Ukens statistikk 27. desember januar 2000

Transkript

1 Ukens statistikk 27. desember januar Ny statistikk Utenriksregnskap, oktober Prisindeks, nye eneboliger, 3. kvartal Hotellstatistikk, november Utslipp til luft. Endelige tall 1997 og foreløpige tall Utslipp til luft, kommunetall Prisindeks, bruktbolig, 3. kvartal Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Førebels tal, 1. september

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenriksregnskap, oktober ,2 milliarder i overskudd Foreløpige tall viste et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 4,2 milliarder kroner i oktober 1999, mot et underskudd på 4,0 milliarder i oktober De ti første månedene i 1999 viste utenriksregnskapet et overskudd på driftsbalansen på 23,1 milliarder kroner, mot et underskudd på 4,2 milliarder året før. Driftsregnskap. Oktober 1998 og Millioner kroner Millioner kroner Vare- og tjenestebal. Rente- og stønadsbal Driftsbal. overfor utlandet 1999 Overskuddet på vare- og tjenestebalansen var i oktober på 7,1 milliarder kroner. Varebalansen endte på 8,6 milliarder, mens tjenestebalansen viste et underskudd på 1,4 milliarder kroner. Varebalansen økte med 8,5 milliarder fra oktober 1998 til oktober i fjor. Dette skyldes hovedsakelig økt eksport av råolje og naturgass på 5,8 milliarder kroner og nedgang i import av varer på 2,2 milliarder. Ellers viste eksport i alt en økning på 6,2 milliarder kroner, mens import i alt ble redusert med 2,0 milliarder. De ti første månedene i 1999 viste vare- og tjenestebalansen et overskudd på 43,4 milliarder kroner. Dette er en økning på 33,5 milliarder sett i forhold til samme periode i Varebalansen viste foreløpig et overskudd på 53,2 milliarder kroner i 1999, som er en økning på 38,0 milliarder. Tjenestebalansen viste et underskudd på 9,8 milliarder kroner. Bedringen av varebalansen skyldes blant annet økt eksport av råolje og naturgass på 20,0 milliarder samt redusert import av andre varer på 12,7 milliarder kroner. For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 3,0 milliarder kroner i oktober 1999, det samme som i oktober Gjennomsnittlig underskudd de ti første månedene i 1999 var 2,0 milliarder. Rente- og stønadsbalansen viste et underskudd på 20,3 milliarder kroner, mens det for samme periode i 1998 var et underskudd på 14,0 milliarder. Forverringen skyldes blant annet en nedgang i netto renteinntekter på 6,4 milliarder kroner. Kapitalregnskapet Norske finansinvesteringer i utlandet var i oktober 1999 på 73,3 milliarder kroner, hvorav direkte investeringer utgjorde den største posten med 60,2 milliarder. Porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer utgjorde henholdsvis 7,9 og 7,1 milliarder kroner. Utenlandske investeringer i Norge er for oktober foreløpig beregnet til 50,4 milliarder kroner. Direkte investeringer beløp seg til 61,6 milliarder, mens porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer var negative med henholdsvis 8,8 og 2,3 milliarder kroner. I de høye direkte investeringene på både fordrings- og gjeldssiden, inngår blant annet transaksjonene i samband med fusjonsprosessen mellom Telia og Telenor. Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet ble redusert med 0,6 milliarder kroner i oktober 1999, og er ved utgangen av måneden anslått til 95,4 milliarder. Utenriksregnskap. Januar-oktober og Milliarder kroner Oktober Januar-oktober Vare- og tjenestebalansen ,0 7,1 9,9 43,4 Rente- og stønadsbalansen ,0-3,0-14,0-20,3 Driftsbalansen overfor utlandet.. -4,0 4,2-4,2 23,1 Kapitaloverføringer, netto ,2 0,2 0,4 0,5 Netto finansinvestering ,2 4,0-4,6 22,0 Omvurderinger, netto ,8-4,6 12,3-13,4 Økning i Norges nettofordringer. 4,6-0,6 7,7 8,6 Ukens statistikk nr. 52/

