Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunehuset Møtedato: TORSDAG kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 73/11 Meldinger PS 74/11 Krisesentertilbud for Flesberg kommune Ingunn Garaas PS 75/11 Ubrukte bevilgninger overføring til 2012 Bjørg Homelien PS 76/11 Årsbudsjett økonomiplan Bjørg Homelien PS 77/11 Anmodning om bosetting av flyktninger Ole Helge Laag PS 78/11 Valg av medlemmer til arbeidsgruppe - Lyngdal skole Tom Roger Svendsrud PS 79/11 Felles energi- og klimaplan for Numedal, Flesberg, Egil Langgård Rollag og Nore og Uvdal kommune PS 80/11 Gnr 149/2 - Søknad om konsesjon. Knut Klev PS 81/11 Gnr 43/2 - Konsesjonssøknad. Gunnar Grette PS 82/11 Rutiner for behandling av søknader om motorferdsel i Egil Langgård utmark PS 83/11 Revisjon av samarbeidsavtale mellom Flesberg Anne Berit Ravnaas kommune og driftskomiteen for Stevningsmogen Fritidspark PS 84/11 Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012 Anne Berit Ravnaas PS 85/11 Revidering av DKS-plan (Den Kulturelle Anne Hay Simensen Skolesekken) PS 86/11 Søknader om salgsbevillinger etter alkoholloven Sondre Kosmo Paulsen 2015 PS 87/11 Overgang til Fullelektronisk Arkiv i Flesberg kommune Oddvar Garås PS 88/11 IKA Kongsberg - endring av selskapsavtale Eilev Bekjorden PS 89/11 Søknader om servering/-skjenkebevilling for Sondre Kosmo Paulsen 2015 PS 90/11 Representant til fondsstyre for omsorgstjenestene Sondre Kosmo Paulsen PS 91/11 Frivillighetssentralen i Flesberg - styremedlemmer Anne Hay Simensen PS 92/11 Valg av råd for eldre og funksjonshemmede Anne Berit Ravnaas 2015 PS 93/11 Lågen teaterverksted styrerepresentant Ingunn Garaas PS 94/11 Valg av bygdetunnemnd Thomas Fosen PS 95/11 Representant til styret for Lågdalsmuseet med Thomas Fosen Labromuseene PS 96/11 Representant til Kirkelig fellesråd Thomas Fosen PS 97/11 Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS (IKA Kongsberg) representant Thomas Fosen

2 PS 98/11 Styre/representantskap Flesberg samfunnshus A/L Thomas Fosen PS 99/11 Overformynderi /2015 Thomas Fosen PS 100/11 Moen Næringspark A/S valg av styre Thomas Fosen PS 101/11 Valg til heimevernsnemnd Thomas Fosen PS 102/11 Styre/representantskap Solvoll samfunnshus A/L 2011 Thomas Fosen PS 103/11 Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS - valg Thomas Fosen av representant PS 104/11 Konfliktråd - valg til oppnevningsutvalg Thomas Fosen PS 105/11 Kandidater til styrene for helseforetakene i Helse Sør- Thomas Fosen Øst PS 106/11 Pedagogisk Psykologisk Rådgivningskontor Anne Hay Simensen representant PS 107/11 Representanter til samarbeidsutvalg barnehager og Ole Helge Laag skoler PS 108/11 Valg til byggeskikknemnd for Numedal Thomas Fosen Side 2 av 83

3 FLESBERG KOMMUNE Meldinger Lampeland Arkiv Saksmappe 2011/885 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a), c) Saksopplysninger: a) Utskrift fra kommunestyremøte 10.november b) Enstemmig vedtak i komiteen for livsløp og kultur , sak 29/11: Strategi for Vestre Viken HF 2025-høring: Tilsvar på høring fra Flesberg kommune til strategiplan 2025 for Vestre Viken HF vedtas i tråd med kommentarer til strategiplanens 8 hovedstrategier, slik det fremgår av saksutredningen. Flesberg kommune påberoper seg retten til å komme med eventuelle tillegg etter neste kommunestyremøte c) Forslag til politisk møteplan 1.halvår 2012 Vurdering: Politisk møteplan 1. halvår 2012 ble lagt fram for kommunestyre i møte Kommunestyre var enige om følgende: Det settes opp 4 møterekker i stedet for 3, hvis ikke det blir nok saker til å gjennomføre møter, avlyses møter. Administrasjonen bes legge fram forslag til ny møteplan på neste kommunestyremøte. Neste kommunestyremøte er Vedlagt er 2 forslag til møteplan, kommunestyret bes velge ett av forslagene.

4 FLESBERG KOMMUNE Krisesentertilbud for Flesberg kommune Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2009/1143 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune vil benytte krisesenteret i Kongsberg i 2012, og videreføre kommunens forpliktelser slik de fremgår i den inngåtte avtalen i Flesberg kommune følger opp vedtaket i Kongsberg kommune om fremtidig krisesenterløsning. Ved en oppsigelse av avtalen fra Kongsberg kommune innen gis rådmannen fullmakt til å si opp avtalen innen samme dato for Flesberg kommunes del. Rådmannen gis videre fullmakt til å kunne inngå forhandlinger med Ringerike kommune og Betzy krisesenter i Drammen om et mulig samarbeid. 3. Rådmannen skal, etter at forhandlingene er gjennomført, fremme sak for politisk behandling vedrørende valg av krisesentertilknytning. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Notat fra rådmannen ble delt ut til representantene fra komiteen for livsløp og kultur på gruppemøte, Repr. Anne Hay Simensen gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende følgende endringer: Pkt. 1 Rådmannens anbefaling strykes. Nytt pkt. 1. Rådmannen får fullmakt til å si opp nåværende avtale med Kongsberg kommune ved utgangen av Pkt. 2. Rådmannen gis videre fullmakt til å kunne inngå forhandlinger med Kongsberg krisesenter, Ringerike kommune og Betzy krisesenter i Drammen med tilbud om framtidig samarbeid. Pkt. 3 Støtter rådmannens anbefaling. Ved alternativ votering mellom rådmannens anbefaling og repr. Anne Hay Simensens endringsforslag, foreslår komiteen enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Hay Simensens forslag. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Rådmannen får fullmakt til å si opp nåværende avtale med Kongsberg kommune ved utgangen av 2011.

