Håndbok for stemmestyremedlemmer ved valg i Sørum kommune: Stortingsvalget søndag 8. og mandag 9. september 2013

Transkript

1 Håndbok for stemmestyremedlemmer ved valg i Sørum kommune: Stortingsvalget søndag 8. og mandag 9. september 2013 Utarbeidet juni 2013 Revidert august 2013

2 Innholdsfortegnelse: 1. FRAMMØTE STEMMESTYRELEDERENS OPPGAVER TILRETTELEGGING I VALGLOKALET FØR VALGTINGETS ÅPNING VALGTINGETS ÅPNING SPESIELLE REGLER SELVE STEMMEGIVNINGEN SPESIELLE FORHOLD OM STEMMESEDLENE OG ENDRINGER PÅ DISSE AVSLUTNING AV 1. VALGDAG ÅPNING AV 2. VALGDAG AVSLUTNING AV VALGTINGET PRAKTISKE OPPLYSNINGER EVENTUELLE SPØRSMÅL NYTTIGE TELEFONNUMRE STEMMESTYRENES MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER ERKLÆRING OM ÅPNING AV VALGTING HVILKE PARTIER SOM STILLER VALGLISTE STEMMEKRETSINNDELINGEN SAMETINGSVALGET VALGOBSERVATØRER H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 2

3 1. FRAMMØTE Første valgdag, søndag, møter stemmestyrets leder og minst én til fra stemmestyret i Sørum rådhus kl til utlevering av materiell. Orientering om regler og bestemmelser omkring stemmegivningen og oppgavene i valglokalet vil være gitt i et særskilt orienteringsmøte før selve valgdagen, slik at frammøtet i rådhuset på valgsøndagen kun gjelder utlevering av materiell. Stemmestyrets leder bestemmer selv hvor mange fra det enkelte stemmestyret som skal møte fram til denne utleveringen. Det er nødvendig at minst én av de som møter fram fra hvert stemmestyre kommer i bil, da det er ganske mye materiell som skal fraktes til hvert valglokale. Da det enkelte stemmestyre selv må bære materiellet fra kommunestyresalen og ut i bilen, vil det også være en fordel at det møter flere medlemmer fra hvert stemmestyre. NB! Stemmestyrets leder innkaller selv de stemmestyremedlemmene som skal møte til denne utleveringen. Oversikt over medlemmer og varamedlemmer av stemmestyrene går fram av et senere punkt i denne håndboka. Det er nødvendig at stemmestyrets leder møter til denne utleveringen av materiell i kommunestyresalen. Dersom stemmestyreleder allikevel er forhindret fra å møte, må vedkommende selv sørge for at stemmestyrets nestleder eller et annet medlem (flere medlemmer) møter fram. Stemmestyrets medlemmer forøvrig må være på plass i valglokalet kl Evt. forfall til oppdraget i stemmestyret må meldes i god tid, slik at varamedlem kan innkalles. Meld forfall til stemmestyrets leder, som har ansvaret for å innkalle varamedlem. Ved eventuelle problemer: kontakt valgstyrets sekretær, Odd Hellum, tlf arbeid, mob. Andre valgdag må stemmestyrets medlemmer være på plass i valglokalet kl Før den fastsatte tiden for valglokalenes åpning, må stemmestyrene sørge for at valglokalene blir gjort klar til stemmegivningen. Når valghandlingen tar til kl første dag og kl andre dag, må ikke noe tilriggingsarbeid gjenstå. 2. STEMMESTYRELEDERENS OPPGAVER Stemmestyrenes ledere er selv ansvarlig for å bestille den maten som skal serveres til stemmestyremedlemmene i valglokalene. Maten bør bestilles i en av serveringsbedriftene i kommunen. Be om at faktura merket «servering stemmestyre» sendes til Sørum valgstyre, postboks 113, 1921 Sørumsand. Sørg for rikelig med mat, og «skikkelig» mat - både kalde og varme måltider, kaffe/te og mineralvann, gjerne også noe smågodt å kose seg med underveis. Det er lange dager. Stemmestyrenes ledere bes selv ha med mobiltelefon, eller sørge for at minst ett annet stemmestyremedlem har mobiltelefon med seg begge valgdagene, og at denne/disse er skrudd på (med lyd). Stemmestyrenes ledere må 1 2 uker før valget kontakte rektor på den skolen som skal benyttes som valglokale for å avtale det praktiske rundt bruken av lokalene: Låne nøkkel for å låse opp og H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 3

4 igjen, hva med eventuell alarm, tilgang til toaletter osv. Husk å levere nøkkelen tilbake igjen etter andre valgdag. Stemmestyrelederen er ansvarlig for å fordele og lede det praktiske arbeidet i valglokalet. Lederen må sette seg grundig inn i oppgavene til stemmestyret og skal påse at oppgavene blir utført i samsvar med lov, forskrift og instrukser. Til hjelp i disse forberedelsene oversendes valgloven og forskrift til valgloven til stemmestyrenes ledere. Ta med både denne håndboka og det øvrige informasjonsmateriellet til valglokalet. Det vil høyst sannsynlig bli behov for å slå opp i det i løpet av valgdagene. Presis kl første valgdag åpner lederen dørene for velgerne og erklærer valgtinget for åpnet. Stemmestyrelederen leder avslutningsarbeidet i valglokalet etter første og andre valgdag. Lederen er ansvarlig for at stemmestyrets møtebok blir ført, og at den blir undertegnet av stemmestyrets medlemmer. 3. TILRETTELEGGING I VALGLOKALET FØR VALGTINGETS ÅPNING På forhånd skal kommunens driftsoperatører (vaktmestre) ha montert stemmeavlukker med fortrekksgardin og med kurver for stemmesedler og satt til rette avkrysserbord og stoler. Det er tidligere i år sendt eget brev til rektor ved skolene, med kopi til driftsoperatørene. Stemmestyret, under ledelse av stemmestyrets leder, sørger for at følgende er klargjort før stemmegivningen tar til: Ta med mobiltelefon og ha den påskrudd (med lyd!) under hele valget. Oppgi telefonnummeret til valgstyrets sekretær, hvis det brukes annen telefon enn den som er nevnt i kapittel 14 i denne håndboka. (Ta med eventuell bruk av egen mobiltelefon på reiseregning etter valget.) Sjekk at tilgjengeligheten inn til valglokalene er god for alle velgergrupper, også for rullestolbrukere. Sørum kommunale eiendomsselskap KF har fått i oppdrag å sørge for at dette skal være så godt det lar seg gjøre til valget, men sjekk for sikkerhets skyld og gjør eventuelle justeringer. Kontrollér at plasseringen av stemmeavlukker, bord og annet inventar er hensiktsmessig. Foreta evt. justeringer. I hvert stemmeavlukke skal det være montert kurver for stemmesedler. Hvis et stemmeavlukke har dårlig belysning, prøv å plassere det et annet sted, for eksempel under en lampe. Husk at valget er i september, og man kan ikke basere seg på at sola skal lyse opp valglokalet særlig lenge utover ettermiddagen. I de større kretsene bør det settes opp «sluser» inne i valglokalet, som leder velgerne i riktig retning, og slik at faren for at det oppstår køer reduseres. Bruk for eksempel gymbenker eller annet som finnes i eller i tilknytning til valglokalet. Heng opp henvisningsplakater slik at de er lett synlige. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 4

