DEN NORSKE LOS 6 LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEN NORSKE LOS 6 LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV"

Transkript

1 DEN NORSKE LOS LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV

2 Copyight: Statens katvek Sjøkatveket Design: Sjøkatveket, Gafisk seksjo Tykk: Gunnashaug Tykkei AS, Stavange Foto: Eiliv Leen, tlf, Sats: Sjøkatveket, Gafisk seksjo Stavange 8 ISBN

3 DEN NORSKE LOS BIND FARVANNSBESKRIVELSE LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV SJETTE UTGAVE PDF-vesjo. UTGITT AV KARTVERKET SJØDIVISJONEN Mai

4 FORORD Favannsbeskivelsen «Den noske los» utgis i følgende bind: : Alminnelige opplysninge A : Svenskegensen Langesund B : Langesund Jæens ev : Jæens ev Stad : Stad Røvik : Røvik Lødingen og Andenes : Lødingen og Andenes Gense Jakobselv : Svalbad og Jan Mayen (bokmål og engelsk) De føste favannsbeskivelse ble utgitt alleede i og va den gang en beskivelse til hvet sjøkat. I 8 ble favannsbeskivelsene samlet i et vek, «Den noske lods», og kom ut i 8 hefte. Hvet hefte tok fo seg en del av kysten, og føste hefte, «Idefjoden Jomfuland», kom ut i 8. I ble det utgitt 8 bind, men det va føst ette omabeidingen til bind i at «Den noske los» ha kommet ut egelmessig. Bind som dekke omådet «Lødingen og Andenes Gense Jakobselv» utkom i,, 8, 88 og. Tidligee ha favannsbeskivelsene hovedsakelig væt laget fo nyttetafik en. Denne utgaven e omabeidet fo å dekke både nyttetafik en og fitidsflåtens beh v. Boken e omabeidet på gunnlag av tidligee utgave og fotløpende innappoteinge. Denne utgaven e ikke befat, men alle kommune/havnevesen e tilskevet med vedlegg av eksisteende tekst og alle tilbakemeldinge e ediget inn. Hensikten med favannsbeskivelsen e i føste ekke å gi slike opplysninge som ikke finnes i sjøkat, fy elle mekeliste. «Nosk fyliste», «Liste ove noske seilmeke» og «Symbole og fokotelse». Den må defo anses som et nødvendig supplement til sjøkat og favannsbeskivelse og må sammenholdes med disse. Sjøkatene ajouføes oftee enn favannsbeskivelsene. Ved uoveensstemmelse mellom sjøkatet og «Den noske los» e det defo sjøkatet en skal foholde seg til. Opplysninge av allmenn inteesse fo kystseilasen e samlet i et eget bind, «Den noske los», bind, «Alminnelige opplysninge». Dette bindet utgjø et nødvendig supplement til de øvige bindene av «Den noske los», og bø alltid finnes om bod Skivemåten av stedsnavn i favannsbeskivelsen e modeniset. Enkelte av sjøkatene som dekke kyststekningen e til dels elde, og bukene vil defo egistee at stedsnavn kan ha foskjellig skivemåte nå bok og sjøkat sammenholdes. Vi håpe dette ikke skape de stoe poblemene fo seilasen. Havneskissene e baset på oppmålinge foetatt av Kystveket og Sjøkatveket. Gunnet oppsanding elle muding kan dybdene ikke alltid gaantees. Til hvet kapittel høe ovesiktskat, og til enkelte av stedsnavnene på disse, e det en ød makeing som bety at fo denne havnen vil det finnes en havneskisse (katskisse). Meldinge om ettelse til boken mottas med takk av Katveket Sjødivisjonen, postboks, STAVANGER, tlf 8, faks 8 8, e-post: elle Viktige ettelse til boken legges ut på Katvekets sjødivisjonen takke alle som ha væt behjelpelige med opplysninge til boken, spesielt Kystvakten, havnefogdene og havnemyndighetene fo øvig, og ønske bukene en god seilas. Denne PDF-utgaven bygge på gjeldene papiutgave, sjette utgave av den «Den noske los» bind. Alle innappotete ettelse/foandinge fam til utgivelsesdato e lagt inn. Ny PDF-utgave med oppdatteinge/ettelse bli lagt ut ca.nov og.mai hvet å. Viktige ettelse bli også meldt i «Efs». Stavange KARTVERKET SJØDIVISJON

5 EKSEMPLER Kaibeskivelse: Kaidybde i teksten e tatt ca m fa kaikanten og i skissene e disse undesteket, eks:. Kaidybde som i teksten e satt i paentes, e tatt m fa kaihjønet i kaiens folengelse og ca m ut fo kailinjen, eks: (,8). Kaiene e målt med hånd-, og/elle ekkolodd og de dybdene avvike ut ove natulig bunnskåning i omådet mellom kai-/fendefont og m avstand, vil denne dybden femkomme. Pga foandinge av noen fatøyes skogfom og ønske fa en del bukee, bli nå støe kaie målt og egistet med dybde langs kai-/fendefont. I skissene vil disse dybdene stå i ett posisjon uten stek unde, se eksempel. I teksten vil det stå at dybdene e målt ved kai-/fendefont. { ca m 8 SW 8 m betongkai { ca m { { ca m. m betongkai, dybde fa SW (,8)-,-,-,-,8-(,) m. HOVEDKART. m betongkai, dybde fa SW (ved kai-/fendefont),-, m. Kaidybdene e efeet nullnivået i sjøkatene (sjøkatnull), som også e bukt i havneskissene og i tidevannstabellene utgitt av Sjøkatveket. I omådene som dekkes av denne boken e sjøkatnull lagt til «Laveste astonomiske tidevann» (LAT). Høydefoskjellen mellom middelvann og sjøkatnull kalles Z og vedie fo enkelte havne e gitt i tabellen side 8. Me infomasjon finnes unde avsnittet tidevann i kapittel og i «Tidevannstabelle fo den noske kyst med Svalbad». Havneskisse: Vise katutsnitt i målestokk :, :, :. Vist som en ød, fylt fikant på kapittelkatene i staten v hvet kapittel. Kaiskisse: Vise katutsnitt uten sjøinnfomasjon. Bukt fo å vise kaienes plasseing i teenget. Vist med en ød amme på kapittelkatene. B elle R i skissene stå fo fotøyningsbolt/-ing. o Vise indiekte belysning -tallet vise hvilket bind den stå i og -tallet vise nummeet på landtoningen i boken.

6 FARVANNSBESKRIVELSEN Favannsbeskivelsen "Den noske los" utgis i følgende bind: A : Alminnelige opplysninge A : Svenskegensen - Langesund B : Langesund - Jæens ev A : Jæens ev - Begen B : Begen - Statt A : Statt - Røvik A : Røvik - Lødingen og Andenes A : Lødingen og Andenes - Gense Jakobselv A : Svalbad og Jan Mayen

7 HOVEDKART HOVEDKART

8 KAPITTELOVERSIKT Bind IV II V III VI VII VIII IX X 8

9 INNHOLD INNHOLD KAPITTEL I Alminnelige opplysninge/geneal infomation... Odliste... Foskift om militæe fobudsomåde innen Sjøfosvaet... Fomål... Definisjon... Fellesbestemmelse... Spesifiseing av fobudsomåde... Ikafttedelse... Øvelsesfelte fo skyting med kanone... Bombe- og skytefelt...8 Foskift om sjøtafikk i bestemte favann (Sjøtafikkfoskiften)... Felles bestemmelse... Geneelle bestemmelse fo favann i vikeomådene fo Kystvekets tafikksentale og Oslo havns tafikksental... Bestemmelse som gjelde fo buk av favann ved Melkøya og Hammefest havn i vikeomådet til sjøtafikksentalen i Vadø... Lostjenesten... Lospliktig fatøy og favann... Dispensasjon fo losplikten... Losfomidling... Bestille los Losmøtestede... Natu- og dyelivsesevate på kyststekningen Lødingen og Andenes Gense Jakobselv... Støm... Utenfo kysten... Langs kysten... Tidevann... Feskvannstilføsel... Vind... Tidevann... Katlegging av falige bølgeomåde på noskekysten...8 Rundspøing fo å katlegge falige omåde...8 Falige omåde...8 Isfohold... Åstidene... Klimafoholdene på kyststekningen Lødingen og Andenes Gense-Jakobselv... Bølgehøyde... Sikt... Skydekke... Pent væ... Oveskyet væ... Midlee skydekke... Tåke... Nedbø... Tempeatu... Vindfohold... Beaufot vindskala... Landkjenninge... Fiskebankene utenfo kysten Andenes Gense Jakobselv... Kystfy... KAPITTEL II Lødingen Finnsnes... Lødingen Hastad... Lødingen... Tjeldsundet...8 Ramsundet... Vågsfjoden... Hastad... Hastad Finnsnes...8 Gytøya E Sandsøya... 8 N-siden av Vågsfjoden...8 E-siden av Vågsfjoden...8 Tanøyfjoden...8 Tanøybotn...8 Faksfjoden og Dyøysundet...8 Solbegfjoden...8 Reisafjoden...8 Finnfjoden og Laksfjoden...8 Finnsnesenna...8 Inde fjode med innseilinge Tjeldsundet Finnsnes...8 Astafjoden...8 Govfjoden... Bygda... Gatangen... Gatangsbotn... Lavangen... Mjøsundet... Salangen...8 Sagfjoden...8 KAPITTELIII Finnsnes Tomsø... Gisundet Malangen... Gisundet... Lysbotn... Malangen Rystaumen... Malangen... Ausfjoden og Nodfjoden... Staumsfjoden... Rystaumen...8 Balsfjoden og Ramfjoden...8 Balsfjoden...8 Ramfjoden... Rystaumen Tomsø... Tomsøysundet... Tomsø... Sandnessundet, Sø- og Nobotnen...

10 INNHOLD KAPITTEL IV Risøyenna Malangen, yte omåde... Andfjoden... E-siden av Andøya... Kvæfjoden... Godfjoden... Bygdesundet og Øysundet... Gullesfjoden... Austefjoden... Kasfjoden... Kvæfjoden Senja... Toppsundet... Kvensundet... Sundsvollsundet...8 Flatøysundet Meløyvæ...8 Flesan... Steinavæ... Holmenvæ... W siden av Senja... Selfjoden... Sifjoden... Toskefjoden... Gyllefjoden... Begsfjoden... Steinfjoden og Esfjoden... Mefjoden... Øyfjoden...8 Baltsfjoden... Yte Malangen... Stønnesbotnen... KAPITTELVI Hovedleia Tomsø Loppa og inde omåde... Tomsø Lyngstuva... Gøtsundet... Langsundet... Kalsøysundet... Inde Ullsfjoden... Søfjoden... Kjosen... Yte Ullsfjoden... Lyngstuva Anøya Skjevøya...8 Kågsundet...8 Lauksundet... Skattøsundet, Kobbepollen og Enessundet... Lyngen...8 Stofjoden...8 Kåfjoden...8 Rotsundet...8 Kjølmangen...8 Mausundet...88 Reisafjoden...88 Staumfjoden...8 Oksfjoden...8 Kvænangen... Bunnen av Kvænangen... Lille Altafjoden og Bufjoden... Jøkelfjoden... Reinfjoden... Oldefjoden... Kvænangen Loppa... Fakkfjoden... KAPITTEL V Kysten Malangen Nod-Fugløya med innseilinge... Utsiden av Kvaløya... Kattfjoden... Søfjoden og Nodfjoden... Håjafjoden... Esfjoden og Sessøyfjoden... Auvæ... Røssholmdjupta og Vengsøyfjoden... Kaldfjoden... Stoe og Litle Vågsøysundet... Innseilinge til Kvalsundet... Kvalsundet... Kvalsundet Tosvåg Vannsundet... Innseiling ved Sandvæ... Innseiling N om Sø Fugløya... Sandøyfjoden... Innseilinge ved Gøtøya... Gøtøysundet Andamsfjoden... Toftefjoden Vagsundet... Gøtøydjupet Bådsetsundet... Måsvæsundet Flatvæ... Skasfjoden Skagøysundet... Helgøyfjoden...8 Hamefjoden Vannsundet...8 Tosvåg Nod-Fugløya... Favannet utenfo Vannøya og Nod-Fugløya... E siden av Vannøya... Fugløyfjoden og Fugløysundet... KAPITTEL VII Loppa Hammefest... Loppa Søøysundet Hammefest... Lopphavet... Sandlandsfjoden, Begsfjoden og Langfjoden... Ullsfjoden og Nuvsfjoden... Søøysundet... Hammefest... Utsiden av Søøya... Beivikfjoden... Sandfjoden...8 Åfjoden...8 Bølefjoden...8 Galtefjoden...8 Sandøyfjoden... Finnfjoden og Gamvikfjoden... Inde omåde Øksfjoden Samelsundet... Øksfjoden... Stjensundet... Rognsundet... Langfjoden... Altafjoden... Alta... Kåfjoden...8 Kosfjoden...8 Vagsundet... Kvalsundet, Samelsundet og Reppafjoden...

11 INNHOLD KAPITTEL VIII Hammefest Honningsvåg... Hammefest Havøysund... NE-siden av Kvaløya... Revsbotn... Rolvsøysundet Reinøysundet... Snefjoden... Havøysundet... Innseilingen mellom Søøya og Rolvsøya... Rolvsøya og Ingøya... Innseilingen mellom Ingøya, Rolvsøya og Hjelmsøya... Havøysund Honningsvåg... Hjelmsøya og Måsøya... Kullfjoden, Ryggefjoden og Kobbefjoden... Mageøysundet... Lafjoden... Kåfjoden og Sanesfjoden... Honningsvåg... W- og N-siden av Mageøya...8 KAPITTEL IX Honningsvåg Vadø... Posangen... Vestebotn og Bennelvfjoden... Roddenessjøen og Østebotn... Svæholthavet... Laksefjoden... Lille-Posangen... Landesfjoden, Stofjoden og Adamsfjoden... Ifjoden og Fiafjoden... Bekkafjoden...8 Toskefjodene... Måøyfjoden... Eidsfjoden Kifjoden... Nodkinnhalvøya... Kjøllefjoden... Oksefjoden... Magkeilfjoden og Mehamnfjoden... Risfjoden og Koifjoden... Tanafjoden... Hopsfjoden... Langfjoden... Vestetana... Tamfjoden og Tohopen... Smalfjoden... Austetana... Tanafjoden Vadø... Austhavet... Risfjoden og Kongsfjoden... Båtsfjoden... Syltefjoden... Vadø... KAPITTEL X Vaangefjoden med sideame... Vaangefjoden... Vadsø...8 Meskfjoden...8 Kalebotn...8 Bugøyfjoden...8 Kjøfjoden med Neidenfjoden...8 Kosfjoden...8 Bøkfjoden...8 Kikenes...8 Langfjoden...8 Inde Bøkfjoden...8 Holmengåfjoden...8 Jafjoden...8 Jafjoden Gense Jakobselv... Foskift om foskjellige fohold ved iksgensen... KAPITTEL XI Dokke og slippe på kyststekningen... Bunkes... Distansetabell... Alfabetisk navneegiste...8

12 KAPITTEL I Alminnelige opplysninge/geneal infomation Odliste Glossay Wötevezeichnis Glossaie Woodenlijst Nosk English Deutsch Fancais Nedelands Advasel waning Wanung avis, avetissement waaschuwing Aktsomhetsomåde pecautionay aea Achtungsgebiet zone èglementée voozogsgebied Ankeplass anchoage Ankeplatz mouillage ankeplaats Anke ancho anken mouille, jete l ance anke Au, auste East Ost, östlich est oost, oostelijk Badeplass beach Badestelle plage, gève stand Bb, babod pot (side, hand) Backbod bâbod BB, bakbood Bløt soft weich mou zacht Batt steep steil aide, pente stijl Be glacie Gletsche glacie gletsje Bu bidge Bücke pont bug Bygge jetty, pie Bootssteg, Pie jetée, quai, appontement kade Bukt bay, cove, bight Bucht baie, anse baai Bunkes bunkeing Teibstoff cabuant bandstof Bunkesstasjon bunkeing Tankstelle station essence, station sevice bunkestation Bunn seabed Gund fond de la me zeebodem Bunnbeskaffenhet natue of the seabed Gundbeschaffenheit natue du fond bodemgesteldheid By town Stadt, Dof ville Stad/plaats Bøye buoy Boje, Tonne bouée boei Båe sunken ock, skey Untewassefelsen oche immegé blinde klip Båke lattice beacon, landmak Bake balise, ame baken, landmek Båtspotkat small caft chat Spotbootkaten cates pou embacations kaaten voo kust en et navies de plaisance binnenwateen Båtveksted boatyad Bootsweft chantie naval scheepswef Delvis patly teilweise patiel gedeeltelijk Dnl, Den noske los Sailing Diections Seehandbuch Instuctions nautiques Zeemansgids/Vaagids Dokk dock Dock dock, bassin dok Dybde depth Tiefe pofondeu diepte Dybdefohold depth conditions Tiefenvehältnisse conditions bathymétiques dieptevehoudingen Dybdekuve depth cuve Tiefenlinie isobathe dieptelijn Dypgående daught Tiefgang tiant d eau diepgang E, øst, østlig east, easten Ost, Osten, östlich est O, oost, oostelijk Efs, Etteetninge fo Notices to Maines Nachichten fü Seefahe Avis aux navigateus Beichten aan sjøfaende Zeevaenden (BAZ) alei (-led) faiway fahinne passage, passe, chenal vaageul F, fast fixed F, festfeue fixe vast Fatøy vessel Schiff navie, vaisseau, bateau schip Favann faiway,wates Fahwasse chenal vaawate Favannsbeskivelse SailingDiections Seehandbuch Instuctions nautiques Zeemansgids Feje fey Fähe bac, navie tansbodeu veeboot Fin fine feinkönig, fein fin fijn Fiskeoppdett fishfam, maine fam Fischzucht pêcheies, feme maine viskwekeij Fiskevæ fishing statio Fischedof pot de pêche visseshaven Fjell mountain,ock Felsen montagne beg Fjod fjod,fio Föde, Fjod fjod fjod Fjæe ebbtide Ebbe maée descendante, jusant (couant) eb Fl (lynblink) flashin Fl, Blz., Blitz à éclats flik een Flo flood tid Flut (couant) flot, maée montant vloed Flu ock (submeged) Untewasseklippe oche, écif, écueil blinde klip Flytebygge floating stag Schwimmsteg ponton dijvende steige Fobudt pohibited veboten intedit veboden Fobudt sjøomåde esticted sea aea Spegebiet, vebotenes zone intedite veboden gebied Gebiet Fotøyningsbøye mooing buoy Festmachetonne bouée d amaage meeboei Fotøyningsing mooing ing Vetäuungsing anneau d amaage meeing Fotøyningsbolt mooing bolt Vetäuungsbolzen bollad bolde Foto photo Foto photogaphie foto Fiaeal eceational aea Eholungsgebiet aie de loisis eceatiegebied

13 ORDLISTE Nosk English Deutsch Fancais Nedelands Fiseilingshøyde minimum vetical cleaance Richtlinie tiant d eau (vetical) doovaathoogte Fiseilingsméd cleaing line Richtmake limite de secuité veiligheidsgens Fugleesevat bid sanctuay Vogelschutzgebiet éseve d oiseaux beschemd gebied voo vogels Fy lighthouse Leuchtfeue phae vuutoen Fyliste List of Lights Leuchtfeuevezeichnis live des feux lichtenlijst Gjestebygge visito s whaf Gaststeg quai esevé aux visiteus paasantensteige Gjesteplass visitos beth Gastliegeplatz poste d amaage passantensteige pou visiteus Gadnett gaticule Gadnetz gaticule, éseau gadennet Govkonet coase gobkönig gossie, gos gof, uw Gunne ock, bank, shoal Untiefe oche, banc, hauts fonds ondiepte Gunnlinje base line Basislinie ligne de bases basislijn Gunnlinjepunkt baseline point Basispunkt point d appui d une ligne punt op basislijn de base doite Gus gavel Kies gavie kiezelachtig Gønn geen gün vet goen Halvøy peninsula Halbinsel pesqu île, péninsule schieeiland Handel shop Lebensmittelgeschäft épiceie, povisions de bouche levensmiddelen Had had hat du had Hav ocean mee, ozean me, océan zee, oceaan Havbuk maine fam Fischzucht pécheies, feme maine viskwekeij Havn, hamn habou, haven Hafen pot haven Havnedistikt habou distict Hafengebiet zone potuaie havengebied Havnegense habou limit Hafengenze limité de zone potuaie havengebied Havnekonto habou maste s offic Hafenamt capitaineie kantoo havenmeeste Havnekat habou chat Hafenkate cate de pot havenkaat Havneskisse habou sketch, habou plan Hafenskizze coquis de pot plan Hefte obstuction Hindenis obstuction obstuctie Holme islet kleine Insel îlot klein eiland Huk point, headland Landzunge pointe, cap landtong Hvit, hvitt white weiß blanc wit HW, høyvann high wate HW, Hochwasse pleine me hoogwate Høyde altitude, height Höhe altitude, hauteu hoogte Høydekuve height contou line Höhenlinie coube de niveau hoogtelijn Inde inne innee intéieu binnen Innenfo within innehalb au-dedans binnen Innløp entance, inlet Einfaht entée ingang Innseiling appoach Ansteueung appoche, abods aanloop Innsiden inside, inne side innehalb au-dedans, á l intéieu binnen Isbe glacie Gletsche glacies gletsje Jenstang ion pech Stange peche métallique ijzeen stang Jenbane ailway Eisenbahn chemin de fe spooweg Kabellengde cable, cable length Kabellänge encâblue kabel, kabellengte Kai quay Kai quai kade Kaiskisse quay sketch Kaiskizze coquis de quai kadeplan Kanal navigation channel Kanal chenal kanaal Kapittel chapte Kapitel chapite hoofdstuk Kat chat Kate cate zeekaat Katnull chat datum, datum fo Katennull zéo des cates eductievlak sounding eduction Kike chuch Kiche église kek Kjennemeke mak sign Landmake ame kenbaa punt Klima climate Klima climat klimaat Klippe eef, cliff, pinnacle ock, Klippe falaise, écif klip Knaus cag, ock Hügel oche escapé ots Knop knots Knoten noeud knopen Koall coal and coalline algae Koalle coail koaal Kan cane Kan gue hijskaan Kystkontu coastline Küstenlinie contou de la côte kustlijn

14 ORDLISTE Nosk English Deutsch Fancais Nedelands L, lille, litle, liten little klein petit klein LW, lavvann low wate NW, Niedigwasse basse me laagwate Landtoning coastal view Landton, Landansicht vue côtiée landvekenning Landtunge head, headland Landzunge cap, pomontoie landtong Lei, led ecommended passage Fahinne, Fahwasse passe, passage, chenal aanbevolen doogang Leie clay Ton vase klei Leistek, ledstek ecommended tack empfohlene Kus, Fahinne alignement, voie (ou oute) aanbevolen oute, geleidelijn Lengde lenght Länge longueu lengte Lenge (om tid) moe time länge (Zeit) plus long temps mee tijd Lenge (om avstand) longe distance länge (Entfenung) plus long, plus loin gotee afstand Lengst longest am längsten le plus long gootste Linje line Linie coube, ligne lijn Liten little klein petit klein Loddskudd sounding Lotung sonde loding Lokalkunnskap local knowledge Otskenntnis connaissance des conditions plaatselijke bekendheid locales Los pilot Lotse station de pilotes loods Loskonto pilot offic Lotsenbüo bueau de pilotes loodsenkantoo Luftspenn ovehead cable Übewassekabel câble aéien bovenwatekabel Lydbøye sound bouy Heulboje, Heultonne bouée sonoe bulboei Lykt light Leuchtfeue feu licht Lykte-/fykaakteistikk light chaacteistics Kennung eines Leuchtfeues caactéistique d un feu lichtkaakte Lysbøye light buoy Leuchttonne bouée lumineuse lichtboei Lystbåt pleasue caft Jacht bateau de plaisance plezievaatuig Løp channel, passage Duchfaht, Fahwasse passage, chenal doogang Maina boat habou, maina Bootshafen, Maina pot de plaisance jackthaven Méd leading line Richtlinie alignement geleidelijn Mellomstoe steine cobbles mittelgoße Steine gos galets middelgote stenen Meke mak Makieung, Seezeichen maque mek Middelvann, MW mean sea level mittlee Wassestand niveau moyen de la me gemiddeld zeeniveau Midte middle mittlee du milieu gemiddeld Minste dybde least depth geingste Tiefe pofondeu minimale, bassiage minste diepte Misvisning magnetic vaiation Mißweisung déclinaison magnétique vaiatie Molo mole, beakwate Mole mole pie Mudet dedged gebagget dagué gebagged Munning mouth, estuay Mündung embouchue, estuaie monding Målestokk scale Maßstab échelle schaali Nautisk mil, n mil (M) intenational nautical mile Seemeile mille main intenational zeemijl N, Nod noth N, Noden nod nood N, node, nodlig noth, nothen, nothely nödlich nod nood, noodelijk Navigeing navigation Navigation navigation navigatie Nes point, cape, ness Landzunge, Kap cap, pointe landtong Odde point, headland Huk, Vogebige, Landspitze pointe, cap landtong Olje fuel oil Öl pétole olie Omåde aea Gebiet zone gebied Omtentlig appoximate ungefäh appoximatif benadede, ongevee Oppmeket maked makiet maqué, boné, balisé gemakeed Oppmåling suvey Vemessung levé, elevé ondezoek Os ive mouth, outlet Mündung embouchue iviemonding Oveettlinje leading line Richtlinie, Deckpeilung alignement geleidelijn Oveettlykte leading lights Richtfeue feux d alignement geleidelichten Oveettmeke leading maks Richtmaken maques d alignement geleidemeken Passasje passage Duchfaht passage, passe doovaat Peiling beaing Peilung elèvement peiling Pelebukk dolphin Dalben duc d Albe dukdalf Pi pie Pie appontement, jetée pie Poll bay, fjod, cove kleine Bucht anse baai Poståpnei(-konto) post offic Postamt bueau de poste postkantoo Pivat pivately maintained, pivate pivat pivé pivé Poviant povisions Poviant povisions poviant Pynt, pynten point, headland Landzunge, Huk, Vogebige pointe landtong

15 ORDLISTE Nosk English Deutsch Fancais Nedelands R, ød ed R, ot ouge ood Rei, ed oad, oadstead Reede ade ede Renne channel Rinne igole, passe, chenal kanaal, vaageul Retning diection Richtung diection, elèvement peiling Rettvisende tue, elated to tue noth echtweisend vai, elatif au nod vai echtwijzend Rev eef Riff écif (écueil) if Rutebilfobindelse bus sevice, connection Autobusvebindung sevice égulie d autobus busvebinding Rygg seamount chain, spu, idge Begücken dosale, épeon in zee uitlopende begketen S, sønde, søe south südlich sud zuid S, sø, syd south S, Süden sud Z, zuid, zuidelijk Sand sand Sand sable zand Sandstand sand beach Sandstand plage de sable zandstand Seile sail segeln navigue à la voile zeil Side side Seite côté zidje Sjøkabel submaine cable Untewassekabel câble sous-main ondewatekabel Sjøkat nautical chat Seekate cate maine zeekat Sjømeke beacon Seezeichen, Bake balise baken Skjæ, skje ock above wate, skey Schäe oche ne couvant jamais bovenwate uitstekende klip Skjæ i vannflate ock which coves and Fels, tockenfallend oche couvant et decouvant gedeeltelijk uncoves doogvallende steen Skjægad achipelago, skeies Achipel, Schäengebiet achipel côtie, goupe d iles achipel Skolt, skolten peak Klippe oche punt, spits Skvalpeskjæ ock awash Fels in Höhe des oche à fleu d ea doogvallende steen Katennulls Slipp boatslip, slipway Taileampe, Schlipp slip pou embacations sleephelling Sluse sluice Siel, Schleuse vanne, écluse, dévesoi sluis Smal naow schmal étoit smal Småbåte small caft Jachten, Boote petite embacation kleine scheepvaat Småbåthavn small caft habou Bootshafen, Jachthafen pot de plaisance jackthaven Småstein pebbles kleine Steine galets kleine stenen St, stoe lage goß gos goot Stasjon station Station station station Stb, stybod staboad Steuebod tibod SB, stuubood Stake spa buoy Spiee, Spieentonne bouée espa spaboei Sted place Ot place plaats Stein stones Stein piees steen Stein ock, shoal Fels oche, oche ots Steinbunn stones Felsgund piees stenen Stengt closed geschlossen femée stek Stek stong stak fot gesloten Stikke (dypgående) daught Tiefgang tiant d eau diepgang Stand beach, shoe Ufe, Stand plage stand Sto lage, geat goß gand goot Støm steam, naows Stömung goulet, passe stoming stømuttak (el) powe supply Stomanschluz alimentation électique stoomvooziening Sund channel, cove, sound Sund bas de me, chenal inham, keek Svat black schwaz noi zwat Søle mud Schlick, Schlamm vase modde Tang/tae sea weed Seetang hebes maines zeewie Tange low point,spu, peninsula Landzunge cap, pointe kaap, uitloop Tegn chaacte, sign, symbol Zeichen caactèe, signe kaakte Tent lighted angezündet lumineux, allumé velicht Tegnfoklaing legend Zeichenekläung légende veklaing Tid time Zeit temps tijd Tidevann tides Gezeiten, Tide maées getij Tidevannsfoskjell diffeence in tides Gezeitenhub, Tidenhub manage getijveschil Tidevannsstøm tidal cuent Gezeitenstom couant de maée getijstoom Tidevannstabell tide tables Gezeitentabelle annuaie de maées getijtafels Tilleggsside alongside beth Landseite, Anlegeseite côoté d amaage aanlegzijde Tind moutain, shap peak Begspitze, Gipfel pic, sommet d une montagne begtop Toalett toilet Toilette toilettes toilet

16 ORDLISTE Nosk English Deutsch Fancais Nedelands Topp summit, peak Spitze, Gipfel pic, sommet d une montagne begtop Tafikksepaasjonssyste taffic sepaation schem Vekehstennungsgebiet dispositif de sépaation du tafi vekeescheidingsstelsel Tang naow schmal, eng étoit smal Tåling tawling Schleppnetzfische pêche au chalut, chalutage tawlvisseij Tves abeam que en taves dwasscheeps Tøfall foeshoe, dies tockenfallend, Watt estan doogvalling Uent favann foul gound uneine Gund fond malsain vuile gond Utenfo off außehalb au dehos uit, buitengaats Utløp mouth, outlet, estuay Auslauf, Mündung embouchue monding Utstikke jetty Ausläufe, Velängeung quai avancé, môle dam, pie, havenhoofd Vann wate Wasse eau wate Vannfylling wate tap Wassezapfstelle sevice d eau watetappunt Vannledning watepipe Wasseleitung canalisation d eau sous-maine wateleiding Vannstand sea level Wassestand niveau de la me zeeniveau Vade beacon Steinbake cain, tumulus steenhoop Veksted (ma.) boatyad Weft, Wekstatt chantie naval epaatiewef Vesle little klein petit klein Veste west, westen westlich ouest westelijk Vik bay, cove, ceek, inlet kleine Bucht inham, baai baie, anse, cique inham, baai Viltesevat natue peseve Wildschutzgebiet éseve natuelle natuuesevaat Vind wind Wind vent wind Vindetning wind diection Windichtung diection du vent windichting Vak weck Wack épave wak Væfohold weathe conditions Wettevehältnisse état du temps weesomstandigheden Våg small bay kleine Bucht anse, cique kleine baai Våjevndøgn sping equinoctial äquinoktiales basse me de vives laagwatesping lavvann sping low wate Spingtidenniedigwasse eaux d équinoxe W, hvit white weiß blanc wit W, vest west Westen ouest west Y, gul yellow Y, g, gelb jaune geel Yt, yte oute äussee extéieu buite Ø, øste East, easten östlich est O, oostelijk Øy island Insel île eiland Åpen open offen ouvet open

17 KAPITTEL I Foskift om militæe fobudsomåde innen Sjøfosvaet Hjemmel: Fastsatt av Fosvassjefen. august med hjemmel i lov 8. august n. om fosvashemmelighete og, jf. kgl.es.. novembe n. om fastsã ttelse av bestemmelse i henhold til lov om fosvashemmelighete av 8. august Â, Â.. Fomål Foskiftens fomål e å legge foholdene til ette fo en effektiv utføelse av kontoll med fedsel i og omking fosvasviktige installasjone og omåde.. Definisjon. Militæt omåde e festningsvek, bygninge og anlegg, samt landaeale med tilstøtende sjøomåde som disponees av Fosvaet.. Fobudt omåde e et nøyaktig angitt sjø- elle landomåde som det e knyttet spesielle og næmee definete estiksjone til. Med uttykket uvedkommende fostås i denne foskift enhve peson som utføe viksomhet som ikke e foenlig med den daglige og nomale aktivitet i omådet. Innenfo militæt omåde vil enhve peson væe uvedkommende desom denne ikke ha tjenstlig adgang elle spesiell adgangstillatelse.. Med standlinje fostås kystkontu som angitt i sjø- og landkat (middel høyvannslinje).. Fellesbestemmelse. Nå ikke annet følge av lov staffes ovetedelse av disse bestemmelse ette lov 8. august n. om fosvashemmelighete og, med bøte elle fengselsstaff inntil ett å.. De angitte omåde inkludee fobud mot adgang fo uvedkommende, dykking, anking, sjømåling, fiske og buk av tål og bunnedskape i enhve fom.. Oppmeksomheten henledes på veiledende skilte i omådene.. Sjef ved Fosvaets Opeative Hovedkvate, elle den han bemyndige, kan gi spesiell adgangstillatelse til de nevnte fobudsomåde ette denne foskift, heunde dispensasjon fo fiske nå betydelige økonomiske elle ande beettigede hensyn måtte gjøe en slik dispensasjon ønskelig, jf. kgl.es.. novembe n... Allmennheten bes om å væe myndighetene behjelpelig med at fobudene bli oveholdt. Melding om ovetedelse bes gitt politiet elle næmeste militæe avdeling.. Spesifiseing av fobudsomåde Posisjone e oppgitt i WGS8 datum. Punkt - dekkes av øvige bind av «Dnl». Ramsund (sjøkat ) I tilknytning til det militæe omådet ved Ramsund e det etablet et fobudsomåde med følgende avgensning: Fa Ramsteinneset (8, N, Ø) til posisjon 8,8 N, Ø, deette en ett linje til posisjon 8, N, Ø og videe til 8, N, Ø (vest av Ramnesodden) og til Vagneset (8 8, N, Ø). Deette følges standlinjen langs Ramsundet til nod-lig begensning som e Ramsundet bu. Fa bua følges den østlige standlinjen gjennom Ramsund tilbake til Ramsteinneset. Fatøy tillates å følge natulig seilingsled gjennom det fobudte omådet, foutsatt at de til enhve tid e minimum mete fa militæe kaianlegg. Fatøy må stoppe på anop og ette seg ette gitte anvisninge.. Tondenes (sjøkat 8) I tilknytning til det militæe omådet ved Tondenes e det etablet et fobudsomåde i en metes sone ut fa standlinjen mellom posisjonene 8,8 N, Ø og 8, N, Ø.. Stangnes (sjøkat 8) I tilknytning til det militæe omådet ved Stangnes e det etablet et fobudsomåde i en metes sone ut fa standlinjen mellom posi-sjonene 8, N, Ø og 8, N,8 Ø.. Andenes (sjøkat 8, 8) I tilknytning til Andøya flystasjon e det etablet et fobudsomåde begenset av ette linje gjennom følgende posisjone: a., N 8, Ø b., N, Ø c., N, Ø d., N,8 Ø. Olavsven (sjøkat 8) I tilknytning til det militæe omådet ved Olavsven base e det eta-blet et fobudsomåde begenset av ette linje gjennom følgende posisjone: I sø: a., N, Ø b., N, Ø I nod: c., N, Ø d., N, Ø I tillegg e det etablet et fobudsomåde i en metes sone ut fa standlinjen mellom posisjonen, N 8 8, Ø og til linjen mellom posisjonene a. og b. som gitt ovenfo. Fatøy tillates å følge natulig seilingsled gjennom omådet. Ved militæ aktivitet må fatøy stoppe på anop og ette seg ette gitte anvisninge.. Ikafttedelse Foskiften te i kaft. janua. Samtidig oppheves foskift. desembe n. om militæe fobudsomåde innen Sjøfosvaet. Sist oppdatet. mai Øvelsesfelte fo skyting med kanone (Sjøfosvaet) Øvelsesskyting med kanone bli kunngjot ove Nosk Rikskingkasting, kystadiostasjonene, til dels også i lokalpessen, med angivelse av tid og sted fo skytingen. Sivil tafikk på sjøen anmodes om i støst mulig utstekning å unngå passeing av øvelsesfeltene mens skyting pågå, og å følge anvisning fa eventuell vaktbåt. I NodNoge e det følgende øvelsesfelte: a) FELT N (sjøkat n og ). Vestfjoden i favannet mellom Risvæ og Skova, begenset av følgende posisjone: 8, N, E Åstein Skjevøya Skova fy 8 N E b) FELT N (sjøkat n ). Vestfjoden i favannet mellom Moskenesøy Helligvæ Væøy: N 8 E, N E N, E N E c) FELT N (sjøkat n ). Vestfjoden i favannet mellom Væøya Helligvæ Tennholmen: 8, N E N E N 8 E N E

18 KAPITTEL I d) FELT N (sjøkat n ). Andfjoden i favannet Andenes Måneset Stoklakken Skastein:, N 8, E, N 8, E, N, E, N, E e) FELT END 8 (sjøkat n ). Nod av Senja i favannet Fallbakken Kjølva og ca nautiske mil til havs:, N 8, E, N E, N, E, N, E f) FELT END (sjøkat n 8 og ). Nod av Senja i favannet Kjølva Håja og ca nautiske mil til havs:,8 N E N E, N E, N 8, E g) FELT N (sjøkat n ). Nod av Vannøya i favannet mellom og ettvisende fa Beidgunnen og inntil ca nautiske mil til havs: 8 8 N E 8 N E ' N 8 E 8 N E h) FELT N (sjøkat n og ). Mellom Bodø og Landego i favannet Bjønøya fy Flatskje Hjatøya:, N E N E, N E, N, E i) FELT END (sjøkat n ). Vestfjoden i favannet Tjeldodden Lødingen Mefjodbåen: 8 N E 8, N E 8, N E 8 N E j) FELT END (sjøkat n ). Vågsfjoden i favannet Anøya Rollnes Sandsøya Engenes: 8, N E 8, N 8 E 8, N, E 8, N, E 8 N, E k) FELT END (sjøkat n ). Andfjoden i favannet Elgsnes Kinneset Kvalnes: 8 N, E 8, N, E, N, E, N, E 8, N 8, E l) FELT N (sjøkat n ). Vågsfjoden i favannet Sandsøya Stonglandet Køttøya: 8, N E 8, N, E, N, E, N, E m) FELT END (sjøkat n ). Andfjoden i favannet Skolsvik Meløyvæ Leikvik:, N, E, N 8 E N 8 E, N, E n) FELT END (sjøkat n 8 og ). Malangen i favannet Rødbegsodden Skålineset Ansneset:, N 8 E, N 8 8, E, N 8, E, N 8, E o) FELT END (sjøkat n 8 og ). Malangen i favannet Skålineset Geipstad Hekkingen:, N 8, E, N, E, N 8,8 E, N 8, E p) FELT N (sjøkat n 8 og ). Gøtsundet i favannet mellom Tønsnes og Nipøya:, N, E N, E, N E, N E q) FELT N (sjøkat n og ). Ullsfjoden i favannet mellom Beiviknes og Skeivågneset:, N, E 8, N 8, E, N, E 8, N, E ) FELT N (sjøkat n ). Lyngen i favannet mellom Åøybukt og Spåkenes:, N 8, E N E 8, N 8, E 8, N, E, N E, N 8' E Bombe og skytefelt (Luftfosvaet) På kyststekningen Tjeldsundet Gense Jakobselv ha Luftfosvaet følgende bombe og skytefelt: a) FELT END 8 (sjøkat n 8). Andøya -Posisjon:, N, E. Faeomåde innenfo en sekto 8, adius, nautiske mil. b) FELT END (sjøkat n 8). Andøya -Posisjon:, N 8, E. Faeomåde innenfo en sekto, adius, nautiske mil. c) FELT END (sjøkat n ). Sveinsgunnen. N 8 E. N E. 8 N. N E 8 E Kunngjøing om aktiviseing av feltene skje ved geneell melding ove NRK s iksnett, hvo det vises til detaljet kunngjøing ove en elle fle lokalstasjone, samt ved kunngjøing i lokalpessen og kystadiostasjo-nene. Dessuten tas melding inn i «Etteetninge fo sjøfaende». 8

19 KAPITTEL I Ny foskift, oppdatet ma Foskift om sjøtafikk i bestemte favann (Sjøtafikkfoskiften) Hjemmel: Fastsatt av Fiskei- og kystdepatementet (nå Samfedselsdepatementet). desembe med hjemmel i lov. apil n. om havne og favann (havne- og favannsloven), ande ledd og 8 ande ledd, jf. delegeingsvedtak. desembe n.. Endinge: Endet ved foskifte des n., des n. 8, 8 des n., feb n.. Kapittel. Felles bestemmelse. (Fomål) Fomålet med foskiften e å edusee isikoen fo skipsulykke i noske favann. Videe skal foskiften bida til en effektiv avvikling av sjøtafikken i vikeomådene til tafikksentalene.. (vikeomåde) Kapittel i foskiften gjelde i noske favann, jf. lov. apil n. om havne og favann. Foskiftens øvige kapitle gjelde i de geogafiske omådene som e angitt i disse. Foskiften gjelde følgende fatøye - fatøy med støste lengde mete elle me. Fatøy som skyve et fatøy og fatøy som bli skjøvet, egnes som ett fatøy - fatøy som slepe en gjenstand som e lenge elle bedee enn mete - fatøy som slepe en gjenstand de lengden av fatøyet og gjenstanden til sammen e mete elle me. Som gjenstand egnes også et annet fatøy - fatøy i kategoi uansett støelse (fatøy som føe flytende sælig falig og/elle fouensende last i bulk). Foskiften gjelde ikke ande fatøye enn dem som e nevnt i tedje ledd, botsett fa i følgende tilfelle: - Desom det e bestemt ande stede i foskiften elle i medhold av den. - Fiske- og fangstfatøy som dive fiske, fangst elle tang- og taetåling innenfo vikeomådet til en tafikksental skal lytte kontinuelig på sentalens abeidskanal og svae på anop.. (definisjone) I foskiften bety a) fatøy: Enhve flytende innetning som kan bukes som tanspotmiddel, femkomstmiddel, løfteinnetning, oppholdssted, poduksjonssted elle lagested, heunde undevannsfatøye av enhve at b) passasje: Peson som betale fo å væe om bod c) fiske- og fangstfatøy: Fatøy som evevsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel elle ande levende essuse i sjøen, heunde tang og tae d) fatøy i kategoi og : Fatøy som føe flytende falig og/elle fouensende last i bulk som angitt i vedlegg e) fatøy undeveis: Et fatøy e undeveis nå det ikke ligge til ankes elle e gjot fast i land elle stå på gunn f) fatøy i utefat: Fatøy som følge utetabell med nøyaktig fastsatte tide (time og minutte) fo ankomst og avgang g) BT: Buttotonnasje slik den e angitt i fatøyets intenasjonale målebev i henhold til skipsmålingskonvensjonen av h) dagslys: Med dagslys menes at solsenteet e høyee enn gade unde hoisonten i) møke: Med møke menes at solsenteet e lavee enn gade unde hoisonten j) eskotefatøy: Med eskotefatøy menes i denne foskift en taubåt som kan utføe en tjeneste som innebæe at det e i stand til å kontollee styingen og fatseduksjonen til det fatøyet som eskotees k) favann: Omåde de fatøy kan fedes langs kysten, samt vassdag så langt de e fabae med fatøy fa sjøen l) møte elle passeing: Tilfelle de fatøye kan komme næmee hveande enn ½ nautisk mil nå de benytte samme led elle stekning som angitt i foskiften he. Tilsvaende gjelde de angitte lede elle stekninge kysse hveande m) sjøveiseglene: Foskift. desembe n. om foebygging av sammenstøt på sjøen. n) Tafikkfelt: Et omåde innenfo bestemte gense hvo det e etablet enveis tafikk. Natulige hindinge kan utgjøe en gense o) Sepaasjonslinje: En linje som skille tafikkfelt hvo fatøy seile i motsatt elle nesten motsatt etning, elle skille tafikkfelt fa tilgensende favann p) Aktsomhetsomåde: Et omåde innen definete gense hvo skip må seile med sælig aktsomhet, og hvo det kan væe anbefalt tafikketning q) tafikkløp: et geogafisk avgenset omåde i et tafikksepaasjonssystem hvo fatøy e pålagt å følge den geneelle etningen fo seilas ) sepaasjonssone: et geogafisk avgenset omåde i sjøen som skille tafikkløp s) tafikksepaasjonssystem: et geogafisk avgenset omåde i sjøen bestående av tafikkløp fo motsatte tafikkstømme, atskilt av en sepaasjonssone t) utesystem: et helhetlig system av utetiltak som vike sammen u) utetiltak: omfatte alle de foskjellige type tiltak som e beskevet i IMO-esolusjon A.() med senee endinge v) MARPOL: den intenasjonale konvensjonen om hinding av fouensning fa skip,, slik den e endet ved tilleggspotokollen av 8 w) passasjefatøy: Fatøy som kan føe me enn passasjee. Endet ved foskift des n. (i kaft jan ), des n. 8 (i kaft jan ).. (plikt til å melde om fae) Føe av ethvet fatøy som obsevee fae av betydning fo sikke navigasjon elle fedsel, skal staks gi melding om dette til fatøy i næheten. Slik melding skal også gis til Kystveket som nasjonal ko-odinato fo navigasjonsvasle. Slik melding skal minimum inneholde - dato - klokkeslett - navn på melde elle fatøy - hendelse - posisjonsangivelse. Ande som obsevee fae av betydning fo sikke navigasjon elle fedsel skal gi melding om dette til næmeste politimyndighet, med minde slik melding synes åpenbat unødvendig. Nå nasjonal koodinato fo navigasjonsvasle, Kystveket, ha mottatt melding som nevnt i føste ledd, skal den staks vudee å sende ut nødvendig navigasjonsvasele fo det aktuelle omådet. Fo melding om sjøulykke gjelde sjøloven og skipssikkehetsloven.. (møte og passeing) Nå det i denne foskiften e bestemt at møte elle passeing mellom fatøye skal avtales, skal avtale skje slik at møtet elle passeingen kan gjennomføes på en fosvalig måte. Avtale skal skje ove VHFadiotelefon på et skandinavisk elle engelsk spåk og skal hvis mulig skje på abeidskanalen til tafikksentalen. Begge fatøye e ansvalige fo å ta kontakt fo å avtale situasjonen med følgende unntak: desom et fatøy innhente et annet slik som beskevet i sjøveisegel, ha det fatøyet som innhente det ande fatøyet ansvaet fo å ta kontakt.. (ansva fo navigeing, manøveing m.m.) Fatøyets føe og den som e ansvalig på boen, e ansvalige fo at bestemmelsene i denne foskiften bli fulgt. Denne foskiften medføe ingen endinge i ansvaet som fatøyets føe ha ette lov elle ande foskifte fo fohold i fobindelse med fatøyets navigeing og manøveing.

20 KAPITTEL I. (taubåt) Hvis det i foskiften he, elle i medhold av den, e bestemt at et fatøy skal nytte taubåt, gjelde følgende: - Taubåten skal ha tilstekkelig kapasitet og væe egnet til å utføe oppdaget på en sikke måte. - Det skal iveksettes alle nødvendige tiltak fo å sike at taubåten til enhve tid kan settes fast så fot som mulig hvis den ikke alleede e gjot fast. - Taubåt som ikke e gjot fast skal følge fatøyet på minste sike avstand. 8. (Opphevet jan ved foskift des n. 8.). (dispensasjone) Kystveket kan gi dispensasjon fa foskiften nå sælige gunne tale fo det, og det e sikkehetsmessig fosvalig. Det kan settes vilkå fo dispensasjon.. (delegeing) Kystveket kan delegee myndighet til å teffe enkeltvedtak ette denne foskiften til kommunale tafikksentale.. (ending av foskiften) Kystveket kan ende og gi bestemmelse i de ettefølgende kapitlene om nå det keves tillatelse fa tafikksentalen til å nytte et bestemt favann.. (foholdet til fovaltningsloven) Bestemmelsene i lov. febua om behandlingsmåten i fovaltningssake (fovaltningsloven) gjelde fo vedtak fattet i medhold av foskiften he med de unntak som følge av annet ledd. Fovaltningslovens om begunnelse og 8 om klage gjelde ikke vedtak som teffes i fobindelse med tafikksentalenes nomale dift desom vedtaket ikke e sæskilt bydefullt elle inngipende. Unntaket gjelde ikke enkeltvedtak om at fatøye skal nytte taubåt. Kapittel. Geneelle bestemmelse fo favann i vikeomådene fo Kystvekets tafikksentale og Oslo havns tafikksental. (vikeomåde) Bestemmelsene i dette kapitlet gjelde fo Kystvekets tafikksentale og Oslo havns tafikksental nevnt i de ettefølgende kapitlene.. (kommunikasjon, spåkkav, lytteplikt m.m.) Innenfo vikeomådet til en tafikksental skal all kommunikasjon mellom sental og fatøy skje med VHF-adiotelefon på de kanale som Kystveket bestemme. Fosvaets fatøye i offentlig tjeneste kan kommunisee med sentalen med mobiltelefon nå dette e nødvendig fo gjennomføingen av fatøyets oppdag. Fatøy som må ha tillatelse fo å benytte favannet og som e undeveis elle til ankes, skal lytte kontinuelig på tafikksentalens abeidskanal. Lytteplikten gjelde også fo fatøy i utefat og taubåte som assistee ande fatøy, selv om disse e unntatt fa kavet om å innhente tillatelse ette. Den ansvalige på boen på et fatøy som e undeveis innenfo et vikeomåde til en tafikksental må kunne kommunisee poblemfitt på skandinavisk elle engelsk desom fatøyet ikke nytte los. Endet ved foskifte des n. 8 (i kaft jan ), 8 des n. (i kaft jan ).. (kav om tillatelse fa tafikksentalen) Det keves tillatelse fa tafikksentalen fø:. Fatøy seile inn i vikeomådet til sentalen.. Fatøy settes i bevegelse innenfo vikeomådet til sentalen.. Fatøy vil gjøe endinge i seilasen i fohold til det som e bestemt av elle avtalt med sentalen. Dette gjelde også ved stopp undeveis.. Fatøy anke. Søknad om tillatelse som nevnt i føste ledd n. og, skal væe kommet fam til Kystveket i god tid, og minst time fø fatøyet ankomme vikeomådet til tafikksentalen elle gå fa kai, ankeplass m.m. i det samme favannet. Desom det kan bli behov fo å iveksette ekstaodinæe sikkehetstiltak elle ekstaodinæ planlegging knyttet til fatøyets buk av favannet, e fisten minst time uansett type fatøy. Tillatelse ette føste ledd n. og keves ikke desom det e nødvendig av sikkehetsmessige gunne å stoppe elle ende seilasen, og det ikke e tid til elle mulig å innhente tillatelse. Tafikksentalen skal i slike tilfelle ha melding så snat som mulig, jf. 8 føste ledd n.. Fatøy som gå i fast ute de ovefaten vae minde enn time, tenge ikke å innhente tillatelse ette føste ledd hvis sentalen ha mottatt utetabellen og fatøyet ikke e me en fem minutte fosinket i fohold til utetabellen. Fatøyet skal dog melde fa like fø det seile inn i vikeomådet til tafikksentalen og like fø det gå fa kai innenfo nevnte omåde. Tafikksentalen kan bestemme at fatøy som nevnt ikke kan gå fa kai uten tillatelse fa sentalen. Taubåt som assistee et annet fatøy tenge ikke å innhente tillatelse fo den del av seilasen som assistansen vae, hvis ikke tafikksentalen bestemme noe annet. Endet ved foskift des n. 8 (i kaft jan ).. (hvodan det søkes om tillatelse) Søknad skal skje på VHF elle på annen måte som Kystveket bestemme. Følgende opplysninge skal alltid gis ved søknad:. fatøyets intenasjonale kjenningssignal og navn. planlagt seilled og anløpssted. hvis fatøyet befinne seg utenfo tafikksentalens vikeomåde: antatt tidspunkt fo ankomst til yttegensen fo omådet, samt antatt ankomsttid til havn, fotøynings- elle ankeplass. hvis fatøyet befinne seg innenfo tafikksentalens vikeomåde: antatt avgangstid. I tillegg til ovennevnte kan sjøtafikksentalen be om opplysninge angående ande fohold som ha betydning fo sikkeheten i havne, favann elle oganiseingen av tafikken. Endet ved foskift des n. 8 (i kaft jan ).. (tillatelse) Tillatelse fa tafikksentalen gjelde bae i fohold til foskiften he og estatte ikke tillatelse som e nødvendige ette annet egelvek. En tillatelse e betinget av at fatøyet tilfedsstille de kavene som e satt i foskiften he fo å kunne buke det aktuelle favannet. Tafikksentalen ha ikke ansva fo å kontollee at disse kavene e oppfylt. Nå hensynet til sikkeheten elle effektiv tafikkavvikling gjø det nødvendig kan tafikksentalen:. Nekte å gi tillatelse som nevnt i. Nektelsen kan bae gis med vikning fo de næmeste 8 time.. Stille vilkå fo tillatelsen, bl.a. at fatøyet skal nytte taubåt elle eskotefatøy.. Tekke tillatelsen tilbake elle stille nye vilkå fo en gitt tillatelse. Endet ved foskift des n. (i kaft jan ). 8. (kav om melding til tafikksentalen) Det skal snaest mulig gis melding til tafikksentalen nå:. Fatøyet seile inn i vikeomådet til sentalen.. Fatøyet settes i bevegelse innenfo vikeomådet til sentalen.. Fatøyet ha fotøyd elle anket.. Fatøyet e blitt ammet av uhell.. Fatøyet ha gjot endinge i seilasen i fohold til det som e bestemt av elle avtalt med sentalen og det ikke ha væt mulig å innhente tillatelse, jf. tedje ledd. Dette gjelde også ved anking elle annen stopp undeveis. Taubåt tenge ikke gi melding ette n.,, og så lenge det assistee et annet fatøy, hvis ikke tafikksentalen bestemme noe annet.

21 KAPITTEL I. (plikt til å gi opplysninge) Fatøy, som befinne seg innenfo vikeomådet til en tafikksental, skal på foespøsel fa sentalen staks gi opplysninge som nevnt i annet og tedje ledd. He e kun et utdag fa Sjøtafikkfoskiften som omhandle buk av favann ved Melkøya og Hammefest havn tatt med. Fo foskiften i sin helhet, se https:// lovdata.no: Kapittel 8. Bestemmelse som gjelde buk av favann ved Melkøya og Hammefest havn i vikeomådet til sjøtafikksentalen i Vadø Endet ved foskift des n. 8 (i kaft jan ). Alle posisjonene i dette kapittelet e oppgitt i WGS (vikeomåde) Bestemmelsene i dette kapitlet gjelde alt favann innenfo ette linje tukket slik: a) Fa Tahalsen lykt i posisjon N,' Ø 8,' til posisjon N,' Ø,'. Videe defa ett øst til posisjon N,' Ø,' ved Fuholmen fy. Videe defa til Potholmneset i posisjon N,' Ø,'. b) Fa Hammaneset i posisjon N,' Ø,' til Tollfjodneset i posisjon N,' Ø,'. c) Fa Rolvsøyskolten i posisjon N,' Ø,' til posisjon N,' Ø,' ved Indeneset på Kvaløy. d) Fa Staumen lykt i posisjon N,' Ø,' til posisjon N,' Ø,' ved Rassladd på node Seiland. e) Fa posisjon N,' Ø,' på Baadveggen på veste Seiland til posisjon N,' Ø,' på Vaneset på Stjenøy. f) Fa posisjon N,' Ø,' på vestpynten av Stjenøy til Sildmylingen lykt i posisjon N,' Ø,'. Videe defa ett vest til posisjon N,' Ø,'. Videe defa ett nod til posisjon N,' Ø,'. Videe defa ett øst til Fuglen lykt i posisjon N,' Ø 8,8'. Med unntak av 8 gjelde bestemmelsene i dette kapitlet kun fatøye i kategoi og (fatøy med flytende falig elle fouensende last i bulk). Endet ved foskift des n. (i kaft jan ). 8 (opphevet jan ved foskift des n. 8.) 8. (kav om tillatelse til å benytte favannet) Fatøy i kategoi elle skal innhente tillatelse til å benytte favannet slik som bestemt i. Endet ved foskift des n. 8 (i kaft jan ). 8. (kav om at sikeste faled skal benyttes) A Definisjon av falede. Med hovedled menes favannet på stekningen fa losbodingsfeltet vest av Fuholmen fy i posisjon N,' Ø,' og sydove vest og øst om Skipsholmen og Revsholmen, videe mellom Akkanæingen på nodøstpynten av Søøya og Mylingen lykt på nodvestpynten av Kvaløya til kaianlegget på gassteminalen på Melkøya elle til Hammefest havn.. Med hovedled menes favannet på stekningen fa losbodingsfeltet på Lopphavet i posisjon N 8,' Ø,' og sydøstove mellom Hånebba lykt på sydvestpynten av Søøya og Sildmylingen lykt på nodpynten av Silda, gjennom Søøysundet til Hjelmen.. Med hovedled menes favannet syd og nod om Hjelmen og Håja elle mellom disse, til kaianlegget på gassteminalen på Melkøya elle til Hammefest havn. B Kav om at sikeste faled skal benyttes. Fatøye i kategoi elle som skal anløpe elle avgå fa Melkøyateminalen, elle som skal anke elle avgå fa ankeplass i favannet, skal benytte hovedled fa elle til losbodingsfeltet vest av Fuholmen.. I helt spesielle tilfelle, fo eksempel nå væ elle ande fohold gjø det sikee, kan Kystveket Toms og Finnmak bestemme at fatøye i kategoi elle likevel kan benytte hovedledene og gjennom Søøysundet fa elle til Lopphavet. 8. (fobud mot buk av favannet) Fedsel i følgende favann e fobudt fo alle fatøy nå et fatøy i kategoi elle befinne seg de og e undeveis, med unntak fo eskotefatøy, taubåte og fotøyningsbåte som assistee ved ankomst og avgang ved Melkøyateminalen: Innenfo en adius av, nautiske mil fa sydvestpynten av Melkøya. I syd bytes fobudssonen ved koodinatene N,' og Ø,' og gå defa i en ett linje i etning til inn på pynten syd fo Meland. Fedsel i følgende favann e fobudt fo alle fatøy uten tillatelse fa teminalen: Innenfo et sikingsfelt i metes bedde undt hele Melkøya. 8. (bestemmelse som gjelde stekningen Fuholmen-Melkøya (hovedled )) A Tillatelse til å benytte favannet 8 gjelde tilsvaende fo tillatelse til å benytte favannet. B Siktbegensninge Nå sikten e unde nautisk mil skal fatøye i kategoi og ikke benytte favannet. C Buk av eskotefatøy. Følgende fatøye som skal anløpe elle avgå fa Melkøyateminalen skal benytte eskotefatøy fatøy i kategoi ove BT fatøy i kategoi ove BT.. Fo buk av eskotefatøy gjelde følgende, jf. : Ved ankomst skal eskotefatøy ligge kla til assistanse nod fo en linje i etning ett øst fa Akkafjodnæingen fa det tidspunkt losen e satt om bod. Ved ankomst skal eskotefatøy væe fastgjot fø en linje i etning ett øst fa Akkafjodnæingen e passet. Hvis væfoholdene ikke tillate dette, skal anløpet avbytes. Ved avgang skal eskotefatøy væe fastgjot fa fø fatøyet folate kai elle ankeplass til den ovennevnte linjen e passet og fatøyet ha styefat og e på ett kus. Fatøye som skal til ankes skal ha eskotefatøy fastgjot fø den ovennevnte linjen e passet, til fatøyet e anket opp. Ved fohaling mellom kai og ankeplass skal eskotefatøy væe fast fø fatøyet folate kai elle ankeplass. 8. (bestemmelse som gjelde stekningen Lopphavet-Søøysundet- Melkøya (hovedlede og )) A Tillatelse til å benytte favannet 8 gjelde tilsvaende fo tillatelse til å benytte favannet. B Siktbegensninge Nå Sikten e unde nautisk mil skal fatøye i kategoi og ikke benytte favannet. C Buk av eskotefatøy. Følgende fatøye som skal anløpe elle avgå fa Melkøyateminalen skal benytte eskotefatøy

22 KAPITTEL I fatøy i kategoi ove BT fatøy i kategoi ove BT.. Fo buk av eskotefatøy gjelde følgende, jf. : Ved ankomst skal eskotefatøy ligge kla til assistanse vest fo en linje ett syd fa Kaken lykt i Søøysundet fa det tidspunkt losen e satt om bod. Ved ankomst skal eskotefatøy væe fastgjot fø en linje ett syd fa Kaken lykt i Søøysundet e passet. Hvis væfoholdene ikke tillate dette, skal anløpet avbytes. Ved avgang skal eskotefatøy væe fastgjot fa fø fatøyet folate kai elle ankeplass til den ovennevnte linjen e passet og fatøyet ha styefat og e på ett kus. Fatøye som skal til ankes skal ha eskote fastgjot fø den ovennevnte linjen e passet, til fatøyet e anket opp. Ved fohaling mellom kai og ankeplass skal eskote væe fast fø fatøyet folate kai elle ankeplass. Lostjenesten Oppdatet:.., kystveket.no Losplikten e egulet i lospliktfoskiften. He angis hvilke fatøy som e lospliktige og hvilke favann losplikten gjelde fo. Visse omåde e likevel unntatt fa losplikt, mens det e gitt stengee egle om losplikt fo noen fatøy. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los elle ved å benytte faledsbevis. Lospliktige fatøy Hovedegelen e at alle fatøy med lengde på mete elle me e lospliktige nå de e undeveis i favann innenfo gunnlinjen. Lospliktige fatøy e definet i lospliktfoskiften, hvo det også e angitt at visse fatøy e unntatt. Fatøy på mete elle me og passasjefatøy på mete elle me e lospliktige ved seilas innenfo gunnlinjene. Fo fatøy som fakte falig elle fouensende last e lengdegensene kotee. Se kystveket.no fo en fullstendig ovesikt ove lospliktige fatøy, og fatøy unntatt fa losplikten. Kystveket kan i sælige tilfelle fatte vedtak om plikt til å buke los ved en bestemt seiling, også utenfo gunnlinjen, ette lospliktfoskiften. Fatøy unde militæ kommando e unntatt fa geneell losplikt, da lospliktfoskiften ikke gjelde fo disse. Kystveket kan likevel fatte vedtak om plikt til å buke los ved seilas i nosk inde favann fo utenlandske militæe statsfatøy. Dette følge av i foskift om femmede militæe og sivile statsfatøye. Losfomidling Kystvekets te losfomidlingskontoe, lokaliset i Hoten, Kvitsøy og Lødingen, e bemannet med to pesone som til enhve tid planlegge og koodinee hvet losoppdag. Losfomidleen følge oppdaget fa losbestillingen mottas i det elektoniske meldingssystemet SafeSeaNet Noway, til losen sendes videe til nytt fatøy ette gjennomføt oppdag. Bestille los Losbestillinge gjøes elektonisk i meldingssystemet SafeSeaNet Noway. Ved bestilling av los i SafeSeaNet Noway vil bestille få bekeftet losbestilling og ending av bestilling via e-post. Man vil også kunne egistee flee losbestillinge pe seilas. Fatøy som fivillig benytte los og fatøy som e lospliktige ette lospliktfoskiften skal betale losavgifte. Toms og Finnmak Sjøtafikkavdeling, Honningsvåg Tlf: 8 Faks: 8 E-post: Nodland Sjøtafikkavdeling, Lødingen Tlf: 8 Faks: 8 8 E-post: Losmøtestede: Molldøa Lødingen Vesteålsfjoden Andenes Hekkingen Syd Hekkingen Lopphavet Akkafjodnæingen Fuholmen * Honningsvåg Bøkfjoden N Bøkfjoden S 8. N. E, sjøkat 8, N, E, sjøkat 8, N, E, sjøkat, N, E, sjøkat 8/8, N 8, E, sjøkat 8, N, E, sjøkat 8/8, N, E, sjøkat, N, E, sjøkat, N 8, E, sjøkat, N, E, sjøkat, N, E, sjøkat, N, E, sjøkat * Stedet benyttes bae ette næmee avtale av fatøye ove. BT som e klassifiset fo å føe falig elle fouensende last. Lospliktig favann Ette lospliktfoskiften gjelde losplikten i nosk inde favann (dvs. ved seilas i favann innenfo gunnlinjene) med unntak fo visse næmee angitte omåde, såkalte lospliktfie koidoe. Det e etablet lospliktfie koidoe langs kysten, som lede inn til losbodingsfeltene. Fatøy e ikke lospliktige ved seilas i disse koidoene, med unntak fo visse fatøy i Akkafjodnæingen. De lospliktfie koidoene e angitt i lospliktfoskiften og geogafisk definet i vedlegg til foskiften. Se fig, pesentasjon av de lospliktfie koidoene i kat. Dispensasjon fa losplikten Kystveket ved losoldemennene kan i sælige tilfelle unnta et fatøy fa plikten til å buke los elle benytte faledsbevis fo en enkelt seilas. Dette e egulet i lospliktfoskiften. Dispensasjon kan bae gis desom det e losmangel elle i ande sælige tilfelle de det e uimelig å pålegge et fatøy å buke los. Et eksempel på dette e kote, ukomplisete fohalinge. Hensynet til sjøsikkeheten e alltid avgjøende fo om det kan gis dispensasjon og losoldemannen skal defo vudee hvet enkelt tilfelle. Se kystveket.no fo me infomasjon om hvodan søke dispensasjon.

23 KAPITTEL I Fig II/b Favann innenfo gunnlinjen som e fitatt fa lospliktbestemmelsene

24 KAPITTEL I

25 KAPITTEL I Fig. Midlee stømfohold i oveflatelaget Støm Utenfo kysten Oveskudd av feskvann fa Østesjøen og fa noske elve blande seg med omkingliggende sjøvann og tanspotees nodove langs kysten i «Den noske kyststømmen», også kalt Kyststømmen (se «Den noske los», bind ). Utenfo Kyststømmen finne vi saltee Atlantehavsvann som komme inn i Noskehavet mellom Shetland og Fæøyane og følge kontinentalskåningen nodove. Denne stømmen kalles Den noske atlantehavsstøm (elle Atlantehavsstømmen) og e kaakteiset med saltholdighete ove ( g salt p. kg sjøvann). Atlantehavsvannet blandes inn i Kyststømmen slik at denne bli saltee ette hvet som den enne nodove. På Lopphavet e saltholdigheten ca om vinteen og mellom og om sommeen. Uten ande påvikninge enn jodotasjonen ville Kyststømmen enne som en olig «elv» langs kysten, men vind, tidevann og kontakt med tilstøtende vannmasse føe til at stømfoholdene kan væe svæt vaiable. I tillegg ha stømmene en tendens til å følge bunntopogafien, og den bede kontinentalsokkelen mellom Røvik og Lofoten med mange guntomåde (banke) ha sto innflytelse på stømfoholdene. Videe vil den hindingen som Lofoten utgjø føe til spesielle fohold i Vestfjoden og i de mange sundene i Lofoten. Fig. vise en skisse ove de midlee stømfoholdene utenfo kysten av Toms og Finnmak. Nod fo Lofoten e kontinentalsokkelen smal og både Kyststømmen og Den noske atlantehavsstømmen e me «konsentete» og kan bli elativt steke. NW fo Malangsgunnen følge atlantehavsvannet kontinentalskåningen nodove. Nod fo Tomsøflaket vil en del av det atlantiske vannet deie østove inn i Baentshavet og få navnet Nodkappstømmen. Kystvannet be seg ut ove stoe dele av Tomsøfla et, og topogafien føe til danning av små og stoe vivle. Øst fo Tomsøfla et bli Kyststømmen noe smalee, men det e fotsatt en del viveldannelse. Tidevannet sette opp peiodiske stømme i kystvannet. De e ikke sælig steke, og neppe ove, knop (ca cm/s). Næ land (utenfo de stoe guntomådene) kan dybdefoholdene enkelte stede føe til støe hastighete. He gå tidevannsstømmene stot sett paallelt med kysten og e stekest mot NE (SE mellom Nodkapp og Kikenes) ved flo sjø og stekest mot SW (NW mellom Nodkapp og Kikenes) ved fjæe sjø. Nå ande steke stømme e til stede vil tidevannsstømmene oppleves som en øking elle svekking av disse. I åpent hav vil vinden sette opp en oveflatestøm med en hastighet på % av vindhastigheten og en etning som ligge mellom og til høye fo vindetningen. Vindpåvikning kan defo føe til stoe endinge på det geneelle stømningsmønsteet som e skisset. Alle de foskjellige påvikningene gjø at stømfoholdene kan vaiee mye fa sted til sted og fa time til time. Det e defo ikke uvanlig med stoe avvik fa de midlee fohold som e beskevet. Stømhastighete e vanskelig å gi, men det e en vanlig oppfatning at hastigheten sjelden komme opp mot knop (ca cm/s). Ove kote tidsom på spesielle stede kan det likevel oppstå langt høyee hastighete Langs kysten Kysten Fa Andenes til Kikenes e peget av fjode, en del støe øye og stoe guntomåde med tusenvis av holme og skjæ. Stede helt ute ved kysten kan væe diekte påviket av Kyststømmen, men geneelt vil oveflatestømmene innaskjæs i sto gad

26 KAPITTEL I væe bestemt av vind, tidevann og feskvannstilføsel. Stømfoholdene kan ende seg mye på et sted siden stykefoholdet mellom disse te åsakene kan va-iee fa time til time og fa åstid til åstid. Til toss fo denne vaiasjonen e det mulig å antyde typiske tekk ved stømningsmønsteet, spesielt fo tange sund og fjode. Det undestekes samtidig at topogafis e fohold kan medvike til kompliseteogkaotiskestømningsmønste.selvsmåbukteogneskan væe åsak til at betydelige bakevje og vivle oppstå. De stoe guntomådene yttest ved kysten vil også ha sto innvikning, og enkeltekanpåvikestømmenpåsammemåtesomøye.undeedet gitt en kot omtale av innflytelsen fa de te viktigste divkeftene til stømfoholdene innaskjæs. Tidevann De egelmessige vekslingene mellom flo og fjæe føe til tidevannsstømme. Nå et støe omåde (fjod) skal fylles gjennom tange og gunne fjodmunninge kan tidevannsstømmene bli adskillig stekee enn ved kysten. I slike tilfelle vil tidevannsstømmene dominee ove ande effek-te og vi få egelmessige skiftninge i stømmen. Stømmene vil som egel snu ved flo og fjæe, og væe stekest inn fjoden ved stigende sjø og stekest ut fjoden ved fallende sjø. I tange sund i skjægåden kan også tidevannsstømmene bli steke, men he e det vanskeligee å si noe geneelt om nå stømmene snu elle e på det stekeste. I sundene mellom øyene i Lofoten e stømmen stekest nodove omking høyvann og stekest søove omking lavvann. Tidevannsstømmene e stekest ved sping og svakest ved nipp. Feskvannstilføsel Unde snøsmeltingen i fjellene om våen og fosommeen, og ved stek nedbø, bli stoe mengde feskvann tilføt de fleste av fjodene. Unde slike fohold e det som egel en utgående oveflatestøm i fjodene. Denne stømmen ha en tendens til å væe stekest på høye side av fjoden (sett utove mot munningen). Omådene utenfo en fjod vil ofte også væe påviket av de stoe feskvannsmengdene. Vind Vinden e den minst egelmessige av de nevnte åsakene, og vikningen på stømfoholdene fo de enkelte stede e vanskelig å foutsi. Med unntak av tange sund med domineende tidevannsstømme kan en geneelt si at vedvaende stek vind vil væe åsak til de stekeste oveflatestømmene Stømmen vil tilnæmet følge vindetningen. Både i fjode og utenfo vil oveflatestømmene stoe dele av ået væe mest avhengig av vindfoholdene. Stømmen i en del sund og fjode e omtalt unde de enkelte kapitle. Havn Posisjon Z Laveste obs. Høyeste obs. Midlee havnetid el. sjøkatnull el. sjøkatnull Hastad 8 8 N E cm - cm cm t min Andenes N E cm - cm cm t 8min Tomsø N 8 8 E cm - cm cm t min Hammefest N E cm - cm cm t 8min Honningsvåg N E cm - cm cm t min Vadø N E 8 cm -8 cm cm t min Tidevann I «Den noske los» bind e det gitt en geneell beskivelse av tidevann, tidevannsvaiasjonene langs noskekysten sammen med definisjone, omtale av kaakteistiske støelse osv. I dette avsnittet tas bae med hovedtekkene og fohold som e spesielle fo stekningen Lødingen og Andenes til Gense Jakobselv. I havet foplante tidevannet seg som en bølge med lang bølgelengde. I omådet mellom Nodsjøen og Baentshavet gå tidevannsbølgen nodove og buke ca minutte på stekningen Røvik Andenes. Bølgelengden e om lag km. I Baentshavet, hvo dybden e minde enn i Noskehavet, foplante bølgen seg langsommee slik at den buke ca time fa Andenes til Vadø. Topogafiske fohold gjø at i Vestfjoden e foskjellen mellom høy- og lavvann støe enn ute ved kysten (vest fo Røst, Væøy og Moskenesøya) og nod fo øyene i Lofoten. Dette føe til de kaftige tidevannsstømmene som oppte mellom øyene i Lofoten. Fa Hastad/Andenes øke tidevannet nodove mot Tomsø, mellom Tomsø og Honningsvåg e det små endinge i støelsen, mens den øke litt igjen mot Vaangefjoden. I enkelte fjode e åpningen så tang og gunn i fohold til støelsen på fjoden at den ikke ekke å bli fylt elle tømt i løpet av en tidevannspeiode. I slike tilfelle vil tidspunktene fo høy- og lavvann innteffe senee inne i fjoden enn utenfo, og støelsen på tidevannet bli minde. Et mål på tidevannsvaiasjonene e støelsen Z. Enkelt foklat angi Z foskjellenmellommiddelvannogvåjevndøgnsspinglavvann(efeansenivåfodybdeisjøkatene)ellefoskjellenmellommiddelvannog høstjevndøgns sping høyvann (efeansenivå fo fiseilingshøyde i sjøkatene). I det omådet som dekkes av dette bindet ha Katveket sjødivisjonen faste vannstandsmålee i Andenes, Tomsø, Hammefest, Honningsvåg og Vadø. Obsevasjonsseiene e lange og gi et godt gunnlag fo bestemmelse av bl.a. middelvann og Z. Tabellen unde gi støelsen på Z fo disse havnene. Den tilnæmet støste foskjellen mellom høy- og lavvann vil væe x Z. Dette gjelde bae det «astonomiske» tidevannet, dvs den delen av vannstandsendingene som skyldes tiltekning fa sol og måne. Meteoologiske effekte som lufttykksendinge og vind kan føe til vannstandsendinge på ca ± mete. Fa å skal alle Nodsjølandene gå ove til felles sjøkatnull, LAT (laveste astonomiske tidevann). Dette føe til at støelsen på Z vil ende seg med noen få cm. Nye vedie fo Z vil bli publiset i «Tidevevannstabelle fo den noske kyst med Svalbad». Tabellen vise posisjon, Z laveste og høyeste obsevete vannstand og midlee havnetid fo de stedene de Sjøkatveket ha faste vannstandsmålee. Tidevannet vaiee med månefasene. Ved full- og nymåne e tidevannsvaiasjonene støst (sping), og nå månen e halv (føste elle siste kvate) e tidevannsvaiasjonene minst (nipp). På stekningen fa Lødingen og Andenes til Gense Jakobselv innteffe spingflo ca, døgn ette nyelle fullmåne. Dette kalles tidevannets alde. Desom meteoologiske fohold føe til høyee vannstand og falle sammen med en spingpeiode kan vi få eksta høye vannstande elle stomflo. E det meteoologiske bidaget stekt negativt i en spingpeiode kan vi få eksta lave vannstande. Stomflo oppte oftest ved lavt lufttykk og sø- elle vestlige vinde sø fo Nodkinnhalvøya og me nodvestlige vinde øst fo Nodkinnhalvøya. Tabellen gi høyeste og laveste obsevete vannstand i omådet fa Hastad til Vadø.

27 KAPITTEL I Tidsommet fa månens passasje gjennom lokal meidian (månen i sø) til føste påfølgende høyvann innteffe kalles havnetid. Siden havnetiden vaiee noe gjennom en nipp-/spingpeiode bukes vanligvis midlee havnetid som et utykk fo fosinkelsen. Midlee havnetid fo enkelte havne e gitt i tabellen. Tidspunkt fo månens passasje gjennom lokal meidian kan finnes i en almanakk Tidspunkt og høyde fo høy- og lavvann fo havne i Noge (standadhavne) e publiset i «Tidevannstabelle fo den noske kyst med Svalbad» som utgis ålig av Statens katvek Sjøkatveket. I tillegg e det oppdatete skisse som vise ulike vannstandsnivå (sjøkatnull, middelvann, middel høyvann m.m.) og opplysninge om tidevannet på mellomliggende stede (sekundæhavne). Fo det omådet som dekkes av dette bindet av «Den noske los» e havnene Tomsø, Hammefest, Vadø og Kikenes med i Tidevannstabellen. Fa å vil også Honningsvåg tas inn i tabellen. Katlegging av falige bølgeomåde på noskekysten Innledning Bølge og dees betydning fo navigasjonen ha væt gjenstand fo støe oppmeksomhet i de senee å. Undesøkelse ha vist at bølge unde uheldige omstendighete kan væe åsak til kantingsulykke og ande støe skade på skip. Undesøkelsene ha blant annet tatt sikte på å analysee hvilke fohold som kan bida til å skape eksteme elle falige bølge. Det e defo nå mulig å gi en me dekkende famstilling av bølgefoholdene langs kysten og på kontinentalsokkelen. Famstillingen e i det vesentlige hentet fa foskningsposjektet «Skip i sjøgang» (8) som ha til fomål å bede sikkeheten til minde skip i stek sjøgang. Det vil også bli gitt en populæ beskivelse av bølge og dees vekselvikning med støm, vind og bunntopogafi Rundspøing fo å katlegge falige omåde Som et viktig ledd i abeidet med å katlegge typisk «falige» støk langs kysten, e det foetatt en omfattende undspøing blant mange av landets lose. Fiskeioganisasjonene ble også kontaktet. Fomålet va å innhente opplysninge fa efane folk som jevnlig fedes i kystfavannene. Det ble sendt ut spøeskjemae hvo losene og fiskene ble bedt om å beskive bølgefoholdene på de stedene de mente hadde uvanlig gov sjø. Man va spesielt inteesset i om det foekom stytbenninge i omådet, og om det va favann med stek støm. Likeledes ønsket man infoma-sjon om famtedende bølgeetninge og om det va spesielle vindetnin-ge som ga gov sjø. Det kom inn sva fa pesone bosatt langs hele kysten, og det ble henvist til ca falige omåde. Enkelte stede ble imidletid famhevet av flee, og omåde som Hustadvika og Statth vet gikk ofte igjen. I de fleste omådene som ble beskevet ble det obsevet stytbenninge, ofte i fobindelse med støm. Likeledes gikk det tydelig fam at foholdene va eksteme ved vind fa bestemte etninge. De omådene som det ble henvist til, e avmeket på fig. På det samme katet e det også avmeket de omtentlige posisjone til de skipene som foliste i hadt væ i peioden. Som man kan se, e det i mange tilfelle samsva mellom «falige» omåde og folis. Omådene som e beskevet unde, e et utdag fa «Den noske los», bind, hvo hele kysten e dekket. Falige omåde Omåde ( N E N E) Stekningen fa Båtsfjodnæingen, undt Makkau fy til Vadø samt Vaangefjoden, ligge i et svæt væhadt omåde. Ved vind hovedsakelig fa nod, komme bølgene ett inn fa havet. I Vaangefjoden e stømmen uegelmessig, og «hjøneeffekt» ved Vadø gjø sjøbildet me kaotisk. Favannet e av en los betegnet som «fælt». Omåde ( N 8 E) I omådet utenfo innløpet til Tanafjoden avta vanndypet askt på begge sidene av en dyp enne, som e en folengelse av fjoden. Unde olige væfohold gå stømmen inn ved stigende vann og ut langs østsiden av fjoden ved fallende vann. Vind og tilføsel av vann fa Tanaelven kan og ha sto innflytelse på stømfoholdene På gunn av foholdene nevnt ove e det vanskelig å foutsi bølgefoholdene. Men ved bølge fa NW og utgående støm langs østsiden av fjoden oppstå muligheten fo bytende bølge. Det e obsevet stytbenninge, og det e anslått at man må nautiske mil utenfo fjodgapet fo å unngå disse. Omåde ( N 8 E) Stekningen fa Nodkinn (Kinnaen) til Slettnes ligge i likhet med omåde og i et svæt væhadt og utsatt omåde. Havet e spesielt oppøt nå støm møte vind og bølge fa NW. Favannet e elativt gunt (ca m), og dette ha sto betydning fo bølgebildet. Det e obsevet stytbenninge i omådet. Omåde ( N E) Omådet stekke seg fa Gapholmen lykt, gå gjennom Beisundet, vest om Havøygavlen til Rolvsøyhamn lykt. Dybden i favannet e mellom ca og m. Det e flee gunne i omådet med dybde fa ca til m. I Beisundet e det spesielt vindetningene fa nod til nodvest som gi gov sjø, og ved vestgående støm e det obsevet stytbenninge i favannet. Stømmen skyldes hovedsakelig tidevannsstøm og e anslått til å komme opp i mellom, og knop. Ved Rolvsøyhamn bli sjøen spesielt gov ved vind fa nod til nodøst. I begge tilfellene komme vinden og bølgene ett inn fa åpent hav. Nodvest av Havøygavlen e det gunne mellom ca og m. Det e bemeket at sjøen hefa og inn mot Gavlodden e spesielt gov, noe som kan ses i sammenheng både med avbøyning undt gunnene og «hjøneeffekt» undt odden. Det e sto foskjell mellom flo og fjæe i omådet, og det e bemeket at sjøen e govest ved fjæe sjø. Omåde ( N E) Dette omådet (Lopphavet) dekke favannet N av NodFugløya og Anøya, og W av Søøya. Dybdene vaiee mellom til m. Nod av NodFugløya, til ca 8 nautiske mil av land, ligge makete gunnomåde. Både E og W av gunnene e dypet me enn m. NW og W av Søøya e det et støe gunnomåde med flee minde gunne på. Skåningen utenfo e svæt batt. Stømmen kan væe ganske stek i skåningene i hele omådet. Med bølge fa NE til SW oppstå det flee efaksjonssenta på lesiden av gunnomådene. Vekselvikningen mellom bølge og støm kan føe til bytende bølge i omådet. Omåde ( N E N 8 E) Dette omådet N og NW av Senja og Kvaløya bestå av stoe, gunne banke. Mellom bankene e dybdene støe enn m og utenfo bankene e skåningen svæt batt. Stømmen e dominet av den NEgående kyststømmen samt vanlig tidevannsstøm, som gå NEove med stigende vann. Med bølge fa NE til SW oppstå flee efaksjonssenta i omådet. Vekselvikningen mellom bølge fa NE til NW og NEgående støm kan føe til bytende bølge. 8

28 KAPITTEL I Fig.. Falige omåde

29 KAPITTEL I Isfohold Den N-lige del av Noge e i klimatisk henseende heldigee stilt enn noen annen del av vå klode på tilsvaende høy bedde. Havstømmene ved kysten mildne klimaet, og yttekysten e isfi ået undt. Innest i enkelte fjode legge det seg imidletid is. Gatangen e hvet å islagt fa bunnen og ut mot Stømsnes. I Lavangen legge isen seg innenfo linjen Røkenes Soløya. I enkelte å med sælig gunstige væfohold pålandsvind e fjoden åpen hele vinteen. I Sagfjoden ligge isen enkelte å fa Sjøvegan ut til Salangsveket slik at kaiene blokkees. I Inde Malangen e undetiden bae Ausfjoden islagt. Men i sælig stenge vinte kan fjoden væe speet av is ut til linjen Navaen Skutvik. I Balsfjoden hende det at det legge seg is omking Stosteinnes og Nodkjosbotn. Ramfjoden e åvisst islagt fa fjodbunnen og ut til Holman. Kjosen i Ullsfjoden e gjene islagt til Tytebævika. I Lyngen e Stofjoden gjene islagt til Hosneset og Kåfjoden til Langneset. I Kvænangen e fjodamen Bufjoden undetiden islagt. Den inneste delen av Begsfjoden Langfjoden fyse til i enkelte å, men isen bli aldi liggende i lenge tid. I den inneste delen av Øksfjoden kan isen legge seg fa Hamnneset og innove, men med utfallende vind dive alltid isen bot. I Alta fyse Rafsbotn til nesten hve vinte omtent til Russeluft. Det foekomme også at isen legge seg mellom Bukta og Amtmannsneset. Fjoden e imidletid sjelden islagt lenge om gangen; landvinden ive stadig isen opp og føe den ut fjoden. Fjodene på Søøya fyse ikke til, men i de inneste buktene kan isen legge seg en måneds tid. I Posangen fyse hele den inde delen til Kolvik på Wsiden og til Bøselv på Esiden. Isen legge seg som egel i janua måned i enkelte å enda tidligee og gå vanligvis ikke opp fø i mai måned. De inneste fjodbunnene i Laksefjoden fyse som egel til, således Stofjoden, Ifjoden, Bekkafjoden og Toskefjoden. De støe fjodamene i Tanafjoden e som egel isfie. Smalfjoden og Tamfjoden e delvis islagt om vinteen. Isen legge seg også i Leipollen (Austetana). Den fyse gjene til i janua ofte tidligee og isen bli liggende til mai juni. Isen legge seg også enkelte stede i Langfjoden og i noen av fjodpollene i Vestetana. Den inneste delen av Syltefjoden fyse til om vinteen. I de fleste fjodene i Søvaange legge det seg is om vinteen, bae Kobbholmfjoden e helt isfi. Jafjoden e islagt til Kjesneset. I Bøkfjoden legge isen seg til Kikenes elle til Tømmeneset, ofte også ut til Reinøya og Oksbåsneset. Isbyte holde åpen åk til Kikenes. Isen legge seg vanligvis i desembe og bli liggende til føst i mai. Også i Kosfjoden legge det seg undetiden is, men åk holdes åpen av isbyte. Munkefjoden fyse til Munkeneset. Bugøyfjoden fyse ikke alltid, i egelen e bae fjodbunnen islagt. Isfoholdene vil også bli nevnt unde de enkelte kapitle i boken.

30 KAPITTEL I Åstidene N fo polasikelen e det en tid om vinteen møketiden da solen ikke stå opp, og omvendt e det en tid om sommeen den lyse tid da solen ikke gå ned. Jo lenge mot N man befinne seg, desto lenge vae møketiden om vinteen og den lyse tiden om sommeen. Tabellen angi tiden da midnattsolen e synlig på stedene Tomsø, Hammefest, Nodkapp og Vadø. Fo sammenlikningens skyld e også Bodø og Adventfjoden på Svalbad tatt med. Midnattsolen e synlig mellom følgende datoe: Føste gang Siste gang Øve Hele Hele Øve Rand Solen Solen Rand Bodø Tomsø Hammefest Nodkapp Vadø Adventfjoden (Svalbad) Tabellen gjelde ved havkanten med fi hoisont i N elle på land med teeng i N av samme høyde som det man stå på. I henhold til tabellen e solens øve and, espektive hele solen ove hoisonten i følgende antall dage: Øve and Hele solen Bodø dage dage Tomsø 8 dage dage Hammefest dage dage Nodkapp 8 dage dage Vadø dage dage Adventfjoden dage dage Tabellen nedenfo angi møketiden (den tid solens sentum ikke ses) på de samme stede. Møketiden. Solens sentum ses ikke: Siste gang Føste gang fø vintesolvev ette vintesolvev Bodø.... Tomsø.... Hammefest.... Nodkapp.... Vadø.... Adventfjoden.... Vaigheten av møketiden, dvs tiden fa solen siste gang ses fø vintesolvev til den føste gang ses ette vintesolvev e: I Bodø I Tomsø I Hammefest Ved Nodkapp I Vadø I Adventfjoden, Svalbad dage dage dage dage dage dage Møket innte ikke med en gang ved solens nedgang, det lysne også av dag fø solens oppgang, dette komme av at solen belyse de høyeeliggende luftlagene mens den e unde hoisonten. Dette lyset elle denne lysningen, som kalles tussmøket, gjø at det i møketiden ikke e helt møkt ved middagstid. Man egne at tussmøket begynne om mogenen nå solen stå ca 8 unde hoisonten og at det ende nå solen om kvelden stå 8 unde hoisonten. Dette tussmøket kalles det astonomiske tussmøket. Nå solen stå så lavt som 8 unde hoisonten, skulle det siste skjæ av dag fosvinne om kvelden elle det føste skjæ av dag vise seg om mogenen, slik at man ette den tiden om kvelden elle fø den tiden om mogenen skulle ha full natt. Nå det bli så lyst at man så vidt kan se inne i husene uten kunstig belysning, sie man at det bogelige tussmøket begynne. Det bogelige tussmøket egnes å ta til om mogenen (slutte om kvelden) nå solen e unde hoisonten, da e det så lyst inne i husene at man ikke behøve kunstig belysning fo å se, foutsatt at det e kla himmel og fi beliggenhet (åpent lende). I tabellen nedenfo e det fo. og. dag i hve måned angitt vaigheten i minutte av det bogelige tussmøket om mogenen elle om kvelden fo Tomsø, Hammefest, Nodkapp og Vadø, idet tussmøket antas å slutte elle begynne nå solen e unde hoisonten. Tomsø H.fest N.kapp Vadø Jan. () () () (). () () () Feb. 8. Ma.. 8 Ap Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des. () () () (8). () () () () Tallene i paentes betegne at solen e unde hoisonten hele døgnet. De dage da det e dagslys hele døgnet, e i tabellen betegnet med hoisontal stek. Det vil i møketiden på gunn av tussmøket væe dag en kot tid av døgnet. Tiden fo dennes begynnelse og slutt få man ved å minske, henholdsvis øke klokkeslettet fo solens meidianpassasje med det bogelige tussmøkets vaighet. I almanakken egnes det bogelige tussmøket å begynne om mogenen og å slutte om kvelden nå solen stå unde hoisonten. I møketiden bli det ikke belgmøkt. Nodlyset lyse dog ikke opp nettene så meget som man skulle to. Nå solen ette vintesolvev igjen e kommet ove hoisonten, bli det hutig lysee og lysee, og omking midten av apil kan man se å lese med dagslys ved midnattstid. Nå man tale om å se midnattsolen, e det selvfølgelig solen på den tiden da det ette lokaltid på stedet e midnatt. Ved Nodkapp ha man således den egentlige midnattsolen ca minutte fø uene vise midnatt, med ande od omtent kl. ette mellomeuopeisk fellestid elle lovbestemt nosk tid.