5 2. Rådmannen gis videre fullmakt til å kunne inngå forhandlinger med Kongsberg krisesenter, Ringerike kommune og Betzy krisesenter i Drammen med tilbud om framtidig samarbeid. 3. Rådmannen skal, etter at forhandlingene er gjennomført, fremme sak for politisk behandling vedrørende valg av krisesentertilknytning. Vedlegg: Saksutredning Kongsberg kommune Saksopplysninger: Kommunene har i ny krisesenterlov (2010) fått ansvar for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner får tilfredsstillende og kvalitativt vern, hjelp og oppfølging. Alle kommuner må ha tilknytning til, eller samarbeid med, et krisesenter. Kongsberg krisesenter har hatt samarbeidsavtale med følgende 7 kommuner: Notodden, Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Sigdal, Øvre Eiker og Kongsberg. Som følge av krisesenterloven og ny statlig finansieringsordning for krisesentre må kommunene nå velge hvilket krisesenter en ønsker å ha tilknytning til, eller samarbeide med. Dette ut fra at den statlige finansieringen ikke er tilstrekkelig til å opprettholde dagens 4 tilbud i Buskerud med mindre den kommunale egenfinansieringen økes drastisk. Øvre Eiker kommune og Notodden kommune har sagt opp avtalen med Kongsberg krisesenter, og kanskje velger Sigdal kommune et samarbeid med krisesenteret i Hønefoss. For Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg kan følgende 3 alternativer være aktuelle: 1. Videreføre og videreutvikle krisesenteret på Kongsberg til et tidsriktig senter i h.h.t. kravene i krisesenterloven. 2. Inngå samarbeid med Betzy krisesenter i Drammen. 3. Inngå samarbeid med Krisesenteret i Hønefoss. Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) trådte i kraft Året 2010 var et overgangsår med formål å gi kommuner og krisesentre tid og mulighet til å tilpasse seg loven. Krisesenterloven tydeliggjør at det er et kommunalt ansvar å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner får vern, hjelp og oppfølging. Loven skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud for kvinner, menn og barn. Loven pålegger kommunene samarbeid og samordning med det øvrige tjenesteapparat for å sikre nødvendige akuttiltak og mer langsiktig oppfølging. Dagens lokaler for Kongsberg krisesenter er ikke tilfredsstillende egnet for formålet, har ikke tilstrekkelig kapasitet, og oppfyller dermed ikke lovens krav. Kommunene Notodden, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal og Kongsberg inngikk våren 2010 en intensjonsavtale om utvikling av krisesentertilbud i h.h.t. kravene i krisesenterloven. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med representanter oppnevnt av de ovennevnte kommunene som fikk i oppdrag å lage et utrednings- og beslutningsgrunnlag for et mulig fremtidig samarbeid. Prosjektgruppa har utført et omfattende og grundig utredningsarbeid, og prosjektgruppas rapport er framlagt i 3 rapporter med konklusjoner og anbefalinger. De 3 rapportene er: 1. Egnede lokaler for krisesenteret a. Vurdering av dagens lokaliteter i Kongsberg krisesenter b. Krav til bygning, romprogram og romfunksjoner c. Forslag til lokalisering av nytt senter 2. Innhold kvalitet og driftsøkonomi 3. Styringsform og samhandling Side 5 av 83

6 Rapportene har dannet grunnlag for et utfyllende saksframlegg, utarbeidet av saksbehandler i Kongsberg kommune, til møte i deres hovedutvalg og kommunestyremøte i Kongsberg Kopi av saksframlegget følger vedlagt saken. Vurdering: Flesberg kommune har siden 2005 hatt en samarbeidsavtale med Kongsberg krisesenter, som har utviklet seg til et velegnet og godt faglig kompetansesenter til kvinner og barn som har hatt behov for beskyttelse, veiledning og oppfølging. De mest relevante tjenestene som er involverte i oppfølgingen av brukere har samarbeidet bra rundt den enkelte bruker. De kommunale tjenesteytere som barnevern, fastlege, NAV, skole, PPT og helsestasjon i tillegg til politiet har kunnet samarbeide med de statlige instanser som Distriktspsykiatrisk senter, Barne- og ungdomspsykiatrien og familievernkontoret på Kongsberg. Dette har vært til stor fordel for både brukere og hjelpeapparatet. I tillegg har det vært mulig å opprettholde kontakt mellom bruker og nettverket hjemme i kommunen i den perioden brukeren har vært bosatt på krisesenteret. Ut fra både et faglig- og brukerståsted er det svært ønskelig å kunne opprettholde et krisesentertilbud i Kongsberg. Den statlige finansiering av krisesentre, samt rammevilkårene i kommuneøkonomien, tilsier imidlertid at fremtidig samarbeid om krisesenter må være basert på en størrelse som gjør kostnadene overkommelige for den enkelte deltakerkommune. Flesberg kommunes kostnader har økt betraktelig fra 2010 til 2011 for å opprettholde dagens drift ved senteret. Gitt at Kongsberg og Numedalskommunene blir de eneste kommunene i samarbeidet, samt kostnader med nye lokaliteter, så ser rådmannen store økonomiske utfordringer med å kunne opprettholde tilbudet i Kongsberg. Uten et eventuelt samarbeid med Kongsberg kommune anser rådmannen det som urealistisk å kunne tilby en krisesenterløsning i Kongsberg. Innretningen på krisesentertilbudet i Flesberg kommune er dermed avhengig av vedtaket i saken i kommunestyret i Kongsberg. Velger Kongsberg kommune å fortsatt ha et krisesenter i kommunen bør det tas hensyn til de faglige vurderinger, og dermed opprettholde samarbeidsavtalen med Kongsberg kommune. En bør imidlertid ta forbehold i forhold til totaløkonomien m.h.t. nye lokaliteter. Ved en eventuell oppsigelse foretatt av Kongsberg kommune av nåværende samarbeidsavtale og inngåelse av forhandlinger med eksisterende krisesentre i Drammen og på Ringerike, så bør Flesberg kommune velge en lik løsning som Kongsberg kommune. Da samarbeidsavtalen har en oppsigelsesfrist på ett år anbefales det derfor at rådmannen gis fullmakt til å si opp avtalen fra Side 6 av 83

