Fredspolitisk regnskap 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredspolitisk regnskap 2009"

Transkript

1 og Fredspolitisk regnskap 9 Fredspoli:sk regnskap 9 er produsert med stø?e fra Norsk Tjenestemannslag Løsninger er levert av Harang Peace Consult

2 Introduksjon,l Fredspoli,sk regnskap 9 «Fredspoli+sk regnskap 9» er en analyse av de vik+gste par+enes fredspoli+kk, slik denne fremkommer i programmene par+ene går +l valg på høsten 9. I del I gis en kort analyse av fredsprofilen i hvert av de ni par+enes fredsprofil. DeBe er ment som en introduksjon +l den mer detaljerte analysen i del II. Her gjennomgås relevante ubalelser i alle par+enes programmer i forhold +l de + fredspoli+ske indikatorene. Samtlige sitat fra par+programmene som ligger +l grunn for denne analysen er opplistet per par+ på det fredspoli+ske regnskapets webside, se: hbp://regnskap.norgesfredsrad.no I analysens del III ser vi på par+enes egenutvikling innen fredspoli+kken ved å sammenlikne par+enes tre siste Stor+ngsvalgprogram. Avslutningsvis, i del IV, oppsummerer og konkludrerer vi i forhold +l hvilke par+er som synes å være best på fred ut fra deres poli+ske program. Norges fredsråd er både par+poli+sk og blokkpoli+sk uavhengig. NeBopp derfor mener vi at vi er godt skikket +l å uoøre en slik fredspoli+sk analyse. I våre vedtekter heter det at: «Norges Fredsråd er et samarbeidsorgan for norske fredsorganisasjoner som har gib sin +lslutning +l rådets verdigrunnlag.» DeBe verdigrunnlaget er videre definert i vedtektene ved at NFR er par+poli+sk og blokkpoli+sk uavhengig, at NFR skal arbeide for fred, nedrustning og konfliktløsning uten bruk av vold, at NFR skal motarbeide krig, og ser militarisme, våpenallianser og den skjeve fordelingen av verdens ressurser som mulige årsaker +l krig og at NFR vil fremme solidaritet, rererd, likeverd og forståelse på tvers av kulturelle forskjeller og poli+ske målsetninger. Norges fredsråds medlemsorganisasjoner (hereber referert +l som fredsbevegelsen) har gjennom debe prosjektet altså definert + fredspoli+ske indikatorer. Disse + indikatorene er fredspoli+ske saker fredsorganisasjonene mener par+enes poli+kk skal vektes vektes i forhold +l for at vi skal kunne betegne poli+kken som fredspoli+sk. Fredsorganisasjonene har over de siste fem år utviklet fellesposisjoner på de fleste av disse poli+kkfeltene. DeBe gjør det forholdsvis enkelt å avgjøre i hvilke grad par+programmene deler fredsbevegelsens oppfatning i disse sakene. Norges fredsråd har også drevet lobbyarbeid på vegne av medlemsorganisasjonene ovenfor programkomitéene i par+ene representert på Stor+nget i forhold +l deres arbeid frem mot landsmøtene i 9. I Fredsrådets innspill +l samtlige par+er finner du fredsbevegelsens holdning i de overnevnte saker oppsummert. I det neste presenteres indikatorene kort: Indikator nr : Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning. Behovet for konvensjonell og ikke- konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsak+vister. DeBe er noe en samlet fredsbevegelse synes å samle seg bak. Hele + fredsorganisasjoner avga sine posisjoner +l regjeringens nedrustningsmelding høsten 8. Indikator nr : NATOs krigføring i Afghanistan. Norge er i krig i Afghanistan. Vi mener denne krigen var unødvendig og at den er urererdig. Norge bør derfor slube å krige, for heller å bygge fred med fredlige midler i Afghanistan. Indikator nr 3: Kvinner fred og sikkerhet: Siden sikkerhetsrådsresolusjon 35 ble vedtab i har fredsbevegelsen vært blant dens primære voktere, og fungert som vaktbikkjer ovenfor myndighetenes forpliktelser og oppfølgingen av denne. Denne sikkerhetsrådsresolusjonen anerkjenner kvinners nødvendige roller, deltakelse og involvering i alle aspekter av freds og sikkerhetspoli+kk. Indikator nr : Norsk våpeneksport og internasjonal våpenhandel: Skepsisen +l den norske våpeneksporten er stor i folket, og unison i fredsbevegelsen. Poli+kk for regulering av våpenhandel

3 er ved siden av nedrustning det mest ar+kulerte og profilerte poli+kkfelt utviklet av norsk fredsbevegelse de senere år. Nedbygging av de militærindustrielle kompleks anses videre som avgjørende for å bekjempe militarisme og opprustning. DeBe adresseres også gjennom fredsbevegelsens våpenhandelarbeid. Indikator nr 5: Alterna,ver,l militær verneplikt, og forholdet,l kvinnelig verneplikt: Fredsfolk ønsker ikkevoldelige forsvarsformer velkomne, også i det norske Forsvaret. Sammen med organisasjoner som Kvinnesaksforeningen er det i første rekke fredsorganisasjoner som har ståb opp mot forslagene om å innføre kvinnelig verneplikt i Norge i den senere +d. Beveggrunnen for debe er at fredsak+vister motseber seg den militariseringen av samfunnet en slik reform vil medføre. Indikator nr 6: Defensiv norsk forsvarspoli,kk: Fredsfolk ønsker en defensiv militær innretning. DeBe innebærer at norsk forsvarspoli+kk bør innrebes eber de menneskelige og samfunnsmessige sikkerhetsbehov heller enn statssikkerhet og militære forpliktelser i NATO og EU. Indikator nr 7: Sivile fredsstyrker: I den senere +d har fredsorganisasjoner blib avgjørende meningsbærere i debaben om sivile fredsstyrker. Ønsket om å etablere en norsk sivil fredsstyrke er utbredt i fredsbevegelsen. Indikator nr 8: StøPe,l fredsbevegelsen: Fredsorganisasjonene er blant Norges minst bemidlede NGOer, på tross av at de er avgjørende meningsbærere for norsk sikkerhetspoli+sk diskurs. Organisajsonene trenger støbe både moralsk og pengemessig +l deres virke, også fra poli+ske par+er. Fredsbevegelsen bør støbes slik at man kan få etablert trygge sekretariat og langsik+g finansiering av fredsprosjekter som ledd i norsk fredspoli+kk. Indikator nr 9: Fredsundervisning og fredskultur: Selv om fredsorganisasjoners holdninger +l debe bare i begrenset grad er blib ar+kulert gjennom poli+ske posisjoner de senere årene, utgjør debe en så omfabende del av moderne fredsak+visme og dens idégrunnlag at indikatorene uanseb må inkluderes i denne sammenheng Indikator nr : Styrking av folkerepen og FN pakten: Fredsbevegelsen tar avstand fra angrepskrig, og jobber for å styrke folkereben for å forebygge krig. FN pakten må i denne sammenheng vernes om. Det er vik+g å understreke at denne analysen kun gjennomgår par+enes fredspoli+kk slik denne fremkommer i de program par+ene s+ller +l valg på i 9. DeBe er med andre ord ingen undersøkelse av hva slags fredspoli+kk par+ene har levert +dligere, eller hvilke fredspoli+kk vi føler oss trygg på at vil bli sab ut i live om par+ene kommer +l makten. De konklusjoner som her trekkes om hvilke par+er og regjeringsalterna+v som synes fredspoli+sk best er altså kun bygget på programmenes egen tale. Dermed ville vi heller ikke nødvendigvis rangert par+ene på +lsvarende måte om det her var snakk om vårt syn på deres utøvelse av fredspoli+kk i et gib +dsrom. Fredspoli+sk regnskap 9 er ikke bare en analyse av par+enes program, men også et utkomme av en prosess innad i norsk fredsbevegelse. Mellom mai og september 9 har Norges fredsråd og våre medlemsorganisasjoner korrespondert, diskutert, holdt møter og omsider kommet +l enighet om hvordan fredspoli+kken i debe fredspoli+ske regnskapet defineres, og hvordan par+enes program skal forstås i denne sammenheng. Fredsak+vister fra alle poli+ske leire har bidrab i denne prosessen. Resultatet er altså den rapporten du nå har fremfor deg. Skrevet av Alexander Harang for Norges fredsråd, august 9

4 Del I: «Om par,enes program og deres fredsprofil» I denne gjennomgangen iden,fiserer vi fredspoli,ske hovedlinjer i par,enes program, redegjør for hvordan de8e er prioritert i programmene og hvordan programmene er u;ormet. Par, nr : FremskriPspar,et (Frp) I Frps prinsipprogram for 9-3 omtales ingen form for fredspoli+kk eksplisib. Begreper som «fred», «ikkevold» eller «nedrustning» benybes heller ikke i debe tolv sider lange dokumentet. Vi har imidler+d iden+fisert en del tekst i programmet av relevans for 5 av de fredspoli+ske indikatorene. I programmets innledning om ideologi og prinsipper presenteres fred verken som målsefng eller verdi for par+et. I +llegg +l prinsipprogrammet har Frp også et handlingsprogram. Frps handlingsprogram er på hele 9 sider. I Siv Jensens to sider lange innledning +l programmet nevnes ikke noe av fredspoli+sk relevans. Det er heller ingen tegn +l at noen av Norges fredsråds innspill +l Frps programkomité er kommet inn i par+ets endelige program. Frp har tre ganger flere nega+ve momenter i forhold +l de + fredsindikatorer enn de har posi+ve i sine programmer. DeBe bevitner oppsiktsvekkende lite fredspoli+sk engasjement fra par+ets side. Par, nr : Høyre (H) Høyres Stor+ngsvalgprogram er på 65 sider, mens deres prinsipprogram er på 6 sider. Prinsipprogrammet har klare fredspoli+ske referanser, i motsetning +l Frps program. DeBe eksempelvis ved følgende utsagn: «Høyre mener Norge har ansvar for å bidra +l å løse de store uoordringene knybet +l klima, terrorisme, fafgdom og nød. Det gjør vi gjennom å bidra +l økonomisk utvikling, konflikoorebygging og fredsskapende arbeid» og «Derfor mener Høyre det er vik+g å bygge opp om sterke, effek+ve og demokra+ske internasjonale ins+tusjoner som bidrar +l et fredelig og rererdig verdenssamfunn» Stor+ngsvalgprogrammets introduksjon («Muligheter for alle!») nevner verken fredspoli+kk eller sikkerhetspoli+kk eksplisib. Når Høyre oppremser hva som er de norske sikkerhetspoli+ske interesser kommer «fred» først, i motsetning +l i Frps program. På samme måte som med Frp er det kun i denne konteksten at fredsbegrepet benybes i hele Høyres program. I begge par+enes +lfeller følges også denne ene «freds- setningen» de har opp med at det derfor er avgjørende at Norge bidrar ak+vt i NATO. Høyres prinsipprogram for 9-3 omtaler kun en form for fredspoli+kk eksplisib. DeBe angår spredning av atomvåpen. Ellers påpekes behovet for konflikoorebygging eksempelvis ved ubalelser som: «Norge har en plikt +l å hjelpe mennesker i nød gjennom forebygging av konflikter, Teksten lyder: «Norges sikkerhetspoli+ske interesser ivaretas best ved å bidra +l fred, sikkerhet og stabilitet, både i norske nærområder og globalt. Norges vik+gste bidrag +l å styrke internasjonal, og dermed norsk, sikkerhet er ak+v deltakelse i FN og NATO» 3

5 katastrofehjelp og ved å gi trygghet fra forfølgelse.» Det er imidler+d ingen tegn +l at noen av Norges fredsråds innspill +l Høyres programkomité er kommet med i par+ets endelige program. Par, nr 3: Kristelig Folkepar, (Krf) Krfs Stor+ngsvalgsprogram er på 5 sider. Programmet har klare fredspoli+ske referanser, et eget avsnib kalt «Fred og forsoning» og et annet heter «Frivillig arbeid». I prioriteringen av frivillighet går Krf lengre enn de andre borgerlige par+ene gjør i sine programmer. Et annet fredspoli+sk relevant kjennetegn ved Krf programmet er fokus på forebygging av samfunnsproblemer, deriblant også +ltak for forebygging av vold. DeBe styrker Krf sin fredsprofil i programmet. Fredsprofilen i Krfs program er allikevel sterkest når det gjelder internasjonal poli+kk. I denne sammenheng heter det eksempelvis at «Norge skal vise lederskap i spørsmål som handler om miljø og klima, fredsarbeid og konfliktløsning, og ikke minst fafgdomsbekjempelse» og videre: «Krf vil ak+vt arbeide for at Norge skal være en fredsnasjon, som ak+vt bidrar +l sosial rererdighet, konfliktløsning, forsoning og fredsarbeid.» Relasjonen mellom fred og fafgdomsbekjempelse understrekes eksempelvis med følgende utsagn: «Å skape fred eller redusere konfliktnivået er dermed også en vik+g faktor for å redusere fafgdom». Krfs program er mer forklarende i forhold +l voldsrelasjoner enn andre program. UBalelser som «Krig og konflikt er også en av de største hindringene for demokra+ og utvikling» eller «Konflikter kan spre seg +l nye områder og skape store flyktningestrømmer» belyser debe. Andre interessante eksempler er: «Krig og konflikter er den største trusselen mot internasjonal orden», «Verdien av å kunne leve i fred og frihet er grunnleggende for menneskers utvikling» og «Nestekjærlighetsprinsippet +lsier i +llegg at vi uanseb ikke kan s+lle oss likegyldige +l menneskelige lidelser som følge av krig». Fredsambisjonene i programmet er dermed å anse som høye, og de gjentas. Et annet eksempel på debe er «Krf vil bidra +l fred, demokra+ og menneskerefgheter i land og områder preget av konflikter og maktmisbruk». En særlig interessant forklarende bemerkning i forhold +l debe er: «Arbeidet for fred og forsoning i verden er vik+g både ut fra norsk egeninteresse og våre ideelle verdier». Det er klare tegn +l at innspill +l par+program, og annen poli+sk kommunikasjon fra Norges fredsråd og våre medlemsorganisasjoner er tab på alvor i Krf. DeBe kommer +l syne ved flere sammenfallende fredsperspek+v i Krfs par+program. Krf kommer dermed godt ut av denne undersøkelsen. I forhold +l de + fredspoli+ske indikatorene kommer Krf kun ut nega+vt på en av disse, hvilke er den om krigen i Afghanistan. Krf scorer heller ikke fredspoeng i forhold +l kvinner fred og sikkerhet indikatoren, men på alle de åbe resterende indikatorene scorer Krf rimelig høyt i forhold +l gjennomsnibet. DeBe eberlater et inntrykk av at par+et har en helhetlig fredstanke i sin poli+kk. Særlig i forhold +l fredskultur og oppslutning om folkereben har Krf mange gode momenter i programmet sib. Par, nr : Venstre (V) Venstres stor+ngsvalgsprogram er på 87 sider. I +llegg har par+et et prinsipprogram på 3 sider. Prinsipprogrammet sine formuleringer av relevans for denne gjennomgangen er i all hovedsak de samme som fremkommer i stor+ngsvalgprogrammet, men visse fredsutsagn utkrystalliseres i prinsipprogrammet. Eksempler på debe er: «intet må stå uprøvd for å forebygge krig, og forhindre at beredskapen for en krigs+lstand krenker liberale verdier» og

