Helsesatsinga i Setesdal Prosjektrapport

Transkript

1 Helsesatsinga i Setesdal Prosjektrapport

2 Innhald Føreord... 4 Helsesatsinga i Setesdal... 5 Samandrag Innleiing Bakgrunn samhandlingsreforma og ny helselovgjeving Kommunekartleggingar Kompetanse 3.2 Ressursar 3.3 Utfordringar 3.4 Løysingar Helseprosjekta Psykisk helse og rus Akutte, ambulante tenester frå spesialisthelsetenesta Interkommunal psykologstilling Interkommunal ruskonsulentstilling Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan 4.2 Demensprosjektet 4.3 IKT helseprosjektet Teledermatologi diagnostisering av hudsjudomar via videokonferanse 4.4 FoU sjukepleiedokumentasjon 4.5 Desentralisert spesialisthelseteneste 4.6 Utprøving desentraliserte spesialisttenester Sørlandet sjukehus HF Noverande prosjektsamarbeid Høyrslekoordinator 5.2 Prosjekt «Ny samhandlingsmodell for Holter-monitorering» Interkommunal samhandlingskoordinering Organisasjonsmodell Finansiering og økonomi Konklusjon og tilrådingar Omstilling DPS Byglandsfjord Sørlandet sjukehus Helseklynge næringssatsing Lokalmedisinske tenester Setesdal Vedlegg... 42

3 Opptakta til helsesatsinga i Setesdal regionråd kan sporast tilbake til initiativet frå KS Agder i november 2006 om å oppnemne ein representant til eit nytt forum som skulle gå i dialog om den tillyste Samhandlingsreforma og utvikling av den første overordna samarbeidsavtala mellom dei 30 kommunane i Agder og Sørlandet sjukehus HF. Vi vart raskt merksame på at dette ville bli den store helseog distriktsufordringa i vår tid, og at reformen ville utfordre kommunane på eit av dei viktigaste og tyngste tenesteområda i høve heile kjeda frå pleie- og omsorg til spesialisthelsetenester og oppgåveløysing til beste for pasientane. Vidare at det var viktig å vere aktive i høve moglegheiter for å etablere samarbeid og løysingar i samarbeid interkommunalt og regionalt og med Sjukehuset. Styret i regionrådet sette seg i førarsetet og fekk full tilslutnad frå kommunestyrene kvar for seg og samla i Setesdalstinget. Sidan starten har det vore eit formidabelt arbeid som er lagt ned både administrativt og politisk. Takk til kvar einskild som har medverka at vi er er budde til å møte pasientar og brukarar med morgondagen sine løysingar- med offensivt blikk både på kvalitet og kompetanse og teknologi og at vi har ei tenleg organisering ved inngangen til Regionrådet si rolle har vore å vere den regionale utviklingsaktøren og greie ut og legge til rette for etablering av tenelege interkommunale løysingar som svarar på Samhandlingsreforma sine krav til kommunane sine framtidige oppgåver og ansvarsområde. Det har vore ei glede å ha vore arrangør for treårige helsereisa! Stor takk til alle involverte som har medverka med alt dei har hatt i bagasjen og gjort reisa rik, utfordrande, interessant og mogleg! Eit menneskje må likevel ha ein særskild takk Wenche Tangene helsekoordinatoren for Setesdal! Ho har på ein framifrå måte motivert, mobilisert, koordinert og gjenn omført komplekse prosesessar og delprosjekt og landa det heile i etableringa av Lokalmedisinske tenester for Setesdal i nært og godt samarbeid med både kommunane, Sørlandet sjukehus HF, Universitetet i Agder, KS, Helsedirektoratet, kringliggj ande regionsamarbeid, og mange andre samarbeidsparter i landsdelen og nasjonalt. Signe Sollien Haugå Prosjektansvarleg helseprosjekta i Setesdal Dagleg leiar SETESDAL REGIONRÅD Jens Arild Johannessen «Helseminister» for Setesdalskommunane Rådmann Evje og Hornnes kommune SETESDAL REGIONRÅD INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 3

4 WENCHE TANGENE KOORDINATOR Føreord Fyrste januar 2012 tok Samhandlingsreforma og med den fleire nye helselover til å gjelde. Sentrale styresmakter kallar Samhandlingsreforma ei «retningsreform». Vi har alle eit felles ansvar for å finne dei gode løysingane på utfordringane som reforma peikar på. Både administrasjonen og fagfolka i kommunane, kommune politikarane og den enkelte innbyggjaren som til sjuande og sist har ansvaret for eiga helse må hjelpe til. Saman må vi forme ei helseteneste som er rusta til å møte krav og etterspurnad som kjem i framtida. Vi må ta på alvor at vi ikkje kan halde fram med å organisere helsetenesta i Noreg på same måten som før. Det gjeld ikkje berre pengemangel, men er også eit spørsmål om å utnytte knappe personalressursar på best mogleg måte i framtida, når talet på eldre stig kraftig medan vi får ei halvering av innbyggjarar i yrkesaktiv alder. Setesdalsregionen har felles representasjon i det over ordna strategiske samarbeidet (OSS) i Agder mellom alle kommunesamanslutningane, Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF) og brukarorganisasjonane. OSS har koordinert arbeidet med å lage forpliktande samarbeidsavtalar mellom SSHF og kommunane. Samarbeidsavtalene skildrar korleis det overordna samarbeidet mellom SSHF og kommunen er organisert. Samarbeidet skal utviklast gjennom dialog og likeverd, og ha fokus på forbetring og god ressursutnytting. Gjennom Setesdal regionråd har kommunane i Setesdal dei siste to åra samarbeidd om konkrete, interkommunale helseprosjekt. Med utgangspunkt i visjonen «Gjestfri for nye tankar» er det lagt ned mykje bra arbeid i dalen for å finne ut kva Samhandlingsreforma vil ha å seie lokalt og kva moglegheiter og handlingsrom som ligg i denne. I denne rapporten vil vi oppsummere arbeidet som er gjort i helseprosjekta og kommunekartleggingane. Alle prosjekta har vore leia av lokale delprosjektleiarar med deltaking frå alle kommunane. Resultata frå arbeidet gruppene har utført blir lagt merke til, også utanfor regionen vår, så det er all grunn til å vere stolt av arbeidet som er gjort i Noregs minste regionsamarbeid. Takk for inspirerande og godt samarbeid til engasjerte prosjektleiarar og prosjektmedarbeidarar, til politisk og administrativ leiing som har hatt vilje til å satse på utvikling av tenestetilbodet til innbyggjarane og til alle andre som har gjort gjennomføringa av prosjektet mogleg! Wenche Tangene prosjektleiar og koordinator 4 SETESDAL REGIONRÅD

5 Helsesatsinga i Setesdal Eit stort arbeid er lagt ned for å konkretisere moglegheiter, utfordringar og krav til kommunane i høve Samhandlingsreforma. Helseprosjekta og ein grundig kartleggingsprosess i kommunane dannar grunnlaget for det komande interkommunale samarbeidet i kommunane innanfor helsefeltet. HELSEPROSJEKT OG SAMHANDLINGSREFORM I SETESDAL Høsten 2006 ble det i et samarbeid mellom Sørlandet sykehus HF og KS etablert et Overordnet strategisk samarbeidsutvalg(oss) på Agder, bestående av representanter fra helseforetakets ledelse, representanter fra de fem kommune regionene på Agder og brukerorganisasjonene. Dette var starten på Setesdal regionråd sin helsesatsing. I perioden frå 2009 fram til hausten 2012 har det vore gjennomført forstudie, forprosjekt og hovudprosjekt innan dei utvalde satsingsområda demensgruppe og pårørandeskule, psykisk helse- og rus, IKT Helse, desentraliserte spesialist helsetenester og folkehelse, friskliv og lærings- og meistrings arbeid. Alle prosjekta har hatt tydelege milepælar og prosjekt - gruppene har forankra tilrådingane sine i styret i Setesdal regionråd. Fleire av rapportane er også handsama i dei enkelte kommunestyra. Undervegs er det komen i stand avtale om vertskommunesamarbeid blant anna om interkommunal psykolog og interkommunal ruskonsulent, og dette er døme på tilrådingar som er handsama politisk i kommunane. I denne rapporten blir hovudmålsettingane og resultata frå delprosjekta presentert. FORANKRING OG INFORMASJON Våren 2010 var kommunane i Setesdal fyrste region utanfor Oslo som hadde besøk av Teknologirådets vandreutstilling «Fremtidens alderdom». I løpet av ein månad blei utstillinga vist i alle kommunane, det ble arrangert folkemøte med diskusjonar og det blei gjennomført ei felles samling der innbyggjarane og tilsette frå alle kommunane var inviterte då utstillinga var ferdig. Målet var å starte ein prosess der innbyggjarane blei inviterte med på å tenkje korleis alderdomen i Setesdal i framtida kan sjå ut og kva for moglegheiter ny teknologi opnar for innan eldreomsorga. I tillegg har det vore skipa til to helsekonferansar i regionen med både lokalt og nasjonalt fokus, og helse har vore tema på fleire møte der politikarar og innbyggjarar elles i regionen har delteke. To nyhendebrev med informasjon om delprosjekta blei i 2011 og 2012 distribuerte til alle kommunestyrepolitikarane og lokalavisa Setesdølen har hatt fleire artiklar om prosjekta. I tillegg har det vore halde føredrag og presentasjonar både internt og eksternt om prosjekta. «Helseprosjekt Setesdal» har dessutan eiga fjesbokside. På denne måten har det vore brei informasjon om det arbeidet som er sett i gong. FRÅ PROSJEKT TIL DRIFT I løpet av september og oktober 2012 vedtok alle dei fire kommunestyra i Setesdal å etablere ei felles interkommunal helseeining, Lokalmedisinske tenester Setesdal (LMT Setesdal) med oppstart i drift frå Evje og Hornnes kommune skal vere administrativ vertskommune for samarbeidet. Den interkommunale helseeininga vil innehalde samarbeid om felles fagressursar og kompetanse. Eininga skal leiast av ein interkommunal samhandlingskoordinator som skal sikre involvering og god dialog inn mot dei kommunane som samarbeider og ut mot eksterne samarbeidspartnarar som Sørlandet sykehus HF, Universitetet i Agder og andre. Regionen ynskjer å vere offensive i utviklinga av nye helsetenester, og felles prosjekt og helse som ei regional vekstnæring skal koordinerast i LMT Setesdal. INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 5

6 Samandrag «Kommunane i Setesdal møtte Samhandlings reforma med blikk på kompetanse, kapasitet, kvalitet, teknologi og organisering til beste for pasientane. Dyktige fag personar og prosjekt leiarar har satt småkommunane på kartet i høve nasjonale styresmakter. Vi har og blitt møtt av Sørlandet sjukehus på ein fram ifrå måte som inspirerer til sam handling i praksis!» LOKALMEDISINSKE TENESTER SETESDAL Prosjektet Lokalmedisinske tenester Setesdal var i 2011 samansett av fleire delprosjekt, med samarbeidslinjer mellom kommunane i setesdalsregionen og Sørlandet sykehus HF (SSHF) og interkommunalt i regionen. Kartlegging vart sett i gang for å finne ut kva behov og ambisjonar den enkelte kommunen hadde i samband med framtidige ytingar av helse tenester til innbyggjarane. Det vart etablert tverrfaglege ressursgrupper i kvar kommune. Gjennom strukturert innsamling av data og dialogmøte definerer kommunane sjølve behovet for interkommunalt samarbeid. Det interkommunale helseprosjektet vart i 2011 samla under paraplynemninga «Lokalmedisinske tenester Setesdal». Fokusområde: Nye metodar for pasient behandling i kommune - helsetenesta Kvalitet på tenestetilbodet i samsvar med BEON («beste effektive omsorgsnivå»), Betre helse mellom folk førebyggjande og helsefremjande tiltak FoU Det interkommunale helseprosjektet i Setesdal / LMT Setesdal hadde desse delprosjekta i 2011: Demensteam og pårørandeskule hovudprosjekt Strategisk satsing på IKT forprosjekt Telemedisin hudprosjekt i samarbeid mellom Bykle og Valle legekontor og Kristiansand Hudlegeklinikk FoU- prosjekt sjukepleie doku ment asjon, i samarbeid med UiA Psykisk helse og rus, i samarbeid med Sørlandet sykehus avd. ARA (Avdeling for rusavhengighet), DPS Aust-Agder og NAV forprosjekt Lokalmedisinsk senter (LMS) / Lokalmedisinske tenester (LMT) DEMENSTEAM OG PÅRØRANDESKULE / AMBULANTE FAGTEAM Delprosjektleiar og demenskoordinator er Bjørn Harald Hagen. Hovudoppgåvene til demensteamet er å kartleggje og greie ut heimebuande pasientar med mistanke om demens, i tillegg til å arrangere pårørandeskule årleg. Teamet starta verksemda si og har 6 medlemer, 1 demens kontakt frå kvar kommune i 10 % stilling, demenskoordinator i 30 % stilling, og rådgjevande lege engasjert på timebasis. 6 SETESDAL REGIONRÅD

