InterCollegas Årgang 42

Transkript

1 InterCollegas Årgang 42 1

2 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf Fax ic@prest.no Kontonr Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening Redaktør: Anders Øen 03 Leder 04 Landskonferansen Kompetansekatalogen Intervju: Inge Westly 19 Fagråd for Liturgikk 22 Lov og rett 24 Impuls 25 Strategi og handlingsplan 26 Tariff 2010 Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri Papir: 115g Silveroffset Omslag: 200g Silveroffset Opplag: ISSN (online) ISSN X (trykt utgave) Neste utgave: Neste utgave kommer 1. september. Bidrag må være redaksjonen i hende 1. august.

3 Leiar Pastoral leiing og strategiske mål Foto: Anders Øen Eit afrikansk ordtak seier: Skal du gå fort så går du åleine. Skal du gå langt så går du saman med andre. Eg vil at Pf skal tenkje langsiktig når ein stiller spørsmåla: Kva slag leiing treng kyrkja? Kva skal presten si rolle vere? Korleis skal vi få til det gode samspelet med andre? 3 Dette er bakgrunnen for at Pf sette leiing på dagsorden under Landskonferanse for Lenger bak i bladet kan du lese meir om konferansen vår. Vi veit også at det dei siste åra har ein gjennomført leiarkursing i heile kyrkja. Kurset Saman om å leie. har lært prostar og kyrkjeverjer om leiing. Prostane har ei svært viktig leiarrolle i «kyrkja vår og mange prostar er dyktige leiarar som vil det beste for prestane Vi prestar må» også sjølve akseptere at vi har ei leiarrolle og fylle denne sine. Men sokneprestar og andre prestar har ikkje vore ein del av denne kursrunden. Dette kurset har vore med å forma eit bilete av at det berre er prostar og kyrkjeverjer som er leiarar i kyrkja. Leiing er då forstått som administrativt ansvar og personalansvar og det har breidd seg ei oppfatning i kyrkja om at det berre er eit slikt ansvar som krev ei leiarrolle. Det oppstår då eit dilemma mellom ei leiarrolle forstått som arbeidsgjevar si styring av sine tilsette og den opplevde og erfarte leiarrolla som prestar har i kyrkjelyden. Dette aukar trongen for ei avklaring av presten si leiarrolle i den lokale kyrkjelyden. Det er viktig å få aksept for at presten er leiar og at leiaromgrepet er mykje meir enn arbeidsgjevar sin styringsrett. Vi prestar må også sjølve akseptere at vi har ei leiarrolle og fylle denne. Prestar som er trygge på si eiga rolle vil også takle omstillingar på ein positiv måte. Det er viktig å fylle leiarrolla med eit leiaromgrep og eit innhald som samsvarar med kva slags organisasjon kyrkja er. Vår oppgåve som prestar er å formidle evangeliet gjennom ord og sakrament. Vår rolle i den lokale kyrkjelyden er gjennom relasjonsbygging å vegleie både einskildmenneske og kyrkjelyd til Gud. Dette må vere dette som styrer alt vi driv med i kyrkja. Skal vi kunne gjere dette på ein god måte må kyrkja gje prestar handlingsrom. PF sin strategiplan er viktig i denne samanhengen. Lenger bak i bladet kan du lese om dei målsetjingane vi har sett oss for å skape eit betre handlingsrom for prestane i kyrkja. Desse måla er sett etter ein grundig prosess i foreininga vår og tek utgangspunkt i det verdidokumentet som generalforsamlinga vedtok. Vi vonar alle medlemmene våre kan vere medvitne om desse måla og bruke sine evner og krefter for å nå dei. Vi i PF skal gå langt. Vi har ambisjonar om å skape handlingsrom for ei god presteteneste. På den måten kan vi bidra positivt til å skape ei levande kyrkje som når mange med evangeliet.

4 Landskonferansen Landskonferansen Nestleder Anne Skoglund åpnet landskonferansen introduserte sentrale spørsmål til hovedtemaet om Den gode ledelse og pekte på betydningen av å fokusere på en tydelig presterolle i tiden fremover. Politisk rådgiver Trond Blattmann hilste fra statsråden. Han viste til endringer i samfunnet og var opptatt av at forholdet mellom religion, moral og rett i samfunnet måtte gjennomtenkes på nytt. Han etterlyste mer aktive prester i samfunnsdebatten og pekte på behovet for et religiøst språk som kommuniserer i et multireligiøst og pluralistisk samfunn. Han understreket også at det var et politisk mål å bevare og fornye folkekirken. Ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen fra kirkedepartementet holdt innledning om prester og lederskap i kirken. Hun erkjente det kvantespranget av endringer som prestetjenesten har vært gjennom. Fra å være selvstendig embetsmann og far i bygda, er presten i dag en som samvirker med mange ulike aktører i kirken. I nyere tid har vi fått ny kirkelov og nye tjenesteordninger, og disse systemene trenger til for å gå seg til var hennes budskap. Hun understreket også behovet for å utvikle godt lederskap innenfor eksisterende strukturer fremfor hele tiden å vente på nye. Ved fremtidige endringer må prestetjenesten sikres god plass i nye strukturer. Prost Elisabet Guthus (Borg) og prost Per Halstein Nilsen (Hamar) responderte. Guthus tok utgangspunkt i Mor Teresa`s ord fra en lederkonferanse der bidraget hennes bestod i de to spørsmålene om det kjente sine ansatte, og elsket sine ansatte. Nielsen understreket at dem en legger et åk på må man stille opp for. Sokneprest Mari Saltkjel (Bjørgvin) understreket at menighetsprester er også ledere for andre som leder. Hun minnet om alle de frivillige som i mange menigheter leder viktige tiltak som engasjerer både barn og voksne. Senere innledet Praktikumsleder Fredrik Saksegaard (Menighetsfakultetet) om pastoralt lederskap.

5 Med utgangspunkt i filmen MIFFO, om en svensk prest i en drabantbymenighet, tok han for seg forskjellen mellom å være profesjonsinnehaver og yrkesutøver. Historisk sett har prestetjenesten historisk hører til de klassiske profesjoner mens tjenesteordningen fra 2004 har ført tjenesten nærmere yrkesutøvelsen. Se også Fredriks tekst på neste side. Så var det respondentenes tur. Generalsekretær i Plan Norge / Tidligere statsråd: Helen Bjørnhøy understreket at en leder både må være tydelig og samtidig elske frem det beste i sine medarbeidere. Hun viste til lederroller fra det Gamle Testamentet og brukte ledelsen av Israelsfolket i Ørkenen som modell. De som ledet dem hadde et oppdrag og et mandat. De hadde også tid til å vente på Herren. Biskop Solveig Fiske understreket betydningen av kvalitet i prestetjenesten og trakk fram Lovsamling for Den norske kirke som en viktig veiviser i pastoralteologi, ikke minst tjenesteordning for menighetsprester 10 der prestens lederrolle er reflektert. Rektor ved Diakonhjemmets høyskole Harald Askeland stilte spørsmålene: Hva skal ledes i kirken? Og hvem leder hva? Han understreket behovet for å rydde i rollene og pekte på at kirkelig ledelse er og må være mer enn pastoral ledelse. Det kom også flere innspill fra salen. Jan Ove Fjelltveit (Bjørgvin) var opptatt av forholdet mellom ideal og virkelighet. Torbjørn Granerud (Hamar) understreket behovet for rolleavklaring mellom menighetsråd, administrasjon og prestetjeneste. Kyrre Kolvik (Sør- Hålogaland) nevnte Columbus sin reise til Amerika og understreket at en leder også må ha mot til å gå inn i det ukjente. Andre dag av landskonferansen satte søkelys på fagpolitiske spørsmål om medvirkning i arbeidslivet, avtale om inkluderende arbeidsliv, diskriminering, presters taushetsplikt og nytt fra utdanningsavdelingen. Dagene ble innholdsrike med en rekke sterke innspill og god samtale mellom delegatene. Vi håper at temaene blir diskutert videre også når delegatene kommer tilbake til sine kollegaer. 5 Foto: Fred Manskow Nymoen Per Hallstein Nielsen, Ingrid Vad Nilsen Ingrid Vad Nilsen, Mari Saltkjel, Elisabet Yrwing Guthus og Per Hallstein Nielsen, Elisabet Yrwing Guthus

6 Prestetjenestens ledelsesdimensjon - Noen distinksjoner og idealer Foto: Fred Manskow Nymoen 6 Det følgende er hovedpunktene fra Fredrik Saxegaards foredrag om pastoral ledelse, Landskonferansen Litt om hva det innebærer å krysse ledelse og prestetjeneste a. Forholdet mellom ledelse av en arbeidsorganisasjon i medhold av arbeidsgivers styringsrett på den ene side, og lederskap i åpnere fellesskap på den annen side. De to formene for ledelse kan ikke skilles fra hverandre, men det er viktig å skjelne dem når vi diskuterer ledelse i lokalmenigheten. Det kan være gode grunner til å gi prestestillinger lederansvar i den første betydningen, men det er ikke noe som følger av prestetjenesten i og for seg. Derimot er det en ledelsesdimensjon ved preste tjenesten i den andre betydningen som er en vesentlig del av det å være prest. Denne ledelsesdimensjonen og relasjonen mellom de to formene for ledelse bør utforskes nærmere. b. Når ledelse bringes inn i menighetsutvikling og pastoralteologi forstås det ofte som et ferdig konsept. Jeg argumenterer imidlertid for at ledelse først og fremst er fruktbart som et perspektiv/parameter for å forstå sider ved prestens arbeid som ble underbelyst i tradisjonell pastorallære: Prestens tilhørighet i fellesskapet og ansvaret for å bygge fellesskapet, forholdet til etikk, maktutøvelse, prestens ansvar for kvalitet, presten som samhandler. c. På 1900-tallet ble prestetjenesten gjerne forstått som en profesjon. Samtidig har profesjonene lenge vært under press, og kanskje ser vi tendenser til proletarisering av prestetjeneste i retning av et vanlig yrke? Jeg vil hevde at en bør lytte nøye til slike utviklingstrekk, men at en gjør klokt i å fastholde presten som profesjonsinnehaver. Og: At prestetjeneste forstått som ledelse kan være en fruktbar, tredje vei. 2. Noen idealer for pastoral ledelse a. Tradisjonelt bilde av presten: Forkynneren og formidleren. Utfordres av presten som dialogpartner. Det gjelder i hele det vestlige samfunn, med overgangen fra informasjon til kommunikasjon, og det gjelder i og med overgangen fra en dialektisk til en kontekstuell modell for teologi. Prestetjenesten må ta innover seg denne vendingen, men uten å miste stemmen : Gi din selvstendige replikk og utfordrende tolkning i kirke og samfunn. b. Tradisjonelt bilde av presten: Kapteinen på broen, med formell og uformell innflytelse over avgjørelser i soknet. Utfordres av generell de-hierarkisering, idealer for ledelse som vektlegger samhandling, coachende lederstil/empowerment mv. Prestetjenesten må ta innover seg denne vendingen, men uten å miste blikket : Ta medansvar for den strategiske ledelsen i soknet ikke minst ved å tegne opp sammenhengen mellom messens mysterium og alt det andre. c. Tradisjonelt bilde av presten: Oppslukt av kallet, alltid på jobb. Utfordres av idealer om å leve et liv ved siden av, og dyrekjøpte erfaringer av at grenseløshet og manglende selvomsorg kan få ødeleggende konsekvenser. Prestetjenesten må ta innover seg denne vendingen, men uten å lukke døren : Gi fornyet oppmerksomhet til prestetjenesten som gjestfrihet, og tro ikke at en kan være pastoral leder uten hengivenhet og engasjement. 3. En utfordring til kirken I det foregående har jeg gitt prestene tre store utfordringer. En vesentlig forutsetning er imidlertid at kirkeledelsen nå ikke skaper større usikkerhet omkring, og dårligere rammevilkår for, prestetjenesten i Den norske kirke. Og den største utfordringen, for hele kirken, er at vi i årene som kommer hver gang vi samles som kirke gjør det på en slik måte at barn og unge kan oppleve seg inkludert og positivt tiltalt. Hvis ikke vil det ikke være noen å rekruttere som prester!

7 Samling for Representantskapet Anders Øen - Rapport fra Representantskapsmøte 31. mai 2010 I forkant av Landskonferansen hadde Representantskapet møte på Gardermoen. I et rom hvor flere møttes for første gang, var det god stemning, og latteren satt løst. Samlingen ble ledet av Gunnar Mindestrømmen, med god hjelp av nestleder Anne Skoglund. Gruppen satte av hele dagen til en viktig samling for foreningens ledende organ. Gruppen hadde en runde med saker fra de forskjellige områdene, og mange tok opp lønnsutviklingen og plassering i spennet. Også boligspørsmål er noe mange er opptatte av, og nestleder/sentralt boligombud Skoglund har et engasjement for at dette skal være bra. Presteforeningens studentarbeid ble grundig debattert, og studentrepresentanten Kristian Finn Risung informerte om arbeidet på Det teologiske menighetsfakultetet. Det ble også informert om resultatet av Høyesteretts behandling av OVF saken. Staten tapte saken og Presteforeningen sammen med KA ble tilkjent saksomkostninger. Leder orienterte om arbeidsgruppen for kirkeordningsspørmål, og vil rapportere om arbeidet deres underveis. Inntaket til kursene er nå ferdige, og det ble informert om søkertilgangen. 7 Foto: Anders Øen

8 10 Møte med muslimer 12 Prest og teolog i praksis 13 Klimaetikk - Rop fra Arktis 14 Kateketikk 17 PKU 8 Alle kursutlysningene finner du også på nettsiden vår:

9 kompetansekatalogen 2010 Utsikt og innsikt 9 Inge Westly Nordmenn elsker utsikt. Det stadfestes daglig gjennom interessen for frittliggende boliger og hytter rundt vårt ganske land. God utsikt får oss til å stoppe opp, se, nyte, kjenne, puste dypt og kanskje tenke. Utsikt gjør noe med oss, kroppslig og sjelelig. Hva med innsikt? Jo da, alle kan se tilbake på noen gylne øyeblikk i en samtale, på en kino, over en bok, eller kanskje til og med på en forelesning. Innsikter som ikke bare klamrer seg til noen utvalgte hjerneceller, men som fanges opp og blir del av en større helhet i oss: som inspirerer, utfordrer, former, som hjelper oss å løfte blikket og se fremover en bestemt vei. Jeg tror god utsikt og god innsikt handler om mye av det samme. Vi ser, og blir berørt. Inntrykk kommer til oss, de fanges opp som noe langt mer enn isolerte biter av kunnskap de blir en del av måten vi ser, tenker, fornemmer og handler på. I Presteforeningen har vi snakket mye om kompetanse de senere årene; om mastergrad, studiepoeng og kurs. Tilbakemeldingene fra kursene er gode, og et stort antall kolleger har gjort seg nytte av de mulighetene som finnes. Like fullt opplever fortsatt mange at terskelen inn i studieprogrammene er høy. Terskler kan ligge i alt fra familiesituasjon, vikarsituasjon, til ubehaget ved igjen å gå inn i en tilværelse med evalueringer og krav til egen faglig innsats. Grunner kan være gode. Ikke minst vet vi at mange gjennom sin studietid har opplevde de akademiske kunnskapsidealene som like høythengende og sure som revens rognebær. Hvorfor gi seg i kast med studier om den faglige og pastorale mestringsopplevelsen ikke blir styrket av det? Nå skal vi ikke legge skjul på at det ligger faglige krav innebygd i studieoppleggene vi tilbyr, og vi tror de har noe for seg. Vi trenger stadig kunnskap og refleksjon. Samtidig er det grunn til å peke på den landevinningen Presteforeningen har bidratt til gjennom i sitt mangeårige arbeid med etterutdanning: Stikkordet er ordet erfaringsbasert som vi gjerne stiller foran ordene mastergrad i praktisk teologi. Erfaring i denne sammenhengen kan være så mangt: opplevelser i tjenesten, forhold vi registrerer i samfunnet rundt oss, eller rett og slett noe vi kjenner på i liv og tjeneste for egen del. Hver og en av oss som deltar i et studium sitter på en unik base av informasjon som i sin tur kan gi avgjørende innsikter til min og andres tjeneste: våre egne erfaringer. Nylig fikk jeg referert en undersøkelse som sa at den fagkunnskapen som virkelig utvikler oss i tanke og handling, er den som kommer gjennom aha-opplevelsen, øyeblikkene der erfaring og kunnskap kommer i et fornyende samspill. Dette handler ikke bare om god pedagogikk, men like mye om god hermeneutikk. Vi griper ikke noe av åpenbaringen uten samtidig å se hvordan den berører og tiltaler oss i vår mangfoldige erfarte virkelighet. I dette arbeidet blir vi som teologer og prester aldri ferdige. Derfor trenger vi å møtes til etter- og videreutdanning ikke for at vi skal fremstå som enda flinkere prester men for å gi hverandre nye utsiktspunkter og for at vi kan vinne innsikter som inspirerer og bærer i en virkelighet som stadig endres. Foto: Anders Øen

10 Kurs kompetansekatalogen 2010 En hjelp til praktisk og teologisk refleksjon i møte med muslimer Anders Øen 10 For første gang så samarbeider Det teologiske fakultet og Misjonshøgskolen i Stavanger om et kurs, og det kurset søker å hente spisskompetanse fra to tradisjoner. Dette er et kurs som skal hjelpe den lokale kirke i møte med muslimer, og inspirere i grenselandet mellom dialog og misjon. Oddbjørn Leirvik ved TF er faglig hovedansvarlig for kurset, og svarer her på noen spørsmål om dette kurset. Fortell litt om hva som er det viktige med dette kurset: Vi har tenkt at vekten skal ligge på det lokale og det pastoralteologiske. Dette har sammenheng med hvordan kurset har kommet til. Kjell Bjørka, prest på Nordmøre, kontaktet oss og mente det var på tide vi laget et kurs i møte med muslimer i lokalmiljøet. Vi tok utfordringen, og her er svaret. Vi har et klart pastoralteologisk perspektiv. Men det går ikke an å skille det lokale møtet fra de globale spørsmålene. Vi kobler dette til en grunnleggende teologisk refleksjon over møtet mellom de religionene. Et tredje stikkord for kurset er spiritualitet. I møte med muslimer får vi ofte nye tanker om vår egen trospraksis. Islam er mer kroppslig enn vår egen tradisjon, for eksempel når det gjelder bønn og faste. En annen ting er at vi ikke må tenke for snevert over hvem som er muslim. Det er ikke bare møtet med de som går i moskeen vi har i tankene, men også kulturmuslimer med en mer folkereligiøs identitet. Hva tenker du om skillet mellom kultur og religion? Mange muslimer i Norge kommer fra tradisjonelle samfunn, hvor en i liten grad skiller mellom kultur og religion. Men etter at man har flyttet, så blir man opptatt av dette skillet. Dette kommer til som en del av flyttingen. Særlig de religiøst aktive fremhever dette. Vi får da gjerne en ny blanding av norsk kultur og det religiøst Islamske. Fortell om hvordan prester skal kunne bruke dette praktisk. Deltakerne blir oppfordret til å skrive noe i forkant av kurset om sine egne erfaringer i møte med muslimer. Så bruker vi disse erfaringene i kurset. Mot slutten hentes så dette opp, og vi ser på erfaringene i lys av den felles refleksjonsprosessen i kurset.

11 Det er vanskelig å møtes mellom dialog og misjon. Si noe om TF, MHS og den refleksjonen dere ønsker dere. Der er det spennende at vi har fått et samarbeid mellom TF og MHS. Det er første gang vi samarbeider slik som dette, og det er spennende. MHS har hatt sin tradisjon, og TF sin. Dette er en del av en større i ntensjonsavtale, og begge parter ser her at vi kan få spennende ting ut av å samarbeide. I kurset håper som sagt også å kunne belyse spenningsfeltet mellom dialog og misjon, i møte med deltakernes erfaringer, og ved å trekke inn en religionsteologisk refleksjon. Vi skal prøve å forstå kirkens teologi i møte med andre religioner, og gi en mer prinsipiell refleksjon rundt dette. Kanskje vil enkelte misjonsprester delta, og de vil ha mange erfaringer rundt dette. Det er likevel først og fremst de norske erfaringene man trenger. De senere årene har det blitt ganske vanlig at man har en moské i nærheten. Men like viktig er det personlige møtet i hverdagen. Vi håper mange prester vil se nytten av dette kurset ikke bare i møtet med muslimer, men også med tanke på hva det vil si å være kirke i et pluralistisk samfunn. Det er likevel noe spesielt ved møtet med islam. Vi er (sammen med jødene) naboer både i tradisjon og geografi. Derfor er det nettopp møtet med folk som tilhører en naboreligion som står i fokus for dette kurset. Det teologiske fakultetet, Universitetet i Oslo og Misjonshøgskolen i Stavanger utlyser: Kyrkja i møte med muslimar i Norge 10 studiepoeng Periode: Våren 2011 Bakgrunn og målsetting Det stadig aukande nærværet av muslimar i Noreg stiller kyrkja og samfunnet overfor mange nye utfordringar, både når det gjeld religionskunnskap og dialogkompetanse. Kurset vil ha eit pastoralteologisk fokus på kyrkja og presten sitt møte med lokalmiljøet, men er også meint å stimulere til religionsteologisk refleksjon over tilhøvet mellom islam og kristendom. Meir spesifikke tema som det vil bli arbeidd med, er synet på heilagskriftene, spenninga mellom kultur og religion, tilhøvet mellom dialog og misjon i møte med muslimar, samt slektskap og spenningar mellom kristen og islamsk spiritualitet. Vi vil og leggje til rette for eit møte med nokre muslimske leiarar i Stavanger- og Osloregionen. Føremålet med kurset er at kursdeltakarane gjennom praktisk og teoretisk tilnærming til temaet vil bli betre rusta til å møte muslimar i sitt lokale miljø, på konstruktive og føremålstenlege måtar. Organisering, arbeidsformer og evaluering Kurset er organisert som to samlingar over tre dagar. Den første samlinga vil vere ei internatsamling. Ein av dagane på den andre samlinga vil bli avvikla i samarbeid med etter- og vidareutdanningskurset Å være religiøs leder i det norske samfunnet, der fleirtalet av deltakarane er muslimar og kristne frå andre konfesjonar. Samling 1: februar, på Himmel og Hav, Sola se: Samling 2: mai, på Det teologiske fakultet (overnatting i Oslo) Omfanget på kurset er 10 studiepoeng med eit lesepensum på om lag 750 sider. Det er obligatorisk deltaking på samlingane. Kurset er lagt opp slik at det kan stimulere deltakarane til erfaringsdeling og ein felles læringsprosess. I forkant av kurset vil deltakarane bli bedne om å skrive ned nokre av sine eigne erfaringar og spørsmål i møte med muslimar/islam. I løpet av kurset vil alle også skrive eit reflekterande notat på 1500 ord i tilknyting til kurset sitt lesepensum. Ved avslutninga av kurset skal alle skrive ei oppgåve på ca ord der utfordringa er å få lokale/personlege utfordringar og fagleg refleksjon til å spele saman. Det blir gjeve ei samla vurdering av innleverte tekstar ut frå karakterskalaen stått/ikkje-stått. Permisjon Ein rår til at ein søkjer om 5-6 veker permisjon. Pris Kursavgifta er kroner. Avgifta dekker undervising, semesteravgift, veiledning og evaluering, samt oppholdsutgifter for de to samlingene. Reiseutgifter kommer i tillegg. Utgifter til innkjøp av litteratur dekkes av deltakerne selv. Arrangør og fagleg ansvarleg Kurset blir arrangert av Det teologiske fakultetet, Universitetet i Oslo og Misjonshøgskolen i Stavanger. Forelesarar og faglege ressurspersonar er professor Oddbjørn Leirvik (TF, hovudansvarleg), forskar Anne Hege Grung (TF), førsteamanuensis Gerd Marie Ådna (MHS), førsteamanuensis Kari Storstein Haug (MHS) samt sokneprest og pedagog Kjell Bjørka. Søknad Statstilsette prestar registrerer søknad på innan I tillegg må ein sende kopi av søknaden til Det teologiske fakultetet, postboks 1023 Blindern, 0315 Oslo. Andre sender søknad tenesteveg til Det teologiske fakultetet. Informasjon Spørsmål kan ein rette til professor Oddbjørn Leirvik, tlf , e-post: oddbjorn. leirvik@teologi.uio.no. Kursutlysning 11

12 kursutlysning 12 kompetansekatalogen 2010 Det teologiske Menighetsfakultet i samarbeid med Misjonshøgskolen, Det teologiske fakultet, Det praktisk teologiske seminar og Presteforeningen utlyser: Prest og teolog i praksis 10 studiepoeng Nå kommer en ny runde med fellesemnet Prest og teolog i praksis. Kurset gir deg anledning og metodiske verktøy, til å reflektere over den prestehverdagen du står midt oppi! Prest og teolog i praksis tar utgangspunkt i deltakernes kompetanse og praktiske erfaring som prest. Kurset vil bidra til fordypet innsikt i hvordan teologi utøves i forholdet mellom teori og praksis. Deltakerne vil få mulighet til å reflektere over egen prestetjeneste i skjæringsfeltet mellom personlige, profesjonelle og ekklesiologiske perspektiver. En god investering De to første rundene med fellesemnet (2007 og 2009) har vist at deltakerne har brukt kurset til å bearbeide erfaringsmateriale som har vært viktig for dem personlig og profesjonelt. Kurset har vist seg å være matnyttig også for dem som ikke har noen klare tanker om å ta Mastergrad i praktisk teologi (emnet inngår som en obligatorisk del i dette programmet). Den enkeltes yrkeserfaring fungerer som viktig materiale i møte med det teoretiske stoffet. Organisering Prest og teolog i praksis gjennomføres i et nært samarbeid mellom partene i Kompetanserådet. Kursledelsen består av Sjur Isaksen og Hallvard Olavson Mosdøl (Det teologiske Menighetsfakultet), Thor Strandenæs (Misjonshøgskolen), Halvard Johansen (Praktisk teologisk seminar) samt representanter fra henholdsvis Det teologiske fakultet og Presteforeningen. Gjennomføring Emnet gjennomføres med to kurssamlinger i perioden februar 2011-november Det blir en firedagers-samling hvert semester (vår og høst). Den ene av samlingene blir på Granavolden. Den andre blir trolig lagt til Oslo. Studiekrav I løpet av kursperioden skal den enkelte kursdeltaker arbeide med: - Et refleksjonsnotat om egen presteidentitet/-rolle, arbeidsmåte og kirkelige forankring (omfang ord). Notatet skal foreligge til første samling - Et faglig essay som bearbeider en praktiskteologisk problemstilling ved hjelp av litteratur og utviklet praktisk teologisk metode (omfang ord). Essayet skrives til samling 2 (tema fastsettes i samråd med veileder) - I tillegg forusettes et litteraturstudium på ca 700 sider. For å få avsluttende vurdering må kursdeltakeren ha godkjent frammøte på 75 % av undervisningen Få godkjent refleksjonsnotat og faglig essay Delta i evaluering av emnet Emnet vurderes til bestått/ikke bestått. Permisjon og økonomi Emnet forutsetter seks ukers arbeidsinnsats. Det bør normalt gi grunnlag for minimum fire ukers permisjon. Deltakeravgiften er kr. Denne dekker utgifter til kost, losji og semesteravgift ved MF. Deltaker må selv dekke reise til kurssamlingene, samt pensumlitteratur. Arrangør Kurset arrangeres av Det teologiske Menighetsfakultet i samarbeid med Misjonshøgskolen, Det teologiske fakultet, Det praktisk teologiske seminar og Presteforeningen. Det administrative ansvar ligger hos MF. Søknad NB: Nyutdannede prester oppfordres særlig til å søke! Søknad (statsansatte prester) registreres på Kopi av søknad sendes til Menighetsfakultetet (MF). Øvrige sender søknad tjenestevei til MF v/ Mosdøl, PB 5144, Majorstuen 0302 Oslo. Informasjon For mer informasjon om kurset, vennligst ta kontakt med Hallvard Olavson Mosdøl, hmosdol@mf.no hmosdol@mf.no, mobil Intervju Sokneprest Leif Magne Helgesen, Svalbard kirke Hvorfor har kurset fått tittelen Rop fra Arktis? Rop fra Arktis var en aksjon vi startet i Longyearbyen i forkant av klimatoppmøtet i København høsten Med seminarer, klimagudstjeneste og fakkeltog startet vi en kirkeklokkestafett fra Svalbard mot København. Vi ser at Arktis er spesielt følsomt for oppvarming og et barometer for klimaet på hele kloden. Fortell litt om samarbeidet med lokale aktører. Svalbard Kirke er verdens nordligste kirke. Som kirke i et sårbart samfunn, er vi avhengig å samarbeide. Vi jobber derfor tett

13 sammen med Sysselmannen, sykehus, skole, Universitetssenteret og det lokale næringsliv. På kurset i februar vil vi møte noen av våre samarbeidspartnere. Hva betyr det å ha med en gruppe næringslivsledere? Det teologiske Menighetsfakultet i samarbeid med Kirkelig utdanningssenter i nord og Svalbard kirke utlyser: Klimaetikk Rop fra Arktis. Utfordringer for kirke og samfunn Kursutlysning At næringsliv, kirke og forskning kan møtes over flere dager rundt et tema som klima, er viktig. Vi har som kirke noe å komme med, spesielt i den etiske refleksjonen. Men vi trenger også å utfordres utenfor vår egen trygge ramme. Hvilke forventninger har du til kurset? Jeg håper kurset kan inspirere og gi innsikt i klimasituasjonen. Vi trenger et fokus på det sårbare livet i naturen og på de mennesker som rammes hardest av endringene som allerede skjer rundt oss. Mitt ønske er at Rop fra Arktis kan skape et engasjement som gir positive ringvirkninger. 10 studiepoeng Målsetting Kurset tar sikte på å gi innsikt i konsekvensene av klimaendringene med spesiell vekt på endringene som har skjedd i Arktis i de senere år. Målet er å inspirere prester og andre kirkelig ansatte til å delta aktivt i samfunnsdebatten om klima- og miljøspørsmål, til å knytte tverrfaglige kontakter og til å integrere miljøutfordringene i den kirkelige hverdag. Økonomi og permisjon Deltakeravgiften er kr Det anbefales at man søker om 5-6 ukers permisjon. Omfang og organisering Kurset avholdes i tidsrommet februar Første del av kurset er lagt til Tromsø lørdag 12.- tirsdag 15. februar. Her vil det være forelesninger om økoteologi, om kirkens klimaengasjement og om klimaendringenes betydning for urfolk. I kurset vil det inngå en gudstjeneste i en menighet i Tromsø og et besøk på KUN. Fra Tromsø reiser kursdeltakerne videre til Longyearbyen, der kurset avsluttes med klimamesse i Svalbard kirke søndag 20. febr. I tillegg til 15 prester og andre kirkelig ansatte vil en gruppe på 10 næringslivsledere være til stede under oppholdet på Svalbard februar og bidra til felles debatt om klimaetiske dilemmaer. Arbeidsformer Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av faglige foredrag og refleksjon i grupper. Tidlig i kurset vil spørsmålet om tema for essay og metode for skriving bli tatt opp, og etter kursavslutning vil det bli gitt tilbud om veiledning for dem som ønsker det. Det blir satt opp en liste på ca. 350 sider obligatorisk kurslitteratur. I tillegg kan hver deltaker velge 350 sider fra en supplerende litteraturliste. Deltakerne skal skrive et kort notat om personlige læringsmål, en bokrapport på 1000 ord og et essay på ord. Fristen for levering av essayet er 1. juni Arrangør og faglig ansvar Kurset arrangeres av Det teologiske Menighetsfakultet i samarbeid med Kirkelig utdanningssenter i nord og Svalbard Kirke. Fra MF deltar professor Gunnar Heiene (kursleder) og studentprest Elisa Stokka. Fra Kirkelig utdanningssenter i nord rektor Stig Lægdene, og fra Svalbard Kirke sokneprest Leif Magne Helgesen. I tillegg vil det bli bidrag fra en rekke andre personer og institusjoner, både i Tromsø og på Svalbard. Søknad Statsansatte prester søker via og kopi av søknaden sendes Menighetsfakultetet (MF), Pb 5144 Majorstuen, 0302 Oslo. Øvrige sender søknad tjenestevei til MF. Kontaktpersoner ved MF er Gunnar Heiene, Gunnar.Heiene@mf.no, tlf og Hallvard Mosdøl, Hallvard.O.Mosdol@ mf.no, tlf

14 kompetansekatalogen 2010 kursutlysning Med prosesjonskors og sovepose om ungdom og læring på gamle og nye arenaer 10 studiepoeng Velkommen til kurset Hilde Fylling 14 Bakgrunn Ministranttjeneste blir stadig oftere tatt i bruk i norske menigheter, og stadig flere menigheter bruker leir/leirskole i konfirmasjonstiden. Ministrantarbeidet lar konfirmantene få komme på innsiden av den kirkelige tradisjon og liturgiske praksis, og lar dem få være aktive deltakere med konkrete oppgaver. Leirarbeid er den enkeltfaktoren som har størst betydning for i hvilken grad konfirmantene har utbytte av konfirmasjonsopplæringen. Ministranttjeneste og leirarbeid rommer sterke ikke-kognitive elementer, og et viktig spørsmål å arbeide med innenfor kurset, er hvilke kunnskapselementer disse arbeidsformene gir og på hvilken måte. Målgruppen er prester, kateketer og (ungdoms)diakoner. Det er ønskelig med deltakere fra alle bispedømmer. Målsetting og organisering Dette kurset er en videreutdanning i kateketikk og vil legge vekt på refleksjon over ministrant- og leirarbeid som tilnærming til konfirmantopplæring. Utdanningens hovedmål er ikke å utvikle en god metodikk i konfirmantarbeidet, men å gi redskaper til å kunne reflektere over forholdet mellom mål for læringsutbyttet for konfirmantene og valg av pedagogiske metoder for å nå disse målene. Utdanningen skal bidra til grundig refleksjon om hvordan og hvorfor arbeidsformene ministrant- og leirarbeid kan utgjøre tyngdepunkt i konfirmasjonsopplæringen. Utdanningen vil bringe sammen praksiserfaringer og bidra til at denne praksisen blir drøftet og teoretisert over, noe som igjen kan medvirke til utvikling av bedre praksis. Utdanningen vil derved også gi ansatte og menigheter perspektiver og metoder for å styrke konfirmasjonsopplæringen gjennom ministranttjeneste og leirarbeid. Kurset kan ha inntil 24 deltakere og organiseres som to 3-dagerssamlinger vår og høst Arrangør Kurset arrangeres av Det praktisk-teologiske seminar og Presteforeningens Fagråd for kateketikk. Økonomi og permisjon Deltakeravgiften vil være kroner (for prester). Kursdeltakere anbefales å søke 5-6 ukers permisjon. Arbeidskrav Det vil bli benyttet ulike arbeidsformer, og deltakerne leverer en kursmappe til vurdering ved kursavslutning. Det leses ca. 750 sider pensum. Søknad Søknad (statsansatte prester) registreres på Kopi av søknaden sendes Det praktisk-teologiske seminar. Øvrige søkere sender søknad tjenestevei til Det praktisk-teologiske seminar, Pb Blindern, 0316 Oslo. Vedlagt må en sende bekreftelse på eget navn og personnummer (kopi av pass) og dokumentert studiekompetanse. For nærmere informasjon, ta kontakt med kontorsjef Rigmor Smith-Gahrsen på e-post rigmor. smith-gahrsen@teologi.uio.no. 40 minutter før gudstjenesten skal starte, hver søndag i vinterhalvåret, kommer et par-tre konfirmanter forsiktig inn kirkedøra. De skal være ministranter. Tidlig i semesteret er det sendt ut liste over hvem som skal være hvilke søndager, og forrettende prest har dessuten sendt påminnings-sms noen dager i forveien. Det siste er nesten aldri nødvendig. Ministrantdagen er en viktig dag for familien, og ungdommene og foreldrene deres vet godt når de skal møte opp. Foreldrene har ansvaret for å sette på kaffe til kirkekaffe, og servere den i forlengelsen av gudstjenesten. Ofte er også besteforeldre eller en tante og et søskenbarn med på gudstjenesten. Det blir tatt bilder av deres ungdom som gjør ministranttjeneste. Sånn blir dette en viktig dag for hele familien. Jeg møter konfirmantene innenfor døra, og vi går til sakristiet for å ta på kapper. Hos oss har vi egne ministrantkapper, slik at konfirmantene forstår at ministranttjeneste ikke nødvendigvis er en konfirmanttjeneste. Det erfarer de også senere ved at MILK-ere også deltar som ministranter. Vi gjennomgår alltid de praktiske oppgavene, bevegelsene, rekkefølge i handlinger, og litt om begrunnelser og historie. Vi går opp løypen, slik at ministrantene er trygge på hvor de skal gå. De får vite hvor de skal sitte, og vi har lagt klar programmer og salmebok til dem. Etter gudstjenesten er det tid for rydding og telling av penger, men også for tilbakemelding og småprat. Erfaringen min så langt er at både konfirmantene og foreldrene deres utelukkende gir positive tilbakemeldinger på ministranttjenesten. Konfirmantene har opplevd at de gjorde en nødvendig tjeneste, at gudstjenesten hadde bruk for dem, og at de behersket oppgaven.

15 INVESTER I EGEN OG ANDRES UTVIKLING Men hva lærer de? Og hvorfor? Hvilken læringseffekt er det vi er vitne til, og foregår det en annen og like viktig læring gjennom denne tjenesten som gjennom en konfirmanttime om gudstjenesten? Hvor mye har gjøre-perspektivet å bety for læringen? Hvor mye har familiens involvering å si for læringen? Tilsvarende spørsmål kan vi stille oss etter gjennomføring av ukesleirskoler for konfirmantene. De har utviklet seg til å bli meget populære, og det er aldri vanskelig å få med MILKere og ungdomsledere til å drive programmet. Evalueringene etter leirskolen er nesten unisont positive, fra både deltakere og ledere, til tross for at det er mye jobbing, undervisning, gruppearbeid og oppgaver som ungdommene kanskje kunne tenke seg vinterferie fra. Vi rekrutterer flere til MILK fra leirskolekonfirmasjonene enn fra det ordinære helårsopplegget. Hvorfor? Hvilken læring foregår det på leirskolen som ikke skjer i vanlig opplegg? Hva lærer de og hvorfor? Hvilke faktorer i dette utenforlivet som leirskolen er, har betydning for læring og for konfirmantens utvikling? Hvilke tiltak fremmer eller hemmer læring på leir? Disse spørsmålene vil stå sentralt i kurset Med prosesjonskors og sovepose. Håpet er at kurset vil resultere i en artikkelsamling, hvor deltakere bidrar med sine arbeider, sier fagrådsleder Hilde Fylling som har forventninger om at kurset vil bringe ministrantarbeidet og leirskolearbeidet videre i kirken. n FOR LEDERE på ALLE NIVåER n MODULbASERT OG FLEKSIbEL n KUN 1,5 DAG pr MODUL n MULIGhET FOR 60 STUDIEpOENG n LEDELSESFAGLIG FOKUS n RELASjONSbyGGENDE MILjø n VELG LEDERSKOLEN I OSLO, SARpSbORG, LILLEhAMMER, ålesund ELLER haugesund «Gjennom de åtte første modulene på Lederskolen har jeg fått en innføring i de viktigste temaområder innen ledelse. Dette dekker et utdanningsbehov jeg har hatt som prest i Den norske Kirke, og nå føler jeg meg tryggere som leder. Jeg anbefaler Lederskolen for alle ledere i Den Norske Kirke!» SVEND KLEMMETSBY prost, Ålesund 15 gjør det lettere å lede bedre t: e: post@lederskolen.no w: lederskolen.no Hent vår brosjyre på lederskolen.no

16 kompetansekatalogen x 55, x 42 Senior + jobb = 60 x 31 For arbeidsgivere som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan være nyttig for virksomheten. For arbeidstakere som vil vite mer om hvilke muligheter de har som seniorer. 45 x 23 For tillitsvalgte som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan bidra til bedre arbeidsmiljø og mer motiverte kolleger. 33,75 x 17,5 Myndighetene, partene i arbeidslivet og Senter for seniorpolitikk står bak vinnvinn-kampanjen: 25 x x 10

17 Det teologiske Menighetsfakultet arrangerer i samarbeid med godkjente kurssteder PASTORALKLINISK UTDANNING (PKU) 20 studiepoeng 11 SAMMENHENGENDE KURSUKER HØSTEN 2011: Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Institutt for sjelesorg, Modum Bad Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen. For Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo gjelder: Tid: 12. september til 25. november 2011 Kursleder: Sykehusprest Bergljot Hauglid, godkjent veileder i PKU Læringspraksis: Avdelinger ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Bolig: Rimelig hybel på stedet Adresse: LDS, 0440 OSLO For mer informasjon:tlf eller via e-post: bergljot.hauglid@lds.no Kursutlysning 17 UTVIDET TIDSRAMME desember 2010 mai 2011 Akershus Universitetssykehus, Lørenskog For alle kurs gjelder: Kursavgift: kr Søknadsfrist: 15. september 2010 Søkere registrert i Kompetansekartet søker via dette. Prester som ikke er statsansatte må få permisjon og økonomi bekreftet av sin arbeidsgiver. Øvrige søkere sender søknad på eget skjema tjenestevei til Presteforeningen, Pb. 437 Sentrum, 0103 Oslo. NB: Alle søkere sender kopi av søknaden til kursleder ved prioritert kurssted. Godkjent søknadsskjema og mer informasjon om søknadsprosedyre fås ved henvendelse direkte til utdanningsstedene v/ kursleder eller evt. Menighetsfakultetet / Presteforeningens utdanningsavdeling. Utdanningen retter seg spesielt mot prester og diakoner, men også andre kirkelige medarbeidere kan søke. Ved stor søkertilgang blir søkere i utøvende tjeneste normalt prioritert. PKU er sjelesorgfaglig prosesslæring via praksis, refleksjon, teoretisk studium og veiledning. En vesentlig del av utdanningen er utøvende (klinisk) tjeneste. PKU- emnene inngår med 20 studiepoeng i MFs videreutdanningsprogram Master i klinisk sjelesorg, 120 stp. Emnene kan også inngå med 20 stp. i videreutdanningsprogrammet Master i praktisk teologi, 90stp. PKU kan også inngå som element 1 og 2 i SPP programmet. For Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen gjelder:* Tid: 5. september til 18. november 2011 Kursleder: Sykehusprest John Kristian Rolfsnes, godkjent veilederkandidat i PKU Læringspraksis: Haraldsplass Diakonale Sykehus Bolig: Rimelig hybel på stedet Adresse: HDS, Ulriksdal 8, 5009 BERGEN For mer informasjon: tlf eller via e-post: john.kristian.rolfsnes@haraldsplass.no *NB: Oppstart av kurs forutsetter godkjenning av kurssted og kursleder som ferdig utdannet veileder i PKU innen opptak til kurset.. For Institutt for sjelesorg, Modum-Bad klinikken / IFS gjelder: Tid: 29. august til 11. november 2011 Kursleder: Sykehusprest Inger Ma Bjønnes, godkjent veileder i PKU Læringspraksis: Modum Bad klinikken Bolig: Rimelig hybel på stedet Adresse: Modum Bad, Vikersund For mer informasjon: tlf eller via e-post: ingerma.bjonnes@modumbad.no For Akershus Universitetssykehus, Lørenskog gjelder: Tid: 28 kursdager i perioden 6. desember 2010 til 30. mai Ukentlig kursdag vil vanligvis være mandag. I tillegg ca. seks kursdager fordelt på andre ukedager. Kursleder: Sykehusprest Hilde Halsteinli Unsvåg, godkjent veileder i PKU. Læringspraksis: I hjemmemenighet / egen stilling Adresse: Akershus universitetssykehus, 1478 Lørenskog For mer informasjon: Tlf eller via e-post: hilde.halsteinli.unsvag@ ahus.no

18 Intervju Inge Westly Foto: Anders Øen 18 Inge Westly / Anders Øen Fortell litt om din bakgrunn Jeg 53 år, har familie med kone og 3 barn på henholdsvis 7, 9 og 11 år. Jeg kommer fra stilling som kirkefagsjef ved Oslo bispedømmekontor hvor jeg har vært siden Tidligere var jeg menighetsprest i Asker, og før det igjen hadde jeg flere stillinger i Norges KFUK-KFUM, blant annet med kursvirksomhet og undervisning av grunnfagsstudenter hvor NT, forkynnelse og hermeneutikk var mine fag. Blant frivillige engasjement vil jeg særlig nevne Korsvei-bevegelsen hvor jeg har hentet viktige impulser, og deltatt i arbeidet med seminarer og festivaler. Hvorfor vil du jobbe som rektor i PF? Stillingen som rektor gir meg muligheten til å arbeide med spørsmål som engasjerer meg sterkt. Prestetjenesten er en sentral, spennende og samtidig utfordrende tjeneste i vår kirke. Samfunnet er i stadig endring, noe som stiller krav til oss på mange plan. I Kristus nær livet heter det i visjonsformuleringen til Den norske kirke. Ordene kjennetegner prestetjenesten på sitt beste, samtidig som de beskriver et mål vi stadig trenger å strekke oss mot. Jeg har lenge vært opptatt av utviklingsmulighetene som ligger i samspillet mellom teologi og erfaring, tekst og kontekst; mellom fag, praksis, og egen utvikling. Jeg gleder meg til å få være med å utvikle etterutdanningstilbud for prester i dette viktige spenningsfeltet. Hva er det beste med PF og videreutdanning? PF er jo pioneren på etterutdanning for prester. Store deler av presteskapet har hatt glede av kursene som er holdt. I senere år har Universitets- og høgskolere formen gitt de teologiske læresedene et tyngre ansvar på området. Desto viktigere er det at tilbudene utformes i samarbeid med kolleger som står med begge beina plantet i prestehverdagen. Gjennom det faglige nettverket som er bygget opp ikke minst gjennom fagrådene, samler vi kompetanse, engasjement og kreativitet som har stor betydning for de faglige tilbudene vi utvikler sammen med de teologiske lærestedene. Hva vil ta det meste av tiden din fremover? I første omgang bruker jeg tid på å bli bedre kjent med arbeidet i Kompetanserådet og de ulike fagrådene. Fagrådene for homiletikk, kateketikk og pastoral lederutvikling blir særlige ansvarsområder for meg. Ellers er jeg med PF s arbeidsgruppe som skal gi innspill til prestenes plass i fremtidig kirkeordning det et spennende arbeid som blir viktig i tiden som kommer.

19 Fagråd for Liturgikk Å få utfordret egen tenkning Kantor Bragernes kirke Jørn Fevang Bragernes kirke i Drammen har vært mitt arbeidssted i mange år. Her har vi et unikt kirkemusikalsk miljø med tre kantorer og syv kor. Gudstjenestelivet preges i stor grad av denne virksomheten, og det er også et stort antall konserter i kirken. Min egen hverdag er mye fylt opp med korarbeid og innstudering av stadig nye verker. For oss er gudstjenestereformen bare en fortsettelse av et tverrfaglig samarbeid om gudstjenesten som vi «på kartet» har opparbeidet gjennom mange år. Reformen gir oss selvfølgelig nye impulser, men så veldig mye nytt tror jeg ikke den inneholder for oss. Tverrfaglig arbeid har vært ganske naturlig i forhold til gudstjenestelivet, så lenge jeg har jobbet i kirken. I mange år underviste jeg i gudstjenesteøvelser og messesang, og Arbeidet i fagrådet har satt en kreativ gudstjenestetenkning dette lærte meg mye om at samarbeid er viktig. Arbeidet i fagrådet har satt en kreativ gudstjenestetenkning på kartet, og LIV-kursene har aktualisert at det er viktig stadig å tenke nytt om måter å samarbeide på. Det har vært sunt å få utfordret egen tenkning. 19

20 Fagråd for Liturgikk Morsommere sammen 20 Medlem i fagråd for liturgikk Prosjektleder i Kirkens Bymisjon i Trondheim Siv Limstrand Jeg arbeider nå i Kirkens Bymisjon i Trondheim og har Vår Frue kirke som mitt primære liturgiske rom. Der har jeg faktisk noen gudstjenester aleine, det vil si vi er ei lita menighet, og prest som må klare oss uten musiker, og hvor formatet faktisk tillater det. Men jeg kan også være i samarbeid med den faste organisten eller musikere og tekstlesere på frivillig basis. Tidligere var jeg studentprest i Trondheim og knytta til Domkirkas stab. Det medførte et mye mer planmessig samarbeid om gudstjenesten, både i forhold til studentenes oppgaver som tekstlesere, nattverdutdelere, bønneledere, musikere, korsangere, premissleverandører og inn mot stab, både menighetas musikere, klokkere og kirketjenere. Så utifra mi erfaring, er reformen mer ei strukturering av praksis, enn at det faktisk er nytt. enn alene prega kursene vi har vært ansvarlige for. Og åpenheta i diskusjonene i fagrådet, mener jeg har vært synlig i kursene. Bare det å få prøve ut, teste både ord, formuleringer og bevegelse og få kvalifisert respons, er det et klart underskudd på i det daglige, og desto mer nødvendig og utviklende. Å være i nært faglig samarbeid, krever at vi gir hverandre rom, har tillit til at vi vil hverandre vel, samt opplevelse av at vi driver med et felles prosjekt. Bare å komme dit, kan være krevende. Men vi har mye mer å tape på å ikke prøve, er nå mitt syn. Jeg tenker jo at vi har alt å vinne på å samarbeide tverrfaglig, og så bredt som mulig og i mange retninger. Det er både mye morsommere, mer utfordrende og mer meningsfylt å leite etter løsninger og uttrykk for vår tro (som vi jo tenker liturgien er et kroppsspråk for) sammen med noen, enn aleine. Jeg veit svært godt at jeg hadde vært en annen liturg i dag om jeg ikke hadde fått anledning til å utvikle meg sammen med korledere, organister, tekstforfattere, skuespillere, improvisatører og ikke minst engasjerte leke. Det å være med i fagrådet gjennom reformprossesen, har vært spennende. Her har det nettopp vært forskjellige stemmer, erfaringer, kompetanse og faglige syn representert. Det har også Foto: Ivar Mølsknes

21 21 Alt du trenger av banktjenester På nettfilialen finner du dine medlemstilbud og dine priser. Se etter DnB NOR-logoen på og klikk. Det kan lønne seg. Du kan også ringe eller komme innom et av våre kontorer. Vis til Presteforeningens avtale.

22 22 Lov rett 22 Menighetpresters arbeidstid Ruth-Line Walle-Hansen PFs forhandlingssjef og advokat Menighetsprester i Den norske kirke har vært ansett å ha særlig uavhengige stillinger og har som en følge av dette vært unntatt fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Hjemmelen for å unnta menighetsprester fra lovens vernebestemmelser finnes i dag i arbeidsmiljølovens nr. 2 ( lov av nr. 62). Det følger av lovbestemmelsen at arbeidstakere i en særlig uavhengig stilling ikke er omfattet av arbeidstidskapitelet i loven. Arbeidstakere i særlig uavhengig stilling kan likevel gjøre gjeldende retten til redusert arbeidstid, og er dessuten omfattet av den lovbestemte skranke om at arbeidstidsordningen skal være slik at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige psykiske belastninger. Det siste er spesielt viktig idet det innebærer et faktisk vern og gjør det mulig å slå ned på helseskadelige virkninger av arbeidstidsordningen. For at en stilling skal anses som særlig uavhengig i lovens forstand kreves at stillingen innebærer en klar selvstendighet og uavhengighet med hensyn til hvordan og til hvilken tid arbeidet utføres. Det legges vekt på om arbeidstakeren selv kontrollerer sin arbeidstid og prioriterer sine oppgaver. Særlig uavhengig beror på lovtolkning Det er en fortolkning av arbeidsmiljølovens nr 2 som er bestemmende for om en arbeidstaker har en særlig uavhengig stilling. Arbeidsgiver kan følgelig ikke i kraft av styringsretten bestemme at en stilling er særlig uavhengig, det er de rettslige vilkårs tilstedeværelse som avgjør. En stilling må faktisk være slik at den rettslige posisjon mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er særlig uavhengig i lys av lovens vilkår. At uregulert arbeidstid som arbeidstidsordning for menighetsprester er bekreftet i avtaler eller praktisert mellom partene, er momenter for en fortolkning av om menighetsprester innehar særlig uavhengige stillinger, men ikke i seg selv avgjørende. Hvis vilkårene ikke er tilstede, er det i dag ingen anledning til å unnta en stilling fra arbeidstidsbestemmelsene gjennom avtale. Konsekvenser av uregulert arbeidstid Som nevnt innebærer det å ha en særlig uavhengig stilling jfr. arbeidsmiljølovens (2) at mesteparten av det lovbestemte vern hva angår arbeidstid ikke kommer til anvendelse. Det samme gjelder Hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid. En konsekvens er at menighetsprester ikke er omfattet av begrensningene med hensyn til daglig og ukentlig arbeidstid, og ikke får overtidsbetaling. Med den ressursmangel som rår innenfor kirken med presters arbeidsplikt innenfor store tjenestedistrikter, er vi her i kjernen av problemet: Det arbeides svært

23 Foto: Anders Øen 23 mye, utover det som er normal arbeidstid, for å løse alle oppgaver, uten at arbeidet kompenseres økonomisk. Menighetsprestene har heller ikke rett på tillegg for arbeid til ubekvemme tider, dvs. tider som på forhånd er definert av partene som belastende (lørdag, søndag, kveld og natt). Virkninger av regulert arbeidstid Dersom menighetsprester anses omfattet av lovens arbeidstidskapitel, vil lovens vern og tilhørende tarifferte rettigheter bli gjort gjeldende. Dette kan fremstå som en stor fordel. Samtidig må en regne med at arbeidstiden ventelig bli mer styrt, med forventninger om tilstedeværelse og i større grad arbeid ut fra arbeidsgivers definerte prioriteringer. Innenfor et slikt regime må arbeidstaker akseptere at overtid skal være pålagt. I den sammenheng kan man lett tenke seg at overtidsbruken søkes begrenset av økonomiske grunner. Det kan medføre at oppgaver som presten ønsker utført faller utenfor de prioriteringer arbeidsgiver legger opp til og som det vil være rom for innenfor arbeidstiden, samtidig som det ikke eksistere økonomiske midler til overtid. Menighetsprestene kan da lett havne i den klemme som allerede eksisterer, nemlig å de påtar seg oppgaver av samvittighetsgrunner, uten å få betalt. Når frykt for sterkere styring fra arbeidsgiver i tilfelle regulert arbeidstid trekkes frem, er det likevel viktig å nyansere noe ved å presisere at stillinger kan ha stort preg av selvstendighet og uavhengighet også når arbeidstiden er regulert. Arbeidstidsordningen i seg selv er selvsagt ikke alene bestemmende for faktisk uavhengighet og selvstendighet, regulert arbeidstid kan i prinsippet utformes med fleksibilitet og med mye frihet for den ansatte. Er presterollen en rolle som må eller bør utøves i uavhengig stilling I tillegg til å vurdere de momenter som er pekt på i avsnittene ovenfor bør det diskuteres nærmere hvilken betydning arbeidstidsordningen har for utøvelsen av presterollen som sådan. Er regulert arbeidstid uforenlig med presterollen/ sider ved presterollen slik at det i seg selv medfører at man bør motsette seg en slik arbeidstidsordnin Spørsmål om arbeidstid for menighetsprester er til debatt for inneværende generalforsamlingsperiode. Vi håper mange vil engasjere seg i et viktig tema.

24 24 Impuls Lyden av en bok Fire fine Lydbøker Bibelen på 100 minutter Dette er en lett innføring til Bibelen. Boken inneholder et sammendrag av Bibelens 66 skrifter, med hovedvekt på bøkene i Det nye testamente. Boken kan passe for konfirmantgrupper, studiegrupper og den som ønsker å gjøre seg litt bedre kjent med Bibelen. Opplesningen er av Kåre Conradi. Anders Øen De siste årene har jeg nok hørt flere bøker, enn jeg har lest. Ser vi på salgstallene, så tror jeg nok ikke jeg er alene om dette, og mange har oppdaget de store kvalitetene lydbøker kan ha. Lydbok i bil er noe som i mange småbarnsfamilier har blitt en favoritt, men også på reise uten barn er lydbøker bra. Lydbøker kan grovt deles inn i opplesinger, og teater (hørespill). Mens veldig mange tilbyr opplesinger, så er det bare NRK (som jeg har funnet) som lager teaterutgaver i Norge. Dette har nok mest med penger å gjøre, ettersom det er dyrt å produsere teater. Det kommer flere og flere som utvider lytteropplevelsen med lyder og musikk, og det gjør bøkene enda bedre. Det finnes mye lydbøker på det kristne markedet også. Det meste er opplesinger, men NRK har laget flere teaterutgaver. I tillegg finnes det flere i mellomsjiktet som er lydbøker med noe tillegg, og da gjerne for barn. Det er spennende å høre Jobs bok i med NRK radioteater, som er et godt eksempel på hvor godt et teater kan gjøre en bok. Er man villig til å lytte på engelsk, så får man et enormt mye større utvalg. Det finnes fantastiske utgaver av bibelen. En av de mer fascinerende er den hvor Johnny Cash leser hele nytestamentet. For en billig penge får en kjøpt denne på itunes sin nettbutikk. Bibliotekene er gode kilder til lydbøker. De har stort utvalg, og mange nye titler. Det kommer virkelig til sin rett, da mange av lydbøkene er veldig dyre. Skal man kjøpe, så finnes det mange gode nettbutikker. De fleste tilbyr kristne titler, selv om utvalget er svært varierende. Er du villig til å laste ned litt lavere kvalitet, så kan du prøve nettsiden librivox.org, de tilbyr gratis lydbøker fra bøker uten copyright. Her er en liste over noen plasser på nettet hvor du kan få tak på lydbøker Det nye testamentet Dette er en opplesing av det nye testamentet fra Verbum. Nyeste oversettelse, med stemmene til skuespillerne Gisken Armand, Svein Erik Brodal, Ola B. Johannessen og Birgitte Victoria Svendsen. Ikke billig, men mange timer lang. Lyden etter Johannes Føbe Elise Edvardsen jobber med barn, og har brukt denne kunnskapen til å lage en barnevennlig utgave av det poetiske Johannesevangeliet. Hun leser løsrevet fra teksten, og teksten blir nå og da avbrutt av musikk. Jobs bok NRK En flott radioteaterproduksjon. Hviskende tett inntil øret hører man Gud og satan snakke om Job. NRK bruker sine gode ressurser på å lage en kvalitetsutgave av historien om mannen som blir hardt prøvet.