ES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM DESCARTES

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM DESCARTES"

Transkript

1 ES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM DESCARTES 1. INNLEDNING 1.1 Descartes har hatt en enorm innflytelse på moderne filosofi. Enkelte vil gå så langt som å hevde at ingen av nytidas filosofer har hatt større betydning. Betydninga hans skyldes primært fire moment. - Descartes bidro sterkt til det som er blitt kalt den kunnskapsteoretiske vendinga i filosofien: Metafysikk eller første filosofi skal ikke lenger være ontologi (en lære om det værende som det værende), men skal dreie seg om erkjennelsens prinsipp. - Descartes bidro i høy grad til at det mekanistiske synet på naturen vant fram på 1600-tallet. - Descartes innleder en tradisjon som søker å forene et mekanistisk syn på naturen med viljens frihet. - Descartes trekker et berømt og berykta skille mellom sjel (tenkende substans) og legeme (utstrakt substans). Om de aller fleste har kritisert dette skillet, har det likevel vært bestemmende for ettertidas diskusjoner om forholdet mellom det mentale og det fysiske. 1.2 Det nemnte kunne tyde på at Descartes sin sentrale innsats i filosofi er innenfor det teoretiske området, og så er tilfelle. Men likevel er hele hans filosofiske og vitenskapelige innsats prege av et moralsk engasjement: Filosofiens og vitenskapenes primære oppgave er av praktisk art: å bedre den menneskelige livsførselen og de menneskelige livsvilkåra. 2. TREKK VED DESCARTES SIN KUNNSKAPSTEORI 2.1 Rasjonalisme - Descartes klassifiseres gjerne som en (kunnskapsteoretisk) rasjonalist. En rasjonalist hevder at (i alle fall sentrale deler av) kunnskapen vår har utspring i sjølve erkjennelsesevnen, nærmere bestemt i fornuften: Erkjennelse oppnås gjennom riktig bruk av fornuften. Sansing betraktes som en upålitelig erkjennelsesevne. - De klassiske rasjonalistene (Descartes, Spinoza ( ), Leibniz ( )) brukte gjerne begrep som (intellektuell) intuisjon og medfødte idéer, når de skulle uttrykke posisjonene sine. - Intuisjon: F.eks. kan Descartes si i verket Regler for åndens veiledning (trolig skrevet 1620-åra, men først utgitt i 1701) at all sikker kunnskap hviler på intuisjon. I det samme verket definerer han intuisjon på følgende måte: Med intellektuell intuisjon forstår jeg ikke sansenes omskiftende vitnesbyrd eller den villedende dommen som utgår fra innbilningsevnens slette sammensetning, men derimot en ren og oppmerksom ånds oppfattelse, som er så lett og tydelig at det ikke kan være rom for tvil om det vi forstår. Eller, som går for det samme, intellektuell intuisjon er en ren og oppmerksom ånds ubetvilelige oppfattelse, som utspringer fra fornuftens lys alene. - Medfødte idéer: Descartes opererer med to begrep om medfødte idéer, et snevert og et vidt begrep. Når man i lærebøker til ex. phil. gjør rede for Descartes sitt begrep om medfødt idé, er det (stort sett) det førstnemnte man har i tankene. Men også det vide begrepet om medfødt idé er interessant siden (i) det innebærer en kritikk av den skolastiske forståelsen av sansepersepsjoner, (ii) det innebærer en helt annen forståelse av sansing enn den til Hume, (iii) og peker muligens i retning av Kant sitt syn på empiriske begrep. - Medfødt idé i snever forstand: Noen idéer (begrep) er slik at de kommer alene fra tenkeevnen i meg for så vidt som de kan frambringes gjennom fornuftens refleksjoner over seg sjøl og sine aktiviteter. Eksempler på slike idéer, som kunne kalles for den rene fornuftens idéer, er idéene om meg sjøl, om ånd, om Gud, om årsaksbegrepet (alt må ha en årsak), om viljens frihet, om substans, om varighet, om tall, om utstrekning, om trekant (eller mer generelt: geometriske figurer, eller enda mer generelt: matematiske sannheter). Medfødte idéer i denne forstanden er klare og tydelige, dvs. de gir oss sikker og sjølinnlysende kunnskap, gis oss nødvendige sannheter (gitt at vi bruker fornuftsevnen på riktig måte). Dette begrepet om medfødt idéer knyttes til en platonsk inspirert erindringsteori. Hos Descartes dreier det seg imidlertid om begrep som Gud har innplanta i ånden vår. Slike begrep ligger latent i sinnet, og vi kan, som sagt, bringe dem fram gjennom refleksjon. Som Descartes skriver et sted i Meditasjoner (1641): Anstrenger jeg meg, begriper jeg dessuten også utallige enkeltheter ved form, tall, bevegelse og lignende ting, hvis sannhet er åpenbar for meg og slik i samsvar med min natur at når jeg første legger merke til dem, er det ikke som 1

2 jeg ser noe nytt, men snarere som jeg erindrer noe jeg tidligere visste, eller som om jeg oppdager for første gang det som forlengst var i meg, men som jeg tidligere ikke hadde rettet min bevissthet mot. (Alle sitat i disse Stikkorda fra Meditasjoner er i A. Aarnes si oversettelse): - Medfødt idé i vid forstand: Alle idéer (begrep) er medfødte for så vidt som de betinger fornuftens sjølstendige og medfødte aktivitet. (F.eks. er idéene om smerte, farger og lyder medfødte.) Dette betyr bl.a. at det er et medfødt aspekt i all sansing. Som Descartes skriver et sted: Det er sjela vår som har sansepersepsjoner, og det er sjela som ser, ikke øyet. Tanken er den følgende: Når vi sanser fysiske gjenstander, så mottar ånden vår visse stimuli (legemlige bevegelser) som ånden kan forme til idéer (begrep). Dette innebærer videre at når vi sanser noe, er - i motsetning til hva skolastikerne mente - ikke sansinga å anse som en kopi (avbildning) av ytre objekt. 2.2 Den vitenskapelige metoden Descartes er opptatt av å oppnå sikker kunnskap, noe som betinger at vi benytter oss av riktig metode, og i verket Om metoden (1637) hevder han at metoden består av de følgende reglene (i oversettelse av Elster og Stigen): Den første regel var aldri å godta noe som sant, med mindre jeg klart erkjente at det var det. Det vil si omhyggelig å unngå forhastede dommer og forutfattede meninger, og sørge for at mine dommer ikke kom til å omfatte annet enn det som fremtrådte så klart og tydelig for mitt sinn at jeg ingen anledning hadde til å betvile det. Den andre var så å dele opp hvert av de problemer som jeg skulle undersøke, i så mange deler som det var mulig og som var nødvendig for bedre å løse dem. Den tredje var å lede tankene i en slik orden at jeg begynte med de gjenstander som er de enkleste og letteste å fatte, for så litt etter litt og liksom gradvis å heve meg til erkjennelse av de mest sammensatte, ut fra den forutsetning at det foreligger en orden også mellom dem som ikke naturlig følger hverandre. Og den siste var overalt å foreta så fullstendige oppregninger og så almene oversikter at jeg kunne være sikker på ikke å ha utelatt noe. Siden regel 2 betegner et oppløsende skritt og regel 3 betegner et sammensettende skritt, er metoden bl.a. blitt kalt for oppløsende-sammensettende. Regel 1 har tydeligvis en del til felles med den gitte bestemmelsen av intuisjon. 2.3 Meditasjoner: Altomfattende tvil som erkjennelsens grunnlag, som begrunnelse av rasjonalismen og all vitenskapelig metode. En skjematisk rekonstruksjon Innledning: Som sagt, er Descartes ute etter å oppnå sikker kunnskap, og han mener at slik kunnskap kan nås ved hjelp av fornuften, ved hjelp av intuisjonen, ved hjelp av en bestemt metode, osv.. Men hvordan kan han begrunne dette? En mulig måte å lese hans filosofiske hovedverk, Meditasjoner, er anse det som (bl.a.) et forsøk på å begrunne rasjonalismen (inkludert eksistensen av medfødte idéer), på å begrunne den vitenskapelig metoden. Skal imidlertid en slik begrunnelse lykkes, kan sjølvsagt ikke Descartes forutsette gyldigheten av rasjonalismen, av de fire opplista metodereglene, osv Den cartesiske tvilen I alle høve begynner Descartes Meditasjoner - som er skrevet i 1. person, noe som jeg vil søke å ta vare på i framstillinga nedenfor - med å gjennomføre en tvil. Denne tvilen kalles ofte for metodisk siden poenget med tvilsprosessen ikke er å ende opp i en skeptisisme, men å nå sikker kunnskap. Det som ikke kan utsettes for tvil, må være absolutt sikkert. Tvilen er videre altomfattende (universell): Alt skal søkes betvilt. Men hvordan skal man gå fram for å tvile på alt? Siden det sjølvsagt ikke er praktisk gjennomførbart å reise tvil om alle enkeltoppfatninger som man har, mener Descartes at det han må gjøre, er å gå løs på de grunnsetninger mine gamle meninger støtter seg på. Nå er det imidlertid ikke helt lett å avgjøre hvilke grunnsetninger Descartes har i tankene. Dvs: Det er ingen som vil bestride at sansinga utgjør en slik grunnsetning. Enkelte, som Dybvig og Dybvig (se s.158), men ikke alle vil også mene at fornuften utgjør en annen grunnsetning, eller rettere sagt den andre grunnsetningen. Sansinga som pålitelig erkjennelsesevne rammes av tvilen i en tre-skrittprosess: 2

3 Først hevdes det at jeg har erfart at sansene undertiden kan bedra meg, og det er klokt aldri å stole helt på de ting som engang har bedratt oss. Men så i andre omgang påpekes det at ikke desto mindre er det mange andre ting som vi sanser som vi ikke med rimelighet kan trekke i tvil. Jeg kan jeg vel ikke trekke i tvil at jeg er her, sittende ved kaminen, kledt i en slåbrok ---. Og ikke minst kan jeg vel ikke tvile på at jeg har et legeme, at det eksisterer en ytre verden. I et tredje skritt innføres imidlertid det såkalte drømargument, som - gitt ei tolkning - river ned alt grunnlaget for å stole på sansinga som kunnskapskilde: Kanskje drømmer jeg at jeg sitter her, ja, kanskje drømmer jeg at jeg har et legeme, at det eksisterer en ytre verden. Ja, slik framstilt, forårsaker også drømargumentet at jeg ikke kan stole på at det eksisterer en fysisk verden. Men - hevdes det i et fjerde skritt - drømargumentet rammer ikke matematikkens sannheter: Enten jeg sover eller er våken, er vel f.eks = 4. I det femte - og mest radikale - skrittet innføres hypotesen om eksistensen av ei allmektig og ond ånd som gjør sitt ytterste for å bedra meg: Et slikt vesen ville vel kunne gjøre det slik at jeg tar feil hver gang jeg legger sammen to og to, eller når jeg teller sidene i en firkant, eller når det dreier seg om noe enda lettere. Matematikkens sannheter rammes således uttrykkelig av tvilen. Indirekte rammes vel også logikken, fornuften. Tvilen er, som Descartes sier i et annet verk, blitt universell Opphevelsen av tvilen: Cogito, ergo sum (a) Jeg som har tvilt, begynner etter hvert å reflektere på hva jeg har bedrevet; jeg vender oppmerksomheten mot min egen aktivitet, og blir meg bevisst at jeg har tvilt, at jeg har tenkt. Men da må jeg vel sjøl være til. Sjøl ei ond og allmektig ånd kan ikke gjøre at jeg er intet så lenge jeg tenker at jeg er noe Jeg er, jeg eksisterer er nødvendigvis sant hver gang jeg uttaler det eller begriper det i min ånd. Eller for å bruke den klassiske formuleringa: Cogito, ergo sum. (Jeg tenker, alstå er jeg til/ eksisterer jeg). Dette skulle bety: At den som søker å betvile alt, oppdager - hvis han virkelig gjennomtenker forsøket sitt på å betvile alt - at tvilen slår beina under seg sjøl, at den opphever seg sjøl. Det er bare tilsynelatende mulig å tvile på alt. (b) Setningen jeg tenker, alstå eksisterer jeg - sier Descartes et sted - er så sikker at jeg kan ta den som det første prinsippet i filosofien min. (c) Om jeg vet at jeg eksisterer, så vet jeg ennå ikke hva dette jeget er, og eneste mulighet til å finne det ut (i første omgang i alle fall) er å reflektere over setningen jeg tenker, alstå er jeg for å prøve å oppdage hva den inneholder. Denne refleksjonen fører jeget først til følgende oppdagelse: Jeg er, jeg er til, det er sikkert. Men hvor lenge? Likeså så lenge som jeg tenker. Deretter mener det å kunne konstatere at det ikke kan være noe annet enn en tenkende ting (substans) [res cogitans], dvs. en immateriell substans. (d) Men hva er mer presist en tenkende ting? Svaret synes bare å kunne finnes i en refleksjon over hvilke aktiviteter jeg har bedrevet eller mener meg i stand til å bedrive. Svaret blir: En tenkende ting er noe som tviler, forstår, bekrefter, benekter, som vil, som ikke vil, som også innbilder seg og som fornemmer. Og ikke minst - blir det etter hvert klart - er en tenkende ting noe som dømmer. For i den videre klargjøringa av cogito-innsikta viser det seg at det dreier seg om en dom. (Om dommer, se ) (e) Descartes bruker altså ordet tenkende i ei vid betydning. All bevissthetsliv er å anse som tenkning og som sådant kan det ikke (lenger) betviles. Det som (ennå) kan betviles, er om det svarer ytre gjenstander til bevisshetsinnholdet Erkjennelsen av Gud Det som er fastslått til nå, er i korthet: Jeg kan være sikker på at jeg eksisterer så lenge som jeg tenker, og jeg kan være sikker på bevissthetstilstandene mine. Hvordan skal jeg komme videre? Igjen synes det bare å foreligge en utvei. Å reflektere over de sannheter som er etablert. (a) Nå har jeg blant annet gjennomført en tvilsprosess. At jeg tviler, innebærer imidlertid at jeg er noe ufullkomment. Men skal jeg kunne vite at jeg er ufullkommen, må jeg vite hva det vi si å være fullkommen: Idéen min om det ufullkomne betinger idéen om det fullkomne. (Dette argumentet er platonsk.) Idéen om det fullkomne er imidlertid intet annet enn idéen om Gud. Men dermed er i en bestemt forstand gudsbegrepet (ideen om Gud) i meg før begrepet [ideen] om meg selv. Dermed er det første hovedskrittet i ett av Descartes sine gudsbevis fullført. 3

4 (b) Det neste og siste hovedskrittet består i å vise at idéen om Gud betinger at Gud eksisterer. Argumentasjonen kan rekonstrueres slik: (i) Alt har en årsak - også ideer. (ii) Nå kan det ikke være mer virkelighet i virkningen enn i årsaken. (iii) (ii) betyr i realiteten at idéen om det fullkomne (Gud) bare kan ha det fullkomne (Gud) som årsak. Både (i) og (ii), som ifølge Descartes utgjør to formuleringer av ett og det samme årsaksbegrepet, blir innført temmelig plutselig, dvs. på en uformidla måte, i Meditasjoner. Men det finnes en passasje hos Descartes som lyder: All vår kunnskap om ting - enten de kan sanses eller ikke - hviler på idéen om årsak, og dvs. på (i) og (ii). Gitt dette, skulle kanskje også erkjennelsen av min egen eksistens være betinga av årsaksbegrepet. Dvs: Ved å analyse hva setningen cogito, ergo sum egentlig inneholder eller betinger, skal jeg kunne oppdage og begrunne årsaksbegrepet. (c) Hvordan dette sistnemnte enn forholder seg, synes det vanskelig å unngå tolke Descartes dithen at erkjennelsen av Guds eksistens i en viss forstand går forut for erkjennelsen av min egen eksistens. Som han sjøl skriver et sted: Erkjennelsen av Gud og hans fullkommenhet må implisitt alltid gå forut for erkjennelsen av oss sjøl og våre ufullkommenheter. Vi kan kanskje tolke dette på følgende måte: Sjøl om jeg blir meg bevisst min egen eksistens (jfr. cogito, ergo sum ) før jeg erkjenner at Gud eksisterer, så betinger i en viss forstand erkjennelsen av meg sjøl erkjennelsen av Gud. Tar vi videre i betraktning at tvilen min betinger eksistensen min, så skulle vi kunne si: At jeg tviler, betinger at jeg vet at Gud eksisterer Fri vilje - ei forutsetning for å tvile, for å oppnå sann erkjennelse og for å ta feil (a) Tvilen betinger også at jeg har en fri vilje: Bevisstheten bruker, sier Descartes i det vi kunne kalle innledninga i Meditasjoner, sin egen frihet når den tviler. Det er viljen vår, skriver han et annet sted, som gjør oss i stand til å holde tilbake vår tilslutning til det som lar seg betvile. (b) For viljen eller valgfriheten består nøyaktig betrakta i at vi kan gjøre en gitt ting eller ikke gjøre den, (dvs. bekrefte eller benekte, gi tilslutning eller avvise). (c) Å bekrefte noe, å benekte noe, osv. er å hevde noe - eller i Descartes sin egen terminologi - å dømme (felle en dom). Nå er det dommer som kan være sanne eller usanne ifølge Descartes. I all etablering av sann kunnskap ligger det således en viljeskomponent. (d) Gitt dette, så sier det seg sjøl at det også ligger en viljeskomponent i all feiltagelse. Feiltagelse skyldes kort sagt at jeg ikke bruker viljen riktig, at jeg ikke makter å tøyle viljen slik at den holder seg til det som jeg forstår. (e) Dette betyr at jeg ifølge Descartes ikke bare må holdes ansvarlig for handlingene mine, men også for påstandene mine. Oppnå sann kunnskap blir et moralsk imperativ (jfr. 1.2). (f) Det ovennemnte innebærer bl.a. at ett vesentlig punkt ved den cartesiske løsninga på spørsmålet om hvordan det er mulig å forene vår frie vilje med en fysisk verden styrt av mekanistisk bevirkende og determinerte årsakssammenhenger, er angitt: Vi kan bare hevde at naturen er styrt av mekanistiske og determinerte lovmessigheter dersom sinnet vårt ikke er underlagt slike lovmessigheter Argumentasjonen så langt. Medfødte idéer (a) La oss forsøke å oppsummere argumentasjonen så langt: Jeg som søker å tvile på alt, oppdager gjennom refleksjon over mine egne aktiviteter at jeg tviler og at det betinger at jeg eksisterer. I neste omgang søker jeg å finne hva denne første erkjennelsen innebærer, hva den inneholder, hva den betinger. (b) Dette forsøket fører til at jeg oppdager og begrunner en hel rekke idéer (begrep) og sannheter uten i det hele tatt å måtte forutsette at det finnes ytre (fysiske) gjenstander). Derigjennom kan man også si at Descartes har begrunna at det dreier seg om medfødte idéer og sannheter (i den snevre forstanden). 4

5 2.3.7 Sannhetskriteriet (a) Nå kan ikke alle sannheter erkjennes ved å reflektere over dommen cogito, ergo sum. Hvordan skal annen kunnskap oppnås og begrunnes? Svaret ligger kort sagt i det såkalte sannhetskriteriet, som lyder: Alt som jeg innser helt klart og tydelig, er sant. Dette kriteriet, som kan betraktes som ei omformulering av regel 1 i Om metoden, blir begrunna på følgende måte: (i) Det oppdages ved å reflektere over den første erkjennelsen ( cogito, ergo sum ). I denne er det intet annet til stede enn en klar og tydelig begripelse av det jeg hevder. Han tilføyer: Jeg mener allerede nå å kunne oppstille som alminnelig regel at alt som jeg innser helt klart og tydelig, er sant. Dermed kan det se ut som om prinsippet også er begrunna, (ii) men det påpekes umiddelbart at vi ikke kan stole helt og fast på dette kriteriet før Guds eksistens er bevist. Gud, dvs. en allgod og ikkebedragersk Gud, blir altså garantien min for at alt som jeg innser klart og tydelig, virkelig er sant. (b) Det er ved hjelp av fornuften at jeg kan innse noe som klart og tydelig. Når det så er slik at jeg kan stole på alt det fornuften innser som klart og tydelig, betyr det sjølvsagt at jeg kan stole på fornuften når den blir riktig anvendt. Således skulle vi kunne si at også (viktige element) ved rasjonalismen som den korrekte kunnskapsteorien er blitt begrunna Materielle tings natur (vesen) Når det er vist at sannhetskriteriet er til å stole på, kunne neste oppgave bestå å avgjøre om det finnes ytre gjenstander. (a) Men Descartes lar jeget først undersøke idéene sine om ytre ting for å finne ut hvilke som er klare og tydelige. For bare de idéer som er klare og tydelige, kan betegne virkelige egenskaper ved fysiske ting. Idéer som hevdes å være klare og tydelige, er utstrekning, størrelse, form, stilling, stedsbevegelse, varighet. Kort sagt dreier det seg om ideer som betegner såkalte primære (kvantitative) egenskaper. (Se Stikkord om forelesninger om den vit. revolusjonen.). Av de nemnte egenskapene er utstrekning den viktigste, for de andre egenskapene er bare framtredelsesformer (modi) ved utstrekning. Derfor bestemmer Descartes den fysiske verden som res extensa (utstrakt substans). (b) Et spørsmål som her dukker opp, er: Hvordan kan man vite hvilke egenskaper fysiske ting har når man ikke vet (ennå ikke har vist) at slike ting eksisterer? Med et eksempel lyder svaret: Når jeg f eks forestiller meg en trekant, så har en slik figur kanskje ingen eksistens noe sted i verden utenfor min tanker, eller den har aldri eksistert. Likevel er den fullkommen bestemt ved sin natur eller sin essens eller form, som er uforanderlig og evig. Idéer som utstrekning, figur, trekant osv. representerer sanne og uforanderlige essenser. De er ikke oppdikta av meg. Ei heller kommer de fra sansinga. Jeg har jo et klart og tydelig begrep om en tusenkant sjøl av om jeg aldri har sansa en slik ting. Det dreier seg igjen om idéer som jeg blir meg bevisst når jeg reflekterer over min natur, og de er således medfødte (i den snevre forstanden) Beviset for den materielle (ytre) verdens eksistens (inkludert egen kropp) Deretter begrunnes eksistensen av ytre gjenstander. Argumentasjonen kan skisseres slik: (i) Jeg har en evne til å motta og forstå ideer om sansbare ting (ii) Jeg har en sterk tilbøyelighet til å anta at disse idéene, som må ha en årsak, stammer fra fysiske ting. (iii) Hvis de ikke hadde stamma fra fysiske ting, ville Gud ha vært en bedrager. (iv) Siden det er bevist at Gud som ikke-bedrager eksisterer (Gud ville jo ikke ha vært fullkommen hvis han hadde vært en bedrager), eksisterer fysiske ting. Som vi ser, mener han tydeligvis at erkjennelsen av eksistensen av materielle ting betinger at vi mottar sansefornemmelser. Dette betyr imidlertid ikke at denne erkjennelsen utelukkende er basert på sansing. Som sagt, vi sanser med sjela: Alle såkalte sanseopplevelser inneholder en fornuftskomponent. 3. Kunnskap om den materielle verden: Fornuft og sansing (a) Som påpekt, synes Descartes å mene at vi kan erkjenne materielle tings vesen utelukkende ved hjelp av fornuften. (b) Det virker også rimelig å tolke ham dithen at vi kan erkjenne de mest fundamentale fysiske lovene, som f eks treghetsprinsippet, ved hjelp av fornuften alene. 5

6 (c) Men når det kommer til forklaringer av spesifikke fenomen, må vi ty til observasjoner og eksperiment: Vi kan ikke ifølge Descartes bestemme ved hjelp av fornuften alene f.eks. hvor fort et bestemt legeme beveger seg, eller hvor stort det. Her er det erfaringa som må avgjøre. 4. Mennesket: Sjel og legeme (a) Mennesket består ifølge Descartes av en tenkende substans og en utstrakt substans. Det er altså ikke én substans, som Aristoteles argumenterer for, men noe som er sammensatt av to substanser. (b) Likevel understreker Descartes sterkt at mennesket er en enhet. Det består en substansiell enhet mellom sjel og legeme. (c) Sjela kan innvirke på legemet, og legemet kan innvirke på sjela. (d) Men hvordan kan to substanser som er vesensforskjellige, som er underlagt helt ulike typer lover, virke på hverandre? Ett element i svaret lyder: Formidlinga mellom sjel og legeme foregår i konglekjertelen (et vedheng til hjernen). 5. Dyr (og litt om mennesker). (a) For Aristoteles er sjel i grunnen det samme som liv: Det som kjennetegner levende vesen, er at de har sjel. Aristoteles skiller mellom tre typer sjel, vegetativ, animalsk og rasjonell. Alle disse tre typene er en del av naturen. (b) Ifølge Descartes er, for det første, naturen fullstendig sjelløs. For det andre finnes det i det hele tatt ikke vegetative og animalske sjeler. Derimot kan rasjonelle sjeler sies å eksistere for så vidt som menneskets sjel nærmest identifiseres med fornuft, (og også for så vidt som Gud eksisterer). Men det dreier seg da om en type sjel som ikke er en del av naturen. (c) Atferden til dyr kan dermed ikke forklares ved hjelp av de har en vegetativ og animalsk sjel. Atferden må derimot forklares ved hjelp av mekanistiske lovmessigheter. Dyr er en type maskiner. Biologi reduseres til fysikk. (d) Dette betyr i motsetning til hva som ofte hevdes, ikke at Descartes fraskriver dyr følelser. Men dreier seg om følelser som ikke inneholder en fornuftskomponent. F.eks. skriver han et sted (i engelsk oversettelse) (AT IV.574): All the things which dogs, horses and monkeys are taught to perform are only expressions of their fear, their hope or their joy; and [---)]they can be performed without any thought. 6

René Descartes

René Descartes René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi

Detaljer

René Descartes 1596-1650

René Descartes 1596-1650 René Descartes 1596-1650 En ny filosofi Renessansen er en gjenfødelse av antikkens interesse for mennesket, men den er ikke en gjenfødelse av antikkens filosofi. Descartes tenkning er et oppgjør med læren

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Immanuel Kant (1724-1804)

Immanuel Kant (1724-1804) Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

René Descartes

René Descartes René Descartes 1596-1650 En ny filosofi Renessansen er en gjenfødelse av antikkens interesse for mennesket, men den er ikke en gjenfødelse av antikkens filosofi. Descartes tenkning er et oppgjør med læren

Detaljer

Last ned Meditasjoner over filosofiens grunnlag - René Descartes. Last ned

Last ned Meditasjoner over filosofiens grunnlag - René Descartes. Last ned Last ned Meditasjoner over filosofiens grunnlag - René Descartes Last ned Forfatter: René Descartes ISBN: 9788203359699 Antall sider: 154 sider Format: PDF Filstørrelse:20.98 Mb René Descartes (1596-1650)

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Immanuel Kant ( ) v/stig Hareide

Immanuel Kant ( ) v/stig Hareide Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

STIKKORD TIL FORELESNINGER OM KANT (1724-1804)

STIKKORD TIL FORELESNINGER OM KANT (1724-1804) STIKKORD TIL FORELESNINGER OM KANT (1724-1804) 1. Innledning (a) Kants grunnleggende spørsmål Ifølge ei tolking var Kant sitt grunnleggende spørsmål i filosofien ikke ulikt det til Descartes: Mennesket

Detaljer

Hume (sms-versjonen)

Hume (sms-versjonen) Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:

Detaljer

Finnes det materielle ting?

Finnes det materielle ting? 1 Fjerde forelesning Finnes det materielle ting? Av Torstein Theodor Tollefsen Når man studerer filosofi som fag, blir det lett til at man, som i andre fag, blir overveiende opptatt av hva som står i tekster,

Detaljer

René Descartes ( )

René Descartes ( ) René Descartes (1596-1650) Filosof Matematiker Oppfant analytisk geometri Fysiker Bevegelseslære som hadde sterk innflytelse på Newton Biolog Teori om blodomløpet 1 René Descartes (1596-1650) «Den moderne

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

David Hume ( ) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011

David Hume ( ) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011 David Hume (1711 1776) Av Einar Duenger Bøhn, UiO, 2011 Historisk kontekst David Hume er en skotsk filosof (og historiker) som levde 1711 1776, med base i Edinburgh. Historisk sett, gjør man ofte et skille

Detaljer

Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder

Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder Kunnskapens kilder // //]]]]> // ]]> ESSAY: Kan vi virkelig oppnå kunnskap om verden ut ifra fornuften alene? Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder David Chalmers,

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil Oppgave 1 13.09.2008 Kristine Hjulstad hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Hume versus Descartes «empirismus versus rationalismus»

Hume versus Descartes «empirismus versus rationalismus» Skriveoppdrag Jeg skal i denne forsøke å besvare følgende problemstilling: «Hva er Humes argumenter for hans empiristiske erkjennelsesteori? Hvordan bryter Hume her med Descartes' erkjennelsesteori? Ser

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,

Detaljer

Den vitenskapelige revolusjon

Den vitenskapelige revolusjon Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Platon (427-347) Elev av Sokrates Dypt berørt av måten Sokrates døde på argumenterte mot demokrati («middelmådighetens tyranni») Sterkt påvirket av Parmenides, Heraklit, Pythagoras 1 Platon (427-347) Utviklet

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

STIKKORD TIL FORELESNINGER OM ARISTOTELES

STIKKORD TIL FORELESNINGER OM ARISTOTELES 1 ES STIKKORD TIL FORELESNINGER OM ARISTOTELES I. Aristoteles inndeling av vitenskaper: Aristoteles skiller mellom tre former for tenkning (kunnskap, vitenskap); teoretisk (theoria), praktisk (praxis)

Detaljer

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis.

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. 1 * Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. * Morten Rognes 1985 * Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo 2 I dette arbeid vil vi fremsette noen betraktninger over det såkalte "ontologiske

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)

Detaljer

Tidlig gresk naturfilosofi

Tidlig gresk naturfilosofi Tidlig gresk naturfilosofi En rekke tenkere i Hellas og på kysten av Lilleasia ca 650-400 f.kr En sentral felles antagelse: det finnes ett eller flere grunnleggende prinsipper som forklarer alt i naturen

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137.

1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137. Hvilken rolle spiller fornuften i Kants moralfilosofi? I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant på moralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles.

Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Sofistene; Sokrates hovedmotstandere, hadde et forhold til visdom som ikke samstemte

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Aristoteles ( )

Aristoteles ( ) Aristoteles (384-322) Elev av Platon Biolog, logiker og filosof Ontologi Epistemologi Etikk Politisk filosofi 1 Der Platons tenkning var preget av matematikken, var Aristoteles' tenking preget av biologien.

Detaljer

Descartes: epistemologi, ontologi og natursyn

Descartes: epistemologi, ontologi og natursyn Descartes: epistemologi, ontologi og natursyn Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU www.materstvedt.net 1 RENÉ DESCARTES (1596-1650) - Filosofien underbygger/begrunner vitenskapen

Detaljer

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)

Detaljer

Ikonoklastisk om intuisjoner

Ikonoklastisk om intuisjoner Ikonoklastisk om intuisjoner // //]]]]> // ]]> BOKOMTALE: I hvor stor grad og på hvilke måter brukes intuisjoner i filosofisk teoridannelse? Kan man tenke seg en filosofi uten? I boken Philosophy without

Detaljer

Orden i sysakene. Om dramaturgi og faglig redelighet i sakessayet. Merete Morken Andersen Master i faglitterær skriving 21.

Orden i sysakene. Om dramaturgi og faglig redelighet i sakessayet. Merete Morken Andersen Master i faglitterær skriving 21. Orden i sysakene. Om dramaturgi og faglig redelighet i sakessayet Merete Morken Andersen Master i faglitterær skriving 21.okt 2011 Solnedgang Kinck skrev: Når det er aften i Europa, kaster selv dvergene

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Bevissthet, en oppsummering. Kjennetegn: Subjektivitet 4 betydinger

Bevissthet, en oppsummering. Kjennetegn: Subjektivitet 4 betydinger Bevissthet, en oppsummering Kjennetegn: Subjektivitet 4 betydinger The explanatory gap Hvordan kan vi forklare at materie, uansett hvor komplekst den er organisert, er korrelert med opplevelser? Er det

Detaljer

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer

Detaljer

Oppgave 1: Har mennseket en fri vilje?

Oppgave 1: Har mennseket en fri vilje? Oppgave 1: Har mennseket en fri vilje? Det finnes mange syn på om mennekset har en fri vilje eller ikke. Det deles ofte inn i tre forksjellige syn: Liberalistisk-syn, determenistisk-syn og et kombatibalistisk

Detaljer

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik

Detaljer

MAT1030 Forelesning 10

MAT1030 Forelesning 10 MAT1030 Forelesning 10 Mengdelære Roger Antonsen - 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) Kapittel 5: Mengdelære Oversikt Vi har nå innført de Boolske operasjonene, union snitt komplement

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret

Detaljer

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kapittel 5: Mengdelære

Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Mengdelære 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) MAT1030 Diskret

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Jeg tolker oppgaven slik at jeg skal velge en posisjon og begrunne den. Jeg skal trekke inn kritikk fra andre posisjoner

Jeg tolker oppgaven slik at jeg skal velge en posisjon og begrunne den. Jeg skal trekke inn kritikk fra andre posisjoner Fil 100: Innføring i filosofi 9. desember 2014 1. Har mennesket en fri vilje? Gi et begrunnet svar. Jeg tolker oppgaven slik at jeg skal velge en posisjon og begrunne den. Jeg skal trekke inn kritikk fra

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Funksjonalisme, kort oppsummering

Funksjonalisme, kort oppsummering Funksjonalisme, kort oppsummering Ambisjon: å gi funksjonelle definisjoner av alle mentale termer To typer av funksjonalisme: Maskinfunksjonalisme Kausal-teoretiskfunksjonalisme Funksjonalisme som teori

Detaljer

Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Forelesning 29: Kompleksitetsteori MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 29: Kompleksitetsteori 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 10: Mengdelære Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-17 12:40) Kapittel 5: Mengdelære MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

Den sanselige erkjennelse

Den sanselige erkjennelse Den sanselige erkjennelse // //]]]]> // ]]> BOKUTDRAG: Baumgarten gis ofte æren for å ha funnet opp ordet «estetikk». Men hva 1 / 6 innebærer i grunn hans filosofiske forståelse av estetikk? I dag er 300

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

ÅPENBARING VED INSPIRASJON

ÅPENBARING VED INSPIRASJON ÅPENBARING VED INSPIRASJON Skien, 23. oktober 2016 2. Tim. 3:16-17: Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, forat det

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Forelesning 14. Rekursjon og induksjon. Dag Normann februar Oppsummering. Oppsummering. Beregnbare funksjoner

Forelesning 14. Rekursjon og induksjon. Dag Normann februar Oppsummering. Oppsummering. Beregnbare funksjoner Forelesning 14 og induksjon Dag Normann - 27. februar 2008 Oppsummering Mandag repeterte vi en del om relasjoner, da spesielt om ekvivalensrelasjoner og partielle ordninger. Vi snakket videre om funksjoner.

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 14: Rekursjon og induksjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. februar 2008 Oppsummering Mandag repeterte vi en del om relasjoner, da spesielt

Detaljer

Humanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal

Humanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal Kaja Melsom. Foto: Arnfinn Pettersen Det er vanlig å introdusere livssynshumanismen ved å vise til dens røtter i filosofihistorien. Hvilke filosofer som ga opphav til humanismen, strides imidlertid de

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det

Detaljer

FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS

FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS FORSTANDSUTVIKLINGEN (KYLÉN) SuS 31.03.17 1 2 3 Fellestrekk: * generelle lærevansker * store individuelle variasjoner * større behov for hjelp i daglige situasjoner sammenlignet med normalbefolkningen

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert EX-100 1 Examen philosophicum Kandidat-ID: 1140 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-100 07/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-100 07/12-2015 Filosofihistorie Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Matematisk induksjon

Matematisk induksjon Matematisk induksjon 1 Innledning Dette er et nytt forsøk på å forklare induksjon. Strategien min i forelesning var å prøve å unngå å få det til å se ut som magi, ved å forklare prinsippet fort ved hjelp

Detaljer

Forelesning 1 mandag den 18. august

Forelesning 1 mandag den 18. august Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Reduksjonisme: identitet eller eliminasjon?

Reduksjonisme: identitet eller eliminasjon? Reduksjonisme: identitet eller eliminasjon? Dagens tema: Hva er identitetsteori og lar den seg forsvare? (Kim kap. 4) Eliminativ materialisme (Churchland) Er hele debatten feilslått fordi det mentale forsvinner?

Detaljer