Ressurshefte for FAbUs bistandsprosjekt: versjon 2

Transkript

1 Ressurshefte for FAbUs bistandsprosjekt: versjon 2

2 OM DETTE HEFTET 4 Nytt i dette heftet... 4 Prosjekter... 4 Reportasje... 4 Sang Making Melodies... 4 Quiz... 4 Matoppskrifter... 4 Materiell... 5 Plakat... 5 PPT... 5 Video "Making melodies"... 5 Sari... 5 Bestille/laste ned... 5 Sende penger... 5 BAKGRUNNSINFO 6 Prosjekter... 6 Oppsøkende HIV/aids team -program for utrustning og støtte... 6 Aidsprosjektet i Mumbai... 6 Fakta... 8 India... 8 Å være barn i India... 8 Nasjonal... 8 Flagget... 8 I forhold til Norge... 9 Økologisk fotavstrykk... 9 *Ekstrem fattigdom... 9 Frelsesarmeen i India Mukti Fauj Invation Fredrick Booth-Tucker Mahatma Gandhi Sitater Reportasjer FAbUs Indiateam Opplysning er frihet Drømmer om livet Ikatthe hona Sammen om en bedre hverdag

3 AKTIVITETER SOM GIR KUNNSKAP OG OPPLEVELSER 21 Temakveld Løype Indisk aften Utstilling Sang Making Melodies Quiz Quiz-svar Hva kan du om India? Ikatthe Hona-merket Småspeidere Speidere Rover Mat Kulfi Mangokulfi Rosa søt ris Mango Mithi shikanji Ikatthe hona-kaffe IH chai Chai Adrak wali chai Kofta Ris m/spisskummen Alu ke sandwich Tamatar ki chutney Chicken Tikka a la FAbU Indisk hønsesuppe Nesten indisk suppe Naan-brød Naan-brød AKTIVITETER SOM GIR PENGER 35 Flaskeinnsamling Vaffel-salg Utlodning Marked Indisk aften Ikatthe hona ressurshefte - versjon 2 3

4 Om dette heftet Ikatthe hona er Frelsesarmeens barn og unges bistandsprosjekt. Gjennom en serie av delprosjekter vil vi arbeide for hovedmålsetningen: At barn og unge i Norge, Island, Færøyene og Nord-India skaper en bedre hverdag for hverandre. Dette heftet er ment som et hjelpemiddel i arbeidet med prosjektet i barne- og ungdomsarbeidet. Med ujevne mellomrom vil det komme oppdaterte utgaver. Heftet har tre hoveddeler: Bakgrunnsinfo, Aktiviteter som gir kunnskap og opplevelser og Aktiviteter som gir penger. Nytt i dette heftet Prosjekter Mange har samlet inn penger som nå er formidlet videre. Les mer om hvilke prosjekter som blir støttet. Se side 6 Reportasje Les om FAbUs team som besøkte India. Se side 14. Sang Making Melodies Her kommer notene til den indiske barnesangen Making Melodies. Se side 22. Quiz Test kunnskapen om India. Kan for eksempel brukes i starten på en India-aften, speidermøte el. Gå gjennom svarene sammen. Se side 24. Matoppskrifter Nye kulinariske opplevelser med en touch av India. Hva med litt selvlaget mangois, iskald lemonadedrikk, krydret te eller kaffe-latte. Sandwich med potetfyll sannsynligvis ikke det du spiser hver dag, men det er verdt en smak! Se side Sammen om en bedre hverdag

5 Materiell På FAbUs hjemmesider finner du en del materiell som kan brukes i forbindelse med Ikatthe hona prosjektet. Klikk deg inn på og se hva du kan gjøre deg nytte av. Du finner også en oversikt under, men på nettet er de siste oppdateringene. Dersom du ikke har tilgang på internett kan du bestille alt dette fra FAbU HK. Plakat Det finnes en flott fargerik plakat for Ikatthe hona-prosjektet. Den kan lastes ned fra nettet eller bestilles fra FAbU HK: fabu@frelsesarmeen.no PPT For å få en liten smak av India kan man vise PPT-presentasjon som er laget om Ikatthe honaprosjektet. Den kan lastes ned fra nettet som en zip-fil og du må pakke den opp. Presentasjonen inneholder lyd. Du kan spille lyden direkte av fra PC, dersom du ikke har mulighet til det, kan lydfilen kopieres og spilles av fra en MP3-spiller. Tips: -vær gjerne litt forsiktig med volumet, indisk musikk er ganske intenst ;-) Video "Making melodies" Barnesang med bevegelser som er fin å synge i forsamlingen, gjerne etter at man har sett den på PPT/Video. NB! Denne nedlastingen inneholder, foruten en ppt-fil, en nokså stor video-fil (ca 33 MB). Kan også bestilles fra FAbU HK. Det finnes også noter til Making melodies. Du finner dem på side 23 i dette heftet eller du kan laste ned fra nettet: Sari FAbU har 10 sarier i forskjellig størrelser til utlån. Ta kontakt med FAbU. Bestille/laste ned FAbU HK: Tlf: fabu@frelsesarmeen.no Alle nedlastingene finner du på Klikk på Materiell/Nedlasting på høyre side av siden. Sende penger Pengene dere samler inn til Ikatthe hona-prosjektet sender dere til konto nr , merk betalingen med prosjekt nr 1066 Ikatthe hona ressurshefte - versjon 2 5