5 Legg stemmesedler for alle partier i stemmeseddelkurvene i stemmeavlukkene. Ikke legg i så mange stemmesedler om gangen. Legg inn listene i den rekkefølgen som er nevnt i kapittel 17 i denne håndboka. Som siste liste skal det legges inn en bunke blanke stemmesedler, altså uten noe partinavn på. Hvilke lister som stiller til valg, går fram av kapittel 17 i denne håndboka. Hvis det er for få rom til listene i kurvene, ta en kurv fra et annet stemmeavlukke, og deretter ikke bruk det stemmeavlukket som dermed ikke har kurver (sett det godt til side). Merk det som er skrevet i forrige punkt om blanke stemmesedler. Tilrettelegg egen plass for stemmesedler med informasjon i blindeskrift for blinde og svaksynte. Dette bør være et eget stemmeavlukke. Fest klistrelapper med blindeskrift på stemmeseddelkurvene + plakat på avlukket som sier at det er tilrettelagt for blinde og svaksynte. Lim opp anvisningsplakat på bordplaten i hvert avlukke om at stemmeseddelen skal brettes én gang med selve partilisten inn. Legg inn svart penn i stemmeavlukkene til bruk for velgerne til endring på stemmeseddelen. Kontrollér at stemmeavlukkene er tomme for øvrig. Legg fram avkrysningsmanntallet på avkrysserbordet, som skal være på samme bord som valgurna, eller umiddelbart ved siden av. Det er svært viktig at manntallet og valgurna og de som betjener disse er rett ved siden av hverandre for å unngå valgfusk eller uforskyldt feil stemmegivning. Dette er forklart senere i håndboka. Legg også fram blå blyant på søndag (rød blyant på mandag) og viskelær til avkrysningen i manntallet. I de store kretsene bør avkryssingsmanntallet deles i to for å sikre at manntallskontrollen og avkryssingen går raskere og smidigere. Del det alfabetisk slik at for eksempel etternavn fra A til K er i én perm og L til Å i en annen, eller annen fordeling slik at hver del er ca. like stor. Det må i så fall være én avkrysser til hver manntallsdel. Heng opp plakat foran hver manntallsdel som viser hvor velgeren skal henvende seg for å bli registrert, f.eks. A K og L Å. Legg fram valgstempel på avkrysserbordet. (To valgstempler hvis manntallet deles i to.) Legg fram totalmanntallet (navnealfabetisk liste) for hele kommunen på avkrysserbordet. Sjekk at den valgurna som skal tas i bruk først er tom. Forsegl den med «plombe» og sett den fram på samme bord som avkrysningsmanntallet. Etter hvert som flere valgurner tas i bruk, gjøres det på samme måte. Legg fram omslagskonvolutter for «fremmede stemmer/velgere som også har stemt på forhånd» hos den som skal håndtere denne typen stemmer (se senere punkt) og en egen konvolutt til å legge denne typen stemmer i, i nærheten av valgurna. NB! Det er svært viktig at alt stemmemateriell står slik at det hele tiden er under full oversikt av stemmestyrets medlemmer og ikke kan komme i hendene på uvedkommende. Dette gjelder helt spesielt den valgurna som er i bruk, de urnene som eventuelt blir fulle, avkryssingsmanntallet og valgstempelet. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 5

6 4. VALGTINGETS ÅPNING Presis kl åpnes dørene for velgerne, og stemmestyrets leder erklærer valgtinget for åpnet. Det er ingen spesiell erklæring som skal leses opp, men man kan for eksempel si: Klokka er 16, og som leder av stemmestyret i XXX krets erklærer jeg valgtinget for åpnet. Før valgtinget er åpnet, får ingen velgere avgi stemme. Når valgtinget er åpnet, kan stemmegivningen ta til. Den valgurna som benyttes skal være forseglet (lokket, men ikke sprekken hvor man legger inn stemmeseddelen) under hele valget. 5. SPESIELLE REGLER Det er røykeforbud i valglokalet og i resten av bygningen. I valglokalet og i de rom som velgeren må passere for å komme fram til valglokalet er det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen. Utendørs er det m.a.o. tillatt for partiene f.eks. å dele ut stemmesedler eller annet valgmateriell. Det er ikke tillatt for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter fram og stemmer, heller ikke for pressen. Det er heller ikke tillatt for stemmestyrets medlemmer å gi opplysninger til uvedkommende, f.eks. pressen, om forbruket av stemmesedler. Dette omfatter også at pressen ikke må gis adgang til stemmeavlukkene for å se hvordan det ligger an med stemmeseddelforbruket. Stemmestyrets leder kan bortvise personer som opptrer i strid med dette. Dersom en bortvist person etterpå kommer tilbake for å avgi stemme, skal vedkommende naturligvis gis anledning til det, så sant grunnlaget for bortvisningen ikke lenger er til stede. Stemmestyrets medlemmer må avholde seg totalt fra å delta i noe partiarbeid så lenge de er i funksjon i valglokalet. De skal opptre nøytralt. Dette innebærer bl.a. at man ikke skal bære synlige partimerker eller annet som kan assosieres med bestemte partier eller «blokker» eller politiske oppfatninger. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 6

7 6. SELVE STEMMEGIVNINGEN Det bør normalt være fire funksjonærer til stede og i funksjon i valglokalet til enhver tid: én manntallsavkrysser og «stempler» én som kontrollerer at velgerne legger stemmen korrekt i urna én som tar seg av stemmer fra personer som har stemt på forhånd og fra personer som ikke står i manntallet, og dette bør være enten manntallsavkrysseren/stempleren, eller en annen dersom det kan skje med tilstrekkelig kontroll og sikkerhet én som sjekker beholdningen av stemmesedler i stemmeavlukkene, passer på at det er skrivesaker i avlukkene, rydder i avlukkene og ordner køen av velgere, hvis det oppstår kø. Dette kan virke som "sløsing" med personell, men vissheten om at alt går lov- og forskriftsmessig for seg er større når hver funksjonær ikke har for mange arbeidsoppgaver å ta hånd om på én gang. I stille perioder kan dette arbeidet rasjonaliseres ved å fordele det på færre personer. Valghandlingen skal foregå som beskrevet her, og i beskrevet rekkefølge: 1. Velgeren går først til et stemmeavlukke (evt. stiller seg i køen av velgere som venter på å slippe til i stemmeavlukker) og velger seg en stemmeseddel. 2. Velgeren tar med seg stemmeseddelen og går til manntallskontrollen for avkryssing i manntallet. 3. Velgeren skal legitimere seg, dersom valgfunksjonæren ikke kjenner velgeren. 4. Manntallsavkrysseren setter kryss i manntallet og stempler stemmeseddelen mens velgeren holder seddelen (velgeren legger den på bordet foran manntallsavkrysseren uten å slippe taket i seddelen). 5. Velgeren vender seg mot valgurna, urnevakta sjekker («bare se, ikke røre») at velgeren kun har én stemmeseddel og at den er stemplet, og lar i så fall velgeren slippe stemmeseddelen i urna. Dette var kortversjonen. Nedenfor kommer en mer detaljert gjennomgang av de enkelte leddene i valghandlingen. Valghandlingen bør være kjent for de fleste velgere, bortsett fra førstegangsvelgerne. Men det trengs helt sikkert veiledning fra stemmestyret. I tillegg vil det i materiellet til stemmestyret ligge en anvisningsplakat for velgerne, som må henges opp lett synlig ved inngangen til rommet der valget foregår. Stemmestyret må uansett være særskilt nøye med å kontrollere hva velgerne foretar seg, og at de rutinene som er satt opp følges nøye. Rutinene som skal følges, mer detaljert beskrivelse: 1. Velgeren går først til et stemmeavlukke eller stiller seg i kø Dersom det er mange velgere i lokalet som venter på å komme til et avlukke samtidig, må det legges opp til køsystem. Det bør være én felles kø for alle stemmeavlukkene, slik at når ett avlukke blir ledig, går den første i køen til dette avlukket. Setter man opp én kø foran hvert avlukke, kan man fort risikere at en av køene stopper helt opp, fordi en velger bruker svært lang tid i avlukket. Det vil skape irritasjon. Køen må være i en viss avstand fra stemmeavlukkene, slik at ikke velgerne i avlukkene føler seg presset eller overvåket. Lag sperringer og «sluser» av utstyr som finnes i valglokalet eller i andre rom for å lede køene riktig. 2. Velgeren går inn i avlukket og gjør sitt valg H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 7

8 Når et stemmeavlukke blir ledig, går velgeren som står for tur inn og velger seg en stemmeseddel. Det skal aldri være mer enn én velger i avlukket om gangen. (Se allikevel eget punkt om velgere som trenger hjelp i valghandlingen.) Velgeren skal brette stemmeseddelen én gang, slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på. 3. Velgeren legitimerer seg og avkrysses i manntallet Velgeren tar med seg stemmeseddelen og går til manntallskontrollen for avkryssing i manntallet. Det er hemmelig valg, så hvis en velger kommer med stemmeseddelen brettet feil vei (med partinavnet ut), bør velgeren bes om å gå inn i stemmeavlukket igjen og brette riktig vei, og deretter komme tilbake til manntallsavkrysning og stempling. NB! Avkrysseren ber velgeren vise legitimasjon. Det er i valgloven et krav at velgere skal vise gyldig legitimasjon med bilde, for eksempel førerkort, pass eller bankkort. Kravet om å ha med legitimasjon er kunngjort/opplyst før valget slik at bestemmelsen bør være godt kjent. Selv om en legitimasjonen er gått ut på dato (for eksempel et pass), skal den være god nok ved valget, så lenge stemmemottaker ser at det er rette vedkommende en står overfor. Dersom avkrysseren kjenner velgeren godt, er det naturligvis ikke nødvendig å be om legitimasjon. Hvis en velger ikke kan legitimere seg, og ingen av stemmestyrets medlemmer kan gå god for hvem vedkommende er, må velgeren få beskjed om å hente legitimasjon og komme igjen senere for å avgi stemme. En annen person enn stemmestyrets medlemmer i valglokalet kan ikke gå god for velgerens identitet. Velgeren er ikke pålagt å ha med seg valgkort ved stemmegivning på valgtinget. Det er kun ved forhåndsstemmegivning at valgkort er obligatorisk. Får avkrysseren mistanke om at noen forsøker å fuske eller det oppstår andre «situasjoner», skal ikke avkrysseren selv begynne å diskutere med velgeren, men henvise velgeren til stemmestyrelederen. Avkrysseren finner fram til vedkommende i manntallet og setter et kryss i rubrikken «Stemt. Valgt.» langt til høyre på siden i manntallet. («Valgt.» betyr valgtinget). Bruk blå blyant på søndag og rød blyant på mandag og ikke penn til avkryssingen, slik at det går an å pusse ut hvis det for eksempel krysses av ved feil person. (Departementet vil vite hvor mange som avgir stemme h.h.v. på søndag og mandag, se stemmestyrets møtebok.) Velgere som er døde etter at manntallet ble satt opp eller av annen grunn er strøket fra manntallet, er markert som strøket. Se pkt. 7 vedr. velgere som har stemt på forhånd, som ikke finnes i manntallet, eller som avgir stemme i en annen krets i kommunen enn der de er manntallsført. 4. Stemmeseddelen stemples Når velgeren er blitt avkrysset i manntallet, ber manntallsavkrysseren velgeren om å legge den brettede stemmeseddelen på bordet og fortsatt holde fast i den mens den stemples, og kvitterer ved å stemple i det markerte feltet på stemmeseddelen med det offisielle valgstempelet («Valg Sørum kommune»). Hvis avkrysseren ser at velgeren holder mer enn én stemmeseddel, så gjør vedkommende oppmerksom på det, med en oppfordring om kun å levere én seddel. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 8

9 Denne stemplingen er svært viktig, fordi den er kvitteringen for at stemmen er lovlig avgitt. (Stemmesedler uten dette stempelet skal valgstyret forkaste ved opptellingen på valgkvelden.) Stemmestyremedlemmene skal forsøke å unngå å berøre stemmeseddelen. En internasjonal standard for gjennomføring av valg sier: «The voter should collect his or her ballot paper and no one else should touch it from that point on.» («Velgeren skal hente sin stemmeseddel, og ingen andre skal etter det tidspunktet berøre den».) Velgeren tar den stemplede stemmeseddelen og er klar til å legge stemmen i valgurna. Når denne prosedyren følges nøye, altså at manntallsavkrysning og stempling av stemmeseddelen foregår i én operasjon (= full kontroll), skal det ikke være fare for at noen kan få avgitt stemme mer enn én gang. Alternativt: Har man nok folk i stemmestyret, og det er stor pågang av velgere ved manntallsbordet, kan man utvide med én person ved manntallsavkrysningen og stemplingen: Når velgeren er blitt avkrysset i manntallet, ber manntallsavkrysseren velgeren om å holde fram den brettede stemmeseddelen for «stempleren» som sitter «skulder ved skulder» og gir vedkommende beskjed om at «Denne stemmeseddelen er OK». Stempleren kvitterer ved å stemple i det markerte feltet på stemmeseddelen med det offisielle valgstempelet («Valg Sørum kommune»). Velgeren tar den stemplede stemmeseddelen og er klar til å legge den i valgurna. 5. Velgeren legger stemmeseddelen i valgurna Når velgeren er blitt avkrysset i manntallet og har fått påført stempel på stemmeseddelen (dvs. at pkt. 4 er fullført), går velgeren til valgurna, som altså skal stå umiddelbart ved siden av manntallsavkrysnings- og stempelbordet. Velgeren skal selv legge stemmen i valgurna. Den som passer på valgurna ber om å få se det offisielle stempelet på seddelen. Er dette OK, og man også ser at det ikke er mer enn én seddel, får velgeren legge stemmen sin i urna. Stemmeseddelen skal ikke berøres av andre enn velgeren. Hvis det ikke er stempel på stemmeseddelen til en velger, må vedkommende sendes tilbake til manntallsavkrysseren. Velgeren har antagelig ikke vært klar over at hun/han skulle innom manntallet før stemmen blir lagt i urna. Dersom velgeren ved en feiltakelse skulle komme til å legge en ustemplet stemmeseddel i urna fordi vedkommende ikke har vært innom manntallskontrollen og stemplingen, skal stemmestyret ikke åpne urna og ta ut stemmeseddelen for å stemple den. Feilen kan rettes ved at velgeren får anledning til å legge en ny stemmeseddel, etter manntallsavkryssing og etter at stemmeseddelen er stemplet, i urna. Den som ikke var stemplet, vil da bli forkastet under opptellingen, og velgeren har fått avgi kun én gyldig stemme. Ingen velger må forlate valglokalet med en stemplet stemmeseddel. Dersom noen glemmer seg bort, eller bevisst forsøker dette, må de stanses. Hvis det ikke er mulig å stanse dem, må den manglende stemmen i urna protokolleres som uregelmessighet. Hvis ikke, vil det oppstå en uforklarlig uoverensstemmelse mellom antall kryss i manntallet og antall stemmer i urna. Krysset i manntallet for avgitt stemme skal bli stående, som om stemmen faktisk var fullstendig avgitt. Når det gjelder uregelmessigheter som kan oppstå underveis, notér slike fortløpende på et vanlig ark. Gjør man ikke det, er det etter hvert nesten umulig å huske tilbake på ting som faktisk skjedde. Dette notatarket vil til slutt være et nyttig grunnlag for stemmestyrets møtebok. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 9

