Svigsåi Verdi: 3. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svigsåi Verdi: 3. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid"

Transkript

1 Svigsåi Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE, THH Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 614 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Svigsåi er ei relativt stor, bratt og nordvendt bekkekløft som ligger i brattliene sør for Hjartsjåvatnet i Hjartdal kommune. I øvre del består kløftesystemet av flere greiner som faller bratt ned (Svigsåi, Haugerudbekken, Nordstulbekken, Matkleppbekken), delvis i jevne stryk, dels i fossefall. Bekkene møtes på ca 350 moh, og herfra faller Svigsåi bratt nedover til elva faller ut på flatene i dalbunnen på ca 220 moh, og videre ut i Hjartdøla. Lokaliteten spenner fra 180 moh nederst til 760 moh opp mot fjellet. Stor variasjon i topografi, edafiske forhold og høydespenn gir grunnlag for varierte skogsamfunn. I øvre deler dominerer humid blåbær- og småbregnegranskog, med storbregneskog i fuktige partier og fragmenter av høgstaudeskog i søkk. Lenger nedover blir vegetasjonen mer mosaikkartet, innslaget av løvtrær i granskogen er betydelig, og rikere skog blir vanlig. En del partier domineres av ulike løvtrær. Lågurtskog er vanlig oppe i skråningene, gråor-heggeskog finnes langs mye av kløftebunnen, gråor-almeskog på fuktig jord i nedre del av liene, og i den solvendte skråningen under Uvås (som domineres av lågurt-løvskog) inngår også flekkvis alm-lindeskog. Nederst, på flatene i dalbunnen, finnes også flommarksskog med gråor. Skogen er gjennomgående betydelig preget av tidligere tiders utnyttelse, og kløfta framstår som en mosaikk av eldre og yngre skog i ulike suksesjonsstadier. Mye av skogen har et halvgammelt til relativt ungt preg, og er fattig på gamle trær og død ved, også i deler av kjerneområdene. Strukturen er likevel som oftest variert og sjiktet. I det kronglete midtpartiet av kløfta er skogen eldre, og har naturskogspreg, med bl.a. stedvis mye død gran (i tidlige og midlere nedbrytningsstadier). Det finnes også en del gammel alm, både i kløftebunnen og (særlig) i lia under Uvås (mange er gamle styvingsalmer). Også gråor-heggeskogen er til dels gammel, med grove trær og en del død ved. Skogen utenfor kjerneområdene er yngre kulturskog (men lite tett planteskog ). Dette er ei velarrondert, relativt stor, variert og velutviklet bekkekløft. Høydeintervallet på 600 meter er uvanlig mye. Den økologiske spennvidden er god, og mange ulike gran- og løvskogssamfunn er representert. Skogtypemessig er naturverdiene knyttet til rik skog, edelløvskog, fuktig bekkekløft-granskog og gråor-heggeskog. Av størst interesse er gråor-almeskog og gråor-heggeskog. På den annen side er skogen betydelig påvirket og mangler i stor grad naturskogsegenskaper, kvaliteter knyttet til slik skog er derfor dårlig utviklet. Det samme gjelder bergveggskog selv om det er mye bergvegger er artsmangfoldet på disse fattig. Artsmangfoldet er relativt variert, med god spredning på ulike artsgrupper, men kan ikke sies å være spesielt rikt. 13 rødlistearter (3 VU, 10 NT) ble registrert. Mest interessant er skorpelav og vedboende sopp på gammel alm, karplanter i rik skog (bl.a. rik forekomst av huldregras), og pelsblæremose Frullania bolanderi på gråor nederst. Bergveggfloraen (både av lav og moser) var påfallende fattig, til tross for mye bergvegger. Generelt har kløfta gode forhold for fuktighetskrevende arter, uten at noen spesielle slike er påvist. Fossefallene skaper meget fuktige forhold, men vannføringen er for lav i tørkeperioder til at det er utviklet fosserøyksamfunn. Svigsåi tilhører ikke de mest verdifulle bekkekløftene verken regionalt eller nasjonalt, artsmangfoldet er ikke spesielt rikt, og kvalitetene er på mange måter middelmådige. Området oppfyller i moderat grad viktige mangler ved skogvernet. I kraft av å være ei relativt stor og topografisk sett variert og velutviklet bekkekløft, med stort utviklingspotensial og med spesielle kvaliteter knyttet til alm og gråor-heggeskog, vurderes området likevel som regionalt verdifullt (verdi 3). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton og Sigve Reiso (begge BioFokus) 16. oktober Forholdene var gode for feltarbeidet, selv om det var såpass seint på året at en god del av karplantevegetasjonen var visnet ned. THH konsentrerte seg om vestre arm og nedre del, mens SRE undersøkte Haugerudbekken, Matkleppbekken og midtpartiet. Alle deler av kløfta ble oppsøkt, og hele spennvidden i naturtyper ble dekket. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som godt for alle aktuelle egenskaper. Artsmangfoldet vurderes også som ganske godt undersøkt for alle aktuelle artsgrupper (dårligst dekket på moser og jordboende sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge. I Telemark omfattet bekkekløftprosjektet 56 områder i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, og omfattet hele bekkekløfta med tilliggende lisider, en elvestrekning på til sammen ca 4,2 km.

2 Tidligere undersøkelser En kjenner ikke til at det er utført systematiske, relevante undersøkelser i området. Ifølge Naturbase (2009) er det ikke avgrenset naturtypelokaliteter i området. Sentrale databaser viser at Finn Wischmann var i området sommeren 1986 (Artskart 2009). Han fant da en rekke karplanter, bl.a. huldregras (flere steder), myske, springfrø, myskemaure, skogkarse osv. Beliggenhet Området ligger i de bratte liene på sørsiden av Hjartdal, rett sør for østenden av Hjartsjåvatnet. Naturgrunnlag Topografi De bratte, høye liene på sørsiden av Hjartdal gjennomskjæres av en rekke større og mindre bekkekløfter. Svigsåi er den største av disse. I øvre del består kløftesystemet av flere sidegreiner som faller bratt ned hovedgreina Svigsåi fra sørvest, Haugerudbekken og Nordstulbekken fra sør, og Matkleppbekken fra sørøst. Svigsåi er bratt i indre del, men faller ellers nokså rolig utover, mens de andre kløftene er til dels meget bratte og danner flere opptil meter høye fossefall. På ca 350 moh møtes forenes disse og fortsetter videre nedover i form av ei bratt og trang, nordvendt kløft, før elva på 220 moh faller ut på flatene i dalbunnen, og videre ut i Hjartdøla. Topografien er variert, og bortsett fra rent søreksponerte lier er alle eksposisjoner godt representert. Mye av kløfta er trang og bratt, ofte nedskjært meter (stedvis dypere). Skråningene er dels jevne hellinger, men for det meste brattlendte og opprevet med mye berg og skrenter. Nederst er inkludert en strekning der elva renner rolig og danner flommarksskog. Geologi Kløfta går gjennom flere ulike geologiske felt. Øvre del ligger på kvartsitt og kvartsskifer, midtpartiet på middelskornet granitt, mens den nederste biten (dekket av løsmasser) er metarhyolitt og metamorf tuff (Dons & Jorde 1978). Løsmassedekket er svært variabelt. I nedre deler av jevne hellinger (spesielt langs nedre del av Matkleppbekken og sidebekken øst for nederste del av denne) dekker finkornete løsmasser. Liknende ses også i lia under Uvås, selv om det der er tynnere og mer ujevnt avsatt. Nederst faller elva ut på tjukke, middels grovkornete løsmasser som dekker store deler av dalbunnen i Hjartdal. Mye av kløfta har imidlertid lite løsmasser. Klima Området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Nedre deler av kløfta og solsidene ligger er sørboreal (med et svakt boreonemoralt preg i solsida under Uvås), mens øvre deler er mellomboreal. Beliggenheten i ei bratt, lang og høy nordvendt liside, godt beskyttet av høye fjellområder på baksiden, virker modererende på lokalklimaet og sørger for at spennvidden på vegetasjonssoner er mindre enn høydeutstrekningen på 600 høydemeter skulle tilsi. Av samme grunn (forsterket av den markert nedskjærte kløfta) har storparten av området et stabilt fuktig lokalklima, og en del av kløfta har et meget fuktig preg. Tørrere og varmere partier dekker mindre arealer, men finnes særlig i lia under Uvås, samt i øvre deler av de vestvendte hellingene nedover i kløfta. Vegetasjon og treslagsfordeling Kløftesystemet til Svigsåi spenner over en meget stor høydegradient på ca 600 høydemeter ( moh). Sammen med variert og mye topografi og god variasjon i edafiske forhold gir dette i utgangspunktet grunnlag for stor variasjonsbredde også i vegetasjonstyper og skogsamfunn. Her er da også representert både fattige og rike granskogstyper, edelløvskog i form av alm-lindeskog og gråor-almeskog, og gråor-heggeskog. Bratt nordvendt beliggenhet virker imidlertid modererende på variasjonsbredden, noe som bl.a. gjør at tørre skogsamfunn er lite utbredt. Det er også overvekt av intermediære skogtyper, selv om rike typer også er godt utbredt. Gran er enerådende i mange fuktige partier, men i nedre deler og på rik mark er treslaget i varierende grad oppblandet av ulike løvtrær, og stedvis er det også ren løvskog. Kløftesidene veksler mellom grov blokkmark, bratte bergskrenter, grunnlendte hellinger, og løsmasseskråninger. Skogdekket varierer tilsvarende, fra lavproduktive knauser og åpen ur med spredt tresetting av furu, gran og boreale løvtrær, til mer kompakt granskog og løvskog. I øvre deler dominerer fuktige utforminger av blåbær- og småbregneskog hellingene, mens storbregneskog finnes på mindre arealer i fuktige, ofte steinete partier, både langs elva og i hellinger. Disse finnes hele veien gjennom kløfta nedover. På opplendte partier finnes også åpen blåbær-barblandingsskog. Lenger nedover i kløfta blir vegetasjonen generelt mer mosaikkartet, og fattige typer erstattes i stor grad av rikere vegetasjonstyper lågurtgranskog, høgstaudegranskog (sjelden, mest i fuktige søkk), gråor-heggeskog, gråor-almeskog. Lågurtgranskog er vanlig først og fremst i den vesteksponerte lia på østsiden av kløftas midtparti, men også på vestsiden og i lia under Uvås. Mye er en mer eller mindre rik og fuktig til middels tørr utforming, selv om en del blokkmark bryter opp hellingene (på østsiden). En noe spesiell utforming finnes i lisida der Matkleppbekken faller ned i hovedkløfta, i form av fuktig, løvblandet lågurtgranskog på tjukke løsmasser. Karakteristiske arter her er bl.a. blåveis, trollbær, myskemaure og taggbregne. I dalbunnen har man flere steder flatere partier hvor det er lagt opp tjukkere løsmasser. Det samme gjelder litt oppover langs Matkleppbekken, i konkave søkk på vestsiden i midtpartiet, og nederst i lia under Uvås. Her står frodig og rik gråorheggeskog (med mye selje og rogn) og noe gråor-almeskog. Karakteristiske arter disse stedene er bl.a. skogsvinerot, storklokke, stornesle, maigull, kratthumleblom, springfrø, firblad, trollbær. Av sjeldnere arter inngår bl.a. skogkarse og ikke

3 minst til dels rikelig med huldregras og skogsvingel. Gråor-heggeskog finnes også som en smal sone langs dalbunnen oppover langs Svigsåi under Uvås og helt nederst der elva faller ut på flatene i dalbunnen mot Hjartdøla (her delvis flommarksutforming). Dette er steinete, middels rike utforminger med karplanteflora typisk for vegetasjonstypen, men også her inngår en del huldregras. Den solvendte lia under Uvås, som har det varmeste lokalklimaet i kløftesystemet, har tørre og rike skogsamfunn. En lågurtblandingsskog med stor treslagsblanding (rogn, selje, osp, alm, lønn, litt gran) er vanligst, men i mosaikk med denne inngår også flekkvis alm-lindeskog. Lågurtarter som blåveis, vårerteknapp, skogsvingel, myske og taggbregne er typisk her. Skogstruktur og påvirkning Hele området har varierende, men de fleste steder betydelig preg av tidligere tiders utnyttelse, og kløfta framstår som en mosaikk av eldre og yngre skog i ulike suksesjonsstadier. I slakere terreng og jevne lisider (det lettest tilgjengelige terrenget) har mye av skogen et halvgammelt til relativt ungt preg, også innenfor kjerneområdene. Delvis er det også yngre løvsuksesjoner. Mesteparten av kjerneområdearealet (med unntak av kjerne 1) er likevel eldre skog. Skogstrukturen er generelt variert, rotete og godt sjiktet (også i yngre skog), ikke minst som følge av god treslagsvariasjon. En har imidlertid også en del partier mer homogen skog, svakt sjiktet og med dårlig aldersspredning. Dette gjelder både i jevne granskogshellinger og deler av løvskogspartiene. I det brattlendte midtpartiet (dvs omtrent fra brua i nedre del opp til der Matkleppbekken faller ut) er skogen eldre, med et heterogent og naturskogsnært skogbilde, delvis opprevet av skrenter og blokkmark. Denne skogen er godt sjiktet og har stedvis mye død ved i ferske og midlere nedbrytningsstadier. Biologisk gammel gran er imidlertid sjelden. Gamle trær av alm og gråor inngår sammen med grana. Utenfor dette partiet er kløfta fattig på død ved av gran. Lia under Uvås domineres av halvgammel løvskog, men der spredte, gamle og grove almetrær inngår i mye av lia. De fleste av disse er gamle styvingstrær. Foryngelsen av alm er i dag ganske god. Stedvis (særlig i øvre del) er det en del oppslag av yngre gran, som noen steder pakker inn de gamle almekallene. Trolig har mye av lia vært mer åpen tidligere (beiteskog-hagemarksskog). Terrenget omkring nedre del av Matkleppbekken bærer også preg av å ha vært beitet tidligere. Både langs Svigsåi nedenfor Uvås (kjerne 1), og nederst på flatene (kjerne 4) er det ganske gammel gråorskog. Dimensjonene går opp i ca 30 cm dbh (enkelte også større), og det er en del død gråor (både stående og liggende). Det meste av skogen utenfor kjerneområdene er yngre kulturskog. Denne er ofte en noe rotete blandingsskog av gran og løvtrær, men det er også en god del tett og homogen granskog, og på rygger innslag av åpnere barblandingsskog. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Svigsåi. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Uvåsjuvet Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: B Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten ligger i vestre grein av Svigsåis bekkekløftsystem, nedenfor Uvås. Det meste av arealet tas opp av ei solvendt, sørøstvendt bratt li. Lisida er for det meste jevnt bratt, med lite berg og rasmark, men partivis er det likevel noe steinete. Nede i bunnen er også selve bekkedalen inkludert, denne har i nedre, østre del preg av bekkekløft med bergvegger på begge sider av bekken. Rik løvskog dominerer. Mye er lågurtskog med stor treslagsblanding (rogn, selje, osp, en del alm, litt lønn, samt litt gran enkelte steder). Langs bekken er det mye gråor (i form av steinete gråor-heggeskog). På fuktig jord i nedre del finnes også noe gråor-almeskog, og oppe i lia flekkvis alm-lindeskog. Floraen er rik, med arter som vårerteknapp, blåveis og myske på lågurtmark, taggbregne på steinete steder, og skogsvinerot, stornesle og storklokke på frodigere steder. Langs bekken kommer det dessuten inn en del huldregras. Skogen er variert og sjiktet, men på størsteparten av arealet relativt ung, med unge og middelaldrende trær. Spredtstående, grove og gamle almetrær (de fleste tidligere styvet) finnes imidlertid gjennom mye av lia, og langs elva står en del grov gråor. Det er bra foryngelse av alm. Mye av lia har trolig vært mer åpen tidligere. Forvaltningen av området bør fokusere på å framelske alm og gamle trær av andre løvtrær, og det bør vurderes å åpne noe opp rundt de gamle almekallene (særlig der det er tett ungskog av gran rundt dem). Kvalitetene er i første rekke knyttet til de gamle almetrærne. Disse har en interessant skorpelav- og soppflora, med bl.a. mye almelav Gyalecta ulmi, noe almelundlav Bacidia rubella, bleikdoggnål Sclerophora pallida, og ganske mye almebroddsopp Hymenochaete ulmicola og narrepiggsopp Kavinia himantia. På dødved (både på stående trær og grove, nedfalne greiner) finnes almekullsopp Hypoxylon vogesiacum. Makrolavfloraen er i all hovedsak triviell, bl.a. er lungeneversamfunn dårlig utviklet. Området har også kvaliteter knyttet til grov gråorskog, og nederst også fuktig bekkekløftmiljø med huldregras. På denne bakgrunn settes verdien til B (viktig). 2 Haugerudbekken-Nordstulbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Hoh: moh Undersøkt av Sigve Reiso og Tom H. Hofton (begge Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Trang og grunn sidekløft til Svigsåi. Kløfta hovedsakelig nordvendt, med enkelte svinger mot vest. Kløfta er bratt med raskt fall på bekken. Over flere terskler dannes en rekke fossefall, flere med over 10 m fall. Vannføringen er nokså liten og trolig marginal i tørre deler av sommeren. Kløftesidene veksler mellom grov blokkmark og berg til lommer med finere løsmasser. Skogdekke veksler tilsvarende fra

4 lavproduktive knauser og åpen ur med spredt tresetting med furu, gran og borealt løv, til mer produktive lommer av granskog. Blåbær- og småbregnegranskog dominerer med stedvise innslag av storbregne- og lågurtskog. Eldre strukturfattig granskog dominerer, med stedvise innslag av yngre løvsuksesjoner etter hogstinngrep langs kløftekanten. Død ved er svært spredt forekommende, mest som ferske læger. På disse ble det påvist rosenkjuke og granrustkjuke. Gamle grantrær finnes også kun spredt. På grov bark på en av disse ble den noe fuktighetskrevende vinflekklav funnet. Granskogen er svakt til godt sjiktet, med stedvis velutviklede hengelavsamfunn av vanlige strylav, rødlistede arter ble ikke påvist men potensialet er tilstede. Ingen spesielt luftfuktighetskrevende arter ble påvist langs fossefallene og potensialet regnes som svakt grunnet tidvis begrenset vannføring. Rødmuslingmose Mylia taylorii ble så vidt funnet. Strukturfattig, fuktig barskog langs bekkekløft med svakt utviklet artsmangfold, lokalt viktig C. 3 Svigsåi midtparti Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Hoh: moh Undersøkt av Sigve Reiso og Tom H. Hofton (begge Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten består av hovedpartiet i Svigsåis bekkekløft, og består av nedre del av Matkleppbekken til møtet med Svigsåi og videre langs hovedelva nedstrøms til bru over mot Lii. Bekkekløfta er bratt, trang og velutviklet. Øvre del (nedre del av Matkleppbekken ned til møtet med Svigsåi) er nokså åpen, med flat løsmassedekket bunn. Frodig gråor-heggeskog (med mye selje og rogn) med overganger mot gråor-almeskog dominerer langs bunnen. I tilegg til en del alm finnes noe buskformet hassel og lønn. Myske og huldregras finnes stedvis rikelig. I skrenter opp lisidene overtar løvblandet granskog på lågurtmark dominansen. Her står krevende karplanter som blåveis, trollbær, myskemaure og taggbregne. Skogen er nokså ung, ensaldret og med lite død ved. Narrepiggsopp ble påvist på tre alm, svartsonekjuke og granrustkjuke på enkelte granlæger. Videre nedover danner Svigsåi ei markert, trang og velutviklet bekkekløft med mye bergvegger. Miljøet er skyggefullt og fuktig. Gråor-heggeskog og gråor-almeskog står på fine løsmasser på vestsiden av bekken, på østsiden dominerer lågurtgranskog på grovere blokkmark. Fragmenter av små-, storbregneskog og blåbærgranskog finnes også. Huldregras og skogsvingel finnes rikelig langs bekken og i nedre del av lisiden. Granskogen er tidligere plukkhogd, men likevel med et naturskogsnært skogbilde, godt sjiktet og har stedvis mye død ved i ferske og midlere nedbrytningsstadier (inkludert noen grove læger). Stedvis står også gamle trær av alm og gråor. På død ved av gran er det mye rosenkjuke (over 10 stokker), samt enkelte læger med svartsonekjuke, rynkeskinn, granrustkjuke og også to stokker med kjuka Skeletocutis kuehneri. Vedsoppfungaen er likevel ikke spesielt rik. På eldre alm ble det funnet narrepiggsopp, rustkjuke og almebroddsopp Hymenochaete ulmicola. Lav- og mosefloraen er ordinær (både på berg og trær), men en del krusgullhette Ulota crispa og Frullania spp. på gran har en viss interesse og understreker det fuktige miljøet. Fuktighetskrevende (men ikke sjelden) er også rødmuslingmose (funnet i blokkmark). Karplantefloraen er derimot rik, og det er også bra potensial for krevende jordboende sopp under gran i rike lågurtlier. Dette er ei velutviklet og variert bekkekløft, med rik flora, eldre granskog, innslag av gamle alm, og stabilt høy luftfuktighet. Mye av skogen er imidlertid fattig på gamle grantrær, kontinuiteten i død ved er svak, bergveggmiljøene er artsfattige, og artsmangfoldet er ikke spesielt rikt. På denne bakgrunn settes verdien til B (viktig). 4 Svigsåi nedenfor Lii Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog BMVERDI: A Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton og Sigve Reiso (begge Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten ligger nederst i bekkekløftsystemet til Svigsåi, og består av et ca 300 m langt parti nedenfor kløfta, på flatene ut mot samløpet med Hjartdøla. Her er det utviklet en steinete flommarksskog i form av intermediær gråor-heggeskog. Gråor dominerer, men det inngår også en del gran og rogn, samt mer sparsomt alm, lønn og hassel (mest i skråningene på sørsiden). Skogen er relativt gammel og har en god del grov gråor, og også en del stående og liggende død gråor. Enkelte grove og gamle trær finnes også av andre treslag. Lokaliteten er ganske smal, med hogstflater på nordsiden av elva, og hogstflate også i vest. Etter hvert som skogen vokser til her bør det etableres en buffersone inn mot løvskogen. Vegetasjonsutformingen er middels rik, med karplanteflora karakteristisk for vegetasjonstypen, men i tillegg med en god del huldregras. På gamle løvtrær er det innslag av sjeldne og kravfulle moser og lav. Pelsblæremose Frullania bolanderi ble sett på en håndfull trær av gråor og rogn, og på rogn ble også praktlav Cetrelia olivetorum påvist. Kystårenever Peltigera collina på hegg. Pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum finnes på død ved (sammen med den relativt vanlige sagtvebladmose Scapania umbrosa). Dette er en velutviklet og relativt gammel flommarksskog. Vegetasjon og skogstruktur tilsier B-verdi, men skogtypen er sjelden, og med to sårbare arter (hvorav særlig pelsblæremose er interessant) settes verdien under noe tvil til A (svært viktig). Artsmangfold Sammenliknet med andre bekkekløfter i regionen kan artsmangfoldet karakteriseres som moderat rikt, med et relativt sparsomt utvalg av spesielt interessante arter og (nesten) uten sjeldenheter. Det er likevel variert. Det mest interessante artsmangfoldet er knyttet til gamle almetrær (skorpelav, vedboende sopp), rik skog (karplanter), og delvis også gråor-heggeskog (lav, moser). Arter knyttet til gammel gran-naturskog og bergveggskog er dårligere utviklet (vedboende sopp, lav). Karplantefloraen er rik både i lågurtgranskog, gråor-heggeskog og gråor-almeskog. For det meste er det snakk om mer eller mindre vanlige arter for de aktuelle vegetasjonstypene, men det inngår også sjeldnere og mer spesielle arter, hvorav en rik forekomst av huldregras er mest interessant. Antakelig er det ganske godt potensial for mykorrhizasopp knyttet til gran (også sjeldnere arter) i de rike lågurtliene, men dette er ikke dokumentert. Vedsoppfungaen på gran er i storparten av området ordinær. I noen mindre partier (midtpartiet) finnes likevel innslag av relativt vanlige og mindre kravfulle naturskogsarter som rosenkjuke, granrustkjuke og (sjeldnere) rynkeskinn og svartsonekjuke, dessuten et par funn av kilekjuke Skeletocutis kuehneri. Mer interessant er vedsoppfungaen på gamle almetrær. På disse er stedvis almebroddsopp Hymenochaete ulmicola og narrepiggsopp ganske hyppige, mens det på død alm finnes almekullsopp og rustkjuke.

5 På gammel, grovbarket alm finnes også enkelte noe kravfulle skorpelav som almelav (ganske vanlig), bleikdoggnål og almelundlav. Makrolavfloraen er derimot triviell, særlig på bergvegger, men også på trær. Fuktig, sjiktet granskog har stedvis en god del skjegglav (særlig ulike strylav Usnea spp.), men uten at mer spesielle arter ble funnet. Praktlav på rogn i kjerne 4 er verdt å trekke fram som mest spesielle lavfunn. Arten er sjelden på trær østafjells. Bergveggmangfoldet (både av lav og moser) var overraskende fattig. Mosefloraen synes ikke å være spesielt rik. Spredte funn av rødmuslingmose i blokkmark er typisk for fuktige bekkekløfter i regionen, men arten er ikke sjelden. En del krusgullhette Ulota crispa og blæremoser Frullania spp. på grankvister i den dypeste delen av kløfta er da mer interessant, dette indikerer meget fuktige forhold og potensial for sjeldnere, ikke påviste arter. Fossefallene skaper meget fuktig lokalklima, men vannføringen er periodevis (svært) lav, og fosserøyksamfunn er dårlig til manglende utviklet. Mest interessant mht moser er en sparsom forekomst av pelsblæremose i gråorskogen nederst (kjerne 4). Forekomsten er ikke rik (verken nasjonalt eller regionalt), men arten er kravfull og sjelden. Tabell: Artsfunn i Svigsåi. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Korsblomstfamilien Cardamine flexuosa Skogkarse Erteblomstfamilien Lathyrus vernus Vårerteknapp Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT Maurefamilien Galium odoratum Myske Galium triflorum Myskemaure Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Frullania bolanderi Pelsblæremose VU Levermoser Mylia taylorii Rødmuslingmose Levermoser Porella platyphylla Almeteppemose Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Cetrelia olivetorum Praktlav VU Collema nigrescens Brun blæreglye Leptogium cyanescens Blyhinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Peltigera collina Kystårenever Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav Bacidia rubella Almelundlav Gyalecta ulmi Almelav NT Sclerophora pallida Bleikdoggnål NT Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Hymenochaete ulmicola Hypoxylon vogesiacum Almekullsopp VU Kavinia himantia Narrepiggsopp NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus ferruginosus Rustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Skeletocutis kuehneri NT Avgrensing og arrondering Lokaliteten fanger opp storparten av spennvidden i kløftemiljøet både i lengdeutstrekning og dalbunn-liside på begge sider, og arronderingen er gjennomgående god. Området grenser til triviell og sterkt påvirket skog på de fleste kanter, oppe på brekket på vestsiden også delvis mot veien til Uvås. I sørvest (Uvås) og nordøst (Lii) går grensa mot kulturlandskap. Grensa mot nord, vest og øst gir seg i stor grad selv. Både på østsiden og vestsiden er brekket oppe på toppen av skråningene markert, og danner en skarp overgang fra kløftetopografi til lisidetopografi. Grensa for lokaliteten er derfor naturlig å sette her. Lengst ned, på flatene ved kjerne 4,

6 er grensa trukket mot hogstflater og ungskog. En bør her kanske vurdere å legge til noe av dette for på sikt å få til bufring mot flommarksskogen. Mot sør, dvs liene mot fjellet, er grensesetting mer en skjønnssak. Her er det gradvis overgang fra kløftetopografi til lisidetopografi. Av arronderingsmessige hensyn er grensa sør for kjerne 1 trukket et stykke opp i lia (selv om dette i dag er triviell kulturskog). En kunne også valgt å ta med større deler av lisidene, men dette er i stor grad biologisk uinteressant, sterkt påvirket skog, man vil dessuten ikke eller i liten grad øke spennvidden i vegetasjonstyper og topografi, slik at dette samlet sett anses som lite aktuelt. Derimot er det mer aktuelt å inkludere hele den markerte kløfta til Matkleppbekken videre oppover, selv om mye av dette er ungskog. Ved en slik løsning ville man maksimert arealet kløfteterreng og bedret arronderingen ytterligere. Andre inngrep Området er en del preget av nyere hogstinngrep (ungskog, hogstflater, traktorveier) utenfor kjerneområdene. Nederst krysser også veien til Lii området (bru), men dette har liten betydning. Enkelte steder opp mot veien på vestsiden ligger det noe skrot, og i nedre del ble det også funnet en del slakterester etter hjortevilt som var kastet ned i juvet. Vurdering og verdisetting Svigsåi er ei velarrondert, relativt stor, variert og velutviklet bekkekløft. Kløfta spenner også over et uvanlig stort høydeintervall (ca 600 høydemeter). Mange ulike granskogs- og løvskogssamfunn er derfor representert, og den økologiske spennvidden er god. Det er likevel overvekt av fuktige skogtyper. Kløfta har naturverdier knyttet til rike skogtyper, edelløvskog, fuktig bekkekløft-granskog og gråor-heggeskog. Av størst interesse er gråor-almeskog og gråor-heggeskog. Det er relativt få bekkekløfter som har gråor-heggeskog på løsmasser i dalbunnen. I Svigsåi har man dessuten representert gammel og velutviklet flommarks-gråorskog på flatene i dalbunnen. Det er også uvanlig med skog på rike, finkornete løsmasser oppe i lisidene (som i Svigsåi er relativt velutviklet særlig ved Matkleppbekken). Imidlertid er skogen i kløfta betydelig påvirket, og mye av skogen mangler naturskogspreg. Kvaliteter knyttet til gammel skog (særlig av gran) (med elementer som biologisk gamle trær og død ved i ulike nedbrytningsstadier) er derfor dårlig utviklet (med et visst unntak for deler av sentralpartiet, med relativt gammel lavlandsgranskog). Selv om kløfta har mye bergvegger er artsmangfoldet på disse påfallende fattig, slik at kløfta heller ikke for bergveggskog utmerker seg positivt. Naturgrunnlaget er gunstig, og kløfta har stort utviklingspotensial. Dette gjelder bl.a. for huldre-edelløvskog (dvs skog med mye alm i fuktig miljø). Området likner på mange måter Svartegjuv et par kilometer lenger øst, men skogen der var noe eldre, og dessuten med innslag av lågurtfuruskog og bedre utviklet flommarks-gråorskog, slik at Svartegjuv anses som noe mer verdifull enn Svigsåi. Topografisk og variasjonsmessig er Svigsåi ei meget velutviklet bekkekløft. Kløfta mangler imidlertid viktige egenskaper som karakteriserer de mest verdifulle lokalitetene, særlig teller det negativt at mye av skogen mangler naturskogspreg, og at berveggmiljøene er artsfattige. Derfor vurderes skogtypemangelen bekkekløft som bare middels godt oppfylt. Av generelle skogvernmangler oppfylles (1) lavlandsskog og (2) rike skogtyper relativt godt, mens underkriteriet internasjonale ansvarstyper oppfylles i moderat grad. Av prioriterte skogtyper oppfylles (1) edelløvskog, (2) gråor-heggeskog og (3) rik lågurtskog i moderat til middels grad. Samlet grad av mangeloppfylling anses som moderat. Svigsåi tilhører ikke de mest verdifulle bekkekløftene verken regionalt eller nasjonalt, artsmangfoldet er ikke spesielt rikt, og kvalitetene er på mange måter middelmådige. I kraft av å være ei relativt stor og topografisk sett variert og velutviklet bekkekløft, med stort utviklingspotensial og med spesielle kvaliteter knyttet til alm og gråor-heggeskog, vurderes området likevel som regionalt verdifullt (verdi 3). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Svigsåi. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Uvåsjuvet ** * * 0 ** ** *** * - *** ** ** 2 Haugerudbekken- Nordstulbekken ** ** * * * * ** - * * * 3 Svigsåi midtparti ** ** ** * ** * *** *** - *** ** ** 4 Svigsåi nedenfor Lii ** ** * * ** * ** * - ** ** *** Totalt for Svigsåi ** * * * ** ** *** ** *** ** ** ** *** 0 3 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Dons, J.A. og Jorde, K., Geologisk kart over Norge, berggrunnskart SKIEN. Norges geologiske undersøkelse. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning.

7 Svigsåi (Hjartdal, Telemark). Neshaug 188 nordre Hjartsjå Lii Haugen Bergstul augåsen 535 Uvås Baklistulen 1 Matkleppbekken n Svigsåi 2 06 Lynningsvad nningsmyri Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Haugerudbekken Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Matk mN mE mE

8 Bilder fra området Svigsåi Fra kjerne 1, hvor det er rik løvskog med innslag av gammel alm (ses i bakgrunnen). Foto: Tom Hellik Hofton Typisk miljø fra kløftas midtparti, nedre del av kjerne 3. Foto: Tom Hellik Hofton Ett av flere fossefall fra KO2. Foto: Sigve Reiso Eldre alm i frodig gråor-almeskog fra nedre del av Matkleppbekken, øverst i KO3. Foto: Sigve Reiso

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Dålåbekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: 175-488moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Lundevatnet Verdi: 0

Lundevatnet Verdi: 0 Lundevatnet Verdi: 0 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Flekkefjord Inventør: THH Kartblad: 1311 I Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Sollaustbekken Verdi: 1

Sollaustbekken Verdi: 1 Sollaustbekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hemsedal Inventør: SRE Kartblad: 1616 IV Dato feltreg.: 19.06.08 H.o.h.: 663-1190moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Blankgryta Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Blankgryta Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Blankgryta Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1818 I Dato feltreg.: 18.10.05 H.o.h.: 636-771moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Ånebubekken Verdi: 0

Ånebubekken Verdi: 0 Ånebubekken Verdi: 0 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid Inventør: JKL Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: 27.08.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Husevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Husevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Husevollåe Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Tinn Inventør: SRE Kartblad: 1614 IV Dato feltreg.: 03.07.08 H.o.h.: 240-386moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder Klokksfjellet - Referanse: Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Klokksfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5938)

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp. Vikbekken Verdi: 1 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Vikbekken, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Djupendal Verdi: 2 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: SRE, THH Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: 23.07.08, 05.07.09 H.o.h.: 219-286moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Sandvann, øst for Verdi: 2

Sandvann, øst for Verdi: 2 Sandvann, øst for Verdi: 2 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Lyngdal Inventør: STO Kartblad: 1411 IV Dato feltreg.: 24.06.08 H.o.h.: 79-336moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt Kalvberget - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Skien Inventør: TEB Kartblad: 1713 IV Dato feltreg.: 28.10.08 H.o.h.: 382-498moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh

Detaljer

Spådomsklaven Verdi: 1

Spådomsklaven Verdi: 1 Spådomsklaven Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Seljord Inventør: OGA Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral

Detaljer

Geitvikelva Verdi: 2

Geitvikelva Verdi: 2 Geitvikelva Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Volda Inventør: DAH, KJG Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: 21.10.08, 21-10-08 H.o.h.: 52-213moh

Detaljer

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007 NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Leiråa vest Referansedata Fylke:

Detaljer

Skortegjuv Verdi: 3. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Skortegjuv Verdi: 3. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Skortegjuv Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid, Tokke Inventør: SRE Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: 27.08.08 H.o.h.: 73-623moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Underåsenjuvet Verdi: 1

Underåsenjuvet Verdi: 1 Underåsenjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Songdalen, Vennesla Inventør: STO Kartblad: 1511 III Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 57-160moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)

Detaljer

Viggja-Gjæsa Verdi -

Viggja-Gjæsa Verdi - Viggja-Gjæsa Verdi - Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Skaun Inventør: KAB Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: 15-06-07 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Gyttavatnet SV 1 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Gyttavatnet SV, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp. Krågeåna Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kvinesdal Inventør: OJL Kartblad: 1312 II Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 275-314moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Topptjønnan nedstrøms Verdi 1

Topptjønnan nedstrøms Verdi 1 Topptjønnan nedstrøms Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa Inventør: HHO, JKL, KAB, KRH, SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.:

Detaljer

Skalten sør Verdi: 2

Skalten sør Verdi: 2 Skalten sør Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Fræna Inventør: KAB Kartblad: 1220 I Dato feltreg.: 24-09-2008 H.o.h.: 62-248moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp. Holvasskogen- Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Rissa Kartblad: 1622 IV UTM: Ø:567200, N:7078000 H.o.h.: moh Areal: daa Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, Fosen Inventør: Dato feltreg.: Areal:

Detaljer

Rauda Verdi: 2. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Rauda Verdi: 2. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Rauda Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Tinn, Notodden Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: 10.10.08 H.o.h.: 191-338moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Skograuberga utv. Ø ***

Skograuberga utv. Ø *** Skograuberga utv. Ø *** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Lierne Inventør: THH, SRE Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: 02.09.2006, UTM: Ø:449494, N:7148539

Detaljer

Heggdalselva Verdi: 3

Heggdalselva Verdi: 3 Heggdalselva Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Midsund Inventør: DAH Kartblad: 220 II Dato feltreg.: 5.0.08 H.o.h.: 40-256moh Vegetasjonsone:

Detaljer

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Åbjøra nord - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Åbjøra nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6322)

Detaljer

Storelva ved Hakavik Verdi: 1

Storelva ved Hakavik Verdi: 1 Storelva ved Hakavik Verdi: 1 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Øvre Eiker Inventør: STO Kartblad: 1714 II Dato feltreg.: 09.10.08 H.o.h.: 81-281moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder Jenssæteråsen * Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: 1041 Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Rogga Verdi 4. Roggas bekkekløft ligger ved Rognes, nord for Gaula, ca 9 km øst for Støren i Midtre Gauldal kommune.

Rogga Verdi 4. Roggas bekkekløft ligger ved Rognes, nord for Gaula, ca 9 km øst for Støren i Midtre Gauldal kommune. Rogga Verdi 4 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: SRE, KRH Kartblad: 1621 III Dato feltreg.: 18.06.07, 11.09.07 H.o.h.:

Detaljer

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016. Litlefjellet * Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Litlefjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6020)

Detaljer

Ytterøya ** Referanse:

Ytterøya ** Referanse: Ytterøya ** Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=2539) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2010 Kommune: Elverum Inventør: REH, KMO, TBL Kartblad: Dato feltreg.:

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Haukedalsåi Verdi: 4

Haukedalsåi Verdi: 4 Haukedalsåi Verdi: 4 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: SRE Kartblad: 1614 I Dato feltreg.: 01.07.08 H.o.h.: 235-585moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter. Heien nord - Referanse: Bichsel M. 2018. Naturverdier for lokalitet Heien nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6138)

Detaljer

Gaula ved Reitan Verdi 2

Gaula ved Reitan Verdi 2 Gaula ved Reitan Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Holtålen Inventør: SRE, THH Kartblad: 1720 IV Dato feltreg.: 02.09.07 H.o.h.: 503-639moh

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området. Finnlia - Referanse: Reiso S. 2018. Naturverdier for lokalitet Finnlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6108)

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Dravlan - Referanse: Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Dravlan, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6358)

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Soknesbekken Verdi 3

Soknesbekken Verdi 3 Soknesbekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: SRE Kartblad: 1621 III Dato feltreg.: 16.06.07 H.o.h.: 143-470moh

Detaljer

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming Gulltjernlia * Referanse: Laugsand A. 2014. Naturverdier for lokalitet Gulltjernlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Flydalsjuvet Verdi: 3

Flydalsjuvet Verdi: 3 Flydalsjuvet Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1319 III Dato feltreg.:, 10.10.2008 H.o.h.: 81-320moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering. Høydalen-utvidelse Lauvåsen - Referanse: Brynjulvsrud J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Høydalen-utvidelse Lauvåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus.

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

Tverråa, Notodden Verdi: 2

Tverråa, Notodden Verdi: 2 Tverråa, Notodden Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: SRE Kartblad: 1614 I Dato feltreg.: 03.08.08 H.o.h.: 598-827moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla. Skauma Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: ØRØ Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: 19-06-07 H.o.h.: 257-420moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Storbekken i Imsdalen Verdi 3

Storbekken i Imsdalen Verdi 3 Storbekken i Imsdalen Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: 08.07.07 H.o.h.: 480-744moh

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Grasfjellet 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Grasfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Foreåsen 2 Referanse: Fjeldstad H. 2015. Naturverdier for lokalitet Foreåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser Mellomsæter - Referanse: Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Mellomsæter, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5936)

Detaljer

Kvisetbekken Verdi 2

Kvisetbekken Verdi 2 Kvisetbekken Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Trondheim Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 143-233moh

Detaljer

Mosbrunnskjerva Verdi 3

Mosbrunnskjerva Verdi 3 Mosbrunnskjerva Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Meldal Inventør: KAB Kartblad: 1521 III Dato feltreg.: 17-06-07 H.o.h.: 261-419moh

Detaljer

Rosskardet Verdi 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune.

Rosskardet Verdi 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune. Rosskardet Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Osen Inventør: HHO, JKL, KAB, KRH, SRE, ØRØ Kartblad: 1623 IIII Dato feltreg.: 12-06-07

Detaljer

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart. Tuppsjøen - Referanse: Gammelmo Ø. 2016. Naturverdier for lokalitet Tuppsjøen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Gransjøberget * Referanse: Gammelmo Ø. 2018. Naturverdier for lokalitet Gransjøberget, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6126)

Detaljer

Grandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse.

Grandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse. Grandeelva Verdi: 5 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: 10.10.2008 H.o.h.: 21-610moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Storbekken ved Finstad Verdi: 2 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Storbekken ved Finstad, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus,

Detaljer

Landbekken Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Landbekken Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Landbekken Verdi 4 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: JKL, SRE Kartblad: 1819 III Dato feltreg.: 08.07.07 H.o.h.: 298-581moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-) Fjellstøyldalen 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Fjellstøyldalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Gjuva øvre Verdi: 3. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Gjuva øvre Verdi: 3. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Gjuva øvre Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Flesberg Inventør: ØRØ Kartblad: 1714 IV Dato feltreg.: 19-08-08 H.o.h.: 419-573moh Vegetasjonsone: Nordboreal

Detaljer

Brennebekken Verdi: 3

Brennebekken Verdi: 3 Brennebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: JKL Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: 24.07.08 H.o.h.: 427-654moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Området er trolig MIS kartlagt men ingen figurer finnes innenfor kjerneområdet. Forøvrig kjenner vi ikke til relevante undersøkelser

Området er trolig MIS kartlagt men ingen figurer finnes innenfor kjerneområdet. Forøvrig kjenner vi ikke til relevante undersøkelser Liåsen 3 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Liåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: https://biofokus.no/narin/?nid=6388)

Detaljer

Svartegjuv Verdi: 4. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Svartegjuv Verdi: 4. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Svartegjuv Verdi: 4 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE, JKL Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 07.11.07, 18.09.08 H.o.h.: 163-839moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016. Bråstadheia - Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Bråstadheia, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6017)

Detaljer

Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Gardbekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: 30.06.05 H.o.h.: 451-740moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Gjeskefjell sør *** Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Gjeskefjell sør, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene

Detaljer

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen Korpeknotten ** Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Korpeknotten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier. Lindovara** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Nordreisa Inventør: KBS, HTØ, VFR, TJO Kartblad: 1734-4 Dato feltreg.: 24-10-2006, UTM: Ø:511177, N:7719365 Areal:

Detaljer

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden.

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden. Lauvåsen (Vegårshei) ** Referanse: Olsen, M. 2019. Naturverdier for lokalitet Lauvåsen (Vegårshei), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

LOKALITET 101: URGJELET

LOKALITET 101: URGJELET LOKALITET 101: URGJELET 1 POENG Referansedata Lok. 101 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Masfjorden Naturtype

Detaljer

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Ottmohøgda - Referanse: Hertzberg,. 2019. Naturverdier for lokalitet Ottmohøgda, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6363)

Detaljer

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018. Glømmevollen - Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Glømmevollen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Tinnia Verdi 1. Det foreligger ingen registreringer fra Tinnia tidligere verken i Naturbase (2008) eller Artskart (2008)

Tinnia Verdi 1. Det foreligger ingen registreringer fra Tinnia tidligere verken i Naturbase (2008) eller Artskart (2008) Tinnia Verdi 1 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Oppdal Inventør: HFJ Kartblad: 1520 II Dato feltreg.: 04-09-07 H.o.h.: 704-916moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Kvernbekken-Skarvdalen Verdi: 2 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Kvernbekken-Skarvdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. Bio- Fokus,

Detaljer

Langgårds-Eldåa Verdi 1

Langgårds-Eldåa Verdi 1 Langgårds-Eldåa Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1917 IV Dato feltreg.: 07.07.07 H.o.h.: 777-906moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Grubben * Referanse:

Grubben * Referanse: Grubben * Referanse: ning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3788) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Agdenes Inventør: KAB Kartblad: 1521 I Dato

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag Bjørkåsen * Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 1 Kommune: Trondheim Inventør: THH Kartblad: 1621 IV Trondheim Dato feltreg.: 07.08.04 UTM: Ø:561500, N:7028300 Areal:

Detaljer

Grøtørbekken Verdi 1

Grøtørbekken Verdi 1 Grøtørbekken Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: 03-07-07 H.o.h.: 825-1025moh Vegetasjonsone:

Detaljer

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Bøgsethesten - Referanse: Høitomt L. E., Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Bøgsethesten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5979)

Detaljer

Stigedalen Verdi: 4. Arbeidet ble gjort under gode forhold, og lokaliteten ble undersøkt på vestsida langs elvestrengen i hele lokaliteten.

Stigedalen Verdi: 4. Arbeidet ble gjort under gode forhold, og lokaliteten ble undersøkt på vestsida langs elvestrengen i hele lokaliteten. Stigedalen Verdi: 4 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Volda Inventør: DAH, KJG Kartblad: 28 I Dato feltreg.: 09.0.08, 09-0-08 H.o.h.: 06-429moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Høgnipen - Referanse: Olberg S. 2017. Naturverdier for lokalitet Høgnipen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5948)

Detaljer

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar- Lønvik 3 Referanse: Brandrud T. E. 2014. Naturverdier for lokalitet Lønvik, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Nord-Trøndelag 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Nordre Brynsåa Verdi: 4

Nordre Brynsåa Verdi: 4 Nordre Brynsåa Verdi: 4 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Øyer Inventør: SRE Kartblad: 1817 I Dato feltreg.: 25/10/2007, 19.07.2007 H.o.h.: 276-653moh

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer