Pediatrisk populasjon Det er liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Asacol 1 g rektalvæske, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver pose inneholder: mesalazin 1 g per 100 ml. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Rektalvæske, suspensjon Brunaktig suspensjon. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Asacol er indisert hos voksne for: Ulcerøs proktosigmoiditt. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Voksne Et klyster à 100 ml rektalvæske gis hver kveld før sengetid. Dosen bør beholdes i tarmen i 8 timer. Behandlingens varighet er vanligvis 3 6 uker, men avhenger av symptomer og sigmoidoskopiske funn. Eldre personer Den normale dosen for voksne kan brukes med mindre lever- eller nyrefunksjon er alvorlig nedsatt (se pkt. 4.3 og 4.4). Det er ikke utført studier hos eldre personer. Pediatrisk populasjon Det er liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn. Administrasjonsmåte: Rektal Rektalvæskern er til rektal bruk og må ikke svelges. Hvis en eller flere doser ikke er blitt tatt, skal den neste dosen tas til vanlig tid. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor det aktive virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Kjent overfølsomhet for salisylater. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 30 ml/min/1,73 m 2 ).

2 4.4. Advarsler og forsiktighetsregler Nedsatt nyrefunksjon Urinstatus (dip-stick) bør fastslås både før og under behandling, etter vurdering av behandlende lege. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med økt serumkreatinin eller proteinuri. Muligheten for mesalazin-indusert nefrotoksisitet bør undersøkes hos pasienter som utvikler nedsatt nyrefunksjon under behandlingen. Det anbefales at nyrefunksjonen til alle pasienter undersøkes før initiering av Asacol-behandling og at dette gjentas regelmessig under behandlingen. Som retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter påbegynt behandling, og deretter hver 4.uke de etterfølgende 12 ukene. Korte monitoreringsintervaller tidlig etter initiering av Asacol-behandling vil gjøre det mulig å oppdage sjelde, akutte nyrereaksjoner. I fravær av en akutt nyrereaksjon kan monitorieringsintervallet utvides til hver 3.måned og deretter årlig etter 5 års behandling. Hvis ytterligere laboratorie- eller kliniske tegn på nedsatt nyrefunksjon forekommer, skal disse testene utføres umiddelbart. Behandling med Asacol skal seponeres umiddelbart hvis det er tegn på nedsatt nyrefunksjon, og pasienter skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Bloddyskresi Alvorlig bloddyskresi er rapportert svært sjeldent. Asacol-behandling skal seponeres umiddelbart hvis det er mistanke eller bevis på bloddyskresi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienter skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Det anbefales at blodprøver (differensialtelling) utføres forut for og under behandling med Asacol i henhold til leges vurdering. Generelt anbefales det at oppfølgingstester utføres 14 dager etter behandlingsstart og deretter ytterligere to til tre tester med 4-ukers intervaller. Hvis funnene er normale bør oppfølgingstester utføres hver 3.måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer bør disse testene utføres umiddelbart. Nedsatt leverfunksjon Økte leverenzymnivåer er rapportert hos pasienter som bruker mesalazin-inneholdende preparater. Forsiktighet anbefales hvis Asacol administreres til pasienter med nedsatt leverfunksjon. Det anbefales at blodprøver (leverfunksjonsparametre som f.eks. ALAT eller ASAT) utføres forut for og under behandling med Asacol i henhold til leges vurdering. Generelt anbefales det at oppfølgingstester utføres 14 dager etter behandlingsstart og deretter ytterligere to til tre tester med 4-ukers intervaller. Hvis funnene er normale bør oppfølgingstester utføres hver 3.måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer bør disse testene utføres umiddelbart. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner Mesalazin-induserte kardiale overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er i sjeldne tilfeller rapportert med Asacol. Hvis det foreligger mistanke om mesalazin-induserte overfølsomhetsreaksjoner, må Asacol ikke introduseres på nytt. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som tidligere har utviklet myo- eller perikarditt grunnet overfølsomhetsreaksjoner uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandling med Asacol. Bivirkninger ved bruk av sulfasalazin Pasienter som har opplevd bivirkninger ved sulfasalazin-behandling, bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandlingen må seponeres umiddelbart dersom akutte symptomer på intoleranse forekommer som f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Sår i ventrikkel eller duodenum Ved tilfeller av eksisterende sår i ventrikkel eller duodenum skal forsiktighet utvises ved behandlingsstart basert på teoretisk grunnlag. 2

