kompetanse er hovedsakelig kun tilgjengelig i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt ovenfor kommunene innen ernæringsfaget har de siste årene vært poengtert i oppdragsdokumenter til helseforetakene. Sykehusenes veiledningsplikt er imidlertid ikke tilfredsstillende ivaretatt/utført innen klinisk ernæring. Dette skyldes både at kapasiteten er for liten, og fordi mange problemstillinger kan være for kompliserte til at yrkesgrupper med minimal opplæring innen ernæring kan klare å utføre ernæringsarbeidet uten nær kontakt med klinisk ernæringsfysiolog 4 Helse Sør-øst må i årene framover sørge for tilstrekkelig antall stillinger og bemanning av klinisk ernæringsfysiologer. Særlig blir dette viktig for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet ved desentraliserte spesialisthelsetjenester. 4 Høringssvar Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle "Om klinisk ernæring i desentraliserte spesialisthelsetjenester", Klinisk ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (Keff), 18.jan

4 naaf.no Forskning og innovasjon innen astma- og -allergisykdommer Strategisk tema: "Forskning og Innovasjon", "Teknologi" og "Arbeidskraft- og kompetanse" Helse Sør-øst er en betydelig bidragsyter til medisinsk forskning i Norge. Med bakgrunn i målsetningene i Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer ( ), føringene i Oppdragsdokument 2011 og den samlede kompetansen på astma- og allergifeltet ved Oslo Universitetssykehus, bør forskning og innovasjon på astma- og allergisykdommer være et naturlig og prioritert område for Helse Sør-øst RHF i årene som kommer. Det er et vedvarende og økende behov for å satse på forskning og innovasjon på astma- og allergifeltet: I flere land i vesten med relativt høye forekomsttall av astma synes forekomsten for eldre barn I ungdom å ha flatet ut S, mens nyere oppfølgingsundersøkelser av Oslo-barn i 2010 viser at blant 16-åringer har enda flere utviklet astma 6 Antall barn som utvikler allergier er økende verden over og blant 16-åringer i Oslo har 46 prosent utviklet sensibilisering mot en eller flere allergener 7 Særlig er økningen det siste tiåret av antall barn med matallergier bekymringsfull 8. Forekomsten av svært tidlig og alvorlig matintoleranse l-allergier har økt, og matallergiene synes å vare lengre ut i barne/ungdomsårene 9,lo Det er et økende antall pasienter med komplekse sykdomstilfeller (allergikere med flere organmanifestasjoner) - både mht. barn og voksne Astma som barn øker risikoen for å utvikle kols senere i Iivet ll. Faktisk er det slik at astma som barn representerer tre ganger høyere risiko for å utvikle kols som voksen hos gutterlmenn enn den risikoen røyking medfører Risikoen for å utvikle astma, til forskjell fra andre kroniske sykdommer som diabetes og kreft, er høy og stabil gjennom hele Iivsløpet 12 (se figur neste side) SM Innes Asher et al. and the ISSAC Phase Three Study Group, Worldwide time trends in the prevalenee of symptoms of asthma, allergic rhinoconjuctivitis, and eczema in childhood:isaac Phases One and Three repeat multicountry crosssectional surveys 6 NRK Dagsrevyen V. Hov!and et al. ERS Prescott S, Allen Kl. Food allergy: Riding the second wave of the allergy epidemic. Peadiatr Allergy Immuno! 20Il; 22: J. M. Skripak et al. The natura! history of IgE-mediated cow's mi!k allergy. J Allergy elin Immuno! Va! 120, Number 5, Nov J. H. Savages et al. The natura! history ofegg allergy. J Allergy Clin Immuno!, Vol. 120, No. 6, Dec Svanes et al., Thorax Jan;65(1): Teresa To et al. Am JRespir Crit Care Med, 2010 Feb 15;181(4):