6 Bakgrunnsinfo Prosjekter Barn og unge i Norge, Færøyene, Island og India skal sammen skape en bedre hverdag for hverandre. Det vi i vårt territorium kan hjelpe best med er økonomiske ressurser. Gjennom to NORAD-støttede Frelsesarméprosjekter kan vi få være med å gjøre en forskjell. Oppsøkende HIV/aids team -program for utrustning og støtte Fra Frelsesarmeens hovedbase i Simultala, reiser Frelsesarmeens HIV/aids-team jevnlig på besøk til nærliggende landsbyer for å kartlegge behov, informere om HIV/aids, vise omsorg for de som er syke og hjelpe de etterlatte til et bedre liv. Slik overføres erfaring og lærdom til nye områder av landet samtidig som lokalsamfunnets egne innbyggere kvalifiseres til å være ansvarlige for hjelpearbeidet. Dette HIV/aids arbeidet er nå spredd til over 100 landsbyer. Det var bl.a. dette forebyggende arbeidet FAbUs Indiateam tok del i da de besøkte New Dehli, Bihar-provinsen og Kolkata i Ikatthe hona dekker Frelsesarmeens egenandel i dette Noradstøttede prosjektet. Aidsprosjektet i Mumbai Frelsesarmeens arbeid blant aidsrammede utvikles stadig. Aidsprosjektet i Mumbai har mange aktiviteter, deriblant Asha Deep underviningsprogram og Aruna barnesenter. Asha Deep undervisningsprogram Hvordan livnære seg og sin familie? Asha Deep er et økonomisk rehabiliteringsprogram. Støtte utenfra har gitt mulighet til innkjøp av maskiner og annet utstyr. Programmet gir bl.a. opplæring i søm, hekling og såpelaging. Kvinnene blir oppmuntret til å starte salg av sin produksjon, og flere kvinner, spesielt unge enker, forsørger i dag sin egen familie. Programmet gir også undervisning til ungdommer og voksne som ikke har fullført skolegangen. To støttegrupper er også i funksjon, en for kvinner og en for menn. Her deles erfaringer omkring det å være rammet av HIV/aids problematikken på ulike måter. Aruna barnesenter Hvem tar seg av barna nå mor prostituerer seg? Prostitusjonsproblematikken i Mumbai er stor, og Frelsesarmeen så tidlig behovet for et dagsenter for de prostituertes barn. Senteret har nå utviklet seg til å bli både dag 6 Sammen om en bedre hverdag

7 - og nattsenter for ca. 13 jenter mellom 4 og 14 år. Målet er å gi jentene en trygg og sunn oppvekst gjennom lek, studier, sport, helsekontroll og hverdagslig omsorg. Det legges til rette for jevnlige møter med mødrene, slik at kontakten opprettholdes og relasjoner bygges. For mødrene har senteret også dannet en selvhjelpsgruppe. Deltakelsen er stor, og håpet er at mødrene etter hvert skal finne en alternativ inntektskilde enn den de har i dag. Ikatthe hona dekker Frelsesarmeens egenandel i dette Noradstøttede prosjektet. Prosjekt Ikatthe hona er planlagt å være mer langvarig enn tidligere bistandsprosjekter. Det kommer til å bestå av en serie andre delprosjekter som alle støtter opp under hovedmålsettingen sammen om en bedre hverdag. Høstens FAbU-ting er med og bestemmer hvilke delprosjekter i India som mottar støtte fra Ikatthe hona ressurshefte - versjon 2 7

8 Fakta India -India ble uavhengig i Nasjonaldagen, 15. august er frigjøringsdagen. -India er republikk og verdens største demokarati. -hovedstad: New Dehli, 94 millioner innbyggere. -India har ca 1,1 milliarder innbyggere og de utgjør 16% av jordas befolkning. -ca 83 % av befolkningen er hinduer, 11% muslimer og 6% tilhører andre religioner: kristne (størstedelen), sikher, buddhister, jainister. -mynt enhet: rupi, 100 norske kroner = 670 rupi -flateinnhold: 3,3 millioner km² -ca 41 % av indias befolkning er analfabeter, men det finnes også et stort antall høyt utdannede mennesker. -eksportartikler (2001): raffinert sukker, bomull, sement, kunstgjødsel, sykler (nesten 12 millioner), motorsykkler, scootere, elektriske vifter -86% av befolkningen har tilgang til rent vann. -35,5 % lever under det man har definert som ekstrem fattigdoms-grensen*. Å være barn i India -9 av 10 går på skole -6 av 10 fullfører skolen -7 av 10 kan lese og skrive -nesten halvparten av alle barn er undervektige. Nasjonal -frukt: mango -dyr: tiger -blomst: lotus -sport: hockey Flagget -symbolikken i flagget. Safran hinduer Grønn muslimer Hvitt håp om forenelse og fredag Hjulet representerer dynamikken i en fredfull forandring. 8 Sammen om en bedre hverdag

9 I forhold til Norge -India er 10 ganger større, men har 240 ganger flere mennesker. -i Norge antaes 5,6 % av bybefolkningen å leve i slum, i India er tallet 55,5 % -forventet levealder i India er 64 år, i Norge er den 79 år. -befolkningstetthet: India: 358 mennesker pr km², Norge: 15 pr km² -7 av 1000 bruker internett i India, i Norge bruker 503 av 1000 internett -i India er det 6 mobilabonnement pr 1000 innbygger. I Norge er tallet 844 -helseutgifter pr. innbygger: Norge: 4033 US dollar, India: 30 US dollar -utbredelse av HIV: Norge: 0,1 %, India: 0,9 % Økologisk fotavstrykk Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i India ville vi trenge 0.4 jordkloder. I Norge ville trenge 3,2. (se *Ekstrem fattigdom -en grense satt av FN -at man lever under ekstrem fattigdom vil si at en lever for under en US $ om dagen, dvs det man får kjøpt for en US $ i USA. -i India lever 35,5% av befolkningen under denne grensen. Mesteparten av denne informasjonen er funnet på nettet. Se etter mer på disse adressene: The world facktbook: Globalis interaktivt verdensatlas: klikk på land øverst på siden og velg India. Ikatthe hona ressurshefte - versjon 2 9

10 Frelsesarmeen i India Mukti Fauj => Frelsesarmeen på urdu, punjabi og hindi Frelsesarmeen i India er delt i 6 territorium, vårt Ikatthe hona-prosjekt er i samarbeid med India Northern Territory. De første frelsesarme-offiserene kom til India i Blandt dem var Fredrick Tucker som senere skulle bli William Booths svigersønn. Tucker oppdaget at det var vanskelig å nå inderne med en vestlig framgangsmåte. Han begynte å leve som en inder og tok navnet Fakir Singh. Da de 4 første Frelsesoffiserene kom til Bombay i 1882 med båt stod politiet å ventet på kaien. De var ikke kjent med den militære sjargongen til FA og hadde ventet en hær på 1000 man. Offiserene marsjerte videre nedover gata med flagg, trommer, kornett og tamburin i sine Indisk- Engelske uniformer. Invation Down the ages India has been the target for invasions: the Persians, Greeks, Parthians, Bactrians, Scythians, Huns, Turks and Arabs, but never was there a more bizarre invasion than the one which took place on 19 September An army of four making its way to Bombay on the P & O SS Ancona, Major Frederick de Lautour Tucker, Captain Henry Bullard, Lieutenants Arthur Norman and Mary Ann Thompson. Other armies had come to conquer, this Army came to serve, but the English and vernacular newspapers had it that The Salvation Army was attacking India! When they started out from London there were six of them, but it was found necessary for Mrs Louisa Tucker to accompany one young woman-officer back to England for personal reasons and they disembarked at Port Said, Mrs Tucker sailing again for India on the next available ship. The authorities in India, being unfamiliar with The Salvation Army s military jargon, visualized the landing of a formidable force which might cause communal riots resulting in violence and bloodshed, consequently the Bombay police were lined up on the quayside at Apollo Bunder for the Army s arrival. After the four had stepped ashore the superintendent of police approached them asking, When will the rest of your army land? Major Tucker replied, We are the whole Army, at which the police officer in evident amazement and, one may assume, with a grin, said, We were expecting you to arrive 1,000 strong! Major Tucker knew that strength lay not in numbers, and in high spirits he and his little band started marching down the crowded streets of Bombay. Carrying the Army banner he was followed by Captain Bullard playing the cornet, Lieutenant Norman beating the drum and Mary Thompson jingling a tambourine. No wonder they caused a stir! Never before had the proud 10 Sammen om en bedre hverdag

