Den organiserte kriminaliteten i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den organiserte kriminaliteten i Norge"

Transkript

1 Den organiserte kriminaliteten i Norge trender og UTFORDRINGER Taktisk etterforskningsavdeling, Kripos

2 Innhold Forord 3 Hovedpunkter 4 Narkotikakriminalitet 5 Situasjon og utviklingstrekk 5 Aktører 9 Dopingkriminalitet 11 Situasjon og utviklingstrekk 11 Aktører 12 Organisert vinningskriminalitet 13 Situasjon og utviklingstrekk 13 Organiseringen av vinningskriminalitet i Norge 14 Aktuelle kriminalitetsproblemer og aktører 14 IKT-kriminalitet 17 Situasjon og utviklingstrekk 17 Datakriminalitet kriminalitet mot teknologien 17 IRK kriminalitet ved bruk av teknologi 19 Aktører 20 Menneskehandel 22 Situasjon og utviklingstrekk 22 Aktører 24 Menneskesmugling og tilrettelegging av ulovlig innreise og opphold 25 Situasjon og utviklingstrekk 25 Aktører 27 Smugling av sigaretter 29 Situasjon og utviklingstrekk 29 Aktører 30 Kriminelle gjenger 32 MC-gjenger (1 % MC-klubber) 32 Situasjon og utviklingstrekk 33 Etniske gjenger 35 Situasjon og utviklingstrekk 35

3 Forord Den organiserte kriminaliteten i Norge trender og utfordringer er utarbeidet av Strategisk analysegruppe ved Taktisk etterforskningsavdeling og utgis årlig. Formålet med rapporten er å gi offentligheten oversikt og kunnskap om organisert kriminalitet i Norge, og er ment å være et bidrag til en helhetlig tilnærming for bekjempelse av organisert kriminalitet. Rapporten fokuserer på kriminalitetstyper og aktører som utgjør en vesentlig utfordring innen den organiserte kriminaliteten i Norge. Vi ser noen utviklingstrekk som utgjør en trussel mot det norske samfunnet. Den pågående utviklingen, med stadig større mobilitet og tettere samarbeid mellom norske og internasjonale kriminelle, ser ut til å fortsette. De økonomiske nedgangstidene i Sør-Europa vil påvirke kriminalitetsbildet i Norge. Det er en risiko for at antallet mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge vil øke. Det vil igjen føre til alvorlig kriminalitet som menneskehandel, menneskesmugling, bruk av falske identiteter, svart arbeid, narkotika- og vinningskriminalitet. Vi håper denne rapporten bidrar til effektiv bekjempelse av organisert kriminalitet og tettere samrbeid mellom offentlige kontrolletater og private institusjoner i Norge. Kripos, januar 2013 Eivind Borge Fungerende avdelingsleder 3

4 Hovedpunkter Kriminalitetsbildet endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, som preges av økonomisk og kulturell globalisering, samt økt mobilitet. Avskaffelse av permanent grensekontroll i Schengen-området gjør det enklere for utenlandske kriminelle å operere i Norge. Andelen utenlandske organiserte kriminelle i Norge øker. Flere utenlandske statsborgere med tilknytning til Norge såkalte fastpunkter tilrettelegger for den kriminelle aktiviteten som utføres av tilreisende kriminelle. De viktigste er litauere, polakker, kurdere og albanere som bosetter seg over store deler av landet. I rapporten har vi trukket frem følgende hovedpunkter: Organisert kriminalitet består i økende grad av uformelle og fleksible nettverk som samarbeider på tvers av nasjonalitet, etnisitet og annen kulturell tilhørighet. Større mobilitet og lettere tilgang til teknologi gjør det mindre viktig for kriminelle aktører å være tett organisert geografisk og hierarkisk. Antallet irregulære migranter som oppholder seg i Norge uten avklart identitet, er bekymringsfullt. Irregulære migranter kan knyttes til ulike kriminalitetsområder, både som ofre og gjerningspersoner. Det er en økende trend at det tilrettelegges for tilsynelatende lovlig innreise og opphold gjennom misbruk av lovlige migrasjonskanaler. Kriminelle bruker i økende grad informasjonsteknologi for å begå kriminalitet, som for eksempel bedrageri, distribusjon av narkotika og doping samt i annonsering og rekruttering av potensielle ofre for menneskehandel og til forenkling av ulovlig migrasjon. Amfetaminer er en utfordring for de fleste politidistrikter. Litauen og Tsjekkia anses som hovedproduksjonsområder av met.amfetamin, der litauiske kriminelle er hovedleverandørene til Norge. Litauere, og i mindre grad polakker, står for mye av.omsetningen. Vietnamesere kan forsøke å etablere seg i samme marked. Angrepene rettet mot IKT-systemer har økt betraktelig. Dette innbefatter blant annet datainnbrudd, digital spionasje, hacking og nettbankbedragerier. I forbindelse med enkelte angrep har kjente hackergrupper, også norske, stått frem. Nettverk i Russland og i en rekke tidligere Sovjetstater er sentrale aktører. Dopingkriminalitet er et større problem enn tidligere antatt. Dopingmiljøer kan være et springbrett inn i kriminelle miljøer for unge personer. Det foregår innenlands produksjon av dopingtabletter, men omfanget er foreløpig uklart. Norske vinningskriminelle har knyttet kontakter til organiserte svenske nettverk med stor kompetanse og gjennomføringsevne innen grove ran. Av de kriminelle aktørene som opererer i Norge, er størst bekymring knyttet til disse: Litauiske kriminelle nettverk har stor utbredelse, både i Norge og internasjonalt. De samarbeider med mange kriminelle aktører, og har en bred kontaktflate i Norge. Enkelte litauiske nettverk er villige til å utøve grov vold. Litauiske nettverk knyttes til organisert og alvorlig kriminalitet i Norge. 1 % MC-miljøene har ekspandert kraftig både nasjonalt og internasjonalt. Ekspansjonen utfordrer situasjonen mellom 1 % MC-klubbene i Norge. Hells Angels (inkludert miljøet rundt klubben) fremstår i dag som den største utfordringen, spesielt innen narkotikakriminalitet, systematisk bruk av grov vold, trusler og utpressing. I gjengmiljøene i og rundt Oslo har spenningsnivået økt som følge av en rekke voldelige hendelser. Trusselnivået anses som høyt, med stor sannsynlighet for skyteepisoder i det offentlige rom. 4

5 Narkotikakriminalitet Hovedfunn Markedet for metamfetamin har vokst i Norge, og litauere og polakker fremstår som svært sentrale. Vietnamesere blir muligens mer aktuelle. Utenlandske personer med jobb og bopel i Norge er sentrale kontaktpunkter for kriminelle landsmenn. Aktører som har tilhold i Oslo-området, forsyner store deler av Norge med narkotika. Tidligere eller nåværende asylsøkere (somaliere, kurdere og vestafrikanere) er knyttet til distribusjon og salg av narkotika direkte til brukere. Bestilling av narkotika eller utstyr for produksjon via Internett er økende. Det er en urovekkende utvikling av bruk av benzodiazepiner (blant annet Valium og Rivotril). Situasjon og utviklingstrekk Utviklingen 1 i antall narkotikasaker første halvår 2012 er rekordhøy, men skyldes i hovedsak at antallet foreleggssaker øker. Figur Forelegg Analyse Samlet antall beslag (Kripos: Narkotikastatistikk første halvår 2012). Antall foreleggssaker har økt jevnt siden 2007, mens antall analysesaker har holdt seg mer eller mindre stabilt, spesielt de tre siste årene. 1 Narkotikastatistikken for første halvår 2012 (Kripos). 5

6 Figur 2 Antall beslag første halvår fordelt på de mest omtalte stofftypene Stofftype Cannabis Syntetiske cannabinoider Amfetamin+metamfetamin Heroin Benzodiazepiner *) Smertestillende *) Doping *) - hvorav AAS *) Kokain Ecstasy *) Khat LSD GHB/GBL Beslaglagte mengder første halvår Cannabis (kg) Amfetamin+metamfet. (kg) 113,1 177,1 80,1 154,0 286,0 263,0 219,5 146, Heroin (kg) 33,1 107,7 14,5 27,2 4,5 29,7 55,6 72,6 5,4 16 Benzodiazepiner (1000 tabl) *) 468,4 360,8 129,5 707, , Smertestillende (1000 tabl) *) 10,0 7,9 7,9 6,6 12,3 5,3 7,8 10,5 7,3 8,5 Kokain (kg) 16,2 23,5 5,2 15,2 54,8 41,2 39,4 44, Ecstasy (1000 enheter) *) 81,7 34,3 12,9 18,2 43,0 27,3 0,9 2,2 3,1 2,5 LSD (enheter) GHB + GBL (liter) Doping (1000 enheter) *) - hvorav AAS *) , ,0 51,8 + 9,3 kg renstoff 71,5 47,9 + 4,4 kg renstoff kg renstoff 6

7 Narkotikabeslag. Foto: Tollvesenet Produksjon av metamfetamin. Cannabis Cannabis topper listen både for antall beslag og beslaglagt mengde, men situasjonen har ikke endret seg vesentlig i De største beslagene av hasjisj er foretatt på godstransport fra Nederland. Transportselskapene som benyttes, er ofte enkeltmannsforetak som opprettes kort tid før beslaget, og som kun er i drift i en kortere periode. Beslag foretatt på fly domineres av innvendige funn på marokkanere, nigerianere og nordmenn. Hasjisj som beslaglegges i Norge, kommer hovedsakelig fra produksjonsområder i Marokko. Beslag av cannabis fra Afghanistan, Pakistan og India, som kommer til EU via Balkan-rutene, vil trolig bli enda mer vanlig dersom trenden med hyppig og utbredt kontroll fra spanske myndigheter fortsetter. Økt produksjon av cannabis i Europa vil sannsynligvis føre til mindre import fra land utenfor EU. Benzodiazepiner Antall beslag av benzodiazepiner er blant de høyeste noen gang. Beslaglagt mengde har økt med 77 %, sammenliknet med første halvår 2011 (se figur 2). En ytterligere økning kan forventes på grunn av foreløpige ukjente tabletter som ennå ikke er ferdig analysert. Diazepamholdige tabletter (blant annet Valium) og klonazepamholdige (i hovedsak Rivotril) utgjør over 90 % av beslaglagt mengde. Det er som tidligere år også beslaglagt rene virkestoffer. Økningen i antall beslag av benzodiazepiner kan skyldes at flere brukere bestiller medisiner/legemidler på Internett. Dette kan igjen skyldes økt bruk av angstdempende legemidler og sovemidler i befolkningen 2 og at flere kjøper legemidlene uavhengig av de legale salgskjedene. 3 Amfetamin Amfetamin og metamfetamin beslaglegges hyppigst etter cannabis. Antall beslag har imidlertid holdt seg stabilt de to siste årene, mens mengden som beslaglegges har økt. Totalt er det beslaglagt cirka 160 kilo amfetamin og metamfetamin fordelt på cirka beslag. I løpet av første halvår 2012 avdekket Tollvesenet for første gang forsøk på smugling av flytende metamfetamin. Bruken av metamfetamin har sannsynligvis økt i Norge de siste årene. 4 Dette gjenspeiles også i beslagstallene: Mengden metamfetamin som beslaglegges, har økt kraftig de siste fem årene, og utgjør 53 % av samlet mengde amfetamin og metamfetamin. Litauen og Tsjekkia er ifølge World Drug Report de største produksjonslandene av metamfetamin, men stoffet produseres også i andre østeuropeiske land. 2 En undersøkelse gjort i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Folkehelseinstituttet viser at bruken av sovemedisiner og midler mot angst og depresjon blant ungdom har økt med nær en tredjedel i løpet av de siste fem årene (www.forskning.no). 3 Salg av vanedannende angstdempende legemidler og sovemidler viser derimot en fortsatt nedgang i 2011 (Folkehelseinstituttet, 2012). 4 Det er en kraftig økning av antall bilførere som bruker metamfetamin (Folkehelseinstituttet, 2012). Analyse foretatt av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), 2012). Bruk av metamfetamin ses i økende grad i Norge (Bramness, 2009). 7

8 «De høye funnene av metamfetamin i Norge har ført til spekulasjoner om innenlands produksjon.» Det er indikasjoner på at det foregår produksjon av amfetamin i Norge. Det er beslaglagt prekursorer (råstoffer for fremstilling av narkotika) i Norge. Funn fra prosjekt «Drugmon», hvor Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har studert kloakken i Oslo, viser at Oslo har 30 ganger så stort forbruk av metamfetamin som Stockholm. 5 Norge topper den europeiske statistikken som viser funn av metamfetamin i kloakken sammen med Tsjekkia og Finland. De høye funnene av metamfetamin i Norge har ført til spekulasjoner om innenlands produksjon. Kokain Både antall kokainbeslag og beslaglagt mengde har sunket jevnt de siste årene og er nesten halvert siden 2007 (se figur 2). Dette samsvarer med kloakkfunnene fra NIVAs undersøkelse, som indikerer et lavt forbruk av kokain i Oslo, sammenliknet med andre europeiske land. 6 Kurerene er ofte fra Nederland, Polen, Vest-Afrika og Spania. Nedgangen i antall beslag og beslaglagt mengde kan også skyldes en endring i smuglermodus. Smugling av kokain i containere til Europa er utbredt. Det er også kjent at kokain smugles i containere eller i seilbåter, organisert av svenske og colombianske nettverk. Ved ankomst til Schengen-området har man mulighet til å reise videre, med lav risiko for kontroll av politi, tollvesen og kystvakt. Det kan derfor ikke utelukkes at det foregår innførsel av narkotika via sjøveien til Norge. Heroin Antall heroinbeslag har økt det siste året og ligger på et relativt høyt nivå sammenlignet med de 10 siste årene. Beslaglagt mengde er imidlertid liten totalt sett. Første halvår 2012 ble det beslaglagt cirka 16 kilo heroinholdig stoffblanding, fordelt på cirka 700 beslag. 5 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), 2012; Project Drugmon. Prosjektet er et internasjonalt samarbeidsprosjekt hvor Norge er involvert gjennom deltakelse fra NIVA, Folkehelseinstituttet og Statens institutt for rusmiddelforskning. 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), 2012: Project Drugmon. Heroin som omsettes i Norge kommer hovedsakelig fra Afghanistan via Tyrkia langs den såkalte Balkan-ruten, til Vest-Europa. Vestafrikanere, først og fremst nigerianere, er ofte mottakere eller bakmenn i tilknytning til heroinsmugling. Ifølge Tollvesenet er smugling av heroin både på buss og tog en relativt vanlig modus. Syntetiske cannabinoider eller spice Det er en bekymringsfull økning i beslag av nye psykoaktive stoffer 7, både narkotikaklassifiserte og stoffer som ennå ikke står på narkotikalisten. Første halvår 2012 ble det registrert 100 beslag mot 67 beslag i samme periode i fjor. Åtte syntetiske cannabinoider ble narkotikaklassifisert i Norge i begynnelsen av Likevel økte antall beslag også innenfor disse typene. Mengdene er imidlertid mindre enn i fjor. Ifølge Tollvesenet blir nesten samtlige syntetiske cannabinoider beslaglagt i kurer- eller postsendinger, hovedsakelig fra Storbritannia, Nederland og Kina. 8 Mottakerne er norske statsborgere og ofte menn bosatt i områder med lav befolkning. Andre narkotiske stoffer Beslag av ecstasy med virkestoffet MDMA øker på nytt etter noen år med kraftig nedgang, mens substitutter med andre virkestoffer (blant annet CPP) nesten er borte fra markedet. Antall beslag av LSD er nesten tredoblet sammenliknet med første halvår 2011, mens mengden totalt sett er relativt liten. I løpet av første halvår 2012 var det totale antallet beslag av khat 162 mot 137 samme periode i Det er stort sett nordmenn og nordeuropeere av somalisk opprinnelse som står for smuglingen av de store mengdene. 7 «Psykoaktive stoffer» er tidligere blitt omtalt som «designerdop». Dette omfatter både legale og illegale stoffer. Lovlige rusmidler,såkalte «legal highs», har blitt mer og mer utbredt de senere årene. Dette er en samlebetegnelse for psykoaktive stoffer som ikke reguleres av narkotikalovgivningen, og som derfor er å anse som lovlige (EONN 2011). 8 I 2012 endret bildet seg hva gjelder opprinnelsesland ettersom Kina ikke lenger dominerer det norske markedet. 8

