Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH.

Transkript

1 Innkalling til styremøte 23. april 2009 Vår ref.: 2009/561 Til: Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Eldar Kjendlie, Kari Kvigne, Morten Lang Ree, Vigdis Stensby, Torstein Storaas, Simon Tschudi, Pia Sandvik Wiklund, Elin Wood. Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH. Kopi per e-brev uten vedlegg til: Varamedlemmene, Kunnskapsdepartementet, Studentsamskipnaden, sentralbordet i Høgskoleadministrasjonen, 25 høgskoler, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune, Hedmarkstudenten, Riksrevisjonen, regionmedia, prosjektdirektør PIU, høgskolens avdelinger. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Avdeling for lærerutdanning og naturfag, studiested Blæstad 23. april Styremøte Kl 9-16 Lunsj med omvisning Kl Lise Iversen Kulbrandstad Høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs Høgskoledirektør

2 Saksliste: HS 2009/17 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2009/18 Godkjenning av protokoll fra møtet febr 2009 HS 2009/19 Strategisk plan HS 2009/20 Arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning HS 2009/21 Søkertallene for 2009 HS 2009/22 Status for arbeidet med omstilling ved Høgskolen i Hedmark HS 2009/23 Oppnevning av styremedlemmer til styret for Studentsamskipnaden i Hedmark HS 2009/24 Markedskampanjen 2009 HS 2009/25 NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen HS 2009/26 Tilsetting i stilling som professor i musikk (uoff jf off. lovens 6) HS 2009/27 Personlig opprykk til professor (uoff jf off. lovens 6) HS 2009/28 Orienteringer, referater, drøftinger HS 2009/29 Eventuelt HS 2009/17 ark. sak: 2009/561 Godkjenning av innkalling og saksliste Administrerende direktørs forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes HS 2009/18 Godkjenning av protokoll fra møtet ark. sak: 2008/561 Administrerende direktørs forslag til vedtak: Protokollen fra februar godkjennes. Side 2 av 24

3 HS 2009/19 Strategisk plan ark. sak: 2008/1235 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1. Strategisk plan Høringsbrev av Høringssvar fra: Studentorganisasjonen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik, Norsk Tjenestemannslag HH, LUNA, Mangfolds- og likestillingsutvalget HH og Utdanningsforbundet HH. Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar Strategisk plan Saksfremstilling Med dette legger rektor og høgskoledirektør fram et endelig utkast til Strategisk plan (vedlegg 1). Dette er en bearbeidet versjon at det helhetlige utkastet til revidert og justert plan som ble lagt fram for høgskolestyret på februarmøtet (HS 2009/8), et utkast som var hjemlet i styrets og høgskolens prosess gjennom høstsemesteret 2008 (jf. HS 2008/52, 70, 81 og 86). I HS 2009/8 uttrykte styret tilfredshet med utkastet og vedtok at det skulle bearbeides i tråd med styrets kommentarer og sendes på en begrenset høring. En arbeidsgruppe bestående av rektoratet og høgskoledirektøren bearbeidet utkastet før det ble sendt på høring internt (til avdelingene og på Intranettet) og i egen oversending til de hovedtillitsvalgte, Studentorganisasjonen i Hedmark, Studentsamskipnaden i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer (vedlegg 2). Ved høringsfristens utløp 1. april var det kommet seks skriftlige høringssvar fra henholdsvis Studentorganisasjonen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik, Norsk Tjenestemannslag HH, LUNA, Mangfolds- og likestillingsutvalget HH og Utdanningsforbundet HH (vedlegg 3). Høringsutkastet har også vært behandlet i høgskolens strategiske ledergruppe der avdelingenes synspunkter har kommet fram. Om forslaget Det vedlagte forslaget til Strategisk plan er bearbeidet på bakgrunn av høringsrunden. Bearbeidingen er foretatt av den samme arbeidsgruppen, dvs. rektoratet og høgskoledirektøren. Gruppen gjør nedenfor rede for arbeidet. Det er foreslått et åttende strategisk mål som høgskolestyret må ta særlig stilling til. Dette målet har ikke vært på høring, men har vært lagt fram i høgskolens strategiske ledergruppe, i høgskolens administrasjonsmøte og for de hovedtillitsvalgte. Begrunnelsen for å foreslå en utvidelse med dette målet er å tydeliggjøre behovet for også å arbeide målrettet i fireårsperioden med ytterligere å profesjonalisere administrasjonen. Dette er vesentlig både for å understøtte og styrke den fagligvitenskapelige virksomheten og for å framstå med de nødvendige samlede kvalifikasjonene i et Side 3 av 24

4 framtidig universitet. Det foreslåtte målet må også sees som et svar på det fjerde sektormålet til de statlige høgskolene fra KD med tre tilhørende virksomhetsmål. Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Virksomhetsmål 4.1: Høgskolene skal drive en god og effektiv forvaltning av ressursene. Virksomhetsmål 4.2: Høgskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til e høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Virksomhetsmål 4.3: Høgskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Styret må diskutere hvordan man vil arbeide med justeringer og oppfølging av strategisk plan i perioden. Et forslag er at junimøtet blir et årlig stoppunkt for justeringer av strategiene basert på den årlige resultatrapporten til Kunnskapsdepartementet per 1. mars og gjennomført etatstyringsmøte. Om arbeidet med høringssvarene Arbeidsgruppen takker for alle synspunkter. Gruppen har gått nøye gjennom de ulike høringssvarene, vurdert forslagene og kommentarene og brukt dette til å bearbeide det endelige strategiplanforslaget. På denne måten har utkastet blitt tydeligere på visse punkter. Flere punkter høringsinstansene har pekt på, er ikke fulgt opp i det foreliggende utkastet, men vil følges opp i handlings- og tiltaksplaner. Nedenfor følger en redegjørelse for behandlingen av de ulike høringssvarene. Høringssvar fra Studentorganisasjonen i Hedmark Følgende momenter er styrket i planen på bakgrunn av StorHKs innspill: krav om deltakelse i høgskolepedagogisk arbeid for ansatte som ikke har formell pedagogisk utdanning. Gjennom bearbeiding av teksten mener vi nå at kravet om at alle skal ha pedagogisk utdanning formidles tydeligere. (Strategisk mål 1, siste setning tredje avsnitt) I det første strategiske målet er arbeid med å styrke studieledelse skrevet inn på linje med å styrke forskningsledelse (femte avsnitt) Læringsmiljøutvalgets rolle nevnes eksplisitt i forbindelse med læringsmiljøarbeidet. (Strategisk mål 2, siste linje andre avsnitt) Når det gjelder andre innspill fra StorHK, er det arbeidsgruppens vurdering at de allerede er ivaretatt i planen, men flere av områdene må selvsagt, som StorHK påpeker, følges opp gjennom ulike handlingsplaner eller på andre forpliktende måter. Studentaktiv forskning hadde allerede følgende formuleringer i planen: o Mål 2: Undervisningen er forskningsbasert og bidrar til at studentene styrker sin endrings- og utviklingskompetanse, utvikler et kritisk og reflekterende forhold til faglig viten og informasjon, får innsikt i vitenskapelige metoder, møter og involveres i, ansattes FoU-arbeid. o Mål 6: Studentene tjener på å være del av en forskningskultur i vid forstand. Ansatte gir studentene del i denne kulturen når de formidler egen og kollegers forskning, og når de inkluderer studenter i arbeidet med forskning og utviklingsarbeid i alle sammenhenger der det er mulig. Internasjonale perspektiver hadde allerede følgende formuleringer i planen: Side 4 av 24

5 o Mål 2: Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet vektlegges. De internasjonale studentene og alle studenters erfaringer fra internasjonale utvekslinger synliggjøres og bidrar til et studiemiljø preget av mangfold. o Mål 3: Et internasjonalt perspektiv er en del av alle studietilbudene og et grunnlag for kandidatenes kompetanse. Det ivaretas gjennom mobilitet, faglig samarbeid og ved å styrke og videreutvikle det internasjonale kontaktnettet og det institusjonelle samarbeidet. Det strategiske arbeidet med internasjonalisering bygger på samarbeid med utvalgte institusjoner. Innenfor utvalgte fag og emner tilbyr høgskolen utdanning på engelsk. Høgskolens studietilbud i norsk språk og kultur for internasjonale studenter tilbys også for studenter ved de andre innlandshøgskolene. Mer fokus på underveisevaluering o Akkurat ordet underveisevaluering er ikke brukt i planen. Det er fordi høgskolen har flere ulike evalueringssystemer som skal spille sammen. I forbindelse med den pågående revideringen av kvalitetssystemet (som høgskolestyret vil bli orientert om på junimøtet) arbeides det med å få til bedre samspill mellom blant annet underveisevalueringer og semesterevalueringene. Derfor inneholder formuleringene i planen ikke henvisninger til konkrete evalueringsformer, men er tydelig på prosess, oppfølging og forankring i kvalitetssystemet, jf følgende: Mål 2: Det systematiske arbeidet med studiekvalitet gjennomføres i dialog mellom studenter, faglærere og administrasjon og følges opp av ledelsen i tråd med høgskolens kvalitetssystem. Arbeidet med studiekvalitet videreutvikles gjennom ulike former for studentevalueringer og gjennom systemet for å håndtere feil og mangler. Læringsmiljøutvalget gjennomfører tilfredshetsundersøkelsen blant studentene. Den årlige kvalitetsrapporten til styret beskriver og analyserer kvalitetsarbeidet og har et særlig fokus på oppfølgingstiltak og forbedringer. Lytte til studenter o Dette er et arbeid høgskolen er opptatt av å styrke både i kvalitetsarbeidet og med hensyn til generell medvirkning. Følgende formulering finnes i planen: Mål 2: Samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHK) på institusjons- og avdelingsnivå legger grunnlaget for aktiv studentmedvirkning på alle campus. Læringsmiljøet utvikles i samarbeid med Studentsamskipnaden i Hedmark, StorHK, vertskommunene og andre lokale partnere. Psykisk helse og rusproblematikk o Arbeid med studenters psykiske helse og rus-problematikk er et viktig arbeid som Læringsmiljøutvalget, Studentorganisasjonen, SIH og avdelingene samarbeider om. I strategisk plan er arbeidsgruppens vurdering at å nevne dette blir spesifiseringer på et for detaljert nivå. Isteden brukes uttrykket: psykososiale forhold som kobles til arbeidet med læringsmiljø (mål 2). Høringssvar fra Høgskolen i Gjøvik Samarbeid med HIG og HIL om PhD i visuelle medier er nå nevnt i strategisk mål 3. Høringssvar fra Norsk tjenestemannslag HH NTL har ikke kommentarer til selve høringsutkastet, men er kritisk til måten det har vært arbeidet med denne justeringen av strategisk plan på. Høringssvar fra LUNA Betydningen av steds- og bygningsutvikling: Dette er nå styrket i mål 2 (tredje avsnitt) Side 5 av 24

6 Avdelingen spiller også inn et svært konkret forslag om at lærerutdanningen bør styrkes gjennom tilsetting av fagfolk med rekruttering fra dagens skole. Dette forslaget er ikke fulgt opp. Dels fordi arbeidsgruppen mener dette blir på et for detaljert konkretiseringsnivå i planen, dels fordi arbeidsgruppen mener høgskolen må arbeide videre med signalene i den nye stortingsmeldingen om lærerutdanningen. Den tar en annen vri og utfordrer institusjonene på at man må bli bedre til å samarbeide med praksisskolene og utnytte den lærerkompetansen som finnes der (omtalt som de gode praktikere, jf. sitatet nedenfor) inn i utdanningene. Høgskolens nylig inngåtte samarbeidsavtaler med om lag 30 skoler bør utvikles til dette formålet. St.meld.nr. 11: Læreren rollen og utdanningen, s.22: Lærerutdanning og praksisskole må samarbeide om undervisningsopplegg i pedagogikk og elevkunnskap, praksisopplæring og teorifag. Det må derfor utvikles tettere samarbeidsformer og gode rutiner for å sikre bedre koordinering mellom de to læringsarenaene. Samarbeidet må i større grad omfatte utveksling av kunnskap og lærerkrefter. De gode praktikerne må i større grad trekkes inn i lærerutdanningene, og faglærerne og forskerne i lærerutdanningene må oftere bidra i skolenes virksomhet Høringssvar fra Likestillings- og mangfoldsutvalget Utvalget retter kritikk mot at likestillingsperspektivet ikke er ivaretatt i utkastet. Arbeidsgruppen er enig i at perspektivet ikke er tilstrekkelig synliggjort og har lagt inn formuleringer i verdier (eget prikkpunkt), strategisk mål 1 (første avsnitt), strategisk mål 4 (siste avsnitt) og i det nye åttende strategiske målet (siste setning). Arbeidsgruppen mener for øvrig det er for sterkt å si at likestillingsperspektivet overhodet ikke er nevnt i høringsutkastet siden andel kvinner totalt etter stillingskategori faktisk er foreslått som ett av de sentrale styringsparameterne til strategisk mål 1 (jf. også sektormål 4). Det vil si som ett av områdene høgskolen skal settes ambisjonsmål for, foreta risikovurderinger av og rapportere på halvårlig. Høringssvar fra Utdanningsforbundet HH Endringer i teksten på basis av Utdanningsforbundets innspill, er en formulering som framhever studieprogramarbeidets dynamiske og kontinuerlige karakter (mål 3, siste setning tredje avsnitt) og en presisering av samarbeid om utdanningstilbud innenfor offentlig sektor (mål 3, tredje avsnitt). Utdanningsforbundet mener planen kunne ha vært mer ambisiøs og tydeligere på hva høgskolen vil satse på og ha som strategi. Forbundet uttrykker også skepsis til om planen vil kunne føre til målet om å gi studenter en utdanning basert på det fremste innen forsking uten at det foretas flere endringer. Endringene forbundet foreslår, er radikale: Utdanningsforbundet meiner vi må satsa på og leggje til rette for ei utvikling av nye mastargrader og PhD-program. Det henvises til stortingsmeldingen om lærerutdanningen, også når man foreslår at det må utvikles nye satsingsområder. Arbeidsgruppen har merket seg disse synspunktene, men foreslår ikke endringer på bakgrunn av dem. Isteden vises det til høgskolens samarbeidsavtaler innen PIU, høgskolens økonomi og årets rapportering til Kunnskapsdepartementet som dokumenterer den store betydningen høgskolens eksisterende innsatsområder (inklusiv master- og PhD-satsing) knyttet til lærerutdanning har for høgskolens forskningsresultater. Stortingsmeldingen om lærerutdanning inneholder satsing på fag, fagdidaktikk, pedagogikk, det flerkulturelle, læringsmiljø og tilpasset opplæring. Våre satsinger er sentrale i forhold til dette. Høgskolen dekker selvsagt ikke det hele, det er blant annet derfor KD har utfordret høgskolene til samarbeid om de nye grunnskolelærerutdanningene. Arbeidsgruppen viser til at de tilslagene på nye studieplasser HH har fått av KD de siste månedene, faktisk innebærer en styrking av de vedtatte strategiske satsingene (førskolelærerutdanning, bachelor tospråklige lærere, studieplasser til videreutdanning innen norsk, engelsk, musikk og lesing). Arbeidsgruppen minner Side 6 av 24

7 også om NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen der evalueringen av Høgskolen i Hedmark konkluderes med blant annet følgende anbefaling: 23. april 2009 Komiteen anbefaler at man [dvs. Høgskolen i Hedmark] fortsetter bestrebelsene på å spisse og videreutvikle prioriterte fagområder, og gjennom dette forhøyer andelen førstekompetente. Spesielt bør det satses på å utvikle og forhøye fagdidaktisk kompetanse og fagdidaktisk forskning, og incitamenter for dette bør innføres NOKUT: Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge Del 2: Institusjonsrapporter, s. 100 HS 2009/20 Arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning ark. sak: Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1: Oppfølging av St. meld. nr. 11 ( ) og Innst. S. nr. 185 Læreren rollen og utdanningen. Orientering om organisering av rammeplanarbeid. Innhenting av navn på fagpersoner. Brev fra Kunnskapsdepartementet Vedlegg 2: Utdrag fra Stortingsmelding 11: Læreren. Rollen og utdanningen Vedlegg 3: Notat fra dekan LUNA om samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret tar statusrapporten om arbeidet med nye grunnskolelærerutdanninger til orientering og gir tilslutning til at HH og Høgskolen i Oslo utreder nærmere faglig samarbeid om grunnskolelærerutdanningene og om et Lærerutdanningsnettverk øst. Saksframstilling Høgskolestyret er tidligere orientert om arbeidet med ny lærerutdanning (HS-2008/82 sak nr. 3, O- HS 2008/94 sak nr. 8 og HS 2009/15 sak nr. 6). Stortingsmelding nr. 11 ( ): Læreren. Rollen og utdanningen ble behandlet i Stortinget 2. april og KDs oppfølgende brev til institusjonene er vedlagt saken (vedlegg 1). Denne saken legges fram av rektor og administrerende direktør. I brev av (HS 2008/82) ber KD institusjonene innen 1. juli 2009 vurdere: Om institusjonene har faglige, ressursmessige og rekrutteringsmessig grunnlag til å tilby begge utdanningene eller ønsker å velge én av dem og i så fall hvilken. I hvilke fag og på hvilke fagområder har institusjonene høy faglig kompetanse Side 7 av 24

8 Hvilke fag og hvilke fagområder ønsker institusjonen å utvikle videre dersom antall fag/fagområder skal reduseres Hvilke institusjoner vil være naturlige samarbeidspartnere i en faglig arbeidsdeling Dersom eksisterende mastertilbud for lærere skal videreføres eller det skal etableres nye hvilke(t) fagområde anser den enkelte institusjonen for å være sitt/sine sterkeste på dette nivået. Gjennom den strategiske satsingen på innsatsområder og master- og PhD-satsningen i Prosjekt Innlandsuniversitet har HH allerede kommet langt i oppbygging av høy faglig kompetanse og prioriteringer av fagområder knyttet til utvalgte fagområder i lærerutdanning, jf. for eksempel resultatene innenfor vitenskapelig publisering i Innsatsområdene knyttet til lærerutdanning er Arena for språk og kulturfag (med norsk, engelsk og musikk) og Flerkulturell barnehage og skole (med pedagogikk, norsk som andrespråk, religion etikk og livssyn). Mastergradssatsingene er Tilpasset opplæring, Master i kultur- og språkfagenes didaktikk og Master i språk, kultur og digital kommunikasjon. PhD-satsingen er i kultur- og fagdidaktikk. I stortingsmeldingen som ble lagt fram i februar, forutsettes det at styret og institusjonsledelsen aktivt engasjerer seg i utformingen av en ny lærerutdanning, jf. blant annet følgende formuleringer. Departementet vil: Oppfordre institusjonenes styrer, den øverste ledelsen og alle involverte i lærerutdanningene til å ta ansvar som lærerutdannere ved å skape en samlende visjon for utdanninga med tydelige mål og strategier, hensiktsmessig intern organisering og effektive og tydelige ledelsesstrukturer (s. 22) Det er institusjonens ledelse som må sørge for en hensiktsmessig organisering og ledelse av FoU-arbeidet i lærerutdanningen. (s. 25) Departementet vil i den årlige styringsdialogen med den enkelte institusjon vektlegge arbeidet med å forbedre kvaliteten i utdanningene. (s. 29) I junimøtet vil det bli lagt fram en sak for styret om vurderingene KD ber institusjonene gjøre i brevet av I denne omgang orienteres styret om status for samarbeid med andre institusjoner, og resultater av det innledende arbeidet med å se på mulige modeller og profiler for grunnskolelærerutdanninger ved HH. Studieleder Elin Bakke vil gi en muntlig orientering i styret om de sistnevnte. Hun leder en arbeidsgruppe ved LUNA. Rektor vil på vegne av HH i fortsettelsen følge opp dette arbeidet fra institusjonsledelsens side. Om samarbeid Det vises til vedlegg 2 fra Stortingsmeldingen der departementets føringer for institusjonelt samarbeid gis og til vedlegg 3 der dekan for LUNA gir en orientering om saken. Saken har vært framlagt for avdelingsrådet for LUNA, som gav sin tilslutning til forslaget til vedtak som avslutter dekanens dokument. Rektor HH og rektor ved Høgskolen i Oslo hadde en innledende drøfting om saken den 31. mars der begge så positivt på mulighetene for samarbeid og ønsket at institusjonene skulle arbeide videre med saken. På denne bakgrunn inviteres høgskolestyret til å gi sin tilslutning til at det innledes samarbeid med Høgskolen i Oslo om lærerutdanning. Side 8 av 24