31 KAPITTEL I Klimafoholdene på kyststekningen Lødingen og Andenes Gense Jakobselv Alminnelig ovesikt ove klimaet langs noskekysten finnes i «Den noske los» bind, kapittel VII «Meteoologi». På de ettefølgende sidene skal klimaet på stekningen Andenes Kikenes belyses næmee ved hjelp av klimatabelle og gafe. Fo klima e stasjonene Andøya, Tomsø, Tosvåg, Alta, Fuholmen, Slettnes, Vadø og Kikenes valgt fo å gi et helhetlig bilde av inde og yte omåde av kyststekningen. Fo vind e stasjonene Andøya, Tosvåg, Fuholmen, Slettnes og Vadø valgt fo å vise vindnomalen langs kysten. Tabellene e satt opp månedsvis fo å kunne sammenligne omåde fo hve måned. Middelvediene e, så langt det ha væt mulig å famskaffe disse, nomalene fo den nye nomalpeiode. Fo stasjone som ikke ha væt i dift i hele obsevasjonspeioden, elle hvo flyttinge ha beviket budd i obsevasjonsekken, e nomalene beegnet ved å sammenholde obsevasjonene med de tilsvaende obsevasjone på nabostasjonen som ha væt i dift i hele nomalpeioden. De meteoologiske data e stillet til Sjøkatvekets disposisjon av Det noske meteoologiske institutts klimaavdeling. Bølgehøyde Signifikant bølgehøyde e middelvedien av den støste tedjedelen av alle bølgehøyde i en minuttes peiode. Enkeltbølge kan væe dobbelt så høye som den signifikante bølgehøyden Tabellen gjelde fo åpent favann utenfo kysten. Vediene i tabellen komme fam ved at et stot antall meteoologiske data modellkjøes fo et omåde på x km. Midtpunktet i et slik omåde e gunnlaget fo de valgte posisjonene i tabellen. Det e ikke obsevete, men beegnede vedie som famkomme. Blankt felt i tabellen bety at det ikke e foekomst av denne bølgehøyden. En bety at denne bølgehøyden kan foekomme, men at foekomsten e minde enn,%. Sikt I paksis e «sikt» så langt en væobsevatø kan se. Det vil bl a si at sikt obsevees kun ved obsevasjontidene og ikke mellom disse tidspunktene. Fo hve stasjon e obsevasjonstidspunktene, og (NNT) benyttet. God sikt. He deie det seg om sikt me enn km. Også he kan man se en tydelig ålig gang fo de fleste av stasjonene. Alta ha flest tilfelle med «god sikt» i sommemånedene og med avtagende hyppighet mot høsten, vinteen og våen. Fa apil stige hyppigheten igjen. Mønsteet fo de ande stasjonene e på mange måte motsatt av det bildet vi se unde «modeat sikt» og «dålig sikt». Høyeste fekvens med «god sikt» e peioden apil-mai og septembe oktobe fo de fleste av stasjonene. Peioden med lavest hyppighet av tilfelle med «god sikt» e vintemånedene og juli august. Modeat sikt. Siktgensene he e fa km sikt. Mønsteet e på mange måte det samme som fo «dålig sikt» med elativt mange tilfelle på vinteen og med avtagende hyppighet mot mai. Også he e det et lite sekundæt maksimum i juli fo de fleste av stasjonene og med et minimum i septembe. Fa og med oktobe øke hyppigheten av situasjone med «modeat sikt» igjen mot vinteen. Alta ha fotsatt fæest tilfelle i sommemånedene. Dålig sikt. Siktgensene he e fa km sikt. Av tabellene femgå det også at Vadø e det stedet på denne kyststekningen som ha fles obsevasjone med «dålig sikt» altså sikt fa km. Det e sælig høst og vintemånedene som ha flest dage med «dålig sikt». I janua måned ha Vadø % med obsevasjonene «dålig sikt», mens både Kikenes, Tosvåg fy og Tomsø elles ligge på %. Slettnes og Fuholmen ha fæest obsevasjone av «dålig sikt» i janua. Antall obsevasjone med dålig sikt synke utove våen og nå et minimum i mai og juni. I juli e det et minde maksimum fo «dålig sikt», mens det e et nytt minimum i septembe fo de fleste av stasjonene fø posenten igjen stige utove høsten. Alta, innest i Altafjoden, ha et klat minimum i de te sommemånedene med tilnæmet ingen tilfelle med dålig sikt. Tåke o.a. Siktgensen e he minde enn km. En statistikk ove posentvis antall obsevasjone med sikt minde enn km stemme ikke nødvendigvis oveens med antall dage med tåke. Gunnen til dette e at «tåke», som e definet som sikt minde enn km, også obsevees mellom obsevasjonstidene. Det må også nevnes at kaftig nedbø som egn og snø kan nedsette sikten slik at den bli minde enn km. Av tabellen gå det tydelig fem at Alta innest i Altafjoden nesten ikke ha dage de sikten e minde enn km. Om sommeen e det så godt som alltid bede sikt enn km. I Tomsø e foholdene også slik at det e sommeen som ha fæest antall obsevasjone med sikt minde enn km. Fo stasjonene Fuholmen, Slettnes og Vadø e det deimot de te sommemånedene som ha flest obsevasjone med sikt minde enn km. Vi vil to at det e havtåka som sige inn på kysten i penvæspeiode i sommemånedene som foklae denne økningen yttest på kysten. Vadø toppe likevel listen ove antall tilfelle med liten sikt og ha nesten dobbelt så mange obsevasjone som n på listen Slettnes fy. Fo Vadøs vedkommende e det sælig vintemånedene som da statistikken oppove i fohold til de ande fyene. Skydekke I denne ovesikten pesentees det to gafe fo hve måned en gaf ove antall dage med klavæ, en gaf ove antall dage med oveskyet væ og en ovesikt i tabellfom ove midlee (gjennomsnittlige) skydekke se tabellen nedest på siden fo hve av månedene. I alle gafene og i tabellen e skykodebetegnelsen 8 bukt som beegningsgunnlag de bety helt klat væ og 8 bety helt oveskyet væ. I vudeingene e det bukt obsevasjone kl, og i Nosk Nomaltid (NNT). Definisjonen på en klavæsdag e nå summen av skydekkeobsevasjonene ved de te obsevasjonstidspunktene e lik elle minde enn. Definisjonen på en oveskyet dag e nå summen av obsevasjonene på obsevasjonstidspunktene e lik elle støe enn. Det midlee skydekke finne vi fem til ved å summee alle skydekkeobsevasjonene i måneden og dividee på te gange antall dage i måneden. Det e data fa nomalpeioden som e bukt. Pent væ Data fa Alta og Kikenes e intepolet fo de føste åene i nomalpeioden. På kyststekningen Tomsø Kikenes e det Vadø og Slettnes som ha de fæeste dagene med «pent væ» De ha omking en dag p. måned elle minde i gjennomsnitt. Fo fjodstøkene Alta og Kikenes e det sælig vinteen og føste del av våen som ha flest antall dage med pent væ. Det samme gjelde også Tomsø de mas toppe listen med, dage med «pent væ» i gjennomsnitt. Ikke uventet e det høstmånedene som ha de fæeste penvæsdagene, og det gjelde de fleste av stasjonene. Mot vinteen ta antallet penvæsdage seg noe opp igjen. På Fuholmen e det sommemånedene som komme best ut, nå det gjelde antall penvæsdage. På Tosvåg e bildet me uklat da både mas, mai og august komme ba ut på penvæsstatistikken. He ha august, penvæsdage, og dette e det høyeste tallet i august på hele stekningen. Oveskyet væ He e det antall dage med oveskyet væ som e egistet. Slettnes toppe listen fo hele stekningen og fo alle månede. I peioden mai oktobe e antallet 8 dage med oveskyet væ hve måned. Vinte- og våmånedene ha noen fæe dage med oveskyet væ. De to stasjonene som komme best ut e Alta og Kikenes med dage fo hve av månedene i peioden mai oktobe og noen fæe på vinteen og våen. De øvige stasjonene ligge på omking oveskyete dage fo hve av månedene i peioden apil septembe. Tomsø, Tosvåg og Fuholmen ha en maket topp i oktobe med 8 dage. Fo alle månedene og så godt som alle stasjonene, komme febua måned best ut med fæest antall dage med oveskyet væ. På åsbasis ha Alta og Kikenes henholdsvis og dage med oveskyet væ. Stasjonene yttest på kysten som Tosvåg, Fuholmen og

32 KAPITTEL I Slettnes, ha de fleste dagene, fa 8. Slettnes toppe som nevnt listen, med % flee dage med veskyet væ enn f.eks. Alta. Midlee skydekke Midlee skydekke e egentlig ingen god paamete å buke da foholdene bli svæt utjevnet, men man kan likevel se noen tendense. Alta lengst inne i fjoden, se gjennomgående ut til å ha minst skye i alle månedene. Kikenes ha også noen fæe skye enn de stasjonene som ligge lenge ut på kysten. Slettnes, yttest på Nokinnhalvøya, e den stasjonen som ha mest skye i alle åets månede. Det se også ut til at vinte- og våmånedene ha noe minde skydekke enn høstmånedene septembe og oktobe. Dette bildet e kanskje ikke sælig oveaskende, men at tendensen med økende skydekke gå fa mas og til oktobe med et lite minimum i august e kanskje ikke det man ville ha egnet med. Det se ut til at mønsteet i skydekket på denne kyststekningen e noe anneledes enn på stekningen Øland Andenes de skydekkeminimum inntaff i mai. Tåke Med tåke menes sikt minde enn km. På stasjonene i tabellen e vudeinge av tåke gitt både fo det enkelte obsevasjonstidspunktet og fo tidsommet mellom obsevasjonene. Hvis det ha væt obsevet tåke minst en gang innenfo døgnet, egnes døgnet som «en tåkedag». Det sies ikke noe om at tåken va egistet i minutte elle kanskje hele dagen. Begge dele egistees som «en tåkedag». I tabellene e det den posentvise delen av obsevasjonene de synsvidden e minde enn km som e pesentet. Fo stasjonene mellom Andøya og Kikenes vise tabellen en kla gang nå det gjelde hyppighet av tåke. Det e flest tåkeobsevasjone og tåkedage i sommemånedene juni, juli og august. Vi se også at det e Vadø som ha mest tåke, og det e sælig juli og august som e utsatt. Vadø ha % hyppighet av tåke i disse månedene. Det bety gjennomsnittlig 8 dage med tåke i hve av månedene juli og august. Vi se også at de stasjonene som ligge yttest på kysten Slettnes fy og Fuholmen fy ha flee tilfelle med tåke enn f.eks. Alta og Tomsø som ligge lenge inn fa kysten. Om sommeen kan ofte havtåka tekke inn på kysten. Dette gjelde sælig hvis det e godt og vamt i fjodstøkene og på vidda. I peioden oktobe til mai e tåkeposenten langs hele denne kyststekningen, men med noe høyee posent i novembe og desembe fo Kikenes og Vadø. Hvis man gjø disse posentene om til antall dage fo Kikenes vedkommende, så e det gjennomsnittlig ca tåkedage i peioden septembe janua og dage i peioden febua mai. Elles på kysten ha man gjennomsnittlig en tåkedag annet hvet å i peioden oktobe mai. I peioden septembe mai e det Kikenes som komme ut med flest antall dage med sikt minde enn km. He skal man væe oppmeksom på at obsevasjonene fa Kikenes tas på flyplassen som ligge 8 moh, og at man he ha hyppige obsevasjone. På en flyplass e man dessuten svæt påpasselig med obsevasjonene sælig ved eduset sikt. Nedbø På de to gafene fo midlee vedie, vil man på høye side av gafen, kunne lese av antall dage med nedbø på den ene og nedbø i mm på den ande. På åsbasis ha Tomsø mest nedbø på denne stekningen. Tomsø ha omking, gange så mye nedbø som Alta og Kikenes med henholdsvis og mm. Tomsø ( mm) ha nesten dobbelt så mye nedbø som både Slettnes ( mm) og Vadø ( mm). Fuholmen (8 mm) ha betydelig me nedbø enn både Slettnes og Vadø og ca % me nedbø enn Tosvåg. Ette hvet som man bevege seg østove, så e det tydelig at nedbøen minke innove i fjodene og østove i Finnmak nå man komme øst fo Hammefest. Det e kyststøkene som få mest nedbø. De kystklimaet dominee e det høstmånedene som ha mest nedbø. Unntaket he e Fuholmen som ha desembe måned som den mest nedbøike måneden. Fo Kikenes og Alta e det henholdsvis august og juli som ha mest nedbø. Begge disse stasjonene e ikke så peget av nedbøen som komme med lavtykkssystemene, men e me peget av at sola vame opp landet og at vi få såkalt konvektiv nedbø. Dette e et typisk innlandsfenomen og nedbøen komme ofte i fom av ettemiddagsbyge. Dette e sælig tydelig fo stasjonene inne på Vidda de bygenedbøen e enda me utpeget. Elles e det våmånedene apil og mai som e åets tøeste på hele stekningen. Se man på antall dage med nedbø, så se vi at det også e fæe dage med nedbø både i Alta og i Kikenes enn på de øvige stasjonene. Tomsø ha ca flee nedbødage enn Alta og Fuholmen ca 8 dage me. Det e Slettnes som toppe listen ove antall dage med nedbø på åsbasis () til toss fo at den få bae mm i løpet av ået. Det komme ofte nedbø to av te dage men det komme ikke så mye hve gang. På kyststasjonene ha sommemånedene fæest antall nedbødage, men det foekomme jo at nedbøen også i disse månedene kan væe sludd og snø. Den. juni gikk det f.eks. en kaftig snøstom ove hele Finnmak. På denne kyststekningen må man defo væe fobeedt på svæt vekslende væ med nedbø i alle fasonge også på sommestid. Tempeatu Famstillingene i de gafis e tabellene e baset på daglige obsevasjone fo lufttempeatuenes vedkommende og daglig obsevasjon fo sjøtempeatuene, denne e tatt på dybde fa, til, m. Kontasten i lufttempeatu mellom stasjonene yttest på kysten Andøya, Tosvåg, Fuholmen, Slettnes og Vadø og de me innlandspegete stasjonene Tomsø, Alta og Kikenes komme tydelig til uttykk i tempeatutabellene. Kyststasjonene ha betydelig høyee middeltempeatu om vinteen enn stasjonene lenge inn samtidig som de ha lavee middeltempeatu i sommemånedene. Det e med ande od kontasten mellom kystklima og innlandsklima som gjø seg gjeldene. En annen påfallende ting e at kyststasjonene i Finnmak faktisk ligge i et aktisk klima. Det vil si at middeltempeatuen i den vameste måneden e lavee enn ºC. Det bety i ealiteten at en lang vå gå ove i en lang høst uten noen somme imellom. -gades gensen fotelle også at he slutte tevegetasjonen. Det vil imidletid ikke si at det ikke kan væe enkeltdage med gode sommetempeatue også i disse omådene av landet. Nå den vame, kontinentale lufta fa Russland sige utove Øst-Finnmak, kan tempeatuen gå ove gade selv yttest på kysten. Kikenes ha notet ove gade både i juni (. ºC) og i juli (. ºC). I Kikenes ha det også væt notet ove gade i septembe (). Videe ha Slettnes også notet ove gade i juli ble det målt. ºC. Både i mai, juni, juli og august ha Vadø notet ove gade de det vameste va i juli med. ºC. I Alta ha det væt målt ove gade i alle månedene fa og med mai til og med septembe og ekoden e også he fa med. ºC. Ået va også det eneste ået som det ha blitt målt ove gade i Tomsø. Da ble det målt. ºC den. juli. I Alta state den «nomale» sommeen. juni og avsluttes. august til sammen dage med somme. I Tomsø state sommeen. juni og avsluttes månede senee den. august til sammen dage. På Tosvåg state sommeen føst den. juli og avsluttes noe senee enn i Tomsø nemlig den. august til sammen dage. I Kikenes vae sommeen fa. juni og til. august altså i 8 døgn. Sjøtempeatuen e obsevet på te av de utvalgte stasjonene, Andenes, Tosvåg og Slettnes. Andenes ha ås målinge, men ha bae ås målinge om sommeen. De manglende dataene e intepolet ette tend og nivå fa nabostasjone. Det e defo en sto gad av usikkehet i de oppgitte vediene sælig fo peioden mai august. Tosvåg ha 8 å og Slettnes 8 å med målinge av sjøtempeatuen. Sammenlikningsgunnlaget fo sjøtempeatuene e defo noe dålig. Vi to defo ikke det e klokt å tekke altfo bastante konklusjone fa det mateialet vi ha. Tendensen som vise at sjøtempeatuen fo Slettnes stot sett holde seg unde Tosvåg hele ået se ut til å væe kla. At Andenes også e vamee om sommeen enn de to øvige stasjonene, kan også væe iktig. Det kan væe litt vanskeligee å fostå hvofo Andenes ha lavee tempeatu enn Tosvåg om vinteen. Dette kan ha noe å gjøe med noe foskjellige dataseie.

33 KAPITTEL I Vindfohold Nå det meldes om «stiv kuling» ette Beaufots skala styke så bety det at den gjennomsnittlige vinden i en -minuttes peiode e «stiv kuling» elle.. m/s. Målingene e foetatt i ca. metes høyde ove maka. Som kjent vaiee vindstyken ofte en god del også innenfo en -minuttes peiode og vindstyken kan, i mange tilfelle, komme helt opp i ca. m/s i kaftige vindkast og ned mot 8 m/s nå vinden slakke av. Næ øye og holme kan vaiasjonene bli enda støe, sælig hvis det e høye fjell på øyene. Nå vi i de påfølgende kommentae fo hve måned komme inn på betegnelsen «steke vinde» så e det vinde med styke «stiv kuling» elle høyee på skalaen. Som kjent gå skalaen fa de bety helt vindstille (. m/s) og bety okan (³. m/s). Nå vi sie at vindetningen e nodøstlig (NE), så bety det at det e den etningen vinden komme fa. På denne kyststekningen e det Fuholmen som i alle månede med unntak av mai ha støst hyppighet av steke vinde. I mai e det Slettnes som ligge.% ove Fuholmen. Elles e det febua måned som ha støst hyppighet av steke vinde. Unntaket he e Vadø de det e janua som ha støst hyppighet. Peioden mai august ha stot sett olige vindfohold med få tilfelle med stek vind. Janua Hovedvindetningen fo hele kysten ligge mellom SW og SE. Fo vindstyke stiv kuling (Beaufot ) elle stekee e sektoen W til N hyppigst på stoe dele av kyststekningen. Unntaket e Vadø de den SWvinden dominee også ved stek vind. Vindstille på denne åstiden e svæt sjelden. Hyppigheten av steke vinde e to te gange støe ved Fuholmen enn på esten av kyststekningen. Febua Bildet e på mange måte svæt likt foholdene i janua med hovedvindetningen fa sektoen SW til SE. Hyppigheten av steke vinde ha økt..% fa janua til febua med ett unntak Vadø. Fo Vadøs vedkommende ha hyppigheten av steke vinde gått ned med % i fohold til janua. Hyppigheten av steke vinde e betydelig støe næ Fuholmen (.%) enn ande stede på kyststekningen. Mas De domineende vindetningene sektoen SW-SE e fotsatt lik vindetningene fo janua og febua, men vi se nå en kla eduksjon av hyppigheten av steke vinde. I fohold til febua e det en halveing av hyppigheten fo Andenes og Vadø, men noe minde fo esten av kysten. Fuholmen ha fem gange så sto hyppighet av steke vinde som både Andenes og Vadø. I fohold til Slettnes og Tosvåg e hyppigheten omtent det dobbelte. Apil Det som va hovedvindetningene i tidsommet janua mas e ikke lenge så domineende fo veken Tosvåg elle Andenes. En økende hyppighet av vind fa NE begynne å gjøe seg gjeldende. Fo både Slettnes og Fuholmen kan vi se at østlige vinde bli hyppigee og at de tidligee domineende vindetningene, fa S og SE fo Fuholmen og fa S og SW fo Slettnes, e eduset. SW-vind i Vadø e eduset betydelig i fohold til tidligee på ået. Også i apil e hyppigheten av steke vinde blitt ytteligee eduset. Fo Andenes og Vadø e hyppigheten av steke vinde nå %, fo Tosvåg og Slettnes % og fo Fuholmen.%. Mai Fo hele kyststekningen ha det skjedd en omlegging av de domineende vindetningene. Fo både Andenes og Tosvåg e det den NE-lige vindkomponenten som e blitt domineende mens de ande vindetningene e blitt me jevnt fodelt. Fo Fuholmen e det nå blitt de E-lige og W-lige vindkomponentene som e blitt de domineende mens de ande e me jevnt fodelt. Fo Slettnes e også både den E-lige og W-lige vindkomponenten blitt de domineende, men he e også NW blitt en etning med sto hyppighet. Fo Vadøs vedkommende ha vindetninge fa SW blitt kaftig eduset og det e me sektoen W-N som ha de domineende vindetningene. Kaftige vindstyke e stekt eduset på hele kysten og ingen stede ha en hyppighet ove.% (Slettnes) med stiv kuling elle stekee. Juni De sommelige vindfoholdene se nå ut til å ha etablet seg. Fo Andenes og Tosvåg e det vind fa sektoene N-NE og S-W som e domineende og det e en hyppighet av steke vinde fa..% fo denne delen av kysten. Fo omådet omking Fuholmen e fotsatt vindetninge fa E og W de domineende samtidig som SW-sektoen se ut til å bygge seg noe me opp. Hyppigheten av steke vinde ha imidletid økt makant i fohold til maivediene. Det e nå.% steke vinde på Fuholmen mai hadde.%. De domineende vindetninge fo Slettnes e E og W samt en økning fo NW og hyppigheten av steke vinde e.%, omtent som fo mai. Fo Vadø e den hyppigste vindetningen fa sektoen NW-N og SE. Sektoen W-S e nå stekt svekket i fohold til mai. Hyppigheten av steke vinde holde seg på omking.%. Juli Hovedvindetningene fo Andenes og Tosvåg e svæt lik foholdene i juni med sektoene N-NE og S-W som domineende. Hyppigheten av steke vinde e ytteligee eduset og foekomme paktisk talt ikke..% med vindstyke «stiv kuling» elle stekee fo både Andenes og Tosvåg e svæt beskjedent. Fo Fuholmen e fotsatt vindetninge fa E og W de domineende. I fohold til juni e hyppigheten av steke vinde halvet (.8%), men e fotsatt høy i fohold til de ande stasjonene på kysten. På Slettnes e hovedvindetningene fa E og W samt NW og SE. Sektoen fa SE ha økt og fa W ha minket i fohold til juni. Det e minde enn % hyppighet av steke vinde. Fo Vadø e de domineende vindetningene fa N og SE enda me utpeget enn fo juni. Hyppigheten av steke vinde e fosvinnende liten (.%). August Det e små endinge i den domineende vindetningen i fohold til juli fo både Andenes og Tosvåg. Sektoen fa N e imidletid blitt noe minde siden juli. Det e fotsatt svæt få tilfelle med steke vinde. Fo Fuholmen e de domineende vindetningene fotsatt fa E og W. Hyppigheten av steke vinde ha økt med.% i fohold til juli. Fo Slettnes e de domineende vindsektoene NW-W og E-SE. Hyppigheten av steke vinde ha økt med.% fa juli. Fo Vadø e bildet det samme som fo juli med domineende vindetning fa N og SE selv om begge etninge e noe svekket i fohold til juli. Som i juli e det paktisk talt ikke kaftige vinde. Septembe I fohold til august og sommefohold e det nå blitt en kla omlegging av vindfoholdene. Fo Andenes e det nå blitt S og SW som e de domineende vindetningene og de steke vindene ha økt med.% i fohold til august. Fo Tosvåg ha nå sektoen SE-S blitt den domineende vindetningssektoen og vindstykene ha økt til.% fo steke vinde. Omleggingen gjelde også fo Fuholmen de E-lig sekto ikke lenge e domineende, men W og S-SE ha økt. Vind fa N ha minket i hyppighet. Hyppighet av steke vinde e doblet siden august og ha nå blitt.%. De domineende vindetningene fo Slettnes e nå fa sektoen S-NW mens de østlig vindene ha avtatt betydelig i fohold til august. Det e fotsatt få steke vinde.%. Omleggingen i Vadø e også kla. Nå komme W-lige og SW-lige vinde inn me maket mens komponente fa E e eduset i fohold til august. Oktobe De domineende vindetningene fo Andenes e S og SW, og fo Tosvåg SE og S. Det e også blitt en kla økning i steke vinde i fohold til septembe til henholdsvis.% og 8.%. Fo Fuholmen e nå vindetninge fa S, SE og W blitt de domineende. W e også den etningen hvo de stekeste vindene komme fa. Hyppigheten av steke vinde ha økt betydelig fa septembe til oktobe fa.% og til.8%. Fo Slettnes komme de domineende vindene i sektoen S-W. Hyppigheten av steke vinde e doblet siden septembe og e nå.% og med NW som den domineende etningen fo steke vinde. Fo Vadø ha den domineende vindsektoen deiet fa S til SW, men også W og S e godt epesentet. Hyppigheten av steke vinde e nå.% en økning fa.% i foige måned.

34 KAPITTEL I Novembe Det e fotsatt sektoen SW-S som gi den domineende vindetningen fo Andenes, men det e fa W at hyppigheten av steke vinde e støst. Hyppigheten av steke vinde ha økt med.% siden oktobe. Tosvåg ha sektoen SE-S som den domineende vindetningen, men også he e W en domineende vindetning fo steke vinde. Hyppigheten av steke vinde ha økt med % siden oktobe og e nå.%. Sektoen S-SE e fotsatt den domineende vindetningen på Fuholmen og den støste hyppigheten av stek vind e også he fa W. Hyppigheten av steke vinde e økt fa.8% i oktobe og til.% i novembe. Fo Slettnes e sektoen S-SW nå blitt den domineende vindetningen, men de stekeste vindene komme fa NW. Hyppigheten av steke vinde ha økt til.%. Ca. % av obsevasjonene på Vadø komme nå fa SW og de kaftigste vindene komme nå dels fa denne etningen og dels fa NW. Hyppigheten av kaftige vinde e nå økt til.%. Fuholmen ha altså me en fem gange så mange tilfelle med stek vind. Desembe Fo Andenes e det sektoen S-SW som e den domineende vindetningen, men også SE e en hyppig vindetning. W-lig etning e fotsatt den hyppigste fo steke vinde. På Tosvåg e sektoen SE-S den domineende og med de øvige vindetninge nokså jevnt fodelt. Vind fa W e vindetningen med støst hyppighet på steke vinde. Fo Fuholmen angi sektoen S-SE den hyppigste vindetningen. Fotsatt e det vestlig vindetning som gi støst hyppighet av de kaftige vindene. I.% av tilfellene ha Fuholmen «stiv kuling» elle me i vindstyke. Fo Sletnes holde mønsteet fo novembe seg med hyppigst vind fa SW, men også W-lig og S-lig vindetninge e godt epesentet. Vind fa NW ha støst hyppighet av steke vinde. SW e den helt domineende vindetningen i Vadø selv om også W og S e godt epesentet. Den steke vinden komme også som egel fa SW. Hyppigheten av steke vinde ha økt fa.% og til.% elle ca. fjedepaten av hyppigheten på Fuholmen.

35 KAPITTEL I Beaufot vindskala Vindhastighet i høyde m ove havet elle flatt teen Knop M/sek. Betegnelse Vikning på land (L) og sjø (S) 8 Minde,, Stille L: enn S:,, Flau L: vind S:,, Svak L: vind S:,, Lett L: bis S:,, Labe L: bis S: 8,, Fisk L: bis S:,8,8 Liten L: kuling S: 8,, Stiv L: kuling S:,, Stek L: kuling S:,8, Liten L: stom S: 8, 8, Full L: stom S: 8,, Stek L: stom S: Ove Ove Okan L:, S: Røyk stige ett opp Sjøen e speilblank (havblikk) Vindetningen ses av øykens dift Kusninge danne seg på havflate Følba. Røe blad på tæ, løfte en vimpel Små, kote, men tydelige bølge med glatte kamme som ikke bekke Løv og småkviste øe seg. Vinden stekke lette flagg og vimple Småbølgene begynne å toppe seg. Det dannes skum, som se ut som glass. En og annen skumskavl kan foekomme Løfte støv og løse papie. Røe på kviste og smågeine. Stekke støe flagg og vimple Bølgene bli lenge. En del skumskavle Småtæ med løv begynne å svaie. På vann begynne småbølgene å toppe seg Middelstoe bølge som ha en utpeget langstakt fom og med mange skumskavle. Sjøspøyt fa toppene kan foekomme Stoe geine og minde stamme øe seg. Det hvine i telefontådene. Det e vanskelig å buke paaply. Motstand mekes nå en gå Stoe bølge begynne å danne seg. Skumskavlene e støe ovealt. Gjene noe sjøspøyt Hele tæ øe seg. Tungvint å gå mot vinden Sjøen hope seg opp, og hvitt skum fa bølgetoppe som bekke, begynne å blåse i stime i vindetningen Bekke kviste av tæne. Tungt å gå mot vinden Middels høye bølge av støe lengde. Bølgekammene e ved å bytes opp til sjøokk, som dive i tydelig makete stime med vinden Stoe tæ svaie og hive. Takstein kan blåse ned. Høye bølge. Tette skumstime dive i vindetningen. Sjøen begynne å «ulle». Sjøokket kan minske synsvidden Sjelden inne i landet. Tæ ykkes opp med ot. Sto skade på hus. Meget høye bølge med lange ovehengende kamme. Skummet, som dannes i stoe flak, d ve med vinden i tette, hvite stime så sjøen få et hvitaktig utseende. Rullingen bli tung og støtende. Synsviden nedsettes Meget sjelden. Følges av stoe ødeleggelse. Ualminnelige høye bølge (små og middelstoe skip kan fo en tid fosvinne i bølgedalene). Sjøen fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligge i vindens etning. Ovealt blåse bølgekammene til fådelingnende skum. Sjøokket nedsette synsvidden Foekomme meget sjelden. Uvanlig stoe ødeleggelse. Luften e fylt av skum og sjøokk som nedsette synsvidden betydelig. Sjøen e fullstendig hvit av divende skum

36 KAPITTEL SIDER MED VINDSTATISTIKK OG TEMPERATUR Andenes Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes

37 VINDSTATISTIKK JANUAR ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,, NE,,,,,,,,,,8 E,,,,,8,, SE,,,,,,,,, S,, 8,,,,,, 8,8 SW,,,,,,,,,, W,,,,,8,,,,,, NW,,,,8,,,,, Stille,, Sum,,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,8,,, NE,,,,,,,,,, E,,,,,,,,,, SE,,, 8,,,,,,, W,,8, 8,,,,,, SW,,,8,,,,,,, W,,,,,,,,,, 8, NW,,,,,,,,,, Stille,, Sum, 8,, 8,,8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,8,,, NE,,,8,,,,,,,,, E,,,,8,,,,,,, SE,,,,,,,,,, 8, S,,,,,,,,,,, SW,,,,,8,,,,,,, W,,,8,,,,,,,,, NW,,,,8,,,,,,,,8 Stille,, Sum,,,,, 8,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,8,,,,,,, NE,,,,,8,,,,,8 E,,,,,8,,, SE,,,,,,,,,, S,,,,,,,,,,,, SW,,8, 8,,8,,,,,, W,,,,,,,8,,,, NW,,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,,,,8,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,8,,,,,, NE,,,,,,, 8, E,,8,,,,, SE,,,,,,,, S,,,,,,,,, SW,,,,,8,8,,,, W,,,,,,8,,, NW,,,,8,,,,, 8, Stille,, Sum,8,,,8,8,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S 8

38 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE JANUAR Y Andenes Tomsø Sjøtemp (Y) Tosvåg Midlee vedie Alta Fuholmen Lufttemp (Y) Slettnes 8 Kikenes Vadø Andenes Y Nedbø (Y) Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Tomsø Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vadø Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: > km Modeat sikt: km Dålig sikt: km Tåke o a < km Midlee skydekke i % 8,,,,,,8,, 8,,,, 88,,,,,,,8,,,,,, 8,,, 8,,,,

39 VINDSTATISTIKK FEBRUAR ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,, NE,,,,8,,8,,,, E,,,,,,,, SE,,,,,,,,, S,, 8,,,,8,,, SW,8,,,,,,,,,, W,,,8,,,,,,,, NW,,,,8,,,8, 8, Stille,8,8 Sum, 8,,,,,8,,8,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,8,,,, NE,,,,,,,,,, E,,,,,,,,, SE,,,,,,,,,,, S,,,,,,,,,, SW,,,,,,,,,, W,,,8,,,,,,, 8, NW,,,8,,,,,, 8,8 Stille,, Sum,,, 8,8,,,,,8,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,,, NE,,,,,,,,,,, E,,,,,,8,,,, SE,,,,,,,,,,, S,,8,,8,,,,,,, SW,,,,,,,8,,,,, W,,,,,,,,,,,, NW,,,,8,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,,,,8,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,8,,, 8, NE,,,,,,,,, E,,,,,,,,, SE,,,,,,,,,, S,,,8,,,,,,, SW,,, 8,,,,,, 8, W,,,,,,,,,,,, NW,,,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,, 8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,, 8,8 NE,,,8,,,, E,,,,,,,, SE,,,,,8,,, S,,,,,,,,, SW,,,8, 8,,,,,,8 W,,,,,,,,, NW,,,,,,,8,, 8, Stille,, Sum,,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S

40 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE FEBRUAR Y Andenes Toms Sjøtemp (Y) Tosvåg Midlee vedie Alta Fuholmen Lufttemp (Y) Slettnes Andenes Y 8 Kikenes Vad Nedbø (Y) Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen 8. NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km Midlee skydekke i % 8

41 VINDSTATISTIKK MARS ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,8,,,,, NE,,,,,8,,,,, E,,,,,,, SE,,,,8,,,, S,,, 8,8,,,, SW,, 8,,,,,,,,, W,,,,8,,,,,, 8, NW,,,,,8,,,, Stille,, Sum,,,8,,,,,8,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,8,,,,,,, NE,,,,,,,,,,,8 E,,,,,,,,,, SE,8,,,,8,,,,,8 S,,, 8,,,,,, SW,,,,,8,,,,, W,,,,8,,,,,, NW,,,,,,,,,, 8, Stille,, Sum,,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,,,, NE,,,,,,,,,,, E,,,,,8,,,, 8, SE,,,,,,,,,,, S,,,8,,,,,,,, SW,,,8,,,,,,,, W,,,8,8,,,,,,, NW,,,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,, NE,,,8,,,,,, E,,,8,,,,,, SE,,,,,,,,, S,,,,,,8,, 8, SW,,, 8,,8,,,, W,,,,,,,,,, NW,,,8,8,,,,,, Stille,, Sum,,, 8,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,8,,, NE,,,,,,,, E,,,,,,, SE,,8,,,,, S,,,,,,,,,8 SW,,,8,,,,,, W,8,,,,8,,,,,, NW,,,,8,,,,,, Stille,, Sum,,8,, 8,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S

42 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE MARS Y Andenes Toms Sjøtemp (Y) Tosvåg Midlee vedie Alta Fuholmen Lufttemp (Y) Slettnes Y 8 Kikenes Vad Nedbø (Y) Andenes Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen 8 8. NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km 8,,,,,,,,,,8,, 8, 8,8,,,,,,,,,8, 8, 8,,, 8,,,, Midlee skydekke i %

43 VINDSTATISTIKK APRIL ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,8,,,8,,, NE,8,8,8,,,,, E,8,,,,,, SE,,,,,,,, S,, 8,,,,, SW,,,,,,,,, W,,,,8,,,,, NW,,,,,,,,, Stille,, Sum,8,,,8,,8,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,, NE,,,,,8,,,, E,,,,,,,,,, SE,,,,,,,,, 8, S,,,,,,,, SW,,,,,,,,,, W,,,,,,,,,, NW,,,,,,,,, Stille,, Sum,8,,,, 8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,8,,, NE,,,,,,8,8,,, E,,,,,,,,,, SE,,,,8,,,,,, S,,,8,,,,,, 8, SW,,,,,,,,,,, W,,8,,,,,,,,,, NW,,,,,,,,,, Stille,8,8 Sum,,,,,, 8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,, NE,,,,,,,,, E,,,,,,,,, SE,,,,,,,,, S,,,,,,,,,, SW,,,,,,,,, W,,8,,,,,,,,, NW,,,,,,8,,,,, Stille,8,8 Sum,,,, 8,8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,, NE,,,,8,, 8, E,,,,,,, SE,,,,8,,, S,8,,,8,8,,, SW,8,,,,,,, 8, W,,,,,,,, NW,,,,,,,,, Stille,8,8 Sum,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S

44 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE APRIL Y Midlee vedie Y 8 - Toms Andenes Tosvåg Sjøtemp (Y) Alta Slettnes Fuholmen Lufttemp (Y) Kikenes Vad Andenes Nedbø (Y) Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen 8 8. NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden 8 I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km 8,,,,,,8,8,,,,,,8,,,,,,,,,,, 8,,,, 8,,8,, Midlee skydekke i %

45 VINDSTATISTIKK MAI ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,8,,,,, NE,,8,,,,,, E,,,,,, SE,,,,,,,, S,,,,,,,, SW,,,,,,,, W,,,,,,,,, NW,,,,,,,, Stille,, Sum,,,8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,8,,, NE,,,,8,,,, 8, E,,,8,,,,,, SE,,,,8,,,, W,,,,,,,, SW,,,8,,,,,, W,,8,,8,,,, NW,,,,,,,, Stille 8, 8, Sum,,,,8,,,8,, W NW SW N % % % % % % 8 NE SE E 8 S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,8,,,, NE,,8,,,,,,,, E,,,8,,,,8,,, SE,,,,,,,,, S,,8,,,,,,,, SW,,,,,,,,,,, W,,,,,,,,,,8 NW,,,8,,,,8,,, Stille,, Sum,8,8,8, 8,,,,8,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,, NE,,,8,,,,, E,,,8,,,,,,8 SE,,,,,8,,, S,,,,,,, 8, SW,,,8,,,,, W,,8,,,,,, 8, NW,,8,,,,,,,8 Stille,, Sum,,,,, 8,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,8,,,,8 NE,,,,,, 8,8 E,,,,,,, SE,,,,,,, S,,,,,,, SW,,,,,,,, W,,,,,,,,8 NW,,,,,,,,, Stille,8,8 Sum,,,,8,,8,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S

46 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE MAI Y Midlee vedie Y 8 - Toms Andenes Tosvåg Sjøtemp (Y) Alta Slettnes Fuholmen Lufttemp (Y) Kikenes Vad Andenes Nedbø (Y) Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen. NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden 8 I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km 8,,,,,8,,,,,,,8,,,8,,,,,,,,,,,,,,,,, Midlee skydekke i % 8

47 VINDSTATISTIKK JUNI ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,8,,,, NE,,, 8,,,,, E,,,,,, SE,,,,,,8 S,,,,,,,8 SW,8,,,,,,,, W,,,,,,,,,, NW,,,,,,, Stille,8,8 Sum,,,,8 8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,, NE,,,,,,,,, E,,,8,,,,, SE,,,,,,,, W,,,,,,,, SW,,,,,,,,, W,,,,8,,,,, NW,,,,,,,, Stille 8,8 8,8 Sum,,, 8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,,, NE,,,,,,,, 8,8 E,,,,,8,,8, 8, SE,8,,8,,,, 8, S,,,8,,,,, SW,,,,,8,,8,,,8 W,,,,,,,,8,,8 NW,,,,,,,,,,, Stille,, Sum,, 8,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,, 8, NE,,,,8,,, E,,, 8,,,,, SE,,,8,,,, S,,,8,,,,, SW,,,,,,,, W,,,,,,,,,, NW,,,8,,,,8,, 8, Stille,, Sum,,,,,,8,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,8,,,,, NE,,,8,,,, E,,,,,, SE,,,,,, S,,,,,,, SW,,,8,,,,, W,,,,,,,,, NW,,8,,,,,,,8 Stille,, Sum,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S 8

48 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE JUNI Y Midlee vedie Y 8 - Toms Andenes Tosvåg Sjøtemp (Y) Alta Slettnes Fuholmen Lufttemp (Y) Kikenes Vad Andenes Nedbø (Y) Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen. NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden 8 I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km,,8,, 8,,,,,,,8,,,8,,,,,,,,8,, 8,,,,,,,,8 Midlee skydekke i % 8

49 VINDSTATISTIKK JULI ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,8,,,,,,, NE,,,,,8,, E,,,,,, SE,,,,,, S,8,,,,,,, SW,,,,,,,, W,,,,,,,,, NW,,,8,,,, Stille,8,8 Sum,8,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,8 NE,,,,,,,, E,,,,8,,, SE,,,,,8,,, W,,,,,,, SW,,,,,,,, W,,,,8,,,, NW,,,,,,, Stille,, Sum,,8,,,,8,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,, NE,,,8,,,,,, E,,,,,,,,, SE,,,,,,,, S,,8,,,,, SW,,,,,,,,, W,,,,,,,,,, NW,,,,,,,,, 8, Stille,, Sum,,,,, 8,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,, NE,,,,,,, E,8,,8,,,,8 SE,8,,,,, 8, S,,,,,,, SW,,,,,,,, W,,,,,,8,,,, NW,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,8,,,8,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,8,,,,,, NE,8,,,, 8, E,,,,,, SE,, 8,,,, S,8,,,,, SW,,8,,8,,, W,,,8,,,,,, NW,8,,,,,,,, Stille,, Sum,8,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S

50 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE JULI Y Midlee vedie Y 8 - Toms Andenes Tosvåg Sjøtemp (Y) Alta Slettnes Fuholmen Lufttemp (Y) Kikenes Vad Andenes Nedbø (Y) Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen. NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden 8 I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km,,,,,,,8,,,8,, 8,8,,,,,,, 88,,8,, 8,,,,,,,, Midlee skydekke i %

51 VINDSTATISTIKK AUGUST ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,, NE,,,,,,,, E,,,,,,, SE,,,,,, S,,,,,,, SW,8,,,,,,,, W,,,8,,,,,, NW,,,,,,,, Stille,8,8 Sum, 8, 8, 8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,8,8,,,, 8, NE,,,,,,, 8, E,,,,,,,, SE,8,,,,,,, W,,,8,,8,, SW,,,,,,,,,, W,,,,,,,, 8, NW,,,,,,,, Stille,, Sum,,,, 8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,8,,,,,, NE,,,,,,,,, E,,,,,,8,, SE,,,,,8,,, S,8,,,,,,,, SW,,,,,,,,,, W,,8,,,,,,,,, NW,,,,,,,,, 8, Stille,8,8 Sum,,, 8,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,8,,,,, NE,,,,,,,, E,,,8,,,,, SE,,,,,,,, S,,8,,,, 8, SW,,,,,,,, W,,,,,,,,, NW,,8,,,,,,, Stille,, Sum 8,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,, 8,8 NE,,,,,, E,,,,,, SE,,,,, 8, S,,,,,,,8 SW,,,,,,,, W,,8,,,,,, NW,,,,,8,,, Stille,, Sum,,, 8,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S

52 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE AUGUST Y Midlee vedie Y 8 - Toms Andenes Tosvåg Sjøtemp (Y) Alta Slettnes Fuholmen Lufttemp (Y) Kikenes Vad Nedbø (Y) Andenes Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden 8 8 I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km Midlee skydekke i %

53 VINDSTATISTIKK SEPTEMBER ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,8,,,,, NE,,,,,,,, E,8,,,,, SE,8,,,,,, 8, S,,,,,,,,8 SW,,,,,,,, 8, W,,,,,,,,, NW,,,,,,,, Stille,, Sum,, 8,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,8 NE,8,,,,,,, E,,,8,,,, 8, SE,,,,,8,,,, W,,,,,,,, SW,,,,,,,,,, W,,,,,,,,,, NW,,,,8,,,, 8, Stille,, Sum,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % 8 NE SE E 8 S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,8,8,,,,,, NE,,,,,,,,, E,,,,,,,,, SE,,8,,,,,,, S,,,,,,,,, SW,,,,,,,,,,,, W,,,,,,,,,,,,8 NW,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,8,8,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,8,,8,,, 8, NE,,,,,,,, E,,,,,8,,, SE,,,,,,,, S,8,,8,,,,,, SW,,8,,,,,,,8 W,,,,,,,8,,,, NW,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,8,8 8,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,, NE,,,8,,,,, E,8,,,,, SE,,,,8,,, S,,,,8,,,, 8, SW,,,,,,,,, W,,,,,,,,, NW,,,,,,,,,8 Stille,, Sum,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S

54 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE SEPTEMBER Y Midlee vedie Y - Toms Andenes Tosvåg Sjøtemp (Y) Alta Slettnes Fuholmen Lufttemp (Y) 8 Kikenes Vad Andenes Nedbø (Y) Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen 8. NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km , Midlee skydekke i % 8

55 VINDSTATISTIKK OKTOBER ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,8,,, NE,,,,,,,,, E,,,,,,, SE,,,,,,,, S,, 8,,,,,, SW,8,,,,8,,,,, W,8,,,,,,8,,,8 NW,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,8,,,,,8 NE,,,8,8,,,8,,, E,,,,,,,,, SE,,,,,,,,, S,,,,,,,,, SW,,,,,,,,,,, W,,,,,,,,,, NW,,,,,,8,,, 8, Stille,, Sum,, 8,,8,,8,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,,, NE,,,,,,,,,,, E,,,,,,,,,,, SE,,,,,,,,,, S,,,,8,,,,,,8 SW,,,8,,,,,,,,, W,,,,,8,,,,,,, NW,,,,,,8,,,,,, Stille,8,8 Sum,,,8,,,,,,,8,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,, 8, NE,,,,,,8,,, E,,,,,,,,, SE,,,,,,8, 8, S,,,,,,8,, SW,8,,,,,,,,,8 W,,,,,,,,,,, NW,,,,,,,,,,, Stille,, Sum,8 8,, 8,,,,,8,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,,, NE,,,,,,,, E,,,,,,, SE,,,,,,, S,,,,,,,,, SW,8,,,8,,,,, W,,,8,,,,,, NW,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S

56 mm Dage/døgn Celsius KLIMAFORHOLDENE OKTOBER Y Midlee vedie Y - Toms Andenes Tosvåg Sjøtemp (Y) Alta Slettnes Fuholmen Lufttemp (Y) 8 Kikenes Vad Andenes Nedbø (Y) Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen 8. NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden 8 8 I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km Midlee skydekke i %

57 VINDSTATISTIKK NOVEMBER ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,, NE,,,8,,,,, E,,,,,,,, SE,,,,,8,,,, S,,8, 8,,,,,, SW,,,,,8,,,,, W,,,,,,,,,,, NW,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,, 8,,,8,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,8,8,,,,, NE,,,,,,,,, 8, E,,,,,,,,, SE,,,,,,,8,,, W,,8,,,,,,,, SW,,,,,,,,,, W,,8,,,,,, 8, NW,,,,8,,,,, 8, Stille,, Sum, 8,,8 8,8,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,,,, NE,,,,,,,,,,,, E,,,,,,,,,,, SE,,,,,,,,, 8, S,,,,,,,,,, SW,,,,,8,,,8,,,, W,,,8,,,,,,,,, NW,,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,8,,,, NE,,,,,,,, E,,,,,,,, SE,,8,,,,,,,, S,,,,,,,,,, 8, SW,,, 8,,,,,,8 W,,,8,,8,8,,8,, NW,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,8,,8,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,, 8, NE,,8,,,,,, E,,,,,,, SE,,,8,,,,, S,,,8,,8,8,,, SW,,,,,,,,,, W,,,,,,,,,, NW,,8,,,,,,, Stille,, Sum, 8,8,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S 8

58 mm Dage/døgn Celsius Y Midlee vedie KLIMAFORHOLDENE NOVEMBER Y - - Toms Andenes Tosvåg Sjøtemp (Y) Alta Slettnes Fuholmen Lufttemp (Y) 8 Kikenes Vad Andenes Nedbø (Y) Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km Midlee skydekke i %

59 VINDSTATISTIKK DESEMBER ANDØYA ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,,, NE,,,,,,,,, E,,,,,,,, SE,,,,,,,,, S,,,,,,,,, SW,,,,,,,8,,, W,,,,,,,,,, NW,,,,8,,,,,, Stille,, Sum,,,8 8,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S TORSVÅG FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,,, NE,,,,,,,,, 8, E,,,,,,,,, 8,8 SE,,, 8,,,,,,, W,,, 8,8,,,,,,, SW,,,,,,,,,, W,,,,,,,8,, 8, NW,,,,,,,,, 8, Stille,, Sum,,,, 8,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S FRUHOLMEN FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,,,,, NE,,,8,,,8,,,, 8, E,,,,,,,,,,, SE,,,,,,,8,,, 8, S,,,,,,,,,,, SW,,,,,,,,,,, W,,,,,8,,,,8,, NW,,,,8,,,,,,,, Stille,, Sum,,,, 8, 8,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S SLETTNES FYR ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,8,8,,,, NE,,,8,,,,,, E,,,,,,,8,, SE,,,8,8,,,,, S,,,,,,,,,, SW,,8,,,,,,,, W,,,8,,,,,,,, NW,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E S VARDØ ( ) obs/døgn Beaufot % Sekt. 8 sum N,,,,,,,,, NE,,,,,,, 8, E,,,,,,, SE,,,,,,,, S,,,,8,,8,,,, SW,,,,,,,,,,8 W,,,,,,,,, 8, NW,,,,,,,,,, Stille,, Sum,,,,,,,,,,, W NW SW N % % % % % % NE SE E Vise hvo vinden komme fa S

60 mm Dage/døgn Celsius Y Midlee vedie KLIMAFORHOLDENE DESEMBER Y - - Toms Andenes Tosvåg Sjøtemp (Y) Alta Slettnes Fuholmen Lufttemp (Y) 8 Kikenes Vad Nedbø (Y) Andenes Tosvåg Tomsø Slettnes Fuholmen Alta Vadø Kikenes Y Midlee vedie Y Dage. mm Andenes Toms Tosvåg Alta Slettnes Fuholmen Vad Kikenes Tåke (Y) Pent (Y) Oveskyet (Y) Nedbø (Y) Posentvis hyppighet av signifikant b lgehøyde fo åpent favann ( ) Stede fo beegning av Bølgehøyde i m bølgehøyde: 8 8. W av Andenes. S av Malangsgunnen. N av Tosvåg. W av Fuholmen 8. NW av Slettnes. N av Makkau. Vaangefjoden 8 8 I % av obsevasjonene Andenes Tomsø Tosvåg Alta Fuholmen Slettnes Vadø Kikenes Peiode God sikt: Modeat sikt: Dålig sikt: Tåke o a > km km km < km Midlee skydekke i %

61 KAPITTEL I Landkjenninge På Andøya bø man meke seg følgende landkjenninge: Bjøn-skinnfjellet, m, Røllitinden, m, Bøa, m, Kinnfjellet, m, Anipa, m, Måtind, m, Røyken, m, og øve og nede Meket. De foskjellige fjellfomasjonene e atskilt av stoe, flate mystekninge. Sett på noen avstand vil defo fjellene fotone seg som fle minde øye. På Senja e den N ligste odden, Kjølva (, N, E), m, et sælig famtedende punkt. Også de famstikkende oddene Kjeingbeget ( 8, N, E), m, Måneset (, N, E), m, yte og inde Teisten ( N E), 8 og m, Tælen (,8 N, E), m, og Oksen (, N, E), m, e gode oienteingspunkte. Stå man W fo Kjølva, vil man i baklandet, (S fo denne), se Snøfjellet (, N, E), 8 m høy, und, hvit topp, og Kvænan (, N, E), m, som spisse takke med snøflek e. På W siden av munningen til Malangen e Astitind (, N, E), m, og Skinnkollen (, N 8, E), 8 m, gode kjenningsmeke fo seilasen inn fjoden. Begge e kjeglefomede tinde, som age opp ove fjellene omking. Ove det foholdsvis lave landet som omgi fjoden fo øvig, heve Vassbuna ( N 8 E) seg ved utløpet av Målselvfjoden og Bentsjodtinden (, N 8, E), m, mellom Malangen og Balsfjoden. Håja (, N 8, E), 8 m, på W siden av Kvaløya, skille seg ut fa de omkingliggende øyene og fjellene ved sin høyde og det batte fallet mot W. Samtidig vil man kunne se Sessøya (, N 8, E), m, samt Tomtinden (, N 8, E), m, og Bemnestinden (, N 8, E), 8 m, på Kvaløya. Stå man W av Auvæ, vil Håja og Vengsøya (, N 8, E) med sine opptil m høye, spisse tinde, samt Sessøya og de lavee øyene Bjønøya (, N 8 8, E) og Røssholmen (, N 8 8,8 E), danne fogunnen fo de mektige fjellfomasjonene på Kvaløya. Av disse vil følgende væe sælig famtedende: Stoe Blåmannen (, N 8, E), m, Tomtinden, Skamtinden (, N 8, E), 88 m, og de øvige fjellene ved Esfjoden. Lengst mot N vil den kjeglefomede toppen på Sø Fugløya, den flate, men høye Sandøya (, N 8, E), m, og fjellene på Rebbenesøya ( N 8 E) vise seg med minde tydelige omiss. Sett fa W vil Sø Fugløya fotone seg som en høy, spiss pyamide, stå man N elle S fo øya, vise den seg delt i flee minde toppe, den S ligste av dem e ganske isolet fa de øvige. Den N lige delen av Sandøya (Melvik) e jevnhøy, mot N styte en bed, loddett vegg i sjøen ved Sandøybaen. Øya falle me jevnt av mot S og ha et ska ved Raudvåg. Helvetestinden (, N 8, E), m, den høyeste fjelltoppen på Rebbenesøya, e bae ubetydelig høyee enn fjellene omking. Da den dessuten ikke ha noe kaakteistisk sæpeg, vil den væe vanskelig å ta ut på noen avstand. Deimot vil man lett se igjen den hvite sandstanden inne i Beivika. N pynten av Rebbenesøya, Mulen (Beiviksmulen) (, N 8, E), ha et høyt svat fjell, som skille seg tydelig ut fa baklandet på Ringvassøya. På denne øya vil man se Nonsdagstinden (, N,8 E), 8 m, samt de nesten alltid snødekte, takkete Skulgamtinden (, N, E) SE fo de ovennevnte fjellene. N fo Rebbenesøya ligge Gøtøya med Stoe Bukketinden (, N 8, E) som høyeste topp. Stoalangen ( 8, N, E), m, og Rossmålen (, N, E), m, på Nod Kvaløya e lett kjennelige. Stoalangen e høye og spisse, i søkkene mellom toppene ligge det ofte snø ået undt. De N ligste fjellene på Nod Kvaløya og Vannøya skille seg ut fa fjellene lenge S ved at de falle batt ned i sjøen. Fjellyggene e flate med små fohøyninge. Utenfo kysten av Kvaløya og Ringvassøya kan det ofte væe vanskelig å ta ut landkjenningsmekene nå man stå langt av land. Riktignok e fastlandet høyt og ha mange makante fjellfomasjone, men skjægåden utenfo ha temmelig høye øye som på noen avstand gå i ett med baklandet. Det vil defo ikke væe lett fo ukjente å ta ut en enkelt fjelltopp. På denne delen av kysten oientee man seg lettest ved hjelp av famstikkende nes elle bede fjode, innløp elle sund. N siden av Vannøya dannes av de batte fjellveggene Battnæingen og Geisnæingen, ofte med en fellesbetegnelse kalt Vannæingen. Vannæingen helle ganske slakt mot N. S ove heve fjellet seg jevnt til Tvinnaen og Bjønen (, N 8, E), m som ligge tett ved hveande. S fo disse fjellene gå et bedt eid, Vannaeid (,8 N, E), tves ove øya i E /W lig etning. På den sønde delen av øya e det høye alpetinde med Vanntinden (, N, E), m, og Vannkista (, N, E), m, som de høyeste. Mellom Nod Kvaløya og Vannøya dannes baklandet av Helgøya med en nesten flat fjellygg. Den veste, høyeste toppen, Søhonet, falle batt av mot W. Ove Helgøya ses de tidligee nevnte Skulgamtinden og snødekte Nonsdagstinden på Ringvassøya. Nå man komme N fo Flatvæ, se man Nod Fugløya stikke fam fo Vannæingen, som den likne noe, sett fa denne kanten. Mot S og W ha øya høye, spisse tinde, som falle batt ned mot sjøen. Anøya kjennes på noen batt avfallende fjell Veggen på N og W siden av øya. Nå Kvænangen åpne seg, vil de høye Kvænangstindan vise seg ove Veggen. Loppa e møk og lav med jevn skåning mot N. N enden av Silda Sildmylingen e takket. Nå disse øyene ses oveett, se man ove dem de høye fjellene på Stjenøya. NW pynten av Søøya, Fuglen (, N,8 E), m, kan i klat væ ses på ca nautiske mils avstand. Søøya e høy med batte næinge ved fjodmunningene. Stålet (, N, E), 8 m, e den høyeste. Utenfo denne ligge Kamøyan og Bonøya, lett kjennelige på sine takkete fome. Kjøttvikvaden (,8 N, E), m, på N enden av øya, e også takket. Midt i sundet mellom Søøya og Rolvsøya vil den unde Skipsholmen og den lave, flate Revsholmen væe gode oienteingspunkte. Revsholmen ses dog ikke på noen lang avstand. Både Rolvsøya, Ingøya og Hjelmsøya ha høye, flate fjell som ses på sto avstand. Hjelmsøya e den høyeste av dem og falle batt ned mot sjøsiden. Sett fa NE vil Hjelmsøystauen (, N, E), m, en høy og smal fjellspiss som eise seg loddett fa havet på N enden av øya, skjelnes tydelig fa den øvige delen av Hjelmsøya. Ved W kysten av Mageøya ligge Stappan, noen høye og batte små øye. Stappestauen på veste delen av Stostappen likne en del på Hjelmsøystauen. Knivskjelodden e Mageøyas og følgelig også Euopas N ligste pynt. Det stå en lykt på odden. Nodkapp, som ligge lenge E, vil kunne ses ove Knivskjelodden fø man komme så langt N at det vise seg utenfo odden. Nodkapp falle batt mot sjøen. E fo Mageøya vil de bede munningene av Posangen og Laksefjoden væe gode landkjenninge. Mellom fjodene stikke den lett kjennelige Svæholtklubben ( 8, N, E), m, seg fam. Nodkinn (Kinnaen) (,8 N 8,8 E), m, ved Kinnaodden e et høyt og lett kjennelig fobeg, mens landet E fo, ved Slettnes, e lavt sletteland. Ved Omgang (, N 8, E) heve kysten seg igjen, men danne ikke noen makant, famspingende odde. Tanafjoden e ikke så lett å ta ut som fjodene W fo, den e litt tangee enn disse, og selv om fjellene som omgi den e høyee, ha de ikke botsett fa Tanahon sælig kaakteistiske fomasjone. Det kjeglefomede Tanahon (, N 8, E), m, E fo fjodmunningen, e føst makant næ kysten. Sett på noen avstand vil det gå i ett med den høye og jevne fjellekken innenfo. Fjellene langs kysten fa Tanahon E ove til Vadø e jevnhøye og fotone seg som en ett linje paallell med havflaten. De ha paktisk talt ingen kaakteistiske fomasjone. Det eneste famtedende punktet måtte væe Tavla (Kyst Tavla)(, N, E), m, på S siden av Syltefjoden. Fjellet e kjeglefomet som Tanahon, men toppen e me avundet.

62 KAPITTEL I Fiskebankene utenfo kysten Andenes Gense Jakobselv Sveinsgunnen ( N E) ligge NE fo Andfjoden. Den stekke seg i NW lig etning fa Senja, vel nautiske mil til havs og ha dybde fa til 8 m. Dypet S fo Sveinsgunnen kalles Moan. Hefa gå det en dyp enne langs Senja i NE lig etning. Den kalles Fallbakk djupet ( N E) ut fo Teistneset, Fallbakken (, N, E) ut fo Begsfjoden og Skeigunnsdjupet ( N E) NW av Tælen. Fa NW av Oksen til N av Kjølva e det oveveiende mellom og m dypt. S spissen av Sveinsgunnen hete Tåjabakken og ligge ca nautiske mil NW av Teistneset. Den søveste skåningen hefa mot Nodsalta kalles Vestebakken ( 8, N, E). NW av Sveinsgunnen skjæe Stodjupet ( N E) seg inn i banken i medet Kampen i Kjølva. S skåningen av Stodjupet hete Bottan ( N E). Den søøste utløpeen av Stodjupet ha dybde på vel m og kalles Leiketindsøyla ( N E). N fo denne ha banken en utløpe mot W som hete Nyklakkyggen (, N, E). Omtent midt på banken e det noen dypee patie med vel m dybde, i S Kjeingsøyla (, N 8, E), Langtindsøyla (, N, E), Kveitesøyla (, N 8, E) og i SE Sildesøyla ( 8, N, E). Ca nautiske mil NW av Oksen ligge Skeigunnen (, N, E) og ca nautiske mil N fo denne, Havgunnen. N fo Sveinsgunnen stekke Malangsdjupet ( 8 N E) med dybde på m seg inn mot kysten til Hekkingen. Den veste delen kalles Vestehola og den øste Austehola. Den E ligste utløpeen av Malangsdjupet, Røssholmdjupet (Djupta)( 8 N 8 E), skjæe seg inn mot Vengsøyfjoden. N fo denne gå Auvæhavet NE ove, W fo Auvæ. Malangsgunnen ( N E) kalles banken utenfo Malangsdjupet. S spissen ligge ca nautiske mil W av Auvæ og hete Sydostsnaget ( N E) i medene Håja i Vasstinden og Auvæ i Skavsteinfjellet (, N 8, E) til Auvæ i Kvalsundet. Hefa gå Vestebakken ( N E) omtent nautiske mil i WNW lig etning til Vestesnaget ( 8, N 8, E). Bankskåningen ut mot Noskehavet kalles Kjeingbegsyggen (, N, E). Øste delen av banken, egnet fa S mot N, hete Svineyggen ( N E), Bukketindbotn ( 8 N E), Dukabotn ( N E) og Sundbotn ( N E). E fo disse kalles bankskåningen Havgunnbakken ( N 8 E). N fo denne ligge Havbubakken ( N 8 E) i medene Sø Fugløya i Gøtøya og Tomtinden (, N 8, E) i en høy tind på Kvaløya. I E og N begenses Malangsgunnen av et dypee pati, den S ligste utløpeen i medene Auvæ i Hillesøya og Lyngøya i Kibegsneset, hete Søyla ( N 8 E). Bakken E fo kalles Nodbakken ( N 8 E). Lenge N ut fo Sø Fugløya kalles bakken Rova ( 8 N 8 E). Malangsgunnen skilles fa Nodvestbanken som ligge N fo Fugløydjupet elle Søyla ( N 8 E) som det også kalles. He e dybdene fa til m. Den søveste skåningen av Nodvestbanken hete Fugløybakken ( N E) og den veste utløpeen mot Noskehavet Snaget ( N E). I noske sjøkat kalles Nodvestbanken fo Fugløybanken ( N 8 E) og den nodøstfoliggende Fugløybanken fo Tomsøfla et ( N E). Utenfo landbakken NW av Kvaløya gå en dyp enne ved navn Bumannsdjupet ( N E). N fo denne danne Havgunnen ( N E) den øste utløpeen av Nodvestbanken. Håkjeingsdjupet ( N E) skille Nodvestbanken fa Fugløybanken. N fo Tosvåg kalles landbakken Svebåen (,8 N, E). E og NE fo denne danne Gåsan ( N E) og Kolbeinhavet ( N E) den søveste avslutningen på Håkjeingsdjupet. N skåningen av Håkjeingsdjupet kalles fa E mot W Sotbakken ( N E), Honøen ( N E) og Teistgunnen ( N 8 E). Disse danne den sønde skåningen av Nodvestbanken. Mellom Anøya Nod-Fugløya i S og Søøya i N, danne Lopphavet en sto innbuktning med mange fiskegunne. I W stekke et gunt pati seg fa Nod-Fugløya i NNE-lig etning. Fa Nod-Fugløya og utove ligge Nodbåen (,8 N, E), Inde Gjesbåan ( N E) med Nyskallen E fo, Yte Gjesbåan og Gjesbåskallen. Evengunnen (,8 N, E) ligge ca nautiske mil N av N pynten av Anøya og Bokskallen ca nautiske mil NNW av Skagen på Loppa. E fo sistnevnte danne Sildegga bakken mot Sildmylingen. LandbakkenWavSøøyakallesBeivikegga( N E),og platåetwfodenneleia( N 8 E).NWfoLeiahaNodvestbankeneninnbuktning,Hola( 8 N E),somstekkesegtil NavGjesbåan.NEfoHoladanneNygunnen( N 8 E)den søøste utløpeen av Nodvestbanken. SE-skåningen av Nygunnen e ca nautiske mil NW av Søøya. Nygunnen e et meget godt fiskefelt fo banklineflåten Gunnplatået NW av Søøya kalles Silbøen ( N E) og bakken NW fo dette Longebakken ( N E). Videe NE ove hete bakken Vesteåsa og Austeåsa. Dypet mellom Råsene og Nygunnen kalles Søøydjupet ( N E). N fo dette danne Ingøydjupet ( N E) skillet mellom Fugløybanken og Nodkappbanken ( N E). N av Tahalsen (, N, E) på Søøya stekke landbakken seg nautiske mil fa land. He ligge Tubåan ( N E) og Yte Tubåen (, N, E). Utenfo Ingøya gå landbakken næ land,, nautiske mil av. N fo Hjelmsøya e det et platå, Hjelmsøyfla et, med dybde mellom og m. SE fo dette ligge Leia, Solen og Råsa, et gunnpati NW av Gjesvæstappan. Ca nautiske mil NE av Nodkapp ligge Nysleppen ( N E), som gå i E /W lig etning og ha en utstekning av ca nautiske mil. Svæholthavet mellom Mageøya og Nodkinnhalvøya ha mange kjente fiskeplasse. Sveet ligge ca, nautiske mil NE av Helnes på Mageøya, videe mot NE komme Øvegunnen og Sleppen, ca nautiske mil i ettvisende av Helnes. Dypet E fo Sleppen kalles Leia. Bakken på E siden av Svæholthavet kalles fa S til N Mellomsleppen, Reian og Moen. Sistnevnte ligge nautiske mil WNW av Nodkinn (Kinnaen). Det gunne platået mellom Nodkinn (Kinnaen) og Moen hete Rundingen og bakken mellom Nodkinn (Kinnaen) og Slettnes, Metuvskallen. Utenfo Slettnes kalles bakken Øntindbakken. De denne bøye inn på W siden av Tana, hete den Tanabakken. Den dype ennen inn Tanafjoden e fa til m dyp. På E siden av dypet skjæe Tanasnaget seg ut til ca 8 nautiske mil av land, omtent N av Belevåg. Fa Tanasnaget gå landbakken omtent paallelt med landet i en avstand av nautiske mil. Fa W mot E kalles den Langfjodbakken, Kjølnesbakken og Vestebakken (utenfo Kongsfjod). N fo Makkau hete den Stogunnsbakken og videe SE ove Kosnesbakken. NE av denne, ca nautiske mil av land, ha man Øvebanken. NE av Øvebanken, ca nautiske mil av Kosneset ligge Nodbanken. Klakken e ca nautiske mil NE av Vadø. Bakken E av Kibeg hete Austebakken. Nodfagunnen ligge ca nautiske mil SE av Kibeg. Austbanken gå i NW /SE lig etning omtent paallelt med Fiskehalvøya på den sovjetussiske kysten. Den nodveste ut-løpeen stekke seg ca nautiske mil ENE av Vadø. Skolpenbanken e et støe bankomåde i Baentshavet med gense mot W ca 8 mil NE av Vadø. På fiskefeltet utenfo Vesteålen Senja kan det i peioden fa septembe til mai væe tette konsentasjone av fiskeedskape og fiskefatøye.fatøyeigjennomfatanbefalesåseileutenomdettefeltet.

63 KAPITTEL I Fiskeedskapene skal ette eglene om dagen væe meket med flaggbøye og om natten med lysbøye. Idåligvæogundestekstømkanimidletidmekebøyeneblitukketundevann.KystvaktskipiomådetkankontaktesoveadiopåmellombølgenelleoveVHFkanal,ogdissevilgiopplysningeomfoholdene. Fatøye som må seile gjennom feltet, må så vidt mulig kontakte Kystvakten fø de seile inn i fiskefeltet. Fiskefeltet e begenset av linje tukket mellom følgende posisjone:. 8 N E (ved nautiske mil fiskeigensen). 8 N E. N E. N E. N 8 E (ved nautiske mil fiskeigensen) Videe fa punkt ) langs nautiske mil fiskeigensen til punkt ). Kystfy He e nevnt fyene på stekningen, noen vil væe nedlagte, og estattet med lykte, men fybygningene eksistee fotsatt. Andenes (, N, E), m høyt, ødt jentån. Lysets høyde, moh. Fuholmen (, N, E), 8 m høyt, hvitt betongtån. Lysets høyde, moh. Hekkingen (, N,8 E), hvitt tehus med lavt tån,,8 m høyt. Lysets høyde,8 moh. Helnes (, N, E), m høy, hvit betongbygning. Lysets høyde, moh. Tosvåg (, N, E), hvitt tehus med lavt tån,, m høyt. Lysets høyde, moh. Slettnes (, N 8, E), m høyt, ødt jentån med to hvite belte. Lysets høyde, moh.

64 KAPITTEL I Bøkfjod (, N, E), m høy, hvit betongbygning. Lysets høyde, moh. Makkau (, N, E), hvit betongbygning med lavt tån,, m høyt. Lysets høyde, moh. Fugløykalven (,'N, E), 8, m høyt hvitt steintån. Lysets høyde, moh. Kjølnes (, N, E), m høyt betongtån. Lysets høyde, moh. Vadø (, N, E),, m høyt, hvitt tetån. Lysets høyde, moh. Fyene e tegnet av S Poulsson Kystdiektoatet

65 KAPITTEL II Hovedleia Hovedleia ' 8 Kap. Skatvik Finnsnes Søeisa Lødingen Dyøyhamn Engenes Staumen Laupstad Bolla Sandsøya Gov Tovik Kjestad Ramsundet N Ramsundet Hastad Vangsvik Bøstadbotn Stonglandseidet Eidepollen Øysundet Sjøvegan Lundenes Beivika Søvikvågen Sa St Evenskje Ba Ba - Ballstadstaumen Sa - Sandtogstaumen St - Steinslandsstaumen Fiskefjoden Hallevika Hamnvik Tennevoll Foldvika ANDØY KVÆFJORD LØDINGEN TYSFJORD HARSTAD SKÅNLAND EVENES BALLANGEN TJELDSUND TORSKEN botn GRATANGEN LAVANGEN SALANGEN IBESTAD DYRØY SØRREISA TRANØY LENVIK BERG NARVIK TROM NORDLAND S BARDU Senja Hinnøya Rolla Andøja Tjeldøya Gytøya Dyøya Stonglandet E E E Vågsfjoden Tjeldsundet Salangen Lavangen Gatangen Solbegfjoden Govfjoden Ramsundet Gatangs- Sagfjoden Tanøyfjoden Mjøsundet Faksefjoden Astafjoden Astafjoden Bygda Dyøysundet Tanøybotn Finnsnes- enna Finnfjoden Reisafjoden Laksfjoden Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat

66 KAPITTEL II Lødingen Finnsnes (Sjøkat n,,, 8, 8,,,, 8) ALMINNELIG OMTALE Hovedleia Lødingen Finnsnes gå gjennom skiftende landskap. Rundt Tjeldsundet, hvo det enkelte stede e ganske tett bebyggelse, e det langs stendene en foholdsvis flat stipe dyket mak, sælig på E siden. W siden e på sine stede me beglendt. Vågsfjoden e omgitt av stoe, høye og batte øye. Hinnøya, Noges støste øy, e skogkledd helt til topps. På de ande øyene gå de skogkledde liene ove i nakne og gå fjelltoppe. Enkelte stede se man dyket mak langs stendene. I Dyøysundet e det høyt land på begge side. Langs standen e det skog og enkelte felte med dyket mak. Stonglandet på W siden av Tanøyfjoden e foholdsvis lavt med to slake, skogkledde åse. Dyøygommen, m, på Dyøya e en massiv kolle. Landet NE fo Stonglandet e delvis batt mot sjøen. Tanøya og landskapet mot Tanøybotn ha lave, skogkledde åsygge. Langs Solbegfjoden stekke det seg skogkledde åse med nakne fjell i bakgunnen. Langs stendene ses enkelte gadsbuk. Rundt Finnfjoden og Laksfjoden e det flate stende med skogkledde åse i bakgunnen. Det e en del gadsbuk langs kystene. Fjodene e stot sett dype og ene. De fleste e godt meket fo både dag og nattseilas og skulle ikke by på noen vanskelighete fo navigeingen. Ved og i næheten av hovedleia e det flee stede med tettbebyggelse. Jodbuk og fiske e de viktigste næingsveiene, men den industielle viksomheten sælig foedling av fisk og fiskepodukte e betydelig. ISFORHOLD Inneste delen av Laksfjoden e som oftest islagt om vinteen, og det hende at divisen fa fjoden sette ned mot Finnsnes og blokkee enkelte gange hele Finnsnesenna. Enkelte fjodbunne kan væe islagte om vinteen, men fo øvig e ikke isen til hinde fo seilasen på kyststekningen. STRØM OG TIDEVANN Se kapittel I og «Den noske los» bind fo en geneell omtale av tidevann og stømfohold ved kysten, i skjægåden og i fjodene. Detaljete beskivelse finnes i teksten unde det en elte sted. Det e stoe tidevannsfoskjelle mellom sø- og nodsiden av Lofoten. Tidsfoskjellen mellom Vestfjoden og Vågsfjoden e bae ca minutte, men tidevannshøyden i Vågsfjoden e ca % av tidevannshøyden i Vestfjoden. Denne nivåfoskjellen e opphavet til den steke tidevannsstømmen i Tjeldsundet. I Vågsfjoden e det små tids- og høydefoskjelle i tidevannet. VINDFORHOLD I Tjeldsundet følge vinden stot sett sundets etning, men e ofte ujevn og upålitelig. Vind som elles sette S ove sundet, vil i den W lige delen av Sandtogstaumen stilne av og kaste undt. Sønnavinden e gjene den mest sjeneende. I S lig uvæ e ankeplassene ved Ulvika, Åbogen og Evenskje utygge. I Vågsfjoden kan vinden væe svæt vaiabel. Det kan hende at det e E lig stom i fjodene på fastlandet, mens det e W lig vind i innløpene fa havet. Lødingen Hastad (Sjøkat n,, 8) Lødingen (sjøkat n ) Lødingen med ca 8 innbyggee () e kommunesente i Lødingen kommune. Fouten de kommunale tjeneste, foetninge av alle slag, post, bank, hotell og pensjonat. Videe svømme- og idettshall, telestasjon, apotek, sykestue, distiktslege, tannlege, lensmann og pest. Stoe og viktige abeidsplasse e teledistiktskonto, Sjøfosvaet med Hålogalands Sjøfosvasdistikt og losstasjon med losfomidling fo stekningen Helgeland Kikenes samt tafik en til og fa Navik. Stasjonen ha heldøgnsvakt og e utstyt med VHF adio og ada. Stedet ha fejefobindelse med Bognes (E) og hutigbåtfobindelse med Navik og Svolvæ. Kystgodsbåte og annen kysttafikk anløpe Lødingen egelmessig Vanlige skipsfosyninge fås kjøpt. Videe finnes sjøkatfohandle, bunkesstasjon og mekanisk veksted med slipp som kan ta fatøye på opptil m. I Melkebukta, småbåt- og fiskeihavn som e godt skjemet fo alle vindetninge. Gjestebygge og sevicehus med dusj, toalette og vaskeom.

67 KAPITTEL II LØDINGEN sett fa NE (8) FOTO: Eiliv Leen Lødingen ha følgende kaie (se havneskisse):. B Zakaiassen maina, flytebygge med olje- (Statoil) og vannfylling, båtekvisita. Slipp.. Kommunal utebåtkai, utstikkekai av te med tillegg på begge side. E siden m, dybde fa N,-,8-,-, m og W siden m, dybde fa N,-,-, m. Støm.. Kommunale flytebygge, liggekai fo fiskee og gjestetillegg: a) m betongflytebygge, dybde fa N, E-siden, 8,-,-,-, m og W-siden,,-,-,-, m. Stømuttak. b) m betongflytebygge, dybde fa N, E-siden,,-,8-,-, m og W-siden,,-,-,-, m. Stømuttak. Rødt fast lys i enden av begge flytebyggene. Handel ett opp fo byggene.. A Enebakk m jen- og tekai, dybde fa E,-, m. Slepebåtkai.. A Hanssen m betongkai, dybde fa NE,-,-, m. Fiskebåtkai, kan.. Telastfima (Kanstad Telast) med m tekai, dybde fa NE,-, m.. A/S Lødingen Mekaniske med vinkelkai av betong, SW-siden 8 m, dybde fa SE,-, m og NE-siden m, dybde fa SE,-, m. 8. Mekanisk veksted, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». M Yttestad, betongkai med knekk, tefendet, W-ligst m, dybde fa W (,)-,-,-,-8,8 m og E-ligst m, dybde fa W (8,)- 8,8-,-8,-,-(,) m. Det kan også legges til på innsiden, m, dybde fa E (8,)-,8-,-, m. Sildemottak med fysei og lage. Oljevendepot.. m kommunal betongkai, dybde fa SW (,)-,-8,-,-,-,-(,) m. Telefon, vannfylling.. Kommunalt Ro/Ro-anlegg, 8 m betongkai, dybde fa SE (8,)-,-8,-8,-,-,-8,8-,-8,-8, m. m bed Ro/Ro-ampe i NW-enden, dybde ved ampe,-8, m. På utsiden av ampa, med tefont, m, dybde fa SE,-,-,8 m. Støm, vann og olje.. Fejeleie fo fejen til Bognes. m utstikke, dybde fa NE 8,8-,-, m. Lødingen havn e ganske ba, men vind fa N kan væe sjeneende. Innest, i den SW ligste delen av havnen, pelebukke. Minde fatøye bø anke så langt inne i vika som mulig. Fo øvig ligge man best mellom utebåtkaien og Røyholmen, dybde m, leibunn. Støe fatøye anke midt mellom lysbøyen på Hamnskallen og utebåtkaien, dybde ca m. I stek vind fa SW bø ankeet settes S fo en linje mellom node hjønet av bunkeskaien Røyholmen og Hamnskallen lysbøye. Med vind fa N og NW bø ankeet settes N fo nevnte linje. Tjeldsundet (sjøkat n, ) Langs kysten på begge sidene av Tjeldsundet S fo Ballstadstaumen se man nakne fjelltoppe ove skogkledde lie mot sjøen. På E siden, hvo vegetasjonen bestå av buske og gasslette, e det langs standen et foholdsvis slakt belte med en del dyket jod og spedt bebyggelse. Fa Ballstadstaumen og N ove e det skogkledde åse, enkelte stede dyket mak. Holme og nes e lave. Det e ganske tett bebyggelse på begge sidene av sundet. I Tjeldsundet e det en livlig gjennomgangstafikk av både små og stoe fatøye. E som komme fa Ofoten, fotsette ove Tjeldsundbua (hd m) og gå langs N siden av Tjeldsundet og videe ove land til Vesteålen og Lofoten. Minste dybde i hovedleia gjennom Tjeldsundet egnes i dag () fo, m. Kystveket dive muding og beegne å ha minstedybde på, m kla i. Foskjellen mellom middel sping høy- og lavvann i Lødingen og Evenskje e henholdsvis, m og, m, og på begge stedene innteffe høy- og lavvann ca minutte ette Bodø. Høydefoskjellen føe til kaftige tidevannsstømme i Tjeldsundet. Stømmen e stekest mot N omking høyvann og stekest mot sø omking lavvann og snu omtent midt mellom høy- og lavvann, føst S i sundet. 8

68 KAPITTEL II Lødingen Oc s Iso G s Iso R s F G Los 8 ''' '' '' 8 ''' '' '' '' 8 ''' ''' '' '' ''' '' '' ''' a) b) 8 R R W G Rødholmen Hjetholmen Melkebukta Beidvika Hamna M : m LØDINGEN WGS8 m h h h m m G G G q q m o

69 KAPITTEL II Fig. /II. Høyvann ved Evenskje innteffe ca minutte ette høyvann i Bodø. Stømvendingen fa S-gående til N-gående i Ballstadstaumen, Sandtogstaumen og Steinslandsstaumen komme henholdsvis ca ½ time, ¼ time og ¾ time fø høyvann ved Evenskje. Stømvendingen fa N-gående til S-gående innteffe omtent like lenge fø lavvann ved Evenskje, se gafisk famstilling fig. /I N-gående støm e stekest. Stømmen følge stot sett løpets etning, men ha en liten uegelmessighet like W av lysbøyen ved Holsflua. I sølige halvdel av det node løpet sette N-gående støm i Tjeldsundet ned på Holsflua mens S-gående støm i Tjeldsundet sette N-ove fa Holsflua. Dessuten gå stømmen W om Stokkøya inn og ut av Ramsundet i samme etning som i Tjeldsundet. Stømmen e stekest i Sandtogstaumen, hvo den ved Sandtog og mellom Holsflua og Ramstadgunnen ved sping vanligvis komme opp i knops fat. I Ballstadstaumen komme stømmens hastighet ved sping opp i knop og i Steinslandsstaumen opp i knop. Stømmen e stekest ca time ette stømskifte. Fa Lødingen holdes N ove midt i sundet med kus ett på veste skåningen av Kongsviktinden elle tett i E kanten av Foskoltneset. Aktestevning e midt mellom Hamaøyfjellet og Tilthon. Man stå da i hvit sekto av Nodstandskjeet lykt. Videe gjennom sundet, som e godt oppmeket både fo dag og nattseilas, styes i hvite sektoe av følgende lykte: Stakksvollholmen, Steinsvikflua, Kalvøya (oveettlykte) fo sønde løp elle Nodøygunnen fo node, Hol Fjelldalsholman, Stobåen, Langkvitneset og Gasholmen. Det tangeste løpet i sundet e mellom Holsflua og Ramstadgunnen, hvo det e m dypt. Hol oveettlykte på Gylteneset lede gjennom dette løpet, som også e meket med stake. Litt NE av Nodøygunnen lykt ligge det en, m gunne. Gunnen ha liten utstekning og kan foholdsvis tykt passees på E-siden. Man kan også gå N om Holsflua, et løp som e mye bukt. I løpet ligge en, m gunne. Ved Kjestad, munningen av Kjefjoden, e det kaie (se havneskisse):. Allmenningskai, 8 m betongkai, dybde fa SW,-,-,-, m. Vann.., m båttillegg av te, dybde, m. S fo Munkeskjæet kan det ankes langs land, he e god holdebunn, sand. Djupfesthamna, liten, men ba havn. Inneste delen av havnen kan bli utsatt fo fallvind ved SW lig vind. På Fiskøybukta og i Båtvika e det ba ankeplass fo middelsstoe fatøye. Oveetten på KALVØYA (8) FOTO: Katveket Ved Fiskefjoden ligge en m stål og betongkai fo utskipning av sand, dybde fa E,, m. På Daglandsklubben, på E siden av sundet, båttillegg ved et ødt sjøhus. N fo Daglandsklubben e det ba ankeplass fo middelsstoe fatøye. I Kongsvika, utenfo Stakksvoll, e det god ankeplass, leibunn. Fotøyningsbolte og ka på Stakksvollholmen. Det ankes på Ulvikbukta, dybde ca m, leibunn. NW lig stom gi kaftig fallvind. Landtau bø bukes. Det e to fotøyningska i fjæa. Småbåthavn med flytebygge W i bukta, nedlagt fejeleie med flyt - bygge på N-siden av bukta. Ulvika ha bank og handel mm. Ved Sæte nedlagt fejeleie og flytebygge E fo Hovsneset, ved Hov, m tekai, dybde fa W,,,. W fo kaien, tidligee opplagsplass fo kondemnete fatøye. På vika ved Hol kan det ankes på m dybde, ba holdebunn, sand. Næmee land e bunnen løsee, det e også et pa landfeste i fjæa. Mellom Håbegneset og Stonesgunnen e det ba ankebunn, lei og sand. Ved Sandtog, Sandtogholmen Hotell med m tekai, dybde fa SW,-,-, m. Byggekafé, støm, vann- og dieselfylling. m betongflytebygge.

70 KAPITTEL II Vade Iso R s 8 ''' '' '' '' 8 ''' (.) ''' Kjestad 8 Iso R s 8 Iso G s FOROSBUKTA KJERSTAD M : m '' '' ''' '' m m '' Foosbukta Stoholmen Oc R s m m m Beistanda '' '' '' 8''' 8

71 KAPITTEL II I Node Sandtogvika kan det ankes på m vann, lei og sandbunn. Stømmen gå i bakevje ved Sandtogholmen og kan bli ganske stek. Det e fotøyningska i fjæa N fo Sandtogholmen. Minde fatøye anke helst på gunnee vann lenge N i bukta, lei og sandbunn. Ved Raudskjeet, N av Sandtog, m betongkai, dybde fa E,8,,, m. He e et båtbyggei, samt flee ande industibedifte. Båtbyggeiet ha he et båttillegg m/kan fo utsetting av nye båte. På Åbogen, N fo Raudskjeet, e beste ankeplassen like W fo Hundholmen. He gi Håbeget le fo vestavinden, god holdebunn, flee fotøyningska. Fa Åbogen og langs landet N ove til Haukebø-gend e det bakevje ved N gående støm i Tjeldsundet. Ved S gående støm e det næmest stømstille. Ved Fjelldal (Hundvollen) ligge Noges Bannskole med utslippsplatfom fo mob-/edningsbåte. Handel og distiktslege. Bussfobindelse med Hastad ( km) og Navik ( km). I Lavangsfjoden e beste ankeplassen N fo Skuteneset, sølebunn. I bukta S fo Hammaen 8 m tekai, dybde, m. Ved Beistand, i Lavangsfjoden, m stål og betongkai, dybde fa S (,8)-,-,8-,8 m. S fo Beistand, ved Lavangsholman flytekai med gjesteplasse, støm og vann. Ved Evenskje (8,'N,'E) ligge kommunesenteet fo Skånland kommune. Fouten de kommunale tjeneste e he post, fle foetninge, bank, distiktslege/ tannlege og veteinæ, lensmann, sognepest mm. He e følgende kaie:. m betongkai, dybde fa E,, m. Støm og vann. Sty til kaien mellom jenstangen og den gønne staken.. Flytekai innenfo molo, gjestekai, diesel- og vannfylling. Djuphamna liten, men god havn. Det ankes best unde node landet med landtau i Djuphamnklubben, hvo det e fotøyningsbolte. Dybden e 8 m nå Sandtoghusene e nettopp gjemt bak Djuphamnklubben. Utenfo dette medet tilta dybden askt, leibunn. Elva e en ba ankeplass unde Haukebølandet og i medet Rambøheia (8,'N,'E) ove Haukebøneset. Havnen e utsatt fo isgang fa Stoelva. Det kan ankes i Gausvika, men det e langgunt. Fotøyningsstolpe i fjæa inne i bukta. Handel. På N siden av Snipholmen e det god ankeplass næ holmen, dybde 8 m, leibunn, fotøyningsbolte. Nedlagte fejeleie ved Steinsland og Litlenga. Tjeldsundbua med fiseilingshøyde m, kysse Tjeldsundet ved Steinslandsstaumen. I sundet ved Leikvika kan det ankes, dybde m, men havnen e tang. N fo Kvitnes, på E siden av sundet, m dålig fendet betongkai, dybde fa SW,,8, m. Ved Vollstad kan småfatøye anke i godt væ, leibunn. Båttillegg. Det kan ankes utenfo Benna, god holdebunn, lei og sand. Innseilingen ved Ramsundet (8) FOTO: Katveket Ramsundet (sjøkat n ) Ramsundet skille Tjeldøya fa fastlandet. Sundet e smalt og gunt med høye fjell og skogkledde åse på begge side. Mellom Rambø og Lasletta e det en god del bebyggelse. Mellom Gyltneset og Sandnesskjeet lykt skal fatøye gå med sakte fat ikke ove knop. Det e fobudt fo utenlandske fatøye å fedes i Ramsundet. Videe e det fobud mot dykking, anking og fiske i Ramsundet, sjøkat n, innenfo et omåde begenset av følgende posisjone: a) 8 8'8''N '''E b) 8 8'''N '''E c) 8 8'''N '''E d) 8 8'''N '''E Vaselskilt e oppsatt på kaien på W siden av sundet, og dykking, anking elle fiske må ikke foegå innenfo m på hve side av skiltet. Stømmen kan bli sjeneende stek i sundet. Nå den e på det stekeste må det navigees med sto fosiktighet. Stømmen vende ca time fø stømskiftet i Sandtogstaumen. (Ved NE gående støm i Sandtogstaumen gå stømmen N ove i Ramsundet.) Se fo øvig om stømmen i Tjeldsundet. Ramsundet e fabat fo minde fatøye (se losskisse). Dybden i de gunneste løpene i Stokkøyenna og Spannbogstaumen e, og, m. Løpene e smale, men godt oppmeket. I Spannbogstaumen lede to sett oveettlykte med dagmeke gjennom det tangeste løpet. Fo øvig e hele sundet godt oppmeket. Det e bu ove Spannbogstaumen, fiseiligshøyde m. I Ramsund e det post, handel, skole, hotell, mm. Bussfobindelse med Hastad ( km) og Navik ( km). Ved Fauskevåg, i Hesjevika, e meget god havn fo minde fatøye. Fa sønde land og ove til Litleholmen gå et gunt ev med en, m dyp enne oppunde holmen, men gå allikevel ikke fo næ. Inne i bukta e støste dybde m, leibunn, fotøyningsbolte. Fauskevåg Båtfoening med flytebygge holde til he. S fo Gasholman e det ommelig ankeplass, lei og sandbunn, til dels tae. Mellom Gasholman og Steglholmen e det god havn, dybde ca m. Midt i det øste innløpet ligge det en m gunne, elles e det dypt (8 m). I det sønde innløpet e dybden m. Fotøyningsbolte. Småfatøye kan anke inne i bukta mellom Gasholmen og Byggholmen (holmen S fo), dybde m, sandbunn med stein unde. Se opp fo sjøkabel. Bua ove SPANNBOGSTRAUMEN med oveetten sett fa SE (8) FOTO: Katveket

72 W KAPITTEL II 8 ''' W '' '' ''' 8 Ldg '' Ldg, 8 W f S '' G Gyltneset W R Hol Nede Oc () 8s Øve Oc W s G f S Fl R s F R q 8 f S Stokkøyenna Iso G s 8 q '' f S '' Stokkøya '' 8 kn Kvitsandneset '' Nede Iso W s R Stokkøyenna f S Øve Oc W s 8 ''' RAMSUNDET N M : m Omtunga Q G ''' '' '' '' Hamnneset

73 KAPITTEL II Ved Sandneset liten kai ved gamle fejeleiet. Opplagsplass fo kondemnete fatøye. Ved Oneset m betongkai, dybde fa NW,, m. Sandlossing. Vågsfjoden (sjøkat n, 8) På de stoe øyene undt Vågsfjoden e det flee høye og batte fjellfomasjone. Hinnøya e skogkledd helt til topps, elles kan man se nakne fjelltoppe ove skogkledde åse på Gytøya, Rolla og Andøja. Stonglandet e foholdsvis lavt med jevn stigning mot toppen, m, og stå i stek kontast til de nakne, takkete toppene utove mot Senja. Lemmingvæ bestå av lave holme og skjæ. N og S pynten av Rolla e også lav. Det e atskillig bebyggelse og dyket mak langs sjøen. I Vågsfjoden sette stømmen som egel S ove med stigende og N ove med fallende vann. Den skifte ved flo og fjæe. Ved sping skal den på enkelte stede kunne gå med opptil knops fat. Nå Langkvitneset lykt e passet, styes videe N ove i hvit sekto av Gasholmen lykt. Medet Håbeget (8 'N 8'E) ove den S ligste av Leikvikholman føe mellom gunnene N ligst i Tjeldsundet og fi E om Gasholmen. Nå Gasholmen e passet, holdes skadet mellom Håbeget og Kvitnes ett akte med kus midt mellom Stangnesfjellet (,'N,'E) og Gåsneset (Lekangsøysundet). Fa tves av Rollnesbåen settes kusen midt i Lekangsøysundet med Leikvikfjellet (høye W kant av Tjeldsundet) ett akte. I buktene mellom Gasholmen og Mulen e det flee ba ankeplasse fo småfatøye. Med Hinnstein (8 'N 'E) innenfo Stofoa (8 'N 'E) e man fi E om Tjøholmgunnen, m, og Nattmålsnuten oveett med Mulen lede fi N om Tjøholmgunnen. Hinnstein, m, e et temmelig maket fjell, tilsynelatende det høyeste i baklandet. Stofoa e en skogkledd fjellkolle, den høyeste i dette støket. I Selavågen e det ba havn og god holdebunn. Midt i vågen, tves av beget E fo naustet, ligge det noen steine. I Søvikvågen kan det ankes, dybde ca m, leibunn. He e god holdebunn. N lig vind sette lett sjø inn i havnen. Om vinteen kan det bli isgang fa elven og det inde av vågen. I Melvika e det ankeplass fo småfatøye, dybde m, leibunn. SW lig vind ta hadt gjennom Skittenskadet, men holdebunnen e god. På Melvikøya m betongkai, dybde fa NE,, m. Mottak av sand og gus ove kaien. På W-siden av Sto Rogla, liten molohavn, dybde m. Pelebukk, samt m tekai, dybde, m. Kus og feiested. På N-siden av Litje Rogla kan det ankes mellom den lille bukta og gunnene på S-siden av Småholman, dybde 8 m, koallsand med gønn lei. Fotøyningsbolt på E-siden av bukta. Ankeplassen e god i S- og E- lig vind, men dålig i N-lig. Fohamn e en god havn i allslags væ, men N lig vind kan sette opp atskillig sjø. Leibunn. Fotøyningsbolte. I Kilbotn e det ankeplass fo støe fatøye, men he e dypt, ca m. Småfatøye kan anke S elle N fo holmene innest i bukta, leibunn. På begge stedene e det tangt og utgunt. Med N lig vind kan he bli dønning. Ved Vindheim e det kaie. NE ligst, m, dålig betong og stålkai, dybde fa NE,,, m. Dele av kaien e falt ned. Like SW fo denne, m betongkai, dybde fa NE,,, m. Kaien e pivat, stømuttak. Ved Vindheim og Fohamn e det ankeplass fo småfatøye. Sjøkabel Olda Fohamn. Kilahamna e god havn fo småfatøye, dybde m, fin sand. Tves ove innløpet gå det et ev med dybde, m. Det e dypest langs S- siden. Innest på Gallbegneset, hvo beget falle batt av, stå en fotøyningsbolt. Ved Beivika m dålig spuntveggskai av stål, dybde fa NE,,, m. Handel. Sliodden Båtfoeningen ha flytebygge bak en liten molo, støm og vann. Småbåtslipp. Ved Kleiva og Mekila e det god ankeplass fo minde fatøye, sand- og leibunn, fotøyningsbolte. He e m betongkai, dybde fa S (,)-,-, m. Handel og møbelfoetning. NE-lig vind stå ett inn på bukta, men det bli aldi nevnevedig sjø da Anøya ta av fo væ og vind. I Finnevika og Kanebogen e det ankeplass fo minde fatøye. Mellom Kananes og Osneset kan støe fatøye anke på ca m. Hastad (sjøkat n, 8) Hastad, på NE-siden av Hinnøya ha ca innbyggee (). Avindusti kannevnes: Fyseieogkjøleanlegg, sildolje- og kaftfofabikk, tevaefabikk og flee mekaniskevekstede, Feitsildfiskenes Salgslag og Nod-Noges Salgslag ha sine hovedkontoe i byen. Det ekspotees fisk, fiskeipodukte og hemetikk, og impotees kull, olje, salt og divese stykkgods. Hastad e sentum fo lokalbåttafik en i distiktet. He e daglig anløp av N og S gående hutigute, gode bussfobindelse med Vesteålen og Navik med mellomstede. Vanlige skipsfosyninge kan skaffes til enhve tid. He e flee skipshandlee, sjøkatfohandle og fo øvig spesialfoetninge innen de flest bansje.