10 7. SPESIELLE FORHOLD Velgere som har stemt på forhånd: Velgere som har stemt på forhånd, er allerede avkrysset i manntallet. For disse velgerne er det forhåndsstemmen som vil bli gjeldende, mens en eventuell stemme avgitt på valgtinget skal forkastes. Disse har derfor ikke anledning til å «stemme om igjen» på valgdagen. Etter 31 i valgforskriften skal en slik velger allikevel ikke avvises, selv om det er satt kryss i manntallet for at vedkommende har stemt på forhånd. Velgeren bør allikevel opplyses om at valgtingsstemmen sannsynligvis vil bli forkastet, dersom forhåndsstemmen er i orden. Gå fram slik: Velgeren er allerede avkrysset i manntallet for avgitt forhåndsstemme, og det skal ikke settes kryss i manntallet for valgtingsstemmen. Det skal påføres stempel på stemmeseddelen. Velgeren skal ikke legge stemmeseddelen ned i valgurna etter at den er blitt stemplet. Den i stemmestyret som tar seg av stemmer fra velgere som har forhåndsstemt og stemmer fra personer som ikke står i manntallet, skal levere en stemmeseddelkonvolutt til velgeren. Velgeren legger selv seddelen i stemmeseddelkonvolutten, limer den igjen og leverer den tilbake, og funksjonæren legger konvolutten i et særskilt omslag (egen konvolutt med mange felter som skal fylles ut). Omslaget skal klebes igjen, og velgerens navn, fødselsdato og adresse samt øvrige opplysninger som konvolutten ber om skal skrives utenpå. Slike stemmegivninger legges til side i en særskilt konvolutt. Etter at stemmegivningen er slutt andre dag, leveres alle slike stemmegivninger til valgstyret sammen med de øvrige avgitte stemmene, men klart atskilt fra de ordinære stemmene. Vær oppmerksom på at dette krever god kommunikasjon internt i stemmestyret for å opprettholde en god nok sikkerhet. Det skal ikke føres noen form for liste over slike stemmegivninger, og som nevnt heller ikke settes kryss i manntallet. Velgere som ikke står i manntallet: Fremmede stemmer er stemmer fra personer som er manntallsført i Sørum kommune, men i en annen del av manntallet, dvs. en annen stemmekrets enn der vedkommende møter opp for å stemme. Eksempel: En velger som er bosatt og manntallsført i Frogner krets møter opp i valglokalet i Sørumsand krets for å stemme. Velgerens stemme er da «fremmed stemme» i Sørumsand krets. Velgere som er manntallsført i krets 00 regnes som fremmede i alle kommunens valglokaler og må behandles som enhver annen fremmed stemme. Se senere kapittel i denne håndboka for å få en forklaring på hva krets 00 er. En annen type velger som ikke står i manntallet, kan være en velger som er bosatt og/eller manntallsført i en annen kommune, eller som av én eller annen grunn ikke har stemmerett. Dette er omtalt i valgloven 9-5 fjerde ledd. Begge disse kategoriene skal behandles helt likt i stemmestyret, og det er senere opp til valgstyret om stemmen kan godkjennes. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 10

11 Slike velgere står ikke i den kretsvise delen av manntallet som finnes i valglokalet, men vil sannsynligvis møte opp med stemmeseddelen sin hos manntallsavkrysseren for å bli registrert. Manntallsavkrysseren vil ikke finne velgeren i manntallet, og henviser derfor velgeren til den som tar seg av stemmer fra personer som har stemt på forhånd og fra personer som ikke står i manntallet, dersom ikke dette er samme stemmestyremedlem som avkrysseren. Stemmestyremedlemmet ber velgeren legitimere seg. Dette er et krav. Det påføres stempel på stemmeseddelen på vanlig måte. Velgeren skal ikke legge stemmeseddelen ned i valgurna etter at den er blitt stemplet. Den i stemmestyret som tar seg av stemmer fra personer som har stemt på forhånd og fra personer som ikke står i manntallet, skal levere en stemmeseddelkonvolutt til velgeren. Velgeren legger selv seddelen i stemmeseddelkonvolutten, limer den igjen og leverer den tilbake. Stemmemottaker legger konvolutten i et særskilt omslag. Omslaget skal klebes igjen, og velgerens navn, fødselsdato og adresse samt øvrige opplysninger som konvolutten ber om skal skrives utenpå. Slike stemmegivninger legges til side i samme konvolutt som for stemmer fra velgere som også har stemt på forhånd. Etter at stemmegivningen er slutt andre dag, leveres alle slike stemmegivninger til valgstyret sammen med de øvrige avgitte stemmene, men klart atskilt fra de ordinære stemmene. Vær oppmerksom på at dette krever god kommunikasjon internt i stemmestyret for å opprettholde en god nok sikkerhet. Det skal m.a.o. ikke krysses av i noe manntall for disse velgerne som ikke står i manntallet. Det skal heller ikke føres noen form for liste over slike stemmegivninger. Det er ikke anledning til å be en velger reise til sin egen krets for å stemme der. Det må imidlertid være helt greit, på en høflig måte, å informere velgeren om at hun/han sogner til en annen krets, er manntallsført der, egentlig skulle avgitt sin stemme i den aktuelle kretsens valglokale, og at dette er grunnen til den omstendelige prosedyren i forbindelse med stemmegivningen. Det finnes en del velgere som ikke er sikre på hvor de står manntallsført, selv om dette står på valgkortet de har fått tilsendt. Er velgeren manntallsført i en annen krets i Sørum kommune, vil stemmen bli godkjent, hvis velgeren ikke reiser fra krets til krets og stemmer fremmed, og kanskje også i sin egen krets. Men dette trenger ikke stemmestyret bekymre seg for. Denne vurderingen er det valgstyret som skal gjøre når valgdagen er slutt. Uansett vil bare én av stemmene bli godkjent. Er velgeren manntallsført i en annen kommune enn Sørum kommune, vil stemmen ikke bli godkjent hos oss. Den eneste muligheten velgeren har for å få avgitt en stemme som kan godkjennes, er å reise til den kommunen hvor vedkommende er manntallsført og avgi stemme der. Dette må stemmestyret opplyse velgeren om. Det hender ikke så rent sjelden at det kommer velgere som ikke finnes i noen del av kommunens manntall. Dette betyr at de ikke har stemmerett i Sørum. Det kan være flere årsaker til dette: a) De kan være bosatt i Sørum, men har ikke bodd lenge nok i Norge til å ha oppnådd stemmerett. Dessuten kan de være for unge, dvs. ikke fylt 18 år i løpet av valgåret. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 11

12 b) Velgeren kan være bosatt og manntallsført i en annen norsk kommune og tror at det er likegyldig i hvilken kommune man møter fram for å stemme på valgdagen, slik tilfellet er når det gjelder forhåndsstemmegivningen. Dette forekommer meget sjelden. c) Oftere kan det nok komme velgere som har fått folkeregisterregistrert flytting til Sørum kommune etter 30. juni i valgåret. Disse skal da stå manntallsført i den forrige bostedskommunen sin (dvs. der de var registrert i folkeregisteret 30. juni i år). De har stemmerett i den kommunen, og kan kun avgi sin stemme der på valgdagene. d) Velgeren er feilaktig utelatt (uteglemt) av manntallet. Det skal ikke forekomme. Er årsaken a, må velgeren få avgi stemme, om han/hun insisterer. Er årsaken b, må velgeren oppfordres til å reise til et valglokale i den kommunen vedkommende bor i og avgi stemme der. For en del velgere vil dette selvsagt være umulig p.g.a. store avstander. Det er allikevel eneste mulighet velgeren har til å få avgitt en stemme som kan bli godkjent. Insisterer velgeren allikevel på å avgi stemme i Sørum, skal stemmestyret motta denne. Er årsaken c, må velgeren opplyses om at den eneste muligheten hun/han har til å få avgitt en stemme som kan bli godkjent, er å reise til den kommunen hvor vedkommende var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni i valgåret (og som står på valgkortet). For en del velgere vil dette selvsagt være umulig p.g.a. store avstander. Noen velgere tror at det er i den kommunen de bor på selve valgdagen de også har stemmerett. Dette er altså feilaktig. Det er registrert bostedsadresse pr. 30. juni som er bestemmende. Det er velgerens eget ansvar før valget å undersøke om hun/han står i manntallet. Manntallet har dessuten ligget ute til offentlig ettersyn, slik loven krever, og etter kunngjøring av denne utleggelsen i lokalavisene og på internett. Insisterer velgeren allikevel på å avgi stemme i Sørum, skal stemmestyret motta denne. Er årsaken d, er det selvsagt både kjedelig og beklagelig. Velgeren kan helt uforskyldt være utelatt av manntallet. Men også her er det sentrale prinsippet at det er velgerens eget ansvar før valget å undersøke om han/hun står i manntallet. På selve valgdagen er det dessverre for sent å få gjort noe med slike feil. Insisterer velgeren allikevel på å avgi stemme i Sørum, skal stemmestyret motta denne. Alle disse typene stemmer skal behandles på samme måte, nemlig som stemmer fra velgere som ikke står i manntallet. Slike stemmer vil valgstyret senere måtte forkaste som ugyldige. Et tips: Hvis dere ikke finner velgeren i noen del av kommunens manntall, men velgeren påstår at hun/han «alltid» har bodd i Sørum og stått i manntallet, kan årsaken være at vedkommende har skiftet etternavn etter at manntallet ble satt opp 30. juni (giftet seg og byttet etternavn, tatt tilbake «pikenavnet», e.a.) Velgeren tenker kanskje ikke på dette. Spør velgeren om vedkommende het noe annet tidligere, og hvis det er tilfellet, let etter dette navnet i manntallet. Etternavnet pr. 30. juni er det gyldige navnet i valgsammenheng. Et spørsmål som kan dukke opp: Valg skal jo være hemmelig. Det kan skje at en velger sier at «Jammen, det er jo ikke hemmelig valg når navnet mitt står på omslagskonvolutten med stemmeseddelen inni!» Til dét kan dere svare at valgloven bestemmer at stemmemottaket skal foregå slik, og at når konvoluttene åpnes på valgkvelden tas først stemmeseddelkonvolutten fra alle mottatte stemmer av denne kategorien ut og legges til side, deretter åpnes stemmeseddelkonvoluttene og stemmesedlene H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 12

13 tas ut for telling. Dette gjøres av minst to forskjellige personer, så det er umulig å koble navn og stemmeseddel. Årsaken til at velgerens navn skal følge stemmen helt til opptellingen, er for å forsikre oss om at ingen både avgir f.eks. fremmed stemme og stemme i egen krets. Hvis noen gjør det, må fremmedstemmen forkastes uåpnet. Og da må vi ha navnet på velgeren på konvolutten for å kunne luke den ut fortsatt uåpnet. Sjelelig svekkede : I valgloven fantes det tidligere (svært lenge siden nå) særskilte bestemmelser om behandling av velgere som stemmestyret «antar lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet». Denne bestemmelsen ble opphevet for mange år siden, og stemmer fra denne tidligere kategorien velgere skal behandles fullt ut som enhver annen ordinær stemmegivning. Dersom en velger møter fram så beruset at vedkommende forstyrrer valghandlingen, kan vedkommende vises bort slik det er beskrevet tidligere i dette heftet, men dét er etter en annen bestemmelse. Velgere som ikke er i stand til å gå inn i valglokalet: En velger som p.g.a. bevegelseshemning e.a. ikke er i stand til å gå inn i valglokalet - selv ikke med hjelp - kan avgi stemme umiddelbart utenfor lokalet. Stemmestyret skal ikke ha vakthold utenfor lokalet for å sjekke om det kommer velgere av denne kategorien. Velgeren må selv, på en eller annen måte, sørge for å få varslet stemmestyret. To av stemmestyrets medlemmer går ut til velgeren og har med seg et valgstempel, én stemmeseddel for hver godkjent valgliste og en valgurne. Den ene av stemmestyrets medlemmer ber velgeren legitimere seg, noterer seg velgerens navn, fødselsdato og adresse, går inn og krysser av vedkommende i manntallet og kommer ut igjen og bekrefter at stemme kan avgis. Velgeren får utlevert en av hver stemmeseddel og bretter - mest mulig usett - den seddelen vedkommende bestemmer seg for (evt. med assistanse) og holder denne fram for stemmemottakerne. Stemmemottakerne stempler seddelen, og velgeren får anledning til å legge stemmen i urna, eventuelt med hjelp. Stemmemottakerne skal deretter bringe urna og stempelet inn i valglokalet. Stemmesedler som blir til overs må ikke tas tilbake, disse skal velgeren beholde. Dette er m.a.o. en helt ordinær stemmegivning, forskjellen er bare at den forgår utenfor selve valglokalet, og det skal derfor heller ikke protokolleres noe særskilt om den. Er det derimot tale om en velger som også har avgitt forhåndsstemme, eller som ikke finnes i manntallet, skal stemmegivningen behandles som beskrevet tidligere i dette kapittelet. Velgere som har problemer med å utføre valghandlingen på egen hånd: En velger som p.g.a. legemlige mangler (f.eks. synssvekkelse, lesevansker, psykisk funksjonshemming, uførhet) ikke kan avgi stemme på vanlig måte, kan få nødvendig hjelp av en av stemmestyrets medlemmer til å utføre valghandlingen. Se valgloven 9-5 femte ledd. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 13