7 KARTLEGGINGAR OG UTGREIINGAR Demensteamet gjer til vanleg kartlegg ingane sine heime hjå pasienten. Det vart gjennomført 19 kartleggingar i PÅRØRANDESKULE Det vart gjennomført 6 kveldar med pårørandeskule i februar og mars. Det var 11 deltakarar, og samlingane vart haldne i lokala til Frivilligsentralen i Bygland. Pårørandeskulen er eit kurs tilbod til dei som har ein familie medlem eller nær ven med demens sjukdom. Responsen frå deltakarane var svært god. PÅRØRANDEKAFÉ Tilbodet har kome i stand etter framlegg frå deltakarar på pårørandeskulen. Tiltaket har hatt relativt lita oppslutning og vert inntil vidare lagt på is. KOMPETANSEBYGGING Demensteamet er med i demensfagnettverket i fylket og anna fagrelatert aktivitet. STRATEGISK SATSING PÅ IKT Delprosjektleiar er Katrine Homdrum. Målet er å ta i bruk gode og brukar venlege samhandlingsløysingar i Setesdal. Det fører med seg elektronisk samhandling innanfor kommune helse tenesta, i pleie og omsorg og med andre linetenesta, gode helse tenester til inn byggjarane og effektiv ressurs utnytting gjennom bruk av e-helse, opplæring, kompetanse deling og fagutvikling. Ein får stor drifts - fordelar gjennom felles utstyr, programvare og drift. Hovudfokus 2011: Elektronisk samhandling og meldingsutveksling Bruk av elektroniske verktøy i pasientbehandlinga Bruk av IKT med internett i kompetanseutvikling, utveksling og opplæring Dette er sett i verk: Felles it-system legekontora og helsestasjonane Pleie og omsorg og psykisk helseteneste felles plattform. Sosial- og barnevern like fagsystem på plass Prosedyreverk installert og teke i bruk. Felles abonnement Norsk Helsenett og meldingssystem i innfasing. Felles drift av serverar og vaktordning under etablering Videokonferanseutstyr pleie / omsorg og helse. TELEMEDISIN / HUDPROSJEKT Delprosjektleiar er Bodil Bach, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. TELEMEDISINSK HUDPROSJEKT vart gjennomført i Prosjektet har vore eit samarbeid mellom fastlege i Bykle (Stein Vabo) og hudspesialist i Kristiansand (Paul Otto Johnsen). Mange pasientar fekk før utgangen av året ein konsultasjon hjå spesialist med hjelp av VK-utstyr og stillbilete lokalt i Bykle. Partane er godt nøgde med utprøvinga, men det manglar nød vendige finansieringsordningar innanfor telemedisin. Det bør kome statlege refusjonsordningar. Prosjektet vert ført vidare i drift. Det finst eigen slutt rapport frå prosjektet. SJUKEPLEIEDOKUMENTASJON Dette er eit forskingsprosjekt med Grete Vabo som leiar. Det interkommunale prosjektet om sjukepleiedokument asjon frå året før har halde fram i Formålet med arbeidet er å lage gode rutinar for kartlegging og dokument asjon av sjukepleie i fagsystemet for pleie og omsorg og psykisk helseteneste (Profil). Eit felles kartleggingsdokument for Profil skal også på plass. Kartleggingsdokument har no kome inn kommunalt fagsystem. Det skal prøvast ut i månadene som kjem, og så evaluerast. PSYKISK HELSE OG RUS Delprosjektleiar er Kjersti Plathe. Prosjektet skal medverke til å sikre pasientar og barn / pårørande eit godt tilbod nær dei. Vi har fokus på å etablere sterke fagnettverk, kvalitet i tenestene og rekruttering av kompe tanse framover. Interkommunale løysingar skal greiast ut for å styrke pasient tilbodet gjennom etablering av arenaer og utvikling av arbeidsmetodar for tverr fagleg samarbeid, og samarbeid på tvers av kommunegrenser og behandl ings nivå og å sikre eit individuelt, tilpassa tenestetilbod. Prosjektet har også arbeidd med: Sjølvhjelpsgrupper Brukarmedverknad Individuell plan som verktøy Akutt- ambulante team Avtaleutvikling om born som pårørande Interkommunal nettverksgruppe PROSJEKTRAPPORT HELSESATSINGA 7

8 Vi har vore representert i ulike utval og arbeidsgrupper i SSHF: Bjørgulv T. Berg i områdeplanen for tverr fagleg spesialisert behandling, Kjersti Plathe i; overordna prosjekt - gruppe ved Klinikk for psykisk helse, psykiatri og avhengighets behandling og i gruppe for nye retningsliner for Akutt-ambulante team. Kjersti Plathe og Sigrun Horrisland i kompetansenettverk for brukar kunnskap ved UiA. Prosjektleiar har vore med på eit program i innovasjonsleiing. Det er gjennomført kurs i individuell plan, studietur, og prosjektet har vore presentert i nasjonale fagkonferansar. Tverrfagleg Spesialisert Behandling Avdeling for rus og avhengighets behandling starta hausten 2011 eit behandlingstilbod med tilhald på psykiatrisk poliklinikk på Byglandsfjord. Ein behandlar frå Legemiddel Assistert Rehabilitering, og ein frå Allmenn teamet kjem ein dag anna kvar veke til Byglandsfjord. Tilbodet går ut på å følgje opp pasientar direkte, deltaking i tverr faglege ansvarsgrupper og rettleiing av personale i enkeltsaker. INTERKOMMUNAL PSYKOLOGSTILLING Kommunane feikk i juni lovnad om tilskot til modellutprøving for psykologar i kommunehelsetenesta. Modellen går ut på samlokalisering av psykologar og fastlegar i kommunen. I november vart ein psykolog tilsett med Evje og Hornnes kommune som vertskommune. Psykologen har hovudkontor på Evje og eit utekontor i Valle. Evje og Hornnes kan nytte 40% av stillinga, dei andre kommunane 20% kvar. INTERKOMMUNAL RUSKONSULENTSTILLING I juni 2011 fekk kommunane tilsegn om kr i tilskot frå Helse direktoratet for å opprette ei inter kom munal ruskonsulentstilling Ruskonsulenten byrja i stillinga 14. desember. Evje og Hornnes kommune er vertskommune. Ruskonsulenten skal ha hovud kontor på Evje og utekontor i Valle. Evje og Hornnes kan bruke 40% av stillinga, dei andre kommunane 20% kvar. FRISKLIVSTILBOD OG LÆRINGS- OG MEISTRINGSTILBOD Delprosjektleiar Frode Verpe. Samhandlingsreforma fører med seg store utfordringar for kommunane innafor folkehelsearbeid og generelt førebyggjande helsearbeid. Det er krav om auka kompetanse og innsats på systemnivå. Det vil seie m.a. å byggje opp system som identifiserer og gjev oversikt over helsetilstanden hjå folk og kva for faktorar som påverkar helseutviklinga positivt og negativt. Med til dette høyrer også kommunens ansvar for å ivareta helseperspektivet i kommunale planprosessar etter plan- og bygningslova (Helse i Plan). Likeins er det krav om meir kompe tanse og innsats på operativt nivå. Det vil seie å byggje opp tenester som identifiserer personar med risiko for å utvikle helseplager og sjukdom og som sikrar oppfølging av desse gjennom tilpassa tiltak. Samhandlingsreforma trekkjer fram førebygging, læring og meistring knytt til ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. For å få til eit heil skapleg arbeid i kommunane er det avgjerande med kompetanse og ressursar på båe nivå. Det eine føreset det andre. Det er lite å hente på høg kompetanse og ressurs tilgang på systemnivå dersom dette ikkje vert følgt opp operativt og motsett. Prosjekt gruppa som har arbeitt med dette i 2011 meiner at kompe tansen kan og bør etablerast regionalt og tenestene leverast lokalt. DESENTRALISERT SPESIALISTHELSETENESTE Delprosjektleiar Wenche Tangene. Det er starta samarbeid mellom spesialistar ved SSHF og kommune overlegar, kommunelegar og fastlegar i setesdalskommunane. Formålet er å styrkje samhandlinga og overføre kompetanse innan definerte fagområde: KARDIOLOGI I tett samarbeid med fastlegar på Evje og kommunelegar i dei andre kommun ane er det sett i gang eit pilotprosjekt med ein desentralisert kardiologisk poliklinikk på Evje. Her får pasientar tilbod om konsultasjonar 1 dag i veka. Legane kan og ha felleskonsultasjonar saman med pasienten. Hausten 2011 var det 81 konsultasjonar, og røynslene så langt er gode. Det er eit mål at verksemda skal omfatte konsultasjonar, undervisning (lege / sjukepleiar), visittgang sjukeheim med tilsynslege osb. 8 SETESDAL REGIONRÅD