11 Britons been seen on the streets of India in such a guise. Not only was the music a novelty, but the party was dressed in a blend of Indian-European dress. The men wore turbans with a red band on which Muktifauj (The Salvation Army) was inscribed, long yellow coats similar in cut to the Indian achkhan and white trousers. Mary Ann Thompson, brave woman, wore a yellow dress set off by a hat with the Salvation Army band of red ribbon. All four wore boots. A procession with drum and trumpet was no unusual sight to the people of Bombay. Processions of all kinds, wedding, funeral and religious were part of the daily street scene. It was the contrast between the dress and the white skin which caused curiosity. If it had been Tucker s intention to arouse interest he certainly succeeded, but the uniform had a more important aim. It was an attempt to identify the Salvation Army missionary officers with the people of India, the yellow colour being used by India s holy men. The Founder of The Salvation Army, when sending out his very first missionary force to India had instructed them: With the apostle, to become all things to all men, in order that you may win them to your Master. This must mean, if anything at all, that to the Indians you must be Indians. The Army did not spread abroad by the determination of its leaders, wrote St John Ervine, it spread by the force of its own energy and strength. General Frederick Coutts adds in No Discharge in this War: The notion of William Booth as a religious Alexander sighing for fresh worlds to conquer is as wide of the mark as can be. New shoots began to grow in unexpected places seemingly of their own accord. The wind blew where it listed. And the wind of the Spirit blew also over India. Source: By Love Compelled by Solveig Smith Fredrick Booth-Tucker Son of William Thornhill Tucker, a deputy commissioner in the Indian Civil Service. He was educated at Cheltenham College, and in 1875 was converted during the Moody and Sankey campaigns in London. He served in the Indian Civil Service, but while on leave in England in 1881 he joined The Salvation Army and came to work in the legal department at International Headquarters. In 1882, he led a group of pioneer officers to India, where he became known as Fakir Singh.* His first wife, Louisa Mary, died in Bombay in February He married Emma Booth in 1888 and adopted the name Booth-Tucker. They served in India until 1891 when they were appointed to London as Commissioners for Foreign Affairs. Subsequently he was Territorial Commander in the United States, , where Emma died in 1903; Foreign Secretary, in London, ; Special Commissioner for India and Ceylon, ; and travelling Commissioner until his retirement in Ikatthe hona ressurshefte - versjon 2 11

12 In 1906 he married Colonel Minnie Reid, daughter of a one-time Acting Governor of Bombay, and they served together in India. The Viceroy and Governor General awarded him the Kaiser-I-Hind medal (first class) For Public Service in India. He wrote a number of poems and songs, and compiled a collection of One Hundred Favourite Songs of The Salvation Army, 1899, in the United States. He was the first editor of The Officer magazine in 1893, and was the author of several books, including a Life of Catherine Booth, 1892; The Consul, 1903; and Muktifauj 1923 the story of the first 40 years of the Army in India and Ceylon. Booth-Tucker is best known for his work in rehabilitation of the criminal tribes of India. He was admitted to the Order of the Founder in 1920, promoted to Glory 17 July 1929 from Stoke Newington, London and buried at Abney Park Cemetery Sammen om en bedre hverdag

13 Mahatma Gandhi -preget av læren om ikke-vold -mahatma er ikke et navn, men en ærestittel og betyr sjelstor -nasjonalistbevegelsen som førte til et fritt India (1947) ble ledet av Mahatma Gandhi. -ivret for bruk av spinnehjulet for å bekjempe arbeidsløyse og fattigdom. (det finnes flere forklaringer på hjulet i det indiske flagget. En av dem er at det er et spinnehjul og symboliserer Gandhi) -arbeidet for forbedring av hygiene og sanitære forhold. Saltmarsjen: -bakgrunnen var at britene hadde monopol på utvinning av salt. Bøndene trengte salt, men varen var dyr. -Gandhi og tilhengerne hans (ble flere og flere etter hvert) gikk i 24 dager for å plukke salt opp av havet => en symbolsk handling. Han oppfordret dermed til å kjempe for frihet. Sitater Det går ingen vei til freden, fred er veien. Lær som om du skulle leve bestandig, lev som om du skulle dø i morgen. Det du oppnår med vold, må du oppgi på grunn av verre vold. Mist ikke troen på mennesket. Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent. En manns rikdom er det gode han har gjort for sine medmennesker. Jeg godtar bare en tyrann her i verden, og det er den lille stillferdige stemmen inne i meg selv. Ikatthe hona ressurshefte - versjon 2 13