14 Enkelte velgergrupper har rett til å ha med seg en annen hjelper i tillegg. Velgeren skal selv utpeke denne hjelperen. Dette er gjerne velgere som har personlig assistent e.l., en funksjon et stemmestyremedlem ikke fullt ut kan erstatte. Hjelperen kan være med velgeren og stemmestyremedlemmet inn i stemmeavlukket og hjelpe til med å velge riktig stemmeseddel, brette denne og alt det øvrige som inngår i valghandlingen. Hjelperen må naturlig nok forholde seg fullstendig nøytral og bare følge velgerens anvisninger. Stemmestyret må opplyse den ekstra hjelperen om at hun/han har taushetsplikt om det vedkommende får vite om velgerens stemmegivning. 8. OM STEMMESEDLENE OG ENDRINGER PÅ DISSE Stemmeseddelens utforming: Stemmesedlene er forhåndsbrettet, slik at valglistens navn og kandidater er synlig for velgeren. Det er en anvist plass for stempling på den andre siden av seddelen. Stemmesedlene er utformet slik at de skal kunne telles optisk (skannes). Derfor er plasseringen av all tekst standardisert for å kunne leses optisk. Velgerens mulighet til å gjøre endring på stemmeseddelen: Velgeren har to muligheter til å gjøre endring på stemmeseddelen til stortingsvalget: 1. Stryke kandidat(er) på valglista. Etter valgloven 7-2 nr. 1 kan velgerne ved stortingsvalg stryke så mange kandidater på lista de vil. Dette gjøres ved å sette et merke (kryss) ved navnet til kandidaten(e). Merket skal i så fall settes i ruta til venstre for kandidatenes navn. Kolonnen har overskriften «Stryk». Dersom velgeren forsøker andre måter å stryke kandidater, vil det ikke føre til at stemmen forkastes, men at man sannsynligvis ser bort fra forsøket på endring. 2. Endre rekkefølgen på kandidater på valglista. Etter valgloven 7-2 nr. 1 kan velgerne ved stortingsvalg endre rekkefølgen på kandidater på valglista. Dette gjør velgeren ved å sette ønsket nummer i ruta til venstre for kandidatens navn på stemmeseddelen. Feltet har overskriften «Nr». Velgeren kan gjøre så mange slike endringer han/hun ønsker. (Vær obs. på at det gjelder andre bestemmelser om endring på valglistene til h.h.v. kommunestyrevalg og fylkestingsvalg enn til stortingsvalg.) Det følger av valgloven 7-2 nr. 4 at andre endringer ved kandidatnavnene enn de to nevnte ikke vil telle med ved valgoppgjøret. I de tilfellene hvor det er foretatt andre endringer enn de som loven tillater, får dette ingen konsekvenser for stemmegivningen. Ingen stemmesedler skal forkastes, selv om de er endret på feil måte. Man ser bare bort fra de feilaktige forsøkene på endring på stemmesedlene og godkjenner stemmen for øvrig. På stemmesedlene er det trykt en veiledning hvor velgeren får en orientering om hva som er lov, og hva som ikke er lov. Stemmestyret bør studere denne veiledningen, slik at man kan svare på spørsmål fra velgerne. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 14

15 Selv om veiledningen står på stemmeseddelen, vil sikkert noen velgere lure på hvorfor noen endringer er tillatt og noen ikke er tillatt. Da er det viktig at stemmestyret kan gi et klart svar. (Svaret vil gjerne kort og godt være at valgloven er slik det er ikke noe vi har «funnet på i Sørum».) 9. AVSLUTNING AV 1. VALGDAG Presis kl søndag kveld avsluttes valghandlingen. De velgerne som var til stede i, eller i kø umiddelbart utenfor valglokalet da valghandlingen ble avsluttet, skal ha anledning til å avgi sin stemme (valgloven 9-7). Her må det ikke gis noe slingringsmonn. Sørg for å ha helt korrekte klokker. Når alle som på det tidspunktet var til stede i valglokalet eller stod i valgkø har fått anledning til å avgi stemme, erklærer stemmestyrets leder valgtinget for avsluttet. Det er ingen spesiell erklæring som skal leses, velg ordene selv. Etter dette må ingen få avgi stemme. NB! Det skal etter 1. valgdag føres én ting inn i stemmestyrets møtebok, antall kryss i manntallet avgitt på søndag. Tell antall blå kryss og før det inn i riktig felt i tabell på side 1 i møteboka. Antall kryss i manntallet skal altså telles for hver valgdag. Dette er grunnen til at det skal brukes forskjellig farget blyant til avkrysningen på de to valgdagene. Stemmestyrets møtebok for øvrig skal først føres etter at valget er avsluttet mandag kveld. Hva skal transporteres til oppbevaring i rådhuset? Følgende stemmemateriell: Avkrysningsmanntallet, stemmestyrets møtebok, stemmer i særskilt omslag, forseglingsmateriell og valgstempelet må nå forsegles. Legg det i en tom valgurne, som forsegles med hyssing og plombe (som dere altså må ha gjort klar før dere legger forseglingsmateriellet i urna). Merk urnene med stemmekretsens navn og hva de inneholder. Ikke skriv rett på urna, men sett heller på en vanlig tapebit (ikke rød tape, som blir veldig klissete) og skriv på den. Den eller de valgurnene som inneholder avgitte stemmer skal også forsegles. Raskest mulig etter dette bringer to av stemmestyrets medlemmer den urna eller de urnene som er benyttet og forseglet og det øvrige stemmemateriellet som er nevnt i forrige avsnitt til oppbevaring i Sørum rådhus, mens de øvrige medlemmene i stemmestyret kan reise hjem etter at de har foretatt nødvendig opprydding i lokalene og låst forsvarlig. Alt annet materiell enn det som er nevnt ovenfor, skal ligge igjen i valglokalet til 2. dag. Dvs. ubrukte valgurner, ubrukte stemmesedler, totalmanntallet for hele kommunen, ubrukte omslagskonvolutter til særskilte stemmer, kontormateriell, osv. lar dere bare ligge. Alt det forseglede materiellet skal bringes til oppbevaring i SØRUM RÅDHUS. Vi låser materiellet inn i safe over natta. Valgstyrets sekretær vil være til stede og sørge for at rådhuset ikke stenger før alle stemmekretser har kommet med sitt materiell. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 15

16 10. ÅPNING AV 2. VALGDAG De to samme stemmestyremedlemmene som brakte valgurna/-urnene og materiellet til rådhuset etter 1. valgdag, henter det samme materiellet i rådhuset og bringer det til valglokalet i god tid før valget starter kl mandag morgen. Urnene og annet materiell må være på plass i valglokalet senest kl Alle stemmestyremedlemmene må også være til stede senest kl Fortsett gjerne med valgurna som ble påbegynt på søndag ved mandagens valg. Hvis denne urna er full, starter dere med ny, tom valgurne. I rimelig tid før stemmegivningen skal ta til (før kl ), forvisser stemmestyret seg om at lokket på den urna som skal benyttes er forseglet. Stemmestyret sjekker at forseglingen på det materiellet som ble hentet i rådhuset er ubrutt, seglet brytes, manntall osv. klargjøres til bruk, og stemmegivningen kan ta til nøyaktig kl Det skal ikke leses noen erklæring ved åpningen av 2. valgdag. Valghandlingen foregår deretter nøyaktig slik som 1. valgdag, men den røde blyanten skal brukes til avkrysning i manntallet. 11. AVSLUTNING AV VALGTINGET Når klokka er presis på mandag skal valget avsluttes. Her må det ikke gis noe slingringsmonn. Sørg for å ha helt korrekte klokker. Når alle som på det tidspunktet var til stede i eller i kø utenfor valglokalet har fått anledning til å avgi stemme, erklærer stemmestyrets leder valgtinget for avsluttet. Her må stemmestyret holde nøye kontroll med hvem som faktisk var til stede presis kl Personer som kommer for sent skal avvises. Det er ingen spesiell erklæring som skal leses, velg ordene selv. Etter dette må ingen få avgi stemme. Vær oppmerksom på at det som skjer av etterarbeid (telling, protokollføring osv.) er et møte i stemmestyret i kommunelovens og valglovens forstand. Møter i kommunale utvalg er åpne møter, noe som betyr at de også skal være åpne for publikum. Sannsynligvis kommer det ingen for å overvære stemmestyrets møte, men om noen kommer, er de kun tilhørere, som i andre kommunale utvalg (kommunestyret osv.) Prosedyre for å få et raskere og sikrere valgresultat (for også å ha et bedre kontrollgrunnlag før stemmesedlene fintelles ved bruk av skanner hos valgstyret i kommunestyresalen): 1. Fyll ut punkt «stemmegivninger i særskilt omslag» i stemmestyrets møtebok. 2. Ett av stemmestyrets medlemmer teller antall kryss satt i manntallet på mandag, og dette tallet føres inn i møteboka punkt «antall kryss i manntallet». Summér antall kryss avgitt på søndag og mandag, og før dette inn i møteboka. 3. Stemmestyret bryter seglet på de valgurnene som er brukt, altså de det er stemmesedler i. De åpnes, og stemmestyret tar ut alle stemmesedlene. 4. Brett ut stemmesedlene og legg dem i én bunke. Legg alle sedlene samme vei, med partinavnet opp. Sjekk samtidig om sedlene er påført valgstempel. Dersom dere finner ustemplede sedler, legges disse foreløpig til side. Blanke stemmesedler legger dere også foreløpig til side. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 16

17 5. Tell antall stemmesedler, inkludert eventuelle sedler uten stempel og blanke sedler, og fyll ut punkt «Ordinære stemmesedler mottatt på dette stemmestedet» i møteboka. Før de samme tallene inn i punkt «Stemmesedler til foreløpig opptelling» i møteboka. 6. Antallet stemmesedler uten stempel (hvis det var noen) føres inn i punkt «Stemmesedler lagt til side ( ), inkl. stemmesedler som mangler stempel» i møteboka. 7. Blanke stemmesedler (hvis noen) legges i egen bunke. Antallet slike føres inn i punkt «Blanke stemmesedler» i møteboka. 8. Fyll ut punkt «Godkjente stemmesedler til fordeling på listene» i møteboka. 9. Fordél deretter sedlene partivis, alle sedler for ett parti i én bunke. Dere skal ikke bry dere om sedlene er rettet eller urettet. Det stemmestyret foretar, er foreløpig opptelling. Fintellingen foretas maskinelt senere på kvelden i kommunestyresalen, og da registreres rene/rettede sedler (og eventuelt manglende stempel, som stemmestyret kan ha oversett.) 10. Tell det totale antallet avgitte stemmer for hver partiliste og før resultatet i punkt «Resultater av foreløpig opptelling» i møteboka. 11. Så snart punkt «Resultater av foreløpig opptelling» er fylt ut, ringer stemmestyret raskest mulig til valgstyrets sekretær, tlf , og leser opp følgende: - Registrerte kryss i manntallet søndag - Registrerte kryss i manntallet mandag - Stemmesedler i urne (godkjente, blanke, tvilsomme) - Stemmegivninger i særskilt omslag (ikke i kommunens manntall, har allerede forhåndsstemt) - Stemmegivninger mottatt fra velgere som tilhører annen krets (fremmede) - Eventuell merknad i eget felt - Partifordelte stemmesedler, resultatene for hvert enkelt parti (med eventuell merknad) Det er disse resultatene vi deretter umiddelbart rapporterer inn til Statistisk Sentralbyrå, og som ganske fort deretter dukker opp på TV og internett. NB: Dersom stemmestyret klarer å fordele sedlene partivis, legge ustemplede sedler og blanke stemmer til side i én og samme prosess og samtidig ha full kontroll, er det helt greit å utføre tellearbeidet slik. Stemmestyret vil i så fall spare en god del tid. Deretter skal kontrollpunktene i møteboka fylles ut: I punkt «Kontroll» skal antall stemmesedler i urnene og antall kryss i manntallet sammenlignes. Om det er avvik mellom antall kryss og antall stemmer, må stemmestyret forsøke å finne en forklaring på avviket og protokollere dette. Aktuelle forklaringer på avvik kan være: Flere kryss enn stemmesedler: a) En eller flere velgere ble avkrysset i manntallet, men forlot deretter valglokalet uten å legge stemmen i valgurna. b) Manntallsavkrysseren har kommet i skade for å krysse av for feil person + den riktige velgeren, og glemt å fjerne det feilsatte krysset. Færre kryss enn stemmesedler: a) En eller flere velgere har lagt mer enn én stemmeseddel til samme valg i urna. Da vil sannsynligvis bare den ene være stemplet, og den/de andre vil være uten stempel og blir forkastet under den endelige opptellingen. b) Manntallsavkrysseren har kommet i skade for å glemme å sette kryss ved en velger som har avgitt stemme. Punkt «Kontroll», som står under tabellen med fordeling av stemmer på hvert parti fylles også ut, og et eventuelt avvik må stemmestyret forsøke å finne en årsak til og føre inn i møteboka. Eventuelle blanke stemmer og eventuelle sedler uten stempel legges i egen konvolutt. Konvolutten merkes med kretsens navn og hva den inneholder: «Tvilsomme stemmer + blanke stemmer». Deretter legges de stemmene som er fordelt på parti, fortsatt utbrettet og i pene, ryddige bunker, ned i urna/urnene igjen, og denne/disse forsegles. Dere trenger ikke å markere noe skille mellom H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 17

18 partiene når dere legger sedlene ned i urna, skanneren klarer å lese sedlene selv om partiene ligger blandet. Stemmestyrets leder sørger deretter for at stemmestyrets møtebok blir fullført nøyaktig. Møteboka skal godkjennes og undertegnes av alle stemmestyremedlemmer og møtende varamedlemmer som er til stede der og da. Det er fornuftig og tidsbesparende å starte på utfyllingen av stemmestyrets møtebok tidligere på dagen. Dvs. at punktene om «Stemmestyret Møtende medlemmer og varamedlemmer» kan fylles ut i god tid før kl Evt. stemmer i særskilt omslag, dvs. avgitt av velgere som har forhåndsstemt og fra velgere som ikke står i kretsens del av manntallet, skal pakkes i egne pakker (én og samme pakke), som merkes tydelig med stemmekretsens navn og hva pakken inneholder. Bruk helst en stor ordinær konvolutt. Urnene som inneholder avgitte stemmer forsegles. Stemmestyrets møtebok, avkrysningsmanntallet, konvolutten med stemmer i særskilt omslag, konvoluttene med stemmesedler lagt til side og stempelet legges i en tom valgurne, som forsegles, merkes tydelig med hva den inneholder + kretsens navn. Rask transport til rådhuset! Deretter, og så fort som (lovlig) mulig, uansett om resten av stemmestyret blir sittende igjen med mye opprydding, bringer to av stemmestyrets medlemmer, som ikke har forseglingsmateriell, følgende materiell til Sørum rådhus for kontroll/opptelling: Urnene med alle avgitte stemmer og urna med stemmer som ligger i særskilt omslag, stemmesedler som er lagt foreløpig til side (tvilsomme), stemmestyrets møtebok, stempelet og avkrysningsmanntallet. Disse urnene skal være forseglet og merket med kretsens navn. Sørg for at denne transporten foregår uten forsinkelser av noen art. Dette materiellet leveres i 2. etasje i rådhuset. Resten av stemmestyret foretar nå den nødvendige opprydding i valglokalet under ledelse av stemmestyrets leder. Pass på å fjerne alle anvisningsplakater, også de som er inne i stemmeavlukkene. Følgende materiell legges i søppelsekker: ubrukte stemmesedler ubrukte offisielle valgkonvolutter annet søppel, eller ting som har blitt «søppel» i løpet av valgdagene Følgende materiell er «bevaringsverdig», og legges i esker eller tomme valgurner: forseglingsmateriell henvisningsplakater (de vi tydelig har kjøpt inn fra ekstern leverandør) ubrukte omslagskonvolutter ubrukte skjemaer totalmanntallet for hele kommunen kontorrekvisita utfylte reiseregningsskjemaer stemmestyreleders oversikt over hvilke medlemmer og varamedlemmer som deltok m.m. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 18

19 Når opprydningsarbeidet er avsluttet, bringes alt dette valgmateriellet til rådhuset. Denne transporten kan utføres av et hvilket som helst medlem av stemmestyret og kan utføres av én person. Alt materiellet settes i korridoren ved siden av kommunestyresalen på oppmerkede plasser, alt etter hva slags materiell det er. Sørg for at valglokalet og andre rom som har vært benyttet er tømt for alt materiell som stemmestyret brakte med seg dit. Driftsoperatør vil demontere stemmeavlukker og rydde stoler og bord neste dag. Arbeidet i valglokalet er nå ferdig, og man kan låse forsvarlig og reise hjem. Husk å levere tilbake eventuelt lånt nøkkel etter valgdagen. 12. PRAKTISKE OPPLYSNINGER Stemmetidene ved valget i Sørum er: Søndag kl Mandag kl Alle valglokaler i hele landet skal stenge senest kl på mandag. I noen kommuner stenger de tidligere- Det vil bli utbetalt vanlig møtegodtgjørelse til de medlemmene og varamedlemmene av stemmestyrene som møtte den ene eller begge dagene. Hver dag regnes som ett møte. Evt. krav om godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste og kjøregodtgjørelse må fremmes særskilt. Det er fordelaktig om stemmestyrets leder kan levere inn regninger på kjøregodtgjørelse og evt. tapt arbeidsfortjeneste for sitt stemmestyre samlet til valgstyrets sekretær. Slik regning bør leveres inn snarest mulig etter valget, helst samtidig med frakt av rekvisita og «søppel» mandag kveld. Reiseregningsskjemaer ligger i det materiellet som ble utdelt til kretsene søndag formiddag. Stemmestyrets leder må også føre liste over hvilke stemmestyremedlemmer og varamedlemmer som deltok, slik at alle får den godtgjørelsen de har krav på. Stemmestyrenes ledere sørger selv for å bestille inn den maten osv. stemmestyrene skal spise i løpet av valgdagene. Prøv i størst mulig grad å ta pauser i stille perioder. Alle stemmestyremedlemmer kan ikke ta pause samtidig. Vedr. manntallene: I hvert valglokale er det to manntall. a) Ett kretsvis alfabetisk avkrysningsmanntall. Hver krets har bare manntallet for sin stemmekrets. Dette manntallet er mest mulig àjour, idet alle endringer (dvs. strykninger, tilføyelser, avgitte forhåndsstemmer) t.o.m. lørdag før valget automatisk er med i den manntallsutskriften vi mottar fra datasentralen dagen før valget. Dersom vi av tekniske årsaker må benytte et manntall som er skrevet ut tre-fire dager før valget, vil endringer i manntallet etter denne datoen være påført manuelt, i den grad dette har vært praktisk mulig. H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 19

20 b) En alfabetisk manntallsliste for hele kommunen. Dette manntallet er ikke 100 % àjour, idet endringer tett opp til valgdagen ikke er registrert i dette manntallet. Dette er da egentlig heller ikke noe manntall, kun en oppslagsbok for å finne velgere som tilhører andre stemmekretser i kommunen. Se til stadighet til at det er tilstrekkelig med, men ikke for mange, valglister fra samtlige partier i stemmeseddelkurvene. Det skal til enhver tid være tilnærmet like mange valglister for hvert parti, uansett hvor stort en må anta behovet for stemmesedler til et parti er. Det må også ligge blanke stemmesedler i stemmeseddelkurvene. Dersom det skulle bli totalt tomt for et partis valgliste, må det benyttes blanke stemmesedler inntil nye evt. kan skaffes fra valgstyret. Velgeren må da selv skrive partiets navn på en slik blank seddel. Sørg for at den situasjonen ikke oppstår ved å bestille nye i god tid fra valgstyrets sekretær. Dersom det blir tomt for omslagskonvolutter til stemmer fra velgere som har stemt på forhånd eller velgere som ikke står i manntallet, må nye straks bestilles fra valgstyrets sekretær. I mellomtiden kan det benyttes vanlige, hvite konvolutter som omslagskonvolutter. Da må i så fall alle nødvendige opplysninger påføres utenpå konvolutten for hånd. Valgstyrets sekretær kjører minst én runde til alle valglokalene, og har med seg både stemmesedler, konvolutter osv. i bilen. Ring i god tid hvis dere trenger materiell, så kan kjøreruta legges om slik at dere raskt får nye reserver. NB! Husk at en stemmeseddel aldri skal legges direkte inn i en omslagskonvolutt (gjelder velgere som har forhåndsstemt og velgere som ikke står i kretsmanntallet). En omslagskonvolutt skal alltid innehold en stemmeseddelkonvolutt med (må vi anta) én stemmeseddel inni. Fulle urner: Dersom en valgurne blir full, må spalten i lokket forsegles, slik at den er klar til avlevering på rådhuset når valget er slutt. Benytt deretter en av de øvrige urnene som er utlevert til kretsen. Dersom alle kretsens urner blir fulle, brytes forseglingen på én urne, og innholdet i denne legges forsiktig og under oppsyn av minst to stemmestyremedlemmer over i en eller flere solide pappeske(r) som forsegles forsvarlig og merkes tydelig med "STEMMESEDLER" og stemmekretsens navn. Og for all del: Ikke glem å ta med slike esker til opptelling i rådhuset mandag kveld. Valgkort: Noen velgere har med seg og viser valgkort. Noen legger igjen valgkortet når de går. Det er helt OK. Ikke kast disse valgkortene sammen med søppel, men levér dem i rådhuset mandag kveld sammen med «bevaringsverdig» materiell. Valgstyrets sekretær vil sørge for å makulere dem på skikkelig måte. Lotterier: Dersom det blir gitt tillatelse til å avholde lotteri eller basar i tilknytning til noe valglokale, er det stemmestyrets ansvar å bestemme hvor denne aktiviteten kan forgå. Lotteriet må under ingen omstendighet forstyrre valget eller ferdselen til og fra valglokalet. Inne i selve valglokalet er all annen aktivitet enn selve valghandlingen forbudt. Lotterier kan imidlertid avholdes i korridorer eller i tilstøtende rom, men ikke slik at velgerne må passere direkte forbi loddselgerne. Stemmestyrets leder vil få beskjed fra valgstyrets sekretær om evt. gitte tillatelser til lotteri o.l. Det er stort sett skolemusikken, foreldrerådet ved skolen, Lions, Rotary og lignende som søker om og får slik tillatelse. 13. EVENTUELLE SPØRSMÅL H:\TEKST\Valg\Retningslinjer - håndbøker\håndbok - stortingsvalg 2013.docx 20