6 «fred og sikkerhet overalt i verden er alle liberaleres moralske plikt». De første sidene av stor+ngsvalgprogrammet benybes +l å introdusere par+ets essens. Her fremkommer ingen fredsperspek+v eller fredspoli+kk. Par+et synes i det hele tab å ha dempet fredsretorikken siden sib forrige stor+ngsvalgprogram. Fred er ikke lenger noen gjennomgående tema+kk i programmet. Hele av par+ets fredsmoment oppnås på stor+ngsvalgprogrammets siste halvannen side. DeBe er illustrerende på flere måter. Par+et innehar one de rebe standpunkt, men ofrer verken plass eller fokus på nebopp disse sakene i sine program. Stor+ngsvalgprogrammets omtale av nordområdepoli+kken reflekterer +l noe fredspoli+kk. Her heter det eksempelvis at «Venstre vil fremme sikkerhetspoli+sk samarbeid i nordområdene gjennom dialog og +llitsvekkende +ltak som kan bidra +l at konflikter løses på et lavest mulig spenningsnivå» og at «Venstre vil bevare nordområdene som en region preget av lavspenning og internasjonalt samarbeid.» Mange av de tradisjonelle fredssakene som fredsorganisasjonene har ar+kulert ovenfor par+et i de senere år er kommet med i Venstres program. Selv om mange av de gode sakene dermed har funnet sin vei inn i programmet mangler imidler+d programmet en gjennomgående fredsprofil. Venstres program er fortsab ikke blant de verste, men er kompara+vt langt svakere enn +lfellet var i 5. Par, nr 5: Arbeiderpar,et (Ap) Aps Stor+ngsvalgprogram er kortere enn de fleste andre par+enes program. Samlet er det på 67 sider, og par+et har ingen prinsipprogram i +llegg. Programmet starter med en sides oppsummering av de vik+gste sakene, hvor dessverre ikke noen av fredsindikatorene omtales. På neste side oppsummeres imidler+d par+ets grunnleggende idéer, og her ubales det blant annet: «Arbeiderpar+ets visjon er en rererdig verden uten fafgdom, i fred og i økologisk balanse, der menneskene er frie, likes+lte og har innflytelse på sine livsvilkår.» Gjennomgangstema+kken i Aps program er solidaritet. Veldig mange av formuleringene som fremkommer i denne sammenheng kan med lib godvilje tolkes som ubrykk for fredskultur, selv om disse ikke oppregnes slik i debe fredspoli+ske regnskapet. Det ville i +lfelle ha utvannet fredsbegrepet. I Aps program er det avsab halvannen side +l et avsnib om «Sikkerhet og fred», på sluben av programmet. Her er Ap mindre forklarende i forhold sin fredsprofil enn eksempelvis Krf eller SV. Hos Ap heter det eksempelvis at «fredsprosesser er et mål i seg selv» uten noen videre forklaring på hvorfor det har seg slik. Programmet har +lsvarende ubalelser som «Det er ikke mulig å skape fred uten å skape utvikling og rererdighet». Mange av de tradisjonelle fredssakene fredsorganisasjonene har frontet ovenfor par+et i de senere år er kommet med i par+programmet. Programmet har en gjennomgående fredsprofil, selv om denne +l +der er utydelig. Oppsummeringer som denne signaliserer imidler+d at fredstemaet som onest er med i Aps tankeseb: «Vår utenrikspoli+kk må søke allianser, og vi må se sammenhengen i poli+kken mellom rererdig fordeling, handelspoli+kk, energipoli+kk, miljøpoli+kk, sikkerhetspoli+kk, næringspoli+kk og fredsengasjement». Aps program er blant de bedre på fredssak. Programmet har gjennomgåb substansielle forbedringer siden, men har også mistet noen gode fredssaker siden 5. 5

7 Par, nr 6: Senterpar,et (Sp) Sp har kun eb program, men det er +l gjengjeld på hele sider. DeBe Stor+ngsvalgprogrammet har både en FN og en nedrustnings del. Allerede i programmets første del, om Senterpar+ets verdigrunnlag, kommer fredsprofilen frem ved følgende utsagn: «Varig fred mellom folkeslag og nasjonar byggjer på gjensidig respekt for ulike kulturar og leveseb.» Senterpar+ets program er imidler+d ikke særlig sterk på å forklare sin fredsprofil gjennomgående i programmet. Forklarende utsagn som «kamp om jord- og vassressursar kan skape konfliktar mellom folk og nasjonar» forekommer, men dog ganske sjeldent. Et +lsvarende eksempel er: «ein strategi for førebyggjande handling må røre ved dei vanlegaste årsakene +l konfliktar både mellom statar og internt, mangel på kontroll over land og vatn og innverknad over eigen livssituasjon». Store deler av det lange programmet blir stående uten noen form for fredspoli+ske referanser. Programmet kan allikevel sies å ha en gjennomgående fredsprofil. Senterpar+et er særlig gode på nedrustning i sib program. De tar for seg en del saker i denne anledning som ingen eller få andre par+er kommer inn på i sine program. Blant eksemplene på debe er avtalen om konvensjonelle styrker i Europa og FNs våpenhandelregister. Sp scorer også høyt på en rekke fredsindikatorer i deres grunnleggende defensive holdning +l innretning og bruk av militærmakt. Sps program er blant de beste på de fredssaker debe regnskapet legger +l grunn. Par, nr 7: Sosialis,sk Venstrepar, (SV) SV har både et prinsipprogram og et arbeidsprogram. Prinsipprogrammet (PP) er fra 995. EBersom debe programmet ikke er +lgjengelig i Pdf format har vi måbet samle inn teksten i programmet slik den foreligger på for så å formatere debe i pdf. Samlet blir da prinsipprogrammet på 7 sider, hvorav ca 5 sider er linker/ tomrom grunnet formatering. Slik vi leser PP er debe derfor på sider. PP starter opp med å gi leseren noen «tenk deg» scenarier i forhold +l hvordan SV ønsker å bidra +l at verden skal bli i kapibel. Her heter det blant annet: «Tenk deg en verden der konflikter løses med fredelige midler». Av de seks hoveduoordringene PP fremhever i sib sammendrag er også «Sikkerhet og fred» den sistnevnte. Her heter det eksempelvis at: «HoveduOordringene er å perne årsakene +l konflikter og bidra +l at konflikter løses uten bruk av vold.» PP beskriver militarisme på en sammenliknbar måte som Rødt gjør i sine program. Det heter eksempelvis at «Gjennom kapitaleksporten utvikler storkapitalen en interesse for poli+sk og militær kontroll over de land og markeder hvor de har sine investeringer. DeBe er imperialisme. Konkurransen mellom ulike imperialis+ske interesser har i det tjuende århundre bidrab +l to verdenskriger» og ikke minst «Frigjøringsbevegelsene i de +dligere koloniene og åpne konflikter mellom mange utviklingsland har også hab sib utgangspunkt i den internasjonale økonomiske avhengigheten og poli+ske undertrykkingen». KapiBel.3 i PP heter «mål: En fredelig verden», og er opplagt av særlig fredspoli+sk interesse. Her brukes begrep som ikkevold, og fredsprofilen synes entydig. Samlet seb er det imidler+d mye som kunne vært gjort med PP for «mainstreaming» av denne fredsprofilen. Eksempelvis snakkes det ikke om behovet for ikkevoldelig konflikthåndtering i skole eller i forskningssammenheng, slik eksempelvis Miljøpar+et De Grønne gjør. PP legger ved flere anledninger opp +l teb samarbeid med fredsbevegelsen, og viser at SV i stor grad iden+fiserer seg med denne. Sam+dig «glemmer» one PP fredsbevegelsen når vik+ge samfunnskrener eller potensielle samarbeidspartnere Var ikke å oppdrive i pdf format så sent som. august 9 - selv eber gjentabe henvendelser om debe +l SVs par+kontor. 6

8 opplistes. Et eksempel på debe er «Sosialister må arbeide for samfunnsendringer på mange plan. Innsats gjennom par+ og bevegelser må følges opp i egen hverdag. Solidaritet, likes+lling, omsorg og miljøbevissthet er verdier som også må forplikte oss som enkeltmennesker.» SVs arbeidsprogram for 9-3 er +lgjengelig på par+ets webside i et annerledes format enn de andre par+enes program. For å løse debe problemet tok vi utgangspunkt i Krfs program, hvilke har 377, 33 ord per side. Da vi registrerer at SVs program teller 873 ord, +lsier debe at programmet er på 8 sider med +lsvarende formatering som Kr.F bruker for sib program. Med debe anslaget som basis mener vi at SVs programmer samlet utgjør 5 sider. SVs arbeidsprogram (AP) vektlegger nærhet +l fredsbevegelsen og generell fredsprofil sterkere enn PP. Allerede i APs første avsnib heter det at «SV er et fredspar+. Vi arbeider for nedrustning og fredelig konfliktløsning», og et helt av programmets kapibel er +legnet fredssak, under +Belen «Fred og solidaritet». DeBe kapibelet er nesten dobbelt så langt som eksempelvis kapibelet om feminisme, eller det om kultur og idreb. Fak+sk er denne fredsdelen gib høyere prioritet i debe programmet, enn i noe annet par+program vi har gjennomgåb i denne studien. Allikevel får ikke fredsprofilen gjennomsyre debe SV programmet helt. Eksempelvis omtales ikke fred mellom introduksjonen og kapibel i programmet. FredsuBalelsene er opphopet i programmet, hvilke kan indikere at fredsideologi ikke anses vik+g innen alle delene av poli+kken. Et element som kan ses i sammenheng med SVs fredsprofil, og som i større grad enn andre fredstema gjennomsyrer i AP, er forebygging. SV er flinke +l å trekke frem behovet for forebygging av eksempelvis vold og kriminalitet gjennom forebygging i skolen, frivillighet og diverse velferdssystem. APs grunnleggende forståelse av konfliktdynamikk kommer særlig +l ubrykk ved følgende utsagn: «Våre mål om fred og utvikling i verden avhenger i dag mer enn noe annet av kamp mot global oppvarming og den globale kapitalismens rovdrin på mennesker og miljø. SVs internasjonale poli+kk må derfor ses i lys av vår poli+kk for å stoppe klimaendringene, som er nærmere beskrevet i miljødelen av debe programmet.» DeBe perspek+vet anerkjenner ikke nødvendigvis ikkevoldelig konflikthåndtering som et mål i seg selv, og kan tolkes som at par+ets tradisjonelle fredspoli+kk får en mer underordnet rolle i debe programmet, enn i prinsipprogrammet fra 9- tallet. Par, nr 8: Rødt Rødt har både et prinsipprogram (fra 7) og et arbeidsprogram (fra 8). Prinsipprogrammet (PP) er på 3 sider. Rødt sib arbeidsprogram (AP) er på 73 sider, og gjelder fra 8 +l. DeBe programmet gjentar en del tekst fra PP. Programmene taler begge for radikal forandring av grunnleggende samfunnsstrukturer. Av relevans for fredspoli+kken fremholdes det eksempelvis i PP at «fundamentet for kampen for sosialisme er solidaritet. Vi mener at det er kapitalismen, og ikke menneskets natur, som er hindringa for å skape et rererdig og solidarisk samfunn». PP bruker mye plass på å forklare hva Rødt mener er galt med kapitalismen. I denne sammenheng heter det eksempelvis at: «kapitalistene må hele +da få kapitalen sin +l å vokse om de ikke skal bukke under i konkurransen. DeBe systemet driver fram en ødeleggende kamp om makt og kapital, som fører +l utbyfng, krig og rovdrin på mennesker og miljø» og «den framskribsvennlige sida ved kapitalismen er forlengst historie, og i dag er den en trussel mot alt liv på jorda.» I PP synes også par+ets imperialismeteori å ligge bak det meste av sikkerhetspoli+kken. En del av PP heter også «Imperialismen fører +l krig». Eksempelvis heter det her at «under kapitalismen foregår det en stadig kamp, med både økonomiske og militære midler, mellom kapitalgrupper og mellom kapitalis+ske land og grupper av land, for å få +lgang +l nye ressurser, billig arbeidskran og nye markeder» og «historia har mange eksempler på at stater har gåb +l krig og erobring for å sikre egne selskaper spillerom. Det borgerskapet som har den sterkeste militærmakta +l rådighet, kan også tvinge fram økonomiske fordeler uten å gå så langt som +l 7

9 krig.» I AP heter det +lsvarende at: «Jaget eber profib skaper også krig. Det siste +året har vi gjentabe ganger seb at USA er villig +l å gå i krig for å sikre olje og gassressurser». One formidles det at Rødt er for «væpna revolusjon». I PP heter det imidler+d at «Rødt vil gjennom poli+sk virksomhet, i samarbeid med andre sosialister, kommunister og folkelige organisasjoner, arbeide for ei fredelig og demokra+sk omforming av økonomien og makoordelinga i samfunnet.» DeBe bør forstås som en fredelig heller enn en voldelig revolusjon. I denne sammenheng kan det også være greit å bemerke som PP gjør at «Rødt tar sterk avstand fra overgrep mot menneskerefgheter, poli+ske drap og folkemord som er gjennomført i sosialismens navn.» Ved noen anledninger kan det allikevel synes som om PP anbefaler voldelig konflikthåndtering. Her er eksempler: «Rødt anerkjenner nasjonenes reb +l selvbestemmelse. ReBen +l sivil og militær motstand mot okkupasjon og undertrykking er en grunnfesta reb for alle verdens folk» og «Den an+koloniale kampen føres både poli+sk, økonomisk og militært». Par+et fremholder ikke fred som noe overordnet mål for poli+kken, og inkluderer ikke nødvendigvis fredspoli+kk som avgjørende i deres visjon om er sosialis+sk samfunn. Eksempelvis oppsummerer PP følgende: «Frihet, likhet, sosial rererdighet, kvinnefrigjøring, fellesskap, menneskerefgheter, globalt samarbeid og miljøforståelse vil være vik+ge pilarer i organiseringa av et sosialis+sk samfunn.» Fred har altså ikke fåb noen plass i denne essensielle oppsummeringen. Mange av de tradisjonelle fredssakene som fredsorganisasjonene har fremmet har imidler+d også blib adoptert av Rødt i deres program. Fredsorganisasjonene deler en del grunnleggende fredspoli+kk med Rødt, da særlig når det gjelder Norges deltakelse i internasjonale kriger siden 999. Rødt sine program er omfabende (samlet på 3 sider) men nevner allikevel aldri fredsbevegelsen eller fredssaken eksplisib i sib program. DeBe er merkverdig, særlig med tanke på det tradisjonelt gode samarbeidet mellom Rødt og fredsbevegelsen i forhold +l demonstrasjoner og markeringer. Par, nr 9: Miljøpar,et de Grønne (MDG) MDG har både et prinsipprogram og et arbeidsprogram fra 9. Prinsipprogrammet (PP) er på 3 sider. Par+ets arbeidsprogram er på 7 sider. Samlet utgjør debe det desidert laveste programsideantall av alle par+ene. På tross av at MDGs program kun består av 5 sider, og dermed heller ikke behandler alle deler av fredspoli+kken like inngående som eksempelvis SVs program gjør, er MDGs program svært gode på fredspoli+kk. Beklageligvis gjentas prinsipprogrammet i all hovedsak i arbeidsprogrammet, slik at man i praksis kan anse det samlede sideantallet som nærmere 3 enn 5 sider i denne sammenheng. Allikevel hevder altså par+et seg helt i toppen når det gjelder antall fredsmomenter. DeBe skyldes en svært tydelig fredsprofil, hvor ikkevoldskonsept opptar stor plass. MDG er et radikalt par+, som Rødt, men altså ikke et venstreradikalt eb. MDG er det eneste par+et i Norge som står for en absolub ikkevoldslinje i sine program. DeBe kommer eksempelvis +l ubrykk ved følgende formulering i PP: «Miljøpar+et De Grønne legger ikkevoldsprinsippet +l grunn for alle områder av poli+kken. Vi mener økologisk og sosial bærekran, demokra+ og respekt forebygger konflikter gjennom perning av strukturell vold i freds+d. Vi mener også at ikkevoldelig motstand og dialog kan dempe, forvandle og løse konflikter når de oppstår.» I debe sitatet indikeres også en annen fredspoli+sk dimensjon ved MDGs program: det par+et kaller «sosial bærekran». Par+ets tenkning synes i det meste å sentreres rundt målene om nebopp sosial bærekran og økologisk bærekran. I denne sammenheng ubales det eksempelvis i PPs første linje: «Miljøpar+et De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rererdighet både lokalt og globalt.» Videre utdypes relasjonen mellom de to målene ved utsagn som: «Mennesket legger allerede beslag på store deler av jordens areal og naturressurser, noe som truer fred, velferd og selve eksistensen +l mange medmennesker samt en rekke andre arter». 8

10 DEL II: «Par,enes fredsmoment og deres kvalitet pr indikator» I denne delen av Fredspoli+sk regnskap 9 gjennomgås alle par+programmenes fredsmomenter slik de fremkommer i par+programmene kvan+ta+vt og kvalita+vt pr fredspoli+sk indikator. Her innføres altså en kvalitetsvek+ng av hvert par+s fredsmomenter. Denne kvalitetsvek+ngen berømmer momenter som ikke kommer med forbehold og de som er originale, og dermed er vik+g å ha representert på Stor+nget for idémangfoldets del. I +llegg vil særlig progressive moment gis ekstrapoeng. Mange av par+ene har stor grad av gjentakelse i sine program, men gjentakelsene gir ikke ubelling i denne gjennomgangen. Dermed kan også et par+s fredsmoment (slik de fremkommer i lilla søyle) utelates i den blå søylen. Tema nr : Nedrustning Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt Antall moment om nedrustning Med kvalitetsvekting Analysen som ligger,l grunn for kvalitetsvek,ngen Verken Frp eller Høyre kan sies å ha nedrustningspoli+kk, altså poli+kk for nedrustning, i sine program. Det nærmeste noen av disse kommer er Høyres ubalelse om at de vil arbeide for sterkere internasjonalt samarbeid mot spredning av masseødeleggelsesvåpen. DeBe er selvsagt posi+vt, derav også Høyres ekstra + ubelling på kvalitetsvek+ngen. Grunnen +l at debe momentet ikke gir utslag i fredsmoment er imidler+d at Høyre også har et moment for opprustning i sib program. DeBe handler om at Høyre vil ruste opp det norske forsvaret, og dermed utliknes det posi+ve ikkespredningsmomentet. Frp har et +lsvarende opprustningsmoment i sib program, men altså ingen momenter som kan tolkes i motsab retning, og ender dermed på -. Kvalitetsvek+ngen går videre eb moment i nega+v retning for Frp, da samtlige andre par+er har nedrustningsmomenter i 9

11 sine program. Frp isoleres altså som det eneste par+ som absolub ikke utviser interesse for nedrustningspoli+kk i sine program. Krf sine to nedrustningsmomenter består av en bemerkning om vik+gheten av nedrustningsarbeidet og en generell støbe +l atomnedrustning. DeBe er ikke å anse som originale argument, eller moment som er i stand +l å trekke nedrustningsdebaben fremover. Kvalitetsvek+ngen blir dermed lik deres antall momenter. Venstre synes mer progressive i sin nedrustningspoli+kk. De er mer konkrete enn de andre borgerlige par+ene ved at de forholder seg +l saker som prøvestansavtalen, ikkespredningsavtalen og NATOs atomstrategi. De er +l +der progressive, eksempelvis ved at de er det eneste borgerlige par+et som vil oppheve NATOs strategi for førstebruk av atomvåpen og ønsker et forbud mot atomvåpen. DeBe gir Venstre to ekstra kvalitetspoeng. MDG har det programmet som defini+vt får flest nedrustningspoeng per ord benybet på tema+kken i deres program. De fremstår enkle og absolube i sine nedrustningskrav. Det er ingen andre par+ som krever totalforbud av alle former for radioak+v ammunisjon, og det er heller ingen andre som påpeker at sivil atomkranproduksjons nærhet +l våpenteknologi er et argument imot å ta denne teknologien i bruk. DeBe scorer MDG to ekstra kvalitetspoeng på. Rødt har også med to nedrustningsmoment de er alene om; at Norge ikke burde gå +l innkjøp av kampfly overhodet, og at de ytrer støbe +l FMCT prosessen 3. Dermed gir vi også Rødt to ekstra kvalitetspoeng i forhold +l nedrustningspoli+kken. Når det gjelder Ap, Sp og SV er disse par+enes program reb og sleb overlegne de andres på debe poli+kkfeltet. Ap har mange tradisjonelle nedrustningsmoment i sib program, og scorer høyt på det. Aps formuleringer er imidler+d mer uklare enn foreksempel Venstres, og det blir dermed vanskelig å gi par+et mange ekstra kvalitetspoeng. Ap er imidler+d forbilledlig tydelige når det kommer +l motstand mot opprustning i verdensrommet, og de adresserer atomfrie soner. Når debe vektes opp mot deres «kanskje» +l konvensjon mot atomvåpen og gjentakelser av fredsmoment (som de allikevel får poeng for i lilla søyle) gir vi kun eb ekstra kvalitetspoeng +l par+et i denne omgang. Senterpar+et gjør det også svært godt på nedrustning. De er eksemplariske i sin omtale av forbud mot atomvåpen, motstanden mot militarisering av verdensrommet og ikke minst motstanden mot USAs rakebskjold i Europa. Alt debe får Sp ekstra kvalitetspoeng for. De er også sterkere på landminer/ klasevåpen problema+kken enn de øvrige par+ene, og de adresserer +llitsbyggende +ltak i forhold +l CFE, hvilke ingen andre par+er gjør i sine program. Dermed innkasserer Sp fire ekstra kvalitetspoeng i denne gjennomgangen. Det eneste par+et som er bedre på nedrustning i sib program enn Sp er SV. SV er like tydelige som MDG i sine nedrustningsmoment, og mange av dem er det kun SV som har. Eksempelvis gjelder debe krav i forhold +l militært forbruk i bistand og behovet for å frigjøre midler +l utvikling gjennom å redusere militært forbruk. Samlet gis SV fire ekstra kvalitetspoeng for de to nevnte, samt tydelighet i rakebskjoldsaken og i forhold +l NATOs atomstrategi. Mens de fire borgerlige par+ene samlet ikke får mer enn + nedrustningspoeng for sine program, og disse programmene fremmer opprustning ved flere anledninger, har ingen av de tre rødgrønne par+ene noen opprustningsmomenter, og innkasserer hele 6 nedrustningspoeng. Disse poengene er rimelig jevnt fordelt mellom par+ene; Ap har 7, mens Sp har og SV 3. Det er dermed ingen tvil om at et rødgrønt regjeringsalterna+v har langt større troverdighet i forhold +l nedrustningspoli+kken enn alle øvrige alterna+v. Nedrustningspoli+kken er imidler+d et av få poli+kkområder denne undersøkelsen tar for seg hvor de rødgrønne gis en fullstendig seier. 3 Prosessen for å etablere en Fissile Material Cut Off Treaty

12 Tema nr : Afghanistan Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt Antall moment mot krigen Med kvalitetsvekting Analyse Frps program poengterer at det er vik+g at Norge tar ak+v del i kampen mot terror, og at Norge må opptre som lojal alliert med USA når det gjelder samarbeid og strategivalg i denne sammenheng. Høyre er tydeligere når det gjelder krigen i Afghanistan, og vil oppheve begrensningene på hvor norske styrker kan operere i landet, at Norge skal opptre lojalt i alliansen og i det hele tab prioritere militære bidrag i utenlandsoperasjoner gjennom NATO og EU. DeBe gir par+et to nega+ve ekstrapoeng i denne sammenheng. Når det gjelder Krf er de støbende +l krigen, men rimelig tamme i deres omtale av denne. Venstre støber krigen på +lsvarende måte i sib program, men påpeker sam+dig problemer med humanitært rom i Afghanistan. Venstre gis et halvt ekstrapoeng for debe. Ap omtaler Afghanistan på liknende måte som Krf, og selv om par+ets krigsiver her begrunnes lib klarere er konklusjonen den samme. Sp har en særlig interessant omtale av Afghanistan i deres program. Sp sier i sib program at par+et vil styrke den fredsbevarende og humanitære støben fra Norge på bekostning av militær deltakelse. På tross av at Sp er blant de seks par+ene som støber krigføringen i sine program, og ikke blant de tre som er +lsvarende motstandere, anerkjennes dermed et av Sps moment i denne sammenheng som et fredsmoment. MDG har tydelig motstand mot alle typer «out of area» operasjoner i sine program, og argumenterer kort men effek+vt for debe standpunkt. Koblingen +l NATOs atomstrategi, og kollek+v sikkerhet gir MDG to ekstra kvalitetspoeng. Rødt er svært tydelige i forhold +l Afghanistan. I motsetning +l de øvrige par+ene sides+ller Rødt krigen i Irak med den i Afghanistan, hvilke også SV gjør, men da på en heller uklar måte. I +llegg kri+serer Rødt krigen mot terror i

13 forhold +l rasisme og innskrenking av demokra+ske refgheter i vesten. De siste momentene medfører to ekstra kvalitetspoeng for par+et. SV har endret sin Afghanistan poli+kk i 9 programmet. Dermed går SV +l valg på å trekke de norske soldatene hjem fra Afghanistan. Sannsynligvis av denne grunn omtales Afghanistan langt mer inngående i SVs program enn i de andre programmene. I antall fredsmomenter innkasserer SV dermed flere poeng enn alle de andre par+ene samlet. Når det gjelder ekstra kvalitetspoeng er det imidler+d ikke aktuelt, men samtlige av de treben fredsmomentene står seg isolert seb godt, uten nevneverdige gjentakelser eller sammensefng som bidrar +l utvanning av deres primære standpunkt, hvilke altså er «hent soldatene hjem». Fredsrådets helhetsinntrykk når det gjelder Afghanistan er at MDG er best, Rødt nest best og SV er tredjebest på debe i sine par+program. Tema nr 3: Kvinner fred og sikkerhet Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt Analyse Antall moment for UNSC 35 Med kvalitetsvekting DeBe er den fredspoli+ske indikatoren færrest par+er synes å være interessert i. SV har uten tvil ivaretab saken best i deres program. Ap viser også forståelse for saken, og får også et ekstra kvalitetspoeng fordi de i +llegg +l momentene som støber opp om UNSC 35 sib innhold også taler for likes+llingsarbeidet i FN mer generelt. Når det gjelder Rødt har de ingen direkte omtale av kvinner fred og sikkerhet, men ubrykker generelle holdninger i likes+llingspoli+kken som støber opp om UNSC 35 målsefnger, og får derfor et ekstra kvalitetspoeng. SV ubrykker også likes+llingssmål i forhold +l asyl og bistandspoli+kk som bygger opp om UNSC 35, og får derfor to ekstra kvalitetspoeng i denne sammenheng. Ingen av de øvrige par+enes program synes å ubrykke noe som helst i forhold +l denne tema+kken. DeBe må anses som fredspoli+sk svakt. Fredsrådets helhetsinntrykk når det gjelder kvinner, fred og sikkerhet er derfor at SV er best, Ap nest best og Rødt er tredje best på debe i sine par+program.

14 Tema nr : Internasjonal våpenhandel og norsk eksport av krigsmateriell Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt Analyse Antall våpenhandelmoment Med kvalitetsvekting Frp, Høyre, Rødt og MDG omtaler ikke våpenhandel i sine program. DeBe er svakt. Rik+gnok +lsier MDGs klare ikkevoldlinje at de er motstandere av norsk våpeneksport, hvilke gir dem et ekstra kvalitetspoeng, selv om ikke våpenhandel omtales direkte i denne sammenheng. Den samme godvilje +llegges Rødt for sin tydelighet i forhold +l at Norge ikke skal bidra i kriger som Irak og Afghanistan, som altså utgjør hovedmarkedet for norsk krigsmaterielleksport i dag. UanseB er det skuffende at de to radikale par+ene ikke omtaler våpenhandel i sine program. Når det gjelder Høyre og Frp nevner heller ikke disse tema+kken, selv om debe er mer som forventet, da disse par+ene også har utelab denne tema+kken i +dligere program, hvilke selvsagt også er høyst beklagelig. Venstre har +dligere vært det fredspoli+sk beste par+et på borgerlig side i våpenhandelsammenheng. I denne analysen ser vi imidler+d at Krf fremstår mer progressive enn Venstre i våpenhandelpoli+kken. Begge fremstår imidler+d mindre ambisiøse enn de rødgrønne par+ene. Venstre synes altså ikke å være like på hugget i denne saken som +dligere. Eksempelvis har de med en formulering hvor man begrenser nyben av å innføre strengere merking og sporing i forhold +l norsk eksport, da debe kun skal gjelde i forhold +l konfliktområder, og ikke uønskede mobakere mer generelt. Ap gjør det på sin side bedre enn +dligere i denne gjennomgangen av våpenhandelpoli+kken. Deres program har nå bedret seg i forhold +l slubbrukererklæringer, selv om det ennå ikke er like godt som Sp og SVs program i denne saken. Ap er imidler+d svært gode på internasjonale +ltak for å regulere våpenhandelen, og får ekstra kvalitetspoeng for debe, i +llegg +l ekstra kvalitetspoeng for å adressere skabelegging av våpenhandelen som en mulig inntektskilde for FN. Ap mister imidler+d eb av disse ekstrapoengene grunnet deres promotering av gjenkjøpsavtaler for norsk krigsmateriell- industri, hvilke igjen legger +l rebe for økning av krigsmaterielleksporten fra Norge. 3

15 Sp er ikke bare tydelige når det gjelder behovet for merking og sporing, slubbrukererklæringer, norske krigsmaterielleksportører i utlandet og eksportkontrollråd (hvilke også SV får ubelling for), men de har også et poeng om styrking av FNs våpenhandelregister som ingen andre par+program omtaler. DeBe gir Sp hele fem ekstra kvalitetspoeng. SVs program avseber mer plass enn de andre programmene +l våpenhandelpoli+kken, er langt tydeligere og mer progressive i saken enn de andre, og vinner dermed stort i denne analysen. Med 6 momenter på tema+kken i fredspoli+sk retning er SVs program mer omfabende enn alle de andre par+enes programs omtale av tema+kken +l sammen. I +llegg +l det overnevnte får SV ekstra kvalitetspoeng for motstand mot eksportstøbe, støbe +l våpenembargoer, skabelegging av våpenhandelen og mål om begrensning av våpenhandelen som helhet. Samlet gir debe SV åbe ekstra kvalitetspoeng i forhold +l våpenhandelpoli+kken. Fredsrådets helhetsinntrykk når det gjelder norsk eksport av krigsmateriell er at SV er best, Sp er nest best og Ap er tredje best på debe i sine par+program. Tema nr 5: Verneplikt og ikkevoldelige forsvarsformer Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt Antall fredsmoment om verneplikt Med kvalitetsvekting Analyse Frp har to ubalelser i sine program som taler +l fordel for vervede styrker og bruk av private sikkerhetsselskap i det militære. Disse momentene teller nega+vt i denne sammenheng. Høyre omtaler verneplikten ved flere anledninger, men ikke alterna+ver i ikkevoldelig eller alterna+v retning. Programmene kan dermed heller ikke gis poeng. Krf får poeng for å gå imot allmenn verneplikt for kvinner, og poengteres for verdsefng av NGOer sine bidrag, sivilforsvarets bidrag og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps bidrag +l

16 forsvaret av Norge. De siste tre momentene kunne i og for seg også medregnes under tema nr 5 (defensiv innretning av forsvaret), men vi så det mer relevant å regne momentene inn under debe tema grunnet det relevante programmets gibe kontekst. DeBe gir Krf også ekstra kvalitetspoeng for inkludering av sivile ressurser i forsvaret på de siviles premisser, i +llegg +l ekstra kvalitetspoeng for å motsebe seg kvinnelig verneplikt. Venstre gis poeng for å understreke at siviltjenesten ikke skal gjøres lengre enn militærtjenesten, og at militærnektere ikke skal fengsles. Det siste gir også ekstra kvalitetspoeng. MDG får stor ubelling på debe temaet. Grunnen er at par+et ønsker kon+nuerlig opplæring og beredskap i forhold +l sivile forsvarsmetoder som ikkesamarbeid og ikkevoldsaksjonisme, og sam+dig krever reben +l totalnekt uavhengig av forsvarsform. DeBe gir par+et hele fem ekstra kvalitetspoeng. Ap har en veldig god formulering om at de vil gjøre siviltjenesten fredsrelevant og kompetansebyggende. Denne får de også to ekstra kvalitetspoeng for. Ellers har deres program en del mer uklare formuleringer av interesse, men som ikke kan oppregnes som fredsmoment i denne sammenhengen. Ap får også ubelling for å ønske mer mangfold i det militære. Sp får ubelling for å motsebe seg kvinnelig verneplikt og vervet forsvar. Det første får de også ekstra kvalitetspoeng for. SV får ubelling for å stresse nødvendigheten av å forebygge konflikter, og å motsebe seg profesjonalisering av forsvaret i denne sammenheng. De trekkes imidler+d for å ønske kvinnelig verneplikt velkommen, og mobar ingen ekstra kvalitetspoeng i denne analysen. Rødt skiller seg fra de andre par+ene i denne analysen ved at de fokuserer langt mer på reben +l å desertere ved aggresjonskrig, reben +l å drive poli+sk arbeid som sivilarbeider, opplæring i sivile motstandsformer og reben +l å nekte militæret på poli+sk grunnlag enn de andre. DeBe får par+et god ubelling for, og siden par+et står alene om mye av debe innkasserer de hele fire ekstra kvalitetspoeng. EB av disse tapes imidler+d grunnet deres oppslutning om kvinnelig verneplikt. Fredsrådets helhetsinntrykk når det gjelder vernepliktspoli+kk og ikkevoldelige forsvarsformer er at MDG er best, Rødt er nest best og Krf er tredje best på debe i sine par+program. Tema nr 6: Defensiv norsk forsvarspoli,kk Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt 5

17 Analyse Selv om Frp har fire momenter som direkte motstrider en defensiv norsk forsvarspoli+kk, er det en viss gjentagelse i disse. Frp får dermed bare et minuspoeng i denne sammenheng. Høyre har +lsvarende to nega+ve moment, og et posi+vt, hvilket angår at Heimvernet fortsab bør gis muligheten +l å utdanne egne soldater. Krf har i denne sammenheng noen gode punkter om satsing på Heimvernet. DeBe redder par+et fra å ende på minussiden i denne saken. I +llegg har de en flob formulering om at Forsvaret skal forebygge krig og konflikter og bidra +l en fredelig utvikling, hvilke par+et mobar et ekstra kvalitetspoeng for. Venstre har en +lsvarende formulering de også får ekstra kvalitetspoeng for. Ellers har par+ets program for stort fokus på å bidra militært i NATO og EU +l å få ubelling for mer enn et fredsmoment i denne sammenheng. MDG gjør det veldig godt på defensivt forsvar. De er soleklare motstandere av alle offensivt innrebede allianser som NATO og EUs forsvarssamarbeid. MDG er svært klare på at det både er ønskelig og mulig å drive et ikkevoldelig forsvar av Norge, at vi kan og bør utvikle en ikkevoldskultur og forklarer hvilke menneskesyn de mener bør ligge +l grunn for debe. MDGs program tar dessuten +l motmæle ovenfor militarismen, både som strategi og tankegang. DeBe er fredspoli+kk av ypperste klasse, og MDG mobar derfor hele seks ekstra kvalitetspoeng i denne sammenheng. Ap har posi+ve moment under debe tema ved at de ønsker et større fokus på territorialforsvar i både NATO og i Norge. Dessverre utliknes en del av det posi+ve i deres program ved at debe fortsab støber opp om militære operasjoner gjennom EU og NATO utenfor debe territoriet. Sp vinner stort på sin nasjonale orientering i forhold +l forsvarsutvikling i denne sammenheng. De innkasserer fem ekstra poeng for fokus på norsk territorium, at NATO skal fokusere på forsvar av sib eget territorium, forholdet +l EUs grensekontroll, styrking av heimvernet og motstand mot deltakelse i EUs klampgrupper. SV innkasserer treben av deres fredsmomenter i denne sammenheng fra par+ets gamle, men fortsab gjeldende, prinsipprogram. Disse formuleringene er fra 995, og likner lib på noen av formuleringene MDG bruker i sine program fra 9. Konsepter fra 95 programmet, som eksempelvis ikkevoldsforsvar og nasjonalt defensivt folkeforsvar, tas imidler+d ikke opp i par+ets arbeidsprogram fra 9. Disse elementer gis derfor ikke ekstrapoeng, hvilke ellers ville ha skjedd. Spesielt mye gjentakelse i programmenes fredsmoment på debe temaet gjør videre at SV ikke får ubelling for alle sine fredsmomenter i kvalitetsanalysen. Deres utgangspunkt er imidler+d så overlegent alle andre par+ (hele 7 fredsmoment) at par+et uanseb kommer svært godt ut i denne analysen. Fredsrådets helhetsinntrykk når det gjelder defensiv innretning av forsvaret er at MDG er best, SV er nest best og Sp er tredje best på debe i sine par+program. 6

18 Tema nr 7: Sivile fredsstyrker Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt Antall moment om sivile fredsstyrker Med kvalitetsvekting Analyse I forhold +l debe temaet ser vi færre blokkpoli+ske skillelinjer enn vi erfarer i øvrige fredspoli+ske indikatorer. Det er hele fire par+er som ikke sier noe om sivile fredsstyrker, eller som i det hele tab ikke synes å reflektere rundt tema+kken ut fra deres par+program. Disse er Frp, Høyre, Rødt og Sp. Av de par+ene som særlig engasjerer seg i saken finner vi Krf, Venstre, SV og MDG. Både Krf og SV sier i sine program at de ønsker å utrede muligheten for å etablere en norsk sivil fredsstyrke. DeBe gis par+ene et ekstra kvalitetspoeng i forhold +l. Sammen med Venstre er det kun disse par+enes program som omtaler sivile fredsstyrker eksplisib. MDG åpner imidler+d for debe ved å åpne for ikkevoldsinnsats i internasjonale operasjoner, rik+gnok uten å forklare sivile fredsstyrker som strukturen for debe. Når MDG uanseb er del av kampanjen for å etablere en norsk sivil fredsstyrke, forøvrig som det eneste av par+ene, legges imidler+d godviljen +l, og par+ets programubalelse forstås som støbe +l sivile fredsstyrker. Ap omtaler heller ikke konseptet som sådan, men sier de går inn for en fredsrelevant siviltjeneste, hvilke i kampanjesammenheng fra fredsbevegelsens side er blib presentert som del av konseptet. Ap får dermed et kvalitetspoeng uavhengig av deres mangel på direkte omtale. Fredsrådets helhetsinntrykk når det gjelder sivile fredsstyrker er at SV er best, Kr nest best og Venstre er tredje best på debe i sine par+program. 7

19 Tema nr 8: Programmenes støpe,l fredsbevegelsen Andre moment nyttige for fredsbevegelsen Moment om støtte til fredsbevegelsen Moment til støtte for sivilsamfunn generelt Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt Antall relevante moment om frivillighet Med kvalitetsvekting Analyse I denne analysen peker særlig MDG og SV seg ut, ved at disse par+enes program både iden+fiserer seg med fredsbevegelsen og i +llegg eksplisib ber fredsbevegelsen med på sib poli+ske prosjekt. Denne holdningen ligger +l grunn for de fleste av de fire ekstra kvalitetspoeng hvert av par+ene får. Interessant nok har begge par+ene like mange momenter som ubrykker nærhet og støbe +l fredsbevegelsen, som de har momenter som støber opp om sivilsamfunnet generelt. DeBe anses som svært +llitskapende og posi+vt av fredsorganisasjonene. 8

20 Rødt inkluderer ikke fredsbevegelsen like konsistent som de overnevnte når de ramser opp folkelige bevegelser de har sans for eller samarbeidspotensiale med. Rødt er allikevel klare på at de deler prosjekt med mye av an+krigsbevegelsen. Sp, Venstre og Krf følger teb på de overnevnte. Disse par+ene iden+fiserer seg +l en viss grad med fredsbevegelsens prosjekt, støber opp om fredsbevegelsen +l viss grad, men er langt mindre tydelige på debe i sine program. Ap, Høyre og Frp er også temmelig like i denne sammenheng. De gis alle ekstra kvalitetspoeng for ønske om momskompensasjon for frivillige organisasjoner, men oppfabes mindre engasjert i forhold +l fredsbevegelsen enn de øvrige par+ene. Fredsrådets helhetsinntrykk når det gjelder støbe +l fredsbevegelsen er at SV er best, MDG er nest best og Rødt er tredje best på debe i sine par+program. Tema nr 9: Fredskultur og fredsundervisning Antall moment om fredskultur/ fredsundervisning Med kvalitetsvekting Frp H Krf V MDG Ap Sp SV Rødt Analyse Krf er som vanlig sterke på fredskultur. Denne gangen innkasserer de ekstra kvalitetspoeng grunnet sib sterke fokus på konflikoorebygging, støbe +l dialog+ltak og styrking av nasjonens rolle som +lrebelegger for fred internasjonalt. Ap gjør det også bra i denne sammenheng, og får ekstrapoeng for å fremme nasjonalt fredsarbeid og samfunnsansvar internasjonalt. Sp er imidler+d enda bedre enn Ap på konflikoorebygging i skolen og fredsbygging gjennom bistand. DeBe får Sp hele fire ekstra kvalitetspoeng på, hvilket gjør at de så vidt passerer Ap i poeng. MDG håver inn ekstra kvalitetspoeng i denne analysen. Grunnen +l det er at de som eneste par+ ønsker styrking av fredsundervisning, forskning på ikkevoldelig konflikthåndtering samt legger 9

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program:

Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Gjennomgang av Miljøpartiet De Grønnes program for Valg 9 Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og

Detaljer

Fredspolitisk regnskap 2013. - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk

Fredspolitisk regnskap 2013. - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk Fredspolitisk regnskap 2013 - En presentasjon og vurdering av de politiske partienes fredspolitikk Fredspolitisk regnskap 2013 Fredspolitisk regnskap er en fremstilling av de partipolitiske programmene

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Nummer 2 2009 I årgang 83. Valg og fred

Nummer 2 2009 I årgang 83. Valg og fred Nummer 2 2009 I årgang 83 Valg og fred Innhold 8 19 21 Stortingsvalget 2009 Fredsuke med Galtung Arms Trade Treaty Hanne har ordet side 3 Fredslaget i media side 4 Et verdivalg? side 5 Sivile fredsstyrker

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Deltakerne jobber sammen i par eller i grupper på 3. (Små grupper er bra for å få i gang diskusjon, men hvis det er mange deltakere bør gruppene likevel gjøres større

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti.

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti. Miljøpartiet De Grønne Nettside: www.mdg.no/ Telefon: (+47) 23 69 94 11 E-post: mdg@mdg.no Adresse: Skippergata 33, 0154 Oslo Dette er et utkast. Landsmøtet i april 2013 vedtar nytt prinsipprogram. Grønne

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet Planhierarkiet Prinsipprogram og overordn. prioriteringer Nasjonal

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

TROMSØ. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TROMSØ. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap sier ja, uten forbehold. Det er slutt med privatisering dersom

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien 3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

«Norsk strategisk samarbeid med Israel» Innledning av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag UiO, 30. okt 2013 kl 12:15

«Norsk strategisk samarbeid med Israel» Innledning av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag UiO, 30. okt 2013 kl 12:15 «Norsk strategisk samarbeid med Israel» Innledning av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag UiO, 30. okt 2013 kl 12:15 De neste tretti: Norsk våpenhandelpolitikk ovenfor Israel utfordres av Frp -

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Vedtekter for Publish What You Pay Norway

Vedtekter for Publish What You Pay Norway Vedtektene er vedtatt den 17.10.2011. Vedtektsoppdatering 13.02.2015. 1 Navn og organisasjon 1) Publish What You Pay Norge 1 er en ideell forening, registrert i Brønnøysundregisteret og med sekretariat

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Rask statistikk Undersøkelse 79538 'Medlemsundersøkelse i Miljøpartiet De Grønne, 2012' Resultater. Undersøkelse 79538

Rask statistikk Undersøkelse 79538 'Medlemsundersøkelse i Miljøpartiet De Grønne, 2012' Resultater. Undersøkelse 79538 Resultater Undersøkelse 79538 Antall poster i denne spørringen: 804 Totalt antall poster i undersøkelsen: 804 Prosent av total: 100.00% Side 1 / 48 Side 2 / 48 Felt-sammendrag for AKTIV Er du aktivt medlem

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Oppgjøret med konkurranse - Del 1

Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Oppgjøret med konkurranse - Del 1 Konkurranse og dens effekter på alt den berører er lite forstått fra et større perspektiv. Det opplagte blir så lett til det usynlige når vi har gjort oss vant med hva

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

5. Global rettferdighet

5. Global rettferdighet 5. Global rettferdighet Verden har ressurser nok til at alle mennesker kan leve godt, men disse er grovt urettferdig fordelt. For å få en rettferdig og fredelig verden trengs en radikal omfordeling av

Detaljer

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37 Årsplaner Fokus Politikk og Årsplanen under er utarbeidet av tre lærere med tanke på undervisning etter læreverket Fokus Politikk og, derfor skiller de seg noe fra hverandre men viser også mangfoldet i

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9 NTAAVISA Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 Juni 2013 Flertall vil forby atomvåpen S. 89 NTAAvisa nr. 02/2013 Blåkopi av Bildt? Av Stine Rødmyr Innhold NTAAvisa s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 89 s. 1011 s.

Detaljer

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene.

1.3 Adgang til fravikelse Departementet kan fravike retningslinjene i enkeltsaker der særlige hensyn gjør seg gjeldene. Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992 Sist revidert: 28. november 2014 1.1

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Iden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010

Iden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010 Iden%fisere behov og etablere krav INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010 Oversikt Behov Krav Oppgavebeskrivelse Oppgaveanalyse Behov og krav Behov Noe som ikke er koplet

Detaljer

SAMMEN MOT ET FELLES MÅL. Strategi, mål, verdier og visjon for medarbeidere i Trondheim Renholdsverk

SAMMEN MOT ET FELLES MÅL. Strategi, mål, verdier og visjon for medarbeidere i Trondheim Renholdsverk SAMMEN MOT ET FELLES MÅL Strategi, mål, verdier og visjon for medarbeidere i Trondheim Renholdsverk VISJON OG VERDIER Trondheim Renholdsverk er et stort selskap med mange ansatte. Derfor er det viktig

Detaljer

Foto: Vibeke Brath. Strategier for Norsk Kennel Klub 2015 2019

Foto: Vibeke Brath. Strategier for Norsk Kennel Klub 2015 2019 Foto: Vibeke Brath. Strategier for Norsk Kennel Klub 2015 2019 1. Visjon «Ivareta hundens og hundeholdets beste. Hund til nytte og glede» Hunder har eksistert i flere tusen år. Hund engasjerer og gleder,

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Politisk program 2014 2016

Politisk program 2014 2016 1 Politisk program 2014 2016 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd

Detaljer

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 Det har de siste årene vært et stort søkelys på de krevende omsorgsutfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer. Et økende antall

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Forebygging og +dlig innsats: Gjør det som virker! Temaer 04.06.14. Are Karlsen

Forebygging og +dlig innsats: Gjør det som virker! Temaer 04.06.14. Are Karlsen Forebygging og +dlig innsats: Gjør det som virker! Are Karlsen 1 Temaer Kjennetegn ved virkningsfulle ;ltak Eksempel fra Tønsberg Eksempler på menneskelige og samfunnsøkonomiske kloke valg Dilemmaer, e;ske

Detaljer

Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring. Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014

Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring. Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014 Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014 Et balansert perspektiv er kritisk for å lykkes med endringsprosesser Organisasjonens

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Kampanjeundersøkelsen 2014: Barnehagelæreryrkets status i Norge

Kampanjeundersøkelsen 2014: Barnehagelæreryrkets status i Norge Kampanjeundersøkelsen 2014: Barnehagelæreryrkets status i Norge [@dligere navn: Førskolelærerundersøkelsen) Oppdragsgiver: Glød-prosjektet/Kunnskapsdepartementet Ansvarlig for gjennomføring/analyser: NORSTAT/Geelmuyden

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Referat fra Norges Fredsråds representantskapsmøte 9. mai 2011

Referat fra Norges Fredsråds representantskapsmøte 9. mai 2011 Referat fra Norges Fredsråds representantskapsmøte 9. mai 2011 Sted: Storgata 33a, 4. etg i FN-sambandets lokaler Til stede: Marit Langemyr (Aktive fredsreiser), Hannah Eline Ander (CM), Heidrun Ullerud

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Strategi. Du kommer ikke *l fram*dsbildet uten å ta de små stegene

Strategi. Du kommer ikke *l fram*dsbildet uten å ta de små stegene Strategi Du kommer ikke *l fram*dsbildet uten å ta de små stegene Tre strategiske grep 1. Utvikle et nasjonalt fyrtårnprosjekt for gjenvinning i Øs:old 2. Proak>vt oppsøke medlemsbedribene og gjennomføre

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer