TEKNOLOGI SOM DRIVER FOR REALISERING FOR HAVROMSTRATEGIEN TEMA 1: ET BLÅTT HAV 3 BLÅ NÆRINGER ANALYSE OG MULIGHETER

Transkript

1 TEKNOLOGI SOM DRIVER FOR REALISERING FOR HAVROMSTRATEGIEN TEMA 1: ET BLÅTT HAV 3 BLÅ NÆRINGER ANALYSE OG MULIGHETER Bodø, 8. november 2017 Leverandørindustriens Nordområdekonferanse 2017 Leif Magne Sunde, Forskningsleder drift og operasjon, Havbruksteknologiavdelingen, SINTEF Ocean AS - leif.m.sunde@sintef.no /

2 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet i Bergen (1993) Driftsbiolog fiskeoppdrett Forsker og forskningsleder i SINTEF Fiskeri og havbruk / Ocean (1998) Fokusområde: skjæringspunktet mellom biologi og teknologi Prosjektleder for TEKMAR innovasjon i havbruk I dag: Med utgangspunkt i havbruk -> innsikt i fremtidige scenarier for utvikling, med vekt på: 2 peke på teknologi som driver for realisering for havromstrategien eksisterende/mulig samarbeid mellom blå næringer i havrommet, mulighetsrom og behov for teknologiutvikling refleksjoner rundt begrensinger i innovasjonsprosesser

3 Regjeringens HAVSTRATEGI 2017 HAVSTRATEGI 2017: Egentlig "keiserens nye klær?" Norge er i dag en av verdens ledende havnasjoner -> Regjeringens målsetting er at Norge i fremtiden skal bli verdens fremste havnasjon Fokus på ENERGI, MAT, TRANSPORT SINTEF Ocean fokuserer på disse områdene 3

4 Det Beste

5 SINTEF Ocean med fokus på hele HAVROMMET Næringer: - Petroleum - Maritim - Sjømat 5

6 SINTEF Ocean \ Avdeling for havbruksteknologi Drift og Operasjon Havbrukskonstruksjoner og -systemer Vertskap for EXPOSED, Senter for forskningsdrevet innovasjon: Eksponerte havbruksoperasjoner Anteo Havbruksteknologi = Partner i AMOS, Centre of Excellence : Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU) Medlem i NCE Aquaculture Medlem i NCE AquaTech Cluster Vitenskap 6

7 Næringens største utfordringer er våre FoU-områder Interaksjon biologi teknologi Teknologi og løsninger for kontroll og behandling av lus Metodikk og teknologi for reduksjon av rømming Forståelse og reduksjon av begroing Krevende marine operasjoner i tilknytning til havbruk (undervannsteknologi, tunge løft, robotisering) Fôringsteknologi og utfôringspraksis Kontroll og oversikt over biomasse Kunnskap om og teknologiske løsninger for lukkede merdsystemer Eksponert oppdrett 7

8 Huskeregel for gode havbruksteknologiprosjekter teknologien er kun en muliggjører og ikke målet BIOLOGI + TEKNOLOGI = AKVAKULTUR 8

9 Min inngangsport til innovasjonsprosesser TEKMAR Norges største innovasjonsrettede laksekonferanse årlig siden 2003 ( Fokus: innovasjon i sjøbasert oppdrett 2016: 380 deltagere, 80 % fra industrien "Tett på": Impulser fra oppdrettere, fartøyfolk, utstyrsprodusenter, myndigheter og forskere Fanger opp momenter som aktører er opptatt av Gjerne ulike oppfatninger avhengig av hvor "folk sitter" TEKMAR 2017 arrangeres i Trondheim: 5. og 6. des

10 Kontinuerlig teknologiutvikling gjennom 40 år! Teknologifase 1: "Tremerder" lokalisert i fjorder (ca ) Teknologifase 2: Plastmerder lokalisert i kystområder (ca >) Teknologifase 3: Nye oppdrettskonsepter diversifisering både innen lukkede anlegg på land, i sjø, samt eksponerte anlegg (2015->) 10 Utviklingstillatelser forbereder norsk lakseoppdrett på fase 3?

11 Trender: Større og mer avansert Ill: Aqualine MERD: Større oppdrettsenheter med tilhørende hjelpeutstyr m i omkrets 1000 tonn laks pr merd Fra mange menneskeutførte operasjoner til "maskinering" SERVICEFARTØY: Spesialisering for arbeidsoperasjoner m lengde Økt grad av diversifisering i fartøy og ombordutstyr BRØNNBÅT: Spesialisering og større krav til bl.a. desinfeksjon Økt kapasitet 7450 m3 11

12 Retning for morgendagens sjøbaserte oppdrettskonsepter Kan forvente både evolusjon og revolusjon Konvensjonelle oppdrettsanlegg - vil være med oss, og fortsetter å vokse Landbaserte anlegg, både for smoltproduksjon og matfiskoppdrett er på vei inn Lukkede anleggskonsepter er på vei inn (utviklingstillatelser) Eksponerte anlegg er på vei inn (utviklingstillatelser) Nye typer og større konstruksjoner Mye innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom leverandør, 12 oppdretter..og FoU..drevet fram spesielt av lakselus..

13 Erfaringer med lukkede anlegg bygges! ECOMERDEN Sulefisk AS 6000 kubikkmeter, 4 inntaks på meter Glassfibertank NEKTON AS 13

14 Smoltanlegg sikrer rekrutter Smolten AS på Hamarøy Mye investeringer i nord SalMar Nord på Senja 14

15 Lander landbasert på Bulandet. i Bodø...i Florø..eller i Florida? 15

16 Utviklingstillatelse-ordningen Begrensninger i produksjon som skyldtes lakselus Løse bærekraftsutfordringer og arealutfordringer Lansert i nov 2015 lukkes nov 2017 Realisere kostbare konsepter "Først ut" Har virkelig "boostet" innovasjon i lakseteknologi Viser framtidens retning for oppdrettskonsepter Fra gjennomarbeidede konsept til "serviett-tegninger" Underhånden : En måte å vokse i lakseproduksjonen Vil ikke produksjonsmessig på kort sikt "frelse verden" 21 tillatelser (16380 tonn) 8 tillatelser (6240 tonn) 4 tillatelser (3120 tonn) 16

17 Lakseoppdrett opp en divisjon Ocean Farm 1, dimensjoner Høyde: 68 m Diameter: 110 m Volum: m3 17

18 11. Sept. 2017: Ocean Farm 1 har landet! Foto:Håvard 18 Volden

19 Blå-blått samarbeid i praksis 19

20 Produksjonen er i gang sept Foto: Jarl Halbostad

21 Og et nytt rekordbygg kommer snart? Lengde: 431 meter. Bredde: 54 meter 21

22 Utviklingstillatelser Utvikling basert på eksisterende konsepter 22

23 Utviklingstillatelser Lukkede konsepter 23

24 Utviklingstillatelser Eksponerte konsepter 24

25 Havbruk bidrar sterkt til omstilling i maritim næring Fartøy for bruk i ektoparasitt- og begroingskontroll 25

26 FRØY FIGHTER MULTI SERVER 26 SERVICEFARTØY: Spesialisering for arbeidsoperasjoner m lengde Økt grad av diversifisering i fartøy og ombordutstyr

27 74 m fiskefôr-transport EIDSVAAG PIONER 27

28 116 m / 7450 m3 Brønnbåt til HUON i Tasmania RONJA STORM Brønnbåt RO FJELL m / 4500 m3 / 700 tonn levende laks

29 Maritim kompetanse både teknologi og "skills" 29

30 Nye maritime konstruksjoner oppstår! Vil skje en stor utvikling innen mange felt Stort innovasjonsrom 30

31 "Bransjeglidning" 31 Sikre seg kapasitet

32 Nye havbruksfartøyaktiviteter - TARE Taredyrkingsfartøy 2020 Støttet av MAROFF / HAVBRUK i NFR - Utvikling av konseptfartøy med dekksutrustning og kvalitetsbevarende teknologi for industriell taredyrking 32

33 Noen refleksjoner rundt..; samarbeid, synergier og muligheter 33

34 Mer kompetanseoverføring enn produktoverføring Mange tror en kan "snu" seg fra oljenæringen til havbruk - 1:1 Er mye kunnskap og kompetanse å ta utgangspunkt i, - ikke sikkert at produkter er overførbare direkte Samarbeid på kompetanse mer enn nødvendigvis på produkter Ikke tvinge frem "synergier" mellom næringer - som ikke er der. En del løsninger kan sikkert brukes Er helt klart potensiale til nye produkter!! 34

35 Synergier noen tanker av nasjonal strategisk betydning Norge: mye marin og maritim kompetanse Tankekors: har vi egnet, framtidsrettet og konkurransedyktig infrastruktur til å ta en rolle i morgendagens havbruksnæring; f.eks. når det gjelder: 1. Verft/infrastruktur for å bygge anlegg? 2. Infrastruktur og kompetanse for transport? 3. Infrastruktur for vedlikehold? Eller står vi i fare for at mye av verdiskapningen vil skje i andre land?... Og er det like greit? 35

36 Nasjonalt samarbeid - forutsetninger Tar vi utfordringen med å jobbe "i havrommet på alvor" eller er det mye festtaler? Begrenset med FoU midler: Forskningsrådets støtte til havrelatert forskning fra 1,2 MRD i 2009 til 2,2 MRD i 2016 = "1 MRD i en omstillingstid" OLJEFONDET: DAGENS MARKEDSVERDI MILLIARDER NOK Samtidig så tar det veldig lang tid for å realisere prosjekter (f.eks. IPN tar gjerne 1,5 år fra prosess med søknad starter, og til prosjektet er i gang er veldiiiiig lenge). Tid er kritisk i innovasjonsprosesser! Tørre å satse på nye "ting" "må gamble" Hastighet og kraft i virkemiddelapparatet må betydelig opp, bl.a. for å sikre introduksjon av ny kompetanse til 36 eksisterende områder

37 Testing og dokumentasjon FoU Samarbeid og lære av metodikk Ocean Space Centre 37

38 Profesjonalitet og grad av industrialisering 1971: Produksjon EKOFISK 15. juni 1971: Den første slakteklare laksen ble tatt opp av sjøen på Hitra om høsten Laks var gjennom mange år "ønsket som attåtnæring" Oljen var industrielt orientert 38 Preger organiseringen den dag i dag: Meget slanke "staber" i oppdrettsselskapene Går rett på målet Ikke redd for å knekke ( for store?...) nøtter Kan det være noe å lære av laksenæringen i måten å organisere seg på?

39 Felles mulighetsrom åpner seg - teknologiutvikling Det grønne skiftet..første EL-lokalitetsbåt er bygd. Digitalisering..fjernfôring av oppdrettsanlegg er i ferd med å bli standard. BIG DATA. Bildebehandling Autonomi.og robotikk ROV, AUV og USV Sirkulær økonomi 39

40 Sirkulær økonomi ikke lov å "gi fra seg noe" Lukkede anlegg kan holde igjen avfallsstoffer Muligheter til innovasjon og sette merke etter seg gjennom marin biomasseproduksjon uten utslipp? Kan vi bygge på hverandres ressurser? Samarbeid med spillvarmekilder f.eks. ved oppvarming av oppdrettsenheter i sjø? Legge til rette 40

41 Rent havrom krever samarbeid - neste trinn? Lukker vi øynene for det opplagte? Har vi mot til å ta tak i upopulære "ting"? Plast i hav 1. Unngå at plast kommer i havet 2. Fange opp plast fra havet Skal vi forbli en lastebilnasjon? Sjøveibasert fisketransport Endre avgiftsprofil 41 Kan det skape muligheter for innovasjon og teknologiutvikling -> GLOBALT potensiale?

42 Oppsummering Stort trykk generelt spesielt drevet av lakselusa Utviklingstillatelser gir en ekstra boost Pekt på en rekke skjæringspunkter mellom de 3 blå næringene Ikke et uendelig marked i havbruk edruelighet Husk: selv gull kan kjøpes for dyrt, og at godt nok = godt nok Nye "teknologiområder" er under utvikling: diversifisering gir nye muligheter til å ta posisjoner Mener vi noe med det TID er PENGER få opp turtallet!! 42

43 Husk TEKMAR 2017 konferansen! TEKMAR Norges største innovasjonsrettede laksekonferanse årlig siden 2003 ( Fokus: innovasjon i sjøbasert oppdrett dagens utfordringer og morgendagens løsninger! 43

44 Teknologi for et bedre samfunn