4 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks, nye eneboliger, 3. kvartal 1999 Nye eneboliger 7 prosent dyrere Prisene på ferdigstilte eneboliger steg på landsbasis med 7,3 prosent fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal Prisene på brukte eneboliger økte i samme periode med knapt 7 prosent, viser foreløpige tall. Prisindeks for nye eneboliger. Sesongjustert. 1989= Fra 2. til 3. kvartal 1999 økte prisene på nye eneboliger med 0,4 prosent. Korrigerer vi for sesongvariasjoner, er prisstigningen på 0,7 prosent i samme periode. I forhold til bunnivået i 1. kvartal 1993 har prisene på nye eneboliger steget med vel 50 prosent. Statistikken utgis hvert kvartal kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Ukens statistikk nr. 52/1 2000

5 Dagens statistikk Prisindeks, nye eneboliger, 3. kvartal 1999 Tabell 1 Prisindeks for nye eneboliger. 1989=100 År og kvartal Indeks Endring i prosent fra foregående år/samme kvartal året før , ,8-3, ,1-2, ,0-0, ,4-2, ,5 4, ,3 8, ,6 5, ,4 4, ,6 9,0 Sesongjustert kvartal ,3-3,7 95,0 2. kvartal ,1-4,4 93,6 3. kvartal ,1-2,0 93,8 4. kvartal ,1-1,5 94, kvartal ,0-1,4 93,7 2. kvartal ,8 0,7 94,3 3. kvartal ,7 0,6 94,3 4. kvartal ,7-0,4 93, kvartal ,4-2,8 91,0 2. kvartal ,6-3,4 91,1 3. kvartal ,1-2,7 91,6 4. kvartal ,3-2,6 91, kvartal ,7 3,7 94,3 2. kvartal ,3 2,9 93,8 3. kvartal ,8 5,1 96,3 4. kvartal ,3 6,6 97, kvartal ,8 6,5 100,3 2. kvartal ,0 10,3 103,4 3. kvartal ,0 7,4 103,5 4. kvartal ,5 8,4 106, kvartal ,1 8,3 108,6 2. kvartal ,1 4,9 108,4 3. kvartal ,7 4,5 108,3 4. kvartal ,3 2,7 108, kvartal ,4 1,2 109,9 2. kvartal ,6 3,2 111,9 3. kvartal ,9 5,7 114,5 4. kvartal ,8 7,8 117, kvartal ,0 7,9 118,6 2. kvartal ,0 8,4 121,1 3. kvartal ,8 10,4 126,3 4. kvartal ,6 9,3 128, kvartal ,6 10,7 131,3 2. kvartal ,5 11,1 134,6 3. kvartal ,1 7,3 135,6 Ukens statistikk nr. 52/

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hotellstatistikk, november 1999 Hotellnedgang også i november Norske hoteller hadde nedgang i trafikken på 5 prosent i november 1999 sammenlignet med november Nedgangen var fra 1,07 millioner overnattinger i november 1998 til 1,02 millioner i november Både innenlands- og utenlandsmarkedet viste svikt sammenlignet med november Svikten fra utenlandsmarkedet (5 prosent) kom i første rekke fra de største markedene, Storbritannia og Danmark, der om lag hver fjerde overnatting "ble borte". Nedgangen fra det tredje store utenlandsmarkedet, Sverige, var derimot mer beskjeden. Tyskland, som i november 1998 var det fjerde største utenlandsmarkedet, hadde derimot en liten vekst i trafikken på 3 prosent. Likevel økning de 11 første månedene Til tross for nedgangen i overnattingstrafikken i november, har det til og med november i 1999 likevel vært en økning i trafikken sammenlignet med samme periode i De 11 første månedene i 1999 har det vært 15,72 millioner overnattinger mot 15,60 millioner i tilsvarende periode i Både norske og utenlandske overnattinger har i denne perioden vist samme prosentvise økning, om lag 1 prosent. Færre hoteller og senger, men flere rom Utviklingen med færre åpne hoteller, men med større tilgjengelig senge- og romkapasitet, fortsatte til en viss grad i november Denne gang ble imidlertid tallet på senger noe redusert. I november 1999 var det 885 åpne hoteller med senger og rom, mot 906 hoteller med senger og rom i november En liten nedgang i den tilgjengelige sengekapasiteten kombinert med en noe større nedgang i antall overnattinger, førte til at utnyttingen av hotellenes sengekapasitet ble redusert sammenlignet med november i Utnyttingen av sengekapasiteten var 30,8 prosent i november 1999 mot 32,3 prosent i november I november 1999 ble det leid ut noe færre rom enn i november Flere tilgjengelige rom, men færre utleide, medførte at utnyttingen av romkapasiteten ble redusert. Reduksjonen i kapasiteten for rom var fra 53,0 prosent i november 1998 til 50,9 prosent i november Økt rompris og losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i november 1999 på 716 kroner mot 679 kroner i november 1998, en økning på 5,4 prosent. Til tross for en nedgang i trafikken, medførte prisøkningen at losjiomsetningen likevel økte fra 569 millioner kroner i november 1998 til 576 millioner i november Ukens statistikk nr. 52/1 2000