74 KAPITTEL II HARSTAD sett fa E (8) FOTO: Eiliv Leen Bunkes av alle slag kan fås i ikelige mengde. Vann kan fylles ved de fleste kaiene. Salt- og islage finnes også i havnen. Tollkammeet og skipskontollen (kontollkonto fo skipsinstumente), ligge på kai (). Til kontollkontoet e knyttet autoiset kompasskoigø. Det Noske Veitas ha også konto i byen. Byen e utpekt som hovedbase fo oljeviksomheten nod fo beddegad, og i den fobindelse ha flee oljeselskape etablet seg i byen. I Hastad innteffe høy- og lavvann ca minutte tidligee enn i Tomsø. Foskjellen mellom middel sping høy- og lavvann e,8 m. Støe fatøye kan anke i Gangsåsbotn, innenfo en ett linje fa Havnevesenets kai () mot Gangsåsen, sand- og leibunn. NE-lig vind sette nokså sjeneende sjø inn mot Gangsåsbotn. Hele havneomådet, botsett fa de inneste buktene, e isfitt om vinteen. Hastad Havnevesen Rikad Kaabøes gt (Kai ), tlf Hastad havn: Havnevakt: (døgnvakt) - fax, VHF og. Det e følgende kaie i havnen (se havneskisse):. Betongkai med tilleggsside, NE-siden, m, dybde fa NW,-8,-, m og S-siden 8 m, dybde, se skisse.. H Uhe, m betongkai, dybde fa N,8-,-, m.. Hastad Mek Veksted med jen- og betongutstikkee på m, dybde 8 m. Vekstedet ha slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. Hastad Ship & Offshoe Sevices A/S med kaie: a) + te- og betongkai, dybde fa E (,)-,-,-, m og,-, m. Støm og vann. b) m tekai, dybde fa E (8,)-,-,-,8-, m. Støm m te- og betongkai, dybde fa NE,,, m og,,,, m.. Havnepomenaden, m te- og betongkai, dybde, se skisse. Liggekai med vann og støm.. Fiskebygge/gjestebygge (Pi),, +, m tekai i «knekk», dybde fa N,-,-, m og,-,-, m. Vann og støm. Sevicebygg med kafé, vaskeom, dusj og toalett. 8. Havnevesnet med betongutstikkee: a) NW-siden, Kai, m, hutigbåtanløp og SE-siden, Kai, m, dybde, se skisse. b) Kai, NW-siden, m, dybde fa N,8-,8-,-, m og Kai, SE-siden, 88 m, dybde fa N,-8,8-,-,8-, m. Havnekonto. Vann og støm. m '" ' SAMASJØEN : m WGS8 Samasjøen Sh Z 8 V J m m m F R 8 8 Lasneset m Zq p m h Samagunnen F R R 8 F G 8 8'" M a) b) Sh Hamneneset J Hastadhamna 8 F G m J Sh M Hastadsjøen F G 8'

75 KAPITTEL II KAI, Hastad sett fa E () FOTO: Eiliv Leen KAI, Hastad, sett fa NE () FOTO: Eiliv Leen

76 h h Slottet Bådnakken Stovika J q i qqqqq oqoqoqoqoq h 8 8 Klubben o qoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq h Lasneset h J m o Ldg p o h h o o oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq a) Langneset Q G p h J h m m m h F G Holmen Iso G s q oqo S 8 8 Fl G s 8 Kobbskjean b) S m m Russevika m m Iso R s Iso R s Pukesletta F R J 8 M > KAPITTEL II [\] Meabeget Gansåsbotn Rødskje M Vaghola Gansåsbotn b) a) m Gansås Gansåsen 8 HARSTAD : Kingsbaypynten m WGS8 '" 8 ' ' '. Lasneset, m betongkai, dybde, se skisse. Vann og støm. Hutigutekai.. Kaabøvekstedet AS med m kai, dybde, se skisse. Tødokk og slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Utvidelse av dokken pågå.. Ny kai unde oppføing, feb... Ny kai unde oppføing, feb... Mathiassens Mek Veksted A/S, + + m kai, dybde fa N,-, m,,-,-, m og,-,-, m. Flee slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. Hastadbotn fiskeikai, m tekai, dybde, se skisse. Redskapsom. Vann og diesel (Esso).. Hastad Fiskeihavn, + m tekai, dybde fa N,-, m og,-,-, m.. Hastad Maina Båt AS med flytebygge og slipp, fo detalje se kapittel XI «Dokke og slippe».. Yte Rolløya Fiskasamvike med utstikkekaie: a) m med tillegg på hve side, dybde fa N, W-siden, se skisse og E-siden 8,-,-, m og Støm. b) m med tillegg på hve side, dybde fa N, W-siden 8,-,-, m og E-siden 8,-,-, m. Støm. 8. Sjøfosvaet, 8 m betongkai. Flytebygge lagt ut.. m tekai, dybde, se skisse.., m tekai, dybde, se skisse. Popan.. B Bonøs kai, m spuntveggskai med betongdekke, dybde, se skisse.. m dålig tekai, dybde fa S,8-,-, m. 8

77 KAPITTEL II KAI, Gangåsen, Hastad, sett fa W () FOTO: Eiliv Leen. Bonø kai/k Holst A/S, kull og saltkan, + 8 m betongkaie, dybde fa S,-,8 m og se skisse. Olje og vann. ISPS-teminal.. Statoil/Noske Shell med bunkeskaie av betong: a) m, dybde fa S (,),,, m. b) 8 m, dybde fa S,,, m. Olje og vannfylling. Sø Stangnes. HavneteminalStangnesSyd/Nobasemedkaie: Kai I m betongkai, dybde,,,8 m. Felleskjøpet. Kai II m betongkai, dybde, se skisse. Tollpost Globe Kai III Nobase, m betongkai, dybde, se skisse. 8 Sø I Begsvågen, N av Hastad, kan det ankes utfo Vika og E fo Begsholman, begge stede på sand-og leibunn, fotøyningsbolte. He ha Hastad Båtfoeningen sto båthavn. Oljefylling fa kotautomat. Slippvogn. Viking Nodic Hotell med 8 m tekai, dybde,,m. Ved Ånes m betongkai, dybde, m. Ved Stones, ligge fejeleiet fo fejen til Gytøya. Mellom Kjeøya og Litle Kjeøya kan det ankes, sandbunn, fotøyningsbolte. Hestvikklubben Vika Stangnes p q oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo '" 8 qoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq 8 Kai I oqoqoqoqoqoq m m F R Kai II Kai III 8 F R oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq 8 P Sh ' : 8 STANGNES 8 8 ' m m WGS8 '"

78 KAPITTEL II Hastad Finnsnes (Sjøkat n 8, 8) Gytøya E Sandsøya (sjøkat n 8) Ved Lundenes (8,'N,8'E) (se foto), S-pynten av Gytøya, e det havn fo småfatøye innenfo en molo. He e følgende kaie fa molohodet og undt havnen:. m betongkai, dybde,-, m.. Nedlagt fiskebuk med m betongkai.. Seviceveksted med m tekai, dybde,-, m. Slippvogn, oljeog vannfylling. pelebukke makee N gensen fo den oppmudete delen av havnen. Post og handel. På N siden av Kjøtta e det havn fo allslags fatøye mellom Åkeøya Kjøttakalven og Kjøtta. Man bø anke så langt inne som mulig i bukta mellom Kjøttakalven og Kjøtta fo å få best mulig ly. Minde fatøye kan gå så langt inn at W pynten av Åkeøya e oveett med W pynten av Kjøttakalven. Støe fatøye kan anke med sundet mellom Åkeøya og Kjøttakalven lukket. Bunnen e sand og lei. På N-siden av Kjøtta, m tekai hvo ca m kan bukes, dybde fa W,, m. Stedet, som ha fastboende (8), anløpes av hutigbåt. I øste delen av sundet mellom Kjøtta og Kjøttakalven e det god havn fo småfatøye. Innløpet til havnen e fa E. Midt i sundet e det et sandev med dybde, m. E fo evet e det fotøyningsbolte på begge side av sundet. I Skjellesvikbukta, på E-siden av Gytøya, e det ankeplass fo støe fatøye like ut fo Skjellesvikgadene, dybde m, sandbunn. Bunnen e en del avgående og landtau bø benyttes. E lig vind kan sette sjeneende sjø inn på bukta. Småfatøye ligge best på en m dyp sandtange N fo Skjellesvikgadene. Ved Fenesneset, m betongkai, dybde fa NE,-,-, m. I Sandssundet anke støe fatøye best mellom S pynten av Sandsholmen og Vadneset, noe avgående sand og leibunn. Fo minde fatøye e det god havn innenfo Sandsholmen, hvo det e en m dyp poll, sand og leibunn (se opp fo vannledning). Innløpet mellom Sandsholmen og Nodsand e bae, m dypt (i gønn sekto av Sandssundet lykt). I det sønde innløpet mellom Sandsholmen og Søsand e dybden bae m. Man anke helst så langt E at Hjellnespynten e skjult bak Hammaen, den batte odden SW fo Nodsand, og omtent midt i bukta. Sandsøya ha post og handel. He e følgende kaie fa S:. Fiskebuk med m betongkai, dybde,, m.. Rutebåtkaien, m lang «knekk» i tilknytning til fejeleiet i Altevika, dybde fa SE,,, m.. Ved Vadneset, liten molo med kai, slippvogne.. Småbåthavn ved Sand. Sandssundet e enkelte stede noe uent, men e godt oppmeket med stake, jenstenge og lykte. I det sønde innløpet kan man gå på begge sidene av Otegunnen, som e meket med gønn stake på W siden og jenstang på E siden. Hvit sekto av Sandssundet lykt lede fi E om Otegunnen og videe fi E om Sandsholmgunnen, jenstang. Man gå de noe næmee Sandsholmen enn gunnen. I løpet mellom Stodyna og gunnene (, m) W fo, e man fi E om gunnene nå Sandsholmgunnen jenstang e bakt inn på Fenesneset. Sandssundet lykt passees på E siden, og man kan så fotsette ut i Vågsfjoden på begge sidene av Kvitholmen. Hvite sektoe fa Sandssundet lykt lede kla holmen. Man kan også gå ut W om Hosevikskoltan,, og, m, i hvit sekto både fa Sandssundet og Sandsøy lykte. Man e fi W om Hosevikskoltan og fi E om Kvena, lykt, med Sandssundet lykt godt inn på W siden av Sandsholmen. Kvena kan passees kloss i. N-siden av Vågsfjoden (sjøkat n 8) På N siden av Vågsfjoden e det flee ba ankeplasse i Eidepollen (,'N,'E). Man kan seile inn til pollen via Yttepollen elle E om Lemmingvæ, en lav øy med gas og buskvegetasjon. Det node løpet e helt ent til ca kbl av land på begge side, botsett fa enkelte gunne som e meket med jenstenge og en vade, Tømmevikkalten. I det øste løpet e det mange gunne og skjæ, men favannet e godt oppmeket med jenstenge. Hvit sekto fa Halsvæ og Dagøyskjæ lykte lede inn til pollen, henholdsvis E og N om Lemmingvæ. Det kan ankes innest i Eidepollen, men he e ikke ly fo SW lig vind. Småfatøye kan anke ved Buvika og Å, men begge ankeplassene e utsatte i S lig vind. Bukta ved Å e uen, men delvis meket med jenstenge. Fovågegodhavnfomindefatøye,bunnenelei-ogsand.På W-siden av bukta e en m betongkai, dybde fa SW,-, m. Kan, fiskeoppdett. Ved Hals, på S siden av Eidepollen, m tekai, dybde fa N,, m. He ha Bødene Hofsøy AS et mek veksted med slipp fo middelsstoe fiskefatøye m ( 8 fot), fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Småfatøye kan anke på leibunn, fotøyningsbolt i neset utenfo kaien. På bukta W fo e det god ankeplass, leibunn. Innløpet til Hofsøybotn e oppmeket med jenstenge. Ove selve stømmen e det bu med minste fi høyde, m! På gunn av stek tidevannsstøm, kan båte bae passee nå tidevannet skifte. 8 ''' '' '' '' Engenes Oc WGR s ENGENES M : Engenesodden F G m 8 ''' ''' Andøja '' '' 8

79 KAPITTEL II ENGENES, Andøja, sett fa SSE () FOTO: Eiliv Leen Mellom Stongodden og Lekangsneset e det svæt uent langs land. Ved Standa, molohavn med m tekai, dybde fa SE,,, m. Lite mek veksted med slipp fo båte opptil m ( fot). E-siden av Vågsfjoden (sjøkat n, 8) Det ankes i Hallevika (8,'N,'E), på W-siden av Rolla, men man e utsatt fo kastevind. I Sto-Tømmevika e det god holdebunn på m dybde, men stedet e utsatt fo W lig vind og sjø. Ved Engenes, på N-siden av Andøja, handel og fiskebuk. Meget god havn innenfo moloen. He e følgende kaie (se havneskisse):. Rutebåtkaien, 8, m tekai, dybde fa NE (8,)-8,-,-,-, m. Rutebåtanløp.., m te- og betongkai, dybde fa S (,)-,-,-, m. Vann- og dieselfylling, nøkkelautomat.. Fiskebuk med m tekai, dybde fa S,-, m. Kan kg.. m tekai, dybde fa SW,-, m. Pivat. Det e fotøyningsbolte langs land, og fotøyningsinge i moloen. På utsiden av moloen kan det ankes på m dybde, leiblandet sandbunn. Man anke helst oppunde veste land, men N og NE lig vind sette inn sjeneende sjø. Ved Åndevåg e en dålig, liten tekai. Småfatøye kan anke utenfo stedet på ca m dybde, sand og leibunn. Buk landtau! Ved ankeplassen e det fotøyningsbolte. NW lig vind sette inn sjø, og W lig vind kaste stekt fa Nappen. Åndevåg e defo ingen uvæshavn. I den node delen av Staumbotn e det ankeplass fo småfatøye uten mast. Havnen e vanskelig tilgjengelig. Ove Staumen føe bue med seilingshøyde, m (se havneskisse og foto). Stømmen kan bli sti, anslagsvis omking knop, og gå i vivle, så den kan kun passees ved stømstille, som bae vae ca min og innte omtent ved halv flo og halv fjæe. Kjentmann fås ved Åndevåg og Staumen. Ved Skjævika e det mudet til, m innenfo en liten molo. STRAUMEN m ''' M : Oveett Røst hvitt hus ove hjøne naust '' (,) () '' 8 8 ''' '' '' 8 ''' ''' 8

80 KAPITTEL II STRAUMEN, Andøja, sett fa S FOTO: Eiliv Leen Tanøyfjoden (sjøkat n 8, 8) Hovedleia gjennom Tanøyfjoden e en og dyp, botsett fa at det e noe uent S fo Lekangsøya og ved Tanøya. Hvite sektoe fa lyktene Dyøya, Stonglandseidet, og Hyseskjæet lede i ent favann gjennom fjoden. Lekangsøya e en foholdsvis høy holme som skille seg ut fa landet W fo. Sundet mellom øya og Stonglandet Lekangsøysundet e ei en og dyp lei, godt oppmeket fo både dag og nattseilas. Gunnene Bispeflu og Gådskjegunnen, ved sønde innløpet til sundet, e meket med henholdsvis lykt og jenstang. Mellom disse ligge m Hysegunnen, som ikke e falig fo de fatøyene som vanligvis buke denne leia. På gunnene S og N fo Lekangsøya e det også jenstenge. Hvite sektoe fa Lekangsneset lykt lede gjennom sundet. I Tanøyfjoden gå stømmen NE ove på stigende og SW ove på fallende vann. Ved Øysundet (,'N,'E), m tekai, dybde fa S,-,8-, m. Kaien ha utebåtanløp. Man kan anke ved Benna og i Gjedvika, begge stede på leibunn. Landtau bø bukes. Valvågen e god havn, men adkomsten dit e noe konglet. Man kan gå inn S om Sandskjæet. Løpet, som e m dypt, e meket med te jenstenge. Man gå på S siden av de to E ligste og på N siden av den W ligste. W fo S pynten av Sandskjæet ligge en m gunne. Videe stye man opp mot den søøste jenstangen på gunnfla et ved Gyta og gå mellom denne og Gådskjeet. Så styes inn på bukta hvo man gå på W siden av to jenstenge. Man kan også holde inn mellom de to jenstengene på Fatet og Bjøgagunnen. Medet toppen av Begsheia (Dyøya) så vidt fi S om Høyholmen lede mellom jenstengene. Defa kan man gå S ove mot jenstangen SE fo Gytafla et og videe som beskevet ovenfo. Nå man ha passet jenstengene mellom Fatet og Bjøgagunnen, kan man også stye ove mot Laneset og gå midt mellom de to jenstengene oppunde Lanesøya. Løpet he e m dypt. Videe holdes langs land inn på vågen. Ankeplassen ha leibunn. Ved Node Valvåg e det et lakseoppdett med flytebygge Rundt Risøyan e favannet meget uent, men det e et løp på W siden av øyene. Løpet e dypt, men dålig oppmeket. Skal man inn til Eidevågen fa S, vil man væe kla E om Henikkaskjeet med S pynten av Høyholmen fi W om SW pynten av Dyøya. Dette medet holdes til fobi Småskjæan. Videe styes langs node land inn på vågen. Ved Hamna e det et båttillegg. Man anke best tves av Lynghaug, hvo dybden e 8 m, god holdebunn, lei, fotøyningsbolte. Ved Stonglandseidet m tekai, dybde fa E,,, m. Dieselog bensinfylling (Statoil). He e post, handel og bank. Det e veifobindelse med Skolsvik (8 km) og Gisundet. NE fo kaien e det et pa minde, pivate slippe. Ved Stonglandseidet e det ba havn. På W siden av Dyøya e det ingen havne. Det kan imidletid ankes ved Vinje, dybde m, sandbunn. Ankeplassen e utsatt fo allslags vind. Veifobindelse med Dyøyhamn. Jøvik, ved innløpet til Tanøybotn, lakseoppdettskai, smoltanlegg. Tanøybotn (sjøkat n 8) Tanøybotn e omgitt av skogkledde åse med noen spedte gadsbuk. Holme og nes e lave. Fjoden e uen, men delvis meket med jenstenge. På N-siden av Tanøya ( 8,'N,'E) e det ankeplass fo småfatøye og et ba båttillegg. Fatøye av alle støelse kan anke i bukta ved Stoset, leibunn. Middelsstoe og minde fatøye kan anke på sandbunn innest i Tanøybotn, E av Stoholmen. Faksfjoden og Dyøysundet (sjøkat n 8) Den egentlige hovedleia gå som fø beskevet gjennom Tanøyfjoden, men også Dyøysundet kan tafik ees av støe fatøye. Hvite sekto fa Kastnesskjæet lykt lede gjennom sundet. Bu N i sundet «Dyøybua» med fiseilingshøyde 8 m. 8

81 KAPITTEL II DYRØYBRUA sett fa SE (8) FOTO: Eiliv Leen I Dyøysundet gå stømmen unde olige væfohold N ove med stigende og S ove med fallende vann og skifte omtent ved flo og fjæe. Rundt Kastnesskjæet og Finnlandsneset kan den gå med opptil knops fat, men bli ikke sælig stek elles i sundet. Vindetningen i Vågsfjoden og i Solbegfjoden ha fo øvig sto innflytelse på stømmen i Dyøysundet. I Faksfjoden kan det ankes i Faksfjodvika (ved gaden Faksfjod) på m dybde, sandbunn, og i Kvanntovika på ca m dybde, lei og sandbunn. Begge ankeplassene e imidletid meget utsatt i W-lig vind. Ved Kastneshamn, på E-siden av Dyøysundet, m tekai, dybde fa N,-,-, m. Liten småbåthavn ved moloen. Det e god ankeplass fo middelsstoe og minde fatøye. Støe fatøye anke helst midt mellom den gønne staken og land i medet Kastnesskjæet lykt ove Hageneset, dybde ca m, sand- og leibunn. Minde fatøye kan gå helt inn i bukta til medet lykten oveett med odden E fo. Fotøyningspåle. N- og til dels S-lig vind sette en del sjø inn i havnen. I Dyøyhamn, på Dyøya, e det følgende kaie:. Dyøy Fisk AS, + m betongkai, dybde fa N (,)-,8-,-,-, m og,-,-,-, m. Fiskemottak med fysei. Kan tonn, støm, vann og dieselfylling.. m betongkai, dybde,-, m. Kan. Det e fotøyningsbolte og -påle undt hele havnen. N-lig vind ta hadt, og S-lig vind kan sette sjødag inn i havnen. Se opp fo sjøkabel. Veifobindelse N- og S-ove langs E-siden av Dyøya og ove til Vinje på W-siden. På Dyøya e det ca fastboende. Ved Holmen kan man anke mellom det høyeste på holmen og den lave begpynten NW fo holmen, dybde - m, sandbunn. Ankeplassen e lun i N-lig vind. Det e fotøyningsbolte på holmen og på pynten tves ovefo denne. W-kanten av holmen e en kloss i land, så minde fatøye kan legge til de nå det e smult. Ved Utenga, m dålig tekai, dybde fa S,-, m. 8

82 KAPITTEL II LANGHAMN, Dyøya, sett fa Na NE () FOTO: Eiliv Leen I Langhamn (se foto) kan småfatøye anke fa fejeleiet og innove, sand- og leibunn. Fotøyningsinge og -ka undt havnen. NE-lig vind sette inn noe sjø, men elles e havnen lun. Yttest, på innsiden av neset, e det en m te- og betongkai, dybde fa E,8-,8-,-8,-, m. Kaien e dålig i NE-enden. Liten kan. Vann- og oljefylling (Statoil). Mottak av spesialavfall. På N-siden, fejeleie fo den tidligee fejefobindelse til Bøstadbotn (nedlagt). Stedet ha Handel. Ved Espejod kan minde fatøye anke på - m dybde, sandbunn. S fo Espejod, m lastepi, dybde fa S,-,-, m. Lasteappaat. I Dyøyklauva kan minde fatøye anke på sand- og leibunn W av jenstengene. I Bøstadbotn ligge kommunesenteet fo Dyøy kommune, fouten de kommunale tjeneste e he post, handel og distiktslege. He e følgende kaie fa N:. Fejeleie.. Rutebåtkaien,, m te- og betongkai, dybde fa SW,-,-, m.. S fo utebåtkaien, m fofallen tekai. Kaien e avstengt. Anløp av hutigbåt Tomsø Hastad. Bussutefobindelse med Søeisa (ca km) og Salangen ( km). Mellom Finnlandsholmen og veifyllingen ha Dyøy Båtfoening en båthavn innenfo moloen. Gjestekai, støm. E fo Finnlandsneset og i Finnlandsvika kan allslags fatøye anke på sandbunn. Solbegfjoden (sjøkat n 8) Hovedleia gjennom Solbegfjoden e en og dyp, botsett fa at det e noe uent ved Tanøya. Hvite sektoe fa lyktene Klauva og Hyseskjæet lede i ent favann gjennom fjoden. Man e fi S om,8 m gunnen, S fo Bådsletta, på N-siden av Solbegfjoden med Søeisa kike fi S om Solbegnakken. I Solbegfjoden gå stømmen NE-ove på stigende og SW-ove på fallende vann. I Skogshamn (,'N,'E), på N-siden av Dyøya, kan minde fatøye anke både i den øste og veste Nodvika, dybde - m. Bunnen e stekt avgående, buk landtau! Begge vikene e utsatt fo N-lig vind som kan sette inn sto sjø. På N-siden av Solbegfjoden e det god havn fo småfatøye i Revshamna, men SW-lig vind kan sette inn atskillig dag. Innløpet e bae m dypt. Ved Skatvik (se havneskisse), m tekai, dybde fa E,-,-, m. Støm og vann. Flytebygge. Handel og camping med utleiehytte. Skaphandel. Vangsvik, som e administasjonssente fo Tanøy kommune, ha handel, legekonto og bilveksted med lage av bensin og smøolje. He e m tekai med betongdekke, dybde fa SW,-,-, m. Kan, vann. Kystgodsbåte anløpe kaien. Bussfobindelse med Skolsvik og Finnsnes. Ved Espenes, på S-siden av Solbegfjoden, m betongkai, dybde fa SW (8,)-,-,-,-,-(,) m. Vann og støm. Ved Mohamn m tekai, dybde fa SW,-,-, m. Ved Rubbestadbukta, på N-siden av Solbegfjoden, molo med småbåthavn, mulighete fo gjesteplasse, støm. I Russevåg e det ba havn fo småfatøye inne i vågen, men innløpet e bae, m dypt. W fo innløpet til vågen e det et båttillegg. Klauva va i gammel tid et kjent handelssted. Minde fatøye kan anke he, fotøyningsbolte. Reisafjoden (sjøkat n 8) Ved Sildvika ( 8,'N 8,'E) fiskemottak med 8 m betongkai (ikke i dift 8). På neset ved Smøsgåd m betongkai, dybde fa NW,8-,-,8 m. Ved Bakkejod e det et entepenøfima og en fedighusfabikk,, m betongkai, dybde fa N,-,-, m. Stedet Søeisa, med ca innbyggee (), e kommunesente fo Søeisa kommune. Fouten de kommunale tjeneste e he, post, foetninge av foskjellig slag, bank, sagbuk og høvlei, mek veksted, tanksveiseanlegg og et støe vaskei. Distiktslege og tannlege e bosatt isøeisa. He e følgende kaie fa W: 8

83 KAPITTEL II ''' SKATVIK M : m '' ''' ''' ''' '' '' '' '' '' '''. Ved Rødbegsvik tanspotfima med solid betongkai med bukket kailinje, +, m, dybde fa SW,-,-, m og,-,-, m. Godsekspedisjon.. Like S fo kai ) lite båtbyggei med liten slipp.. M A Kamvig AS, på neset ved Søstaumen, m tekai, dybde fa W,8-,8-,-, m. Godsekspedisjon.. Otto-Tak AS, m tekai, dybde fa W (,8)-,-,-,-,-(,8) m. Kan. Kystgodsbåte losse og laste i havnen. Ved Øyjodneset ha Toms Tefoedling A/S et støe anlegg. Røde oveettlykte lede inn mot havnevesenets kai, m betongkai, dybde fa W,-,-,-,-, m. E-siden m, dybde fa N,-,-, m. Potalkan på kaien. Vann kan fylles. På Gottesjodneset ha Fosvaet en Ro/Ro-kai av betong + 8 m, dybde fa W,-,-,-, m og 8,-,-,-,-, m. Mellom kaiene m ampe, dybde, 8, m. Kaien disponees av Søeisa kommune. I Djupvågen e det god havn, lei- og sandbunn, fotøyningsbolte. På E-siden av vågen, m allmenningskai av te, dybde, m. Stømuttak. På W-siden, Søeisa og omegn båtfoening med flytebygge, gjesteplasse. Bølgedempe mot SW med hvitt lys. Ved Hemmingsjod m, fofallen tekai, dybde fa SW,-,-, m. Handel. ØYJORDNESET, Søeisa, sett fa W (8) FOTO: Eiliv Leen 8

84 KAPITTEL II Finnfjoden og Laksfjoden (sjøkat n 8) Finnfjoden e foholdsvis en, men ha få havne, mens Laksfjoden e ganske uen. I Finnfjoden og Laksfjoden gå stømmen NE ove på stigende og SW ove på fallende vann. Det e en del støm sælig ved spingtid. Den bli stekest ved Klauvskjæodden, Laksneset og Finnsnes. Ved Øyjoda, innenfo Finnfjodøya, e det ankeplass fo minde fatøye, lei og sandbunn, fotøyningsbolte. Landtau bø benyttes. Ved Holmen e det kaie: a) S-ligst, Bygningsatikkel-fima m betongkai, dybde fa N,-,-,-, m. Sto kan. Flytebygge like S fo kaien. b) N-ligst, m betongkai, minste dybde oppgitt til, m. I fobindelse med et feosilisiumsmeltevek ved Stoneset i Finnfjodbotn, m, solid betongkai, dybde fa NE 8,-8, 8,,8 m. Skinnegående sto kan. I Finnfjodbotn, m dålig fendet betongkai, dybde fa N,8,, m. Oldehamna, god, liten molohavn uten kaie bukes som oppankingsplass fo lokale fiske- og fitidsbåte. I Laksfjoden kan småfatøye anke i buktene undt hele fjoden, men det e bae Mølnevågen som e bukba om vinteen, da den inde delen av fjoden gjene fyse til. Rundt Nodhamna og Klauvskjæodden e det anbakt fotøyningsbolte. På neset ved Vågan e det et båttillegg. Finnsnesenna (sjøkat n 8) Gisundet bu, hd m, kysse Finnsnesenna ved Reingjedbukta. Bua e utstyt med Racon. Fa Solbegfjoden gå man W om den gønne staken ut fo Gunneisskjæan, unde Klauvskjæodden (i hvite sektoe fa Klauva og Finnsnes lykte) og stye mot innløpet til Finnsnesenna. SW av Finnsnes stekke det seg en ygg med gunne, Finnsnesgunnen. Den SW ligste av disse, e, m dyp og meket med stake, YBY. Gjennom Finnsnesenna og Gisundet finnes det et løp med m dybde, men selve skipsløpet e ikke oppmeket fo fatøye med støe dypgående enn, m. I Finnsnesenna e det to hovedløp, ett på hve side av Finnsnesskjæet. Fatøye som ikke stikke dypee enn at de kan ta det øste løpet, bø gå de fo ikke å komme i veien fo støe fatøye som e nødt til å buke det veste løpet. Begge løpene e godt oppmeket. Det øste løpet e meket med ød lykt og ød og gønne stake. Dessuten ha utebåtselskapene satt opp to oveettbåke med lykte, FR, ved Olsbog. Disse lede gjennom løpet, hvo minste dybde, W av Bjønhineset, e, m. Finnsnes lykt ove en pivat lykt, FR, på Finnsneset lede også gjennom løpet. Man kan også gå opp på E siden av, m gunnen, W av Bjønhineset, ved å holde godt inn i hvit sekto av Bjønhiskjæ lykt. Om natten bø man holde seg i den hvite sektoen til man få to pivate lykte, FG, på Fiskenes Redskapsfabikk oveett. Så styes med NW lig kus opp i medet båkene med lykte, FR, ved Olsbog oveett. Det veste løpet e meket med gønne stake W av Finnsnesskjæet og lykte. Bjønhiskjæboen lykt, som man gå W om, ha en smal hvit sekto gjennom løpet. Fa begge løpene fotsettes N ove i hvit sekto fa Bjønhiskjæboen lykt til man komme inn i medet Finnsnes lykt oveett med Bjønhiskjæ lykt. Dette medet føe kla av alle gunnene til fobi Leiknesodden. Ved Finnsnes (sø fo Finnsnesenna) innteffe høy og lavvann ca ½ time tidligee enn i Tomsø. Stømmen i Finnsnesenna gå N ove med stigende og S ove med fallende vann. Den snu ca ½ time ette høy og lavvann og nå ved sping vanligvis vel en knops fat. Se fig. /II Finnsnes (,'N 8,'E) ha ca innbyggee (), og e administasjonssente fo Lenvik kommune. Stedet e knutepunkt fo så vel landvets som sjøvets tafikk. Havnen anløpes av hutiguteskip og lokaluteskip, samt kystgodsute som laste og losse he. Finnsnes e tilknyttet iksveinettet ove Målselv og Søeisa. Det e bussfobindelse med omliggende distikte. Det e atskillig industiviksomhet på stedet: Fiskeedskapsfabikk, tevaefabikke, entepenøfimae, og mek vekstede mm. Vanlige skipsfosyninge kan fås kjøpt i imelige mengde. Olje og vann kan fylles, sjøkatfohandle. I Finnsnes e fouten de administative kontoe, postkonto, eisebyå, teleadministasjon, hotell, gjestgiveie, flee skole, apotek, bank, helsesente og foetninge av foskjellig slag. He e videe lensmann, pest, lege og tannlege. Abeidskontoet fo midte Toms ligge he. Vanlige skipsfosyninge kan fås kjøpt i imelige mengde. Olje og vann kan fylles, sjøkatfohandle. Finnsnes (Lenvik): 8 8 (kontotiden) 8 (mob havnesjef). Finnsnes ha følgende kaie egnet fa S siden av neset og N ove:. Austad Hus (fedighusfima), m tekai, dybde fa E,,, m.. Telastfima, m tekai, dybde fa E,,, m.. Rutebåtkaia, betong og tekai i vinkel. W siden m, betong, dybde fa S 8,,, m og N siden m betong + m te, dybde fa W,,,,,8,, m. Innenfo kaien, tillegg fo hutigbåten.. m tekai, dybde fa S,,, m. Flyte, gjestebygge ved kaien.. Felleskjøpet, m betongkai med fendetilegg m N av kaien, dybde fa (,),,, (,) m.. Kystdiektoatets mekelage, med ca m steinkai, små dybde, ikke fendet.. Byggevaefima, m betongkai, dybde fa SW,, 8, m. 8. Redskapsfabikk, 8 m tekai, dybde fa SW,,,, m. Støm. Fig. /II. Høyvann ved Gibostad innteffe ca minutte fø høyvann i Tomsø 8

85 KAPITTEL II nnsnes N sett fa W.pdf 8// :8: FINNSNES, Rutebåtkaia, sett fa W () FOTO: Eiliv Leen 8 FINNSNES N sett fa W () FOTO: Eiliv Leen 88

86 KAPITTEL II. Notheng fo Redskapsfabikken, m tekai, dybde fa SW,,, m. Like NE fo og i flukt, liten tekai På N siden av Gisund bu:. Gisund Båthavn, gjestebygge, vann.. Mack s lage, m betongkai, dybde fa SW 8,,,, m.. A/S Kjettingfabikken (FRAM),, m betongkai, dybde fa S,, m. av moloen, leibunn, fotøyningsbolte og søyle. Minde fatøye kan anke utenfo Elvebakken og ved Djupvika, men det e ingen egentlig havn på disse stedene. Svelshamn e tang, men egnes fo å væe en god havn fo småfatøye. Dybden e m, sandbunn, fotøyningsbolte. Ved Søollnes, på SW-enden av Rolla, kan det ankes S av husene. Det e god sommehavn i bukta ved Finnsnes, men om vinteen kan is fa Laksfjoden sette ned mot havnen og væe sjeneende. Inde fjode med innseilinge Tjeldsundet Finnsnes (Sjøkat n, 8) Astafjoden (sjøkat n ) Landskapet undt Astafjoden e høyt og battlendt. Fjelltoppene e nakne, med noe løvskog og dyket mak langs fjellfoten. Fjoden e stot sett dyp og en. Man e fi S om gunnene ved Litleholmen med Hinnstein elle høyeste Rogla S om Stoholmen. Stømmen sette vanligvis W ove. Ved Sandstand (8,8'N,8'E) foetninge og et byggevaefima. m betongutstikke, E siden, dybde fa N,,, m, N siden (enden) m, dybde, m og W siden, dybde fa N,,, m. Ved Tovikskjeet, like W av Skjegalten jenstang, Nocem AS med betongutstikke, E siden m, dybde fa N,,,,, m, N siden (enden), m, dybde fa W,8,, m og W siden, m, dybde fa N,,8, 8,,, m. Kan på kaien. Ca m W av kaien e det utlagt en ød stake med hvitt lys. Ved Tovik e det bensinstasjon. I molohavnen e det følgende kaie (se havneskisse):. m tekai, dybde fa NE,8,8, m.. Flytebygge, gjestekai med støm og vann.. Flytebygge. God ankeplass, dybde ca m, god holdebunn, lei, men havnen e utsatt i N lig vind. Småfatøye kan anke oppunde land elle på innsiden 8 ''' ''' 8 TOVIK M : m '' Iso G s G '' 8 ''' '' TOVIKSKJERET sett fa WNW (8) FOTO: Eiliv Leen 8

87 KAPITTEL II BREIVOLL sett fa SE (8) tøye. Dybden e m, sandbunn, fotøyningsbolte. Ved Søollnes, på SW-enden av Rolla, kan det ankes S av husene. Bunnen falle av fa mabakken. Havnen e utsatt i S og SW lig vind. Den beste ankeplassen e like innenfo Vikbeget, hvo det e en liten molo. Like E fo moloen e fejeleiet fo fejefobindelsen med Hastad. Småfatøye kan også anke NE av Litleholmen. Ankeplassen kalles Rollnes hamn, men den bukes ikke om vinteen. Stedet, som hete Søollnes, ha kiosk. Ved utløpet av Stoelva ligge en kaftstasjon. Ved Beivoll e det lakseslaktei og takstolfabikk. He e følgende FOTO: Eiliv Leen kaie fa E:. Lakseslaktei med m betongkai, dybde fa E,,,,8 m. Kan.. Molohavn med m betongkai. Vann og støm. Flytebygge med gjesteplasse på enden. Hamnvik e administasjonssente fo Ibestad kommune. Fouten de kommunale tjeneste e he distiktslege, lensmann, post, bank og foetninge av foskjellig slag. Man kan anke på bukta, hvo det e god holdebunn, lei. Havnen e imidletid svæt utsatt i E lig vind. HAMNVIK sett fa E (8) FOTO: Eiliv Leen

88 KAPITTEL II HAMNVIK sett fa SSE (8) He e følgende kaie fa N:. Ibestad Mek Veksted A/S med kaie: a) Offshoekaien, to m betongkaie, dybde fa NE,,,, m. b) Vekstedkaien, +, m tekai på linje, samlet tilleggsside m, dybde fa NE,, 8,8,,,8 m. c) Slippkaien, m tekai, dybde fa E,8,, m. Vekstedet ha slippe og en fotøyningsbøye, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. «Gammelbygga», m tekai unde estaueing i fobindelse med FOTO: Eiliv Leen det gamle handelsstedet.. Fejekaien, på Kipetneset, fo fejefobindelse med Søvik på Andøja. Ved Mylandshaugen, på S-siden av Astafjoden, fejeleie fo fejen til Hamnvik. Post og handel. Ved Selnes handel/kafé. Govfjoden (sjøkat n ) Den yte delen av Govfjoden e en. Det e bae ved Stæte, Jøenskjeet og Einavikgunn at gunnene stekke seg me enn kbl fa land. GROVFJORDSUNDET sett fa SSW (8) FOTO: Eiliv Leen

89 KAPITTEL II GROV sett fa SW (8) Ved Gov e det god ankeplass fo minde fatøye i node havn, leibunn, fotøyningsbolte. FOTO: Eiliv Leen Sundet mellom yte og inde del av Govfjoden e gunt og uent. Stømmen i sundet gå stek og kan vanskelig passees uten ved stømskifte. Stømmen skifte omtent time fø og ette høyvann og gå inn ved høyvann og ut ved lavvann. I fjoden fo øvig gå stømmen sjelden med me enn knops fat. Kjentmann fo sundet kan fås ved Gov. Bu ove sundet, høyde m. Ved Balteskadet e det et lakseoppdett med en 8 m betongkai, dybde, m. Det e også et lakseoppdett SSW fo Einavikgunnen. Tettstedet Gov, med ca innbyggee (), ha handel, bensinstasjon, veksted og båtbyggei. Innløpet til havnen e mudet mellom vaden og den øde staken, to oveettlykte, FR (se havneskisse). He e følgende kaie:. Govfjod Mek Veksted: a) + m tekaie, fobundet med aluminiumsleide, dybde fa W,-,8-, m og,-,-, m. b) 8 m te og betongkai, dybde fa N,-,-,-, m. Flyte dokk ved kaien.. m tekai, dybde, m.. Govfjod Båtbyggei, m tekai, tidligee utebåtkai, dybde fa SE,,, m. Fimaet dive poduksjon av laksemæe og epaasjon av minde båte. Flytebygge, slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Det e stek støm ved kaien. God ankeplass fo fo minde fatøye i node havn, leibunn, fotøyningsbolte. GROVFJORD sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen

90 KAPITTEL II 8 ''' ''' 8 '' '' '' G ''' u a) Fl G P m 8 '' b) ''' F R F R '' Govfjod e Ldg F R Vade 8 '' '' R Kalvskinnsodden G 8 W G '' Govfjoden Iso s '' (). '' GROV M : m 8 '''

91 KAPITTEL II Vågsfjoden, N av Rolla Engenes lykt Dyøygommen Skaet Tuva Skjellvikneset Fi NW om gunnene ved Nod-Rollnes: Skjellvikneset i skaet i Salen på Dyøya. Bygda (sjøkat n 8) Bygda e sundet mellom Rolla og Andøja. Det node innløpet til sundet e åpent og stot sett dypt og ent, det sønde innløpet mot Astafjoden e noe uent og ha et pa holme og gunne. Man e fi gunnene ut fo Nod-Rollnes med Skjellvikneset i skaet i salen på Dyøya elle en tue på Engenes litt E om nevnte ska. Man e fi E om disse gunnene i medet Tenneskjæet ved Nod-Rollnes fi Igelandshammaen. Man e fi W om gunnene ved Laupstad med to spisse toppe på Senja ove Skjellvikneset. De øvige gunnene som stikke seg ut i sundet, e meket. Stømmen i Bygda gå unde nomale væfohold S-ove bae fa ca time fø høyvann til høyvann, elles gå den N ove, men e fo øvig temmelig uegelmessig. Stømmen e stekest ved fallende sjø, men ha selv da ingen nevnevedig styke. Ved Rollnes, liten molohavn med m utebåtkai av te, dybde fa E,8,, m. Det kan også legges til på tveenden, m, dybde fa S,8, m. Det kan ankes på leibunn ved Åboen, men ankeplassen e utsatt, sælig i N og NE lig vind. Ved Bolla e det et stot moloanlegg S fo Bollaholmen. He e Rekeindusti A/S ekefabikk, Bo Bygg telast med medisinutsalg og bunkes. He e følgende kaie (se havneskisse):. Utstikkekai av te med, m tilleggsside, dybde fa SE,,, m. Det kan også legges til på den m lange NW siden av kaien, dybde fa NE,, m. Kan. Kaien e i dålig fofatning (8).. Betongkai med tilleggsside, W siden 8, m, dybde fa SW,-,-, m, N siden (fonten) 8 m, dybde fa E,,, m og E siden m, dybde fa NE,,, m. Kan, støm, olje og paafin. Utstikke av betong med m tillegg på begge side, SE siden, dybde fa NE,, m og NW siden, dybde fa NE,, m. Støm og vann. BOLLA sett fa SE (8) FOTO: Eiliv Leen

92 KAPITTEL II 8 ''' '' 8 Bollaholmen e '' 8 '' 8 Iso G s piv '' Svatholtet S '' Rolløya Rálli 8 '' Yte Bollaneset BOLLA M : m 8 ''' ''' '' '' '' '' '' ''' ''

93 KAPITTEL II ''' '' '' '' 8 8''' '' '' 8''' 8 ''' 8 8 '' 8 Holmen LAUPSTAD M : m '' 8 ''' S '' 8 Laupstadskjæan 8 '' 8 '' 8 '''

94 KAPITTEL II Tekst ettet ap Det kan ankes ved Dystadholmen og ved Vik, men disse ankeplassene e åpne og gi lite ly, sælig fo N lig vind. Innløpet til ankeplassen ved Vik e bae m dypt. På E siden av Bygda e det havn fo minde fatøye ved Laupstad (se havneskisse). Moloe beskytte havnen i N og Laupstadskjæan i W. Oppunde moloene e havnen utdypet til m, men innløpet e bae, m dypt. Flytebygge med gjesteplasse. Det gå vei N ove til Engenes og S ove til Søvika. Kaien fo Ånstad ligge ved Yttekleiva, m, fofallen tekai, dybde,, m. På S-siden av Ånstadbeget liten molo med m tekai, dybde, m og m betongflytebygge. Kafé/ko ett opp fo havnen, ca km til handel. Småfatøye kan anke ved Søvika. Gatangen (sjøkat n ) Gatangen by ikke på noen vanskelighete fo navigeingen. De få gunnene som finnes, e meket både fo dag og nattseilas. I sælig stenge vinte hende det også at enkelte av havnene på S siden av fjoden fyse til. Stømmen i fjoden skifte omtent på flo og fjæe og kan gå med opptil knops fat. Hilleshamn (8,'N,'E) liten, men god havn. m, fofallen tekai, dybde,, m. Veifobindelse med Govfjod og Gatangsbotn (Rv 8). Ved innløpet, på N-siden av fjoden, kan småfatøye anke i bukta på innsiden av Gøsnes. I Småvika, på innsiden av Lille Gøsnes, e det ankeplass fo minde fatøye, leibunn. Middelsstoe fatøye kan anke på leibunn i Åmundvika, men bunnen e avfallende. Minde fatøye kan anke ved Tjuvskjæet, leibunn; fotøyningsbolte. Ved Hesjebeg estene av en m tekai. Ved Åkeneset, m betongkai, dybde fa W,8,8,8 m. Støm. Fotøyning ette avtale. Ved Foldvik e det handel, bunkes og byggevaefoetning. He e følgende kaie egnet fa N:. m tekai, dybde fa N,8, m.. m tekai, dybde fa N,, m.. Ekspedisjonskaien, m tekai, dybde fa N,8,, m. Diesel-, bensin- og vannfylling (Shell).. m tekai, dybde fa N,, m. Flytebygge. Det e gamle notheng ved kai, og. Så vel støe som minde fatøye kan anke, leibunn. Ved Hellabeget, vinkelkai av betong, N siden, m, dybde fa E,,, m og W siden m, dybde fa N,,,, m. På det tidligee vekstedet ligge Nodnosk Fatøyvensente med slippe. Ved Labeget e sjøhus med små tekaie. Det E ligste ved et gammelt notheng. Ved Tvelandet kai i fobindelse med oppdettsanlegg. Ved Åstein, som e administasjonssente fo Gatangen kommune, e fouten de kommunale kontoe, distiktslege, -tannlege, handel og post. He e m stål og tekai, dybde fa NW,,,8 m. Gatangsbotn (sjøkat ) Ved Staumsneset gå et ev med støste dybde, m tves ove fjoden. Bu () m kysse fjoden he. Isen legge seg hvet å innenfo Staumsneset. Innest i Gatangsbotn stekke tøfallet seg langt utove. Kaien fo stedet ligge ved Elveneset og e en steinfylling med 8 m tilleggsside av te, dybde fa NW,,, m. Noe lenge S e det et båttillegg. Stedet ha pensjonat, tuistkonto, tannlege og handel. E passee ca km utenfo Gatangsbotn. Lavangen (sjøkat n ) Lavangen e helt en og dyp, botsett fa noen tøfall innest mot fjodbunnen. Stømmen i fjoden skifte omtent ved høyvann og lavvann, og kan gå med opp til en knops fat. Isen legge seg vanligvis innenfo linjen Røkeneset Soløy, og hinde da tafikken til bunnen av fjoden. Enkelte å med sælig gunstige væfohold og hyppig pålandsvind kan favannet væe åpent fo tafikk hele vinteen. Ved Lavangsnes (8,'N 8,'E), m tekai, dybde fa W,-,-, m. Ved Røkeneshamn kan det ankes ut fo både node og sønde bukt, dybde m, god holdebunn, lei og sand. Det e fotøyningska i node og i sønde bukt. Unde kuling fa NW-S-SE ligge man ba i le he, mens det kan blåse fiskt både utenfo og innenfo ankeplassene. Ispobleme kan foekomme om vinteen. Kaien fo Røkeneshamn ligge på Røkeneset m tekai, dybde fa W,-,-,8 m (pivat). Kommunesenteet fo Lavangen kommune ligge ved Tennevoll og ha ca innbyggee () Fouten de kommunale kontoe e he sykeheim, skole og flee foetninge. Tevaefabikk, lite mekanisk veksted og ubetjent bensinstasjon. Legesente på Soløy. Småbåthavn med flytebygge. Kaien ligge ved Labeget, m elde tekai, dybde fa SE, -, m. Mjøsundet (sjøkat n 8) I Gjeskevika lede medet kiken på Dyøya godt fi Kastneset fi W om Lysgunnen, m, gønn stake. Stømmen i Mjøsundet gå nesten alltid N ove og kan bli ganske stek. Ved Åbostad, på E siden av Andøja, liten tekai. Oppdettsanlegg. Ved Stoelva, kaftstasjon med liten tekai. MJØSUND BRU () sett fa NW (8) FOTO: Katveket

95 KAPITTEL II Tekst ettet ap SALANGSVERKET, Salangen, sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen Salangen (sjøkat n 8) Fjoden e en og dype. De gunnene som kan væe falige fo skipsfaten, e meket. I sundet mellom Revholmen og Salangsveket skifte stømmen omtent ved flo og fjæe og kan bli m get stek. På bukta ved Vikholt, innest i Salangen, e det ankeplass fo minde fatøye, leibunn. Ved Salangsveket kan det ankes mellom Medbyholmen og kaien, dybde m, steinbunn. Like på innsiden av neset e en m betongkai, dybde fa NW,-,-,8-8,-8, m. Bilveksted, govavfallsanlegg samt en del lagebygg med konto på omådet. Stot landbaset smoltanlegg unde oppbygging. I bukta E fo kaien ligge småbåthavne med støm, vann, diesel samt båtslipp fo småbåte. Fylkesvei fa Sjøvegan til Bøstadbotn passee he. Sagfjoden (sjøkat n 8) Isen kan i stenge vinte legge seg fa Salangsveket og inn til Sjøvegan og blokkee adkomsten til kaiene. Småfatøye kan anke på S siden av Lamøya og Revholmen, hvo det begge stede e sandbunn og fotøyningsbolte. Sjøvegan (8,'N,'E) ), med ca innbyggee (), e administasjonssente fo Salangen kommune. Fouten vanlige kommunale tjeneste e he distiktslege, -veteinæ, tannlege, lensmann og soknepest. Skipsfosyninge i imelige mengde. Post, foetninge av foskjellig slag, bank, apotek og tevaefabikk. Campingplass like ved. I havnen e det følgende kaie egnet fa N:. m betongkai, dybde fa NW 8,, 8, m.. 8, m betonglastepi fo kvats fa silo, dybde, m.. Ved selve tettstedet, betongutstikke, S-siden m, dybde fa W,,8,, m, tveenden m, dybde fa N,, m og N-siden (innsiden),, m, dybde fa SW,, m.. Betongutstikke, S siden 8 m, dybde fa W,8,,, m, tveenden m, dybde fa N,8,8 m og N siden (innest) m, dybde fa W.,.8 m.. Småbåthavn bak en liten molo med gjesteplasse, støm og vann. Flytebygge med diesel- og vannfylling. Bensinstasjon ved båthavnen. Veifobindelse med E. 8

96 KAPITTEL III Hovedleia Hovedleia Nodkjosbotn Senja Tomsø Kvaløya Ramfjoden Sandnessundet Malangen Gisundet Lysbotnen Nodfjoden Ausfjoden Balsfjoden St den aumsfjo Rystaumen Balsfjoden Rossfjoden Målselvfjoden Tomsøysundet Nodbotn Søbotn Kobbevågen Stosteinnes Nodbybukta Ryøya Yte- Lysnes Tennskje Mestevik Begeneset Hamna Gibostad Finnsnes Nod- Søbotn Vika Bjøkhaug Laneset Staumsnes Kåvikhamn Aglapsvik Djupvik Navastovika Lasenga Vikan Djuphamn Skattøa Eidkjosen Skjelnan Klubben Malangen ' 8 KARLSØY TROMSØ BALSFJORD MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY LENVIK BERG Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat E

97 KAPITTEL III Finnsnes Tomsø (Sjøkat n 8, 8, 8,, ) ALMINNELIG OMTALE Gisundet, sælig Senja siden og S fo Slettneset, ha flate stende med skogkledde åse i bakgunnen. Det e mange gadsbuk langs sundet. I Gisundet, N fo Slettneset, e det langs E siden me battlendt mot sjøen. Rødbegsodden ut mot Malangen e lett kjennelig på den øde begaten som ha gitt odden navnet. Landet på begge side av Malangen e høyt, og på sine stede E ove mot Rystaumen, ganske vilt. Langs stendene e det en del dyket mak med gadsbuk. Tisnes e lavt og flatt, og Tomsøya ha en foholdsvis lav, skogkledd åsygg. STRØM OG TIDEVANN Se kapittel. I og «Den noske los» bind fo en geneell omtale av tidevann og stømfohold ved kysten, i skjægåden og i fjodene. Detaljete beskivelse finnes i teksten unde det en elte sted. Høy- og lavvann ved Finnsnes innteffe i middel minutte tidligee enn i Tomsø, og tidevannsfoskjellene i Finnsnes e ca 8% av foskjellene i Tomsø. Sundene på stekningen e peget av steke tidevannsstømme. Gisundet Malangen (Sjøkat n 8, 8) Gisundet (sjøkat n 8, 8) Høy- og lavvann ved Gibostad innteffe ca minutte tidligee enn i Tomsø. Stømmen i Gisundet ved Gibostad gå i motsatt etning av hva den gjø i Finnsnesenna, dvs den gå mot S ved stigende vann og mot N ved fallende vann. Den følge ledenss etning og vende omtent ved høyvann. Ved sping gå den vanligvis med ca, knops fat, se stømskisse fig. /III. I det bedeste midtpatiet av Gisundet e tidevannsstømmen ubetydelig. Også i Gisundet kan vinden væe ubeegnelig. W-lig vind fa Solbegfjoden slå undt Klauvskjæodden og opp mot Finnsnes, hvo den løye, slik at det kan væe stille i Gisundet. I S- og SE-lig vind av noen styke må man væe fobeedt på steke fallbyge fa Kistefjellet, m (, N 8 8, E). ISFORHOLD De yte havnene på kyststekningen e alltid isfie. Enkelte av fjodbunnene kan væe speet av is i kotee elle lenge tid. Se unde de enkelte avsnittene av kapitlet. Fig. /III. Høyvann ved Gibostad innteffe ca minutte fø høyvann i Tomsø

98 KAPITTEL III LEIKNESØYRA LYKTER, Gisundet, sett fa N (8) FOTO: Katveket Leia N ove Gisundet e meket med stake, jenstenge og lysbøye. Nå node Leiknesøya lykt e passet, gå man NE ove med øve og nede lykt ved Bukkskinn oveett. Medet lede i ent favann mellom ovennevnte lykt og Kobbøya, som e meket med jenstang og øde stake. Videe kan man gå på begge side av Søgunnen, 8 m, stake BRB. Hvit sekto fa Slettneset lykt lede fi E om gunnen. Favannet videe ut mot Malangen e noe uent på W siden, men e godt meket med stake. Nå Aglapen e fi N om Rødbegsodden, e man kla N om gunnene. Fouten de lykt-ene som e nevnt tidligee, e det lykt på Vadneset og på Rødbegsodden. Ved Bjøkhaug (, N, E) og Vika, S i Gisundet, pivat tekai og et båttillegg av te. Minde fatøye kan anke ved Vika. Ved Laneset, på E siden av sundet, m tekai, dybde fa SW,,, m. Like S fo kaien, en liten, pivat slipp med båttillegg. Minde fatøye kan anke ved Tollvik og Gasmy. Ved Klubben ligge estene av en slipp og et mek veksted. Lite tetillegg på jenbjelke. Ved Nodvågen liten tekai. Ved Skogvoll liten, pivat slipp med veksted. Det kan ankes ved Leiknes, ved Kvannåsen og i Skognesbotn. Ved Lenvik, ved kiken, fallefedig fejeleie med gjestebygge ved siden av. Pivat tekai ett N av gjestebygga. Bensinstasjon, seilmake og Lenvik Bygdemuseum med ovenatting. Gibostad, med ca innbyggee () ha handel, vetshus med ovenatting, bensinstasjon og bilveksted. Videegående skole, psykiatisk pleiehjem og distiktslege. Kaiene ved Gibostad ligge utsatt til, og sjøfaende anmodes defo om i støst mulig utstekning å gå med modeat fat ved passeingen av stedet. GIBOSTAD sett fa NE (8) FOTO: Eiliv Leen

99 KAPITTEL III KÅRVIKHAMN sett fa S () FOTO: Eiliv Leen He e følgende kaie fa SE:. Allmenning/pivat kai, +, m tekai med betongdekke, dybde fa N,,,, m og,, m.. Mek veksted med en slipp fo fatøye opptil m Vekstedet ha en 8, m teutstikke, E siden, dybde fa N,, m og W siden, dybde fa N,,8 m (vekstedet ikke i dift i 8).. Liten utstikkekai av te.. Vinkelkai av betong,, + 8 m, dybde fa SE,, m og,,, m. Det e veifobindelse med Vang, Skolsvik og Gyllefjod. Støe fatøye kan anke ove hele bukta på m dybde, leibunn, men man må ligge kla av tafikken gjennom sundet. Se opp fo sjøkabel ove sundet! Litt S av Vadneset, tekai med to tilleggsside, S siden, m, dybde fa E,,, m og E siden, m, dybde fa S,,, m. Sjøbu og sto kan på kaien. NE fo denne en liten tekai med notheng. På NW siden av Hestøya e det god ankebunn. Ved Kåvikhamn e det ba havn fo middelsstoe og minde fatøye, gov sand og skjellbunn. På innsiden av Kåvikneset e det følgende kaie (se foto): Lenvik Fiskeindusti: a) Ny betongkai, ikke målt. b) + m vinkelkai av te, dybde fa W,8-,-,-, m og,-,-,-, m. Veste del av m-kaien e pivat. c) Videe en huk med m tekai, dybde fa W,-,8 m. Rekefabikk. Vann, kan, stømuttak. Rett E fo fabikken, sjøbu med m båttillegg. YTRE LYSNES sett fa S (8) FOTO: Eiliv Leen

100 KAPITTEL III Handel. Bussfobindelse med Finnsnes via Bjoelvnes. Gunnvågen e en god havn. Båttillegg. Lysbotnen (sjøkat n 8) Lysbotn e omgitt av lave, skogkledde åse. Langs stendene e det flatt lende med dyket mak og mange gadsbuk. S fo Vang, på W-siden av Lysbotn, e det ba ankeplass i W lig væ. I Skasvåg e det god båthavn, men innløpet e så gunt at man bae kan komme inn og ut på høyvann. Det e ba ankeplass på begge side av Stoviknes. Ved Yte Lysnes (se foto) e det følgende kaie fa N:. m tekai, dybde fa NE,,,8 m. Handel på kaien.. Lysnes Båthavn, molo med m tekai, dybde fa E,-,-, m. Støm og dieselfylling. Gjestebygge. Avfallsmottak.. Fiskemottak med m betongkai, dybde fa NE,,,, m. Liten kan på kaien. Vann. Ved Staumsnes kan det ankes på lei og sandbunn. Innest i fjoden e det god havn ved Inde Ånes, leibunn. I innløpet til ankeplassen holde man næmest skjæet fo å gå kla gunnen mellom skjæet og land. Malangen Rystaumen (Sjøkat n 8, ) Malangen (sjøkat n 8, ) Inn og ut Malangen gå det vanligvis en egelmessig tidevannsstøm, som skifte ved høy og lavvann på stedet. Stømmen gå E ove på stigende og W ove på fallende vann. Om våen og sommeen gå den stekee ut enn inn og skifte da ikke egelmessig med flo og fjæe. Om vinteen e den inngående stømmen me egelmessig. Nå det falle N lig vind inn yte delen av Malangen, e det ofte stille i Rystaumen. Vinden falle da ut fa Staumsbukta og S ove gjennom fjoden. Ved Geipstad e det da ofte stille elle bae svak vind. SE lig vind falle i steke byge ned Bokskaet og Bentsjod. SW lig vind e ujevn fa Skålineset og langs landet W ove, likeledes SE elle S lig vind på stekningen fa Lenvik til Slettneset. Med W lig vind inn Malangen e det ofte stille innenfo Skålineset. Med E lig vind ut Malangen e det ofte helt stille i Lysbotn og Stønnesbotn, samt fa Ansnes til Bokska. SE og E lig vind e løy i Rystaumen, men kan stå stek ut fa Balsfjoden. Ved Aglapsvik ( 8, N 8, E) e det molo med småbåthavn. Båttillegg. Ved Tennskjæ e det god havn, unntatt nå vinden falle ut Staumsfjoden. Bunnen e lei. He e betongkai i vinkel (se havneskisse), NE siden, m, dybde fa N,,, m og SE siden m, dybde fa N,-,-, m. Støm. Ved siden av kaien, gjestebygge. Containe fo spesialavfall. Ved Jøvik kan minde fatøye anke helt inne i den S lige delen av bukta. Landtau bø benyttes. Ved Ansnes, på E-siden av Malangen, båttillegg i dålig fofatning. I Foøybukta e det et pa båttillegg. På SE siden av Foøya kan det ankes på ca m dybde, lei og sand, fotøyningsbolte. Ankeplassen e utsatt, sælig i E lig vind. I Spildebukta e det ba ankeplass fo støe fatøye på ca m dybde, lei og sandbunn. Småfatøye kan anke noe lenge inn i bukta. På E siden av Spildeøya kan småfatøye anke innenfo neset, men holdebunnen e ikke god, koall næmest land og lei lenge ute. Den inde delen av Rossfjoden falle tø ved lavvann, slik at bae en smal, buktet enne e faba fo småbåte. Man kan anke W av kaihodet ved Rossfjod, dybde ca 8 m, god holdebunn, lei. Kaien e fofalt. Ved Motenhals, på E-siden av fjoden, kan det ankes på ca m dybde, leibunn. Ved Klubben 8 m tekai, dybde fa W,, m. Felleskjøpet med mellage. Ca m opp fo kaien handel med diesel og bensin. å gammel butikk på stedet. N fo utløpet av Sjukebekken, ved Sand, e det utstikkekai i fobindelse med et tidligee lakseoppdett. I Målselvfjoden anke man best ved Djupvik på ca m dybde, leibunn. SW lig vind, som kan bli sælig stek om vinteen, ta godt på ankeplassen. I slikt væ bø man helle anke ved Sandnes. Det e leibunn nesten ovealt i Målselvfjoden, men innove mot Øbanken e det sandbunn. Om vinteen kan divis fa elven væe sjeneende. Yttest på neset ved Målsneset (W-siden), m tekai, dybde fa NE,,, m. Ausfjoden og Nodfjoden (sjøkat n 8) Stømmen skifte egelmessig ved flo og fjæe, og gå inn fjoden på stigende vann. I innløpet til Stålvikbotn kan den bli sjeneende stek. Den yte delen av Nodfjoden e isfi hele ået, mens den inde delen ofte e islagt til langt ut på våen. I enkelte å legge isen seg bae i Ausfjoden. I å med sælig stenge vinte kan fjodene væe islagt ut til linjen Navaen Skutvik. Anløpsstedene Meistevik og Stosteinnes e da stengt fo tafikk I Ausfjoden kan det ankes ved Navastovika (, N 8, E), fotøyningsbolte og i Eidbukta, god ankebunn på m dybde, leibunn, fotøyningsbolte. Ved Ausfjodgåden, m steinkai med betongdekke, dybde fa N,8, m. Lite båttillegg ved kaien. Ved Ausfjod liten molo med gjestebygge, støm. På N-siden av Nodfjoden kan småfatøye anke ved Kjevik. Ved Nodbynes, Nobynes «gammelt» handelssted, med ovenatting, konfeanseom, estauant og pub med alle ettighete. Gjestebygge med vann. Museum, båttue med tidligee edningsskøyte. I Nodbybukta e det god ankeplass fo minde fatøye, dybde m, leibunn, fotøyningsbolte. Ved Stosteinnes ha Samvikelaget en m betongkai, dybde, m. Fomel og telastlage. 8 8''' '' TENNSKJÆR M : m 8 '' Bunnkjetting 8 8''' 8''' '' 8''' 8 8

101 KAPITTEL III AURSFJORDGÅRDEN sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen Oveetten inn til MESTERVIK (8) FOTO: Katveket

102 KAPITTEL III MESTERVIK M : m Mestevik 8 8 ''' '' Øve Fl W s Nede Q W Wk '' 8 ''' '' '' 8 ''' Ldg 8 8 ''' '' '' 8 ''' '' Eliasnes '' ''' C 8''' Haugen Mesteøya Lanes 8 m Stålvikbotnen Øygunnen Stosteinnes Nygunnen M C ''' 8 M 8 '' 8 8 8

103 KAPITTEL III MESTERVIK sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen Rennen inn til Meistevik, Stålvik- og Nodfjodbotnen e, m dyp (se havneskisse). Det styes i ovegangen mellom ød og gønn sekto fa Nodbyneset lykt (man vil da gå kloss i tøfallet på S siden av løpet) til man e kommet i oveettmedet som lede S av, m gunnen. Disse mekene e hvite, med svat stipe (se foto). Begge mekene e utstyt med lykte. Stømmen i sundet kan bli temmelig stek. Ved Mestevik handel med, m tekai, dybde fa NW,8,,,8 m. Dieselfylling (Esso). Bensinpumpe ett ved kaien. Det e god ankebunn, lei, mellom holmen og kaien, fotøyningsbolte. Væ oppmeksom på et skipsvak NE av Mesteøy. Tidevannstømmen kan gå stekt ove ankeplassen, og den skifte ved flo og fjæe Staumsfjoden (sjøkat n 8) Det kan ankes langs hele S kysten av Kvaløya, samt på S siden av Staumsfjoden mellom Måsteinnes og Ryøya. Holdebunnen e god, men vind som falle ut elle inn fjoden kan bli kaftig. Fig. /III. Høyvann i Rystaumen innteffe ca minutte fø høyvann i Tomsø

104 KAPITTEL III Rystaumen (sjøkat n 8, 8) I Rystaumen vende stømmen ved sping ca minutte fø høy og lavvann på stedet og gå E ove med stigende og W ove med fallende vann. Den følge på det næmeste leias etning, men W lig støm sette noe mot Kvaløya og E lig støm mot Ryøya. I bukta mellom Ryøya og Søe Foneset e det bakevje både unde E og W gående støm, men den komme he sjelden opp i me enn / knops fat. Stømstille i selve løpet e ganske kotvaig, og alleede time fø elle ette stømskifte gå stømmen (ved sping) med et pa knops fat. På sitt stekeste komme stømmen opp i vel knops fat og danne da vivle. Se fo øvig gafisk famstilling «Stømfoholdene i Rystaumen». Unde passeingen av Rystaumen må man væe aktpågivende, da fatøyene kan skjæe i den steke stømmen. S gående støm ha tendens til å skjæe inn mot noen gunne langs node land. Man bø defo holde næmest Ryøya. Ved Hamna, på N siden av Rystaumen, kan det ankes, men bunnen e minde god, løs sand og lei ove fjell. Det e to båttillegg i bukta. I Djuphamn, Rya Podukte med m betongkai, dybde fa E,,, m. Oppdettsanlegg, fisk- og skalldyanlegg. Kan, vann- og dieselfylling. Rekemottak. Det kan ankes på noenlunde fast holdebunn ved Skavbeget. He ligge Skavbeg slip, med slippe fo opptak av minde fiskebåte. I sundet S fo Ryøya Litjestaumen e det et løp med dybde m. Løpet e tangt og uent, så ukjente bø ikke gå de. Stømmen gå som i Rystaumen. I bukta på S siden av Ryøya kan det ankes på sand og leibunn. Balsfjoden og Ramfjoden (Sjøkat n 8) Balsfjoden (sjøkat n 8) Fjoden e langs yte delen fo det meste omgitt av høye fjell med slake skåninge, men undt fjodbunnen bli fjellene noe me takkete. Langs stendene e det et bedt, flatt belte med løvs og og dyket mak. I Balsfjoden stekke tøfallet seg enkelte stede ganske langt ut fa land, men det e ikke sjeneende fo seilasen. Fjoden e stot sett en og dyp, men i bunnen av Balsfjoden finnes en del mekede gunne. Den m dype Pålsgunnen omtent midtfjods S fo Stoneset lykt i Balsfjoden e ikke meket. Man e fi tøfallet E av Stoholmen i Søkjosen med Balsfjod kike fi utenom husene på Tennes. Stømmen gå inn på stigende og ut på fallende vann, men den e vanligvis ikke sælig stek. I Balsfjoden legge isen seg åvisst i Kobbevågen, men kan i sælig stenge vinte legge seg i inde støk omking Stosteinnes og Nodkjosbotn. I den inde delen av fjoden kan det også væe en del isgang. Ved Balsnes (, N 8, E) e det et lite båttillegg. I Kobbevågen e det ba havn med god holdebunn, lei. Småfatøye kan anke i Potasbukta. Ved Middagsnes, m tekai i meget dålig fofatning. I Laksvatnbukta e det ankeplass fo minde fatøye på ca m dybde, bløt leibunn. Laksvatn ha handel. I Hamna, ved Balsfjod kike, e det en liten molo som gi ly fo E og SE lig vind (se havneskisse). Det e fotøyningsbolte i moloen. Innenfo moloen e det en dålig kai med betongdekke. Fonten 8 m, dybde fa E,,-, m, E siden 8 m, dybde fa N,, m og innsiden m, dybde fa W,,-,8 m. Småfatøye kan anke på bukta, leibunn. STORSTEINNES sett fa SE (8) FOTO: Eiliv Leen 8

105 KAPITTEL III 8''' f S Balsfjoden 8 ''' 8 8 '' '' HAMNA M : m '' BERGENESET 8''' M : Stoskje ''' '' m '' ''' ''' ''' ''' '' 8 Ved Tennes kan man anke på leibunn like N fo den gønne staken. Stosteinnes, med ca innbyggee (), e administasjonssente fo Balsfjod kommune, ha bank, flee foetninge, pensjonat, bensinstasjon, bilveksted, epaasjons- og sveiseveksted og telasthandel. Helsesente, distiktslege, tannlege og lensmann e bosatt på Stosteinnes. E passee stedet. Det e ingen kaie, men det kan ankes ut fo neset, leibunn. På Begeneset (se havneskisse), E av Sandbukta, Begneset industiomåde med m betongkai, dybde fa W (,8)-8, 8, 8,-8,-8, m. Havnekontoet fo Balsfjod ligge på kaien, tlf. Felleskjøpet, Statkon og Stomøllen holde til he. Vann kan fylles. Felleskjøpet ha utsalg på kaien. Ved siden av kaien B Kalsen, asfalt, singel og gus. Ved inde Seljelvnes, 8 m tekai, dybde fa S,, m. Tevaefoetning. Nodkjosbotn, med ca innbyggee (), i bunnen av Nodkjosen, ha post, bank, flee foetninge, veksted, bensinstasjone, kafé og pensjonat. Buss- og tafikknutepunkt. He e ingen kai, men det kan det ankes på ca m dybde, bløt leibunn. be og blitt liggende til de føste dage av juni. Den ligge som egel ut til Hjellnes, men ha ligget så langt som til Holman. Bae unntaksvis ha den ligget helt ut til Ramfjodneset. I Ramfjoden kan minde fatøye anke på innsiden av Blomholmen, men bunnen e stekt avfallende. I Nodbotn e det god ankeplass fo allslags fatøye, leibunn. Havnen e islagt om vinteen. Ramfjoden (sjøkat n 8) I Ramfjoden e det delvis battlendt mot sjøen. Tøfallet stekke seg enkelte stede ganske langt ut fa land, men det e ikke sjeneende fo seilasen. Fjoden e stot sett en og dyp. Isen legge seg vanligvis i Ramfjoden i oktobe og bli gjene liggende til ut i mai. Det ha dog inntuffet at isen ha lagt seg alleede. septem-

106 KAPITTEL III Fig. /III Rystaumen Tomsø (Sjøkat n 8, ) Hvite sektoe fa Rystaumen og Tomsøybua lykte lede i ent favann opp til Tomsø havn. Unde passeingen av Tomsøysundet må man væe aktpågivende, da fatøyene kan skjæe i den steke stømmen. I bukta ved Lasenga fejeleiet fo fejen til Vikan. Flytebygge ved fejeleiet. Ved Vikan e fejeleiet fo fejen til Lasenga. W-ove fa fejeleiet, m tekai med betongdekke, dybde fa W,-,-8, m. Rutebåtanløp. He ha Vikan småbåthavn, båthavn med gjestebygge, støm, vann- og dieselfylling. Handel med bensinpumpe, telefonkiosk, kiosk på fejeleiet, kafé og motell. Tomsøysundet (sjøkat n 8, ) I Tomsøysundet vende stømmen i den tangeste delen av sundet mot S nomalt / time fø høyvann og mot N / time fø lavvann. Støm-vendingen mot S skje føst S i sundet; ca / time fø høyvann. N i sundet vende stømmen mot S noe senee enn på det tangeste. Ved sping vil stømvendingen komme opptil time tidligee, se gafisk famstilling «Stømfoholdene ved sping i Tomsøysundet». Stømvendingen mot N komme føst N i sundet, men bae ca / time fø stømmen skifte i den S-lige delen. Stømvendingstiden i de foskjellige punktene e ganske kot. Ved S-lig vind kan det væe stømstille i ca / time, elles vende stømmen momentant. S-gående støm e stekest i den tangeste delen av sundet og noe S-ove, N-gående støm fa det tangeste og noe N-ove. Stømmens hastighet ved sping e ca knop. Unde ekstaodinæe fohold kan den komme opp i ca knops fat. Vind og unomalt lufttykk innvike også på tidene fo stømvendingen. Unde N-lig kuling kan stømmen således gå S-ove hele tiden, bae med et kotvaig stømstille på det tidspunktet man nomalt skulle ha hatt stekest N-gående støm. Stømmens etning følge stot sett etningen av løpet, men på gunn av jodotasjonen vil N-gående støm ha tendens til å sette mot øste land og S-gående mot veste. Bak moloe og nes dannes det dessuten bakevje. Nå stømmen e på sitt stekeste, danne den vivle. Unde passeingen av Tomsøysundet må man væe aktpågivende, da fatøyene kan skjæe i den steke stømmen. Tomsø (sjøkat n ) Tomsø e kjøpstad siden. Byen ha ca innbyggee () og e bl.a. sete fo fylkesadministasjonen i Toms fylke. Tomsø e univesitetsby og ha i tillegg utdanningstilbud som gjø den til landsdelens femste skoleby. Byens viktigste næingsveie e handel og industi. Handelen e betydelig og allsidig. Industiviksomheten e omfattende, men sælig femtedende e fiskeidustien. Tomsø e en av Noges støste fiskeihavne. Ishavsfangst og ekspedisjone til aktiske favann ha tadisjonell tilknytning til Tomsø. Ekspoten bestå vesentlig av fiskepodkte, sildolje, sildemel og selskinn. Impot av matvae, bile, olje osv. Vanlige skipsfosyninge kan skaffes til enhve tid. Skipselektonisk sevice, maskin- og skogepaasjone kan utføes. Bunkes av alle slag, unntatt e tungolje som må bestilles. Sjøkatfohandlee. Kontollkonto fo skipsinstumente og autoisete kompasskoigøe. Skipsveft og mekaniske vekstede. Mobile kane med inntil tonns løfteevne. Tollkontoet ligge på vestsiden av Tomsøya, i Sjølundveien. Tlf 8, faks 8.

107 KAPITTEL III HAMNA, Tomsø, sett fa E (). Jetèkaia, Tomsø Fysei, m betongkai, dybde, se skisse.. Tomsø Fysei og Mack s Byggei, m betongkai, dybde, se skisse.. Tomsø havnevesen med følgende kaie: a) Kai, m betongkai, dybde, se s. isse. b) Kai, 8 m betongkai, dybde, se skisse. Vann, støm (A). c) «Standtoget», x m flytebygge av betong i folengelse av nedlagt fejeleie. d) Kai, m betongkai, dybde fa S,-,-, m. Støm (V A). e) Kai, + 8 m betongkai, dybde fa SE,-,-, m. f) Kai, m betongkai, dybde ikke målt. Vann. Hutiguten ekspedees ved denne kaien. g) Kai 8, m ganitt- og betongkai, dybde ikke målt. Vann langs hele kaien, støm (V 8/A). h) «Bekken», m betongkai, minste dybde, m. Støm (V A). i) Kai, m betongkai, dybde, se skisse. Maina (Maina Syd) fo minde båte. Sevicebygg, kontakt Rica Ishavshotell. 8. Austadkaia, m tekai, dybde, se skisse.. Tomsø havnevesen: a) Kai, m betongkai, dybde, se skisse. Støm (V 8A). b) Kai, m betongkai, dybde, se skisse. N på kaia e det anlagt en maina (Maina Nod) fo minde båte. Vann og støm. c) Toghuken, x m flytebygge av betong. Fiskesalg. d) Kai, m betongkai, dybde, se skisse. Vann og støm.. Bangsund og Pellein A/S, + m te- og betongkai, dybde, se skisse.. Polamuséet og Las Holm Shipping, m + m te- og betongkai, dybde, se skisse.. Tomsø Skipsveft A/S med følgende kaie: a) Syd fo bua, m betongutstikke med tillegg på begge side, dybde fa SW,-, m. b) Foan maskinvekstedet, m betongkai, dybde,-, m. c) Nod fo bua, m betongkai, dybde fa E,-,-,-,-, m. Mekanisk veksted med flee slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Statoil bunkeskai ligge ved vekstedet. FOTO: Eiliv Leen Ved Stosteinnes. Kai, Tomsø havnevesen, m betongkai, dybde, se skisse.. Felleskjøpets kai, m dålig tekai, dybde, skisse.. Riebe & Co AS med tekaie med betongdekke: a) + m, dybde fa S,-,-, m og fa W,-,8-, m. b) m, dybde fa NW,-,-,-, m.. Kai, Tomsø havnevesen, m tekai, dybde, m. Stengt fo motokjøetøy. Innenfo kaien flytebygge med bensinfylling (Statoil).. Bunke Oil med vinkelkai av betong, S-siden m, dybde fa W,-,-,-, m og E-siden 8 m, dybde, se skisse. Diesel- og vannfylling. 8. Åsmund Nodgaad, betongutstikke, SE-siden m, dybde fa NE,-, m og NW-siden 8 m, dybde,-,-, m. Enden e m, dybde, m. Kan & Maintek.. Kystvekets kai, flytebygge av betong. Liggeplass fo losbåtene - losfomidlingen ha konto oppe på land.. Nodive AS, m te- og betongkai, dybde fa S,8-, m. Kan.. Fiskenes Agnfosyning, vinkelkai av betong, SW-siden 8 m og SEsiden m, dybde, se skisse. Vann- og dieselfylling (Statoil), kotautomat.. Mellageet, Odd Beg, m betongkai, dybde, se skisse.. Tomsø Bunkedepot (Shell) med tillegg: a) S-siden, m betongkai, dybde, se skisse. Diesel- og vannfylling. b) N-siden, betongutstikkee i flukt, samlet tillegg 8 m, dybde fa SE,-,-,-,-,-,-,-, m. Diesel- og vannfylling. På fyllingen mellom kaiene e det anlagt en flytebygge beegnet fo bunking av småbåte.. H R Sea Poducts, + m betongkai, minste dybde e, m.. Neumann Bygg, m betongutstikke, S-siden, dybde fa E,-,-, m, E-siden (enden) m, dybde fa S,-, m og N-siden, dybde fa E,-,-, m. Mellom kai ) og ) ha Jahe Moto Tomsø AS en flytebygge.. Bødene Dahl og Tomek AS, m betongkai, dybde, se skisse. Meknisk veksted med slipp, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».

108 q o KAPITTEL III 8 8 Resevet ankingsplass Anchoage eseved I ' oqoqo q q m qoqoqoq o qoqoq TROMSØ : I oqoqoqo oqooqo qoqo q q oq q o o q q oqo oqo q q o o q q o o q q o o q q o o qoqqooqo qoq oq o q q o o o q q q o o o q qoo qo qqo oq oqo o q q oq q o o q q o oqoq qoqo oqoqoqq oo qq q o oq oo q oqoq oqqoqo q q m WGS8 q qo q oo qo qq qoqo oqoq oqoqo o q q o q q o o q q o o q qoq o o q q o o qooqoqo oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq qoqoqo qoqooqqoqooqqoqo ooqq oqoqoq oqoqoq oqo qoq q o oqoqoqqoqoqoqooq o qo oqoq oq oq o qoqo o q qoqo q o o q q o o q q o o q q o o q q o o q q o o oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo oq o oqoqoq qoqo qoq q qo oqo q o o q qo oqoq oqoqo qoqo qo qoqoq o qoqoq qoqo qo qoq o qo oqoqoq g oq g g oqoqoqoqoqoqo oqoqoqoqoq K Hansjodnesbukta BRB oqooqoqoqo o qoqqoqoqoqoqoqoq oqoqoqoqoqoqoqoqooqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq o Hansjodnes oqoo qqoqoqoq oqoq G R oqoqoq oq oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq q oocqoqoqo qoqoqoqoqoqoqoqo qoqoqoqoqoq W oqoqoqoqoq R oqoqoqoq oqoqoqoqoqoqoqoqoq oqoqoq oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq oq oq R G Tomsøy- sundet 8 g qoqoq 8 Tomsø c) Skipsveft AS q8 8 b) a) q d) 8 mm 8 c) q m mm m F R F W m 8 b) 8 8 F G a) 8 h F R (.) hm ) 8 Stosteinnes Fl R s 8 8 i) 8 Postneset 8 Tomsø domkike g) d) 8 f) c) e) 8 b) a) 8 Sh Co l Hungebukta P Co o 8 8 o o m oq F R o qqooqq 8 q qoqo 8 b) a) ' ' qoqoqoqoqo 8 qo W R 8 8 W G 8 '" Tomsø bu Oc() s '

109 KAPITTEL III Fedlund Heimland Hamna TROMSØYSUNDET (Node del) : m m Vaden WGS8 Øndalen d 8 g 8 Skattøa 8 Skjelnhola 8 ' I I G Rundvannet I Stakkevollan Nygåd Isenna Gimle Løvstad d W 8 8 q Cy qoqoqoqoqoqoqoqo oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqooqoqoq oqoqooqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqooqoqoqqoqoqoqoqoqoqoqo qoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo Co Cy I qoq 8 q oq Cy Node Beivika c) Cy Sh T o m s ø y - Beivika 8 Co Cy b) Beivika havneteminal s u n d e t a) Nodheim Myland Lunheim d 8 Cy Steinneset 8 Co Cy b) a) Resevet ankingsplass R Anchoage eseved q g g g g Co S, Tomasjodneset g ( ) g b) 8 c) ' a) ( ) 8 Husby / ' ' ' ' 8 f f f f f I ' I

110 KAPITTEL III 8 8 V V VV Mynes g g g g g Skjelnan Tankanlegg ' Ved Skjelnan. Shell/Statoil bunkestasjon, + 8 m vinkelkai av betong, dybde fa W,8,, m og fa S,8,8,8-,. Som sjøflyhavn benyttes et omåde ved Langnes flyplass. He e bygget ei pongtongbygge fo ilandføing av passasjee etc. Sandnessundet, Sø- og Nobotn (sjøkat n 8, ) Rundt Sandnessundet e kysten flat med skog og dyket mak. Favannet e mye bukt til gjennomgangstafikk av støe fatøye, og e godt oppmeket fo både dag- og nattseilas. Mudet enne med minste dybde, m. Seilingsbedde unde Sandnessundbua m, høyde, m. Om vinteen legge det seg gjene is på ankeplassene ved Maisletta i Gindøysundet, Søbotn og Nodbotn. Litt N av Telegafbukta, på SW-siden av Tomsøya, Mainbiologisk stasjon med en teutstikke, W-siden (fonten) m, dybde fa S,-, m og N-siden m, dybde,-, m. Ved Maisletta kan det ankes på ca m dybde, sandbunn. I Søbotn anke man helst ut fo Botn, dybde ca m, sand- og leibunn. 8 Kokøya Koken SKJELNAN Tomsøysundet N : m WGS8 m ' ' ' SKJELNAN, tankanlegg, sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen

111 KAPITTEL III EIDKJOSEN, Kaldfjoden i bakgunnen, sett fa SE (8) FOTO: Eiliv Leen I Eidkjosen, i bunnen av Nodbotn, e det handel, telast og bensinstasjon. He e følgende kaie egnet fa S:. Maitim Slipp & Dokk AS: a) S-ligst m tekai, dybde fa S,-,-, m. b) N-ligst m betongkai, dybde fa S,8-, m. c) Mellom kaiene, m betongflytebygge, dybde fa NE, S- siden,-, m og N-siden,-,8 m. Mek veksted med flee slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. Nofi, m tekai, dybde fa S,8-,-, m. Eidebygg, m tekai med betongdekke, dybde fa S,-,-, m. Rett ove fo Eidebygg, ha Eidkjosen velfoening flytebygge, kun faste plasse. På Håkøya, S fo Duken, m tekai, dybde fa E,8-,8 m. Ved Stand, lite veksted med slipp.

112 8 KAPITTEL IV ANDØY SORTLAND LØDINGEN TJELDSUND IBESTAD SKÅNLAND TYSFJORD BALLANGEN GRATANGEN LAVANGEN BARDU SALANGEN DYRØY SØRREISA TRANØY TORSKEN BERG LENVIK TROMSØ HARSTAD TR NORDLAND OMS NARVIK EVENES BJARKØY Fjodgad Hovedleia Hovedleia Hovedleia Andøya Senja Gytøya Bjakøya Holmenvæ Steinavæ Flesan Øja Svellingan Andenes Dvebeg Meløy- væ Flakstadvåg Skolsvik Rognan Husøy Botnhamn Hekkingsundet Mefjodvæ Kjølva Kjeingbeget Månesodden Bokenes Hemmestad Refsnes Skjæstad Alvestad Ramså Finnes Rødsand KVÆFJORD Finnsæte Andfjoden Andfjoden Selfjoden Sifjoden Toskefjoden Gyllefjoden Begsfjoden Steinfjoden Esfjoden Mefjoden Øyfjoden Baltsfjoden Malangen Stønnesbotn Sunds- vollsundet Kvensundet Toppsundet Kasfjoden Austefjoden Gullesfjoden Bygdesundet Øysundet Godfjoden Kvæfjoden Risøysundet Risøyenna Flatøysundet Gøtavæ Veidmannsfjoden Nodfjoden Helløya Foholman Ostefjoden Teistneset Hamn Etnøya Staumsnes Skaland ' 8 8 ' Hastad Hinnøya Risøyhamn Gapøya E E E E E Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat

113 KAPITTEL IV Risøyenna Malangen, yte omåde (Sjøkat n, 8, 8, 8,, ) ALMINNELIG OMTALE Andfjoden danne skillet mellom Nodland fylke, Andøya, og Toms fylke, Senja. Den fotsette S ove inn i Hinnøya unde navnet Kvæfjoden og Gullesfjoden. I fjodgapet mellom Andenes og Måneset e fjoden ca n mil bed. Fa Andenes til Gullesfjodbotn e det ca n mil. Landskapet undt Kvæfjoden og Gullesfjoden e atskillig kupet, vekslende mellom batte toppe og slakee åse med flatee støk imellom. Yttest i fjodene bestå vegetasjonen av gas og buske, lenge innove e det skog og sælig i Kvæfjoden, stoe omåde med dyket mak. Mot bunnen av Gullesfjoden bli fjellene høye og ville, men langs standen e det et belte med slakee skåninge, hvo det e en del bebyggelse. Flee minde fjodame stikke seg inn på begge sidene av fjoden. Fiske og jodbuk e de viktigste næingsveiene i distiktet, men det finnes også en del industi. Andfjoden med bifjode tafik ees av lokaluteskip. Med Hastad som sentum gå det bilute til omliggende distikte. Hutiguten anløpe Risøyhamn, og defa e det bilute ove hele Andøya. LANDKJENNINGER Den N ligste delen av Andøya, på W siden av Andfjoden, e ganske lav og flat. Fa E og W lig etning se man bebyggelsen ved Andenes med Andenes fy, m høyt, ødt jentån, fø selve landet komme til syne. Fjelltoppene øve og nede Meket, fotone seg da som ei minde, fittliggende klippeøy. Øve og nede Meket og fjellet Røyken, m, e temmelig steilt mot N og W. N fo fjellet e landet ganske lavt til fjellet Meket, som stige nesten loddett opp. Så lenge Røyken peiles mellom ca 8 og ca ettvisende, vise Meket seg isolet, og e da et utmeket undelandsmeke. I alle ande etninge fa sjøen vil Meket ses mot Røyken og e da vanskelig å skjelne fa dette fjellet. Sett i en avstand av ca n mil fotone Meket seg som en liten, und topp. Kiken og husene på Andenes vil man fa en småbåt bae kunne se i en avstand av ca n mil. Fa Rambegsaksla, 8 m, S ove til Anipa, m, e det jevnt høye fjelltoppe med en stipe flatt land langs standen. Mellom Anipa og Okla, m, e landet igjen så flatt tves ove øya at det på litt avstand se ut som om det gå et bedt sund de. Videe S ove e det fjelltoppe til Bjønskinnfjellet, hvo et bedt, lavt eid skille fjellene på S spissen av Andøya fa esten av øya. Stoe myflate, med litt skog hist og he, stekke seg langs hele E kysten av Andøya. Langt til havs e det vanskelig fo ukjente å skille de foskjellige fjellfomasjonene fa hveande, da det høye folandet gå i ett med baklandet. Nå man komme næmee land, vil ofte folandet skjule baklandet. De makante punktene på øyene og holmene ut mot havet vil gjene sett på noen avstand gå i ett med omgivelsene. Ukjente vil defo på denne kyststekningen lettest kunne oientee seg ved å ta ut fjode og innløp som flan ees av lett kjennelige nes. Slike nes e f eks Andenes og N pynten av Node Kvaløya som stikke så langt ut i sjøen i fohold til den inde kysten at de vil skille seg tydelig ut fa denne. ANDENES FYR sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen HEKKINGEN FYR sett fa NW (8) FOTO: Eiliv Leen

114 KAPITTEL IV W kysten av Senja e batt og vill med høye, nakne toppe. Den e stekt innskået av småfjode, hvo det e en del bebyggelse. He e en ekke fjell og odde som e lett kjennelige (se landtoning n ). Sett fa WSW vil Kjølva (,'N,'E), den N ligste odden på Senja, væe sælig iøynefallende. De famspingende oddene Kjeingbeget ( 8,'N,'E), Månesodden (,'N,'E), yte og inde Teisten ( 'N 'E), Tælen (,8'N,'E) og Oksen (,'N,'E) e også gode landkjenningsmeke S fo Kjølva. I bakgunnen ses Snøfjellet (,'N,'E), und, hvit topp, og de spisse takkene på Kvænan (,'N,'E). Øyfjoden e omgitt av takkete, snødekte tinde. Sett fa N lig etning vil de to fjellene Astitind (,'N,'E), m, og Skinnkollen (,'N 8,'E), m, på E siden av Baltsfjoden væe lett kjennelige med sine kjeglefomede tinde, som age opp ove fjellene omking. Utenfo kysten ligge en ekke lave øyguppe; Holmenvæ, Steinavæ og Meløyvæ. Den høyeste av øyene e Øja (Holmvæ) med ei lett kjennelig, m høy såte. Malangen e fo det meste omgitt av lavt land, men ove dette vil man kunne se Vassbuna ( 'N 8 'E) ved utløpet av Målselva og lenge N Bentsjodtinden (,'N 8,'E), m, mellom Malangen og Balsfjoden. Det e følgende fy på kyststekningen Risøyenna Malangen (se også unde avsnittet «Kystfy» i kapittel I):. Andenes fy (,' N,' E) på N pynten av Andøya, m høyt, ødt jentån. Lysets høyde, moh.. Hekkingen fy (,'N,8'E), hvitt tehus med lavt tån,,8 m høyt. Lysets høyde,8 moh. STRØM OG TIDEVANN Se kapittel I og «Den noske los» bind fo en geneell omtale av tidevann og stømfohold ved kysten, i skjægåden og i fjodene. Me detaljete beskivelse finnes i teksten unde det en elte sted. Tidevannet vaiee lite i omådet. Botsett fa i Risøenna, e tidevannsstømmene elativt svake. Høyvann innteffe omtent samtidig i hele omådet fa Malangen til Kvæfjoden. ISFORHOLD Det legge seg is så godt som hve vinte i bunnen av de inde fjodamene. Om våen kan det bli meget stek isgang. Se fo øvig om is unde de enkelte avsnittene i kapitlet. MAGNETISKE AVVIKELSER På NW siden av Senja, fa Teisten til Hekkingen, må det egnes med magnetiske avvikelse. Misvisningen vaiee mellom E lig og 8 W lig. RISØYRENNA sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen

115 R KAPITTEL IV Ny oppdatet skisse feb Andfjoden (Sjøkat n, 8, se landtoning n ) W siden av Andfjoden e en og dyp fa Myflesan til Andenes, men det e tøfall og langgunt mange stede langs landet. Myflesan e meket med vade med lykt og en gønn stake. Langs E siden av fjoden ligge en ekke øye, holme og skjæ. Favannet de e temmelig uent, men e meket både fo dag og nattseilas. Stømmen i Andfjoden e ikke sælig stek og helle ikke egelmessig. Den gå vanligvis nodove med vind fa sø og søove med vind fa nod. Nodgående støm e domineende. Høy- og lavvann innteffe omtent samtidig i hele fjoden. Tegning: S Paulsson E-siden av Andøya (sjøkat n, 8) Fo seilas gjennom Risøyenna, se tilstøtende bind, bind. På E-siden av Andøya e det smått med havne, men flee stede e det god ankebunn. Det e imidletid ingen beskyttelse mot vind fa N gjennom E til S. Ved Leite, S fo Leitsteinen jenstang, kan det ankes på m dybde. Ved Å, liten molo med småbåthavn, liten pivat kai og slipp. Oveettmeke med ødt lys, lede inn på havnen. Utenfo Sellevoll ligge man ganske ba på m dybde. Dvebeg ha post, foetninge av foskjellig slag, bank og gjestgivei. Lensmann, pest, distiktslege og -tannlege e bosatt he. He e følgende kaie (se havneskisse):. Fiskalagets kai, m betongkai, dybde fa E,-, m. Fiskemottak.. Allmenningskai, m utstikke av betong, W-siden, dybde fa N,-, m og E-siden,-, m.. Flytebygge. N på moloen m pivat kai. Det kan ankes på gunnfla et SE fo kiken. Revet ut til Honet, jenstang, gi noe beskyttelse mot N-lig væ. I S-lig vind ligge man me i ly på Myebukta, men de e holdebunnen minde god. Bussfobindelse med Andenes, Risøyhamn, Sotland og Hastad. Havnen ved Sauabogen ha m dypt mudet innløp. Løpet e meket med pelebukke. Molo og liten kai. Småbåte kan anke ved Kosnes og Saua. Ved Kvalnes, liten bygge, kafé, dykkesente og båtutleie. Ved Ramså industiomåde e det m betongkai, dybde, m. Lasteappaat med tanspotbånd. Andøy Tov A/S, tovpodukte. God ankebunn utenfo kaien. Liten molohavn ved Skastein. m DVERBERG : 8' WGS8 f f f m 8 8 f Bunnkjettinge R mo G 8 R 8'" G G Dvebeg Oc s '" W W '" 8 '8"

116 KAPITTEL IV Andenes med innseilinge e beskevet i bind

117 KAPITTEL IV Andenes med innseilinge e beskevet i bind

118 KAPITTEL IV Tekst ettet ap ANDENES sett fa NE () FOTO: Eiliv Leen Kvæfjoden (Sjøkat n ) Kvæfjoden e foholdsvis en, men i den yte delen av fjoden e det noen gunne. God oppmeking både fo dag- og nattseilas, sammen med lett kjennelige øye og fjellfomasjone, gjø navigeingen lett. I den yte del av Kvæfjoden gå stømmen inn (mot S) på stigene vann og ut (mot N) på fallende vann. N-gående støm e stekest. I de inde fjodamene gå stømmen nesten alltid ut. Unde seilas i favannet undt Gapøyholman kan man buke følgende med:. Man e fi N om gunnene N av Gapøyholman med toppen av Elgen N om Kasholmen.. Husene på Elda ove Eldaflesa lede fi E om Gapøyholman.. Toppen av Kvæøya ove Tjuvskjæet lede fi W om Svatskjæet vade.. I sundet mellom Gavlen og Tjuvholmgunnen holdes næ Gavlen i medet Eldaflesan mellom husene på Bomstadvika g Myvika. Ved Finnsæte (8,'N,'E), på W siden av fjoden, kan det ankes S fo den gønne staken på Skankan, men ankeplassen anses ikke fo sikke om vinteen. Ved Gapøya kan det ankes i Stovika, hvo det e god holdebunn. Ankeplassen e utsatt i S lig vind. Det e også ba ankeplass på SW siden av øya ved Gapøygadene. Det bø ankes ut fo de N ligste gadene, leibunn, da det stikke ut tøfall lenge S. Mellom Elda og Bemnes, på E-siden av fjoden, e det gunne elle gunt favann fa til kbl av land. Ved Eldaflesene lykt e det også noe uent, og ukjente bø de holde næmest Gapøya. Ved Elda e det bygd molo med småbåthavn. Utenfo Elgsnes e det flee gunne og lave skjæ. De S-ligste e meket med vade og jenstenge, de N-ligste med jenstenge. Man e fi utenom gunnene med Flyndetinden (på Gytøya) W om Måseskjean. Godfjoden (sjøkat n ) Hele Godfjoden e utsatt fo isgang om våen. Utgående støm e ofte stek, og kaftig fallvind foekomme. Visse tide på ået e det defo minde tilådelig å anke i fjoden. Fjoden fyse vanligvis til hve vinte fa bunnen og ut til Bjønåkvitneset. Fjoden e en, botsett fa tøfall langs land enkelte stede og gunnevene ved Bjønåkvitneset og Steinneset. Føstnevnte ev kan passees på m dybde i medet skåningen av Fænesan (W-siden av Gapøya) ove skolehuset på Gasneset. Det inneste evet kan man passee på m dybde ved å holde W pynten av Gapøya ove E pynten av Gasneset. På E siden av fjoden kan man anke langs omådet ved Mehus, sandbunn. I næheten av ankeplassen, m lang og m bed te og betongkai med tillegg på begge side. N siden, dybde,-, m og S siden, dybde,-, m. På W siden av Godfjoden kan det ankes ved Reinstad (8,'N,'E) S fo sjøkabelen ove til Bjønå. Bunnen e sand, skjell og tae. Dålig teutstikke, N siden m, dybde,-, m og S siden m, dybde,-, m. I Oldebukta m betongkai fo utskipning av sand, dybde fa W,-, m.

119 KAPITTEL IV Tekst ettet ap BORKENES sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen Bygdesundet og Øysundet (sjøkat n ) På Hinnøysiden av Bygdesundet og langs Øysundet, sælig på Kvæøysiden, e det vake bygde med mange fine gadsbuk. Sundene e ene inn til favannet mellom SE-pynten av Kvæøya og Salen. m sjøfylling med vei og m lang bu, Kvæøybua, fobinde de to stedene. Stømmen kan væe sjeneende stek i sundet. Sundene e isfie, med unntak av de inneste buktene som ofte e tilfosset om vinteen. Bokenes (8,'N,'E) med ca innbyggee (), e kommunesente fo Kvæfjod kommune. Fouten de kommunale tjeneste e he minibank, foetninge av foskjellig slag og kafé, Videe e det lensmannskonto, legekonto og tannklinikk. He e følgende kaie fa NW (se foto):. Kvæfjod Båtfoening med slipp fo båte opptil, m ( fot). Flytebygge.. m tekai, dybde fa W,-,-, m. Telast- og byggevaefoetning.. Fejeleie, nedlagt... Kvedfjod Fabikke AS med m te- og betongkai, dybde fa W,-,-,-,-,-, m... m kommunal betongkai, dybde fa W,-, m. Mellom Bokenes og Tastad e det god ankeplass langs land på m dybde. Sandbunn ovealt, unntatt et omåde ca / kbl W av Bokenes hvo det e steinbunn. Ved Tastad, hvo «Tastad gåd», ligge, e det plasset fotøyningsbolte. Ved Gåa m tekai, dybde, m. Takstolfabikk og miljøstasjon. Ved Hokland på Kvæøya, nedlagt fejeleie, m kommunal betongkai. W fo fejeleiet, småbåthavn med flytebygge. S fo Stømsholmen e det en liten, god båthavn. Ved Hundstadsætan ha Vegvesenet en m tekai, dybde, m, sandutskipning. Gullesfjoden (sjøkat n ) Fjoden e en helt inn til bunnen. Stømmen gå nesten alltid ut, og e som oftest stekest på E-siden. Det kan ankes på sandbunn ved Hemmestadsætan (8,'N,'E) på W siden av fjoden. En bekk løpe ut like ved ankeplassen, som e åpen mot fjoden. Ved Hemmestad e det ba ankeplass med sand og leibunn, men det eåpentmotfjoden.ankeetsettessålangtinnatmanhajenstangen på Kosskjebåen ove Skavskjeet fo å unngå Steingunnen, m, utenfo. He ligge museet Hemmestad Bygge, tidligee handelssted med flytebygge. Ved Flesnes e det god, lun havn både S fo husene og lenge N, ut fo Flesneselven. Bunnen e lei. I den node innseilingen e det geit løp mellom Stoholmen og Flesneset. I den sønde innseilingen bø man holde godt unde naustene på Laneslandet fo å gå kla gunnen ved Flatholmen. Inne i bukta ved Flesnes ha båtfoeningen ovetatt det gamle fejeleiet og bygd molo og lagt ut flytebygge. I bukta N fo Bogklubben e det lun havn fo minde fatøye, men midt i innløpet ligge en m gunne. Mellom gunnen og node land e det m dypt. Ved Bogen m tekai, dybde, m. Diesel og vann. Lakseoppdett ved kaien. Se opp fo en gunne like N fo kaien og fo tøfallet på S siden av kaien! Det kan ankes på bukta ut fo kaien, leibunn. I Gambogbukta kan man også anke, men ankeplassen e utsatt i S lig vind. I Vassvika kan det ankes utenfo evet. Havnen e lun og holdebunnen god, sand og lei. I Foøysundet e det en god, liten havn fo småfatøye. Det e innløp både fa S og N, men det node løpet e smalt og bae m dypt. Bunnen på ankeplassen e lei og sand. Småfatøye kan anke i Langvassbukta, hvo det e ba havn med god holdebunn. Det e imidletid liten svaieplass, da det e utgunt fa land.