9 GHB utgjør en liten andel i forhold til andre narkotiske stoffer, men både mengde og antall beslag har økt de siste tre årene. Straffesaker, beslaglegging av produksjonsutstyr og råvarer bekrefter at det foregår produksjon av GHB i Norge. Handelsplasser Internett er den viktigste markedsplassen for såkalte «psykoaktive stoffer» og antall butikker er økende, ifølge Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN). 9 Senteret beskriver salgsteknikkene som avanserte, for å kunne skjule identiteten til både selgere og kjøpere. Flere politidistrikter melder om dopingbeslag der stoffene er bestilt via Internett. Varene bestilles i Kina av norske aktører. Mange av aktørene er unge personer uten kriminell bakgrunn. I EONNs analyser kommer det også frem at ulovlige narkotiske stoffer selges via nettsteder med begrenset tilgang. I 2012 har norsk politi gjort flere beslag av narkotika som er solgt gjennom Internett. Figur 3 PalStrasak (2012/10/10): Forhold, mistenkt, siktet eller domfelt etter og 3.ledd Litauen Polen Nigeria Nederland Irak 703 Narkotika ( 162, 2. ledd) 708 Narkotika ( 162, 3. ledd) Aktører Nordmenn representerer majoriteten av registrerte gjerningspersoner bak de mindre grove narkotikaforbrytelsene, mens de utenlandske statsborgerne står bak de fleste grove narkotikaforbrytelsene. Per 10. oktober 2012 (PalStrasak) var det registrert forhold knyttet til narkotikalovgivningen og 3. ledd, av disse var 79 forhold relatert til ledd. Nordmenn representerte 942 av disse forholdene; 28 forhold var knyttet til ledd. Utenlandske statsborgere sto for 452 forhold, av disse 51 forhold relatert til ledd. Basert på disse tallene fremgår følgende bilde for de utenlandske statsborgerne (se figur 3): Saker fordelt på geografisk opprinnelse Baltiske og polske nettverk Litauiske grupperinger fremstår som hovedleverandører av metamfetaminer til Norge, samtidig som de også er knyttet til andre stofftyper. Det rapporteres at litauere og polakker omsetter mye amfetamin og/eller metamfetamin i mange politidistrikter. De litauiske kriminelle miljøene har en lav terskel for bruk av vold. Personer som pågripes i Norge for mindre straffbare forhold, knyttes ofte til grov vold og trusler i hjemlandet. Det er flere eksempler på drap i det litauiske miljøet i Norge. I de fleste sakene er dette «interne oppgjør», der partene ofte er ruspåvirket. 0 Baltikum/Polen Resterende Europa Vest-Afrika Asia 2. ledd 3. ledd Nord-Afrika Balkan inkl. Romania, Bulgaria Øst-/Sør-Afrika Amerika Annet 9 EONN (2011): Årsrapport: Narkotikasituasjonen i Europa. 9

10 Litauere og polakker som er etablert i Norge med fast bopel og legalt arbeid, anses som viktige fastpunkter for litauiske og polske kriminelle nettverk. Det er den senere tid pågrepet polakker med narkotika innvendig, og det er registrert minst én sak der en litauisk kurér døde etter innvendig smugling. Nettverk fra Balkan Balkan er kjent for å være et knutepunkt for smugling av ulike typer narkotika til og fra EU, spesielt heroin, men i økende grad også andre stofftyper. Europol rapporterer at albansktalende grupper samarbeider med litauiske grupper om herointrafikken fra Sentral-Asia til Vest-Europa. Flere politidistrikt melder om aktivitet knyttet til innførsel og distribusjon av hasjisj, marihuana, amfetamin, kokain og heroin som kan kobles til nettverk fra Balkan. Kriminelle nettverk fra Vest-Balkan og Tyrkia kan bli mer aktive i andre europeiske land som følge av Bulgarias og Romanias inntreden i Schengen-samarbeidet. Avtaler om visumfrihet inngått mellom land på Balkan og EU 10 har allerede ført til større migrasjon, blant annet større tilstrømning av asylsøkere til Tyskland, Belgia og Sverige. 11 Vietnamesiske nettverk Utbredelsen av marihuanadyrking i det vietnamesiske miljøet i Europa er stor, blant annet i England, Irland, Tsjekkia, Slovakia og Polen. Innendørs plantasjevirksomhet med dyrking av marihuana er tradisjonelt organisert med en hierarkisk struktur som har ekspandert til også å omfatte spesialistroller som elektrikere, rørleggere og gartnere. Norskvietnamesere er også kjent for å produsere marihuana i Norge. Det er avdekket tette bånd mellom vietnamesere i Norge og Tsjekkia. Vietnamesere som dyrker marihuana, driver som regel flere mindre produksjonsanlegg. Bruk av grov vold er utbredt innen nettverkene både internt og ved torpedovirksomhet. Vestafrikanske nettverk Kriminelle grupperinger fra Vest-Afrika, spesielt Nigeria, har i flere år vært knyttet til smugling av hovedsakelig 10 Makedonia fikk sammen med Serbia og Montenegro visum- og reisefrihet i desember Albania fikk sammen med Bosnia og Hercegovina visum- og reisefrihet i desember Sverige hadde en kraftig økning i antall asylsøkere fra Albania første halvdel av 2012 sammenliknet med samme periode i Også Norge hadde en sterk prosentvis økning av antall asylsøkere fra Albania. kokain og heroin. 12 Ifølge Europol smugles i økende grad også andre stofftyper, for eksempel hasjisj og ecstasy. Vestafrikanere, spesielt nigerianere, er kjent for smugling av heroin og kokain ved å benytte kurerer som skjuler stoffet i kroppens hulrom. Vestafrikanere er aktive innen salg av narkotika til brukere på åpen gate. Marokkanske nettverk Størstedelen av hasjisjen som konsumeres i EU, kommer fremdeles fra Marokko. Spania og Portugal er viktige transittland for videre frakt av stoffet til destinasjonsland. Marokkanske nettverk er sentrale innen innførsel av hasjisj til Norge. De har vist god evne til å samarbeide med ulike kriminelle miljøer i Norge. Somaliske nettverk Bruk av det sentralstimulerende narkotiske stoffet khat er kultur i Somalia. Det omsettes lovlig i Nederland og Storbritannia. I 2010 ble det deklarert 843 tonn khat inn i Nederland som kom med fly til Amsterdam. Stoffet har en verdi på 14 millioner euro, og det blir fordelt til mottakere fra hele Europa. Bruk av khat i Norden og nordvest-europa er størst i områder der flest somaliere har bosatt seg. Innførselen av khat knyttes til misbruk i det somaliske miljøet. Khat smugles som oftest til Norge av somaliske kurerer via landeveien. Kurerene som ankommer med fly, er ofte europeere. Det somaliske miljøet knyttes til omsetning av relativt store mengder heroin til det åpne rusmiljøet i Oslo. Kurdiske nettverk Majoriteten av heroin til EU kommer fra Afghanistan via Tyrkia og Balkan. Kurdere har tradisjonelt sett vært involvert i innførsel og omsetning av heroin, 13 men man ser at de også knyttes til andre stofftyper som hasjisj, marihuana og amfetamin. 12 Statistikken viste en tidobling av antall narkotikaforhold hvor vestafrikanere var henholdsvis mistenkt, siktet eller domfelt fra 2000 til Antall saker «eksploderte» i perioden , hvor det ble konstatert en dobling i antall saker. 13 Dette har sammenheng med de kurdiske områdenes strategiske beliggenhet med tanke på heroinruten til Europa. 10

11 Dopingkriminalitet Hovedfunn Dopingkriminalitet er et større problem i Norge enn tidligere antatt. Det foregår innenlands produksjon av dopingtabletter av ukjent omfang. Internett og postforsendelser brukes i svært stor grad for å fasilitere dopingkriminalitet. Organiserte kriminelle miljøer involverer seg i økende grad i dopingkriminalitet. Dopingkriminalitet er en inngangsport til annen kriminalitet. Situasjon og utviklingstrekk Doping i språklig betydning betyr «å tilføre kroppen prestasjonsfremkallende stoffer». 14 Doping blir definert som skadelig, og de som utsetter seg for bruk av doping løper en risiko for varige skader. 15 Når vi i denne rapporten bruker begrepet doping, snakker vi i hovedsak om anabole androgene steroider (AAS) - som har effekt på utviklingen av maksimal styrke. I motsetning til narkotika er ikke erverv, besittelse (til eget bruk) eller bruk av dopingmidler ulovlig. Brukerundersøkelser Bruk av doping kan mange ganger ses i sammenheng med en kriminell handling, og brukerundersøkelser kan derfor også si noe om omfanget av dopingkriminalitet. I en spørreundersøkelse 16 foretatt blant unge personer kom det frem at 2,5 % av ungdommene brukte eller hadde brukt doping. Follo politidistrikt viser til en dopingundersøkelse i distriktet der 13 % av testene påviste bruk av dopingmidler. I en kartlegging 17 blant gutter i alderen år som trener på helsestudio i Stavanger, kom det frem at 5 10 % bruker eller har brukt anabole steroider. De fleste opplyste at de kjøpte av eldre personer på treningssenteret, eller at de bestilte via Internett. Omfanget av dopingbruk kan muligens ses i sammenheng med samfunnstrender som berører ungdoms- og prestasjonskultur. Salg og bruk av doping er ofte knyttet til helsestudiomiljøer, og det er mistanke om at slike studioer er sentrale omsetningssteder av dopingpreparater. 14 Barland, 1997/Saltin m.fl Bivirkninger av dopingmisbruk deles inn i medisinske, sosiale og psykiske skader. For en medisinsk gjennomgang se Haug et al Se også faktasider 16 Ungdommer som møtte på sesjon i tiden Undersøkelsen er utført av Politihøyskolen (2009). 17 Undersøkelsen er utført av Uteseksjonen i Stavanger, våren Tallene baserer seg på samtaler med brukere, ansatte på helsestudioet og pårørende. Dopingbeslag og dopingsaker I første halvår av 2012 er det foreløpig registrert cirka 200 beslag av til sammen rundt enheter anabole androgene stoffer (AAS) samt én kilo renstoff. Det er forventet at årets beslag vil være omtrent på samme nivå som i fjor. I likhet med de siste årene gjøres det mange beslag av preparater som ikke er produsert av autoriserte legemiddelfirmaer. Blant AAS-stoffene dominerer testosteron, metandienon, stanozolol og DHEA. Tollvesenet har derimot hatt en økning i antall dopingbeslag og mengde doping første halvår 2012, sammenlignet med både 2010 og Beslagene inkluderer både tabletter, ampuller og kapsler. Beslagsstatistikken for doping er trolig en dårligere indikator for omfanget av dopingkriminalitet enn statistikken for andre «stoffer». Bakgrunnen for dette er sammensatt. Dopingmidler som avdekkes og defineres til eget bruk, blir ikke beslaglagt, og «småbeslag» blir ikke analysert. Disse fremkommer derfor ikke i totalt antall dopingsaker. En rekke uverifiserte beslag gir dessuten større usikkerhet for disse stofftypene enn for øvrige stofftyper. Det er lovlig å bruke dopingmidler, noe som kan ha påvirket politiets innsats mot dopingkriminalitet. Sør-Trøndelag politidistrikt har gjennom etterforskning (Op Gilde) avdekket flere store (parallelle) innførselskanaler av dopingmidler til Norge. Op Gilde har sannsynligvis bidratt til en økning i antall dopingsaker i 2012, men erfaringer fra disse sakene tyder også på at organisert dopingkriminalitet er et større problem i Norge enn tidligere antatt. Dette sammenfaller i så fall med erfaringer fra enkelte andre land. Fortjeneste Det er uklart hvor mye penger som genereres gjennom dopingkriminalitet. Sogn og Fjordane politidistrikt beregnet at det ble omsatt dopingmidler for 180 millioner kroner i året. 18 Tollvesenets beslagstatistikk første halvår 2012: Antall beslag: 392 og antall stk.: : 358/ og 2011: 341/