3 Eldre personer Bruk hos eldre personer bør håndteres med forsiktighet, og preparatet bør kun forskrives til pasienter som har en normal eller ikke alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon (se pkt. 4.3). Pediatrisk populasjon Det er liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn. Hjelpestoffer Natriumbenzoat er en mild irritant som kan forårsake reaksjoner i huden, øynene og slimhinnene. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Ingen interaksjonsstudier har blitt gjennomført. Det er mulig at mesalazin reduserer den antikoagulerende effekten av warfarin. Hos pasienter som samtidig behandles med azatioprin, eller 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det tas hensyn til en mulig økning i myelosuppressive effekter av azatioprin, eller 6-merkaptopurin eller tioguanin. En livstruende infeksjon kan oppstå som følge av dette. Pasientene bør observeres nøye for symptomer på infeksjon og myelosuppresjon. Blodprøver (spesielt differensialtelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter) bør utføres regelmessig (ukentlig) og da særlig ved initiering av et slikt kombinasjonsregime (se pkt. 4.4). Hvis de hvite blodcellene er stabile etter 1 måned, vil det være tilstrekkelig med testing hver 4.uke i de etterfølgende 12 ukene etterfulgt av monitorering hver 3.måned. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: Det finnes ingen adekvate data på bruk av Asacol hos gravide kvinner. Data på et begrenset antall (627) eksponerte gravide indikerer likevel ingen bivirkninger av mesalazin hos den gravide eller hos fosteret/det nyfødte barnet. Det er per i dag ingen tilgjengelige relevante epidemiologisk data. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av høye doser av mesalazin (2-4 g, peroralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyrestudier på peroral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Asacol bør bare benyttes under graviditet dersom den mulige fordelen oppveier den mulige risikoen. Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad mesalazin skilles ut i morsmelk hos mennesker. Det er per i dag bare begrenset erfaring hos kvinner som ammer. Overfølsomhetsreaksjoner, f. eks. diaré hos spedbarn, kan ikke utelukkes. Asacol bør derfor bare benyttes under amming dersom den mulige fordelen oppveier den mulige risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes. Fertilitet: Dyrestydier har ikke vist effekt på fertilitet. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Asacol har ingen eller ubetydelig effekt på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. 3

4 4.8 Bivirkninger a) Sammendrag av sikkerhetsprofilen Den kliniske studiedatabasen omfatter 146 pasienter behandlet med Asacol 2 g og 4 g rektalvæske. Mesalazin-dosene var i doseområdet 2 g daglig til 4 g daglig, og behandlingsvarigheten varierte mellom tre uker og 12 måneder. Organspesifikke bivirkninger som påvirker hjertet, lungene, leveren, nyrene, pankreas, huden og subkutant vev er rapportert i forbindelse med både peroral eller kombinert peroral og rektal mesalazin administrering. Flesteparten av disse bivirkningene har ikke blitt rapportert ved Asacol 4 g rektalvæske monoterapi, men er observert ved peroral behandling med mesalazin. Det kan imidlertid ikke utelukkes at disse hendelsene også kan forekomme ved bruk av rektal mesalazin monoterapi. Behandlingen må seponeres umiddelbart ved forekomst av akutte symptomer på intoleranse som f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. b) Tabulert sammendrag over bivirkninger Relevante bivirkninger som er rapportert fra to dobbeltblinde studier samt informasjon fra spontanrapporter, litteratur og EU Core Safety Profilen til mesalazin datert 7.april 2011, er listet nedenfor. Frekvensen til noen av bivirkningene kan ikke anslås nøyaktig på grunn av begrenset informasjon i rapportene. Vanlige: 1/100 til <1/10, mindre vanlige: 1/1000 til <1/100 1/ til <1/1000, svært sjeldne: <1/ Sykdommer i blod og lymfatisk organer Svært sjeldne: Endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, neutropeni, leukopeni, trombocytopeni). Forstyrrelser i immunsystemet Svært sjeldne: Overfølsomhetsreaksjoner som for eksempel allergisk eksantem, legemiddelfeber, lupus erythematosus syndrom, pankolitt. Nevrologiske sykdommer Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne: Perifer neuropati. Hjertesykdommer Myokarditt, perikarditt. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Svært sjeldne: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkludert dyspne, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt). Gastrointestinale sykdommer Magesmerte, diaré, luftplager, kvalme, oppkast. Svært sjeldne: Akutt pankreatitt. Sykdommer i lever og galleveier Svært sjeldne: Endringer i leverfunksjonsparametere (økning i transaminaser og kolestase-parametere), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Hud- og underhudssykdommer Lysoverfølsomhet* *se pkt. c). 4