7 Dagens statistikk Hotellstatistikk, november 1999 Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. November og 1999 Bedrifter Senger Rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet. Januar-november og november og 1999 Januar-november November Endring i prosent Endring i prosent I alt Norge Utlandet i alt Sverige Danmark Finland Island Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Spania Sveits Italia Østerrike Belgia Portugal Hellas Irland Luxembourg Tyrkia Polen Tsjekkia Slovakia Ungarn Europa ellers USA Canada Mexico Latin-Amerika ellers Australia New Zealand Japan Asia ellers Afrika Andre land Ukens statistikk nr. 52/

8 Hotellstatistikk, november 1999 Dagens statistikk Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. November og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt ,3 53, ,8 50,9 Østfold ,3 50, ,4 50,2 Akershus ,4 66, ,1 59,1 Oslo ,6 80, ,8 70,7 Hedmark ,0 36, ,9 36,8 Oppland ,3 34, ,5 33,1 Buskerud ,8 43, ,3 44,5 Vestfold ,9 56, ,2 52,5 Telemark ,1 49, ,5 41,5 Aust-Agder ,7 30, ,5 37,3 Vest-Agder ,2 50, ,1 45,6 Rogaland ,6 70, ,6 62,5 Hordaland ,8 53, ,3 52,0 Sogn og Fjordane ,8 34, ,4 32,2 Møre og Romsdal ,2 52, ,6 48,7 Sør-Trøndelag ,4 52, ,7 57,1 Nord-Trøndelag ,9 49, ,6 51,3 Nordland ,1 44, ,5 48,7 Troms ,4 61, ,0 63,0 Finnmark ,1 35, ,3 42,3 Senger Rom Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar-november og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt ,9 54, ,7 54,2 Østfold ,6 52, ,7 49,4 Akershus ,9 65, ,8 61,1 Oslo ,4 78, ,6 73,1 Hedmark ,1 40, ,4 42,7 Oppland ,8 44, ,0 45,3 Buskerud ,6 48, ,3 48,8 Vestfold ,7 56, ,0 51,7 Telemark ,0 46, ,5 44,7 Aust-Agder ,7 39, ,7 39,0 Vest-Agder ,1 53, ,7 54,1 Rogaland ,5 64, ,4 64,8 Hordaland ,6 57, ,0 57,2 Sogn og Fjordane ,3 44, ,1 44,4 Møre og Romsdal ,4 55, ,5 54,6 Sør-Trøndelag ,3 53, ,9 54,4 Nord-Trøndelag ,6 45, ,1 48,8 Nordland ,9 48, ,9 47,9 Troms ,0 57, ,1 58,4 Finnmark ,5 44, ,3 46,3 Senger Rom 8 Ukens statistikk nr. 52/1 2000

9 Dagens statistikk Hotellstatistikk, november 1999 Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januar-november og november 1999 Januar-november November Omsetning kr Oppnådd pris per rom Omsetning kr Oppnådd pris per rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 52/

10 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utslipp til luft. Endelige tall 1997 og foreløpige tall 1998 CO 2 -utslippene øker fortsatt De norske CO 2 -utslippene øker fortsatt, men svakere enn på midten av nittitallet. Utslipp av nitrogenoksider øker også, til tross for at en ny avtale vil kreve store reduksjoner fra Norge. Utslipp fra sjøfart øker både når det gjelder klimagasser, nitrogenoksider og svoveldioksid. De fleste klimaforskere mener at menneskeskapt utslipp av klimagasser bidrar til global oppvarming. Norge har underskrevet Kyotoavtalen der vi forplikter oss til å ikke øke de samlede utslippene med mer enn 1 prosent i perioden fra 1990 til Avtalen omfatter gassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O), perfluorkarboner (PFKer), svovelheksafluorid (SF 6 ) og hydrofluorkarboner (HFKer). Utslipp av klimagasser 1 og Norges forpliktelse i Kyotoprotokollen Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter Mål i Kyotoprotokollen for samlet klimagassutslipp PFK, SF6 og HFK mangler for HFK Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at Norges CO 2 - utslipp økte med nesten 19 prosent fra 1990 til 1998, da det ble sluppet ut 41,7 millioner tonn. For perioden 1997 til 1998 var økningen nær 1 prosent. Størst økning det siste året hadde metallproduksjon der utslippene økte med 9 prosent. Utslippene fra norsk innenriks sjøfart steg med 6 prosent og veitrafikkutslippene steg med 2 prosent. Utslippene fra olje- og gassvirksomhet sank med 4 prosent. SF 6 PFK N 2 O CH 4 CO 2 Det ble sluppet ut tonn metan i Dette er en økning på 10 prosent siden Det har imidlertid vært en reduksjon på 1 prosent siden Dette skyldes i første rekke økt forbrenning av gass fra avfallsdeponier, men også reduserte utslipp fra oljelasting offshore. Lystgassutslippene har blitt redusert med 1 prosent fra 1990 til Fra 1997 til 1998 var det imidlertid en økning på 6 prosent. Økningen skyldes økte utslipp fra gjødselproduksjon og bensinbiler med katalysator. Olje- og gassvirksomhet var ansvarlig for 23 prosent av CO 2 -utslippene i 1997, mens 21 prosent skyldtes veitrafikk. Videre sto metallproduksjon og sjøfart for henholdsvis 14 og 10 prosent av CO 2 -utslippene. Avfallsdeponering forårsaket 55 prosent av metanutslippene dette året, mens landbruket var ansvarlig for 31 prosent. De største utslippskildene for lystgass er utslipp fra landbruk, produksjon av kunstgjødsel og veitrafikk (bensinbiler med katalysator), henholdsvis 54, 31 og 6 prosent. SFT vil i løpet av vinteren gjennomgå tidsserien for PFK-utslipp. Eventuelle endringer som følge av dette vil bli påpekt ved frigivning av 1998-tall for samlede utslipp av klimagasser (CO 2, CH 4, N 2 O, PFKer, HFKer og SF 6 vektet som CO 2 -ekvivalenter) i uke 11. Ny avtale med strenge krav til Norge De norske utslippene av svoveldioksid (SO 2 ) er redusert med 44 prosent siden 1990 slik at utslippene i 1998 lå på tonn. I desember 1999 undertegnet miljøvernminister Guro Fjellanger en ny internasjonal miljøavtale innenfor langtransportkonvensjonen der Norge blant annet forplikter seg til å redusere utslippene av SO 2 ned til tonn i Fra 1997 til 1998 ble utslippene redusert med 1 prosent. Utslipp fra kjemisk produksjon, som blant annet omfatter karbidproduksjon, sank med om lag 30 prosent i perioden, men også i andre industrisektorer var det reduksjoner. Samlet ble prosessutslippene redusert med 5 prosent. Fra mobil forbrenning økte utslippene med 2 prosent, noe som skyldes økte utslipp fra sjøfart med i overkant av 20 prosent. 10 Ukens statistikk nr. 52/1 2000

11 Dagens statistikk Utslipp til luft. Endelige tall 1997 og foreløpige tall 1998 NO X -utslipp øker til tross for reduserte utslipp fra veitrafikk Utslipp av nitrogenoksider (NO X ) er regulert i den samme avtalen og skal ikke overstige tonn i I 1998 var utslippene tonn, noe som er en økning på 2 prosent siden For 1998 alene var økningen nesten 1 prosent. Dette kommer til tross for at veitrafikkutslippene ble redusert med tonn eller 6 prosent som følge av effekten av avgasskrav. Økningen skyldes for det meste at utslippene fra norsk innenriks sjøfart alene steg med mer enn tonn. I 1997 sto sjøfart for 40 prosent av utslippene, mens veitrafikk var ansvarlig for 27 prosent. Utslipp av NO X, etter kilde og Norges maksimale utslipp ifølge avtale i Norge tonn tonn Mål i 2010 NMVOC-utslippene var i prosent høyere enn i I henhold til den nye langtransportavtalen skal Norge redusere disse utslippene med 37 prosent i 2010 i forhold til 1990-nivå. Fra 1997 til 1998 sank utslippene med 4 prosent. Dette skyldes reduserte utslipp fra oljelasting onshore og offshore og fra veitrafikk Mobil forbrenning Stasjonær forbrenning Prosess og fordamping De norske ammoniakk (NH 3 )-utslippene har økt med 18 prosent i perioden og var i 1998 på tonn. Utslippene skal i 2010 ikke overstige tonn. I uke 11 frigis aggregerte helt foreløpige tall for utslipp til luft Samtidig frigis også foreløpige tall på Norges samlede klimagassutslipp. I slutten av mars utgir SSB også boka Naturressurser og miljø Her vil blant annet utviklingen i utslippene bli mer inngående beskrevet. Flere tabeller og figurer finnes på statistikkområdets egne sider. Ukens statistikk nr. 52/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utslipp til luft, kommunetall 1997 Biler og vedfyring forurenser mest Vedfyring sto for 43 prosent av svevestøvutslippene i Oslo, mens veitrafikk var ansvarlig for 39 prosent i På Lillehammer er vedfyring alene ansvarlig for 69 prosent av svevestøvutslippene. Drøyt halvparten av de samlede klimagassutslippene i Oslo dette året skyldes veitrafikken. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) har beregnet utslippstall for alle norske kommuner. Vi vil i denne artikkelen kort ta for oss utslippene i Oslo, Bergen, Drammen og Lillehammer, som eksempler på hvordan tallene kan brukes. Gjennomsnittlig fordeling av utslipp av svevestøv, etter kilde og (energi-)vare. Oslo Prosent Fyring u/boliger Fyring i boliger Mobil forbrennning u/vei Veitrafikk Prosent støv vil ofte også omfatte partikler større enn 0,01 mm, men disse er ikke med i våre tall og regnes altså ikke som svevestøv. Det er derfor særlig viktig å merke seg at tallene for støv fra asfaltslitasje ikke er totaltall for mengde asfalt slitt, men tall på mengde partikler med diameter mindre enn 0,01 mm. Det ble sluppet ut tonn nitrogenoksider (NO X ) i Oslo prosent av dette stammet fra veitrafikk. Forbrenning av avfall og utslipp fra norske skip sto hver for 9 prosent. Utslippet fra utenlandske skip er ikke med i denne oversikten, men tidligere analyser tyder på utslippet er betydelig. Veitrafikk er viktigst for klimagassutslipp Veitrafikk sto for halvparten av de samlede utslippene av klimagasser i Oslo i Boligoppvarming sto for 13 prosent (hovedsakelig karbondioksid fra forbrenning av olje og metan fra vedfyring) mens avfallsdeponering var ansvarlig for 7 prosent. Andre forbrenningsutslipp (primært oljefyring i andre bygninger enn boliger) sto for 27 prosent av utslippene. Beregningene for Oslo dekker bare klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. At det ikke finnes kommunefordelte data Oljeprodukter Ved Bensin/diesel Asfalt Samlet utslipp av klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O (omregnet til CO 2 -ekvivalenter), etter kilde. Oslo Prosent I 1997 ble det sluppet ut tonn svevestøv i Oslo. 43 prosent av dette stammet fra vedfyring i boliger. Omtrent 24 prosent stammet fra eksos, mens 15 prosent av støvet hadde sin opprinnelse i asfalt som slites som følge av piggdekkbruk. Asfaltslitasje vil likevel på enkelte dager med kaldt vær og tørr veibane være den viktigste kilden til svevestøv i lufta. Selve slitasjen skjer når piggene treffer asfalten, uavhengig av om asfalten er tørr eller våt. Oppvirvlingen av støvet skjer imidlertid bare når veibanen er tørr. Derfor vil konsentrasjonene av svevestøv på tørre dager ofte være høye. Svevestøv er partikler med diameter mindre enn 0,01 mm. Slike partikler er så små at de kan pustes inn av mennesker og trenge helt ned i lungene. Svevestøv øker risiko for luftveislidelser og er ansvarlig for en rekke sykdomstilfeller og dødsfall i Oslo. Utslipp av Fyring i boliger Fyring u/boliger Veitrafikk Mobil forbrennning u/vei Avfallsdeponering Andre prosessutslipp Prosent 12 Ukens statistikk nr. 52/1 2000

13 Dagens statistikk Utslipp til luft, kommunetall 1997 for gassene perfluorkarboner (PFKer), hydrofluorkarboner (HFKer) og SF 6 er av mindre betydning for totaltallene for Oslo. Bergen, Drammen og Lillehammer I både Bergen og Drammen sto boligoppvarming for 47 prosent av svevestøvutslippet og det aller meste av dette skyldes vedfyring. I Lillehammer sto derimot boligoppvarming for hele 72 prosent av utslippene, og vedfyring alene var ansvarlig for 69 prosent. Den store forskjellen i andel utslipp fra boligoppvarming mellom Lillehammer og de andre byene skyldes sannsynligvis både lavere vintertemperatur på Lillehammer og at det er større tilgang på billig eller gratis ved utenfor de største byene. Utslipp fra transportmidler er utvilsomt viktige for NO X. I de tre nevnte kommunene står veitrafikk for mellom 75 og 85 prosent av NO X -utslippene. I Bergen og Drammen står i tillegg sjøfart for henholdsvis 10 og 4 prosent av utslippene. I Bergen sto veitrafikk for 42 prosent av de samlede klimagassutslippene i Tilsvarende andel var 33 prosent i Lillehammer og 35 prosent i Drammen dette året. Den andre store kilden til klimagasser i disse kommunene var metan fra avfallsdeponering som sto for henholdsvis 33, 38 og 45 prosent av de samlede utslippene. Også for disse tre kommunene mangler tall på HFKer, PFKer og SF 6. Utslippstall for den enkelte kommune Utslippstall for alle norske kommuner 1997 er beregnet. Tallene er fordelt etter utslippskilde og er lagt ut som nedlastbare filer på SSBs websider, under emneområdet Naturressurser og naturmiljø. Ut fra disse filene kan man raskt få oversikt over hvilke kilder som er ansvarlig for de største utslippene i den enkelte kommune. Disse tallene finner du på SSBs websider. I tillegg til data for svevestøv, NO X og SO 2, som alle forverrer den lokale luftkvaliteten, inneholder tabellene også data for klimagassene CO 2, N 2 O og CH 4. Det er også tall for karbonmonoksid (øker risiko for hjerteproblemer hos hjerte-kar syke), NMVOC (bidrar til dannelse av bakkenær ozon og kan inneholde kreftfremkallende stoffer), NH 3 (bidrar til forsuring), kadmium og bly. Usikkerhet Det er ikke gjort noen fullstendig usikkerhetsanalyse av kommunetallene. Vi mener likevel å kunne si at tallene gir et godt inntrykk av fordelingen mellom ulike utslippskilder innen hver kommune. Hvis noen tall skal fremheves som spesielt usikre, må det være tall knyttet til vedfyring. Her er det usikkerhet i datamaterialet over kommunefordelt vedforbruk og også hvor store utslipp forbrenning av ett tonn ved gir. Utslippene vil variere med vedtype, trekk i ovnen, ovnens alder og type med mer. Dokumentasjon på Internett Oversiktene over nasjonale tall på utslipp til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk. Utslipp fra store industribedrifter er basert på data fra bedriftenes rapporter til SFT. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene. Fordelingen på kommune tar utgangspunkt i de nasjonale beregningene og bryter ned statistikken til kommunetall. På SSBs websider finnes en kort dokumentasjon av beregningsmetodene for disse kommunefordelte utslippstallene. Flere tabeller og figurer finnes på statistikkområdets egne websider. Endelige nasjonale og kommunefordelte tall for utslipp til luft utgis årlig. En rekke tabeller, figurer og nedlastbare filer blir samtidig lagt ut på statistikkområdets egne sider. Ukens statistikk nr. 52/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Prisindeks, bruktbolig, 3. kvartal 1999 Boligprisene opp 3,8 prosent Bruktboligprisene steg på landsbasis med 3,8 prosent fra 2. til 3. kvartal Prisene på småhus og blokkleiligheter økte mest, med henholdsvis 5,3 og 4,7 prosent. For eneboliger var økningen 2,8 prosent. Samtlige regioner hadde prisøkning fra 2. til 3. kvartal i fjor. Sterkest var prisøkningen i Akershus utenom Bærum, med 6,9 prosent. Prisene i Oslo med Bærum økte i samme periode med 5,2 prosent, mens prisstigningen i storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim var 2,9 prosent. I landet for øvrig steg boligprisene i gjennomsnitt med 3,1 prosent. Prisindeks for bruktbolig i alt. Selveier. 1991= kv kv kv. 93 Eneboliger 1. kv kv kv. 96 Småhus 1. kv kv kv. 99 Blokkleiligheter Fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal 1999 steg prisene på brukte boliger totalt med 8,9 prosent. Prisene steg mest i Oslo og Bærum, med 14,3 prosent. I storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim økte prisene med 11,6 prosent, mens prisene i Akershus utenom Bærum gikk opp med 11,5 prosent. Dyrere blokkleiligheter Av de ulike boligtypene økte prisene på blokkleiligheter mest fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal Blokkleiligheter i Oslo og Bærum hadde størst prisøkning, med 16,3 prosent. I Akershus utenom Bærum steg prisene på blokkleiligheter med 12,1 prosent, mens blokkleilighetene i Stavanger, Bergen og Trondheim økte med 10,7 prosent. Blokkleiligheter dyrest i Oslo og Stavanger Gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for brukte boliger omsatt i 1. til 3. kvartal 1999 viser at blokkleiligheter er den dyreste boligtypen i alle fylker. Blokkleilighetene er dyrest i Oslo og Stavanger. Her var prisen per kvadratmeter henholdsvis og kroner. I Bergen, Trondheim og Tromsø var prisen per kvadratmeter bruksareal mellom og kroner. Det er også store prisforskjeller innad i de ulike byområder. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris 1 for brukte blokkleiligheter omsatt kvartal Storbyer. Kroner Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Prisen er per kvadratmeter bruksareal (BRA). BRA er blant annet eksklusiv fellesareal i boligblokker. Presis definisjon finnes i NS ,3 prosent endring fra foreløpige tall Prisindeksen for brukte boliger viser totalt 0,3 prosent lavere prisstigning fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal 1999 sammenlignet med foreløpige tall som ble publisert 26. november Borettslagsleiligheter 5 prosent dyrere Norske Boligbyggelags Landsforbunds (NBBLs) statistikk over priser på boliger tilknyttet borettslag viste en prisøkning på 5,0 prosent fra 2. til 3. kvartal Fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal 1999 steg NBBLs totalindeks med 17,7 prosent. 14 Ukens statistikk nr. 52/1 2000

15 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Førebels tal, 1. september 1999 Fleire elevar i grunnskolen Ved inngangen til skoleåret 1999/2000 var det i alt elevar i grunnskolen. Dette er vel fleire enn året før. Veksten vil halde fram i dei nærmaste åra. Flest elevar i grunnskolen er det i Akershus med , medan grunnskolane i Finnmark har færrast, med Medan elevar går i småskolesteget (1.-4. klassesteg), går elevar i mellomsteget (5.-7. klassesteg) og i ungdomssteget. I snitt er det 20 elevar per klasse, det same som dei to siste åra. Framskriving av elevar i grunnskolen. Skoleåret 1999/2000= Med i alt skolar er det i snitt 177 elevar per skole. Tilsvarande tal for skoleåret 1998/1999 var 174 elevar. I alt er 81 av skolane private. Det er ti fleire enn i fjor. Dei private skolane har nesten elevar som utgjer 1,6 prosent av alle elevane. I skoleåret 1998/ 1999 var det knapt elevar i dei private skolane. Sjølv om grunnskolen blei utvida til ti klassesteg hausten 1997, er det i dag færre elevar enn det som var i skoleåret 1979/1980. I 1992/1993 snudde førebels utviklinga med lågare elevtal. Nye framskrivingar syner også at talet på elevar i grunnskolen vil halde fram med å auke til vel i skoleåret 2004/2005, før det igjen blir færre. I skoleåret 2009/2010 vil det vere knapt elevar, medan talet på elevar vil vere tilbake til same nivå som i år i skoleåret 2015/ / /2002 I alt 2003/ /2006 Mellomsteget Småskolesteget 2007/2008 Skoleår 2009/ /2012 Ungdomssteget 2013/ /2016 Framskrivingane syner også store forskjellar mellom dei tre trinna i grunnskolen. På småskolesteget vil talet på elevar halde seg stabilt fram til skoleåret 2003/ 2004, for så å falle i åra fram mot 2015/2016. Talet på elevar vil i skoleåret 2015/2016 vere vel 91 prosent samanlikna med talet på elevar i år. På mellomsteget vil talet på elevar stige med 7 prosent fram til skoleåret 2002/2003 for så å falle til same nivå som i dag i skoleåret 2015/2016. For ungdomssteget vil talet på elevar stige med heile 18 prosent i åra fram mot 2006/2007, medan det i 2015/2016 vil vere 13 prosent fleire elevar enn i år. Framskrivingane er laga ut ifrå forventingar om middels fruktbarheit, middels levealder, middels innvandring og middels sentralisering. Ukens statistikk nr. 52/

16 Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Førebels tal, 1. september 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskoleutdanning. Skoleåra 1979/ /00 Skoleår Skolar i alt Barneskolar Skoleslag Komb. barne- og ungdomsskolar Ungdomsskolar Elevar i alt 1 For skoleåret 1979/ /97 inneheld barnesteget klasse og ungdomssteget klasse. Frå skoleåret 1997/98 inneheld barnesteget klasse og ungdomssteget klasse. 2 Elevar i 10. klassesteg for skoleåra 1979/ /97. Elevar i spesialklassar og eigne klassar for språklege minoritetar frå skoleåret 1997/98. 3 Elevar i 10. klassar som er dekt over kommunane sitt skolebudsjett. 4 For skoleåret 1996/97 er elevar ved norske skolar i utlandet og elevar i spesialklassar og elevar i eigne klassar for språklege minoritetar inkludert. Elevar I alt Barnesteg 1 Ungdomssteg 1 Elevar i andre klassar / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Tabell 2 Elevar i grunnskoleutdanning, etter fylke. Skoleåret 1998/99. Førebels tal Elevar i alt klasse klasse Elevar i eigne klassar for Elevar i spesialklassar språklege minoritetar I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Ukens statistikk nr. 52/1 2000

17 Dagens statistikk Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Førebels tal, 1. september 1999 Tabell 3 Elevar per klasse i grunnskolen. Skoleåra 1982/ /00. Førebels tal Skoleår Alle klassesteg Barnesteg 1 Ungdomssteg / ,7 19,3 23,8 1983/ ,5 19,1 23,7 1984/ ,3 18,8 23,6 1985/ ,2 18,6 23,6 1986/ ,8 18,2 23,1 1987/ ,5 17,9 22,7 1988/ ,3 17,8 22,5 1989/ ,3 17,9 22,4 1990/ ,2 17,9 22,1 1991/ ,2 18,0 22,3 1992/ ,4 18,2 22,4 1993/ ,6 18,3 22,6 1994/ ,8 18,5 22,9 1995/ ,8 18,6 22,9 1996/ ,8 18,8 22,8 1997/ ,0 19,1 22,8 1998/ ,0 19,1 22,7 1999/ ,0 19,3 22,8 1 Frå og med skoleåret 1982/83 til og med 1996/97 inneheld barnesteget klasse og ungdomssteget klasse. Frå skoleåret 1997/98 inneheld barnesteget klasse og ungdomssteget klasse. Tabell 4 Nye og nedlagde skolar, etter fylke. September september Førebels tal Fylke Skolar i alt september Nye skolar Nedlagde skolar etter talet på elevar I alt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Ukens statistikk nr. 52/

18 A-blad Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice 2225 Kongsvinger Ny statistikk i uke Harmonisert konsumprisindeks for Norge, desember Konsumprisindeksen, per 15. desember Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. desember Produsentprisindeksen, per 15. desember Fergetransport mellom Norge og utlandet, november Produksjonsindeks for industrien, november Avfallsregnskap for tre, Campingstatistikk, november Hyttegrendstatistikk, november Elektrisitetsstatistikk, november Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal Utdanningsstatistikk. Elever i videregående skoler. Foreløpige tall, 1. oktober Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, november Kostnadsindeks for lastebiltransport, desember Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, juli/august Varekonsumindeksen, november 1999 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway