AIDSMERKET. KFUK-KFUM-speiderne 2008

Transkript

1 AIDSMERKET

2 AIDSMERKET Utgitt av: Norges KFUK -KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: Fax: kfuk-kfum-speiderne.no KFUK-KFUM-speiderne utgave 2003 Norsk utgave ved internasjonal prosjektgruppe Norges KFUK-Speidere, august 2003 I redaksjonen: Sille Margrethe Klev Marianne Hov Elisabeth Utz Nina Hansen Maria Rygge 2. utgave 2008 Orginal utgave: WAGGGS/UNAIDS/ICASO 2000

3 Innhold Innledning for ledere 4 Hvorfor sette fokus på hiv/aids blant barn og unge? 4 Aidsmerket i verden og i Norge 4 Samfunnsengasjement i speiderarbeidet 6 Om å jobbe med aidsmerket 6 Hvordan skaffe informasjon? 6 Ressurser på nettet 7 Hva er hiv/aids? 8 Hvordan smitter hiv/aids? 8 Finnes det ikke medisiner mot hiv/aids? 9 Å leve med hiv/aids 10 Hiv/aids i Norge 11 Hiv/aids som verdensproblem 11 Hvordan kan man forebygge hiv/aids? 12 Forebygging av hiv/aids som verdensproblem 12 Hvordan kan enkeltpersoner unngå å bli smittet? 13 Støtte til de som lever med hiv/aids 14 Hva kan verdenssamfunnet gjøre? 14 Hva kan enkeltpersoner gjøre? 15 Organisasjoner som jobber med aidssaken 16 UNAIDS 16 ICASO 16 Aidssymbolet og verdens aidsdag 17 Aidssymbolet, den røde sløyfen 17 FNs internasjonale aidsdag 17 Hiv/aids i tall 18 Speidernes rolle i kampen mot hiv og aids 19 Speidere andre steder i verden 19 Hva kan din speidergruppe gjøre? 20 Historien om Hawa 21 Historien om Zanele 22 Merkekrav for stifinnere 23 Merkekrav for vandrere 25 Merkekrav for rovere 28

4 Innledning for ledere Hvorfor sette fokus på hiv/aids blant barn og unge? Hiv og aids har utviklet seg til et alvorlig verdensproblem. Mange lever med hiv/aids eller tar vare på familiemedlemmer med hiv/aids, og noen gjør begge deler. Det er mange grunner til at unge mennesker er utsatt for hiv/aids: Seksuelt overførbare sykdommer (SOS) er mest vanlig hos unge i alderen % av de som smittes med hiv er i denne aldersgruppen, og mange får sykdommen før de er 20. I alle land er unge kvinner den gruppen som har høyest sjanse for å bli smittet gjennom heteroseksuell kontakt. Heteroseksuelt samleie står for mer en 70 prosent av all hivinfeksjoner blant voksne i dag. I mange land i verden er en stor andel av den voksne befolkningen analfabeter. Kvinner har flere steder dårligere tilgang til utdannelse og får derfor mindre informasjon enn menn. Unge kvinner er spesielt utsatt for å bli presset til å ha sex, eller de har liten påvirkningskraft når det gjelder bruk av kondom overfor eldre seksuelle partnere. Aidsmerket i verden og i Norge Aidsmerket og materiellet brukes i andre land som et virkemiddel for å lære unge mennesker om hiv/aids og hvordan de kan beskytte seg mot sykdommen. I land der befolkningen i liten grad har kunnskaper om hiv/aids er speiderne med på å lære sine venner og familie om disse temaene. I Norge er hiv og aids et mindre utbredt problem enn mange andre steder i verden, derfor vil aidsmateriellet ha et litt annet fokus på norsk enn det opprinnelige WAGGGS-materiellet. Aidsmerket koster 15 kroner og kan bestilles på

5 Gjennom å tilby aidsmerket her i Norge ønsker vi å sette fokus på to temaer: 1. Solidaritet med mennesker i andre land Å gi speidere forståelse av hvordan det er å leve og vokse opp andre steder i verden. Hvorfor er hiv/aidsproblematikken spesielt aktuell for unge mennesker? Hvordan kan vi si at hiv/aids er et verdensproblem? Hva kan vi her i Norge gjøre for ungdom i andre land? 2. Ta ansvaret for egen kropp Øke kunnskapen og bevisstgjøringen slik at ungdom ønsker å ta ansvar for seg selv og blir tøffe nok til å sette sine egne grenser. Merkekravene er delt inn i tre nivåer, ett for stifinnere, ett for vandrere og ett for rovere. Dere kan velge selv hvilke aktiviteter dere vil jobbe med. Speiderne får aidsmerket dersom de har jobbet med fem av aktivitetene.

6 Samfunnsengasjement i KFUK-KFUM sitt speiderarbeid Både i vår egen formålsparagraf og i WAGGGS visjon er samfunnsengasjement nevnt som en viktig del av speiderarbeid. Speiderbevegelsens ønske er at medlemmene skal ta ansvar og gjøre en innsats i samfunnet, både lokalt og globalt. Det er også et mål å øke kunnskapen om levevilkår rundt omkring i verden, for på denne måten å skape større forståelse mellom land og folk. (Husk paragraf 10 i speiderloven: En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.) Vi håper og tror at arbeidet med aidsmerket kan bidra til å heve kunnskapen og samfunnsengasjementet blant norske speidere. Om å jobbe med aidsmerket Noen ledere og/eller speidere vil synes det er uvant, rart eller kanskje litt flaut å snakke om emner som kropp og hiv/aids. Hvis du som leder føler at dette er vanskelige temaer å ta opp, undersøk mulighetene for å invitere noen andre. Det finnes helt sikkert noen lokale eksperter som både har kunnskap om hiv/aids og som er komfortabel med seksual undervisning som kan lede diskusjonen. Mange steder finnes helsestasjoner for ungdom, spør helsesøster om hun kan tenke seg å bruke noen timer sammen med dere. Det er ikke noe galt i at du som leder er i en læreprosess sammen med speiderne! Disse diskusjonene kan vekke følelser hos medlemmer i gruppa. I noen samfunn vil de fleste kjenne noen med hiv/aids, mens i andre, som her i Norge, vil det være mer uvanlig. Når man snakker om seksualitet kan det også komme opp samtaler om voldtekt og seksuelt misbruk. Det er viktig å være klar over dette når man planlegger aktiviteter og diskusjoner. Som leder er du i en god posisjon til å sette stemningen og få til en støttende og respektfull tone. Vær åpen for å høre på speidernes erfaringer. Hvordan skaffe informasjon? I dette heftet finnes en del bakgrunnsstoff, og under følger en hel rekke nettsider som kan benyttes til å finne mer informasjon. Du kan også oppsøke andre lokale instanser, for eksempel helsestasjon for ungdom, ressurssentre eller personer i nærområdet. Vær forberedt på å hjelpe jentene til å finne lokale organisasjoner og ressurser i arbeidet med merket, slik at de både lærer noe selv og samtidig får et økt engasjement i den globale kampen mot aids.

7 Ressurser på nettet Sider på engelsk: - UNAIDS sin side for statistikker, analyser og fakta om aids - The International Council of Aids Service Organizations - Internasjonalt aidsvaksineinitiativ - UNICEFs Voices of Youth, en hiv/aids-spørreside på fransk, spansk og engelsk - Aids Education Global Information System, inneholder oppdaterte nyheter og informasjon om hiv/aidshealth/aids_bagde Sider på norsk: - Lommelegens temaside om hiv/aids - om hiv/aids i Norge - Helsetilsynets faktaside om hiv og aids Se også WAGGGS sine sider:

8 Hva er hiv/aids? Hiv står for Human Immunodeficiency Virus (menneskelig immunsviktvirus). Hivviruset vil etter hvert utvikle seg til aids, Acquired Immunodeficiency Syndrome (ervervet immunsviktsyndrom). Kroppen har et immunforsvar, et system som kjemper mot infeksjoner som for eksempel bakterier, virus eller sopp. Hiv angriper de cellene som leder kroppens immunforsvar, generalene. Disse cellene kalles CD4-celler. CD4-cellene har noe som kalles en reseptor (tenk på det som et nøkkelhull) på overflaten. På overflaten av hivviruset sitter en nøkkel som passer i CD4-cellenes nøkkelhull, og derfor kan hiv infisere nettopp CD4-cellene. Fordi hiv er et virus, kan det bare formere seg når det kommer inn i en celle. De infiserte CD4-cellene blir gjort om til virusfabrikker og produserer i løpet av få dager millioner av nye virus. Når så de andre soldatene i immunforsvaret ser at generalen ikke gjør jobben sin, slår de ham i hjel. På denne måten blir det færre og færre generaler til å lede immunsystemet mot fremmendinvasjon. I løpet av 8-12 år vil det være så få generaler tilbake at det fører til at immun forsvaret svekkes, og personer som er smittet vil gradvis miste sin evne til å bekjempe infeksjoner. Derfor vil de bli syke oftere. En person sies å ha utviklet aids når han/hun får sykdommer som kreft, lungebetennelse eller tuberkulose. Fordi immunsystemet ikke virker ordentlig, vil den aidssyke sannsynligvis dø av en av disse sykdommene. Mange mennesker lever lenge med hiv før infeksjonen fører til sykdom, og en person som har hiv kan derfor føle seg frisk i mange år. En person vet ikke at han/hun har hiv med mindre han/hun tar en spesiell blodprøve og tester positivt for hiv. Hvordan smitter hiv/aids? Hiv spres ikke gjennom vanlig kontakt, og er derfor ikke noe som smitter lett. Det er ikke farlig å leke med, jobbe sammen med, håndhilse på, klemme og kysse en person som har hiv. Du kan dele rom, puste samme luft, bruke samme glass og bestikk, bruke det samme vaskevannet og svømme i det samme vannet som en som er smittet. Hiv smitter ikke gjennom luft på samme måte som en forkjølelse eller en influensa, og mygg eller andre dyr sprer ikke viruset. Hiv smitter ikke gjennom spytt, tårer og urin.

9 Det er kun fire kroppsvesker som kan ha nok hiv i seg til å videreføre viruset: Blod Sæd Utflod Brystmelk Man kan bli infisert med hiv dersom en stor nok mengde av viruset kommer inn i blodsystemet. Aids er hovedsakelig en seksuelt overførbar sykdom. De fleste hivinfeksjonene er overført gjennom ubeskyttet seksuelt samleie med en infisert partner. Risikoen for hivsmitte øker mer en tidobbelt når man selv eller partneren samtidig er infisert med en seksuelt overførbar sykdom. Dersom man allerede har en sykdom er det større sjanse for at hivviruset møter en CD4-celle som det kan infisere. Heteroseksuelt samleie er den største årsaken til hivinfeksjoner blant voksne i hele verden, og er i de fleste land hovedårsaken til spredning av hiv/aids. Hiv kan også bli overført dersom man får infisert blod ved blodoverføringer. Noen tilfeller av dette har tidligere blitt oppdaget i Norge, men testingen i forbindelse med blodoverføring i dag er så god at man er 100% sikker på å ikke bli hivsmittet ved blodoverføring her i landet. Hivoverføring gjennom blod kan også skje dersom man deler besmittede sprøytespisser. Det vil si at sprøytenarkomane er utsatt for hivsmitte dersom de bruker andres nåler. Dette betyr også at hvis du finner sprøytespisser på bakken bør du ikke ta i disse uten hansker. Det samme gjelder dersom du finner ukjente mennesker som ligger syke eller såret på bakken. Her i Norge er sannsynligheten veldig liten for at personen skal være hivpositiv, men dersom du har mulighet bør du bruke hansker pga smittefaren (dette gjelder også for andre sykdommer enn hiv/aids!). Hiv kan også overføres fra mor til baby under graviditeten, fødselen eller ved amming hvis moren er hivpositiv. Finnes det ikke medisiner mot hiv/aids? Det finnes ingen kur som kan gjøre de som er smittet av hiv/aids helt friske. Selv om det ikke finnes medisiner som kan fjerne sykdommen, har det de siste tiårene blitt utviklet medikamenter for å behandle aidspasienter slik at de kan leve lenger og ha et friskere liv. Siden 1998 har det vært mulig å bremse ødeleggelsen av CD4-celler, så dersom man tar medisinene riktig og regelmessig vil man holde seg frisk. Dessverre har noen av medikamentene langtidsbivirkninger som fører til at den smittede

10 må skifte medisiner, eller så kan viruset bli motstandsdyktig mot medisinene slik at man derfor må endre behandlingen. Et globalt problem er at medisinene som blir brukt er dyre. En måneds behandling i Norge kan koste flere titalls tusen kroner per måned. De blodprøvene som legene må ta regelmessig for å sjekke at behandlingen fungerer koster også flere tusen kroner. Mange land i verden har ikke råd til å gi medisiner til innbyggerne som har hiv/aids. Det er store krefter i sving over hele verden for å få satt ned prisene på medisinene til hiv/aidspasienter, spesielt for de landene og enkeltpersonene som ikke har penger til å kjøpe det de trenger. I år 2003 kostet en måneds behandling i Uganda bare 200 kr per måned, men dette kan være mer enn hele familiens månedsinntekt. Mange land og myndigheter setter sin lit til at man skal finne en forebyggende vaksine mot aids. Både forskere og organisasjoner jobber intenst med å finne en sikker, effektiv og tilgjengelig aidsvaksine. Dersom man finner fram til en vaksine kan det allikevel bli et problem at de fattige ikke får tilgang til den, og dessuten at det tar lang tid før man ser effektene av vaksineringen. Dersom man starter med å vaksinere alle spedbarn i Afrika vil det ta kanskje år før dette har noen effekt. Derfor er det viktigste kortsiktige tiltaket i kampen mot aids å spre informasjon slik at enkeltpersoner lærer å beskytte seg selv. Å leve med hiv/aids Det er en stor påkjenning å leve med hiv/aids, både fysisk og psykisk. Fysisk fordi kroppen må kjempe seg gjennom ulike sykdommer, medisiner og bivirkninger. Psykisk fordi man må leve med vissheten om at sykdommen er dødelig, og med redselen for smerter i forbindelse med sykdom. Å leve i nærheten av en hiv/aidssmittet kan også være tøft for familie og venner. Både den som selv er smittet og de nærmeste trenger god støtte. Å snakke med andre som har hiv/aids kan være en god hjelp. I mange land i verden er folk redde for de som er smittet av hiv/aids, fordi de har for liten informasjon om sykdommen og hvordan den smitter. På grunn av mangel på informasjon er det også noen som tror at hiv/aids bare rammer homoseksuelle, narkomane, eller mennesker som på andre måter sees på som annerledes. På grunn av annerledesstempelet og

11 redselen opplever noen hiv/aidssmittede å miste jobben, bli banket opp, oversett eller mobbet. Dette har igjen ført til at noen som er smittet ikke tør å fortelle andre om det, eller ikke ønsker å teste seg av redsel for å bli utstøtt. Det er viktig for de som er smittet at de opplever at de er like mye verd som de som ikke er smittet. Noen kan oppleve at det er vanskelig å forholde seg til mennesker som er hiv/aidssyke. Det er viktig å huske på at disse mennekene trenger støtte, men det er enda viktigere å fokusere på hvordan den syke kan leve så bra som mulig så lenge som mulig. Personer som er rammet av hiv/aids trenger støtte på flere ulike områder: Medisinering for å leve lengst mulig og best mulig med sykdommen. Medisinering for andre sykdommer som følger med hiv/aids, som for eksempel problemer med å puste eller svelge. Støtte for å ikke utvikle psykiske problemer på grunn av nedbrutthet, diskriminering og isolasjon. Hiv/aidspositive og familiene deres kan trenge økonomisk støtte fordi den hiv/aidspositive mister inntekt når han/hun ikke kan jobbe. Hiv/aids i Norge I 2007 fantes det omtrent 3800 mennesker som var smittet av hiv i Norge. I Norge er det å leve med hiv omtrent som å leve med diabetes, fordi de smittede har god tilgang til medisiner. Riktig behandling gjør at sykdomsutviklingen stopper helt opp, og derfor kan en hivsmittet leve til han/hun blir gammel. En hivsmittet må ta medisiner to ganger om dagen, og hver tredje måned må han/hun på sykehuset for å teste at medisineringen virker som den skal. Men hiv er allikevel alvorlig, og noen får bivirkninger på grunn av medisinene eller problemer fordi de har brukt medisinene feil. Hiv/aids som verdensproblem Hiv/aidsepidemien regnes som et verdensproblem. I 2007 regnet FNs hiv- og aidsprogram- Unaids med at 33,2 millioner mennesker er smittet av sykdommen. I fattige land dør fleste av hiv/aids fordi man ikke har tilgang på medisiner og behandling. I landene som er hardest rammet, for eksempel i Afrika, står hele generasjoner i fare for å dø ut pga aids. Aldersgruppen år er hardt rammet, noe som skaper ringvirkninger. Når den yrkesaktive delen av befolkningen dør, mister landet verdifull arbeidskraft. Dette fører til at økonomien blir svekket, noe som igjen kan føre til matmangel osv. I tillegg er det dramatisk at så mange barn mister foreldrene sine.

12 Hvordan kan man forbygge hiv/aids? Forebygging av hiv/aids som verdensproblem For å forebygge hiv/aids trenger befolkningen i mange fattige land å lære mer om hvordan hiv smitter, og hva de kan gjøre for å beskytte seg selv. I tillegg trengs ressurser, både helsepersonell, medisinsk utstyr og penger for å gi et bedre tilbud om testing til de som er smittet. Det er fortsatt mange fordommer og uriktig informasjon som er knyttet til aids, noe som i enkelte land gjør det vanskelig for de smittede å få nødvendig pleie. I endel land vil ikke de som styrer anerkjenne problemene rundt aids i deres land og vil ikke bidra med ressurser til pleie og forebygging. Andre styrer har ingen ressurser å fordele fordi helsebudsjettene er så små. I Afrika, hvor det største antallet hivpositive lever, har det lenge vært et problem at helsevesenet er svakt og underfinansiert. Med det store antallet hivpositive og aidsrammede legges det enda større press på de få ressursene som finnes. Mange steder er det liten tilgang til hivtester og medisiner, til og med for hivrelaterte sykdommer som er enkle å behandle og hvor medisinene er billige. Et sunt kosthold er viktig for et sunt liv for alle mennesker, men det er spesielt viktig for mennesker med hiv/aids. Dette er fordi immunsystemet deres er redusert, og derfor takler de sykdommer dårligere. Dessverre lever mange av de som er har hiv/aids i fattigdom, også i de rike landene, og har ikke penger eller tilgang til sunn mat og rent vann. Listen under presenterer noen årsaker til hvorfor det mange steder i verden er vanskelig å forebygge hiv/aids: Mangel på informasjon: For lite informasjon om hvordan hiv/aids smitter og hva man kan gjøre for å beskytte seg. For liten kunnskap om hivtesting og behandling Mennesker med hiv vet ikke at de er smittet før de blir testet Mangel på utstyr og ressurser: For liten tilgang til kondomer For liten tilgang til rene sprøytespisser og utstyr For få tilbud om hivtesting For liten tilgang til seksualundervisning For liten tilgang til rådgivningstilbud Fordi man ikke har tilgang på sunn mat

13 Andre faktorer: Kvinner og ungdommer har mange steder lav status i samfunnet og har derfor liten til gang på informasjon og opplæring Kulturelle og religiøse tradisjoner hvor seksualitet er et tabu gjør det vanskelig å spre informasjon om hiv/aids Bruk av narkotika fører til smitte ved sprøytebruk I mange land er det mange hjemløse, og blant disse er det liten tilgang på informasjon om spredning av hiv/aids ved seksuell kontakt og narkotikabruk. Hvordan kan enkeltpersoner unngå å bli smittet? I svært stor grad kan enkeltpersoner, dersom de kjenner til hvordan hiv/aids smitter, beskytte seg selv fra smitte ved å Bestandig bruke kondom under samleie Ikke ha ubeskyttet sex med noen man ikke kjenner og stoler på Unngå å komme i kontakt med brukte sprøytespisser Det finnes også medisiner som kan hindre spredning fra hivpositive mødre til babyen gjennom svangerskapet.

14 Støtte til dem som lever med hiv/aids Hva kan verdenssamfunnet gjøre? Fordi hiv og aids er et verdensproblem, er det også verdenssamfunnets plikt å forsøke å hjelpe de som er rammet. UNAIDS har utarbeidet en ny strategi for å støtte hiv- og aidssmittede. Den nye strategien har fem hovedpunkter: 1. Mobilisere politisk vilje og ressurser til å gjøre noe 2. Øke mengden av frivillig rådgivning og hivtesting 3. Øke tilgangen til psykologisk og sosial støtte 4. Forbedre bemanningen og infrastrukturen i helsevesenet 5. Øke tilgangen til medisinering for hivpositive Et av de viktigste hovedpunktene i kampen mot aids, har i den siste tiden vært prisene på medisiner. Det ligger et sterkt press på de rike landene og de store farmasøytiske selskapene om at de skal utvikle og selge billigere medisiner, noe som vil øke tilgjengeligheten for de fattige landene. Men det er ikke nok bare å senke prisene på medisiner. I tillegg til selve medisinen kreves også infrastruktur og trenet helsepersonell som kan sørge for at folk får riktig medisin til riktig tid, følge opp pasientene og ta seg av eventuelle bivirkninger av medisinene. For å sikre vedvarende finansiering av helsesystemet er det viktig både å skaffe midler fra de nasjonale budsjettene i landene som er hardt rammet, og samtidig sørge for internasjonal støtte til kampen mot aids. Dersom de rike landene går med å slette deler av ulandsgjelda, kan de afrikanske landene investere større beløp i kampen mot aids. I tillegg til ønsket om å utvikle billigere medisiner, er det viktigste målet i forskningen rundt aids å utvikle en vaksine som kan stoppe spredningen av hiv og aids.

15 Hva kan enkeltpersoner gjøre? I mange utviklingsland gjør enkeltpersoner og familier en kjempeinnsats for å hjelpe og støtte de som er smittet. Mange familier tar ansvaret for barn som mister foreldrene sine pga hiv/aids, og mindre grupperinger kan være viktige pressgrupper mot regjeringer for å øke tilgangen på helsetjenester og senke prisene på medisiner. Familier som tar seg av hivsmittede viser andre at hiv ikke smitter ved hverdagslig kontakt, og kan dermed bidra til å lære opp/informere sine lokalsamfunn. For å hindre diskriminering, både av hiv/aidssmittede og andre grupper, er de to viktigste faktorene informasjon og personlige holdninger. Vi mennesker er ofte redd for ting vi kan for lite om, og derfor kan informasjon og opplæring i stor grad bidra til å hindre urettferdig behandling. Når det gjelder personlige holdninger er det viktig at vi som enkeltpersoner behandler andre med respekt, uansett kjønn, hudfarge, seksuell legning og om de er hivpositive eller ikke.

16 Organisasjoner som jobber med aidssaken Mange nødhjelpsorganisasjoner, støtteorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner samt enkeltpersoner i omsorgsyrker er involvert i støtte- og omsorgsprogrammer for mennesker med hiv/aids. I mange utviklingsland er det dannet organisasjoner for folk som lever med hiv/aids, og disse har spilt en viktig rolle i kampen for å gi de smittede hjelp og støtte. UNAIDS FN-programmet rundt hiv/aids, UNAIDS (Joint United Nations Programme on HIV/ AIDS), er en fellesinstans for å samle og koordinere tiltak mot hiv/aids i regi av følgende organisasjoner: UNICEF (FNs barnefond) UNDP (FNs utviklingsprogram) UNFPA (FNs befolkningsfond) UNESCO (FN-organisasjonen for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon) UNDCP (FNs narkotikaprogram) WHO (Verdens helseorganisasjon) Verdensbanken UNAIDS sin oppgave er å: Lede, styrke og støtte en aksjon for å hindre videre spredning av hiv. Tilby tilsyn og støtte for mennesker som er infisert eller påvirket av sykdommen. Redusere sårbarheten til individer og samfunn i forhold til sykdommen. Redusere de sosiale, økonomiske og menneskelige følgene av epidemien.

17 Aidssymbolet og verdens aidsdag Aidssymbolet, den røde sløyfen Den røde sløyfen er det internasjonale symbolet for hiv/aidsproblematikken. Sløyfa er et tegn for omtanke, håp og støtte. Den røde sløyfen symboliserer støtte til de som lever med hiv og menneskene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksiner mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mistet venner eller familie pga aids. Hvem som helst kan bruke aidssymbolet. Du trenger ikke være homofil, hivpositiv eller rammet av aids for å bruke det røde symbolet. Dersom noen tilbyr deg en rød sløyfe, ta den i mot og bruk den på jakkeslaget for å støtte de millioner av mennesker som lever med eller er rammet av hiv og aids rundt omkring i verden. Det finnes ikke en offisiell utgave av aidssløyfen. Lag gjerne din egen! FNs internasjonale aidsdag 1. desember er FNs internasjonale aidsdag. UNDP, FNs utviklingsprogram, bestemmer ulike temaer for dagen hvert år. Dagen markeres på ulikt vis rundt omkring i verden. Oppskrift på aidssløyfe Du trenger rødt silkebånd, ca 6-7 mm bredt, og en liten sikkerhetsnål. Klipp 10 cm silkebånd, legg det i en sving og fest det med sikkerhetsnåla, og vips har du din egen aidssløyfe som du kan ha på jakkeslaget!

18 Hiv/aids i tall Ved utgangen av 2007 var over 33,2 millioner mennesker smittet av hiv/aids på verdens plan. 15,5 millioner av disse var kvinner. 2 millioner barn har hiv/aids. 2 millioner mennesker døde av aids i Av disse var 0,27 millioner barn. Siden 1981 har rundt 20 millioner mennesker dødd av hiv/aids. Ca halvparten av alle mennesker som får hiv, blir smittet før de er 25 år, og de dør ofte før sin 35. fødselsdag. Denne aldersfaktoren gjør at sykdommen utgjør en stor trussel for barn. I 2007 ble 2,7 millioner mennesker smittet av hiv/aids. Det overveldende flertallet av mennesker som lever med hiv, ca 95 % av det totale tallet for hele verden, lever i den 3. verden. Infeksjonsraten fortsetter å vokse i mange land hvor fattigdom, dårlige helsesystemer og begrenset tilgang til prevensjon fører til spredning av viruset. I utviklingsland har 9,7 millioner mennesker akutt behov for livreddende medisiner. Bare 2,99 millioner av disse får i dag medisiner. Det totale antall (diagnostiserte) hivsmittede i Norge er ca 3800.

19 Speidernes rolle i kampen mot hiv og aids Speidere andre steder i verden På Bahamas har speiderne vært involvert i et prosjekt rettet mot unge kvinner og samfunnet for å hindre spredning av hiv/aids. I Brasil og på Elfenbenskysten driver speiderne prosjekter for å lære unge hvordan de skal forholde seg til mennesker med hiv/aids. I Burundi søkte speiderne apoteker og farmasøytiske bedrifter om støtte til innkjøp av hiv/aidsmedisiner. I Gambia har speiderne arrangert en serie med workshops og konferanser hvor temaene har vært seksualitet og forebygging av hiv/aids. I Ghana holdt speiderforbundet utdanningsseminarer sammen med det nasjonale hjelpedepartementet. Over 2000 speidere var samlet og aksjonerte mot hiv/ aids. I Kenya jobber speiderne med et hiv/aidsopplysningsprogram som fokuserer på at jentene skal lære opp sine jevnaldrende ikke-speidere. De får økonomisk støtte fra USAID og Family Health International. I Namibia har speiderne blitt oppfordret til å snakke åpent om hiv/aids i patruljene sine, og har også fått informasjon om hvilke organisasjoner de kan kontakte for å få muntlig informasjon og brosjyrer. I Rwanda gjennomførte speiderne et opplæringsprogram med det mål at speiderne skulle kunne ta ledelsen i arbeidet mot aids og seksuelt overførbare sykdommer. Deltakerne fikk kunnskaper om aids, hvordan de kan beskytte seg selv, om hvordan de kan være mer åpne i diskusjoner om aids og hvordan de kan kommunisere bedre med mennesker med hiv/aids. I Togo gjennomførte speiderne et prosjekt som satte fokus på farene som truer vekst og utvikling for barn, for eksempel fattigdom, sult, nedbrytning av miljøet, dårlige hus, feilernæring, sykdommer, inkludert hiv/aids, mangel på drikkevann og sanitærinstallasjoner.

20 Hva kan din speidergruppe gjøre? Som vi ser ut av eksemplene i avsnittet over, er speidernes innsats i noen land et viktig bidrag for å unngå at flere blir smittet av hiv/aids. Speiderne lærer hvordan de kan beskytte seg selv mot hiv/aids og bidrar til å spre informasjonen videre til andre. I tillegg lærer speiderne hvordan man forholder seg til mennesker med hiv/aids. Her i Norge er vi veldig heldige. God tilgang på informasjon, prevensjon og medisiner gjør at forholdsvis få mennesker er rammet av hiv/aids. Vi lever i et rikt land hvor mennesker med hiv/aids får behandling og medisinering. Allikevel kan vi bidra i den globale kampen mot hiv/aids. Mange organisasjoner i verden arrangerer innsamlingsaksjoner hvor pengene går til å hjelpe mennesker som er rammet av hiv/aids rundt omkring i verden. Kan deres gruppe, patrulje eller kanskje du selv være med å gi et bidrag? Kanskje dere kan holde en basar hvor inntektene går til et prosjekt rundt hiv/aids? Sjekk ut www. kfuk-kfum-global.no/ for å se hvilke prosjekter de støtter. I vår del av verden er det mange som ikke er klar over hvor dramatisk hiv/aidsproblematikken er for verdenssamfunnet. Etter å ha jobbet med aidsmerket, kanskje du eller patruljen din kan holde en presentasjon på skolen deres om hva dere har lært om hiv/aids, kanskje i forbindelse med verdens aidsdag? At flere mennesker er bevisst i forhold til hiv og aids øker den internasjonale bevisstheten, og dette kan igjen føre til større bevilgninger til forskning, billigere medisiner etc. For unge mennesker i Norge er det aktuelt å snakke om å sette grenser for sin egen kropp. Dette gjelder ikke bare i forbindelse med faren for hiv/aidssmitte, men også fordi fokuset på seksualitet i media og reklame har blitt så sterkt, og mange opplever å bli presset til seksuell aktivitet. For å vise solidaritet med mennesker som er rammet av hiv/aids, kan dere lage deres egne aidssløyfer og gå med dem på jakkeslaget. Aktivitetene som presenteres i dette heftet kan hjelpe deg og din gruppe til å lære mer om hva som skjer i verden og å få økt forståelse for hiv/aids-problematikken. Din innsats kan gjøre en forskjell!

21 For stifinnere: Historien om Hawa Hawa er 10 år, og bor i en liten landsby i Tanzania. I landsbyen bor det i underkant av 1000 mennesker. Hawa har en søster på 11 og en bror på 7 år. Hun hadde enda en lillebror, men han døde da han var bare ett år. Huset Hawa bor i er bygget av jord og leire, med jordgulv og stråtak. Utenfor huset er en liten gårdsplass, og det ligger fem andre hus rundt den samme gårdsplassen. Alle husene er små. Kjøkkenet er ute, og all maten lages på bål. Den vanligste maten er maisgrøt, og Hawa spiser som regel bare en gang om dagen. Hver dag må Hawa gå i en halv time fram og tilbake til brønnen for å hente vann. Fra klokka sju om morgenen til klokka to og fra fire til halv seks om ettermiddagen går hun på skolen. Når hun kommer hjem, hjelper hun til med å jobbe på åkeren, lage mat, feie i huset og bære ved. For tre år siden ble faren til Hawa svært syk. Moren og søsknene var ikke helt sikker på hva som feilte ham. For et år siden døde han. Nå har også moren blitt syk. Hawa og søsknene hennes bor hos bestemoren. Bestemoren har nettopp fortalt dem at moren deres har aids, og at det sannsynligvis var derfor lillebror og pappa døde. Hawa er med i en speidergruppe. I patruljen hennes har de nettopp snakket om hiv og aids. Hawa synes det er litt flaut, og er redde for hva de andre vil si, men hun bestemmer seg allikevel for å fortelle de andre om hva som feiler mamma og hvorfor pappa og lillebror døde.

22 Merkekrav for stifinnere Dere får merket hvis dere har arbeidet med fem av aktivitetene. Dere velger selv hvilke av aktivitetene dere har lyst å jobbe med. Aktivitet 1: Del inn i grupper. Tidsbruk: 15 min. til diskusjon. 5 min. til å presentere. Lag en plakat av kroppen. Tegn inn hjertet og de viktigste blodårene. Diskuter i gruppen: Hvilke oppgaver har blodet? Hvordan smitter aids? Hva gjør hiv/aids med kroppen? Hva kan man gjøre for å ikke bli smittet? Aktivitet 2: Du er sjef for et helsekontor i Tanzania i Afrika. Du skal fortelle de som kommer innom om hiv/aids. Lag en brosjyre eller forbered et innlegg som du viser til de andre i patruljen. Bruk informasjonen i dette heftet som utgangspunkt. Aktivitet 3: Tidsbruk: 15 min. Bruk internett og finn mer informasjon om hiv/aids: Hvor mange er syke i Norge? Hvor mange er syke i Tanzania? Tips til sider: Aktivitet 4: Tidsbruk: 20 min. Følg med i avisene i noen uker og se om det står noe om hiv/aids. Eventuelt kan du bruke søkefunksjonene i noen av nettavisene (f.eks. eller Klipp eller skriv ut det dere finner og ta med på speidermøte. På speidermøte samler dere alle utklippene og lager en liten avis med utklippene dere har funnet. Dere kan lange en fin forside til samlingen deres. Snakk sammen om: Dersom man vet lite om hiv/aids fra før, synes dere man kan lære mer om sykdommen ved å lese avisene? Hva kunne eventuelt avisene skrevet mer om?

23 Aktivitet 5: Tidsbruk: 20 min. Les fortellingen om Hawa fra Tanzania. Lag en tegneserie eller fortelling om hvordan det går med henne videre. Hvordan blir livet til denne speiderjenta nå? Hvordan reagerer jentene i speidergruppa hennes? Blir de redde? Prøver de å hjelpe henne? Etterpå kan dere samle alle tegneseriene i et hefte. Aktivitet 6: Tidsbruk: 40 min. Planlegg og gjennomfør et spesielt tiltak, for eksempel i forbindelse med speiderjobben eller verdens aidsdag 1. desember. Forslag til tiltak: Fortelle/dramatisere det dere vet om sykdommen for speidergruppa, klassen, foreldre eller andre. Få frem hvordan vi kan støtte/være til hjelp for syke her i landet eller i andre land. Gjøre en ekstra innsats i forbindelse med Julebukkaksjonen eller Globalaksjonen. Samle inn penger til et formål som arbeider for barn rammet av aids. Sjekk ut kfuk-kfum-global.no Aktivitet 7: Tidsbruk: 15 min. til å lage plakat og 5 min. til å presentere for de andre. Del dere inn i mindre grupper. Lag et bilde eller en plakat om hva man trygt kan gjøre sammen med en person som har hiv/aids. Inkluder det følgende: Aktiviteter med venner Aktiviteter hjemme Aktiviteter på skolen Aktivitet 8: Tidsbruk: 30 min. Lag 10 aidssløyfer av rødt sløyfebånd og del disse ut til familie og venner. Fortell hva de symboliserer, litt om hiv/aidssituasjonen i verden og hva dere har jobbet med for å ta aidsmerket.

24 For vandrere og rovere: Historien om Zanele Mitt navn er Neliswa og jeg kommer fra Sør Afrika. Sør Afrika er et av de vakreste land i verden, men dessverre er vi et av landene med flest hiv positive mennekser i verden. På grunn av dette har jeg sett og opplevd alle utfordringer og realiteter hiv og aids fører med seg. I landet mitt er ikke alle smittet av viruset, men vi er alle påvirket av det i våre daglige liv. Jeg ønsker å dele en fortelling med dere om vår tidligere hushjelp. I Sør- Afrika det er vanlig å ha en hushjelp, og det betyr ikke at vi er veldig rike. Hushjelpa vår var en veldig snill og god kvinne, som selv hadde tre barn. Hennes eldste barn var en datter som het Zanele. Zanele var like gammel som meg (i dag er jeg 22 år). I Sør Afrika koster det å gå på skole, og moren slet med å ha råd til å betale skolepenger for Zanele. Men Zanele var flink på skolen, og hennes mor hadde mange fremtidsplaner for henne. Da Zanele gikk i siste år på videregående tok moren opp et lån for at datteren skulle kunne studere på universitet. Lånet ville moren betale tilbake over mange år, men det brydde ikke moren seg om fordi hun var så glad i datteren sin og ville det beste for henne. I Sør Afrika er det veldig viktig å få seg en utdannelse. Det er en investering for fremtiden, og den beste gave en mor kan gi til sin datter. Men da Zanele leste til eksamen på videregående begynte hun plutselig å bli veldig tynn. Moren trodde det var fordi hun var stresset før eksamen, men en dag klarte ikke Zanele engang å stå opp og gråt fordi hun hadde så vondt i brystet. Moren tok henne til sykehuset, og etter å ha tatt noen prøver fant de ut at hun var hiv positiv. Ingen vet hvordan Zanele ble smittet, men mest trolig må hun ha hatt sex uten å bruke kondom. Kanskje hun var jomfru den gangen og visste ikke mye om hiv og aids? Mange unge jenter i Sør-Afrika blir presset av eldre gutter til å ha sex før de selv ønsker det. Guttene sier at jentene må bevise at de er glad i deg, ved å ha sex med dem. Zaneles mor var knust! Hun måtte slutte å jobbe for å ta vare på sin syke datter. Hun leste og lærte så mye hun kunne om hiv/aids fordi hun ønsket å hjelpe sin datter så mye som mulig. Hun ønsket heller ikke å holde situasjonen skult for resten av familien eller nærmiljøet der de bodde. Lite visste hun, hva dette skulle føre til. Da moren fortalte resten av familien om Zaneles sykdom, snudde de ryggen til dem. De ville ikke engang være i samme rom som Zanele og moren. Mange mennesker diskriminerer fordi de ikke vet nok om hiv og aids, og de er redd for at de kommer til å bli smittet bare å være i nærheten av mennesker som er syke. Dette stemmer ikke. Mange sa til Zanele og moren at det var Guds straff og de sa mange stygge ting om Zanele. Nærmiljøet reagert på samme måte som familien, og Zaneles mor kunne ikke lengre ta bussen. Folk flyttet på seg når hun kom på bussen, og sa at hun måtte holde seg borte fordi de var redd for å bli smittet. Dette var en tøff tid for Zanele og Zaneles mor. Zanele ble sykere og sykere, og etter seks måneder døde hun av aids. Moren kunne ikke gå tilbake til sin gamle jobb, og hun hadde ikke lengre penger til å ta vare på familien sin. Hun hadde mistet alt håp i livet! Dette er en typisk fortelling fra Sør-Afrika. Antall hiv smittede mennesker øker i Sør- Afrika, og det umulig å ikke kjenne noen som er blitt rammet av hiv og aids. Dette er utrolig trist! Skrevet av Neliswa Hlombe Oversatt av Solveig Øiestad

25 Merkekrav for vandrere Dere får merket hvis dere har arbeidet med fem av aktivitetene. Dere velger selv hvilke av aktivitetene dere har lyst å jobbe med. Aktivitet 1: Tidsbruk: 20 min. Bruk internett, dette heftet og/eller andre informasjonskilder og finn mer informasjon om hiv/aids. Presenter det du har funnet for de andre i patruljen. Hvilke kroppsvæsker inneholder nok hiv til å spre smitte? Hvordan smitter sykdommen? Hvordan kan dere unngå å bli smittet? Hvor langt har vitenskapen kommet i forsøk på å finne en vaksine eller kur mot aids? Hvor lenge kan man leve med sykdommen? Har dette forandret seg? Aktivitet 2: Tidsbruk: 15 min. Bruk internett, dette heftet og/eller andre informasjonskilder og finn mer informasjon om hiv/aids. Hvordan er spredningen av sykdommen i Norge? Europa? Tanzania? Afrika? Tror dere smittefare har noe med levestandard å gjøre? Diskuter. Folk reiser mer og flytter oftere over landegrenser enn vi gjorde tidligere. Har dette noe å si for spredning av sykdommen? Aktivitet 3: Tidsbruk: 20 min. Denne krever litt forberedelse fra en leder eller patruljefører. Når møtet begynner deler lederen eller patruljeføreren patruljen opp i to. Patruljen kan f. eks deles opp i de med mørkt hår og de med blondt hår, eller de med brune øyne og de med blå øyne. Under møtet skal lederen forskjellsbehandle de to gruppene. F. eks kan man bare gi godteri til dem med mørkt hår, eller bare la dem med blå øyne får sitte og la dem med brune øyne stå. Etterpå diskuterer man: Hvordan føltes det for dem som ble forskjellsbehandlet. Hva kan skje om man forskjellsbehandler mennesker på den måten. Hvordan tror dere det føltes for Zanele og moren hennes i Historien om Zanele når de ble diskriminert og utestengt? Hva kan man gjøre om noen blir forskjellsbehandlet?

26 Aktivitet 4: Tidsbruk: 15 min. til å diskutere. 5 min. til å presentere det dere snakket om. Del inn i små grupper. Tenk på hvordan det var for Zaneles mor å bli forskjells behandlet av lokalsamfunnet. Forestill deg hvordan det er å være åpen om hiv/aids. Lag en liste over grunner til at folk ikke vil være åpne om hiv/aids. Hvordan ville det blitt mottatt å være åpen om hiv/aids i ditt samfunn? Diskuter. Aktivitet 5: Tenk dere at noen dere kjenner kommer og forteller at han/hun har aids. Lag et rollespill eller fortelling om hvordan dere reagerer, og hvordan dere kan være til hjelp og støtte for den som er smittet. Aktivitet 6: Tidsbruk: 40 min. Planlegg og gjennomfør et spesielt tiltak, for eksempel i forbindelse med speiderjobben eller verdens aidsdag 1. desember. Forslag til tiltak: Fortelle/dramatisere det dere vet om sykdommen for speidergruppa, klassen, foreldre eller andre. Diskuter gjerne hva vi her i Norge kan bidra til i kampen mot aids, både og støtte/være til hjelp for syke både her i landet eller i andre land. Gjøre en ekstra innsats i forbindelse med Globalaksjonen Samle inn penger til et formål som arbeider for barn rammet av aids. Sjekk ut kfuk-kfum-global.no Aktivitet 7: Tidsbruk: 15 min. Diskuter fordommer med patruljen din. Ta utgangspunkt i disse spørsmålene: Hva er fordommer? Har du noen gang opplevd at folk har fordommer mot deg? På grunn av religion, hudfargen din, alderen din eller andre grunner? Hvordan følte du deg? Lag en liste over hva folk har fordommer mot. Inkluder hiv/aids-smittede. Hvordan reagerer du om noen hadde kalt deg noe stygt fordi du var annerledes fra dem? Del ideene dine med resten av gruppen. Diskuter og kom opp med ideer sammen for hvordan man kan være forberedt på å takle fordommer mot seg selv og andre. Øv på det sammen med å bruke rollespill.

27 Aktivitet 8: Tidsbruk: 15 min. For å unngå at hiv/aids sprer seg, er det viktig at jenter og gutter tør å sette grenser for egen kropp og seksualitet. Diskuter hva slags press det er i din vennegjeng eller på skolen i forhold til røyk, alkohol og sex. Lag et rollespill for din patrulje som demonstrerer hvordan du kan si nei til en person som prøver å presse deg til å gjøre noe som du ikke vil. Diskuter følgende spørsmål: Er det vanskelig å være tøff nok til å si nei? Kan speideren være med å hjelpe deg til å tørre å motstå press, være deg selv eller sette egne grenser? Hvordan? Aktivitet 9: Tidsbruk: 20min. Før møte forberederer alle seg hjemme ved å se hva som står om hiv/aids i norske aviser. På nettet ser dere også hva som står om hiv/aids i sør-afrikanske aviser. Linker: På møtet sammenligner dere informasjonen dere fant i norske aviser med den dere fant på de sør-afrikanske sidene. Snakk sammen om: Hva er det norsk media fokuserer på når det gjelder hiv/aids? Hva synes dere de bør være mest opptatt av? Er media med på å skape større forståelse og åpenhet rundt sykdommen? Hva er forskjellen på det som står i norsk media sammenlignet med det som står i avisene i Sør-Afrika. Hva tror dere forskjellene skyldes? Er det forskjell på informasjonen fra de to avisene fra Sør-Afrika?

28 Merkekrav for rovere Dere får merket hvis dere har arbeidet med fem av aktivitetene. Dere velger selv hvilke av aktivitetene dere har lyst å jobbe med. Aktivitet 1: Tidsbruk: 15 min. Bruk internett, dette heftet og/eller andre informasjonskilder og finn mer informasjon om hiv/aids. Hvilke kroppsvæsker inneholder nok hiv til å spre smitte? Hvordan smitter sykdommen? Hvordan kan dere unngå å bli smittet? Hvor langt har vitenskapen kommet i forsøk på å finne en vaksine eller kur mot aids? Hvor lenge kan man leve med sykdommen? Har dette forandret seg? Aktivitet 2: Tidsbruk: 15 min. Bruk internett, dette heftet og/eller andre informasjonskilder og finn mer informasjon om hiv/aids. Hvordan er spredningen av sykdommen i Norge? Europa? Tanzania? Afrika? Tror dere smittefare har noe med levestandard å gjøre? Diskuter. Folk reiser mer og flytter oftere over landegrenser enn vi gjorde tidligere. Har dette noe å si for spredning av sykdommen? Er det noen grupper mennesker som er mer utsatt for smitte enn andre? Aktivitet 3: Tidsbruk: 30 min. Lag 10 aidssløyfer av rødt sløyfebånd og del disse ut til familie og venner. Fortell hva de symboliserer, litt om hiv/aidssituasjonen i verden og hva dere har jobbet med for å ta aidsmerket. Aktivitet 4: Tidsbruk: 30 min. Del dere i grupper og lag et rollespill som dere presenterer for hverandre. Forestill deg at noen du kjenner forteller deg at de er hiv-positiv. Lag et rollespill om hvordan du ville reagere og hvordan du kan hjelpe dem.

29 Aktivitet 5: Tidsbruk: 20 min. Tenk dere at noen dere kjenner kommer og forteller at han/hun har aids. Lag et rollespill eller fortelling om hvordan dere reagerer, og hvordan dere kan være til hjelp og støtte. Aktivitet 6: Tidsbruk: 40 min. Planlegg og gjennomfør et spesielt tiltak, for eksempel i forbindelse med speiderjobben eller verdens aidsdag 1. desember. Forslag til tiltak: Lede en diskusjon i klassen rundt hva vi her i Norge kan bidra til i kampen mot aids, både som enkeltpersoner hva regjering/storting kan gjøre. Hva bør andre land i verden gjøre? Samle inn penger til et formål som arbeider for barn rammet av aids, for eksempel Globalaksjonen. Lage deres eget prosjekt for å hjelpe noen som er rammet av hiv/aids enten her i landet eller andre steder i verden. Aktivitet 7: Tidsbruk 20 min. For å unngå at hiv/aids sprer seg, er det viktig at jenter og gutter tør å sette grenser for egen kropp og seksualitet. Diskuter hva slags press det er i din vennegjeng eller på skolen i forhold til røyk, alkohol og sex. Har presset forandret seg siden ungdomsskolen? Er det lettere å ta egne standpunkter nå? Hvordan kan dere hjelpe de dere kjenner som er yngre enn dere til å motstå press? (Tenk på f.eks. vandrerne i speidergruppa, yngre søsken osv.) Kan speideren være med å hjelpe deg til å tørre å motstå press, være deg selv eller sette egne grenser? Hvordan? Har speideren vært med på å gjøre deg til den du er i dag? Har det gjort noen forskjell at du er speider? Hva tror du det har å si for jenter og gutter i andre land at de er speidere? Lag et rollespill om hvordan man kan motstå press fra andre. Aktivitet 8: Tidsbruk: 20min. Før møte forberederer alle seg hjemme ved å se hva som står om hiv/aids i norske aviser. På nettet ser dere også hva som står om hiv/aids i Sør Afrikanske aviser.

30 Linker: På møtet sammenligner dere informasjonen dere fant i norske aviser med den dere fant på de sør-afrikanske sidene. Snakk sammen om: Hva er det norsk media fokuserer på når det gjelder hiv/aids? Hva synes dere de bør være mest opptatt av? Er media med på å skape større forståelse og åpenhet rundt sykdommen? Hva er forskjellen på det som står i norsk media sammenlignet med det som står i avisene i Sør-Afrika. Hva tror dere forskjellene skyldes? Er det forskjell på informasjonen fra de to avisene fra Sør-Afrika? Aktivitet 9: Tidsbruk: 15 min. Diskuter fordommer med patruljen din. Ta utgangspunkt i disse spørsmålene: Hva er fordommer? Har du noen gang opplevd at folk har fordommer mot deg? Pågrunn av religion, hudfargen din, alderen din eller andre grunner? Hvordan følte du deg? Lag en liste over hva folk har fordommer mot. Inkluder hiv/aids-smittede. Hvordan reagerer du om noen hadde kalt deg noe stygt fordi du var annerledes fra dem? Del ideene dine med resten av gruppen. Diskuter og kom opp med ideer sammen for hvordan man kan være forberedt på å takle fordommer mot seg selv og andre. Øv på det sammen med å bruke rollespill.