EKNE BARNESKOLE FORPROSJEKT VVS -OG ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

Transkript

1 EKNE BARNESKOLE FORPROSJEKT EL.TEKNISKE INSTALLASJONER OG BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER VVS -OG ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Februar 2004

2

3 DOKUMENTKONTROLL A Oversendt byggherre OJG/OD OJG/OD Rev. Dato Tekst Saksb. Kontr. Godkjent Oppdragsnavn: Oppdragsnr.: EKNE BARNESKOLE Fil/arkiv: P:\115599\Teknisk\forprosjekt Ekne barneskole Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsgiv. ref: Eyolf Johansen Dokumenttittel: Dokument nr.: Forprosjekt inkl. kostnadsoverslag Saksbearb.: Ole Jonny Grande Olav Daling Sted/dato: Levanger Oppdragsansvarlig: Ole Jonny Grande 3 av 21

4 3 VVS-TEKNISKE INSTALLASJONER. 30 Generelt 30.1 Bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske fag 30.2 Vurdering av effektbehov 31 Sanitæranlegg 32 Varmeanlegg 36 Luftbehandlingsanlegg 40 Elektroanlegg 56 Automatikk 100 Kostnadsoverslag 4 av 21

5 30 GENERELT De VVS-tekniske anleggene skal utformes og dimensjoneres på en slik måte at de tilfredsstiller de krav som både offentlige myndigheter, byggherre og leietakerne stiller til innemiljø, påvirkning på ytre miljø, funksjonalitet, driftsforhold og kostnader. For prosjektering av VVS-anleggene er bl.a. følgende lagt til grunn: * Plan og bygningslov * Statens bygningstekniske etat - "REN", en veiledning til Byggeforskrift * Arbeidstilsynet Best. nr. 444, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen * NS utg. okt Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon. * Normalreglement for sanitæranlegg. * VVS-tekniske klimadata for Norge - NBI En oppsummering av de forutsetninger som er lagt til grunn for anleggene er presentert i form av etterfølgende liste, skjema for klimakrav: Forutsetning: KLIMAKRAV BASERT PÅ NS-ISO 7730 MED MINST 80% FORNØYDE. LUFTMENGDE TILSVARER BE-MELDING HO-2/93 ELLER BEDRE. DET FORUTSETTES BRUK AV MATERIALER MED "MIDDELS" AVDAMPNING. AREALTYPE AREAL Aktivitet Luftm. PBL pr. pers. Luftm. PBL pr. m 2 Pers. Tetthet Luftm Sommerbekledning: personell: 0.5 clo Vinter: personell: 1.0 clo met l/s l/s m 2 /pers m 3 /hm 2 T mi n o C T max o C V max m/s v/ T min T dim o C V max m/s v/ T dim KONTORER Lett, sittende aktivitet MØTEROM Lett, sittende aktivitet Kontorer 1,2 7 1,5 10 7, , ,15 Møterom 1,2 7 1,5 2 16, , ,15 SANITÆRE ROM Toaletter 1,0 100 m 3 /h pr stol 21-0, ,15 FELLESAREAL Fellesareal, resepsjon, glassgang 1,2 7 1,5 6 9, , ,15 KLASSEROM Klasserom 1,2 7 1,5 2 7, , ,15 Lett, sittende aktivitet 5 av 21

6 30.1 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER. Himlinger, innkassinger. I forbindelse med fremføring av ventilasjonskanaler vil det være behov for å kasse inn kanaler både vertikalt og horisontalt. Hulltaking For fremføring av ventilasjonskanaler etc. vil det være behov for å foreta hulltaking, og tetting av alle hull rundt kanaler. Egnet og godkjent tetningsmasse benyttes. Det skal benyttes overstrømning av luft inn til noen rom. Dette medfører at det må taes på hull, enten i dørstokk, i dør eller over dør med rist tilpasset valgt løsning. Betongsaging Det forutsettes betongsaging for fremføring av kanalnett der vegger/gulv er utført i betong. Transportveier Det må påregnes hulltaking i vegg for inntransport av luftbehandlingsaggregat. Tetting av hull inkluderes. Riving Det må påregnes noe rivingsarbeider, omfanget av riving defineres gjennom planlagt løsning for kanalfremføring. Tekniske rom. Det må påregnes ombygging av eks. lokaler i fløy 2 til nytt teknisk rom for ventilasjon, og etablering av 1 stk. nytt teknisk rom ved fløy 4. Utføres som egne brannceller. * Kostnader for bygningsmessige hjelpearbeider er inkludert i kostnadsoverslaget. 6 av 21

7 30.2 Vurdering av effektbehov. Forutsetninger for bygget: Nytt luftbehandlingsanlegg System 36.02, Fløy 2 Akt./adm. del. Oppvarmet areal: ca. 300 m² Ventilasjonsluftmengde: ca. +/ m3/h Varmegjenvinneres virkningsgrad roterende: ca. 80 % DUT vinter - 20 C DIT vinter +22 C Driftstid ventilasjonsanlegg: ca. 12 timer/døgn Nytt luftbehandlingsanlegg System 36.03, Fløy 4 Gym.bygg, grendehus. Oppvarmet areal: ca m² Ventilasjonsluftmengde: ca. +/ m3/h Varmegjenvinneres virkningsgrad roterende: ca. 80 % DUT vinter - 20 C DIT vinter +22 C Driftstid ventilasjonsanlegg: ca. 12 timer/døgn Overslag over dimensjonerende effektbehov: Utfra de ovenfor gitte forutsetninger beregnes dimensjonerende effektbehov til ventilasjon for eks. bygninger til samlet: ca. 48 kw. Ventilasjon(Nytt): Nytt luftbehandl.anlegg system Fløy 2 : 12 kw Nytt luftbehandl.anlegg system Fløy 4: 36 kw Sum nødvendig installert effekt for nye luftbeh.aggregat: = 48 kw Fradrag eks. varmluftsaggregat Fløy 2: - 27 kw Fradrag eks. varmluftsaggregat Fløy 4: - 80 kw Sum netto fradrag: kw Sum reduksjon i effektforbruk til oppvarming av vent.luft: = 59 kw I tillegg må effekt for viftemotorer inkluderes. For nye luftbehandlingsaggregat, kan det i et overslag medregnes ca. 16 kw. (Fradrag eksist. vent.anlegg ca. 16 kw) I tillegg etableres det nye separate avtrekkssystemer. I et overslag kan det medregnes ca. 2 kw. Reduksjon i effektforbruket tilsvarer ca. 57 kw(ventilasjon). 7 av 21

8 31 SANITÆRANLEGG I sanitæranlegget er det tenkt benyttet utstyr og komponenter av alminnelig, men god standard og i tråd med retningslinjer fra oppdragsgiver. Fløy 1, Undervisningsbygg: Bygget ble påbygd i 1997, med bl.a. flere klasserom og fikk i den sammenheng etablert nytt sanitærutstyr inkl. ny varmtvannsbereder CTC Ferrofil, med kapasitet 115 l og med 2 kw el.kolbe, plassert i eget rom, bod 07. Utstyr er forholdsvis nytt og i bra stand. For eldre del av bygningsmassen, er det i klasserommene montert benker med armatur med kun kaldtvannstilknytning, det er av praktiske grunner fornuftig at det legges frem varmt tappevann også til disse benkene. I senere tid har vi etter opplysninger fra oppdragsgiver, fått beskjed om at eks. varmtvannsbeder i rom 103 bøttekott, har blitt utskiftet med en ny. Tiltak: Utskiftning av eks. armaturer til nye ettgreps blandebatterier for varmt- og kaldtvann. Ny varmtvannsbeder plassert i rom 103 bøttekott som kun betjener 1 stk. U-vask i dette rommet, forsyner de nye blandebatteriene på i alt 4 stk. benker i eks. klasserom. Det etableres ny trace for isolerte Cu-ledninger med elektrisk varmekabel for varmt tappevannsledning fra denne bereder og ut i korridor, over himling med avgreininger til benker i de 4 klasserommene. Inkludert er demontering av eks. armaturer. Fløy 2, Akt./adm.bygg: Sanitærutstyr av litt eldre dato i aktivitets/administrasjonsbygget, men det meste av utstyret ser ut til å være i tilfredsstillende tilstand. På skolekjøkkenet bør eksisterende benkberedere, i alt 3 stk. utskiftes med en felles varmtvannsbereder. Per i dag er benkene i skolekjøkkenet utstyrt med 3 stk. separate benkberedere som hver betjener hvert sitt armatur i kjøkkenbenkene. I tillegg er det montert en egen bereder i bøttekott rom 203 som betjener U-vask i bøttekott, samt 2 stk. servanter ved lærerrom. Tiltak: Utskiftning av 3.stk benkberedere i skolekjøkken, og bereder i BK, med en ny felles varmtvannsbereder, som betjener alt utstyr i skolekjøkken og U-vask i BK og servanter i garderober ved lærerrom. Det etableres ny trace for isolerte Cu-ledninger med elektrisk varmekabel for varmt tappevannsledning fra denne bereder og ut i korridor, over himling med avgreininger til benker i skolekjøkken og til resterende utstyr i denne fløy. Inkludert er demonteringsarbeider av eks. beredere, og blending av ledninger, inkl. tilknytninger til armaturer. 8 av 21