9 VEDLEGG 2: Fra Stortingsmelding nr. 11 ( ): Læreren. Rollen og utdanningen 23. april Arbeidsdeling og koordinering Sammen skal utdanningsinstitusjonene tilby den fulle bredde av grunn-, etter- og videreutdanning for lærere i alle deler av landet og utføre og formidle forskning og utviklingsarbeid av høy kvalitet og relevans. Utfordringer Flere land konsentrerer den nasjonale tilbuds- og institusjonsstrukturen innenfor lærerutdanning. I Finland er målet å redusere antall universiteter som tilbyr lærerutdanning, fra elleve til åtte. I Danmark er et stort antall lærer- og pedagogseminarer slått sammen med andre yrkesutdanninger til åtte profesjonshøyskoler. I Norge er lærerutdanningene spredt på 32 institusjoner. De fleste institusjonene tilbyr forskjellige typer lærerutdanninger som samlet omfatter et stort antall fagområder. Nåværende allmennlærerutdanning tilbys av 20 institusjoner, fordelt på 24 permanente studiesteder. Bare tre av disse institusjonene tok opp flere enn 150 allmennlærerstudenter i Ulike utredninger peker på følgende utfordringer for tilbudsstrukturen: Mange lærerutdanninger har fagområder med ustabil rekruttering. Dette kan over tid svekke studiemiljøet og kvaliteten på utdanningen. Et svakt studentgrunnlag gjør at det er vanskelig å utvikle og opprettholde et sterkt og stabilt fagmiljø som kan drive med utdanning og forskning av høy kvalitet. Antall fagpersoner med høy forskningskompetanse er lavt ved flere institusjoner og i mange fag. Mange allmennlærerutdanninger har en utydelig faglig profil på utdanning og forskning. Ved flere institusjoner er tallet på videreutdanningsstudenter uforholdsmessig stort i forhold til tallet på grunnutdanningsstudenter. Økt kvalitet gjennom prioriteringer og forpliktende samarbeid Få institusjoner vil alene kunne gi fullt tilbud om alle skolefagene i begge de to lærerutdanningsløpene for grunnskolen. Det er derfor nødvendig med større grad av spesialisering, arbeidsdeling og faglig samarbeid mellom institusjonene. Departementet vil bidra med å koordinere og stimulere institusjonenes arbeid på dette området. Dette vurderes blant annet som del av evalueringen av finansieringssystemet, der økonomiske virkemidler vurderes sammen med andre typer virkemidler for å legge til rette for og stimulere til mer og bedre samarbeid. Den enkelte institusjonen er ansvarlig for å utnytte sine ressurser best mulig. Dette krever at institusjonens ledelse aktivt styrer arbeidet med å utvikle tilbudsstrukturen i lærerutdanningen. I små fagmiljøer kan det over tid være vanskelig for fagpersonalet å være oppdatert på ny forskning og samtidig følge endringer i skolen. På bakgrunn av sine faglige forutsetninger, studenttilgang og ressurssituasjon må derfor den enkelte institusjonen vurdere hvordan den ønsker å profilere og utvikle sin egen grunnskolelærerutdanning. Innenfor prioriterte innsatsområder kan institusjonene lykkes bedre med å utvikle robuste fagmiljøer som kan tilby høy kvalitet på utdanning og forskning. Omlegging, reduksjon eller oppbygging av fagmiljøer må i tillegg nøye vurderes opp mot den samlede virksomheten ved institusjonen. Side 9 av 24

10 Side 10 av april 2009 Det er nødvendig at institusjonene bruker tilstrekkelig tid på å utvikle en bærekraftig profil på utdanningstilbudene. Det må blant annet legges opp til gode prosesser internt ved institusjonene som sikrer at tilsatte blir involvert i det strategiske arbeidet. I tillegg er det naturlig å ha kontakt med regionalt samfunns- og arbeidsliv og å involvere studentene. Få institusjoner har muligheter til selv å dekke de ulike behovene som en nærliggende region har for faglig og pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen. En klarere institusjonell profilering og spesialisering vil bedre denne situasjonen ved at institusjonene må redusere dagens brede tilbud. De interne vurderingene ved den enkelte institusjonen må derfor ses i sammenheng med andre faglige nettverk, nærliggende institusjoner eller med institusjoner som har en særlig nasjonal oppgave. På kort sikt er det særlig viktig å etablere mer forpliktende nettverkssamarbeid om fag og spesialiseringer som ny lærerutdanning for grunnskolen skal bestå av, og som skolen har bruk for. Studenter ved grunnskolelærerutdanningen ved ulike institusjoner skal ha gode valgmuligheter. Studentene vil gjøre ulike avveininger ved valg av studiested basert på for eksempel faglige ønsker, geografiske hensyn, familiære forhold, studiekvalitet eller studiemiljø. Det er derfor ønskelig å utvikle en felles nasjonal struktur på grunnskolelærerutdanningen i forbindelse med rammeplanarbeidet. Det er en krevende prosess å utvikle en klarere lokal profil og å etablere et konstruktivt samarbeid mellom institusjoner som delvis konkurrerer om de samme studentene, de samme fagpersonene og de samme ressursene. Styret og ledelsen ved de samarbeidende institusjonene må derfor ønske å få i stand et samarbeid, og må dertil fastsette rammene for grad av faglig og institusjonelt samarbeid i lærerutdanning. Flere av lærerutdanningsinstitusjonene har allerede gått inn i ulike former for regionale allianser og nettverk. Dette gjelder Midt-Norsk nettverk, Universitetsalliansen OSLO, Oslofjordalliansen, Rådet for høyere utdanning i Nord-Norge og UH-nett Vest. Det er naturlig at innretningen på, graden og omfanget av samarbeidet vil variere. I første omgang kan det være nærliggende med en særlig oppmerksomhet mot hvilke institusjoner som vil tilby de ulike innretningene i den nye grunnskolelærerutdanningen, og hvilke fagområder som den enkelte institusjonen selv kan tilby eller vil samarbeide med andre om. For mange institusjoner kan samarbeidet omfatte ulike typer mastertilbud, andre typer lærerutdanninger, regionale forskerskoler og større forskningsprosjekter. For noen institusjoner kan det faglige samarbeidet om lærerutdanning være en del av et strategisk samarbeid som omfatter flere organisatoriske og administrative forhold, der et langsiktig mål er en sammenslåing av institusjonene. For å stimulere til ytterligere faglig strategisk arbeid i lærerutdanningen har departementet på bakgrunn av St.prp. nr. 1 ( ) bedt institusjonene gjennomgå sin egen profil og inngå samarbeid med andre institusjoner i regionen. En første vurdering fra institusjonene som viser retningen på det strategiske arbeidet når det gjelder den lokale profilen og det regionale samarbeidet om lærerutdanning, blir levert departementet sommeren Departementet vil nøye følge institusjonenes arbeid med å utvikle den nye lærerutdanningen. Tilbud ved nærliggende institusjoner bør supplere hverandre. Dersom det viser seg at det ikke blir utviklet tilstrekkelig antall studietilbud for visse nivåer i skolen eller på de ulike fagområdene, vil departementet koordinere og styre utviklingen gjennom blant annet styringsdialog og dimensjonering.

11 Departementet vil dimensjonere lærerutdanningene i samsvar med behov på ulike trinn og i ulike fag ta i bruk aktivitetskrav for lærerutdanningen etablere en følgegruppe for innføring av reformen i lærerutdanningen forskriftsfeste rammeplaner med klare krav til læringsutbytte stille tydelige forventninger til lærerutdanningen gjennom etatsstyringen vurdere dagens finansiering av lærerutdanningene stimulere institusjonene til mer forpliktende samarbeid om lærerutdanningstilbud Side 11 av 24

12 Vedlegg 3 LUNA Fra Dekan LUNA til Avdelingsråd LUNA 1. april 2009 SAMARBEID MELLOM LÆRERUTDANNINGSINSTITUSJONENE I brev av oppsummerer departementet en del av utfordringene knyttet til NOKUT-evalueringen og etableringen av ny grunnskolelærerutdanning. I forrige møte ble det orientert om samarbeidsmulighetene for LUNA. Siden den tid har noen av samarbeidsrelasjonene mellom høgskoler blitt fastere etablert. Høgskolen i Volda som ble nevnt som en mulig samarbeidspartner for oss har senere gått inn i UH-nett Vest. Høgskolene i Nord- og Sør-Trøndelag, Møre- og Romsdal og NTNU har etablert Midt-Norsk nettverk (MNN). Midt-Norsk Nettverk (MNN) er en samarbeidsavtale mellom Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT) og Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST), Høgskolen i Molde (HSM), Høgskolen i Ålesund (HIÅ), Høgskolen i Volda (HVO) og Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH). MNN er et organ for faglig, utdanningspolitisk og administrativ samordning og samarbeid. Dette samarbeidet er nå under omstrukturering, men samarbeidet om lærerutdanning vil inngå som en del av dette samarbeidet for høgskolene i Nord- og Sør-Trøndelag og NTNU. Oslofjordalliansen ble etablert i desember 2007 og har som formål å utrede og drøfte grunnlaget for et tettere institusjonelt og faglig samarbeid mellom UMB, HiBu, HVE og HiØ. Målet for dette samarbeidet er: 1. Gi generelle rammer for konkrete avtaler om faglig samarbeid innenfor områdene teknologi, IT, realfag og biologi, økonomi- og ledelsesfag, helsefag, pedagogiske fag, fremmedspråk og andre fagområder der to eller flere av partene har aktivitet. 2. Forslag til konkret samarbeid om utdanningstilbud som har nasjonal og regional interesse, og om forskning og kunnskapsbasert innovasjon i privat og offentlig sektor. 3. En eventuell konkretisering og plan om videreføring av samarbeidet fremmes i en anbefaling fra partene innen Institusjonene er åpne for et inkluderende samarbeid med andre høgskoler i regionen. Innenfor denne rammen er det etablert et nært samarbeid om samordning av grunnskolelærerutdanningen. Universitetet i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo har undertegnet en samarbeidsavtale for styrking og profilering av hovedstadsområdet som forsknings- og utdanningsregion. Samarbeidsavtalen heter Universitetsalliansen OSLO. Formålet med samarbeidet er at de fire partene skal samordne sine synspunkter og opptre koordinert i forhold til samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og private aktører, der dette er tjenelig. Innenfor denne alliansen har Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus innledet et tettere samarbeid med intensjon om å slå sammen institusjonene. Som en del av satsingen på Innlandsuniversitetet bør LUNA se om det er muligheter for samarbeid innenfor disse rammene. I utgangspunktet finnes det imidlertid få fag innenfor grunnskolelærerutdanningnens rammer. Innenfor Høgskolen i Hedmark utnyttes allerede mulighetene i samarbeid med HI. Høgskolen i Lillehammer har samfunnsfag og i SELL-regi et par språkfag. I det første tilfellet har LUNA faget selv med god søkning, og i det andre tilfellet ligger omfanget på studiepoeng som betalingsstudium. Det er derfor lite å hente innenfor Innlandsuniversitetets rammer på det nåværende tidspunkt. De mest nærliggende samarbeidsmuligheter for grunnskolelærerutdanningen ligger derfor i Trøndelag eller i Oslo-området. Side 12 av 24

13 I Trøndelag finnes to allmennlærerutdanninger, PPU og en lektorutdanning og diverse mastergrader. Området har et interessant lærerutdanningsmiljø, og NTNU har hatt mye forskning på utdanningsområdet, men tradisjonelt har høgskolen hatt få kontakter til dette miljøet selv om noen av våre stipendiater har tatt doktorgrad ved NTNU. Vi har fra tid til annen hatt en del samarbeid om førskolelærerutdanning, men relativt lite i senere tid. Det er heller ikke noen sterk tradisjon for at studentene tar veien til Trøndelag for å supplere eller videreføre sine studier selv om vi har noen eksempler. Reisetiden Hamar Trondheim er også såpass lang at den ikke innbyr til spontant samarbeid. Innenfor Universitetsalliansen OSLO finnes det bare en allmennlærerutdanning. Den er ved Høgskolen i Oslo. Men det finnes mange faglærerutdanninger, PPU og mastergrader. Så samarbeidsfeltet knyttet til lærerutdanninger generelt er både stort og utfordrende og gir mange samarbeidsmuligheter, men også betydelige koordineringsbehov. Fagmiljøet for allmennlærerutdanning ved Høgskolen i Oslo er stort. Det eksisterer allerede mange personrelasjoner og samarbeid på det praktiske plan mellom lærerutdanningene i Oslo og på Hamar. Det er dessuten mange eksempler på at studenter tar deler av utdanningen begge steder, men tyngden av den strømmen går nok i retningen fra Hedmark mot Oslo selv om vi har mange eksempler på studenter som har ett fag fra Osloområdet og forsetter grunnutdanningen på Hamar. Vi bruker i tillegg praksisplasser både for allmennlærerstudenter og førskolelærerstudenter i Osloområdet, og det vil være mulig å etablere et samarbeid også om dette. Oslofjordalliansen har satt i gang et praktisk samarbeid. Hovedhensikten er å etablere en felles modell som gjør overflyttinger mulig og som samtidig åpner for at studenter kan fortsette med mastergrader med fjerde studieår i grunnskolelærerutdanningen som førsteår i mastergraden. Det finnes eksempler på samarbeid mellom oss og høgskolene i Østfold og Vestfold, men det er ikke særlig utbredt. Det er få eksempler på studentflyttinger mellom disse miljøene og Høgskolen i Hedmark. Det har vært to avklaringsmøter for å se på samarbeidsmuligheter i NRLUs regi. Det siste fant sted i Oslo 17. mars. I dette møtet hadde representanter fra LUNA samtaler med Universitetsalliansen OSLO. Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Hedmark er for så vidt i samme situasjon ved at det innenfor deres primære samarbeidsrelasjoner ikke er andre med allmennlærerutdanning. I drøftingene kom vi derfor fram til at forholdene lå vel til rette for å etablere et samarbeid mellom disse høgskolene når det gjaldt den nye grunnskolelærerutdanningen. Men selv om dette var det primære startstedet i forhold til svaret til KD, så dukker umiddelbart koordinering innenfor masterutdanningene opp som et aktuelt tema. I drøftingene ble det konkludert med at det lå vel til rette for å opprette et nettverk for alle institusjonene som hadde lærerutdanninger på programmet innenfor Oslo, Akershus og Hedmark. Forslag til vedtak: Høgskolen i Hedmark retter en henvendelse til Høgskolen i Oslo om et samarbeid om den nye grunnskolelærerutdanningen i lys av departementets henvendelse til høgskolene av Høgskolene i Oslo og Hedmark tar initiativ til å opprette et LU-nettverk Øst med universitetsalliansens deltakere og de øvrige høgskolene som har lærerutdanninger på programmet. Side 13 av 24

14 HS 2009/21 Søkertallene for 2009 Muntlig presentasjon HS 2009/22 ark. sak: 2008/1520 Status for arbeidet med omstilling ved Høgskolen i Hedmark Saksdokumenter: Saksframlegg Administrerende direktørs forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret tar fremlagte tiltaksplan for det videre arbeidet med å følge opp styrevedtakene i HS 2008/61, HS 2008/76, HS 2008/90 og 2009/4 til etterretning. 2. Høgskolestyret ber administrasjonen og rektoratet om en løpende statusrapportering på alle Høgskolestyremøtene i Saksframstilling Saken legges fram av høgskoledirektør og rektor. Den faglige dimensjonen - status for arbeidet med strategisk gjennomgang av HHs fagområder på kort og mellomlang sikt Om arbeidet siden forrige styremøte Arbeidet med vurdering av den faglige robustheten har fulgt milepælsplanen for arbeidet med den strategiske gjennomgangen av høgskolens fagområder (HS 2008/90). Det vil si at det ved avdelingene og i høgskoleledelsen har vært arbeidet videre med fagområdenes robusthet og høgskolens studieprogram på kort og mellomlangt sikt. Temaet har blitt behandlet på møter i den strategiske ledergruppen og I uke 12 og 13 har studie- og forskningsdirektøren, rektor og prorektor utdanning dessuten møtt ledergruppene ved ØSIR, HI og LUNA til diskusjonsmøte om fagområdeinndelingen, oppbyggingen av studieløp innenfor fagområdene samt studieprogrammet i et framtidsperspektiv. Tre grunnleggende momenter i diskusjonen har vært: betydningen av å kombinere bredde med topp. Dette kommer til uttrykk ved at man er avhengig av en viss bredde i bachelorstudier for å kunne tilby studier på master- og doktorgradsnivå. Brede versus smale innganger til bachelorløpene Behovet for å gjennomgå alle bachelorprogrammene med tanke på påbyggingsmuligheter ved egen og andre institusjoner. Høgskolen ønsker å unngå såkalte akademiske blindveier, det vil si studier som ikke lar seg kombinere med, eller inngå i, et samlet studieløp som inkluderer en mastergrad. Der hvor høgskolen selv ikke kan tilby et masterstudium på toppen av en Side 14 av 24

15 bachelorgrad, må vi søke konkret samarbeid med andre høgskoler eller universiteter hvor studentene kan fortsette sine studier. Et slikt prinsipp er et svar på statsrådens utfordring til sektoren om samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Samtidig innebærer dette at når høgskolen utvikler studieprogrammet, vil muligheten til å tilby egne sammenhengende studieløp være et viktig robusthetskriterium. Innspill til neste års studieprogram Avdelingene er bedt om å spille inn mulige endringer til studieprogrammet på kort og mellomlang sikt. Bare LUNA har spilt inn skriftlig. De øvrige har gitt sine innspill i de avholdte møtene. Nye studier: For studieåret arbeider HI mot etablering av bachelor i tannpleie og den PIU-finansierte masteren i aktiv livsstil og helse. Dessuten igangsettes arbeid med å vurdere hvordan bacheloren i folkehelse kan favne flere av avdelingens fagområder. Alle disse tiltakene er del av folkehelsesatsingen på Campus Elverum og viktig faglig-strategisk arbeid inn mot innflyttingen på Terningen Arena. For øvrig meldes det ikke om planlagte nyetableringer fra noen avdelinger. Innføringen av ny grunnskolelærerutdanning fra 2010 vil kunne medføre endringer i LUNAs studieportefølje, men her har prosessen foreløpig kommet kort (se HS 2009/20). Studier som ikke lenger skal tilbys: Ingen avdeling har så langt i prosessen lagt fram konkrete planer om ytterligere avvikling av studier (dvs. utover det som alt er vedtatt for ), men alle avdelingene er per i dag avventende til publiseringen av årets søkertall (21. april) og vil ta disse med i en endelig vurdering av om enkelte studietilbud trekkes, både på kort og mellom lang sikt. I møtet med avdelingene har høgskoleledelsen utfordret avdelingene på brede versus smale innganger til bachelorgradene. Til vurdering er blant annet om det bør være færre innganger enn tre i OPIM-klyngen på LUNA og færre enn fire i skog- og utmarksfagene på Evenstad. Avdelingenes vurdering heller mot å beholde antallet også for , men her vil en felles robusthetsgjennomgang bli foretatt og veid opp mot strategiske og rekrutteringsmessige hensyn. De endelige vurderingene vil reflekteres i det mer detaljerte forslaget til studieprogram som vil bli lagt fram på junimøtet. Den økonomiske dimensjonen - status for arbeidet med å skape driftmessig balanse på kort og mellomlang sikt Status i arbeidet for å etablere en samlet virksomhet i langsiktig økonomisk balanse Alle enhetene ved høgskolen har utviklet forslag til stillingsplaner 1 som omfatter både undervisnings- og forskningsstillinger og teknisk-administrative stillinger. I de foreliggende stillingsplanene er alle vedtatte kostnadsreduserende tiltak fra HS 2008/76 og 2008/90 innarbeidet Arbeidet med å definere robuste fagområder følger vedtatt fremdriftsplan fra HS 2008/90 Det foreligger et endelig regnskapsresultat for alle avdelingene og Høgskoleadministrasjonen pr 28. februar Ikke endelig vedtatt. Side 15 av 24

16 Økonomisk prognose for 2009 og 2010 Viser til den fremlagte økonomiske prognosen for avdelingene og HA lagt frem i HS 2009/4: År 2009 Økonomisk ramme (alle kjente inntekter, BFV og BOA) Samlede kostnader Stipulert resultat pr 31/ LUNA HI ØSIR SUE HA 112,558 mill 63,48 mill 42,964 mill 23,690 mill 156,346 mill 111,783 mill 67,339 mill 42,964 mill 23,690 mill 159,335 mill Pluss kr Minus kr 3,859 mill 0 0 Minus kr 2,2 mill År 2010 Økonomisk ramme (alle kjente inntekter, BFV og BOA) Samlede kostnader Stipulert resultat pr 31/ LUNA HI ØSIR SUE HA 112,558 mill 66,248 mill 43,335 mill 23,548 mill 160,500 mill 105,41 mill 66,090 mill 41,759 mill 23,548 mill 160,500 mill Pluss kr 7,15 mill Pluss kr Pluss kr 1,576 mill 0 0 Avdelingsvis status i arbeidet med å følge opp vedtakene i HS 2009/4 LUNA Omstillingstiltak ved LUNA: tilbud til enkelte ansatte på 62+ om ekstra lønnstrinn ved avgang med AFP gjennomgang av midlertidige tilsettinger og presisering av sluttdato reduksjon av FoU-tid i undervisnings og forskerstillinger Uttak av enkelte studietilbud og reduksjon i antall valgfag. Tiltakene medfører en reduksjon i antall stillinger fra 151 til i underkant av 140. Av disse er mer enn 17 stillinger forutsatt eksternt finansiert. Stillingsreduksjonen vil ha effekt for 5/12 av 2009 og utgjør en innsparingseffekt på ca kr 3,5 millioner. Forsiktig kalkyle for helårseffekten i 2010 tilsier ca kr 7 millioner, og et budsjett i positiv balanse. I disse beregningene er det ikke budsjettert med tildeling av nye studieplasser; 30 halve studieplasser til førskolelærerutdanning lagt til Roa/Oppland, og 90 halve studieplasser til videreutdanning innen Side 16 av 24

17 norsk, engelsk, lesing og musikk. Nye studieplasser gir økt tildeling og har positiv effekt på den økonomiske situasjonen ved avdelingen allerede i Budsjettet for 2009 er meget stramt og forutsetter sterk styring og kontroll med kostnadene. Siden lønnskostnadene utgjør størstedelen av budsjettet, vil avdelingen følge bemanningen tett. Avdelingen må ha en bemanning som samsvarer med avdelingens studieportefølje og samtidig sikre kapasitet og fleksibilitet i organisasjonen slik at en kan påta seg eksterne oppdrag innen undervisning og forskning. Her har instituttlederne en nøkkelrolle. I 2008 hadde LUNA en BOA-omsetning på 25 millioner. Ut fra dagens oppdrag og forventinger til etter- og videreutdanning i skolesektoren, samt deltakelse i større forskningsoppdrag, forventes det en omsetning i 2009 på minimum 2008-nivå. Avdelingen har i den senere tid fokusert særskilt på den administrative oppfølgingen av prosjektvirksomheten, og sikring av rutiner som tar høyde for økt eksternfinansiert aktivitet. Status i arbeidet med omstilling og økonomisk styring ved LUNA: Tiltak - med referanse Status til HS 2009/4 Riktig bemanning / 10 personer har takket ja til sluttpakke, de fleste med sluttdato kapasitet Gjeldende stillingsplan pr synes realistisk, men vil ikke på sikt gi tilstrekkelig fleksibilitet i avdelingen til å kunne påta seg eksterne Kontinuerlig analyse av bemanningsbehov i lys av oppgaver og økonomi oppdrag. Instituttlederne arbeider detaljert med matrisene for bemanning/kompetanse og oppgaver. Streng og kontrollert økonomistyring Månedlig oppfølging og gjennomgang av regnskap for alle prosjekt og budsjettenheter ved økonomikonsulenter i samarbeid med budsjettansvarlig. Identifisering av avvik, mulige forklaringsmodeller og beslutning om eventuelle tiltak. Første gjennomgang pågår nå, omfatter januar og februar. Analyse med rapportkommentar og vurdering av tiltak utarbeides etter full gjennomgang. HI Avdelingen vurderer det generelt slik at den er i rute i forhold til de innsparingstiltak det tidligere er redegjort for. Regnskapsrapport pr viser et underforbruk på lønn sammenliknet med budsjett. Avdelingen ser det som en utfordring at andelen lønn er på hele 93 %, og vil derfor holde et ekstra fokus på lønnskostnader og så langt som mulig holde stillinger vakante. Avdelingen har ikke funnet å kunne iverksette ytterligere innsparinger utover det som allerede er lagt inn i budsjett av kostnadsreduserende tiltak i 2009, og som vil bli videreført gjennom 2010 og Regnskapsrapporten pr viser at BOA- aktiviteten er lavere enn budsjettert, men avdelingen forventer at dette bildet bedrer seg utover i året. Status i arbeidet med omstilling og økonomisk styring ved HI: Tiltak med referanse til Status Side 17 av 24

18 HS 2009/4 Tiltak 1: Avgangsstimulerende tiltak - AFP Tiltak 2: Ansatte som har sagt opp sine stillinger Tiltak 3: Inndragning av stilling Tiltak 4: Reduksjon i antall midlertidige stillinger Tiltak 5: Nedleggelse av årsstudium i utepedagogikk Høgskolelektor slutter (erstattes ikke) Driftsoperatør slutter (erstattes ikke) I løpet av 2009 vil ytterligere 5 personer gå av med AFP Førstekonsulent slutter (erstattes ikke) Førstelektor slutter (erstattes ikke) Professor II slutter (erstattes ikke) Sekretær 50 % stilling i resepsjonen i HI Lærerskolealleen inndratt med virkning fra I tråd med planlagt progresjon vil tiltaket få virkning fra Av avdelingens samlede innsparinger på lønn, utgjør andelen innsparinger midlertidige stillinger 13 % i 2009 og 22 % i To personer i 100 % stilling blir overtallige ved HI som følge av dette. Tiltaket får økonomisk virkning for HI fra ØSIR Status i arbeidet med omstilling og økonomisk styring ved ØSIR: Tiltak Status Redusert studieprogram 9 ansatte i ferd med å avvikle sine tilsettingsforhold som ledd i avviklingen nedleggelse av institutt for mot sommeren 2011 i tråd med avdelingens plan og økonomiske informatikk forutsetninger. o 1 person har avsluttet sitt arbeidsforhold etter avtale o 2 personer har fått tilbud om AFP. Avklaringer pågår o 3 personer kan eventuelt overføres Høgskolen i Gjøvik som ledd i avtale om overtagelse av Ba i Spillprogrammering. Avtaleutkast er i sluttfasen, men ikke inngått. Vil innebære overføring av gjenværende ØSIR-studenter på studiet til HiG allerede i fra høsten o Gjenværende ansatte avvikler sine arbeidsforhold med avviklingen av ADB-studiene frem til sommeren Samlet sett ca kr 2 mill realisert innsparing i 2009, økende til kr 5 mill i 2012, Redusert studieprogram færre studier fra sommeren 2009 Side 18 av 24 ref tidligere angitte plan for økonomiske innsparinger. Redusert innleie av timelærere som følge av Høgskolestyrets beslutning om redusert studieprogram, med effekt på kr 0,5 mill i Økende til ca kr 1,0 mill fra ,5 midlertidig ansatte avviklet kontrakt med virkning i fra 1/1-09. Innsparing ca kr 1 mill i av 2 stk 20% stilling avviklet pr 1/1-09. Innsparing ca kr 0,15 mill. Administrative reduksjoner Redusert bygningsmasse (Gymbygg sagt opp pr 1/1-09) Innsparing kr 0,3 mill realiseres i Reduserte administrative kostnader ift tilsettinger. Prosentvise reduksjoner i administrative stillinger, tilsvarende kr 0,3 mill realiseres i Reduserte kostnader ved videooverførte forelesninger, kr 0,5 mill realiseres i Faglige reduksjoner Redusert bruk av eksterne sensorer til full sensur, kr 0,3 mill realisert i 2009 (Ca 50% reduksjon) Færre gjesteforelesere, kr 0,1 mill realisert i 2009 (Ca 50% reduksjon)

19 Avgangsstimulerende tiltak 1 ansatt pr 1/2-09. Erstattes ikke. 1 ansatt pr 1/7-09. Erstattes ikke. Samlet sett ca kr 1 mill innsparing realisert. Høgskoleadministrasjonen Arbeidet med innsparingstiltak i høgskoleadministrasjonen følger i store trekk den tidsplanen som det tidligere er redegjort for. Personalreduksjonene er i hovedsak planlagt tatt ut som følge av organisatoriske endringer innen fagområdene organisasjon & eiendom, høgskolebibliotek og studieadministrasjon. Arbeidet er godt i gang for de to førstnevnte områdene og her er nå grunnlaget lagt for å kunne formalisere de nødvendige organisatoriske grepene innen sommeren. Tilsvarende endring for det studieadministrative området krever tett samordning med den fagligstrategiske utviklingsprosessen, og planen er å følge tidsaksen for arbeidet med å utvikle robuste fagområder. Samtidig er den studieadministrative virksomheten tett integrert med avdelingenes primærvirksomhet. Personalansvaret for de tilsatte innen fagområdet er delt mellom fagdirektør og dekanene. Samlet sett betyr dette at organisatoriske endringer for dette området må skje i tett dialog med både avdelingene og rektoratet og må koordineres. Så snart arbeidet med å utvikle robuste fagområder gir grunnlag for dette, vil fokus i høgskoleadministrasjonen være å utvikle alternative organisatoriske modeller for å nå reduksjonsmålet for det studieadministrative fagområdet på 5 stillinger. Status i arbeidet med omstilling og økonomisk styring ved HA: Type tiltak Status Tiltak: stillingen som forskningsdirektør er innlemmet i stillingen som Ansatte som går av med Studie- og forskningsdirektør pensjon, og der stillingen 2 ansatte ved O&E-enheten går av med pensjon ikke besettes: Tiltak: Ansatte som takker ja til AFP ansatt ved høgskolebiblioteket går over på AFP ansatt ved høgskolebiblioteket har takket ja til AFP (tentativt tidspunkt er ) Tiltak: Ansatte får innvilget uførepensjon Tiltak: Ansatte som har fått innvilget permisjon, og stillingen ikke besettes Tiltak: Stillinger holdes bevisst ubesatt Tiltak: Midlertidig ansatt får ikke Side 19 av 24 høgskolebibliotekaren har fått innvilget uførepensjon med virkning fra Lønnskostnadene til høgskolen opphører med virkning fra samme dato ansatt ved O&E-enheten går over på uførepensjon leder for dokumentasjonssenteret er midlertidig tilsatt i stillingen som høgskolebibliotekar frem til medarbeider ved dokumentasjonssenteret bekler midlertidig stillingen som leder for dokumentasjonssenteret frem til medarbeider ved O&E-enheten bekler midlertidig stillingen som leder for O&E-enheten frem til stilling ved høgskolebiblioteket holdes ubesatt gjennom 2009 (stillingsinnehaver har permisjon ut 2009) lederstøtte-stilling ved dokumentasjonssenteret holdes ubesatt på ubestemt tidspunkt midlertidig ansatt ved personalseksjonen har ikke fått forlenget kontrakt

20 fornyet kontrakt Tiltak: Ansatte sier opp sin stilling, videreføring av stillingen vurderes Tiltak: Redusert bemanning i begrenset periode ansatt ved høgskolebiblioteket har sagt opp sin stilling. Det vurderes om stillingen skal videreføres antallet lærlinger innen IKT-området reduseres fra 2 til 1 for en periode på syv måneder Oppfølging av den økonomiske styringen i 2009 og 2010 Høgskolen har månedsrapportering ved avdelingene. Instituttlederne rapporterer status på instituttene og avdelingsledelsen rapporterer samlet status til høgskoledirektør. Avdelingsvise resultater med kommentar til avvik mellom budsjett og regnskap er rapportert første gang 2 i februar for Resultatet for pr var til behandling i HSL 31.03: Periode Regnskap Budsjett Avvik regnskapbudsjett HA LUNA ØSIR HI SUE SUM HH tall i 1000 Negative tall ( -) er underskudd/ kostnad Avvik mellom regnskap og budsjett for januar og februar er her vist på et så tidlig tidspunkt av året at det ikke er tilstrekklig volum til å se tendenser eller utarbeide prognoser for resten av 2009 på dette grunnlaget. Avviksrapporteringen gir likevel administrasjonen en anledning å vurdere status svært overordnet. Rapporteringen for mars og pr.1.tertial 2009 vil gi mer informasjon i forhold til den reelle status ved avdelingene, men indikasjonene fra februarrapporteringen er nyttig i forhold til å følge den videre utviklingen. HA Avvik mellom budsjett og regnskap (mindreforbruk) skyldes at det er påløpt mindre driftsutgifter enn budsjettert. Enkelte tilskudd som er planlagt utbetalt er pr dato ikke utbetalt, men budsjettert med i perioden. Regnskapsførte lønnskostnader i HA er i henhold til budsjett. 2 Regnskaps- og budsjett tall for januar er ikke rapportert da tallmaterialet var forsinket pga årsavslutning med frist Side 20 av 24