14 Reportasjer Her er en samling med Ikatthe hona-relaterte saker. Tekst og foto: Carina Eide Øyan FAbUs Indiateam Gjennom Frelsesarmeens barn og unges bistandsprojekt, har Richard Aune (27) og Janne Våje Nielsen (21) fra Teisen fått et innblikk i barn og ungdoms hverdag i storby og på landsbygda i Nord India. Opplysning og kunnskap er det eneste som hjelper i kampen mot hiv/aids, sier Richard Aune (27) og Janne Våje Nielsen (21) fra Teisen som nylig er kommet hjem etter to uker i New Delhi, Simultala i den fattige Bihar-provinsen og Kolkata (Kalkutta). Der har Frelsesarmeen allerede et utstrakt arbeid blant fattige barn, og et forebyggende arbeid i kampen for å minske hivspredning i over 100 lokalsamfunn. Håp om framtid Fra Frelsesarmeens hovedbase i Simultala, kommer Frelsesarmeens Noradstøttede hiv/aidsteam jevnlig på besøk til nærliggende landsbyer for å kartlegge behovene, informere om hiv/aids og støtte dem som er rammet av epidemien. På tross av at kastesystemet er forbudt ved lov, betegnes Dhanwey som en landsby for lavkasten. Av de rundt 700 innbyggerne, er 90 prosent analfabeter, og mange av landsbyens menn har forlatt jordbruket for å dra til storbyene Kolkata, Chennai eller Mombay i håp om en bedre framtid. Når de kommer hjem etter å ha vært borte i uker, har mange ofte blitt smittet av hiv gjennom kontakt med prostituerte. Uten å være bevisst smittefaren, viderefører de smitten til kone og barn. I 20 år har major Chhotka Hembron arbeidet for Frelsesarmeen, de siste seks årene i området rundt Simultala. Mange hiv-pasienter snakker aldri om det som har rammet dem. Mange vet ikke at de er rammet, at de befinner seg i risikosonen eller hvordan de kan beskytte seg. Frelsesarmeen er opptatt av å informere, samt å skape åpenhet om det tabubelagte temaet, forteller majoren. Psykososiale problemer Det er flere som dør av malaria enn av aids i India, men det sosiale aspektet ved å få hiv er større enn selve smitten, sier Claire B. Campbell, psykolog og evaluator ved Frelsesarmeens 14 Sammen om en bedre hverdag

15 hiv/aidsprosjekter i Asia. Hiv/aids er på sterk framgang i India, og Frelsesarmeen har satt fokus på de enorme psykososiale problemene som rammes de smittede. Å bli smittet fører ofte til at familie, venner og naboer ikke vil ha noe med den rammede, eller dens familie å gjøre. Ved hjelp av regionale aidsteam, lik det Richard og Janne nylig besøkte, blir familie, naboer og kolleger undervist om sykdommen og lærer hvordan de skal unngå smitte. Vel så viktig er opplysningsarbeidet blant folk det forebyggende arbeidet. Vi ønsker at lokalsamfunnets ledere og ungdom selv skal gå inn i dette opplysningsarbeidet, og på den måten øve innflytelse på nærmiljøet. Min jobb er å veilede lederne i teamene, og bistå dem i opplæringen av frivillige, sier Claire. Dette har gitt Frelsesarmeen en god mulighet for å bli kjent med mennesker, for å hjelpe med det som trenges, uavhengig av tro og religion. Vi tilbyr medisinsk hjelp og oppmunter dem til å kjempe for de rettighetene de har. Når alt kommer til alt er utdanning det eneste som kan gi barna en framtid, sier major Hembron i Simultala. Trange kår Men det er ikke bare smittbare sykdommer folk rammes av. I Biharområdet er analfabetisme og alkoholisme svært utbredt, samt tenåringsekteskap. Mange av kvinnene Richard og Janne møtte i den lille landsbyen Dhanwey var bare år, og selv mødre til de små barna de bar på ryggen. Det er barn som får barn. Frelsesarmeen prøver å undervise i kvinnehelse og prevensjon, og oppfordrer barna til å lære å lese og skrive. Mange foreldre prioriterer ikke skole for barna, de sender dem heller ut på jordmarkedene, fordi de trenger pengene sårt, forteller Richard engasjert. På tross av trange kår for folk i dette distriktet, opplevde han og resten av det norske teamet bestående av sju ungdommer fra hele landet, at gjestfriheten var stor. Overalt hvor de kom, ble de bedt på chai (te) og kjeks. I et par av landsbyene de besøkte sammen med Frelsesarmeen, hadde innbyggerne aldri sett mennesker med hvit hudfarge tidligere. Det var veldig rart å være i sentrum for alles oppmerksomhet og bli stirret på, alle ville se på oss og prate med oss. Men vi ble fort vant til det, smiler Janne og fortsetter: Dessverre påvirket vår tilstedeværelse arbeidet Frelsesarmeen egentlig ønsket å utføre i landsbyene vi besøkte, da det at vi var tilstede nok tiltrakk mer oppmerksomhet enn budskapet da spesielt barna var veldig nyssgjerrige på oss. Sterke inntrykk I små hus laget av leire lever storfamiliene tett. En brønn som dekker vannbehovet for alle beboerne i Dhanwey, er ikke nok til å holde bakteriene unna. I elven litt lengre borte tar både folk og fe et bad, i samme vann foregår oppvask og klesvask side om side med kyr og geiter som tar seg en slurk av vannet. Når sykdom inntreffer, er det ofte ikke penger til medisiner eller lege. Det gjør inntrykk å se kontrastene til hvordan vi har det her hjemme, sier Richard. 27-åringen mener man blir mer bevisst og takknemlig for Ikatthe hona ressurshefte - versjon 2 15