120 KAPITTEL IV Tekst ettet ap Fiskemottaket i KASFJORD sett fa SE (8) SW lig vind falle stekt ut fa Langvassdalen, så man bø sette landtau i SW e land. Holtebuktaesikkehavniallslagsvæ,lei-ogsandbunn,menisen sette inn nå det e isgang i fjoden. Unde slike fohold ligge man bede ved Våtvoll og i Hundnesbukta. Ved Våtvoll 8 m, dålig tekai, dybde, m. Det kan det ankes på leibunn, men man bø buke landtau, da bunnen e avgående. Ved Eidet ca m te- og betongkai. I Gullesfjodbotnen e det utmeket havn med god holdebunn, lei og sand. Om vinteen ligge isen helt ut til Hundneset. Austefjoden (sjøkat n ) Fjoden e som egel islagt fa bunnen og ut til Langneset fa slutten av oktobe til utgangen av mas. Isgangen om våen e ofte meget stek. I Austefjoden må man se opp fo Langnesgunnen,, m, og gunnen utenfo Melå, m. VedRefsnes(8,'N,'E)edetbahavnmedgodholdebunn, men unde isgang om våen sku isen stekt E av Høyneset. I vika ligge det gamle fejeleie, ovetatt av Kvæfjod kystlag. På W-siden av fejeleiet, m tillegg av te, dybde fa S,-,-, m. Mellom Langneset og Klubbneset og e det en lun, liten havn. I Klubbukta, S fo Klubbneset, kan det ankes på sandbunn, fotøyningsbolte. I Vestebotnen, S fo Aspenes, sikke havn med god holdebunn, sand. Kasfjoden (sjøkat n ) I Kasfjoden e det på N siden høye fjell som til dels falle batte ned mot sjøen. S siden e også høy, men falle slakee mot standen. Ved bunnen av fjoden e det atskillige gadsbuk. I Kasfjoden kan den utgående stømmen væe bysom i flom-tiden Ved Skjæstad (8,'N,8'E) e det en m betongkai, sandutskipning, dybde, m. Ved Skjæstad og Mya kan det ankes på leibunn. Det e som egel ingen isvanske om vinteen, men ubeegnelige fallvinde gjø ankeplassene usike. Det kan også ankes på leibunn S fo Bøneset. Ved Kasfjod, fiskemottak med 8 m tekai, dybde fa S,-,-, m. Kan. Kvæfjoden Senja (Sjøkat n ) FOTO: Eiliv Leen SW fo Gøtavæ finnes en ekke gunne: Vestebøen, 8 m, Skavhausbøen,,8 m, gønn stake, Medbøen,,8 og, m, og Innebøen, m. Følgende med lede fi gunnene:. Fi N om høyeste ygg av Rolla, Dangen (8,'N,'E), ove Elgsnes.. Fi E om Bosmeskjeet fi W om Stoe Bunøya (Gøtavæ).. Fi S om toppen av Kjeøya (Toppsundet) litt inn på Elgsnes. Man e fi N om gunnene ved Gøtavæ med Stangheia (høyeste toppen på Bjakøya) fi N om Skasteinneset. Medet Molvikhusene (8,8'N,'E), fi W om Kasholmen føe kla W om disse gunnene.

121 KAPITTEL IV Man seile inn til væet gjennom Skippeøysundet, Gøtsundet og Gindaleia, som gå mellom Gytøya og øyene W fo. Den sønde delen av leia e en og dyp. Den node delen e koket, og på NE-siden av Smal-øya bae, m dypt. Leia e imidletid godt oppmeket. Komme man fa S og skal gjennom Gindleia, ha man føst Kåka lykt om babod, og få så gønne stake om stybod. Videe e leia meket med en jenstang om babod og Gøtavæ lykt om stybod. Defa og ut sundet holde man Stohonet (på Hinnøya) inn på Kosneset. I fiskevæet Gøtavæ (8 8,'N,'E) e det en god og ommelig havn mellom Smaløya Buøya Gytøya, godt beskyttet av øye, holme og skjæ. Øyene e foholdsvis lave kolle med litt skog og gasvokste. Det e leibunn ovealt. Støste dybde midt i sundet e ca m. bukta på N-siden av Skippeøya e det også god havn, men denne e noe tangee. Stedet Gøtavæ, med ca fastboende (8), ha handel, bensinpumpe og ovenatting i den tidligee militæfolegningen. He e kaie:. S ligste, «Gøttavæ Bygge» m tekai, dybde fa S,-,-, m. Kan, diesel- og vannfylling. Flytebygge, gjestebygge, S-ove fa bygga. Kafé i sommesesongen.. N-ligst, m tekai, dybde, m. Kaiene e utsatt i N- og W-lig vind. På bukta NE fo den støste av Alvestadholman e det en god havn fo minde fatøye. Unde innseilingen til ankeplassen holdes midt i sundet mellom Gytøya og jenstangen ved holmen. Man gå N om denne og sette ankeet godt oppunde holmen. Fejeleie, fejefobindelsen nedlagt. Toppsundet (sjøkat n ) Sundet e stot sett ent og dypt. De gunnene som stikke ut fa land, e meket. Hvite sektoe på lyktene på Sennholmen og Kjeøya lede gjennom sundet. Man e fi alle gunnene SW av Litle Kjeøya med høyeste Elgen litt inn på Stoneset. Man kan også gå mellom 8 m gunnen og staken SW fo Kjeøya i medet høyeste Elgen ove Stonesskjeet. I Toppsundet gå stømmen vanligvis mot SE ved stigende vann og mot NW ved fallende vann. Ved vind fa S og E kan stømmen hele tiden gå mot NW, og ved vind fa N og W kan stømmen hele tiden gå mot SE. Kaftig kastevind kan foekomme i Toppsundet. Ved Dale (8,'N,'E), m tekai, dybde, m. Ved Søvikneset, m betongkai, dybde fa W (8,)-,-,-,-(,) m. Ved Med-Aun, på W-siden av sundet, dålig tekai, dybde, m. Kan. Det kan også ankes på bukta ved Vamedal på Gytøya. Ved Bjøneå e det fejeleie fo fejen til Stones. Kvensundet (sjøkat n ) Sundet gå mellom Gytøya og Bjakøya. Leia mellom Lyngøyan og Bjakøya e stot sett en og dyp. Man e fi S og W om gunnene ved Vestnes, jenstang, med Lyngøyan vel fi Bjakøya. Kvena i øste innløpet til sundet e meket med en lykt på jenstang. Man kan også stye inn til Kvensundet mellom Lyngøyan og Gytøya, men de e favannet svæt uent. Det beste løpet e mellom Teistan, jenstang, og Skastein. S av Bondøya (Lyngøyan) gå man kla gunne og skjæ med Bånøyklubben lykt nettopp fi SE pynten av holmen på SE siden av Bondøya. I S og W lig vind e Kvensundet utsatt fo fallvind fa de høye fjellene på Gytøya. GRØTAVÆR sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen

122 KAPITTEL IV W-siden av Senja Posisjon:,'N,8'E Gilbeget Kjølva Binga Oksen Skultan Staven Guvla Tebbeltuva Keipen Busen Tælen Husfjellet Finnkona Stomoa Flobjøn SENJA Hellandstinden Badstinden (Skefloget) Totenbeget Teisten Mefjoden Esfjoden Røa lykt Bøvæ lykt Begsfjoden Begsfjoden Teisteneset lykt NERGÅRDSVIKA, Bjakøya, sett fa E (8) FOTO: Eiliv Leen Ved Vestnes (8,'N 8,'E), på Bjakøy, m tekai, dybde fa N,-, m. Man kan anke på m dybde, sandbunn, på bukta ved Øvegådsvika. Ved Austnes e det et fejeleie fo fejen til Gytøya og Sandsøya. I Dypingen e det ankeplass fo både støe og minde fatøye innest, dybde ca m, sandbunn. Sundsvollsundet (sjøkat n ) Sundsvollsundet e ei ofte bukt lei mellom Andfjoden og Vågsfjoden. Sundet e tangt, men langs Helløya e det ent og dypt. Midt mellom Ystøya, vade, og Bånøyklubben, lykt, ligge et as av gunne, henholdsvis, og m dype. Man holde kloss unde Bånøyklubben. I den øste delen av sundet e det uent ved Bjakøya. Snagene e meket med jenstenge. Helløya e ikke sælig høy, men batt mot standen. Bjakøya ha deimot slakt lende mot sundet. Stømmen i sundet følge tidevannet og kan bli ganske stek. Sønde Leivåg og Node Leivåg (, N, E) e lune havne fo minde fatøye, leibunn. Det e imidletid liten svaieplass begge stede, så det anbefales å buke landtau, fotøyningsbolte. I Node Leivåg e det følgende kaie fa W:. Sjøfisk AS, filet- og ekefabikk: a) m tekai, dybde fa S,-, m. Støm, kan kg. b) m te- og betongkai, dybde fa W,-,-,-, m., tonns kan. c) m betongkai med tefont, dybde fa W,-,-, m. Olje-, bensin- og vannfylling (Esso).. O. Johannesen med m flytebygge, dybde på W-siden, fa N,-,-, m, båse på E-siden., m tebygge, dybde,-,m. Vann. slippe fo båte opptil m ( fot).. m pivat flytebygge Mellom Helløya og Bånøya e det et løp fo småfatøye. Sundet e tangt og koket, men meket med jenstenge. Minste dybde i løpet e m. I sundet e det god ankeplass fo minde fatøye, sandbunn, fotøyningsbolte. I Sundsvollsundet kan det ankes på begge side av Sundsvollneset, lei og sand, fotøyningsbolte. På Tollneset m jenkai, dybde fa W (,)-,-,-(,) m. Gusvek. På E siden av Bjakøya e det en god havn i Negådsvika, bak to moloe. Dybden i havnen e m. Rett inn fo øste molo, yttest, m tekai, dybde,-, m, stasjon fo legebåten og innenfo, m allmenningskai, dybde,8-, m. Vann-, diesel- og vannfylling. Inne i havnen, flytebygge, gjestebygge, med støm og vann. Ca m til handel, kiosk/kafé, gjesteko med ovenatting og bilveksted. Rett N fo molohavnen, notheng med m tekai, dybde,-, m. I Negådsvika e det ommelig og foholdsvis god ankeplass mellom Kleppholmen og land, dybde m, sand og leibunn, fotøyningsbøye og bolte. NE lig vind sette en del sjø inn på ankeplassen. Unde slike vindfohold bø minde fatøye helle anke SW av Svinøya. Landtau bø benyttes he. Ved Gammelhamn, innenfo moloen, maina med m gjestebygge, dybde, m, støm og vann. Sevicebygg med dusj og toalett. Den beste innseilingen til Negådshamn, fa N, e i medet Bjakøy kike ove elle E om Småskje, svat jenbåke. Dette medet føe E om Stabbugunn, m. Fa E holdes best inn N om Svinøyskolten, ød stake, og N og W om Småskje. Stedet, som e administasjonssente fo Bjakøy kommune, ha post og handel. Distiktslege og lensmann e bosatt he. Bjakøy Laks med tekai og Nodlaks med betongkai i fobindelse med sin landbase. Bunkes fo legebåten. Flatøysundet Meløyvæ (sjøkat n ) Flatøysundet mellom Helløya og Flatøya e lett å passee. Sundet e stot sett ent og dypt. De gunnene som finnes, e enten meket, elle ligge så næ land at de ikke e falige fo seilasen. I Flatøysundet e det ankeplass fo minde fatøye på N siden av Helløya. I bukta på S siden av Flatøya,, m tekai, dybde, m. minde tekaie. 8

123 KAPITTEL IV Inkjetinden (Nonstind) Månestind Kjeingbeget Leikvikfjellet Stotinden Manen Flyndetinden Kjeingneset Øja Holmenvæ lykt Gytøya ANDFJORDEN SKROLSVIK sett fa N () FOTO: Eiliv Leen Køttøysundet, mellom Flatøya og Køttøya, e uent, men meket med jenstenge og lykte. I hve ende av sundet mellom jenstengene e det,8 m dypt, elles i sundet e det dypee. Småfatøye kan anke på N siden av Køttøya, men ankeplassen e utsatt i N lig vind. Mellom Køttøya og Russøya e det bu med minste fiseilingshøyde 8 m. Dybde i løpet litt S av bua,, m. Favannet Flatøya Meløyvæ Foholman e meget uent. Den beste innseilingen fa Andfjoden e S om Søskjeet, jenstang, S fo Foholman. Det e også et godt løp mellom fallene ved Foholman og Meløyvæ. Løpet kan tafik ees i allslags væ. Medet Galteaksla (nodøste batte fall på Gytøya) midt i lengste og dypeste sal på Bjakøya lede inn i ent favann W om Kvitholmen, båke. Meløyvæ bestå av en ekke flate, nakne, holme med noen få fastboende. Minde fatøye finne god havn både på E og W siden av Gådsøya. På W siden kan det ankes på m dybde, leibunn, fotøyningsbolte. Innløpet e bae m dypt. I øste havn kan det ankes på m dybde, leibunn, fotøyningsbolte. Innløpet e imidletid kun m dypt. Like NW fo den inde jenstangen ligge en + m betongkai, dybde,-,- m. Liten kan på kaien. I havnen e det flee små, p vate kaie. På øya ligge ei nedlagt guve. Flesan (sjøkat n 8) Flesan, NE av Meløyvæ, e små flate holme, hvo det på E-siden e ent og dypt. S-ove stekke det seg en lang ekke gunne med Tøflua,, m, YBY stake, og Lysgunnen,, m, YBY stake, som de S-ligste. Mellom disse og Kalten, vade, samt Kaltenbåen, jenstang, e favannet ent. Man bø holde N om Hella, m, og Sjusgunnen, jenstang. Mellom Jens Massagunnen,, m, jenstang, og inde Steine e fjoden en. Kobåsgunnan, og m, byte ikke. Steinavæ (sjøkat n 8) Væet bestå av et stot antall holme og skjæ ved inde og yte Steine, Steinflesan W fo og Klakkan N fo. Favannet mellom alle disse holmene og skjæene e meget uent. Holde man godt utenom de ytteste skjæene, e det dypt og ent undt hele væet. I Steinavæ e det ingen gode havne mellom de mange flate, nakne holmene og skjæene. Steinavæ va tidligee et søkt fiskevæ, men e nå faflyttet Støe fatøye kan anke W av Stymannsholmen (,'N,'E) ved inde Steine, dybde m, minde god holdebunn. Minde fatøye kan gå helt opp mot bukta på NW siden av holmen, hvo det e m dypt, sandbunn, fotøyningsbolte. Inne i kilen e det god båthavn, dybde, m. De kan tas vann fa Statens bønn. Atkomsten til havnen e lettest fa S, men minde fatøye kan også gå inn fa NE, idet de holde kloss S om Jektholmskjeet, svat vade. Det føe også et løp inn fa N, men dette e temmelig konglet. Ved yte Steine kan man anke midt mellom holmene på ca m dybde, dålig holdebunn, løs sand på steinbunn. Buk landtau! Havnen e åpen fo N og W lig vind. Den ha atkomst både fa E, S og W. Holmenvæ (sjøkat n 8) Favannet omking Holmenvæ og Øja (,'N,'E) e svæt uent, men lykte skjeme fo gunnene undt væet. Ca, n mil E av Øja ligge Mefjedingen, skvalpeskjæ med jenstang. Ved Holmenvæ e det god havn fo småfatøye på NW-siden av den støste holmen. Bunnen e vesentlig fin sand og fjell, fotøyningsbolte. Det tange innløpet e bae m dypt. Den beste innseilingen e fa S. Det e feskvann på holmen. Holmenvæ va tidligee et søkt fiskevæ, men det e nå ingen viksomhet he.

124 KAPITTEL IV ''' ''' Iso R s SKROLSVIK Iso G s D 8 ''' h 8 N FLAKSTADVÅG,'N,'E m M : Iso R s 8''' M : '' m '' W siden av Senja (Sjøkat n 8, 8, 8, se landtoning n ) Ved Skolsvik, på SW pynten av Senja, handel og lakseslaktei. Av sevedighete kan nevnes «Gamelbutikken» med bla kveitemuseum, Senjehesten kystfosvasmuseum, Hofsøy bygdemuseum og Samemuseet i Kapedal. Bussfobindelse med Finnsnes. He e en god havn med følgende kaie (se havneskisse):. Tanøy Fiskekjøp AS, 8 +, m tekai, dybde fa N,-, m og,-,-, m.. Lakseslaktei, tekai, dybde fa W,-,-,8 m.. Rutebåtkaien, SW-siden m te og betongkai, dybde fa NW,-,-, m og N-siden m, dybde,-, m. Ved kaien fiskebuk, olje og vann. Anløp av hutigbåt i ute til Hastad.. Fejeleie fo fejen til Hastad og Bjakøy.. Allmenningskai,, m betongkai, dybde fa S (,)-,-,-(,) m. På innsiden kan det ankes på m dybde, leibunn, fotøyningsbolte undt hele havnen. Det kan også ankes utenfo moloen på m dybde, god holdebunn. He e det ommeligee enn på innsiden av moloen, men man ligge også me utsatt til. Man kan seile inn til havnen fa SW, W og NW. Alle innløpene e godt oppmeket. Oveettlykte lede inn gjennom SW og NW innløp. De S ligste lyktene stå på små, hvite hus og e også lette å se om dagen. De N ligste lyktene ved Finnjod e anbakt på stolpe og e vanskelige å ta ut om dagen. FLAKSTAD sett fa SE (8) FOTO: Katveket

125 KAPITTEL IV Kaien ved MEDBY (8) FOTO: Katveket Selfjoden (sjøkat n 8) Fjoden e omgitt av høye og til dels stupbatte fjell med nakne toppe. Mot fjoden ha fjellsidene stedvis en del løvskog. Hallvadsøyan e lave gaskledde kolle. Svellingan e også lave, flate og spasomt gaskledde holme. Mellom Hallvadsøya og Svinøya kan småfatøye anke på ca m dybde. Ved moloåpningen, langs sønde land, ved Rødsand ( 8,'N,'E) ligge den gamle utebåtkaien, fofallen m tekai. På innsiden av moloen, m tekai, dybde fa SE,-, m. Vann. Havnen mudet til, m. Minde fatøye kan anke på leibunn oppunde land, men bunnen e avgående. Småfatøye kan anke ut fo Steinjoda. Ei godt oppmeket lei føe inn til Gindvika, hvo det kan ankes på leibunn, fotøyningsbolte. Ei smal, men ett og dyp lei, føe videe inn til Inde Selfjoden. Minde fatøye kan anke innest i fjoden på ca m dybde. Ved Flakstad (Flakstadvåg) e det handel, bunkes, omutleie og camping. På moloenden (se havneskisse) m tekai, dybde,-, m. Lakseoppdett, støm, vann, diesel og bensin. Rutebåtfobindelse med Hastad. Ved Svellingan kan det ankes på fla et på N siden av Stosvellingen, dybde ca m. Det føe en ekke løp inn til havnen, men de fleste av dem e tange og konglete. Det beste innløpet e fa E, og e meket med jenstenge. I Leikvika kan det ankes på leibunn ut fo Leikvikgadene, men bunnen e avgående og ankeplassen utsatt i W lig væ. Sifjoden (sjøkat n 8) Fjoden e omgitt av høye, ville fjell med nakne toppe og noe løvskog nedove fjellsidene. N siden av fjoden e fo det meste battlendt, mens S siden e noe slakee mot sjøen. De inde fjodbunnene e ofte tilfosset om vinteen. I Gjeska, innenfo Foneset, kan det ankes på ca m dybde, leibunn. Ved Finnes (,'N 8,'E) kan det ankes på sand og leibunn. Innenfo Finnes m betongkai, dybde fa W,-, m. Kan. Innenfo og i flukt med m-kaien, m tekai, dybde fa W,-, m. Liten kan. Kaien e unde utbygging (8). Lakseslaktei. Diesel og vann kan fylles. Innenfo neset ved Sifjod kan det ankes på ca m dybde, sand- og leibunn. Se opp fo sjøkable ove fjoden mellom Sifjod og Stølen på S-siden av fjoden! Ved molooten ligge den gamle utebåtkaien, m tekai, dybde fa W (,)-,-, m. E og W fo denne e det noen små kaie. Handel. I Veidmannsfjoden kan det ankes innenfo Veidmannen på ca m dybde, leibunn. Det kan også ankes mot bunnen av fjoden. Ved Medby m tekai, dybde fa W,-, m. pelebukke, på W og på E siden, makee kanten av tøfallet. Bygda, som e vidstakt og vakke, ha post og obuutleie. Løpet inn til Gunnfanesbotn e m dypt og gå langs sønde land. Tøfallet fa node land, meket med jenstenge, dekke ove halvdelen av fjodmunningen. I stom fa NW kan det byte tves ove hele innløpet. Man anke helst like innenfo Hamnneset lykt, dybde ca m, god holdebunn, lei. På N-siden av fjoden, tves av lykten, molohavn med følgende kaie innenfo moloen fa W:. Allmenningskai, m tekai, dybde fa S (,)-,-,-(,) m.. Fiskemottak, m tekai, dybde fa S (,)-,-,8-,-,-(,) m. Kane, støm, vann og diesel. Mottak av spesialavfall.. 8 m tekai, dybde fa E,-,-, m.. m flytebygge fo fi eflåten, dybde,-, m He e fiskemottak, handel og bensin. Utleie av leilighete, mange kultuminne, fin sandstand Toskefjoden (sjøkat n 8) Fjoden e øde, fo det meste stupbatte kyste med noe skog. Klakkan e noen lave, nakne skjæ. Sennholmen, bestå av lave kolle. Toskøya e en

126 KAPITTEL IV TORSKEN sett fa SW (8) delvis gaskledd, und lys kolle, som stikke seg ut mot de møke fjellene omking. Fjoden e dyp og en, botsett fa Klakkegunnen, m, midt i fjodmunningen. Ved bunnen av Ostefjoden e det en kaftstasjon. Ove den inde delen av fjoden gå et ev med støste dybde m. W fo evet, på N siden av fjoden,, m spuntveggskai, dybde, m. Tosken (, N, E) ha handel, fiskemottak, bunkes og bilveksted. Robucamping. He e følgende kaie fa W:. Lakseslaktei med tekai.. Tosken Havpodukt, m te- og betongkai, dybde fa W (,)-,-,-,-, m og,-,-,-,-(,) m. Kane, vann- og dieselfylling. Smøolje, ispoduksjon. Mottak av spesialavfall.. Eidebygga Robucamping, tebygge. Hotell og maina. Det kan ankes ut fo den øste delen av bebyggelsen, god holdebunn, lei og sand. Stedet ha veifobindelse med Gyllefjod og iksvei 8 til Finnsnes. Gyllefjoden (sjøkat n 8) Fjoden e omgitt av høye, ville fjell som falle slakt ned mot bebyggelsen. Gyllefjoden e helt en. FOTO: Katveket Gyllefjod (,8 N, E) e administasjonssente i Tosken kommune og ha ca innbyggee (). He e fiskeindusti med fysei og kjølelage. Kystgodsbåte laste og losse i havnen. Gyllefjod ha foetninge av foskjellig slag, bank, pensjonat og mellage. Sykestue med legekonto. I havnen finnes det følgende kaie gnet fa W:. Kommunens kai på moloen, m tekai, dybde fa S,-,-, m. Støm.. m tekai på påle, dybde fa W,-, m. Kan.. Rutebåtkaia, m betongkai, dybde fa W,-,-, m. Tuistkonto.. Fejeleie fo fejen til Andenes. Fejen gå mai-august.. Senja Bygg, m tekai, dybde fa W,8-, m. Flytebygge ved enden av kaien. Bensin- og dieselpumpe ett opp fo kaien.. Kal Pedesen, + m te- og betongkai, dybde fa W,-,-, m og,-,-, m.. m tekai på påle, dybde fa W,8-,-, m. Støm. 8. m fallefedig tekai på påle, dybde fa W,8-,-, m.. m tekai på påle, dybde fa W,-, m.. Fyseiets hovedkaie, m betongkai, dybde fa W (,)-,-,-,8-,-,-,8 m. Videe tilbaketukket fa denne, + m betong-

127 KAPITTEL IV og tekai, dybde fa W,-,-,8-, m og,-,8 m. Inneste delen (tekaien) e dålig (8). Kane, diesel- og vannfylling. Ispoduksjon.. Blik s kai, m tekai, dybde fa W,8-, m. Fiskemottak, fyseiet disponee kaie fo liggekaie. Flee av kaiene e utstyt med små elektiske kane. Stedet e knyttet til iksvei 8. Det kan ankes ut fo Gyllefjod på ca m dybde, god holdebunn, sand og skjell. Med N-lig vind bø man på gunn av fallvind sette landtau. Litt E av Sildvika, 8 m tekai, dybde fa W (,)-,-,-,-(,) m. Pivat. Begsfjoden (sjøkat n 8, se landtoning n ) Fjoden flan ees av høye, batte fjell på begge side. I fjellskåningene ned mot sjøen e steinuene mange stede ispengt litt løvskog. Langs stendene på N siden av fjoden se man stipe av dyket mak med atskillig bebyggelse. I den yte delen av fjoden mellom Teisten og Tælen e det et vidt GRYLLEFJORD sett fa E (8) FOTO: Eiliv Leen gunnas av gunne og skjæ, men det gå en dyp enne langs node land. Den inde delen av fjoden, Nodfjoden, e dyp og en. Utenfo fjodmunningen finnes en ek e falige gunne. Is kan i kalde vinte legge seg innest i bunnen av Nodfjoden. Fo ukjente e den beste innseilingen til Begsfjoden Staualeia, som gå inn N om Teistneset lykt. Fa sjøen vil medet toppen av Stauen akkuat fi E om Teisten lede klat mellom de W ligste gunnene innove mot Teisteneset. Videe gå man i medet høyeste Flobjøn (,'N GRYLLEFJORD sett fa NW (8) FOTO: Katveket

128 KAPITTEL IV HAMN, Senja, sett fa S () FOTO: Eiliv Leen,'E) ove Hamn lykt kla S om Bunfallet og Tosteinsfallet innove mot Hamn. Badstindleia gå inn NE av Staualeia og føe inn mot Hellandsneset i medet høyeste Badstinden (,'N 8,'E) nettopp synlig E om øste ø av Helland. I stomfullt væ kan denne leia ikke bukes. Fa begge disse leiene føe medet Beg kike ove N-pynten av Kjøpmannsøya inn mot ankeplassen mellom Etnøya og Kjøpmannsøya. N fo Hamn gå en enne, godt oppmeket både fo dag og nattseilas, inn til Nodfjoden det inde av Begsfjoden. Minste dybde i ennen, m, e ved Kobbskjeet, svat vade. Steinsleia, som fa N gå inn fa sjøen N og E om Meløya, bø ikke bukes i uvæ. Man gå kla gunnene NW av Meløya med Steinen (en und fjellknaus på node aksel av Tælen) til S-kanten av Luttind (,'N,'E). Videe inn fjoden styes i medet lyktene på Teistholmen og Kjøpmannsøya oveett elle Jesla (,'N,,'E) ove høyeste Etnøya. Så styes med Badstinden ove veste delen av Fæøya W om Skankan og hefa videe inn fjoden. Det føe også ei oppmeket lei langs land fobi Tælen inn mot Bøvæ. Med Badstinden ove det lille skjæet E av Bøholmen gå man fi E om Pestan og Langskjean. Fa Bøvæ gå man inn i Begsfjoden S om staken ved Hunden. Hamn (,'N,'E) e den beste og sikeste havnen i Begsfjoden. Det kan ankes på - m dybde, leibunn, fotøyningsbolte. Stedet, som e et gammelt fiskevæ, e estauet til eiselivsanlegg med utleie av leilighete, kiosk, estauant, båt- og sykkelutleie. Anlegget ha følgende sammenhengende kaie fa W:. W enden, SW lig etning, m tekai, dybde fa S,,8 m.. N siden, E /W lig etning, 8 m tekai, handelsmannens kai, dybde fa E,,,,8 m.. Flytebygge, gjestebygge. Olje- og vannfylling. SENJATROLLET ved Stovik (8) FOTO: Katveket Fotøyningsinge i moloen. Oppdettsanlegg. Så vel støe som minde fatøye kan anke på bukta E fo Hamn. Unde fjellene ved Senja e det i S lig vind, voldsom fallvind. Unde

129 KAPITTEL IV SKALAND GRAFITTVERK sett fa S (8) FOTO: Eiliv Leen slike væfohold søke minde fatøye ofte Etnøysundet, hvo det e god ankeplass, dybde m, sandbunn, fotøyningsbolte. En m gunne ligge omtent midt i innløpet til sundet. Ankeplassene NE fo Etnøya kan bae bukes i godvæ. Ved Staumsnes ligge fejeleie fo den tidligee fejeuten til Skaland. Riksvei 8 fa Finnsnes som komme ned på E siden av Staumsbotn, gå ove bu ved Staumsneset og videe via Hamn til Gyllefjod. Ved Botnskje i bunnen av Nodfjoden kan det ankes på m dybde, leibunn. Om vinteen e havnen ofte islagt. Ved Begsbotn (tidligee mest kalt Nodfjod) e det et smoltanlegg med, m dålig tekai, dybde, m. Det gå vei N ove til Bøvæ. Skaland e administasjonssente fo Beg kommune med ca innbyggee (). He e post, bank, motell, tvaefoetning og handel med bensinstasjon. Lege, sykeheim, tannlege og pest e bosatt på stedet. Skaland Gafitt ek A/S ha en m betongkai, dybde fa W (,)-,-,-,-, m. Vann og olje kan fylles. Rett SE fo kaien e det utlagt en utløpsledning. Det e fobudt å anke næmee enn m E og SE av kaien. Ca m NW fo kaien ligge Skaland Slipp og Mek. Rep. av teog stålfatøye. Slippen kan ta fatøye opp til ca m, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Lenge vest ligge et nedlagt fejeleie. Havnen anløpes av kystgodsbåte. Det gå vei S ove til Begsbotn og N ove til Bøvæ. Småbåte kan finne god havn ved Knavika. Mellom inde Badneset og Bøvæ e det god ankeplass fo minde fatøye, dybde m, sandbunn. Småbåte ligge best på bukta, ved den lille holmen, ved Bøvæ, lykt. Det e molo mellom holmen og land. SKALAND, nedlagt fejeleie, sett fa S (8) FOTO: Eiliv Leen

130 KAPITTEL IV Steinfjoden og Esfjoden (sjøkat n 8, se landtoning n ) Steinfjoden og Esfjoden e de inde amene av fjodgapet mellom Tælen og Oksen. I den yte delen av fjodene e det høye, ville fjell, som mange stede falle stupbatt mot sjøen. Fa evet i Steinfjoden og inn ove se man flate slette langs sjøen, og i begge fjodbunnene e det bede sandstende. Steinfjoden e oppmeket både fo dag og nattseilas. På E siden av fjodbunnen ligge standstedet Steinfjod (,'N,'E) med estauant og ovenatting. He e kaie:. Fiskemottak med m tekai, dybde fa W,,, m. Vann og olje kan fylles.. Tekai med te tilleggsside, W siden m, dybde,, m, S siden m, dybde fa W,,, m og E siden m, dybde,8, m. Små kane på kaien. Utenfo Steinfjod kan det ankes på sand og leibunn. Ved Rognan, i Esfjoden, e det molohavn fo småfatøye (se havneskisse). 8 m tekai, dybde fa NW,, m. Fotøyningsinge i moloen. Stedet ha veifobindelse med Steinfjod. Mefjoden (sjøkat n 8, se landtoning n ) Fjoden e dyp og en, botsett fa Yte og Inde Fallan, m og Begdebåen m, i innløpet og Skjebåan, m, henimot bunnen av fjoden. Fjoden e omgitt av høye fjell, som på E siden falle delvis meget batt mot sjøen. Vegetasjonen e spasom, litt gasvokste og enkelte småbuske ses hist og he. Ved Mefjodvæ e det gjestgivei, fiskemottak og bunkes. Fiskemottak ha følgende tekaie (se havneskisse): SE-siden, m, dybde fa E,-, m og NE-siden, m, dybde fa E,-, m. Kan, diesel- og vannfylling. Bunnkjettinge e lagt ut i spenn på innsiden av moloen. Det e også fotøyningsbolte i moloen. Havnen e ganske utsatt fo sjødag. Bunnkjettinge N MEFJORDVÆR,'N,'E M : m Iso G s l 8 N Esfjoden Fl G s 8 ROGNAN 8,8'N,'E M : m

131 KAPITTEL IV MEFJORDVÆR sett fa N (8) FOTO: Eiliv Leen

132 KAPITTEL IV a) b) c) SENJEHOPEN sett fa NW () Se også FOTO: Eiliv Leen Senjehopen e en idyllisk plass i elles baske omgivelse. Det e ca innbyggee på stedet (), vesentlig på neset på N siden og innove. Senjehopen ha bankfilial, elektofoetning, datafima og handel. Ved bebyggelsen e skolehus, ungdomshus, pub og fiskaheim. Man seile inn til havnen gjennom en mudet enne, minste dybde 8, m. Rennen e yttest på W siden meket med en pelebukk med gønn lykt, videe innove pelebukke med gønne visee og innest pelebukk med gønn lykt. E siden e yttest meket med pelebukk med ød lykt, videe innove pelebukke med øde visee og innest pelebukk med ød lykt. Det kan ankes ovealt i havnen. Holdebunnen e god, sand og lei. 8

133 KAPITTEL IV FJORDGARD sett fa SE () Stedet ha følgende kaie fa N (se foto):. Coldwate Pawns of Noway: a) Fiskemottak og ekefabikk, m betongkai, dybde fa NE (,) (ved kai-/fendefont),,,,,,,, (,) m. Det kan legges til på innsiden av SW-enden, m, dybde fa SW (,)-,,, m. Flee uttak fo dieselfylling, kotautomat (Statoil), vann og støm (-8-A). Kane. b) Sildefabikk, m te- og betongkai, dybde fa NE (,8) (ved kai-/fendefont),8,,8 (,) m. Saltfisk- og klippfisktø - kei. c) Fysehotell, 8 m betongkai, dybde fa NE (,) (ved kai-/fendefont)8,,8 8,, (,) m.. Aksel Hansen AS, fiskemottak, m te- og betongkai, dybde fa NE (,8)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-, m. S-enden, m, dybde fa E,8-,-, m. m flytebygge ut fa NE-enden av kaia, dybde fa NE (yttesiden),-, m og innesiden,,-, m. Støm (8A), kane, vann- og dieselfylling, smøolje (Esso). Is og salt. Salg av fiskeedskape og abeidsklæ.. Negåds Bue og Hybelbygg, + m tebygge, dybde fa NE (,)-(ved kai-/fendefont),-,8-, m og,-,-, m. NE-enden, m, dybde fa SE,-, m. m flytebygge ut fa S-enden av m-kaia, kun faste plasse. SW av flytebyg a, + m vinkeltillegg av te, dybde fa SE,8-,-, og fa NE,-,-,8 m.. Kommunal teutstikke, NW-siden, m, dybde fa SW,-,-, m og SE-siden, m, dybde fa NE,-, m. m flytebygg ved siden av kaia. Maitim Installasjon AS Mekanisk veksted med slipp, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Vekstedet buke utstikkeen, støm og vann. Havnen e meget god og tilgjengelig i allslags væ. Om vinteen legge det seg gjene is, men havnen holdes åpen av tafik en. Det e veifobindelse med Mefjodvæ og Finnsnes. FOTO: Eiliv Leen Ved Kvalvika molo og kai i fobindelse med lakseoppdett. Ved Mefjodbotn m tekai, dybde fa W,, m. Det kan ankes langs node land, god holdebunn, lei. Øyfjoden (sjøkatn 8) Helefjoden e omgitt av høye, ville fjelltoppe. Langs fjellfoten vokse noe gas og buske. Enkelte stede e det flate, smale stende med litt bebyggelse. Ved Beivika og Øyfjodvæ ha det væt fiskevæ, men disse stedene e faflyttet, og beboene ha flyttet ove til Husøya. Fjoden e dyp og en, botsett fa Øyfjodskjeet og Øyfjodbåen, m, som begge ligge midt i innløpet til fjoden i gønn sekto fa Øyfjod lykt. Ved Fjodgad (,'N,'E) e det utlagt bunnkjetting i etning N S. Stedet ha følgende kaie egnet fa N:. Den gamle utebåtkaien, m fofallen tekai, dybde fa N,, m.. Fiskebuk, + m te- og betongkai, dybde fa N,-, m og,-,-,-,-,-(,) m. Kane ( tonn), støm og dieselfylling. Slipp fo minde båte ved kaia.. Fiskemottak og fysei, m tekai, dybde fa N,,, m. Olje og vann kan fylles. Små kane på kaien. Stedet ha post og handel. Veifobindelse med Finnsnes. I Tælvika kan det ankes ved inde Husa. I Ønfjodbotn ha Senja Laksefam følgende tillegg: a) Jen- og betongutstikke, S-siden m, dybde fa W,-, m, W-siden (fonten) m, dybde fa S (,8)-,-,-(,) m og N-siden m, dybde fa W,-,-, m. Støm. b) I sammenheng med a) +, m vinkelkai, dybde fa S,-,-,-(8,) m og fa W,-,8 m. Støm. Fejeleie ved siden av kaiene. Fejen nedlagt.

134 KAPITTEL IV Husøy e et stot fiskevæ med vel innbggee (). Bebyggelsen e konsentet på den flate, unde Husøya. Moloen fa Husøya til Senja, samt moloe syd i havnen gi godt le, men i uvæ kan det imidletid bli noe dag. He e handel med bensinsalg, kafé, post, bunkes og fiskemottak. Det e følgende kaie (se havneskisse):. Bødene Kalsen A/S: a) m te kai, dybde fa S,-,-,-, m. b) Fiskemottak og filet abikk med + + m betong- og tekai, dybde fa S,-,-,-, m,,-,-,-, m og,-,-,-,-,-,-, m. Kan tonn, støm, vann-, bensin- og dieselfylling (Statoil). c) 8 m tekai, dybde fa N,,, m. Tøfisklage.. m betongkai, dybde fa S (,8)-,-,-,-,-(,) m. S-enden, m, dybde fa W,8-,-, m. Liggekai fo fiskeflåten.. Flytebygge med gjesteplasse, tlf , 8. Støm og vann. Det kan ankes ove alt i havnen, men holdebunnen e minde god, løs sand. Veifobindelse med Finnsnes. Baltsfjoden (sjøkat n 8) Fjoden e omgitt av høye, ville tinde. Vegetasjonen e spasom, noen buske og litt gas langs standen. Bebyggelsen e spedt. Utenfo fjoden e favannet svæt uent. Husøy kkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk ''' b) a) 8 8 Bunnkjettinge '' Iso R s 8 '' HUSØY M : 8 m Senja c) ''' Iso G s ''' '' '' ''' HUSØY sett fa S () FOTO: Eiliv Leen

135 KAPITTEL IV Ved Astia (,'N,'E) kai i fobindelse med fiskeoppdett. Ved Stuvholmen tekai unde estaueing (8) støm og vann og utleie. I godvæ kan det ankes ved Baltsfjod på ca m dybde, sandbunn, men det e ingen havn de. Det kan ankes i bunnen av Gjeska. Yte Malangen (Sjøkat n 8, se landtoning n ) Landfomasjonene på begge side av Malangen yte del e bølgende, skogkledde åse. Ved innløpet til fjoden stekke det seg gunne langt til havs på begge side. Medet Hekkingen vade ove Hekkingen fy lede fa sjøen i dypt favann inn mot Hekkingen. Defa videe innove fjoden e det ent favann, botsett fa at det enkelte stede ligge gunne kloss i land. De fleste av disse gunnene e meket. I NW og WNW lig etning av Hekkingen fy stekke det seg et bedt gunnas med gunne av foskjellig dybde. Like NW av fyet gå ei lei gjennom gunnaset, oppmeket på W enden med en gønn og en ød stake og på E enden med en gønn stake og en jenstang. Det e mudet en enne gjennom Hekkingsundet, S av Hekkingen, se losskisse. Rennen e godt oppmeket fo dag og nattseilas. Det kan gå stek støm gjennom sundet, W ove med fallende sjø. På S siden av Hekkingen e det havn fo minde fatøye. Det e innløp til havnen både fa Baltsfjoden og fa Malangen. Støe fatøye kan anke N fo Laukvika, sand og koallbunn, fotøyningsbolte. Småfatøye kan anke NE fo jenstangen ved Laukvika og i Jekthamna. Felles fo alle ankeplassene e at de e svæt utsatte i NNW lig vind. Ved Skuveneset e det et lite båttillegg. HEKKINGSUNDET sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen

136 KAPITTEL IV Hekkinga Heanflua 8 Fl R s Hekkingsundet Oc s G R Fl R s Fl G s G Fl G s W R R Fl R s W G G Langskjæ Oc() WRG 8s ''' '' '' ''' '' '' ''' W Vade Svatskjæ W W '' '' ''' 8''' ''' '' 8 '' ''' ''' Kjeholmen 8 Klubbholmen 8 8 Tveleia Staumholet Tennholmen Giskholmen Lyngvæholmane Vindkjosen Hysholneset Hyshola Lyngvæneset Sylvika Langholmen Langholmgunnan HEKKINGSUNDET M : 8 m m q 8 q

137 KAPITTEL IV Stønnesbotnen (sjøkat n 8) Stønnesbotnen e omgitt av unde åse med skog og dyket mak. I fjodmunningen e det utgunt på begge side. I Botnhamn e det post, handel, stokiosk med bensin og mateialutsalg. He e følgende kaie (se havneskisse):. Nod-Senja Fiskeindusti, fiskemottak og lakseslaktei, N-siden m betongkai, dybde fa W,, m og W siden + m betongkai, dybde fa N,,, m og,, m. Kane, støm, vann- og dieselfylling (Statoil). Mottak av spesialavfall.. Tekai med betongdekke, tilleggsside, E siden m, dybde fa N,, m, N siden (enden) m, dybde fa E,, m og W siden m, dybde fa N,,, m.. Flytebygge med gjesteplass.. Gamle utebåtkaien, dålig tekai med tilleggside, SE siden m, dybde fa NE,,, m og N siden m, dybde fa E,, m.. Botnhamn Sveis, mekanisk veksted med m teutstikke med betongdekke, S-siden, dybde fa E (,)-,-,-, m, E-siden (enden), m, dybde fa S (,)-,-,-(,) m og N-siden, dybde fa E (,)-,-,-, m. Bygging og epaasjone av båte. Det e veifobindelse med Gibostad og Finnsnes. Botnhamn e god havn med gov sandbunn, fotøyningsbolte på skjæet ved Hamnneset. Ved Galnslåtta, S i Stønnesbotnen, kan det ankes. Handel. S fo Buvikvoll (,'N 8,'E), på E siden av Malangen yte del, kan det ankes, dybde ca m, leibunn, men man ligge utsatt til fo S lig vind. Det kan også ankes på Sandvikgunnen, W fo den gønne staken. Det e m dybde og god holdebunn i medene N pynten av Hekkingen litt fi Avløysneset og Skålineset til Stovika. ''' ''' '' '' ''' '' '' Hamnneset ''' BOTNHAMN M : m BOTNHAMN sett fa N () FOTO: Eiliv Leen

138 KAPITTEL V Kysten Malangen Nod-Fugløya med innseilinge (Sjøkat n 8, 8, 88, 8,,, ) ALMINNELIG OMTALE De yte øyene fa Malangen til Tosvåg fy vise mot sjøen en «tanngad» av ville fjell. Veste del av Kvaløya ha sælig takkete tinde, mens øste delen av Kvaløya og Ringvassøya ha me avundede fomasjone. Rebbenesøya e igjen me foeven. Utenfo kysten ligge en mengde falige gunne som stekke seg langt til havs, ved Auvæ hele nautiske mil av Kvaløya. Utenfo kysten i Auvæhavet e det vanskelig å finne sike med som leie kla utenom alle gunnene. Med unntak av noen stoe fiskevæ, e det liten og spedt bebyggelsen på stekningen. Flee stede e faflyttet og mange av øyene e ubebodde. LANDKJENNINGER Malangen e fo det meste omgitt av lavt land. Nodove ligge Håja (,'N 8,'E), 8 m, ut fo Kvaløya, og e lett kjennelig fa øyene og fjellene omking. Det e en massiv, møk fjelløy som se ut som ei såte. Mot W e den stupbatt. Vasstinden, m, Bemnestinden, 8 m, Sessøytinden, m, en liten, spiss tind på den høye Sessøya, Tomtinden, m, Stoe Blåmannen, m, og de øvige høye fjellene på Kvaløya, vil også kunne ses langt til havs. De lavee øyene utenfo vil, nå de ses mot de nevnte fjellene og tindene i baklandet, ikke kunne tas ut på noen støe avstand, botsett fa Vengsøya som med sine opptil m høye, spisse toppe vil dekke baklandet nå den ses fa NW lig etning. Lenge N vil Sø Fugløya væe lett kjennelig. Sett fa NW lig etning vil den fotone seg som en høy, spiss pyamide. Stå man lenge S elle N lig, vise den seg delt i minde toppe, den S ligste vil synes ganske isolet. Stomekta (,'N 8,'E) ha en kaakteistisk halvkulefomet topp. Sandøya (også kalt Melvik) e jevnhøy i den N lige delen, hvo den falle ned mot sjøen som en bed, loddett vegg. Mot S skåne den me jevnt og danne et ska ved Raudvågen. Fa S og E siden e den lett kjennelig ved de stoe hvite sandhaugene oppette fjellet. Helvetestinden, m, e den høyeste toppen på Rebbenesøya. Den e imidletid bae noen få mete høyee enn fjellene omking og ha ikke noen kaakteistisk fom. Den vil defo væe vanskelig å ta ut på støe avstand. Bjønnakken e den øveste skåningen på Hundbeget (,'N 8,'E). Innenfo Beivika, hvo det e en hvit sandstand, ligge Geittindøa, som skåne paallelt med Bjønnakken. Geittindøa e S lige skåningen av en liten fjelldal. S fo Helvetestind danne Løksfjoden et søkk i øya. Foebalten på S siden av Løksfjoden e en kaakteistisk, steil topp, som stikke fam mot W og age litt opp ove fjellyggen elles. S fo Foebalten falle landet av, men ha en langstakt fohøyning, Kavikfjellet, mellom Foebalten og Måsvik. N ligste pynten av Rebbenesøya, Mulen (Beiviksmulen), e et høyt, svat og steilt fjell, som skille seg tydelig fa baklandet på Ringvassøya. På denne øya vil Nonsdagstinden, 8 m, væe lett kjennelig. Skulgamtinden, som ligge E og SE fo Nonsdagstinden, e takkete og nesten alltid snødekt. Skavsteinfjellets vegg (,'N 8,'E) W ove mot sjøen avsluttes med et batt fall, Bispenova (,'N 8,'E), mot Kvalsundåpningen. Gøtøya, N fo Rebbenesøya, e en jevnhøy fjelløy med Stoe Bukketinden som høyeste toppen. Mot N falle øya nokså batt av. På Nodkvaløya e Stoalangen, m, og Rossmålen, m, famtedende. I fodypningene mellom de høye, spisse toppene i Stoalangen ligge snøen ofte ået undt. Mellom disse tindene og fjellene N fo gå det et dalsøkk i E /W lig etning. Et liknende dalføe gå S fo Rossmålen. De N ligste fjellene på Nodkvaløya og Vannøya skille seg ut fa fjellene lenge S ved at de e meget batte mot sjøen og ha flat ygg med små fohøyninge. De e defo gode landkjenningsmeke. På NW siden av Vannøya ses de batte fjellveggene Battnæingen og Geisnæingen, som med et fellesnavn i alminnelighet kalles Vannæingen. Fa Vannæingen heve fjellet seg jevnt S ove til Tvinnaen og Bjønen, m, som ligge tett i hveande. Fjellet falle så batt av mot Vannaeid, det bede eidet som gå tves ove øya i E /W lig etning. Den sønde delen av øya ha skape tinde, med Vanntinden, m, og Vannkista, m, som de høyeste. Mellom Vannøya og Nodkvaløya dannes bakgunnen av Helgøya. Øya ha en nesten flat fjellygg, som fa Honet, den høyeste toppen W på øya, ha et batt avfall mot W. Ove Helgøya ses Skulgamtinden og Snøfjellet på Ringvassøya. Nå man stå N av Flatvæ, vil man se Nod-Fugløya stikke fam fo Vannæingen. Disse to pyntene (Battnæingen og Geisnæingen) vil da væe nokså like. Men nå man få Fugløyfjoden åpent, vil Nod- HEKKINGEN FYR sett fa NW (8) FOTO: Eiliv Leen

139 KAPITTEL V På kysten mellom Malangen og Nod-Fugløya sette stømmen i alminnelighet NE ove langs landet. Den kan bli ganske stek, isæ nå sjøen flø. I innløpene til de inde fjodstøkene gå stømmen gjene inn med stigende vann og ut med fallende og kan bli temmelig stek. Utgående støm e som egel stekest. Se fo øvig om stømmen i de enkelte avsnittene av kapitlet. Høy- og lavvann buke minutte å foplante seg fa Malangen til Fugløya og tidevannsfoskjellene øke med ca % på stekningen. ISFORHOLD Isdannelse vil sjelden væe sjeneende fo seilasen i yte støk, men det kan legge seg is i enkelte av fjodbunnene. Se næmee om dette i de enkelte avsnittene av kapitlet. TORSVÅG FYR sett fa NW (8) FOTO: Katveket MAGNETISKE AVVIKELSER Ved Vannvåg, på Vannøya, e det obsevet en misvisning som e, E ligee, og på Spenna en misvisning som e W ligee enn nomalt, mens det e appotet avvikelse fa det nomale på E lig og W lig i sundet mellom Stoe Skoøya og Spenna. Ette hva det opplyses, skal omådet fo avvikelsene begenses i S av en linje fa N pynten av Anøya til S-pynten av Spenna, og i N av en linje fa N-pynten av Anøya til N-pynten av Spenna. W fo en linje fa N-pynten av Buøya til N-pynten av Ravikholmen avta de magnetiske avvikelsene til et minimum, men næ oppunde Spenna skifte avvikelsene til W ligee enn det nomale. På E siden av Spenna e det næ øya avvikelse på fa det nomale, men disse avvikelsene fosvinne i en avstand av ca nautisk mil fa øya. Fugløya skille seg fa Vannøya ved sitt høye, spisse og batte avfall mot S og W. Det e følgende fy på kyststekningen Malangen Nod-Fugløya (se også unde avsnittet «Kystfy» i kapittel I):. Hekkingen fy (,'N,8'E), hvitt tehus med lavt tån,,8 m høyt. Lysets høyde,8 moh.. Tosvåg fy (,'N,'E) på Kåja, hvitt tehus med lavt tån,, m høyt. Lysets høyde, moh.. Fugløykalven fy (,'N,'E), 8, m høyt, hvitt steintån. Lysets høyde, moh. STRØM OG TIDEVANN Se kapittel I og «Den noske los» bind fo en geneell omtale av tidevann og stømfohold ved kysten, i skjægåden og i fjodene. FUGLEØYKALVEN FYR sett fa NE (8) FOTO: Eiliv Leen

140 KAPITTEL V Utsiden av Kvaløya (Sjøkat n 8, 88, se landtoning n ) Utenfo Kvaløya e favannet svæt uent. Innseilingen fa havet sælig gjennom favannet ved Auvæ kan i dålig væ væe meget vanskelig. De viktigste landkjenningene e nevnt unde avsnittet om landkjenninge foan i kapitlet. Det føste innløpet N fo Malangen e N om Hillesøya. Medet Sommaøy lykt (Saltholmen) i Dumålselva på Kvaløya leie kla alt fa havet inn mot Landkomskjæet. Komme man fa Håjafjoden, e man fi W om Leiskjægunnan i medet Stappen fi Stofjellet (se landtoning n 8). N-ove føe medet node humpen på Gjøssøya ove Node Potnes på Sessøya i fitt favann helt fobi Håja. 8 W av Leiskjægunnan, N av Hillesøya Stofjellet Stappen Favannet Edøya Hillesøya Sommaøya Kvaløya e fullt av gunne og skjæ, men støket e godt oppmeket både fo dag og nattseilas. To leie fobinde yte del av Malangen med Sandvika og Kattfjoden. Den ene, som føe E om Sandholmen, ha minste dybde m. Den ande gå E om Skavskje lykt og ha minste dybde m. Begge leiene føe inn i Sommaøysundet og gå videe unde bua E av Sommaøy, fiseilingshøyde m. Mellom Hillesøya og Sommaøy e det en enne som e mudet til, m dybde. Ove ennen e det bu, fiseilingshøyde m. Medet Gegusvik på Sessøya fi Skagneset leie fi mellom Klubbåan og Leiskjæan. Sommaøy ( 8,'N 8,'E) e et stot fiskevæ med ca innbyggee (). He e flee foetninge, bank, kafé, skipsinstallasjonsfima og fiskeindustianlegg med fysei. Fiskemottak og fiskeindusti ligge på W-siden av Sommaøya. He e det god havn med sikke holdebunn, lei. Det e følgende kaie fa E og undt havnen (se foto):. Hj Johansen AS, fyseikai, tekai med tilleggsside, E siden m, dybde fa S,-,,-, m, fonten m, dybde fa SE (,)-,-,8,8,-, m og NW siden m, dybde fa S (,)-,8-,8-,, m. Fiskemottak, kane, støm, diesel- og vannfylling.. Sjøbu med m tekai, dybde fa E,, m. Kan.. Ventekai, + m te- og betongkai, dybde fa S,, m og,,, m. Støm og kan.. Fiskemottak, + m tekai, dybde fa S,, m og,,, m. Kan, vann- og dieselfylling (Esso). Hillesøya Stappen fi av Stofjellet SOMMARØY sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen

141 KAPITTEL V b) a) 8 SOMMARØY sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen STORSLETT OG BRENSHOLMEN FERJEKAI sett fa W () FOTO: Eiliv Leen 8

142 KAPITTEL V. Vente-/liggekai: a) betongkai, dybde fa SE (,)-,-,-, m. ISPS-kai. Sildemottak/fysei. b) i vinkel med a, + m betong- og tekai i linje, dybde fa S,,8,-,8 m og,8-, m. tonns kan, sildemottak.. m tekai, dybde fa S,-,-, m.. På Hillesøysiden, ett S fo bua, Hillesøy Mek Veksted AS med m tekai, dybde fa E,, m. 8. Allmenningskai, m betongkai, dybde fa NW (,)-,8-,-,- (,) m.. m tekai, dybde fa E,-, m. Videe e det i havnen flee fi ebuk med små, gode kaie.. N fo bua, Holmen Buk med + 8 +, m tekai, dybde fa SE,-, m, (,)-,-,-, m og,-,-,-(,) m. Støm (E -8A) og dieselfylling. Rutebåte anløpe havnen. Stedet e knyttet til iksveinettet med bu fa Stoe Sommaøya til Kvaløya. Det kan ankes mellom Vadholmen og Sandholmen og mellom Lille- Sommaøy og Lyngøya. Sistnevnte sted e ba havn med god, noe løs holdebunn. Minde fatøye kan også anke på E siden av Hillesøya. Ved Stoslett (Bensholmen), på Kvaløya, handel og bensinstasjon. Fiskemottak med m + m tekai, dybde fa W (,8)-,-,-, m og,-,-, m. I huken mellom kaiene, W-siden, m, dybde fa N,8-, m og E-siden, m, dybde,-, m. Kane, støm og dieselfylling. Utenfo kaiene e det lagt ut en bunnkjetting i E/W etning. Kattfjoden (sjøkat n 8) Den yte delen av fjoden ha høye kyste, som på Kvaløysiden e skogkledde og stige jevnt opp fa sjøen. Angstauen e en høydeygg med litt vegetasjon. Tussøya e skogkledd og ha slak stigning, men yttest mot NE e den batt og naken. Svinøya e lav og flat, og Lauklinesøya ha fom av en lav kolle. Den inde delen av Kattfjoden med Søfjoden ha slake stende med skog og dyket mak. Fjoden e stot sett en og by ikke på noen pobleme fo seilasen. Stømmen gå inn Kattfjoden på stigende og ut på fallende vann. I Angstausundet og Søsundet kan den bli ganske stek. Småbåte kan anke ved Skavskjæet, S fo Tussøya, sandbunn. Ved Tussøy ( 8,'N 8,'E), m utstikkekai av te, dybde,, m. Rutebåtanløp. Ved Sandneshamn e det ba havn med god holdebunn, lei. I havnen, te- og betongkai med bukket kailinje, + + m, dybde fa NW,, m,,, m og,,, m. Søfjoden og Nodfjoden (sjøkat n 8) I Søfjoden e det ba havn mot fjodbunnen, god holdebunn, gus og fin sand Ved Sjøtun (,'N 8,'E) e det flee minde kaie og båttillegg, noen i dålig fofatning. Stokiosk. Ved Lauklineset kan det ankes på E siden av Lauklinesøya, sand og steinbunn. På neset m tekai. Ved Tulleng este av en tekai. Ved Moldbukta, i Nodfjodbotn, Kattfjod gustak med m betongtillegg, dybde fa NW (,)-,-,-(,) m. Tanspotbånd og ampe. Uttak av gus og asfalt. Håjafjoden (sjøkat n 8) Ut fo Håjafjoden ligge mange, til dels gunne gunne. Flee bede løp føe mellom gunnene. En gei innseiling føe like N av Skulbaden som e lette å ta ut. Man kan gå inn N om Håja i medet N-pynten av Kjeholmen i Nodsundet (S av Sessøya). Medet leie kla alle gunnene helt inn mot Kjeholmen. Med N-pynten av Bjønøya bak Veltskjean e man innenfo gunnene. Det kan ankes i bukta på E-siden av Håja, hvo man i uvæ helst bø inn N om Skatungan, jenstang. Esfjoden og Sessøyfjoden (sjøkat n 8) Disse fjodene e omgitt av høye fjell. Fjellskåningene mot stendene ha litt buskvekste og gasmak. Fa fjodbunnen gå et lavt eide ove til Kaldfjoden. I uvæ bø man seile inn til fjodene gjennom Søsundet. Stømmen sette inn med stigende og ut med fallende vann, stekest i Sø- og Nodsundet. Ved Sandholmen (,'N 8,'E) e det ankeplass med god holdebunn, lei. Man kan anke ved Esfjodbotn, gov sandbunn. W lig vind sette noe sjø inn i havnen. He e vinkelkai av te, SW-siden m, dybde fa SE,-, m, NW siden 8 m, dybde fa SW,, m og S siden (innsiden) m, dybde fa E,,8 m. I Vågen, på N-siden av Esfjodbotn, småbåthavn, kun faste plasse. ERSFJORDBOTN sett fa NW (8) FOTO: Eiliv Leen

143 KAPITTEL V Rekvik, i Sessøyfjoden, e et lite standsted med m dålig tekai, dybde,, m, samt et båttillegg. Ved Sessøya, på E siden av Sessøya, e det ankeplass. Havnen e ubeskyttet, men ha god holdebunn og bunnkjettinge. He e m tekai, dybde,, m. Auvæ (sjøkat n 8, 88) Auvæ (,'N 8,'E) e en samling lave holme, i vid omkets omgitt av en mengde skjæ og gunne. Småfatøye kan finne imelig god havn mellom holmene, hvo det e tallike fotøyningsbolte. Havnen e utsatt i NW og SW lig vind, isæ SW lig vind og sjø kan væe lei. Inn til Auvæ føe mange leie :. Bygdeleia e bed og dyp. Man holde inn i medet Snikselva (,'N 8,') ove Auvævaden (lykt).. Saltbåleia: Kvannholmtuva i N kanten av Pukholmen. Medet kan væe vanskelig å ta ut nå sikten ikke e god (se landtoning n a).. Havbåleia gå inn S om Havbåen. Havbåen e lett kjennelig, og leia e defo gei å finne. Med e Rekvikaksla i S-pynten av Vesteskaga (se landtoning n b).. Stobåleia e vanskelig å ta seg fam i fo ukjente. Med e Stobåen unde høyeste Node Kvannholmtuva.. Nå fjelltoppene e klae, e Sessøytinden ove Auvæ lykt et skapt med. Hold litt E av medet.. Aholmleia e meget bukt, men smal. Med e W pynten av Håja ove W pynten av Aholmen. Fa Røssholmdjupta føe følgende leie inn til Auvæ:. Matskjæleia e den geieste og dypeste. Medet toppen av Ramnholmen ove E pynten av Matskjæet leie fi alle gunnene til oppunde Matskjæet, som e ene kloss i. Leia gå E om disse skjæene. Videe styes i medet W pynten av Håja ove E pynten av Matskjæet opp til Auvæ.. Tennholmleia. Føst holdes sundet mellom Tennholmen og Skivaholmen så vidt lukket. Nå Litle Langskjeæt e midt i sundet mellom Sø Fugløya og Litlemekta, kan man gie litt N-ove og stye inn med sundet så vidt åpent (se landtoning n c). Røssholmdjupta og Vengsøyfjoden (sjøkat n 8) Røssholmdjupta e den geieste innseilingen fa havet på utsiden av Kvaløya. I klavæ vil det ikke væe vanskelig å ta ut Håja. Stå man W av Auvæ, vil Teisten (NW-siden av Senja) væe det ytteste landet man se mot S bae unde sælig gunstige omstendighete vil man kunne se Andøya i det fjene. Nå man ha bestemt påvæende plass ved hjelp av disse kjennemekene, vil man kunne finne Sessøya, Tomtinden, Gjøssøya og Vengsøya. Medet Angstauen synlig på W siden av Håja vise godt kla W om gunnene ved Auvæ. Inn Røssholmdjupta leie medet Stoe Ganholmen lykt mellom node hump på Gjøssøya og N pynten av øya kla alt til ganske næ holmene. Gandholman på N siden av Røssholmdjupta e to unde holme med småskjæ omking. Den NE lige av holmene Kvitgandholmen e lys, mens den ande Stoe Gandholmen (Svatgandholmen) e nesten svat. Lykten stå på Stoe Gandholmen. Videe inn mot innløpet til Vengsøyfjoden leie medet: Inneskjeet (svat vade) i dypeste Gøtfjod fobi Inde Mefjodbåen og Lyngøytaen. Yte Mefjodbåen ligge nokså isolet i innløpet til Vengsøyfjoden. Medet Tussøyaksla i skjul av Poten (på Sessøya) leie fi W om gunnen, og medet Sø Fugløya ove E ligste Klakkskjeet leie fi E om. Man e fi S om Sønde Skamtindgunnen med Inneskjeet til ytteste Hammaneset. Det gå også ei lei inn fa sjøen mot Vengsøyfjoden, E om Auvæ, men 8 m gunnen W av Rennebåen, N fo lys og lydbøyen, ligge i denne leia. Medet Madsengtinden ove W-pynten av Gandholman leie fa sjøen helt til fobi Hemannsbåen. Hefa gå man N om Gandholman med hele Kvannholmen inn på Ytteneset, og videe E ove Vengsøyfjoden. Stømmen i Vengsøyfjoden sette inn med stigende og ut med fallende vann. Ved Gandholman sette den W ove nå det begynne å fjæe, senee NW. Nå det begynne å flø, sette den SE ove, senee ett inn Røssholmdjupta. Bjønøya ha kollete fjelltoppe, skilt av et lavt eid. Ved Gammelgåden e det et nedlagt fiskevæ, stedet e faflyttet. He e det utlagt bunnkjetting. En liten molo gi noen beskyttelse fo småbåte. Innest i vika e det båttillegg. Røssholmen va tidligee et fiskevæ, men e nå faflyttet. Småfatøye kan anke i Valen på m dybde, minde god holdebunn, løs sand, fotøyningsbolte undt hele havnen. S- og SW-lig vind sette inn en del sjø. Det føe flee leie inn til havnen. I keila, på S-siden av Røssholmen, e det tangt og det bli tung sjø de ved S- og SW-lig vind. Det e fotøyningsbolte i Røssholmen, Veskjæet og Skavskjæet. Ved Tomvik (se foto) e det handel, fiskeoppkjøpe, mekanisk veksted og bunkes. He e følgende kaie fa N:

144 KAPITTEL V Oppdatet skisse ap TROMVIK, molohavna, sett fa E (8) FOTO: Eiliv Leen. Tekai med tilleggsside, E siden m, dybde fa N,, m og S siden m, dybde fa E,, m.. Tomvik Fiskeindusti AS, m betongkai, dybde fa N,,, m. Det e også tillegg på S siden,, m, dybde fa E,,, m. Fiskemottak, kleppfisktøkei, is og salt. Kan, støm (A), vann- og dieselfylling (Statoil). I molohavna (se havneskisse):. Allmenningskai, m tekai, dybde,-, m. W-siden, m, dybde fa S,-,8 m. Støm.. Tomvik Mek Veksted med m tekai, dybde fa S,-, m. Slipp og liten dokk, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Fotøyningsbolte i fjæa. ''' TROMVIK 8 ''' 8 G M : m 8 '' '' 8 8 Iso R s q 8 8 ''' ''' '' '' '' '' '' 8 '''

145 KAPITTEL V TROMVIK, Tomvik Fiskeindusti, sett fa SE (8) FOTO: Eiliv Leen Den ytteste delen av Gøtfjoden kantes av foholdsvis slake nes med litt buskvekste og gasmak. Lenge innove bli fjellene batte og ville. Ved det lille standstedet Gøtfjod, på E siden av fjoden, e det sandstand. He e det en liten molo fo småbåte. I Gjøssøysundet e det ankeplass fo småfatøye ved gåden Gjøssøy, dybde m, leibunn. Havnen e åpen fo N og NE lig vind. Stømmen i sundet kan bli stek, og gå N ove med fallende og S ove med stigende vann. Ved Yte Vengsøy, m tekai, dybde,, m. Lite båttillegg. Kaldfjoden (sjøkat n 8) Høye fjell heve seg jevnt og foholdsvis batt opp fa fjoden. Toppene e nakne, men langs standen e det en del løvskog. På W siden av fjoden e toppene sælig ville. Mot bunnen av fjoden gå landskapet ove i høye kolle. Inne i vikene e det flate jode. Mellom Esfjoden og Kaldfjoden, og mellom Kaldfjoden og Nodbotn (Eidkjosen), e det lave eide. Det kan ankes ved Skjelvika, i Blåmannsvik og ved Kæmavik. I Stoe Blåmannsvik e det små båttillegg og ved Blåmannsvik et støe oppdettsanlegg. I Øska kan det ankes på sandbunn. He e det båttillegg. I Kjosen (,'N 8,'E) kan minde fatøye anke på sandbunn, fotøyningsbolte. Bunnen av bukta fyse til om vinteen. På neset på S siden av bukta ligge følgende kaie fa W:. Tomsø Reke AS, ekefabikk med følgende tillegg: a) m betongkai, dybde, m. b) 8 m betongkai, dybde fa W (,)-,-,-8,-(,) m. Kan, støm og vann. Is og salt. c) m betongkai, dybde fa W,-,-, m. Støm og vann.. Leonhad Poducts AS, + 8 m te og betongkai, bukket kailinje, dybde fa E,, m og,, m.. Småbåthavn med vann-, diesel- og bensinfylling (Statoil) fa flyt - bygge. Bensinstasjon ett ved båthavna.. Skipsevice AS med liten tekai. Slippvogn fo opptak av båte. På N-siden av bukta, mellom Innelva og Pisteneset, e det flee minde båttillegg. Stedet, som hete Kaldfjod, med ca innbyggee () ha handel. I Lyfjoden (,'N 8,'E) kan minde fatøye anke på sandbunn. I Skulsfjoden e den sønde bukta, Bellvika, god havn hvo man kan ligge i allslags væ, leibunn. På S siden av bukta e det fejeleie fo fejen til Vengsøy, Laukvik og Musvæ. Rett innenfo fejeleiet, m tekai, dybde fa S,, m. Det kan ankes ut fo standstedet Skulsfjod, hvo det e en m tekai. Stoe og Litle Vågsøysundet (sjøkat n 8) Stoe Vågsøysundet e ent, mens Litle Vågsøysundet e noe koket og ha en del gunne. Sundet e imidletid godt oppmeket. Stømmen som kan bli stek i begge sundene, gå S ove med stigende og N ove med fallende vann. Standstedet Vengsøy (,'N 8,'E), som e beskytte av en molo, ligge på E-siden av Vengsøya. He e handel, bunkes, fiskemottak og utebåtanløp. Det e følgende kaie fa SE:. H Johansen fiskemottak med følgende sammenhengene tillegg av betong: a) m, dybde fa E,, m. Egnebue. b) m utstikke, E siden, dybde,, m og W siden, dybde,, m. c) m, dybde fa E,, m.

146 KAPITTEL V KJOSEN, Kaldfjod, sett fa NW (8) FOTO: Eiliv Leen d) E-siden 8 m, dybde fa S,-, m, N-siden (fonten) m, dybde,-, m og W-siden m, dybde fa S,-, m. Isanlegg. e) m langs fiskemottaket, dybde fa E,-,-,-, m. Støm (E), kane, is, diesel- og vannfylling.. Rett N fo fiskemottaket, m lang og m bed utstikkekai. Tillegg på N og S siden, dybde fa E,, m.. Fejeleie fo fejen til Bellvika.. Flytebygge av betong. Det kan ankes i Puskevika, hvo det e god holdebunn, jevn sandbunn. He e det lagt ut bunnkjettinge. Ved Laukvika, i Stoe Vågsøysundet, ligge utebåtkaien, m tekai, dybde,, m. Kaien anløpes av fejen fa Bellvika og Vengsøy. På NE siden av Musvæ e det en 8 m tekai, dybde,, m. Anløp av fejen fa Bellvika ette behov. Innseilinge til Kvalsundet (Sjøkat n 88, se landtoning n ) N fo Auvæ føe to leie inn mot Kvalsundet, Stoleia og Simabakleia. Man e W fo alle gunnene i disse to leiene i medet Olgundesaskjeet, N fo Auvæ, unde Kjølva (,'N,'E). Stå man i dette medet W av Risøya, vil man kunne ta ut innløpet til Kvalsundet med Valaksla og Kibegsneset (Seihola) på S siden og Skavsteinfjellet på N siden. I sistnevnte fjell ses Snikselva som en tynn, hvit stipe. Man vil også lett kunne ta ut den unde øya Stoe Lyngøya, lykt, og Litle Lyngøya, lykt. Den flate Risøya og Teingan, skjæene W fo, vil også lett kunne kjennes igjen. Stoleia: Fa sjøen leie medet Litle Lyngøya fi Kibegsneset kla alle gunnene til oppunde Litle Lyngøya. Stoleia e noe gunnee enn Simabakleia. Leitaen skal kunne byte i svæ sjø, og bø da unngås. På N siden av leia byte Leihella, m, men ikke Ryggebåan, og m. På S siden byte Fallan og Steingunnan selv i liten sjø. Mulfluan og Gøtøyfluan byte ik e så snat som Fallan. Fubåen e tø ved lavvann. Simabakleia: Simabakleia oveettlykte leie kla alle gunnene innove fa sjøen til like oppunde Baen. Man ha da samtidig lyktene unde det laveste av den føste senkningen i fjellet S av Kibegsneset, elle lyktene godt oppe i Valaksla, (Valaksla e ikke lett å ta ut fo ukjente). Medet holdes til man e kommet oppunde Lyngøyskjean. Av gunnene i denne leia e de ytteste, Mehallgunnan, og m, ikke falige. Den NE-ligste gunnen i Vinstefallan, m, e fiskene helle ikke edde fo; ingen ha sett den byte. De W-ligste gunnene i Tjuvgunnan, og m, de E-ligste, og 8 m, samt Steingunnan, m, skal ette sigende helle ikke byte. Deimot kan og m gunnene i Tjuvgunnan og m gunnen i Steingunnan byte i svæ sjø. Mellom Teingan og Vadhol-megga byte det flee stede i smul sjø, i svæt hav e det bott i bott. Magnhildbåan og Bukketindbåan byte også. Fa disse to leiene gå man helst E om Lyngøya, og videe inn mot Kvalsundet. Stømmen e stekee i Stoleia enn i Simabakleia, sælig i den gunneste og smaleste delen omking Leitaen, m. I begge leiene gå stømmen mot SE ved høyvann, mot SW ca time ette høyvann, mot NW ved lavvann og mot NE ca time fø høyvann. Vanligvis e N-gående støm stekee enn S-gående og den e stekest fa ca time fø høyvann til botimot høyvann. Den S gående stømmen e stekest ved halv fjæe. Med N lig væ kan den S gående stømmen væe stekest. I favannet mellom Lyngøya og Kvalsundet sette stømmen N ove og innove mot Skagøysundet og Kvalsundet med flo og omvendt med fjæe. Stømmen skifte på høy og lavvann.

147 KAPITTEL V Inn Kvalsundet Posisjon: 8,'N 'E Gøtøyaksla Bukketinden Bjønnakken Helvetestinden Keipen Nonstinden Skavsteinsfjellet Søfugløya Gøtøya Rebbenesøya Sandøya Sandvæ Risøya Ringvassøya Litle Lyngøy lykt Lyngøya Kvalsundet Kibegsneset Lyngøya (,'N 8,'E) va tidligee et fiskevæ, men e nå nedlagt og faflyttet. Havnen e ikke sikke i uvæ. Småfatøye kan anke på 8 m dybde, koallbunn med lei unde. Russehamna, på E siden av Stoe Lyngøya, e ommeligee, dybde 8 m, dels koall, dels sandbunn. NW lig vind kan sette tung sjø inn i havnen. I sundet mellom de to havnene e det så gunt at bae småbåte kan ligge de. Det e fotøyningsbolte langs sundet og i begge havnene. Stømmen kan væe stek i Russehamna og i sundet, men mekes minde i veste havn. Innseilingen til veste havn skje på begge side av Liva, svat vade med ballong. Fa sjøen gå man helst løpet mellom Litle Lyngøya og Baden. Mellom Litle Lyngøya og Svatskje e stømmen stekee, og gunnene byte i sto sjø. Til Russehamna kan man seile inn på begge side av Russeskje, svat vade. Gå helst N om skjæet! Ved innseilingen fa havet bø man gå E om Nodholman og inn ovennevnte løp. Det e også løp på begge side av Leikua og mellom Stoe Lyngøya og Nodholman, men disse løpene kan væe vanskelige fo ukjente, sælig i uskevæ. Kvalsundet (Sjøkat n 8) Sundet e omgitt av skogkledde åse med nakne fjell i bakgunnen, enkelte gådsbuk ses langs stendene. I den node delen av sundet utenfo linjen Vågen Inne-Kåvika e det me battlendt og mest snaufjell. Hist og he ses litt kattskog og gasmak langs stendene. Midt i sundet e det dypt og ent favann, botsett fa node Lysgunnen, m, og Håkjeingholmen, S i sundet, med gunnasene N fo, som e meket med lantene på jensøyle. Næ land ligge en del gunne, hvoav flee e me et med jenstenge. Stømmen i Kvalsundet e en meget stek tidevannsstøm. S i den tangeste delen av sundet sies faten å gå opp i knop på det stekeste. Stømmen skifte på flo og fjæe og sette S ove sundet med stigende og N ove med fallende vann. Stømskiftet foegå hutig. Det e slakt vann bae ca / time. Vinden følge gjene sundets etning og sette lett opp stømskavl. I sommemånedene e det med N lig vind ofte tett havskodde i sundet. Det kan ankes ved Gåsvæ (,'N 8,'E), god holdebunn, fotøyningsbolte. Se opp fo sjøkabel! Med S og SW lig vind bli det en del sjødag, fouten at stømmen kan bli stek. I nodøste del av havnen ligge et lett synlig kapell med gavplass. He e det et lite båttillegg. Kifjoden e en, men det e ingen havn de. I Vågen e det god havn med leibunn. Ved Kvaløyvågen e det handel med bensinpumpe, fiskemottak og bunkes. He e kaie:. E-ligst, fiskemottak, m tekai, dybde fa N,-, m. W-siden e m, dybde fa E,, m. Flytebygge i enden av kaien.. W-ligst, m tekai, dybde fa N,, m. På S siden av Vågen e det kaie. E-ligst, m tekai, dybde fa N,,8 m og W-ligst,, m tekai, dybde fa N,, m. N i Vågsbotn, lakseoppdettskai. Ved Tondjod e det ba holdebunn, men bunnen e noe avfallende. Landtau bø benyttes. I Dankavågen, W av Risvik, e det god havn med lei- og sandbunn. Rakkfjoden ha ba holdebunn, men e svæt utsatt. Rett ut fo gådene ved Futikelv og på bukta næmee Yte Steffaneset e det god havn fo minde fatøye, dybde m, leibunn. Man bø sette ett anke fo N-gående og ett fo S-gående støm. Ved Futikelv, este av et nedlagt fejeleie. S fo Nodhellneset, ba havn fo minde fatøye, god holdebunn. Man bø holde godt kla av Hellskoltan, lykt, på gunn av stømaset defa. Ved Solvang, innenfo Butaen, fejeleie fo fejen som tidligee kysset Kvalsundet (tunnel unde sundet). Ved Simavik ligge en kaftstasjon. Like S fo kaftstasjonen, m tekai, dybde, m. Ved Inde Kåvik kan det ankes på leibunn. Like ved ankeplassen e det en, m tekai, dybde fa W,-, m. Lakseoppdett. Det e en slipp like ved kaien fo båte opptil m ( fot). He e også en m tekai, dybde, m. Ved Yte Kåvik, god havn, dybde m, leibunn. Det e fotøyningsbolte i Gådsholmen. Båttillegg. Kvalsundet Tosvåg Vannsundet (Sjøkat n 88, 8, ) Innseiling ved Sandvæ (sjøkat n 88) Favannet W fo Risøya og Sandvæ e svæt uent, og det e vanskelig fo ukjente å ta seg fam i de foskjellige leiene. Fa sjøen leie medet Kibegsneset (på Kvaløya) nettopp N om Teingan i ent favann til henimot Teingan. Noe lenge N leie medet Skavsteinfjellet (,'N 8,'E) ove Gjøssøyvaden innove mot Gjøssøya. Sistnevnte med gå ove en m gunne. Videe kan man med minde fatøye gå inn til ankeplassen på E siden av Gjøssøya, gjennom Gjøssøysundet elle opp mot Oholmsveet. Oholmsveet (innseiling S av Sandøya, sjøkat n 88) Medet batte, sønde fall av Kavikfjellet (,8'N 8,8'E) ove Hysholmen leie fa sjøen like inn til Hysholmen, men gå ove Heniksgunn, m. I stomfullt væ bø man defo, nå Skavbaden e passet, holde litt S ligee i medet Sjetleviksletta (en gaskledd skåning mellom Foebalten (,'N 8,8'E) og Kavikfjellet) midt ove N-pynten av Hysholmen. Man bø væe i dette medet nå Oholman gå unde høyeste Skavsteinfjellet (,'N 8,'E). Nå Hatten på Stohattøya bli synlig innenfo Sandøya, kan man holde N ove innenom denne. Nå Risøyvaden e innenfo Oholman, kan man holde S ove, E om denne. I maksvæ kan man gå ove fla et W fo Sandøya i medet Skavbaden fi W om Teingan. Medet leie midt mellom Stabban, som alltid byte elle e synlige. N fo Nostabben leie medet Sessøytinden omtent ove Søstabben mellom Sandøya og Skautskjean, som nesten alltid e synlige. Med Bjønnakken (,'N 8,'E) i Geittindøa gå man i ent favann like fa sjøen og helt inn mot Rebbenesøya.

148 KAPITTEL V Laukviktinden Vengsøytinden Hollendaen Rundkollen Blåmannen Tomtinden Tehøningen Bentsjodtinden Sessøytinden Håja KVALØYA VENGSØYA Gjøssøya Fellesholmen Gandholmen Sessøyfjoden Sessøya Kvannholmen Skjeodden vade Innseiling N om Søfugløya (sjøkat n 88) Det lille skjæet Kolbein, som e kullsvat og likne en tønne, e lett å ta ut. Mekta og Stohattøya, sistnevnte med to atskilte toppe, e også lett kjennelige. Medet Andamsmulen ( 8,'N 8 8,'E) til sønde skåning av Stohattøya leie inn fa sjøen. Nå man ha fått Stomekta godt inn på Sandøya, e man fi Mektabåen, m, og kan stye S om Eggløysa, lykt, og Sandholmbåen, jenstang, inn Gøtøysundet. Sandøyfjoden (sjøkat n 88) Stømmen på utsiden av Rebbenesøya følge tidevannet. Den sette NE ove og inn alle fjodene og sundene med flo og i motsatt etning med fjæe. Det e sagt at N gående støm enkelte stede skal kunne gå med flee knops fat. Utenfo Sø Fugløya mekes bae unntaksvis stømmen unde fjæe og da mest i W lig elle me sjelden i SW lig etning. I Sandøyfjoden gå stømmen N-ove fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles S-ove. Den bli sjelden sælig stek. Mellom Sandøya og Rebbenesøya e det mange holme, gunne og skjæ. Den node delen av W siden av Rebbenesøya botsett fa sandstanden i Beivika e stupbatt og utilgjengelig. Sandøya e batt mot N, men noe slakee mot E. Holmene e unde kolle, de S ligste av dem gasvokste. Sandøyfjoden e godt meket både fo dag og nattseilas. Med Hatten på Stohattøya ove Jøholman gå man fi E om gunnene S fo Vilhelmholmen. Risøya ( 8,'N 8,'E) e en N S gående høydeygg med kolle som falle slakt av mot stendene. Det e litt gasmak og en del småskog på øya. Man kan anke i bukta på E siden av øya. Det e fotøyningsbolt i neset ved sjøbua og i pynten S fo. He e det en utstikkekai av te med tilleggsside, S siden m, dybde fa E,, m og E siden m, dybde fa S,, m. Ankeplassen e utsatt i N og E lig vind. Se opp fo sjøkabel mellom Risøya og Rebbenesøya! I Gjøssøysundet kan det ankes på ca m dybde med Sessøytinden midt i sundet mellom Flatøya og Skipsholmen og Gjøssøyvaden ove det N ligste lille skjæet unde Gjøssøya. Hvis man ikke kan se Sessøytinden, kan man buke medet høyeste Håkøya i sundet E av Sandvæ. Bunnen e løs sand. Stedet anses som ba ankeplass unde vanlige væfohold, men e ikke pålitelig i vintestome. Da kan man fotøye småfatøye i et av de tange sundene SE fo ovennevnte ankeplass. Ved Langholmen, S av Sandøya, kan det ankes, god, men avgående holdebunn. Man bø anke på ca m dybde i medene Skavbaden fi Langholmen og Stohattøya ove høyeste Haugholmen. Stedet anses som bede ankeplass enn havnen ved Mjølvika, da vinden e jevnee he. I sundet mellom Langholmen, Skutøya og Småholman kan småfatøye anke på m dybde, fotøyningsbolte i holmene. Innløpene e på begge side av Håkøya. Sandøya ha fastboende (8). Kaien ligge på E-siden ved Mjølvika, +, + m sammenhengende tekai, dybde fa S,-, m,,8-, m og,-, m. Det kan også legges til på innsiden m, dybde fa N,-, m. Kan. Robuutleie om sommeen. Lokalutebåtanløp. I bukta N fo Stoholmen e det et fiskebuk med båttillegg. Utenfo havnen, e det utlagt bunnkjettinge i spenn. Det ene e stukket fa Stoholmen til Litle Basøygunnen og det ande fa land på S siden av Stoholmen i etning E W. Bunnen e løs sand. Ei bu fobinde Stoholmen med Sandøya. På E siden av Sandøyfjoden e det et minde båttillegg ved Måsvik. Løksfjoden e omgitt av høye snaufjell med slakee side mot standen. Ove innløpet til fjoden gå det et ev, hvo det e mudet en m bed enne med minste dybde m. oveettlykte innest i fjoden leie gjennom innløpet og videe inn fjoden. Det kan ankes langs land undt hele fjoden, men man ligge best like innenfo Hamnneset, dybde 8 m, leibunn, fotøyningsbolte. Yttest ved Hamnneset e det et støe fiskemottak/fiskebuk med m tekai, dybde fa S,-,-,-, m. Kane, støm (E /8A), diesel- og vannfylling. Videe innove pivate tekaie, av dem nedlagte fiskemottak. Ved Engvika, m tekai, dybde fa W,,8 m. Handel med medisinutsalg og bensinpumpe. Det kan ankes utenfo Engvika, men bunnen e temmelig ujevn. I Bakeila på Sø Fugløya e det foholdsvis stille og smult i N lig vind, men ankeplassen e dålig, da bunnen bestå av stein og klippestykke. Ved Stomekta kan småfatøye finne havn hvo det e ly fo all slags vind, men det e tangt, og innseilingsennene e smale. Innseilinge ved Gøtøya (sjøkat n 8) Favannet utenfo Gøtøya Kvitvæ e meget uent. Innseilingene e vanskelige å buke fo ukjente. Den beste leia e N fo Gøtøydjupet. Medet Stofjellet (,'N 8,'E) ove E kanten av Omholmen leie i dypt, ent favann fa havet like inn mot Omholmen. Gøtøysundet Andamsfjoden (sjøkat n 88, 8) I Gøtøysundet e det stek tidevannsstøm, som skifte ved høy og lavvann. Stømmen kan væe temmelig sti helt ut til fobi Sandholmbåen. Innenfo Kjeingskjeet ved Sø Gøtøya ( 8,'N 8 8,'E) e det ankeplass fo minde fatøye, dybde m, jevn bunn. Man kan gå så langt inn at man få den ytteste holmen ved Gøtøya inn til Mulen på Rebbenesøya. Holdebunnen e imidletid ikke sælig god, så havnen kan ikke anbefales i SW lig kuling. I Yte Andamsfjoden gå stømmen inn (S ove) og i Inde Andamsfjoden ut (N ove) på stigende vann og i motsatt etning på fallende vann. Den skifte ved høy og lavvann og kan bli temmelig sti. Innenfo Godstand kan småfatøye anke, men de vil ligge utsatt til fo støm. Bunnen e temmelig had. Støe fatøye kan anke i bunnen av fjoden, hvo holdebunnen e god, lei. Det kan bli stek fallvind fa fjellene omking fjodbunnen. Toftefjoden Vagsundet (sjøkat n 88) I Toftefjoden e det god havn fo minde fatøye på begge side av holmen innest i fjoden. Man ligge de godt beskyttet i all slags væ. Bunnen e lei.