7 FLESBERG KOMMUNE Ubrukte bevilgninger overføring til 2012 Lampeland Arkiv 153 Saksmappe 2011/393 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i driftsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektets framdrift, ved at budsjettbeløpet reduseres i 2011, og overføres til budsjettåret Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Sum overføring skal ikke overstige 0,3 millioner kroner. Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i investeringsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektets framdrift, ved at budsjettbeløpet reduseres i 2011, og overføres til budsjettåret Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Sum overføring skal ikke overstige 6,9 millioner kroner. Behandling i formannskapet : Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede ble lagt fram av saksordfører Bjørg Homelien. Repr. Bjørg Homelien, H, la fram følgende forslag til tillegg: Det bes om å få forelagt statusrapport om Flesberg vannverk på første kommunestyremøte i Formannskapet foreslår at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med repr. Homeliens tillegg. Anbefaling i formannskapet : Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i driftsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektets framdrift, ved at budsjettbeløpet reduseres i 2011, og overføres til budsjettåret Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Sum overføring skal ikke overstige 0,3 millioner kroner. Rådmannen gis fullmakt til overføring av budsjettbeløp i investeringsbudsjettet som følge av forskyvning av prosjektets framdrift, ved at budsjettbeløpet reduseres i 2011, og overføres til budsjettåret Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Sum overføring skal ikke overstige 6,9 millioner kroner. Det bes om å få forelagt statusrapport om Flesberg vannverk på første kommunestyremøte i Vedlegg:

8 Saksopplysninger: Drift: Det er i 2011 bevilget kroner til prosjektet interkommunalt samarbeid i Numedalskommunene innenfor pleie og omsorg. Prosjektet er ikke fullført i 2011, men vil bli fullført i Det bes om at resterende beløp pr overføres Investeringsprosjekter: Saken gjelder investeringsprosjekter i 2011 som ikke er ferdigstilt innen Det bes om at restbevilgning i disse prosjektene overføres til Jfr. gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i årsbudsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor bevilge restmidlene på nytt i det året investeringen blir ferdigstilt. Vurdering: Årsaken til at driftsprosjektet interkommunalt samarbeid innenfor pleie og omsorg i Numedal ikke er gjennomført er at det har tatt tid med utarbeidelse av kravspesifikasjon og anbud. Dette i forhold til prosjektledelse av prosjektet. Flere av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2011 blir av forskjellige årsaker ikke ferdigstilt i år. Det bes om at resterende bevilgning pr overføres til 2012 med opprinnelig finansiering. Nedenfor vises oversikt over prosjektene med rest bevilgning pr. 7. november. Rest bevilgning vil endres i perioden fram til Hvor stor bevilgning som skal overføres fra 2011 til 2012 er derfor ikke kjent på nåværende tidspunkt. Prosjekt (T) Sum bevilgning Regnskap Rest Garderobeskap inneskobruk Flesberg skole Varmepumpe Lampeland Barneskole Sandbasseng m.m. skole barnehage Fl. vannverk Rehabilitering VA-ledninger Flesberg/Lampeland Høydebasseng Lampeland nytt tak Brann/innbruddalarm Komm. veger boligfelt - opprusting Turvei Lampeland-Flesberg Veksthus m/lys Ny parkering/tilkomstareal buss Flesberg skole Trafikksikkerhetsplan Prosjektering tilrettelagte boliger Kommuneplan/kartverk/adressering/planregister Tråkkemaskin Stevningsmogen Brannsikring Lyngdal kirke Sum investeringer Side 8 av 83

9 FLESBERG KOMMUNE Årsbudsjett økonomiplan Lampeland Arkiv 145 Saksmappe 2011/813 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Det foreliggende forslag til økonomiplan for Flesberg kommune, med kommentarer, for perioden , samt årsbudsjettet for 2012, vedtas. 2. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere. 3. For budsjett-terminen 2012 blir skatt på fast eiendom for verker og bruk å utligne med kr. 7,- hver kr ,- av takstverdien. 4. Midler på "bundne driftsfond - renter" avsettes ved hvert årsskifte på de ulike frie fond i samsvar med renteinntektene i året. 5. Det foreliggende forslag til avgiftsregulativer, selvkostoversikter, husleier og priser for øvrig på kommunale tjenester, vedtas, slik de fremgår av økonomiplanen. 6. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre de bemanningsendringer og andre endringer som følger av forslaget i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Rådmannen gis fullmakt til å endre etatenes driftsrammer 2012 i tråd med resultatet av lokale lønnsforhandlinger (2011). 7. Det foretas låneopptak på inntil kr ,- til finansiering av investeringer i Lånets avdragstid settes til 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 8. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen påpekes viktigheten av god budsjettdisiplin og styring av kommunens ressurser. Det kan ikke påregnes tilleggsbevilgninger. Behandling i formannskapet : Uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede ble lagt fram av saksordfører Bjørg Homelien. Repr. Oddvar Garaas, Sp la fram følgende forslag til endring i rådmannens anbefaling pkt. 1: Polen-tur opprettholdes i 2012, ved å øke budsjettrammen for oppvekst- og kulturetaten med kr Netto driftsresultat reduseres tilsvarende. Repr. Bjørg Homelien, H, la fram følgende verbalforslag:

10 a) Prosess 2012: Kommunestyret ber rådmannen ta initiativ til en budsjettsamling i februar Formålet med samlingen er å iverksette prosesser på utgifts- og inntektssiden med sikte på at kommunen f.o.m 2013 har et netto driftsresultat på 3 %. b) Finansiering prosjektering skole: Kommunestyret ber om sak om regelverk for fond større investeringer (f.sak 21/11) fremmes for snarlig behandling. Formålet er å kunne frigjøre fondsmidler til oppstart av prosjektering av ny skole i Repr. Bjørg Homelien, H, la fram følgende forslag til endring i rådmannens anbefaling pkt. 1: Investeringer 2012: Nyinvesteringer i nåværende skoler overføres til oppstart prosjektering ny skole og flerbrukshall. Repr. Bjørg Homelien, H, la fram følgende verbalforslag: c) Ny skole og flerbrukshall: Det forventes oppstart av bygging ny skole og flerbrukshall i d) Sykefravær: Kommunestyret understreker viktigheten av målrettet arbeid med å redusere sykefraværet og kommunens arbeid på dette området som IA-bedrift. Repr. Homelien ba om gruppemøte. Etter gruppemøtet endret repr. Homelien sitt verbalforslag b) til følgende: Finansiering prosjektering skole: Kommunestyret ber om sak om regelverk for fond større investeringer (f.sak 21/11) fremmes for snarlig behandling. Formålet er å kunne frigjøre fondsmidler inntil kr. 2,5 millioner av fondsmidlene til oppstart av prosjektering av ny skole i Forslagene ble debattert,. Det ble deretter votert over forslagene enkeltvis: Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Garaas sitt endringsforslag til rådmannens anbefaling pkt. 1. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Homeliens verbalforslag a). Formannskapet foreslår med 3 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar repr. Homeliens verbalforslag b). Etter gruppemøtet trakk deretter repr. Homelien sitt forslag til endring i rådmannens anbefaling pkt. 1: Investeringer 2012: Nyinvesteringer i nåværende skoler overføres til oppstart prosjektering ny skole og flerbrukshall. Repr. Homelien endret sitt verbalforslag c) til følgende: Ny skole og flerbrukshall: Det tas en beslutning om eventuell bygging av ny skole og flerbrukshall i løpet av våren Repr. Repr. Tom Roger Svendsrud, H, ba om gruppemøte. Etter gruppemøtet trakk deretter repr. Homelien sitt verbalforslag c) Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Homeliens verbalforslag d). Det ble deretter votert over rådmannens anbefaling. Formannskapet foreslår med 4 mot 1 stemme at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 1. Det foreliggende forslag til økonomiplan for Flesberg kommune, med kommentarer, for perioden , samt årsbudsjettet for 2012, vedtas med følgende endring: Side 10 av 83

11 a) Polen-tur opprettholdes i 2012, ved å øke budsjettrammen for oppvekstog kulturetaten med kr Netto driftsresultat reduseres tilsvarende. 2. I henhold til statsbudsjettet benyttes høyeste skattøre ved beregning av formues- og inntektsskatten for forskuddspliktige skatteytere. 3. For budsjett-terminen 2012 blir skatt på fast eiendom for verker og bruk å utligne med kr. 7,- hver kr ,- av takstverdien. 4. Midler på "bundne driftsfond - renter" avsettes ved hvert årsskifte på de ulike frie fond i samsvar med renteinntektene i året. 5. Det foreliggende forslag til avgiftsregulativer, selvkostoversikter, husleier og priser for øvrig på kommunale tjenester, vedtas, slik de fremgår av økonomiplanen. 6. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre de bemanningsendringer og andre endringer som følger av forslaget i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Rådmannen gis fullmakt til å endre etatenes driftsrammer 2012 i tråd med resultatet av lokale lønnsforhandlinger (2011). 7. Det foretas låneopptak på inntil kr ,- til finansiering av investeringer i Lånets avdragstid settes til 30 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i henhold til kommunens finansreglement. 8. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen påpekes viktigheten av god budsjettdisiplin og styring av kommunens ressurser. Det kan ikke påregnes tilleggsbevilgninger. 9. Prosess 2012: Kommunestyret ber rådmannen ta initiativ til en budsjettsamling i februar Formålet med samlingen er å iverksette prosesser på utgifts- og inntektssiden med sikte på at kommune f.o.m 2013 har et netto driftsresultat på 3 %. 10. Finansiering prosjektering skole: Kommunestyret ber om at sak om regelverk for fond for større investeringer (f.sak 21/11) fremmet for snarlig behandling. Formålet er å kunne frigjøre fondsmidler inntil kr. 2,5 millioner av fondsmidlene til oppstart av prosjektering av ny skole i Sykefravær: Kommunestyret understreker viktigheten av målrettet arbeid med å redusere sykefraværet og kommunens arbeid på dette området som IA-bedrift. Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjettrammer 2012 økonomiplan Saksopplysninger: Det vises i sin helhet til budsjettdokumentet. Vurdering: Det vises i sin helhet til budsjettdokumentet. Side 11 av 83

12 FLESBERG KOMMUNE Anmodning om bosetting av flyktninger Lampeland Arkiv F30 Saksmappe 2011/707 Avd Flyktningkonsulenten Saksbehandler Sofie Skjold Skrudland MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Det bosettes 10 flyktninger pr. år i Flesberg kommune i årene Inntekter og utgifter innarbeides i kommunens økonomiplaner. 3. Flesberg og Rollag flyktningtjeneste gjøres fast. 4. Framtidig organisering vurderes. 5. Det legges fram sak om boligpolitisk handlingsplan, med fokus på planer for varige boliger for vanskeligstilte. Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Flyktningekonsulent Sofie Skjold Skrudland var tilstede under saken. Leder Anne-Liz Lande la fram følgende endringsforslag: Flesberg kommune takker nei i denne omgang til anmodningsbrevet og ber om en evaluering av ordningen så langt. Repr. Tom Roger Svendsrud gikk inn for rådmannens anbefaling med følgende endring i punkt. 1: Det bosettes 5 flyktninger pr. år i Flesberg kommune i årene Repr. Anne- Liz Lande trakk deretter sitt forslag. Repr. Anne-Liz Lande gikk deretter inn for rådmannens anbefaling følgende med endring pkt. 1: Flesberg kommune takker nei til anmodningsbrevet foreløpig. Flesberg kommune avventer ny bosetting til evaluering er gjort i Det ble avholdt gruppemøte. Repr. Tom Roger Svendsrud trakk deretter sitt forslag. Rep. Tom Roger Svendsrud gikk deretter inn for rådmannens anbefaling med et nytt punkt 6: Det foretas en evaluering av flyktningetjenesten i begynnelsen av 2013 etter at nåværende introduksjonsprogram er fullført.