9 Fløy 3, WC-avdeling: Sanitærutstyr av litt eldre dato i WC-avdeling, men det meste av utstyret ser ut til å være i tilfredsstillende tilstand. Egen varmtvannsbereder for varmt tappevann. Tiltak: Ikke behov for noen umiddelbare tiltak på WC-avdeling. Fløy 4, Gym.sal/ grendehus: Sanitærutstyr av eldre dato i Gym.sal/grendehus, en del av utstyret ser ut til å være modent for renovering. Egen varmtvannsbereder for grendehusdel. Egen varmtvannsbereder for garderobedel. Bereder i kjeller som betjener garderobedel, Type CTC 2200/Ld, virker moden for rehabilitering, i tillegg til at man kan redusere energiforbruket betydelig med å installere en ny bereder. Det bør i samme omgang utskiftes noe armaturer i bl.a garderobedel som bærer tydelig preg av elde og slitasje. Tiltak: Utskiftning av varmtvannsbereder i kjeller som betjener garderobedel med ny bereder med mindre el.kolbekapasitet. Eksisterende bereder har en kapasitet på 2200 liter og en el. kolbe på ca. 60 kw, denne kan reduseres til en bereder med kapasitet på ca liter, og med 30 kw kolbeeffekt utifra dagens bruksområde. Varmtvannskursen utstyres med sentral blandeventil innstilt på 55 ºC. Utskiftning av noe armatur i garderobedel. Inkludert i overslag er demonteringsarbeider av eks. bereder, og tilknytning av ny bereder, inkl. tilknytninger til noen nye armaturer. 32 VARMEANLEGG I dagens situasjon for eks. bygningsmasse, blir byggets oppvarmingsbehov dekket av el. oppvarming via panelovner. Oppvarming av ventilasjonsluft. Uteluft forvarmes i ventilasjonsaggregatets varmegjenvinner. Når dette ikke er tilstrekkelig, må friskluften ettervarmes i ettervarmebatteri. Temperaturføler i avtrekkskanaler gir melding for å regulere temperaturen i varmebatteri. 9 av 21

10 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG. Etter en befaring og gjennomgang av luftbehandlingsanleggene ved bygningsmassen, kan det konkluderes med følgende status og tiltak for anleggene: Fløy 1, Undervisningsbygg: Bygget ble påbygd i 1997, med bl.a. flere klasserom og fikk i den sammenheng etablert eget balansert luftbehandlingssystem for betjening av hele bygget. Aggregat og luftmengder er tilstrekkelig i h.h.t. forskriftskrav, anlegget fungerer tilfredsstillende. Aggregat type: Novenco Kapasitet aggregat: m³/h, elektrisk varmebatteri, kapasitet 33 kw, 5 trinn. Driftstid luftbehandlingsanlegg: ca , 5 dager i uken. Tiltak: Luftbehandlingssystemet beholdes uendret. Fløy 2, Aktivitet, administrasjonsbygg: Bygget har per i dag et enkelt varmluftsaggregat for ventilering av bygget. Det er et eldre anlegg, antagelig installert i 1968, og holder ikke mål, m.h.p. luftmengder i forhold til dagens krav. Likedan er aggregat preget av elde og slitasje. Aggregat type: Novema URVT 30 Kapasitet varmluftsaggregat: m³/h, elektrisk varmebatteri, kapasitet 27 kw. Driftstid varmluftsanlegg: ca , 5 dager i uken. Tiltak: Varmluftsanlegget demonteres og erstattes av nytt balansert luftbehandlingssystem m/intern automatikk kompatibel mot fremtidig SD-anlegg. I tillegg må det etableres separat avtrekkssystem fra nye kjøkkenhetter over komfyrer i skolekjøkken. Fløy 3, WC-avdeling: Denne fløyen er en ren WC-avdeling. Den er utstyrt med separat avtrekksystem, avtrekksvifte med AV/PÅ bryter. Anlegget fungerer tilfredstillende. Tiltak: Avtrekkssystemet beholdes uendret. 10 av 21

11 Fløy 4, Gym.bygg, grendehus: Bygget har per i dag et enkelt varmluftsaggregat for ventilering av bygget. Aggregatet et et friskluft/omluftaggregat plassert i kjeller. Det er et eldre anlegg, antagelig installert i 1968, og holder ikke mål, m.h.p. luftmengder i forhold til dagens krav. Likedan er aggregat preget av elde og slitasje. Aggregat type: Novema LVT 75 Kapasitet varmluftsaggregat: m³/h, elektrisk varmebatteri, kapasitet 80 kw. I tillegg er gym.sal utstyrt med 2 separate avtrekksvifter i tak. Driftstid varmluftsanlegg: ca , 5 dager i uken. Likedan blir anlegget benyttet ved behov på ettermiddag/kveldstid. Antydet at gymsal blir benyttet i snitt 2 kvelder i uken, samt at garderober benyttes på kveldstid til bl.a. fotball o.a. Tiltak: Varmluftsanlegget demonteres og erstattes av nytt balansert luftbehandlingssystem m/intern automatikk kompatibel mot fremtidig SD-anlegg. I tillegg må det etableres noen separate avtrekkssystemer. Både varmluftsaggregatene i fløy 2 og fløy 4 anses som modne for rehabilitering, i tillegg til at begge aggregatene og tilhørende kanalnett og luftfordelingsutstyr har for liten kapasitet til å kunne dekke dagens forskriftskrav m.h.p. luftmengder og ytelser. Det vil være aktuelt å etablere totalt 2 stk. nye luftbehandlingssystemer i eksisterende bygningsmasse. Det må i den sammenheng påregnes at begge eksist. luftbehandlingsaggregater og tilhørende kanalnett og luftfordelingsutstyr må demonteres. Luftbehandlingssystemer: Ventilasjonsprinsipp for system 36.02(Fløy 2 Akt/adm.senter) kapasitet ca m3/h I fløy 2 etableres det et nytt teknisk rom i eks. materialrom for luftbehandlingsaggregat Eksisterende varmluftsaggregat og eksisterende kanalnettet demonteres i sin helhet. Arealene vil bli ventilert med balansert ventilasjon fra det nye aggregatet. For skolekjøkkenet etableres det et nytt separat avtrekkssystem for nye kjøkkenhetter som vil bli etablert over komfyrene. Likedan etableres det separat avtrekk fra tavlerom. 11 av 21

12 Luftbehandlingsaggregat (Fløy 2 Akt./adm.senter) Aggregatet vil bli bygget opp med filter klasse EU-7 på tilluft- og fraluftsiden, i tillegg vurderes eget kullfilter. Spjeld på inntaks- og avkastsiden. Tetthetsklasse 3. Varmegjenvinneren vil være roterende gjenvinner. Ettervarmingen av frisklufta ved hjelp av elektrisk varmebatteri. Aggregatet utstyres med viftemotorer med frekvensomformer for trinnløs turtallregulering for å oppnå en mest mulig økonomisk drift av anlegget. Aggregatet forutsettes levert med ferdig koblet intern automatikk, kompatibel mot evt. fremtidig SD-anlegg. Ventilasjonsprinsipp for system 36.03(Gym.sal/grendehus) kapasitet ca m3/h I fløy 4 etableres det nytt luftbehandlingsaggregat i nytt teknisk rom som må etableres i sammenheng med rehabilitering av tekniske anlegg på 1.plan nivå. Da det nye aggregatet ikke vil ha mulighet for plassering i eks. teknisk rom i kjeller, hverken m.h.p på plass eller inntransportmuligheter. Eks. varmluftsaggregat i eks. teknisk rom i kjelleretasje demonteres, utbringes og deponeres. Eks. luftbehandlingsaggregat og kanalnettet demonteres i sin helhet. Arealene i kjeller og 1.etasje, vil bli ventilert med balansert ventilasjon fra det nye aggregatet. Det vil bli etablert separat avtrekk fra kjøkken og fra tavlerom i kjeller. Luftbehandlingsaggregat (Gym.sal/grendehus) Aggregatet vil bli bygget opp med filter klasse EU-7 på tilluft- og fraluftsiden. Spjeld på inntaks- og avkastsiden. Tetthetsklasse 3. Varmegjenvinneren vil være roterende gjenvinner. Ettervarmingen av frisklufta ved hjelp av elektrisk varmebatteri. Aggregatet utstyres med viftemotorer med frekvensomformer for trinnløs turtallregulering for å oppnå en mest mulig økonomisk drift av anlegget. Aggregatet forutsettes levert med ferdig koblet intern automatikk, kompatibel mot evt. fremtidig SD-anlegg. 12 av 21

13 Friskluftmengder For de aktuelle romtyper er nødvendig friskluftmengde basert på personbelastning og materialbruk. Ved fastleggelse av friskluftbehovet til de respektive områder har vi i henhold til BE-melding HO-2/93 og Arbeidstilsynets veiledning valgt verdier som angitt i vedlagte klimatabell i kapittel 30. Ventilasjonsprinsipp Hovedprinsippet for ventilasjonen er tradisjonell omrøringsventilasjon. 361 Kanalnett, distribusjon Kanalene legges i hovedsak over himling for ventilering av 1.etg, ellers mest mulig skjult i innkassinger og sjakter. Noe åpen kanalføring i både kjeller og 1.etg. kan påregnes. Kanalanleggene utføres av galvaniserte rektangulære eller sirkulære kanaler. 364 Luftfordelingsutstyr Tilluften tilføres via tilluftsorganer i tak/vegg Avtrekk skjer via kontrollventiler og rister i tak eller vegg. Anlegget utstyres med nødvendige lydfeller, slik at de spesifiserte lydkrav overholdes. Anlegget utstyres med nødvendige spjeld, slik at best mulig innregulering av anlegget oppnås. Luftinntak/luftavkast For fløy 2 akt./adm.senter vil inntak bli plassert på vegg mot nordvest. Avkast over tak. Evt. kombihatt på tak. For fløy 4 gym.bygg/grendehus vil inntak antagelig bli plassert på vegg mot nordvest, avhengig av plassering av nytt teknisk rom. Avkast over tak. Evt. kombihatt på tak. Generelt plasseres inntaket på skyggefullt sted, og høyt nok over bakken slik at ikke organiske materialer og annen forurensning fra grunnen trekkes inn. 365 Luftbehandlingsutstyr Det etableres komplette balanserte luftbehandlingsystemer for de omtalte byggene. Det må påregnes at aggregatene må deles for inntransport gjennom utsparinger/åpninger til tekniske rom. 13 av 21

14 366 Isolering Termisk isolering Isolering av installasjoner med mineralull. Utvendig. Isolasjon mot kondens og lydoverføring ved ventilasjonsaggregater og ved luftinntak og avkastkanaler. Termisk isolering av kanaler på kalde loft. Brannisolering Brannisolering av kanaler hvor kanaler bryter brannskillede konstruksjoner. 368 Branntetting I forbindelse med gjennomføring av rør og kanaler i brannskillende konstruksjoner, skal det foretas branntetting. Produkt og løsning skal være godkjent av Statens Byggtekniske etat, og selve produktene skal være utstyrt med godkjenningsmerke. Prisoverslag innbefatter 2. stk komplette luftbehandlingsaggregat inkl. internt koblet automatikk, kanalnett, kondens - og brannisolasjon, branntetting og luftfordelingsutstyr. I tillegg til etablering av flere separate avtrekksystemer, demonteringsarbeider av eks. ventilasjonsanlegg og demontering/flytting av noen eks.separate avtrekkssystemer. I tillegg forberedes luftbehandlingsaggregatene for tilknytning til et evt. fremtidig SD-anlegg. 14 av 21

15 INNEMILJØ. Bygningsmessig forhold. For å oppnå et tilfredsstillende innemiljø i nybygget vil det legges vekt på utforming av bygget og valg av materialer slik at inneklimaet i minst mulig grad blir ugunstig påvirket. Forurensingen fra materialer, det er i størst mulig grad blitt brukt materialer med dokumentert "middels" avdamping. Det vil bli benyttet glatte vaskbare overflater med malt betonggulv. Dimensjoneringskriteriet er 2,0 l/s friskluft pr. m² for å ivareta påvirkningen fra materialer til romluften. Tekniske anlegg. De tekniske anleggene utformes og dimensjoneres slik at tilfredsstillende inneklima kan oppnås. Dimensjoneringkriterier og utforming for å oppnå tilfredsstillende temperaturforhold og luftkvalitet i lokalene er nærmere beskrevet under delkapitlene for de tekniske anleggene. Her nevnes kun enkelte punkter i stikkordsform: -Luftmengder dimensjoneres i henhold til BE-melding HO-2/93. -Separate avtrekk ved kjøkkenhetter. -Forberedt for Sentralt driftskontrollanlegg for optimal regulering av tekniske anlegg. -Røykeforbud innendørs. Renhold. De fleste overflater vil være vaskbare. Ventilasjonskanalene ankommer byggeplass i rengjort og plugget utførelse. Kanalene vil i hele byggeperioden i størst mulig grad bli holdt lukket slik at de ikke blir innvendig nedsmusset. Det legges stor vekt på byggrenhold gjennom hele byggeprosessen slik at en i minst mulig grad "bygger inn" forurensninger. Materialvalg De materialer som velges brukt i bygget vil i stor grad påvirke mengden av helsefarlige stoffer som vil opptre i bruksarealene i inntil 10 år fra innflytting. 15 av 21

16 Byggerenhold Det er meget viktig at bygningen overtas fri for smuss fra byggeperioden. Vår erfaring er at dette oppnås best gjennom følgende tiltak: - Løpende byggerenhold med bruk av riktig utstyr og preventive tiltak for å unngå smusspredning. - Renholdsprosedyrer for arealer som lukkes etterhvert. - Verning av etablerte flater. - Et avsluttende byggerenhold utført av kvalifiserte personer. - Et klargjørende byggerenhold etter innflytting - Renhold basert på spesifiserte planer. - Kontrollerbare kvalitative måleverdier på renholdet ved overlevering. Byggerenholdet settes i system for alle entrepriser med en renholdsansvarlig byggrenholdsentreprise. 16 av 21

17 40 ELEKTROTEKNISKE ANLEGG KRAFTSITUASJON Det elektrotekniske anlegget blir matet fra frittstående trafo plassert utenfor byggene. Spenningssystemet er 230V IT. Hovedtavlen står i fløy 4 Gym.sal bygget (bygget 1968) og forsyner underfordelinger i fløy 1 og fløy 2. Vi har ikke gjennomgått registrert strømforbruk fra NTE`s måleravdeling for de siste årene. Det vil ikke bli noen økning i effektforbruket etter at ombyggingen er foretatt. Ut fra dette har vi stor nok kapasitet på hovedtavlen til de nye installasjonene. Hovedtavlen er av eldre årgang og det må vurderes om den må skiftes ut. Kostnader med dette er tatt med i kostnadsoppstillingen. FLØY 1 Lysanlegg. Lysanlegget i den elste delen av bygget består av gamle lysrørarmaturer som må skiftes ut pga PCB-forskrift. Det må påregnes å skifte ut kursopplegg for lysanlegget ved utskifting av armaturene, pga. redusert jordtverrsnitt. Ved befaring ble det registrert 39 lysrørarmaturer som må skiftes. Det er i tillegg medtatt kostnader med div. tilpasninger av lysnivå bygget. Varmeanlegg. Oppvarming av blokk 1 foregår ved bruk av panelovner samt oppvarming av vent.luft via el.varmebatteri. Det er montert effektstyring av varmeovnene i blokk 1. Enkelte varmeovner er ikke tilkoblet effektstyringen for el.varme. Kostnader for dette medtas. VVS-tekniske anlegg Ny breder skal monteres. Kostnader for el. montasje til breder og varmekabel på varmvannsledning ca. 20m. FLØY 2 Lysanlegg. Lysanlegget i denne blokken består av gamle lysrørarmaturer som må skiftes ut pga PCB-forskrift. Det må påregnes å skifte ut kursopplegg for lysanlegget ved utskifting av armaturene, pga. redusert jordtverrsnitt. Ved befaring ble det registrert 42 lysrørarmaturer som må skiftes. Det er i tillegg medtatt kostnader med div. tilpasninger av lysnivå bygget. Varmeanlegg. Oppvarming av blokk 2 foregår ved bruk av panelovner samt oppvarming av vent.luft via el.varmebatteri. En del av varmeovnene er gamle og bør skiftes. Ny varmestyring av varmeovnene anbefales for de største rommene. Det medtas kostnader for bruk av effektregulator og ukeur for styring av temperatur i forhold til drift av bygget (ferier, nattsenking, helger etc.). 17 av 21

18 VVS-tekniske anlegg Det taes sikte på å etableres nytt luftbehandlingsanlegg i blokk 2, aktivitet/adm.bygg system Kostnader medtas for el.montasje av nytt ventilasjonsanlegg, varmebatteri 12 kw og vifter ca. 8 kw. El.opplegg også til nye kjøkkenhetter på skolekjøkken og el.opplegg til ny breder på kw. Varmekabel må legges på varmtvannsledning lengde ca. 25m. FLØY 3 Ikke behov for noen vesentlige tiltak på WC-avdeling. FLØY 4 Lysanlegg. Lysanlegget i denne blokken består av gamle lysrørarmaturer som må skiftes ut pga PCB-forskrift. Det må påregnes å skifte ut kursopplegg for lysanlegget ved utskifting av armaturene, pga. redusert jordtverrsnitt. Ved befaring ble det registrert 66 lysrørarmaturer som må skiftes. Det er i tillegg medtatt kostnader med div. tilpasninger av lysnivå bygget. Varmeanlegg. Gym sal blir i dag oppvarmet med ventilasjonsluftens varmebatteri. Denne måten å varme opp gym.sal vil ta lang tid. Strålevarme i tak effekt ca. 12 kw monteres som grunnoppvarming med elektronisk effektregulering for styring og drift av varmeanlegget. Oppvarming av andre arealer gjøres med eksisterende varmeovner og med ventilasjonsluft via el. batteri. VVS-tekniske anlegg. Nytt ventilasjonsanlegg system 3603 etableres i nytt teknisk rom. Det medtas kostnader for tilførsel og kursopplegg til luftbehandlingsanlegget. Eksisterende breder i garderobedel skiftes ut med ny breder med effekt 30 kw. Det medtas kostnader for tilførsel og kursopplegg. GENERELLE TEKNISKE TILPASSNINGER Kostnader under generelle tekniske tilpasninger er for det meste ting som dukker opp på grunn av endringer/om bygging i eksisterende bygninger. Kostnader med demontering av lysarmaturer er medtatt for lysanlegg for hver fløy. Nød og ledelysanlegget for hele skolen bør gjennomgås og evt. oppgraderes. Kostnader for dette er ikke medtatt. Kostnader i forbindelse med styring av bl.a. varme, ventilasjon og belysning via et sentralt driftskontrollanlegg er ikke medtatt. Forholdene legges til rette for dette m.h.p. installasjon av nytt teknisk utstyr. 18 av 21

19 56 AUTOMATISERINGSANLEGG FOR VVS. De nye luftbehandlingsaggregatene utstyres med ferdig internt koblet automatikk. Luftbehandlingsanleggene utstyres med koblingsur for å oppnå korrekte driftstider, med individuelle start og stopp-tidspunkt for hvert anlegg. Forlenget driftstid ved høye temperaturer i rommene for å utnytte uteluften til kjøling av bygget. De beskrevne luftbehandlingsaggregater bør utstyres med kommunikasjonsenheten LON, dette for at de senere kan bli styrt via et sentralt drift- og overvåkningsprogram (SD-anlegg). Kort fortalt oversetter LON-språket automatikken på aggregatet til LonTalk, som er språket for overføring av data via nettverk i det standardiserte LonWorks. Dette fordi utvalget av både hardware og software er stort og de fleste større produsenter av styre og reguleringsutstyr har produkter som er tilpasset LonWorks. Begrepet SD-anlegg er et samlebegrep for byggautomatisering med PLS-baserte eller DDCbaserte autonome undersentraler med en overordnet datamaskin som "ser" og kan "styre" alle anleggene i bygget. Ved integrering av et slikt system må byggherren stille spesifikke krav til entreprenøren, samtidig som han må utnytte de muligheter som er tilgjengelig i systemet. Videre er det nødvendig å tilpasse periferiutstyret slik at byggherren får full effekt av investeringene. Sentral Driftskontroll har følgende fordeler: Optimalisering av driftstider og temperaturer i bygget. Kontroll med energiforbruk og mulighet for energistyring. Forebyggende vedlikehold på de tekniske installasjonene. Feilmeldinger fra de tekniske installasjonene kan analyseres og ut fra dette kan man lokalisere hva problemet er. Driftsansvarlig kan ha kontroll med bygget direkte fra sin kontorpult. Hvis alle disse faktorene skal lykkes er det nødvendig å stille funksjonskrav i alle fag i prosjektet og "styre" integrasjonen av Sentral Driftskontroll. 19 av 21

20 100 KOSTNADER VVS-TEKNISKE INSTALLSJONER 30 Generelt, rigg og drift egne arbeider ca. kr ,- 31 Sanitæranlegg Fløy 1 Fløy 2 Fløy 4 4 stk. nye blandebatterier. Ny isolert tappevannstrace, Tilknytninger Demonteringsarbeider. ca. kr ,- Ny varmtvannsbereder. Ny isolert tappevannstrace, Tilknytninger Demonteringsarbeider. ca. kr ,- Ny varmtvannsbereder. Nye armaturer garderobedel Tilknytninger Demonteringsarbeider. ca. kr ,- 36 Luftbehandlingsanlegg Fløy 2 Luftbehandlingsanlegg system Nytt luftbehandlingsanlegg inkl. automatikk. Nytt kanalnett, og luftfordelingsutstyr. Branntetting, isolasjon. Noen nye separate avtr. systemer. Demonteringsarbeider. ca.kr ,- Fløy 4 Luftbehandlingsanlegg system Nytt luftbehandlingsanlegg inkl. automatikk. Nytt kanalnett, og luftfordelingsutstyr. Branntetting, isolasjon. Noen nye separate avtr. systemer. Demonteringsarbeider. ca.kr ,- SUM VVS-tekniske anlegg: ca.kr ,- Alle priser eks. mva. 20 av 21

21 KOSTNADER ELEKTROTEKNISKE INSTALLASJONER Fløy 1 Lysanlegg (Utskifting av PCB lysrøramaturer) ca. kr ,- Varmeanlegg. ca. kr ,- VVS-tekniske anlegg. ca. kr ,- Generelle el.tekniske tilpasninger ca. kr ,- Fløy 2 Lysanlegg (Utskifting av PCB lysrøramaturer) ca. kr ,- Varmeanlegg. ca. kr ,- VVS-tekniske anlegg. ca.kr ,- Generelle el.tekniske tilpasninger ca. kr ,- Fløy 4 Lysanlegg (Utskifting av PCB lysrøramaturer) ca. kr ,- Varmeanlegg. ca. kr ,- VVS-tekniske anlegg. ca.kr ,- Generelle el.tekniske tilpasninger ca. kr ,- Skifte av hovedfordeling ca. kr ,- SUM Elektrotekniske anlegg ca.kr ,- Utskifting av PCB lysrørarmaturer og tilpasninger i lysnivå. Fløy 1 ca. kr ,- Fløy 2 ca. kr ,- Fløy 4 ca. kr ,- SUM lysanlegg ca.kr ,- Alle priser eks. mva. 21 av 21