6. Data- o g programfiler på NORD Bruker LHO..~...~. lo I984 DG Side

Transkript

1 89/3 9. januar 989 RESSURSREGNSKAP FOR ENERGI DOKUMENTASJONSNOTAT NR. 8 FYLKESVISE ENERGIREGNSKAP I984 DG 985 a v Bente Vigerust og Turid V ik l. Innledning...~.,.,,,,,,~,,~,,,,~,,,,,,.,,...,.~,,,...~~. l 2. Datafiler til fylkesvise energiregnskap...~...~ l 2.. Omredigeringav datafiier...,...~.~...~... l 2.2. OverfOring av data fra Honeywell Bull til NORD... l 3. Oppdateringo g avstemming av fylkesregnskapet 2 3.l. PrpgramfiIer...,,...,,,,...,...~...~...~.^~~ Oppdateringo g avo,,~,,,,,,~,,~.,...,,,~, Oppdatering(ved hj e lp av ENERGZOPPDAT:PROG),..,,, Avot (ved hjelp av ENERGI: FROG)..,...~ E lakt r i o it e t...,,,,,,,,,,.,......,,,,,,,~ Fyr' aoije,~,,,,,,~,,,,,,,,~,,~,,,,,,~,,,,,,,,, 6 3,4 3 Fvr' oparefin,,~,,,,,,~,.,,~,..,...,.~,,,,,,~ Zung ol j e...~,,,,,,,~,,,,,,,,,..,..,,,,~,,,,... 8 OverfOring 4. ~ av da ta fra NORD t il HoneywellBull...~...~ Omredigering av da t a.,,,,,,,,,,,,~,,~,~,,,,.,,~,,,~,,,.. S 5. ZabeIIorograomez...,,,,~.,,..,,,,...~.~...,..~...^^^^ 9 6. Data o g programfiler på NORD Bruker LHO..~...~. lo Side VEDLEGG A. Fylkesvise energiregnskap ~...,..;... ll B. Fylkesvise energiregnskap ~... 25

2 . INNLEDNING Det fylkesvise energiregnskapet er tidligere beskrevet i tre interne notater'. I disse notatene er vist hvordan de fylkesvise energiregnskap for Arene 978, 980 og 982 ble utarbeidet. Det. siste notatet viser også hvordan man kan lage et fylkesregnskap ved oppdatering, dvs. at man ikke utarbeider nye fordelingsnokler for hvert år. I stedet bruker man fylkesregnskapet (år Nj som nokkel ved fordeling av neste års nasjonale energiregnskap tår N + ). Industrisektorene fordeles ikke ved oppdatering. Her brukes industristatistikkens fylkesfordelte tall for det aktuelle år. Denne metoden ble benyttet da de fylkesvise energiregnskap for årene 984 og 985 skulle lages. Utgangspunkt var notatet som beskriver fylkesregnskapet for 982. Det viste seg imidlertid at en god del dokumentasjon manglet. Dette notatet er derfor skrevet som et supplement til tidligere notater. 2. DATAFILER TIL FYLKESVISE ENERGIREGNSKAP 2.. Omredigering av datafiler Datafiler for nasjonalt energiregnskap, avstemte fylkesvise energiregnskap og industristatistikk kan ikke brukes direkte til fylkesregnskapet i den formen de foreligger i energidatabasen på HwB. Fr oppdatering og senere avstemming av fylkesvise energiregnskap må det lages nye omredigerte datafiler. Dette gjdres ved hjelp av kjorefilene FYOP:SYMB, FYOP2:SYMB og FYEP:SYMB: FYOP:SYMB Omredigerer avstemt fylkesregnskap FYOP2:SYMB Omredigerer nasjonalt energiregnskap FYEP:SYMB Omredigerer industristatistikken Kjdrefilene består av Standard filbehandlingsprogram (SFB), Standard omkodingsprogram (SOP) og Standard tabellprogram (STP). Samtlige programfiler kjdres via GRTS, som er kommunikasjonssystemet mellom NORDmaskinene og HoneywellBullanlegget. Nedenfor er vist et eksempel på en slik kjdring for produksjon av tabeller fra et tidligere avstemt KOMMANDO <JOBBINN FILNAVN <TUV)FYOP:SYMB KANALID <EZ Tabellprogrammene legger resultatene ut på en permfil WORK på HoneywellBullanlegget. Tabellene må derfor kjdres ut en og enog overfres til Nord via FILCOM fr neste tabell kan kjdres. Hvis ikke dette blir gjort vil eksisterende innhold på WORKfilen slettes ved ny kjdring Overfdring av data fra HoneywellBull til NORD FILCOM er et system for overfdring av data mellom Byråets NORDmaskiner og HoneywellBullanlegget i Statens Driftssentral. All kommunikasjon med FILCOMsystemet skjer via GRTS. Nedenfor er vist et eksempel på en kjoring av KOMMANDO <FILCOM DIREKTIVFILNAVN <(TUV)FILCHN:SYMB i Erik Birkeland: "Ressursregnskap for energi. Dokumentasjonsnotat nr. 3. Fylkesvise energiregnskap". Interne notater 8/5, Statistisk Sentralbyrå. Rolf Jansrud og Arne Ljones: "Ressursregnskap for energi. Dokumentasjonsnotat nr. 5. Fylkesvise energiregnskap 980. Interne notater 83/3, Statistisk Sentralbyrå. Kjetil Tungland og Bente Vigerust: "Ressursregnskap for energi. Dokumentasjonsnotat nr. 7. Fylkesvise energiregnskap 982". Interne notater 85/27, Statistisk Sentralbyrå.

3 Filen FILCHN er utarbeidet for kjdringer via FILCOM. Alle filer det skal overfres data til må opprettes på forhånd, f.eks. filen REGNE: :IN,(TUV)REGNE:SYMB USER5SB33$N6R,SSB390XXCIOC,FILCOM RESSURS/TUV FILCOM DTFILE SSB5/K50/AHU/2323/WORK,S,MODE/BCD/,INFO/YES/ ROUT DX END Ved hjelp av FILCOM overfres data fra filen WORK på HoneywellBullanlegget til filen REGNE på NORDanlegget. Resultatfilen fra FYOP skal overfres til filen EREGNFYLKE for oppdatering av fylkesregnskapet. Resultatfilen fra FYOP2 overfres til filen EREGNLANDET for oppdatering av fylkesregnskapet. Filen EREGNFYLKE vil da inneholde avstemt fylkesregnskap fordelt på MODISsektor for Ar.N (evt. det året man velger A bruke som utgangspunkt for oppdateringen). Filen EREGNLANDET inneholder energiregnskap for landet fordelt på MODISsektor for år N + (dvs. det året man skal lage fylkesregnskap for). Filene EREGNFYLKE og EREGNLANDET må være klare fr man kan starte med oppdateringen Dette oppnås ved A folge prosedyren som er beskrevet ovenfor. Fra FYEP kan man overfdre industristatistikkens fylkesfordelte data for år N +. Disse dataene brukes stort sett som de er, og kombineres med data fra EVARETAB (resultatfil fra oppdateringsprogrammet) etter avstemming av fylkesregnskapet. Det er altså ikke neidvendig A overfdre alle Alk data fra FYEP til egen fil bl.a. FILCOM. Unntak: tall for ved trengs for oppdatering av noen sektorer (se avsnitt 3.3). Tall for mellomdestillater, fyringsparafin og tungolje er nddvendige for avstemmingen av disse varene (se avsnitt 3.4.2, og 3.4.4). 3. OPPDATERING OG AVSTEMMING AV FYLKESREGNSKAPET 3.. Programfiler Oppdatering og avstemming av fylkesvise energiregnskap gjdres fra en NORDmaskin. COB:SYMB og E00B:SYMB er symbolske programfiler for henholdsvis oppdatering og avstemming av fylkesvise energiregnskap. Begge filene må kompileres fr bruk, dvs. at de oversettes til binær maskinkode. Kompileringen gjeires ved hjelp av programmet C:MODE. ECOM:SYMB (COB:SYMB) COBSYMB ENERGI: (COB FEIL:SYMB) C:MODE ENERGI:BRF (EOPPDAT:BRF) ENERGI :PROG (EOPPDAT:PROG)