13 Ved alternativ votering mellom repr. Anne-Liz Landes endringsforslag og repr. Tom Roger Svendsruds forslag pkt. 1-5, (identisk med rådmannens anbefaling), foreslår komiteen med 5 mot 2 stemmer at kommunestyret vedtar repr. Tom Roger Svendsruds forslag. Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Tom Roger Svendsruds forslag pkt. 6 Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Det bosettes 10 flyktninger pr. år i Flesberg kommune i årene Inntekter og utgifter innarbeides i kommunens økonomiplaner. 3. Flesberg og Rollag flyktningtjeneste gjøres fast. 4. Framtidig organisering vurderes. 5. Det legges fram sak om boligpolitisk handlingsplan, med fokus på planer for varige boliger for vanskeligstilte. 6. Det foretas en evaluering av flyktningetjenesten i begynnelsen av 2013 etter at nåværende introduksjonsprogram er fullført. Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi av Saksopplysninger: Flesberg kommunestyre vedtok i møte (sak PS 2/09) å bosette 30 flyktninger i perioden Pr november er det bosatt 23 flyktninger i åtte boliger på Lampeland og i Svene. En er født her. 2 unge gutter har kommet ved familieinnvandring. 10 går i barnehage eller skole i Flesberg, 16 får opplæring i Kongsberg. To har fått seg bolig på egen hånd, og vi bosetter for andre gang i samme bolig. Tre av boligene er bofellesskap med 2 3 som har eget soverom og deler stue, kjøkken og bad. De har hver sin leiekontrakt, og får egen bostøtte. I tillegg er det avtale om leie av fire hus som gjør at vi kan bosette 7-9 til resten av året og tidlig i Vi har da oppfylt forrige vedtak om bosetting av 30 stk. 8 av dem vi har bosatt er statsløse palestinere eller arabere, 18 er eritreere. Vi ønsker å opprettholde bosetting av disse gruppene for å utnytte kompetansen i flyktningtjenesten, og legge grunnlag for samhørighet i gruppene. Mange av de som får innvilget asyl er enslige, voksne flyktninger, ofte menn. Det gjenspeiles også i dem vi får spørsmål om å bosette når vi har ledig bolig. Vi har nå fått anmodning fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) om å bosette 10 flyktninger i IMDi ber om 4-årige vedtak, men kan ikke gi tall for mer enn ett år om gangen; hvor mange som til en hver tid trenger bosetting er uforutsigbart. Uro i områdene det tradisjonelt kommer asylsøkere fra, skulle tilsi at tallet holder seg stabilt framover. Selv om tallet på asylsøkere går ned, er prognosene for antall som skal bosettes pr år stabil på over stk pr. år. Fra 1. august 2011 ble flyktningtjenesten interkommunal; Flesberg og Rollag flyktningtjeneste, i vertskommunesamarbeid med Flesberg som vertskommune, underlagt NAV-leder. Stillingshjemlene ble utvidet til to, og det ble engasjert en medarbeider med utgangspunkt i Rollag. Stillingene er fordelt på tre tilsatte/engasjerte. Arbeidet drives i samarbeid, alt etter hvor det trengs arbeidsinnsats til enhver tid, og hvilke ressurser som trengs. Helse, oppvekst og kultur, skoler og barnehager gir god støtte og bidrar sterkt til godt samarbeid og oppfølging. I tillegg leies inn hjelp til praktisk sjauing rundt etablering av bolig til de som bosettes. Mer og mer av dette gjøres av tidligere bosatte. Tilbudet til de som bosettes reguleres av integreringslova. Deltakerne skal gjennom et program på to år, der de lærer grunnleggende norsk og samfunnsfag, og har arbeidspraksis. Målet er at de etter to år skal ut i ordinær utdanning eller arbeid, og kunne delta i norsk Side 13 av 83

14 samfunnsliv. Programmet kan om nødvendig utvides til tre år. Deltakerne skal ha egen individuell plan for introduksjonstiden. Ved deltakelse i programmet får deltakerne utbetalt introduksjonsstøtte tilsvarende 2G, ca kr i året. Beløpet blir skattlagt og gir pensjonspoeng, men er uten arbeidsgiveravgift, og gir ikke rett til sykepenger og fødselspenger. Det er strenge regler for fravær, og lovens regler om trekk i introduksjonsstøtten ved ugyldig fravær blir gjennomført. Med bostøtte i tillegg klarer deltakerne seg med dette når de bor i bofellesskap og deler på husleien. Inntektene blir vurdert opp mot sosialhjelpssatsene, og det ytes tilskudd om nødvendig. Det er mulig å motta vanlig lønn uten at introduksjonsstøtten blir redusert. Kommunen mottar integreringsstøtte over fem år etter bosetting, ca kr pr person og år de første to årene, tredje år. Og kr og år fire og fem. Flytter deltakerne etter introduksjonsperioden, tilfaller resten av tilskuddet tilflytterkommunen. I tillegg kommer tilskudd til norskopplæring og grunnstøtte til kommunen. Dette utgjør i 2011 ca 1,1 mill kr. Deltakerne våre deltar i undervisningen ved Kongsberg norsksenter, Fredheim. Den hadde i 2010 landets beste resultat. Opplæringen følger 5 ulike spor, og er svært godt tilrettelagt individuelle behov. Det trengs, deltakerne spenner fra analfabet i hjemlandet til høyskoleutdannet. Særlig noen av de yngre enslige har utrolig bra framgang, tre av dem avla norskprøve 2 sju-åtte måneder etter bosetting i Flesberg. Da har de språkkunnskap nok til å kunne gå ut i praksis, eller fortsette med grunnskoleundervisning. Dette får de også på Fredheim, innen introduksjonsperioden. Det ser ut som om deltakerne har blitt godt mottatt og finner seg vel til rette i Flesberg kommune. Mange av dem er svært innstilt på å utnytte mulighetene de har fått og finne sin plass i samfunnet. Introduksjonsprogrammet skal være helårlig. I sommerferien utenom fire uker i juli var 12 av deltakerne ute i arbeid i kommunale institusjoner og private bedrifter i Flesberg. Noen fikk også arbeid i juli. Ikke alle fungerte like godt, men mange fikk tilbakemeldinger om bra arbeid og godt samarbeid, og kan senere gå inn som vikarer på arbeidsplasser. Tilknyttingen til Flesberg ble også bedre. Vi har nettopp hatt vår første familieinnvandring. Nesten alle som nå bosettes har fått innvilget flyktningstatus etter utlendingsloven, det innebærer at de trenger beskyttelse. De kan da få nære familiemedlemmer til Norge, uavhengig av botid og inntekt. Men saksbehandlingstiden er lang, og det er ikke like lett å få forlate hjemlandet om en får innvilget innvandring. Kommunen mottar introduksjonsstøtte for familieinnvandrede i 3 5 år, avhengig av status til den som får familien hit. Det er mange som har søkt om familieinnvandring for ektefelle og barn under 18 år. Får alle komme, kan det bli bosetting av 12 til, 7 av dem barn. Disse voksne har også rett og plikt til en to-årig introduksjonsperiode. Utfordringen i bosettingen er å skaffe boliger. Det er generelt få utleieboliger i forhold til behovet. Vi leier nå 12 boliger. Kommunen har ingenting ledig, og alle boligene leies på det private markedet, til dels til høye priser. Deltakerne og kommunen vil rundt nyttår betale kr i husleie hver mnd. Det ytes ca kr i bostøtte. Husleiene varierer, fra kr inklusive kommunale avgifter for ett roms bolig til for tre rom og for fem roms leiligheter, med kommunale avgifter på toppen. Utgifter utover kr pr. kontrakt pr måned gis det ikke bostøtte for. Kommunen er en betydelig leietaker på det private markedet, og det kan synes som om vi er med og driver husleieprisene opp. Dette vanskeliggjør innpass på leiemarkedet for både innbyggere og flyktninger. Vurdering: Flyktninger kommer til Norge og søker asyl, og nesten halvparten får innvilget søknaden. Hele landet må stille opp for å gi dem en kommune å bo i. Kommunen har nå bygget opp en flyktningtjeneste med god kompetanse. Forrige kommunestyrevedtak om interkommunalt samarbeid oppfylt. Det gir større fagmiljø og bredere kompetanse. Side 14 av 83

