«En jordlapp her og en jordlapp der»

Transkript

1 «En jordlapp her og en jordlapp der» En klump jord En klump jord er en helligdom på like fot med Stonehenge, Keopspyramiden, Milanos katedral og Taj Mahal. En klump jord vi ikke har drept og strødd for ørkenvinder, har et fruktbart mørke, tett av liv, verdifullere enn børsen i New York, London og Tokyo. Harald Sverdrup

2 Nasjonal jordvernstrategi vedtak: I Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen II Stortinget ber regjeringen a) legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark b) etablere i løpet av 2016 et skolerings- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark c) utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern d) vurdere utvida meldeplikt for kommunene til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka mark, og komme tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016 e) vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven f) utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging g) fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark inntil den dyrka marka faktisk er bygd ned h) komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen Enstemmig vedtatt i Stortinget !

3

4 Kommentarer fra næringskomiteen «Komiteen mener jordvern må gis høyere prioritet i konseptvalgutredninger.» Med den store samferdselssatsningen som nå er, og kommer, er komiteen i tillegg tydelig på at det «er viktig å ta grep for å redusere omdisponeringen på andre områder, og at det oftere må brukes trasevalg som medfører at dyrka eller dyrkbar jord ikke blir brukt.»

5 Kommentarer fra næringskomiteen «Komiteen mener.. at det må bli sterkere fokus på å redusere omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven. Komiteen mener at planmyndighet kan være mer restriktiv når det gjelder bygging av fritidsboliger, boliger og næringsbygg på dyrka og dyrkbar jord.» «Komiteen er tilfreds med at regjeringen vil gjennomgå og kartlegge omfanget, og dagens praksis, for spredt utbygging.» 5

6 Kommentarer fra næringskomiteen «Komiteen mener at det er viktig at fylkesmannen har mulighet til å gjøre innsigelser når jordvernet ikke blir tilstrekkelig tatt hensyn til. En streng praktisering av plan- og bygningsloven er, etter komiteens syn, det viktigste virkemiddel for å sikre et sterkt jordvern.» 6

7 Tildelingsbrev 2017 Resultatmål FM har hatt dialog med og formidlet nasjonale og regionale hensyn til alle kommuner i fylket Andel relevante kommunale og regionale planer med tidlig medvirkning 100% Mekling i planer med uløste innsigelser: 100% Landbrukets arealressurser er ivaretatt i alle planprosesser Reduksjon i omdisponering av dyrka jord sammenlignet med 2015 De statlige planretningslinjene er lagt til grunn i alle relevante reg. og kom. planer Kvaltietssikre KOSTRA FM skal innhente reguleringsplanene i kommunene fra siste kalenderår, og bruke NIBIOs KOSTRA-applikasjon for å kvalitetssikre de foreløpige KOSTRA-tallene FM skal i løpet av 2017 i dialog med kommunene bidra til å øke kunnskapen om plan- og bygningslovens verktøy for å redusere nedbygging av dyrka jord, jf. regjeringens jordvernstrategi. FM skal innen 1. april 2017 fremme minst ett forslag til kandidat for jordvernpris blant kommunene.

8

9 Skottland Norge

10

11 Plan- og bygningsloven 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for energiforsyning og areal og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

12

13

14 Innhold Gode og effektive planprosesser Regjeringens forventninger: FK/K baserer planer og beslutninger på gode kunnskapsgrunnlag, og ivaretar nasjonale og viktige regionale interesser FK/K sikrer tidlig medvirkning og involvering FK styrker regionalt planforum, FM/S/FK gir tydelige signaler om nasjonale og viktige regionale interesser FM/S/FK vektlegger det lokale selvstyret, innsigelse fremmes kun når det er nødvendig for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser, og når tidlig dialog ikke har ført frem K tar i bruk mulighetene til prioriteringer og forenklinger K gir tidlige, tydelige og relevante krav til utredninger og dokumentasjon til private for å sikre effektiv behandling av private planer FK/K sikrer enkel tilgang til digitale plandata

15 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Regjeringens forventninger: FK/K legger vekt på reduksjon av klimagassutslipp, energiomlegging og energieffektivisering ved planlegging og lokalisering av næring, bolig, infrastruktur og tjenester FK/K tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling FK/K identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og ivaretar disse i regionale og kommunale planer FK/K samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet. Det settes av arealer for næringsutvikling lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig- areal- og transportplanlegging FK/K sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi FK/K sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv, samtidig som hensynet til reindriften veies opp mot andre samfunnsinteresser FK/K sikrer tilstrekkelig arealer til fiskeri- og havbruksnæringen og avveier dette opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser FK/K sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser.

16 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regjeringens forventninger: FK/K fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder kollektivknutepunkt. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for vedtak. FK/K legger gjennom sine planer til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. K sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt og leger til rette for sykkel og gange. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. FK/K bidrar aktivt i konseptvalgutredninger og tilrettelegger for effektive prosesser og rask behandling av planer for samferdselstiltak. K bidrar i samarbeid med statlige myndigheter til godsterminaler og havner for utvikling av effektive logistikk-knutepunkter FK/K i storbyområdene legger til grunn at transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og følger opp bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler med staten K har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen. K sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø K tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel K legger prinsippene og tilgjengelighet og universell utforming til grunn

17 SPR BATP Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl res Hovedpunkter i retningslinjene Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme kompakte byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål Hovedtrekk bør avklares i regionale areal- og transportplaner By og tettstedsutvikling bør skje gjennom fortetting, transformasjon og høy arealutnyttelse. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse ut over det som er typisk Fortettingspotensialet bør utnyttes for nye utbyggingsområder tas i bruk Nye utbyggingsområder bør ligge sentrumsnært Viktig å ta vare på god matjord, men må balanseres mot storsamfunnets behov Økt fokus på boligbygging i pressområder og samordning på tvers av kommunegrenser

18 Stjørdal sentrum 1949

19 Stjørdal sentrum 2014

20 Stjørdal 2014

21 HVA ER TETT? MIDTBY N - TRONDHEIM SENTRUM - STJØRDAL MULTICONSULT - Gunhild Kvistad 21

22 HVA KUNNE MAN FÅTT PLASS TIL? HUSBYJORDET - STJØRDAL OLAV T MULTICONSULT - Gunhild Kvistad 22

23 Rørvik sentrum 1955

24 Rørvik sentrum 2013

25 Levanger sentrum 1965

26 Levanger sentrum 2016

27 Levangernesset 1965

28 Levangernesset 2016

29 Jordvernsaker avgjort nasjonalt nå

30

31 Regionalpolitiske retningslinjer for byene Kommuneplanens arealdel skal definere en ytre tettstedsgrense og legge vekt på arealeffektive løsninger ved å angi minimum og maksimum utnyttingsgrad innenfor tettstedsgrensen. Ved utbygging i sentrum og ved kollektivknutepunkt skal det legges opp til fortetting og transformasjon. I sentrumskjernen kreves høyere tetthet enn ved utbygging i omkringliggende boligområder. Ved utbygging i sentrumskjernen bør minimum 6 boenheter per dekar legges til grunn, med avtrapping til 3 boenheter per dekar i tilstøtende områder med kort avstand til kollektivknutepunkt. Parallelt med fortettingsprosesser må sammenhengende grøntstruktur, friområder og egnede parker for felles bruk sikres. Virksomhet med stor persontrafikk og viktige servicefunksjoner bør lokaliseres inntil kollektivakser og knutepunkt for persontrafikk. Ved nybygging og omforming (transformasjon) i sentrum skal nye parkeringsløsninger tilstrebes etablert under bakken eller i parkeringshus. Publikumsorienterte handels- og servicevirksomheter bør lokaliseres innenfor sentrumskjernen, transportorienterte virksomheter bør lokaliseres i ytre del av sentrumsavgrensingen

32 Regionalpolitiske retningslinjer for spredt boligbygging For å opprettholde bosettingen utenfor pressområdene kan kommunene tilrettelegge for spredt boligbygging. I kommuner med lite utbyggingspress eller fraflytting kan de geografiske områdene der det tillates spredt boligbygging være større enn i sentrale deler av fylket. Lokalisering til dyrka og dyrkbar mark søkes unngått i områder uten press, og unngås i områder med press. Kommuneplanens arealdel kan vise hvilke områder innenfor arealformål Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) der spredt utbygging til bolig og erverv kan tillates, med avgrensing og maksimal tomtestørrelse for spredt utbygging og grendefelt. Planen skal i nødvendig grad angi lokaliseringskriterier. Grendefelt bør benyttes der det kan bygge opp under og styrke etablerte fellesfunksjoner eller næringsliv i lokalsamfunnet. Avgrensing og rasjonell utnyttelse av feltet må sikres. Spredt utbygging skal tilpasses lokal byggeskikk, kulturlandskap, kulturminner, viktige områder for biologisk mangfold og arealer som er nødvendige for å sikre en bærekraftig reindrift. Det skal sikres god tilgjengelighet for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne. I randsonen omkring byer og tettsteder med utbyggingspress skal utbygging skje helhetlig i henhold til kommuneplan og ikke som spredt utbygging. Eksisterende bygningsmasse i trøndertunet er en ressurs som kan tas i bruk til næring og bolig forutsatt at tunformasjon og bygningstradisjon ivaretas og at det ikke er til hinder for tradisjonell drift av bruket. Fradelte tun nær byer og større tettsteder bør imidlertid ikke utvikles til boligfelt som utfordrer jordvernet. Prinsippsirkelen med holdning til spredt boligbygging

33 Regionalpolitiske retningslinjer ivaretakelse av dyrka og dyrkbar jord Dyrka og dyrkbar jord i Nord-Trøndelag skal forvaltes i tråd med nasjonal politikk for å sikre fremtidig matproduksjon i takt med en voksende befolkning. Det skal tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. Fortettings- og transformasjonspotensial innenfor eksisterende tettstedsavgrensning skal utnyttes før nye arealer utenfor tas i bruk. Kommuneplanens arealdel skal ivareta helhetsperspektivet og anvise hvordan byvekst og utbygging kan skje samtidig som fremtidig matproduksjon sikres gjennom ivaretakelse av jordressursene. Ved lokalisering av samferdselstiltak på dyrka jord må inngrepet minimaliseres og alternative traseer vurderes, samtidig som behovet for trygg og miljøvennlig trafikkavvikling ivaretas.

34

35 Dyrka jord omdisponert til andre formål enn landbruk , fylkesvis i da

36 21/17 Tiltak for å redusere nedbygging og forurensing av dyrka jord Fylkestinget i Nord-Trøndelag sitt vedtak: Fylkeskommunen bør ta en oppmannsrolle for å sikre en god samhandling mellom utbyggingsaktører, som strekker seg lengre enn den man kan få inn i arealplaner. Konkret bør det utarbeides en overordnes massebalanseoversikt for det nye fylket nå når vi står foran store infrastrukturutbygginger i hele Trøndelag. Dette er en krevende jobb, og det må settes av ressurser i Trøndelag fylkeskommune. Det bør jobbes frem strategier som ivaretar følgende momenter, i prioritert rekkefølge: 1. Unngå nedbygging av dyrkbare og dyrket arealer. 2. Flytte matjord til annet areal, fortrinnsvis annen dyrket mark sin trenger mer jord eller lavbonitetsmarks uten spesielle miljøkvaliteter, som kan arronderes slik at det er egnet for dyrkning. 3. Mellomlagring av fullverdig matjord, for nærmere disponering andre steder. 4. Ivaretakelse av høyverdig materiale, der det er et marked som gjør at andre aktører kjøper/nyttiggjør seg disse massene fra anlegget. 5. Midlertidig deponering slik ar massene er tilgjengelig som en fremtidig ressurs. 6. Varig deponering der det ikke er overveiende sannsynlig med gjenbruk. A. Det utarbeides en helhetlig jordvernplan, med 0 visjon for omdisponering av dyrka mark til utbygging av næringsbygg, boliger og fritidsboliger. B. Saken overføres til Fellesnemnda for felles behandling i Trøndelag Fylkeskommune

37 Nydyrking ved nedbygging? Formildende? Ikke nasjonalt åpnet for at det kan nydyrkes som kompensasjon for nedbygging.

38

39 Bø/Solstrand/Bjånes: Eigedomsgrenser 1940

40 Frådelte eigedomar

41 Frådelte eigedomar Bygningar (2001)

42 Scenario 1 er basert på at frådeling er tillatt alle stader, der det ikkje er i konflikt med andre hus, vegar eller 100m-beltet. Heller ikkje bygging i skogen, lenger enn 100 m frå veg. Totalt 272 tomter på 1 dekar, plassert tilfeldig av datamaskina. Scenario 1: svigersonfortetting

43 Scenario 2: Sentrumsorientert fortetting : - basert på fortetting i område der det er noko busetnad frå før. Små jordbruksteigar er kanskje fylt igjen, medan større, samanhengande landbruksområde er forsøkt bevart. Kor godt dei einskilde fortettingsområda er eigna for bygging, er ikkje vurdert.

44 Seimsbygda, Lindås Et levende kulturlandskap (manipulert bilde) (Klikk for fortsettelse)

45 Seimsbygda i dag Resultatet av fradeling og boligbygging: med vegetasjon og asfalt... (Klikk for fortsettelse)

46 Seimsbygda Alternativt scenario; med fortetting (Klikk for fortsettelse)

47 Videreføring av dagens utvikling vil gi et Seimsbygda: Framtidsscenario fragmentert kulturlandskap med svekkede - med videreføring av estetiske og jordbruksøkonomiske verdier dagens utvikling? (Klikk for fortsettelse)

48 Sæbø i dag spreidd busetnad

49

50 Sæbø kunne sett slik ut

51 Utfordringen med disp-saker (enkelttomter) Mister plangrepet, styringa Presedens Bit for bit Press på dyrka og dyrkbar jord Omhylder dyrka jord, press i seg selv og ikke minst over tid + driftsmessige ulemper

52 Fradeling av tomt. «Ikke dyrkbart, men byggbart»

53

54 "Begrunnelse: Fradeling vil ikke berøre dyrka / dyrkbar jord og vil ikke være til hinder for jordbruksdrift i området. Fradeling vil være godt forenelig med bevaring av kulturlandskapet "

55 Nasjonal Jordvernstrategi enstemmig næringskomite 2015: «mer restriktiv når det gjelder bygging av fritidsboliger, boliger og næringsbygg på dyrka og dyrkbar jord» Nord-Trøndelag fylkesting 2017: 0-visjon fritid, bolig, næring