Master i Sosialfag En veileder for studenter og vitenskapelig ansatte

Transkript

1 Master i Sosialfag En veileder for studenter og vitenskapelig ansatte

2 Kjære masterstudent Velkommen som mastergradsstudent! Stadig flere velger å ta en mastergradsutdanning for å øke sin kompetanse i sitt fagfelt. Gjennom dette studiet er vårt ønske at du skal bli bedre utrustet til å møte de utfordringer som preger dagens komplekse samfunn. Analytisk og kritisk tenkning omkring sosiale utfordringer er viktig for å utvikle kunnskap som kan bidra til at den enkelte får styrket sine livsbetingelser på det sosiale området. Masterutdanning i Sosialfag ved Universitetet i Stavanger har sin forankring i sosialt arbeid og sosialpedagogikk, med mulighet for fordypning i flere valgfrie emner. Gjennom masteroppgaven bidrar du som masterstudent til kunnskapsproduksjon og tilegner deg særskilt kunnskap om det tema du velger å fordype deg i. I dette heftet 1 har vi samlet informasjon som vil være viktig for deg som student ved master i Sosialfag. Heftet består av 3 deler. Del 1 gir informasjon i forbindelse med oppstart, samt generell informasjon om studiet i sin helhet. Du finner blant annet datoer som er viktig å notere seg. Del 2 omhandler informasjon om selve mastergradsoppgaven. Oppgaven er en viktig del av utdanningen der du som student får anledning til å fordype deg i et tema og trening i å gjøre et selvstendig forskningsarbeid. Her finner du tips og råd, samt informasjon om innlevering av mastergradsoppgaven og vurderingskriterier. Del 3 er først og fremst informasjon til veiledere av masterstudenter, men vi ser at det kan være viktig at også studentene også kjenner til hva som kreves av veileder og hva som er viktig informasjon for dem. Vi ønsker det hjertelig velkommen som student hos oss, og håper du vil finne deg godt til rette. Bruk studietiden aktivt. Drøft, reflekter og skap kunnskap sammen med dine medstudenter og faglærere! Vennlig hilsen Einar Engebretsen Instituttleder Jon Vegar Hugaas Koordinator master i Sosialfag Kari Søndenå Emneansvarlig MSOMAS-Masteroppgaven 1 Revidert august

3 Innholdsfortegnelse DEL STUDIESTART... 5 Semesterregistrering... 5 Timeplan... 5 Studieplan og emner... 5 Søknad om godkjenning/innpass av emne... 6 It s learning... 6 EKSAMEN... 6 Eksamensdatoer... 6 UTENLANDSOPPHOLD SEPTEMBER - VIKTIG DATO... 7 Siste frist for:... 7 GRUPPEROM, PC-STUDIER OG LESESALER... 7 KART OVER UNIVERSITETSOMRÅDET... 8 DEL MASTERGRADSOPPGAVEN Målsetting... 9 Rammer for mastergradsoppgaven... 9 Start på mastergradsoppgaven... 9 Innlevering av mastergradsoppgaven Elektronisk analyseverktøy Innlevering: Frister og omfang PROSJEKTPLANENS HOVEDPUNKTER MASTEROPPGAVE I MONOGRAFIFORMAT MASTEROPPGAVE I ARTIKKELFORMAT Forside Tittelen (Title) Sammendrag (Abstract) Nøkkelord (Keywords) Introduksjon/Innledning (Introduction) Teoretisk referanseramme (Theoretical frame)

4 Metode (Method) Resultater (Results) Diskusjon (Discussion) Konklusjon (Conclusion) Referanser (References) Anerkjennelser (Acknowledgements) Vedlegg (Attachments) Kappen SLUTTPROSESS OG INNLEVERING Publisering på universitetsbiblioteket reservasjon mot publisering GENERELLE RETNINGSLINJER FOR BEDØMMING AV MASTERGRADSOPPGAVEN Karakterskala Kriterier for bedømming av mastergradsoppgaver SENSUR Muntlig eksamen: Ved ikke bestått karakter: DEL VEILEDNING PÅ MASTERGRADSOPPGAVEN Kriterier for god veiledning: Første veiledningsmøtet: Ansvar i veiledningen: Veiledning i gruppe: Når veiledningen ikke fungerer tilfredsstillende: Formaliteter: Veiledningsavtalen opphører når: Huskeliste for veileder: Vedlegg 1: Avtale i forbindelse med masteroppgave knyttet til offentlig og/eller privat virksomhet Vedlegg 2: Veiledningsavtale Vedlegg 3: Godkjenning av prosjektplan Vedlegg 4: Godkjenning av innlevering mastergradsoppgave

5 DEL 1 STUDIESTART Semesterregistrering Fra 1. juni er det mulig å semesterregistrere seg og betale semesteravgift. Semesterregistrering gjøres på StudentWeb (link til StudentWeb finner du på student.uis.no). Siste frist for studentregistrering og godkjenning av utdanningsplanen er 1. september. Først når du har semesterregistrert deg og gjort opp studentbetalingen, sendes bekreftelse på studentstatus til Lånekassen slik at du kan få utbetalt lån og stipend. Det er derfor i din egen interesse å gjøre dette så fort som mulig. Videre må du være studentregistrert for å få tilgang til universitets nettressurser, som for eksempel It s learning. Timeplan På student.uis.no finner du link til timeplaner for kommende semester. Velg «Studenter på campus Ullandhaug» øverst til høyre på siden. Direkte link: Søk på studieprogram og skriv «master sosialfag» i søkefeltet. I søkeresultatet velger du «M- SOSARB_2015_HØST» for å få fram timeplanen for 2015-kullet. Studieplan og emner Oversikt over studieplan og emner finner du student.uis.no, klikk på lenken til oversikt over studieplan og emner. Du vil da få opp en søkeside. Når du haker av Institutt for sosialfag, og 2-årig master, vil du få opp masterstudier vi tilbyr ved vårt institutt. Klikk Master i sosialfag, og her får du opp ulike faner, blant annet studieplan og emner. Du kan klikke deg videre på hvert enkelt emne for mer informasjon om de aktuelle emnene samt litteraturliste over det aktuelle emnet. Direkte link: 5

6 Innen 1. semester må du ha valgt obligatorisk valgemne, enten Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag eller Sosialpedagogikkens kunnskapsgrunnlag. Første undervisningsuke vil det være mulig å få med seg en introduksjonsforelesning i begge emnene, slik at du kan få vite litt mer om emnene før du velger ditt emne. Disse emnene vil ha noe fellesundervisning i høstsemesteret. Søknad om godkjenning/innpass av emne Studenter som ønsker å søke om godkjenning/innpass av emner de har tatt tidligere, må fylle ut eget søknadskjema. Gå inn på student.uis.no, velg «Studiehverdag» «Endring i utdanningen» «Godkjenning og innpass». Direkte link: Husk å legge ved attesterte kopier av vitnemål, karakterutskrift og emnebeskrivelse med pensumlister. Søknader som ikke er fullstendig dokumentert vil ikke bli behandlet. Selv om du ønsker å søke/har søkt om innpass, må du godkjenne utdanningsplanen din på StudentWeb (inkl. emner du søker innpass for). Dersom du får innvilget innpass, vil studieplanen din bli endret av administrasjonen i ettertid. Vær oppmerksom på at stipend/lån fra lånekassen beregnes ut fra studiepoeng pr. semester (normert studieproduksjon er 30 studiepoeng pr. semester). It s learning It s learning er en viktig kommunikasjonsplattform mellom faglærer og deg som student. Det er derfor viktig at du så snart som mulig får tilgang på It s learning og begynner å bruke It s learning aktivt. Har du vanskelig for å få opprettet tilgang, ta kontakt med IT-helpdesk ved UiS. På It s learning finner du informasjon knyttet til de ulike emnene du tar i løpet av semesteret. I tillegg er det opprettet et Prosjekt med tittelen Masterstudiet /Masterstudiet hvor informasjon som ikke relaterer seg til et spesifikt emne vil bli lagt ut. I løpet av første studieuke vil du få invitasjon til prosjektet. Ved å gå inn på innstillinger, kan du koble ny informasjon som legges ut til din e-post, slik at du blir varslet hver gang informasjon kunngjøres på It s learning. EKSAMEN Eksamensdatoer Eksamensdatoene legges ut på StudentWeb etter hvert som disse blir godkjent fra fakultetene, men vær oppmerksom på at datoer kan bli endret. Endelig dato for avvikling av eksamen kunngjøres senest 3 uker før eksamen/prøve skal avholdes (Forskrift om eksamen 8, pkt. b). Når du godkjenner utdanningsplanen på StudentWeb, blir du automatisk oppmeldt til undervisning og ordinær eksamen. Eksamensresultat blir publisert på StudentWeb, hvor du også kan bestille karakterutskrift. Tilrettelegging av eksamen Hvis du har behov for tilrettelegging av eksamen må du huske å søke om dette. Fristen er 1.september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. Du kan lese mer om dette på nettsidene: Ny/utsatt eksamen Dersom du av ulike grunner ønsker å gå opp til utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen), må selv må melde deg opp til denne på StudentWeb. NB! Dette gjelder også for studenter som ikke har bestått 6

7 ordinær eksamen. Du blir med andre ord ikke automatisk oppmeldt til ny utsatt prøve ved ikke bestått ordinær eksamen. UTENLANDSOPPHOLD Universitetet har avtaler med utdanningsinstitusjoner i utlandet, og det er mulig å gjennomføre deler av studiet ved et annet universitet. Utveksling bør fortrinnsvis skje i 2. semester og da må forskningsmetoder inngå i programporteføljen til utvekslingsinstitusjon. Mer informasjon om utenlandsopphold blir gitt ved studiestart. NB: Søknadsfristen for utveksling er 1. september. Det betyr at dersom du ønsker å tilbringe et semester ved annet universitet må du søke innen denne fristen, selv om ikke avtalene med utdanningsinstitusjonene er helt avklart. For mer informasjon, ta kontakt med Internasjonal koordinator ved institutt for sosialfag eller med Internasjonalt kontor ved UiS. 1. SEPTEMBER - VIKTIG DATO Siste frist for: Semesterregistrering/semesterbetaling (gjøres elektronisk i StudentWeb) Velge obligatorisk valgemne (MSO112-1 Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag eller MSO113-1 Sosialpedagogikkens kunnskapsgrunnlag) Søke om tilrettelegging av eksamen, kontakt studentekspedisjonen i Arne Rettedals hus. Se søknadsskjema og nærmere informasjon: Tips: Du kan også kontakte Læringsstøttesenteret som er et tilbud for studenter med funksjonsnedsettelser og studievansker: Dersom du har fått innpass for emner og ønsker å oppnå 30 sp pr. semester, kan du velge enkeltemner (innen 1. september) her: GRUPPEROM, PC-STUDIER OG LESESALER AR Arne Rettedalshus Grupperom: V , V og Ø Gruppelandskap i 3. etg. Lesesaler i 1., 2. og 3. etg. KE-Kjølv Egelandshus 10 grupperom i 2. etg i bygg D Lesesaler: Biblioteket og rom C160 PC-rom: C289, D106, D227, E352 og E462 EAL-Ellen og Axel Lundshus PC-rom: H209, H210 HL-Hagbard Line-huset Grupperom: U PC-rom: U-204 Lesesal: 1.etg. og U-203 Hulda Gardborgshus Grupperom: O123, O125, O130 PC-rom: O108 Lesesal: 1.etg. KA-Kjell Arholmshus Grupperom: , og (helse- og sosial) Lesesal og gruppelandskap i 1.etg PC-rom: 022 og 023 7

8 KART OVER UNIVERSITETSOMRÅDET 8

9 DEL 2 MASTERGRADSOPPGAVEN Målsetting Målsetting med mastergradsoppgaven er at studentene skal tilegne seg vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte gjennom fordypning i sosialfaglige tema, kunne formidle vitenskapelige funn, samt beherske det vitenskapelige språket. Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre videre den kompetansen de har tilegnet seg gjennom øvrige deler i studiet og videreutvikle denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag. Rammer for mastergradsoppgaven Emnet MSOMAS-masteroppgave i sosialfag er på 50 studiepoeng. Emnet består av studentenes akademiske skriveprosesser, skriftlige arbeid, mastergradsoppgaven og oppgaveseminarer der valg av tema, forskningsetikk og metode blir fokusert. Mastergradsoppgaven utgjør fordypningsdelen i studiet og er et individuelt arbeid. Oppgaven skal bygge på en problemstilling, et tema eller en hypotese med relevans for det sosialfaglige området. Videre skal det gjøres rede for litteraturstudier i forhold til sentrale begreper, relevant forskning og metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Det er anledning til å skrive mastergradsoppgaven i samarbeid med offentlig eller privat virksomhet. Det skal da inngås en avtale mellom student, faglig ansvarlig ved UiS og virksomheten om bruk og utnyttelse av spesifikasjoner og resultater i oppgaven (vedlegg 1). Det er studentens ansvar å velge tema for mastergradsoppgaven. Tema godkjennes av emneansvarlig for mastergradsoppgaven (MOMAS), som også oppnevner veileder. Det gis inntil 15 timer veiledning. Det skal inngås skriftlig kontrakt mellom veileder og student (vedlegg 2). Student og veileder har sammen ansvar for at denne fylles ut. Obligatoriske oppgaveseminarer i andre og tredje semester anses også som veiledning (utover de 15 timene). Mastergradsoppgaven skal normalt være i form av en monografi, men det er mulig å skrive mastergradsoppgave i artikkelformat, se punkt om ulike typer mastergradsoppgaver. Start på mastergradsoppgaven Studiets 3. og 4. semester er satt av til mastergradsoppgaven. Likevel vil innretting mot arbeidet med oppgaven være gjennomgående i hele studieforløpet. I første studieårs 2.semester blir det arrangert oppgaveseminarer med fokus på valg av tema for oppgaven, forskningsetikk, forskningsprosessen og utarbeiding av prosjektskisse og prosjektplan. Veileder tildeles vanligvis mot slutten av 2. semester og senest i begynnelsen av 3.semester. Allerede tidlig i studiet bør du som student tenke igjennom: Hva du er interessert i å studere i arbeidet med mastergradsoppgaven Om du har mulighet for og ønsker å knytte deg opp mot et større forskningsprosjekt Før du begynner på selve oppgaven utarbeides først en foreløpig prosjektskisse, og deretter en endelig prosjektplan. Prosjektskissen skal godkjennes av emneansvarlig før tildeling av veileder. Selve prosjektplanen skal godkjennes av veileder (vedlegg 3).Arbeidet med prosjektplanen tar normalt 9

10 flere uker og krever forstudier og planlegging. For en nærmere beskrivelse av prosjektskisse og prosjektplan og formelle krav knyttet til disse, se avsnittene om Prosjektskisse og prosjektplan og Prosjektplanens hovedpunkter (nedenfor). Innlevering av mastergradsoppgaven Frist for innlevering av mastergradsoppgaven er 30 mai i vårsemesteret og 15. november i høstsemesteret. Dersom disse datoene faller på fri- eller helligdager, er fristen for innlevering siste virkedag før oppsatt frist. Frist for oppmelding til eksamen (eksamen dvs innlevering av mastergradsoppgaven) er 1.februar for vårsemesteret og 1.september for høstsemesteret. Se StudentWeb for informasjon og oppmelding. Ved eventuell søknad om utsatt innlevering av mastergradsoppgaven, følges reglene i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, se Elektronisk analyseverktøy Analyseverktøy SPSS (kvantitativt analyseprogram) finnes på alle pc er på Universitetet, og Nvivo (kvalitativt analyseprogram) finne på pc er på følgende rom: AR V 102, KE C 285, HL U 204 og HL U

11 PROSJEKSKISSE OG PROSJEKTPLAN Innlevering: Frister og omfang For å sikre at du kommer tidlig i gang med mastergradsoppgaven bør du velge område/tema for oppgaven din tidlig i studiet. Arbeidet starter med en prosjektskisse som skal utvikles videre til en endelig prosjektplan. Dette arbeidet påbegynnes i oppgaveseminaret våren i andre semester. Da gis også mulighet for veiledende kommentarer fra emneansvarlig for mastergradsoppgaven (MSOMAS) i tilknytning til oppgaveseminaret. Prosjektskisse skal gi en grov oversikt over den studien du planlegger å gjennomføre og bør inneholde følgende (eller tilsvarende) overskrifter: tema, tidligere forskning på området, foreløpig problemstilling, hensikt/mål, studiens relevans og metodisk tilnærming. Det kan også være relevant å skissere aktuelt teoretisk fundament. En prosjektskisse er vanligvis på 2-5 sider. Prosjektskissen leveres emneansvarlig for mastergradsoppgaven innen 1. juni (2. semester), og må tydeliggjøre bakgrunn og rasjonale for studien. Prosjektskissen danner utgangspunkt for tildeling av veileder. Prosjektplan er mer omfattende og detaljert og har vanligvis et omfang på 5-10 sider. Referanser skal oppgis og skrives ut fra internasjonalt godkjent standard (se avsnitt om referanser). Prosjektplanen leveres veileder innen 15. september (3. semester). Av hensyn til studiefremdriften, skal prosjektplanen være endelig godkjent av veileder innen 15. oktober. Bekreftelse på godkjent prosjektplan (vedlegg 3) leveres emneansvarlig for MSOMAS. Prosjektplanen skal tilfredsstille kravene i aktuelle eksterne godkjenningsinstanser (Norsksamfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD, evt også REK). Er prosjektet meldepliktig, må godkjenning foreliggefør datainnsamling starte. Er du usikker på om ditt prosjekt er meldepliktig, kan du ta NSD sin meldeplikttest: For de som skal vurdere prosjektskissen og prosjektplanen, er det viktig å få en klar oppfatning av hva du planlegger å gjennomføre, hvordan og når ulike oppgaver skal gjennomføres og om du er kvalifisert for å gjennomføre de oppgaver du har satt deg fore. Prosjektet blir vurdert i forhold til ulike kriterier som for eksempel prosjektets betydning/nytte, den teoretiske relevansen, etisk forsvarlighet, metodevalg, gjennomførbarhet, og om tidsplan er hensiktsmessig. Dersom det er søkt om midler til gjennomføring av prosjektet, skal dette også redegjøres for i prosjektskissen. PROSJEKTPLANENS HOVEDPUNKTER 2 Forside Forsiden skal inneholde prosjektets tittel, navn på student og hvilket studium en er tilknyttet, samt hvem som er veileder (navn og tittel). Tittelen bør med så få ord som mulig, beskrive det oppgaven handler om. Tittelen bør ikke være for lang, og kan deles opp i hovedtittel og undertittel. Det skal ikke være forkortelser i en tittel. 2 Det er flere måter å utarbeide en prosjektplan på. Punktene som skisseres her, er ikke ment som en standard for prosjektplanen, men mer som et eksempel på hvordan det kan gjøres. 11

12 Sammendrag En prosjektplan starter som regel med et kort sammendrag (abstrakt) av det planlagte prosjektet. Den som leser prosjektplanen skal allerede i sammendraget kunne danne seg et bilde av hva studien kal handle om. Sammendraget overstiger vanligvis ikke 250 ord, og konsist og presist presentere formålet med studien, bakgrunn og metode. Sammendraget skal kunne leses isolert. Introduksjon Introduksjonen skal føre leseren inn i tema og begrunnelser for hvorfor dette temaet er valgt. Momenter som bør komme fram i introduksjonen er: bakgrunn og begrunnelse for valg av tema, tidligere forskning på området og formål eller hensikt med studien. Introduksjonen leder fram til hva som er problemstillingen for studien. En tenkt disposisjon kan være: Bakgrunn for valg av tema Tidligere forskning på området Studiens hensikt/formål Problemstilling / hypoteser - forskningsspørsmål Problemstillingen/ hypotesen er en guide for forskeren når det gjelder valg av design for studien. Forholdet mellom problemstilling og hypotese er som forholdet mellom spørsmål og svar. Hypoteser er først og fremst vanlig innen kvantitative studier og innbefatter forventninger om det man tror man kan finne og hvordan fenomenene relateres til hverandre. En problemstilling / hypotese kan kreve ytterligere presisering, blant annet ved at sentrale begreper i problemstillingen/hypotesen forklares/operasjonaliseres. Det er gjerne også nødvendig å gjøre rede for hvordan forskningsområdet avgrenses. I mange studier er det fruktbart å operasjonalisere problemstillingen gjennom å utforme forskningsspørsmål. I diskusjonen, oppsummeringen eller konklusjonen av studien, kan man svare opp mot de konkrete forskningsspørsmålene. Teoretisk perspektiv Her skal det gjøres rede for hvordan man vil forankre studien teoretisk og egne refleksjoner knyttet til dette. Dette kan være teori som man på dette tidspunkt mener er godt egnet til å belyse og forstå det området man vil studere og/eller teori som man tenker seg kan være fruktbar for å fortolke og drøfte resultater fra egen studie. Metode og metodiske overveielser Redegjørelsen for den metodiske tilnærmingen skal vise at man er i stand til å nå de mål man har satt for studien. I de metodiske overveielsene skal man presentere hvordan man vil gå fram og begrunne dette, samt reflektere over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og metodiske valg. Under denne delen kan det også være relevant å diskutere hvordan eget ståsted/forforståelse kan påvirke forskningsarbeidet. Et eksempel på disponering av metodedelen kan være: Design Forskningsdesignen forklarer de grunnleggende strategiene man velger å benytte for å gjennomføre studien slik at resultatene fra studien blir så presise og tolkbare som mulig. 12

13 Utvalg Her skal man beskrive og begrunne hvem som tenkes som utvalg i studien, enten det er utvalg av litteratur, respondenter/informanter. Både inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier bør være med, samt hvordan informanter skal rekrutteres. Innsamling av data Her redegjøres det for fenomener eller variabler som man ønsker å studere og hvordan en vil gjøre det, gjennom for eksempel spørreskjema, intervjuguide, observasjon, etc..analyse Her bør man beskrive hva slags type dataanalyse eller analyseredskap man har tenkt å bruke begrunnelsen for dette. I tillegg er det viktig å beskrive hvordan data skal kodes, oppbevares og slettes, eventuelt hvilken program som skal benyttes. Validitet og reliabilitet Validitet (gyldighet) og reliabilitet (troverdighet) ved datamaterialet og studien bør løftes fram og diskuteres. Relevante kilder brukes i begrunnelsen av valgene. Eventuelt spørreskjema, intervjuguide eller lignende, kan ligge som vedlegg til prosjektplanen. Forskningsetiske vurderinger I dette avsnittet bør man vise at man er kjent med og at prosjektet er i tråd med relevante forskningsetiske retningslinjer 3. Det innebærer bl.a. å beskrive hvordan man vil beskytte sine informanter, dvs. hvordan konfidensialitet blir ivaretatt, hvordan de som deltar er med på bakgrunn av et informert samtykke og hvordan man kan minimere faren for fysisk, psykisk eller sosial risiko. Aktuelle forskningsetiske vurderinger som aktualiseres gjennom studien bør beskrives. Mange studier som involverer informanter, har meldeplikt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD)( For studier som involverer brukere av helse- og omsorgstjenester og som defineres som helseforskning (for eksempel psykisk helse), kan det også være krav om godkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) ( NB! Ved melding/søknad til NSD og REK kreves det at veileder står som prosjektansvarlig. Sentrale forskningsetiske retningslinjer: Forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning, Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Plan for gjennomføring Det skal skrives en realistisk framdriftsplan, med tidsangivelser for gjennomføring av studien. Framdriftsplanen gir en oversikt over arbeidsflyten i prosjektarbeidet. Her skal sekvensene i arbeidsoppgavene og beregnet tid som går med, presenteres på en oversiktlig måte. Arbeidsplanen indikerer hvor realistisk og nøyaktig man har planlagt studien. Eksempel på en framdriftsplan: 3 Forskningsetiske vurderinger kan også tas inn som avslutningen av metodedelen istedenfor å ha det som egen hovedoverskrift. 13

14 Vår 2013 Litteratursøk og utforming av prosjektskisse Vår/Høst 2013 Systematisk kunnskapsoppsummering Høst 2013 Prosjektplan ferdig Søke NSD Pilotintervju Analyse av dette intervjuet Rekruttere informanter Gjennomføring av 6 individuelle intervjuer Vår 2014 Analyse av intervjuene Oppgaveskriving Innlevering av mastergradsoppgave Referanser Det er mange måter å sette opp en referanseliste på. Ved Master i Sosialfag anvendes den internasjonale standarden APA 6 th4. APA sorterer referanselister alfabetisk etter forfatter. Det finnes gode retningslinjer på Universitetsbibliotekets nettsider. UiS har også utviklet en egen app (APA6) til IOS/androidenheter som kan lastes ned gratis fra App store/android marked. Det legges stor vekt på nøyaktighet i oppsett av referanser. All litteratur det vises til i prosjektplanen skal inngå i referanselisten (det man direkte viser til). Endnote er et referansesystem som kan anbefales ved oppgaveskriving. Gjennomføring av mastergradsoppgaven Mastergradsoppgaven kan skrives på norsk, øvrige nordiske språk eller engelsk, og kan ha ulike typer problemsstillinger. I de fleste oppgaver inngår en teoretisk og en empirisk del, der kandidaten gjennomfører sin egen datainnsamling eller bruker tilgjengelige datakilder som er samlet inn av andre. Mastergradsoppgaven kan også ha et rent teoretisk sikte. Eksempler på dette kan være en begrepsanalyse eller en systematisk kunnskapsoppsummering (review). På grunn av at mastergradsoppgavene kan være så forskjellige, er det vanskelig å sette opp en felles mal for gjennomføring og utforming. Det betyr at oppstillingen nedenfor kun er eksempler på hvordan strukturen på en mastergradsoppgave kan være. I informasjonsskriv etc. til eksterne instanser og potensielle informanter skal det fremgå at kandidaten er student ved masterstudiet i sosialfag ved Universitetet i Stavanger, og det skal opplyses om hvem som er veileder. Datamaterialet skal oppbevares i tråd med forskningsetiske retningslinjer og regler for personvern. Noen gode råd for gjennomføring Det er viktig både for student og veileder at man etablerer et godt samarbeid under arbeidet med oppgaven og at både student og veileder er forberedt til veiledningsmøtene. Derfor er det 4 Dette kan eventuelt fravikes hvis en velger artikkelformat med sikte på publisering i tidsskrift der det er krav om en spesiell referansestandard. 14

15 hensiktsmessig å tenke gjennom hva en ønsker veiledning på, samt å sende et skriftlig materiale til veileder i god tid før veiledningsmøte. Se for øvrig del 3, om veiledning. Oppgaveseminarene i 2. og 3.semester er basert på at studentene legger fram sitt arbeid med mastergradsoppgaven og får tilbakemelding på dette fra medstudenter, fagansvarlige og veiledere som er til stede. Det er viktig å møte godt forberedt, og benytte disse anledningene til å få samt trening i å gi konstruktive tilbakemeldinger. MASTEROPPGAVE I MONOGRAFIFORMAT En monografi skal være på sider (Times New Roman eller tilsvarende, punkt 12, linjeavstand 1½). Generelt kan vi si at en mastergradsoppgave skal inneholde et klart definert budskap, være godt strukturert, lett å lese og finne frem i. Argumenter for og i mot en gitt påstand skal være logisk presentert. En monografisk masteroppgave kan ha følgende innhold: Forside Forsiden skal inneholde følgende informasjon: Oppgavens tittel, studentens navn, måned og år for innlevering, studiets navn, navn på instituttet og institusjonen, og navn på veileder. Tittel Tittelen vil bli lest av mange, og den skal hjelpe leseren til å identifisere hva oppgaven omhandler. Alle ord er viktige i en tittel, også plasseringen av dem. Tittelen skal med så få ord som mulig beskrive innholdet i arbeidet. Forord Dersom man ønsker å takke institusjoner og/eller personer som har vært til hjelp under arbeidet med mastergradsoppgaven, kan dette gjøres i et forord. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen skal inneholde kapittelinndeling og sidehenvisninger. Desimalsystem er å foretrekke siden det informerer leseren om disposisjonsnivå også underveis i oppgaven, men det være hensiktsmessig å ikke anvende mer enn tre disposisjonsnivåer. Sammendrag Sammendraget er en miniversjon av manuskriptet. Sammendraget blir som regel lest først og hjelper leseren til å identifisere innholdet raskt og presist, slik at han/hun kan vurdere relevansen for videre lesing. I sammendraget er det vanlig å formidle hensikt, mål og metode, samt hovedfunn og de viktigste konklusjonene. Det er vanlig å skrive sammendraget i preteritum uten henvisninger til annen litteratur. Innledning Innledningen skrives i presens fordi man i hovedsak refererer til det problemet som skal studeres og 15

16 til kjent kunnskap om emnet. Det kan være en fordel å begynne å skrive innledningen mens arbeidet er i progresjon. I innledningen presenterer man problemområdet og problemets natur på en meningsfull måte. Her skal du vekke interesse for det området du studerer, og gi en begrunnelse for hvorfor studien er viktig. Her bør du gi nødvendige definisjoner og sette den aktuelle studien i sammenheng med annen relevant forskning på området. Også avgrensninger, hensikt, mål og problemformulering hører hjemme i innledningen (se for øvrig det som er skrevet om introduksjon under Prosjektplan). Teori / teoretisk fundament I dette kapittelet redegjøres for oppgavens teoretiske fundament, altså hvilke teoretiske perspektiver er viktig for studien/oppgaven. Dette innebefatter også en redegjørelse for sentrale konsepter eller begreper som f.eks. brukermedvirkning, sosial støtte, mestring, empowerment etc. Metode og analyse I dette kapitlet må man gi detaljer om hva man har gjort. Her skriver man ofte i preteritum (fortid) fordi man presenterer det en har gjort. Hensikten med metodekapitlet er å gi tilstrekkelig opplysninger til at andre kan repetere det som er gjort, eller bedømme om gjennomføringen har vært hensiktsmessig i forhold til de svar man var ute etter. Dette er et viktig kapittel, fordi en av hjørnesteinene i vitenskapelig arbeid er at andre skal kunne etterprøve det man har gjort. Vær nøye med ikke å blande inn resultater i dette kapittelet. Metodekapitlet gjør altså rede for design og metodiske overveielser og metodevalg. Det vil si at en må ha en klar tanke om hva man gjorde og hvorfor man gjorde det.. I tillegg presenteres utvalg eller informanter, framgangsmåte ved datainnsamling, hvilke måleinstrument eller intervjuguide som er brukt, analyseprosesser og etiske overveielser og hvordan etiske hensyn er håndtert i forskningsprosessen. Dersom godkjenning er gitt fra NSD og evt. REK, skal dette også fremgå her. Det bør også beskrives hvordan studiens validitet/gyldighet og reliabilitet/troverdighet er ivaretatt. (Se for øvrig det som er skrevet om metode og forskningsetiske vurderinger under Prosjektplan). Funn/resultater Her bør man gi et raskt overblikk over studien, uten å repetere detaljer fra materiale og metodekapitlet. Data bør presenteres på en stringent måte. Denne delen skrives i preteritum (fortid), fordi man nå har gjennomført studien. Her skal man presentere datamaterialet og hvordan man forstår/tolker dette materialet. Empirien eller dataene kan eksemplifiseres og tydeliggjøres. Kvantitative resultater redegjøres med tall. Noen av de kvantitative dataene kan bli presentert i flytende tekst, men repeterende data bør presenteres i tabeller eller figurer. Det er viktig at man ikke gjentar i tekst det som man kan lese ut av tabeller eller figurer. De skal kunne stå for seg selv. Dersom statistikk blir brukt for å beskrive resultater, må denne være meningsfull. Kvalitative resultater presenteres i skrevet tekst, for eksempel kan kvalitative funn presenteres i hovedkategorier og underkategorier. Dette vil selvfølgelig være avhengig av hvilken kvalitativ tilnærming man har brukt. Empirien kan eksemplifiseres ved sitater. Det viktigste er å presentere 16

17 data på en klar og tydelig måte. Diskusjon/(for)tolkning Det er vanskelig å gi en oppskrift på hvordan diskusjonen skal skrives, og den er som regel den vanskeligste delen å skrive. Vi vil likevel nevne noen poeng som det kan være viktig å tenke på: Det er viktig å sette oppgaven inn i den riktige sammenheng. Man skal huske på at leseren ikke alltid har den samme bakgrunn som en selv. En god oppgave er kjennetegnet ved en reflektert og selvstendig diskusjon. Forsøk å løfte fram sammenhenger og eventuelle (analytiske) generaliseringer som dine data peker på. Diskusjonen må dreie seg om vesentlige resultater/funn. En tilnærming kan være å diskutere dine funn opp mot ditt teoretiske rammeverk (hvis du har presentert disse i teorikapittelet). Noen velger å presentere og integrere teoretiske perspektiv underveis mens du diskuterer funnene. Pek på de funn du hadde forventet, - og de du ikke hadde forventet, eller områder som ikke ble dekket gjennom din studie. Dette henger også sammen med hvorvidt dine funn stemmer overens eller ikke (like viktig) med tidligere publisert arbeid. Diskuter både de teoretiske og praktiske implikasjonene av ditt arbeid. Det vil si arbeidets betydning, og hva man har lært av studien. Behov for framtidig forskning, og hvordan man kan gjøre forskningen bedre er verdifullt å diskutere. Ofte vil det i denne delen også være relevant å løfte fram interessante spørsmål som en har oppdaget underveis, men som det ikke har vært mulig å gå inn i, innenfor rammen av denne oppgaven. Dette kan gi grunnlag for å peke på aktuelle problemstillinger for videre forskning. Konklusjon Til slutt i oppgaven skal trådene trekkes sammen. Konklusjonene gjør rede for og summerer hva man har kommet fram til og evt gi anbefalinger for framtidens praksis. Som en hjelp til å holde den røde tråden kan det være hensiktsmessig å konkludere i forhold til problemstillingen din og eventuelle forskningsspørsmål. Referanser Det fins mange maler for oppsett på referanser. Ved Universitetet i Stavanger har vi valgt å bruke standarden APA 6 th, som er mye brukt internasjonalt(se ellers avsnittet om referanser i kapitlet om prosjektplan foran). Det viktigste er likevel at du er tro mot den referansestilen du velger. ** Tabeller og Figurer Hva man ønsker å bruke av tabeller eller figurer, avhenger av hvilke data man har og hva som illustrerer disse best. En hovedregel bør være at man ikke presenterer det samme i både figurer og tabeller. Tabeller har til hensikt å presentere informasjon i form av tall. Det er viktig å vurdere hvordan leseren lettest kan forstå budskapet i tabellen, og noen ganger vil det enkleste være å skrive «tallene» ut i tekst. Tabeller skal ha overskrifter som tilsvarer innholdet i tabellen. Tabellene skal 17

18 nummereres i kronologisk rekkefølge med arabiske siffer, og skrives med stor bokstav, selv når det refereres til en bestemt tabell i teksten, f.eks: Som vist i Tabell 3 Figur har til hensikt å gi illustrasjon av data, en sammenheng eller lignende på en enkel og lettfattelig måte. Figurer skal ha underskrift som tilsvarer innholdet i figuren, de skal nummereres i kronologisk rekkefølge og skrives med stor bokstav når det henvises til en bestemt figur: I Figur 2 ser vi hvordan Tabeller og figurer plasseres vanligvis i teksten der de naturlig hører hjemme, men kan alternativt inngå som vedlegg Vedlegg Vedlegg beskriver avgrensede deler av oppgaven som kan være nyttig å ha med, men som svekker leservennligheten om den plasseres i selve teksten. Typiske eksempler på vedlegg kan være: Spørreskjema eller intervjuguide Brev: informasjonsskriv til aktuelle informanter, svar/tilrådning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). o Evt. enkelte statistiske grunnlagsanalyser som for eksempel korrelasjonsmatriser MASTEROPPGAVE I ARTIKKELFORMAT Velges artikkelform skal oppgaven omfatte minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering (review/referee). I tillegg inngår en kappe som utdyper det teoretiske grunnlaget og de metodologiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen. Artikkelen skal ha en ramme på ca ord 5, mens kappen skal ha en ramme på ord (+ - 10%). Artikkelen skal være klar for innsending til det aktuelle tidsskriftet mht. faglig innhold og form. Tidsskriftets forfatterveiledning (guide to authors) skal legges ved artikkelmanuset. Artikkelen må ikke sendes til tidsskrift for vurdering / publisering før sensur på mastergradsoppgaven er sluttført. Ved eventuell etterfølgende publisering skal studenten være førsteforfatter på artikkelen. Ofte vil veileder stå som sisteforfatter. Å skrive vitenskapelig artikkel er krevende, ikke minst fordi det stilles høye krav til presisjon og at artikkelen bidrar til ny kunnskap. Derfor er det viktig å tenke over hva man vil publisere, hvor man vil publisere og når man vil publisere. Ved valg av tidsskrift er det flere ting man må ta stilling til; for eksempel hvilke målgrupper man vil kommunisere sine forskningsfunn til (praktikere, forskere, nasjonalt/internasjonalt etc). Artikkelstrukturen vil blant annet avhenge av studiens metodiske tilnærming, og vil variere fra tidsskrift til tidsskrift. Strukturen skissert nedenfor er kun et eksempel: 5 Dette kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre rammer. 18

19 Forside Tidsskriftet angir hva forsiden skal inneholde. Vanligvis er det tittel, navn på forfatter(e), institusjonenes navn og adresse samt navn på den som tar imot korrespondansen (tittel, navn, gateadresse, e-postadresse og telefon-/faksnummer). Tittelen (Title) Tittelen bør være konsis, korrekt og informativ. Den skal dekke artikkelens vesentlige innhold. Tittelen er viktig fordi det er den som kommer opp i søking i databaser. Den bør ikke være for lang, og kan deles opp i hovedtittel og undertittel. Sammendrag (Abstract) Sammendraget skal gjengi studiens innhold. Den skal dekke innledning, hensikt, metode, hovedresultater og hovedkonklusjoner. Sammendraget skrives vanligvis i ett avsnitt, med mindre tidsskriftet ikke angir spesifikke krav for utforming. Antall ord er vanligvis begrenset til om lag Man skal ikke referere til andre arbeid eller studier i sammendraget. Tolking og kritikk hører ikke hjemme i her, det gjør heller ikke tabeller, diagrammer eller referanseliste. Nøkkelord (Keywords) På en linje under sammendraget bør man angi nøkkelord (begrep) som er sentrale for innholdet av artikkelen, og som den blir indeksert i forhold til. Nøkkelordene bør dekke pasient-/klientgruppe, setting/kontekst, type forskning, metode og profesjon(er). Vanligvis dreier det seg om 4-6 ord. Introduksjon/Innledning (Introduction) I introduksjonen eller innledningen defineres problemområdet og bakgrunn for det aktuelle emneområdet presenteres. Sammenheng med tidligere studier bør beskrives, for å gi svar på hva vi i dag vet om det aktuelle området. Introduksjonen bør også inneholde informasjon om og motiv for - hvorfor ens egen studie er gjort; hvorfor man ønsker å vite mer om området. Hva vi vet, og hva vi trenger å vite mer om, er viktige spørsmål å besvare. Innledningen kan starte med eller avslutte med hensikten med studien. Dersom ikke tidsskriftets forfatterveiledning sier noe om dette, kan man eventuelt lese andre artikler fra tidsskriftet og se hva som er vanlig. Teoretisk referanseramme (Theoretical frame) Teoretisk referanseramme kan være relevant å ta med, men ikke alle tidsskrift har tradisjon for dette. Her må man følge tidsskriftets tradisjon og anbefalinger. Metode (Method) Under metode redegjøres det hvordan forskningen ble designet (hvilke metoder som ble benyttet) og hvem som deltok i studien (inklusive utvalgskriterier). Man bør også gi informasjon om framgangsmåte, instrumenter og dataanalyse (statistiske metoder, kvalitative metoder). I dette avsnittet forekommer ofte etiske refleksjoner og informasjon om godkjenning fra NSD og evt REK. Resultater (Results) Her presenteres de viktigste funnene i logisk rekkefølge, uten at man diskuterer funnene. Gjenta ikke opplysninger som framgår av figurer og tabeller, men oppsummer viktige observasjoner. Tabeller og figurer skal ha klar og informativ overskrift og de skal kunne leses og forstås uavhengig av teksten. Figurer og tabeller skal som regel leveres på eget ark som vedlegg til artikkelen. 19

20 Diskusjon (Discussion) I dette avsnittet skal resultater av undersøkelsen vurderes og diskuteres i forhold til bakgrunn, motiv, spørsmål og hypoteser som er presentert i introduksjonen. En diskusjon består av a) presentasjon av hensikt med studien, b) hvilken metode som er brukt og c) de hovedfunn som foreligger. Funnene diskuteres også i forhold til teoretisk rammeverk og tidligere forskning innen fagfeltet. Hva betyr funnene? Hva er begrensingene? Hvilke implikasjoner kan funnene ha for praksis? Det er også viktig at man i diskusjonen viser evne til selvkritikk. Konklusjon (Conclusion) Konklusjonene bør besvare spørsmålene som ble stilt i utgangspunktet. Det er viktig med klarhet og stringens. Konklusjonene skal ikke være en gjentakelse av resultatene. Referanser (References) Når det gjelder referanser må man følge de standarder som tidsskriftet etterspør. Informasjon om dette finner man i forfatterveiledningen (Instructions to authors). Et tips er å sjekke hvordan standardene er brukt i tekst og referanseliste i en annen artikkel som er publisert i det aktuelle tidsskriftet. Anerkjennelser (Acknowledgements) Det bør framgå hvem, utover forfatterne, som har bidratt til studien. Det bør også framgå hvem som eventuelt har bidratt med finansiering. Vedlegg (Attachments) Her legger man ved eventuelt underlag for dataanalyser som ikke er med i artikkelen. Det kan for eksempel være en korrelasjonsmatrise. Også eksempler på de ulike stegene i den kvalitative analysen kan være hensiktsmessig å sende med som vedlegg. Kappen Dersom man velger å skrive en artikkel som en del av sin mastergradsoppgave, må man i tillegg skrive en kappe på ord (+/- 10%). I denne kappen utvider og utvikler du temaet for artikkelen. Kappen skal ikke være en oppsummering av artikkelen, men en utdyping av sentrale elementer i artikkelen, med et bredere perspektiv og en videre/dypere diskusjon. For eksempel: En utdyping av studiens teoretiske perspektiv I metodeavsnittet presenteres kort de deler som framgår av artikkelen, men her kan en gå mer i dybden på beskrivelsen av metoder og analyser Resultatene presenteres oversiktlig og tydelig, med henvisning til artikkelen. Resultater som ikke finns med i artikkelen kan tas med her. Oppbyggingen av kappen tilsvarer strukturen i en monografi, men i kortere format. SLUTTPROSESS OG INNLEVERING Før innlevering av mastergradsoppgaven er det viktig å utføre følgende kontrollrutiner: Korrekturlesing Sjekk sidetall og henvisninger 20

21 Sjekk at alle referanser, tabeller og figurer er tatt med og at de er korrekt gjengitt og henvist til Sjekk nøye at forside, sammendrag, forord og innholdsfortegnelse ikke inneholder noen feil eller uklarheter. Sørg for en oversiktlig layout på oppgaven: linjeavstand 1,5 og skrift Times New Roman størrelse 12, Calibri størrelse 11 eller tilsvarende. Venstre marg 3,5 cm for å sikre plass til innbinding. Innleveringsdato for ordinært studieforløp er 30. mai i 4. semester, og 15. november i påfølgende høstsemester for studenter med forskjøvet løp. Dersom disse datoene faller på søn- eller helligdager, må oppgaven leveres siste virkedag før fristen. Som 2 i mastergradsoppgaven, settes utfylt skjema Master i sosialfag Mastergradsoppgave (vedlegg 5). Veileder skal være orientert om innleveringen, og både veileder og student signerer erklæring om innlevering (vedlegg 4). Studenten leverer/sender denne til emneansvarlig for masteroppgaven. NB! Alle øvrige deler av studiet må være gjennomført og bestått før innlevering av oppgaven. Oppgaven leveres elektronisk via Inspera Assessment Underveis i studiet vil det for øvrig bli gitt utfyllende informasjon om mastergradsoppgaven på It s learning under emnet MSOMAS. Publisering på universitetsbiblioteket reservasjon mot publisering I tillegg til leveringen i Inspera Assessment må masteroppgaven leveres til UiS Brage som er UiS sitt åpne institusjonelle arkiv. Se nærmere her: Etter at karakter er satt, vil Universitetsbiblioteket publisere oppgaver som har karakter A, B og C, med mindre du ønsker å reservere deg for publisering. Eventuell reservering gjøres i forbindelse med leveringen i Brage. GENERELLE RETNINGSLINJER FOR BEDØMMING AV MASTERGRADSOPPGAVEN Mastergradsoppgaven bedømmes etter en karakterskala fra A-F, hvor F er ikke bestått. Karakterskala A. Svært bra Et svært godt arbeid med veldig bra selvstendig innsats. Relativt stor grad av originalitet. Nye resultater eller svært bra modelleringsinnsats. Klar og stringent framstilling. B. Meget bra Et meget godt arbeid. Bra selvstendig innsats. God forståelse for stoffet. Meget god framstilling. C. Godt Et godt arbeid. Noe selvstendig innsats. Grei forståelse for stoffet. God framstilling. D. Brukbart Et brukbart arbeid. Relativt lite selvstendig innsats. Rutinemessig anvendelse av standard metodikk eller oversiktsbetont arbeid av relativt lett tilgjengelig stoff. Akseptabel framstilling. 21

22 E. Tilstrekkelig Dokumentert arbeidsinnsats av tilstrekkelig omfang. Oversiktsarbeid eller rutinemessig arbeid med svært lite selvstendig innsats. Varierende grad av vellykket framstilling. F. Ikke bestått Ikke tilstrekkelig Kriterier for bedømming av mastergradsoppgaver Ved bedømming av oppgaven som helhet legges det vekt på følgende: Evne til å planlegge, løse og dokumentere en problemstilling innen et gitt tidsrom Evne til å utføre et godt og selvstendig arbeid Evne til å disponere og formidle stoffet Kvalitet på oppgaven og evne til analytisk tenkning Originalitet. Her siktes det til idérikdom, oppfinnsomhet, eleganse og kombinasjonsevne Oppgavens vanskelighetsgrad Formål og problemformulering Det legges vekt på at studenten med utgangspunkt i et angitt problemområde er i stand til å formulere en avgrenset problemstilling og sette denne inn i et større perspektiv. Teoriforståelse og teorianvendelse Det legges vekt på at studenten kan demonstrere teoretisk overblikk, innsikt i de valgte teorier og er i stand til å benytte disse i analyse av problemstillingen. Metode og analysestrategi Det legges vekt på at studenten er i stand til å reflektere over metodiske problemstillinger og velge egnet metodisk tilnærming for å besvare problemstillingen. Empirisk / teoretisk analyse Det legges vekt på at studenten kan skape overblikk og systematisere et empirisk materiale (teoretiske materiale ved teoretiske studier) med henblikk på å analysere den valgte problemstilling. Sammenhenger, konklusjon og perspektiv Det legges vekt på at studenten kan demonstrere bevissthet om sammenhengene mellom problemformulering, analyse og konklusjon. SENSUR Sensurfristen for mastergradsoppgaver er 12 uker, jf. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, 12, 12. ledd. Bedømmelse av mastergradsoppgaven foretas av ekstern sensor i samarbeid med intern sensor som pr i dag er veileder. Ekstern sensor oppnevnes av dekan. 22

23 Studenten har klagerett i henhold til gjeldende eksamensreglement. Muntlig eksamen: Masteroppgaven må være vurdert til bestått karakter før studentene kan gå opp til muntlig prøve. Den foreløpige karakteren som er gitt på den skriftlige masteroppgaven, skal senest kunngjøres 24 timer før muntlig eksamen. Den muntlige prøven brukes til eventuell justering av karakteren. Muntlig karakter kan justere masteroppgaven inntil en karakter opp eller ned. Muntlig eksamen legges opp som en faglig samtale. Studenten får de første 15 minuttene til å presentere et sammendrag av mastergradsoppgaven. Deretter vil samtalen og spørsmålene dreie seg om en utdyping av oppgavens tematikk, innhold og relevans. Den muntlige høringen varer vanligvis ca en klokketime, deretter fastsetter ekstern og intern sensor endelig karakter. Ekstern sensor har avgjørende myndighet i vurderingsspørsmålet (jf. Forskrift om eksamen ved UiS, 12, 8.ledd). Når den endelige karakteren er klar kalles studenten inn og får resultat med en kort muntlig begrunnelse. Ved ikke bestått karakter: Ved karakteren F (ikke bestått) har kandidaten mulighet til å bearbeide oppgaven én gang. Det vises for øvrig til Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger 8 g), jfr. 7, 1. ledd. 23

24 DEL 3 VEILEDNING PÅ MASTERGRADSOPPGAVEN Målet med å veilede mastergradsstudenter er å bidra til optimal kvalitet på mastergradsoppgaven. Dette gjelder i prosessen underveis, så vel som mastergradsoppgaven som produkt. Veiledningen kan være knyttet til problemstilling(er), metode(r), diskusjon, analyse, utforming av tekst og selve skriveprosessen. Under selve veiledningssamtalen skal studenten få veileders synspunkter på spørsmål som for eksempel hva som fremstår som interessant og viktig i teksten, samt hva som kan gjøres bedre og eventuelt annerledes. Kriterier for god veiledning: Et overordnet perspektiv skal være på å bidra til studentens faglige utvikling gjennom 3. og 4. semester. Akademisk veiledning skal bære preg av kvalitet og profesjonalitet, forankret i refleksjon og dialog. Her vektlegges tilegnelse av en vitenskapelig tenkemåte, og sentralt i denne sammenheng er selvstendig tenking og evne til kritisk refleksjon. Arbeidet skal bygge på faglig godt samarbeid og felles meningsdanning, og student og veileder må akseptere hverandre som aktive og profesjonelt arbeidende mennesker. Det må derfor etableres klare avtalerutiner for veiledningstidspunkt og forventninger til veiledningsarbeidet. Veileder har ansvar for at veiledningskontrakt utarbeides, se vedlegg 2. Studenten bør gå i gang med arbeidet tidlig, slik at arbeidet med mastergradsoppgaven starter allerede i 2. semester (obligatorisk oppgaveseminar) og intensiveres i 3. og 4. semester (obligatorisk oppgaveseminar og obligatorisk forskningsseminar). Et viktig kriterium for god veiledning, er at både student og veileder er forberedt til veiledningsmøtet. Før veiledningssamtalen forventes det at studenten sender veileder en skriftlig tekst som utgangspunkt for veiledningen. Dersom dette er tekst som tenkes inn i oppgaven, bør det følge med et følgeskriv/refleksjonsnotat som konkretiserer hva studenten ønsker veiledning på. Etter hver veiledning bør studenten sette av tid til å vurdere veileders innspill. Dette bør gjøres fortløpende, fordi det bidrar til en god progresjon i veiledningsforløpet og kan dermed påvirke kvaliteten på det endelige oppgaveproduktet. Første veiledningsmøtet: Oppstarten på veiledningsprosessen bør være tidlig i 3. semester (ev. på slutten av 2. semester). Første møtet har en tosidig målsetning, hvor student og veileder skal bli kjent med hverandre gjennom avklaring av forventninger, samt en første runde med veiledning rettet mot framtidig oppgave. Det er en fordel om studenten er forberedt på å fortelle litt om forhold som spiller inn på studiesituasjonen generelt og veiledningsarbeidet spesielt. Dette kan for eksempel være forhold som angår studiet i forhold til jobbsituasjon, familiesituasjon eller tidligere arbeidserfaringer. I arbeidet med avklaring av forventninger kan det være nyttig å tenke gjennom tidligere veiledningserfaringer og spørsmålet om hvordan studenten vil beskrive en god veileder. Slike refleksjoner kan danne et fruktbart utgangspunkt for samtalen om forventninger og avklaring av felles forståelse av kriterier for god veiledning og ikke minst; hvordan slike kriterier skal operasjonaliseres i det enkelte veiledningsforholdet. 24