15 Deltakerne skal ha oppfølging gjennom hele programperioden på to år, minst ut 2013 for de siste bosatte. Oppfølging av de med familieinnvandring vil vare enda lengre. Selv om vi snart har bosatt 30 flyktninger, er prosenten innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn i Flesberg lav sammenlignet med kommuner rundt oss. Før bosettingen startet var den på 1,4. Tilsatte vil i juli 2012 ha vært engasjert i tre år. Etter fire år i engasjement i en stilling har en etter arbeidsmiljøloven krav på fast stilling. Dette tilsier at flyktningtjenesten bør gjøres permanent og stillingshjemlene gjøres faste, og at det bosettes 10 flyktninger pr år i årene framover, så lenge en får anmodning om det, og erfaringene tilsier at det er tilrådelig. Etter at deltakerne har etablert seg i Flesberg, går bosettingen greit. Deltakerne glir inn i opplegg med skolegang og sosialt liv seg imellom. Noen har også kontakter mot nordmenn, særlig når språkkunnskapene øker. De tar vare på boligene sine. Det de savner er bedre kollektivtilbud mot Kongsberg, særlig i helgene. Det kan bli stille i Flesberg. De ønsker også sterkt å få førerkort og bil. Utfordringen videre er at deltakerne trives så godt i Flesberg at de blir boende her. Det er integreringsstøtten de 2-3 siste årene av femårsperioden som kan gi pluss i de kommunale regnskapene. Dette forsvinner om de flytter til andre kommuner. Arbeidspraksis i kommunes bedrifter og institusjoner kan øke tilknyttingen og gjøre det lettere å få arbeid her. Å kunne se for seg at en kan få en god bolig her kan gjøre tilknyttingen sterkere. Det er nasjonal politikk at flyktningene gjennom Husbankens virkemidler skal gjøres i stand til å eie egen bolig når de kommer i arbeid, og ønsker det. Å leie for å eie er et viktig virkemiddel. Når vi som nå er en betydelig leietaker på det private markedet, er det prisdrivende, til ulempe for alle som skal etablere seg i Flesberg. Det er lenge mellom hver gang det er bolig til leie i Flesberg kommune. I noe grad henvender boligeiere seg til flyktningtjenesten med tilbud om leie. Rådmannen ser at kommunen, ved å eie noe større boligmasse, kan dempe prisen på utleiemarkedet i kommunen, og gjøre det lettere for vanskeligstilte på boligmarkedet å finne god bolig. Boligene som tilbys vil kunne bli bedre. Noen av soverommene i husene vi nå disponerer kan ikke kalles optimale. Arbeidet med boligsosial handlingsplan, inkludert boliger som flyktninger etter hvert kan overta, gjenopptas. Flyktningtjenesten er organisert under NAV Numedal, men det er ikke plass til kontor i NAVlokalene. NAV-leder har fra før en mangesidig arbeidsdag med kontorer i tre kommuner. Tilknyttingen til, støtten fra og tenkning rundt integrering oppleves sterkere fra andre kommunale etater. Framtidig organisering bør vurderes. Side 15 av 83

16 FLESBERG KOMMUNE Valg av medlemmer til arbeidsgruppe - Lyngdal skole Lampeland Arkiv 614 Saksmappe 2011/801 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Ragnhild Vihovde Kaldestad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat til å se på muligheter for avhending/etterbruk av Lyngdal skole. 2. Arbeidsgruppa består av følgende personer: Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen gikk inn for rådmannens anbefaling pkt. 1 Komiteen for livsløp og kultur foreslår enstemmig følgende: 2. Arbeidsgruppa består av følgende personer: a) Grunneier b) Repr. for Lyngdal bygdeutvalg: Sigrid Molia Johannesen c) 2 politiske representanter: Ole Helge Laag Eilev Bekjorden d) En representant fra TPR som sekretær. Sekretæren tar ansvar for å innkalle til 1.møte i arbeidsgruppa. Nytt pkt Leieavtalen mellom Flesberg kommune ved TPR og Lyngdal bygdeutvalg forlenges til saken er avklart. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat til å se på muligheter for avhending/etterbruk av Lyngdal skole. 2. Arbeidsgruppa består av følgende personer: a) Grunneier b) Repr. for Lyngdal bygdeutvalg: Sigrid Molia Johannesen c) 2 politiske representanter: Ole Helge Laag

17 Eilev Bekjorden d) En representant fra TPR som sekretær. Sekretæren tar ansvar for å innkalle til 1.møte i arbeidsgruppa. 3. Leieavtalen mellom Flesberg kommune ved TPR og Lyngdal bygdeutvalg forlenges til saken er avklart. Vedlegg: Kopi av skjøte mellom Flesberg kommune og Anders Bakke av Saksopplysninger: Det vises til kst-sak 42/11, av , pkt. 2, der kommunestyret enstemmig vedtok følgende: Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe med mandat til å se på muligheter for avhending/etterbruk av Lyngdal skole. Komiteen for livsløp og kultur ønsker å behandle dette punktet og komme med forslag til medlemmer på neste møte i komiteen Innspill fra rådet for eldre og funksjonshemmede, tas med i den videre saksbehandlingen. Innspill fra rådet for eldre og funksjonshemmede, fra møte : Til rådmannens anbefaling pkt. 2: Rådet for eldre og funksjonshemmede ønsker å tiltre arbeidsutvalget med en representant (en ide er å benytte bygget til Frisklivsentral). Pr. i dag er det inngått en avtale mellom TPR og Lyngdal bygdeutvalg om å bruke Lyngdal skole som kulturarena. Avtalen går ut , med muligheter for forlengelse. Saken legges fram for politisk behandling. Vurdering: Side 17 av 83

18 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2010/385 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Thor Inge Navelsaker Felles energi- og klimaplan for Numedal, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: Felles energi og klimaplan for Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal vedtas Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen anbefaler at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : Felles energi og klimaplan for Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal vedtas. Vedlegg: a)plandokumentet for Flesberg kommune b)tiltaksliste jfr plandokumentet c)utslippsnotat for Flesberg kommune d)ord og begrepsforklaring Saksopplysninger: Flesberg kommunestyre vedtok følgende: Rådmannen bes igangsette en prosess med tanke på å utarbeide en enkel og praktisk energi-og klimaplan for Flesberg. En slik plan må skissere både kortsiktige og langsiktige målsettinger for hele Flesberg-samfunnet, og skal være ett naturlig styringsverktøy i tillegg til kommuneplanen. Flesberg kommune har derfor i fellesskap med Rollag og Nore og Uvdal kjørt en felles planprosess og gjennomført fellesdiskusjoner om tiltak med mål om å få til en del viktige felles målsettinger og tiltak. Siv.ing Kjell Gurigard AS, ble etter en tilbudsrunde engasjert som felles prosjektleder. Enova SF har gitt tilsagn om tilskudd til planarbeidet under forutsetning at energi og klimaplan er behandlet og sluttrapportert innen Mandatet for prosjektarbeidet var: Prosjektgruppa for Energi-og klimaplan for de 3 kommunene skal gi en oversikt over klimagassutslipp i kommunene i dag, foreslå målsettinger og tiltak som kommunene kjenner eierskap til og har tro på at de skal oppnå. Det skal også lages forslag til tilsvarende planer for hver kommune. Prosessen skal søke å gi informasjon og påvirke holdninger hos innbyggere og næringsliv, og motivere for valg av energi-og klimaeffektive løsninger.

19 Prosjektgruppa har hatt 4 prosjektmøter med gjennomgang og analyse av de mange nøkkeltall som foreligger for kommunene. Herunder lage tiltaksliste for disse for å oppfylle de sentrale målsetninger på ett lokalt plan. Grunnet manglende planfaglige ressurser, har ikke Energi og klimaplanen vært ute på høringsrunder. I hovedsak har prioriteringen vært å få til ett godt utgangspunkt i en energi og klimaplan, med en rullering og høringsrunde allerede etter ett år. Dette for å holde planarbeidet oppdatert med de samfunnsmessige føringer som årlig endres sentralt. Hertil nye -og endrende tilskuddsordninger for energi-og klimatiltak på lokalt plan. Utslipp fra veitrafikk utgjør en svært stor andel av utslippene. I hovedsak er dette gjennomgangstrafikk, og således har tiltakslisten derfor fokusert mot ambisjon om å begrense lokal veitrafikk med ulike virkemiddel. Med tanke på CO 2 binding, fokuser blant annet tiltakslisten på ulike energibruksmåter, opplæring, kursing og øke skogplanting. Herunder øke bruk av bioenergi både i privat og egen bygningsmasse, blant annet gjennom Enovastøttede prosjekter. Holdningsskapende arbeid vektlegges mye fremover. Herunder en gjennomgang av kommunal virksomhet og miljøfyrtårnsertifisere disse. Holdninger skapes også gjennom aktiv læring og bruk, og tiltakslisten prøver også å få implementert skolene i dette. Regnmakerskolen er Enova s undervisningsopplegg for klima- og energiundervisning på trinn i grunnskolen. Det er knyttet til læreplanmål, er tidsmessig overkommerlig og tilrettelagt med praktiske undervisningstips slik at det skal være enkelt å gjennomføre. (les ) Vurdering: Innenfor kommunens klare personellmessige og økonomiske begrensninger, vurderes det som viktigst å få vedtatt en førstegenerasjons energi og klimaplan. Det er lagt opp til mye løpende aktivitet rundt denne i etterkant og rullering allerede etter ett år. Ett viktig moment i dette, er også å etablere ett informasjonssted på kommunens nettside, der planen, tiltak og gjennomføringer belyses, slik at publikum enkelt kan få ta del i dette samt søke informasjon. Energi og klimaplanen får derfor ett effektmål der Numedal blir ett mer miljøbevisst og miljøvennlig samfunn med økt bevissthet om energiforbruk og utslipp av klimagasser. En energi og klimaplan med handlingsplan gir også kommunen ett strukturert verktøy for å synliggjøre og redusere bruken av ikke-fornybar energi og utslipp av klimagasser i kommunen i tråd med nasjonale, regionale og kommunale mål og føringer. Side 19 av 83