16 det som vi i Norge tar som en selvfølge: elektrisitet, rent vann, næringsrikt kosthold, skole og tilgang på legehjelp. Richard, Janne og resten av teamet fikk også et innblikk i Frelsesarmeens forebyggende hiv/aidsarbeid i storbyene Kolkata og New Delhi. Et sterkt møte med gatebarn og ofre for menneskehandel. Det var fattigslig på landbygda, men det virket likevel som om de hadde det bedre enn dem vi møtte som hadde forlatt bygda til fordel for drømmen om et bedre liv i storbyen. Hvis du ikke kan lese og skrive, ender du sannsynligvis som tigger boende under pappesker på gata. Mange barn var overlatt til seg selv og ble derfor veldig utsatte for misbruk og lurt inn i rusavhengighet og menneskehandel, forteller Richard. De fattige i New Delhis slum lever harde liv. Foreldrene jobber hele dagen og barna må ta vare på de gamle og syke besteforeldrene som ikke klarer å skaffe inntekt selv. Ved en av Frelsesarmeens matutdelinger, kommer barna for å hente mat til besteforeldrene. Mange av disse barna må ta ansvar for seg selv og yngre søsken. I tillegg har de ansvar for at besteforeldrene får mat, sier Janne og poengterer at Frelsesarmeens barn og unge ønsker å drive et hjelpearbeid som går utover det å stille øyeblikkets behov. Kanskje kan vi støtte et undervisning- og leksehjelps-program for disse fattige barna som hentet mat til besteforeldrene, for å sikre at de få utdannelse. Det er noe med ordtaket «Gir du en fisk har du mat en dag. Lærer du å fiske har du mat resten av livet», sier hun. Vel hjemme ønsker ungdommene å sette fokus på det viktige arbeidet Frelsesarmeen gjør for dem som er mest utsatt; fattige, kvinner og barn. Vi må bry oss. Om vi ikke kan hjelpe alle, kan alle kan hjelpe noen, sier representantene for Frelsesarmeens barn og unges bistandsprosjekt «Ikatthe hona». Frelsesarmeen med nytt bistandsprosjekt: «Ikatthe hona sammen om en bedre hverdag». Bistandsprosjektet vil bestå av en serie delprosjekter med fokus på hiv/aids-forebygging, undervisning og oppfølging av spesielt utsatte barn. Det anslås å være 100 millioner gatebarn i India, og Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene ønsker å bidra til en bedre hverdag for noen av dem. 16 Sammen om en bedre hverdag

17 Opplysning er frihet - Opplysning og kunnskap er det eneste som hjelper i kampen mot hiv/aids, sier Smriti Mitra, leder for kvinnenes mikrokredit og helseprogram i Frelsesarméterritoriet India Nord. Tekst og foto: Carina Eide Øyan I en av New Delhis slummer kommer Frelsesarmeens hiv/aids team ukentlig på besøk. Ut fra Frelsesarmeens helseklinikk, drar et team to ganger i uken til slumområder for å tilby helsesjekk, og vaksiner. I den lille slummen Pahadi Basti lever rundt 500 og 1000 mennesker, de fleste tilflyttet millionbyen fra landsbygda i håp om en bedre framtid. I 10 år har legene Smriti Mitra og Isaac G. Masih arbeidet for Frelsesarmeen, de siste årene i området Arjun Nagar. Mitra er ledere for kvinnenes mikrokredit og helseprogram i Frelsesarmé-terrotoriet India Nord. Sammen med kaptein Hivedita Singh, som leder helsestasjonen, er de basen for det viktige arbeidet helseteamene gjør utøve medisinsk og psykososial hjelp. Fra de spartanske lokalitetene, strategisk plassert sentralt i området, kommer kvinner og menn for å få hjelp for en symbolsk sum. Tilknyttet helsestasjonen, er det rundt kvinnegrupper, der belysning av sosiale problemer står i sentrum. Mange hiv-pasienter snakker aldri om det som har rammet dem. I diskusjonsgruppene, kan de være åpne om problemer. Men det er ikke bare hiv folk rammes av. I dette området er alkoholisme svært utbredt, samt tenåringsekteskap, forteller Mitra. Psykososiale problemer Det er flere som dør av malaria enn av aids i India, men det sosiale aspektet ved å få hiv er større enn selve smitten, sier Claire B. Campbell, psykolog og evaluator ved Frelsesarmeens aidsprosjekter i Asia. Hiv/aids er på sterk framgang i India, og Frelsesarmeen har satt fokus på de enorme psykososiale problemene som rammes de smittede. Å bli smittet fører ofte til at familie, venner og naboer ikke vil ha noe med den rammede å gjøre. Ved hjelp av regionale aidsteam, blir familie, naboer og kolleger undervist om sykdommen og lærer hvordan de skal unngå smitte. Vel så viktig er opplysningsarbeidet blant folk det forebyggende arbeidet. Vi ønsker at lokalsamfunnets ledere og ungdom selv skal gå inn i dette opplysningsarbeidet, og på den måten øve innflytelse på nærmiljøet. Min jobb er å veilede lederne i teamene, og bistå dem i opplæringen av frivillige, sier Claire. Dette har gitt Frelsesarmeen en god mulighet for å bli kjent med mennesker, for å hjelpe med det som trenges, uavhengig av tro og religion. Ikatthe hona ressurshefte - versjon 2 17