4 Nedenfor er vist et ferdig program (C:MODE) for kompilering av programmet ECOB:SYMB. adelfi COBENERGI:SYMB adelfi ENERGI:BRF adelfi ENERGI :PROG acoba COM E00B,"COBENERGI:SYMB","ENERGI:BRF" EX anal PROGFIL "ENERGI:PROG" L ENERGI L C8 EX Kompileringen utfres ved inputfile:c:mode outputfile: 4 Ved kompilering av programmet COB:SYMB må filnavnene COBENERGI:SYMB, ENERGI:BRF og ENERGI:PROG ddpes om til henholdsvis COBFEIL:SYMB, EOPPDAT:BRF og ENERGIOPPDAT:PROG. De to programfilene ENERGIOPPDAT:PROG og ENERGI:PROG ma være klare fr man begynner med oppdatering og avstemming av fylkesregnskapet Oppdatering og avstemming Oppdatering og avstemming av fylkesvise energiregnskap gjdres ved hjelp av programmene OPPDAT:PROG og ENERGI:PROG. Disse to programmene er nærmere dokumentert i internt notat om fylkesvise energiregnskap 982. (Når man kjdrer disse programmene, må det brukes store bokstaver når det f.eks. skal svares på spdrsmål. Ellers vil man ikke komme videre). Fr kjdring av oppdateringsprogrammet ENERGIOPPDT:PROG, må fdlgende resultatfiler opprettes: EVARETAB :SYMB Resultatfilen inneholder oppdatert, fylkesvis varetabell EVARETAB2:SYMB Resultatfilen inneholder fylkesvis varetabell EVARETAB3:SYMB Resultatfilen inneholder nasjonal varetabell kjores. Filen EVARETAB:SYMB ddpes om til EREGNFYLKE:SYMB fr avstemmingsprogrammet ENERGI:PROG 3.3. Oppdatering (ved hjelp av ENERGIOPPDAT:PROG) Prinsippet bak oppdateringen er at fylkesregnskapet for et år (år N) brukes som ndkkel ved fylkesfordelingen av neste års nasjonale energiregnskap (år N + ). Vi antar dermed at et års energiregnskap fordeler seg på fylker proporsjonalt med det siste tilgjengelige fylkesregnskapet. Dette gjdres ved hjelp av programmet ENERGIOPPDAT:PROG. I dette programmet blir forbruket av en og en vare fordelt på sektor fylke. Fdlgende varer oppdateres: Databasekode Vare 20 Fastkraft 220 Tilfeldig kraft 300 Ved mv Kull 3230 Kull/koks

5 Databasekode Vare 420 Gass gjort flytende 630 Bilbensin 640 Annen bensin 620 Jetparafin 6220 Annen parafin 630 Autodiesel 6302 Marint brennstoff 6303 Fyringsolje 6400 Tungolje 6560Petrol koks Ved hjelp av ENERGIOPPDAT:PROG oppdateres tallene for alle sektorer som bruker energivarer. Dette gjelder ikke industrisektorene. Energibruken i utenriks sjefart og lufttransport fylkesfordeles ikke. For ved mv. oppdateres også de tre MODISsektorene 23355, og som er industrisektorer, ved hjelp av oppdateringsprogrammet. Forbruket i resten av industrisektorene overfres maskinelt fra industristatistikken, og kombineres med de oppdaterte tallene for de andre sektorene. Energiregnskapets inndeling av mellomdestillater i autodiesel, marint brennstoff og fyringsolje finnes ikke i industristatistikken. Tilsvarende fylkesvise forbrukstall for industrisektorene vil derfor ikke eksistere. Dette er lest på fdlgende måte: Totaltall fra energiregnskap for landet for hver av disse basene er registrert inn på MODISsektor 2368 i fylkesregnskapet, og fylkesfordelt" manuelt ved hjelp av petroleumsstatistikken. Tallene vil fremkomme under avstemmingen av fyringsolje. Petrolkoks brukes bare i industrien, og blir derfor ikke oppdatert ved hjelp av ENERGIOPPDAT:PROG. Når en vare er oppdatert, vil resultatet bli lagt ut på filen EVARETAB. Innholdet av denne filen må kopieres over på en annen fil (f.eks. EREGNFYLKE:SYMB). Hvis dette ikke blir gjort, vil resultatet bli slettet når neste vare oppdateres. Når alle varer er oppdatert som beskrevet i det foregående, kan man ta fatt på avstemmingen Avstemming (ved hjelp av ENERGI:PROG) Både i Elektrisitetsstatistikken og Petroleumsstatistikken finner man fylkesfordelte tall for forbruk. Sammenligner man disse tallene med resultatet fra oppdateringen, vil man ofte finne at de ikke stemmer overens. Ved hjelp av avstemmingen eliminerer man disse avvikene. Avstemmingen er nærmere beskrevet i internt notat om fylkesvise energiregnskap 982. Varene kull, koks, ved, autodiesel, marint brennstoff og bensin avstemmes ikke. De varene som avstemmes er: Elektrisitet, fyringsolje, fyringsparafin og tungolje. Ved avstemmingen er det viktig at man hele tiden har klart for seg hvordan tallene for hver sektor i energiregnskap for landet fremkommer. Som tidligere nevnt må resultatet fra oppdateringen ligge på en fil som heter EREGNFYLKE:SYM" fer man starter avstemmingen ved hjelp av ENERGI:PROG. Bare de sektorene som skal avstemmes må stall, inne på filen når ENERGI:PROG kjdres. For hver vare må det være med en linje for sum hvor bare varenummeret står. Når programmet NERGI:PROG er startet, skal felgende leses inn fra skjermen:. Varenummeret på den varen som skal avstemmes. 2. Antall sektorer som skal avstemmes og nummeret på disse. (Her er det viktig å taste riktig for slik programmet er laget, er det ikke mulig å rette hvis man har gjort feil. Dette ber korrigeres i programmet!). 3. Fylkestall, dvs. det avstemmingsgrunnlaget man har kommet frem til. Når dette er gjort, vil ENERGI:PROG avstemme de oppdaterte fylkestallene som hentes fra filen EREGN FYLKE :SYMB.

6 Elektrisitet Elektrisitetsstatistikken har fylkesvise forbrukstall' som brukes som avstemmingsgrunnlag. Forbruk iv elektrisitet i energisektorene må trekkes ut av disse fr avstemmingen. gitt en oversikt over hvordan de forskjellige sektorer blir avstemt: I det folgende er Sektor Fast kraft Tilfeldig kraft Jordbruk, sosial omsorg, private Avstemmes mot elektrisitetshusholdninger statistikken ved hjelp av ENERGI :PROG Avstemmes mot elektrisitetsstatistikken 2 ved hjelp av. ENERGI:PROG Transport Avstemmes ikke. Tall fra elektrisitetsstatistikken registreres inn på MODISsektor 2380 Som for fastkraft Bygg og anlegg Av totaltallet i energiregnskap for landet er stdrstedelen hentet fra elektrisitetsstatistikken. Fylkestall er beregnet ved A fordele totaltallet prosentvis etter elektrisitetsstatistikken. Disse tallene er registrert inn på MODISsektor Avstemmes ikke. Tall fra elektrisitetsstaiistikken registreres inn på MODISsektor Privat og offentlig tjenesteyting Kolonnene for privat tjenesteyting og offentlig tjenesteyting i elektisitetsstatistikken summeres til én kolonne og fratrekkes forbruk i fjernvarmeverk. Totaltallet for energiregnskap for landet fordeles prosentvis etter dette. Slik fremkommer avstemmingsgrunnlaget. Avstemmingen foregår ved hjelp av ENERGI: PROG Kolonnene for privat tjenesteyting og offentlig tjenesteyting i elektrisitetsstatistikken summeres til én kolonne. Denne utgjor avstemmingsgrunnlaget. Avstemmingen foregår ved hjelp av ENERGI:PROG ' I 984 og 985 ble det kjdrt ut en egen liste hvor forbruket er fordelt på forbrukergruppe og fylke, og med kolonner for totalforbruk og forbruk av fast og tilfeldig kraft (enhet: MWh). 2 Det er MODISsektor 2300 og private husholdninger som er avstemt mot elektrisitetsstatistikken. Forklaringen på dette finnes i måten energiregnskap for landet blir laget på. I elektrisitetsstatistikkens tall for forbruk i jordbruk og private husholdninger, inngår også forbruk i MODISsektor (sosial omsorg mv.). Når energiregnskap for landet lages, bestemmes fordelingen på private husholdninger og sosial omsorg ved en iterasjonsprosedyre. Dette gjelder fastkraft. For tilfeldig kraft er det ikke mulig A gjennomfdre en tilsvarende prosedyre. I energiregnskap for landet er derfor elektrisitetsstatistikkens tall for tilfeldig kraft fordelt på jordbruk og private husholdninger. Tall for MODISsektor er i stedet hentet fra tjenesteytingstallene.

7 Fyringsolje' Petroleumsstatistikken gir salgstall for fyringsolje i hvert fylke. Avstemmingssgrunnlaget for forbruk av fyringsolje i hvert fylke fremkommer på fdlgende mate: Salg av fyringsolje' iflg. PS (total ) + Andre selskaperfnetto direkte import iflg. PS' Lagernedgang 4 Eget forbruk iflg. PS 5 Utenriks sjdtransport iflg. PS Forbruk i energisektorene iflg. IS, ES og fjernvarmestatistikken = Forbruk i ali Forbruk i bergverk og industri (MODISsektor 2368) Forbruk i offentlig sektor iflg. PS = Forbruk i resten av sektorene I de tre fdlgende avsnitt (avstemming av fyringsolje, fyringsparafin og tungolje) forkortes petroleumsstatistikken til PS, industristatistikken til IS og elektrisitetsstatistikken til ES. 2 Fyringsolje og 2, spesialdestillater. 3 Fordelt på fylke i forhold til salget til industri iflg. PS. 4 Fordelt ved A ta differansen mellom salg til industri iflg. PS og "forbruk i bergverk og industri". 4 5 Fordelt proposjonalt med total iflg. PS. For A kunne utfdre dette regnestykket, må man fdrst beregne "forbruk i bergverk og industri", se fotnote 4. Det gjores som Niger': Forbruk av mellomdestillater iflg. IS Forbruk i energisektorene (kullutvinning, oljeraffinerier og oljeutvinning) iflg. IS Salg (=forbruk) av autodiesel iflg. PS Forbruk av autodiesel i energisektorene (petroleumsutvinnning og kraftforsyning) iflg. PS Salg (=forbruk) av marint brennstoff iflg. PS Forbruk av marint brennstoff i energisektorene (petroleumsutvinning og kraftforsyning) iflg. PS = Forbruk av forsyningsolje i bergverk og industri'. i Jf. også tabell 2 i Arne Ljones: "Ressursregnskap for energi. Dokumentasjonsnotat nr. 44 Tilgang4 og bruk av energi ". Interne notater 82/2, Statistisk sentralbyrå. 2 Når dette regnestykket er gjennomfort, kan man registrere inn fylkesfordelte tall for autodiesel, marint brennstoff og fyringsolje på MODISsektor 2368, jf. avsnitt 3.3. NA kan lagernedgang beregnes, se fotnote 4, under avstemmingsgrunnlaget for forbruk av fyringsolje og fotnote, under beregning av "forbruk i bergverk og industri". Salg av fyringsolje til industri iflg. PS Forbruk i energisektorene (salg til petroleumsutvinning og kraftforsyning iflg. PS, forbruk i kullutvinning iflg. IS). Andre selskaper/netto direkte import iflg. PS "Forbruk i bergverk og industri" som beregnet = Lagerendring/statistisk feil

8 7 Forbruk av fyringsolje i energisektorene til det fdrste regnestykket fnes ved hjelp av IS, ES og fjernvarmestatistikken. Pa grunn av forskjeller i vareinndeling, må man se på forbruket av mellomdestillater og gjdre antagelser om hva som er fyringsolje. Eksempel. 985 Energisektorer som oppgir forbruk av mellomdestillat Vare Kullutvinning (kilde IS) Mellomdestillat Antas a være fyringsolje Petroleumsutvinning Oljeraffinerier Antas a være marint brennstoff Forbruk i oljeraffinerier er ikke med i PS. Det er derfor ikke nddvendig A finne ut hva slags varer dette er Vannkraftverk (kilde ES) Gassoljer Antas a ware autodiesel Varmekraftverk (u ) Dieseloljer Antas A være fyringsolje Fjernvarmeverk (kilde fjernvarmestatistikk) Gassoljer Dieseloljer Tyngre fyringsoljer Antas a være fyringsolje Antas a være fyringsolje Antas a være tungolje i Se fotnote 3, side 6. Forbruk i vann og varmekraftverk er fordelt prosentvis etter elektrisitetsproduskjonen i fylkene, se tabell i elektrisitetsstatistikken hvor produksjonen er fordelt på vann og varmekraftstasjoner. Forbruk i offentlig sektor inkl. post og teletjenester tas direkte fra PS (salg til statlig og kommunal virksomhet). Sektorene under offentlig tjenesteyting avstemmes mot disse tallene. "Forbruk i resten av sektorene" kan nå beregnes og avstemmingen utfdres ved hjelp av ENERGI :PROG Fyringsparafin Petroleumsstatistikken gir salgstall for fyringsparafin i hvert fylke. Avstemmingsgrunnlaget for fyringsparafin fremkommer på fdlgende mate: Salg iflg. PS (total ) + Andre selskaper/netto direkte import iflg. PS' +. Eget forblruk iflg. PS 2 Forbruk i bergverk og industri iflg; IS = Forbruk i resten av sektorene i Fordelt på fylke i forhold til salg til industrien iflg. PS. 2 Fordelt på fylke i forhold til total. Fyringsparafin kan nå avstemmes ved hjelp av ENERGI:PROG.

9 Tungolje Petroleumsstatistikken gir salgstall for tungolje i hvert fylke. Avstemmingsgrunnlaget for forbruk av tungolje i hvert fylke fremkommer på fdlgende måte: Salg iflg. PS (total ) Forbruk. i energisektorene iflg. IS, ES og fjernvarmestatistikk + Andre selskaper/netto direkte import iflg. PS 2 + Lagerendring i industrien = Forbruk i alt (ekskl. utenriks sjdfart) Forbruk i bergverk og industri iflg. IS = Forbruk i resten av sektorene Fordelt proposjonalt med forbruk i innenlandsk sjdtransport iflg. PS. Fordelt proposjonalt med forbruk i bergverk og industri iflg. IS. Forbruk i energisektorene er: Forbruk i koksverket Mg. IS + Forbruk i vann og varmekraftverk iflg. ES. (Fordeles prosentvis etter tabell i elektrisitetsstatistikken som viser elektrisitetsproduksjon fordelt på fylke og på vann og varmekraftstasjoner) + Forbruk i fjernvarme og kraftvarmeverk iflg. fjernvarmestatistikken Lagerendring i industrien fremgår av det folgendei: Forbruk i bergverk og industri iflg. IS Forbruk i energisektorene (koksverk og oljeraffinerier) iflg. IS Salg til industri iflg. PS Andre selskaper/netto direkte import iflg. PS + Forbruk i petroleumsutvinning iflg. PS + Forbruk i koksverket iflg. IS + Forbruk i fiske iflg. PS (justering fordi forbruk i fiske ikke har vært med fr 985) = Lagerendring i industrien Avstemmingsgrunnlaget kan så beregnes, og avstemmingen utfres ved hjelp av ENERGI:PROG. 4. OVERFØRING AV DATA FRA NORD TIL HONEYWELLBULL Oppdaterte og avstemte fylkesvise energitall (utenom industrien) overfres til datafilen E REGNFYLKE:SYMB 2. Ved hjelp av GRTS og FILCOM blir dataene civerfort fra NORD til HwBanlegget i Statens driftssentral. (Hvis noen recorder har blanke på slutten får HwBrecorden variabel lengde. Dette blir fell. Sett derfor nuller i siste posisjon, slik at alle recorder blir like lange). Filen FILCN H:SYMB er tilrettelagt for denne overfdringen. Filen har innholdet: Jfr. også tabell 3 i Arne Ljones: "Ressursregnskap for energi. Dokumentasjonsnotat nr. 4. Tilgang og bruk avenergi " Interne notater 82/2. Statistisk Sentralbyrå. 2 Husk A fjerne sumlinjene.

10 :OT, (TUV)EREGNFYLKE:SYMB $ USER55833$NGR,SSB390X40,FILCOM TUV $ FILCOM $ DTFILE SSB5/K50/AHU/2323/FYTABELL,R,MODE/BC0/,INFO/YES/ $ ROUT $ END 9 Overfdringer gjdres på tilsvarende måte som overfdringen av data fra HwB til KOMMANDO DIREKTIVFILNAVN <FILCOM <(TUV)FILCNH:SYMB HwBanlegget: Det oppdaterte og avstemte fylkesvise energiregnskap blir nå lagt ut på filen FYTABELL på 4.. Omredigerifig av data Oppdaterte og avstemte fylkesvise energitall fra NORD må omredigeres til recordformen i energibasen på HwB. Denne omformingen gjdres ved hjelp av et program som kjdres ved hjelp av kjdrefilen FYREDIGER: SYMB og denne kjdres via KOMMANDO FILNAVN. KANALIDID <JOBBINN <(TUV)FYREDIGER:SYMB <EZ Kjdrefilen FYREDIGER legger de reorganiserte dataene ut på permfilen WORK. 5. TABELLPROGRAMMER Kjdrefilen SUFY:SYMB produserer tabeller hvor det fylkesvise energiregnskapet stilles sammen med industristatistikken. Dataene presenteres på MODISsektornivå og et aggregeringsnivå som er tilpasset presentasjonen i Statistisk Ukehefte, andre aggregeringsnivå kan også benyttes. Det lages tabeller med mengdetall, og disse omregnet til KOMMANDO... <JOBBINN FILNAVN... <(TUV)SUFY:SYMB KANALID <EZ Etter at jobben er ferdig behandlet på HwB må jobben styres ut: KOMMANDO <JOBBUT SNUMB <SBJXX PRINT FIL NAVN.... <LP PUNCH FIL NAVN KANALID <DY Jobben kan alternativ kjiires ut på fil.

11 0 6. DATA OG PROGRAMFILER PA NORD BRUKER LHO FOlgende datafiler ma oppbevares permanent: FYOP :SYMB FYOP 2 :SYMB FYEP :SYMB FILCH N :SYMB FILCN H :SYMB C:MODE COB:SYMB E00B:SYMB FY RED IGER:SYMB SU FY :SYMB øvrige program og datafiler må opprettes fr kjdring teller opprettes automatisk i programmet C:MODE). Filbetegnelser :symb symbolsk programfil (programfil skrevet i hdynivasprak) :brf binærrelokerbar programfil :prog absolutt programfil (kjdrefil) Symbolske 0 relokerbare absolutte program e

12 L. vedle*gg A (SU nr. 9, 987) FYLKESVISE' ENERGIREGNSKAP 984 Denne meldingen viser hvordan bruken av ulike energivarer fordelte seg på fylker og næringer i 984. Statistisk Sentralbyrå har tidligere publisert fylkesvise energiregnskap for årene , 982 og 983. Utgangspunktet for det fylkesvise energiregnskapet er ressursregnskapet for energi for 984, som gir oversikt over energireserver, uttak, omforming og bruk av energivarer. De næringene som utvinner eller omformer enert (f.eks. oljeraffinerier og koksverk) er ikke tatt med i energiregnskapet. Som hovedprinsipp for fylkesregnskapet fores energibruken på det fylket hvor energien brukes, men for fiske og transportsektorene er energibruken fort på det fylket hvor fiskebåten/transportmidlet er registrert. Energibruken i utenriks sjøfart og i luftfart er ikke fordelt på fylker. Tabell viser bruken av de ulike energivarene i hvert fylke. I tabell 2 er energibruken regnet om til den felles energienhet, Petajoule (PJ). Energibruken i hvert fylke er fordelt på fast brensel, oljeprodukter og elektrisitet. Av tabellen framgår at Telemark bruker mest energi, mens AustAgder er det fylket som bruker minst energi. Energibruken har sterk sammenheng med næringssammensetning og folkemengde i de enkelte fylkene. Tabell 3 viser energibruken i hvert fylke fordelt på industri, andre næringer og private husholdninger. Det er Telemark fylke som bruker mest og Finnmark som bruker minst energi til industrielle formål. Energibruken i andre næringer er størst i Oslo og minst i AustAgder. I tabell 4, 5 og 6 er bruken av fast brensel, oljeprodukter og elektrisitet fordelt på næringer. Nordland har størst forbruk av fast brensel, hovedsakelig kull og koks brukt i industrien. Kraftkrevende industri, treforedling og sementindustri medvirker til stort forbruk av fast brensel i Østfold, Buskerud, Telemark, VestAgder, Rogaland, Sogn og Fjordane og SørTrøndelag (tabell 4). Telemark skiller seg ut med størst forbruk av oljeprodukter. Gass gjort flytende (hovedsakelig våtgass brukt som råstoff) utgjør nær 8 prosent av totalforbruket. Akershus, Oslo, Rogaland, Hordaland og Nordland har størst forbruk av oljeprodukter til varme og transportformål (tabell 5). Elektrisitetsforbruket er størst i Nordland og Telemark. Dette skyldes omfanget av kraftkrevende industri i disse fylkene. Størst forbruk utenom industrien har Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland (tabell 6). Tabell 7 gir en oversikt over bruken av energivarer etter fylke med en noe mer detaljert næringsinndeling. (Iler er ikke gass, gjørt flytende tatt med).

13 2 Tabell. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter fylke. 984 I ALT 00.0, østfold 02 Akershus 03 (Dsh) 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud Vestfold 08 Telemark AustAgder 0 VestAgder.... Rogaland 2 Hordaland 4 Sogn og Fjordane 5 More og Rornsdal.. 6 SørTrøndelag 7 NordTrøndelag 8 Nordland 9Troms Finnmark Ikke fylkesfon.6t Utenriks sjøfart Lufttransport Vf.3, Gass treav gjort Ben Para MellomTung Elektri K. u. ll Koksfall, llyt sin fin destillat olje sitet avlut ende t t t.o.e t t t t t GWh Tabell 2. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter fylke PJ (= 0 5 Joule) I alt Fast brensel Oljeprodukter Elektrisitet I ALT østfold 40,6 6,5 4,4 9,6 02 Akershus ,6 2,0 5,8 5,7 03 Oslo 53,7 0,6 29,3 23,9 04 Hedmark 20,5 4,7 7,8 8, 05 Oppland 8,0 2,0 7,0 9,0 06 Buskerud ,6 6,2,3 5,2 07 Vestfold ,2,7 0,0 9,5 08 Telemark ,6 0,3 60,4 3,8 09 AustAgder... 2,7 3,4 3,4 5,9 0 VestAgder... 32,4 7,2 7,3 7,9 Rogaland 58, 5,7 24,8 27,6 2 Hordaland ,9 5,3 28,0 23,5 4 Sogn og Fjordane 33,4 5,9 5,5 22,0 5 More og Rornsdal 35, 3,9 3,4 7,8 6 SorTrøndelag 38,0 6,4 4,5 7, 7 NordTrøndelag 9, 2,4 5,8 0,9 8 Nordland 62, 3,9 7,3 30,9 9 Troms ,6 2,4 9,2 8, 20 Finnmark 3, 0,5 7,8 4,9 Ikke fylkesfonlelt: Utenriks sjøfart 97,0 97,0 Lufttransport 8,4 8,4

14 3 Tabell 3. Energibruk utenom energisektorene, etter næring PJ Industri "Andre nærin er Private husholdnin er Sum I ALT Ostfold 22,7 7,6 0,2 40,6 02 Akershus 3,8,6 8, 33,6 03 Oslo 5,7 27,7 20,4 53,7 04 Hedmark 6,4 5,2 9,0 20,5 05 Oppland 3,6 8,4 8,0 06 Buskerud 5,2 6,8 0,7 32,6 07 Vestfold 5,8 6,4 9,0 2,2 08 Telemark 90,7 4,5 7,4 02;6 09 AustAgder 5,8 2,6 4,3 2,7 0 VestAgder 20,5 5,5 6,4 32,4 Rogaland 23,3 2,4 3,4 58, 2 Hordaland 7,0 24,7 5,2 56,9 4 Sogn og Fjordane 25, 4, 4,2 33,4 5 More og Romsdal 4,3, 9,7 35, 6 SørTrøndelag 3,8 3,4 0,9 38,0 7 NordTrondelag 8,6 4,9 5,5 9, 8 Nordland 35,3 6,0 0,8 62, 9 Troms 4,3 8,8 6,5 9,6 20 Finnmark..,5 7,9 3,8 3, Tabell 4. Bruken av fast brensel utenom energisektorene, etter næring PJ Industri Andre næringer Private husholdninger Sum I ALT Ostfold 5,7 0,8 6,5 02 Akershus 0,6 03 Oslo 0,2,5 0,4 2,0 0,6 04 Hedmark ,2,5 4,7 05 Oppland 0,6 0,0,3 2,0 06 Buskerud 5, 0, 0,9 6,2' 07 Vestfold.... 0,8 0,9,7 08 Telemark 9,2, 0,3 09 AustAgder 2,8 0,6 3,4 0 VestAgder 6,7 0,5 7,2 Rogaland 4,6,2 5,7 2 Hordaland 3,9,5 5,3 4 Sogn og Fjordane 5,3 0,6 5,9 5 More og Romsdal 2,3,5 3,9 6 SørTrøndelag 5,5 0,9 6,4 7 NordTrøndelag,6 0,8 2,4 8 Nordland... 2,5,4 3,9 9 Troms f,6 0,8 2,4 20 Finnmark 0,0 0,5 0,5

15 4 Tabell 5. Bruken av oljeprodukter ) utenom energisektorene, etter næring PJ Industri Andre næringer Private husholdninger Sum I ALT Ostfold... 5, 4,9 4,4 4,4 02 Akershus...,5 7, 7,3 5,8 03 Oslo... 2,2 8,8 8,2 29,3 04 Hedmark...,2 2,9 3,7 7,8 05 Oppland ,0 2,9 3, 7,0 06 Buskerud ,0 3,8 4,7,3 07 Vestfold... 2,2 4,0 3,8 0,0 08 Telemark ,9 2, 2,5 60,4 09 AustAgder 0,5,4,5 3,4 0 VestAgder Q..,0 3,9 2,5 7,3 Rogaland ,5 6,8 4,4 24,8 2 Hordaland... 2,3 20,4 5,3 28,0 4 Sogn og Fjordane..,6 2,6,3 5,5 5 More og Romsdal...,9 8,4 3, 3,4 6 SørTrøndelag, 9,3 4, 4,5 7 NordTrondelag,2 2,6 2,0 5,8 8 Nordland... 2,0 2,0 3,3 7,3 9 Troms... 0,8 6,4 2,0 9,2 20 Finnmark 0,9 5,4,5 7,8 ) Omfatter også bruk av gass gjort flytende Tabell 6. Bruken av elektrisitet utenom energisektorene, etter næring N Industri Andre næringer Private hu sholdninger Sum IALT Ostfold...,9 2,7 5,0 9,6 02 Akershus...,8 4,6 9,4 5,7 03 Oslo... 3,3 8,8,7 23,9 04 Hedmark 2,0 2,3 3,7 8, 05 Oppland 2,0 3, 3,9 9,0 06 Buskerud 7, 2,9 5, 5,2 07 Vestfold 2,8 2,4 4,3 9,5 08 Telemark 25,6 2,4 3,8 3,8 09 AustAgder... 2,5,3.. 2, 5,9 0 VestAgder.. 2,8,6 3,5 7,9 Rogaland 5,2 4,6 7,8 27,6 2 Hordaland"... 0,8 4,3 8,5 23,5 4 Sogn og Fjordane 8,3,5 2,2 22,0 5 More og Romsdal 0, 2,7 5, 7,8 6 SorTrondelag 7, 4,0 5,9 7, 7 NordTrondelag 5,9 2,3 2,7 0,9 8 Nordl and 20,8 4,0 6, 30,9 9 Troms,9 2,4 3,7 8, 20 Finnmark 0,5 2,5,9 4,9

16 Tabell 7. Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fyke ) OSTFOLD I ALT FISKE Landbruk... Fiske BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI Kraftintensiv. Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET. 7. TRANSPORT MV. innenriks sjofart telekommunikasjon LIGE TJENESTER HOLDNINGER Kull Koks Ved, treavfall, avlut Bensin Parafin Mellomdestillat Tung Elektriolje sitet t t t.o.e. t t t t GVJh _ _ AKERSHUS I ALT FISKE Landbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET. 7. TRANSPORT MV.... innenriks sjøfart telekommunikasjon. LIGE TJENESTER.. HOLDNINGER , ) Bruk av gass gjort flytende er ikke med.

17 6 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke OSLO treav Ben Para Mellom Tung Elektri Kull Koks fall, sin fin destillat olje sitet avlut too.e. t t t t GWh I ALT FISKE... Landbruk Fiske BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI.... e. 2 3 Kraftintensiv Treforedling... Annen industri BYGGE OG AN LEGGSVIRKSOMHET. 7. TRANSPORT MV. innenriks sjøfart telekommunikasjon. LIGE TJENESTER HOLDNINGER _ HEDMARK I ALT i 09 FISKE..... Landbruk Fiske BERGVERKSDRIFT INDUSTRI Kraftintensiv... 0 Treforedling Annen industri 0 73 LEGGSVIRKSOMHET 7. TRANSPORT MV. innenriks sjøfart telekommunikasjon. LIGE TJENESTER HOLDNINGER 0 O i

18 7 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke OPPLAND treav Ben Para Mellom Tung Elektri Kull Koks fall, sin fin destillat olje sitet avlut 000 D t.o.e. t t t t GWh I ALT FISKE Landbruk , Fiske 2. BERGVERKSDRIFT INDUSTRI Kraftintensiv 0 0 Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV innenriks sjøfart telekommunikasjon. io 27 LIGE TJENESTER HOLDNINGER BUSKERUD I ALT FISKE Landbruk.. **** b o 37 Fiske 0 2. BERGVERKSDRIFT 0 O INDUSTRI g77 Kraftintensiv 0 2 Treforedling Annen industri es LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV innenriks sjøfart telekommunikasjon. 27 LIGE TJENESTER HOLDNINGER

19 8 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke VESTFOLD Kull Koks OTT 000 Ved, treav Ben Para Mellom Tung Elektrifall, sin fin destillat olje sitet avlut 000 ODD t.o.e. t t t tgwh ALT OOOOOO FISKE Landbruk Fiske BERGVERKSDRIFT o o 3. INDUSTRI OOOOOO oe Kraftintensiv. 0 Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET.... o 7. TRANSPORT MV. 2 innenriks sjøfart telekommunikasjon. i LIGE TJENESTER HOLDNINGER , TELEMARK IALT FISKE Landbruk... Fiske BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET. 7. TRANSPORT MV. innenriks sjofart telekommunikasjon. LIGE TJENESTER , 2 8 HOLDNINGER o

20 9 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke AUSTAGDER Kull Koks TAD IODo Ved, treav Ben Para Mellom Tung Elektrifall, sin fin destillat olje sitet avlut too.e. t t t t GWh I ALT LANDBRUK, OG FISKE Landbruk Fiske BERGVERKSDRIFT. 0 O INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling 0 Annen industri LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV innenriks sjøfart telekommunikasjon. 0 3 LIGE TJENESTER HOLDNINGER VESTAGDER IALT FISKE Landbruk. OOOOOO Fiske BERGVERKSDRIFT INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV innenriks *fart telekommunikasjon. 6 LIGE TJENESTER HOLDNINGER

21 20 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivare? utenom energ. isektorene etter næring og fylke. 984 ROGALAND _ Kull Koks Ved, treavfall, avlut Bensin Parafin Mellomdestillat Tung Elektriolje sitet _ 000 ' t t t.o.e. t t t t GWh I ALT OOOO FISKE Landbruk Fiske BERGVERKSDRIFT : INDUSTRI Kraftintensiv e Treforedling ea. 0 4 Annen industri I LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV innenriks sjøfart telekommunikasjon LIGE TJENESTER HOLDNINGER HORDALAND I ALT FISKE Landbruk Fiske BERGVERKSDRIFT INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling 0 Annen industri LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV innenriks sjøfart telekommunikasjon LIGE TJENESTER HOLDNINGER

22 2 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke SOGN OG FJORDANE Vid, treav Ben Para Mellom Tung Elektri Kull Koks fall, sin fin destillat olje sitet avlut 000 0V) 000 ODTI 000.TOO 000 t.o.e. tt t tgvr'h I ALT FISKE Landbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI Kraftintensiv 6004) Treforedling... Annen industri LEGGSVIRKSOMHET. 7. TRANSPORT MV. innenriks sjøfart telekommunikasjon. LIGE TJENESTER.. HOLDNINGER O MORE OG ROMSDAL I ALT 63 FISKE Landbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT. 3. INDUSTRI O 62 Kraftintensiv 6 Treforedling Annen industri 0 LEGGSVIRKSOMHET. 7. TRANSPORT MV. innenriks sjofart telekommunikasjon. LIGE TJENESTER.. HOLDNINGER o

23 2 2 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivarerf utenom energisektorene etter næring og fylke SORTRONDELAG Ye., treav Kull Koks fall, avlut Bensin Para Mellomfin destillat Tung Elektriolje sitet t.o.e. tt t tgwh I ALT FISKE Landbruk... Fiske 2. BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling.... Annen industri... 0 LEGGSVIRKSOMHET. 7, TRANSPORT MV. innenriks sjaart telekommunikasjon. LIGE TJENESTER.. 97 HOLDNINGER NORDTRONDELAG I ALT 38 FISKE i,andbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT. 3. INDUSTRI Kraftintensiv 38 Treforedling 0 ''' Annen industri 0 LEGGSVIRKSOMHET. 7. TRANSPORT MV. innenriks sjøfart telekommunikasjon. LIGE TJENESTER HOLDNINGER ''''

24 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivaier utenom energisektorene etter næring og fylke NORDLAND Ved, treav Ben Para Mellom Tung Elektri Kull Koks fall, sin fin destillat olje sitet avlut Ih teo.e. tt t tginh I ALT FISKE Landbruk 7 42 Fiske BERGVERKSDRIFT _ INDUSTRI Kraftintensiv...e Treforedling... Annen industri O 0 O O O LEGGSVIRKSOMHET. O O TRANSPORT MV O Lancltransport, innenriks sjøfart telekommunikasjon ,8,9, VAREHANDEL, PRI LIGE TJENESTER.. HOLDNINGER TROMS I ALT FISKE Landbruk.. OOOOO Fiske 2. BERGVERKSDRIFT. 3. INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling... Annen industri LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV innenriks sjøfart telekommunikasjon. 29 LIGE TJENESTER HOLDNINGER

25 Tabell 7 (forts. ) Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke FINNMARK Ved treav Ben Para Mellom Tung Elektri Kull Koks fall, sin fin destillat olje sitet avlut t.o.e. t t t t GWh I ALT FISKE ***** Landbruk.... Fiske BERGVERKSDRIFT. 3. INDUSTRI... Kraftintensiv.. Treforedling... Annen industri ''' i LEGGSVIRKSOMHET. 7. TRANSPORT MV. innenriks sjøfart. transport, post og telekommunikasjon. LIGE TJENESTER HOLDNINGER

26 Vedlegg B (SU nr. 6, 988) FYLKESVISE ENERGIREGNSKAP 985 Denne meldingen viser hvordan bruken av ulike energivarer fordelte seg på fylker og næringer i 985. Statistisk Sentralbyrå har tidligere publisert fylkesvise energiregnskap for drene og Utgangspunktet for det fylkesvise energiregnskapet er ressursregnskapet for energi for 985, som gir oversikt over energireserver, uttak, omforming og bruk av energivarer. Som hovedprinsipp for fylkesregnskapet føres energibruken på det fylket hvor energien brukes, men for fiske og transportsektorene er energibruken fort på det fylket hvor fiskebåten/transportmidlet er registrert. Energibruken i utenriks sjøfart og i luftfart er ikke fordelt på fylker. Tabell viser bruken av de ulike energivarene i hvert fylke. I tabell 2 er energibruken regnet om til den felles energienhet, Petajoule (PJ). Energibruken i hvert fylke er fordelt på fast brensel, oljeprodukter og elektrisitet. Av tabellen framgår at Telemark bruker mest energi, mens Finnmark er det fylket som bruker minst energi. Energibruken har sterk sammenheng med næringssammensetning og folkemengde i de enkelte fylkene. Tabell 3 viser energibruken i hyert fylke fordelt på industri, andre næringer og private husholdninger. Det er Telemark fylke som bruker mest og Finnmark som bruker minst energi til industrielle formål. Energibruken i andre næringer er størst i Oslo og minst i AustAgder. I tabell 4, 5 og 6 er bruken av fast brensel, oljeprodukter og elektrisitet fordelt på næringer. Nordland har størst forbruk av fast brensel, hovedsakelig kull og koks brukt i industrien. Kraftkrevende industri, trefoibedling og sementindustri medvirker til stort forbruk av fast brensel i Ostfold, Buskerud, Telemark, VestAgder, Hordaland, Sogn og Fjordane og SOrTrondelag (tabell 4). Telemark skiller seg ut med storst forbruk av oljeprodukter. Gass gjort flytende (hovedsakelig våtgass brukt som råstoff) utgjør vel 82 prosent av totalforbruket. Akershus, Oslo, Rogaland, Hordaland og Nordland har størst forbruk av oljeprodukter til varme og transportformål (tabell 5). Elektrisitetsforbruket er størst i Telemark og Nordland. Dette skyldes omfanget av kraftkrevende industri i disse fylkene. Størst forbruk utenom industrien har Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland (tabell 6). Tabell 7 gir en oversikt over bruken av energivarer etter fylke med en noe mer detaljert næringsinndeling. (Her er ikke gass gjort flytende tatt med).

27 Tabell. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter fylke. 985 Ved, Gass treav gjort Ben Para Mellom Tung Elektri Fjern Kull Koks fall, flyt sin fin destil olje sitet varme avlut ende lat t.o.e. tt t t tgwh GWh I ALT.. e østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark ee eeee AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms.. I Finnmark Ikke fylkesfordelt Utenriks sjøfart Lufttransport ') Ekskl. Svalbard 38 GWh. ) 409 Tabell 2. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter fylke PJ (= 0 5 Joule) I alt Fast brensel Oljeprodukter Elektrisitet og fjernvarme I ALT Ostfold ,7 7,6 6,0 9, 02 Akershus , 2, 6,7 7,3 03 Oslo ,9 0,6 3,5 26,8 04 Hedmark ,0 3,9 8,4 8,8 05 Oppland... 0,900 9,3,9 7,5 9,8 06 Buskerud... 35,3 6,9 2,2 6,2 07 Vestfold ,7 2,3 0,3 0,2 08 Telemark ,9 0,0 60,7 29,3 09 AustAgder ,0 3,3 3,6 6, 0 VestAgder ,2 7,5 8,0 8,7 Rogaland ,8 5,4 25,4 29,0 2 Hordaland,... 6,0 6,0 29,2 25,8 4 Sogn og Fjordane.. 3,8 4,9 5,6 2,3 5 Møre og Romsdal... 36,0 4, 3,9 8,0 6 SørTrøndelag... 38, 5,9 5,0 7,2 7 NordTrøndelag... 20,8 2,8 6,0 2,0 8 Nordland ,7 3,8 7,3 3,6 9 Troms ,6,9 9,3 8,4 20 Finnmark... 2,9 0,5 7,6 4,8 Ikke fylkesfordelt: Utenriks sjøfart.. 67,3 _ 67.,3 Lufttransport 8,4 8,4

28 27 Tabell 3. Energibruk ) utenom energisektorene, etter næring PJ Industri Andre Private næringerhusholdninger Sum I ALT østfold 23,4 7,7,5 42,6 02 Akershus 3,9 2,3 9,8 36, 03 Oslo 6,3 29,5 22,0 57,8 04 Hedmark 5,8 5,6 9,6' 2,0 05 Oppland 3,5 6,5 9,2 9,3 06 Buskerud 6,6 7,3,4 35,3 07 Vestfold 6,7 6,3 9,7 22,7 08 Telemark 87,3 4,7 8,0 99,9 09 AustAgder 5,7 2,7 4,6 3,0 0 VestAgder 2,7 5,6 6,9 34,2 Rogaland 24,0 2,5 4,4 59,8 2 Hordaland 8,4 26,5 6,0 6,0 4 Sogn og Fjordane 23, 4,3 4,3 3,8 5 Møre og Romsdal 4,3,4 0,2 36,0 6 SørTrøndelag 3, 3,2,6 37,9 7 NordTrøndelag 9,9 5, 5,9 20,8 8 Nordland.. 35, 6,3,2 62,6 9 Troms 3,8 8,9 6,8 9,6 20 Finnmark,4 7,9 3,7 2,9 ) Ekskl. fjernvarme.. Tabell 4. Bruken av fast brensel utenom energisektorene, etter næring PJ Industri Andre merin er Private husholdnin er Sum IALT Ostfold 6,7 0,9 7,6 02 Akershus 0,6,5 2, 03 Oslo ,4 0,6 04 Hedmark 2,3,5 3,9 05 Oppland 0,5 0,0,4,9 06 Buskerud 5,8 0,2 0,9 6,9 07 Vestfold,3 0,9 2,3 08 Telemark 8,8,2 0,0 09 AustAgder 2,7 0,6 3,3 0 VestAgder 7, 0,5 7,5 Rogaland 4,2,2 5,4 2 Hordaland 4,5,5 6,0 4 Sogn og Fjordane 4,3 0,7 4,9 5 Møre og Romsdal 2,5,6 4, 6 SørTrøndelag 5,0 0,9 5,9 7 NordTrøndelag 2,0 0,8 2,8 8 Nordland 2,3,4 3,8 9 Troms,2 0,8,9 20 Finnmark 0,5 0,5

29 28 Tabell 5. Bruken av oljeprodukter utenom energisektorene, etter næring PJ Industri Andre Private nærin er husholdnin er Sum I ALT Østfold 6,2 4,8 5,. 6,0 02 Akershus,5 7,3 7,9 6,7 03 Oslo 2,4 20,2 8,9 3,5 04 Hedmark...,4 3,0 4,0 8,4 05 Oppland...,0 3, 3,4 7,5 06 Buskerud 3,4 4,0 4,9 2,2 07 Vestfold... 2,5 3,8 4,0 0,3 08 Telemark 55,4 2,5 2,8 60,7 09 AustAgder 0,5,4,7 3,6 0 VestAgder,5 3,9 2,7 8,0 Rogaland 4,2 6,3 4,8 25,4 2 Hordaland 2,6 20,8 5,8 29,2 4 Sogn og Fjordane,5 2,8,3 5,6 5 Møre og Romsdal 2, 8,6 3,2 3,9 6 SørTrøndelag,2 9,2 4,6 5,0 7 NordTrøndelag.0.,2 2,7 2, 6,0 8 Nordland,8 2, 3,3 7,3 9 Troms rne0ooesee 0,7 6,5 2, 9,3 20 Finnmark... 0,8 5,6,2 7,6 Tabell 6. Bruken av elektrisitet utenom energisektorene, etter næring PJ Industri Andre næringer Private husholdninger Sum IALT østfold... eee 0,5 2,9 5,5 8,9 02 Akershus...,9 5, 0,4 7,3 03 Oslo. 3,7 9,3 2,7 25,7 04 Hedmark 2, 2,6 4, 8,8 05 Oppland 2,0 3,4 4,4 9,8 06 Buskerud a 0 7,4 3,2 5,6 6,2 07 Vestfold 2,9 2,5 4,8 0,2 08 Telemark ,0 2,2 4,0 29,3 09 AustAgder. 2,5,3 2,3 6, 0 VestAgder 3,2,7 3,7 8,7 Rogaland... 5,5 5,2 8,4 29,0 2 Hordaland....,4 5,7 8,7 25,8 4 Sogn og Fjordane 7,4,5 2,3 2,3 5 Møre og Romsdal 9,8 2,8 5,4 8,0 6 SørTrøndelag 6,9 4,0 6, 7,0 7 NordTrøndelag 6,7 2,4 2,9 2,0 8 Nordland.2,0 4, 6,4 3,5 9 Troms....,7 2,7 3,9 8,4 20 Finnmark 0,6 2,3 2,0 4,8

30 29 Tabell 7. Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke ) ØSTFOLD Ved, treav Ben Para Mellom Kull Koks fall, sin fin destillat avlut t t t.o.e. t t t Tung Elektriolje sitet 000 t GWh I ALT r. LANDBRUK OG FISKE Landbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT. 3. INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET. 7. TRANSPORT MV. innenriks sjøfart telekommunikasjon.. LIGE TJENESTER HOLDNINGER _ 6 0 _ o o o o o 52 o o AKERSHUS I ALT OOOOOOOOOOO FISKE Landbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling Annen industri _ LEGGSVIRKSOMHET. 7, TRANSPORT MV. e innenriks sjøfart. telekommunikasjon. LIGE TJENESTER, HOLDNINGER o o i o o ō o ) Bruk av gass gjort flytende er ikke med.

31 30 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke OSLO Kull Koks Ved, treavfall, avlut Bensin Parafin Mellomdestillat Tung Elektriolje sitet I U teo.e.. t t t t GWh I ALT FISKE Landbruk Fiske BERGVERKSDRIFT INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV innenriks sjøfart telekommunikasjon LIGE TJENESTER HOLDNINGER HEDMARK I ALT FISKE _ O 7 Landbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT INDUSTRI Kraftintensiv. 0 0 Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV. e 2 = 2 6 innenriks sjøfart. 34 telekommunikasjon. 27 VATE OG OFFENT LIGE TJENESTER HOLDNINGER

32 3 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke. 985 Ved, treav Ben Para Mellom Tung Elektri Kull Koks fall, sin fin destillat olje sitet avlut GO 000 t.o.e. tt t t GWh 05 OPPLAND I ALT FISKE Landbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT INDUSTRI Kraftintensiv 0 Treforedling 0 70 Annen industri. P LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV. e innenriks sjøfart. telekommunikasjon. LIGE TJENESTER.. HOLDNINGER BUSKERUD IALT FISKE Landbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling Annen industri LEGGSVIAKSOMHET. 7. TRANSPORT MV. innenriks sjøfart transport post og telekommunikasjon LIGE TJENESTER HOLDNINGER

33 32 Tabell 7 (forts.). Bruk av energivarer utenom energisektorene etter næring og fylke VESTFOLD Ved, treav Ben Para Mellom Tung Elektri Kull Koks fall, sin fin destillat olje sitet avlut I I III I III III t.o.e. GWh I ALT FISKE... Landbruk Fiske 2. BERGVERKSDRIFT 0 3. INDUSTRI 6 9 Kraftintensiv 0 Treforedling 3 Annen industri LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV.. 2 innenriks sjøfart. telekommunikasjon. LIGE TJENESTER.. HOLDNINGER.. 08 TELEMARK ) I ALT FISKE Landbruk Fiske BERGVERKSDRIFT 3. INDUSTRI Kraftintensiv Treforedling Annen industri LEGGSVIRKSOMHET TRANSPORT MV innenriks sjøfart telekommunikasjon. 25 LIGE TJENESTER.. HOLDNINGER ) I tillegg kommer 089 t gass gjort flytende som brukes som råstoff i kjemisk industri.