5 ønaaf.no...- J'-O _AIdma Ml!k JS.O JO.O D!IllnI....ADc.-.rs i 2S.0 ~ 2S.0 ~ :li ~ 20.0 ~ 20.0 i 1'-0 ;:l IS.O '-o JS.O JO.O S.O...Diabo.. -.-Aleuc.n 0.0 o 20.IQ 60 III AI1'<Y"'~) Age <y...) Fig.l: Lifetime risk (%) of developing chronic diseases from birth, comparing asthma (diamond data points) with diabetes (square data points) and all cancers (triangle data points En viktig forutsetning for å løse dagens utfordringer på astma- og allergiområdet er kompetente laboratorie tjenester. Norge, med Helse Sør-øst RHF i spissen, trenger spesiallaboratorier som etablerer metoder som går utover det vi i dag har som rutinemetoder ved allergidiagnostikk. For store deler av allergologien (pollenallergi mv.) går det fint å benytte enklere analysemetoder, som for eksempel måling av IgE antistoffer, betennelsesmarkører og i noen grad IgG-antistoffer. Dette utfører de vanlige sykehuslaboratorier i dag. Men for "spesialallergologien" som har å gjøre med matoverfølsomhet, legemiddelallergi, yrkesallergi, anafylaksi, multiallergi, allergivaksinasjon - og ikke minst den store og økende gruppen av personer som mener å ha allergi/overfølsomhet, men hvor vi ikke klarer å dokumentere det med dagens metoder - kreves mer avanserte metoder for å vurdere sykdomsmekanismer og årsakssammenhenger på en faglig forsvarlig måte. I den kliniske hverdagen må leger i større grad kunne måle markører for allergisk betennelse i nesesekret og andre kroppsvæsker, og bruke pasientens blodceller for å gjøre in vitro provokasjonstester som f.eks. Basofil aktiveringstest (BAT) og Lymfocyttstimuleringstest (LST). I tillegg trengs det tverrfaglige samarbeidet med forskjellige fagspesialiteter (medisinsk biokjemi, immunologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin, klinisk allergologi mv.) for å gjennomføre og tolke analysene. Derav begrepet kompetanse-/spesiallaboratorium 13 For å kunne realisere kompetanselaboratorium trengs ekstern form for finansiering i etableringsfasen, i tillegg til satsingen på det nødvendige tverrfaglige fagmiljøet omkring. Blant annet har Haukeland Universitetssykehus, som er det andre store kompetansemiljøet i Norge på allergologi, fått midler av Helse Bergen for 2012 til å ansette en person i laboratoriestilling til å starte utvikling av "rekvirerbare spesialanalyser" for allergologi. Dette er et skritt i riktig retning som også Helse Sør-øst RHF bør kunne matche. 13 Erik Florvaag, Skylappsallergologi - norsk allergologi i det tredje årtusen. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:

6 naaf.no Forskningsresultater knytter årsakene til utvikling av astma og allergi i stadig sterkere grad til miljøfaktorer, utendørs så vel som innendørs. Miljøfaktorene antas først og fremst å være luftforurensning (støv, partikler), luftskifte/ventilasjon, fukt/muggsopp, og kjemikalier fra materialer og produkter. Ny kunnskap viser at miljøfaktorer kan påvirke genenes evne til å beskytte mennesket mot allergier. Denne svekkelsen er arvelig 14. Epidemiologiske og eksperimentelle studier viser en stadig sterkere sammenheng mellom luftveisallergi og meteorologiske variabler, luftveisallergener og luftforurensning. WHO estimerer at 50 % av befolkningen vil ha en eller flere allergier innen For å kunne sette inn effektive tiltak for å forebygge astma, allergi og eksem, må vi skaffe oss sikrere kunnskap om årsakssammenhenger knyttet til disse sykdommene. Kompetanselaboratorier vil dessuten bli viktige motorer i forskning og metodeutvikling og bør være godt integrert i den kliniske aktiviteten som foregår. Ågjøre dette til et prioritert forsknings- og innovasjonsområde for Norges største regionale helseforetak i neste strategiperiode, vil være et vesentlig bidrag for å sikre bedre folkehelse for små og store. NAAF håper våre innspill vil bli tatt til følge. Vi bistår gjerne med ytterligere informasjon, dersom det skulle være ønskelig. Vennlig hilsen for Astma- og Allergiforbundet 4n~H~~K &VI ~~ Anne Elisabeth Eriksrud Ellen Desiree Bugge Politikk- og næringslivssjef Politisk rådgiver 14 Munthe-Kaas MC et al. CD14 polymorphisms and serum C014 levels through childhood: A role for gene methylation? Journal of Allergy and Clinicallmmunology, Volume 125, Issue 6, lune 2010, Pages