5 Svært sjeldne: Alopecia. Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Svært sjeldne: Artralgi, myalgi. Sykdommer i nyre og urinveier: Svært sjeldne: Svekket nyrefunksjon inkludert akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyresvikt. Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Svært sjeldne: Oligospermi (reversibel). Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Vanlige: Lokal irritasjon i endetarmen. Brystsmerte. c) Beskrivelse av utvalgte bivirkninger Et ukjent antall av de ovennevnte bivkirkningene er sannsynligvis forbundet med den underliggende kronisk inflammatoriske tarmsykdommen og ikke nødvendigvis relatert til Asacol/mesalazinpreparatet. Dette gjelder spesielt for de gastrointestinale bivirkningene. For å unngå dyskrasi som følge av utvikling av benmargsdepresjon skal pasientene monitoreres nøye (se pkt. 4.4). Ved samtidig administrering av mesalazin og immunsuppressive legemidler som f.eks. azatioprin, 6- MP eller tioguanin kan livstruende infeksjoner forekomme (se pkt. 4.5). Lysoverfølsomhet Mer alvorlige reaksjoner er rapportert hos pasienter med eksisterende hudtilstander slik som atopisk dermatitt og atopisk eksem. d) Pediatrisk populasjon Det er kun begrenset erfaring med hensyn til sikkerhet ved bruk av Asacol rektalvæske i den pediatriske populasjonen. Det forventes at målorganene for mulige bivirkninger i den pediatriske populasjonen vil være den samme som for voksne (hjertet, lungene, lever, nyrene, pankreas, huden og subkutant vev). Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Overdosering Det foreligger begrenset med data om overdosering (for eksempel selvmordforsøk ved høye perorale doser av mesalazin), men det er ikke sett tegn på nyre eller levertoksisitet. Det finnes ingen spesifikk antidot og behandlingen er symptomatisk og støttende. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antinflammatorisk middel ved tarmlidelser, ATC-kode: A07E C02 5

6 Virkningsmekanisme Asacol inneholder mesalazin, også kjent som 5-aminosalicylsyre, som har en antiinflammatorisk effekt via en ikke fullstendig klarlagt mekanisme. Det er vist at mesalazin hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager og kan dermed redusere intestinal inflammasjon ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofagene i tarmveggen blir derfor hemmet. Det har blitt vist at mesalazin aktiverer PPAR- γ reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen. Farmakodynamiske effekter Mesalazin har i forsøk hemmet cyklooksygenase, og dermed frigjøringen av tromboksan B2 og prostaglandin E2, men den kliniske signifikansen av denne effekten er fortsatt uklar. Mesalazin hemmer dannelsen av plateaktiverende faktor (PAF). Mesalazin er også en antioksidant som er vist å redusere dannelsen av reaktive oksygenprodukter samt å fange frie radikaler. Usikre epidemiologiske data indikerer at langvarig vedlikeholdsbehandling med mesalazin kan redusere risikoen for coloncancer. Klinisk effekt og sikkerhet Mild til moderat akutt ulcerøs proktitt og proktosigmoiditt Syv kontrollerte kliniske studier med behandlingsperioder som varierte mellom 2 og 6 uker, viste at topikalt administrert mesalazin er sikkert og effektivt. Det totale antall pasienter var 529, hvorav 271 fikk mesalazin rektalvæske, mens 151 fikk et sammenlignbart legemiddel eller kombinert peroral/rektal behandling og 107 fikk placebo. Vedlikeholdsbehandling av inaktiv ulcerøs kolitt I en kontrollert studie ble peroral/rektal behandling sammenlignet med peroral behandling alene for å opprettholde klinisk remisjon hos 72 pasienter. Tilbakefallsprosenten ved 12 måneder var 39 % for kombinasjonsbehandlingen sammenlignet med 69 % for den perorale behandlingen. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Det er kun en liten andel av mesalazin-innholdet i rektalvæsken som absorberes og følgelig blir tilgjengelig for den systemiske sirkulasjonen. Virkningsmekanismen for mesalazin er lokal i stedet for systemisk. Selv om farmakokinetikken til Asacol 1 g 100 ml rektalvæske ikke er fastslått, er slike data fastslått for høyere styrker. Etter administrasjon av en enkeltdose mesalazin 4 g 100 ml rektalvæske til friske frivillige, var gjennomsnittlig Cmax og Tmax hhv. 874 ng/ml og 1,5 timer for mesalazin og 1700 ng/ml og 4,3 timer for N-acetyl mesalazin. Ca. 43 % av absorbert mesalazin og ca. 78 % av N- acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Distribusjon Lave konsentrasjoner av mesalazin og N-acetyl mesalazin er observert i morsmelk hos kvinner. Klinisk signifikans for dette funnet er ikke fastslått. Biotransformasjon Mesalazin metaboliseres både i intestinal mukosa og i leveren til den inaktive metabolitten N-acetyl mesalazin. Eliminasjon Mesalazin elimineres hovedsakelig via urin og fæces enten i uforandret form eller som N- acetylmetabolitt. Den biologiske halveringstiden for mesalazin og hovedmetabolitten N-acetyl mesalazin er rapportert å være henholdsvis 5,0 timer og 7,5 timer etter bruk av Asacol 4 g 100 ml rektalvæske hos friske frivillige. 6

7 Linearitet/ikke-linearitet Ingen spesifikke studier er utført. Farmakokinetiske/farmakodynamiske forhold Ingen spesifikke studier er utført. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av enkel dose toksisitet, reproduksjonstoksisitet, gentoksisitet, karsinogenitet og lokal toleranse. Hos rotte ble det ved gjentatte, høye perorale doser (1 mg/kg/dag) sett toksiske effekter i nyrer (renal papilær nekrose og epitelskade i proksimal tubuli eller i hele nefronet) og mage/tarm kanalen. Den kliniske relevansen av disse funnene er ikke klarlagt. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Xantangummi Natriummetabisulfitt Natriumbenzoat Vann, renset 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 2 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 C. 6.5 Emballasje (type og innhold) 100 ml i en hvit plastflaske med forseglet propp. Pakningen inneholder en applikator. Pakningsstørrelse: 7 x 100 ml 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Før bruk bør pakningen varmes i vannbad til ca. 37 C. Flasken rystes kraftig før bruk slik at suspensjonen blandes godt. Ta deretter av flaskens vanlige kork og skru applikatoren godt fast på flaskemunningen. Applikatoren kan smøres med vaselin for å underlette innføringen. Deretter bør pasienten legge seg i sideleie og føre applikatoren forsiktig inn i endetarmen så langt som mulig. Flaskens innhold tømmes i endetarmen ved å trykke på flasken helt til den tømmes fullstendig. Flasken holdes sammentrykt mens applikatoren dras ut av endetarmen. Etter appliseringen bør rektalvæsken beholdes i tarmen så lenge som mulig. Pasienten bør derfor ligge en stund for å minske legemidlets utløp fra tarmen. For at legemidlet skal virke på best mulig måte, bør tarmtømming unngås så lenge som mulig, helst i 8 timer etter applisering. Ingen spesielle forholdsregler relatert til destruksjon. 7

8 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Tillotts Pharma AB Gustavslundsvägen 135 SE Bromma, Sverige 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: Dato for siste fornyelse: OPPDATERINGSDATO