149 KAPITTEL V I Vagsundet skifte stømmen på høy og lavvann og gå inn med stigende og ut med fallende vann. I den tangeste delen av sundet kan den bli ganske sti. Man kan gå på begge side av holmene i det sønde innløpet til sundet, men løpet på E siden av holmen e ettest. Det kan ankes i Vagsundet, hvo det e en tang, men god havn fo småfatøye. Det e alltid smult de, men holdebunnen e minde god, tae og sandbunn. Gøtøydjupet Bådsetsundet (sjøkat n 88) I Gøtøydjupet e stømmen spak. Den gå i alminnelighet S ove fa halv flo til halv fjæe og N ove fa halv fjæe til halv flo, men den kan påvikes stekt av vinden. I Bådsetsundet gå stømmen ut (N ove) med fallende og inn (S ove) med stigende vann og kan bli temmelig sti. Den skifte ved høy og lavvann, unntatt midt i sundet hvo stømskiftet skje ca time senee. Om sommeen e det gjene vindstille i sundet, elle vinden kan blaffe fa foskjellige etninge. Det e bukba ankeplass ved Rotvika og i Båtvika, begge stede ligge på E siden av sundet. Måsvæsundet Flatvæ (sjøkat n 88, 8) I Måsvæsundet skifte stømmen som i Gøtøydjupet. Småfatøye kan anke i Vadnesbukta. Så vel støe som minde fatøye kan anke ved Laukvika (,'N,'E), hvo det e ba havn, leibunn. Node delen av Nodkvaløya (se landtoning n ) e høy med dype dalføe, som skjæe seg S ove fa Fuglebegvika og Medbusvika til et bedt eide som gå tves ove øya fa Nodskadet til Søskadet. Fa Finnsulneset gå en dyp dal W ove, og mellom denne og Nodskadet ligge et høyt, batt fjell, Skadkjeinga (,'N,'E). Stobuan (,'N,'E) e et ca m høyt fjell som falle nesten loddett av mot W og N. Den høyeste toppen se ut som en fikantet stein med loddett fall mot S, W og N, men ha et foholdsvis slakt og jevnt fall mot E. Medbua gå batt opp fa sjøen i et pa hunde metes høyde og fotsette så S ove i spisse og takkete toppe. Fuglebega e batte mot W og N. De henge sammen med Rossmålen, m, som falle batt ned mot Nodskadet. Flatvæ, på N-siden av Nodkvaløya, bestå av ca gaskledde, lave holme. Den høyeste, Stoe Lyngøya, på E-siden, e m høy. På W siden av øya stikke det ut en liten halvøy, Klubben. Mellom denne og selve øya e et dypt ska. Stømmen sette E ove og inn sundene ved flo og i motsatt etning, men svakee, ved fjæe. Ove Flatvægunnan og mellom holmene kan den ette sigende gå med flee knops fat, i åsa med ca knop. Flostømmen e i alminnelighet stekee og vae noe lenge enn fjæestømmen. Den skifte føst innunde land, ved Sollbaden ca time senee og ved de ytteste gunnene time senee. Mellom Nodkvaløya og Flatvæ gå det ei lei, Steikaviksundet, hvo dybden e me enn m. Leia e godt meket med jenstenge, men stømmen kan væe sjeneende fo seilasen. Fa N kan man stye inn til Flatvæ mellom Flatvægunnan og Lyngøygunnan, men denne leia e vanskelig å ta seg fam i fo ukjente. Skal man inn til Flatvæ fa E, må man gå S om Lyngøya og opp mellom denne og Nodkvaløya i medet Stoe Oksen unde Vageholmen (E fo Flatvæholmen). Medet holdes til man e tves av Tollvika, da man gå opp mellom jenstengene ved Oksen. Medet S-pynten av Vengsøya akkuat fi det N ligste av skjæene ved Staumsneset leie mellom jenstangen, NW av Oksen, og m gunnen NE av jenstangen. Hefa holdes midt på Flatvæholmen og videe mellom jenstengene. Litt støe fatøye kan anke i Steikaviksundet ett N fo Staumsneset. He e det steinbunn. I maksvæ kan småfatøye ligge i Steikavika, mellom Våtholman og Lagmannsholman og ved E-siden av Engholmen. Skasfjoden Skagøysundet (sjøkat n 88) Fjellene langs stendene i Skagøysundet og Skasfjoden e foholdsvis lave unde de høye, nakne toppene på Rebbenesøya og Ringvassøya. Det e litt kattskog og gas nedove mot standkanten. N ove e stendene langs sundet noe flatee og vegetasjonen også noe fodigee. Bebyggelsen e helle spedt. I Skagøysundet e det stek tidevannsstøm, stekest midt i fjoden ved Staumsneset. Den få he vanligvis en fat av vel knop på det stekeste ved sping, men det ha også væt nevnt støe fat. Langs landet mellom Småtollneset og Rebbeneset e det nesten alltid stømstille elle bae ubetydelig støm. Stømmen følge på det næmeste sundets etning og skifte omtent ved høy- og lavvann, samtidig ove hele sundet. Den gå NE ove på stigende og SW ove på fallende vann. Se gafisk famstilling «Stømfoholdene i Skagøysundet», fig. /. MARIAGÅRDEN, fejeleiet, sett fa W (8) FOTO: Eiliv Leen

150 KAPITTEL V Fig. /V. Høyvann i Skagøysundet innteffe ca minutte fø høyvann i Tomsø I Skasfjoden e det god ankeplass fo småfatøye ved Sandsletta (,'N 8,'E), sand og leibunn. Ved Solvang, m tekai, dybde, m. Like N fo kaien, liten tekai. Det kan ankes utenfo stedet på sand og leibunn. I Øyhamn e det god havn fo minde fatøye, sand og leibunn. Ved Skasfjod, m dålig tekai, dybde fa W,, m. Innløpet til Nodkjosen gå SE om alle skjæene. pivate oveettmeke, hvite og øde tekante med spissen opp, leie inn gjennom en smal,, m dyp, enne. I Nodkjosen e det ba holdebunn, lei. Ved bunnen av bukta ligge det en kaftstasjon med m dålig tekai, dybde, m. I Teistholmsundet kan minde fatøye anke på sand og leibunn. N siden av Skagøysundet ha fæe bukte og vike enn S siden, men det kan ankes på en ekke stede. I Hamnebukta e det ba havn med sand og leibunn, fotøyningsbolte på S siden av bukta. He e båttillegg. Småfatøye kan anke i Finnkjekkjosen. I Jøvika, på E siden av Skagøysundet, e det lun havn. I Rebbenesbotn, på NW-siden av sundet, e det ankeplass fo minde fatøye. Gunnfjoden e den beste havnen i Skagøysundet, både fo støe og minde fatøye. He e, m tekai, dybde, m. Støm, lokalbåtanløp. Flytebygge ved kaien. Det e ganske lunt i fjoden, og holdebunnen e god, lei. Fjoden e isfi om vinteen. Mot bunnen av Skogsfjoden kan man anke ovealt langs landet, bløt lei. Den inde delen av fjoden fyse til om vinteen, og bli sjelden isfi fø i apil måned. Ved Ånes, m tekai, dybde fa E,, m. Minde fatøye finne ba an eplass ved Maiaholmen, leibunn. Ved Maiagåden ligge fejeleiet fo fejen til Rebbenesøya. Flytebygge på innsiden av fejeleie. I Mikkelvika kan småfatøye anke på m dybde, sandbunn, fotøyningsbolte. Havnen e imidletid åpen fo SW lig vind, som kan sette inn ganske sto og kapp sjø. Havnen e isfi. Ved Bomnes, m tekai, dybde fa S,,8 m. Stedet, som anløpes BROMNES sett fa NE (8) FOTO: Eiliv Leen

151 KAPITTEL V VINTERNESET, Dåfjoden, sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen av utebåt, ha handel. Rett N fo kaien ligge fejeleie fo fejen til/fa Ringvassøya. I Kjeingvika, på Hesøya, e det god havn, dybde ca m, leibunn. Stømmen fa Skagøysundet sette ikke inn he, og man ligge godt i le fo SW lig vind. NE lig vind bli sjelden så stek i sundet at den e sjeneende. Innest i Dysfjoden e det ankeplass fo både støe og minde fatøye, dybde ca m. En lakseoppdettskai,, m tekai, dybde fa N,, m. Småfatøye kan anke ved Rødgammen, på SE-siden av Nodkvaløya, men det sette atskillig sjø inn de ved E lig vind. Helgøyfjoden (sjøkat n ) I Helgøyfjoden e det god havn ved standstedet Helgøy. Man kan anke på begge side av Skjåholmen, men det e åpent mot fjoden, og holdebunnen e ikke god, sand. På Kjekevika e det god havn fo småfatøye, god holdebunn, sand og lei, fotøyningsbolte. I bukta W av Skjåholmen e det et båttillegg, håndkan. Helgøy, som e et gammelt, kjent handelssted, ha ingen fastboende, men i sommehalvået flytte mange tilbake. Rutebåt anløpe stedet som bli betjent fa småbåt. Dåfjoden (sjøkat n ) I Dåfjoden e det havn fo minde fatøye i Sakaiasbukta, og det kan også ankes i Kjosen. Ved Begneset ligge det en lakseoppdettskai. Ved Vinteneset (,'N,'E), Dåva AS fiskeindusti og -mottak med følgende sammenhengende tillegg: a) N-enden m te, dybde fa W,-, m. b) Hovedkaien, m te- og betong, dybde fa N,8-,-,-, m. c) Utstikke av betong, N-siden m, dybde fa W,-,-, m og S-siden m, dybde fa W,-,-,-, m. Is, diesel- og vannfylling. Handel ligge ved Elva. S ligst i bukta ligge det båttillegg. I Gunnfjoden kan man anke på sølebunn ved Gunnfjodbotn. Hamefjoden Vannsundet (sjøkat n ) Stømmen ute i fjoden gå ved nipp inn med stigende og ut med fallende vann. Ved sping gå stømmen inn fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, og ut fa ca time ette høyvann til ca time fø høyvann. Tosvåg e et kjent fiskevæ og den eneste havnen i Hamefjoden og Råsa. Den e godt beskyttet av moloe. Holdebunnen i havnen e minde god, had sand, men fotøyningsbolte og -søyle e plasset flee stede. Bunnkjetting e e lagt ut ove havnen. Tosvåg ha følgende kaie (se havneskisse):. Allmenningskai, m tekai, dybde fa E,, m.. Tosvåg Havfis e med x, m betongflytebygge. Tosvågbuket AS, fiskeindustianlegg med te- og betongtillegg: a) m, dybde fa E,-,-,8 m. Mellom a) og b), x, m betongflytebygge med uteliggee på W-siden. b) 8 m, dybde fa S,-,-, m. Egnebue. c) 8, m, dybde fa E,-,-, m. d) m, dybde fa N,-,-, m. Kane, støm (E), vann- og dieselfylling (Statoil).. Kystvekets kai, støpt mutillegg. På E siden av havnen e det båttillegg. Tosvåg fy, hvitt tehus med lavt tån,, m høyt, ligge på Kåja. N av Tosvåg e man fi W om Taegga, m, i medet Søhonet (Helg- 8

152 KAPITTEL V TORSVÅG sett fa S () FOTO: Eiliv Leen VANNVÅG sett fa NE () FOTO: Eiliv Leen

153 KAPITTEL V øya) på W siden av støste toppen på høyeste Kistholmen. Medet S-pynten av Gimsholmen fi av Geisnæingen leie fi N om samme gunnen. På W siden av Vannøya kan det ankes på Sandbukta, god holdebunn, lei. Ankeplassen e imidletid svæt utsatt. I Vannsundet kan minde fatøye anke på S siden av Vannøya ved Skåningen og Steinabben. Begge ankeplasse ha god holdebunn, lei, men e svæt utsatt. W av Skåningen, fejeleie fo fejen til Kalsøy og Hansnes og et båttillegg bak en molo. Ved anking i dette omådet, væ oppmeksom på sjøkable som e utlagt mellom Vannøya og Kalsøya! En tace e meket med lykte, FR, på Vannøysiden. Vannvåg e det støste stedet på Vannøya med ca innbyggee (). He e post, bank, handel, bil/motoveksted, bensinstasjon, ko, gillba, fiskeindusti, bunkes og sevicekai fo minde båte. Havnen e beskyttet av moloe med følgende kaie (se havneskisse):. Vifa AS, fiskeindustianlegg med følgende tillegg: a) m betong, dybde fa NE,-,-, m (ISPS-kai). b) m betong, dybde fa NW,-,-,-, m. c) m te, dybde fa E,-,-, m. Kane, støm (E 8A), diesel- og vannfylling.. Pivat tekai.. Sevicekai, E-enden m, dybde fa N,-, m, N-siden (fonten) 8 m, dybde fa E,-,-, m og W-enden m, dybde fa N,-,. Egnebue, støm. Rutebåtanløp.. Vannvåg Bil og Maskin AS,, m tekai, dybde fa SE,-,-, m.. m tekai, dybde fa NE,-, m. Pivat. Det e fotøyningsbolte på innsiden av node molo, og lykt på molohodet. Rutebåtfobindelse med Tomsø og bussfobindelse med Tosvåg og Buøysund. Det kan ankes i Kvitnesvika, men ankeplassen e utsatt fo vind og sjø fa sjøsiden og fo fallvind fa landsiden. Ved Tågneset, på E pynten av Vannøya, stå en ca m høy Deccamast. Masten e meket med faste, øde lys, samt et hutigblinkende hvitt topp lys. I tung sjø fa N byte det i ett fa land ut til Fakkebåen, 8 m. Man e fi SE om dette evet med Vannøyodden litt inn på E-pynten av Kalsøya og fi NE om nå Skoøysundet på det næmeste e åpent. Medet vaden på Vannkista ove Djupvika (Gjøvika) leie fi N om evet. VANNVÅG Sømunken ''' M : m '' Iso G s ''' Bunnkjetting 8 a) b) c) Smihaugen 8 ''' '' '' '' '' ''' '' ''

154 KAPITTEL V Tosvåg Nod-Fugløya (Se sjøkat n, ) Favannet utenfo Vannøya og Nod-Fugløya (sjøkat n,, se landtoning n ) N av Nodkvaløya, Vannøya og Nod-Fugløya ligge det falige gunne flee nautiske mil utove, utenfo Nod-Fugløya til henimot 8 nautiske mil. Man e utenfo alle gunnene N av Flatvæ med god åpning mellom Busen (,'N,'E) og Geisnæingen (,'N 8,'E). Medet Sollbaen (den ytteste av Flatvæholman) S fo Sø Fugløya vise klat utenom gunnene N av Vannøya. Nå man fa begge foannevnte med få Lyngøya unde Finnsulneset, kan man sette kus på E-pynten av Helgøya. Denne kusen holdes til man e tves av Geisnæingen, og man kan så gå videe på begge side av Flesa inn til Hamefjoden elle Råsa. Veste Gåsan (,'N 8,'E) e en guppe gunne, hvoav den gunneste, Medgåstaen, e m dyp. De øvige gunnene e så dype at de i maksvæ ikke e falige fo skipsfaten, men i tung sjø kan de byte på fall. Med fo Medgåstaen e Klovsteinfjellet, en litt skjevtstående tind på Anøya, til Busen, S pynten av Nod-Fugløya, og Blåmannen, W fo Tomsø, nettopp fi Battnæingen på Vannøya. Den W ligste av gunnene i Veste Gåsan, Gåseggtaen, ligge i følgende med:. Batte NW kanten av Helgøyhonet på laveste Tosvågnakken.. Øste fallet av fjellet E fo Klovsteinfjellet til Busen.. Øste øet av Kvalkjeften i skaet på høyeste Buøya. Øste Gåsan e gunnaset ca, nautiske mil E fo Medgåstaen og 8 nautiske mil NW fo Fugløykalven. Det ha en utstekning på ca nautiske mil i N /S lig og nesten nautisk mil i E /W lig etning. Ved sping lavvann e flee av gunnene tøe elle i vannflaten. Det støste, Stofallet, fotone seg da som et stot, ca m høyt skjæ. Fallet byte alltid, slik at det lett vil kunne ses også på høyvann. Medet toppen av Sotnestinden på Anøya nettopp i skjul bak Busen leie fi E om Gåsan. Nodbåen, som på det gunneste falle tø på lavvann, ligge ca nautiske mil E av Gåsan. Med e. Høyeste Spenna på den lave W pynten av Nod-Fugløya. VANNAVALEN, Industikaia, sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen

155 KAPITTEL V KRISTOFFERVALEN sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen I Skoøysundet e det ba havn ut fo husene på Litle Skoøya, dybde m, leibunn med et lag av sand ove. På Standskjæet e det en del pivate fotøyningsbolte. SE-lig vind sette en del sjødag opp i sundet, og ved SW-lig vind følge fallvind. På det gunne fla et N i Slettnesvika og i Laukvika kan småfatøye anke. I stek W- til SW-lig vind e ankeplassene utygge på gunn av kaftig fallvind. I Slettnesvika og Skoøysundet og mellom Skotallneset og Spenna sette stømmen SE-ove med flo og NW-ove med fjæe. I sundene skifte den på høy- og lavvann. I Skipsfjoden e det som egel ingen støm, men den gå av og til ut fjoden, mest mekba om våen.

156 KAPITTEL V Det sønde innløpet til Buøysundet, som ved Buøyneset e, m dypt, e geit. I sundet e det god havn fo middelsstoe og minde fatøye. Det kan ankes fa Buøysundhusene til henimot Stoneset, dybde m, god holdebunn, lei. Fa husene og S ove e det løs sandbunn som gi dålig hold. Man ligge best like N fo husene, hvo det e satt opp et pa fotøyningssøyle. NW lig stom sette opp atskillig vindskavl he, og unde slike vindfohold vil fatøyene vanskelig kunne ligge fo bae ankene, slik at landtau bø benyttes. Ved Buøysund e det ei kommunal tekai med utstikke: a) Hovedkaia, m, dybde fa E,-,-, m. elektiske kane. b) Utstikkeen, innsiden, fa a), + m, dybde fa S,-,8 m og,8-,-, m. NW-siden (utsiden), m, dybde fa NE,-,-, m. Fiskemottak, vann. Ved manøveing ut fa kaia bø man væe oppmeksom på en til dels kaftig S-gående støm som sette S-ove mot tøfallet. Kaia kan også væe vanskelig å få øye på nå man komme nodfa og skal gå gjennom sundet. Påbygget e ikke belyst, og lys på fiskebuket i bakgunnen kan blende båtene som komme søove. Næmeste handel e på W-siden av øya. Det e bussfobindelse med Tosvåg og Vannvåg. Fa N kan man komme inn gjennom Stakkengleia og Buøyleia, som begge ha en minstedybde på, m. Stakkengleia e den bedeste og eneste og e lett å seile i ette sjøkatet. Ove evet mellom Stakkenga og Tåa, gønn stake, e det lys sandbunn. Buøyleia, som gå inn E om Lokkasholman, e tang og steinet. Medet så vidt åpning mellom Litle Gimsholmen og Buøynakken leie ove evet E fo Tåa. Med god åpning mellom Lokkasholman og Geisnæingen e man S om evet. Småfatøye kan anke utenfo Stakkenga, dybde m, løs sandbunn. Fobi Næingen, Gimsholman og Buøynakken gå stømmen E ove med stigende vann, deie SE ove E om Buøya og S ove i Buøysundet. Den gå i motsatt etning ved fallende vann. Utenfo Buøynakken og i Buøysundet sies stømmen å kunne løpe med vel knops fat. Yttest på W siden av Fugløyfjoden ligge Gimsholman. Stoe Gimsholmen, hvo det stå en lykt på det høyeste punktet, e ca m høy og gjennomskjæes av te dype ska, som gå i NE /SW lig etning. Det midteste skaet e meget tangt, så det se ut på avstand som om holmen bestå av te hause. Litle Gimsholmen og Rundskjeet e lave og flate. Ved Gimsholman kan småfatøye anke i le av holmene, men he e ingen sikke havn. Det gå et løp med minste dybde m mellom holmene. Med Busen (S pynten av Nod-Fugløya) midt mellom Stoe og Litle Gimsholmen gå man i den dypeste ennen mellom Medfjodskjæet og Løynfallan. Fugløyfjoden og Fugløysundet (sjøkat n,, se landtoning n og ) Disse favannene føe inn fa sjøen på begge side av Nod-Fugløya og inn mot Lyngen. Yttest i havet ligge Gåsan med nesten alltid E gående støm, som til sine tide kan bli ganske stek. Man bø defo holde godt kla av disse gunnene og ikke komme fo næ W kanten av dem. Mot havet ligge Fugløykalven, som e en ca m høy, kollet holme. N og S fo denne ligge to lave skjæ. På Fugløykalven stå Fugløykalven fy, 8, m høyt, hvitt steintån. Nod-Fugløya e ei lang og høy øy, som falle stupbatt av mot W. N pynten av øya, Fugløyskaga, gå batt opp fa sjøen, men fotsette videe i en temmelig jevn ygg opp mot Stohellaen, hvo det e en svak senkning. Øya e høyest S fo Stohellaen. Så komme flee batte avsatse til S pynten, Busen, som falle batt av i en tvet avskået skent. Favannet på begge sidene av Nod-Fugløya e stot sett ent. Fo ukjente vil det deimot kunne væe vanskelig å ta seg inn fa sjøen mellom Beidgunn Gåsan Nodbåen. Man kan gå både N og S om Gimsholman. På S siden leie medet BURØYSUND sett fa E () FOTO: Eiliv Leen

157 KAPITTEL V S-pynten av Spenna nettopp fi Buøynakken kla gunnene mellom Gimsholman og Vannøya. I Fugløyfjoden og Fugløysundet e stømmen uegelmessig, men sette gjene, uavhengig av flo og fjæe, N ove ett på Nod-Fugløya. Om høsten og vinteen e den ganske stek, ca knop, men e betaktelig svakee om sommeen,, knop. Buøya med Buøynakken, ca 8 m, e battest mot N, men både denne øya og Stoe Skoøya, som e temmelig lav, ha foholdsvis slake kyste. I Stoe Skoøya e det to jevne ska, et smalee E ligst og et bedee W ligst. Både E og N siden av øya danne makete hammee, Ramnbeget og Ravikklubben. Pynten mellom Slettnes og Ysteøade på E siden av Vannøya e også lav NORD FUGLØYA med ARNØYA i bakgunnen, sett fa W () FOTO: Eiliv Leen

158 KAPITTEL V og lite iøynefallende mot den høye Vanntinden. Fa Skotallneset heve det seg en fjellås, som stekke seg S ove til fjellene S fo. På W siden av Skipsfjoden gå landet steilt opp til Kvalkjeften. N og S fo fjellet gå det et eid ove til W siden av Vannøya. Ove Vannaeid kan man bl a se fjellene på Helgøya. Ved Spenna (,'N,'E) e det ingen gode havne. Småfatøye kan imidletid anke mellom Svatholmen og Lyktholmen i W og S lig vind og i den lille bukta på S siden av Spenna i N og E lig vind. Begge stede ha dålig holdebunn og bø ikke bukes i uvæ. STORE SKORØYA og VANNØYA med ARNØYA og LYNGSTUVA i bakgunnen, sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen

159 8 KAPITTEL VI Hovedleia Hovedleia Kalsøysundet Yte- Ullsfjoden Langsundet Gøtsundet Inde- Ullsfjoden Søfjoden Kjosen Stofjoden Lyngen Kåfjoden Lyngen Rotsundet Lyngen Kjølmangen Reisafjoden Staumfjoden Oksfjoden Kvænangen Stostaumen Kvænangen Bufjoden lfjod Lille Altafjoden Jøke en Reinfjoden Oldefjoden Fakkfjoden Mausundet Kågsundet Oldedalen Voteøya Bakkebyfjoden Haukøysundet Søstaumen Tvefjoden Skavnakk Søkjosen Løkvollen Svensby Tønsvik Kalsøy Skjevøy Hansnes Nodeidet Oldevik Beivikeidet Lenangsøya Djupvik Dunvika Anøyhamn Seglvik Mevæet Åviksand Hamnnes Røssneshamn Kabbelv Staumen Lauksundet Enessundet Skattøsundet Kobbepollneset Lyngseidet Skibotn Baddefjoden Nikkeby Ringvassøya Anøya Kalven Loppa Tomsø Kågen Uløya Spilda Skopa Laukøya Reinøya Lyngstuva Vannøy Nod- Lenangen KARLSØY SKJERVØY LOPPA HASVIK KVÆNANGEN NORDREISA KÅFJORD STORFJORD BALSFJORD TROMSØ LYNGEN TROM FINNMARK S ' ' E Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat

160 KAPITTEL VI Hovedleia Tomsø Loppa og inde omåde (Sjøkat n 8,,,,,,, ) ALMINNELIG OMTALE Fa Tomsø og E-ove ha kysten et annet utseende enn kysten S fo, idet den egentlige skjægåden opphøe ved Nodkvaløya. Riktignok gå hovedleia gjennom enkelte åpne sund, som skjemes av de stoe øyene Ringvassøya, Vannøya, Anøya og Søøya, men utenfo disse sundene foegå seilasen i helt ubeskyttet favann. Kyststekningen e i sin helhet meget væhad, og de åpne havstykkene kan væe tunge å passee i pålandsvind. Natuen vike øde og gold, og bebyggelsen langs hovedleia e helle spasom. Fiske e den viktigste næingsveien. LANDKJENNINGER På Anøya e det høye, ville fjell, som sælig på N-siden hvo fjellet kalles Veggen e batt avfallende mot sjøen. Nå man ha Kvænangen åpen, vil de makante, spisse Kvænangstindan ses ove Anøya. N fo Kvænangen vise Loppa seg møk og foholdsvis lav med jevn skåning mot N. STRØM OG TIDEVANN Se kapittel I og «Den noske los» bind fo en geneell omtale av tidevann og stømfohold ved kysten, i skjægåden og i fjodene. Stømmen gå vanligvis inn i fjodene på stigende vann og ut på fallende vann. I sundene e stømfoholdene ofte me kompliset, men dette e beskevet unde de enkelte avsnitt. Det e små foskjelle i tidspunkt og høyde fo høy- og lavvann mellom Tomsø og esten av omådet. VINDFORHOLD Omådet mellom Tomsø og Loppa e som fø nevnt meget væhadt. I den yte delen av Ullsfjoden sette N- og NW-lig vind tung havsjø inn om høsten og vinteen. I munningen av Kvænangen kan den såkalte «Kvænangsvinden» falle ut fjoden og bli meget stek. Også N-lig vind kan ligge tungt på i fjodmunningen. Tomsø Lyngstuva (Sjøkat n 8,, ) Hovedleia fotsette fa Tomsø NE-ove gjennom Gøtsundet, ove munningen av Ullsfjoden, gjennom Kågsundet, ove Kvænangsgapet, ove Lopphavet og gjennom Søøysundet. Stoe dele av leia Ullsfjoden, Kvænangen og Lopphavet e svæt utsatte og åpne mot havet. Leia e stot sett en og skulle ikke by på noen vanskelighete fo navigeingen. De få gunnene som kan væe til hinde fo seilasen, e meket. Gøtsundet (sjøkat n 8, ) Tomsøysundet og Gøtsundet ha ent favann inn til Lysneset. Mellom Lysneset og Skapeneset stekke det seg et gunnas til nesten midt i sundet. Den SW-ligste gunnen, Lysgunnen, e meket med en gønn stake, og den N-ligste, Skallen, med en lykt. Hovedleia gå W om disse gunnene, men man kan også gå mellom Tønsnesskjean vade og m gunnen, gønn stake, mellom vaden og Skapeneset. I Gøtsundet gå stømmen NE-ove på stigende og SE-ove på fallende vann. Den møtes med stømmen fa Kvalsundet og Langsundet, som enne S-ove på stigende vann. Møtestedet fo N-gående støm fa Tomsøysundet og S-gående støm fa Kvalsundet vaiee i tidevannspeioden fa S fo Tomsøya til N fo Tomsøya. De stømmene møtes, vil det gjene oppstå vivle. Nå stømmene på fallende vann gå i motsatt etning, vil stedet hvo de skilles, skifte plass på samme måte. De vil det gjene væe stømstille. Stedet fo skiftingen vil væe påviket av de meteoologiske foholdene. Møtestedet fo stømmene fa Gøtsundet og Langsundet ligge sannsynligvis i Gøtsundet, W av Langsundet. Ved Kabbelv (,'N,'E), på Kvaløya, e det et båttillegg og ved Kaknes e det små pivate slippe. Ved Tønsvik, på S-siden av Gøtsundet, Tønsvik Fisk AS, fiskemottak med m tekai med betongdekke, dybde fa S (,)-,-,- (,) m. Støm (E), is og mulighete fo vann. Om sommeen e det god ankeplass fo minde fatøye i Vågnesbukta. Se opp fo sjøkabel. I Limonbukta e det lakseoppdett med en liten tekai. I Jøvikbukta e det god havn fo alle slags fatøye, dybde ca m, god holdebunn, lei.

161 KAPITTEL VI HANSNES sett fa E () FOTO: Eiliv Leen I Røssneshamn, på N-siden av Gøtsundet, e det god havn innenfo Ringvassholmen, gov sandbunn. Fotøyningsbolt på N-siden av holmen. Den beste havnen i Gøtsundet e ved Finnkoken. Man anke helst mellom Nipøya, Risøya og Sandholmen. Det e fotøyningsbolt i W- pynten av Sandholmen. Minde fatøye kan også anke på ca m dybde W fo husene i Finnkoken. På neset ved husene,, m tekai, dybde fa W,8-,-, m. Rutebåtanløp. På S-siden av Gøtsundet, i Snabybukta, e det god ankeplass om sommeen.. Langsundet (sjøkat n 8, ) Sundet e omgitt av skogkledde åse med en del gådsbuk langs stendene. Favannet e ent, botsett fa Lysegunnen som e meket med øde stake. Stømmen skifte ved flo og fjæe, og sette S-ove med stigende og N-ove med fallende vann. Det e appotet at stømmen kan gå med opp til knops fat. Ved Åboneset (,'N,'E), på W-siden av sundet, kan det ankes på ca m dybde, god holdebunn, sand og koall. Selv i uvæ med SW-lig fallvind ta ikke væet så hadt på denne ankeplassen. He e lakseoppdettskai. Ved Gammnes, m tekai, dybde fa N,-, m. Ei øy like S fo kaien stikke lenge ut enn kaien. Legg defo til fa N. Det e god ankeplass ett ut fo lykten. I Hessfjoden e det god havn fo minde fatøye i allslags væ. Man ligge best innenfo Båtnesgunnen. I Vollanbukta ligge fejeleiet fo fejen til Hansnes. Ved Stakkvik, på E-siden av Langsundet, utebåtkaien, m tekai, dybde fa S,-, m. Ved siden av kaien, slipp fo båte opptil m ( fot). Mulighete fo aluminiumssveis. Rett N fo utebåtkaien, fiskemottak og oppdett med m tekai, dybde fa S,-, m. Støm (E A), diesel- og vannfylling. Handel, samt utebåtfobindelse med Tomsø. Ved Hansnes ligge administasjonssente fo Kalsøy kommune med ca innbyggee (). He e post, handel, bank og kafé. Distiktslege, tannlege og lensmann. Bunkes og bensinstasjon. Det e følgende kaie (se havneskisse):. m kommunal betongkai, dybde fa S 8,-8,-8,-, m. Støm (E 8A) og dieselfylling (Statoil).. Småbåthavna med gjesteplasse i ledige båse. Dusj og toalett. a) m bunkeskai av te, dybde fa N,-,8 m. b) Flytekai, den ene siden fobeholdt legebåten, den ande sevice kai fo fiskeflåten. Gamle utebåtkaien, utstikkekai av te med et m dålig tillegg, dybde fa S,-, m.. Fallefedig tekai.. Fejeleie fo fejen til Reinøya, Vannøya og Kalsøya. Det kan ankes i Nodgådsbukta, ba havn med god holdebunn, lei, dybde m. Kalsøysundet (sjøkat n ) Favannet mellom Kalsøya og Reinøya e dypt og ent. Stømmen i sundet som sette E-ove med stigende og W-ove med fallende vann, kan bli sti. Langs Reinøya gå det en stekt maket bakevje. 8 ''' '' KARLSØY M : m '' '''

162 KAPITTEL VI ''' HANSNES M : m '' '' 8 8 '' b) a) Hansneset '' ''' ''' ''' '' '' '' '' '' 8''' Det kan ankes ut fo husene og kiken i Kalsøy, dybde m, svakt avgående sandbunn. SE-lig og til dels også NW-lig vind kan sette opp temmelig høy og kapp sjø. På den gamle moloen e det bygget et fejeleie fo fejen til Hansnes og Vannøya (se havneskisse). På E-siden av fejeleiet, m tillegg av te, dybde fa S,-,-, m. Innenfo kaien, flytebygg i sommepeioden. He e post, handel og spisested. Rutebåtanløp. I S- til W-lig kuling ligge man godt på S-siden av sundet, hvo man kan anke på m dybde. Stekt avgående sand- og leibunn ut fo Reinsvoll Gammelgåden til ca m fa land. Det e fotøyningsbolte litt W av elven. Med NW-lig vind settes det hutig opp lei stømsjø ved ankeplassen. Inde Ullsfjoden (sjøkat n ) Landet langs W-siden av Ullsfjoden e høyt og battlendt. Lave ska skjæe seg inn ved Oldevik og Beivika. Vegetasjonen e spasom, bae hist og he finnes litt glissen bjø eskog. På E-siden av fjoden ha man i bakgunnen Lyngsfjellan høye, takkete toppe og jøkle. Mot sjøen e landskapet slakee, og de to halvøyene W fo Nod-Lenangen og Sø-Lenangen e lave. S-ove mot Kjosen se man unde åse med skog og dyket mak. Ved Jægevatnet e landet ganske lavt. Kjosen e omgitt av høye, ville fjell ispengt småjøkle. Fjodsidene e batt u, som på S-siden gå like fam til sjøen. På N-siden e det noe

163 KAPITTEL VI OLDERVIK sett fa S (8) slakee lende, og langs landfoten se man en del skog og dyket mak. Fa bunnen av fjoden føe det lave Lyngseidet ove til Lyngen. Ved munningen av Søfjoden e det en flat moene, som e gjennombutt ved Staumsneset. Innove fjoden uve på begge side høye, ville fjell med småjøkle synlig i skaene. Langs stendene e det skogkledde åse, enkelte stede også dyket mak. Dalføe skjæe seg inn i landet ved Myeng, Anesand og fa de to fjodbunnene. Ullsfjoden og Kjosen by ikke på noen pobleme fo navigeingen. De e dype og ene, botsett fa Nisegunnen, og m. Enkelte stede e det noe utgunt fa land. I Søfjoden e det noen gunne og skjæ, men fjoden e godt oppmeket både fo dag- og nattseilas. Stømmen i Ullsfjoden sette vanligvis inn med stigende og ut med fallende vann. I NW-lig vind vil stømmen gå inn på W- og ut på E-siden av fjoden. Den N-gående stømmen e alltid stekest, og sies å kunne gå med opptil knops fat. I den egentlige Ullsfjoden (inde Ullsfjoden) e det innenfo Gøtsundet ingen støe havne elle gode ankeplasse. Ved Oldevik, på W-siden av fjoden, e det en liten molohavn. Stedet med ca innbyggee () ha handel og post. He e kaie (se havneskisse):. Tidligee fiskemottak, m tekai, dybde fa S,-,-, m. Liten kan.. m allmenningskai av te, dybde fa W,-, m. Støm (K), liten kan. Det e bussfobindelse med Tomsø ( km). Fa Beivikeidet gå det vei til Tomsø via Ramfjodnes yttest i Balsfjoden, samt langs Søfjoden til Stodal. Fa molohavnen (se havneskisse) ved Fjellenden e det fejefobindelse med Svensby på E-siden av Ullsfjoden. På S-siden av fejeleiet, m ufendet betongtillegg, dybde fa E,-,-,-, m. Vann. Kiosk ved fejeleiet. Ved Svensby (se foto), på E-siden av fjoden, e det fejeleie fo fejen til Beivikeidet. Kiosk og tuistinfomasjom ved kaien. Det e bussfobindelse med Lyngseidet ( km) og Sø-Lenangen. S fo Svensby e det et båttillegg. '' '' '' OLDERVIK Oldevik ''' M : m ''' '' Fl G s FOTO: Eiliv Leen ''' '''

164 KAPITTEL VI BREIVIKEIDET sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen Litt N av Inde Beg ligge et lakseoppdett med kai. På W-siden av Staumen, ved Skamunken e det et minde, ba båttillegg ved et naust. Ved Staumneset e det et støe sandtak med en m tepi, utstyt med tanspotbånd. m tilleggsside, dybde fa N,-,-, m. Innseilingen e gunn. Søfjoden (sjøkat n ) I innløpet til Søfjoden Staumen kan stømmen gå sti, og vil da danne vivle. I selve Søfjoden e det ikke noe støm av betydning, og den inngående stømmen vil unde snø- og issmeltingen om våen fosvinne helt. Fa desembe til apil e den inde delen av Søfjoden gjene islagt ut til Skippenes.Ved Reievik (,'N,'E) fiskemottak med, m tekai, dybde fa N,8-, m. Vannfylling og stømuttak. I Søfjoden kan minde fatøye med lokalkunnskap anke ved Sjusnes i en poll med m dybde og god holdebunn, lei. Stedet ha handel og mek veksted. Ritabukta, ca n mil S fo Sjusnes, e en liten, men god havn fo minde fatøye, dybde ca m, leibunn. I Vågen, på E-siden av fjoden, e det god havn fo allslags fatøye, dybde ca m, sand- og leibunn. Unde innseilingen til havnen kan følgende med væe nyttige, Klubbskjeet lykt i Myeng-gåden lede fi N om Taegunnen, jenstang. Medet fjoden så vidt åpen mot havet i N, lede mellom Taegunnen og Fugldalsgunnen. Gåden Hegglund synlig S om Lilleholmen føe fi SE om Holmegunnen og Steinskjeet. Lilleholmen og Steinskjeet e ene langs W-sidene. I Lakselvbukta kan det ankes N fo Skjåbeg, hvo bunnen e avfallende, og innenfo Lakselvneset, begge stede på leibunn. I Lakselvbukta e det en utstikke med m tetillegg, dybde fa NW,-,-, m. BREIVIKEIDET M : m ''' '' Søstaumen inn til Sjøvassbotn innest i fjoden kan bae passees av småbåte, helst på flo sjø. Stømmen e meget stek. Utenfo gåden Nodstaumen ligge te steine midt i løpet. Fa Søstaumen gå det vei ove til Laksvatn i Balsfjod. l 8 ''' 8 ''' '' '' '''

165 KAPITTEL VI SVENSBY sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen LENANGSØYRA sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen

166 KAPITTEL VI Kjosen (sjøkat n ) I Kjosen e det en del bebyggelse langs N-siden av fjoden og i den inneste delen. Langs S-siden e det ingen bebyggelse mellom Jektevik og Rønes innest i fjoden. Ved Jøvik (,'N,'E), yttest på S-siden av fjoden, ligge en nedlagt sildoljefabikk med + 8 m betongkai, dybde fa W (,)-,-,8 m og,8-,-,-,-(,) m. På W-siden av Jøvikbukta e det et båttillegg ved et naust. I Jektevik e det to båttillegg. Ved Stosteinnes ha Dåfjod slaktei avd Svensby en betongkai. Laksemæe e fotøyd foan kaien. Handel. Bussfobindelse med Lyngseidet og Tomsø. Like W fo Foneselva e det et stot gus- og sandtak med kaie: a) W-ligst, m tekai, dybde fa W,-, m. Tanspotbånd på kaien. b) E-ligst 8 m tekai, dybde fa W (,)-,-,-,-(,) m. Tanspotbånd på kaien. Mellom kaiene e det et tetillegg. Asfaltvek. Det kan ankes innest i fjoden på leibunn. Det e veifobindelse med E ove Lyngseidet ( km). I Yte Tytebævika e det et stot gustak og asfaltvek med m tekai, dybde fa W,-, m. Småfatøye kan anke i Inde Tytebævika og i Yte Tytebævika; fotøyningssøyle på det øste snaget i den yte vika. Yte Ullsfjoden (sjøkat n ) I den yte delen av Ullsfjoden gå stømmen i alminnelighet stadig mot N og kan bli ganske stek, opptil knop om høsten og vinteen, men svakee,, til knop om våen og sommeen. Det ha i åenes løp, helst i usiktbat væ, væt flee gunnstøtninge mellom innløpet til Nod-Lenangen i Ullsfjoden og Lyngstuva. Det advaes defo mot å sette kusen fo næ Lyngstuva lykt nå man komme fa Gøtsundet. Den eneste havnen på W-siden av Ullsfjoden e ved Nodeidet. Det kan i godvæ ankes ett NE av havnen på ca m dybde, ba holdebunn. Ankeplassen e meget utsatt i vind fa N gjennom E til S. He e anlagt en molohavn (se havneskisse). På innsiden av sønde molo e det en 8, m tekai, dybde fa E,-,-,-, m. I Sø-Lenangen kan minde fatøye anke innenfo Lenangsøya, noe næmee veste land. NORDEIDET M : m Toften Iso G s ''' '' 8 f S '' 8 '' ''' ''' '' '' '''

167 KAPITTEL VI LENANGSØYRA ''' M : m Sø-Lenangen '' 8 Øbukta '' 8 Iso R s o Iso G s 8 '' '' 8 8''' f S ''' '' '' '' '' 8 '' ''' '' Ved Lenangsøya, molohavn med følgende kaie (se havneskisse):. Allmenningskai, m tekai, dybde fa E,-,-, m. Støm.. Pivat, m tekai, dybde fa S,-, m.. Pivat, m tekai, dybde fa S,-, m.. B Olsen Eftf AS ekefabikk, m tekai, dybde fa S,-,8-,-, m. Støm, diesel- og vannfylling. Stedet ha handel og bussfobindelse med Tomsø. I Nod-Lenangen kan det ankes ovealt innenfo Knutneset, sandbunn, men fjoden e svæt utsatt i N- og SE-lig vind. Tøfallet stekke seg langt utove fa land på begge side, så man må holde midtfjods. Det eneste stedet man ligge tygt også i N-lig væ e innenfo Hamnneskjæet, men he e man om vinteen utsatt fo divis fa Botn. Man ligge bede beskyttet mot divis like N fo Staumsneset. Midt i smaleste sundet ved Staumsneset ligge et skjæ som falle tøt ved lavvann. Veifylling med bu (fi-seilingshøyde, m) kysse sundet. Stømmen unde bua kan bli meget stek, knop. He e det imidletid egelmessig islagt om vinteen. Det ha hendt at isen ha ligget helt ut til Knutneset. Stømmen i Nod-Lenangen gå inn med stigende og ut med fallende vann. På Hamneneset, i Nod-Lenangen, handel, post, mek veksted, bøtei, ekemottak og Biopawns ekeskallfabikk. He e molohavn med følgende kaie fa N:. Flytebygge med uteliggee, faste plasse.. Teutstikke, pivat kai.. Tekai, N-siden m, dybde fa W,-, m, E-siden (fonten) m, dybde fa N,-, m og S-siden m, dybde fa E,-, m. Støm.

168 KAPITTEL VI HAMNENESET sett fa NNW () FOTO: Eiliv Leen SANDNESET sett fa SW (). 8 m kommunal betongkai, dybde fa N,8-,8-,8 m. Støm og kan.. Lenangen Slipp & Stål, mekanisk veksted med slipp, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Ved Sandneset, i Nod-Lenangen, handel, bensinstasjon, matiellfohandle, gatekjøkken og tanspotfima. He ha Lenangsbuket og FOTO: Eiliv Leen Unipawns en + m vinkelkai av te, dybde fa N,-,8-,8-8,8-, m og fa W,-,-, m. Fiskemottak og ekefabikk. Støm (E 8A), vann- og dieselfylling (Statoil). Lenge S i havnen, N fo Staumsneset, pivat kai. Bussfobindelse med Lyngseidet og Tomsø.

169 KAPITTEL VI ÅRVIKSAND, Anøya, sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen Lyngstuva Anøya Skjevøya (Sjøkat n,, ) Åviksand e et støe standsted (ca innbyggee ) med en del småbuk på NW-siden av Anøya. He e post, handel med bensin, vetshus med ovenatting og mekanisk veksted. Det e følgende kaie i havnen (se havneskisse):. Anøybuket: a) + m betongkai, dybde, se skisse. Kan. b) Utstikke av te, N-siden, m, dybde fa E,,, m, W- siden, m, dybde fa, se skisse og S-siden, m, dybde fa W,,,8 m. Kane, diesel- og vannfylling. c) m tekai, dybde, se skisse. Kan.. Allmenningskai, m tekai, dybde, se skisse.. Fiskebuk med m dålig fendet tekai. Havnen ha tendens til å gunnes opp. Ved Akkavik (Slettnes), i Langfjoden, på S-siden av Anøya, ligge Skaet Fisk, fiskemottak med + + m tekai, dybde fa SW (avvente tidevann). kane, vann. m flytebygge på N-siden Ved Stakomneset m tekai, dybde,-, m. Ved Anøyhamn, i Gunnfjoden, e det følgende kaie (se havneskisse):. Fiskemottak med + 8 m tekai, dybde fa S (,)-,-, m og,-,-(,) m. Kan og dieseltank.. Fiskemottak med + m tekai, dybde fa N ( N-ligste ikke målt),8 m og,8-,-, m.. Maina med flytebygge Handel med post. Hutigbåtanløp. Kågsundet (sjøkat n, ) De batte fjellene på Kågen og Anøya flate ut mot sjøen i en landfot som stot sett e øde. Sundet e ent og dypt. Stømmen sette E-ove fa ca / time fø høyvann til ca / time fø lavvann, elles W-ove. Den nå vanligvis en fat av ca, knop, men det ha væt appotet stømhastighete på opptil knop. ''' Bunnkjetting Iso R s '' m 8 ''' 8''' ARNØYHAMN M : m o '' 8''' 8

170 KAPITTEL VI a) b) 8 8 c) m 8 Iso R s 8 8 Iso G s m oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo qoqoqoqoqoqoqo 8 8 q o 8 '" '" q q q ÅRVIKSAND : Bustein m m WGS8 Åviksand '" '" '8" '" Like NE fo Singla (,'N,'E) kan man anke på m dybde, sand- og leibunn, fotøyningsbolte. He e det et lite båttillegg. Lauksundet (sjøkat n ) Kystene på begge side av sundet e batte med et flatee belte langs stendene, hvo man se en del bebyggelse og dyket mak. Sundet e ent og by ikke på noen vanske fo navigeingen. I tangeste sundet mellom Taeneset og Hamnnes gå det en ygg med støste dybde m. Gunnfla et Småseigunnen ved N-pynten av Laukøya sies å byte unde N-lig stom. Man e fi W om bottene med Singeltinden (SE-siden av Anøya) ove Stoelva og fi NE om dem med Haukøya (i Kvænangen) vel fi Hellnesodden. Stømmen gå vanligvis mot N fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles gå den mot S. Hastighete på opptil knop e appotet. I stek W-lig vind skifte ikke stømmen egelmessig, men sette gjene stadig N-ove. Ved Nikkeby (, N,8 E) e det følgende kaie fa S:. m tekai, dybde fa S,-, m. Kan, vann. Kaia e i dålig fofatning.. Fejeleie fo fejen ove Lauksundet og til Stostein i Skattøsundet.. Nikkeby maina med flytebygge. Postoghandel. He kan det ankes på god dybde, sand- og leibunn. Ved Lauksundskaet fiskemottak med + m tekai, dybde fa S,-,-,-, m og,-,8-,8 m. Elektiske kane. Vann og diesel (Esso). Handel med bensin. Minde fatøye kan anke like N fo neset, dybde m. Støe fatøye kan ande litt lenge N, dybde m. Begge stede e det sandbunn. Ved Solstand lakseslaktei med m tekai, dybde fa S,-,8 m. Ved Kildal molohavn med m tekai, dybde fa S,-,-, m. Støm. Flytebygge i begge ende av kaia. m flytebygge N i h vna. Like S fo Hamnnes kan det ankes på m dybde, sand og leibunn, fotøyningsbolte. Se opp fo sjøkabel. N fo Hamnnes kan man anke langs landet på begge side av sundet, sandbunn. Man ligge imidletid utsatt til fo N-lig vind som kan sette opp sjø i sundet. Skattøsundet, Kobbepollen og Enessundet (sjøkat n ) Sundene e stot sett ene. I det smaleste av Skattøsundet ligge det en, m gunne omtent midtvates. Den dypeste ennen gå he ca m fa Kågen. Ei bu (,) som fobinde Kågen og Skjevøya gå like S fo, m gunnen. Stussnesgunnen, m, ut fo Skjevøyvågen, skal kunne «hauge» seg i sto sjø. Skjevøyskjeet lykt til Ramnneset lede godt fi E om gunnen. Medet lede også godt kla W om Sakaiasgunnen, m, svat og ød (BRB) stake. Gunnen byte i stot hav. Medet Mauneset (i Nodeisa) oveett med Inde Taskebyneset lede fi E om Sakaiasgunnen, men gå næ m kuven på SW-siden av Hakstein.

171 KAPITTEL VI STORSTEIN FERJEKAI sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen Ved Stostein (,'N,'E) (se foto), bak en molo, ligge fejeleiet fo fejen til Anøya og Laukøya. Ut fo husene i Kobbepollen e det god holdebunn, lei, men med SW-lig vind kan det bli stek fallvind de. He e et lite båttillegg. I vågen ved Lille Taskeby e det ankeplass fo så vel støe som minde fatøye, dybde m, leibunn. Det e båttillegg innest i vika. SKJERVØY sett fa SE (8) FOTO: Eiliv Leen 8

172 ''' m m WGS8 ''' '8'' a) b) 8''' SKJERVØY : Skjevøy Vågen J 8 8 8''' Z m Skjevøy Iso R J c) b) a) Kollageneset ''' 8 KAPITTEL VI Yte Havn 8 8 Iso R s Sandvågen m o q 8 ''' o m Fiskenes Iso G s ''' 8 Stussnes oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq ''' 8 Skjevøy e administasjonssente fo Skjevøy kommune, og ha et innbyggeantall på ca (). Næingsgunnlaget fo stedet bestå vesentlig av fiske og videefoedling av fisk. I tillegg komme en del små-industi. Både N- og S-gående hutigute anløpe Skjevøy daglig. He e også en ekke anløp av lokalutebåte, kystgodsutebåte og annen tafikk. I Skjevøy e det foetninge av alle slag, og man kan egne med å få kjøpt alle slags skipsfosyninge. Det e sjøkatfohandle på stedet. I havnen finnes flee mek vekstede med slippe. Ved vekstedene kan man få utføt alle epaasjone på skog og moto. Sevicevekstede fo dieselmotoe, ekkolodd, adiotelefoni og ada finnes på stedet Av industi kan nevnes: Reke, fysei og kjølelage, fiskeedskaps -sevice samt et støe fiskefoedlingsanlegg. I Skjevøy e det offentlig abeidsfomidling, helsestasjon og sykestue, apotek og hotell. Distiktslege, tannlege, lensmann og sognepest e bosatt på stedet. Skjevøy havnedistikt se sjøkat, og. Skjevøyvågen, midte- og inde havn, e ba havn i SW- og W-lig vind. Tung sjø fa Kvænangen sette imidletid et sjeneende dag i havnen. Dette e sælig mekbat ved uvæ fa N og NW. Havnekontoet ligge i Skoleveien, Rådhuset, og lytte VHF kanal og (kl 8 ), tlf 8 8, 8 8 (p). He e følgende kaie (se havneskisse):. Dypvannskaien, m betongkai, dybde fa E (,8)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-(,) m. Kan, tonn. Skjevøy ekeindusti AS og Skjevøy Fyselage på østenden og Skjevøy Tåleveksted på vestenden. ISPS-teminal.. Flytebygge, fiskeikai og gjestebygge.. Havneteminalen, betongkai med følgende tilleggsside: a) NE-siden, m, dybde fa SE (ved kai-/fendefont)8,-,-,-,-, m. b) S-siden, m, dybde fa E (ved kai-/fendefont),-8,8-8,-,-,-,8-,8 m. c) SW-siden, m, dybde fa S,8-,-, m. Hutigbåttillegg. Støm. Nocago og Tomsø eisebyå holde til på kaien.. Skjevøy Rekeindusti AS, betongkai med tilleggsside, NE-siden m, dybde fa SE,8-,8 m, E-siden, 8 m, dybde fa N (ved kai-/fendefont),-,-, m og SE-siden, m, dybde fa NE,-,-, m. Isanlegg, fiskemottak, ekefabikk, vann- og dieselfylling (Statoil), stømuttak og kane på kaien.. Evensen s telastkai, vinkelkai av te, NE-siden m, dybde fa N (ved kai-/fendefont),-,-, m og S-siden, m, dybde fa E,-,8 m.. Skjevøy Diesel AS, mek veksted med flytebygge, kan til å løfte minde båte på land, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. 8 m kommunal betongkai, dybde fa N (,)-(ved kai-/fendefont),8-,-,-,-, m. Containekai. 8. Skjevøyfisk AS, + 8, m tekai, dybde fa N (ved kai-/fendefont),8-,-,-, m og,-,-, m. S-enden,, m, dybde fa E,-,-, m. Vann- og dieselfylling (Shell), stømuttak og små kane.. Skjevøy skipsveft A/S, 8 m betongutstikke, N-siden, dybde fa E (ved kai-/fendefont),-,-, m, E-siden (enden), m, dybde fa N,-,8 m og S-siden, dybde fa E,-,8-, m. Mekanisk veksted med slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. Nedlagt fofallent fejeleie.. Flytebygge med støm, vann-, diesel- og bensinfylling (kotautomat). Gjesteplasse på den østligste flytebyggen. «Fiskesamvike» med tekaie: a) m, dybde fa N,-,-, m. Redskapshus på kaien. b) m, dybde fa N,-, m.. Flytebygge, småbåthavn med faste plasse. Mellom kai ) og ) pivate kaie og flytebygge fo stedets fi ee.. fiskebåtkaie.. m kommnal betongkai, dybde fa NW (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-(,) m. 8

173 KAPITTEL VI SKJERVØY sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen Lyngen (Sjøkat n,, ) Lyngen stekke seg fa Lyngstuva Anøya ca n mil i S-lig etning inn i landet. Den inneste delen, innenfo Skibotn, kalles Stofjoden. Omtent midtveis i fjoden skjæe sideamen Kåfjoden seg ca n mil SE-ove. Lyngen høe til de mest natuskjønne og stoslagne i Noge. De høye, ville Lyngsfjellan, «Lyngsalpene» på W-siden av fjoden nå opp i 8 m høyde og e is-spengt snø- og isjøkle, som gjennom dalføe og ska sende blåhvite tunge ned mot sjøen. Langs stendene kan landskapet skifte fa batte, utilgjengelige fjellskåninge til fodig mak og småskog på en landfot av skiftende bedde. Også de stoe øyene på E-siden av fjodmunningen, Uløya, Voteøya og Kågen, uve høyt, ca m, ove en smal landfot med meget spasom bosetting. Spåkeneset med Spåkenesøa e en eiendommelig moenefomasjon som stikke ut fa E-siden av fjoden. Bebyggelsen e tettest langs W-siden av fjoden, fa Lyngseidet til fjodbunnen, og den e elles konsentet om Skibotn og på N-siden av Kåfjoden. Gådsbuk og fiskei med litt hjemmeindusti e næingsveiene. Oppove dalen fa Skibotn vokse atskillig nåleskog (fuu), men elles e det bjøk som dominee på de stedene hvo skog foekomme. E som gå langs fjodens E-side, binge hve somme tuiste i tusentall til Lyngen en tuistattaksjon av ang. 8

174 '' ''' KAPITTEL VI '' 8 D ''' D Iso G s mo Bunnkjetting '' Hammaneset '' DJUPVIK M : m ''' 8''' '' '' ''' '' '' ''' Stømmen i den yte delen av Lyngen e ikke alltid egelmessig. Den kan ofte sette ut fjoden i lenge tid, sælig ette langvaig nodavind. I den inde delen sette i alminnelighet stømmen ut fjoden, stekest på fallende sjø. Om sommeen kan den, sælig nå vinden stå ut fjoden, sette ganske stekt. Stømmen gå stekee på W-siden av Åøyholmen enn på E-siden. Vinden blåse gjene ut elle inn Lyngen, men det kan hende at den plutselig kaste tves ned gjennom skaene. Isen kan også væe sjeneende i Olehansabukta N fo Kvalvika. Lyngen med sideame og tilgensende sund e stot sett en og dyp. Midtvates i den yte delen av fjoden ligge Lyngsbåen, båke med lykt, noen knause som falle tøe ved lavvann. Med fo skjæet e N- pynten av Lyngstuva til N-pynten av Kalsøya. Busen (på Nod-Fugløya) til Sotnes. N-pynten av Voteøya i Sommaneset. Lenge inne må man ikke komme fo næ Uløya. I W-kant av Bottet e det lagt ut en ød bøyestake. N fo Spåkeneset stekke Spåkenesøa seg nesten n mil N-ove ut i fjoden og e i N-kant meket med ød bøyestake. Ved Djupvik, S av Rotsundet, e det tøfisk-ekspotanlegg, fiskemottak og bunkes. He e følgende kaie (se havneskisse):. J H Giæve, m tekai, dybde fa SW,-,-, m. Vannfylling. Tøfisklage og pak ei, videe ha Statens mellage plass he.., m allmenningskai av te, dybde fa N,-, m. Stømuttak (8A E).. Fiskemottak med 8 m betongkai, dybde fa N,-,-, m. Vann, stømuttak, liten kan.. Dåfjodguppen, med + m betongkai. Lakseslaktei, fiskemæe foan kaien. E passee Djupvik. Ved Koppangen, på W-siden av fjoden, små tekaie, småfatøye kan anke i bukta. Det e også et båttillegg E fo neset. Ved Åøyholmen kan småfatøye anke på bukta S fo Betholmen, dybde 8 m, sand og småstein. Midt i innløpet til havnen ligge noen tøe gunne. Man gå mellom disse og Betholmen i et løp med minste dybde m. Ved Åøybukt en fofallen utstikkekai av te. Ved Lyngseidet kan støe fatøye anke i Eidbukta, men «Kåfjodvinden» kan væe sjeneende he. Unde slike vindfohold ligge man bede i Kanesbukta, leibunn, fotøyningsbolte. He e det et lite mek veksted med talle fo å ta opp båte på inntil m ( fot). Minde fatøye kan anke i Rotenvika. Se opp fo sjøkabel. 8

175 KAPITTEL VI DJUPVIK sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen Lyngseidet (se foto), med ca 8 innbyggee (), e administasjonssente fo Lyngen kommune. Fouten de vanlige kommunale etate e det lensmann, pest, distiktslege og tannlege. Stedet ha post, bank, flee foetninge, mek veksted, bilvekstede, ko, campingplass, sykehjem, legesente, medisinutsalg og plastfabikk. He e følgende kaie fa NE:. Fejeleie fo fejen til Oldedalen.. Kommunal flytebygge med dieselfylling. Bensinstasjon (Shell) ved flytebyggen. Lyngseidet Mek Veksted med flyteb ygge. Dieselfylling og smøemidle (Statoil). Slipp, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. Tekai med tilleggsside. E-siden m, dybde fa S,-,-, m og S-siden m, dybde fa E,-, m.. Lakseoppdett med m tekai, dybde fa SE,-,-, m.. Opplagskai fo feje, m tekai, dybde fa SE,-,-, m. Stømuttak på kaien. Det e bussfobindelse med Tomsø ove Ullsfjoden. Ved Kvalvik e det god havn fo alle slags fatøye, dybde 8 m, god holdebunn, lei. Minde fatøye kan også anke i Lyngdalsbukta, men de e bunnen stekt avfallende, fotøyningsbolte. Innenfo ankeplassen e det et nedlagt fejeleie. Stedet, som hete Fuuflaten, med ca innbyggee (), ha handel, sveiseindusti, plastfabikk og tevaefabikk. Det e bussfobin-delse med Tomsø og Alta. S fo Hamnvik (se foto) ligge en solid, dålig fendet betongkai, med tilleggsside. S-siden, m, dybde fa E 8,-,8 m, E-siden, m, dybde fa S 8,-,-,-, m og N-siden, m, dybde fa E,-, m. Stot lagesku ved kaien. Skibotn, med ca innbyggee (), e en gammel, kjent makedsplass. He e bank, flee foetninge, tuistinfomasjon, mek veksted, bensinstasjon, bilsente, hotell, motell, campingplass og telastlage. Havnen e ikke god, sand- og singelbunn. He e en solid utstikkekai av betong med, m tilleggsside, dybde fa N,-,-8,-8, m. Innenfo kaien, molo med flytebygge og gjestebygge Det e veifobindelse med Finland ove Helligskogen og med E i bunnen av Stofjoden. 8

176 KAPITTEL VI LYNGSEIDET sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen SKIBOTN HAVN sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen 8

177 KAPITTEL VI Ved Hosnes, på E-siden av fjoden, kan minde fatøye anke. Ved Kvesmenes e det et lite mek veksted med små båttillegg, små dybde. Oteen (,'N,'E), innest i fjoden, e administasjonssenteet fo Stofjod kommune. He e post, handel, distiktslege, tannlege, bank og hotell. Stedet ha bussfobindelse med Tomsø. HAMNVIK, Fuuflaten, sett fa ESE (8) FOTO: Eiliv Leen Stofjoden (sjøkat n ) Tøgunnen i Stofjoden e meket med en gønn stake. Fjoden e i alminnelighet islagt innenfo Sandøa fa desembe til apil. Ved Rasteby, i Steindalsbukta og i Sandøbukta kan minde fatøye anke, men på alle disse ankeplassene e bunnen avfallende og landtau bø bukes, fotøyningsbolte. Ved Rasteby ligge et notheng med en liten tekai. Kåfjoden (sjøkat n ) I Kåfjoden skifte stømmen som egel ved høy- og lavvann. Oldedalen (,'N,'E) e kommunesente fo Kåfjod kommune. Fouten de kommunale tjeneste e he distiktslege-, tannlegeog pestekonto. Næmeste lensmannskonto e i Lyngseidet. Post, bank, flee foetninge, ko/motell, vetshus/pensjonat. Bensinstasjon. Det e kaie ved Oldedalen:. N-ligst, vinkelkai av betong, N-siden m, dybde fa W,-,-, m og W-siden (fonten) m, dybde fa N,-,-,8-, m. Støm (E 8A).. Fejeleie fo fejen til Lyngseidet. Ved Stoslett, litt SE av Oldedalen, ligge Mylund Båtbyggei med slipp fo minde båte. Ved Samuelsbeg, på S-siden av fjoden, 8 m tekai, dybde fa N,-, m. Kaien tilhøe Felleskjøpet og bukes i fobindelse med et lakseoppdett. Det e god havn i Manndalsbukta, hvo man kan anke på m dybde, leibunn, fotøyningsbolte. Den inneste delen av bukta falle nesten tø ved lavvann. VedLøkvollenedetpost,handel,bilvekstedogbensinstasjon.Robue,koogovenatting.Yttestpåfyllingen,+mvinkelkaiavte, dybde fa NW,-,-,-, m og fa NE,-, m. På de NWligste metene av -m kaien e det planlagt fiskemottak (8) esten e kommunalt. Støm (E 8 A) og dieselfylling. Båthavn innenfo fyllingen. E passee stedet. Ved Bitavae i bunnen av fjoden kan det ankes på m dybde, sand- og leibunn. Stek fallvind kan foekomme om vinteen, og unde slike væfohold ligge man bede i Mandalsbukta. Se opp OLDERDALEN sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen 8

178 KAPITTEL VI HAMNNES sett fa E (8) FOTO: Eiliv Leen fo kloakkledning. Stedet ha post, foetninge, medisinutsalg og en sto sykestue. Det e veifobindelse med Samuelsbeg og med E ved Oldedalen. (km.) Rotsundet (sjøkat n ) Innløpet til Rotsundet, hvo det e utgunt på begge side, e meket på S-siden med en gønn stake og på N-siden med øde stake. Stømmen skifte som oftest en tid ette høy- og lavvann. På S-pynten av Uløya ligge det gamle handelsstedet Hamnnes med post, handel, bunkes og utebåtanløp. He e følgende kaie (se havneskisse):. J H Giæve fiskemottak med + m tekai, dybde fa S (,)-,-,8 m og,8-,-,-,-, m. Kane, diesel- og vannfylling.. Fejeleie fo fejen til Rotsund.. m tekai, dybde fa W,-,8-, m. I den lille bukta E av Hamnnes kan det ankes på m dybde, bunnkjetting, sand- og leibunn. Se opp fo sjøkabel. Lenge E i sundet, ved Rotsund e det post og handel. He e følgende kaie fa W:. Fejeleie fo fejen til Hamnnes.. Teutstikke med m tilleggsside, dybde fa W,-, m.. Lakseoppdettkai (Sandbakken), m tekai, dybde fa W,-, m. Kan på kaien. I Uløybukta, på E-siden av Uløya,, m tekai, dybde fa E,-, m. Kan. Ved Klauvnesodden e det fejeleie fo fejen til Flåten. Flee båttillegg mellom Uløybukta og Klauvnes. Kjølmangen (sjøkat n ) I Kjølmangen e stømmen noe uegelmessig. På Voteøysiden gå den mot N fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles gå den mot S. På Kågensiden gå stømmen motsatt. ''' HAMNNES M : m '' 8 '' Bunnkjetting ''' ''' På E-siden av Voteøya, ved Voteøyskagen (Myeng), m tekai, dybde fa N,-,8-, m. På innsiden av denne e det et nedlagt fiskemottak med m tekai, dybde fa N,-,-, m. Nedlagt handel som e ovetatt av Nod-Toms museum. Rutebåtanløp gange i uken. Voteøya ha noen få fastboende. ''' '' 8

179 KAPITTEL VI Mausundet (sjøkat n ) Det e høyt land på begge side av sundet, sælig på N-siden hvo Kågen falle batt ned fa ove m høyde. På S-siden av sundet gå et lavt eide fa Hamneidet og ove til Reisafjoden og på Kågen e det et eide fa Lille Kobbepollen til Kobbepollen. Sundet e ent. Stømmen gå mot NE fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles gå den mot SW. I det tangeste av sundet ved Mausund kan den gå med ove knops fat. Ved Mausund e estene av en utstikkekai av te. Ved Flåten e det fejeleie fo fejen til Klauvnes. Like SW fo fejeleiet en liten tekai. Ved Hamneidet e det en solid, m fejekai, dybde fa SE,-, m. Stedet ha post og handel. Den beste havnen i Mausundet e Selbuvika, hvo man ligge tygt i allslags væ. Det e temmelig nædypt, så man bø ikke anke lenge ute enn ca m fa land, hvo det e ca m dypt. Bunnen e sand og lei, fotøyningsbolte. I Lille Kobbepollen e det ba ankeplass fo småfatøye unde veste land, men ved SW- til W-lig vind kan det foekomme voldsomme fallvinde fa Kågen. Ved Stoe Taskeby e det minde båttillegg. Reisafjoden (Sjøkat n ) Nodeisa kalles den ca n mil lange fjoden som skjæe seg S-ove inn i landet fa Hakstein Haukøya. Fjoden e omgitt av høye fjell, som skåne jevnt mot standen. Fa Ravelseidbotn gå et lavt eid ove til Rotsund. Fa bunnen av Oksfjoden skjæe et støe dalføe seg SE-ove inn i landet. Langs stendene i sidefjodene ses en del småskog og noe dyket mak. Fjoden e en med jevne dybde, botsett fa enkelte dype fiskegunne. I den W-lige del av Haukøysundet stekke det seg en ygg fa fastlandet ove til Haukøya. Den falle batt av mot W, men skåne jevnt av mot Haukøysundet. Fa landsiden e yggen ganske gunn langt ut i favannet, og den ytteste falige gunnen, 8, m, e meket med en gønn stake. Stømmen skifte stot sett ved høy- og lavvann og kan bli ganske stek. Mellom Geitholmen og land kan stømmen også gå meget stek. I Bakkebyfjoden (,'N,'E) e det meget god havn. Støe fatøye kan anke ove hele bukta. Minde fatøye ligge best på N-siden av fjoden. Holdebunnen e god, lei. SW-lig vind kan bli meget stek i havnen. På S-siden av Bakkebyfjoden ligge Olsens Veft AS, båtbyggei med teutstikke, W-siden m, dybde fa N,-, m, N-siden (enden) m, dybde fa W,-, m og E-siden, m, dybde fa N,-, m. Støm. Mekanisk veksted med slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Noe E fo vekstedet ha Nodeisa Laks A/S et støe oppdettsanlegg. Det e et pa minde båttillegg på N-siden av Bakkebyfjoden. I Bonnikabukta mellom holmen og land e det en tang, men god havn fo minde fatøye, dybde m, leibunn, fotøyningsbolte både i land og på holmen. Med N-lig vind kan det bli sjødag i havnen. Ved Inde Sokkelvika e det god ankeplass fo middelsstoe og minde fatøye, dybde m, sandbunn, et pa fotøyningssøyle oppunde land. OLSENS VERFT, Bakkeby, sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen 88

180 KAPITTEL VI SØRKJOSEN HAVN sett fa N () FOTO: Eiliv Leen Bunnen av Nodeisa e et bedt tøfall som Reiselva ha lagt ut i fjoden. På W-siden av fjodbunnen ligge standstedet Søkjosen med ca 8 innbyggee (). He e post, foetninge, sevicebedifte av foskjellig slag, bank, hotell, matialfohandle, bilveksted og distiktsveteinæ. Bensinstasjon ett ved båthavnen. SE fo tettbebyggelsen ligge Søkjosen lufthavn. He e følgende kaie fa N: Ved Yte Søkjosen. 8, m tekai, dybde fa S,8-,8-, m.. Museets kai, m tekai, dybde fa N,8-,-, m. Kaien e unde oppusting (8). Søkjosen. Felleskjøpet, m betongkai, dybde fa N,-,-, m. Dieselfylling (kotautomat Statoil), kan.. m tekai i folengelse av kai ), dybde fa N,-,8 m. Fiskemottak, vann.. Molohavn, båthavn med faste plasse. Teutstikke fo kottidsfotøyning. Stoslett, som ligge km S av Søkjosen, e kommunesente fo Nodeisa kommune. He bo ca 8 innbyggee (). Stoslett ha helse- og sosialsente med lege, tannlege, lensmann og sognepest. Bank, hotell og foetninge av foskjellige slag. Ved W-siden av innløpet til Staumfjoden e det ved Steinsvik et nedlagt skifebudd. Innløpet til Staumfjoden e meget tangt. Minste dybde i løpet inn til fjoden e m. sett oveettmeke, svate med loddette hvite stipe, lede inn mot ytteste tangen av Sønesodden. Det kan ankes litt innenfo Staumen, på W-siden, dybde m, sand- og leibunn. Oksfjoden (sjøkat n ) Stømmen sette med stigende vann ut på N-siden og inn på S-siden og omvendt med fallende vann. Innenfo Klubben ligge Klubbneshamn (,'N,'E) som e en tang, men god havn fo småfatøye. Midt i bukta e det m dypt, jevnt avfallende utove, fotøyningsbolte. På neset på E-siden av havnen ligge det en m tekai, dybde, m. Liten kan, stømuttak og vannfylling. På N-siden av fjoden ligge støe fatøye best ut fo Aildseng, hvo bunnen e minde avfallende enn lenge ute i fjoden. Ved Oksfjodhamn stikke det ut et flak med dybde m, leibunn. He ligge småfatøye godt, fotøyningska. I SW-lig vind kan det bli en del vindskavl på ankeplassen. Stedet ha post, handel og campingplass. Staumfjoden (sjøkat n ) I innløpet til Staumfjoden gå stømmen i styk med opptil 8 knops fat og kan bae passees fa ca / time fø til ca / time ette høy- og lavvann. 8

181 KAPITTEL VI Tekst ettet ap Kvænangen (Sjøkat n,, se landtoning n ) Fa det ca 8 n mil bede Kvænangsgapet mellom Anøya og Bynnilen, gå fjoden ca n mil i SE-lig etning innove i landet. Fjellene undt fjoden e høye og batte, men langs stendene e det enkelte stede et belte med slakee lende. På halvøya mellom Kvænangen og Nodeisa e landskapet sælig høyt, næ m, med de spisse Kvænangstindan. Rundt bunnen av Kvænangen, hvo fjellene e lavee, finne man en del fuuskog. Fjoden e stot sett en. Utenfo fjodmunningen, ca n mil N fo Anøya, ligge Anøybåen, tøfall som e meket med jenstang. Skjevøybåen, og m, som ligge E av Laukøya, byte i sto sjø. Medet Stoe Kågtinden (høyeste toppen på Kågen) midt mellom Skjevøyskjeet og Skjevøya lede fi NW om disse gunnene. Man e fi S om dem med Skjevøyskjeet til S-pynten av Anøya. Haukøyfallan, tøfall meket med to jenstenge, ligge N fo Haukøya. Man e fi N om fallene med Kjelldalstinden (på Anøya) til N-pynten av Skjevøya. De få gunnene som finnes lenge inne i fjoden, e me et. Stømmen i den yte delen av fjoden skifte som egel litt ette høy- og lavvann. Den gå inn med stigende og ut med fallende vann. Rundt Bynnilen og Svatskjæet gå stømmen nesten alltid E-ove og kan bli meget stek. I Haukøysundet gå stømmen nesten alltid NE-ove. Nå det blåse NE- til S-lig vind i havet utenfo Kvænangen, vil vinden som egel falle ut fjoden og kan bli meget stek. Denne utfallende vinden kalles «Kvænangsvinden». Kvænangen e ofte et hadt havstykke å passee, så åpen og væhad som fjoden e. Fo å gjøe seilasen ove fjodmunningen kotest mulig kan det ofte væe fodelaktig å gå Lauksundet. I Haukøysundet ( 'N 'E) e det ganske god havn ved Haukøyhamn. Det kan ankes på ca m dybde, leibunn. Stek N- til NW-lig vind kan gi fallvind. Nå vinden falle ut Kvænangen, vil det bli atskillig vindskavl på ankeplassen. N fo Meiland e det ankeplass fo så vel støe som minde fatøye, ganske god holdebunn, lei. Mellom Skagklubben lykt, og Langskjeet e det god havn fo småfatøye. He e utlagt bunnkjetting. Det e fotøyningsbolte både på Lille Haukøya og Langskje. I den N-ligste delen av havnen e det bae m dypt, mens dybden et pa hunde mete S fo Langskjeet e m. Bunnen e lei med et tynt lag sand ove. Med havsjø vil det bli en del sjødag. SW i Haukøysundet stikke det ut et gunnflak med dybde 8 m. Flaket e i N-kant meket med gønn stake. Man e fi N om gunnflaket med Skagklubben lykt i sundet mellom Lille Hakstein og Leivåg neset. Ved Valanhamn e det god havn fo middelsstoe og minde fatøye, dybde ca 8 m, leibunn. Om vinteen kan man imidletid væe stekt sje-net av divis fa elvemunningen N i bukta. Unde slike fohold ligge man best S i bukta, ved de S-ligste husene i Yte Valan. I havnen e det en m lang tekai, dybde fa SE,-, m. Lokalutebåtanløp. På Spilda, med ca fastboende, e det handel, bunkes og fiskemottak. Havnen ligge ved Dunvika (se havneskisse). 8 + m te- og betongkai, dybde fa SE,-,-, og,-, m. Fiskemottak, kan, stømuttak, vann- og dieselfylling (Shell). Rutebåtanløp. I moloen e det flee fotøyningsinge som be yttes av de lokale fiskene. 8 DUNVIKA,'N,'E m m Iso R s 8 8 Fl G s M : På E-siden av Spilda, ved Ravelsnes, m tekai, dybde fa SE,-, m. Kaien ligge meget utsatt til. Ved Skopa kan det ankes i Vågan, dybde m, leibunn, fotøyningsbolte på begge side av bukta. Havnen e svæt utsatt i NE-lig vind, men e elles ba. På neset S fo ankeplassen ligge en m tekai, dybde fa E,-,8 m. Stedet e faflyttet Mellom Høyholman e det god havn. Det kan ankes på ca 8 m dybde, leibunn. På E-siden av øya Nøklan e det god havn fo minde fatøye S fo Kjeingneset, dybde ca m, leibunn, fotøyningsbolte. Rundt Baddefjoden e det atskillig dyket mak og mange gåde, sælig på N-siden. Hele bukta e svæt utsatt i W- og NW-lig vind. Ved Steinnes kan minde fatøye anke på fin sand unn. Ved Ravelsnes, litt lenge ute i fjoden, e det utlagt en bunnkjetting langs land. Like W fo neset e det et lakseoppdett med kai. Liten kan på kaien. Ved Undeeidet e det ankeplass fo så vel støe som minde fatøye, leibunn Minde fatøye kan anke innenfo Klubben på m dybde, leibunn. Ved stedet Baddeen, innest i bukta, fiskemottak med m tekai, dybde fa W,-,-, m. Kan. Dieselfylling (kotautomat) i båthavna. Stedet ha bilveksted. E passee stedet. I Kavika, NW av Søstaumen, kan det ankes på ca m dybde, leibunn. Ankeplassen e imidletid åpen fo vind fa N og E. 8 N

182 KAPITTEL VI Tekst ettet ap Bunnen av Kvænangen (sjøkat n ) Innenfo Stostaumen (,'N,'E) innteffe høy- og lavvann time senee enn utenfo, samtidig som Stostaumen skifte. Den gå inn på stigende vann og ut på fallende vann. I flomtiden om våen og fosommeen e utgående støm betydelig stekee enn inngående. Utgående støm ta da til å sette staks ette høyvann, mens inngående støm føst begynne ca time ette lavvann. Stømstille e meget kotvaig, og stømmen e stekest time ette stømskiftet. Ved sping e stømmen på sitt stieste så stek at den vanskelig kan fosees. Da den sette ett og uten vivle, kan Stostaumen alltid passees med stømmen. Unde gjennomfaten holdes næmest Søstaumlandet. Om vinteen legge det seg is innenfo Stostaumen. Ved Søstaumen e det handel og bensinstasjon. Liten teutstikke på N-siden av neset. Bu () ove Stostaumen. E passee he. Det kan ankes langs landet ved Søstaumen, men man ligge svæt utsatt. Innenfo Stostaumen kan det ankes flee stede, så som ved Leia, Nodstaumen, Inde Navit og Kjækan. Ved Kjækan ha Nod-Toms hytteutleie en 8 m tekai. I Kjøllefjoden e det dålig holdebunn, og SW-lig vind ta hadt. I Lillestaumen foegå stømskiftet ved høy- og lavvann. Stømmen bli ikke stekee enn at Lillestaumen kan passees til enhve tid. Lille Altafjoden og Bufjoden (sjøkat n ) Lille Altafjoden og Bufjoden ha skogkledde åse på begge side. Yttest i Lille Altafjoden e det foholdsvis battlendt, men lenge inne e landskapet langs stendene slakee, og det finnes en del bebyggelse. I dalføet opp fa bunnen av Bufjoden e det en del fuuskog. Ved Mølnelva innest i Lille Altafjoden vil man kunne bli sjenet av is. I Bufjoden kan isen tidvis blokkee fjoden ut til Gåneset. E gå langs E-siden av fjoden. Ved Alteidet (,'N,'E) e det god havn i Labukta, hvo det e ba holdebunn. Man ligge best noe W fo en fotøyningsstøtte på land. Det kan også ankes ved Holmen og ved Mølnelva, leibunn, fotøyningsbolte. Kaien i Labukta e nedlagt og i fed med å falle ned. Ved Mølnelva m fallefedig tekai, dybde fa SW,-, m. Dele av kaien ustet opp (8). Alteidethahandel.VeifobindelsemedJøkelfjod.Epasseestedet. Ved Stajod, på W-siden av Bufjoden, e det et båttillegg. Ved Bufjod ligge kommunesenteet fo Kvænangen kommune med ca 8 innbyggee (). Fouten de kommunale tjeneste e det distiktslege- og tannlegekonto. He e flee foetninge, matialutsalg, sagbuk, gjestgivei og bensinstasjon. Det e følgende kaie:. Industikaien, betongkai, SW-siden m, dybde fa S,-, m, NWsiden (fonten) m, dybde fa W,8-,-,-, m og NE-siden m, dybde fa N,-,8-, m. Fiskemottak, kan kg, støm (A), dieselfylling. Rutebåtanløp.. Flytebygge.. Bufjod Båthavn, tekai, med tillegg på side, W-siden m, dybde fa N,-,-, m, N-siden (fonten) m, dybde fa W,-,-, m og E-siden m, dybde fa N,-, m. Det e elles flee minde tekaie på b gge sidene av Bufjoden. E passee stedet. Jøkelfjoden (sjøkat n ) Fjoden e battlendt på N-siden. På S-siden e det slakee teeng mot standen hvo det e en del bebyggelse. I Tvefjoden bø man holde godt kla av veste land på gunn av stoe steine som e ast ned fa fjellsidene. Rundt Isfjoden e det vilt og øde landskap. I fjoden, hvo Øksfjodjøkelen nå nesten ned til standen, falle ofte støe ismasse ned fa jøkelen. Nå den kalve, hende det at det kan bli så svæ sjø at det e falig fo minde fatøye å væe i næheten. Fjodene e stot sett ene og dype. Ved Nygåd (,'N,8'E), på S-siden av Jøkelfjoden, e det lakseoppdettskai,, m tekai, dybde fa W,-, m. Liten kan på kaien. Bunnkjettinge e utlagt i Vestgådbukta E fo kaien. Ved Nymo m tekai, dybde fa W,-, m. Dele av kaien ast ned. Ved Oldebakken ligge det et lite mek veksted med slipp fo fatøye opptil m ( fot). Ved slippen e det en m utstikkekai av te, med tillegg på side. N-siden m, dybde fa W,-, m, E-siden 8 m, dybde fa N,-, m og S-siden (innsiden), m, dybde fa E,-, m, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Veifobindelse med Alteidet. På N-siden av fjoden kan det ankes i Skalsabukta, leibunn. Reinfjoden (sjøkat n ) Fjoden e omgitt av høye, batte fjellside, hvo det hist og he sees litt glissen bjøkeskog. Fjoden e en og ha god ankebunn, sandblandet lei. Man ligge best mot bunnen av fjoden. Ved Reinfjodbotn (,'N,'E) e det ei flat øy med litt bebyggelse og 8 innbyggee (). He e følgende kaie fa S:. Rutebåtkaien, 8 m tekai, dybde fa S (,)-,-,-,-(,8) m. Støm, utebåtanløp.. Gamle utebåtkaien, m fallefedig tekai, dybde fa S,-, m.. Tidligee fiskebuket,, m tekai, dybde fa SE,-,-, m. Kan, støm og vann. Bunn-kjetting utlagt S og N fo kaien. Oldefjoden (sjøkat n ) På N-siden av Oldefjoden e fjellene atskillig høyee enn landet på S-siden. Vegetasjonen e spasom, bae noen små spedte buske. Fjoden e stot sett en og dyp. I W-lig vind kan det sette inn atskillig sjødag. Oldefjodbotn e faflyttet. Bebyggelsen benyttes til sommebolige.

183 KAPITTEL VI Ved Seglvik, med fastboende, ligge det en molohavn på E-siden av vika (se havneskisse). Havnen e noe utsatt fo dag i S- og SW-lig vind. He e et fiskemottak med m allmenningskai av te, dybde fa NW,-, m. Kan og vann. Rutebåtanløp. flytebygge innenfo kaien. Flee fotøyningsinge i moloen. SE fo moloen ligge det en småbåthavn beskyttet av en liten molo mot SW. Man kan anke midt på vika utenfo molohavnen på m dybde, gov sandbunn. Fylkesgensen mellom Toms og Finnmak gå ove Bynnilen. Kvænangen Loppa (Sjøkat n,, se landtoning n ) Bynnilen og Svatskjæet sette stømmen nesten alltid E-ove og kan de væe meget stek. Ved Andsnes, ca n mil NE fo Bynnilen, fallefedig tekai på SWsiden av bukta, liten dybde. Fakkfjoden (sjøkat n ) Fakkfjoden ha lave stende yttest, mens landskapet lenge inne e battlendt. Man kan anke ved Skavnakk (,'N,'E) på fin sandbunn, men ankeplassen e utsatt. He e m tekai, dybde,-, m. Post og utebåtanløp. Ved Væet, på E-siden av Kalven, kan det ankes på fin sandbunn. W-lig vind sette sto sjø inn på ankeplassen. Mellom Bynnilen lykt, og Fløskjæet jenstang, S av Svatskjæet, e leia en. Det samme e tilfellet mellom Loppa og fastlandet. Rundt ''' '' '' '' ''' '' '' ''' Seilvikvågen ''' SEGLVIK M : m '' Iso G s '' '' Hamna '''

184 KAPITTEL VI Tekst ettet ap Ved stedet Loppa, ett ned fo kiken, e det moloe som gi noe beskyttelse fo småbåte. Loppa, med 8 fastboende (8), ha gjestehus og ovenatting fo opptil pesone. Det kan ankes utenfo kiken, fi sandbunn. Ankeplassen e utsatt i W-lig vind. Selve havnen ligge i bukten ved Mevæet med kaie (se havneskisse):. Rutebåtkaia, m betongkai, dybde fa W,8-,-, m. Rutebåtanløp. m betongkai, dybde, m. Industikai, tidligee skifedift. ''' '' MEVÆRET (Loppa) M : m Iso R (piv) 8 ''' ''' ''' '' ''' MEVÆRET, Loppa, sett fa W (8) FOTO: Eiliv Leen

185 KAPITTEL VII Hovedleia Hovedleia 8 8 Sandøyfjoden Søøysundet Stjensundet Sandlandsfjoden Begsfjoden Øksfjoden Langfjoden Nuvsfjoden Langfjoden Altafjoden Rognsundet Vagsundet Kosfjoden Vagsundet Samelsundet Reppafjoden Sandfjoden O- fjoden Bølefjoden Galtefjoden Gamvikfjoden Kåfjoden Beivikfjoden Ullsfjoden Sø- Tvefjod Hasvåg Lopphavet Dønnesfjoden Beivikbotn Sandland Begsfjod Alta Stoekosnes Kvalsundbukta Rypefjoden Hammefest Klubbukta Akkafjod Søvæ Hasvik Jektefjoden Øyen Kåhamn Koksletta Åøysundet Isnestoften Bossekop Bukta Kvalfjohamn Søøya Kvaløya Seiland Stjenøya Bondøya Kamøyan Loppa Silda Melkøya Øksfjod KARLSØY SKJERVØY LYNGEN LOPPA NORDREISA HASVIK ALTA HAMMERFEST MÅSØY KVALSUND PORSANGER KVÆNANGEN FINNMARK TROMS ' E Havneskisse Kaiskisse Hovedkat Havnekat

186 KAPITTEL VII Loppa Hammefest (Sjøkat n,,, 8,,,,,, 8) ALMINNELIG OMTALE På øyene på kyststekningen finnes det flee høye fjell, som e gode la - kjenningsmeke nå man komme næmee kysten. Vest-Finnmaksfjodene e botsett fa de inde, lavee støkene av Altafjoden og Langfjoden omgitt av høye, batte fjell, som langs stendene e slakee og gi plass til litt bebyggelse. ISFORHOLD Kyststekningen e isfi hele ået. I de inneste buktene av fjodene på Søøya kan det ligge is en måneds tid. LANDKJENNINGER Sildmylingen e det takkete node neset på Silda. Nå Silda og Loppa has oveett, kan man se de høye fjellene på Stjenøya ove dem. Søøya e et foholdsvis høyt land med batte «næinge». Fjelltoppene Fuglen, m og Soppen, m, kan i klat væ ses ca nautiske mil til havs. Fuglen ha navnet sitt fa en høy, bautaliknende stein i W-skåningen av fjellet. Fjelltoppen Stålet, 8 m, W fo munningen av Galtefjoden på N-siden av øya, falle ned mot pynten Stålet. Kamøyan og Bondøya, N fo Søøya, e lett kjennelige på sin takkete fom. Det samme e tilfellet med Kjøtvikvaden, m, vade, på N- enden av Søøya. STRØM OG TIDEVANN Se kapittel I og «Den noske los» bind fo en geneell omtale av tidevann og stømfohold ved kysten, i skjægåden og i fjodene. Me detaljete beskivelse finnes i teksten unde det en elte sted. Høy- og lavvann ved Loppa innteffe ca minutte tidligee enn i Hammefest, men det e små foskjelle på tidevannshøydene i omådet. VINDFORHOLD Kysten fa Loppa til Hammefest e meget væhad. Vinden kan komme plutselig og kan også slå hutig om. SE- og W-lig vind kan stå uavbutt i lang tid ofte ukevis. N-lig vind vae deimot sjelden så lenge som 8 dage og S-lig vind omtent aldi så lenge som dage i tekk. N- og NE-lig vind kan sette svæ sjø inn på kyststekningen. Unde slike vindfohold kan det væe vanskelig fo minde fatøye å ta seg fam. Om høsten og vinteen e stome hyppige. På disse åstidene foekomme det også langvaige snøstome. Fout fo snøstomene komme tett skodde inn fa havet, som egel med W-lig vind. Med E-lig vind e det ofte klat og vakket væ. MAGNETISKE AVVIKELSER På W-pynten av Stjenøya og på W-pynten av Seiland e det obsevet en misvisning som e, E-ligee enn nomalt. Ved Gåshopen e det obsevet en misvisning som e E-ligee og ved Vatnholmen en misvisning som e W-ligee enn nomalt. Det e også appotet magnetiske avvikelse mellom Håja og Hammefest. Loppa Søøysundet Hammefest (Sjøkat n,, 8,, 8) Lopphavet (Se landtoning n, sjøkat n ) Fa Lopphavet e det geitt å gjøe land. I siktbat væ vil man langt utenfo alle falige skjæ og gunne kunne oientee seg ette landkjenningsmeke. På W-siden av Lopphavet ligge gunnasene N fo Fugløya. Man søke defo best land ved Fuglen, lykt, på W-pynten av Søøya. Fouten fjellet Fuglen vil man kunne ta ut Anøya, Loppa, Silda, Eliassen på Stjenøya og Soppen på Søøya. Andotten, m, på W-kysten av Søøya e kjennelig på sitt batte fall mot sjøen. På W-pynten av Søøya e Lille-Håen skilt fa det høyee fjellet Håen elle Navaen ved et lavt eide. Sandlandsfjoden, Begsfjoden og Langfjoden (sjøkat n ) Sandlandsfjoden og Begsfjoden skjæe seg inn på begge sidene av øya Silda og fotsette S-ove unde navnet Langfjoden. Silda e høy med skape, takkete fjell, som på N- og W-siden falle batt ned mot sjøen. På W-siden av Sandlandsfjoden e det flate stende med

187 KAPITTEL VII ny oppdatet skisse feb unde åse i baklandet. Langs stendene e det en del bebyggelse. Langs Begsfjoden e det battlendt på begge side. Vegetasjonen e spasom, bae litt bjøkekatt hist og he. Langfjoden ha høye, batte og ville kyste. Stømmen e som egel stekest i Sandlandsfjoden. Den kan væe sælig stek mellom Maholmen og land. I NE-lig vind sette havet tungt inn Begsfjoden, mens det kan væe ganske stille i Sandlandsfjoden. Sundet mellom Maholmen og Skallnes e bae,8 m dypt. Medet Loppa kike på Øodden (Skatneset) lede fi N om tøgunnen ved Øa. Hele sundet byte i sto sjø. Fo øvig e Sandlandsfjoden og Langfjoden stot sett ene. De gunnene som kan væe falige fo seilasen, e meket. Begsfjoden e også stot sett en, men på NE-siden av Silda sælig ved Ivevæ kan det byte flee kabellengde av land. Løsnesbåen, m, på E-siden av fjoden kan også væe falig. Medet Begsfjod lykt godt fi Hummelviklandet lede fi W om gunnen. Det inneste av Sandlandsfjoden Begsfjoden Langfjoden fyse til i enkelte å, men isen bli ikke liggende i lenge tid. Sandland havn e beskyttet av moloe, med følgende kaie (se havneskisse):. Rutebåtkaien, m tekai, dybde, se skisse. Daglig anløp av godsutebåt og hutigbåt.. Tidligee fiskemottak, tepi med m tilleggsside, dybde, se skisse. Kan og støm (A). Flytekai fo fisketuisme. Væ oppmeksom på at oppsanding kan foekomme i havnen! '" SANDLAND : m m WGS-8 Sandland Sáttomohgáddi ' '" m oqoqoqoq oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq qoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo Pukneset F G 8 8 m 8 Iso R s 8 '8" Sandlandsbukta '" oqo8 8 8 oq oq 8 Den vanlige innseilingen til Begsfjod e mellom Begsfjod lykt, på Lyktholmen, og Fluskjæet, vade og jenstang. Det e imidletid også et ba løp E om Fluskjæet og S om Lyktholmen. Løpene e godt meket fo dag- og nattseilas. Løpet inn til inde havn e meket med jenstenge og vade. Ved Begsfjod e det post, handel, veksted og bunkes. He e følgende kaie (se havneskisse):. Rutebåtkaia, + + m betongkai i vinkel, dybde fa W (,) (ved kai-/fendefont),,8,8,8 m,,8,, m og,,, m. Kan. Begsfjodbuket AS, fiskemottak og poduksjon.. Fejeleie, m betongutstikke, dybde fa W (.),,, m. Feje til Tvefjod.. m tekai, dybde fa N,-, m. Kan, diesel- og vannfylling.. Flytebygge, gjestebygge.. De Wilde slipp & mek AS med m tepi med tillegg på begge side, N-siden, m, dybde fa N,,, m og SE-siden, m, dybde,,, m. Mek veksted med slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Anløp av lokalutebåt. Det kan ankes på m dybde, leibunn. Det e fotøyningsbolte undt hele havnen, samt pelebukk i sønde delen av havnen. Mellom Langholmen, Lieholmen og Vindholmen e det en god havn fo minde fatøye. Det m dype innløpet gå mellom Lieholmen og Vindholmen, som begge e meket med svat tebåke. Det kan ankes på m dybde, leibunn. Man ligge godt he i allslags væ, selv om fallvinden fa fjellet kan væe stek. Se opp fo sjøkabelen mellom Sandnes og Vindholmen! Ved Sø-Tvefjod e det post, handel og ovenatting. He e følgende kaie fa N:. Cemaq Noway med en lakseoppdettskai.. Rutebåtkaia, m tekai, dybde fa N,-, m. Rutebåtanløp.. Innenfo utebåtkaia, m tekai, dybde fa N,8-,8 m.. Fejeleiet fo fejen til Begsfjod. Ved fejeleiet, kommunal flyt - bygge.. m tekai, dybde fa N,-, m. Kan, lage. Veifobindelse med Sandland. Ved Langfjodhamn (i Langfjodbotn) e det kaie:. E-ligst, m tekai, dybde,-, m.. W-ligst, m kommunal tekai, dybde,-, m. Anløp av godsutebåt og hutigbåt. Småfatøye kan anke kloss i land, sandbunn. Ullsfjoden og Nuvsfjoden (sjøkat n ) Ullsfjoden e omgitt av høye fjell som kan foåsake voldsom fallvind i fjoden, sælig unde W- og NW-lig uvæ. Sto sjø fa N og NW spee innløpet med gunnbott. Det e oveettlykte og dagmeke på Fjellfinneset som lede ove evet mellom Skolten og Rokkenes. Det kan ankes innenfo Rokkenes ( 8,'N,8'E) i medet Gammelvæ godt inn fobi husene på Rokkenes. Dybden e 8 m, sandbunn. Man må ikke komme næmee land enn m, da det e langgunt med stoe steine. Ankeplassen helt inne i Ullsfjodbotn e lunee og bede. Nuvsfjoden e omgitt av høye fjell, men langs stendene e det et slakt, gasbevokst belte. Utenfo Nuven byte det langt fa land i pålandsvæ. Man e fi E om bottene i medet Stoeskolten (Nuvsvåg lykt) fi Molvikneset. På E-siden av fjodmunningen ligge det flee gunne, hvoav Smaltindgunnen e meket med gul/svat/gul, YBY, bøye stake.

188 KAPITTEL VII '" 8 ' '8" 8 R 8 8 W Lykthl n > m G W Begsfjod Iso s R 8 8 ' 8 hi 8 Langholmen > Skippe- m nes 8 Skjåholmen Vade 8 8 q 8p p 8 8 Kuhln 8 8 Sandnes h h 8 ' Juvika BERGSFJORD : WGS-8 Begsfjod m Ved Nuvsvåg e det handel og post. He e følgende kaie fa N:. m tekai, dybde, m.. Rutebåtkaien, m tekai, dybde fa N,-, m. Flytebygge i S- enden. Handel. Så følge en pivat tekai.. Ved Hansanes, + m tekai i vinkel, dybde fa N,-, m og,-,8 m. Oljefylling kun fo stedets fiskee. Vann. Planlagt som sevice- og liggekai fo stedets fiskee. Det kan ankes ved Nuvsvåg på ca m dybde, sand- og steinbunn. Minde fatøye kan anke i Skittenvika mellom Nuvsfjoden og Øksfjoden, men ankeplassen e ikke tygg. Søøysundet (sjøkat n, 8, ) I Søøysundet e stømmen temmelig vaiabel. Tidevannsstømmen gå mot E fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles gå den mot W. Den e stekest på høy- og lavvann. Støm foåsaket av vind og/elle feskvannsavenning fa fjodene kan ende på tidspunktene fo nå stømmen snu, om våen vil stømmen helst gå E-ove. I Søøysundet kan det ofte blåse vind av annen etning enn ute i havet. Som egel falle vinden de langs sundets etning. Kastevind fa de høye fjellene omking sundet kan væe sjeneende. I Søøysundet kan det i uvæ bli atskillig sjø. Man kan da gå leia gjennom Stjensundet, Vagsundet og Kvalsundet. Denne leia e noe lenge, men smulee. Hasvåg ( 'N 'E) e en tang, men god havn. Det e fotøyningsbolte på begge side av vågen, og det e lagt ut bunnkjettinge til fotøyning. Anking e demed ikke lenge mulig. Hovedinnløpet til havnen e S om Svatskjæet, men i maksvæ kan man gå inn N og E om skjæet mellom de jenstengene, hvo løpet e, m dypt. Svatskjæbøen, m, byte i svæ sjø. På N-siden av vågen, Beivikbotn Fiskeindusti AS, + + m sammenhengende tekai, dybde fa W,-,-,-, m. kane. Stedet ha veifobindelse med Hasvik ( km). I Kobbvågen kan det ankes i vågen på god holdebunn, men havnen e åpen mot havet og man kan ikke ligge de i uvæ, fotøyningsbolte.

189 KAPITTEL VII HASVIK sett fa SE () Hasvik e et betydelig fiskevæ og det sentale stedet i Hasvik kommune med lensmanns- og pestekonto, distiktslege, tannlege og sykestue. He e post, foetninge og bunkes. Bukta e utsatt i E-lig vind. Støe fatøye kan anke på m dybde, sandbunn, utenfo sønde molo. Minde fatøye kan anke innenfo moloene, hvo det e mudet til,-, m. Innenfo node molo e det fotøyningsinge. Moloåpningen e ca m bed. Havnebetjent, Stogt C, tlf 8 / 8. He e følgende kaie (se havneskisse):. m tekai, dybde fa SE,-, m.. + m tekai, dybde fa E,-, m og fa SW,-,8 m.. Båtfoeningen med m flytebygge, dybde m. Kun kottidsfotøyning.. Finnmak Reke AS, 8 m betongkai (ISPS), dybde fa E (,)-(ved kai-/fendefont),-,8-,-,-(,) m. Kan, tonn. Isanlegg, vann- og dieselfylling (Shell).. Dampskipskaia, + m vinkelkai av betong, dybde fa SE (,)- (ved kai-/fendefont),-,-,-,-(,) m og fa S,8-, m. På innsiden, gamle fejeleiet, m tillegg, dybde fa SE (,)-(ved kai- /fendefont),-,-, m. Vann. Rutebåtanløp.. Fejekaia, 8 m utstikke, dybde fa S (,)-(ved kai-/fendefont),-,8-,-, m. Feje til Øksfjod. Telefonkiosk.. Båtfoeningen med 8 m flytebygge, dybde m Innløpet til Hasfjoden e uent, men godt oppmeket både fo dagog nattseilas. Oveettlyktene ved Elnheim lede gjennom det smale Elnheimsundet. Ved Høvset ankes det helst N elle S fo kaien, leibunn. Ankeplassen kan væe utsatt fo fallvind. Tidligee fiskemottak med m, dålig tekai, dybde fa S,-,-, m. Flytebygge litt N av kaien. Lenge inne i Hasfjoden e det god ankeplass ved Kobbenes, dybde ca m, og ved Lillebotn, dybde ca m, begge stede leibunn. Ved Kobbenes ligge det en pivat tekai. Hasfjodbotnen e islagt om vinteen. FOTO: Eiliv Leen I Hamna kan minde fatøye anke. Man ligge best oppunde Bannholmen, dybde ca m. Det e fotøyningsbolte både i holmen og i skjæene N fo. Havnen e utsatt i S- og SW-lig vind. Ved NW-lig vind kan det bli stek fallvind. Gjennom havnen gå det stek støm, N-ove på stigende og S-ove på fallende vann. I Meltefjoden kan småfatøye anke på W-siden av Fellaholmen. Det dypeste innløpet e N om holmen, hvo det e m dypt. Det sønde løpet e bae m dypt. I selve havnen e dybden m. Bunnen e sand og stein, fotøyningsbolte. Man kan væe utsatt fo fallvind i havnen. I Øyfjoden e det god ankeplass i Hamnebukta, i Søbotnen, ved Øyfjodholmen og i Valbukta. På sistnevnte ankeplass ligge man godt i allslags væ, god holdebunn, lei. Det kan ankes ved Gåshopen hvo det e fotøyningsbolte. Havnen e imidletid ikke god, da det ofte sette inn sto sjø. Småfatøye kan anke i den lille bukta på E-siden av Komagfjoden, og ligge de bede enn i Gåshopen. Bunnen e lei. På N-siden av Stjenøya stikke det små fjode inn i N-/S-etning. Felles fo disse e at de e åpne og ikke ha noen skjemede havne. Innløpet til Søfjoden (,'N 8,'E), e vanskelig i uvæ, men det e godt oppmeket. En gønn stake og jenstenge meke gunnene i innløpet. oveettlykte på stolpe ved Inne-Sommaset lede mellom gunnene. Innest i fjoden kan det ankes ved Stjenvåg, leibunn. Stedet e faflyttet I Nodfjoden kan det ankes på leibunn innenfo Pukeneset. I Bådfjoden, på W-siden av Seiland, kan minde fatøye anke i Stobukta og ved Ulvetind. Støe fatøye kan anke ut fo Peselv, men he kan det bli voldsom fallvind. Dybdene i fjoden e svæt ujevne innest i fjodbunnen e det opptil m dypt. I Skeifjoden e den beste havnen ved Sandan, like E fo Sandaholmen, dybde 8 m, leibunn. Minde fatøye kan anke næmee holmene, fotøyningsbolte. Bunnen e avfallende. I Gåsengbukta kan det ankes på m dybde, leibunn. Denne ankeplassen e utsatt i W-lig vind. 8

190 KAPITTEL VII '' '' ''' '' '' '' '' ''' 8''' 8 q 8 HASVIK M : m '' G Bunnkjetting q Hasvik, Søe molo Iso R s I Kåkebukta kan man anke på m dybde, leibunn, men he kan man bli utsatt fo fallvind om vinteen. Kåhamn, fiskevæ med ca innbyggee (), ha post, handel og bunkes. He e følgende kaie på N-siden fa NE:. Rutebåtkaia, m tekai med betongdekke, dybde fa NE,8-,-, m.. Kommunal flytebygge. Egnebu med, m tekai, dybde fa NE,-, m. SE i havnen '' '' 8 W m o 8 q 8 ''' m o 8 R Hasvik, Node molo Oc () 8s 8 '' 8 8 W G 8 '' 8 G om Hasvik yte molo Iso R s 8 ''' Notheng med ufendet tekai i dålig fofatning. 8. J H Giæv e AS, fiskemottak med + m tekai, dybde fa NE,-, m og,-,-, m. små kane på kaien, diesel- og vannfylling fyse- og 8kjølelage. Det e flee minde tekaie i h vnen. Havnen e åpen mot NE, men det sette sjelden noe støe sjø inn. Man anke helst langt inne i bukta unde node land, dybde m, leibunn. To bunnkjettinge e utlagt. Bunnen e avfallende. I W-lig stom kastes steke vindosse ned gjennom skaet i bunnen av bukta. 8

191 KAPITTEL VII I Husfjoden, på S-siden av Søøya, finnes det ingen tygge havne, da man e utsatt fo fallvind. Man ligge best innenfo neset SE i Nodbotn, ut fo husene, men SW-lig vind sette inn atskillig sjø. Det kan også ankes i Søbotn og NW av Stoholmen. He legge isen seg om vinteen. I Hamnefjoden e det gode havne både fo støe og minde fatøye. Småfatøye kan anke like N fo Langholmen, dybde m, i Inde- Djupvika og ved Gåsvika. Støe fatøye kan anke fa Langholmen og innove, dybde m og minde, leibunn. Isen legge seg om vinteen innenfo Gåsvikpynten. Man e fi E om gunnene langs veste land i medet fossen ved Hammaneset fi Langholmen. Havnen ved Fella, på E-siden av fjodmunningen, kan søkes av minde fatøye, men den e ikke tygg. Det ankes midt i havnen N fo medet Vatnholmen lykt ove pynten ved innløpet, dybde m. Holdebunnen e dålig, løs sand, men fotøyningsbolte finnes. Havnen e åpen fo W-lig vind. I NW-lig vind e man utsatt fo fallvind som sette inn mellom Stoe Fellaholmen og Søøya. Fellagunnen stekke seg SW-ove fa Fella til omtent m utenfo jenstangen. Medet Langholmen, Hamnefjoden, fi Lille Fellaholmen lede fi W om Fellagunnen. Med Lille Vinna inn på Fellaodden gå man kla N om gunnene og S om jenstangen ved Lille Fellaholmen. I Slettnesfjoden e det god havn fo minde fatøye i bunnen av fjoden. På N-siden av fjoden, lenge ute, m dålig tekai, dybde fa E,-, m. I bukta mellom Slettnes og Ramneset e det utlagt en bunnkjetting i N-S etning. I Langstandfjoden kan det ankes i Stobukta og ved Låtet, men ingen av havnene e gode. Se opp fo sjøkabel. Det e noe bebyggelse undt fjoden, vesentlig langs standen på E-siden. Ved Langstand e det en intenatskole med m dålig tekai, utebåtkai, dybde fa E,-,8 m. Rutebåtanløp. Ved Låtet, på den ande siden av fjoden, ligge det en m god tekai, dybde fa E,-, m. Stedet anløpes av utebåt og ha veifobindelse med Langstand og Sandøybotn. Lunnhamna e en tang, men god havn fo småfatøye. Ved Lunnhamn e det en, m tekai, dybde fa N,-, m. Innest i Hellefjoden, ved Helle, e det en m tekai, dybde fa E,-, m. Rutebåtanløp. I Skippenesfjoden, innenfo Skippeneset, 8 m pivat tekai, dybde fa S,-, m. Rutebåtanløp. I Akkafjoden kan minde fatøye finne godt beskyttet ankeplass i Hamna. He ligge fiskevæet Akkafjod med fiskeindusti, post, handel og bunkes. Stedet ha følgende kaie (se havneskisse):. Rutebåtkai og fiskemottak, + + m tekai, dybde fa S (,)-,-,-, m,,8-,-, m og,-, m. Handel på kaien. Vann og olje kan fylles. kane.. Notheng, m tekai, dybde fa E,-,8-, m.. m tekai, dybde fa E,-, m.. Akkafjod Mek Veksted med teutstikke, m, dybde fa E,-, m. minde slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. m te- og betongkai, dybde fa N 8,-,-,-,-(,8) m. S-enden m, dybde fa E,-,-, m. Kan.. m fofallen tekai, dybde fa N,-,-, m. Planlagt evet i løpet av høsten 8. Ved Akkafjodbotn, liten tekai. ''' '' ''' ''' 8 '' tekai med betongdekke, dybde fa N,-,-, m. Kan, diesel- og vannfylling. Kommunal flytebygge ved siden av kaien. Handel med bensinpumpe ett opp fo kaien. I Eidvågen e det ba ankeplass innest i vågen, god holdebunn, lei. Landvind kan ta kaftig he, men det e mulig å sette landtau. Støe fatøye kan også anke i bukta på S-siden av innløpet til vågen. He kan det også fotøyes i land. Ved Revneset e det ei flytebygge Ved Inde Suvik, i Suvika, m tekai, dybde fa W,-, m. Rutebåtanløp. I bukta på W-siden av Vinna e det god holdebunn, lei og sand, fotøyningsbolte. Man ligge godt i ly he i allslags vind så næ som W- og NW-lig. En molo e bygget til ven fo småbåte. Stedet e faflyttet Det kan ankes mellom Lille-Vinna og Fageviklandet, dybde m. Det kan også ankes på N-siden av Hjelmen og på E-siden av Håja, men ingen av disse stedene gi noen beskyttelse i uvæ. Bunnkjetting Cy Hamna AKKARFJORD m '' M : ''' I Jøfjoden, på N-siden av Seiland, e det ba ankeplass fo både støe og minde fatøye i Tvefjoden, god holdebunn, lei. Innest i Tvefjoden e det små tekaie, små dybde. I Hønsebyfjoden kan det ankes innest i fjoden, men holdebunnen e dålig, sand og stein. W-lig vind ta stekt på ankeplassen. Minde fatøye ligge bede på bukta innenfo jenstangen, hvo det i tillegg e bede holdebunn. He e også et båttillegg. Tidligee utebåtkaia ligge i Nodmannsbukta,, m fofalt tekai, dybde fa E,-, m. W fo utebåtkaien, ganbøtei med, m tekai med betongdekke, dybde fa W,-, m. Slipp fo båte på opptil 8, m ( fot). Ikke veksted. Innest i fjoden, ved Hønsebybotn, Stolt Sea Fam AS med m

192 KAPITTEL VII b) a) Fobudssone (sjøkat 8, ) Fobud mot alle fatøy nå et tankskip /fatøy til teminalen befinne seg de og e unde veis. SIKRINGSFELT (sjøkat 8, ) Fobud fo alle fatøy uten tillatelse fa teminalen. MELKEØYA sett fa S () Melkøya, Statoils anlegg fo mottak og posesseing av natugass fa Snøhvitfeltet i Baentshavet (sjøkat ). He e følgende kaie (se foto): a) Anleggskaia, vinkelkai av betong, S-siden, m, dybde fa W (,)- (ved kai-/fendefonten)8,-,-,-,-,-8,-(,) m og E-siden, m, dybde fa S (,8)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,8-(,8) m. b) Poduktkaia, m betongkai, dybde fa SW (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-8,-,-,-,-(,) m. Ekspot av natugass, LNG. Hammefest (sjøkat n 8, 8) Hammefest, som ligge på W-siden av Kvaløya, ha ca innbyggee (). Byen e administasjonsente fo Hammefest kommune som ble slått sammen med Søøysund kommune. Hammefest ha i alle å titulet seg som vedens nodligste by og med egen Isbjønklubb beliggende i ådhuset. Byen va den føste som fik elektisk gatelys i Noge ette gjennoppbyggingen ette bybannen i 8. Byen ble fullstendig aset unde siste kig. Industien bestå vesentlig av fiskefoedling, og det finnes fyseie, filet abikke, fisketøkeie, hemetikkfabikk mm. Av annen industi kan nevnes smie og mek veksted, motovekstede og tevaefabikk. Byen ekspotee fisk, fiskepodukte samt natugass (LPG, LNG) og kondensat. Det impotees salt og olje, men elles e den diekte impot liten. Hammefest e sentum fo lokaltafik en i Vest-Finnmak og anløpes daglig av N- og S-gående hutigute. Kystgods- og lastebåte i uten Nod- Noge Gimsby losse og laste i havnen. Byen e tilknyttet iksveinettet (E) med bu ove Kvalsundet. He e videe bussfobindelse med en ekke stede i Finnmak, blant annet Alta ( km), Lakselv ( km) og Kaasjok ( km). Følgende land ha visekonsulat i byen: Danmak, Finland, Nedeland, Spania og Sveige. FOTO: Eiliv Leen Alle vanlige skipsfosyninge kan skaffes. Det e flee skipshandlee samt sjøkatfohandle i byen. S fo byen, i Rypefjoden, ligge det et oljetankanlegg hvo man kan bunke foskjellige olje. Vann kan fylles ved alle havnevesenets kaie, samt ved flee av de pivate. Postkontoet ligge like opp fo Dampskipskaia. Tollbua ligge like ved Dampskipskaia. Fo øvig finnes fylkessykehus, lege, tannlege, apotek, kompasskoigø, banke, hotell og pensjonate i byen. Hammefest ha kotbaneflyplass Yttest på Fugleneset stå meidianstøtten som makee det N-lige endepunkt i en gadmålingsekke som ble målt i foige åhunde. Hammefest e tatt inn i «Tidevannstabelle fo den noske kyst med Svalbad» som standadhavn. Midlee foskjell mellom sping høyvann og sping lavvann e cm. Høy- og lavvann innteffe i middel minutte senee enn i Tomsø og minutte tidligee enn i Honningsvåg. Gensene fo Hammefest havnedistikt følge kommunegensene, se sjøkat n, 8,, og. Ankeplass anvises av havnekontoet. Havnen e isfi og ha jevn, god holdebunn. W- og SW-lig vind kan sette en del sjø inn, men i vind fa ande etninge e havnen lun. Det e havnelosplikt fo fatøye med femmed flagg. Los fo øvig bestilles ved losfomidlingen i Lødingen, se unde avsnittet «LOS» foan i kapitlet. Havnekontoet ligge i Hamnegt (kai a) og lytte VHF kanal og (døgnvakt), tlf 8, fax 8. Kaibetj. vaktom tlf 8, fax 8. mail: hammefesthavn.no og post: Hammefest ha følgende kaie (se havneskisse), numme i paentes efeee til kainumme i havnekat n 8:

193 G ''' '' Rossmolbukta ''' '' '' Ellenannabegan ''' '' '' ''' W G W R R Skansen 8 Slipp 8 8 Fuglenesodden Fugleneset Oc () 8s 8 Fl R s 8 G M () o S Fugleneset S M 8 8 a) b) c) Fl G s S 8 Batteiet 8 8 Pestvika 8 o M 8 HAMMERFEST HAVN m M : m WGS8 '' ''' '' '''

194 KAPITTEL VII 8 HAMMERFEST sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen RYPEFJORDEN sett fa NNE () FOTO: Eiliv Leen

195 KAPITTEL VII 8''' Cy Bunnkjettinge Sh Rypklubben Rypefjoden '' '' Indefjoden S Fl G s 8 S Tennskjæet G 8 '' 8 Iso R s 8 8''' Kikegådsøya '' Finnøya S 8 Leivik RYPEFJORDEN M : m m '' 8 Leivika Småskjæet S 8''' '' '' ''' '' '' ''' '' '''

196 KAPITTEL VII. Statoil/Noske Shell AS, betongkai med tilleggsside, N-siden m, dybde fa W,-, m og fonten m, dybde fa N,-,-, m.. m tekai, dybde fa N,8-, m (pivat).. Allmenningskai, m betongkai, dybde fa N,-, m. Flytebygge ved siden av kaia.. Lage med m tekai, dybde fa NW,-,-, m.. m betongkai, dybde fa W (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-(,) m. Lossing av levende fisk. Polabase (ISPS), 8 m betongkai, dybde fa NW (,)-(ved kai- /fendefont),-,-,-,-,-,-,-,-,-8,-8,-,8-,-,-,-(,) m. Kan tonn. Polabase på den NW del, Ake Seafood på midte og Hammefest fyseteminal på SE del. 8. D & F Actic AS, m tekai, dybde fa S,-,-,-,-8, m. Kane, vann.. m betongkai, dybde fa S (,)-(ved kai-/fenefont),-,-,8-,-,-,-(,) m.. stk betongflytebygge x m, dybde fa SW (,)-,-,-8,- 8,-,-,-,-,-8,-(,) m. Anking i Rypefjoden anvises av havnevesenet. S av Rypefjoden, ved Saagammen, småbåthavn. Utsiden av Søøya (Sjøkat n, ) Utenfo Søøya stekke det seg en sto banke, som nesten ovealt e minde enn m dyp. Rundt Fuglen på NW-pynten av Søøya gå egga i en avstand av nautiske mil fa land, men fjene seg ette hvet fa kysten. Ved egga, som falle batt av til me enn m dybde, foegå åvisst et støe fiske. Innenfo egga, heve det seg enkelte gunne og ygge, hvo det om sommeen ofte foegå et ikt seifis e. Disse gunnene e unde nomale væfohold uten fae fo skipsfaten. Bae Reinlibøen (Kjeingskallen), m, Silbøen, m, og Bønnseåsskallen skal ette sigende kunne byte i svæt hav. Landskapet e battlendt og øde. Øya e innskået av en ekke fjode, mens det på W-siden e noen støe fiskevæ, e det på NW-siden temmelig øde. Stømmen sette NE-ove med stigende og SW-ove med fallende vann. Den NE-lige stømsettingen vae noe lenge enn den SW-lige. Ute på sjøen skifte stømmen som egel ved høyvann og lavvann, mens den unde land ved Fuglen skifte en time senee. Lenge E-ove langs landet og i Kamøysundet vende stømmen omtent ved halvt vann. Stømmen kan bli stek, sælig undt famspingende pynte. Ved Daupskjæet (Fuglen) sies den å kunne gå med opptil knops fat. Beivikfjoden (sjøkat n ) I Holmbukta ( 'N 'E), på S-siden av Beivikfjoden, kan minde fatøye anke på innsiden av Holmen, sandbunn, fotøyningsbolte. Noe lenge E ligge Beivikbotn, med ca innbyggee (), og e administasjonssente fo Hasvik kommune. Stedet som e et støe fiskevæ, ha post, flee foetninge, bensin, ovenatting og hytteutleie. Mye dag i havna på W og SW, og dålig havn i NNE stek vind. Fotøyningsbolte. He e følgende kaie (se havneskisse):. Allmenningskai, 8 m tekai, dybde,-, m. To pilae med m avstand e sammenfestet og i flukt med allmenningskaien, samlet tilleggsside m, dybde yttest, m.. Beivikbotn Fiskeindusti AS, fiskeikai, + 8 m vinkelkai av betong og te, dybde fa W,-,-,-, m og fa N, se skisse. Fiskemottak, filetfabikk, ekefabikk, fysei og kjølelage. Elektiske kane med løfteevne,- tonn. Støm, vann- og dieselfylling (Statoil).. Vinkelkai av te, W-siden, m, dybde fa N,-,-, m og N-siden, m, dybde fa W,-, m. BREIVIKBOTN sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen

197 f f. m flytebygge med gjesteplass, dybde m Anløp av fysebåte og ande kystgodsbåte. Det e bussfobindelse med Hasvik (8 km) og Søvæ ( km). Ved Hansvoll e det en kaftstasjon. Minde fatøye kan anke ved Veines, dybde 8 m, sandbunn, fotøyningsbolte. Fiskevæet Beivik, på N-siden av Beivikfjoden, ha ingen god havn. En molo, delvis havaet av stom, gi noen beskyttelse fo minde båte på inde havn. OBS, dele av moloen ligge unde vann ved høyvann. Fa begynnelsen av moloen til jenstangen midt i Beivika e det utlagt en bunnkjetting. I S- og E-lig vind sette sto sjø inn på havnen. Innenfo moloen e det en m tekai med fiskemottak, dybde, m. Stedet ha post og bussfobindelse med Hasvik og Søvæ. Det e te innseilinge til Søvæ:. E om Ytte-Baden, vade, og Likholmen e det eneste løpet som kan bukes i uvæ som stå mot land. Medet Oksåta godt E om Kåja lede fi E om Hosbøan og Ytte-Baden. Med lyktene oveett gå man kla alt opp til Søvæhamna. Inn til Sållbu kan man holde langs E-siden av Likholmen og Kåja og gå mellom jenstangen E fo Kåja og holmen E fo, Veholmen. Dybden de e m.. Beisundet, som gå inn mellom Likholmen og Kåja kan bukes i godt væ. Medet Fossbakkelva famme N om Likholmen lede fi N om Beigunnen, m, og medet fjellet Fossbakken midt ove Mellabaden lede kla S om samme gunne. Nå Beigunnen e passet, holdes inn med Søvæhusene midt i Beisundet. Skal man inn til Søvæ, holdes så S om den gønne staken og videe inn i havnen. KAPITTEL VII ' '8" 8 8 Iso G s m '" '" 8 WGS8 8 o BREIVIKBOTN : m m SØRVÆR sett fa SSW (8) FOTO: Eiliv Leen

198 G W KAPITTEL VII. Gåsholmsundet, som ikke kan bukes unde pålandsstom, e elles et geitt løp. Medet Skjolden ove S-pynten av Gåsholmen lede kla alle gunnene inntil man fa sjøen kan stye inn midt i sundet til Sållbu. Søvæ (se foto) som ligge innenfo moloene, e tang, men godt beskyttet.noedagihavnenmedsw-ligvind.fotøyningsboltepå Søvæholmen og Tollholmen, bunnkjettinge innest i havnen. Søvæ havn, som e et støe fiskevæ med fiskeindusti, ha post, handel med medisinutsalg og bunkes. Redningsskøyta e fast stasjonet he, tlf 8, mob 8. Havnebetjenten holde til i Stogt C Hasvik, tlf 8 / 8. He e følgende kaie (se havneskisse):. Kystveket, m tekai, dybde fa S,-, m.. Søvæ Fiskesevice, fiskeindustianlegg, med 8 + m tekai, dybde fa W (ved kai/fende font),-,-, m og,-,-,-,-, m. Fiskemottak, ekefabikk, fysei og kjølelage. Elektiske kan.. Redningsskøyta, m tekai, dybde fa W,8-, m.. Flytebygge, gjestebygge.. Allmenningskai, m betongkai, dybde fa NW (ved kai/fende font),-,8-, m.. Søvæ Fiskeindusti, m te- og betongkai, dybde fa W (ved kai-/fendefont),-,8 m,,-,-, m og,-,-,-,8 m. He e fiskemottak, filet abikk, fysei og kjølelage. Kaien e utstyt med elektiske kane med løfteevne, tonn. Olje- og vannfylling.. Egnesental, m tekai, dybde fa W,8-,-, m. Det e bussfobindelse med Hasvik ( km). I Søvæ e det ankeplasse, Sållbu og Søvæhamna. I Sållbu, som ligge mellom Gåsholmen og Tollholmen, kan det ankes på m dybde, god holdebunn. Unde uvæ fa W-lig kant gå det nokså sto sjø inn på havnen, og med N-lig vind kan stygt fallvæ foekomme. Den beste ankeplassen e mellom Russeskjæfluene, jenstenge, og Sållbuflua jenstang. p W 8 8 G R 8 8 ''' 8 m Veholmsundet Vade Kåja Iso s 8 Beisundet 8 Likholmen 8 W Kåja Gåsholmsundet G W ''' 8 R ih l 8 R Vehln 8 ''' 8 8 R 8 Ldg - ih J Iso R s 8 m 8 8 W 8 8''' G m i h G R oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq G W m ih Søvæ, Øve Oc() 8s Sållbu Bunnkjetting Tollholmen 8 Søvæ, Nede Oc() s 8 8 Væefjæa 8 i '8'' 8 Likvika 8 8 8''' W Søvæholmen 8 qoq oqo oqoqoq qoq o oqo qoqo q qoqo oqo qoqo q h 8 Mollvika oqoqoqoqoqoq : qo 8o oqo oqo qoq oq oq qooq qo oqqo oq qoqo oqoqoqoqoqoqoqoqoq o q q o o q q o o q q o m m WGS-8 8 SØRVÆR ''' 8 8 8''' p oqoqoqoqoqoqoq ''' '''

199 KAPITTEL VII Foto av "Mumansk" tatt ut: "Mumansk" e fjænet, minimum m seilingsdyp ove omådet hvo vaket lå. Molo bygges i Bivikbotn av massene som skal fjænes. Stat, paske. Sandfjoden (sjøkat n ) Fjoden e næmest ei vid åpen bukt med batte, ulendte kyste. Bunnen e had, fin sand med enkelte flekke av fjell og stein. Småbåte kan gå inn i bukta ved Daup, hvo det e, m dypt. Elles e det ingen havne i fjoden. Åfjoden (sjøkat n ) I Åfjoden kan man om sommeen, i godvæ, anke innest i fjodbunnen, men i uvæ vil det alltid sette inn sjødag. Stek fallvind fa de høye fjellene undt fjoden kan også foekomme. Bølefjoden (sjøkat n ) Ved det veste innløpet til Bølefjoden e Bøleteinen på Steinnæingen et godt kjenningsmeke. Det e en svæ klippeblokk yttest på den lave pynten, og denne se på avstand ut som et hus. Medet høyeste Hammaen ove Hellnes (Sandvikneset) lede kla alt inn mot neset. Med den sønde elven (S fo Inne-Bøle) famme fo Bølehaugen e man fi S om Søenggunnen, m. Ved Inne-Bøle e det god havn fo middelstoe og minde fatøye, dybde ca m, sand- og leibunn. Småfatøye ligge bede i Langkeila, dybde 8 m, sand- og leibunn. De isikee man aldi fallvind. Galtefjoden (sjøkat n ) Ved Galten (se havneskisse Jektefjoden), yttest på E-siden av fjoden, kan så vel støe som minde fatøye anke på yte havn, innenfo Stogalten, dybde m, fotøyningsbolt. Men havnen e ikke tygg i uvæ. Man kan gå inn til ankeplassene gjennom Geitsundet, kloss langs Geita og videe mellom sjømekene. Sundet byte imidletid igjen i pålandsstom, og da må man gå utenom Stogalten. Ved Galten lå tidligee et støe fiskevæ. Det ble aset unde siste kig, og befolkningen e flyttet inn i Dønnesfjoden. Minde fatøye kan anke på sandevet ved innløpet til Jektefjoden (se havneskisse), hvo støste dybde e m. Inne i Jektefjoden kan det ankes på ca m dybde, men på denne ankeplassen e man utsatt fo fallvind. Vintehamna e deimot lun havn unde allslags væfohold. Holdebunnen e god. Isen legge seg innest i Jektefjoden. Elles e ovennevnte havne isfie. Innenfo Ytte-Veines, på W-siden av Galtefjoden, kan småfatøye 8

200 KAPITTEL VII ''' '' ''' '' '' ''' '' ''' 8 ''' m JEKTEFJORDEN (Vintehamna) M : m Bokfjellet Jektefjoden In Hamna Cy '' 8 Yt Hamna S Sh 8 Galten R S 8 S 8 Battnæingen S 8 Stogalten '' Vintehamna '' ''' '' '' Sandvika '''

201 KAPITTEL VII NORDØYA, Dønnesfjoden, sett fa NW (8) FOTO: Katveket I Dønnesfjoden e det en tang, men god havn mellom Vesteøya og Midteøya og mellom Midteøya og Nodøya. I vågen på N-siden av Nodøya ligge en 8 m tekai, dybde fa N,-, m. Dele av kaien e falt ned, mens noe e vedlikeholdt. fastboende (8). I Dønnesfjodbotn m allmenningskai av te, dybde fa E,-,-, m. Kan, støm og dieseltank på kaien. Flytebygge. Veifobindelse. I Bøfjoden kan minde fatøye anke ved Bøstand. He e det et båttillegg. Ved Lasnes tidligee fiskemottak med m tekai, dybde fa S,8-,-, m. Dele av kaidekke falt ned. Stedet, som hete Bøfjod, e faflyttet Sandøyfjoden (sjøkat n ) Ved fjoden e det spedt bebyggelse i alle vikene og fjodamene, unntatt i Inde og Yte Reppa, hvo fjellene falle temmelig batt ned mot sjøen. Allmenningskaia i DØNNESFJORDBOTN, sett fa NE (8) FOTO: Katveket

202 KAPITTEL VII SKARVFJORD sett fa NE (8) FOTO: Eiliv Leen Man kan anke i sundet mellom Sandøya og Lille-Sandøya, sand- og leibunn, men fa m gunnen og et stykke innove e det steinet. NW-lig vind ta stekt på ankeplassen, og man må ømme ankeplassen nå det blåse hadt fa denne kanten. I Skavfjoden e det lun havn med sand- og leibunn. Innløpet N om Skavfjodholmen e uent og byte i stomfullt væ. Unde slike fohold bø man søke inn S om holmen. Man kan anke både i innløpet til fjoden og innenfo Lilleholmen. Løpet inn til sistnevnte ankeplass gå mellom Lilleholmen og sønde land og e m dypt. Ved Skavfjod dålige utstikkekaie av te, W-ligste m, dybde fa E,-, m og E-ligste m, dybde, m. Det e også tillegg på sidene av kaiene, små dybde. I Hønsebyvika kan minde fatøye anke E fo husene. Minde fatøye kan anke i bukta ved Sto-Sandvika. He e det et båttillegg ved ei sjøbu. N av Sandøybotn, nedenfo skolen, «skolebygga» teutstikke med m tillegg, dybde fa NW,-,-,8 m. Rutebåtanløp i vintesesongen. Ved Stoelv kan minde fatøye anke. He e det en m tekai i dålig fofatning, dybde, m. I Saksfjoden, N av Sandøyfjoden, god holdebunn fo anking, men på gunn av høye fjell på begge side kan det bli en stek fallvind i fjoden. Ingen bebyggelse. Kamøysundet e ent, men foholdsvis gunt. Nå støm og vind gå mot hveande, oppstå det kaftig stømskavl. Dette e sælig tilfellet unde SW-lig kuling, og passeing av sundet bø da unngås. Sundet mellom Kamøyan ha steinet bunn, og tidevannsstømmen kan gå som en elv. Kamøyan (,'N,'E) e batte med en ekke skape toppe. Den S-ligste tinden på Lille-Kamøya kalles Hatten. Øyene, og da sælig Lille-Kamøya e vanskelig tilgjengelige. Det vokse atskillig gas i de batte liene. Bondøya e også batt og vanskelig tilgjengelig. Den høyeste node delen av øya ha en skap egg i øyas lengdeetning. Øya e gasbevokst. Finnfjoden og Gamvikfjoden (sjøkat n ) I Finnfjoden kan man anke hele veien fa munningen inn til fjodbunnen, sand- og leibunn. I pålandsstom ligge man ikke tygt til ankes i fjoden. Ved SW-lig vind kan det bli voldsom fallvind. I Gamvikfjoden kan småfatøye anke i bunnen av Bastafjoden. He e det fotøyningsbolte, men havnen e usikke. I Kjøttvika, på E-siden av Søøya, kan det også ankes, sandbunn. Vika e imidletid åpen og ankeplassen utygg. I Mefjoden ( 8,'N 8,'E) e det ankeplass fo minde fatøye, fotøyningsbolte. Havnen e lun, men det sette inn dønning ved stek W- og N-lig vind. Med W-lig vind bli det ofte stek fallvind. Ved Mefjod, innest i fjoden, m dålig tekai, dybde fa W,-, m. Inde omåde Øksfjoden Samelsundet (Sjøkat n,, 8, ) Øksfjoden (sjøkat n ) Landskapet undt fjoden e battlendt. Botsett fa standstedet Øksfjod, e bebyggelsen helle spasom. W-siden av fjoden, innenfo Tvefjoden, e ubebodd. Fjoden e stot sett en, og de få gunnene som finne ligge næ land og e ikke til hinde fo seilasen. I den inde delen av fjoden, E fo Steinvikneset, svinge fjoden i E-lig etning, og he kan vindog væfoholdene væe helt foskjellige fa foholdene i den yte delen av

203 KAPITTEL VII Tekst ettet ap fjoden. Den inneste delen av Øksfjoden, fa Havneset og innove, fyse til. Ved utfallende vind dive isen alltid bot. Øksfjod (,'N,,'E) e kommunesenteet fo Loppa kommune, og ha ca innbyggee (). Fouten de kommunale tjeneste e he helsesente, distiktslege/-tannlege, sognepest og lensmann. Videe post, bank, gjestgivei og flee foetninge. Stedet ha sitt næingsgunnlag vesentlig baset på fiske og fiskeindusti. He e fófabikk og isopofabikk. Av annen industi kan nevnes tevaefabikk og mekanisk veksted med slipp. Vanlige skipsfosyninge kan påegnes i imelige mengde. Olje og vann kan fylles ved kaiene. Øksfjod anløpes daglig av N- og S-gående hutigute, og e knutepunkt fo lokalutebåttafik en. Kystgodsutebåte og ande lastebåte laste og losse i havnen. Fatøye på opptil tonn dw ha ligget ved kaiene. Det e veifobindelse med E ved Langfjodbotn (8 km). Fejefobindelse til Tvefjod. Helås veifobindelse gjennom Øksfjodtunellen, ca, km. I Øksfjod e det følgende kaie fa N:. I molohavna, som e mudet til m, bunnkjettinge: a) + + m tekai, dybde,-, m,, m og,-, m. b) Pivat flytebygge c) Flytebygge fo utebåt Øksfjod-Lillebukt-Alta. Baents Nod AS. Dieselfylling (kot), fåes hos Fydenbø Øksfjod Slipp & Mek AS ( 8 ). d) Teutstikke med tillegg på begge side, fast tillegg fo legebå ten. e) Flytebygge, gjestebygge fo butikken. ØKSFJORDJØKELEN sett fa Øksfjoden (8) FOTO: Katveket a) d) e) ØKSFJORD, Molohavna, sett fa SSW () FOTO: Eiliv Leen

204 KAPITTEL VII Tekst ettet ap ØKSFJORD sett fa SSW (). Polafeed AS, m betongkai, dybde fa W (,)-,8-,-8,-8,-,-,-,-, m. Vann- og dieselfylling (Shell). Tillegg fo utebåt innest i huken.. I vinkel S-ove fa kai ), utebåt- og fyseikaien, 8 + m betong- og tekai, dybde fa N,8-,-,-, m og,-,-,-,-, m. elektiske kane med kapasitet,, tonn. Vann- og dieselfylling (Statoil) med kotautomat. FOTO: Eiliv Leen Den SW-lige delen av Øksfjoden, Kjosen, e omgitt av et øde og vilt landskap. He foegå det ofte et godt sildefiske. Man kan anke N i Kjosen, på N-siden av m gunnen, dybde m, ganske god holdebunn. I Vassdalsbotn. Fejeleie fo fejene til Hasvik, Tvefjod og Begsfjod.. Fydenbø Øksfjod Slipp & mek AS med m flytekai, dybde oppgitt til m, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Støe fatøye kan anke S fo kai n ) på ca m dybde, avfallende bunn. Den beste ankeplassen e innove mot Vassdalsbotn, dybde ca m, god holdebunn. Langs landet på E-siden av bukta e det utlagt en bunnkjetting ca m fa land. Ved SE-lig kuling bli det ofte voldsom kastevind ut Vassdalen. I den lille bukta ved Vinteneset, tves ove fjoden fa Øksfjod, kan det ankes på m dybde, god holdebunn. Man ligge he godt i ly fo kuling fa SE, som sælig om vinteen kan væe stek i Stjensundet. Langs Tvefjoden e landskapet flatt med flee gåde langs stendene. Ved Siineset e fejeleie fo fejen til Øksfjod. Det e god ankeplass innenfo Siineset. Det e mudet en enne på evet ved Sandnes, dybde, m (kan væe gunnee pga oppsanding). Oveettlykte innest i fjoden. Ved Fjellstad e det flee pivate tekaie. Oveettlyktene inn TVERFJORDEN (8) FOTO: Katveket

205 KAPITTEL VII Tekst ettet ap I Kolsokkebukta kan det ankes ut fo den N-ligste gåden, dybde ca m, sand- og leibunn. Havnen e imidletid svæt utsatt fo fallvind. Båttillegg innest i bukta. Den lille bukta innenfo Auskanes e tang, men god havn fo småfatøye. Det kan ankes på ca m dybde. Rent og dypt kloss i land, men bunnen e avfallende. Buk landtau! Fotøyningsbolt finnes Ved Standa og Hesjenes e det båttillegg. Ved Inde Keken (Bukta) m tekai, dybde, m. Lakseoppdett. Ved Butikkaia (Hamnebukta), m tekai, dybde fa W,-, m. I Øksfjodbotn e det utmeket ankeplass fa Hamnebukta til fobi Botnholmen, god holdebunn. Det e veifobindelse med Øksfjod ( km) og E ( km). Stjensundet (sjøkat n ) Stjensundet, som e innløpet til Altafjoden fa W, ha batte kyste, hvo det hist og he finnes litt tynn bjøkeskog. Bebyggelsen e helle spasom. Selve sundet e dypt og ent kloss i land, men utenfo Stjenfoten, W-pynten av Stjenøya, e det gunt inntil kbl av land. I medet Tveelva (S i Øksfjoden) til Øksfjodklubben (Klubbneset) e man fi W om alle gunnene som kan væe til hinde fo seilasen. Vinden i Stjensundet e meget ubeegnelig, men stot sett falle den enten inn elle ut sundet. Den kan komme i voldsomme byge. Stjensundet e beyktet fo sin ustø og voldsomme vind. Stømmen i sundet kan bli ganske stek og gå inn (E-ove) på stigende og ut (W-ove) på fallende vann. Det e stoe magnetiske avvikelse i Stjensundet. Således e det ved Stjenfoten obsevet en misvisning som e, E-ligee enn nomalt, og ved Hella, litt lenge S, en misvisning som e W-ligee enn nomalt. På N-siden av sundet, ved Lillebukta (,8'N,'E) ha «Noth Cape Mineal» et guveanlegg hvo det utvinnes Nefelinsyenitt. Utskipningskaien ligge på W-siden av bukta, og e en m betongkai, dybde fa S,-,-, m. Kaien e utstyt med lasteappaat fo bulklasting, kapasitet tonn/time. Anlegget e beegnet til å kunne ta imot fatøye på opptil tonn dw. NE i bukta e det en m betongkai, dybde fa E,-,-, m, kan, utebåtanløp. Litt E fo denne, en liten tekai, dybde, m. Ved Yte Simavik og Inde Simavik kan det ankes på ca m dybde, leibunn. På S-siden av sundet kan småfatøye anke i Yte Lokkafjoden, leibunn. I Inde Lokkafjoden e det ba ankeplass mot bunnen av fjoden, lei- og sandbunn. Rognsundet (sjøkat n, 8) Rognsundet fobinde Søøysundet med Altafjoden og e skillet mellom Stjenøya og Seiland. Teenget langs sundet e foholdsvis battlendt med utstikkende, lave nes. Sundet e meget væhadt. Vinden falle som egel inn elle ut sundet. Med nodavind følge som egel tåke nedove fjellene. Stømmen kan bli meget stek, sælig i den tangeste del av sundet ved Mjånes. Den sette inn sundet (S-ove) med stigende og ut sundet (N-ove) med fallende vann. På gunn av elvevannet som komme ut Altafjoden, e utgående støm stekest. I sundet utenfo Mjåneset e det ujevn bunn, men ingen av gunnene botsett fa et pa oppunde land som e meket e så gunne at de sjenee seilasen. LILLEBUKTA, Stjensundet, sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen

206 KAPITTEL VII I Rognsundet e det stoe magnetiske avvikelse. Således e det på E-siden av det node innløpet obsevet en misvisning som e, E-ligee enn nomalt og på E-siden av det sønde innløpet en misvisning som e, W-ligee enn nomalt. I Kvalfjoden, Kufjodene og Pollen e det til sine tide et meget ikt sildefis e. Innepollen (,'N,E ) e en meget god havn, men den e nokså dyp. Minde fatøye ligge best i NW-hjønet av pollen, oppunde de små holmene, hvo det e fotøyningsbolte. Bunnen e lei. I Pollen e det minde båttillegg. Småfatøye kan ligge i Russehamna. Et båttillegg ved Nodmannsnes. Kvalfjodhamn, i Stoe Kvalfjoden, ha post, handel, fiskemottak og bunkes. He e følgende kaie fa NE:. Allmenningskai, m tekai, dybde fa N,-, m. N-enden 8 m, dybde,-, m og S-enden m, dybde,-,8 m. Litt innenfo, m tillegg, dybde, m. Sevicekai fo fiskee med egnebue, støm, vann, dusj og toalett.. D/S-kaien, m tekai, dybde fa NE,-,-, m og NE-enden m, dybde,-, m. Fiskemottak, støm (E 8A), kane, vann- og dieselfylling (BunkeOil). Godsute- og hutigbåtanløp. Kommunal flytebygge i S-enden v kaien.. m pivat tekai, dybde,-, m. Flee minde båttillegg i havnen. Kvalfjodhamn e den beste havnen i Rognsundet. Den e isfi og lun i allslags vind. Det kan ankes på m dybde, leibunn, fotøyningsbolte. Bunnkjetting e utlagt. NNW stom gi fallvind ut fjoden. I Lille Kvalfjoden e det også god havn, isfi og med imelige dybde. Bunnen e sand og lei. Minde fatøye kan anke både S og N fo Mjåneset. I Hallabukta (Hamnebukta), Stjenøya, e det utlagt en bunnkjetting fa land og et stykke utove. Ved bukta innenfo Altneset, i Stoe Kufjoden, tidligee intenatskole med 8 m teutstikke, dybde fa W,-, m. Altneset ha lokalutebåtanløp. Det e veifobindelse med Hakkstabben. I Hamnebukta, N fo Olanes, Seiland, kan småfatøye anke på sandbunn. I Kæmmavika e det ankeplass fo minde fatøye, sandbunn. I bukta S fo Kæmmaholmen e det utlagt en bunnkjetting. Ved Hakkstabben e det fiskemottak med m tekai, dybde fa S,-,-, m. Kan, støm, vann kan fylles ved kaien som ligge utsatt til fo vind fa NW til S. Stedet, som anløpes av lokalutebåt og hutigbåt, ha handel og post. Veifobindelse med Altneset. Hvo Altafjoden, Vagsundet, Rognsundet og Stjensundet støte sammen, e vinden ofte vanskelig å beegne selv fo den omkingboende befolkningen. Falle vinden ut Altafjoden, falle den også gjene ut Rognsundet og Vagsundet, mens det kan væe stille i Stjensundet. Elle den kan falle ut Stjensundet og Rognsundet, mens det e stille i Vagsundet. Hvis det blåse landvind i fjoden, og havvind samtidig falle inn i ett elle flee av sundene, kan ofte landvinden løye slik at havvinden vil mekes helt inn i Altafjoden. Fø vind fa W elle NW komme, hende det ofte at det fa ganske stille elle fa meget spak landvind komme temmelig steke vindkast ut fa Altafjoden. Man sie da at «landvinden blåse unde havvinden». Søvesten falle gjene inn Stjensundet og ut Vagsundet, mens det e vindstille elle meget spak vind i Rognsundet. W- til NW-lig vind falle inn Stjensundet og Rognsundet samt Altafjoden, mens det e spak vind elle vindstille i Vagsundet. E-lig vind gå gjene inn Vagsundet og ut Stjensundet, mens det da e nesten stille i Rognsundet og Altafjoden. Deie vinden me SE-lig, falle den ut Altafjoden igjen. Nå vinden e spak et sted, e den også ustø med små «kjøle» snat fa en kant, snat fa en annen. NW-lig vind e kald og gi nesten like mye skodde som W-lig væ. Da vinden seg me N-lig, vil væfoholdene staks bli bede. Jo me E-lig vinden bli, jo støee bli den. Utenfo Kosnesodden kan støm- og vindskavlen bli høy og voldsom, sælig nå vind fa to sund støte sammen. Langfjoden (sjøkat n ) Den smale Langfjoden e en sideam av Altafjoden. Den e omgitt av middels høye fjell, som innest i fjoden gå ove i lavee, skogkledde åse. Det e atskillig bebyggelse med vake gåde, sælig langs E på S-siden av fjoden, og på N-siden fa Aspeneset til bunnen av fjoden. Fjoden e dyp og en, med unntakelse av Kobbesteinøa, gønn stake, innenfo Tappeluft. Stømmen kan væe stek i fjoden. Isen legge seg i alminnelighet i Langfjodbotn, og det hende at fjoden e islagt helt ut til Tappeluft. Også Innekoven fyse til. Ved Isnestoften ( 8,'N,'E) kan det ankes på leibunn, men ankeplassen e utsatt i N-lig vind. Lengst S i bukta e det tekai fo lokalbåttafikk, W-siden m, dybde fa N,-, m, tveenden m, dybde, m og E-siden m, dybde fa N,-, m. Lenge W,, m dålig tekai, dybde fa W,-, m. Handel. E passee he med bussfobindelse til de omliggende distikte. Utenfo Stosandnes kan det ankes på leibunn, fotøyningsbolte. S fo ankeplassen e det en m tekai, dybde, m. Handel. I Yttekoven, på N-siden av fjoden, e det ankeplass fo minde fatøye. Disse ligge best ved å hale oppunde en fjellknaus i bunnen av bukta. Bunnen e sand og lei. Stedet e utsatt fo fallvind og S-lig vind. I Innekoven kan det ankes på sølebunn, men isen legge seg gjene om vinteen. Innest i bukta e det en kaftstasjon med m tekai, dybde,-, m. Minde fatøye kan anke i Kovholmsundet. Stømmen kan imidletid gå stek, og holdebunnen e minde ba, lei. Det anbefales å aktefotøye, fotøyningsbolte på begge side av sundet. Man ligge best E i sundet. I Sommasetbukta kan småfatøye anke på fin sand- og lei unn. I Fankbukta e det ba ankeplass fo så vel støe som minde fatøye. Det kan ankes på m dybde elle me, leibunn, fotøyningsbolte. Om vinteen kan bukta væe islagt. I Langfjodbotn kan det ankes på leibunn, men he legge det seg is om vinteen. Handel. Altafjoden (sjøkat n ) Innenfo Stjensundet, Rognsundet og Vagsundet skjæe den bede Altafjoden seg ca nautiske mil S-ove inn i landet. Fjoden ha natuskjønne omgivelse, bølgende åse med bjøkeskog. Innest i fjoden e det også en del fuuskog. Det e atskillig bebyggelse undt fjoden, sælig mot bunnen, hvo E følge standen. Fjoden e stot sett en og dyp. De gunne som kan væe sjeneende fo seilasen, e meket. I Rafsbotn stekke et svæt tøfall seg temmelig langt ut fa land. Tidevannsstømmen som komme inn Stjensundet og Rognsundet på stigende vann, dele seg ved Kosneset, slik at en am gå NE-ove Vagsundet og en annen inn Altafjoden. I Altafjoden gå stømmen inn på stigende vann og ut på fallende. I selve fjoden e den ikke sælig stek og den påvikes av elvevannet, som gjø at det nesten hele sommeen e en vedvaende N-gående støm. I Altafjoden falle vinden oftest ut elle inn fjoden, men dette hinde ikke at vindosse kan kaste ned fa fjellene, sælig hvo det e vike elle bukte. I Altafjoden e W-lig vind utpeget havvind og komme hvis den e stek nesten alltid med egn og skodde. I Altafjoden e Rafsbotn islagt nesten hve vinte til henimot Russeluft. I Bukta ligge isen gjene til Amtmannsnes. Fjoden e sjelden islagt i lenge tid om gangen. Landvinden ive opp isen flee gange om vinteen og føe den ned mot Bukta og videe ut fjoden. Havnen ved Bossekop e alltid isfi. Det e obsevet magnetiske avvikelse yttest i Altafjoden. Det e også appotet avvikelse i Kåfjoden. I Skillefjoden (,8'N,'E) e den beste ankeplassen innenfo Biettaneset, leibunn.

207 KAPITTEL VII Ved Kobbøa (Bjojokneset) e det et lite båttillegg. Ved Kongshus, i Åøysundet, fiskemottak/lakseslaktei med m tekai med to tilleggsside, NE-siden m, dybde fa E,-, m og innsiden 8 m, dybde fa E,-, m. Olje- og vannfylling. Innenfo kaien, m tekai, dybde, m, tveenden m, dybde,-, m. Vind fa NE til SE gjø kaiplassen meget utsatt. Stedet ha post og handel. Fejeleie fo fejen til Mikkelsby. Ved Kvittevika m tekai, dybde, m. Tidligee båtutekai. Ved Mikkelsby fejeleie fo fejen til Kongshus. På S-siden av Åøya e det båttillegg i Jektvika. Minde fatøye kan anke på sandbunn ved Motensnes. I Leibotn e det god holdebunn, lei, ved Kviby og Djupvik, men havnene e åpne mot W og NW. Kviby ha handel. Fotøyningsbolte ved Djupvik. Mellom Langnesholmen og land, på W-siden av Altafjoden, ligge småfatøye lunt i N-lig vind. Støe fatøye ligge ganske godt beskyttet mot N-lig vind ved Vollstand. Holdebunnen he e lei. Talvikbukta e en god, og som egel lun havn, men SE-lig vind kan sette inn en del sjø, sælig om vinteen. Ved SW-lig vind kan det oppstå kaftig fallvind. Man ligge best i bukta ved Jansnes, leibunn, fotøyningsbolte. På N-siden av havnen e det pelebukke hvo det kan fotøyes. På S-siden av bukta e det en + m dålig tekai, dybde fa E,-,8 m og,8-, m. Flytebygge innest i bukta. Talvik ha post/handel, bank og veksted. Det e bussfobindelse E- og W-ove langs E, som passee Talvik. Ved Kåknesholmen e det god ankeplass, leibunn. Man kan også anke i Stovika, sandbunn. Ved Russeluft, på N-siden av Rafsbotn, e det god ankeplass både E av Russeluftholmen og mellom holmen og land, sand- og leibunn. I Rafsbotn stekke tøfallet seg langt ut fa land. Man e N fo tøfallet med Sukketoppen (Halde) (,'N,'E) ove Komsa (Kongshamnfjellet) elle med Stabbhaugen (N fo Talvik) ove Rundholmen. Sistnevnte med lede inn mot ankeplassen utenfo Midtstand, hvo det kan ankes på sand- og leibunn. Alta (sjøkat n ) De viktigste stedene i Alta kommune e de te tettbebyggelsene Bossekop, Bukta og Elvebakken, som e en nesten sammenhengende tettbebyggelse langs E, med et innbyggetall på ca (). Alta. Stedet e et viktig tafikknutepunkt. Stamflyplass fo Vest-Finnmak ligge ved Elvebakken. Rutebåte og kystgodsbåte anløpe Alta. BOSSEKOP ( ), Alta, sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen De viktigste stedene i Alta kommune e de te tettbebyggelsene Bossekop, Bukta og Elvebakken, som e en nesten sammenhengende tettbebyggelse langs E, med et innbyggetall på ca (). Alta. Stedet e et viktig tafikknutepunkt. Stamflyplass fo Vest- Finnmak ligge ved Elvebakken. Rutebåte og kystgodsbåte anløpe Alta. Alle vanlige skipsfosyninge, inkludet olje og vann, kan skaffes i imelige mengde, sjøkatfohandle. Det e postkonto i sentum og på Elvebakken. Av industi kan nevnes: Sto sementvaefabikk, asfaltvek, skifebudd, steinslipei, plastbåtfabikk, sagbuk og tevaefabikke, meiei og kjøle/fyselage. Ved Bossekop kan det ankes på bukta S fo neset på m dybde, sand- og leibunn. Det e fotøyningsbolte på begge side av ekspedisjonskaien. Havnen e skjemet fo N- og E-lig vind, mens stek vind fa W og SW gjø den utygg. Havne- og tollkonto ligge på Teminalkaien, Bukta. Alta havnevesen tlf 8, fax 8, mob 88. VHF kanal og i kontotiden elle på anmodning. Kaie i Bossekop, egnet fa SW:. Skifekaia, m ufendet betongkai, dybde (,8)-,8-(,8) m. Kaien ligge utsatt til fo vind fa W og NW.. Felleskaia, 8 m betongkai, dybde fa W,-,-, m. Lagehus, steinslipei og Felleskjøpet.. Ekspedisjonskaia («Pien»), m utstikke med tilleggsside av te, dybde SE-siden 8,8-,-, m, enden m, dybde 8, m og NWsiden 8,-,-, m. m pakkhus. Kaien e noe dålig.. Malmkaia, 8 m tekai, dybde fa W,-,-,-, m. Støm og vannfylling mulig.. Alta Båtfoening, småbåthavn med faste plasse. Liten slipp, flyt - bygge fo vannfylling.. m betongkai, dybde fa W,-, m. Havnen i Bossekop e som egel isfi om vinteen, men det hende at is fa Kåfjoden stues opp i bukta.

208 KAPITTEL VII Denne spesifikasjon gjelde fo seilas inn/ut «Bukta» -Alta havn de seilasen skal foegå innenfo koodinatene 'N og 'E. Med bakgunn i flytafikk og fae fo fostyelse på flyenes innflyvingssignale skal fatøye med høyde ove mete ikke seile i omådet uten at dette e klaet med Alta kontolltån. Fø anløp/ avgang skal Alta kontolltån kontaktes på VHF kanal, senest ved passeing av «Holmen» med foventet ETA av en linje mellom koodinatene,'n og,'e, samt oppgi beegnet tid fø skipet e fotøyd. Fø innseiling skal dette væe klaet av kontolltån. minutte fø avgang kontaktes Alta kontolltån på VHF kanal, fo klaeing til å gå fa kai. Fatøyet skal begense buk av belysning. Dette gjelde også mens skipet e fotøyd ved kai, isæ den siden som vende fa kai. Fo fatøye som av ulike gunne må ha «stek lyssetting» infomees Alta kontolltån om dette, og fatøyet må unde oppholdet følge de instuksjone som lufthavnen pålegge fo å edusee lyssettingen ved flyenes landing/avgang. Ved seilas de ovenfo nevnte paatmete ikke kan følges/antas å oveskides skal oppdaget betaktes som et «Uvanlig losoppdag». Bukta e den beste ankeplassen i Alta. He ligge man godt i allslags væ. Havnen e iktignok noe åpen mot NE, men vind fa denne kanten e sjelden sjeneende. Holdebunnen e god, lei. Fotøyningsbolte. Divis fa Rafsbotn kan foekomme i febua/mas, den e som egel bae til sjenanse fo minde fatøye. I Bukta e det følgende kaie (se havneskisse):. Amtmannsneskaia (Siva-anlegg), m betongkai, dybde fa N 8,,-8, m. Fysei. 8. Statoil bunkeskai av te, m, dybde,-, m. Vannfylling.. Alta Båt & Mek med teutstikke med m tillegg ved slippen, dybde, m. Mekanisk veksted med slipp, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. Finnmak Spesialavfall AS, m tekai, dybde N,-, m.. Mainekaia, vinkelkai av betong. E-siden m, dybde fa N,-,-,-,8 m, tveenden m, dybde, m og innsiden m, dybde fa N 8,-, m. S-siden m, dybde fa E,8-, m. Vann og støm (E). Statoil, mottaks- og bunkeskai, dieselfylling.. Esso, m tekai med betongamme, dybde,8 m. Vann. Kun asfaltoljemottak.. Bullkaia, m tekai, dybde fa N,-,-,-,8 m. Tillegg på innsiden, 8 m, dybde fa N,-, m. Fiskesevicekai, lage, støm (E) og vann. Kommunal flytebygge, gjestebygge, i S-enden v kai ).. Østlyngenkaia, m tekai, dybde fa W,-,-, m. Matiellfohandle.. Vonheimkaia, m tekai, dybde, m (p).. Mack-kaia, m betongkai, dybde, m.. x m betongflytebygge, dybde,-, m. Flebukskai, akseltykk 8 tonn. Hutigbåttafikk 8. Teminalkaia, m cellespunskai, dybde, m. Vann og støm (E). Ekspedisjonskai med havne- og tollkonto. G W R 8 Amtmannsnes m Innebeget Cy Slipp 8 ih Z W G 8 8 Altafjoden Cy Aktsomhetsomåde Fly i lav høyde Appoach zone Aicaft on low flight level Øksebeget Slipp Cy Z Cy 8 8 Z J M 8 8 8' Bukta Amtmannsnes Oc s Cy 8 S Unde utfylling () Being eclaimed () m Alta lufthavn ' ' ' 8 BUKTA : Altagåd m WGS8 '" ' 8'" Se også

209 KAPITTEL VII BUKTA, Alta, Teminalkaia (8), sett fa WNW (8) FOTO: Eiliv Leen Kåfjoden (sjøkat n ) I det tange sundet, Stømmen, som fobinde Kåfjoden med bassenget innenfo, gå det en meget stek tidevannsstøm. Den gå inn fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles ut. Om vinteen legge isen seg i bassenget. Innenfo Auskanes (,'N 8,'E) e det ankeplass fo så vel støe som minde fatøye, dybde ca m, leibunn. Ved Simanes båttillegg, lakseoppdett. I Kvenvik kan det ankes på ca m dybde, leibunn. På bukta ved Steinbakken kan det ankes på m dybde, leibunn. Innløpet til bassenget innenfo Stømsneset, Stømmen, e, m dypt. Tidevannsstømmen kan væe meget stek i løpet. Fa Stømsneset falle det tøt ut til midten av sundet ved lavvann. Nå man passee løpet, bø man gå kloss i tøfallet, som imidletid e oveflødd på høyvann. I bunnen av Kåfjoden kan det ankes ovealt på m dybde, sandog leibunn. E passee stedet. Kosfjoden (sjøkat n ) Kosfjoden e omgitt av høye åse, delvis kledd med bjøkeskog. Det e en del gåde langs stendene. Ved Stoekosnes e det kaie (se havneskisse):. m tekai, dybde fa W,-,-, m. Vann.. m tekai, dybde,8-,8 m. Nedlagt notheng. Rutebåtanløp, bussfobindelse med Alta ( km). Innenfo Lillekosnes, pivat tekai. På S-siden av fjoden e det ved Nyvoll en + 8 m vinkelkai av te, dybde fa W,-, m og,-, m. Vann. Fejeleie fo fejen til Kosfjoden (Eidsnes). På neset ved Øya, lakseoppdettskai. Ved Kosfjoden e det følgende kaie fa Eidsnes og NW-ove:. Kosfjoden Slipp A/S med teutstikke ved slippen, dålig fofatning. Mekanisk veksted med slipp, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. Ekspedisjonskaia, m tekai, dybde fa SE,-, m. Diesel- og vannfylling. Handel på kaien.. Fejeleie fo fejen til Nyvoll. Det god havn ved Gåppi, leibunn, fotøyningsbolte. STOREKORSNES,'N,8'E M : m m 8 8 Iso G s Bunnkjetting 8 N 8

210 KAPITTEL VII Vagsundet (sjøkat n 8) Den sønde delen av Vagsundet, som fa NE e innløpet til Altafjoden mellom Seiland og fastlandet, e omgitt av høye batte fjell, som enkelte stede falle i slakee skåning mot stendene. Det e imidletid lite dyket mak, og bebyggelsen e spasom. I den node delen av sundet, mellom Seiland og Kvaløya, e landskapet ikke fullt så battlendt. På Kvaløysiden, hvo veien Hammefest Alta gå langs standen, e det en del bebyggelse. Stømmen i Vagsundet sette NE-ove fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann og elles i motsatt etning. Den NE-gående stømmen dele seg i to gene ved Stangnes; den ene N-ove mellom Kvaløya og Seiland, den ande E- og NE-ove gjennom Kvalsundet. Den S-gående stømmen mellom Kvaløya og Seiland oppta ved Stangnes SW-gående støm fa Kvalsundet. Stømmen i Vagsundet kan gå med en fat av knop. I Stømmen, node innløp til sundet, vaiee stømstyken stekt, ette innhentede opplysninge kan gjennomsnittsfaten anslås til knop. Ved sping elle ved stek W-lig vind sies stømmen å kunne gå med opptil knops fat. Om vindfoholdene i Vagsundet, se side. Komagfjoden (,'N,'E) e god havn fo alle slags fatøye, leibunn, fotøyningsbolte. Ved Nygåd + m tekai, dybde fa W,-, m og,-, m. Handel og utebåtanløp. I Stoe Leesfjoden e det en god, men noe tang havn fo minde fatøye mellom Stoholmen og sønde land, dybde m, sand- og leibunn. Ved Stoe Leesfjod m tekai, dybde fa W,-, m. Innenfo neset, på S-siden av Maibukt, m pivat tekai, dybde fa W,-, m. Kaien e utsatt i W-lig vind. Lille Leesfjoden ha slake stende med dyket mak. I fjoden e det god ankeplass fo fatøye av enhve støelse, sand- og sølebunn. Det e fotøyningssøyle ved Koksletta og fotøyningsbolte på NE-siden av Saaset. Ved Koksletta, yttest, fiskemottak med m tekai, dybde, m. Støm (E A), utebåtanløp. Rett innenfo, 8 m kommunal tekai, dybde fa SW,-,-,8 m. Støm (E A), vann- og dieselfylling fa tank i begensede mengde. Liten kommunal flytebygge på innsiden av 8 m-kaien. Lite mek veksted. I Stoe Bekkafjoden, på W-siden av Vagsundet, e det god ankeplass ved Stoholmen, leibunn, fotøyningsbolte. I Oldefjoden e det ba ankeplass ved Oldefjodholmen, leibunn, fotøyningsbolte både i holmen og på Seiland. Ved Saaby, på E-siden av sundet, 8 m dålig tekai, dybde, m. Kaien ligge utsatt til. Ved Posa m tekai, dybde,-, m. Kaien ligge utsatt til. Kaftstasjon. I Nevefjoden e det god og tygg havn i allslags væ, leibunn, fotøyningsbolte. Ove sandevet i innløpet mellom Søneset og Kvitnesskjæet e det bae,8 m dypt. Det hende at havnen fyse til om vinteen. Det kan ankes i Komagnesbukta, men holdebunnen e dålig, sand, fouten at havnen e nokså dyp fo småfatøye. Minde fatøye bø defo helle anke ved Russelv, hvo det e sand- og leibunn, fotøyningsbolte. Ved Komagnes teutstikke med m tillegg, dybde fa S,-, m. Dele av kaien ast ned. Ved Eidvågeidet m dålig tekai, dybde, m. Pivat. Fa Eidvågeid e det kun et smalt eide ove til Eidvågen. Ved Kistinehamn, i Fiskebukta, m allmenningskai av te, dybde fa E,-, m. God havn fo minde fatøye, leibunn. N i Kjeingholmsundet e det et fejeleie fo fejen til/fa Staumsneset på Kvaløya. Støvlehamna e ba havn fo minde fatøye, leibunn, fotøyningsbolte. På W-siden av Kvaløya e det god havn unde allslags vindfohold innenfo Klokkeøya, fotøyningsbolte. Havnen e isfi. På N-siden av Klokkeøya, m pivat tekai, dybde fa E,-,-, m. Ved Valen småbåthavn med m flytebygge fo småbåte. I sundet mellom Klokkeøya og Stømsneset e fejeleiet fo fejen til/ fa Kjeingholmsundet på Seiland. Om vinteen, nå veien mellom Hammefest og Kvalsund e speet av snø, anløpes stedet av utebåt. Kvalsundet, Samelsundet og Reppafjoden (sjøkat n ) I alminnelighet e det nå bae stekningen fa Skapeluftneset til Handelsneset som kalles Kvalsundet; videe N-ove kalles sundet fo Samelsundet. Kvalsundbua () gå fa Ikaneset til Handelsneset. Stømmen i Kvalsundet sette NE-ove fa ca, time fø høyvann, til ca, time ette høyvann og gå elles i motsatt etning. Ca / time fø høyvann og lavvann e den på sitt stekeste, og gå da vanligvis med ca, knops fat. Ved sping elle unde sælig ugunstige vindfohold kan faten bli opptil ca knop. Se fo øvig gafisk famstilling «Stømfoholdene i Kvalsundet». Sundet e ent og dypt. Det e gunnest ca m ut fo Handelsneset, hvo også stømmen gå stekest. Ved Kvalsundbua (,8'N,'E), på Kvaløysiden, flytebygg ved det gamle fejeleiet. Bølgedempe. Ved Stallogago i Plankenesbukta, fofallen tekai, dele av dekket bote. Fig. /VII

211 KAPITTEL VII 8''' '' ''' '' '' '' '' ''' ''' '' '' o '' Iso R s '' Steinbakken KVALSUNDBUKTA M : m '' Kvalsund ''' Kvalsund, med ca 8 innbyggee (), e kommunesente fo Kvalsund kommune, ha fle foetninge, fiskeindusti, veksted og bunkes. Innest i Kvalsundbukta e det anlagt en molohavn med følgende kaie (se havneskisse):. m tekai, dybde fa N,-, m. Popan. Handel med bensinpumpe ett ved kaien.. Kvalsund Fisk, betongkai, E-siden (fonten) 8 m, dybde fa N (,8)-,-,8-,-,-(,) m. Fiskemottak, kane, isleveing, vannog dieselfylling.. Flytebygge, gjestebygge.. Allmenningskai, m betongkai, dybde,8 m. Havnen e meget bukt av småfatøye. Holdebunnen e imidletid dålig, og det kan sette inn atskillig sjø fa Samelsundet. Litt lenge NE, ved Russenes, 8 m dålig tekai, dybde fa N,-,8 m. Fa Kvalsund e det bussfobindelse med Hammefest ( km), Lakselv, Kaasjok og Alta. Reppafjoden e ganske en. Det e atskillig bebyggelse undt stendene, sælig omking den sønde delen av fjoden.

212 KAPITTEL VII ''' '' KLUBBUKTA M : m WGS8 '' Iso R s ''' ''' ''' I Klubbukta, N-siden av Repafjoden, kan småfatøye anke innenfo moloen (se havneskisse)., m allmenningskai av te, dybde fa N,-, m. Støm. Vannfylling og handel. Slippvogn. Ved Fægfjod, Båt og Moto AS, m tekai, dybde fa N,-,8 m. Mekanisk veksted med slipp, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Den beste ankeplassen i fjoden e mellom Fægfjodholmen og Makoppneset, dybde m, leibunn, fotøyningsbolte. Ved Djupelva e det fotøyningsbolte. Ved Reppafjod (Øyen), m betongkai, dybde fa W,-,-, m. Tidligee Folldal Vek s guvebedift, Koppemalm og veigus ble skipet hefa. Veien fa Reppafjod møte E ved Skaidi, som e en kjent tuiststasjon. I Samelsundet, som e ent og dypt, finnes ingen havne elle ankeplasse. Landet på begge side av sundet e battlendt og omtent ubebodd. I hadt væ e det nokså alminnelig at fatøye benytte dette inde favannet via Stjensundet og Vagsundet istedenfo Søøysundet. Stømmen i sundet kan ha en fat på knop. Den gå N-ove fa ca time fø høyvann til ca time ette, elles S-ove. Ved munningen av Reppafjoden gå stømmen i en sto vivel og danne bakevje. Ankeplassen i Yte Toskefjoden e ikke sælig god, men holdebunnen e ba, lei. Fjoden e ubebodd. ØYEN, Reppafjod, sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen

213 Honningsvåg KAPITTEL VIII Hovedleia Hovedkat Havnekat Havneskisse Kaiskisse Nodkapp Stappene NORDKAPP Gjesvæ Skasvåg Beidsundet Havøysund Mageøysundet Rolvsøysundet Lafjoden Ryggefjoden HAMMERFEST Skipsholmen Tufjoden Rolvsøya Måsøya Mageøya Ingøya Hjelmsøya Østevågen Nodvågen E Bustadsundet Reinøysundet Skavika MÅSØY Søøya Fosøl Revsbotn Kullfjoden Kobbefjoden Kåfjoden Sanesfjoden Kamøyfjoden Tufjoden Måsøyfjoden Revsneshamn Hammefest Kvaløya KVALSUND Snefjoden Kokelv PORSANGER Hovedleia HAS- VIK 8 ' Kap. 8 LEBESBY

214 KAPITTEL VIII Hammefest Honningsvåg (Sjøkat n,,,,,, ) ALMINNELIG OMTALE Hovedleia E-ove fa Hammefest e lite beskyttet. Havet stå ett på, botsett fa de kote stekningene hvo leia gå innenskjæs, på innsiden av øyene Rolvsøya, Hjelmsøya, Måsøya og Mageøya. Men selv sundene e åpne og væhade, og det oppstå lett stygg stømskavl på gunn av stek støm. Sundene e stot sett dype og ene. LANDKJENNINGER På kyststekningen e det, i likhet med favannet lenge W, de bede fjodene med sine skapt avgensede nes som gi de beste landkjenningene nå man stå langt av kysten. På de ytteste øyene på kyststekningen finnes det dog en ekke høye fjell, som e gode landkjenningsmeke nå man komme næmee kysten. Midt i det bede gapet mellom Søøya og Rolvsøya ta man lett ut Skipsholmen, en und kolle, og den flate, l ve Revsholmen. På Rolvsøya, Ingøya og sælig Hjelmsøya e det høye fjell, som kan ses langt til havs. Hjelmsøya e meget batt mot sjøsiden. Sett fa NE vil Hjelmsøystauen tydelig kunne skjelnes fa den øvige delen av øya. Hjelmsøystauen e en smal og spiss topp, som eise seg loddett opp fa havet ved N-enden av øya. Ved W-kysten av Mageøya ligge noen små, høye og batte øye, Stappene. Stappestauen (Stauen) på Stostappen ha samme lett kjennelige utseende som Hjelmsøystauen. Knivskjelodden, lykt, som e Mageøyas og også Euopas N-ligste pynt, e deimot lav og lite maket. Man vil kunne se Nodkapp, som ligge mot E, ove Knivskjelodden, fø man e kommet så langt N-lig at det vise seg utenfo denne odden. Nodkapp e foholdsvis høyt ( m) og falle batt av mot sjøen. Det e følgende fy på kyststekningen Hammefest Honningsvåg (se også unde avsnittet «Kystfy» i kapittel I):. Fuholmen fy (,'N,'E), ved Ingøya, 8 m høyt, hvitt betongtån.. Helnes fy (,'N,'E), på E-siden av Mageøya, m høy, hvit betongbygning. VINDFORHOLD Kysten fa Hammefest til Honningsvåg e væhad. Vinden kan komme plutselig og kan også slå hutig om. SE- og W-lig vind kan stå uavbutt i lang tid ofte ukevis. N-lig vind vae deimot sjelden så lenge som 8 dage og S-lig vind omtent aldi så lenge som dage i tekk. HJELMSØYSTAUREN sett fa SW (8) FOTO: Katveket HELNES FYR sett fa NE (8) FOTO: Katveket

215 KAPITTEL VIII bolte. Holdebunnen e ovealt sand. Te sett oveettlykte lede inn til havnen. Ved Fosølbukta e det følgende kaie på N-siden:. 8 m betongkai, dybde fa E (,)-,-,-, m. x m betongflytebygge ved enden av kaien, NE-siden, dybde fa NW,-,-,8 m, ved enden,, m og SE-siden, fa SE,-,-, m. Notbøtei og egnebue.. Fosølfisk, + m te- og betongkai i sammenheng med kai ), dybde fa E,-,-, m og,-,8-,-,-(,) m. Fiskemottak, elektiske kane, isleveing, diesel- og vannfylling. På S-siden av havnen e det pivate tekaie. I Kvalfjoden e det ingen havn, men småfatøye kan anke opp i Røyelbukta, sandbunn og i Pollen hvo småfatøye kan ligge i allslags væ. I Olnasbukta, på NW-siden av Kvalfjoden, m tekai, dybde fa NE (,)-,-,-(,) m. Kan. Lakseslaktei (ikke i dift 8). Småfatøye kan anke i Risvåg, men havnen e utygg da N-lig væ sette inn atskillig sjødag. Man ligge da bede i Yte Risvåg. Revsbotn (sjøkat n ) Rundt Revsbotn e kystene ganske flate og l ve. I den yte delen av Revsbotn e det stek tidevannsstøm. Innenfo Revsneset meke man lite til stømmen, som egel gå den he ut fjoden, og stekest på S-siden. I Yte Sauhamn (,8'N,'E) e det ganske ba holdebunn, men havnen e ikke sælig god. Ved Revsneshamn, på S-siden av Revsbotn, m kommunal utebåtkai av te, dybde fa N,-,-, m. Rommelig havn med m dybde, men holdebunnen e ikke god, vesentlig på gunn av stoe mengde tae. Havnen e åpen fo NE-lig vind, og W-lig vind kaste stekt ut av havnen. Det e utlagt bunnkjetting ove den inde del av havnen, og defo må man ikke anke innenfo de ytteste gådene på W-siden av bukta. I Lillefjoden e det gode havne fo småfatøye. I bukta ved Latte (Gåppi) e det en ommelig, god havn med utmeket holdebunn. Oveettlykte lede inn til Lillefjoden/Omnsbukta både N og S fo Jodholmen. Rød oveett på Rottnes fo seilas N fo Jodholmen og gønn oveett ved Omnsbukta fo seilas S fo Jodholmen. Minstedybden,8 m. I Omnsbukta utmeket, men noe tang havn fo minde fatøye, støste dybde 8 m, meget god holdebunn. Man ligge best oppunde node land. Delvis ast/fofalt tekai. Ca 8 m lenge S, pivat tekai. På SW-siden av fjoden e det ikke flee egentlige havne, men skulle man bli nødt til å anke lenge inne i fjoden, ha man valget mellom Ljåvika, hvo holdebunnen e god, men stekt avfallende, Tunesbukta, god holdebunn, elle Stojod, hvo det også e god holdebunn. På disse te stedene ligge man godt i ly fo NW-lig vind, som kan sette svæ sjø innove fjoden. Man anke så næ unde land som mulig og sette tau i land. Ved Stojod e det utlagt bunnkjetting. Staks innenfo Stojod, lakseoppdett med m tekai, dybde,-, m. Ved Kokelv e det en molohavn (se havneskisse). På moloen, m allmenningskai, dybde,-, m. Post og handel. Det e vei ove til E ved Oldefjod i Posangen (8km). Oveetten ved FORSØL, inde (8) FOTO: Katveket Snefjoden (sjøkat n, ) Ved Snefjoden e landskapet langs stendene foholdsvis slakt. Det e noe bebyggelse undt fjoden, mest innenfo Snefjodholmen. Tidevannsstømmen e lite mekba både i Snefjoden og i fjoda- 8 8 Iso R s Iso G s ''' '' '' Rolvsøysundet Reinøysundet (sjøkat n ) I Rolvsøysundet, Kalvesundet og Reinøysundet gå stømmen NE-ove fa time ette lavvann til time ette høyvann. Elles gå den SWove. Det kan oppstå voldsom stømsjø undt Reinøyspia på NE-pynten av Reinøya. I Rolvsøysundet e stømmen stekest ove den gunne delen av sundet mellom Reinøya og Søhamn. Bustad (,'N,'E) e en ommelig havn fo minde fatøye. Dybden e ikke ove m, og holdebunnen e god. Man anke best NE-lig i havnen, fotøyningsbolte på begge side. Ved W- og SW-lig vind kan det bli voldsom fallvind i havnen. Innløpet til havnen e mudet til, m dybde. Stedet e faflyttet. Bunnkjettinge e utlagt NE i h vnen. '' ''' 8''' KOKELV M : m WGS8 '' '''

216 KAPITTEL VIII men Bakfjoden. Utgående støm vil alltid væe den stekeste, sælig om våen. I Kvitnesvågen (,'N,'E) e det en liten tekai. Skavika e den eneste gode havnen i Snefjoden. Man anke på m, S fo en steinmolo og N fo fejeleiet, leibunn. Landtau bø settes fo W-lig vind. Skavika ha post, handel, fiskemottak og bunkes. He e følgende kaie fa N (S fo moloen):. Snefjod fiskemottak AS, + m betongkai, dybde fa W,-, m og fa N (,)-,-, m.. Fejepien, m betong med tillegg på N-siden, dybde fa E,-,-,-,-, m. Det e også et m tillegg de fejelemmen va, dybde fa N,-,-, m.. Fiskemottak med tekai, N-siden m, dybde fa E,-, m, E-siden (fonten) 8, m, dybde fa N,-,-,8 m og S-siden m, dybde fa E,-, m. Kane, diesel- og vannfylling, kotautomat. bunnkjettinge e utlagt S fo kaien. Ved Pålbukta teutstikke med m tilleggsside, dybde fa NW,-, m. Skole. Ved Ongelneset e det liten tekai. R W G 8' '" ' G m oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo Kable 8 8 R Rotskjæingsneset Oc s Y 8' oqoqoqoqoqoqo oqoqo oqoqoqoqoqoqoqoqo 8 oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo Iso G s Iso R s m m. Havnekonto, Huti Både E- og W-lig vind ta hadt i Bakfjoden. I åsene undt Pollen e det noe bjøkeskog. Den eneste ankeplassen i Bakfjoden e utenfo Vaneset i Vanesbukta. Landtau bø benyttes. små tekaie, små dybde. I Selvika finnes det ingen h vn. Minde fatøye anke ofte S fo Lille Latøya, men ankeplassen e ikke å anbefale i W- og S-lig vind. Rundt Latøyan løpe en meget stek og vaiabel støm. I Myfjoden e det god ankeplass fo småfatøye i Kabelbukta, god holdebunn, lei. Innenfo Høyholmen e det også en ba havn fo småfatøye. Havøysundet (sjøkat n ) Veste sund av Havøysundet, som va mudet til, m, ha væt utsatt fo oppsanding, og dybdene kan væe minde enn vist i sjøkatet. Målinge i viste ca, m, ef havneskisse. Sundet e ikke meket veken fo dag- elle nattseilas, elles e fatsløpet godt oppmeket. Det gå bu ove Havøysundet, ca m W fo Tangsundet, fiseilingshøyde m. Stømmen i sundet vende ved høy- og lavvann, og gå E-ove på stigende og W-ove på fallende vann. Stømmen e stek og kan gå med fle knops fat nå vinden blåse i stømmens etning. På stigende vann bæe en stek bakevje W-ove kloss i sønde land. () HAVØYSUND sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen

217 KAPITTEL VIII oqoqoq 8 8 oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo. Havnekonto, Hutiguteanløp Iso R s a) ( ) 8 Slipp m b) 8 a) b) c) G a) F R m b) Z m m Iso R s 8 Iso G s ' :> oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq HAVØYSUND : m m ' ' 8 G 8 Se også Havøysund, som e et fiskevæ med ca innbyggee (), e administasjonssente fo Måsøy kommune. Fouten de kommunale tjeneste e det post, foetninge av foskjellig slag, medisinutsalg, bank, hotell, gjestgivei, kafé, kino, sykestue, pleiehjem og sentalskole. Lensmann, distiktslege/-tannlege, havneassistent og sognepest e bosatt he. Allslags skipsfosyninge kan skaffes i imelige mengde, og det kan fylles olje og vann ved flee v kaiene. Næingslivet i Havøysund basee seg vesentlig på fiskeindusti, og det e således flee fiskemottak, samt fysei, ekefabikk og filet abikk på stedet. Redningskysse e stasjonet i Havøysund, tlf 8 8, mob. Havnekontoet ligge på Rutebåtkaia, Standgt 8, tlf 8, fax 8 og mob vakttelefon 8 8. Kaiplass anvises av havnekontoet. He e følgende kaie (se havneskisse): Havøysiden fa bua. Redskapskai fo fiskebåtedei, m fofallen tekai, dybde fa W,-,8-, m. Flytebygge.. Havøysund Patentslipp AS med kaie: a) I Tangsundet, m fofallen tekai med delvis ødelagt dekke, dybde fa W,8-, m. b) Ved slippen, betongutstikke, S-siden + 8 m, dybde fa E,-, m og,-,-, m, E-enden m, dybde fa S,8-, m og N-siden m, dybde fa E,-,-, m. Mekanisk veksted med dokk og slippe, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe».. m kommunal tekai, dybde fa W,-,8-, m. Egnebue og kjøleom.. Havøysund Telast AS, + m vinkelkai av betong, dybde fa W,-,8-, m og,8-, m. Kane.. m dålig tekai i sammenheng med m fiskesamvikekai og m allmenningskai, dybde fa W,-,-, m,,-,-, m og,-,-,-, m. Not- og egnebue.. Tekai, S-siden, m, dybde fa W,8-, m og E-siden + m, dybde fa S,-, m. Kommunal teutstikke, W-siden m, dybde fa S,-, m, S-siden (enden) m, dybde fa W,-, m og E-siden m, dybde fa S,-, m. Enden e esevet edningsskøyta. 8. Fiskemottak: a) m tekai, dybde fa NW,8-,-,8-, m og,-, m. b) m utstikke, N-siden, dybde fa W,-,-,-, m, enden, m, dybde, m og S-siden, dybde fa W,-,-,8-, m. Vann, kane, støm.. Kommunale utstikkee: a) W-ligst, betongutstikke, N-siden m, dybde fa W,-,-,-, m og S-siden m, dybde fa W,-,-,-, m. Støm og vann. Fast tillegg fo hutigbåten på N-siden. ISPS-teminal. b) Sønde teutstikke, m, S-siden, dybde fa E,-,-, m og N-siden,,-,-, m. c) Node teutstikke, m, S-siden, dybde fa E,-,-, m og N-siden, dybde,-,-, m.. Hotellet med flytebygge. Småbåthavna med flytebygge. Bensinstasjon ett opp fo havna.. Fejeleie fo fejen til Måsøy, Rolvsøy og Ingøy.. Tobø Fisk, + m te- og betongkai, dybde fa W,-, m og,-,-,-, m. Fysei og fiskemottak. Støm ( /8 Amp), kane, isleveing, vann- og dieselfylling (Statoil).. Gamle Rutebåtkaia, S-siden m, dybde fa W (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-(,) m og N-siden, m, dybde fa E 8,-,-, m. Støm ( / Amp).. Rutebåtkaia, m betongkai, dybde fa W (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-(,) m. Havnekontoet, skipsekspedisjon, hutiguteanløp. På fastlandssiden. Haagensensbuket AS, tekai med tilleggsside, E-siden m, dybde fa N,-,-, m, N-siden m, dybde fa E,-,-, m og W-siden m, dybde fa N,-,-, m. Kan, vann- og dieselfylling (Shell), kotautomat. I Hallvika. Hallvika tankanlegg, m betongkai, dybde fa W (,)-,-,-,-,-(,) m. Isleveing, vann- og dieselfylling (Statoil), kotautomat. Havøysund anløpes av lokalutebåte og lastebåte av foskjellig slag. Både N- og S-gående hutigute anløpe daglig. Det e fobudt å anke elle fotøye innen omådet som ligge på W-siden av en ett linje tukket fa Hallvikneset i etning S-ove sundet til Eitefjodholmen og E fo en ett linje tukket fa et punkt m W fo Gamle Rutebåtkaias veste hjøne og ove sundet til Dampskipssteinen. Videe e det fobudt å anke elle ha fast fotøyning langs sundets sønde bedd. Minde fatøye kan anke i midtsonen i inde havn og i sjakhavnen. Støe fatøye kan anke på Eitefjoden og utove, dog ikke slik at innseilingen til havnen bli hindet. NB! Se opp fo sjøkable som kysse Havøysundet!

218 KAPITTEL VIII Inn fa sjøen mellom Søøya og Rolvsøya Posisjon:,'N 'E Fuholmen fy Måsøya Havøya Gavlen Kolnæingen Tunæingen Aksla Bustadfjellet Finneset INGØYA Tollsundet ROLVSØYA Reinøya Iso R s TUFJORD,'N,8'E M : m Kjekeneset Mudet til 8 m Tufjod Fl R s Vassvika Fl G s Iso R s Lamnes Iso R s Fl G s Mudet til 8 m 8 Iso G s Inde havn 8 8 Kabel Neset Djupvikneset W N m m G e e l R Tufjod ned Oc s øv FW W G 8

219 KAPITTEL VIII Mylingen Svatfjell Vadfjellet vade Nodmannsjøkelen Tjuven Akkanæingen Seilandsjøkelen Bjønøya Skipsholmen Revsholmen KVALØYA Søøysundet SØRØYA lykt Tahalsen Innseilingen mellom Søøya og Rolvsøya (sjøkat n, se landtoning n ) N fo N-pynten av Søøya stekke det seg falige gunne helt til ca nautiske mil av kysten. Yte-Tubåen, m, ligge yttest, Tubåfallet, m, og Tahalsfallet, m, ligge henholdsvis ca og nautiske mil av land. Man bø defo ha god kjenning av land fø man gå inn he. Gode meke e de takkete Kamøyan og Bondøya, Vadfjellet, vade, på N-pynten av Søøya og Tahalsen, lykt, som e det nodligste neset på øya. Den unde kollen Skipsholmen og den lave Revsholmen, litt lenge S, e også gode meke. På Rolvsøya og Ingøya e det høye fjell, som kan ses langt av. Fuholmen fy, N fo Ingøya, e synlig 8, nautiske mil. Rolvsøya og Ingøya (sjøkat n ) I Valfjoden (,'N 8,'E) e det en godt beskyttet ankeplass fo minde fatøye innenfo Kallen, dybde m, løs leibunn. I Tufjoden (se havneskisse) kan minde fatøye finne god havn i Vassvika, innenfo lykten SW i havnen, dybde m, sand- og leibunn, fotøyningsbolte. I inde havn e det god ankeplass fo småfatøye, men om vinteen e støstedelen av den inde fjoden islagt elle oppfylt av divis. Fotøyningsbolte. I N- og SW-lig vind kan det foekomme fallvind. Utsatt i vestavæ. Se opp fo sjøkabel. He e følgende kaie:. Ved Neset tekaie, og m, dybde fa W,-,-,8 m og, m. Dålig, fotøyning fobudt.. m dålig tekai, dybde, m.. Ved Tufjod, tidligee fiskemottak, m tekai, dybde fa W,-,8-,-, m. Kan, vann.., m dålig kai, dybde fa W,-,8 m. Post. Gjennom Tollsundet, mellom Rolvsøya og Ingøya, gå en meget stek tidevannsstøm som skifte uegelmessig, men vanligvis skifte den på halvt vann. I Tollfjoden, på N-siden av Rolvsøya, e det god ankeplass fo minde fatøye i den veste delen av fjodbunnen hvo det e et pa fotøyningsbolte. Med SW-lig uvæ kan det bli voldsom fallvind i havnen. Mafjod, på NW-siden av Ingøya, e god havn fo både støe og minde fatøye, sand- og leibunn. SW fo ankeplassen este av en utstikkekai. Ved Finnes e det god havn fo minde fatøye, sand- og leibunn, fotøyningsbolte. Ved SW-lig vind kan det bli kaftig fallvind i havnen. Ved Ingøya e det ommelig havn staks innenfo Ingøy lykt, dybde ca m, had sandbunn, fotøyningsbolte. I W- og NW-lig vind gå det dønning inn i havnen, og SW-lig vind kan gi voldsom fallvind. Ved stedet Ingøy, på N-siden av Ingøya, som e hovedstedet med ca fastboende (), e det post, handel, bunkes og fiskemottak. Lite sveiseveksted, aluminiumssveis. He e følgende kaie fa N:. Dampskipskaia, utstikkekai av te, NW-siden 8 m, dybde fa NE,-,-, m, NE-siden (enden) m, dybde fa SE,-, m og SE-siden 8, m, dybde fa NE,-,-, m. Rutebåtanløp.. Nykaia, allmenningskai innenfo moloen, m tekai, dybde fa E (,)-,-,-(,) m.. Ingøy Fisk AS, fiskemottak med en tekai, E-siden, m, dybde fa S,8-,-, m, S-siden (fonten) 8 m, dybde fa E,-,-,-,8 m og W-siden 8 m, dybde fa S,8-, m. Olje og vann, stømuttak og flee minde kane på kaien INGØY HAVN sett fa E () FOTO: Eiliv Leen

220 KAPITTEL VIII Inn til Rolvsøysundet og Beisundet mellom Ingøya og Hjelmsøya Posisjon:,'N 'E Svatviknæingen Sandfjodfjellet HJELMSØYA Geitingsyggen Molvikfjellet Hesten Snøfjoden Keila Akkafjoden Sto-Geitingsodden Havøya Beisundet Gavlen l Latøya Det e gode båthavne langs landet innove til Russehamn. Ved Gåsnes innenfo Stoe Gåsøya og Likholman e det ommelig havn fo så vel støe som minde fatøye. Havnen e nokså åpen, og i N- og NE-lig vind komme det inn atskillig dønning. God holdebunn, sand og lei, fotøyningsbolte. I den lille vika på N-siden av Laukholmen ligge et fiskemottak med m tekai, dybde fa NE,-,8-, m. Minde båte kan legge til på begge endene av kaien, små dybde. Det e gode båthavne langs landet fa Russespia til Laukholmen, fotøyningsbolte. I Valen, mellom Rolvsøya og Kalven, e det en liten havn fo minde båte. Liten tekai, små dybde. Langfjoden e gunn og ha ingen vintehavn. Bunnen av fjoden kan fyse til om vinteen. Den beste ankeplassen e like N fo Gunnaneset, lykt, dybde m, god holdebunn, fotøyningsbolte. Stedet ha handel og utebåtanløp. Innenfo moloen, utebåtkaia, tekai med tilleggsside, N-siden, m, dybde fa E,-,-, m og W-siden, m, dybde fa N,-, m. Kan. Fejekai W fo utebåtkaia. Den til dels øde Dyfjoden e ganske en, men ha ingen havn. I Rolvsøyhamn e det utmeket havn fo minde fatøye innenfo et sandev med minste dybde,8 m. Innenfo evet e det vel m dypt, leibunn. Fotøyningsbolte ved bebyggelsen i den sønde delen av bukta. Innseilingen mellom Ingøya, Rolvsøya og Hjelmsøya (sjøkat n, se landtoning n ) Favannet mellom Ingøya, Rolvsøya, Hjelmsøya og Havøya e en bed og ganske en innseiling fa havet. Rolvsøya med Ingøya og sælig Hjelmsøya dannes av høye fjell, som kan ses på betydelig avstand. Hjelmsøya e meget steil mot N. Nå den ses fa NE, vil Hjelmsøystauen, som eise seg loddett fa havet ved N-enden av øya, tydelig skjelnes fa den øvige delen av Hjelmsøya. I Beisundet gå stømmen mot SE fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles mot NW. Da det lett vil bli stygg stømskavl undt Havøygavlen, kan denne i uvæ væe vanskelig å passee fo minde fatøye. Det e appotet at det på stigende sjø (NE-gående støm) danne seg stømvivle E fo Gapholmen, lykt. Havøysund Honningsvåg (sjøkat n,, ) Hjelmsøya og Måsøya (sjøkat n, ) I Akkafjoden (,'N,'E) e det god havn i Sandvika. På Hamna e det også ommelig havn, men de vil man væe utsatt fo kaftig fallvind ved nesten allslags vind. Holdebunnen e god, lei, fotøyningsbolte. Se opp fo sjøkabel. NW i havnen, estene av en, m tekai, dybde fa E,-,-,-, m. Like E fo kaien, este av to tekaie. Ingen fastboende. Innenfo Spellneset, på E-siden av fjoden, e det ommelig ankeplass, sand- og leibunn. Med W-lig og NW-lig vind gå det atskillig dønning inn he. Ved ankeplassen lå tidligee fiskevæet Akkafjod. Stedet ble fullstendig aset unde siste kig og e ikke gjenoppbygd. Ved fiskevæet Svatvika, som også e faflyttet, men bukes av fiskee og sommegjeste, e det god havn fo småfatøye, men man bø benytte landtau da det vil bli voldsom kastevind i havnen ved SW-lig uvæ. Det e fotøyningsbolte i havnen, som e åpen mot E. Et ganske smalt løp, meket med jenstenge, føe inn til ankeplassen. Innest i vika, m dålig tekai, dybde, m. Flytebygge. Rundt Svatviknæingen kan stømmen gå sti. På SW-siden av Måsøya, N i Vestevågen, e det en liten tekai innenfo jenstangen, små dybde. I Østevågen e det følgende kaie (se havneskisse og foto):. Flytebygge med gjesteplasse på N-siden.. Rutebåtkai, m tekai, dybde fa NE,-,-,-(,) m. Støm, miljøcontaine, utebåtanløp.. Måsøy Fiskeindusti AS: a) Teutstikke, E-siden, m, dybde fa N,-,8-, m, N-siden (enden), m, dybde, m og W-siden m, dybde fa N,-, m. Egnebue. b) m betongkai, dybde fa E (,)-,8-,-, m. Fiskemottak. c) + 8, m, dybde fa E,-,-, m og fa N,8-,8-, m. Vann. Fiskemottak. I tillegg pivate kaie. Måsøy ha post, handel, pensjonat og fiskeindusti. E-lig vind kan sette sjeneende sjø inn i havnen. W-lig vind kan blåse ganske kaftig ove det lave Raet.

221 KAPITTEL VIII Bustadfjellet Mafjodfjellet Fuholmen fy st Latøya Reinøykalven Stoe Gåsøya ROLVSØYA Finneset Ingøyfjellet INGØYA Stokkneset Kullfjoden, Ryggefjoden og Kobbefjoden (sjøkat n, ) Kullfjoden e øde og med nakne omgivelse. I bunnen av fjoden e det to natulige havnebasseng. Sælig Vestebotn e en utmeket havn, helt innelukket og beskyttet av det ganske høye neset Kanonodden. I Østebotn finnes det også gode ankingsplasse, men NW- og N-lig vind kan væe noe sjeneende he. I Måsøysundet gå stømmen midtfjods mot E fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles mot W. Det e appotet stømhastighete på ca knop. Oppunde land på begge side av sundet skifte stømmen gjene på høy- og lavvann og gå E-ove på stigende og W-ove på fallende vann. I Ryggefjoden e det litt bebyggelse ved Hamna, elles e fjoden øde. Stømmen i fjoden gå inn på stigende vann og ut på fallende vann. Det kan ankes i Østebotn, dybde 8 m, leibunn. Ankeplassen e noe åpen og S-lig fallvind kan skape pobleme. I Hamna e det lun ankeplass fo småfatøye, sandbunn. Man ligge best næ land i den veste vika, dybde m. To oveettlykte lede inn mot kaien, m tekai, dybde fa E (,)-,-,-,-(,) m. Øste del av kaien e dålig. Liten elektisk kan på kaien. På N-siden av bukta e det et pa båttillegg. Stedet, som hete Ryggefjod, ha utebåtanløp i sommepeioden. p Østevågen Bunnkjetting p Iso G s q 8 Iso R s N ØSTERVÅGEN (Måsøya),'N,'E M : m p

222 KAPITTEL VIII ØSTERVÅGEN sett fa NNE () Kobbefjoden e kjent som et meget væhadt favann med kapp, sjeneende sjø. I den inde delen av fjoden innenfo Stoe Kobbøya bæe stømmen som egel ut på gunn av vannføingen i elvene, stekee ved fjæe enn ved flo. Utenfo Stoe Kobbøya bæe stømmen inn med stigende og ut med fallende vann. Stømmen fa Måsøysundet mot Mageøysundet teffe land ved Nebbet og dele seg i en N- og en S-gående am. Den bli ikke sælig stek fø Mageøysundet åpne seg. Det e bae spasom bebyggelse undt fjoden. Det finnes et pa gåde ved Steingammen og ved Kjeingvika. Det kan ankes utenfo Steingammen, men ankeplassen e ikke å anbefale, da SW- og W-lig vind kan ta hadt. Man bø i tilfelle anke FOTO: Eiliv Leen mellom Veidneset og Steingammneset, dybde m, sandbunn. Lenge ute e det fjellbunn. Det kan også ankes SE fo Lille Kobbøya, dybde ca m, leibunn, men bunnen e avfallende. S-lig vind kan falle stek ut fa Østebotn. Den eneste tygge ankeplassen i fjoden e i Vestebotn, hvo det kan ankes ove hele vika på god holdebunn, lei, unntatt ut fo den SW-lige elvemunningen, hvo det e steinbunn. Om vinteen legge isen seg til Kobbneset. Man kan da anke utenfo Kobbneset på ca m dybde, leibunn. Ove innløpet til Vestebotn stekke seg et m dypt sandev. Fig. /VIII. Stømfoholdene elatet til høyvann i Hammefest. Høyvann i Mageøysundet innteffe ca en time ette høyvann i Hammefest

223 KAPITTEL VIII Nå stømmen midt i sundet gå SE-ove, e det bakevje NW-gående støm langs landet mellom Hysaksla og Risvika, mellom Gaissevagge og Finnvika og delvis E av Skatøya, lykt. I sistnevnte støk settes det opp bakevje fa omtent flo sjø til time senee Ved Gamneset sette SE-gående støm sjeneende mot land og dele seg i to ame. Den ene amen gå S-ove Lafjoden, og den ande fotsette E-ove Mageøysundet. Stømmen e ikke sælig stek og vende sannsynligvis omtent samtidig med stømskifte ved Gamneset. Vannfjoden (,'N,'E), ved det veste innløpet til Mageøysundet, ha foholdsvis batte og øde kyste. Det e ingen gode havne i fjoden, men det kan ankes ved Yttevæet, Innevæet, Kobbholet, Vestebotn og Austebotn, ovealt på lei- og sandbunn. Det kan bli voldsom fallvind i fjoden. Stømmen gå inn med stigende og ut med fallende vann. Stikkelvågen, i den veste delen av Mageøysundet, e en ba havn fo minde fatøye. Havnen e smul, men i S-lig væ kan det bli kaftig kastevind. Stedet e faflyttet Finnvika, på N-siden av sundet, e bebodd ca 8 månede i ået. I Lille-Gåsvika kan man anke langs veste land på m dybde, leibunn. Ankeplassen e imidletid helt åpen. Ved «Nebbet» yttest i Kobbefjoden (8) FOTO: Katveket Lafjoden (sjøkat n ) I fjoden gå stømmen som egel inn med flo og ut med fjæe, men skifte føst time ette høy- og lavvann. Den bli ikke sælig stek, botsett fa langs landet fa Gamneset til Kvitneset, hvo flostømmen fa Mageøysundet sette stekt inn. Lafjoden e faflyttet Ved Laholmen (,'N,'E) e det ba havn fo minde fatøye mellom Stoholmen og neset S fo elven, dybde 8 m, sandbunn, fotøyningsbolte. Med SE-lig vind kan det foekomme fallvind. I havnen, tidligee fiskemottak med et hovedtillegg på m, dybde, m, S-siden m, dybde fa W,-, m. På W-siden av Auste-Lafjoden, m dålig tekai, dybde, m. I Veste-Lafjoden, innest i vika, N av Staumholmen, e det små båttillegg med små dybde. I begge disse fjodamene kan det ankes på leibunn, men voldsom fallvind kan foekomme. Mageøysundet (Sjøkat n ) I Mageøysundet, se gafisk famstilling «Stømfoholdene i Mageøysundet», gå stømmen SE-ove på høyvann og NW-ove på lavvann. Stømmen vende føst i den veste delen av sundet midtvates ved Staumsnæingen ca / time ette høy- og lavvann og kan he gå med en fat av opptil / knop. Stømmen e stekest fa ut fo Spingneset til ca nautisk mil W av Skatøya, lykt. Den vende he ca / time ette høy- og lavvann og gå som egel på sitt stekeste ca / time fø høyog lavvann med opptil knops fat. Det e endog meldt om støe hastighete. Tves av Skatøya, lykt, gå stømmen på sitt stekeste vanligvis med knops fat. NE av Gamneset vende stømmen omtent på halv fl og halv fjæe. Støste fat omtent på høy- og lavvann e ca knop. Kåfjoden og Sanesfjoden (sjøkat n ) I Kåfjoden e det en meget god havn, sælig fo småfatøye. Ved Bådjoda (,'N,'E) m fejeleie, dybde fa W,-,-,-, m. Fejefobindelsen e nedlagt. Om vinteen legge isen seg helt til Solstand Montejoda. I Sanesfjoden e Kobbholet e lun havn med god holdebunn. Ved Kobbholneset ha veivesenet en m spuntveggkai i fobindelse med bu- og veiutbygging, dybde fa E (,)-,-,-,-(,) m. Veidnesbukta, Studentevika og Ole Antsavika ha god holdebunn og søkes ofte av småfatøye i uvæ fa landsiden. Sanespollen e en lun havn i allslags væ, men holdebunnen e dålig, og det legge seg is de om vinteen. Bua ved KOBBHOLNESET () sett fa E (8) FOTO: Katveket

224 KAPITTEL VIII Sætevågen e en god, isfi havn fo minde fatøye. På N-siden av vågen ha veivesenet en m jenkai i fobindelse med tunellbygging, dybde fa E (,)-,8-,-(,8) m. Dieseltank på kaien. Inne i bukta liten pivat slipp. Ved Sanes m dålig tekai, dybde,8 m. Det e flee båttillegg med små dybde i havnen. Stedet e faflyttet Revet mellom Stoe og Lille Altsula e ankeplass fo støe fatøye. Honningsvåg (sjøkat n ) Honningsvåg e administasjonssente i Nodkapp kommune og e et betydelig fiskevæ i Finnmak. Byen, med i ovekant av ca innbyggee (), ha bymessig bebyggelse og fikk i bystatus. He e megt sto tuisttafikk i sommehalvået i fobindelse med alle tuistene til Nodkapp-platået ( km). Navnet Honningsvåg komme sannsynlig fa holignende fjellfomasjone (gammelnosk) og våg. Kiken, som e bygd i 88, va den eneste bygningen som ovelevde tyskenes tilbaketekning unde. vedenskig. Honningsvåg og Mageøya fikk fastlandsfobindelse gjennom den syv kilomete lange tunnelen unde Mageøysundet i. Post og telegafstasjonen ligge staks ovenfo kaien. Flee foetninge, hotelle, sjømannshjem, banke, apotek mm. He e sykestue, distiktslege, tannlege og lensmann. Allslags skipsfosyninge kan skaffes. He e flee skipshandlee, samt filage. Bunking kan foetas ved flee bunkingsanlegg, mens vann kan fylles ved de fleste kaiene i h vnen. Sjøkatfohandle. He e en omfattende fiskeindusti med fyseie, fiskemelfabikke, sildoljefabikke, filetfabikk og ande fiskefoedlingsanlegg. Det ekspotees fisk og fiskepodukte og impotees olje, salt, kolonialvae mm. He e videe autoiset kompasskoigø, ada-, adio-, og ekkoloddepaatø Honningsvåg anløpes daglig av N- og S-gående hutigute. He e også sto tafikk av kystgodsbåte og lastebåte i uten Nod-Noge Gimsby. Det e bussfobindelse med Nodkapp ( km) og de mellomliggende stede. Ved Nodmannset i Skipsfjoden ligge Honningsvåg lufthavn. På Klubben ligge en fiska agskole. Velfedsstasjon fo fiskee. Fa å vil Honningsvåg væe med i «Tidevannstabelle fo den noske kyst med Svalbad». Midlee foskjell mellom sping høyvann og sping lavvann e cm. Høy- og lavvann innteffe i middel minutte senee enn i Hammefest og minutte tidligee enn i Vadø. Kystveket. distikt holde til i Honningsvåg, tlf 8 8. Redningskysse e stasjonet i havnen, tlf 8, mob. Toll-, los- og havnekonto ligge på Rutebåtkaia. Havnekontoet lytte VHF kanal og, tlf 8, fax 8, mob. Havnelos fås ved henvendelse til havnekontoet. Los fo øvig bestilles ved losfomidlingen i Lødingen, se unde avsnittet «LOS» foan i kapitlet. Havnedistiktet omfatte hele kommunen og havneeglementet fåes ved henvendelse havnekontoet. I Honningsvåg e det følgende kaie (se havneskisse):. NOFI-kaien, m te- og betongkai, dybde fa SW,-,-,-, m.. Fiskafagskolens kai, m tekai, dybde fa SW,-,8 m.. Bølgebytekai av betong med tilleggsside som skal tjene som bølgebyte fo det inde havnebassenget: a) W-siden m, dybde fa SW (ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,8 m. b) E-siden yttest, m, dybde fa NE,-, m. c) Utstikke m, N-siden, dybde fa E,-, m og S-siden, dybde fa E,-, m. Redningsskøyta ha fast plass på N-siden og losbåten på S-siden. d) 8 m tilleggsside SW-ove, ufendet, dybde fa NE,-,-,-,8-,-, m. Vannfylling og stømuttak.. + m vinkelkai av te, dybde fa W,-, m og,-,-,-, m. små kane, vannfylling. Sjøhuset estauant og Honningsvåg bygge.. m flytebygge av betong med dieselfylling fo små fatøye på E-siden (Esso). Kotautomat, støm. HONNINGSVÅG sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen

225 KAPITTEL VIII SMÅBÅTHAVNA, Honningsvåg, sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen KAI, Honningsvåg, sett fa E () FOTO: Eiliv Leen

226 KAPITTEL VIII. Sjøbu, tekai med tilleggsside, S-siden m, dybde fa W,-,8-, m, W-siden m, dybde fa N,-, m og N-siden m, dybde fa W,8-,-, m. Stømuttak.. Sjøbu, tekai med tilleggsside, S-siden m, dybde fa W,8-,8 m, W-siden m, dybde, m og N-siden m, dybde fa W,-, m. Stømuttak. 8. Sjøbu, tekai med tilleggsside, S-siden m, dybde fa W,-,8-, m, W-siden m, dybde, m og N-siden m, dybde fa W,-,-, m. Stømuttak.. Mek veksted med m tekai, dybde fa SE,-,8 m.. Flytebygge maks times liggetid.. m tekai med betongdekke, dybde fa E,-,-,-, m. Vann og støm.. Rutebåtkaia, te- og betongkai: a) E-siden 8 m, dybde fa N,-,-,-,-,-, m. Tillegg fo hutigbåt i sommepeioden. b) S-siden 8 m, dybde fa E,-,-,-,-, m. Hutigutetillegg. ISPS-teminal. c) W-siden m, dybde fa S,-8,-,-,-, m. Vannfylling. ISPS-teminal.. I «huken» mellom kai ) og ) m tillegg av betong, dybde fa SE,-, m.. Pien, m bed betongpi, med tillegg på begge side (ISPS-teminal): a) Kai n, S-siden, m, dybde, se skisse. Vannfylling. Tuistskipene benytte denne kaien. b) Kai n, N-siden, m, dybde fa W,-8,8-,-, m. Vann.. Kai n, m betongkai, fiskeedskapsfabikk, dybde, se skisse. Vann. ISPS-teminal. Kaien ligge utsatt til ved tafikk i havnen. I vinkel kai, m betongkai, dybde, se skisse. Dypvannskai.. T Ånes A/S, telastlage, m tekai med betongdekke, dybde fa W,-,-, m.. Småbåthavna. I Stobukta 8. Stobukt Fiskeindusti A/S, fysei og filet abikk, m te- og betongkai, dybde fa SW,-,-8,-,-,-, m. Små elektiske kane. Vann. SW-enden av kaien i dålig fofatning.. Fellesbukets kai, 8 m te- og betongkai, dybde fa SW,-,-,8-,-, m. Vann, små elektiske kane på kaien. NE fo kai ) flytebygge med sjøbu, motoveksted (SABB) med en liten tekai, små dybde. Videe en slipp, kun slippsetting.. Fejekaien med m tilleggsside, dybde fa S,,,, m. Fejefobindelsen nedlagt.. Hodafo AS, m betongkai, dybde fa NE,8-,-,-,-, m.. m dålig tekai. Nedlagt og planlagt fjænet. I Kobbholet:. N-ligst, Esso bunkeskai, betongkai, E-siden m, dybde fa N,-,-,-,-,-8, m og S-siden m, dybde fa E,-,-, m. Fotøyningska S fo kaien. Vann kan fylles.. Statoil/Shell bunkeskai, m betongkai, dybde fa W,- 8,-8,-,-,-,-,-,-, m. Vannfylling og små kane.. NORFI sildoljefabikk, m tekai, dybde fa NW 8,-,-, m. Nodvågen, med ca innbyggee () va tidligee et stot fiskevæ. Det e innløp til havnen på begge side av Nodvågholmen (se havneskisse). Løpet på W-siden av holmen e utdypet til, m dybde i m bedde. Løpet e meket med øde og gønne lykte. På N-siden av holmen e det mudet et båtløp med dybde m. Også dette løpet e godt meket med stake og jenstenge. På veste land stå oveettmeke som lede midt i ennen. Det kan ankes ove hele vågen på sandbunn, fotøyningsbolte. Havnen e imidletid ikke tygg, da det kan foekomme voldsom fallvind. På E-siden av vågen e det følgende kaie (se havneskisse): NORDVÅGEN sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen

227 KAPITTEL VIII Inn til Måsøyfjoden Posisjon:,'N 8'E Nodkapp MAGERØ YA Stauen Ønetinden Misjonsfjellet Gåkallfjellet Otefjell Knivskjelodden Skadet Tunestindan Tufjoden Stostappen Lysøynæingen Gjesvæ Gjesvænæingen. m tekai, dybde fa S,-,8-, m.. Lund fiskemottak, + m te- og betongkai, dybde fa S,-,8-, m og,-,-,-, m. Olje og vann kan fylles. Elektiske kane. ''' '' ''' '' '' m ''' Fl() W s F R Iso R s Fl R s M : '' NORDVÅGEN m 8 Iso G s Fl G s '' Botn Nodvågholmen 8 Ldg b) a) ''' Vade 8 8'''. Nodkapp havnevesen med flytebygge a) S-ligst, 8 m, dybde på S-siden,-,-, m og N-siden,-,-, m. Støm. b) N-ligst, 8 m med båse. Støm.. Nodvågen Fiskepoduksjonslag, + m betong- og tekai, dybde fa S (,)-(ved kai-/fendefont),8-,-,-,-,-,8 m og,8-,-,-,-(,) m. Olje- og vannfylling. små kane.. O Lindseth med liten tekai. Mekanisk veksted med slipp, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Planlagt utlegg av flytebygge. Nodvågen ha handel og skole. Fo øvig ha de fleste innbyggene sitt abeid i Honningsvåg. Det e bussfobindelse med Honningsvåg ( km). Ved fiskevæet Kjelvik kan støe fatøye anke N fo Kjelen. Minde fatøye anke best langs W-siden av Kjelen, fotøyningsbolte. I sundet S fo denne holmen e det bae m dybde ove sandevet som antagelig gunnes opp av sjødaget. Innest i bukta e det en m delvis nedast tekai, dybde,-, m. Stedet e faflyttet W- og N-siden av Mageøya (sjøkat n, ) Stømmen utenfo Mageøya e temmelig stek, og sette som egel E-ove med stigende og W-ove med fallende vann. Den skifte unde vanlige væfohold ca time ette høy- og lavvann. Måsøyfjoden (se landtoning n ) e favannet mellom Måsøya og Mageøya. Stømmen i fjoden e aldi sælig stek. Utenfo Vannholmen sette den ut fa ca time ette fjæe til time ette flo, og inn fa ca time ette flo til ca time ette fjæe. Innenfo Vannholmen bæe flostømmen mot Mageøysundet, fjæestømmen mot Måsøysundet. I Gåkollen (,'N,'E) e det god ankeplass mellom Gåkollholmen og node land, dybde m, sandbunn. På denne ankeplassen e man imidletid utsatt fo fallvind, og minde fatøye søke følgelig som egel inn til inde havn hvo det kan ankes på m dybde. Nå man skal seile inn til inde havn, holde man helst N om tøfall meket med jenstenge. I Lyngpollen e det utmeket havn fo småfatøye, men innløpet e smalt og bae m dypt på lavvann. Gjesvæ e et støe fiskevæ med ca innbyggee (). He e post, handel, fiskeindusti med filetfabikk, kjøle- og fyselage, bunkes og ovenatting. Skal man inn til havnen fa W, styes N om skjæet Leikua, vade. Videe gå det beste løpet N om Lyngøya, hvoette det styes inn på havnen mellom Gjesvæ og Avløysningen, lykt. Havnen, som e en av de beste på Finnmakskysten, e godt beskyttet, sto og ommelig, men noe dyp. Holdebunnen e imidletid utmeket. Småfatøye kan finne gode ankeplasse i Leipollen, i Vasslia og på W-siden av Gjesvæ. Bunnkjettinge. He e følgende kaie fa W:. Jangaad Expot AS med følgende tillegg: a) + m tekai, dybde fa NW ---,-, m og,-,-, m. Fiskemottak, kan. Flytebygge ved -m kaien. b) I sammenheng med m-kaien, teutstikke, NW-siden m, dybde fa N,-,-, m, S-siden 8 m, dybde, m og SE-siden m, dybde fa N,-,-,-, m. Vann. Handel ett opp fo kaien.. Gjesvæ Tuistsente, tekai med tilleggsside, W-siden m, dybde fa N,-,-, m og N-siden m, dybde fa W,8-,- 8

228 KAPITTEL VIII Nebbet Hollendaen Svatviknæingen Sandfjodfjellet Geitingsyggen MÅSØYFJORDEN Måsneset Måsøya Måsøykalven HJELMSØYA GJESVÆR sett fa NNW () FOTO: Eiliv Leen,-,8 m. Flytebygge. Robue med ovenatting, kafé og pub i sommesesongen.. Gjesvæ Sevice AS, + m tekai, dybde fa W,-,-,8-,8 m og,-,-,-,-, m. Isanlegg.. Jangaad Expot AS, fiskeindustianlegg, med følgende sammenhengende tekaie +, + m, dybde fa W,-,-,-,-, m,,-,-,-,-,-, m og,-,8-,-,-(,) m. Fiskemottak, små kane på kaien. Diesel- og vannfylling. Det finnes flee minde båttil gg undt i havnen. Bussfobindelse til Honningsvåg ( km). Skal man E-ove fa Gjesvæ, styes E om Sandholmen, lykt, og mellom Sandholmbåen, m, gønn stake, og Revholmbåen, m, ød stake. Kusen holdes N-ove til man komme inn i medet høyeste Bukkstappen inn til Gjesvænæingen. Dette medet holdes til man få Langskjæet fi av Likholmen. Da kan man sette kusen utenom Knivskjelodden. Tufjoden e ubebodd. I Risfjoden e det noen sommehus, ingen kai. Det kan ankes i bunnen av fjoden m. Innest i fjoden, ved Tufjod, e det flee sommehus. Veifobindelse med Honningsvåg. Ingen kaie. På det NW-lige famspinget av Mageøya lå tidligee et lite fiskevæ. Tunes, som da va det nodligste bebodde sted i Euopa. Stedet e nå faflyttet, og bae uthusene stå igjen. Favannet e uent, og det e ingen beskyttet havn. Stømmen undt Tunes Nodkapp kan væe temmelig stek. Rundt Knivskjelodden, lykt, og Nodkapp e favannet ganske ent. I Knivskjelbukta e det ingen ankeplass. I Honvika kan det ankes i godvæ, men holdebunnen e dålig. Fotøyningsbolte e anbakt på begge side av vika til buk fo tuistskip og ande Nodkapp-besøkende. He e en liten tekai. En gangsti føe fa kaien og opp til Nodkapp-platået, hvo det på ytteste pynten e oppføt en ganittstøtte. He e det estauant/kafé i tuistsesongen. På Nodkapphalvøya stå en ca m høy Deccamast. Masten e meket med faste, øde lys, samt et hutigblinkende hvitt topplys. Det gå bilvei fa Nodkapp til Honningsvåg ( km). NORDKAPP, Knivskjellodden i bakgunnen, sett fa ESE (8) FOTO: Katveket

229 KAPITTEL VIII HORNET, Nodkapp, sett fa NE (8) FOTO: Katveket HELNES FYR sett fa NE (8) FOTO: Katveket Fiskevæet Skasvåg, med ca innbyggee (), ha post, campingplass med kiosk, minimotell og tuisthotell. Skole. He e følgende kaie (se havneskisse):. Båttillegg av te.. Skasvåg Fisk, fiskebuk med + + m tekai, dybde fa NE,8-,-,-, m, (,8)-,8-,-, m og,-,-, m. Dieselog vannfylling, fiskemottak, kjøle og fyselage og fileteingsanlegg. Små elektiske kane på kaien. Flytbygge ved enden av -m kaien.., m flytebygge med uteiggee fo fiskebåte.. Allmenningskai, m tekai, dybde fa NE,-,-,-, m. Støm. Fiskalaget ha slipp fo båte på m ( fot). Det e utebåtanløp av kai ) om vinteen nå veien til Honningsvåg ( km) e speet. Om sommeen stoppe tuistskip ved Skasvåg fo å landsette tuiste som ønske å besøke Nodkapp. Ankeposisjone fo tuistskipene; minde:,'n,8'e og støe: 'N 'E. Bussfobindelse til Honningsvåg. Halvøya mellom Skasvåg og Kamøyfjoden dannes av batte «næinge», adskilt ved dype ska. Gjennom disse skaene kan det bli voldsomme fallvinde. Utenfo Opnan ligge Jansteinbåen, m, som sies å kunne byte en sjelden gang i voldsomt væ. Man e fi utenom gunnen med N-pynten av Sto-Skikka til Nodkapp-pynten. Kamøyvæ, med ca innbyggee (), ha fiskeindusti, bunkes og ovenatting. He e følgende kaie:. SW av moloen, m tekai, dybde fa E,8-,8-, m. Flytebygge. Havstua estauant med ovenatting.. I molohavnen, m tekai, dybde fa E,-, m. Sjøbue. I Risfjoden fa N. m tekai, dybde fa W,-,8-,8 m.. Nodkappbuket AS med følgende tillegg: a) N-ligst, 8 m te- og betongkai, dybde fa N,-,-,-,-,-,-,-,8 m. små kane. Diesel- og vannfylling. b) T-utstikke av betong, m, dybde fa N (,)-8,-,-,-(,) m. Isanlegg. c) N av utstikkeen, m tekai, dybde fa N,-,-, m. Fiskemottak og kjølelage. Kamøyvæ ha bussfobindelse med Honningsvåg ( km). Ved Kamøyvæ kan støe fatøye anke i sundet, minde fatøye oppunde Stoe Kamøya elle i den lille vika ved husene. Bunnen e ovealt sand, fotøyningsbolte. Innenfo Lille Kamøya e det i Risfjoden fle gode ankeplasse med fotøyningsbolte. Kaftig kastevind i W-lig væ. Ved Skipsfjod, i Skipsfjoden, e det små tekaie. Ved Nodmannset ligge flyplassen fo Honningsvåg På SE-pynten av Mageøya ligge Helnes fy, en m høy, hvit betongbygning.

230 KAPITTEL VIII ''' '' '' '' ''' '' '' ''' ''' SKARSVÅG M : m WGS8 8 8 '' Bunnkjettinge Iso R s 8 o Iso G s '' Skutneset 8 8 ''' KAMØYVÆR sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen

231 KAPITTEL IX 8 NORDKAPP Honningsvåg Posangen MÅSØY Repvåg KVAL- SUND Posangen Holmfjod Koppeng Roddenessjøen Vestebotn Bennelvfjoden Østebotn Lakselv PORSANGER Kap. Svæholthavet fjoden Oksefjoden Nodkinn Mehamn Gamvik Svæholtklubben Kjøllefjoden Kjøllefjod Nodkinnhalvøya Skjånes Hopsfjoden Dyfjod Lakse- GAMVIK Lebesby TANA LEBESBY Belevåg Kongsfjod BERLEVÅG NESSEBY Austhavet Båtsfjod Nodfjod BÅTSFJORD VADSØ SØR-VARANGER Svatnes havn VARDØ Vadø Syltefjoden Båtsfjoden Kon gsfjo den Risfjoden Tanafjoden Tanafjoden Meha mnfjoden Magk eilfjoden Risfjoden Langfjoden Lille - Posangen E Smøfjoden Oldefjoden Koifjoden Kifjoden Ifjoden Landesfjoden Bekkafjoden Toskefjoden Måøyfjoden Eidsfjoden Vestetana Tamfjoden Fiafjoden Stofjoden Adamsfjoden Smalfjoden Gulgofjoden Austetana 8 ' 8 Hovedkat Havnekat Havneskisse Kaiskisse

232 KAPITTEL IX Honningsvåg Vadø (Sjøkat n,,,, 8,,,,,,,, ) ALMINNELIG OMTALE Hovedleia E-ove fa Honningsvåg e ubeskyttet og havet stå ett på. Ove Svæholthavet og Austhavet e det bae enkelte stede at m dybdekuven fjene seg vesentlig fa kysten. Således gå den ca, nautiske mil av land ved Slettnes og ca nautisk mil av land mellom Tanahon og Kjølnes. Ved Makkau ligge den ca, nautiske mil av land. Langs kyststekningen falle landskapet foholdsvis batt ned mot sjøen. Yttest ved sjøkanten e det småstende dekket med småstein og singel. Rundt fjodbunnene e landet lavt og fattig på vegetasjon. LANDKJENNINGER E fo Mageøya vil de bede munningene av Posangen og Laksefjoden væe gode landkjenningsmeke, likeså Svæholtklubben som spinge fam mellom disse to fjodene. Nodkinn (Kinnaen) elle Kinnaodden (N-ligste punktet på fastlandet) e et høyt og lett kjennelig fobeg, mens landet ved Slettnes, E fo Nodkinn (Kinnaen), e ganske lavt ute ved kysten. Ved Omgang ligge fjellene næmee kysten, og landet e høyee, men uten kjennelige fomasjone. Tanafjoden e helle ikke så lett å ta ut, da den e tangee enn Posangen og Laksefjoden. Fjellene undt fjoden e iktignok høye, men ingen ha kaakteistisk utseende. På E-siden av fjodmunningen ligge Tanahon, m, en spiss fjelltopp, men den kan bae tas ut næ kysten. Stå man lenge av land, vil den gå i ett med fjellene i baklandet. Kysten fa Tanahon til Vadø e et jevnhøyt foland, hvo det ikke finnes noen kaakteistiske fomasjone. Det eneste famtedende punktet måtte i tilfelle væe Tavla (Kyst-Tavla), m, på S-siden av Syltefjoden. Den e kjeglefomet, men med en noe avundet topp. Det e følgende fy på kyststekningen Honningsvåg Vadø (se også unde avsnittet «Kystfy» i kapittel I):. Helnes fy (,'N,'E), på E-siden av Mageøya, m høy, hvit betongbygning.. Slettnes fy (,'N 8,'E), m høyt, ødt jentån med hvite belte. HELNES FYR sett fa NE (8) FOTO: Katveket SLETTNES FYR sett fa NNW () FOTO: Eiliv Leen

233 KAPITTEL IX KJØLNES FYR sett fa NW (8). Kjølnes fy (,'N,'E), m høyt betongtån.. Makkau fy (,'N,'E), hvit betongbygning med lavt tån,, m høyt. FOTO: Eiliv Leen. Vadø fy (,'N,'E), på N-siden av Honøya,, m høyt, hvitt tetån. MAKKAUR FYR sett fa NE (8) FOTO: Katveket VARDØ FYR sett fa NE (8) FOTO: Katveket

234 KAPITTEL IX Sto-Kappa Sto-Kappa STRØM OG TIDEVANN Se også kapittel I og «Den noske los» bind fo en geneell omtale av tidevann og stømfohold ved kysten, i skjægåden og i fjodene. Me detaljete beskivelse finnes i teksten unde det en elte sted. I hovedleia ved kysten e tidevannsstømmen maksimal E-ove ved høyvann og maksimal W-ove ved lavvann. Vinden kan ha sto innflytels på stømmen. I de stoe fjodene gå stømmen geneelt inn på stigende vann og ut på fallende vann. Høy- og lavvann buke ca time minutte å foplante seg fa Honningsvåg til Vadø og tidevannsfoskjellene øke med ca % på stekningen. Det e liten foskjell mellom de stoe fjodene og kysten. VINDFORHOLD Kysten fa Honningsvåg til Vadø e meget væhad. Ved Slettnes fy e det gjennomsnittlig dage p å med kuling elle vind av enda støe styke. Vinden kan komme plutselig og kan også slå hutig om. SE- og W-lig vind kan stå uavbutt i lang tid ofte ukevis. N-lig vind vae deimot sjelden så lenge som 8 dage og S-lig vind omtent aldi så lenge som dage i tekk. Om sommeen e det mye tåke «ishavsskodde» i de yte støkene. N- og NE-lig vind kan sette svæ sjø inn på kyststekningen. Unde slike vindfohold kan det væe vanskelig fo minde fatøye å ta seg fam. Posangen (Sjøkat n,,, se landtoning n ) Posangen e den stoe fjoden som skjæe seg ove nautiske mil S-ove inn i landet SE fo Mageøya. Den yte delen av fjoden e stot sett en og e lett å navigee i. Den inde delen e oppfylt av støe og minde øye, holme og skjæ og kan enkelte stede væe vanskelig å ta seg fam i fo ukjente. Fa Svæholtklubben og innove mot Flatvika e kysten på E-siden av fjoden batt og øde. Enkelte stede e det kløfte med små sandstende. Fa Flatvika og videe undt fjoden til landet på W-siden av munningen ha landskapet et noe me gjestmildt peg, med avundede fome og e flatee. Kysten fa Yte Kjæs S-ove til Bøselv e ganske lav og gaskledt. Elles e vegetasjonen spasom. Dog finnes noe småbjøk i bunnen av småfjode og vike. Alle øyene e lave. Stømmen i fjoden e ikke sjeneende stek, botsett fa enkelte av de smale sundene i den inde delen. Den bæe i alminnelighet ut fa time ette flo til time ette fjæe og sette elles inn fjoden I Posangvika (,'N,8'E) e det god ankeplass fo minde fatøye. Unde pålandsstom kan man bae ligge like innenfo Hjellnes. Inne-Rasskeila bukes ofte som ankeplass fo skøyte. Sandvika e også god ankeplass fo småfatøye, god holdebunn. I Standbukta kan minde fatøye anke i Standbotn. Ved Reinelvbukta ligge Repvåg kaftstasjon. I Vedbotn e det ganske god ankeplass fo støe fatøye, meget god holdebunn. Repvåg e fa gammel tid et kjent handelssted med utmeket havn fo minde fatøye, fotøyningsbolte flee stede i havnen. He ligge det tidligee fejeleiet fo fejen til Honningsvåg. Like innenfo, på E-siden av vågen, en dålig 8 + m tekai, dybde fa N,-,-, m og,-, m. Kan. Robue og flytebygge. Det e veifobindelse med E ved Russenes ( km). Ankeplassene i Båtmola, W fo Skjåholmen, og ved Lille- Tamsøya bukes ofte av fiskefatøyene som dive fiske i næheten. På det gunne fla et S fo Tamsøya, hvo det e et båttillegg som falle tøt, bø man helst ikke anke, da bunnen e fjell med et tynt lag sand ove. I den yte delen av fjoden e det på E-siden, langs Svæholtlandet, ingen havn fø man komme til Ytte-Håvika, hvo det kan ankes i falandsvind, god holdebunn. I Yte Sotvik, på W-siden av fjoden, e det havn fo minde fatøye. Holdebunnen e god, men det e temmelig dypt på ankeplassen, m ganske næ land. Det e fotøyningsbolte på S- og W-siden av vika. I Smøfjoden kan det ankes S fo Bennelv, dybde m, sandbunn. He e et fiskemottak med + m tekai, dybde fa S,8-,8 m og,8-, m. Egnebue. Den beste havnen fo småfatøye e ved Neset, dybde m, leibunn. Innløpet til havnen e meket med øde og gønne stake, samt oveettlykte. Støe fatøye kan anke W elle SW fo den veste, øde staken, 8 m dybde, god holdebunn. E-lig vind kan sette en del dag inn i havnen.

235 KAPITTEL IX Ved Smøfjod e det handel. Fa Smøfjoden føe et, m dypt løp inn til Innsjøen. Stømmen i løpet e voldsom. Den skifte ved halv flo og halv fjæe, og e bae slakk i ca minutte. Småbåte kan da komme igjennom løpet. Inde Smøfjoden kan fyse til om vinteen, og fiskefatøye som e hjemmehøende he, søke da gjene vintehavn ved Bennelv. Fa N stye man inn til Oldefjoden mellom Yte Bingneset og den øde staken på Omegunnen. Komme man fa S, kan man gå Pestøysundet, hvo minste dybde e m og bunnen lys sand. Man stye opp unde Pestøya til man få Yte Bingneset N om den gønne staken, og sette så kus mellom stakene. I Oldefjoden kan støe fatøye anke i Djupbukta, ett N fo Russenes, på m dybde, sand- og leibunn. Småfatøye ligge også godt mellom kaien i Russenes og den øde staken, dybde m. I E-lig vind kan det bli en del sjødag i havnen. Fiskefatøye som høe hjemme på stedet, anke helst S i fjoden, men bunnen he e stekt avfallende. Kaien ligge på N-siden av neset, + m tekai, dybde fa W,-, m og,-, m. Nedlagt fejeleie. Post og handel. Fa Pestøya Langøya og S-ove e det meget utgunt langs land. Skal man inn til ankeplassen ved Kistand, styes inn mellom den øde og den gønne staken. Om natten lede en smal hvit sekto inn mellom de to øde stakene. Minde fatøye kan anke på m dybde, god holdebunn. Unde vind fa N og NE vil det kunne bli en del sjødag. Småfatøye finne litt bede le næmee neset ved Russemak, dybde m. Den beste ankeplassen fo småfatøye e imidletid W av Sønde Lamholmen, dybde ca m, god holdebunn. He ligge man lunt i allslags væ. Mellom Hamnholmen og Stoskjæet kan småfatøye anke på ca m dybde, god holdebunn. Havnen e imidletid utsatt og kan ikke anbefales annet enn i maksvæ. E-siden av fjoden, fa Inne-Håvika til Inde Leipollen, ha ingen bukba ankeplass. Fa Kjæs og S-ove til Inde Leipollen e det svæt utgunt. Ved Inde Leipollen kan småfatøye anke på ca m dybde, men tung sjø kan sette inn he, som ovealt elles langs øste land. Èulovuotna (Holmfjoden) e en bukba havn i S-lig vind. Man ligge best helt inne i bunnen av fjoden, dybde m, leibunn. På innsiden av en liten molo ved Holmfjod (se havneskisse), ligge en m tekai, dybde fa W,-, m. Bussfobindelse med Bøselv. Vestebotn og Bennelvfjoden (sjøkat n ) Innenfo Kolvik e det liten tafikk av fatøye. Bae småbåte kan komme inn til Vestebotn gjennom de smale og gunne løpene utenfo Stabbusnes. Løpene kan bae passees ved høyvann nå stømmen skifte, da stømmen elles e fo stek. Innest i fjoden ligge Lakselv, med ca innbyggee (), og e kommunesenteet fo Posange kommune. He e flee foetninge, post, bank, hotell og pensjonat. Banak flyplass ligge helt ut mot Bennelvfjoden. Det e ingen kai i Vestebotn elle Bennelvfjoden pga de små dybdene ved Stabbusnes. Kaiene fo Lakselv ligge ved Hamnbukt i Østebotn. Roddenessjøen og Østebotn (sjøkat n ) Favannet innenfo Bøselvnes e som egel ufabat i vintemånedene på gunn av is. Det beste løpet inn til Østebotn e Reinøyleia. Man holde midtvates inn Reinøysundet og videe S-ove midt mellom Reinøya og Ivaholmen og så midtvates mellom Govdagággu (Mefjodgunnen), svat vade, og Ainek, lykt. Hefa e fjoden åpen og en inn til Auste botn. Fa Hestnes e det beste løpet S-ove til Østebotn gjennom Skjåholmsundet og videe gjennom Reinøyleia. Man kan også gå Kisundet (Kjesundet). Mellom Daktegilvva, båke, og Coagalmas (Suokolma) e det en ganske smal, m dyp enne. Man kan også gå Skogholmleia (Neveøyleia), men det e ikke så liketil fo ukjente å finne denne ennen mellom tøfallene fa Skogholmen (Neveøy) og Bøselv. I Kisundet (Kjesundet) kan stømmen bli temmelig stek. Ved Hestnes ( 8,'N,'E) ligge den gamle utebåtkaia fo Bøselv, m tekai, dybde fa W,-, m. Det kan ankes W fo kaien, på m dybde, god holdebunn. I Bøselv, som ligge ved E, e det post og kafé (i sommehalvået). I Skogholmbukta (Neveøybukta) e det en tang, men god havn mellom Skogholmen (Neveøy) og Coagalmas (Suokolma). Man må gå godt inn på havnen fo å få imelig dybde, m, men det e dypt kloss i tøfallet. Djupvika, på NE-siden av Reinøya, e havn fo småfatøye, men den e åpen fo E-lig vind. På SE-siden av Reinøya e det meget god havn innenfo holmene fo minde fatøye. Det ankes oppunde Reinøya på ca m dybde. S fo Veineset, på W-siden av fjoden, e favannet uent, men det e ikke vanskelig å ta seg fam ette sjøkatet opp til Laukvika, hvo det kan ankes ove hele vika, dybde m, god holdebunn. S-lig vind kan væe sjeneende i havnen. Yte Billefjod e ganske god havn. Det kan ankes NNW av jenstangen på Skjæet, dybde 8 m, god holdebunn. I fjoden kan det foekomme fallvind fa S og SW. I Inde Billefjod e det ankeplass fo fatøye av alle støelse. Ved Koppeng, på W-siden av Inde Billefjod, ligge det følgende kaie fa N:. Felleskjøpets kai, 8 m tekai, dybde, m.. m kai med dålig tedekke, dybde fa N,-, m.. Fiskemottak med m tekai, dybde fa N,-, m. Små elektiske kane på kaien. Inde Billefjod ha post, flee foetninge, skole og samfunnshus. Ved Kolvik e det ba havn fo minde fatøye, men SE-lig kuling kan sette inn atskillig sjø. Iso R s Holmfjoden l N HOLMFJORD 'N 8'E M : m

236 KAPITTEL IX Roddenesbukta (Raaddenjagaappi) e en godt beskyttet ankeplass i S-lig vind. Man bø anke i den W-lige delen av bukta og ikke gå stot lenge inn enn til medet vaden på Jatka ove Roddenespynten (Roddenjaga), dybde m. Ankeplassen mellom Láiva og Stuoaskáku (Saddelassat) bø ikke bukes i S-lig vind. Man ligge unde slike væfohold bede på W-siden av Stuoaskáku (Saddelassat). Djupbukta ved Lonkeneset e havn fo minde fatøye, men e ikke å anbefale i S-lig vind. Leibukta e utmeket havn fo minde fatøye, dybde m. Ved Hamnbukt e det følgende kaie egnet fa S:. Oljeanlegg med m tekai, dybde 8, m. Ingen bunking.. På neset, m betongkai, dybde fa S,-, m. NB! Væ oppmeksom på et vak ( m) ca m SE fo kaien om en sette anke.. m tekai, dybde fa S,-, m. Stedet ha veifobindelse med Lakselv. N av Hamnbukt e det en meget god havn fo minde fatøye, dybde ca m, fotøyningsbolte. Svæholthavet (Sjøkat n, 8) På Svæholthavet ligge de kjente fiskegunnene Sleppen, m, og Sveet, og 8 m. Det e imidletid ikke noen gunne de som kan væe til hinde fo seilasen. Stømmen på Svæholthavet gå inn og E- ove fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles gå den ut og W-ove. Den e sælig stek ove fiskegunnene Sleppen og Sveet og kan he foåsake voldsom stømskavl. Laksefjoden (Sjøkat n, 8, se landtoning n ) Landesfjoden, Stofjoden og Adamsfjoden (sjøkat n ) I bukta ved Sommavika ( 8,'N,'E) e det ba havn med god holdebunn. Man anke i den N-lige delen av bukta, som e noe åpen fo SW-lig vind. På E-siden av Seivikneset ligge en m allmenningskai av te, dybde fa N (,)-,-,-(,) m. Kan. På E-siden av Battholmen e det to ankeplasse fo så vel støe som minde fatøye. Det e god holdebunn både i yte og inde havn. Begge stede e fi fo sjødag, fotøyningsbolte i yte havn. På neset NW fo vaden ligge stedet Laksefjodbotn med en m dålig tekai, dybde fa E 8,-, m. Stedet e faflyttet I Jenkeila e det ankeplass fo småfatøye. Holdebunnen e god. Se opp fo sjøkabel. Bukta i Stofjoden e ba havn med god holdebunn. I Adamsfjoden kan det ankes i Evapollen og på E-siden av neset innenfo Adamsfjodholmen. Begge stede e holdebunnen god. Småfatøye kan anke ovealt i Bonøysundet. Unde seilasen gjennom sundet, holdes N fo skvalpeskjæet. Hamna, på E-siden av Bonøysundet, e tang, men småfatøye ligge he tygt i allslags væ. Ifjoden og Fiafjoden (sjøkat n ) Innest i Ifjoden kan det ankes i Tollbukta på ca m dybde, god holdebunn. He e det også et lite båttillegg. Det e også ba havn med god holdebunn i Leibukta og Vestebukta, dybde henholdsvis m og m. I Fiafjoden e det flee nedlagte skifebudd fa Solbakken, innest i fjoden, til Hammaneset, yttest på W-siden av fjoden. På Hammaneset e det plasset et pa fotøyningsbolte. Bunnen e avfallende, men holde godt, slik at man ligge ba med tau i land. Det kan ankes ut fo skifebuddet ved Heimdal, god holdebunn. Ved Nyheim e det en 8 m fofallen tekai, dybde, m. E passee bunnen av fjoden. Den bede, ene og dype fjoden som skjæe seg S-ove inn i landet E fo Svæholtklubben, kalles Laksefjoden. Svæholtklubben, som fa N ses mot Svæholtlandet og gå i ett med dette, vil sett fa E fotone seg som en «klubb» fo seg selv med batt avfall mot N. Elles vise ikke landet undt Laksefjoden noen makante punkte, men fotone seg som et noenlunde jevnt fjellplatå. Vegetasjonen undt fjoden e spasom. Hist og he ses litt gasvokste, og i enkelte av fjodbunnene finnes det en del småbjøk Stømmen skifte med flo og fjæe og avta i styke jo lenge man komme inn i fjoden. Med N-lig vind vae flostømmen lenge enn fjæestømmen. Med S-lig vind e det omvendte tilfellet. Om våen løpe stømmen nesten stadig ut i den inde delen av fjoden. I Tømmevika (,'N,'E) kan småfatøye anke i S-lig vind, men det e gunt, og holdebunnen e dålig, sand. Vika e helt åpen fo N-lig vind. I Godvika e det noe bede havn, men den e åpen fo E- og S-lig vind. I Katøysundet sette stømmen meget stekt. Nessegunnen og Mellomgunnen ( og m) sies å byte i svæt væ. Lille-Posangen (sjøkat n ) I Lille-Posangen kan det ankes ved Skoge, dybde ca m, meget god holdebunn, lei. Det e vanskelig å ta seg fam til ankeplassen på gunn av gunnaset som stekke seg omtent ove fjoden fa Selneset. Om vinteen e ankeplassen utsatt fo divis fa det inde av fjoden, hvo isen pleie å ligge ut til linjen Vollneset-Nodmannsvika. I bukta på S-siden av Veidnesholmen, teutstikke med m tilleggsside, dybde fa E,-, m. En ca m molo gi noe beskyttelse, men havnen e utsatt i E- og S-lig vind. Havnen e tang og gunn,,8 m. Stedet, som hete Veidnesklubben, ha handel, bussfobindelse med Lakselv.

237 KAPITTEL IX Iso R s Iso G s Kabel N LEBESBY,'N,'E M : Iso R s h Iso G s m Ved Lebesby e det atskillig bebyggelse N i bukta med post, handel og kafé. Et godt oppmeket løp med minste dybde, m føe inn til kaien (se havneskisse). He e en utstikkekai av te med m tillegg, dybde fa S,-, m, N-siden m, dybde fa W,-, m. Kan, vann. Det e veifobindelse med Ifjoden hvo E passee. Mellom Skjåholmen og Skjånes e det utmeket havn fo så vel støe som minde fatøye i allslags væ, sand- og leibunn. Bekkafjoden (sjøkat n ) I Øste-Kalak, yttest på S-siden av fjoden, ligge det et nedlagt fejeleie. På N-siden av fejeleiet, m tillegg av te, dybde fa N,-, m. Ved Steinbakken ligge en utstikkekai av te med m tillegg, dybde ikke målt. Det e meget god ankeplass innenfo Peneset, men havnen e islagt om vinteen. 8

238 KAPITTEL IX Toskefjodene (sjøkat n ) Innest i Lille Toskefjoden e det god havn fo minde fatøye. I Stoe-Toskefjoden e det ankeplass like innenfo Hamnneset (Hamna), dybde m, meget god holdebunn, lei. Litt E fo Jonasneset ligge en m fofallen tekai, dybde, m. I fjoden innenfo Staumen e det utmeket havn. I innløpet e det imidletid bae, m dypt og stømmen e meget stek. Man kan følgelig ikke komme inn og ut til annen tid enn ved høyvann. Innenfo Staumen e fjoden islagt om vinteen. Stedet Stoe Toskefjod e fa flyttet. Måøyfjoden (sjøkat n ) I Måøyfjoden kan småfatøye anke oppunde Noskeneset i Søbotn, dybde ca m, god holdebunn. Innest i Austebotn ligge en kaftstasjon med m tekai, dybde fa S,8-,8 m. He e også den beste ankeplassen i fjoden, like innenfo Hamnneset, hvo det e m dybde kloss i land og god holdebunn. Yttest ved Hamnneset e det et ca m langt, dålig båttillegg. Stedet, som hete Måøyfjod, e faflyttet. Eidsfjoden Kifjoden (sjøkat n ) Eidsfjoden e en smal, men en fjod. Lite tetillegg, innest i fjoden, ut fo Smielva. Væ oppmesom på kabel i fjoden. Ved Nodmannset ligge det en liten kai på W-siden av vika. I Gamlevik bø man anke kloss unde veste land, dybde 8 m, leibunn, fotøyningsbolte. Landtau bø benyttes i W-lig væ. I Kifjoden kan småfatøye ved flo sjø gå helt inn i vågen, hvo det e utmeket havn i allslags væ. Vågen fyse gjene til om vinteen. Støe fatøye kan anke utenfo Kampenes, dybde ca m, leibunn. Nedlagt fejeleie. På W-siden av selve fejeleiet, m tillegg, dybde fa S,-, m. Dyfjoden e helt åpen mot S, og defo ingen god havn. Innenfo moloen ved Dyfjod (,'N,'E), som gi noe ly fo S-lig væ, e det kaie:. S-ligst, m allmenningskai av te, dybde fa S,8-,-, m. Det e også tillegg på endene av kaien, S-enden m, dybde fa E,8-, m og N-enden m, dybde fa E,-, m.. N-ligst, Bacalao Nod, fiskemottak med m betong- og tekai, dybde fa S,-,-, m. Liten elektisk kan på kaien. Diesel- og vannfylling. Isanlegg. Fotøyningsinge i moloen. Bunnkjettinge e utlagt S og N fo kaiene. Dyfjod ha post og handel. Vei til Kifjoden. Nodkinnhalvøya (Sjøkat n 8, ) Rundt N-pynten av Nodkinnhalvøya fa Oksefjoden til Omgang stekke det seg et gunnflak med dybde fa til m. På flaket e det en ekke gunnskalle hvo det foegå et ikt fiske. Noen av skallene e så gunne at man bø holde kla av dem i sto sjø. Det sies at de da kan byte elle i hvet fall «hauge» seg. Dette gjelde følgende gunne: Oddegunnan, og m, utenfo Nodkinn (Kinnaen), Kamøyskallen, og m, utenfo Skittenfjoden (Kamøyfjoden), Teisten, m, utenfo Sandfjoden og gunnene utenfo Slettnes. I svæt hav bø man ikke komme næmee landet utenfo Slettnes enn ca nautiske mil. Jenbåken på Tøbåen til N-pynten av Stoe Kamøya lede fi N om Koibåan. Baen vade (ved Gamvik) godt W om Koiøya lede fi E om disse gunnene. Leia på innsiden av Tøbåan bø bae bukes av lokalkjente folk i maksvæ. Medet Skaet i Smøbingen (NW av Mehamn) godt fi N-pynten av Kamøya lede kla N om gunnflaket ved Tøbåan. Utenfo Makkau fy lede medet Syltefjodklubben nettopp synlig fo Kosnesaksla fi utenom Sandstabben, m. Mellom Laksefjoden og Tanafjoden gå stømmen utenfo kysten E-ove fa ca time fø høyvann til ca time ette høyvann, elles gå den W-ove. Oppunde land begynne den E-gående stømmen omtent time ette lavvann og den W-gående stømmen omtent time ette høyvann. Ove det gunne favannet langs land, og undt famspingende pynte kan stømmen væe meget stek. Ved Tøbåan ut fo Slettnes fy e det meldt om hastighete på vel knop. Faten bli minde jo me man fjene seg fa land. Fo øvig ha stek vind sto innflytelse både på stømmens fat og tiden fo stømvending i dette favannet. Kjøllefjoden (sjøkat n 8) Ved Kjøllefjoden e landskapet i den ytteste delen øde og battlendt. I den inde delen e teenget flatee, og det e sandstende enkelte stede. Fjoden e en og dyp. På S-siden av fjodmunningen ligge Lille- Finnkjeka, en isolet fjellfomasjon som se ut som en kike. N fo Lille Finnkjeka ligge Skjægunnen (Selskjegunnen), m, som byte i LILLE-FINNKJERKA sett fa NW (8) FOTO: Katveket

239 KAPITTEL IX KJØLLEFJORD sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen svæt hav. Medet Kjøllefjod kike til pynten av Klubben lede godt fi N om gunnen. Innløpet til Kjøllefjod e også stot sett ent. Et pa gunne unde land e meket. Kjøllefjod, med ca innbyggee (), e kommunesente i Lebesby kommune. Fouten de kommunale kontoe e he sykestue, distiktslege, tannlege, lensmann og sognepest. He e videe, hotell, gjestgivei, bank, kafé, samfunnshus med svømmehall, kino, foetninge av foskjellig slag, mm. Kjøllefjod ha fiskeindusti med filetfabikk (Ake Seafoods Nodkyn AS). Vanlige skipsfosyninge kan skaffes i imelige mengde. Kjøllefjod anløpes av så vel N- som S-gående hutigute og utegående lastebåte til inn- og utland laste og losse i havnen. He e småflyplass og veifobindelse med Mehamn og Gamvik. Fa Galgeneset e det i N-lig etning bygget en molo, som gi noen beskyttelse i W- og NW-lig væ. Bunnkjettinge e lagt ut E fo moloen. Det ha lett fo å bli dag i havnen i W-lig væ. Støe fatøye kan anke midt på bukta innenfo Galgeneset på me enn m dybde. Minde fatøye finne god ankeplass på det gunne flaket på S-siden, fotøyningsbolte. Det e utlagt bunnkjettinge fo stedets fatøye og småbåte. He e følgende kaie (se havneskisse):. m betongkai, dybde fa NW (,8)-(ved kai-/fendefont),-8,-8,-,-8,-8,-8,-,-(,) m.. Tepi med tilleggsside, N-siden m, dybde fa E,-,-, m og S-siden m, dybde fa E,-,-, m. Tidligee slipp og mek veksted, ikke i dift (8).. Velfeden fo fiskee: a) flytebygge fo fatøye opp til fot, velfedsbygg opp fo byggene. b) +, m tekai, dybde fa NW,-, m og,-,-, m. Kapasitet fo inntil fatøye i Galgenesbukta.. Hustadbuket, Ake Seafood Nodkyn AS: a) tekaie i flukt med m mellom kaiene, NW-ligst, m, dybde fa NW (ved kai-/fendefont),-,-,-(,) m og SE-ligst, m, dybde fa NW (,)-(ved kai-/fende font),8-,-,-(,) m. b) m tekai, dybde fa NW (ved kai-/fende font),-,-,8-(,) m. Dele av -m kaien e pivat. Lite båttillegg på E-siden av kaien. Kane og egnebue.. Fiksekai AS, m tekai, dybde fa E (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-(,) m. W-enden, til flytebygge, m, dybde fa N,-, m. Egnebue. Bunke Oil stasjon, kan, tonn.. Te- og betongkai, E-siden, m, dybde fa S,-,-, m, NEsiden, m, dybde fa SE (ved kai-/fendefont),-,8-,-,-(,) m og W-siden, m, dybde fa N,-,-, m.. Rutebåtkaia, + 8 m te- og betongkai, dybde fa SE (,)-(ved kai-/fendefont),-,-, m og,-,-,8-,8-,-(,8) m. Vann- og dieselfylling (Statoil). Kotautomat. Hutiguten legge til he. Skipsekspedisjon. ISPS-teminal. 8. Ake Seafood, fiskeindusti, m te- og betongkai, dybde fa SE (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,8-(,) m. Kane, vann.. Foldabuket, m tekai, dybde fa SE (,)-(ved kai-/ fendefont),-,-, m,,-,-, m og,-,-,-(,) m.

240 KAPITTEL IX Klubbfjellet KJØLLEFJORD : '" Klubben m WGS-8 m R '" W oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq q G Galgegunnen Galgeneset 8 Iso G s m m 8 Kjøllefjod Oc() 8s a) b) W W oqoqoqoqoqoqoqo J oqoqoqoqoqoqoqoqoqoq 8 ''' Bunnkjetting 8 8 qoqoqoqoqoqoqoqoqo oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq '8" Kjøllefjod ''' ''' ''' ''' ''' Se også Oksefjoden (sjøkat n 8) Landet undt Oksefjoden e batt og øde. Fjoden e en og dyp, botsett fa Megunnen, og m, og Kvitnakkgunnen, m, gul/svat/gul, (YBY) stake. Ved Skjøtningbeg, på S-siden av fjodmunningen, e det et pa små moloe som gi en del beskyttelse fo småbåte. Havnen e elles svæt åpen og utsatt i N-lig væ. Stedet e faflyttet, men husene bukes av sjakfis ee og sommegjeste. Vei til Kjøllefjod. Ved Oksvåg e det god ankeplass, leibunn. Det e flee sommehus mellom Oksvåg og Valen. Små tekaie, en ved Austebotn og en ved Søbotn. Veien mellom Kjøllefjod og Mehamn passee stedet. Rundt Kinna-Sandfjoden og Kinnaodden e favannet gunt og kysten utilgjengelig. Stømmen kan væe stek og foåsake svæ stømskavl. Gunnene utenfo Kinna-Sandfjoden byte i svæt hav. Magkeilfjoden og Mehamnfjoden (sjøkat n, se landtoning n 8) Stømmen sette på stigende vann inn unde veste land i Magkeilfjoden og Mehamnfjoden og ut unde øste land. På fallende vann gå den motsatt vei. Unde land skifte stømmen ca time ette flo og fjæe Mehamnfjoden føe inn til det stoe fiskevæet Mehamn. På W-siden av fjoden ligge Smøbinggunnen, m, Medtuvgunnen, m og Seinesgunnen, m. Ingen av disse gunnene e falige fo skipsfaten, men det tilådes å holde kla av dem i svæt hav. Medet Middagstuva ove høyeste Hamneset (like opp fo lykten) føe fi mellom Seinesgunnan. Med Middagstuva ove E-kanten av det batte fjellet på Hamneset gå man fi mellom Seinesgunnan og Medtuvgunnan. Fjellet e lett å ta ut, da det e møkt og bat, mens fjellene omking e mosegodde. På E-siden av fjoden ligge Kinnaoddgunnan, den ytteste e tø og meket med en gul/svat/gul, (YBY) bøyestake. Man e fi N om gunnene med båken på Tøbåan (Slettnes) ove S-pynten av Kamøya, fi W om med Medtuva ove odden ved Hamneset og fi E om med Medtuva ove høyeste Veivikneset.

241 KAPITTEL IX 8 Inn til Mehamn Posisjon: 'N 'E Steinvågaksla Skipsviktuva Middagstuva Slettnes fy Sandfjoden Bispen Skittenfjoden (Kamøyfjoden) st Kamøy lykt st Kamøya Kamøynæingen Vedvikneset Mehamn Posisjon: 'N 'E Sandfjoden Mehamn, med ca innbyggee (), e administasjonssente fo Gamvik kommune. Fouten de kommunale kontoe e he sykestue, distiktslege, tannlege og lensmann. Det e flee foetninge på stedet, medisinutsalg, post, bank, hotell, kafee og idettshall med svømmehall. He e motoveksted og epaasjonsveksted fo adio, ekkolodd mm. Mehamn e et betydelig fiskevæ med flee fiskeindustianlegg. Vanlige skipsfosyninge kan fås i imelige mengde. Mehamn anløpes av N- og S-gående hutigute og anløpes av kystgodsog lastebåte fo øvig, fa inn- og utland. Havnen, som e en av de beste i Øst-Finnmak, ha løs lei- og sandbunn. Det Bispen e fotøyningsbolte Skittenfjoden undt hele st Kamøy havnen. lykt Kamøynæingen Steinvågaksla (Kamøyfjoden) st Kamøya He e følgende kaie (se havneskisse):. Rutebåtkaia, m tekai, dybde, se skisse. ehamn skipsekspedisjon. Hutiguteanløp. ISPS-teminal.. Polakaia, kommunal m te- og betongkai, dybde, se skisse. Planlagt som liggekai. Støm.. Samdiftkaia, Fiskenes Velfed, m tekai, dybde, se skisse. m tillegg på SE-siden, dybde,-, m og på SE-enden m, dybde fa SW,8-, m. Kan. Egnebue, velfedsbygg fo fiskee med dusj og matseveing.. S Femann & Sønn, + + m tekai, dybde fa NE,-,8 m,,8-,-,-, m og,-,-, m. Diesel- og vannfylling. Mekanisk veksted og bensinstasjon. Robue og egnebue.. m tekai med betongdekke, dybde fa N,-,8-,8 m. Mateiallage.. Eiletsenkaia, Gamvik kommune, m dålige tekai, dybde fa N,8-,8-, m. Kaia e speet.. Mehamn Fiskeindusti AS, + m betongkai, dybde, se skisse. Skipsviktuva N-enden m tillegg, dybde fa Middagstuva W,-,-, m og S-enden m tillegg, dybde fa W,8-,-, m. Fiskemottak, fysei, isleveing. Vann. Flee små kane. Vedvikneset Mehamn 8. m kommunal betongkai, dybde, se skisse. Det kan også legges til på endene, N-enden, m med tefendee, dybde,-, m og S-enden, m med tefendee, dybde,-, m.. Metiskaia, teutstikke med tilleggsside, E-siden (innsiden) m, dybde, m, N-siden m, dybde, m, W-siden 8 m, dybde fa N,-,-, m og S-siden m, dybde fa W,-,-, m. Egnesental og fyselage. Kommunal kai.. m teutstikke med betongdekke, NE-siden, dybde fa NW,-,8-, m, enden, m, dybde fa NE (,)-,-,-(,8) m og SWsiden, dybde fa NW,8-,-, m. Kan og støm. Medtuva Smøbingen MEHAMN sett fa NW () FOTO: Eiliv Leen

242 oq KAPITTEL IX Medtuva Magkeilfjodfjellet Beidmolla Nodkin (Kinnaen) Smøbingen Magkeilfjoden Magkeilhetta 8 8 Søfjodneset '" Vadholmen 8 8 m 8 Sakte fat Slow speed oq oqoqoqoqoqoqoqoq oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo Flatholmen oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq Bunnkjetting oqoqo q oqo qoq oqo oqoqoqoqoqo 8 8 [\] 8 8 F G '" J 8 oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq oqoqoqo 8 8 oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo oqoqoq J Mudet til, m Bunnkjetting qoqoq Mehamn Ikke sjømålt MEHAMN : m F G m m WGS-8 '" '" '8" g '". Nodkyn Seafood AS, + m tekai, dybde fa E,-,-, m og,-,-,-, m. Fiskemottak, vann.. Mehamn Båtfoening med flytebygge, gjesteplasse, støm og vann.. Båttillegg ved sjøbu på Russeholmen, dybde, m. Mehavn lufthavn ligge på Søfjodnes S fo havnen.

243 KAPITTEL IX GAMVIK sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen Kuskjellhamna, på W-siden av Mehamnfjoden, e en god havn, dybde m, sandbunn, fotøyningsbolte. Man anke så langt inne i bukta som mulig fo å ligge i le fo N-lig vind., m gunnen i innløpet til havnen kan passees på begge side. Stedet e ubebodd. I Skittenfjoden (Kamøyfjoden) og Sandfjoden e det ingen havne. I godvæ kan imidletid småfatøye ligge ganske ba med landtau ved Hamna i Sandfjoden. Gamvik, med ca innbyggee (), tidligee stot fiskevæ med fiskeindusti (fiskebuket lagt ned ). Vanlige skipsfosyninge kan fås i imelige mengde. Stedet ha post, foetninge, helsestasjon og samfunnshus. Gjestgivei med pub og ovenatting. Bensinstasjon. Hutiguten anløpe på N- og S-gående. Småflyplass Fa Baden på N-siden av havnen stekke det seg en gunnygg E-ove, som e meket med en svat/gul/svat (BYB) stake i E-kant. E fo denne ligge Ryggen, m, og Gunnskallen, m, som begge kan byte i svæt GAMVIK sett fa W (8) FOTO: Eiliv Leen

244 KAPITTEL IX Inn Tanafjoden Posisjon:,'N 8 'E Kjølnesaksla Løkvikdalsfjellet Tanahon Guodgot Skaveneset Guodgotodden Risfjoden og Koifjoden (sjøkat n ) Risfjoden e en av de beste ankingshavnene i Øst-Finnmak, og den e isfi. Det kan ankes på m dybde, god holdebunn, sand og lei. Man ligge lunt he i allslags væ, men innseilingen kan væe vanskelig i dålig væ. Unde slike væfohold bø man ha kjentmann, som kan fås i Gamvik. Man stye i alminnelighet inn til Risfjoden i medet Ryggetuva (Pestbakktuva) (opp fo Koifjodbotn) ove høyeste Koiøya. Medet holdes til Kjeinga e midt i Gunnasfjoden, da man kan stye ett på lykten. m gunnen S fo Skalangsflua, jenstang, må unngås i uvæ. Det e vanskelig å finne kjennelig med fo denne, men man må fosøke å holde ca m av Skalangen. Man kan også gå ned mellom gunnene på E-siden av Kjeinga, svat vade med hvitt belte, i medet Baden vade så langt utenfo det lille skjæet ved Danielsneset som sundet mellom skjæet og neset e bedt. Stedet Risfjod va tidligee et lite fiskevæ, men stedet e nå faflyttet. På E-siden av fjoden, tetstikke, m, dybde, m. Landet undt Koifjoden e nakent og øde. Man kan anke i bunnen av fjoden og i de to buktene innenfo Molvikneset, alle stede på sandbunn. Det sette en del dønning inn i fjoden med N-lig vind. S-lig kuling kan foåsake voldsom fallvind fa E. Tanafjoden (Sjøkat n,, se landtoning n ) Tanafjoden e den stoe, ene og dype fjoden som skjæe seg S-ove inn i landet mellom Omgang og Tanahon. Fjoden e omgitt av et høyt fjellplatå som falle steilt ned mot stendene på begge sidene av fjoden. Fjellsidene e de fleste stede u av stein og gov sand, men det finnes nesten ovealt en landfot med en meget spasom bebyggelse. Fjellene skifte i fage og e stekt fovitet. Stømmen i fjoden gå som egel inn med flo og ut med fjæe i olig væ, men da vinden kan ha sto innflytelse, kan noen fast egel fo stømmens etning ikke gis. I flomtiden på fosommeen bevike den stoe elven Tana, som enne ut i fjoden mellom Stangneset og Gønneset, at stømmen hovedsakelig sette ut langs øste land helt til Guodgotodden og inn langs veste. I Avløysingsbukta (,'N 8,'E) kan minde fatøye anke opp i W-lig væ, dybde m, sandbunn. I Lillekeila e det deimot ikke ankeplass, da bunnen e stein og fjell. Finnkongkeila e den ytteste, bukbae havnen i Tanafjoden. Havnen e tang og det e dypt, m, men holdebunnen e god, sand og lei. I E-lig væ kan det sette atskillig sjø inn i havnen. Innest i bunnen av Tyfjoden e det god havn. Man bø anke innenfo den gønne staken, og sette tau i land. Man kan også anke oppunde node land, i Hamna, men denne ankeplassen e ikke så god. Landtau bø bukes. E-lig vind sette en del sjø inn i fjoden, og det kan foekomme fallvind fa de omliggende, høye fjellene, men e vanligvis ikke sælig stek. Tyfjod e i dag faflyttet og ha ingen kai. Ved Elvenes e det et pa støe sildoljetanke, samt estene av et losseanlegg. Rundt Skafjoden (Kvannfjoden) e det battlendt og øde. Det kan ankes helt innest i fjoden, dybde m, leibunn. Rundt Rafjoden e det også battlendt. Det kan ankes innest i fjodbunnen på m dybde. Unde innseilingen til ankeplassen e man midt mellom m gunnen og sønde land nå fjoden lukke seg. Hopsfjoden (sjøkat n ) Yttest i Hopsfjoden e det foholdsvis battlendt. Langs sønde land e det ingen bebyggelse. Inn mot Hopseidet e det slake skente ned mot sjøen. Selve Hopseidet e ganske lavt. Ved Ytte-Hop (,8'N 8,'E) e det god havn fo småfatøye, dybde m, leibunn. Ved Skjånes e det post, handel med medisinutsalg, gullsmed, bunkes og skole. Rutebåtfobindelse med Smalfjoden. He e følgende kaie fa S:. m kommunal tekai, dybde fa S (,)-,-, m og S-siden m, dybde,-, m.. Samvikelagets kai, m tekai, dybde, m. Dieselfylling (Statoil), ikke vann.. m kommunal tekai, dybde fa S,-,-, m. Kan. Flytebygge i S-enden av kaien. Egnebue.. Skjånes Laks, + m tekai, dybde fa S,-,-, m og,-,-, m. Fiskemottak og lakseslaktei. Kane. Flytebygge i N-enden av kaien.. På N-siden av bukta, m tekai, dybde fa S,-, m. Liggekai fo utebåten. Videe e det i havnen flee minde kaie fo småbåte. Beste ankeplassen e ved Hop, hvo det e imelige dybde, m, god holdebunn. Fo øvig e bunnen ovealt inne på bukta stekt avfallende. I Ivasfjoden kan småfatøye anke N fo Tovholmen. Se opp fo sjøkabel! Ved Sandholmen e det en m tekai, dybde,-8, m. I Ivasfjodbotn, innest i fjoden, e det god havn fo småfatøye, dybde m, leibunn. I Kobbvika e det god havn fo småfatøye helt inne på bukta ved gåden Lauvli. He e det et båttillegg. Ved Hopseidet, innest i Hopsfjoden, e det god ankeplass fo så velstøe som minde fatøye, NB; hold godt kla kabelen i bukta. Småfatøye ligge best innest i bukta, fotøyningsbolte. Ved Hopseidet ligge det en liten, fofallen tekai ett W fo elven. Se opp fo vak N i bukta. I Hosbukta, innest i Stoe Skogfjoden, kan småfatøye anke kloss i land. Det e smult på ankeplassen, men bunnen e stekt avfallende. Rundt Stoe Skogfjoden e det battlendt og øde. Langfjoden (sjøkat n ) Ved Langfjodnes (,'N 8,'E) kan småfatøye anke midt på bukta, god holdebunn. NE-lig vind kan sette en del sjø inn i havnen. På N- siden av Tingstadneset, m tekai, dybde,-, m. Anløp av utebåt, post. På W-siden av bukta ligge et båttillegg. Innest i Lille Langfjoden e det utmeket havn fo småbåte. I bukta ved Nevei, W av Stoøya, kan støe fatøye anke ovealt, men NE-lig vind kan sette inn en del sjø. Unde slike væfohold kan småfatøye anke kloss S om Sandneset. Elles e den beste ankeplassen fo småfatøye oppunde land på S-siden av bukta. N-ligst i bukta, utstikkekai av te, m, dybde,-, m. Kan. Litt lenge S ligge et pa minde tekaie. Anløp av utebåt, post. Innest i Langfjoden kan støe fatøye anke ovealt. Småfatøye ligge best innest, på S-siden av fjoden ved Bokkus, god holdebunn. Utstikkekai av te med m tillegg, dybde,-, m. Anløp av utebåt. Fo alle de ankeplassene som e beskevet foan, gjelde at de vil væe

245 KAPITTEL IX Algaºvai TAN AFJORDEN Digemulen Tyfjodneset Langfjoden Omgang lykt Spiodden Fo alle de ankeplassene som e beskevet foan, gjelde at de vil væe utsatte fo fallvind fa NW. Innest i bunnen av Gulgofjoden (,'N 8,'E) e det ankeplass fo middelsstoe og minde fatøye oppunde node land, dybde ca m, sand- og leibunn. Den gamle utebåtkaia fo anløpsstedet i Gulgofjoden, ligge på N-siden av fjoden, m, dybde,-8, m. Stedet e faflyttet, men husene bli bukt som sommebolige. Ut fo Lille-Molvik, S av Gulgofjoden, e det dypt og stekt avfallende bunn. Holdebunnen e dålig. Langs veste land av inneste delen av Tanafjoden kan småfatøye i W- og SW-lig vind anke N av Skjæet, vade, og i N-lig vind ved Las sasuolo. På den sistnevnte ankeplassen e imidletid holdebunnen minde god, gov singel. Vestetana (sjøkat n ) Vestetana ha foholdsvis lave kyste med slak stigning fa sjøen. Det e en del småbjøk langs stendene. Bebyggelsen e helle spedt. Ved standstedet Vestetana ha Tana fisk og sjøfam, m tekai, dybde, m. Steinblokke ved N-enden med dybde, m. m fa kaien skå dybden til - m. Handel. E passee ett innenfo. Tamfjoden og Tohopen (sjøkat n ) Innløpet til Tamfjoden e bae m dypt. På W-siden av fjoden ligge et pa smågåde. Det e god havn fo småfatøye i de to buktene innenfo Hjellnes, dybde henholdsvis og m, sandbunn. Isen legge seg innest i fjoden. I bukta ved Tohop e det utmeket havn fo minde fatøye. Det ankes oppunde node land på ca m dybde. På N-siden av bukta, fi - kemottak med m tekai, dybde fa E,-,-, m. Liten elektisk kan på kaien. Flytebygge. Smalfjoden (sjøkat n ) Også langs Smalfjoden e landskapet langs stendene foholdsvis lavt, og skåne svakt opp fa sjøen. Liene e skogkledde. På W-siden av fjoden e det spedt bebyggelse fa fjodbunnen til Klubben, fo øvig e det bebyggelse ved Skaneset og ved standstedet Smalfjod. Det kan ankes ved Hammangåp pi på m dybde, god holdebunn. Ankeplassen e tygg i allslags væ. Ved Smalfjod (,'N 8,'E) e det følgende kaie fa N:. m tekai, dybde,-, m.. m tekai, dybde, m.. 8 m tekai, dybde fa N,-, m. Skipsekspedisjon, utebåtanløp. Felleskjøpet. Det kan ankes ut fo kaiene på ca m dybde, sand- og leibunn. Austetana (sjøkat n ) Austetana kalles favannet innenfo Gønneset og Stangneset. Det gå løp he som deles av sandbankene utenfo Balkestand og de stoe sandbankene utenfo, som falle tøe ved lavvann og stadig skifte fom og høyde. Det veste løpet e munningen av elven Tana, som legge opp sandbankene. Selve elveløpet e meget gunt og koket, så enhve seilas e umulig. Med lokalkjente folk om bod kan minde fatøye dog komme så langt som til Gullholmen. Stømmen e imidletid ofte så stek at man vanskelig kan få ankene til å holde. Omtent km ovenfo Gullholmen ligge Tana, hvo det e flee foetninge, post og vetshus med ovenatting. Distiktslege/tannlege og lensmann e bosatt he. Det e veifobindelse med Smalfjod ( km) og E. Løpet inn til Leipollen gå fa Stangnes mellom øste land og de gønne stakene langs E-siden av sandbanken til Teltneset. Defa styes det inn på bukta med kus midt i mellom Gemasjneset og Giemaš. Fa tves av Leipollen settes kus ett på gådene ved Leipollen (Austetana). Til hjelp unde navigeingen i den tange ennen mellom Stangneset og Teltneset e det satt opp oveettlykte ved Majavag gi og en skjemet lykt på Teltneset. Teltnes ha en del bebyggelse, men stedet e faflyttet Rundt Leipollen e det spedt bebyggelse fa Leipollnes til Geesgåp pi. Ved Austetana ligge en m dålig betongkai, dybde,-, m. Ut fo kaien kan det ankes på ca m dybde, god holdebunn. Om vinteen fae isen stygt med kaien. Det e veifobindelse med Kongsfjod ove fjellet ( km). Ved Gemasjneset e det utskipningsplass fo kvats ove en liten kai. Pelebukke. Tanafjoden Vadø (Sjøkat n,, ) Austhavet (sjøkat ) W av Tanafjoden gå stømmen utenfo kysten E-ove fa omtent halv flo til halv fjæe, og W-ove fa halv fjæe til halv flo. Oppunde land begynne den E-gående stømmen omtent time ette lavvann og den W-gående stømmen omtent time ette høyvann. Stømmen på Austhavet, E fo Tanafjoden, ha man lite kjennskap til på gunn av manglende obsevasjone. Sannsynligvis ha den samme kaakte som stømmen W av Tanafjoden. Væ og vind ha dog muligens enda støe innflytelse på stømsettingen jo lenge E man omme. Belevåg, med i undekant av innbyggee (), e kommunesente fo Belevåg kommune. Fouten de kommunale kontoe e he lensmann, telegaf, post, bank, flee foetninge, hotell med pub og pensjonat. Bensinstasjon ett opp fo kai ). Fiskenes Velfedstasjon opp fo kai ). Stedet som e et av Øst-Finnmaks støste fiskevæ, ha fiske og fiskefoedling som de viktigste næingsveiene. He e flee filetanlegg med kjølelage og fysei, en ekefabikk, tandampei, et mek veksted og slipp. Stedet ha videe skipselektonisk veksted og hydaulisk veksted. Belevåg havn, som ligge utsatt til mot Austhavet, ha flee gange fått moloene aset av stome. Føst da man tok i buk Tetapode (fieamed betongkonstuksjone på tonn) ha moloene holdt uvæet ute. Belevåg anløpes daglig av N- og S-gående hutigute. He e også anløp av lokalutebåte og lastebåte i ute på inn- og utland. Stedet ha kotbaneflyplass med daglig anløp v utefl. Belevåg havn e beskyttet av et yte og et inde moloanlegg. He e følgende kaie (se havneskisse):

246 KAPITTEL IX BERLEVÅG sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen BERLEVÅG sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen 8

247 KAPITTEL IX Inn til Kongsfjoden Posisjon: 8,8'N 8'E Kolnesaksla Kyst Rubbedalshøgda øve Rubbedalshøgda Bjønviktoppen Seibøneset Båtsnæingen Vesteneset Kongsøya Yte havn e tang, og bae fo minde fatøye, men e elles ganske god, unntatt i stek NE-lig vind. Bunnen e lei, fotøyningsbolte. Inde havn e en, og det e god holdebunn. Bunnkjettinge e utlagt på W-siden av havnen. Havnen e beskyttet av en m lang molo mot S. To oveettlykte, FR, lede fi molohodet. Kongsfjod ha følgende kaie (se havneskisse):. Giæve, + m tekaie, dybde fa W,-, m og,-, m. Plane om bygging av nye kaie ().. Gulbandsen, m tekai, dybde fa W,-, m. Museumsanlegg, plane fo ehabiliteing.. Kongsfjod Havbuksselskap AS, samlet kailengde ca 8 m, dybde ved hovedtilleggene,-, m. Kan. Feskfisk og filé. Egnebue, vann, dieseltank med fylling fo de som o fa Kongsfjod. sjøbue med fofalne tekaie.. Allmenningskai, 8 m tekai på innsiden av moloen, dybde fa E,-, m. Alle kaiene e utstikkee, så det kan også legges til ved langsidene på avtakende dybde. Vannledning e utlagt fa Kongsfjodbukets kai. Ved NE-lig vind e det en del dag i havnen. Om vinteen kan landvinden væe sjeneende, og gode fotøyninge e påkevet. Isen kan enkelte å væe til hinde fo tafik en. Tanksen i KONGSFJORD (8) FOTO: Katveket N KONGSFJORD 'N 8'E M : F R m Bunnkjetting F R Ldg F R Kongsfjod molo Iso G s

248 KAPITTEL IX Stømstinden Kongsfjodfjellet Nålnesaksla Heløya Veidnesodden Nikko-Pe-fjellet KONGSFJORDEN Nodmannsetneset Risfjoden Nålneset Laukvika BÅTSFJORDEN sett fa SW (8) FOTO: Eiliv Leen Kongsfjod kaftvek ligge ca mil oppe i dalen. I Stømmen, inn til den inde delen av Kongsfjoden gå tidevannsstømmen med sto fat i det tange og kun m dype løpet. Sjøen flø he i time og falle i time. Desom vind og støm gå i motsatt etning, bli det stygg skavl et godt stykke utenfo sundet i etning mot Veidnesodden. Innenfo Stømmen e det alltid smult. Båtsfjoden (sjøkat n, se landtoning n ) Båtsfjoden e en og dyp. Stømmen gå med stigende vann inn på W- og ut på E-siden av fjoden. På fallende vann gå stømmen i motsatt etning. Båtsfjod, med ca innbyggee (), e kommunesente i Båtsfjod kommune. Fouten de kommunale kontoe e he distiktslege/-tannlege, sykestue, hotell, flee pensjonate, fiskaheim, velfedshus, samfunnshus, svømmehall mm. Videe foetninge av foskjellig slag, sjøkatfohandle, skipskontoll med kompasskoigø, elektosevice fo maine instumente, tollvakt, mekanisk veksted med slipp og foskemannssevice. Skipsfosyninge i imelige mengde kan skaffes fa stedets skipshandlee. Olje og vann kan fylles flee stede. Båtsfjod, som e et av de støste fiskevæene i Nod-Noge, ha en omfattende fiskeindusti med tøkeie, filet abikke, fyseie mm. Stedet anløpes daglig av N- og S-gående hutigute, godsutebåte på inn- og utland, samt lastebåte fo øvig. Stedet ha kotbaneflyplass. Helåsvei med fobindelse til iksveinettet. Redningsskøyta med dykke e stasjonet he (alt med Mehamn), tlf 8 8 8, mob 8. Havnedistiktet begenses av en ett linje fa lykten på Skovneset tves ove fjoden til utløpet av Pestelva. Det kan ankes i yte havn. Annen anking ette avtale med havnekontoet. Havnelos og taubåt fås ved henvendelse til havnekontoet.

249 KAPITTEL IX Inn Båtsfjoden Posisjon:,'N,'E Kosnesaksla Rossmålaksla Rødbegan Kosneset Makkau fy Ytte-Rossmålen Mellom-Rossmålen Inne-Rossmålen Rødbegan Gatsbelhøgda Kolnesaksla Kyst-Rubbedalshøgda Rubbedalshøgda Båtsfjoden Skovneset Rubbedalsneset Kolneset lykt Seibøneset Båtsfjodnæingen Vesteneset Havnekontoet ligge i Havnebygget på Rutebåtkaia (), tlf 8 8 8, mob 8 8 8, fax VHF kanal og (lyttevakt). Det e følgende kaie i havnen (se havneskisse):. Båtsfjod havnevesen, m betongkai, dybde fa SE (ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-, m. Agnfosyning, isleveing.. Nodic Seaholding med følgende kaie: a) m betongkai, dybde fa SE (ved kai-/fendefont),-,8-,8 m. Kan, vann- og oljefylling (Statoil). b) m betongkai, dybde fa SE (ved kai-/fendefont),-,-, m. c) m flytebygge, SE-siden, dybde fa SW,,-,8-, m og NWsiden,,-,-, m. d) m tekai, dybde fa SE (ved kai-/fendefont),-, m.. Nils H. Nilsen eke- og fiskemottak med følgende kaie: a) m betongkai, dybde fa SE (ved kai-/fendefont),-,-, m. Kan, vann. b), m tekai med betongdekke, dybde fa SE (ved kai-/fende font),-,-, m. c) m betongkai, dybde fa NE (ved kai-/fendefont),-,-, m. Kane.. REFA AS, m betongkai, dybde fa NE (ved kai-/fendefont),-,-, m. Kan, fiskeedskap.. Båtsfjod Havsente A/S (Velfeden), m tekai, dybde fa N (ved kai-/fendefont),-,-, m. Velfedsbygg fo fiskee med dusj, toalett, kafé og bøtei. BÅTSFJORD sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen

250 KAPITTEL IX. Sevicekaia, + + m betongkai, dybde fa NW 8,-, m,,-, m og SE-siden (ved kai-/fendefont), se skisse. Støm, vinsjehus og vann. Redningsskøyta ha fast plass på SW-enden.. AS Båtsfjodbuket, fiskemottak, med følgende kaie: a) m tekai, dybde fa N (ved kai-/fendefont),-,-, m. b) m tekai, dybde fa N (ved kai-/fendefont),-,-, m. c) m betongkai, dybde fa N (ved kai-/fendefont),-,-, m. 8. Båthavn med flytebygge, gjesteplasse, støm og vann.. Ånesbuket, fiskemottak, m tekai (ved kai-/fen-defont), se skisse. Vann.. Bunke Oil Nod A/S, tankanlegg, 8 m tekai, dybde fa NE (ved kai-/fendefont),-,-,-, m. Olje- og vannfylling. Minimaked.. Rutebåtkaia, vinkelkai av betong (ISPS-teminal): a) m, dybde fa NE (,)-(ved kai-/fendefont),8-,-,-,-,-,-,-,-, m. b) 8 m, dybde fa E (ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-,-,-,-,8 m. Dieselfylling (Bunke Oil), Havnekonto, Skipskontoll, Båtsfjod Sentalfyselage.. Havfisk ASA, fiskemottak, med kaie: a) 8 m betongkai, dybde (ved kai-/fendefont), se skisse. Kan, vann- og dieselfylling (Statoil). b) m tekai, dybde fa E (ved kai-/fendefont),-, m. 8'" 8'" 8''' '8" '" ''' Holmen BÅTSFJORD Yte Havn : m m WGS-8 c) b) a) d) c) Hamneneset () b) a) 8 oq Yte Havn F G 8 () i m Båtsfjod g g a) b) c) a) F R 8 8 b) b) a) 8 8 Se også ''' p 8 ''' h ''' o oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo ''' oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq qoqoqo oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq ''' oq 8 h

251 KAPITTEL IX Inn Syltefjoden Posisjon:,'N 'E Hadbakken Hamningbeg lykt Gamvikneset Svatnesbukta Svatneset Håbandneset '8" '" ''' 8 '" Maibukta Staumen ''' F R a) b) b) a) 8 8 Inde Havn Holmen Neptunbukta 8 8 J p 8 8 a) 8 lk 8 8 b) g g 8 Laukholmen g lk 8 g Sima 8 8 J (.) q (.) BÅTSFJORD Inde Havn 8 : 8 m m WGS-8 F R (piv) ''' l l Ldg F R, ''' m m ''' ''' ''' Neptunbukta. Liggekai, 8 m tekai, dybde fae (ved kai-/fendefont),-,-, m. Pivat.. Neptunkaia, Nils H Nilsen, 8 m betongkaie, dybde fa E,-,-, m. Kan. m fofalt tekai ved siden av.. Polapo Skipssevice AS med følgende tillegg: a) 8 x m betongflytebygge, dybde,-, m b) Utstikkekai av te, enden, m, dybde fa NW (ved kai-/fendefont),-, m. 8 x m betongflyt bygge fotøyd i SE-siden av utstikkeen, dybde,-, m. Mekanisk veksted med slipp, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». Maibukta. Miljøposess, + m te- og betongkai, dybde fa (ved kai-/ fendefont), se skisse.. m tetillegg, dybde, m. 8. m tekai, dybde fa E (ved kai-/fendefont),-,-, m.

252 KAPITTEL IX Øve-Tavla Kyst Tavla Steinfjellet Gaisa Syltefjodfjellet Veidnesodden Mellomneset SYLTEFJORDEN Sandfjodneset Russevika Syltefjodklubben Stomolla Stosteinneset l e l e NEPTUNBUKTA, Båtsfjod, sett fa SW () FOTO: Eiliv Leen 8. m tekai, dybde fa E (ved kai-/fendefont),-,-, m m tekai, dybde fa E,-, m og, m. På E-siden av bukta:. m båttillegg, dybde, m. Dele av kaien ast ned.. 8 m tekai med betongdekke, dybde E (ved kai-/fendefont),-,-, m. Dele av kaien ast ned. Mange av kaiene e utstikkee, hvo det også kan legges til ved langsidene med avtakende dybde. Ved fiskebukene ligge det ofte fatøye på opptil tonn. Ved Makkau e husene i det gamle fiskevæet bote, bae kapellet stå tilbake. I Makkausandfjoden kan det ankes innest i fjoden, men ankeplassen e åpen mot E. Syltefjoden (sjøkat n, se landtoning n ) Yttest på N-siden av Syltefjoden e det batte fuglebeg, lenge innove e kysten slakee. På S-siden e det svat fjell med batte småue ned mot standen, som vesentlig bestå av stein og singel. Nesene e lave. Stømmen sette gjene ut fjoden, svakest langs node land. I pålandsstom bli sjøen kapp. I Syltefjod-Sandfjoden (,'N,'E) kan småfatøye anke på m dybde oppunde land, men ankeplassen e utsatt.

253 KAPITTEL IX Inn til Vadø og Bussesundet fa N Posisjon: 8,'N 'E Vadø fy Reinøya Våbeget Vadø Domen Kistefjellet Reinøyskjæet lykt Reinøysundet Skagen Tjuvholmen Bussesundet Klokkahaugen Spengneset Inn til Vadø og Bussesundet fa S Posisjon: 'N 'E Kibegsfjellet Gøhøgda Domen Kibegsneset yte Kibeg Kibegsneset lykt Molvika NORDFJORD, Syltefjoden, sett fa SE () Nodfjod e et faflyttet fiskevæ i Syltefjoden. Et ev som stikke ut fa node land, e meket med en gønn stake (se havneskisse). Innenfo denne kan det ankes. På N-siden av bukta e det en liten molohavn med + + m tilleggsside av te, dybde fa N,-, m og fa W, se skisse. Veifobindelse med Båtsfjod. I Hamna ligge man tygt i allslags væ innenfo Hamnnesodden, dybde m, leibunn, fotøyningsbolte. Tves ove bukta gå et ev,hvodeteetmdyptløpmeketmedenødogengønnstake. Innenfoevetebunnensand,menholdebunnenemindegod.I havnenedetnedlagtefiskemottakmedfofallneogavspeedetekaie. Stedet e faflyttet, men husene bukes som sommehus. He e også båttillegg ved sjøbue på hve side av bukta. Dålig fofatning. På S-siden av bukta, ved Jonjok, en dålig, liten tekai. FOTO: Eiliv Leen Fiskevæet Hamningbeg ha en havn som e åpen fo E-lig vind. Bunnen e sand, med flekke av sto stein. Ved Spia e det en liten molostubb. I havnen e det et lite båttillegg i dålig fofatning. Stedet e faflyttet. Småfatøye kan finne havn i Finnvika, med ankeplassen e åpen I Pesfjoden e det sandstand ved Koknes og Vesteelva, elles e fjoden omgitt av fjell. I godvæ kan det ankes på passende dybde ove hele fjoden. Fjoden e imidletid åpen fo vind fa NW til E, og unde slike væfohold e det utilådelig å søke havn de. Utenfo Blodskytodden vil det i stomfullt væ bli voldsomt hav omking Galjegunnen, 8 m, men det e visstnok aldi obsevet gunnbott. Unde slike væfohold bø man holde seg godt kla av land helst ut på m dybde. Dette gjelde fo øvig alle oddene i Øst-Finmak.

254 KAPITTEL IX Ny oppdatet skisse mas Blodskythøgda Badvika Blodskytodden Tjuvholmen Skyttagamnes Vadø Bussesundet Vadø fy Reinøya Honøya Våbegtåa Reinøysundet ' '" NORDFJORD : ' Syltefjod kapell '" Nodfjodelva '8" Nodfjod Iso R s m p 8 8 m Iso G s m m WGS8 Syltefjod molo 8 8 J 8 Nodfjoden q 8 l Vadø (sjøkat, se landtoning n og ) Vadø, med ca 8 innbyggee (), e kommunesente i Vadø kommune. Fouten de kommunale kontoe e he helsesente, lege, tannlege, apotek, foetninge av alle slag, hotell, gjestegåd og velfedssente fo fiskee. Videe e det mekaniske vekstede, og vanlige skipsfosyninge kan fås til enhve tid. Vann og olje kan fylles ved flee av kaiene i havnen. Den viktigste næingsveien e fiske og fiskeindusti. He e filetanlegg med tilhøende fysei og kjøleanlegg, ekefabikk, mm. Vadø, som ble kjøpstad i 8, e nesten delt i to av Vestevågen og Østevågen. Rett opp fo sentum ligge Vadehus festning som ble anlagt i å. På Honøya, ett ut fo Vadø, ligge Noges E-ligste punkt. Vadø anløpes daglig av N- og S-gående hutigute. Kystgodsbåte og ande lastebåte laste og losse i havnen. Det e tunellfobindelse med fastlandet unde Bussesundet. Det e ca km til flyplassen Midlee foskjell mellom sping høyvann og sping lavvann e cm. Høy- og lavvann innteffe i middel minut-te senee enn i Honningsvåg og minutte tidligee enn i Kikenes. Stømmen sette sti i alle sund undt Vadø. Den skifte ved flo og fjæe, og gå S-ove med stigende og N-ove med fallende vann. Reinøya dele flostømmen slik at en del gå mellom Reinøya og Reinøyskjæet og en annen del gjennom Reinøysund. I sjøgang e det svæ stømskavl ovealt mellom Reinøya og Reinøyskjæet.

255 ih G W G KAPITTEL IX R o oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo Fl W s Sandvikflua Vadø molofy Oc s m Festningsgatmoloen m 8 Iso R s 8 p Anking fobudt Anchoing pohibited a) Vestevågen o Vestevågmoloen 8 8 Vadøya m ''' Hasselneset ''' 8 8 Anking fobudt Anchoing pohibited 8 JX Vadøhus festning 8 Vadø Kystadiostasjon CRC Vadø Tafikksental ''' b) 8 8 ''' Vadø Vadø VARDØ : m m WGS-8 ''' ''' '8'' Se også

256 KAPITTEL IX VARDØ sett fa N () Ut fo Hasselneset ligge en gønn stake som tekkes unde vann nå stømmen gå på sitt stekeste. Stømmen sette hadt ned på neset. Væ oppmeksom på Honøyflua, S av Honøya, som stekke seg i N-S etning. Gunnen e meket med jenstang, som kan væe vanskelig å se i dålig væ. Vestevågen e en tang havn som e beskyttet av moloe. Holdebunnen i havnen e god. I N-lig stom bli det sjødag i vågen, og det kan by på pobleme å anløpe havnen. All anking i havnen elle vågen skal på fohånd klaees med havnevesenet med minde det e nødstilfelle. Redningskysse e stasjonet i havnen, tlf 8 8 8, mob. Havnelos fomidles gjennom havnekontoet hvo også statslos kan skaffes, se fo øvig avsnittet «LOS» foan i kapitlet. Losmøtested e, N av Vadø,,'N,'E og i dålig væ,'n,'e. Havnekontoet ligge i Havneteminalen på dampskipskaien, tlf havnevakt 8 8, havnekonto 8 8 og fax elle VHF kanal og. I Vestevågen e det følgende kaie (se havneskisse):. m med flytebygge av betong fo fiskeflåten. Gjesteplasse, støm.. Aasæthe Vadø AS, m tekai, dybde fa W,-,-,-, m,,-,-, m og,8-, m. små kane, vannfylling. -m kaien e dålig.. Vadøfisk Noway AS, m sammenhengende betong- og tekai, dybde fa N (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,8 m. små kane og vannfylling på den node betongdelen.. Aasæthe Vadø AS a) Bynjulf Dahl (Aasæthes lagekai), m tekai, dybde fa N,8-,-, m. b) Bunkeskai (Statoil), m tekai, dybde fa N(,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-(,) m.. Daugaad, + m, dålig tekai, dybde fa N (ved kai-/fendefont),-, m og,-,-, m.. Aasæthe Vadø AS, sammen med. Stenhaug, sammen med FOTO: Eiliv Leen 8. Aasæthe Vadø AS, m sammenhengende te- og betongkai, dybde fa N (,)-(ved kai-/fendefont),8-,8-,-,8-,-,8-,-,-(,) m. Fiskemottak, 8 små kane på kaien.. Industisveis, sammen med. Havnevesenet, sammen med. Ingv Valle, m sammenhengende tekai, dybde fa N (ved kai-/ fendefont),-,-,-,-,-,-(,) m. Vann- og dieselfylling (Esso).. Aasæthe Vadø AS, utstikke av te, N-siden m, dybde fa E,-, m, W-siden (enden) m, dybde fa N,8-,-, m og S-siden m, dybde fa W,-, m. Sevicekai, liten kan og sjøbu på kaien. Det e fiskemottak og fiskeindusti ved av kaiene. Vann kan fylles de fleste stedene.. Fagskole fo fiskeindusti, + m tekai, dybde fa N,-,-,-, m og,8-,-, m. Vannfylling.. Dampskipskaia, hovedtillegg, 8 m betong, dybde fa N (ved kai-/ fendefont),-,-,-,-,-,-,-,-,-,-(,) m, innsiden m, dybde fa N (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-, m. Vannfylling.. Aasæthe Vadø AS, fysei og filetfabikk, + m tekai, dybde fa S (ved kai-/fendefont),-,-, m og fa E,-,-, m. små kane, vannfylling.. slippe, ikke i buk. Platfom fo utsett/opptak av båte.. Shell bunkes, utstikkekai av betong med tilleggsside, S-siden 8 m, dybde fa E (ved kai-/fendefont),8-,-, m, E-siden, m, dybde fa S (,)-,-,-, m og N-siden, m, dybde fa E,-,-, m. Liten kan på kaien, olje- og vannfylling. 8. Aasæthe Vadø AS, sevicekai, utstikkekai av te med tilleggsside, S-siden m, dybde fa E,-,-, m og E-siden, m, dybde fa S (ved kai-/fendefont),-,8 m. Liten kan på kaien.. Kai fo fast stasjonet edningsskøyte, utstikke av te med et m tillegg, dybde fa E,-,-, m. Østevågen e en dålig havn, åpen og med stein og sandbunn. Vadø Småbåtfoening ha he flytebygge fo fitidsbåte. I Bussesundet e det jevn bunn og ba ankeplass S fo Tjuvholmen, sand- og leibunn.

257 KAPITTEL IX SVARTNES HAVN sett fa E () FOTO: Eiliv Leen I Svatnesbukta e det bygget et stot moloanlegg til beskyttelse fo Svatnes havn (se havneskisse/foto):. Tidligee fejekaia, m tetillegg, dybde fa NE (,)-,-,-, m. 8 m tillegg på baksiden, dybde fa NE,-,-, m.. m betongkai, dybde fa N (,)-(ved kai-/fendefont),8-,-,-,8-,8-,-,-,-,-,-, m. Enden, m, dybde fa E (ved kai-/fendefont),-, m og W-siden (innsiden), m, dybde fa NE (,)-(ved kai-/fendefont),-,-, m. Støm (/V) og vann, dieselfylling ikke i dift (). Havnelage og fiskebuk, kabbeoppdett.. x m flytekai med kjøelem, dybde på E-siden, fa N,-,-, m og W-siden,,-,-, m. Total vektbelastning ca tonn. Fejefobindelsen estattet av veitunnel unde Bussesundet mellom Svatnes og Vadø.

258 o '" '" Sanden '" '8" '", '" '" Kabelomåde - An Svatnes KAPITTEL IX o S JX Vadø lufthavn, Svatnes o R Yte Svatnes W Svatnes Oc() 8s m Bussesundet S 8 8, p 8 J Iso G s S m 8 m 8 S Iso G s 8 8 mo8 S Iso R s Iso R s m Iso R s m Svatnesbukta S 8 hi SVARTNES HAVN : m WGS-8 m 8 8 '" 8 '" o R G W 8 8 '" [\] St 8

259 KAPITTEL X 8 Kap. Vaangefjoden Vaangefjoden Holmengåfjoden Bugøyfjoden Ja- fjoden Kosfjoden Neidenfjoden Inde Bøkfjoden (Elvenesfjoden) Meskfjoden Kalebotn GAMVIK LEBES- BY TANA Hovedkat Havnekat Havneskisse Kaiskisse 8 BERLEVÅG NESSEBY Nesseby BÅTSFJORD VADSØ Veste Jakobselv SØR-VARANGER Vadø VARDØ Yte Kibeg Skallelv Kampenes Vadsø Stoe Ekkeøya Bugøynes E E Kikenes Langfjoden Bøkfjoden Skogeøya Kjøfjoden Gense- Jakobselv '

260 KAPITTEL X Vaangefjoden med sideame (Sjøkat n,,, ) ALMINNELIG OMTALE S-kysten av Vaangefjoden og kyststekningen E fo e vesensfoskjellig fa N-siden av fjoden, ikke bae på gunn av de mange støe og minde fjodene som skjæe seg inn de, men også på gunn av de helt foskjellige natufoholdene. Mens N-kysten dannes av teassefomede åse med svakt stigende skåninge og et ganske flatt platå øvest, bestå S-kysten bae av høye, batte og nakne fjell. Det finnes ikke skjægåd, og de flest og beste havnene finnes i fjodamene på S-siden LANDKJENNINGER Kyststekningen fa Kibeg til Ekkeøya ha ingen typiske fomasjone som kan tjene til landkjenningsmeke. Nes og bukte skille seg ikke kjennelig ut fa hveande og ha det til felles at de e utgunne. Kommagnes skille seg dog ut som et ganske maket høydeplatå med te kjennelige fall mot pynten. Elles e landskapet jevnt skånende oppove fa sjøen mot det inde av Vaangehalvøya med høyde på opptil m. Ekkeøya, som e høyee enn det næmestliggende landet, e ved en smal og meget lav tange Valen fobundet med fastlandet og ta seg på avstand ut som ei øy. Toppen e fosynt med et sjømeke som e synlig langt til havs. Husene på Valen ta seg ut som et skjæ. Langs standen gå BØKFJORD FYR sett fa N (8) FOTO: Katveket det vei fa Vadø til Vadsø og til E ved Vaangefjodbotn. Se fo øvig landtoning n, side. Det e følgende fy i Vaangefjoden (se også unde avsnittet «Kystfy» i kapittel I):. Vadø fy (,'N,'E) på N-siden av Honøya,, m høyt, hvitt tetån. Lysets høyde, moh.. Bøkfjod fy (,'N,'E), m høy, hvit betongbygning. Lysets høyde, moh. VARDØ FYR sett fa NE (8) FOTO: Katveket STRØM OG TIDEVANN Stømmen kaakteisees som meget uegelmessig. Flo og fjæe ha liten innflytelse på oveflatestømmens etning. Den heskende vinden elle til og med vind i anmasj øve støe innflytelse. Ved E-lig vind kan stømmen fo eksempel bæe inn (W-ove) både på N- og S-siden av fjoden, både ved stigende og fallende vann, og bæe i så fall ut midtfjods. Men det omvendte kan også innteffe. W- elle kommende W-lig vind kan oppvise de samme fenomenene. Det hyppigst foekommende tilfellet vil imidletid væe at stømmen bæe inn på N-siden av fjoden og ut på S-siden, uten å skifte ved flo og fjæe. Den utgående stømmen på S-siden av fjoden vil som egel væe den stekeste og kan løpe med betydelig fat. Den foåsake, sælig ved Latnæingen, Lausklubben og Bugøynes, samt lenge E ved Holmengå, sjeneende stømskavl, isæ i stek E-lig vind. Man bø defo ikke holde næ unde land på denne stekningen. E-gående støm sette gjene en del inn i bukta W av Lausklubben. I den inde delen av fjoden skifte stømmen ved flo og fjæe. Flostømmen e stekest ved E-lig og fjæestømmen stekest ved W-lig vind. Den inngående stømmen e stekest langs N-siden av fjoden og den utgående langs S-siden.

261 KAPITTEL X I fjodamene på S-siden av Vaangefjoden gå stømmen som egel inn med stigende og ut med fallende vann, og den skifte inntil times tid ette høy- og lavvann. Høy- og lavvann i Vadsø og Kikenes innteffe samtidig og ca minutte senee enn i Vadø. Støelsen på tidevannet vaiee lite i Vaangefjoden, de støste foskjellene e målt i Vadsø. Se kapittel I og «Den noske los» bind fo en geneell omtale av tidevann og stømfohold ved kysten, i skjægåden og i fjodene. Me detaljete beskivelse finnes i teksten unde det enkelte sted. VINDFORHOLD Havvinden vil i alminnelighet blåse så langt inn som til Lille Ekkeøya, hvo man begynne å få den såkalte «Vaangevinden». Denne kaste ut fjoden. Vinden i Vaangefjoden kan væe S- elle SW-lig mens det ved Vadø e NW-lig vind og tåke. Vaangefjoden (Sjøkat n,,, se landtoning n ) Den yte delen av fjoden e bed og åpen og skulle ikke by på noen pobleme fo navigeingen, selv om det enkelte stede e noe utgunt. Den inde delen av fjoden e noe me uen, men e godt oppmeket både fo dag- og nattseilas. Yte Kibeg, fiskevæ med ca innbyggee (), ha handel, banktjeneste, kafé med pub og kiosk. Havnen e god, men fyse til om vinteen. He e følgende kaie (se havneskisse):. Flytebygge, liggekai fo fiskee, gjesteplasse. Støm.. Fiskebuket: a) Sevicekai, 8 m tekai, dybde fa S (,)-(ved kai-/fende font),-,-,8 m. Sjøhus. b) Bunkeskai, m ufendet tekai, dybde fa W (ved kai-/fendefont),-,-, m. Diesel-, bensin- og vann fylling. Isleveing. c) m te- og betongkai, dybde fa NE (ved kai-/fendefont),-,-, m, fa N,-,-, m,,-, m,,-,-, m og fa W,-, m. Vann. Fiskeindusti med egnebue.. S Ness, m dålig tekai, dybde fa NE (ved kai-/fendefont),8-,-,8 m.. Kibeg Atic Fish A/S, sevicekai, 8 m ufendet betongkai, dybde fa NW (ved kai-/fendefont),-,-, m. Vann. Små elektiske kane på kaiene. Det e bussfobindelse med Vadø og Vadsø. Den beste innseilingen til Inde Kibeg e mellom Stoskjæet lykt (lys nedlagt) og vade, og Skavskitan, jenstang. Havnen e ba i E- og N-lig væ, men helt åpen fo SW-lig vind, som vil kunne sette inn atskillig sjø. Holdebunnen e god, sand- og lei. Kysten W-ove på N-siden av Vaangefjoden ha ingen på gode havne, da den e åpen fo vind mellom S og E. Ved SE- og W-lig væ kan det oppstå kaftige kastevinde. Ved Komagvæ kan det ankes på m dybde i godvæ, litt steinet sandbunn. W og N fo Kobbeskjæet kan småfatøye ligge foholdsvis godt, da YTRE KIBERG sett fa W () FOTO: Eiliv Leen

262 Sandsenden Innehamna m KAPITTEL X J ''' 8 R Ldg - W S h G Yte Kibeg Oc() 8s Vade Skippaskjeet q W h i R m Iso G s p 8 q 8 p 8 ''' q 8 8 a) b) 8 8 Yte Kibeg c) 8 h i ''' 8 m YTRE KIBERG : m WGS-8 F R Yttehamna 8 8 S m F R 8 m ''' '8'' ''' 8

263 KAPITTEL X SKALLELV sett fa SE (8) gunnene utenfo byte sjøen. N fo Kobbeskjæet e det vintehavn fo fiskeskøyte. Havnen bø imidletid kun søkes av lokalkjente folk, da favannet e uent og det e vanskelig med bukbae med. Ved Skallelv kan det ankes på - m dybde, sandbunn. Man stye inn i havnen N om den øde (øste) staken og S om den gønne (veste). FOTO: Eiliv Leen oveettlykte ( FR) lede inn til den inde del av havnen. Lyktene stå på hvite stative og e også godt synlige om dagen. I Skallelv e det handel som e åpen et pa dage i uken. Det e bussfobindelse med Vadø og Vadsø. EKKERØYA sett fa NNW (8) FOTO: Eiliv Leen

264 KAPITTEL X Ved Kampenes kan småfatøye i godvæ anke på ca m dybde, steinet sandbunn. En liten molostubb gi litt beskyttelse fo stedets fiskebåte. m kommunal tekai innenfo moloen, små dybde. På S-siden av Lille Ekkeøya kan småfatøye anke i Ramnflogmola i godvæ, dybde m, sandbunn. På W-siden av Ekkeøy e det kaie (se havneskisse og foto). Den S- ligste m kommunal tekai, dybde fa N,-, m, den N-ligste e pivat. Kan. Liten slipp. Det e bussfobindelse med Vadø og Vadsø. Det kan det ankes i Innesida (Bukta), W av Ekkeøya, dybde m, lei. Holdebunnen e imidletid minde god. Ved Kiby ligge Vadsøs flyplass. EKKERØY ''' M : m G 8 '' Iso G s '' 8 8 ''' Finneset 8 ''' ''' '' '' '' '' '' '''

265 KAPITTEL X VADSØ sett fa W () FOTO: Eiliv Leen Vadsø (sjøkat n ) I Vadsø by, med ca innbyggee (), ligge fylkesadministasjonen fo Finnmak fylke og kommunesenteet fo Vadsø kommune. He e lege, tannlege, sykehus, apotek, kino og svømmehall. Videe hotelle, pensjonate, kafee, vinmonopol, sjøkatfohandle og bibliotek. Velfedsklubb fo fiskee/seilende med matseveing, dusj og klesvask. Alle vanlige skipsfosyninge fås kjøpt. Olje kan fylles ved kai ) og ), også vannfylling. Byens næingsliv e vesentlig baset på bygg- og anlegg, pivat og foetningsmessig tjenesteyting, eiseliv og noe pimænæing. Det kan også nevnes at offentlig sekto epesentee nesten halvpaten av kommunens sysselsatte. Det ekspotees fisk og fiske podukte av stot sett alle slag, og impotees oljepodukte, salt, kull mm. Vadsø oppsto som et fiskevæ på -tallet med bebyggelsen liggende på Vadsøya. Den ble på -tallet flyttet til fastlandet og fikk kjøpestadsettighete i 8. På 8-tallet va det en sto finsk innvanding som føte til at ove halvpaten av befolkningen va finsktalende. Byen va også et sente fo pomohandelen på slutten av 8-tallet. Byen anløpes av hutiguten (nodgående ute), samt anløp av godsute i tafikk Oslo Vadsø og Vadsø Stobitannia Kontinentet. Videe sto tafikk v kystgodsute og lastebåte på opptil tonn. Vadsø ha bussfobindelse med Vadø ( km) og E ved Vaangebotn. Det e kotbaneflyplass li e utenfo byen. I Vadsø e det tollkonto og finsk onsul. I Vadsø innteffe høy- og lavvann samtidig med Kikenes og tidevannsvaiasjonene e de støste som e målt i Noge. Midlee foskjell mellom sping høyvann og sping lavvann e, m. Innenfo moloene e det ankeplass fo minde fatøye, dybde 8 m, sand- og leibunn. Støe fatøy kan anke W fo mololykten, dybde ca m. På det gunne fla et på N-siden av havnen ha stedets minde fiskefatøye faste ligge-/ankeplasse. Øste havn ligge åpen fo S- og E-lig vind. Det kan ankes på m dybde, sand- og leibunn. Fatøye som ikke ha fått anvist ankings- elle kaiplass, skal anke opp på yte havn inntil de ha fått anvist plass av havnevesenet. Vadsø havnedistikt se sjøkat n. Fitidsfatøye kan leie langtidsplasse ved Fitidsbygga. Kontakt Vadsø Havn på telefon om leie elle sjekk fo me infomasjon. Havnekontoet ligge i Havneteminalen på Vadsøya (Hutigutekaia), inngang fa N, havnevakta, tlf 888. VHF kanal og. I havnen e det følgende kaie (se havneskisse):. Vadsø Maitime Næingspak AS (tlf 8 ): a) Veste tepi, W-siden m, dybde fa N,-,-,-, m og E-siden m, dybde,-,-, m. Kan og losseappaate. Kaien e dålig. b) Midte pi, W-siden 8 m, dybde fa N,-,-, m og E-siden m, dybde,-,-,8 m. Kan og losseappaate. c) Øste pi, W-siden m, dybde fa N,-,-,8 m og E-siden 8 m, dybde,-,-,-, m. Kan og losseappaate. d) Lastekai, m betongkai, dybde fa W,-,-,-, m og innsiden m, dybde,-,-, m. Lasteappaat fo fiskemel. Dieselfylling (Bunke Oil) og mekanisk veksted, fo detalje se Dokke og slippe bak i boken. 8

266 KAPITTEL X : m m Iso R s WGS8 m 8 Indebyen d m d b) '" d a) 8 Vadsø havn Oc s 8 Fl R s f S m p 8 J Fl R s 8 m S M 8 J 8 f S Hamna 8 d) c) 8 a) b) 8 Øtangen Skagen Hysebukta [\] R W Se også G o oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoq ' ' ' W G Èáhcesuolu Vadsø Vesisaai oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo W m Stoe Vadsøya Oc() s Vade Vadsøya R VADSØ oqo oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo K oqoqoqoqoqoqoqoqoqoqo '. Rutebåtkai/Godskai, m betongkai, dybde fa NW (,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-,-,8-,8-,-,-,-,-,-,-,-,-(,) m. Dieselfylling på E-enden av kaia (Shell). Støm og vannfylling, kontakt havnevakta. Havnekonto, skipsekspedisjon. Anløp av hutigute.. 8 m betongkai, dybde fa SE,8-,-,-,-, m. små kane.. Sønde tvekai, m tekai, dybde fa S,-,-,-,-, m. Kan, isleveing. Vann- og oljefylling (Statoil).. Pien, allmenningskai, S-siden, m tekai, dybde fa W (,)-,-,-,-,-,-, m og N-siden, m tekai, dybde fa W (,8)-,8-,-,-,-,-, m. Sveisesevice, dykkesevice og skipselektonikk ett opp fo kaien.. Node tvekai, + + m tekai, dybde fa S,-,-,-,-, m,,-, m og,-, m. Vannfylling, kontakt havnevakten.. Kommunal kai, 8 m tekai, dybde fa S,-,-,-, m. 8. Fitidsbygga, utleieplasse, kontakt havnevakta.. Fiskeihavna: a) Samvikekaia, m tekai, dybde fa W,-,-,-, m. Se vicekai og egnebue fo fiskeflåten. b) Fiskeikaia, x m flytende molo, E-siden, dybde fa S,,-,-,-, m og W-siden,,-,-,-,-, m.. Bietilæanlegget, 8 m tekai, dybde fa W,-,-, m. Fedet fo museums fomål.

267 KAPITTEL X STORE VADSØYA, Rutebåtkaia og Vadsø Maitime Næingspak AS, sett fa E (8) FOTO: Eiliv Leen FISKERIHAVNA PIREN, Vadsø, sett fa S () FOTO: Eiliv Leen 8

268 KAPITTEL X Bu N Kjosen 8 VESTRE JAKOBSELV Bunnkjettinge,'N,'E M : m VESTRE JAKOBSELV sett fa SSW (8) FOTO: Eiliv Leen Oc () WGR 8s Iso G s Veste Jakobselv, med ca innbyggee (), ha post og flee foetninge. Elvemunningen mellom moloene e mudet til minste dybde, m. He e følgende kaie (se havneskisse):. m tekai, dybde fa S,-,-, m.. m allmenningskai av te, dybde fa S,8-,8-, m.. 8 m tekai, dybde fa S,-,-,-,-, m. små kane. Jakobselva e en av de beste lakseelve i omådet. Ved Motensnes e det ganske ba havn fo minde fatøye innenfo den N-ligste, gønne staken, dybde m, sand- og leibunn. Man kan stye inn til denne ankeplassen på begge side av m gunnen, hvo staken, stå i S-kanten. Man ligge best NW fo gunnen, hvo det e en poll. Støe fatøye kan anke på ca m dybde mellom vaden på Vadeskjæet og jenstangen ved Motensneset, bunnen e sandblandet lei. På den yte ankeplassen sette det inn en del sjø ved E-lig vind, som fo øvig kan væe sjeneende også i inde havn. Om vinteen kan W-lig væ ta voldsomt ved Motensnes, sælig ved flo sjø, da skjæene i W e oveflødde 8

269 KAPITTEL X NESSEBY HAVN sett fa W () FOTO: Eiliv Leen Ved Nesseby e det ankeplass med god holdebunn W fo kiken, som ha en domineende beliggenhet på det lave neset. Man gå W om Løkholmen, lykt, og finne lettest fam til ankeplassen ved lavvann, da yttekanten av tøfallet på N-siden av ankeplassen e meget iøynefallende, slik at man kan holde langs kanten og anke SW fo det lille skjæet, som også kan ses ved alminnelig høyvann. NW av Klauvnes e det bygget en minde molo. Innenfo moloen e det følgende tillegg (se havneskisse):. Flytebygge med uteiggee, gjesteplasse, støm.. Fiskemottak,, m tekai, dybde fa S,8-,-,-, m. Kan.. Båtopptekk fo fatøye opptil m ( fot). Sevicebygg med toalett og vaskemulighete i havnen. I Nesseby e det en fedighusfabikk og flee foetninge, post i Vaangebotn. Bussfobindelse til Vadsø ( km) og vestove til E. Innenfo Klauvnes og ved Begeby e det også ankeplass med god holdebunn. Begge stedene e åpne mot S, og det kan bli atskillig sjø ved pålandsvind. '' 8 ''' 8''' '' '' 8 ''' 8 Iso G s Meskefjoden (sjøkat n ) I innløpet til Meskefjoden gå det meget sti støm, som skifte ved fl og fjæe. Det node fatsløpet e dypest, m. I det sønde e dybden bae m. To oveettlykte, nede, lite hvitt jenhus, øve, lite hvitt jenhus på stativ, begge med svat midtfelt, lede inn gjennom det node løpet. Meskefjoden e islagt fa oktobe til mai. Det kan ankes i fjoden hvo det e passende dybde, men de alminneligste ankeplassene e ved Gonitak og Nybog. Kalebotn (sjøkat n ) Det kan ankes langs land mellom Katnes (Kaleneset) og Rabbedalen, ved Bigganes, ut fo Reppenelva og ved Gjedenes. På alle disse stedene e holdebunnen god, men sjøen kan bli sto ved pålandsvind. Om vinteen ligge isen ut til Rabbeneset Reppenelva. Bli kulden langvaig og sjøen holde seg olig, kan isen legge seg mellom Rabbedalen og Sjøholmen. I Kalebotn e det handel. E passee like ved stedet. På S-siden av Veidnesfjoden, e det en god, liten havn med gei innseiling ved Gasbakken, jevn dybde og utmeket holdebunn. Det kan også ankes på god holdebunn i bukta innenfo Stoskjæ og ved Veidnesbotn. Småfatøye kan anke W av Revholmen, dybde inntil m, god holdebunn. 8''' NESSEBY M : m Ved Stavneset, E av Nyelv, m bed og m lang kommunal betongkai, dybde fa E (8,)-(ved kai-/fendefont),-,-,-(,) m. Lasteevne kilonewton/m, dimisjonet fo båte opptil dwt. Utskipning av stein. W fo Naskholmen kan det ankes på ca m dybde, sandbunn. Småfatøye kan også anke W fo Latnæingen, dybde m, sandbunn. Begge stedene gi ly fo E-lig vind, men e ikke å anbefale i N- elle W-lig væ. SE i Gandvik kan det ankes på ca m dybde, sandbunn. Lengst W i Gandvik ligge en kaftstasjon. Det e en del bebyggelse ved de to elvene innest i vika. 8

270 KAPITTEL X BUGØYNES KAI sett fa S () FOTO: Eiliv Leen BUGØYNES sett fa SE () FOTO: Eiliv Leen 8

271 KAPITTEL X 8''' 8 '' '' Iso G s Iso R s 8 q Bugøya '' '' e e l 8 '' 8 S Iso G s 8''' BUGØYNES M : 8 Iso R s m ''' 8''' '' ''' '' '' '' Oc s WRG ''' 8

272 KAPITTEL X Bugøyfjoden (sjøkat n ) E-siden av Bugøyfjoden bestå av batte fjellside og e helt ubebodd. Veste land e lavee, og he finnes noen h vne og en del bebyggelse. Stømmen i fjoden e svak og gå fo det meste ut fjoden, stekest om våen. Bugøynes e et fiskevæ med ca innbyggee (). He e post, handel, fiskemottak, kafé/pub og hytte/ovenatting. He e følgende kaie (se havneskisse):. Allmenningskai, + m tekai, dybde fa NE,-,-, m og,-, m. Kan, støm.. Vaange Maitim AS med m betongflytebygge, E-siden, dybde fa N,-,-, m og W-siden,,8-,8-, m. Vekstedet ha ovebygd slipp, fo detalje se kapittel XI Dokke og slippe.. Tidligee Actic Poducts AS, m tekai, dybde fa SE,-,-,-, m. Egnebue. Telefonboks ved kaien.. Flytebygge med gjesteplasse. Minde fatøye kan anke i havnen, sandbunn, fotøyningsbolte på Bugøya og ved Bugøynes. Stedet ha bussfobindelse med Kikenes og Vadsø. Noskbukta anses fo å væe den beste havnen i fjoden fo alle vindetninge. Om vinteen kan den sjenees av divis fa fjodbunnen, og ankeliggee pleie da å søke til en ankeplass N fo Finnholmen. He e gunnen så stekt avfallende at landtau bø benyttes. I Bugøyfjodbotn e det utmeket ankeplass ut fo Falkeelva, imelig dybde og god holdebunn, lei. Ankeplassen e imidletid blokket av is om vinteen, da fjoden vanligvis fyse ut til Sopneset, og i hade vinte enda lenge ut. Ved Nisebeget, flytebygge og platting fo opptak/utsett v båte. Kjøfjoden med Neidenfjoden (sjøkat n ) Stømmen gå inn med stigende og ut med fallende vann. I Staumen og i innløpet til Munkefjoden kan den bli ganske sjeneende. I Neidenelva, som ikke e sælig vannik, følge stømmen tidevannet og skifte omtent samtidig med dette. Om sommeen blåse det en konstant vind, solgangsvind, fa Vaangefjoden helt inn til bunnen av Munkefjoden. Midt på dagen kan vinden tilta til fisk bis, mens det som egel e stille om natten. I den N-lige delen av fjoden kan W-lig væ foåsake steke kastevinde. Gunnene utenfo Kjøfjoden byte snat i uvæ. Man e fi N om alle med Bøkfjod fy vel famme fo Omnan. Den hvite bygning på Bøkfjod fy ses meget godt i klavæ og Omnan falle batt ned mot sjøen, så medet e lett å ta ut. Fjoden innove e en, nå man bae ta seg i akt fo Tolken, som e omtent oveflødd ved høyvann. Man e fi E om den med Basholmpynten, lykt, synlig fo Basfjellet, skap næing. Bashamn (,'N,'E), W av Basholmen, e en smul, helt innelukket havn med atkomst S og W om Basholmen. Det node innløpet e på det smaleste ca m bedt og bae, m dypt ved sping lavvann. Løpet kan defo bae bukes av småfatøye ved høyvann. Havnen egne seg fo øvig bae fo småfatøye, da det e fo stoe dybde og ujevn, steinet bunn på de stedene hvo det e svaieom fo støe fatøye. Det bø ankes N-ligst i havnen, ett inn fo det node innløpet, dybde m, sandbunn, fotøyningsbolte. Landtau bø bukes, da det ved W-lig væ kan bli kaftig fallvind. W fo Kjøøya e det ankeplass fo småfatøye på m dybde, sandbunn. I Revøysundet kan småfatøye anke N fo evet på m dybde, ett ut fo de N-ligste laksefis ebuene, sandbunn. Natlibukta e en utmeket, liten havn, hvo man ligge tygt i allslags væ. Man anke best NW i bukta på ca m dybde, sandbunn, men gå ikke fo langt inn, da det falle tøt utenfo bekken og den lille vika. Ved Veste Staumsnes e et lite båttillegg med små dybde. I Kilbukta e det god ankeplass fo småfatøye, men det bø settes landtau. Stobukta e en ommelig havn, men den e nokså åpen fo E-lig vind, bløt leibunn med jevn dybde, m. Sandbukta e en liten, men god havn, dybde ca m, leibunn. Basbukta i Neidenfjoden e en meget god havn med god holdebunn, sandblandet lei, dybde m. Ved Buholmen e det ingen egentlig havn, men det e god holdebunn mellom holmen og land. He e det nokså stømhadt, og stømmen sette E-ove med fallende og W-ove med stigende vann. Stonga e helle ingen god havn i vind mellom N og SSW, men he e god holdebunn, sand, på m dybde et pa kbl N fo elven. N fo Sandtangen kan det ankes litt S fo de hvo veien fa Neiden komme ned til sjøen. Fo å kunne svaie kla tøfallet, bø man ikke anke på minde dybde enn m. Bunnen e sand, hutig avfallende. Ankeplassen e åpen fo vind mellom N og SE. Restene av en gammel steinkai finnes de eien ende. BØKFJORD FYR sett fa NE () FOTO: Eiliv Leen 8

273 KAPITTEL X Neidenelva e bae faba på høyt vann, og man må ha kjentmann fo å ta seg fam til Neiden, som ligge 8 km fa elvemunningen. Nå unntas enkelte enne, e hele elveleiet oppove flatt og tøt ved lavvann. Noen egle fo seilasen kan ikke gis, da sandbankene og oppmekingen foande seg fa å til å. Ved Neiden e det tuisthotell, fjellstue og campingplass. Østsamisk-museet ligge he. S fo Ulvenes i bunnen av Munkefjoden e det en ofte bukt ankeplass, dybde ca 8 m, lei- og sandbunn. Kosfjoden (sjøkat n ) Stømmen løpe W-ove med stigende og E-ove med fallende vann og skifte ved høy- og lavvann. Ved Steinskjenes kan den væe ganske sjeneende. I stenge vinte kan fjoden væe me elle minde islagt. I Kosfjoden e det ingen gode havne, da det i de fleste buktene e stoe dybde og stekt avfallende bunn. Det kan i nødsfall ankes i Sønde Leivåg, hvo holdebunnen e god, men også he stekt avfallende. Ellinghamna, på S-siden av fjoden, e god havn. N-siden av Skogeøya e en foholdsvis steil, foeven og utilgjengelig kyst. I Kimbukta e det en del bue fo laksefis ee. Ved Kim kan småfatøye anke mellom holmene på m dybde, sandbunn. Nå man holde seg midtvates, e atkomsten til ankeplassen gei fa alle side. Bøkfjoden (sjøkat n, se landtoning n ) Stømmen e uegelmessig, men vil som oftest sette ut i den inde delen av fjoden, stekest ved fallende vann. Fisk N-lig vind utenfo vil helt kunne stoppe denne utgående stømmen. I alminnelige vinte vil de inde fjodamene væe tilfosset i tiden janua midten av mas, i hade vinte i tiden desembe apil. Utenfo Reinøya vil det sjelden bli noen is av betydning. Isen vil kunne bli opptil en halv mete tykk, men isbyte holde åk åpen fa Kikenes til iskanten. Seile man inn fjoden gjennom Kjelmøysundet (,'N,'E), vil minde fatøye finne meget god ankeplass i den inneste, smale delen av Kobbvågen. I Semskefjoden kan det ankes ovealt på m dybde, sandbunn. Det kan også ankes i sundet på m dybde, god holdebunn. Semskefjoden e bae islagt i stenge vinte, mens Sølfabukta e aldi islagt. I Reinøysundet e det gode ankeplasse, men pga kabelutlegg og sjeneende stømsjø i fisk N-lig vind, ligge man bede på S-siden av Reinøya. KIRKENES sett fa W () FOTO: Eiliv Leen 8

274 KAPITTEL X Kikenes (sjøkat n ) Kikenes, med ca innbyggee (), e kommunesente fo Sø- Vaange kommune og egionhavn. Fouten de kommunale tjeneste e he sykehus, distiktslege- og tannlegekonto, veteinæ, apotek, kino og svømmehall. Videe alle slags foetninge, hotelle, estauante, pensjonate og vinmonopol. Vanlige skipsfosyninge kan skaffes. Godt utbygd sevicetilbud og infastuktu med dypvann kaifasilitete, skipsagente spesialiset på Russland, fosyningsfasilitete m.m. Sjømannsklubb. Kikenes havn foetekkes av ussisketåleflåten fo blant annet fosyning, cewskift, vekstedopphold, opplag osv. Næheten til Russland e og ha hatt stobetydning fo utvikling av det maitimt miljøet i Kikenes. Den stoe abeidsplassen i Kikenes ha siden åhundeskiftet væt AS Sydvaange. Med sin guvedift ved Bjønevatn og malmekspot ove Kikenes havn sysselsatte selskapet på det meste 8 menneske. Guvediften ha væt innstilt mellom -, nå e det fobeedelse og ehabiliteing til ny dift i gang fo fult, med planlagt diftstat i. Kimek med sitt skipsveksted ha ovetatt som den støste industiabeidsplassen. Av industi elles kan nevnes sementvaefabikk, asfaltfabikk, gassfabikk, modulbygg fabikk, fysei, lakseslaktei, samt en del minde bedifte innenfo bansje som elektonikk og mekanisk. Fosvaet med GSV e også en sto abeidsplass. Kikenes anløpes av hutiguten, godsuteskip og lastebåte. Om sommeen e he endestasjon fo Nod-Nogebussen. Kikenes ha flyplass (Høybuktmoen) med daglige flyfobindelse til Syd-Noge. Det e tollkonto i Kikenes, samt finsk, fansk, svensk og tysk konsulat. Russland e epesentet med genealkonsulat. Stømmen i havnen skifte ca, time ette høyvann og ca, time ette lavvann, og til tide kan den bli ganske stek, ca knop. I N-lig væ e havnen ikke god fo minde fatøye. Kikenes e tatt inn i «Tidevannstabelle fo den noske kyst med Svalbad» som standadhavn. Midlee foskjell mellom sping høyvann og sping lavvann e, m. Høy- og lavvann innteffe i middel minutte senee enn i Vadø. Losstasjon med statslose som bestilles ved losfomidlingen i Lødingen, se unde avsnittet «LOS» foan i kapitlet. Havnekontoet, Kaivn., tlf 8, havnevakta, disponee taubåt/isbyte. Kimek KIRKENES sett fa NNW () FOTO: Eiliv Leen 8

275 8 M 8 / () Langfjoden Småflogan 8 8 q KAPITTEL X M p Ikke sjømålt J ''' 8 Wk 8 8 g 8 Industiomåde 8 ''' / ''' g g g m ''' qoqqoqoqoqoqoqoqoqoqo o oqoqoqoqoqoqo qo qoqoqoqoqoqoqo q Kikenes KIRKENES Veste del : 8 m WGS-8 d 8 Haganes Kikenes ''' ''' 8 ''' ''' Det e følgende kaie i havnen (se havneskisse):. Industikaia (ISPS), m betongkai, dybde fa E(,) (ved kai-/fendefont),,, 8, 8, 8, 8, (8,) m. Fotøyningsutstikke m NE av kaien. Fysei. Støm ( ), smøeolje, vann- og dieselfylling (Statoil).. Dampskipskaia (ISPS), m betongkai, dybde fa E (,) (ved kai-/fendefont),,,,,, (,) m. Vann, skipsekspedisjon, anløp av hutigute og godsutebåte.. Dypvannskaia (ISPS), m betongkai, dybde fa SE(,) (ved kai-/fendefont),,,,,, (,) m. Vann og støm. Fasilitet fo testing av slepe- og tålwie og lignende.. Vikingkaia, m betongkai, dybde fa E (,) (ved kai-/fendefont),,, (,) m. Kikenes Telast.. Heniksen kai: a) m flytekai, dybde,-, m. Vann og støm. b) m flytekai, dybde,-, m. Vann og støm. Sentumskaia, m betongkai, dybde ikke målt. Flyte-/gjestebygge (sommesesongen), x m ut fa E-enden av kaia. Vann og støm.. Kimek AS, + m utustningskai av betong og te, dybde fa E,-,-,-,-,-,-,-,-,-, m og,-, m. Vann. Mekanisk veksted med skipsheis, fo detalje se kapittel XI, «Dokke og slippe». 8. Taubåtkaia, 8 m tekai, dybde fa E (ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-(,) m. Kaien bukes som fast fotøyningsplass fo tau- og losbåt.. Impotkaia (ISPS), m betongkai, dybde fa NE (,)-(ved kai-/ fendefont)8,-8,-8,-,-,-,-,-, m. Vann- og dieselfylling (Shell) på N-enden av kaia.. Ekspotkaien (ISPS), 8 + m, dybde fa NE (ved kai-/fendefont),-,-,-,-,-,-,-,-,-(,) m og 8,-,-,-(,) m. Stømfoholdene langs kaiene kan væe vanskelige på gunn av stek støm i Langfjoden. 88

276 KAPITTEL X ''' b) a) ''' 8 8 M g M KIRKENES Øste del : 8 8 m m WGS-8 ''' ''' ''' ''' Pestebukta ''' Pestøya ''' ''' Langfjoden (sjøkat n ) Minde fatøye kan anke utenfo Stostaumen. Innenfo Melkebeget e det bae fabat fo småbåte, og disse bø ha lokalkjente om bod, da slaggbankene i fjoden stadig vokse og e i bevegelse. Ove Stostaumen føe en bu med fiseilingshøyde, m. Stømmen gå som en foss. Inde Bøkfjoden (Elvenesfjoden) (sjøkat n ) Ved Jakobsnes, m kommunal betongkai, dybde fa NE (,)-,8-,-,8-,-(,) m. Fiskei- og industikai. Støm ( V). I bukta S av Jakobsnes, ligge Jakobsnes småbåthavn, kun faste plasse. Platting fo utsett av båte med talle. God og ommelig ankeplass fo fatøye av enhve støelse i Svatakselbukta, dybde m, sandbunn. Soldatebukta e en lun havn fo minde fatøye. Småbåthavn, kun faste plasse. Ove Elvenesbaen, S fo Pestøyskje, jenstang, føe en m dyp enne. Rennen e smal, og oveettmekene, malte teplate, må holdes nøyaktig oveett. Unde seilas innove fjoden til ankeplassen ved Elvenes må man gi akt på stømmen og navigee med fosiktighet mellom Langøya og Langeneset. Løpet he e bae m dypt, og det ligge en gunne i vannflate omtent midt i. Gunnen kan passees på begge side, men det e best å gå E om. Stømmen i løpet enne ved fjæe sjø som en elv, sælig i flomtide om våen. Ved Elvenes ligge et m båttillegg, dybde, m. Holmengåfjoden (sjøkat n ) I Yttehamna kan småfatøye anke unde gode væfohold. Den beste ankeplassen e imidletid i Innehamna, hvo det e god holdebunn. Man må ikke sette ankeet fo langt inne i bukta, da bunnen de e steinet. Det kan sette atskillig sjødag inn ved NE- og E-lig vind. Jafjoden (sjøkat n ) Jafjoden e øde og uten vegetasjon ved munningen, innove e landskapet fodig, skogbevokst og gønne gasslette. På E-siden av fjoden ha fjellet en ødlig fagetone. Stømmen i fjoden e uegelmessig og meget avhengig av vindfoholdene. I alminnelighet gå den inn med flo og ut med fjæe og skifte ca time ette høy- og lavvann. JAKOBSNES sett fa W () FOTO: Eiliv Leen 8

277 KAPITTEL X LILLE SANDBUKT (8) FOTO: Katveket Småbåte kan finne havn innest i Lille Jafjoden, hvo det e en, m dyp poll. Innløpet til ankeplassen, som ofte bukes av laksefiskee om sommeen, falle tøt ved lavvann, og havnen bø defo bae søkes av kjentfolk. Fjoden e ofte islagt. Skipshamn (,8'N,'E) e godt beskyttet, men holdebunnen e ikke helt pålitelig, da den bestå av unde steine. Det kan ankes på 8 m dybde. Havnen kan væe islagt om vinteen. Lanabukt e den beste ankeplassen i fjoden. Man kan anke ovealt KONG OSCAR II s Kapell (8) FOTO: Katveket Kaien i FABRIKKBUKTA (8) FOTO: Katveket

278 KAPITTEL X GRENSEMERKENE ved STORSANDEN sett fa N (8) FOTO: Katveket GRENSEMERKE, bøyestaken (8) FOTO: Katveket på m dybde. Man ligge best SE fo Hinnøya, hvo det e ca m dypt, sand- og leibunn. He ligge Calisto fiskemottak med m betongkai, dybde fa N (,)-,-, m. Kan, tonn, støm og vann. Flytebygge ved kaia. Videe m steintillegg, dybde, m. Vei ned til tillegget. Lenge inne i fjoden finnes ingen isfi havn isen pleie ligge til utenfo Kjeisneset. I den isfie delen av ået kan man dog anke paktisk talt ovealt langs land innenfo Kjeisneset. Således kan det ankes ved Stobukta, hvo minde fatøye ligge ba utenfo elven på m dybde, sand- og leibunn. I Kapbukta ligge man best oppunde øste land, dybde m, sand- og leibunn. Jafjoden Gense Jakobselv (sjøkat n, se landtoning n ) Den yte kysten fa Jafjoden til gensen bestå av nakne fjell. I de små fjodene på kyststekningen ses hist og he noen hus, og det finnes flee bukbae ankeplasse. I bunnen av Sagfjoden kan minde fatøye søke havn om sommeen. Havnen e imidletid lite bukt, da fatøyene helle søke inn til Pasvikhamna, som e bede havn både somme og vinte fo allslags fatøye. Småfatøye ligge best i Sandbukta på W-siden, hvo det e god holdebunn og fotøyningsbolte. I NW-lig vind kan det bli noe sjødag i havnen. I Yte Småstaumen e det en ganske bukba havn, selv om den ikke kan betegnes som vintehavn. Bunnen e lei, og det e fotøyningsbolte på begge sidene av ankeplassen. Innløpet e nokså vanskelig å ta ut fo ukjente. Det inde bassenget kan ikke bukes, da stømmen gå sti i sundet mellom inde og yte basseng. I Kobbholmfjoden e det unde ba væfohold en god ankeplass fo småbåte på W-siden av Midte Kobbholmen, fotøyningsbolte. Det kan også ankes i Stobukta og i Fabikkbukta, men på begge stedene e bunnen så avfallende at man må buke landtau. Ved Fabikkbukta, lite nedlagt kaftvek. Kommunal teutstikke,, m tilleggsside, dybde fa NE,-, m. Kan. Fatøye som skal inn til Gense Jakobselv, bø holde godt kla av Skjegaden og helst søke inn til Lille Sandbukt, hvofa det e ca min vei til Gense Jakobselv. He e en liten molo som delvis e ast ut. Kong Osca II s Kapell e synlig langt til havs, sammen med de to obsevasjonspostene, en på nosk side og en på ussisk side. Sjøgensen mellom Noge og Russland (tidligee Sovjetsamveldet) e fastlagt i en oveenskomst mellom de to statene, som tådte i kaft apil. Genselinjen gå fa gensemeke n (bøyestaken) i veste munning av Gense Jakobselv til posisjon 8,'N,'E. Genselinjen e maket ved oveettlykte (Oc W) montet på to m høye, oansjemalte oveettmeke som e eist på nodskåningen av Kikefjellet, W av Kong Osca II s Kapell. Genselinjen e vist i sjøkat n, og.

279 KAPITTEL X Foskift om foskjellige fohold ved iksgensen Fastsatt. novembe i medhold av lov av. juli om foskjellige tiltak til gjennomføing av oppmeking og ovevåking av iksgensen og i medhold av lov n. av. mas om vassdagene,. Endet. juli 8 n.,. febua n... Ved iksgensen mot Sovjet-Samveldet e det fobudt: a. å dyke joden og/elle oppføe anlegg elle bygninge i gensegaten i en avstand av inntil mete fa genselinjen, b. å lete ette og/elle utnytte minealfoekomste i en avstand av inntil mete fa genselinjen uten sæskilt tillatelse fa Noges gensekommissæ fo den nosk-sovjetiske gense. Tillatelsen bli ikke gyldig fø den e godkjent av Justis- og politidepatementet. Justis- og politidepatementet elle den det bemyndige, gis fo øvig fullmakt til å utøve den myndighet som e tillagt Kongen i i lov av. juli om foskjellige tiltak til gjennomføing av oppmeking og ovevåking av iksgensen.. Fo å ta seg av de fohold og odne de konflikte og hendinge som kan oppstå på den nosk-sovjetiske iksgensen skal det oppnevnes en gensekommissæ på åemål. Åemålet skal ha en vaighet av å. Åemålet kan fonyes en gang med en vaighet av nye å. Gensekommissæen høe unde Justisdepatementet som utfedige instuks fo ham.. Sovjet-Samveldets gensekommissæe fo den nosk-sovjetiske gense, dees stedfotedee, assistente, seketæe, tolke og ekspete, som med viset fullmakt elle legitimasjon kysse gensen i tjenesteøyemed i medhold av bestemmelse fastsatt i oveenskomst mellom Noge og Sovjet-Samveldet, nyte pesonlig ukenkelighet og ukenkelighet fo de tjenestlige papie de ha med seg. De ha unde slik oveskidelse av gensen ett til å bæe unifom og pesonlige våpen og kan tollfitt og avgiftsfitt ta med seg nødvendig abeidsmateiell og tanspotmidle på vilkå av at disse gjenstande føes med tilbake, og likeledes nødvendig poviant og tobakksvae.. Ved elle på iksgensen mellom Noge og Sovjet-Samveldet e det fobudt: a. å løsne skudd ove gensen elle foeta liknende handlinge ettet mot sovjetisk teitoium elle mot pesone, dy elle gjenstande de, b. å vise fonæmelig atfed ved gensen ettet mot Sovjet-Samveldet elle dets myndighete, c. å oveskide gensen til lands, til vanns elle i luften uten sæskilt tillatelse fa Noges gensekommissæ fo den nosk-sovjetiske gense. Dog ha fatøye i genseelvene og i tange dele av sjøene ett til uhindet å nytte hovedløpet, selvom genselinjen ikke følge det. Likeledes ha fatøye som bukes unde tømmefløting ett til å favike genselinjen på sjøe og elve. Fatøye ha videe ett til å legge til på den annen pats bedd i genseelve og -sjøe nå de befinne s g i nødstilstand (stom, havai osv.). d) å fotogafee sovjetisk, militæt pesonell og fosvasmateiell på sovjetisk teitoium, samt å benytte fotostativ og telelinse med støe bennvidde enn mm. uten sæskilt tillatelse fa Noges gensekommissæ fo den nosk-sovjetiske gense. e) uten sæskilt tillatelse fa Noges gensekommissæ fo den nosksovjetiske gense å føe samtale elle ha annet slags samkvem med pesone som befinne s g på den annen side av gensen.. På elve som danne iksgensen mellom Noge og Sovjet-Samveldet, kan fatøye bae fedes i de lyse tide av døgnet. I møke skal de væe fotøyd til den noske bedd elle ligge fo anke på den noske side av genselinjen. På sjøe som dannes av slike elve kan fatøye også fedes i møke nå de holde seg i en avstand fa genselinjen av minst mete. De skal i så fall føe lys som i siktbat væ skal væe synlig i minst metes avstand. Fatøye ha ikke ett til å anke opp midt i hovedløpet i genseelve elle -sjøe ved den ovenfo nevnte iksgense.. Alle noske fatøye skal væe egistet og meket med numme og de noske fage, fø de kan bukes på vassdag som danne iksgensen mellom Noge og Sovjet-Samveldet. Justis- og politidepatementet gi næmee egle om egisteingen og mekingen av fatøyene og om kontollen hemed.. I Gense Jakobselv e fløting fobudt. Alt tevike som fløtes i Pasvikelv med de sjøe den danne skal væe meket. De meke som nyttes skal væe godkjent av Noges gensekommissæ fo den nosksovjetiske gense. Fløting kan bae finne sted til de tide som hvet å fastsettes av gensekommissæen. Alt tevike som fløtes i Pasvikelv med de sjøe den danne skal også væe baket, og det må søges fo at baken ikke komme ut i Pasvikvassdaget. Tevike som fløtes i bomme elle flåte behø e ikke væe baket. 8. I elve og sjøe som iksgensen mellom Noge og Sovjet-Samveldet gå gjennom, ha noske bogee ett til å fiske inntil genselinjen. Det e fobudt a. å buke spengstoff og gift og bedøvende stoffe som kan nyttes til å depe elle skade fisk b. å fiske med lyste, c. å fiske fa båt i døgnets møke tide unntatt på de sjøe hvo fatøye i henhold til, tedje punktum, ha ett til å fedes nå det e møkt. Sist oppdatet. sep 8 av Lovdata

280 KAPITTEL XI Dokke og slippe på kyststekningen Lødingen og Andenes Gense Jakobselv (Teksten e ikke uttømmende da endinge kan ha funnet sted unde edaksjonen av boken)

281 DOKKER OG SLIPPER Sted Lødingen (8 'N - 'E) Sjøkat Rødskjæ (8,'N -,'E) Sjøkat Hastad (8 8 - E) Sjøkat, 8 Kai Hastad Kai Hastad Kai Hastad Kai 8 Hals, Stonglandseidet ( - E) Sjøkat 8 Dokk/ slipp Kapasitet Fatøyets Lgd B Dypg m m m Dw tonn Kane stk tonn Eie Anmekning Slipp Lødingen Mekaniske A/S Tlf Faks Mob 8 Mekanisk veksted, aluminium, epaasjon av plast, te og stål. Sevice fo Volvo Penta, Pekins og Yanma motoe Dokk Skipsheis,,, 8 8 Actic Boat Rødskjæ AS Sandtog Tlf Faks Nybygg og epaasjone Slipp Slipp Slipp 8 Hastad Mekaniske Veksted AS. Tlf 88 Faks 88 8 Mob Skipsepaasjone, ombygging, motoepaasjone, hydaulisk vedlikehold. Stål/aluminium, øabeid, oveflatebehandling. Slipp og e ovebygd med hall Tødokk Slipp Slipp, Kaabøvekstedet AS Tlf Faks Nybygging ombygging og epaasjone av alle type fatøye i stål og aluminium. Godkjent av DnV som dykkefima. KS-system iht. ISO Slipp Slipp Slipp Slipp 8 8,, 8 8 mob Mathiassen Mek Veksted A/S. Tlf Faks Rep av te- og stålfatøy, motoe mm. Sevice fo SABB- og Iveco motoe. Stålkonstuksjone. Fo øvig epesentant fo flee båtmotoe Slipp Hastad Maina Båt AS Tlf Faks 8 8 Mob 8 Båtutsty butikk, slipp, mek. Veksted. Salg av nye og bukte båte, Yanma og Mecuise dieslmotoe. Monteinge salg sevice Slipp Slipp,,,,, Mob,8 Bødene Hofsøy AS Tlf 8 Faks 8 Mekanisk veksted

282 DOKKER OG SLIPPER Sted slipp Fatøyets Lgd B Dypg m m m Dw tonn Kane stk tonn Eie Anmekning Hamnvika, Ibestad (8 - E) Sjøkat Slipp Slipp 8, Ibestad Mek Veksted A/S Tlf Faks 8 Mob 8 8 Skipsepaasjone, folengelse, modeniseing av alle type fatøye, klassifiseingsabeid, sandblåsing/ metalliseing/spøytemaling, maskinepaasjone, sleping- og dykkeassistanse, sevice på hydaulisk utsty og maskinei, igging av tålutsty, tåldø i stål type IMV. Spesialpodukt. Båestativ Hamnvika, Ibestad, Havsevice AS Tlf Faks Offshoeanlegg med stk tonns DNV-setifisete pullete. Poduksjonshall og sevicebygg. deka lagingsomåde Gov, Govfjod (8-8 E) Sjøkat Flytedokk Slipp Slipp, 8 Govfjod Mek Veksted AS Govfjod Tlf 8 8 Faks 8 8 Mob 8 8 Nybygg og epaasjone Gov, Govfjod Slipp Slipp,, Govfjod Båtbyggei AS Tlf 8 8 Faks 8 8 Båthall m Ombygging og epaasjone Tomsø ( -8 8 E) Sjøkat 8, Kai Slipp Slipp Slipp Slipp,,,, -, Tomsø Skipsveft AS Tlf Faks 8 Skipsepaasjone ombygninge, CAT. Foh. CASTROL foh. Isfostekning av skog. Motoinnstallasjon, monteing av fysei. Fabikkløsninge fo behandling av fisk Tomsø Kai Slipp Slipp 8,,, Hiab Tomek AS Tlf 8 8 Faks 8 8 Rep veksted te, stål, alum og plast. Klassing. Salg av Silve og Utteen båte, salg av Mecuise motoe. Eidkjosen ( -8 E) Sjøkat 8 Slipp Slipp Slipp Flytedokk,8,8, Maitim Slipp & Dokk AS Kvaløysletta Tlf Faks mob Mek veksted. Rep av moto, skog, popelle. Te, stål, aluminium. Salg av Volvo Penta og GM Detoit Andenes ( 'N - 8'E) Sjøkat 8 Slipp (),, 8 Andenes Båtsevice AS Tlf: / Faks: Mekanisk veksted, epaasjon av te- og stålbåte

283 DOKKER OG SLIPPER Sted Skaland, Senja ( - E) Sjøkat 8 Senjehopen, Senja ( - E) Sjøkat 8 Tomvik, Kvaløya (, -8 'E) Sjøkat 8 Hamneset, Nod-Lenangen ( - E) Sjøkat Skjevøy ( - 8, E) Sjøkat Kai Skjevøy Kai Lyngseidet (, - E) Sjøkat Bakkebyfjoden ( - E) Sjøkat Dokk/ slipp Kapasitet Fatøyets Lgd B Dypg m m m Dw tonn Kane stk tonn Eie Anmekning Slipp,, Skaland Slipp og Mek Vek Tofinn Pedesen Tlf 8 8 Rep. Av te- og stålfatøye. Salg av skipsmaling og malingsutsty til båte Slipp Maitim Installasjon AS Tlf 8 8 Faks 8 8 Vakt ( t) 8 88 Mekanisk veksted, sveis, moto, hydaulikk. Elektostekstøm, elektonikk sevice Butikk og ekvisita Slipp,, Tomvik Mek Veksted Tlf 8 8 Faks Flytedokk, løft tonn Mekanisk veksted Slippvogn Lemek AS Slipp vvs Tlf Tlf/faks Mekanisk veksted, epaasjone Slipp, Liten kan Skjevøy Diesel AS Tlf Faks Motosevice, hydaulikk, sveis og dykkeassistanse Slipp Slipp,, Skjevøy Skipsveft AS Tlf Faks Nybygg, ep av alle slag Slipp Slipp,,, Lyngseidet Mek Veksted Tlf Faks Mob 8 Repaasjon av stål-, aluminium- og plastfatøy. Mecuy. Repaasjon av tålutsty, vinsje m m Slipp Slipp Slipp Slipp,,,,,,8,,,, Olsens Veft A/S Tlf Faks Mob Mekanisk veksted. Bygging av tefatøye. Bygging av katamaane og minde fatøye i aluminium. Repaasjone av te og stålfatøye

284 DOKKER OG SLIPPER Tekst ettet ap Sted slipp Fatøyets Lgd B Dypg m m m Dw tonn Kane stk tonn Eie Anmekning Oldebakken, Jøkelfjoden ( - E) Sjøkat Slipp Ansv. Alm Bobeg Tlf Rep av tefatøy. Enklee motoepaasjone Begsfjod ( - E) Sjøkat Slipp Slipp,,,,, De Wilde Slipp & Mek AS Tlf Mek veksted, sveis, moto, hydalikk, dykkeassistanse. Båtekvisita. Volvo Penta sevice. Slipphall. Bygging av minde fatøye i aluminium. Akkafjod, Søøya ( - E) Sjøkat Slipp Slipp,8, Akkafjod Mek Veksted v/endo Albigtsen Tlf 8 Mob 8 Motoepaasjone og monteing Hammefest ( - E) Sjøkat 8, 8 Slipp Slipp 8 Hammefest Maitime Sevice AS Tlf 8 Faks 8 Mob 8 8 Repaasjone og vedlikehold av skog og maskine om bod i skip. Asbestsaneing Øksfjod, Vassdalen (, -, E) Slipp li. hall hjulvogn m/ hjullaste Slipp st. hall a m slippvogn Fydenbø Øksfjod slipp & Mek AS. Tlf: 8 Epost: Cabonfibe/glassfibe/aluminium/stål Repaasjon og sevice av all teknisk utsty, heunde elektisk og elektonikk. Vedlikehold av bte og flåte. Inspeksjon, dokumentasjon og vedlikehold samt ny installasjon. Oveflatebehandling med høytykksvask, Desinfiseing, Ultahøytykk spyling, Tøisblåsing. Maling, Lakkeing og Bunnsmuning. Salg, installasjon, vedlikehold og epaasjon av moto, stying og femdiftssysteme. Salg, installasjon, vedlikehold og epaasjon av dekksmaskinei, kane og tilsvaende. Alta ( - E) Sjøkat Slipp Slipp Bombadie-Nodtac AS Tlf 8 Faks 8 Båtepaasjone og folengelse i stål, aluminium og glassfibe. Motoovehaling, setifiset sveising av stål og aluminium. Båtekvisita Kosfjoden, Alta ( - E) Sjøkat Slipp Slipp Slipp 8,,, Kosfjoden Slipp A/S Tlf 8 Faks 8 Mob 8 Repaasjon av alle slag, te- og stålfatøye. Bygging av aluminiumsovebygg. Sabb Moto A/S. Slipp i hall Fægfjod, Repafjod ( - E) Sjøkat Slipp Båt og Moto AS Tlf 8 8 Faks 8 8 Mob 8 8 Alt av mekanisk abeid og hydaulikk. Rapp Hydema/Lotom/Loentzen, Pekins motoe

285 DOKKER OG SLIPPER Sted Havøysund ( - E) Sjøkat Nodvågen, Honningsvåg ( - E) Sjøkat Belevåg ( - 8 E) Sjøkat Båtsfjod ( 8 - E) Sjøkat Vadsø ( -, E) Sjøkat Bugøynes ( 8 - E) Sjøkat Kikenes ( - E) Sjøkat Dokk/ slipp Kapasitet Fatøyets Lgd B Dypg m m m Dw tonn Kane stk tonn Eie Anmekning Slipp Slipp Dokk,,,,, 8 Havøysund Patentslipp AS Tlf 8 8 Faks Vakt slipp 8 Dokken e ovebygd. Repaasjone i te, aluminium og plast/stål. Klassinge, motoovehalinge og iggsetifiseing. (SABB-VOLVO-Catepilla). Sløyelinje Slipp 8,, Ole Lindseth Tlf 8 8 Faks 8 Slipp Slipp, Belevåg Slipp Tlf og faks 8 8 Mob 88 Slippsetting, vask og puss Slipp,, Mob Baents Skipssevice AS Tlf 8 8 Faks 8 8 Mekanisk veksted med slipp, t sevice Slipp/opp tekk,, Vadsø Maitim Næingspak AS Tlf 8 Faks 8 Moto- og båtepaasjone, sveising, mekanisk veksted, sto lagekapasitet, bunking, opplagskaie, salg av selstad podukte, godskai. Slipp, - Vaange Maitim AS Tlf 8 Faks 8 Slipp i hall, m Skips-heis,- Kimek AS Tlf 8 Faks 8 Nybygg, utustninge, folengelse, klasseabeid, dokkingsabeid, oveflatebehandling, stål- og aluminiumsabeide, utstys- og fabikkmontasje, elekto- og vikleabeid, maskin- og maskineingsabeid. Skips- og sveisehall 8 8

286

287 BUNKERSSTEDER Tekst ettet ap Kommune Kat Bunkes Selskap Kat Kommenta Tlf Sted Diesel Bensin NORDLAND Lødingen Lødingen 8,'N,'E V Statoil Maina Andøy Risøyhamn 8 8,'N,'E Andenes,'N 8,'E V V V Esso Statoil/Shell Kai Kai, oljepi TROMS Hastad Sandtog 8,'N,'E Evenskje 8,' N,' E Hastad 8,8'N,'E V V Flytekai V Esso Fiskeikai, kai Hastad Statoil/ Bunkeskai, kai 8,'N,'E Shell Begsvågen Kotautomat Gøttavæ V Flyte-/gjestebygge 8 8,'N,'E Kvæfjod Bogen V Fiskeoppdett 8 8,'N,'E Ibestad Bolla 8 V 8,'N,'E Engenes 8 V Nøkkelautomat 8,'N,'E Gatangen Foldvik V V Shell Båthavn 8,'N,'E Salangen Salangsveket 8 V Nøkkelautomat 8,'N,'E Sjøvegan 8 V Båthavn, bensinstasjon ved båthavna 8,'N,'E Dyøy Dyøyhamn 8 V Fiskemottak,'N,'E Langhamn,'N,'E 8 V Statoil () Minde fatøye -' () Mellomstoe fatøye -' () Støe fatøye >'

288 BUNKERSSTEDER Kommune Kat Bunkes Selskap Kat Kommenta Tlf Sted Diesel Bensin Bjakøy Node Leivåg,'N,'E Negådsvika 8,'N,'E Tanøy Skolsvik,'N 8,'E Stonglandseidet,'N,'E Tosken Flakstad,'N,'E Finnes,'N,'E Gunnfanesbotn 8,'N 8,8'E Tosken,'N,'E Gyllefjod,8'N,'E Hamn,'N,'E Beg Skaland,'N 8,8'E Steinfjod,'N,'E Mefjodvæ,'N,'E Senjehopen,'N,'E Senjehopen,'N,8'E Lenvik Fjodgad,'N,'E Husøy,'N,'E Botnhamn,'N,'E Yte Lysnes,'N,'E Balsfjod Mestevik,'N 8,'E V V Esso Filet- og ekefabikk V Allmenningskai 8 V Fiskebuk 8 V V Statoil 8 V V 8 V Lakseslaktei 8 V Fiskemottak 8 V Fiskeindusti 8 V Fiskeindusti 8 V Flyte-/gjestebygge 8 V Skaland Gafittvek 8 V Fiskemottak 8 V 8 V Statoil Kotautomat, fiskemottak V Bunke Oil Aksel Hansen AS, fiskemottak V Fiskemottak 8 V V Statoil Fiskemottak 8 V Statoil Fiskeindusti 8 V Båthavn V Esso Bensinpumpe ett ved kaia () Minde fatøye -' () Mellomstoe fatøye -' () Støe fatøye >'

289 BUNKERSSTEDER Kommune Kat Bunkes Selskap Kat Kommenta Tlf Sted Diesel Bensin Tomsø Sommaøy 8,'N 8,8'E Sommaøy 8,'N 8,'E Sommaøy 8,'N 8,'E Stoslett,'N 8,'E Djuphamn, Rystaumen,'N 8,'E Vikan,'N 8,'E Tomsø,'N 8,'E Tomsø,'N 8,'E Tomsø,'N 8 8,'E Tomsø,'N 8 8,'E Tomsø,'N 8 8,'E Elveneset, Tomsø,'N 8,'E Skjelnan, Tomsø,8'N,'E Vengsøy,'N 8,'E Kjosen,'N 8,'E Hamnneset,'N 8,'E Kalsøy Hansnes,'N,'E Stakkvik,'N,'E Vinteneset,'N,'E Tosvåg,'N,88'E Vannvåg,'N,'E Kistoffevalen,'N,'E 8 V Fyseikai, kai 8 V Esso Fiskemottak, kai 8 V Holmen Buk, kai 8 V Fiskemottak 8 V Fiskeindusti 8 V Båthavn 8 V V Statoil Bunkeskai, ved kai V Bunke Oil Automat, kai V Statoil Kotautomat, kai 8 V Shell Bunkedepot, kai 8 8 V Esso Bunkeskai, kai 8 V Statoil Båthavn, kotautomat 8 V Shell/Statoil Bunkestasjon, kai 8 8 V Fiskemottak 8 V Statoil Båthavna, flytebygge. Bensinstasjon i næheten 88 V Statoil Fiskemottak V Statoil V Fiskemottak V Fiskeindusti V Statoil Fiskeindusti V Fiskeindusti V Fiskeindusti () Minde fatøye -' () Mellomstoe fatøye -' () Støe fatøye >'

290 BUNKERSSTEDER Tekst ettet ap Kommune Kat Bunkes Selskap Kat Kommenta Tlf Sted Diesel Bensin Lyngen Lenangsøya 8 8,'N,'E Sandneset,'N,'E Lyngseidet,'N,'E Lyngseidet,'N,8'E Løkvollen,'N,'E Nodeisa Hamnneset, Rotsundet,'N,'E Søkjosen,'N,'E Skjevøy Åviksand,'N 8,'E Skjevøy,8'N 8,'E Skjevøy,'N 8,8'E Skjevøy,8'N 8,'E Lauksundskaet,'N,8'E Kvænangen Dunvika,'N,'E Baddeen,'N,'E Bufjod,'N,'E FINNMARK Loppa Begsfjod,'N,8'E Øksfjod,'N,8'E Øksfjod,'N,'E Hasvik Hasvik,'N,'E V Rekefabikk V Statoil Fiskeindusti V Statoil Mek. veksted V Shell Bensinstasjon i næheten V Bensinstasjon V Fiskemottak V Statoil Kotautomat V Bunke Oil Anøybuket 8 88 V Bunke Oil Rekeindusti, kai 8 8 V Shell Skjevøyfisk, kai 8 V V Båthavna, V Esso V Shell Fiskemottak V Båthavna V Kotautomat V V Shell Bunke Oil/ Statoil V Shell Fiskeindusti Kotautomat () Minde fatøye -' () Mellomstoe fatøye -' () Støe fatøye >'

291 BUNKERSSTEDER Kommune Kat Bunkes Selskap Kat Kommenta Tlf Sted Diesel Bensin Beivikbotn,'N,'E Søvæ,'N 8,8'E Alta Kongshus 8,'N,'E Kvalfjodhamn,'N,'E Bukta, Alta,'N 8,'E Kosfjoden,'N,8'E Koksletta,'N,'E Hammefest Hønsebybotn,'N,'E Kåhamn,'N,'E Hammefest,'N,8'E Akkafjod,'N,8'E Fosøl,'N,'E Kvalsund Kvalsundbukta,'N 8,'E Måsøy Skavvika,'N,'E Havøysund,'N,'E Ingøy,'N,'E Nodkapp Honningsvåg,8'N,'E Honningsvåg,'N 8,8'E Honningsvåg,'N,'E Nodvågen,'N,'E Nodvågen,'N,8'E V Statoil Fiskeindusti V Fiskeindusti V Fiskemottak V Bunke Oil Fiskemottak V Statoil Bunkeskai, kai 8 og V 8 V Begensede mengde 8 V Bunke Oil Fiskeindusti 8 V Bunke Oil Fiskemottak 8 Bunke Oil Kai, automat V Fiskemottak V Fiskemottak V Fiskeindusti V Kotautomat V Shell/ Kotautomat, kai Bunke Oil V Fiskemottak V Esso Kotautomat, flytebygge, V Esso Bunkeskai, V Statoil/ Shell Bunkeskai, V Fiskemottak, V Fiskeindusti, () Minde fatøye -' () Mellomstoe fatøye -' () Støe fatøye >'

Honningsvåg HONNINGSVÅG. HONNINGSVÅG sett fra SW. HONNINGSVÅG NOHVG Sjøkart Nr. 103 Havneinfo:

Honningsvåg HONNINGSVÅG. HONNINGSVÅG sett fra SW. HONNINGSVÅG NOHVG Sjøkart Nr. 103 Havneinfo: HONNINGSÅG NOHG Sjøkat N. Havneinfo: Havnevakt HF kanal, Tlf + 8 0 Fax + 8, mob + Losfomidlingen Honningsvåg Lødingen Tlf + 6 8 Fax + 6 8 pilot.lodingen@kystveket.no HF kanal / Honningsvåg e administasjonssente

Detaljer

Hammerfest HAMMERFEST. MELKEØYA sett fra S

Hammerfest HAMMERFEST. MELKEØYA sett fra S HAMMERFET b) a) Fobudssone (sjøkat 9, 09) Fobud mot alle fatøy nå et tankskip /fatøy til teminalen befinne seg de og e undeveis. IKRINFELT (sjøkat 9, 09) Fobud fo alle fatøy uten tillatelse fa teminalen.

Detaljer

Harstad HARSTAD. HARSTAD sett fra E. Sjøkart Nr. 77, 487

Harstad HARSTAD. HARSTAD sett fra E. Sjøkart Nr. 77, 487 HARSTAD NOHRD Sjøkat N 77, 87 Havneinfo: Losfomidlingen Hastad Hastad Havnevakt VHF kanal, Tlf +7 77 00 (døgnvakt) Fax +7 77 00 E-mail: havnevakta@hastadkommuneno Lødingen Tlf +7 7 8 8 Fax +7 7 8 8 pilotlodingen@kystveketno

Detaljer

Tekst rettet apr 2015 KAPITTEL XI

Tekst rettet apr 2015 KAPITTEL XI Tekst ettet ap 0 Malnesfjoden (sjøkat, ) Malnesfjoden hete den føste fjoden E fo Hovden. Fjoden stupes sammen ved Suvikstaumen (dybde m) og ved Sundsstaumen (dybde m). Fa Hovden kan en gå Skatleia ( m)

Detaljer

Tromsø. Følgende land har konsulat i Byen: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland.

Tromsø. Følgende land har konsulat i Byen: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. TROMSØ NOTOS Sjøkat N. Havneinfo: Tomsø Havnevakt VHF kanal, Tlf, mob 0 (døgnvakt) E-mail: havnevakta@tomso.havn.no Losfomidlingen Tomsø Lødingen Tlf + Fax + 0 pilot.lodingen@kystveket.no VHF kanal / Tomsø

Detaljer

Kristiansand KRISTIANSAND. KRISTIANSAND, AUSTERHAVN, sett fra SE. KRISTIANSAND NOKRS Sjøkart Nr. 9, 459

Kristiansand KRISTIANSAND. KRISTIANSAND, AUSTERHAVN, sett fra SE. KRISTIANSAND NOKRS Sjøkart Nr. 9, 459 KRISTIANSAND, AUSTERHAVN, sett fa SE Foto: Eiliv Leen KRISTIANSAND NOKRS Sjøkat N., Havneinfo: Havnekontoet Tlf + Vakttlf Fax VHF / (t) Losfomidlingen Kistiansand Hoten VHF kanal / Tlf + Fax + E-mail:

Detaljer

Ibestad KAPITTEL VIII GRATANGEN HARSTAD. SKÅNLAND Tjeldsundet. Bogen EVENES. Bogen. 1575 Ballangen. Skjomen Kjerringvikstraumen. Elvegård Erfjorden

Ibestad KAPITTEL VIII GRATANGEN HARSTAD. SKÅNLAND Tjeldsundet. Bogen EVENES. Bogen. 1575 Ballangen. Skjomen Kjerringvikstraumen. Elvegård Erfjorden Ibestad Hastad 80 KAPITTEL VIII 487 LAVANGEN 77 KVÆFJORD 7 7 GRATANGEN HARSTAD 7 SKÅNLAND Tjeldsundet Hinnøya TROS NORDLAND 77 Bjekvik 68 30' Bogen TJELDSUND Tjeld- Ramsundet EVENES sundet Hejangsfjoden

Detaljer

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002 E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative

Detaljer

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012 : Hva kjennetegne bana i denne fasen? De voksnes olle Banemøte Påkledning Samlinge Måltid Posjekte Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 «Omsog, oppdagelse og læing i banehagen skal femme

Detaljer

Trondheim TRONDHEIM. TRONDHEIM NOTRD Sjøkart Nr. 130, 458

Trondheim TRONDHEIM. TRONDHEIM NOTRD Sjøkart Nr. 130, 458 NOTRD Sjøkat N. 10, Havneinfo: Tondhei Havnevakt VHF kanal 1, 1 (t) Tlf + 1 Mob 11 1 00 Losfoidlingen Kvitsøy tlf + 1 /1 Fax +11 pilot.kvitsøy@kystveket.no VHF kanal 1/1 Tondhei Tondhei by ( N E) ligge

Detaljer

Bergen BERGEN. BERGEN sett fra NW. Sjøkart Nr. 21, 23, 460

Bergen BERGEN. BERGEN sett fra NW. Sjøkart Nr. 21, 23, 460 sett fa NW FOTO: Eiliv Leen NOBGO Sjøkat N,, 0 Havneinfo: Begen Havnevakt VHF kanal Tlf + 0, mob + 0 (døgnvakt) Losfomidlingen Kvitsøy Tlf+ Fax + pilotkvitsoy@kystveketno VHF kanal / Begen Begen by (0

Detaljer

trygghet FASE 1: barnehage

trygghet FASE 1: barnehage tygghet banehage De voksnes olle Banemøte Leikeguppe Guppeaktivitet Hjemmebesøk Samlinge Måltid Påkledning Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 tygghet tygghet «Banehagen skal bistå

Detaljer

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. "Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten Fo mangfold mot diskimineing Endings til Vedtekte Landsmøtet 2015 Foslagsstille Gammel tekst Ny tekst Begunnelse "Følgende dokumente legges til gunn fo viksomheten 1 Ny tekst Fø 1 - Vedtekte: Beskive eglene

Detaljer

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581

Detaljer

Innhold. 1. Innledning... 3

Innhold. 1. Innledning... 3 Risikobaset tilsyn Modul fo makeds- og kedittisiko i fosiking Evalueing av makeds- og kedittisikonivå DAO: 15.09.2010 Innhold 1. Innledning... 3 2. Makedsisiko... 4 2.1 Metodikken... 4 2.2 Renteisiko...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Omsogskomite Møtested: Kjenehuset dagsente, Enebakkveien 18 Møtetid: Mandag 10. novembe 2014 kl. 18.00 Seketaiat: 2343887 Møtelede:

Detaljer

Newtons lover i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandle: Bitt Jonassen Akiv: 144 F17 Akivsaksn.: 13/167-7 Klageadgang: Nei REGIONAL BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN Administasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Oppsal samfunnshus, Vetlandsveien 99/101 Møtetid: Mandag 17. novembe 2014 kl. 18.30 Seketaiat: Theese Kloumann

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage 2011 maianne@fuedesign.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage maianne@futuia.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning av nye

Detaljer

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier Veilede fo adepte Buk mento - unngå omveie At eg e til, Det veit eg. Eg kjenne pusten min Og eit og anna hjeteslag. Men eg vil noko mei, enn bee å vea, eg vil vea nokon, som bety noko, i det stoe fellesskapet.

Detaljer

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352 Statusappot undevisningsviksomhet og øvige kompetansetiltak ARA 2. halvå 2013 Jeg laget i juli 2013 en tilsvaende statusappot fo undevisningsviksomheten i ARA fo 1. halvå 2013 som undevisningslede e ansvalig

Detaljer

Billige arboresenser og matchinger

Billige arboresenser og matchinger Billige aboesense og matchinge Magnus Lie Hetland 16. jan 009 Dette e foelesningsnotate til føste foelesning i faget Algoitmekonstuksjon, videegående kus, ved Institutt fo datateknikk og infomasjonsvitenskap,

Detaljer

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002 DEN NORSKE MEDEFESTVAL TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNBUSS 8. - 10. APRL 2002 n i \ 1 fl i! : \. \, l Begen: Tlf5554 1050 Fax 55541051 Postadesse: Pb 714, Sentum 5807 Begen Besøksadesse:

Detaljer

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Nosk mal: Saside (ilak mo kenkelse av opphavse m.m. på Inene) Sian Fagenæs og Espen Anebeg Bøse Opphavsesfoeningen elg. 1 Poposisjon om ilak mo opphavseskenkelse på Inene Inngå som del av helhelig evisjon

Detaljer

egenverd FASE 3: barnehage

egenverd FASE 3: barnehage : egenved banehage Hva kjennetegne bana i fase 3? De voksnes olle Banemøte Gadeobe Måltid Samlingsstund Uteleiken Konfliktløsning Posjekt Vudeing Haug banehage 2011-2012 egenved egenved «Banehagen skal

Detaljer

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel MOTTO: SUB COMMUNIS Situasjonsplan 1:0 Nytt Bodø ådhus Saenheng til by / bydel nkuansefoslaget e baset på Mulighetsstudiens alt.. hvo adinistasjonen salokalisees i Rådhuskvatalet. Det eksisteende Rådhuset

Detaljer

Interkommunal rehabiliteringsplan 2015-2018

Interkommunal rehabiliteringsplan 2015-2018 Intekommunal ehabiliteingsplan 215-218 Food Abeidsguppa fo det intekommunale samabeidet fo ehabiliteing takke fo oppdaget med skive intekommunal ehabiliteingsplan fo kommunene Badu, Lavangen, Salangen

Detaljer

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved 84 8 Eksamenstening 8 Eksamens tening Uten hjelpemidle E1 (Kapittel 1) Polynomfunksjonen P e gitt ved P ( ) = 7 + 14 8, DP = R. a Det kan vises at alle heltallige løsninge av P() = 0 gå opp i konstantleddet

Detaljer

Naturglede 4ever. Turmål 2013. Naturglade barn; blir, eller vender tilbake. FOTO: Stein Lindseth Olsen, Anunatak AS

Naturglede 4ever. Turmål 2013. Naturglade barn; blir, eller vender tilbake. FOTO: Stein Lindseth Olsen, Anunatak AS Natuglede 4eve Natuglade ban; bli, elle vende tilbake. FOTO: Stein Lindseth Olsen, Anunatak AS Tumål 2013 NATURGLEDEPARTNERE 2013 NATURGLEDE FOR DEG! Vi gå fo 50 tusen! I 2012 fikk vi 32 tusen signatue

Detaljer

At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.

At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov. Side av 8 LØSNINGSFORSLAG KONINUASJONSEKSAMEN 006 SMN694 VARMELÆRE DAO: 04. Mai 007 ID: KL. 09.00 -.00 OPPGAVE (Vekt: 40%) a) emodynamikkens. hovedsats:. hovedsetning: Enegi kan hveken oppstå elle fosvinne,

Detaljer

DEN NORSKE LOS 6 LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV

DEN NORSKE LOS 6 LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV DEN NORSKE LOS LØDINGEN OG ANDENES GRENSE JAKOBSELV Copyight: Statens katvek Sjøkatveket Design: Sjøkatveket, Gafisk seksjon Tykk: Gunnashaug Tykkei AS, Stavange Foto: Eiliv Leen, tlf, E-mail:post@boealis-design.no

Detaljer

HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE

HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE 1.1 Oganisasjonskat 1.2 Ledeteam Stilling Sektosjef Nestlede/kontosjef Avdelingslede Omsog Avdelingslede Bistand Avdelingslede Helse

Detaljer

STUDIESPESIALISERENDE

STUDIESPESIALISERENDE STUDIESPESIALISERENDE Utdanningspogammet: God allmenndanning e til glede og nytte fo alle. He vil du få opplæing som gi solid gunnlag fo videe studie. Alle vil oppnå geneell studiekompetanse og med visse

Detaljer

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet.

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet. REFERAT fa møte n. 05/09 Tafikksikkehetsutvalget i Sø-Tøndelag, tosdag 19. novembe 2009 kl 09.00 på distiktskontoet, Statens hus, Pinsenes gt. 1, møteom 4.135 i 1. etasje Til stede: Meldt fofall: Ikke

Detaljer

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd Livea - livsstil - vekteduksjon n 1-2015 Vekteduksjon - Livsstilskus k. 1200,- p. mnd kusplan 2015 Kus state nå! Les me s. 3 Gikk ned 26 kg på 16 uke "Nå føle jeg at jeg vikelig nyte mat - fo føste gang"

Detaljer

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00

Detaljer

Layher Rullestillas - Uni Bred

Layher Rullestillas - Uni Bred ayhe uestias - Uni Bed Monteing og Bukeveiedning Godkjent av Di. fo Abeidstisynet og TÜV setifiset ifg DIN EN 1004:2005-03 Stiaskasse 3 Beastning 2.0 kn/m 2 Må: 1.5 x 2.85 m maks abeidshøyde: innendøs

Detaljer

Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften)

Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) Vedlegg 7 Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) INNHOLD Kapittel 1. Felles bestemmelser 1 Formål 2 Definisjoner 3 Virkeområde 4 Plikt til å melde om farer 5 Møte og passeringer

Detaljer

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER.

INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. INSTRUKS FOR MARITIME OPERASJONER. Innhold 1. NYTTIGE TLF.NR OG E MAIL ADRESSER:... 2 2. FORMÅL... 3 3. DEFINISJONER... 3 4. KART OVER RISAVIKA... 4 5. HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG SIKRING inkl. ISPS...

Detaljer

Spesifikasjon Side: 1 av 9

Spesifikasjon Side: 1 av 9 Fartø ysbegrensning er Midt N orge-kristi ansund losstasj on SSA - Sjøsikkerhetsavdelingen Kontrollert: Bjørge, John Arnfinn Spesifikasjon Side: 1 av 9 Spesifikasjon Side: 2 av 9 1 Hensikt Sikre lik forståelse

Detaljer

ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling. Ålesund. 28. mai 2013. Rica Parken Hotel Storgata 16, 6002 Ålesund

ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling. Ålesund. 28. mai 2013. Rica Parken Hotel Storgata 16, 6002 Ålesund ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling Ålesund 28. mai 2013 Rica Paken Hotel Stogata 16, 6002 Ålesund Tisdag 28. mai 2013 kl 09.00 16.00 23 ledende elektonikkindustibedifte stille ut Test & Måleutsty

Detaljer

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning: nstitutt fo fysikk, NTNU Fg SF 4 Elektognetise og MNFFY 3 Elektisitet og gnetise Høst øsning øving Oppgve Mgnetfeltet inne i solenoiden e : ( H( (N/) ( (dvs fo < R). Utenfo solenoiden: ( > R) Fo å eegne

Detaljer

Rettelser til. Øistein Bjørnestad Tom Rune Kongelf Terje Myklebust. Alfa. Oppgaveløsninger

Rettelser til. Øistein Bjørnestad Tom Rune Kongelf Terje Myklebust. Alfa. Oppgaveløsninger Rettelse til Øistein Bjønestad Tom Rune Kongelf Teje Myklebust Alfa Oppgaveløsninge 007 Kapittel S. 7: Fasit til oppgave.9e): Slik oppgaven stå, skal svaet væe 065 (noe ha falt ut i oppgaveteksten). S.

Detaljer

Småkraftsprosjektet i Luster

Småkraftsprosjektet i Luster Småkaftsposjektet i Luste I 2003 stata Luste kommune, Luste Spaebank og Luste Enegivek Småkaftposjektet i Luste. Utgangspunktet va ei auka inteesse fo å bygge ut minde kaftvek til poduksjon av elektisk

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002 Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.

Detaljer

Veileder for mentorer

Veileder for mentorer Veilede fo mentoe Utabeidet av Likestillingssenteet 2011 Food Likestillingssenteet ha siden 2006 diftet mentonettveket Velkommen inn, et mentonettvek spesielt ettet mot innvandekvinne. Mentoene i Velkommen

Detaljer

KYSTVERKET. Nordland sjøtrafikkavdeling NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE.

KYSTVERKET. Nordland sjøtrafikkavdeling NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE. KYSTVERKET Nordland sjøtrafikkavdeling Kåringen Næringsselskap AS 16. mai 2014 NAUTISK VURDERING AV INNSEILINGSFORHOLD, ANKRING OG MANØVRERING VED KÅRINGEN NÆRINGSPARK, LØDINGEN KOMMUNE. Innledning Kåringen

Detaljer

(b) Ekmanstrøm: Balanse mellom friksjonskraft og Corioliskraft. der ν er den kinematiske (eddy) viskositeten.

(b) Ekmanstrøm: Balanse mellom friksjonskraft og Corioliskraft. der ν er den kinematiske (eddy) viskositeten. Oppgae 1. Fgu 6.11 læeboka se den nodgående enegfluksen atosfæen ( petawatt esus beddegad på den nodlge halkulen (opp tl 75 gade, ålg dlet. Fguen se også egne plott fo tansente edde, totalt bdag fa edde

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

P R O T O K O L L. Til stede fra partene én eller flere dager:

P R O T O K O L L. Til stede fra partene én eller flere dager: P R O T O K O L L Å, den. og. juni ble det holdt fohandlinge vedøende taiffevisjonen pe. mai sentale fohandlinge mell abeidstakeoganisasjonene og Hovedoganisasjonen Vike på Vike/HUK med unntak av Landsoveenskst

Detaljer

Ungdomsleire i Norge

Ungdomsleire i Norge Ungdomsleie i Noge Det ble pa Riksm0tet i 2010 vedtatt a folate odningen med at hve enkelt leiaang0 skulle S0ge fo finansieingen av sin lei. I stedet skulle innbetalingene sanies i ions Noge, som ette

Detaljer

Copyright: Statens kartverk Sjøkartverket Trykk: Kai Hansen Sats: Sjøkartverket, Grafisk seksjon Stavanger 2005 ISBN 82-90653-20-4

Copyright: Statens kartverk Sjøkartverket Trykk: Kai Hansen Sats: Sjøkartverket, Grafisk seksjon Stavanger 2005 ISBN 82-90653-20-4 Coyight: Statens katvek Sjøkatveket Tykk: Kai Hansen Sats: Sjøkatveket, Gafisk seksjon Stavange ISBN --- DEN NORSKE LOS BIND B FARVANNSBESKRIVELSE LANGESUND JÆRENS REV TREDJE UTGAVE PDF-vesjon. UTGITT

Detaljer

MIDLERTIDIGE (TEMPORARY) (T) OG FORELØPIGE (PRELIMINARY) (P) MELDINGER I NORSKE SJØKART Eldre enn 2010

MIDLERTIDIGE (TEMPORARY) (T) OG FORELØPIGE (PRELIMINARY) (P) MELDINGER I NORSKE SJØKART Eldre enn 2010 MIDLERTIDIGE (TEMPORARY) (T) OG FORELØPIGE (PRELIMINARY) (P) MELDINGER I NORSKE SJØKART Eldre enn 2010 Disse T- og P-meldingene er eldre enn 2010 og ligger ikke i hovedlisten over foreløpige og midlertidige

Detaljer

WipeClean Universal Cleaning

WipeClean Universal Cleaning SIKKERHETSDATABLAD Sikkehetsdatablad i henhold til (EF) n. 1907/2006. PUNKT 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og av selskapet/foetaket 1.1. Poduktidentifikasjon: WipeClean Univesal Cleaning (Wiping

Detaljer

BIOS 2 Biologi... 2...

BIOS 2 Biologi... 2... Figue kapittel 6: ven Figu s. 174 Egenskape Blomstefage Dominant egenskap Lilla ecessiv egenskap Hvit Noen av de egenskapene Mendel testet, va blomstefage, føfage og føfom. På side 279 finne du en ovesikt

Detaljer

Norsk oversettelse av vedlegg IV til forordning 1272/2008 oppdatert til og med 4. ATP

Norsk oversettelse av vedlegg IV til forordning 1272/2008 oppdatert til og med 4. ATP Nosk ovesettelse av vedlegg IV til foodning 1272/2008 oppdatet til og med 4. ATP Kategoi Sikkehetssetninge - geneelt P101 If medical advice is needed, have poduct containe o label at hand. Sikkehetssetninge

Detaljer

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn Høgskole i Telemk Avdelig fo estetiske fg, folkekultu og læeutdig BOKMÅL 4. mi 007 EKSAMEN I MATEMATIKK 3 Tid: 6 time Modul 5 studiepoeg, itet kus Notodde/Posgu Oppgvesettet e på 7 side (ikludet fomelsmlig).

Detaljer

10-12 Juni 2011. Meld dere på her...!

10-12 Juni 2011. Meld dere på her...! N. 5 Mai 2011 16. ågang 10-12 Juni 2011 Ette suksessen i fjo gjø vi oss nok en gang kla til en skikkelig idettsfest fo alle utviklingshemmede i Rogaland og omegn! cia ball dett dball mming Meld dee på

Detaljer

Fugletetraederet. 1 Innledning. 2 Navnsetting. 3 Geometriske begreper. Øistein Gjøvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, 2004

Fugletetraederet. 1 Innledning. 2 Navnsetting. 3 Geometriske begreper. Øistein Gjøvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, 2004 Fugletetaeeet Øistein Gjøvik Høgskolen i Sø-Tønelag, 004 Innlening Nå skal vi lage et omlegeme u kanskje ikke ha sett fø. Det e ikke noe mystisk ve selve figuen, men en høe ikke til lant e mest ukte i

Detaljer

90,- 1,- 3990,- Gaver til hele familien. fra. fra. Samsung NX11 Den perfekte gaven for alle med en fotograf i magen. Bilde i Ramme Ditt bilde som gave

90,- 1,- 3990,- Gaver til hele familien. fra. fra. Samsung NX11 Den perfekte gaven for alle med en fotograf i magen. Bilde i Ramme Ditt bilde som gave Gave til hele Bilde i Ramme Ditt bilde som gave Samsung NX11 Den pefekte gaven fo alle med en fotogaf i magen fa 9,- SE Xpeia Active Telefonen fo den aktive m/ Tele2 abonnement fa 399,- Gave til hele Peus

Detaljer

K01 07.07.2005 Endelig utgave MHS K01 24.05.2005 MHS Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Kjelanlegg.

K01 07.07.2005 Endelig utgave MHS K01 24.05.2005 MHS Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Kjelanlegg. Oppdasnavn/dokumentnavn EUs Byninsdiektiv Delposjekt (DP) 3 - Ettesyn kjelanle Oppdasive NVE Oppdasives efeanse eje Stame Wahl REVISJONSKODER (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K Inten abeidsutave A Utave

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Studere en fasefølsom forsterker

Studere en fasefølsom forsterker Ku: FYS3230 Senoe og måleteknikk Guppe: Guppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandle: Studee en faefølom foteke Revidet, 21. ept. 2011 Lindem Utføt dato: Utføt av: Navn: email: Navn: email: Godkjent:dato:

Detaljer

Tema: Helseinformasjon

Tema: Helseinformasjon 37. ågang 5 2012 Tema: Helseinfomasjon Folkebibliotek og helseinfomasjon inde soteing ved innleveing Ønske dee at innlevet mateiale bli levet til et skjemet omåde, slik at dee kan gjennomgå og behandle

Detaljer

LOKALITETSKLASSIFISERING

LOKALITETSKLASSIFISERING Rappor rt nr. 640-201 11 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITETT TEISTHOLMEN Sandnes kommune 9. September 2011 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239

Detaljer

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA FY1001 og TFY4145 Mekanisk fysikk Institutt fo fysikk, august 2014 Realstat og Teknostat ROTASJONSFYSIKK PROSJEKTOPPGAVE fo BFY, MLREAL og MTFYMA Mål Dee skal i denne posjektoppgaen utfoske egenskape til

Detaljer

Kapittel 2: Krumlinjet bevegelse

Kapittel 2: Krumlinjet bevegelse Kapittel : Kumlinjet bevegelse Vannett kast v = v v = gt x 0 1 x = vt 0 y= gt y Skått kast v = v v = v gt x 0x y 0y 1 x = v0 t y = v x 0 t gt y Sving uten dosseing U+ G = ma N = G v R = m R = μn = μmg

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen. Institutt for Samfunnsøkonomi. Utlevering: 17.12.2014 Kl. 09.00 Innlevering: 17.12.2014 Kl. 14.00

EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen. Institutt for Samfunnsøkonomi. Utlevering: 17.12.2014 Kl. 09.00 Innlevering: 17.12.2014 Kl. 14.00 EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen MET 11803 Matematikk Institutt fo Samfunnsøkonomi Utleveing: 17122014 Kl 0900 Innleveing: 17122014 Kl 1400 Vekt: 70% av MET 1180 Antall side i oppgaven: Antall vedleggsfile:

Detaljer

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Vedlegg Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Kapittel 1. Forsikring etter den internasjonale konvensjon

Detaljer

Hvem har rett til å lytte på hvem?

Hvem har rett til å lytte på hvem? Sikkehetsnytt Innhold Hvem ha ett til - datakim - og fobud mot stek kypteing? Utimaco s veden... Paktiske løsninge Poduktnyhete Neste numme av Sikkehetsnytt Info - svaslipp IT-beskyttelse i en global veden

Detaljer

Øving 1. Institutt for fysikk, NTNU Fag SIF 4012 Elektromagnetisme og MNFFY 103 Elektrisitet og magnetisme Høst 2002

Øving 1. Institutt for fysikk, NTNU Fag SIF 4012 Elektromagnetisme og MNFFY 103 Elektrisitet og magnetisme Høst 2002 Institutt fo fysikk, NTNU Fg SIF 4 Elektomgnetisme og MNFFY Elektisitet og mgnetisme Høst Øving Veiledning: Tosdg 9. ugust Innleveingsfist: Tisdg. septembe kl. Oppgve En ldning q e plsset i (,y)(,) og

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Gebyrene

Detaljer

BARNETRINNET Kurs for norsklærere og engelsklærere

BARNETRINNET Kurs for norsklærere og engelsklærere Kus fo nosklæee og engelsklæee Velg mellom pogam fo småtinnet elle mellomtinnet og gled deg til et pust i bakken med faglig påfyll og paktiske undevisningstips. nosk fo banetinnet I Salto flettes de gunnleggende

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 111- Bevegelseslære 2. Mandag 22. august 2011 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 111- Bevegelseslære 2. Mandag 22. august 2011 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 1/11 Us indiiduell skiflig eksmen i 1BA 111- Beegelseslæe Mndg. ugus 11 kl. 1.-1. Hjelpemidle: klkulo og elle i fysikk Eksmensoppgen eså 3 side inklude fosiden Sensufis: 1. sepeme

Detaljer

Realavkastning. Investeringsanalyse og inflasjon. Realavkastning av finansinvesteringer

Realavkastning. Investeringsanalyse og inflasjon. Realavkastning av finansinvesteringer Ivesteigsaalyse og iflasjo Nomiell avkastig og ealavkastig Reell låeete (ealete) Realivesteige og iflasjo Kotatstøm i omielle og faste pise Iflasjo og skatt Omløpsmidle og iflasjo Joh-Eik Adeasse 1 Høgskole

Detaljer

Biofokus-rapport 2011-24

Biofokus-rapport 2011-24 Ekstakt BioFokus ha på oppdag fa Fylkesmannen i Telemak oppdatet fovaltningsplanen fo Jomfuland LVO. Veneomådet e delt inn i 6 skjøtselssone med foskjellige skjøtselsfoslag. Den støste utfodingen i veneomådet

Detaljer

Formelsamling i medisinsk statistikk

Formelsamling i medisinsk statistikk Fomelsamling i medisinsk statistikk Vesjon av 5. juni 2009 Dette e en fomelsamling til O. O. Aalen (ed.): Statistiske metode i medisin og helsefag, Gyldendal, 2006. Mek at boken ha en nettside de det e

Detaljer

FFI RAPPORT FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER. BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-2005/03538

FFI RAPPORT FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER. BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-2005/03538 FFI RAPPORT FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-5/58 FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-5/58 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nowegian Defence Reseach

Detaljer

Årsmelding 2000. Oslo Bowling Krets

Årsmelding 2000. Oslo Bowling Krets Side - 1 - Åsmelding 2000 Oslo Bowling Kets Sideegiste: 1. Foside 2. Styets sammensetning 3. Styets intensjone 4. Oganisasjon 5. Klubbene 6. Økonomistying 7. Aktivitete 8. Eksten makedsføing 9. Repesentasjon

Detaljer

Nytt Rådhus i Sandnes

Nytt Rådhus i Sandnes Sades vokste fam ved Gadsfode o ha i de siste åee oietet se me o me mot det blå offetlie ommet midt i bye. He e det populæe kultuhuset, et levede båtliv, e uik utsikt o det e fistede å å e tu las vaet

Detaljer

1 Hensikt. Los Dok. ID: S-LOS-09/01199-46 Utsteder/eier: Ragnar Bjune Status: Godkjent Godkjent: Elise Rusten Kontrollert: John A. Bjørge.

1 Hensikt. Los Dok. ID: S-LOS-09/01199-46 Utsteder/eier: Ragnar Bjune Status: Godkjent Godkjent: Elise Rusten Kontrollert: John A. Bjørge. Side: 1 av 5 1 Hensikt Bakgrunn I forbindelse med kvalitetssikring av lostjenesten har Oslofjorden fastsatt begrensninger i de farleder og ved de kaier hvor det er behov for dette. Dette dokumentet kommer

Detaljer

Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 2015. Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen

Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 2015. Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 15 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig

Detaljer

bedre læring Handlingsplan for bærumsskolen mot 2020 Relasjons- og ledelseskompetanse/vurdering for læring/digital didaktikk

bedre læring Handlingsplan for bærumsskolen mot 2020 Relasjons- og ledelseskompetanse/vurdering for læring/digital didaktikk bee læng Hanlngsplan fo bæumsskolen mo 2020 Relasjons- og leelseskompeanse/vueng fo læng/gal akkk fe uvklngsomåe skolemelngen pesenee fe uvklngsomåe Længsoppage Den ykge læe bee læng Skolemelng fo bæumsskolen

Detaljer

HAVNESPEILET. Kontor- og serveringslokaler i sjøkanten - Innflytting april 2016

HAVNESPEILET. Kontor- og serveringslokaler i sjøkanten - Innflytting april 2016 HAVNESPEILET - og seveingslokale i sjøkanten - Innflytting apil 16 Sammendag Sandnes e en livskaftig og stekt voksende by, og med en ålig vekst på,4% e det Noges 8. støste by. et skje nå en tansfomasjon

Detaljer

1 Hensikt. 2 Detaljert beskrivelse av

1 Hensikt. 2 Detaljert beskrivelse av Fartø ysbegrensning er Trondhei m losstasjon, Møre og Trø ndelag sjø trafi kkavdeling SSA - Sjøsikkerhetsavdelingen Kontrollert: Bjørge, John Arnfinn Spesifikasjon Side: 1 av 17 1 Hensikt Sikre lik forståelse

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Hverdagen. er bedre med meny. Nå kutter vi prisene på et stort utvalg av fisk og skalldyr med opptil 35% Biffkarbonader stekte. Nygrillet kyllinglår

Hverdagen. er bedre med meny. Nå kutter vi prisene på et stort utvalg av fisk og skalldyr med opptil 35% Biffkarbonader stekte. Nygrillet kyllinglår Hvedagen e bede med meny Nå kutte vi pisene på et stot utvalg av fisk og skalldy med opptil 35% 55% 45% 7 od.pis 17,/stk od.pis 72,/pk p kuv Biffkabonade stekte Nygillet kyllinglå Plomme 4 g, Smedstuen

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

HØGSKOLEN I NARVIK SIVILINGENIØRUTDANNINGEN INDUSTRIELL ELEKTROTEKNIKK. Oppgavetype: Motorstyring. Rapport tittel:

HØGSKOLEN I NARVIK SIVILINGENIØRUTDANNINGEN INDUSTRIELL ELEKTROTEKNIKK. Oppgavetype: Motorstyring. Rapport tittel: HØGKOEN I NAVIK IVIINGENIØUTDANNINGEN INDUTIE EEKTOTEKNIKK TUDIEETNING: INDUTIE EEKTOTEKNIKK EKTENT AMABEID: FAGIG VEIEDE: Pfess A E. NOUM FAGIG VEIEDE: DATO: ANTA IDE: 5 NUMME: 6.6.95 VEDEGG: Ingen Oppgavetype:

Detaljer

Arbeidskopi. Manus til leksjonene er hentet fra grunnlaget til en ny lærebok i navigasjon som utkommer på Universitetsforlaget, våren 2016, jfr

Arbeidskopi. Manus til leksjonene er hentet fra grunnlaget til en ny lærebok i navigasjon som utkommer på Universitetsforlaget, våren 2016, jfr Leksjon 5, uke 38.2015 Leksjon 5 I denne leksjonen skal vi se nærmere på Plotting på papir Logger og korreksjonstall Magnetisme og deviasjon Strømkoblinger og kursrettelser Arbeidskopi Manus til leksjonene

Detaljer

norsk høst -30% FERDIGE GRYTERETTER Fra delikatessedisken stort utvalg Gjelder fnrsadag Ferske svinekoteletter Blåbær/jordbær fra fiskedisken

norsk høst -30% FERDIGE GRYTERETTER Fra delikatessedisken stort utvalg Gjelder fnrsadag Ferske svinekoteletter Blåbær/jordbær fra fiskedisken nosk høst FERDIGE GRYTERETTER -30% Fa delikatessedisken stot utvalg mandag Gjelde fnsadag til o andag m a f e ld Gje nsdag til o 50% 39 26% 79 od.pis 79,/kg od.pis 109,00/kg Feske svinekotelette Blåbæ/jodbæ

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arbeidstakarrepresentant Tone Thomassen

MØTEPROTOKOLL. Arbeidstakarrepresentant Tone Thomassen Utval Abeidsmiljøutvalet Møtestad: Rådhuset, møteom 2. etasje Møtedato: 10.02.2015 MØTEPROTOKOLL Stat kl.: 13.00 Slutt kl.: 14.30 Til stades på møtet Medl.: Leia, abeidsgjevaepesentant Jale Skatun, abeidstakaepesentant

Detaljer

KONTRAKT OM UTFØRELSE AV BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER (OPPSATT ETTER NS 8406)

KONTRAKT OM UTFØRELSE AV BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER (OPPSATT ETTER NS 8406) KONTRAKT OM UTFØRELSE AV BYGGE- OG ANLEGGSARBEIDER (OPPSATT ETTER NS 8406) Avtaledokument mellom Side 1 av 5 side Bygghee Navn Bjugn kommune Adesse Alf Nebbs gate 2 Telefon 72 51 95 00 Telefaks 72 51 95

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Skien kirkelige fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Skien kirkelige fellesråd DEN NORSKE KRKE Skien kikelige fellesåd Gjepen menighesåd, sam saben i Gjepen Håvundvn.7 3715 SKEN Posboks 350,3701 SKEN Tlf: 3558180,Faks: 35581181 E-pos:kikevegen@skien.kommune.no Hjemmeside: www.skien.kiken.no

Detaljer

HENRI LLOYD BERGEN SINGLEHANDED

HENRI LLOYD BERGEN SINGLEHANDED HENRI LLOYD BERGEN SINGLEHANDED SEILINGSBESTEMMELSER 01.09.2014 vil avhenge av antall deltagere. Bergens Seilforening ønsker velkommen til Henri Lloyd Bergen Singlehanded lørdag 6. september 2014 kl. 11.00.

Detaljer

Obj104. Ukentlige lekser med oppgaver knyttet til de fire regneartene, tid, omgjøring mellom ulike enheter, brøk, algebra og problemløsning

Obj104. Ukentlige lekser med oppgaver knyttet til de fire regneartene, tid, omgjøring mellom ulike enheter, brøk, algebra og problemløsning Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagetun skole Åsplan i matematikk fo 6. tinn 2014/15 Ukentlige lekse med oppgave knyttet til de fie egneatene, tid, omgjøing mellom ulike enhete, bøk, algeba poblemløsning TID TEMA

Detaljer

Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13

Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13 Navigasjon og navigasjonsberegninger TP2M MAR2002 Mål 13 ID UTS.SVS.STP.TIP, EL, DH.4.1.1.14 Versjon 1.04 Gyldig fra 19.01.2016 Forfatter Verifisert Godkjent Side Linda Karlsen Heidi Brastad og Lars Arne

Detaljer