12 «Av aktørene som er mistenkt, siktet eller domfelt i dopingsaker i Norge, er det desidert flest nordmenn.» I andre land sies det at gateverdien på anabole steroider er sammenlignbare med narkotika. Det er ikke utenkelig at det omsettes doping for mellom 75 og 300 millioner kroner i året i Norge. 19 Det er grunn til å anta at deler av utbyttet fra dopingkriminalitet blir investert i lovlig virksomhet. Det foretas blant annet omfattende hvitvaskingsetterforskning i enkelte dopingsaker. Internett og postforsendelser Innførsel av dopingmidler til Norge skjer hovedsakelig gjennom postforsendelser. Det er relativt enkelt å bestille dopingtabletter og renstoffer via Internett, og bruk av Internett synes å være svært utbredt ved bestilling av ferdigstilte dopingmidler. Importen av råvarer kommer i stor grad til Norge via postforsendelse fra Kina og/eller Thailand. Anabolic Forum fremsto tidligere som en rekrutteringsplass for nye brukere av dopingmidler. Per 15. februar 2012 hadde forumet i underkant av medlemmer. Produksjon i Norge Det produseres dopingmidler i Norge av et visst omfang. Det er enkelt å få tak i utstyr for å fremstille dopingtabletter (tablettpresser og lignende). Både store mengder renstoffer av anabole androgene steroider og produksjonsutstyr blir med jevne mellomrom beslaglagt i Norge. Kriminelle miljøer i Norge står bak foredling og videresalg av dopingmidler. Aktører Nettverkene innen dopingkriminalitet viser seg ofte å være distriktsovergripende og med store internasjonale forgreninger. Før sommeren 2012 var personer (i ni politidistrikter) og cirka 10 selskaper siktet i forbindelse med en sak som omhandlet dopingkriminalitet. Flere av dem har en høy sosial status og er tidligere ustraffet. At personer som ikke er kjenninger av politiet eller tidligere straffet, begir seg inn i dopingkriminalitet er bekymringsfullt. Det kan tyde på at terskelen for å begå dopingkriminalitet er lav. Dette kan forklares med at doping oppleves som mer uskyldig og mer akseptert som følge av at straffen er lav og at doping til eget bruk er lovlig. Det er indikasjoner på at enkelte av 1 % MC-klubbene er involvert i dopingkriminalitet. Både internasjonalt og nasjonalt gjøres det beslag av anabole steroider under ransaking som kan knyttes til disse klubbene. Faren er i så fall stor for at dopingkriminalitet er med på å finansiere eller underbygge annen type kriminalitet (narkotikakriminalitet, torpedovirksomhet, hvitvasking osv.). 20 Rogaland politidistrikt (2012) legger dessuten frem følgende bekymring: «Det er grunn til å anta at flere av disse brukerne kommer i kontakt med kriminelle miljø i forhold til kjøp av anabole steroider. Mange av disse ungdommene vil stå i fare for å bli rekruttert inn i kriminalitet og kriminelle nettverk. Det finnes eksempler på at ungdom ned i 15-årsalderen har måttet flykte fra torpedoer sammen med sin familie etter alvorlige trusler fra miljøet. Ungdommer har også blitt truet til å begå kriminalitet for å gjøre opp for doping som ble kjøpt på krita.» Organiserte kriminelle miljø både internasjonalt og i Norge involverer seg i økende grad i dopingkriminalitet, noe som tyder på at markedet er attraktivt og muligens i vekst. Viktige faktorer er sannsynligvis stor fortjeneste, (tidligere) lav risiko for å bli oppdaget og lav strafferamme. 20 Op Gullfugl (2009) skrev blant annet at dopingomsettere også kunne knyttes til store partier narkotika, og at enkelte bakmenn reinvesterte utbyttet fra dopingsalg i annen kriminell virksomhet, f.eks.narkotikakriminalitet. 19 Et hypotetisk eksempel: Hvis a) 0,5 % av befolkningen mellom 15 og 40 år i gjennomsnitt bruker to dopingkurer i året (ca kurer), b) en kur er på mg (gjennomsnitt) og koster mellom 5000 og kroner. 12

13 Organisert vinningskriminalitet Hovedfunn Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et svært omfattende og økende problem i mange politidistrikter. Fastpunkter i Norge, det vil si personer som har lokal tilknytning og bruker denne til å tilrettelegge for tilreisende kriminelle, er en utfordring i flere politidistrikter. Situasjon og utviklingstrekk Vinningskriminalitet er den kriminalitetskategorien med flest registrerte anmeldelser. Det er ikke mulig å gi noe uttømmende bilde av hvor stor andel av denne kriminaliteten som kan kategoriseres som «organisert». Svært mange av anmeldelsene med ukjent gjerningsperson er publikumsinitierte. Det aller meste av kriminaliteten forblir uoppklart. De siste årene har det vært rettet en betydelig innsats mot mobil vinningskriminalitet (MVK). Den store mobiliteten gjør det utfordrende og ressurskrevende å bekjempe. Figur 4 Et ensidig fokus på mobile utenlandske kriminelle vil imidlertid ikke omfatte all vinningskriminalitet som kan beskrives som organisert. Det er heller ikke gitt at all mobil kriminalitet tilfredsstiller kravene til organisert kriminalitet. 21 Organisert vinningskriminalitet kan kategoriseres som følger: utenlandske vinningskriminelle som jobber mot mål i Norge fra baser i utlandet utenlandske vinningskriminelle som har slått seg ned i Norge, og fungerer som «fastpunkter» for andre tilreisende norske vinningskriminelle, hvis kriminalitet bærer preg av organisering Etter noen år med reduksjon var det første halvår 2012 en økning i antall registrerte vinningssaker i Norge. Økningen skyldes i stor grad en økning i grovt tyveri fra person på offentlig sted hvor økningen var på 31,5 prosent sammenlignet med første halvår Sammenlignet med første halvår 2008 har det vært en økning på 79,1 prosent. 22 Denne økningen sammenfaller med innrapporteringer fra de fleste politidistrikter med større byområder. Utlendinger i norske vinningssaker I drøyt fem prosent av de anmeldte vinningsforbrytelsene i Norge har gjerningspersonen utenlandsk statsborgerskap (se figur 4). Andelen utlendinger i statistikken er tilnærmet lik situasjonen i Litauiske, rumenske og polske stats- 21 Jfr. Europols minstekrav. 22 Kommenterte Strasak-tall første halvår 2012 (Politidirektoratet). Ukjent: 75,8 % Norsk: 18,4 % Utenlandske: 5,3 % Statsborgerskap ikke klarlagt/manglende registrering: 0,3 % Norske og utenlandske: 0,2 % Anmeldt vinningskriminalitet etter gjerningspersonenes statsborgerskap januar juni 2012, totalt saker. Kilde: PAL for Strasak. borgere er i klart flertall blant utlendingene. Til sammen er personer fra disse tre landene registrert med vinningsforhold første halvår Til sammenligning er norske statsborgere registrert med forhold i samme periode. Andelen saker med ukjent gjerningsperson har økt noe. Dette skyldes mest sannsynlig at det i perioden har vært en betydelig økning i vinningskriminalitet med typisk lav oppklaringsprosent Dette gjelder spesielt grovt tyveri fra person på offentlig sted («lommetyverier»), se Politidirektoratets rapport «Kommenterte Strasaktall første halvår 2012» tilgjengelig på 13

14 Illustrasjonsfoto. Foto: Politiet Det finnes ikke noe grunnlag som entydig fastslår om forholdet mellom nordmenn og utlendinger er annerledes i saker med ukjent gjerningsperson enn i saker med kjent gjerningsperson. Organiseringen av vinningskriminalitet i Norge Graden av organisering blant aktørene varierer i stor grad fra «lykkejegere», som utfører tilfeldige tyverier, til grupperinger som mer rasjonelt planlegger og gjennomfører serier av tilslag med stort geografisk nedslagsfelt, til svært godt organiserte lag med mottagerapparat i hjemlandet, forhåndsutpekte mål, kompetanse på avanserte innbruddsmodi og fastpunkter som tilrettelegger for aktiviteten i Norge. Mobilitet er en egenskap ved kriminaliteten som indikerer en viss grad av organisering. For aktørene innen organisert vinningskriminalitet finner vi store variasjoner i mobilitet. Noen aktører jobber i regioner bestående av 2 4 politidistrikter, andre konsentrerer seg om byregionene, mens andre igjen ser ut til å jobbe med hele landet som nedslagsfelt. Mer bofaste utenlandske vinningskriminelle Flere politidistrikter melder om at utenlandske vinningskriminelle, spesielt fra Litauen, i større grad enn tidligere slår seg ned i Norge, og deretter fungerer som fastpunkter for andre tilreisende kriminelle. Dette medfører utfordringer, fordi disse lokale kontaktene bistår tilreisende med oppholdssted, rekognosering etter mål og oppbevaring av tyvegods. Fastboende personer med en tettere tilknytning til samfunnet har lokalkunnskap som gjør at de kriminelle i større grad kan ta hensyn til lokale forhold når de fasiliteter kriminaliteten (lettere å plukke ut aktuelle mål og å unndra seg politiets kontroll etc.). Samtidig vil en legitim tilstedeværelse i Norge, med jobb, bolig og eventuelt familie kunne fungere som et effektivt skalkeskjul, enten for egen kriminell aktivitet eller i forbindelse med tilrettelegging for andre. Aktuelle kriminalitetsproblemer og aktører For å beskrive den organiserte delen av vinningskriminaliteten, må vi ta utgangspunkt i det som er kjent om virksomheten gjennom etterretningsinformasjon. I denne gjennomgangen kombineres informasjon om fremgangsmåter og aktører til en fremstilling av de kriminalitetsproblemene som, basert på tilgjengelig informasjon, fremstår som mest relevante. 24 Tyveri fra person (lommetyverier) Den nasjonale kriminalitetsstatistikken viser en markant økning i grove tyverier fra person på offentlig sted. Fra første halvår 2011 til første halvår 2012 var økningen på 31,5 prosent. Hvis vi sammenligner 2012 med 2008 har vi hatt en økning på hele 79,1 prosent. 25 De fleste politidistrikter med større byområder rapporterer om en betydelig økning i tyveri fra person. Tyveriene skjer på steder med trengsel, for eksempel togstasjoner, og i restaurant- og utelivssfæren. Typiske modus er PIN-kodesnapping, der tyvene observerer PIN-koden til ofrene før de stjeler kortet. Mange tyverier fra person skjer også i forbindelse med uteliv. Det rapporteres også om tyveri fra eldre. Grove tyverier fra trailere som frakter elektronikk Transportbransjen melder om en økning i antall grove tyverier fra trailere/lastebiler som frakter elektronikk til butikkene. Tidligere har problemet vært kjent på strekningen Svinesund Oslo. Ny informasjon tyder på at problemet har 24 Informasjonen er i stor grad hentet fra «Mobile vinningskriminelle i Norge Situasjonsbeskrivelse første halvår 2012» (Kripos). 25 Kommenterte Strasak-tall første halvår 2012 (Politidirektoratet). 14

15 Skimming: Kriminelle som monterer kortleser i minibank. spredd seg til hele Sør-Norge. Typisk modus er at traileren eller lastebilen blir frastjålet varene på en rasteplass når sjåføren tar døgnhvile. I flere saker er det kuttet hull i kapellets tak, og varene har blitt løftet ut. Tyveriene blir ofte ikke oppdaget før sjåføren skal levere varene i butikken. Grovt tyveri fra ur og gull I løpet av de første ni månedene i 2012 ble det registrert 59 grove tyverier fra gullsmeder og urmaker-/optikerforretninger i Norge. Dette er et relativt lavt tall sammenlignet med tidligere år. Modus varierer fra tyverier i åpningstiden til å bane seg vei gjennom vegg/gulv/tak. Disse variasjonene i modus sier mye om gjerningspersonenes evne til å planlegge og å organisere kriminaliteten. Lignende modus innebærer ikke nødvendigvis at det er de samme gjerningspersonene som har vært på ferde. De «enklere» framgangsmåtene dominerer i de registrerte sakene. Nordmenn dominerer blant de pågrepne gjerningspersonene. Litauen og Polen Tyveri og utførsel av (dyre) biler I flere år har et større antall biler blitt stjålet i Norge og transportert til Litauen, Russland og Hviterussland. Tyveriene synes å være organiserte i den forstand at ulike aktører stjeler bilen, frakter den ut og omsetter den. Noen av tyveriene blir utført av personer med svært god teknisk innsikt som manipulerer bilens startsperresystem. Biler stjeles også ved at kriminelle får tak i nøklene ved å begå innbrudd i eierens hjem. Det er avdekket tilfeller hvor disse bilene har blitt omsatt på et marked i Hviterussland og solgt videre til blant annet Russland. Flere land i Europa melder om de samme utfordringene. Grovt tyveri fra bolig Politiet i Finland, Sverige og Norge har sammen med Europol identifisert et kriminelt nettverk fra Panevezys i Litauen som reiser til Norden og gjennomfører vinningskriminalitet, hovedsaklig grovt tyveri fra villa. Medlemmer i nettverket reiste til Finland, Sverige og Norge en rekke ganger i 2011 og Den vanligste modusen har vært å knuse ruten i verandadøren med stein. De fleste tyveriene har skjedd i frittliggende villaer mens eieren har vært ute av huset. De stjeler først og fremst gull, kontanter og mindre elektroniske artikler. Det er ikke avdekket voldelig adferd blant gjerningspersonene. Grovt tyveri av påhengsmotorer Tyveri av påhengsmotorer som transporteres til Polen, har utgjort et problem i lengre tid. Østfold politidistrikt har den siste tiden registrert en økning i antall tyverier. Utviklingen er i tråd med hva de andre kystdistriktene rapporterer. Flere av forholdene er begått av mobile vinningskriminelle fra Polen. Bulgaria og Romania Rumenske tiggere Oslo politidistrikt har avdekket en rekke forhold hvor det er sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. Personer som driver med tigging, er også siktet/dømt for vinningskriminalitet og/eller det har fremkommet at de bor eller oppholder seg på de samme stedene som personer som utøver vinningskriminalitet, og hvor det også oppbevares tyvegods. De samme miljøene knyttes til grove tyverier og ran av smykker fra eldre, noe som gjerne foregår i forbindelse med salg av falske gullsmykker. Skimming Modus i skimmingsaker utført i Norge har variert mellom manipulasjon av minibanker, ulike former for butikkterminaler og ubemannede bensinstasjoner. Innføringen av en EMV-standard («chip») 26 har ført til en nedgang i slike hendelser. Skimming er likevel et problem i Norge. 26 EMV står for Europay, Mastercard og VISA, en global standard «chip-kort» for autentisering av kreditt- og debetkorttransaksjoner. 15

16 «Flere politidistrikter melder om at utenlandske vinningskriminelle, spesielt fra Litauen, i større grad enn tidligere slår seg ned i Norge» Manglende implementering i andre regioner tvinger kortutstedere i EU til å beholde magnetstripen, og kort som skimmes i Europa, misbrukes nå oftere i land hvor chip og pinkode ikke er innført (spesielt USA og søramerikanske land). Metoder beslektet med skimming, såkalt «cash traps» og «card traps», har vært i kraftig i vekst i Norge de siste årene. Dette er utstyr som monteres på minibanker for å fange kort eller kontanter. I London har man i tillegg vært vitne til organiserte bander som bruker en såkalt «cash fork» (verktøy formet som en stor gaffel) på minibankene for å få ut kontantbeløp. Det er sannsynlig at slike nye metoder for tyveri av betalingskort og kontantbeløp også kommer til Norge. Norske og svenske miljøer De to-tre siste årene er det begått et økende antall sjokkbrekk, særlig mot klesbutikker. Mange tyverier begås av ungdomsgjenger med norsk og svensk opprinnelse. Tyveriene later til å være godt organisert, blant annet stjeles bilene som brukes i forkant, og de kriminelle tar forholds-regler for å unngå at politiet sporer telefonene deres. Et tettere samarbeid mellom norske og svenske miljøer kan skape mer alvorlig og større kriminell kapasitet, spesielt innen grove ran. Gjerningspersonene er ofte fra østeuropeiske land som Bulgaria og Romania. Skimming og grovt tyveri av kort og kontanter blir utført av godt organiserte grupperinger med en hierarkisk oppbygging. Irske «travellers» Irske reisende miljøer som kommer til Norge i den hensikt å selge asfalt- og steinleggingstjenester (ofte omtalt som «travellers»), har vært et kriminalitetsproblem i flere år. Skatteunndragelser, og i flere tilfeller trusler rettet mot kunder i forbindelse med markedsføring av tjenestene, er en del av kriminalitetsbildet. Miljøet har hele tiden vist evne til å tilpasse virksomheten sin i takt med politiets og andre offentlige myndigheters mottiltak. Deres siste kjente aktivitet er salg av piratkopierte aggregater og annet verktøy av til dels svært dårlig kvalitet. Det ser også ut til at miljøet stadig utvider sin virksomhet til nye deler av landet. Første halvår 2012 registrerte politiet observasjoner av miljøet i 22 politidistrikter. 16

17 IKT-kriminalitet Hovedfunn IKT brukes både til å forenkle og begå lovbrudd innen et bredt spekter av kriminalitetsområder, og det forventes at kriminaliteten vil øke. Dataangrep eskalerer raskt både i omfang og kompleksitet. Aktørene har organisert seg på en måte som ikke lenger krever høy teknisk kompetanse eller geografisk nærhet. Situasjon og utviklingstrekk Det har i løpet av det siste året blitt mer utfordrende å holde tritt med IKT-kriminaliteten; utviklingen skjer raskt, metodene avanseres og angrepene øker i omfang. Kriminelle finner hele tiden nye og komplekse måter å angripe teknologien på, samtidig som kreativiteten i å utnytte teknologien for å gjennomføre nye typer lovbrudd er stor. I dag er situasjonen relativt uoversiktlig. I tillegg er kunnskapen om aktørene mangelfull. Aktørene spenner fra profesjonelle, organiserte kriminelle til amatører som angriper fra gutte-rommet. Definisjonen Kripos forholder seg til, inkluderer IKT både som objekt for kriminaliteten og som metode for å gjennomføre lovbruddene: 27 kriminalitet rettet mot IKT-systemene bruk av IKT som redskap for å gjennomføre annen kriminalitet I Mørketallsundersøkelsen 2012 anslås det at norske virksomheter ble utsatt for cirka datakrimhendelser i Norske virksomheter ønsker ikke å anmelde kriminelle handlinger som avslører sårbarhet og svekker omdømmet, og under én prosent av all datakriminalitet rettet mot norske bedrifter blir anmeldt. Gapet mellom trusler og sikkerhetstiltak i norske virksomheter er økende. Kunnskapen rundt informasjonssikkerhet er lav, og det er liten bevissthet rundt trusler og hendelser. 28 IKT-kriminalitet øker i omfang. Bruken av kommunikasjonsteknologi og Internett vokser kraftig. Det blir stadig flere finansieringssystemer online, og mer sensitiv informasjon digitaliseres. De teknologiske metodene er attraktive for kriminelle fordi nærheten mellom gjerningsmann og offer reduseres. Det er et stort fortjenestepotensial, og faren for å bli tatt er liten, samtidig som strafferammen er lav. 27 Kripos (2012): Definisjon i Plan for forebygging og bekjempelse av Internettrelatert kriminalitet. 28 Næringslivets sikkerhetsråd (2012): Mørketallsundersøkelsen Informasjonssikkerhet og datakriminalitet. Både Interpol og Europol satser stort på bekjempelse av IKT-kriminalitet, 29 og det er flere som beskriver denne kampen som den «femte krigføringen» etter land, sjø, luft og plass 30. Datakriminalitet kriminalitet mot teknologien Nettbankbedragerier «Din soknad for betaling blir behandlet av xx og vil bli utfort under normal arbeidstid» «xx godtatt din foresporsel om betaling» «Din betaling er under behandlingsprosess i xx system» (Tekstutdrag fra et angrep mot xx, september 2012) Berørte bankkunder fikk e-poster med tilsynelatende viktig informasjon fra banken, men i stedet inneholdt meldingen en link som førte videre til en nettside hvor den informasjonsstjelende trojaneren Torpig ble installert. Svindlerne overtok så kontrollen for å utføre betalingsoverføringer eller stjele passordinformasjon. Kriminelle utvikler eller kjøper programvare med en trojaner, der de i detalj beskriver lovbruddet de ønsker å få gjennomført. Programvaren skreddersys til den enkelte banks nettløsning, slik at kunden i realiteten skriver inn passord på en tilnærmet identisk nettbankside kontrollert av kriminelle. Både banker, interesseorganisasjoner og politiet melder at angrepene eskalerer både i omfang og kompleksitet. I 2011 mottok Kripos 64 anmeldelser av nettbankbedragerier mot bankkunder i norske banker. Frem til desember 2012 er rundt 400 anmeldelser registrert. Noen av disse inneholder 29 Blant annet bygger Interpol et eget kompetansesenter i Singapore dedikert til trening og etterretning på online cybercrime. Det skal stå klart i Europol åpner et nytt kompetansesenter (EC3) for cybercrime i Haag i januar The Economist (2010): Cyberwar: War in the fifth domain. 17

18 «En bekymringsfull utvikling er hvor raskt de kriminelle justerer teknologien når bankene initierer mottiltak.» flere pengetransaksjoner, så i realiteten har antall ulovlige transaksjoner oversteget 500. I tillegg er det et etterslep på registreringen, så totalt antall anmeldelser i 2012 ventes å være enda høyere. I 2012 ble så godt som alle norske banker forsøkt svindlet gjennom sine nettløsninger. De to mest vanlige trojanerne er de russiske programmene Zeus og SpyEye. En ny og bekymringsfull utvikling er hvor raskt de kriminelle justerer teknologien når bankene initierer mottiltak. De klarer ofte å omgå bankens sikkerhetsoppdateringer på én time eller to. Denne utviklingen har eskalert siste halvår, og bankene klarer ikke å stoppe bedrageriene like effektivt som tidligere. Dette gjenspeiles i at de faktiske tapene øker. Svindlerne kombinerer nå ulike angrep for å forvirre ofrene eller gjøre det vanskeligere å gjenvinne kontrollen. I slutten av september 2012 var Norge på Europa-toppen i antall infiserte maskiner målt mot antall Internett-abonnenter for denne trojaneren. 31 Datainnbrudd Datainnbrudd skjer gjerne ved spredning av skadelig programvare (som virus og trojanere), enten mot et stort antall datamaskiner eller målrettet mot én bedrift eller enkeltpersoner. De kriminelle bruker flere fremgangsmåter for å infisere en maskin. Mange er ikke klar over at de har infiserte maskiner, og at informasjon stjeles. I september 2012 ble det også oppdaget at et større parti nye PC-er i Kina kom fra fabrikken med ferdig installerte trojanere. Både Kripos og Oslo politidistrikt registrerer at det i større grad enn før publiseres stjålet materiale. Kriminelle bruker blant annet den krypterte siden pastebin.com og Pirate Bay til dette formålet. Norge ble i 2012 angrepet av såkalt Police Ransomware løsepengerangrep som bruker politiets logo og merkenavn. Metoden brukes for utpressing. Maskinen låses av en trojaner, og de kriminelle krever penger av den infiserte for å åpne maskinen. 31 NorCERT kvartalsrapport Q Det er identifisert en rekke nye programmer og virus for mobil- og smarttelefoner, og cyberkriminelle angriper nå disse plattformene for blant annet stjeling av informasjon og misbruk av teletjenester. «Stille SMS», lydløse tekstmeldinger, benyttes også av kriminelle til å lokalisere og spore bevegelsesmønstre til en person, men vi vet lite om omfanget av dette. Hacktivisme «Svenske myndigheter dere vet vår kapasitet og hva vi vil. Valget er deres. Denne fredagen kommer vi til å gjøre det største som noen gang har blitt gjort.» Hacker- og aktivistgruppen Anonymous truet svenske myndigheter via både en Youtube-video og en Facebookside fredag 4. oktober Den svenske sentralbanken, Riksdagen, Socialstyrelsen, Domstolverket, Säpo, Riksbanken, Forsvaret og en rekke andre samfunnskritiske virksomheter var omfattet av angrepene, som skal være hevn for en politirazzia mot et serverhotell. I oktober 2012 ble også Norge truet av gruppen. I et innlegg på Youtube lover den å komme med konstante angrep på nettsidene til blant annet politiet, PST, Regjeringen og Stortinget på grunn av innføringen av Datalagringsdirektivet i Ett av hackergruppens uttalte mål er å kjempe for ytringsfrihet, og mange av deres angrep er utført for å avdekke sårbarheten hos ulike aktører 32. LulzSec/Lulz Security og det europeiske hackerkollektivet Chaos Computer Club er eksempler på andre internasjonale og omfattende nettverk. I Norge har gruppen Team Appunity blant annet hacket databasen til møtestedtjenesten hemmelig.com, hvor de deretter publiserte medlemslisten. Et annet eksempel er gruppen Noria, som er en forgrening av Anonymous. Det antas at representanter herfra stjal e-postene til terroristen Anders Behring Breivik. De er nå utgitt i bokform. Hackere benytter seg gjerne av såkalte tjenestenektangrep. Det betyr at de sender en stor mengde data mot en server for å overbelaste nettsidene slik at de blir utilgjengelige for brukerne (DDoS-angrep). Oslo Børs, Norsk Tipping, PST og 32 Kommer blant annet frem i en trussel mot Norge på watch?=5cvcodfdew. 18

19 med et slikt angrep kan være å selge adresser eller hente passord for å misbruke disse på andre nettsteder. Man ser i større grad at hacking og tjenestenektangrep brukes til flere typer lovbrudd, gjerne i kombinasjon. Kortsvindel På grunn av innføringen av EMV-standarden (chip) og pinkoder har skimmingangrepene mot norske minibanker og bankterminaler blitt færre. Skimming er likevel et problem i land som ikke har innført denne standarden. Fenomenet er beskrevet nærmere under kapittelet om organisert vinningskriminalitet. Man ser også at kriminelle, ved hjelp av hacking eller datainnbrudd, stjeler kortinformasjon fra servere eller langs kommunikasjonslinjene. De kriminelle kloner betalingskortet og bruker det i land der man ikke har innført EMVstandard. I juni 2012 ble en nordmann pågrepet i FBI-aksjonen «Operation Card Shop» mot hackermiljøet. 34 Han var involvert i salg og kjøp av stjålet kredittkortinformasjon. Rogaland politidistrikt melder om saker der de ser misbruk av personalia og betalingskort. Kortene er ikke fysisk stjålet, men kortinformasjonen stjeles og publiseres på egne nettfora. Kriminelle i flere land kommuniserer over krypterte linjer, hvitvasker pengeoverføringer ved hjelp av mellomledd og fordeler pengeoverføringer ved å bruke kontoen til flere mottakere. Faksimile fra IT-avisen har opplevd slike angrep i Disse angrepene ble utført av den norske gruppen Dotnetfuckers. I Mørketallsundersøkelsen 33 svarer 62 % av norske virksomheter at de anser det som kritisk når IT-systemene er nede inntil én dag. Det finnes et marked for å selge e-postadresser til spamleverandører. Den sosiale nettjenesten LinkedIn har blitt hacket, og store mengder passord kom på avveie. Hensikten 33 Næringslivets sikkerhetsråd (2012): Mørketallsundersøkelsen - informasjonssikkerhet og datakriminalitet. IRK kriminalitet ved bruk av teknologi Internett-teknologi har blitt en viktig tilrettelegger for en stor del av den tradisjonelle organiserte kriminaliteten. 35 I tillegg til angrep mot selve teknologien, som beskrevet i avsnittet over, brukes Internett til lovbrudd som for eksempel spredning av bilder av seksuelle overgrep mot barn, forfalskning, ID-tyveri og ulovlig nedlasting. Internett brukes også som hjelpemiddel i eksempelvis ulovlig fremstilling og distribusjon av narkotika, i annonsering etter og rekruttering av potensielle ofre for menneskehandel, til å forenkle ulovlig immigrasjon, for å selge tyvegods og for å planlegge kriminelle handlinger på krypterte kommunikasjonslinjer, for eksempel ved å benytte krypterings- og anonymiseringstjenester NRK (27. juni 2012): Nordmann tatt av FBI i internasjonal svindelaksjon 35 Europol (2011): OCTA. 36 For eksempel Saf , Hushmail, Skype og TOR. 19

20 Europol melder blant annet om at organiserte kriminelle grupper i Italia har opprettet gamblingsider på Internett, et kriminelt fremstøt med et dobbelt siktemål. Tjenesten både generer inntekter og hvitvasker penger fra annen kriminell virksomhet. Under følger noen eksempler på områder der kriminalitet begås ved bruk av Internett og teknologi. Bruk av handelsplasser på Internett er nærmere beskrevet i kapitlene om narkotika, doping og smugling av sigaretter. Seksuelle overgrep mot barn Seksuelle overgrep mot barn er i seg selv ikke organisert kriminalitet. Det er imidlertid en stor andel dokumenterte overgrep som vises på Internett gjennom ulike domener og dette er mest sannsynlig organisert. Til tross for at nettsidene kontinuerlig blir blokkert og stoppet gjennom filter, dukker de samme sidene raskt opp under nye domenenavn. Dette skjer effektivt, repetitivt og med samme struktur og betalingsløsning gang på gang. Dette tyder på både at samme mennesker står bak og at det er organisert kriminalitet. Frem til november 2012 har Kripos funnet, sikret, sporet og lagret over domener med ulovlig innhold av seksuelle overgrep mot barn under 13 år i sitt blokkeringsfilter. Det er også et stort fortjenestepotensial på mange av sidene som viser dokumenterte bilder av overgrep mot barn. Til tross for at det er lite bruk av kredittkort, etter at politiet fikk i stand samarbeid med betalingsformidlingsselskapene, er det nå funnet nye metoder for å ta betaling. Dette foregår ved bruk av e-post, samt pengeoverføringer ved hjelp av for eksempel Western Union eller online betalingsvaluta som Bitcoin. Nettverksteknologi Sosiale medier som Facebook, LinkedIn, Instagram og Twitter gir store muligheter for populær mobilisering, men teknologien kan også bli brukt på måter som utgjør en trussel mot offentlig orden, for eksempel organisering av store, offentlige samlinger. Mengden av privat informasjon som offentliggjøres av brukerne, vekker også bekymring med tanke på muligheten for kriminell atferd. Eksempler på dette er utpressing, overvåking, svindel og bruk av falsk ID. 37 Aktører I 2010 konkluderte Europol i sin trusselvurdering med at datakriminelle ofte er unge mennesker med høy teknologisk kompetanse som er rekruttert fra universiteter og høgskoler. Bildet er ikke lenger like entydig. Kriminelle som benytter for eksempel ondsinnet programvare som trojanere og virus, har organisert seg på en ny måte. Ulike aktører bidrar med forskjellige tjenester slik at lovbruddet kan gjennomføres. Langt flere har derfor mulighet til å utføre og bestille datakriminalitet. Produsentene: I dag utvikler og produserer datakyndige ondsinnet programvare. Disse verktøyene selges til kriminelle på Internett eller brukes av utviklerne selv. Produsentene kan skreddersy for eksempel en trojaner til å passe i en enkelt nettbank eller til å utføre spesielle lovbrudd. Mellommenn: Svindlerne må ha kontroll over bankkonti for å overføre penger de stjeler fra nettbanker. Dette er gjerne konti som tilhører såkalte muldyr (mules) i inn- og utlandet. Deres oppgave er å sørge for at pengene til slutt havner hos svindlerne, men slik at overføringen ikke så lett lar seg spore. Mellommenn har flere ulike roller, blant annet ble en 27- årig estisk mann domfelt i Eidsivating lagmannsrett for å ha hatt en rolle som tester. Han opprettet norske konti som han tilgjengeliggjorde for kriminelle. De fikk dermed testet ut nettbankløsninger og pengeoverføringer. Dommen er anket til Høyesterett. Rekrutterere/money handling: Disse jobber med å finne passende muldyr. Svindlerne bytter ofte muldyr for ikke å legge igjen for mange spor. Mye av denne rekrutteringen skjer gjennom nettsider, og ved bruk av tradisjonelle «Nigeria-brev»-metoder. Det har lenge vært vanskelig å rekruttere norske mellommenn, men det er ferske eksempler på at norske muldyr rekrutteres gjennom kontakt med personer på datingsider. I tillegg ble det i november 2012 observert en større kampanje med hensikt å rekruttere muldyr i Norge. 37 Politiet (2012): Omverdensanalyse. 20

21 Hackernes evner og kriminelle hensikter utgjør en økende trussel 38. Hackere kan deles inn i tre kategorier: 39 Nettaktivister som deltar i demonstrasjoner og andre aksjoner på Internett, men som tar avstand fra bruk av metoder som datainnbrudd. Nettaktivitetene deres er ofte politisk motivert. En stor gruppe unge mennesker som ønsker å ta del i et samfunn som får mye medieoppmerksomhet. Aktivitetene er gjerne uten politiske motiver, men gruppen er.svært aktive på nettet. Internett er en arena også for etterretningstjenester og militæret. Spioner deler plass med cyberkriminelle og hackergrupper. Skadepotensialet er stort. I Sverige peker en rekke eksperter i samme retning: 40 Den virkelige trusselen på Internett er ikke nødvendigvis de overbelastningsangrepene som for eksempel Anonymous gjennomfører, eller bedragerier mot nettbankkunder. Trusselen er de langt mer avanserte angrepene som skjer i bakgrunnen, som det er svært vanskelig å oppdage, og som kan ramme blant annet samfunnskritisk infrastruktur. 40 Svenska Dagbladet ( ): Cyberattacker ett stort växanda hot. En liten gruppe som i tillegg til nettaktivisme, tyr til datainnbrudd. Dette er trolig datakyndige personer med internasjonale kontakter som ønsker å stjele informasjon. 38 Flere kilder mener dette, blant annet SOCA, (se over). 39 Kripos: Organisert kriminalitet: Trender og utfordringer

22 Menneskehandel Hovedfunn Flere politidistrikter mistenker at det forekommer menneskehandel i sitt distrikt. Mindreårige utnyttes, spesielt til tvangstjenester og tigging. Aktørene er også involvert i vinnings- og narkotikakriminalitet. Situasjon og utviklingstrekk I likhet med menneskesmugling er menneskehandel en relativt skjult kriminalitet i den forstand at selv om tjenestene /arbeidet offeret utfører er synlig, vil ikke nødvendigvis utnyttelsen, selve kontrollen eller kontrollmekanismene være det. Ofre for menneskehandel kan ha mange grunner til ikke å anmelde forholdet, og det er opp til politi og andre samarbeidspartnere å avdekke denne formen for kriminalitet. Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) 41 rapporterer at det i 2011 er registrert 274 personer som er «Potensielle ofre for menneskehandel under oppfølging av etater og organisasjoner som har rapportert til KOM». 42 Tilsvarende tall for 2010 var 319. KOM bemerker at det er knyttet stor usikkerhet til tallene i statistikken, og peker samtidig på at det fortsatt er mørketall hva angår det faktiske omfanget av ofre for menneskehandel i Norge. Videre melder KOM at mindreårige de tre siste årene utgjør omtrent en fjerdedel av dem som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel. KOM påpeker også at innrapporterende etater melder om et stort antall potensielle ofre som ikke ønsker å ta imot tilbud om bistand og beskyttelse. De fleste begrunner dette med frykt for trusler og represalier som både kan rettes mot dem selv, og familien hjemme. Noen er også knyttet til personene som utnytter dem, ettersom disse kan være familie, kjæreste eller ektefelle. Andre er skeptiske til hva som skjer med dem etter refleksjonsperioden, og vil helst ordne opp selv. Basert på ovennevnte beskrivelse vurderes antall anmeldelser som en dårlig indikator på omfanget av menneskehandel i Norge, men den kan likevel gi en pekepinn. Statistikken nedenfor viser i denne sammenheng en økning av antall anmeldelser, men økningen kan skyldes de siste årenes økte bevissthet på denne utnyttingsformen, og ikke en de facto utbredelse av tvangsarbeid. 41 KOM er en sentral enhet i Norges arbeid mot menneskehandel og har som oppgave å være en pådriver for tverretatlig samarbeid og samordning. KOM er underlagt Politidirektoratet. 42 Rapport fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel, juli Ifølge tall fra Strasak er det per 1. halvår 2012 registrert 15 anmeldelser for utnyttelse til prostitusjon og andre seksuelle formål og 10 anmeldelser for utnyttelse til tvangsarbeid. I Norge har det vært avsagt fellende dom for menneskehandel i 27 saker. Én av sakene gjelder tvangsarbeid, mens to gjelder tvangstjenester. De resterende 24 dommene gjelder utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål. I 2012 er det avsagt fire dommer, hvorav to gjelder tvangstjenester med utnyttelse av mindreårige. Kun Kripos og fire politidistrikter har etterforsket straffesaker som har endt med domfellelse for menneskehandel. Det er imidlertid en rekke politidistrikter som melder om flere tilfeller av mulig menneskehandel. Tradisjonelt forbindes menneskehandel med utnyttelse av kvinner til prostitusjon. De siste årene har imidlertid oppmerksomheten i økende grad blitt rettet mot utnyttelse til tvangsarbeid, tigging, vinningskriminalitet, samt utnyttelse av kvinner innen au pair-instituttet. Prostitusjon eller andre seksuelle formål Det er sannsynlig at prostitusjon er den utnyttingsformen som er hyppigst forekommende innen menneskehandel. Prostituerte i Norge opererer på gaten, i leiligheter, er mobile og reiser rundt på hoteller eller lignende. De er fra flere ulike land, selv om nigerianske og østeuropeiske kvinner synes å dominere bildet. 43 Når det gjelder utnyttelse til andre formål kan dette være utnyttelse av barn i utlandet, utført av norske menn. 44 Tvangsarbeid Fra til var det en økning i anmeldte tvangsarbeidssaker fra 11 til 18 saker. Som nevnt er det rimelig å anta at økningen skyldes politiets og andre kontrolletaters fokus på området. Sakene er knyttet til mange forskjellige sektorer, men restaurant- og cateringbransjen, landsbrukssektoren (sesongarbeidere), bilpleie-, bygnings-, renholds- og renovasjonsbransjen er alle sektorer hvor man kan finne indikatorer på menneskehandel. 43 KOM rapporterer at nigerianske, rumenske og litauiske kvinner er på topp 3-listen over kvinner som ble fulgt opp som mulige ofre for menneskehandel i Dom i Høyesterett,

23 Figur 5: Antall anmeldelser etter straffelovens 224 i perioden Type menneskehandel Prostitusjon, andre seksuelle formål (inkl. grov) Tvangsarbeid (inkl. grov) Utnyttelse kan også skje ved at personer som blir smuglet til Norge kommer i et gjeldsforhold til smugleren, som igjen kan føre til at vedkommende ender opp som kriminell. Au pair-instituttet I 2012 ble et norsk ektepar dømt for menneskehandel gjennom seksuell utnyttelse av to filippinske kvinner som var ansatt som au pair hos ekteparet. Dommen er anket. Liknende saker har vært under etterforskning i Norge. 49 Foto: Oslo politidistrikt Tvangstjenester og tigging I to av de siste dommene i Norge som omhandler menneskehandel for utnyttelse til tvangstjenester og tigging, har ofrene vært barn. 45 I den ene saken ble seks personer i et rumensk nettverk dømt for grov menneskehandel etter å ha tvunget fire jenter under 14 år til å begå kriminelle handlinger som butikktyverier, tigging og salg av falske gullmynter. Saken omhandlet også tvangsarbeid, seksuelle overgrep og tvangsekteskap. 46 Alle de involverte er romfolk. Den andre saken gjelder et litauisk nettverk som transporterte mindreårige til Norge, og kjørte dem rundt i landet for at de skulle begå vinningskriminalitet. 47 De ovennevnte sakene viser koblingen mot mobil vinningskriminalitet, og hvordan ofre for menneskehandel som er utnyttet til kriminelle handlinger kan bli identifisert som mistenkte og ikke som potensielle ofre. Dette har også vært tilfelle i Storbritannia Tvangsarbeid og tvangstjenester er den dominerende utnyttingsformen av mindreårige i Norge, og KOM rapporterer at i 2011 ble totalt 65 antatte mindreårige fulgt opp som potensielle ofre for menneskehandel i Norge. 46 Bergen tingrett MED-BBYR/ Gulating lagmannsrett AST-GULA/AVD1. 48 United Kingdom Human Trafficking Centre: A Baseline Assessment on the Nature and Scale of Human Trafficking in Hvordan skjer menneskehandelen? Ofrene for menneskehandel er ofte i en vanskelig livssituasjon, uten store fremtidsutsikter. De blir lurt inn i en situasjon hvor de tror de skal få et bedre liv i et nytt land, eller hvor de i hvert fall skal få anledning til å tjene penger til seg selv, og gjerne bidra til sin familie som de etterlater hjemme. I stedet ender de opp kontrollert og utnyttet, og i en situasjon hvor pengene de tjener, ikke kommer dem selv til gode, men kun til dem som kontrollerer dem. Mange som blir utnyttet til prostitusjon, har også blitt utnyttet i andre europeiske land før de kommer til Norge. Potensielle ofre for menneskehandel som avdekkes i Norge, er her ulovlig, som asylsøker eller med Schengen-visum. Ved hjelp av falske dokumenter blir de transportert til Norge, hvor selve utnyttingen starter. Oslo politidistrikt rapporterer om et stort antall saker hvor det er funnet bruk av falske utenlandske identitetsdokumenter, og en sterk økning i bruk av falske utenlandske EØS-identitetsdokumenter. 50 Bruk av Internett Internett er et viktig verktøy både for å rekruttere ofre og markedsføre tjenester. Ofrene rekrutteres via annonser på Internett, og deres tjenester markedsføres på annonsekanaler for at kundene skal finne frem til de prostituerte. Prostituerte reiser over hele landet hvor salg av seksuelle tjenester foregår, blant annet på hoteller. Det er ofte russiske og andre østeuropeiske prostituerte som driver en slik form for prostitusjon. 49 I perioden 2000 og 2008 økte antallet au pairer i Norge fra 691 til , hvorav den største gruppen er filippinske borgere (Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ( ). 50 Oslo politidistrikt: Tvangsarbeid kartlegging av indikatorer. Utlendingsog forvaltningsseksjonen,

24 «I to av de siste dommene i Norge som omhandler menneskehandel for utnyttelse til tvangstjenester og tigging, har ofrene vært barn.» Kontroll Ifølge Europol bruker menneskehandlere i mindre grad vold som kontrollmiddel, men søker heller et image som hjelpsomme mellommenn for ofre og kunder. Det er uvisst i hvilken grad dette fenomenet gjelder Norge, men bruk av Internett og mobile tjenester gjør at bakmennene kan oppholde seg i andre land, og dermed benytter andre kontrollmekanismer enn vold, for eksempel trusler mot nære slektninger i hjemlandet. Aktører Prostitusjon Nigerianske aktører anses som dominerende innenfor prostitusjonsområdet, særlig på utemarkedet i de større byene. De bruker prostituerte som narkotika- og pengekurerer, og kvinner er ofte sentrale i nettverkene. Nigerianske aktører frakter prostituerte til Norge som også har jobbet i land som Spania og Italia. Ifølge Valutaregisteret er noen prostituerte registrert med utførsel av betydelige mengder valuta til Nigeria. ved at de reiser videre så snart de blir kontrollert av myndighetene. Miljøet er fremdeles aktivt i deler av Norge, og det kan ikke utelukkes at de ledende aktørene fremdeles utnytter personer til tvangsarbeid. Det er mistanke om at det forekommer tvangsarbeid i flere sektorer i Norge, gjerne i forbindelse med sesongarbeid. Mistenkte aktører er fra flere land, for eksempel India, Irak og Vietnam. Når det gjelder utnyttelse til tvangstjenester, foreligger det to dommer i Norge hvor de domfelte er fra Romania og Litauen. Basert på rapporteringer fra politidistriktene og Europol, er det grunn til å tro at utnyttelse av personer fra romfolk-miljøet fremdeles forekommer. På prostitusjonsområdet finner vi også aktører fra Russland, Øst-Europa og Balkan. Det vurderes at mange av aktørene er fysisk plassert i de aktuelle landene, og at de kontrollerer eventuelle ofre «hjemmefra». Flere norske menn er dømt for menneskehandel. Flere politidistrikter melder om at nettverk som er involvert i menneskehandel knyttet til prostitusjon er multikriminelle, ved at de også er involvert i narkotika-, volds- og vinningskriminalitet. Tvangsarbeid/tvangstjenester I 2008 ble en mann fra Storbritannia, tilhørende de såkalte «travellers», domfelt for menneskehandel. Miljøet kjennetegnes ved svart omsetning og ingen arbeidskontrakter, og det mistenkes at de benytter seg av politidistriktsgrensene 24

25 Menneskesmugling og tilrettelegging av ulovlig innreise og opphold Hovedfunn Antall innsmuglede asylsøkere er trolig mindre enn tidligere antatt. Somaliere, eritreere og afghanere topper listen over påstått innsmuglede. Menneskesmuglere tilrettelegger i økende grad for tilsynelatende lovlig innreise og opphold. «Visumavhopp» anses som den mest brukte modusen sammen med bruk av falske dokumenter og look-a-like-dokumenter. Det foreligger ingen indikasjoner på at det eksisterer større organiserte kriminelle grupper involvert i menneskesmugling i Norge, men aktører i Norge har knytninger til organiserte kriminelle i andre land. Situasjon og utviklingstrekk På europeisk nivå er det rapportert en nedgang i antall menneskesmuglingssaker de siste to årene. 51 Nedgangen kan til dels skyldes en endring i modus ved at menneskesmuglere i økende grad tilrettelegger for tilsynelatende lovlige innreiser. Blant annet er det en økende trend at reisedokumenter utstedes på feil grunnlag ved bruk av falske støttedokumenter. Et resultat av dette er at tilretteleggere kan operere eksternt og ubemerket i stedet for å ledsage migrantene og dermed risikere å bli tatt i kontroll. Menneskesmugling 52 er ofte koblet til andre kriminalitetsområder som ulovlig arbeid og ulovlig bruk av arbeidskraft, falsk forklaring til offentlig myndighet, skatte- og avgiftsunndragelser, hvitvasking, vinning, salg av narkotika, korrupsjon og ulovlig erverving av velferdsgoder. Grenseoppgangen mellom menneskesmugling og menneskehandel er også ofte uklar ved at mange innsmuglede står i et gjeldsforhold til smuglerne og må gjøre opp for seg etter ankomst til Norge, for eksempel gjennom tvangsarbeid eller narkotikasalg. Det iretteføres dessuten få menneskesmuglingssaker. Dermed blir også kunnskapen om menneskesmugling liten. Mange irregulære migranter kommer til Norge på egenhånd eller ved hjelp av familie og venner (ikke nødvendigvis ved hjelp av organiserte kriminelle som krever penger). 51 FRAN Quarterly Issue 2 April June 2012 (FRONTEX). 52 Menneskesmugling/tilrettelegging dekker en rekke ulike alvorlige forbrytelser hvis formål er å tilrettelegge for, i vinnings hensikt, ulovlig innreise eller opphold i et annet land. Økt grensekontroll ved innreise til Schengen, innføring av dokumenter med høyere kvalitet og andre tiltak øker imidlertid behovet for tjenester som tilbys av tilretteleggere. Analyser viser at de fleste innsmuglede ankommer Norge via landeveien fra Sverige med tog, buss eller bil gjennom politidistriktene Hedmark og Østfold. Tyrkia er det viktigste transittlandet før innreise til Schengen-området. 53 På flyplassene vurderes ankomster fra Italia, Hellas og Tyrkia som spesielt risikofylte. De innsmuglede tilbys i økende grad «reisepakker» som inneholder falske eller look-a-like-identifikasjonspapirer, billetter og i flere tilfeller ledsagere på reisen. Mange blir oppfordret til å søke asyl av smuglere som gir instrukser om hvordan man bør gå frem. Asylsøkere Tidligere har utviklingen innen menneskesmugling blitt vurdert ut i fra utviklingen i antall asylsøkere. Uttrekk fra utlendingsdatabasen (UDB) de siste 12 månedene viser at halvparten, av asylsøkere, hevdet at hele eller deler av reisen var organisert av andre. 54 Majoriteten, 70 %, opplyste at de reiste via andre Schengen-land, noe som minsker behovet for ledsagelse hele veien Dette skyldes landets geografiske beliggenhet, historiske smuglerruter og et liberalt visumregime. 54 Gjelder perioden Uttrekk fra UDB første halvår I 20 % av sakene var siste land før Norge ukjent. 25

26 Figur 6: Topp 5 påstått innsmuglede asylsøkergrupper siste 12 måneder Nasjonalitet Antall påstått innsmuglede (DUF) Asylsøknader i samme periode (DUF) Antall påstått innsmuglede av asylsøkertotalen Somalia % Eritrea % Afghanistan % Iran % Sudan % Andre % Totalt % Kilde: DUF (gjelder perioden ) Asyltrender (UDI/PU) Andelen påstått innsmuglede somaliere, eritreere, afghanere, iranere og sudanere er større sammenliknet med gruppen Andre nasjonaliteter (37 %). Andelen sudanere som opplyser at reisen er organisert, er spesielt høy (69 %). Sudanere er også den eneste gruppen asylsøkere, sammen med bangladeshere, som Norge mottar flere av enn Sverige, som totalt sett mottar mer enn fire ganger så mange asylsøkere som Norge. Andelen asylsøkere som er blitt smuglet hele veien til Norge er dermed trolig mindre enn tidligere antatt. 56 Det finnes imidlertid en rekke innsmuglede personer i Norge som ikke er registrert som asylsøkere. Med økt fokus og medieoppmerksomhet rundt tvangsreturer og eventuelle innstramminger i asylpolitikken vil menneskesmuglere i økende grad utnytte andre lovlige eller tilsynelatende lovlige migrasjonskanaler som visumtillatelser, arbeidstillatelser og familiegjenforeninger. Dreining mot misbruk av andre (tilsynelatende) lovlige migrasjonskanaler I rapporteringsperioden er det avdekket flere saker som kan bekrefte den internasjonale trenden i retning av misbruk av lovlige eller tilsynelatende lovlige migrasjonskanaler. Modusene er mange, men å oversitte visum regnes som en av de viktigste sammen med bruk av falske dokumenter. Andre avdekkede modus er utleie av identitetspapirer, misbruk av spesialistbestemmelsen og arrangerte ekteskap med EØS-borgere. Det er også avdekket en sak knyttet til produksjon av søknader til universiteter og høyskoler. Misbruk av visumtillatelser og Spesialistbestemmelsen Ifølge politidistriktene er det en økende trend knyttet til lovlig innreise og deretter ulovlig opphold ved å oversitte visumets utreisefrist. Det antas at mange visumavhoppere søker asyl, men for flere er det egentlige målet ulovlig arbeid. Antall saker knyttet til ulovlig arbeid og bruk av ulovlig arbeidskraft er mer enn tredoblet siden De mest utsatte næringene er bygg og anlegg, renhold og renovasjon, transport, restaurant og hotell, mat og industri. Det har også vært en økning i antall enkeltpersonsforetak der innehaver er utenlandsk statsborger. I mange tilfeller er foretakene basert på et falskt dokument. Foretakene utgir seg for å være legitime virksomheter, men er i realiteten skalkeskjul for annet arbeid og for personer uten arbeidstillatelse. 58 Spesielt i politidistriktene Oslo og Romerike rapporteres det om en økning i misbruk av Spesialistbestemmelsen. I mange tilfeller har spesialistene, som i realiteten er ufaglærte, tidligere søkt og fått avslag på andre oppholdsgrunnlag. Modus er at de etter avslag i andre saker, ansettes av familie og venner og skaffer seg oppholdstillatelse på grunnlag av fiktive lønnstilbud på kroner. I enkelte tilfeller tilbakebetaler arbeidstakeren store beløp til arbeidsgiver, enten via pengeoverføring eller kontantuttak som tas ut fra vedkommendes konto rett etter lønnsutbetaling. Sistnevnte alternativ er stadig mer vanlig, hvilket gjør det vanskelig å spore hvor pengene går. Dette tyder på en bevisst manipulering av opplysninger for å få oppholdstillatelse i Norge. 57 Fra 163 saker i perioden til 506 saker i perioden (PAL Strasak). 58 I byggebransjen er det mulig å få utstedt byggekort for to år uten registrering av oppdrag. Foretakene kan deretter bli slettet for å unngå forskuddskatt. De utenlandske borgerne kan da sitte igjen med et D-nr. og byggekort som de kan jobbe svart med i to år. (Kvartalsvis rapportering Etterretning, kvartal 2, 2012). 56 Tidligere antok man at andelen innsmuglede asylsøkere var mellom 70 og 80%. 26

27 «I Oslo er det avdekket et nettverk som trolig produserer og omsetter falske, norske asylsøkerbevis.» inngår proformaekteskap med en EØS-borger, ofte østeuropeiske kvinner med lite ressurser, og får på den måten adgang til Schengen. Ett politidistrikt beskriver et voksende nigeriansk miljø der menn gifter seg med polske kvinner og automatisk får fem års opphold. Det kan være arrangert nærmere slike ekteskap i distriktet, og antallet øker. Undersøkelse av pass. Foto: Politiet Bruk av falske dokumenter og utleie av ID-dokumenter Økt grensekontroll ved innreise til Schengen, innføring av dokumenter med høyere kvalitet og andre tiltak øker behovet for falske reisedokumenter eller ekte oppholdstillatelser utstedt på falsk grunnlag som tilbys av tilretteleggere. Det er spesielt registrert en økning i antall saker der tredjelandsborgere legitimerer seg som EU/EØS-borgere. Det er også rapportert om salg av falske universitetspapirer. Afrikanere som har oppholdt seg ulovlig i Norge, har dermed fått muligheter for opphold og bolig på grunnlag av de falske universitetspapirene. Det er en økning i saker der personer som er bosatt i Norge, låner ut sine id-dokumenter til tilretteleggere. Id-dokumentene brukes deretter som look-a-like-papirer. Rogaland politidistrikt har avdekket at flere afrikanere som oppholder seg ulovlig i distriktet leier identiteten til personer med lovlig opphold i EU for å kunne oppholde seg og arbeide i Norge. Misbruk av EØS-regelverket og familiegjenforeningsprosedyrer Enkelte politidistrikt rapporterer om tredjelandsborgere som smugles inn via EØS-regelverket. Tredjelandsborgeren Trenden er først og fremst knyttet til nigerianere med endelig avslag på asylsøknaden. Mennene starter ofte avisdistribusjonsfirmaer og bruker i flere tilfeller ulovlig arbeidskraft. Noen av mennene registrerer seg med annet arbeid, for eksempel i vaskebransjen. Det er også avdekket at andre personer uten lovlig opphold jobber i deres navn. Denne typen modus bekreftes av internasjonale kilder. Aktører Det foreligger lite informasjon om konkrete menneskesmuglingsnettverk og -grupper i Norge. Anmeldte saker og etterretningsmeldinger omhandler som regel enkeltpersoner. I de fleste sakene har menneskesmuglerne etnisk eller andre kulturelle forbindelser til hverandre og de innsmuglede. Gjennomsnittsalderen for dem som er registrert som siktet, mistenkt eller domfelt er 34 år. Nesten alle er menn. Det synes som om kontaktpunktene i Norge spiller en økende rolle i tilrettelegging av ulovlig innreise og opphold. Basert på informasjon om beslag av postforsendelser med ekte utlendingspass (ikke meldt savnet/stjålet) på vei til tredjeland, er det mye som tyder på at det finnes leverandørnettverk i Norge og Sverige som forsyner bakmenn i tredjeland med ekte dokumenter som brukes av andre enn passets innehaver. Det anses som lite trolig at det eksisterer større organiserte kriminelle grupper i Norge involvert i menneskesmugling. Avdekkede saker bekrefter imidlertid at det finnes menneskesmuglingsnettverk i Norge, men i de fleste saker synes nettverkene å være løst sammensatt av smuglere med base i andre opprinnelsesland eller i land som Sverige, Italia og Tyrkia. 27

28 Somaliske, afghanske og albanske nettverk Ledsaging av personer helt til Norge gjelder spesielt saker der somaliere er involvert. Somaliere er den største asylsøkergruppen og også den største gruppen som hevder de har blitt innsmuglet til Norge. 62 % av de som har søkt asyl i rapporteringsperioden, har under asylregistrering hevdet at de har fått hjelp av en smugler, mange hele veien til Norge. Den vanligste rapporterte modusen er bruk av looka-like-dokumenter. Afghanere er den nest største asylsøkergruppen og den tredje største gruppen som hevder reisen er organisert av andre. Afghanere blir ofte nevnt i forbindelse med organisert menneskesmugling knyttet til arbeidsopphold i Norge. Etniske albanere er ofte involvert i organisert menneskesmugling og hvitvasking av utbytte hovedsakelig fra byggog anleggsbransjen. Albanere er videre kjent for å bruke falske greske og italienske id-dokumenter. Det er avdekket et albansk kriminelt nettverk involvert i menneskesmugling med knytninger til Danmark, Belgia, Nederland og England. Nettverket mistenkes for å smugle arbeidssøkende albanere ulovlig inn i Storbritannia med Norge som transittland. I følge Europol regnes albansktalende kriminelle grupper som blant de mest aktive innen irregulær immigrasjon, inkludert menneskesmugling. 28

29 Smugling av sigaretter Hovedfunn Sigarettsmuglingen til Norge øker både i omfang og profesjonalitet. Polske og litauiske nettverk er hovedaktørene. Det er gjort påfallende mange beslag innenfor foreleggsgrensen. Det meste av salget retter seg mot privatmarkedet, hovedsakelig til utenlandske gjestearbeidere. Situasjon og utviklingstrekk Sigarettsmugling er ulovlig transport av sigaretter for salg og forbruk fra områder med lav beskatning til områder med høy beskatning. Sigarettsmugling er en form for avgifts- og piratkriminalitet og representerer et betydelig inntektstap for staten. Billige og innsmuglede produkter utgjør dessuten en trussel mot myndighetenes tobakkskontroll og arbeidet med å redusere forbruket. Figur 7: Sigarettsmuglingen til Norden blir stadig mer systematisk og profesjonell. Lovlige forretningsvirksomheter som transport- og busselskap blir benyttet til både smugling og oppbevaring av varer. Svenske myndigheter melder om en dreining fra tradisjonell smugling til bruk av lagerlokaler som gjør det mulig å foreta hyppige grensepasseringer med små mengder av gangen. En annen ny trend som er identifisert det siste året, er ulovlig import av råtobakk. Råtobakken oppgis som et annet produkt i fraktbrevene Antall stk 1. halvår Kilde: Tollvesenet Det har vært en jevn økning i både mengde og antall beslag i Norge de siste årene. Første halvår 2012 beslagla Tollvesenet stk. sigaretter. Dette er den største mengden som er beslaglagt de siste årene, men sammenlignet med andre land er det lavt. 59 De beslaglagte mengdene utgjør en avgiftsunndragelse estimert til 15 millioner kroner. Mesteparten av beslagene i Norge skjer på grenseovergangene i Hedmark og Østfold, men tollere og politi over hele landet melder om beslag i sine distrikter. Østfinnmark politidistrikt beskriver smugling og omsetning av sigaretter og alkohol som en av hovedutfordringene sammen med narkotikakriminalitet. 60 Figur 9: I en tompakkeundersøkelse gjennomført av British American Tobacco (Price m.fl.) og Philip Morris Norge (Marlboro) kommer det frem at innslaget av «ukjente» og falske merker er lavt i Norge. Analyser viste at under én prosent av pakkene var falske. Det ikke-registrerte forbruket ligger nå på 45 %. Dette er en svak økning fra foregående år. 60 Østfinnmark politidistrikt skiller seg ut ved at de primært har avslørt russiske smuglere. Mottaksapparatet i distriktet er gjerne nordmenn med gode kontakter på russisk side (for eksempel gjennom russisk samboer ektefelle) Antall beslag 1. halvår Kilde: Tollvesenet

30 «Sigarettsmuglingen til Norden blir stadig mer systematisk og profesjonell.» Som en lavrisiko- og høyprofittaktivitet er sigarettsmugling lukrativt for kriminelle, og graden av profesjonalisering har økt de siste årene. Sigarettsmugling har utviklet seg til å bli en svært avansert form for kriminalitet. Det benyttes følgebiler og kontraspaning ved grensepasseringer og at grensepasseringene ofte koordineres slik at mange kjøretøy passerer grensen samtidig. Det er trolig også opprettet depoter på svensk side. Rundt halvparten av den totale mengden beslaglagte sigaretter første halvår 2012 er fordelt på kun én prosent av det totale antallet beslag (41 av beslag). Påfallende mange beslag er innenfor foreleggsgrensen og det synes som kriminelle kalkulerer med et visst tap i form av varer som blir beslaglagt av Tollvesenet. Ett politidistrikt melder at de samme varebilene tas flere ganger fulle av sigaretter, men med ulike sjåfører. I enkelte saker er kjøretøyene forsterket, slik at det ikke skal synes at de har tung last. Aktører Politidistriktene og Tollvesenet melder at polakker, litauere, norsk-irakere og svensk-irakere (kurdiske miljøer), dominerer smuglingen av sigaretter, sprit, øl og vin til Norge. De fleste tollbeslagene første halvår 2012 ble gjort i personbiler/varebiler fra oppstartlandene Litauen, Romania, Tyskland eller Ukraina og med reiserute via Polen og Sverige. Smuglere rekrutterer ofte polske sjåfører på jobbsider på Internett. Betalingen anslås å være i størrelsesorden polske zloty per tur, og mange får tilbud om ukentlige turer. Polske nettverk De polske aktørene kjennetegnes ved at de har god oversikt over aktuelle grenseoverganger, Tollvesenets kontrollrutiner og biler med mer. Det er avdekket utstrakt bruk av kontraspaning og testturer med tomme varebiler. De benytter ofte ombygde person- eller varebiler. Tollvesenet rapporterer om en økende bruk av falske skilter på polske kjøretøy som brukes til smugling. Det antas at registreringsnummer, modell og farge kopieres fra kjøretøy som selges på www. finn.no, noe som vanskeliggjør kontrollen da kjøretøyene tilsynelatende er norske. De polske smuglerne har ofte knytninger til Norge gjennom arbeid, familie eller venner. Fastpunktene hjelper trolig til med mottak, videresalg og annen logistikk. I slutten av 2010 og i begynnelsen av 2011 avdekket både svenske og norske tollmyndigheter at særlig polakker fra byen Drawsko Pomorskie var aktuelle innen smugling både av alkohol og sigaretter. Denne trenden har fortsatt i De polske sjåførene kjører som regel til Norge over ubetjente grenseoverganger. Det antas at alkoholvarene og sigarettene (ofte Marlboro) i hovedsak blir omsatt blant personer fra Øst-Europa, særlig innen bygg- og anleggsbransjen. Litauiske nettverk Litauere står for mye av smuglingen av alkohol og sigaretter til Norge, og benytter blant annet Internett som handelsplass. Kurdiske nettverk Tollvesenet rapporterer at kurdere i Norge (spesielt Oslo) og Sverige organiserer smugling av sigaretter i Sverige og Norge. Det antas at de kjører 3 4 turer i uka med stk sigaretter hver gang. De benytter seg av følgebiler og omsetter smuglervarene i kiosker, innvandrerforretninger og klubber. Sigarettene er av kjente merkevarer som Marlboro og Prince, ofte merket «dutyfree» og stammer trolig fra organiserte kjøp på fergen fra Åland til Sverige (taxfree-salg). 30

31 Kosovo-albanske nettverk Flere politidistrikter beskriver organiserte kriminelle grupper av kosovoalbanere som kan knyttes til betydelig grensekryssende kriminalitet, blant annet innførsel og salg av alkohol, sigaretter, narkotika og våpen og utførsel av valuta. I tillegg er flere av personene dømt og omtalt i til dels grove voldssaker. Flere har tidvis adresse i Sverige. Norske aktører Norske aktører knyttes først og fremst til alkoholsmugling. De godt organiserte norske aktørene er plassert på begge sider av riksgrensen og leverer varer til hele Østlandet, hovedsakelig til Oslo. De samarbeider blant annet med polske nettverk i Norge og et bosnisk miljø i Sverige. Det polske nettverket tilbød også GHB/GBL og benzodiazepiner. Det ble benyttet falske, fabrikkerte kjennetegn på bilene og falske fraktbrev for juice. De pågrepne skal også ha forsøkt å kjøpe opp småbruk og bondegårder på svensk side av grensen, trolig til bruk som depot. Bil med smuglersigaretter. Foto: Tollvesenet 31

32 Kriminelle gjenger I et langsiktig perspektiv forventes en økning i antall gjenger. Fremveksten vil mest sannsynlig føre til en økning av voldelige konfrontasjoner i det offentlige rom i Oslo og andre større byer. Dette vil øke gjengenes behov for beskyttelse og sannsynligvis forsterke rekrutteringen til gjengene. Veksten gjelder i første omgang i byene, men vil ha klare forgreninger til landsbygda. De største gjengene vil være multikriminelle, mens de mindre vil holde seg til sine geografiske områder og innen de kriminalitetsområdene de har kompetanse på. 1 % MC-klubbene er spredt over mesteparten av landet og distriktene har rangert MC-gjengene som den største trusselen, etterfulgt av litauere. Nesten halvparten av politidistriktene melder at gjengmedlemmer er aktive i deres område. I tillegg til den tradisjonelle kriminaliteten, representerer gjengene utfordringer innen vold og konflikter i det offentlige rom. Rapporteringene bærer preg av at det er ulik oppfatning av hva som defineres som gjeng. Politidirektoratet definerer kriminelle gjenger som «En gruppe (ofte aldersavgrenset) som holder sammen over tid, utøver straffbare handlinger og/eller ordensforstyrrende og aggressiv atferd i det offentlige rom. Gjengen har et eller annet symbolsk uttrykk for gruppetilhørighet som for eksempel navn, symboler, klesstil, språk osv.» MC-gjenger (1 % MC-klubber) Hovedfunn 1 % MC-klubbene er med på å underbygge kriminalitet. Det har vært en kraftig ekspansjon innen 1 % MC-miljøet i Europa. Konfliktnivået har økt i flere land. 1 % MC-miljøet ekspanderer i Norge. Ekspansjonen er kriminalitetsdrivende, og videre ekspansjon utfordrer dagens relativt stabile situasjon mellom 1 % MC-klubbene i Norge. Situasjon og utviklingstrekk 1 % MC-klubbene er spredt over mesteparten av landet, og medlemmene representerer en stor utfordring i de fleste politidistriktene som følge av deres involvering i kriminalitet. Hells Angels (inkludert miljøet rundt klubben)fremstår i dag som den største utfordringen, på bakgrunn av sin utbredelse i Norge, antall støtteklubber og omfanget av kriminalitet. 1 % MC-miljøet er generelt forbundet med narkotikakriminalitet, grov vold, trusler og trakassering. Det siste gjelder både overfor konkurrerende gjenger, vitner/fornærmede, offentlige tjenestemenn, men også mot tilfeldige personer. Oppbevaring og bruk av våpen er et generelt problem i miljøet. I mange tilfeller utføres den kriminelle aktiviteten av personer som er medlemmer av supporterklubbene eller gategjengene («streetcrews») til 1 % MC-klubbene. Det er viktig å ta i betraktning at medlemmene av 1 % MC-klubbene har et stort nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Dette forenkler deres rolle som sentrale aktører innen grensekryssende kriminalitet, spesielt distribusjon av narkotika. 1 % MC-klubbene har et utstrakt samarbeid med andre kriminelle grupper og nettverk i utførelsen av narkotikakriminalitet. For at en person eller MC-klubb skal bli medlem i en 1 % MC-klubb må de som regel tilføre klubben en eller annen nytteverdi. Nytteverdien handler ofte om lojalitet og kriminell kompetanse, noe de må bevise i forkant av et fullverdig medlemskap. Det er flere eksempler på at personer som blir rekruttert til 1 % MC-miljøet, har voldelig bakgrunn, er tidligere kjent for narkotika- og eller vinningsforbrytelser og er misbrukere av narkotika og/eller anabole steroider (har tilgang på et kriminelt nettverk). 32

33 «1 % MC-miljøet er generelt forbundet med narkotikakriminalitet, grov vold, trusler og trakassering.» Fiendebildene i 1 % MC-miljøet er relativt veldefinerte både nasjonalt og internasjonalt. I flere land er det stor konkurranse mellom 1 % MC-klubbene om å representere en maktfaktor på siden av storsamfunnet. De ønsker å være en respektert og fryktet aktør, ikke bare innad i motorsykkelmiljøet, men også i det kriminelle miljøet og i samfunnet forøvrig. «Når HA er på byen, er det dokumentert at de sprer frykt, truer, banker og selger narkotika». Ekspansjon og strid om territorium er ofte et evigvarende stridstema i denne sammenheng. Bakenforliggende årsak handler ofte om kontroll over kriminelle markeder eller noe så enkelt som stolthet, respekt og ære. Det er ikke uvanlig at rivaliseringen mellom de ulike 1 % MC-klubbene kommer til overflaten i form av åpne voldelige konflikter. Internasjonal utvikling Ekspansjonen innenfor 1 % MC-miljøet har vært veldig stor i Europa de siste årene. Antall Hells Angels-avdelinger har økt fra 120 til 217 i perioden Antall Bandidos-avdelinger har økt fra 72 til 137 i perioden Antall Outlaws-avdelinger har økt fra i perioden Også andre 1 % MC-klubber ekspanderer, eller viser interesse for å ekspandere, flere steder i Europa som for eksempel Mongols, Gremium, Vagos, Rebels, Rock Machine, Saturdarah Maluku og Comanchero. Alle disse klubbene er store på verdensbasis, og de er velkjente kriminelle aktører der de er etablert. Økende konfliktnivå i Europa Konfliktnivået mellom ulike 1 % MC-klubber har generelt økt flere steder i Europa det siste året. En årsak er sannsynligvis at 1 % MC-miljøet har ekspandert kraftig i Europa. Det økte konfliktnivået har som regel funnet sted der klubbene har ekspandert og samtidig lever relativt tett på hverandre, og hvor den enes ekspansjon truer eller utfordrer den andres maktgrunnlag. Forholdet mellom Bandidos og Hells Angels har blitt meget spent i Tyskland det siste året. Årsaken er hovedsaklig at det har vært en medlemsflukt fra Bandidos til Hells Angels. Konfliktsituasjonen tilspisset seg ytterligere i sommer da to Bandidos-avdelinger meldte overgang til Hells Angels på grunn av intern misnøye med ledelsen i Bandidos Europe. Det har også vært en tilspissing av konflikten mellom Bandidos og Hells Angels i Danmark i 2012, og det har vært flere voldelige sammenstøt mellom partene det siste halvåret. Denne konflikten har sammenheng med konflikten i Tyskland. Foto: Politiet I første halvdel av 2012 var det en tilspissing av konfliktnivået mellom Outlaws og Hells Angels i Sverige. Det var flere voldelige sammenstøt, drap og drapsforsøk. Blant annet ble presidenten i Outlaws (Sverige) drept mars i år. I Belgia og Frankrike har spenningen økt etter at tre medlemmer av Outlaws i vår ble drept på brutalt vis. Situasjonen har også vært spent mellom Mongols MC og Bandidos MC i Sverige i deler av Blant annet ble et medlem av Mongols MC angrepet og hardt skadd etter at medlemmer fra Bandidos MC tok seg inn i et av deres klubbhus. Nasjonal utvikling I 1997 var det tre Hells Angels-avdelinger og tre Bandidosavdelinger i Norge. Per hadde det økt til henholdsvis syv Hells Angels-avdelinger, fem Bandidos avdelinger, seks Outlaws-avdelinger og tre Coffin Cheaters-avdelinger. I dag er det åtte Hells Angels-avdelinger, sju Bandidosavdelinger pluss et «prospect chapter» i Kristiansand, ti Outlaws-avdelinger og fire Coffin Cheaters-avdelinger pluss en prøveklubb (prospekt). Hells Angels MC fortsetter å etablere «streetcrew» i Norge. De har i løpet av 2012 etablert ett nytt «streetcrew» i Oslo. 33

34 I tillegg har følgende internasjonale 1 % MC-klubber etablert seg i Norge (i ulik grad) de siste to årene: Black Raven Crew MC Norway startet opp i februar Klubben har per i dag to avdelinger i Norge (Trondheim og Glåmdal), som begge er «hangaround» til Gremium MC Germany. Gypsy Joker MC startet opp i november 2011 og er foreløpig kun etablert i Stavanger. Klubben har utspring i USA, men er også store i Australia. Gladiators MC startet opp i 2011 og har allerede etablert seg flere steder i Norge. 61 Klubben består blant annet av en rekke tidligere medlemmer som er ute i «bad eller good standing» fra andre klubber, men som fortsatt ønsker å være en del av 1 % MC-miljøet. Mongols MC startet opp i Klubben er stor i USA og Tyskland, og de har i en årrekke vært i konflikt med Hells Angels. Det har vært en rekke voldelige sammenstøt mellom dem i andre land. Mongols gir selv uttrykk for å ha etablert flere avdelinger i Norge Gladiators MC var aktive i Oslo på slutten av 80-tallet, men ble nedlagt tidlig på 90-tallet da medlemmene gikk over til henholdsvis Bandidos og Hells Angels. Etterretningsopplysninger tilsier at Gladiators MC er etablert i Trondheim, Stavanger/Sandnes, Bodø, Drammen, Fredrikstad, Mjøsregionen, Oslo, Haugesund («prospect») og Hønefoss («wrecking crew»). 62 Oslo, Kristiansand, Drammen og et Nomad Chapter. Foreløpig har Mongols kun etablert et «streetcrew», Black White Crew i Lillestrøm. Viking MC startet opp i og er foreløpig bare etablert i Moss-regionen. Klubben har sin opprinnelse i England/Irland, og er kjent for å støtte Hells Angels. I Norge het klubben tidligere Inkslinger MC, som var en ordinær MC-klubb. Urovekkende nasjonale tendenser Ekspansjonen innenfor 1 % MC-miljøet de siste årene er urovekkende. Det er liten tvil om at videre ekspansjon vil føre til mer kriminalitet, det vil si at kriminelle miljøer får større innflytelse, og at de blir mer effektive i sin utførelse av kriminalitet. Det mest alvorlige, med tanke på videre ekspansjon, er at den trolig vil utfordre dagens relativt stabile situasjonen mellom 1 % MC-klubbene i Norge. Norge har hittil representert et unntak fra mange andre europeiske land med tanke på graden av voldelige oppgjør mellom 1 % MC-klubbene. Hells Angels MC og Bandidos MC skal derimot være bekymret over at flere 1 % MC-klubber har etablert seg i Norge de siste årene, spesielt Gladiators og Mongols. 34

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis

Detaljer

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015 narkotikastatistikk 1. Halvår 215 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 15 21 narkotikasaker. Det er en nedgang

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Generelle utgangspunkt Russisk kriminalitet i Norge? De Baltiske land som et kriminalitetsproblem Betydningen av EU-utvidelsen Internasjonalt politisamarbeid

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2012

narkotika- og dopingstatistikk 2012 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 narkotika- og dopingstatistikk 212 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

narkotikastatistikk 1. Halvår 2014

narkotikastatistikk 1. Halvår 2014 narkotikastatistikk 1. Halvår 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 16 45 narkotikasaker. Det er en økning

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Den organiserte kriminaliteten i Norge. trender og utfordringer i 2011 2012

Den organiserte kriminaliteten i Norge. trender og utfordringer i 2011 2012 Den organiserte kriminaliteten i Norge trender og utfordringer i 2011 2012 Innhold 1. Oppsummering...4 2. Organisert kriminalitet...5 3. Grensekryssende kriminalitet...6 Drivkrefter...6 Tilretteleggende

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Den organiserte kriminaliteten i Norge. trender og utfordringer i 2011 2012

Den organiserte kriminaliteten i Norge. trender og utfordringer i 2011 2012 Den organiserte kriminaliteten i Norge trender og utfordringer i 2011 2012 Innhold 1. Oppsummering...4 2. Organisert kriminalitet...5 3. Grensekryssende kriminalitet...6 Drivkrefter...6 Tilretteleggende

Detaljer

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner.

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner. Narkotikastatistikk 2004 Om statistikken Innledning Statistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater.

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Narkotikastatistikk 1. halvår 2013

Narkotikastatistikk 1. halvår 2013 Narkotikastatistikk 1. halvår 213 Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Faktorer

Detaljer

Hvilke risikofaktorer finnes det ved ansettelser?

Hvilke risikofaktorer finnes det ved ansettelser? Hvilke utfordringer har tjenestesektoren knyttet til arbeidsmarkedskriminalitet, og kan vi forebygge det? Runar Karlsen fagsjef Sikkerhetsbransjen Hvilke risikofaktorer finnes det ved ansettelser? VEIEN

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2011

narkotika- og dopingstatistikk 2011 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 211 narkotika- og dopingstatistikk 211 Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika,

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET Årsrapport 2012

SAMORDNINGSORGANET Årsrapport 2012 SAMORDNINGSORGANET Årsrapport 2012 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Sammendrag 4 3 Samordningsorganets sammensetning 6 4 Sekretariatets sammensetning 6 5 Budsjett 7 6 Arbeidsform 8 7 Prosjekter resultater 9

Detaljer

En innføring i vinningskriminalitet i praksis:

En innføring i vinningskriminalitet i praksis: En innføring i vinningskriminalitet i praksis: Et innblikk i hva mange HSH medlemmer opplever ukentlig Thor M Bjerke, sikkerhetsrådgiver, HSH Hovedorganisasjonen for handel og tjenester Et tilbakeblikk

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Kriminalitetsutfordringer i. Agder Politidistrikt / Knutepunkt. sørlandet. ENHET/AVDELING Agder politidistrikt

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Kriminalitetsutfordringer i. Agder Politidistrikt / Knutepunkt. sørlandet. ENHET/AVDELING Agder politidistrikt Kriminalitetsutfordringer i Agder Politidistrikt / Knutepunkt sørlandet Agder politidistrikt Saksfordeling Agder politidistrikt 07.07.14 Side 2 Saksfordeling Agder politidistrikt 07.07.14 Side 3 Agder

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE MOBILE VINNINGSKRIMINELLE I NORGE

SITUASJONSBESKRIVELSE MOBILE VINNINGSKRIMINELLE I NORGE SITUASJONSBESKRIVELSE MOBILE VINNINGSKRIMINELLE I NORGE 1 Situasjonsbeskrivelse mobile vinningskriminelle i Norge Innledning Vi ser fremdeles en økning i 2009 og 2010 i vinningskriminalitet begått av

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

Arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet NTL 2. desember 2014 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Kripos NCIS Norway Trender på makronivå Velstandsutvikling og åpnere grenser Rask teknologisk utvikling

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2010

narkotika- og dopingstatistikk 2010 narkotika- og dopingstatistikk Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Faktorer som

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Prosjekt organisert kriminalitet

Prosjekt organisert kriminalitet Prosjekt organisert kriminalitet Politidirektoratet 2005 Seksjon for analyse og forebygging Publikasjon nr. 6/2005 ISBN 82-92524-28-2 2 Prosjekt organisert kriminalitet 3 4 Innhold INNLEDNING... 6 Bakgrunn

Detaljer

Årsmelding 2013. Tollvesenet

Årsmelding 2013. Tollvesenet Årsmelding 2013 Tollvesenet Gode resultater i 2013 Narkotikabeslag Tollvesenets grensekontroll førte i 2013 til 3 905 narkotikabeslag. Det er nesten 1 000 flere narkotikabeslag enn i 2012. En god del av

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Samordningsorganets sammensetning... 4 3. Sekretariatets sammensetning... 4 4. Budsjett... 4 5. Arbeidsform... 5 6. Sekretariatets rolle...

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Narkotikastatistikk 2005

Narkotikastatistikk 2005 Narkotikastatistikk 2005 Om statistikken Innledning Statistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater.

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten)

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten) Narkotikaforbrytelser og doping Narkotikabekjempelse Prioritert område for politi og påtalemyndighet Egenproduserte saker Antall anmeldelser skal opp Hvorfor? Generell narkotikabekjempelse Annen kriminalitet

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre (LISBOA, 31.05.2016 SPERREFRIST kl. 10.00 UTC/Lisboa) Europas

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

Trusler, trender og tiltak 2009

Trusler, trender og tiltak 2009 Trusler, trender og tiltak 2009 Tore L Orderløkken Leder Norsk senter for informasjonssikring Hvordan kan vi være til nytte? Internett har endret oss Trusselaktører / fienden Trusselaktører Mål Evne

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS 1 Noen definisjoner Identitetstyveri Uautorisert innsamling, besittelse, overføring, reproduksjon eller annen manipulering

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Security Awareness Næringsforeningen 24. Februar 2015 Jens Kristian Roland Ernst Kristian Henningsen

Security Awareness Næringsforeningen 24. Februar 2015 Jens Kristian Roland Ernst Kristian Henningsen Næringsforeningen 24. Februar 2015 Jens Kristian Roland Ernst Kristian Henningsen 1 Agenda Security Awareness Har du slått på den sosiale brannmuren? Demonstrasjoner Manipulert SMS Telefon / rom avlytting

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Bankenes. mislighetsstatistikk 2006-2010

Bankenes. mislighetsstatistikk 2006-2010 Bankenes mislighetsstatistikk 26-21 av banker tilsluttet Finansnæringens Fellesorganisasjon INNLEDNING Mislighetsstatistikken for 21 fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er basert på innrapporteringer

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Nye psykoaktive stoffer Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS Hva er «Nye psykoaktive stoffer»? «Nye» rusmidler som ikke er kontrollert av internasjonale avtaler, men sammenlignbare effekter med stoffer som

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell

Detaljer

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004 KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 24 Sammendrag Statistikken for 24 må ses i sammenheng med at det til enhver tid var nær 3 innsatte. Totalt

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2013

SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2013 SAMORDNINGSORGANET ÅRSRAPPORT 2013 2 INNHOLD 1. Sammendrag... 6 2. Samordningsorganets sammensetning... 7 3. Sekretariatets sammensetning... 7 4. Budsjett... 7 5. Samordningsorganets strategiske beslutningsgrunnlag

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Narkotikastatistikk 2007

Narkotikastatistikk 2007 Narkotikastatistikk 2007 Om statistikken Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater.

Detaljer

Sensation Innerspace 2012

Sensation Innerspace 2012 Sensation Innerspace 2012 - En beskrivelse av narkotikabildet og hvem som ble pågrepet Av Anders Rasch Olsen, strategisk stab. September 2012 Bakgrunn Sensation Innerspace ble arrangert på Telenor arena

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

Høringssvar, forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler. Registrert utvikling i dopingkriminalitet

Høringssvar, forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler. Registrert utvikling i dopingkriminalitet Høringssvar, forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler. Sør-Trøndelag politidistrikt bifaller Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å gjøre det straffbart uten lovlig

Detaljer

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd.

Grenseløs. Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og. Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud. Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. ASKER AND BÆRUM POLICE DISTRICT Grenseløs Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker og Bærum pd. Nordre Buskerud Morten Stene Politiinspektør, Sjef Grenseløs Asker og Bærum pd. Rettstidende 2012, s.

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

«Dataverdens Trygg Trafikk»

«Dataverdens Trygg Trafikk» Det moderne bankran NOKAS metoden har blitt gammeldags Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring Bevisstgjør om trusler Opplyser om tiltak Påvirker til gode holdninger «Dataverdens

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler

Høringsuttalelse forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler .1" 5PAntidoptg Helse - og omsorgsdepartementet Postboks8011 Dep 0030 OSLO Deres ref:201201828-/krs Vår ref:#566195-v9 Oslo, 18.10.2012 Høringsuttalelse forslag om forbud mot erverv, besittelse og bruk

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

trendrapport 2015 den organiserte kriminaliteten i norge

trendrapport 2015 den organiserte kriminaliteten i norge trendrapport 2015 den organiserte kriminaliteten i norge Innhold Forord 5 1. Hovedutfordringer 6 2. Innledning 8 3. Horisontale faktorer 9 Irregulær migrasjon 9 Falsk identitet 10 Dobbeltgjengerbruk (imposterbruk)

Detaljer

Trusselvurdering Irske/britiske asfalt- og steinleggere i Norge

Trusselvurdering Irske/britiske asfalt- og steinleggere i Norge Trusselvurdering Irske/britiske asfalt- og steinleggere i Norge Forord Kripos har som oppgave å tilføre politidistriktene og særorgan kunnskap om organisert og alvorlig kriminalitet for at politiet skal

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

trendrapport 2015 den organiserte kriminaliteten i norge

trendrapport 2015 den organiserte kriminaliteten i norge trendrapport 2015 den organiserte kriminaliteten i norge Innhold Forord 5 1. Hovedutfordringer 6 2. Innledning 8 3. Horisontale faktorer 9 Irregulær migrasjon 9 Falsk identitet 10 Dobbeltgjengerbruk (imposterbruk)

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

Endringer i tilgangen på narkotiske stoffer og bruksmåter gir Europa nye utfordringer

Endringer i tilgangen på narkotiske stoffer og bruksmåter gir Europa nye utfordringer ÅRSRAPPORT 2010: HOVEDTREKK Endringer i tilgangen på narkotiske stoffer og bruksmåter gir Europa nye utfordringer (LISBOA, 10.11.2010 SPERREFRIST kl. 10.00 UTC/Lisboa) Endringer i tilgangen på etablerte

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne?

Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne? Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne? Line Saxegaard Legemiddelinspektør Statens legemiddelverk 30. mai 2012 Hva

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg

Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Forrapport om lønns- og arbeidsvilkår for godssjåfører på veg Ida Langdalen Kristiansen Yrkestrafikkforbundet 1 Innhold Forord... 3 Feilkilder... 4 Analyser... 5 Generell informasjon... 5 Arbeidsforhold:...

Detaljer

Årsmelding 2012. Toll- og avgiftsetaten

Årsmelding 2012. Toll- og avgiftsetaten Årsmelding 2012 Toll- og avgiftsetaten Gode resultater i 2012 Store tall Tollvesenets bidrag til statskassen økte i 2012 til 210 milliarder kroner. Hovedårsaken til denne økningen er et større importvolum.

Detaljer