9 GERIATRI Geriater ved SSHF brukte hausten 2011 ein dag pr. kommune til visitt på sjukeheimane og gjennomgang av medisinering og andre problemstillingar som tilsynslegane ønskte å drøfte. Både kommunane og sjukehuset ser nytte av dette. Samarbeide om heimebuande pasientar som får heimebaserte tenester kan og bli aktuelt. DIABETES Gjennomført poliklinikk positive røynsler frå pasientane, også positivt med tanke på kompetanseoverføring til fastlegane. SØRLANDET SYKEHUS HF SAMARBEID OG SAMHANDLING I PRAKSIS Samarbeidet med Sørlandet sykehus HF er svært godt, og ein ser tydeleg at prosjekta aukar kunnskapen om arbeidsområda til dei som er med og styrkjer samhandlinga mellom nivåa. Ein suksessfaktor for dette har vore engasjerte legar og andre fagfolk både i helseføretaket og kommunane. Dei ønskjer alle å hjelpe til med å finne gode løysingar til beste for pasientane. Kompetanseutveksling og hospiteringsordningar er svært verdifullt. OVERORDNA STRATEGISK SAMARBEIDSUTVALG (OSS) Det er etablert eit overordna strategisk samarbeidsutval mellom Sørlandet sykehus HF, kommunane i Agder og brukarorganisasjonane SAFO og FFO. Samarbeidsutvalet har til saman 12 medlemer. Setesdalsregionen er representert i OSS ved rådmann i Evje og Hornnes kommune, Jens Arild Johannessen. Regionens representant i Arbeidsutvalget er Wenche Tangene. OSS heldt 5 møte og 2 seminar i Møta har gått på omgang mellom dei fem kommunesamanslutningane (regionane) og SSHF. Kommunane presentere sin region og relevante prosjekt i OSS. Arbeidsutvalet har hatt som hovud oppgåve å førebu møta og følgje opp ved tekne saker. HØYRINGSSVAR FRÅ REGIONRÅDET I 2011 I 2011 gav vi uttalar til m.a.: Plan for folkehelse og levekår Agder , Setesdal regionråd Strategisk plan Sørlandet sjukehus SF Ny Folkehelselov frå Setesdal regionråd Ny helse- og omsorgslov frå Setesdal regionråd FAGDAG HELSE OG SAMHANDLING 29. NOVEMBER 2011 I samarbeid med Evjeklinikken inviterte regionrådet kommunane i Agder til temamøte om helse og samhandling. Målgruppe var legar, helsesystrer og anna fagfolk innanfor førebygging, rehabilitering og folkehelse. Evjeklinikken presenterte behandlingsopplegg, FOU og digitale verktøy, og informerte mellom anna om familieopplegget med born i fokus. Det var vel 40 deltakarar. EVJEKLINIKKEN AS AKSJEKJØP Regionrådet gjekk i 2011 inn på eigarsida i Evjeklinikken, etter ønske om å styrkje det regionale eigarskapet og for å vere med i utviklinga innan helseområdet. Styret vedtok å kjøpe ca. 10 % av aksjane i Evjeklinikken AS. Regionrådet vil og gå aktivt inn for å medverke til etablering av lokalmedisinske tenester her i samarbeid med Sørlandet sykehus. Ein ser føre seg næringsutvikling i retning av helseklynge på Evjemoen og eit forbetra interkommunalt helsetilbod i regionen, i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. Hovudfokus i 2011 har vore å førebu innføringa av Samhandlings reforma. OSS har koordinert det omfattande arbeidet som har vore gjennomført siste hausten med å utarbeide juridisk og økonomisk forpliktande avtalar mellom kommunane og helseføretaket. OSS har gjort eit strategisk val om å drage lasset for å auke samarbeidet og den regionale koordineringa av satsing innanfor velferds og omsorgs teknologi i Agder. PROSJEKTRAPPORT HELSESATSINGA 9

10

11 1.0 Innleiing Gjennom arbeidet med St. meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreforma og ny helselovgjeving, har det vore viktig å analysere gevinsten av auka samarbeid mellom kommunane, kva innverknad geografiske avstandar har på dette, skildring av tverrfagleg jobbing og den breiddekompetansen som er naudsynt for å oppretthalde eit godt tenestetilbod med bra kvalitet også i ein situasjon der kommunane kan kome til å få tilført mykje meir auka ansvar innan helsetenesta. Brukarane har krav på føreseielege og gode tenester. Mange av pasientgruppene i framtida har samansette krav til sjukdomspleie, med ynske om tverrfagleg tilnærming. For å lukkast har det vore avgjerande at Setesdalskommunane har jobba aktivt med å finne interkommunale område for samhandling i regionen. Ei viktig oppgåve for kommunane vil vere å styrkje folkehelsearbeidet. I ei «venstre-forskuving» av oppgåver frå helseføretak til kommunane, er eit sterkt fokus på førebyggjande og helsefremjande tiltak påkravt. Kommunane Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes har til saman om lag 7000 innbyggjarar. Det er 150 km frå Hovden som ligg i Bykle kommune nord i Setesdal til Evje og Hornnes sør i dalen. Kommunane samarbeider gjennom Setesdal Regionråd om infrastruktur, interkommunalt samarbeid og næringsutvikling. REGIONAL UTVIKLINGSPLAN FOR SETESDAL : Trygt, kompetent og nært helsetilbod HOVUDTILTAK 1. Møte helsereforma på ein aktiv måte, mellom anna gjennom ei vidareføring av prosjekt som er sette i gang. 2. Sikre likeverdige tenester til innbyggjarane gjennom eit samarbeid om tildelingskriterium og styrkt juridisk kompetanse. Vurdere felles tenestekontor for helse- og omsorgssektoren. 3. Vere førebudd på eldrebølgja gjennom eit godt utdanningstilbod og aktiv rekruttering innan helse - relaterte yrke. 4. Prøve ut ordningar med ambulerande fagteam. 5. Starte pilotprosjekt på helsehus/distriktsmedisinsk senter på Evje i eit samarbeid mellom offentlege og private deltakarar. 6. Etablere regional spesialisthelseteneste på minst eitt område i samarbeid med Sørlandet sykehus. 7. Få i gang minst eitt pilotprosjekt der ein tek i bruk telemedisin og ny teknologi for å sikre trygge og effektive helsetenester. INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 11