18 I en av Delhis slummer Vi er med helseteamet i Pahadi Basti, slummen som ligger bare minutter unna Frelsesarméklinikken der legen Mitra har base. Mange av jentene på år som møter oss er mødre til de små barna de bærer på ryggen. Det er barn som får barn. Vi prøver å undervise i kvinnehelse og prevensjon, og oppfordre barna til å lære å lese og skrive. Mange foreldre prioriterer ikke skole for barna, de sender dem heller ut på markedene for å plukke paprika og mais. De trenger pengene sårt, forteller Mitra engasjert. I provisoriske brakker lever storfamiliene tett, med bare blikk som skiller mellom dem. En vannkilde som skal dekke hele slumområdet, er ikke nok til å holde bakteriene unna. Når sykdom inntreffer, er det ofte ikke penger til medisiner. Vi tilbyr hjelp, utdanning og oppmunter dem til å kjempe for de rettighetene de har. Utdanning er det eneste som kan få disse barna bort fra slummen, mener Mitra. Drømmer om livet En papirinnsamlingsstasjon midt i Old Delhi, er alt Boblu og kompisene har som sitt faste holdepunkt. Arbeid og utdanning gir verdighet, mener leder for senteret major Samuel R lal. Tekst og foto: Carina Eide Øyan Når han ikke er på leit etter papir, metall eller plastikk, sitter Boblu på trappen hos Frelsesarmeens papirinnsamlingsstasjon i Old Delhi der han har god utsikt over gata og dens salige blanding av selgere, tiggere, ryggsekkturister og kyr. Sammen med kompisene henger han rundt Frelsesarmeen og frelsesoffiser, major Samuel R lal som leder papirinnsamlingsstasjonen, eller «Sosialsenteret» på folkemunnet. Nice man, sier Boblu og nikker til majoren som smiler. Hver dag kjører majoren to timer med bussen for å komme hit mens kona leder korpset litt utenfor millionbyen. Han ser viktigheten av at mennesker har noe å gjøre, et arbeid å gå til og muligheten for å tjene noen rupis. Da får det helle være at senteret bare er på noen få kvadrat og ikke har stort annen innbo enn garasjeporten som senkes når det lukkes for dagen. I det provisoriske kontoret, opp en stige og med knappe 1,5 meter under taket, er utstyrt med et skrivebord, noen stoler og en telefon som virker når det passer - prøver major R lal å få unna det aller nødvendigste av kontorarbeid. Han er der ikke så mye likevel, sier han. Majoren legger mer vekt på å være nede i garasjen sammen med arbeiderne. Hver dag kommer fattige hit med papir som de har samlet inn fra gatene og selger det til oss. De som har fast arbeid hos oss her på 18 Sammen om en bedre hverdag

19 senteret, sorterer papiret etter kvaliteten og pakker det i store baller som fraktes til en gjenvinningsfabrikk som lager avispapir, forteller majoren. Senteret ligger et par kvartaler fra sentrum av Old Delhi. Mellom gateselgere som legger ut armbånd, tegninger, plakater av popidoler, kassetter og vesker på tepper på fortauene, og kasseroller på gass som byr på alskens spiseligheter. Lastebiler, mopeder og kuer finner vei mellom alle folkene som haster videre, står og prater eller sykler. Noen av Delhis mange gatebarn holder til her. Prisgitt de voksnes verden prøver de å overleve. Majoren kom hit for et år siden. Fra første dag var Boblu på plass. Det kommer gatebarn hit hver dag, som henger rundt her uten noe spesielt å foreta seg. Boblu er svært trofast. Som en magnet, ler majoren som la merke til guttungen som alltid hadde med seg en kompis eller to. Han bet seg merke i at Boblu alltid bar på en plastikkpose og oppdaget at det var det eneste Boblu hadde. Hvor han kommer fra eller hvem han hører til, vet ikke majoren. Boblu er bare en av millioner. Men jeg tenker at kanskje vi kan gjøre livet bedre for disse ungene, sier majoren og fortsetter; Barn som lever på gata er en utsatt gruppe i forhold til smitte. Mange barn ender opp som prostituerte, rusmisbrukere og kriminelle. Jeg er overbevist om at undervisning hjelper. Drømmen er å starte en skole for gatebarna her i Old Delhi. Bare det å la ungene ha et sted der de kan vaske seg og få et måltid, vil høyne livskvaliteten til barna kraftig, mener han. De fleste ungene er alltid snørrete, og det tror jeg kommer av at de sover på gata, under en parkert lastebil, i en trapp eller bare rett på fortauet, der de stadig jages bort av politiet. De er under konstant uro og forurensning. Bare det at de lærer hygiene vil kanskje føre til at de ikke er syke hele tiden, eller at de slipper sykdommer med en dødelig utgang. Etter hvert kan de lære å lese og skrive. Du vet, barna her er som barn flest og drømmer om et bedre liv. Undervisning kan forandre alt, sier major Samuel. Boblu sitter fremdeles på trappa. Han vet ikke hvor gammel han er. Men han vet hva han vil bli når han blir stor; han vil bli flyger. Raja, kompisen, vil bli lege for å tjene folket, og Rajllermas vil bli politi. Major R lal ser på guttungene. I naborommet til papirstasjonen er det plass til undervisning for rundt unger. Det er rom som egentlig brukes til lagerplass for papirballene. Problemet er at det er vanskelig å oppdrive ledige lokaler her i området. Hvis vi flytter får vi ikke med oss ungene de tilhører miljøet her. Det er uvisst hva som kommer til å skje, både med majorens drøm om undervisning for gatebarna og med deres framtid. Kanskje fortsetter de å tjene penger på papirinnsamling, forhåpentligvis uten å havne i kriminelles klør. Men sannsynligheten er stor for at rusmidler utforskes og interessen for læring blir borte, sier majoren. Han ønsker at de skal få verdighet et ordentlig sted å sove, mat og en bedre helse. Gjennom et sted der de kan få være barn, leke og tegne som en del av undervisningen, kan de oppdage kreativiteten i seg. Kanskje det vil føre til at de ønsker å ta var på kroppen sin. Imens jobber Frelsesarmeen i Delhi med å finne en løsning for byområdet. Jeg ønsker å vise Guds kjærlighet gjennom omsorg og vennskap. Jeg ser virkelig Gud i mitt arbeid her på senteret, sier Samuel R lal. Ikatthe hona ressurshefte - versjon 2 19

20 Nytt bistandsprosjekt: Ikatthe hona «Ikatthe hona sammen om en bedre hverdag» heter Frelsesarmeens Barn og Unges nye bistandsprosjekt. Tekst og foto: Carina Eide Øyan Frelsesarmeen Barn og Unge (FAbU) sitt bistandsprosjekt i Peru, Sayari, er ferdigstilt, og vi flytter fokus til en annen verdensdel, Asia. Nå skal Barn og Unge i Norge, Island, Færøyene og India sammen skape en bedre hverdag for hverandre. «Ikatthe hona - sammen om en bedre hverdag» heter det treårige bistandsprosjektet. Ikatthe hona er hindi for Være sammen som er Frelsesarmeens motto for 2005 og Vi ønsker med dette å fokusere på det å være sammen på tvers av generasjoner og kulturer, noe som FAbU også ønsker å framheve gjennom det nye bistandsprosjektet, sier leder for FAbU, major Tone Gjeruldsen. Vi ønsker å fremme kulturforståelse og likeverd gjennom at vi, det vil si barn og unge i Norge, Island og Færøyene og i territoriet India Nord, hjelper hverandre. Det vi i vårt territorium kan hjelpe best med er økonomiske ressurser. I vår var hun på rekognoseringtur til New Delhi, der hun blant annet traff på sin indiske kollega og territoriale ungdomssekretær i frelsesarmeterritoriet India-Nord, major Philip Najak. Sammen jobber de fram prosjekter, der vårt territorium skal bidra med å samle inn penger til prosjekter for vanskeligstilte barn og unge i Nord-India. Partene skal sammen vurdere hvordan pengene skal forvaltes. Gjeruldsen poengterer viktigheten av at dette er et samarbeid basert på god kommunikasjon partene mellom. Vi ønsker også å bidra til gjensidig læring og kulturforståelse, og det vil sannsynligvis bli en ungdomsutveksling i løpet av høsten Ungdom i Norge og India vil sammen reise på team i de to landene, sier Gjeruldsen. Bistandsprosjektet vil bestå av en serie delprosjekter som alle bygger opp under målsettingen Sammen om en bedre hverdag, med fokus på hiv/aids-forebygging, undervisning og tilrettelegging for et enkelte barn. Det anslås å være 100 millioner gatebarn i India, og Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene ønsker å bidra til en bedre hverdag for noen av dem. 20 Sammen om en bedre hverdag