RAPPORT fra utvalget for utredning av en eventuell sammenslåing av Kråkstad skytterlag og Ski skytterlag

Transkript

1 4. UTKAST RAPPORT fra utvalget for utredning av en eventuell sammenslåing av Kråkstad skytterlag og Ski skytterlag Bakgrunn Etter forslag fra Ski skytterlag vedtok begge lags årsmøter i oktober/november 2014 å oppnevne deltakere til et utvalg for å utrede spørsmål omkring en eventuell sammenslåing av lagene. Etter at begge styrer hadde oppnevnt to medlemmer hver hadde utvalget sitt første møte 18. desember Utvalget består av Jon Arne Eie og Sven Erik Rustad fra Kråkstad skytterlag, og Frode Berg og Ivar Liseter, Ski skytterlag. Utvalgets mandat Styrene hadde sluttet seg til følgende mandat: Utvalget skal utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing av Kråkstad skytterlag og Ski skytterlag drøfte og forslå løsninger på problemer som o navn på sammenslått lag o håndtering av lagenes aktiva økonomiske midler, våpen o.a. utstyr m.m. o håndtering av medaljer og vandrepremier o m.m. avgi en vurdering av en evt. sammenslåing, evt. komme med en anbefaling eller innstilling til vedtak foreslå framgangsmåte for behandling av sammenslåingsspørsmålet i lagene. Utvalget bør rådføre seg med andre i spørsmål der det er tvil om formaliteter o.a. Utvalget skal levere sin utredning til lagenes styrer innen 1. mai Utvalget velger selv en leder og en sekretær. Under møtet 18. desember 2014 ble Jon Arne Eie valgt som utvalgets leder, mens Ivar Liseter påtok seg jobben som sekretær. Senere har utvalget hatt møter 28. januar, 11. februar og??. april Utvalget har tatt utgangspunkt i den utredningen som ble foretatt i 1999, da lagene sist drøftet sammenslåing. Mange av problemstillingene er de samme i dag. Den foreliggende rapporten er imidlertid vesentlig utvidet i forhold til den foregående, ikke minst fordi utvalget denne gangen har gått mer i detalj, ikke minst når det gjelder spørsmål av praktisk art.

2 To små lag Kråkstad skytterlag og Ski skytterlag er begge relativt små lag. Ifølge lagenes årsrapporter for 2014 har Kråkstad skytterlag 217 klasseførte medlemmer, mens Ski har 157. Hvis vi måler i antall 30- skuddskyttere, har Kråkstad 254, mens Ski har 196. Antallet aktive skyttere dvs. de som møter relativt ofte på treninger og deltar i konkurranser i og utenfor lagene er vesentlig lavere: Kråkstad skytterlag har ca. 15, mens Ski skytterlag har ca. 40. Omtrent halvparten av de aktive i Ski er rekrutt/junior-skyttere, mens Kråkstad ikke har aktive skyttere i rekrutt/junior-klassene. Den beskjedne størrelsen skaper i seg selv en rekke problemer som begge lagene sliter med: Tillitsmannskrise. Det er stort sett de få aktive som driver lagene ved å ta tillitsverv, stille på dugnader og bidra i forbindelse med stevner o.a. arrangementer. Dette medfører at det etter hvert oppstår en slitasje som gjør at det blir vanskelig å fylle tillitsvervene. De få som stiller opp blir fort utbrent fordi den samlede belastningen blir for stor. Et vanlig resultat er at flere aktiviteter blir liggende nede. En sammenslåing vil bidra til at det blir flere kandidater å velge mellom, og sentrale tillitsverv kan gå på omgang, med pauser mellom. Flere andre lag praktiserer dette. Beskjeden aktivitet. Tillitsmannsproblemer samt få aktive medlemmer fører gjerne til at deler av den virksomheten skytterlagene forventes å drive, jfr. DFS sine Grunnregler nedenfor, ikke får så stor oppmerksomhet som ønskelig. Det som hyppigst rammes er ungdoms- og rekrutteringsarbeidet, noe som på sikt kan få svært negative følger for lagene. For Kråkstad skytterlag er dette særlig merkbart på ungdomssiden: Laget har ikke hatt stevnedeltakelse i rekrutt/junior-klassene på flere år, selv om det har hatt rekrutteringsskyttere på innendørstrening. Laget har imidlertid klart å rekruttere nye skyttere til 1. klasse og tidligere aktive skyttere. Et større lag vil lettere kunne innfri de kravene som stilles fra sentralt hold i Det frivillige Skyttervesen (DFS), som organiserer alle skytterlag i Norge, og som legger rammene for hva et skytterlag skal drive med. Kjernevirksomheten er definert slik i Grunnreglene 1-2: Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid, instruksjon i våpenbruk, samt øving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger. Kommentar Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjennomføres for i størst mulig grad å nå formålsparagrafens intensjon har forandret seg gjennom historien, selv om formålsparagrafen lyder uforandret siden I dag er det baneskyting, feltskyting, skifeltskyting/skogsløp med feltskyting og innendørs 15 metersskyting på DFS programmer (kap 11 og vedlegg 1), som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene meters skyting er innført i senere år som et rekrutteringstiltak. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for storviltjegere (se vedlegg 4 ). Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi. (Skytterboka , s. 1-1) Beskjeden sportslig suksess. Lite intern konkurranse og et begrenset skytefaglig miljø vil lett føre til lav motivasjon og begrenset vilje til å satse. Et større miljø og flere å bryne seg på vil virke positivt 2

3 inn både på treningsiver og resultatnivå, og vil kunne åpne for mer intern instruksjon og utveksling av erfaringer. Når noen lykkes, vil det kunne smitte over på de andre. Når treningskveldene på 200m ofte har så liten deltakelse at det nesten ikke er vits i å kjøre systemet i gang, er det svært lite miljøskapende. I et større lag vil det gi mer mening å bruke penger på instruktører utenfra, for på den måten hente inn ny kunnskap og positive impulser. Lagkonkurranser. Begge lagene har i dag små muligheter til å hevde seg utad, iallfall i større sammenhenger som Østlandscup o.l. Et større lag med flere skyttere vil kunne delta også på det nivået, og vil dessuten kunne hevde seg på en helt annen måte i mer lokale lagkonkurranser, cupskytinger o.a. Det er grunn til å tro at dette vil kunne gi økt sportslig stimulans og bedre samhold. Dette kan igjen bidra til at det blir enklere for laget å holde på skyttere med ambisjoner, samtidig som det blir mer tiltrekkende for nye skyttere å melde seg inn. Det er ikke tilfeldig at det som regel er de store lagene som har de beste skytterne. NB! Gode konkurranseresultater er ikke noe mål i seg selv. Også et stort, sportslig vellykket skytterlag må ha som hovedmål å imøtekomme skyteinteresserte på alle nivåer! Liten rekruttering. Det er grunn til å tro at et sammenslått lag som målrettet satser på rekruttering, både av unge og voksne, vil ha bedre muligheter for å utnytte skyteinteressen i hele kommunen. Erfaringen viser f.eks. at med flere ungdommer i laget blir det enklere å rekruttere nye. Med aktive ungdommer følger foreldre som ofte blir gode støttespillere for skytterlaget på mange nivåer, både som hjelpemannskaper, tillitsvalgte og som aktive skyttere. For DFS er foreldrerekruttering et nytt satsingsområde. Beskjedne ressurser. Små lag har som regel beskjedne ressurser, både mannskapsmessig (til å håndtere stevnearrangementer, dugnader o.l.) og økonomisk. Det kan legge begrensninger på aktiviteten og gjøre det vanskelig å få til ting. Et større lag vil naturlig nok også ha større utgifter, men erfaringsmessig vokser inntekts- og aktivitetsmulighetene med lagets størrelse. F.eks. er det som regel bare de store lagene som klarer å oppnå sponsorstøtte som monner. Pga. større ressurser vil et sammenslått lag lettere kunne håndtere oppgaver som det skytehall/skytterhus-prosjektet som dagens to lag har arbeidet med i flere år, uten å komme videre. Denne utredningen er på mange måter et svar på uløste spørsmål i dette prosjektet (bl.a. i forbindelse med ulikheter i lagenes forventede bidrag), men springer også ut av et ønske om å unngå det betydelige merarbeid som fulgte av uenighet under tidligere prosjekter. I tilfelle det blir snakk om å søke offentlig støtte til byggeprosjekter o.a. er det klart en fordel å være bare ett skytterlag. På samme bane Kråkstad skytterlag og Ski skytterlag deler Granerud skytebane med Enebakk og Ski HV-område 1. Dette er i seg selv det mest opplagte argumentet for å slå lagene sammen: Mye unødvendig dobbelkjøring 1 Heimevernets del i banesamarbeidet er nå langt på vei en formalitet. Under oppgraderingen av banen på begynnelsen 2000-tallet deltok ikke HV, verken med penger eller arbeid, og har nå i praksis status som leietaker på banen. 3

4 kan unngås, og tiltak på banen (stevner, interne skytinger, dugnader o.a.) vil bli mye enklere både å planlegge og å gjennomføre. Gnisninger og misnøye med skjev arbeidsfordeling o.l. vil kunne unngås. Utenforstående gir ofte klart uttrykk for at de synes det er svært underlig å finne to små, rivaliserende skytterlag i samme begrensede område og attpåtil på samme bane! Et skytterlag i hver bygd? Riktignok heter det i DFS s Grunnregler 1-5: I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Denne bestemmelsen kan synes å tale for at de to skytterlagene forblir atskilte, fordi de dekker forskjellige deler av kommunen. Neste setning i paragrafen gir imidlertid en begrunnelse for den første: Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Utvalget kan ikke se at en sammenslåing av Kråkstad skyttrlag og Ski skytterlag på noen måte skulle skape dårligere tilgjengelighet til aktivt medlemskap for skyteinteresserte. Denne bestemmelsen er egentlig litt utdatert, og hører hjemme i en tid før bilen ble allemannseie og folk måtte ta seg fram til skytebanen til fots eller på sykkel. Dessuten deler jo de to lagene skytebane, og tilgangen til denne blir den samme som før for alle. Dessuten dekker begge lagene allerede det samme området: Mange Skifolk er medlemmer i Kråkstad skytterlag og omvendt. Og selv om prinsippet om ett skytterlag i hver bygd skulle tillegges stor vekt i vurderingen, kan det etter Utvalgets mening likevel ikke være avgjørende, fordi en sammenslåing vil kunne sette det nye skytterlaget i stand til å fylle en rekke sentrale DFS-oppgaver bedre enn før. Et større lag vil kunne disponere større menneskelige og andre ressurser som kan brukes til å utvikle et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap ( 2-1). Som skissert ovenfor (se pkt. 2. To små lag) vil en sammenslåing kunne bidra til å løse tillitsmannskrisa og utløse ressurser som kan sette laget i stand til å drive et mer målrettet ungdoms- og rekrutteringsarbeid (se 1-2, 2-10 og , pkt. 1: Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms- og rekrutteringsarbeid. ) for hele det området skytterlagene nå dekker åpne for at laget kan drive en mer omfattende instruksjons- og opplæringsvirksomhet, både for unge og voksne, fordi elevene blir mange nok til at det gir mening f.eks. å leie inn instruktører utenfra; når de blir flere sammen er det også lettere å lære av hverandre muliggjøre opprettelsen av et eget jegerutvalg, gjerne med medlemmer fra jegernes rekker, som så kan jobbe aktivt for å imøtekomme jegernes behov for skytetrening og -prøver (se Skytterboka, vedlegg 4: Skyteprøven for storviltjegere), uten at dette i så stor grad som hittil belaster den øvrige virksomheten i laget og slik at laget ikke risikerer at det oppstår konflikt som nevnt i siste avsnitt i Skytterbokas kommentar til DFS grunnregler 2.1: Ved interesse eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere, skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program prioriteres. At et sammenslått lag vil kunne løse Det frivillige Skyttervesens kjerneoppgaver på en bedre måte enn de to atskilte lagene gjør i dag må etter Utvalgets mening være viktigere enn å følge prinsippet om et lag i hver bygd. 4

5 Mindre tilhørighet og lojalitet? Det kan argumenteres for at et mindre, mer lokalt orientert skytterlag vil gi medlemmene større følelse av tilhørighet og lojalitet. Å ha sine egne institusjoner i et lokalsamfunn er med på å skape identitet. Særlig på steder som kjemper for å beholde «sitt»: «Åh, skal vi miste skytterlaget også nå!». Mange vil utvilsomt i begge lag føle det litt sårt å skulle oppgi en forening med en 150-års historie, der venner og kjente har investert tid, omtanke og entusiasme i å holde en kjær virksomhet gående. Disse følelsene er fullt forståelige, kanskje til og med uunngåelige. I et mindre lag vil kanskje forholdet medlemmene i mellom bli tettere, de kan bli bedre kjent og tryggere på hverandre, og de kan i større grad føle at de gjennom sin innsats i laget bidrar med et tilbud til lokalsamfunnet. Slik utvalget ser det, vil en eventuell sammenslåing av Kråkstad skytterlag og Ski skytterlag i liten grad resultere i at noen «mister» noe. Tvert i mot. Som vist ovenfor (se avsnittet «To små lag») har atskiltheten sin pris, og det er grunn til å forvente at en sammenslåing vil åpne muligheter som er til fordel for både skytterne, skytterlagsvirksomheten og lokalsamfunnet. Begge skytterlagene eller iallfall virksomheten deres vil fortsatt eksistere, men i en større sammenheng. Virksomheten flyttes ikke, den vil fortsatt ha sin hovedbase på Granerud skytebane, men omfatte hele kommunen. Historien vil også bestå, men med to spor penset inn på ett. Med til historien hører lagenes æresmedlemmer. Utvalget vil på det sterkeste tilråde at disse beholder sin status også i et eventuelt sammenslått lag, og at forholdene legges til rette for at også disse kan føle seg hjemme i den større sammenhengen. I tilfellet Kråkstad og Ski vil ikke det sammenslåtte laget bli så stort at noen skulle risikere å bli borte i massen og ikke bli sett. De aktive i lagene har allerede såpass mye med hverandre å gjøre at de til dels er meget godt kjent. Det vil dessuten være en vesentlig oppgave for ledelsen i det sammenslåtte laget (i alle skytterlag!) å skape et miljø i laget som gjør at skyttere på alle nivåer vil føle seg velkomne, og der de som ønsker det, kan prioritere sosialt samvær og godt kameratskap framfor de store resultatene. Utvalget vil imidlertid anbefale at det nye laget tar inn et punkt i sine lover om at når tillitsverv skal fylles, skal man så langt det er mulig forsøke å få til en rimelig balasert geografisk spredning. Medlemsflukt? Enkelte Utvalget har snakket med har hevdet at en sammenslåing av de to skytterlagene vil resultere i medlemsflukt, og de bruker den svekkelsen av skyttermiljøet dette vil medføre som et argument mot sammenslåing. Utvalget deler ikke den frykten. Det er urealistisk å tro at alle medlemmer fra begge lag vil bli med over i et sammenslått lag. Det er grunn til å forvente en viss avskalling, rett og slett fordi overgangen gir grunn til å tenke gjennom om det har noen hensikt å fortsette som medlem eller ikke. Men etter utvalgets mening vil disse stort sett befinne seg i den mer passive delen av medlemsstokken. Utvalget tror ikke at mange av de aktive vil si nei til å bli med over til et sammenslått lag, men dette vil avhenge av at prosessen fram mot en eventuell sammenslåing gjennomføres på en mest mulig åpen, saklig og nøktern måte. Skytterlagene har ansvar for å påse at dette skjer. Navnespørsmålet Et eventuelt sammenslått lag må ha et navn, og en søknad til Skytterstyret om godkjenning av sammenslåingen må også inneholde det nye lagets navn (se punktet «Framgangsmåten» nedenfor). 5

6 Slike navnesaker kan ofte være vanskelige, fordi det knytter seg mye lojalitet og lokalpatriotiske følelser til et navn. Disse problemene løses ofte ved at man enes om et helt nytt navn, som i vårt tilfelle f.eks. kunne være Skeidar skytterlag eller Granerud skytterlag, for å nevne forslag som har vært oppe i diskusjonen tidligere. Utvalget vil imidlertid følge opp forslaget fra 1999-utvalget og anbefale at det nye, sammenslåtte skytterlaget får navnet Kråkstad og Ski skytterlag. Grunnene til anbefalingen er mange: Navnet vil ha god gjenkjenningsverdi i skyttermiljøet og vil samtidig plassere det nye laget klart geografisk, hvilket er en fordel. Det er vanlig å bruke slike sammensatte navn i vårt område, jfr. Frogn og Drøbak skytterlag og Moss og Våler skytterlag i eget samlag; Moss og Våler skytterlag ble til da Moss skytterlag og Våler skytterlag slo seg sammen i Kråkstad-navnet settes først fordi Kråkstad er det eldste laget (opprettet 1862; Ski 1870) og fordi det gir korrekt alfabetisk rekkefølge på navnene Etter utvalgets vurdering er dette også det navneforslaget som lettest vil få tilslutning. Økonomi og eiendeler Det er vanlig praksis ved sammenslåing av lag og foreninger at økonomiene ganske enkelt slås sammen til én. Normalt er dette uproblematisk: Samlede aktiva disponeres som én pott av det sammenslåtte laget. Lagenes våpen vil måtte omregistreres på et nytt kollektivt våpenkort, men dette er en overkommelig jobb. Ladeutstyr o.a. fellesutstyr vil måtte (om)disponeres slik styret i det sammenslåtte laget bestemmer. I tilfelle der ett av lagene bringer mer penger og eiendeler enn det andre, vil det kunne føles problematisk for medlemmene å skulle gi fra seg dette. Man vil lett kunne frykte for at ting går til spille og at penger brukes til å mele andres kake. Etter utvalgets mening er det ingen grunn til slik frykt i dette tilfellet. Verken Ski skytterlag eller Kråkstad skytterlag har vært kjennetegnet av ufornuftig pengebruk. Begge lagene har i flere år hatt en ordnet og god økonomi, og det er ingen grunn til å anta at en sammenslåing vil endre på dette. Det er også grunn til å påpeke at beslutninger om bruk av penger ut over de vanlige driftsutgiftene skal treffes av medlemmene samlet til årsmøte. Dette vil selvsagt gjelde også i det sammenslåtte laget, og kontrollen ligger således fortsatt hos medlemmene. Et sammenslått, større lag med større virksomhet vil kunne utløse større kommunale tilskudd. Kråkstad skytterlag har ikke søkt om slike på flere år. Som nevnt vil eventuelle forsøk på å skaffe sponsormidler forenkles vesentlig med et større lag, men det avhenger litt av virksomheten. F.eks. vil et aktivt ungdomsarbeid åpne for flere tilskuddsmuligheter enn en ren «voksensatsing». Dette gjelder generelt, ikke bare på sponsormarkedet. Ski skytterlag har p.t. to år igjen av en 3-års sponsoravtale med Ski Bygg AS verdt kr per år. Det er blitt bekreftet at et evt. sammenslått lag vil kunne fortsette denne avtalen, og det er grunn til å håpe på en forlengning. Kråkstad skytterlag har p.t. ingen sponsoravtaler. Begge lag er mottakere av støtte fra Gasrotandelen. Per 27/12-14 hadde Kråkstad skytterlag 30 spillere og et «generert beløp» på kr, mens Ski skytterlag på samme tidspunkt hadde 42 spillere og et 6

7 opptjent beløp på kr. Et sammenslått lag får en jobb å gjøre med å overføre disse spillerne til det nye laget, men det er mulig en slik operasjon kan gjøres «automatisk» samtidig med at to foreninger nedlegges og en ny opprettes. Det vil imidlertid være en økonomisk ulempe for et sammenslått lag at det ikke lenger ville kunne oppebære to bingo-andeler. Begge lag er fra 2015 «medarrangør» i bingoen på Ski storsenter, og det vil sannsynligvis ikke kunne fortsette hvis lagene slår seg sammen. Hvor stort dette tapet vil bli er vanskelig å si. Pågangen av foreninger til bingo-arrangementer er veldig stor, og med flere å dele på, blir det mindre på hver. Lagene har også fått varsel om at de muligens kan få være med på bingoen bare annethvert år. En positiv følge av en evt. sammenslåing er at Baneutvalget synes å bli overflødig. Baneutvalget er riktignok et samarbeidsorgan for de tre partene som ifølge leieavtalen med kommunen skal dele skytebanen på Granerud de to skytterlagene samt det lokale HV-området. Utviklingen de siste årene har imidlertid medført at HV i dag bare er å betrakte som fast leietaker, og hvis skytterlagene slår seg sammen, kan Baneutvalgets regnskap trekkes inn som et eget kapitel i det sammenslåtte skytterlagets regnskap. Banen vil bare trenge én terminliste, men denne må nok fortsatt samordnes med HV som nå. Det kan likevel være en god ide å beholde Baneutvalget som et underutvalg under styret i det sammenslåtte laget, med et mer direkte ansvar for drift og løpende vedlikehold på baneanlegget. Vandrepremier Når det gjelder håndteringen av lagenes vandrepremier, kan det tenkes to løsninger: 1) skytterne i det sammenslåtte laget konkurrerer i fellesskap om den samlede vandrepremie-potten, etter de statutter som foreligger; 2) hvert av de to lagene skyter om sine vandrepremier på en slik måte at de «går ut»: a) hvis f.eks. to eller flere skyttere har to aksjer i en pokal som skal vinnes med tre, gjennomfører disse en avslutnings-«finale» hvor beste skytter vinner pokalen til odel og eie b) hvis en skytter alene har to aksjer, tilfaller pokalen denne skytteren. Utvalget heller nok mest i retning av pkt. 2, men det sammenslåtte laget avgjør. Det kan selvsagt også tenkes at noen vandrepremier er av en slik karakter at de kan egne seg for videreføring i det sammenslåtte laget. Hvis man bestemmer seg for å la samtlige vandrepremier «gå ut», bør det settes opp et antall nye, men de bør ikke være for mange. For mange vandrepremier i et lag har en tendens til å «ødelegge» for treningsmulighetene. (Overhørt på skytebanen: «Pokalskyting i dag igjen? Det er jo ikke mulig å få trent i dette laget!») Lagsmedaljer Begge lag har nylig investert i nye lagsmedaljer. Ski skytterlag gjorde dette i 2010, bestilte da 400 medaljer i forskjellige valører, og har ca halvparten igjen, til en verdi av kr. Kråkstad skytterlag anskaffet nye medaljer i 2014, for ca kr, og har de fleste ca 300 igjen. Det ville vært ille å bare kaste disse medaljene, så utvalget vil foreslå følgende løsning: Et evt. sammenslått lag deler ut «gamle» lagsmedaljer så lenge de varer, Ski-medaljer og Kråkstad-medaljer f.eks. annethvert år. 7

8 Denne løsningen antas å ville fungere greit for lagmesterskap o.a. interne skytinger, men utvalget er i tvil om hvorvidt dette er en god løsning for medaljer til åpne stevner, der det sammenslåtte laget står som arrangør. Det kan bli en av de første oppgavene for styret i et sammenslått lag å utarbeide et nytt lagsemblem og nye medaljer. Lagsemblem Begge lagene har i dag sine lagsemblemer. Et sammenslått lag vil trenge et nytt. Sannsynligvis et helt nytt emblem, for det vil trolig bli vanskelig å kombinere de to eksisterende emblemene på noen god måte, selv om det kanskje kan være mulig ta i bruk elementer fra disse. Utvalget ser det ikke som del av sitt mandat å komme med forslag til nytt emblem. Som nevnt kan det være en av de første (og vanskeligste?) oppgavene det første styret i et evt. sammenslått lag vil måtte ta seg av. Jegerskyting Dagens to skytterlag har en noe forskjellig tilnærming til jegerskytingen. Kråkstad skytterlag har en stor andel jegermedlemmer, jegerskytingen har vært en viktig inntektskilde og en betydelig del av lagets ressurser er blitt brukt på denne. Pga. dette har ikke laget hatt ressurser til å drive et aktivt ungdomsog rekrutteringsarbeid, men jegerskytingen har gitt nye, aktive medlemmer og har samtidig bidratt til å beholde andre som både er jegere og aktive skyttere. Ski skytterlag har i mange år prioritert ungdomsarbeidet, men har også drevet jegerskyting, da mer som bigeskjeft. Etter utvalgets mening er denne forskjellige satsingen noe av forklaringen på at antall aktive skyttere er så ulikt i de to lagene: ca 15 i Kråkstad, ca 40 i Ski. Det bør ikke herske tvil om at selv om et sammenslått lag bør innrette virksomheten mer mot DFS sine kjerneoppgaver, skal laget fortsatt oppfylle de forpliktelser det har etter avtalen mellom DFS og Miljødirektoratet om å legge til rette for at storviltjegere skal få trene og ta sin årlige skyteprøve. Denne virksomheten vil fortsatt være en viktig inntektskilde og vil dessuten ivareta behovet kommunens innbyggere har for å gjennomføre den pålagte storviltprøven. Ifølge tall fra SSB var 235 aktive hjorteviltjegere registrert som bosatt i Ski kommune i Utvalget vil anbefale at et sammenslått lag fortsatt avsetter dager spesielt beregnet på at storviltjegere skal få trene og ta sin årlige skyteprøve, fordelt over perioden juni september. Disse dagene vil være åpne for alle, som i dag. Som en service overfor jegerne bør det fortsatt drives et begrenset ammunisjonssalg på disse dagene. Det årlige jegerstevnet bør også videreføres. Videre går utvalget inn for at forholdene legges til rette for at lagenes jegermedlemmer får ivaretatt sine interesser ved at det på 100m-treningene settes av tid til trening med jaktvåpen for lagets medlemmer gjennom hele banesesongen. Etter utvalgets syn vil det være viktig å skjerme instruksjonsskytingen for ungdom. Denne foregår vanligvis med PC-styring og hyppige instruksjonsavbrudd, noe som lett føles som en tvangstrøye av andre. Instruksjonsskytingen bør derfor legges i sin helhet til f.eks. tirsdager, mens torsdagene da deles mellom lagets veteraner og jegere. Da kan f.eks. veteranene skyte alene i første lag, og jegerne deretter, eller begge grupper kan skyte samtidig med skjermene i treningsmodus. Med en slik organisering kan utvalget ikke se at lagenes jegermedlemmer skulle tape noe på en sammenslåing. 8

9 Framgangsmåten Utvalget forutsetter at drøftingen av spørsmålet om sammenslåing av Kråkstad skytterlag og Ski skytterlag vil ta utgangspunkt i denne rapporten, som skal avsluttes og formelt overrekkes de to lags styrer senest 1. mai For å sikre at det gis god tid til grundig drøfting ser Utvalget for seg følgende behandling av rapporten: 1. Styrene får tilsendt utvalgets første utkast til fullført rapport, behandler den hver for seg og gir tilbakemelding til utvalget. Frist: før påske GJENNOMFØRT. 2. Utvalget vurderer styrenes tilbakemeldinger og avgir endelig rapport. Denne behandles på nytt i skytterlagenes styrer og drøftes deretter i et felles styremøte. Tidsramme: mai/juni Styrene vurderer utvalgets endelige rapport og avgir en uttalelse som spres til medlemmene sammen med selve rapporten. Denne «spredningen» bør i det minste bestå i at dokumentene gjøres tilgjengelige på skytebanen og at de legges ut på lagenes hjemmesider. 4. Det innkalles til felles medlemsmøte for de to lagene i begynnelsen av september 2015, for å informere og avklare evt. uklare punkter i forbindelse med sammenslåingsspørsmålet. 5. Styrene fatter sin beslutning i saken og fremmer forslag for årsmøtene, som normalt finner sted i månedsskiftet oktober/november Formalitetene Punktene ovenfor er utvalgets anbefaling. De formelle reglene for sammenslåing av to skytterlag er gitt i DFS s Grunnregler, 2-13: Forslag om nedlegging, oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer. Hvis noen av lagene skulle ha egne bestemmelser som avviker fra dette, gjelder følgende bestemmelse i Grunnreglene, pkt Lover om skytterlag, 1. avsnitt: Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag. Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer, men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige. I samme punkt, siste avsnitt, heter det videre: Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag samt navneendring må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre. Nye skytterlag må ifølge reglene kunne dokumentere at de har minst 10 medlemmer, og de må ha vedtatt navn og sin tilslutning til DFS s standardlov for skytterlag (Grunnreglene, pkt ). Hvis noen av lagene har vedtatt suppleringer til Grunnreglene som bryter med disse, vil de ulovlige suppleringene måtte oppheves før tilslutningsvedtak treffes. En sammenslåing av to eksisterende skytterlag krever neppe noen dokumentasjon av antall medlemmer, men for å kunne søke om godkjennelse av et eventuelt vedtak om sammenslåing, antar Utvalget at årsmøtene i de to skytterlagene iallfall vil måtte 9

10 1. Erklære sin tilslutning til DFS s standardlov for skytterlag med eventuelle suppleringer. 2. Si ja eller nei til spørsmålet om sammenslåing. 3. Vedta navn for det nye laget. Det vil være en fordel om de to årsmøtene treffer likelydende vedtak. Det kan være en fordel om de to årsmøtene også uttaler seg om ønsket navn på det sammenslåtte laget. Kommer de med sammenfallende uttalelser, er spørsmålet i praksis avgjort. Hvis begge årsmøter går inn for sammenslåing, må det innkalles til nytt, felles årsmøte i løpet av november, for å velge nytt styre og vedta navn m.m. Deretter må det søkes om godkjenning fra samlaget og Skytterstyret. Fram mot dette årsmøtet vil utredningsutvalget foreslå at dette også fungerer som valgkomite. Utvalgets vurdering Etter en helhetsvurdering er det utvalgets enstemmige oppfatning at forholdene ligger godt til rette for en sammenslåing av Kråkstad skytterlag og Ski skytterlag. Kråkstad/Ski, 27. april

11 Vi trenger et bedre skytterhus... Formatted: Tab stops: Not at 12,3 cm 11