12 UTFORDRINGSBILETE Utfordringane knytt til Samhandlingsreforma for kommune helsetenesta i distriktskommunane med lågt folketal ligg på fleire nivå: Kommunane må halde oppe forsvarleg kvalitet på tenestetilbodet Vanskeleg å sikre rekruttering og stabil kompetanse Små fagmiljø gjer tenesta utsett ved sjukdom og ferieavvikling Få ressursar til å delta og bli involvert i utviklings- /samhandlingsprosessar Den demografiske utviklinga, både nasjonalt og regionalt, vil påverke organiseringa av dei kommunale tenestene. Auka fokus på førebyggjande og helsefremjande arbeid er viktig for det totale planarbeidet i kommunen. Allereie i 2030 vil kommunane møte dei demografiske endringane, men det er fram til det tid til å utvikle eit tenestetilbod som er i stand til å møte utfordringane dette fører med seg. I Setesdal aukar talet på personar over 67 år med 70% i perioden Auken i personar over 80 år er på 43%. Det er i denne aldersgruppa vi finn dei mest pleietrengjande. Prognosane for demensutvikling viser ein auke i talet på personar med demenssjukdom i denne perioden på 40%. Her er det lokale variasjonar. Dei demografiske utfordringane som er skildra på nasjonalt plan, er også gjeldande for utviklinga lokalt. Tale på yrkesaktive (20 66 år) i forhold til yrkespassive (over 67 år) blir halvert i alle kommunane i 2030 samanlikna med situasjonen i dag. Det er ingen tvil om at det må nytenking til for å løyse alle alderdomsoppgåvene i framtida. Etter 2030 vil dette biletet forsterke seg endå meir. Setesdalkommunane samla. Framskrive folketal. Periode 2009 til Kilde SSB statistikkbanken pr. nov- 09. (MMMM middels nasjonal vekst). 12 SETESDAL REGIONRÅD

13 PÅ DEN POLITISKE AGENDAEN FORANKRING I løpet av 2008 blei utfordringane for kommunehelsetenesta i framtida presentert og drøfta politisk i regionrådet, og det var eit ynske om felles innsats for å møte desse. Setesdal regionråd arrangerte både i 2008 og 2009 samhandlingsseminar med både nasjonalt og lokalt fokus. Både ved igangsetting av forstudien, og ved videreføring i forprosjekt og hovedprosjekt, har det vært klare politiske føringer og bestillinger. Styret i Setesdal regionråd har hatt tydelige ambisjoner om å følge opp Samhandlingsreformen lokalt og sikre at kommunene best mulig skulle forberede seg på konsekvensene av denne. FORSTUDIE Gjennom det arbeidet som no går føre seg med Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreforma, har det vore viktig for Setesdalsregionen å analysere utfordringane og moglegheita for auka samarbeid mellom kommunane. Det blei gjennomført ein interkommunal forstudie hausten 2009, der ein gjorde ei vurdering av kva lange avstandar og lågt folketal innverka på eit tettare samarbeid. Ein såg dessutan på om det fanst nye metodar for tverrfagleg jobbing, både i kommunen, mellom kommunane og i høve spesialisthelsetenesta. Målet var å finne løysingar som kan sikre den breiddekompetansen som er naudsynt for å halde fram med eit framifrå tenestetilbod med god kvalitet også i ein situasjon der kommunane kan kome til å få tilført mykje meir ansvar innan helsetenesta. Prosjektgruppa tok utgangspunkt i sentrale helsepolitiske føringar og kartla kva konsekvens dette hadde for regionen. Ein ynskte å prøve ut nye løysingar, som skulle gjere kommunane best mogleg i stand til å levere gode tenester. Allereie gjennom arbeidet med forstudien konkluderte prosjektgruppa med at det ikkje vil vere mogleg å flytte oppgåver frå spesialisthelsetenesta ut i kommunane utan at kommunane finn løysingar på korleis dei skal samarbeide. Dette handlar om kvaliteten på det tenestetilbodet som skal leverast. I St. meld nr. 47 om samhandling blir interkommunalt samarbeid lagt inn som ein føresetnad for å lukkast. Det blir tala om kritisk folketal innan ei rekkje fagområde. Kommunane må samarbeide i allereie etablerte regionar, på tvers av regionane og med 2. linetenesta. Og det må samarbeidast på tvers av fagfelt. Samhandlingsfeltet er stort og oppgåvene mange. Forstudierapporten si tilråding av satsingsområde var eit resultat av prioritering, tilgangen på ressursar til å gjennomføre prosjekta og effekten prosjektgruppa trur arbeidet vil få for tenestetilbodet, både på kort og lang sikt. Det blei jobba med mange av dei same spørsmåla nasjonalt, og prioriteringane blei difor gjort ut frå geografiske tilhøve, folkesetnadsmønsteret (aldersdelinga vi etter kvart får blant innbyggjarane), infrastruktur og behov. HELSEPROSJEKT SETESDAL FORPROSJEKT I 2010 blei det sett i gong interkommunale helseprosjekt i regi av regionrådet, basert på tilrådingane frå forstudien. Fokusområde var: Moglegheiter som ligg i utvikling av nye metodar for pasientbehandling i kommunehelsetenesta, til dømes gjennom auka bruk av ny teknologi/telemedisin og telebasert tilsyn og relevansen dette kan ha for Setesdal Sikre kvalitet på tenestetilbodet i tråd med BEON («beste effektive omsorgsnivå»), ved å styrkje sam handl inga internt mellom kommunane og mellom kommunane og 2. linetenesta (interkommunale/-tverrfaglege/-flyttbare grupper) Betre helsa blant folk gjennom felles interkommunal satsing på førebyggjande og helsefremjande tiltak Forsking og utviklingsprosjekt (FoU) Det interkommunale helseprosjektet i Setesdal er samansett av følgjande delprosjekt: Interkommunal demensgruppe og pårørandeskule Strategisk satsing på IKT: Elektronisk meldingsutveksling og -samhandling Telemedisin hudprosjekt i samarbeid mello Bykle/ Valle legekontor og Kristiansand Hudlegeklinikk FoU prosjekt sjukepleiedokumentasjon, i samarbeid med UiA Psykisk helse og rus, i samarbeid med Sørlandet sykehus avd. ARA, DPS Aust-Agder og NAV Lokalmedisinsk senter (LMS)/Lokalmedisinske tenester (LMT) desentraliserte spesialisthelsetenester Folkehelse, friskliv og lærings- og meistringsarbeid INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 13

14 INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Våren 2010 var kommunene i Setesdal første region utenfor Oslo som hadde besøk av Teknologirådets vandreutstilling «Fremtidens alderdom». I løpet av en måned ble utstillingen vist i alle kommunene, det ble arrangert folkemøter med diskusjoner og det ble gjennomført en felles samling der innbyggere og ansatte fra alle kommunene var invitert da utstillingen var ferdig. Målet var å starte en prosess der inn byggerne ble invitert med på å tenke hvordan fremtidens alderdom i Setesdal kan se ut og hvilke muligheter ny teknologi åpner for innen eldreomsorgen. I tillegg har det vært arrangert to helsekonferanser i regionen med både lokalt og nasjonalt fokus og helse har vært tema på flere møter der regionens politikere og innbyggere for øvrig har deltatt. To nyhetsbrev med informasjon om delprosjektene ble i 2011 og 2012 distribuert til alle kommunestyrepolitikerne og lokalavisen Setesdølen har hatt flere artikler om prosjektene og det har vært flere innslag i lokalradioen Valle Radio. I tillegg har det vært holdt foredrag og presentasjoner både internt og ekstern om prosjektene. «Helseprosjekt Setesdal» har videre egen facebookside. På denne måten har informasjon om det igangsatte arbeidet blitt formidlet bredt. Gjennom prosjektene og arbeidet med felles samhandlingsutfordringer har kommunene i Setesdal etablert et omfattende nettverk, både på Agder og nasjonalt. Fagmiljøene har samarbeidet på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivå og knyttet kontakter med viktige kompetansemiljøer, som f.eks NAPHA(Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid). Flere av delprosjektene har hatt dialog og samarbeid med andre kommuner og sentrale aktører i forbindelse med prosjektarbeidet. Regionen har ved flere anledninger vært representert på konferanser og samlinger, med presentasjon av helsesatsingen i Setesdal. Eksterne foredrag Universitetet i Agder FACT team Alkmaar Nederland Pensjonistforeningen Evje og Hornnes Midtre-Namdal samkommune Fylkeskonferanse Norges sykepleieforbund KS rundebordskonferanse ABUP Sørlandet sykehus HF Overordnet strategisk samarbeidsutvalg Agder Universitetet i Agder, e-helseuka Grimstad (engelsk) Samhandlingsledelsen Helse Sør-Øst Norges Handikapforbund fylkeslag Agder Fylkeseldrerådet DPS Aust-Agder Velferdsteknologiforum OSS/Agder Høyres hovedorganisasjon, Helsekonferanse Høyres Hus Foredrag på Dobbeltdiagnose konferanse, Confex i Oslo Orientering om prosjektet til Nasjonalt Kompetansesenter for psykisk helsearbeid Innlegg om prosjektet på møte med Lister helsenettverket Innlegg om prosjektet på Brukerkompetansenettverksamling ved UiA. To artikler om psykisk helse og rusprosjektet på nettsidene til Dobbeltdiagnose.no og NAPHA. 14 SETESDAL REGIONRÅD

15 OVERORDNET STRATEGISK SAMARBEIDSUTVALG REGIONALT SAMARBEIDSUTVALG Den 31. Oktober 2006 ble det gjennomført en samarbeidskonferanse mellom Sørlandet sykehus HF (SSHF) og de 30 Agder-kommunene. Tema for konferansen var å lage et utkast til en overordnet samarbeidsavtale mellom helseforetaket og kommunene, samt etableringen av et Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) som skulle forvalte avtalen. Gjennom etablering av OSS var Agder tidlig ute med å styrke samhandlingen mellom kommunene og helseforetaket, lenge før Samhandlingsreformen trådte i kraft. En valgte en modell for representasjon i OSS, der kommunene på Agder blir representert av en person fra hver av de fem kommunesammenslutningene. Dette stiller krav til koordinering internt i regionene, fordi representanten må sikre forankring og nødvendige fullmakter i forhold til de saker som behandles i OSS. I tillegg til å delta i OSS, så har regionen også hatt en representant i Arbeidsutvalget(AU) til OSS. AU forbereder saker for OSS. OSS skal: Initiere utviklingsarbeid for å styrke regionen som helhet følge opp, vedlikeholde og evaluere denne samarbeidsavtalen være rådgivende overfor kommunene og SSHF ved godkjenning av delavtaler og prosedyrer som gjelder samhandling om felles pasienter opprette faggrupper/fagutvalg for pasientforløp som er felles for helseforetakets ansvarsområde være pådriver for kompetanseoppbygging og erfarings utveksling på Agder ha oversikt over samhandlingsprosjekter og spre gode modeller for samhandling I forbindelse med ikrafttredelse av ny kommunal helse- og omsorgslov , så er det nedlagt et betydelig arbeid i OSS med å utarbeide og fremforhandle i alt 13 samarbeidsavtaler mellom helseforetaket og kommunene, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 6-1. Det ble fra også etablert Regionale samarbeids utvalg mellom den enkelte kommunesammenslutning og SSHF. Regionalt samarbeidsutvalg er et organ som har ansvar for å: Initiere, igangsette og evaluere regionale samhandlingstiltak. følge opp, vedlikeholde og evaluere delavtaler i egen kommuneregion. sikre en hensiktsmessig organisering og bemanning av samhandlingstiltak som partene blir enige om å iverksette opprette faggrupper/fagutvalg hvor oppgaven er knyttet opp mot lokale behov i denne kommuneregionens ansvarsområder. sørge for informasjon, forankring og støtte i egen organisasjon om det praktiske samhandlingsarbeidet. INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 15

16

17 2.0 Bakgrunn samhandlingsreforma og ny helselovgjeving Samhandlingsreforma tredde i kraft og er rådande politikk på helse- og omsorgsfeltet frå denne dato. Ny kommunal helse- og omsorgslov og ny folkehelselov er vedteke, med tilhøyrande forskrifter. Helse- og omsorgslova føreset at kommunane i samarbeid med helseføretaka inngår forpliktande samarbeidsavtaler på eit utal område og kommunane i Setesdalsregionen har på grunn av dette gått inn for ei rekkje avtaler med Sørlandet sykehus HF, som legg føringar for samhandlinga. Verkemidlane for å lukkast med reforma er både økonomiske, juridiske og organisatoriske. Samhandlingsreforma skildrar følgjande hovudutfordringar: Ynsket pasienten har for koordinerte tenester blir ikkje innfridd fragmenterte/oppdelte tenester. Tenestene ber preg av for liten innsats for å dempe og førebyggje sjukdom. Demografisk utvikling og endring i sjukdomsbiletet gjev utfordringar som vil kunne truge den økonomiske bereevna i samfunnet (ein sterk auke i talet på eldre over 67 år, ein nedgang i personar i yrkesaktiv alder og ein auke i dei såkalla livsstilssjukdomane.) Hovudgrep for å løyse utfordringane: Klarere pasientrolla gjennom utvikling av betre, heilskaplege pasientprosessar med eitt kontaktpunkt i sjukeperioden/aldringsperioden Ny framtidig kommunerolle bli i stand til å ta større del av helseoppgåvene Etablering av økonomiske insentiv, m.a. med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasientar frå Spesialisthelsetenesta skal utviklast slik at ho i større grad kan gjere bruk av spesialkompetansen, bl.a. ved ei nøyare deling av oppgåvene mellom spesialisthelse - tenesta og kommunane Tilrettelegging for tydelegare prioriteringar Andre strategiske tiltak som t.d. utvikling av IKT system, FoU politikk og personalpolitikk som stør målet til reforma. Kommunestyrene i Setesdal avga høringsuttalelse både til ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov. Til helse- og omsorgsloven ga kommunene bl.a følgende innspill: Kommunen støtter samhandlingsreformens intensjoner, men ser det som avgjørende for å lykkes at merkostnader som følge av nye oppgaver for kommunen blir fullfinansiert fra statens side. Endringene må ha en gradvis innføring, slik at kommunen får tilpasset sin organisasjon og drift til endringene og de nye oppgavene. Kommunen stiller seg spørrende til om de økonomiske insentivene, slik de er beskrevet til nå, er tilstrekkelige til å oppnå intensjonene i Samhandlingsreformen. Finansieringsmodeller må utredes, slik at pasienten får best mulig hjelp basert på BEON- prinsippet, samtidig som risikobildet for små kommuner må tydeliggjøres. Erfaringene ett år etter at reformen trådte i kraft viser at innspillene i høyeste grad var reelle og på sin plass. Samhandlingsreforma tilrår og opnar for at sjukehus oppgåver skal løysast nærare pasienten. Fleire oppgåver som i dag blir utført på sjukehuset, kan utførast på lokalt nivå dersom tilhøva blir lagt til rette frå sjukehuset og kommunane. Kommunane må samarbeide interkommunalt om delar av kommunehelsetenesta, for å sikre god kvalitet, sterke fagmiljø og best mogleg utnytting av ressursane. INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 17

18

19 3.0 FRODE VERPE PROSJEKTLEIAR Kommunekartleggingar «Interkommunalt samarbeid vil vere naudsynt for kommunar med lågt folketal for å sikre kompetanse til framtidige helse-, pleie- og omsorgstenester.» Kommunekartlegginga har vore gjennomført i to fasar og over ein periode på 9 månader. Kartlegginga har hatt som mål å få fram ei oversikt over situasjonen i kommunane i dag og synspunkt på korleis kommunane ser føre seg å utvikle helse- og omsorgstenestene i framtida. Kvar og ein av dei fire Setesdalskommunane fekk i gong kvar si kommunale ressursgruppe i tilknyting til kartlegg inga. Ressursgruppene hadde fagpersonar frå helse- og omsorgssektoren og har gjennom utfylling av skjema og gjennom kartleggingsmøte med kartleggjar formidla informasjon om helse- og omsorgstenestene i kommunen og kva dei tenkjer om utviklinga av tenestene og kompetansen i framtida. Det var eit mål i prosjektperioden å byggje opp ein kultur for utvikling og endring i det lokale helsearbeidet. Kartlegginga viser at det gjennom samarbeidsprosessen har skjedd ei haldnings- og klimaendring når det gjeld interkommunalt samarbeid, mellom anna ved at ein ved ei gjennomgang og vurdering av eigne tenester har sett i gang prosessar innanfor den einskilde kommunen, og har danna eit fundament for å utvikle vidare samhandling på tvers av fagområde. I tillegg har prosessen ført til ei realistisk forståingsevne av utfordringane som ein har i eigen kommune, og har dessutan ufarleggjort samarbeidet ein treng for å handtere desse utfordringane. Fagmiljøa har gått frå at «vi skal klare oss sjølve» til at «vi treng dei andre». Nye relasjonar og kanalar er skapte, som gjer god samhandling på tvers av kommunegrensene og mellom kommunane og helseføretaket mogleg. 3.1 Kompetanse Helse- og omsorgstenester av i dag stiller krav om høg kompetanse innanfor fleire fagområde og på fleire plan. Utviklinga av framtidige helse- og omsorgstenester skjerpar kompetansekrava ytterlegare. Kartlegginga avslører at kompetansen i desse tenestene er ulikt fordelt mellom dei ulike fagområda i den enkelte kommunen og mellom dei ulike kommunane. Dette tyder at nokre kommunar har høg kompetanse innanfor ein del fagområde, mens dei har lågare kompetanse innanfor andre. Samstundes er det tydeleg at enkelte kommunar har høgare og betre kompetanse innanfor helse- og omsorgstenestene totalt enn andre kommunar i kartlegginga. Ser ein derimot på kompetansen samla for alle kommunane innanfor alle fagområda og spesialitetane, så avslører kartlegginga at kommunane i stor grad utfyller kvarandre. Det vil seie at kommunane samla sett har høg kompetanse innanfor dei fleste av fagområda og spesialitetane i kartlegginga. INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 19

20 Kartlegginga viser at det no i dag er liten grad av sam handling for å ta i bruk kompetansen på tvers av kommunegrensene. Det kan også sjå ut som om det er liten grad av systematikk i å nyttiggjere seg spesialisert kompetanse på tvers av organisatoriske strukturar i den einskilde kommune, og det er også dukka opp døme på kommunar der spesialisert kompetanse ikkje vert teke omsyn til i det heile, sjølv om det finst tilsette som har dette. Kartlegginga avdekker at kommunane ser store utfordringar knytt til det å etablere den kompetansen som blir definert som naudsynt for å kunne yte helse- og omsorgstenester i samsvar med sentrale føringar i framtida. Desse utfordringane dreier seg om å auke den ålmenne kompetansen hjå eksisterande fagpersonell og om å etablere kompetanse innanfor nye fag- og spesialistområde. 3.2 Ressursar Det er til dels store variasjonar i ressurstilgangen innanfor helse- og omsorgstenestene mellom kommunane i Setesdal. Evje og Hornnes kommune har eit ressursforbruk innanfor sine helse- og omsorgstenester på nivå med landsgjennomsnittet. Dei tre andre kommunane har eit ressursforbruk innanfor sine helse- og omsorgstenester på eit nivå som ligg vesentleg over landsgjennomsnittet. Fordelinga av det totale ressursforbruket innanfor helse- og omsorgstenestene i kommunane i Setesdal viser at om lag 80% går til pleie- og omsorgstenestene og om lag 20% til helsetenestene. Kartlegginga viser at alle kommunane oppgjev at dagens ressurstilgang ikkje er nok for å drifte nye tenester og tilbod slik desse er omtala i Samhandlingsreforma og nytt helselovverk. Kartlegginga avslører at dersom kommunane skal etablere nye tenester og ny kompetanse med det innhaldet og på det nivået som Samhandlingsreforma legg opp til utan samarbeid med andre kommunar, så vil dette krevje ein omfattande auke i ressurstilgangen til den enkelte kommunen innanfor helse- og omsorgstenestene. 3.3 Utfordringar Samhandlingsreforma og nytt helselovverk pålegg kom mun ane å etablere ei rekkje nye funksjonar, tenester og tilbod. Fleire av desse funksjonane, tenestene og tilboda stiller krav om eit langt høgare folketal som grunnlag enn det vi finn i dei enkelte Setesdalskommunane. Kommunane ser utfordringar med bakgrunn i folkemengda knytt til fleire faktorar. Det blir vist til at det er etterspurnad etter eit stort spenn av kompetanse innanfor ei rekkje av tenestene og tilboda i framtida samstundes som pasientvolumet i den einskilde kommunen er lite. Dette vil i sin tur gje små stillings brøkar innanfor mange av fagområda og spesialitet ane. Kommunen peikar på at det vil vere vanskeleg å få tak i den naudsynte kompetansen under desse føresetnadene. Nokre av tilboda skal vere tilgjengelege heile døgeret, bl.a gjeld dette kommunale sengeplassar for akutthjelp. Kommun ane framhevar at det vil vere vanskeleg å få til slike tilbod når den reelle bruken i kommunen vil tilseie at berre ein liten del av kapasiteten vil bli nyttiggjort. Dette vil medføre at kommunen alltid må ha tilbodet operativt med den naudsynte kompetanse på vakt, medan tilbodet berre blir brukt eit fåtal av døger i løpet av året. Alle kommunane i kartlegginga viser til at etablering av ny kompetanse hos eksisterande personell, rekruttering av nye fagpersonar og kontinuerleg vedlikehald av kompetanse vil utgjere ei vesentleg utfordring. 20 SETESDAL REGIONRÅD

21 3.4 Løysingar Kartlegginga viser at dei helsefaglege miljøa i Setesdalskommunane meiner at det må eit utstrakt og formalisert samarbeid til mellom kommunane i Setesdal og mellom kommunen og helseføretaket for å kunne etablere framtidige tenester i tråd med sentrale føringar og krav til kvalitet og kompetanse. Dei helsefaglege tilsette i kommunane ser at det trengst eit samarbeid innanfor dei aller fleste av områda som har blitt vurdert i kartlegginga. Samhandling og samarbeid mellom kommunar og mellom kommunar og helseføretak er ein av grunntankane i Samhandlingsreforma. Ressursgruppene vurderer at eit regionalt samarbeid om kompetanse, tenester og tilbod vil gje høgare kvalitet og betre pasienttryggleik, då dette vil gje høve for etablering av høgare og breiare kompetanse og betre drift enn om kommunane skal etablere tilsvarande åleine. Ressursgruppene presiserer samstundes at eit regionalt samarbeid om helse- og omsorgstenester i seg sjølv ikkje er nok til å løyse alle utfordringane. Det er også ynske om å utvikle og reorganisere eksisterande kompetanse og tilbod i kommunane og utvikle ny kompetanse og nye tilbod i kommunane. Ressursgruppene meiner at det er avgjerande å sjå utvikling på regionalt og kommunalt nivå i samanheng og etablere strukturert samhandling mellom desse nivåa for å sikre eit samla helse- og omsorgstilbod av tilstrekkeleg kvalitet. Konklusjonane og tilrådingane frå dei kommunale ressursgruppene har vore særs viktig for utarbeiding av organisasjonsmodell og innhald i LMT Setesdal for framtida. INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 21

22

23 4.0 Helseprosjekta Helseprosjekta har vore organisert som delprosjekt med ein felles prosjektkoordinator og lokale delprosjektleiarar. Prosjektgruppene har vore tverrfagleg samansett, med fagpersonar frå alle Setesdalskommunane, Helseføretaket, NAV, UiA og brukarrepresentantar. Frå januar 2012 valde ein Lokalmedisinske tenester Setesdal som felles overordna paraplyorganisasjon for all aktivitet knytt til det interkommunale helsesamarbeidet. Sentrale spørsmål som prosjektgruppene har jobba med: Korleis skal det interkommunale samarbeidet organiserast når prosjektperioden er over? Kva type samarbeid skal det vere/kva for tenester til innbyggjarane skal vi samarbeide om? Kva for formalisering er påkravt? Gruppene har teke utgangspunkt i definisjonen til helsedirektoratet for kva Lokalmedisinske tenester kan vere, sjå faktaboks under. Lokalmedisinske tenester er ein del av den heilskaplege helse- og omsorgstenesta i kommunane Samhandlingsreforma, ny helse- og omsorgstenestelov og ny folkehelselov stakar ut ei ny retning for kommunesektoren. Utviklinga i helse- og omsorgssektoren tilseier at kommunane kan og bør ta eit auka ansvar for helsetenestetilbodet til innbyggjarane. Det er også naudsynt med tettare samarbeid med spesialisthelsetenesta for å få til betre og meir heilskaplege pasientprosessar. Samhandlings reforma legg vekt på etablering av nye tenester i kommunane. Begrepet lokalmedisinsk senter er i Nasjonal helse- og omsorgsplan (St. meld ) brukt om kommunale helsetilbod der ein eller fleire kommunar samarbeider seg imellom, eller også med spesialisthelsetenesta om tenester til pasientar før, etter eller i staden for innlegging på sjukehus. Lokalmedisinske tenester er ein del av den heilskaplege helse- og omsorgstenesta i kommunane. Behov for kompetanse og samhandling Lokalmedisinske tenester kan vere ulike tenester som er samlokalisert eller det kan vere tenester som ligg geografisk spreidde, men som samla sett utgjer ein felles organisasjon. Dei nye tenestene har ulike namn i dei forskjellige kommunane, for eksempel lokalmedisinsk senter, lokalmedisinske kompetansetenester, helsehus og distriktsmedisinske senter. Etablering av lokalmedisinske tenester som tilbod før, i staden for etter sjukehusbehandling vil krevje ein annan kompetanse enn det som er vanleg i dag. Det vil krevje høgare generalistkompetanse og spesialistkompetanse til rådvelde. Det kan også få konsekvensar for personellsamansetnad. Stor grad av tverrfagleg samarbeid og samhandling mellom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta blir naudsynt. For å sikre at tenestene er robuste over tid, kan det være tilrådeleg med eit tilstrekkeleg folketal. Stort nok folketal kan sikrast ved at kommunane vel å samarbeide med andre kommunar. (Kilde: Helsedirektoratet) INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 23

24

25 KJERSTI PLATHE PROSJEKTLEIAR BYGLAND KOMMUNE 4. 1 Psykisk helse og rus «Etableringa av nettverksgrupper og tilsetting av interkommunal psykolog og ruskonsulent har styrkt tilboda innan psykisk helse og rus for innbyggjarane i Setesdal.» Prosjektleiar Kjersti Plathe Avdelingsleiar psykisk helse og rus Bygland kommune Prosjektgruppe Anne Breivik Psykisk helse og rus, Bykle kommune Frode Verpe Psykisk helse og rus, Valle kommune Vidar Vestøl Psykisk helse og rus, Evje og Hornnes kommune Sigrun Horrisland Mental Helse Setesdal Bjørgulv T. Berg NAV Valle Elin Skjevrak/Anne-Brit Dræge Sørlandets Sykehus HF, DPS Aust-Agder Tobbi Kvaale/Unni Moen Sørlandets Sykehus HF Avdeling for rus og avhengighetsbehandling PROSJEKTMÅL Hovudmålet med prosjektet har vore å sikre pasientar innan psykisk helse og rus, og borna/pårørande deira i Setesdal eit godt tilbod med kvalitet basert på BEON prinsippet («Beste effektive omsorgsnivå»), og å etablere sterke fagnettverk innan psykisk helse/rus. Dette skal hjelpe til med å oppretthalde kvaliteten på tenesta og sikre rekruttering av kompetent personell også i framtida. RESULTAT: TVERRFAGLEG, SPESIALISERT SJUKDOMSPLEIE NÆRARE SETESDALSKOMMUNANE Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) etablerte poliklinisk pleie i Setesdal. Lege frå Allmennteam og LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) har no kontordag ved poliklinikken på Byglandsfjord. Dette har gjeve kortare reisetid for pasientane og lettare tilgjengeleg rettleiing, i tillegg til tettare samarbeid med personell i kommunane. AKUTTE, AMBULANTE TENESTER FRÅ SPESIALISTHELSETENESTA I 2011 blei det sett ned ei arbeidsgruppe med representantar frå SSHF, kommunane, brukarorganisasjonane som kom med tilrådingar til organisering, ansvarsområde og arbeidsoppgåver til gruppa. Arbeidsgruppa kom med klare meiningar om at alle kommunane i Setesdal skal ha lik rett til tenester frå AAT, men avstandane vil gjere at reaksjonstida vil bli ulik. INTERKOMMUNALT HELSESAMARBEID 25