20 FLESBERG KOMMUNE Gnr 149/2 - Søknad om konsesjon. Lampeland Arkiv 149/2/0/0 Saksmappe 2011/736 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Rolf Næss, 3612 Kongsberg, konsesjon på erverv av eiendommen Gnr 149 Bnr 2 i Flesberg kommune. 2. Søker må tilflytte eiendommen innen ett år, etter vedtak, for å overholde konsesjonslovens bestemmelser. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Rolf Næss, 3612 Kongsberg, konsesjon på erverv av eiendommen Gnr 149 Bnr 2 i Flesberg kommune. 2. Søker må tilflytte eiendommen innen ett år, etter vedtak, for å overholde konsesjonslovens bestemmelser. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Rolf Næss søker om konsesjon for kjøp av Konningen, Gnr 149 Bnr 2 i Flesberg kommune. Eiendommen er på 127,1 daa og består av enebolig fra 1920, garasje, bod, sagbruk/verksted redskapshus, 1,3 daa innmarksbeite og 111,5 skog med lav bonitet. Søker opplyser at drivverdig tømmer vil bli tatt ut. Ellers opplyser søker at han ønsker å sette i stand saga og muligens starte med vedproduksjon. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen

21 (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Vurdering: Søker ønsker å drive skogen selv, rådmannen anser derfor driveplikten som ivaretatt. Når det gjelder vilkårene for tilflytting til Gnr 43 Bnr 2, så må følgende, i hht konsesjonsloven, vurderes. Det fremgår av lovens 9 fjerde ledd første punktum står det at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Kommunens administrasjon har ikke befart husværene, men rådmannen anser det som rimelig at gitte opplysninger er riktige, og at det ikke finnes bolighus på eiendommen. Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Eiendommen har vært bebodd frem til i dag og søker har heller ikke søkt om fritak i fra boplikten. I hht konsesjonsloven må derfor søker tilflytte eiendommen innen ett år fra vedtaksdato. Kjøpesummen er på 1,5 mill. Ettersom dette er hva markedet vil betale for eiendommen, så ønsker ikke rådmannen å overprøve dette. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 21 av 83

22 FLESBERG KOMMUNE Gnr 43/2 - Konsesjonssøknad. Lampeland Arkiv 43/2/0/0 Saksmappe 2011/764 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /11 kommunestyret /11 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Fred Skarsteen, 3173 Vear, konsesjon på erverv av 187/5000 andeler av eiendommen Gnr 43 Bnr 2 i Flesberg kommune. 2. Fred Skarsteen innvilges personlig varig fritak i fra boplikten pga det ikke finnes bolighus på eiendommen. 3. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Arne Skarsteen, 3179 Åsgardstrand, konsesjon på erverv av 187/5000 andeler av eiendommen Gnr 43 Bnr 2 i Flesberg kommune 4. Arne Skarsteen innvilges personlig varig fritak i fra boplikten pga det ikke finnes bolighus på eiendommen. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Fred Skarsteen, 3173 Vear, konsesjon på erverv av 187/5000 andeler av eiendommen Gnr 43 Bnr 2 i Flesberg kommune. 2. Fred Skarsteen innvilges personlig varig fritak i fra boplikten pga det ikke finnes bolighus på eiendommen. 3. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Arne Skarsteen, 3179 Åsgardstrand, konsesjon på erverv av 187/5000 andeler av eiendommen Gnr 43 Bnr 2 i Flesberg kommune 4. Arne Skarsteen innvilges personlig varig fritak i fra boplikten pga det ikke finnes bolighus på eiendommen. Vedlegg: Konsesjonssøknader.

23 Saksopplysninger: Flesberg kommune har fra Fred Skarsteen, 3173 Vear og Arne Skarsteen, 3179 Åsgardstrand mottatt søknad om konsesjon for 187/500 andeler av Bakkerud Skog. Søkere skriver følgende: (Gjengitt i sin helhet). Vedlagt konsesjonssøknad med vedlegg for hhv Fred Skarsteen og Ame Skarsteen's ideelle andel i Bakkerud Skog, gnr 43 bnr 2. Søknaden skjer med bakgrunn i at Knut Skarsteen overfører sin andel til Fred og Ame Skarsteen (sønner). Andelen utgjør i dag 7,5% i eiendommen. Samtidig med denne endringen skjer det også noen mindre eierskifter i eiendommen som fremgår av oversikt i vedlegg til denne søknad. Alle øvrige andelseiere er allerede eiere og skal ifølge det som er opplyst ikke ha behov for å søke ny konsesjon. Vi anser ikke de endringer som skjer som vesentlige og de endringer ikke på hvordan eiendommen driftes osv. Det foreligger skogbruksplan for eiendommen og skogen driftes av Viken Skog som følger skogplanen og i nær dialog med undertegnede som er valgt som ansvarlig for oppfølgingen bland andelseierne. Vedlagt også takst på eiendommen som beskriver skogen som godt skjøttet og i overensstemmelse med planen.. Vi håper konsesjonssøknaden kan behandles meget raskt. Siden endringen er liten, det skjer til familie, og ikke påvirker driften og oppfølgingen av eiendommen håper vi den kan tas på delegasjon. Dette også fordi de øvrige andelseierne venter på tinglysning osv for å få oppgjør for sine andeler. Eierskiftene har vært en stor prosess grunnet svært mange andelseiere som det er innhentet fullmakter, signaturer osv fra.. Vi anser det som en fordel at antall andelseiere i prosessen reduseres fra 19 til 13 andelseiere. Med noe større andeler blir administrasjonen og kommunikasjonen enklere. Bakkerud skog er en teig på totalt 547 daa, hvorav 506 daa er produktiv skog og 41 daa er annet. Det finnes en hytte på eiendommen fra 1960 i middels stand. Annet husvære finnes ikke på eiendommen, som ligger nord i kommune, på kommunegrensen mot Rollag. Driften er skogen er satt bort til Viken Skog. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Vurdering: Ettersom skogen tenkes driftet gjennom Viken Skog, så anser rådmannen driveplikten som ivaretatt. Når det gjelder vilkårene for tilflytting til Gnr 43 Bnr 2, så må følgende, i hht konsesjonsloven, vurderes. Det fremgår av lovens 9 fjerde ledd første punktum står det at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige Side 23 av 83