Utvalget for kultur og personrettede tjenester. Møteinnkalling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvalget for kultur og personrettede tjenester. Møteinnkalling"

Transkript

1 Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møteinnkalling Utvalg: Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møtested:, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 9/08 Godkjenning av protokoll for forrige møte PS 10/08 Interpellasjoner og spørsmål PS 11/08 Forslag til ruspolitisk handlingsplan for perioden PS 12/08 Lokal normering av legetjenester i sykehjem i Hvaler kommune. PS 13/08 Foranalyse. Evaluering av barnevernet i Hvaler kommune. PS 14/08 Rullering av kommuneplan - fastsetting av planprogram PS 15/08 Meldinger og informasjon RS 3/08 Orinentering om innvilgede statlige prosjektmidler RS 4/08 Rutiner for bemanningsreduksjoner i Hvaler kommune Sverre Johnsen Leder Torleif Gjellebæk Rådmann Muntlig orientering om budsjettprosessen 2008 for skolesektoren ved seksjonssjef Astri Engblad. Møteinnkalling side 1 av 62

2 PS 9/08 Godkjenning av protokoll for forrige møte Møteinnkalling side 2 av 62

3 PS 10/08 Interpellasjoner og spørsmål Møteinnkalling side 3 av 62

4 Saksnr 2007/726 - Rusmiddelpolitisk handlingsplan Arkivkode 143 Saksbehandler Helene Øvrelid Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet Utvalget for kultur og personrettede tjenester /08 Forslag til ruspolitisk handlingsplan for perioden Sammendrag Det er utarbeidet et høringsutkast til Ruspolitisk handlingsplan for som nå legges ut til politisk behandling. Det har vært foretatt en planprosess der ulike fagetater og interessegrupper har arbeidet sammen for å komme fram til en felles strategi for kommunens framtidige alkoholpolitikk. Det er gjennomført en evaluering av rusmiddelsituasjonen i kommunen. Planen inneholder en helhetlig vurdering og utvikling av rusmiddelarbeidet i kommunen. På bakgrunn av evalueringen er det utarbeidet mål med tilhørende tiltak for de neste fire årene. I planen er det utarbeidet retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger og retningslinjer for kontrollvirksomheten. Saksopplysning I henhold til alkoholloven skal alle kommunene utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, jfr. alkoholloven 1-7 d). Bakgrunnen for dette pålegget er at ruspolitisk handlingsplan skal bidra til at kommunen fører en enhetlig rusmiddelpolitikk ved at bevillingsordninger og øvrig forebyggingsarbeid ses i sammenheng med behovet for innsats på rehabiliteringsområdet. Ruspolitisk handlingsplan skal være et styringsverktøy for administrasjonen og politikere og et dokument skjenkenæringen kan benytte i sin virksomhet. Med rusmidler mener man i denne sammenheng både alkohol og narkotika. Handlingsplanen er i første rekke rettet mot alkohol, men tiltakene kan også bidra til å forebygge rusmiddelmisbruk generelt. Kommunens ansvar innenfor rusområdet. Det er viktig både fra et helsemessig og sosialt perspektiv å følge med i befolkningens rusmiddelbruk. Sosialtjenesten har gjennom Lov om sosiale tjenester 3-1 et særlig ansvar for å følge utviklingen. Helsetjenesten er også tillagt et større ansvar for helse, rus og psykiatri. Kommunens ansvar for å tildele salgs- og skjenkebevillinger er regulert gjennom alkoholloven. Formålet med alkoholloven er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkningene av alkoholbruk. Alkoholloven begrenser gjennom regelverket forbruket av drikkevarer. I henhold til alkoholloven kan kommunen både utvide - og innskrenke skjenketiden. Det er opp til kommunens frie skjønn å vurdere om det skal gis salgs- og skjenkebevilling, men avgjørelsen skal treffes på et saklig grunnlag, og vedtaket skal begrunnes (FVL). Planprosessen I arbeidet med planen har det vært gjennomført to arbeidsgruppemøter. I planarbeidet har skjenkenæringen, politiet, sosialtjenesten, kirken, skolen, ungdomsskoleelever, helsesøster og barne - og ungdomsarbeidere deltatt. En bred medvirkning på tvers av alle disse fagetatene har vært nødvendig for å få en felles forståelse av rusmiddelsituasjonen i kommunen. I planarbeidet har det pågående rusarbeidet blitt evaluert og vurdert, for å så og komme fram til omforent retning for alkoholpolitikken de neste fire årene. Møteinnkalling side 4 av 62

5 Innholdet i planforslaget. I planforslaget beskrives innledningsvis rusmiddelsituasjonen nasjonalt og i Hvaler kommune. Hvaler kommune gjennomførte en undersøkelse av russituasjonen på Hvaler ungdomsskole i Resultatene fra undersøkelsen viser at relativt mange ungdommer starter tidlig med bruk av alkohol og narkotika. Dersom Hvaler kommune sammenligner seg med andre kommuner er tallet på ungdom som drikker, røyker, snuser og har prøvd narkotika relativt høyt (se vedlegg). Nye og pågående tiltak for forebygging og oppfølging av rusmiddelsituasjonen I kapittel 3 i planforslaget er Hvaler kommunes arbeid med rusforebygging beskrevet og evaluert. Prosjektene går både på forebygging og oppfølging av rusarbeid. Av nye prosjekter som er planlagt er: Kriminalforebyggende råd og politiråd Etablering av natteravner Ansvarlig vertskap Målet med disse prosjektene er å forebygge sosiale og helsemessige skader av rusmiddelbruk. Eksiterende tiltak som skal forbedres og videreutvikles: Fagteam for barn, unge voksne utvikling av det tverrfaglige arbeidet internt i kommunen Utvikling av ungdomsklubben Forbedret kontroll av skjenkenæringen forbedrede rutiner for skjenkekontrollen Sysselsettingstiltak for ungdom i risikosonen De overnevnte tiltakene for forebygging og oppfølging er pågående rusarbeid som skal følges opp og videreutvikles. Disse prosjektene er beskrevet mer omgående i planen. I tillegg arbeider helse og sosialtjenesten med alle de lovpålagte oppgavene daglig. Visjon, mål og tiltak for rusmiddelarbeidet i Hvaler kommune I kapittel 4 er det formulert mål og tiltak for det videre arbeidet med rusforebygging og ettervern. For å komme fram til målsetningene er det tatt utgangspunkt i nasjonale mål og den eksisterende kommuneplanen for Hvaler kommune. Gjennom evalueringen av det eksisterende rusarbeidet i Hvaler kommune og rusmiddelsituasjonen i Hvaler har arbeidsgruppen kommet fram til følgende visjon og målsetninger for det framtidige arbeidet med rus i kommunen Visjonen fra kommuneplanen følges opp: Flest soldager - uansett vær Det overordnede målet for ruspolitikken lyder som følger: Flere innbyggere i Hvaler skal ha frihet fra de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. For å nå dette målet er planen delt opp i tre delmål med tilhørende tiltak: 1. Gjennomsnittsalderen for ungdom som drikker alkohol skal heves. I rusundersøkelsen blant ungdom fant vi at blant åringer var det 25% som hadde kjent seg beruset, og blant 15 åringer var det over 60% som hadde kjent seg beruset. I løpet av denne planperioden ønsker vi å endre disse tallene for å få ungdom til å drikke mindre. Dette vil vi måle ved å foreta en ny undersøkelse om fire år. 2. Redusere ulovlig omsetning og skjenking av alkohol 3. Redusere og forebygge sosiale og helsemessige skader både for personer med rusproblemer og tredjepart. Det er utarbeidet en skjematisk handlingsplan som detaljert beskriver oppfølging av målene med tilhørende tiltak, og hvem som har ansvar for oppfølgingen. Handlingsplanen skal i samarbeid med fagetatene, inkludert skjenkenæringene, rulleres en gang i året. Det vil da være mulig å justere og evaluere tiltakene underveis i planprosessen. En del av tiltakene skal det søkes om statlige midler for å gjennomføre. Regjeringen har for 2008 avsatt store beløp for å følge opp ruspolitikken i kommunene. Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger I kapittel 5 er det utarbeidet retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Møteinnkalling side 5 av 62

6 Kommunestyret har delegert myndigheten til å tildele skjenkebevillinger til formannskapet. Per i dag er det UKPT som har ansvar for kontrollen av salg og skjenkebevilling. Etter rådmannens vurdering kan det være hensiktsmessig at utvalg for kultur og personrettede tjenester innehar både bevillingsmyndigheten, kontrolloppgavene og ansvaret for å fatte vedtak om eventuell inndragelse av salgs- eller skjenkebevillinger. UKPT har ansvaret for bla. saker knyttet til skole, kultur, helse og sosial. Rådmannen mener derfor det vil være naturlig at kommunestyret delegerer bevillingsmyndigheten til UKPT. Retningslinjer for kontrollvirksomheten Kommunen har ansvar for kontrollen med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking og salg av alkoholholdig drikk, jfr. alkoholloven 1-9. Departementet mener at det er viktig at kommunene selv kan og skal vurdere hvilke tema det skal fokuseres på ved den enkelte kontroll. Kommunen kjenner de lokale forholdene best, og vil derfor ha best forutsetning til å vurdere hvilke bestemmelser det bør fokuseres på. Kommunen har i 2007 forbedret rutinene for kontroll. Kommunestyret kan inndra en bevilling for resten av perioden eller for kortere tid dersom bevillings haver ikke oppfyller sine forpliktelser iht. til loven. Det er i høringsutkastet utarbeidet retningslinjer som beskriver hvordan kommunen kan reagere ved lovbrudd jfr. Alkoholloven ledd. Egne retningslinjer for reaksjoner ved lovbrudd er forutsigbart og kan virke forebyggende. Forskrift om åpnings- skjenking og salgstider Alkoholloven 3-7 og 4-4 gir kommunen adgang til å fastsette egne salgs - og skjenketider for alkoholholdige drikker. Når kommunen fastsetter egne salgs- og skjenketider, fattes vedtak som gjelder rettigheter og plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer, jfr. Fvl 2c) Dette vedtaket skal iht. forvaltningsloven nedfelles i forskrift med tilhørende formkrav Jfr. Fvl Kap VII. Forskriften bygger på retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevilinger (se vedlegg Forskrift for åpnings- skjenke - og salgstider i Hvaler kommune). Vedlegg 1. Ruspolitisk handlingsplan høringsutkast 2. Rusundersøkelse blant ungdom i Hvaler kommune (2008) 3. Forskrift om åpnings- salgs- og skjenketider i Hvaler kommune Hjemmelsgrunnlag Alkoholloven (1989) 1-7 d) Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7 og 1-8 om kommunen bevillingsmyndighet Alkoholloven 4-4 og 3-7 om salgs - og skjenketider for alkoholholdig drikk. Serveringslover 2 Alkoholforskriften (2005 nr 538). Reglement for delegering fra kommunestyret. Fvl. 2 c) Jfr kap VII om forskrifter Vurdering Kommunen har en svært viktig rolle i alkoholpolitikken. Forskning viser at kommunenes bevillings- og kontrollmyndighet er blant de mest effektive virkemidlene vi har for å redusere alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader. Rusmiddelproblemene er sammensatte. Forebyggende tiltak kan for eksempel omfatte bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid så vel som oppfølging og rehabilitering av flere fagområder i kommunen og i samfunnet. Dette innebærer at rusmiddelpolitisk handlingsplan griper inn i flere fagområder i kommunen og må ses i et helhetlig perspektiv. Det er her spesielt viktig å se sammenhengen mellom forebygging og bevilling. I arbeidet med denne planen oppstår det gjerne motstridende interesser og paradokser, og her kommer de politiske aspektene inn i planen. I rusmiddelpolitikken vil det være nødvendig å debattere graden av regulering innenfor bla. salg og omsetning av alkohol opp imot skadevirkningene knyttet til rusmiddelbruk. Møteinnkalling side 6 av 62

7 Rådmannen mener det er viktig å følge opp de målsetningene som er satt i planen. Rådmannen har derfor valgt å ikke utvide skjenketidene iht. alkoholloven, men følge normaltidene som loven antyder. Politiet i Hvaler kommune har også kommet til den erkjennelsen at reduserte åpningstider for skjenking av alkohol er viktig for å få ned konsumet og forhindre vold. Salgstiden for salg er utvidet noe i forhold til normaltiden i Alkoholloven 3-7, 2. ledd. Dette er gjort for å styrke handelsnæringen i Hvaler. Av hensyn til salgs- og skjenkenæringen er et konsekvent, rettferdig og forutsigbart reaksjonssystem viktig i de tilfeller alkohollovens bestemmelser ikke overholdes. Et tydelig regelverk kan også virke forebyggende. Det er derfor utarbeidet egne retningslinjer for kommunens kontrollmyndighet. Saksgang: Rådmannen har valgt å sende handlingsplanen ut på høring slik at ulike interessegrupper kan uttale seg til planen. Formannskapet får planen til uttalelse og innstiller til UKPT. UKPT vedtar å legge planen ut til høring med de merknader som måtte komme i møtet. Formannskapet, UKPT og kommunestyret skal etter høringsrunden behandle saken med innkomne merknader. Konklusjoner I forslaget til ruspolitisk handlingsplan har intensjonen vært å utarbeide en plan der en har forsøkt å se på sammenhengen mellom forebygging, ettervern og bevilling. Det er utarbeidet retningslinjer som skal gjenspeile kommunens målsetninger om at Flere innbyggere skal ha frihet fra de sosiale - og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. Rådmannen foreslår at utvalget for kultur- og personrettede tjenester er bevillingsmyndighet. Dette innebærer at utvalget både har ansvar for tildeling av bevillinger, kontroll og inndragning av salgs- og skjenkebevillinger. Rådmannen foreslår at kommunestyret delegerer bevillingsmyndigheten til UKPT. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet avgir slik innstilling til UKPT: Forslaget til ruspolitisk handlingsplanen legges ut til alminnelig ettersyn med følgende merknader UKPT fatter slikt vedtak: Forslaget til ruspolitisk handlingsplanen legges ut til alminnelig ettersyn med følgende merknader: Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 7 av 62

8 Forskrift om skjenke- åpnings- og salgstider m.v. i hehold til alkoholoven 4-4, 3-7, og serveringsloven 15, Hvaler kommune, Østfold. 1 Åpnings- og skjenketiden for skjenking av avlkoholholholdig drikk 1. Skjenking av øl og vin skal skje fra kl. 08:00 til Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent eller mer skal skje fra kl 13:00 til 01:00 3. Skjenking til sluttet selskap skal opphøre senest kl 01:00 4. Uteservering av alkoholholdig drikk skal opphøre senest kl 22:00 fra søndag til torsdag. På fredag og lørdag skal uteservering opphøre senest kl 24: Kommunen kan, når særskilte grunner tilsier det, fastsette særskilte lukningstider for det enkelte skjenkestedet. 6. Skjenking av alkohol skal opphøre senest en halv time før lukningstid. 2 Salgstiden for alkoholdig drikk 1. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4.7 volumprosent alkohol følger utsalgsstedets åpningstid, dog slik at alkoholholdig drikk ikke kan selges eller utleveres mellom kl 08:00 og kl 20:00 på hverdager. 2. På dager før søn -og helligdager skal salg av alkoholholdig drikk opphøre kl 17:00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. 3. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. Mai, og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemmig vedtatt ved lov. 3 Inndragning av bevilling ved lovbrud Bevillingshavers brudd på gjeldende bestemmelser kan medføre inndragning av bevillingen for en kortere eller lengre periode eller for resten av bevillingsperioden. 4 Forskriftens ikraftreden og oppheving av gjeldende forskrift. Denne forskriften trer i kraft samtidig med den nye salgs- og skjenkebevillingsperioden 30. juni Tidligere tillatelser angående åpningstider og skjenketider oppheves fra samme tidspunkt. På samme tid som den nye forskriften trer i kraft, opphører den forrige forskriften. Møteinnkalling side 8 av 62

9 Hvaler kommune FLEST SOLDAGER UANSETT VÆR. Ruspolisk handlingsplan for Hvaler kommune Flere innbyggere i Hvaler kommune skal ha frihet fra de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. Høringsutkast Møteinnkalling side 9 av 62

10 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG MANDAT FOR PLANARBEIDET KOMMUNENS ROLLE OG ANSVAR INNEN ALKOHOLPOLITIKKEN OM ARBEIDET MED PLANEN/PLANPROSESSEN LOVGRUNNLAG KNYTTET TIL PLANEN BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE OG I HVALER KOMMUNE RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE Alkoholforbruk og endringen i drikkevaner - nasjonalt Alkohol som samfunnsproblem Tall på landsbasis vedrørende ungdom og alkoholforbruk Narkotikamisbruk og endringer i forbruk Kommunenes forvaltning av alkoholloven RUSMIDDELSITUASJONEN I KOMMUNEN Registrert alkoholomsetning i Hvaler kommune Alkohol og narkotikabruk blant ungdom i Hvaler kommune Regulering av salgs- og skjenkesteder Sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder Politiets tall på rusrelaterte problemer (2007) Tall på omfang av rusmisbrukere som er i kontakt med sosialtjenesten Sosialtjenesten arbeid med forebygging og oppfølging/ettervern av rusmiddelmisbrukere STATUS FOR RUSARBEIDET I HVALER KOMMUNE, EVALUERING OG VIDERE OPPFØLGING FOREBYGGENDE ARBEID INNEN RUS Fritidsklubben et rusfritt aktivitetstilbud til barn og ungdom Samarbeidsgruppe i Hvaler kommune, kriminalforebyggende råd Ansvarlig vertskap opplæring av skjenkenæringen Natteravner - forebyggende arbeid blant barn og unge Tidlig inn med støtte for ungdom i risikosonen - Pågående prosjekt som skal videreføres OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMISBRUKERE Pågående arbeid ved sosialtjenesten som videreføres Fagteam for barn og unge, voksne tverrfaglig samarbeid KONTROLL OG SANKSJONER OVERFOR SALGS- OG SKJENKESTEDER RUSMIDDELPOLITISKE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK NASJONALE MÅL OG STRATEGIER KOMUNALE MÅL OG STRATEGIER FOR Gjennomsnittsalderen for ungdom som drikker alkohol skal heves Redusere ulovlig omsetning og skjenking av alkohol Redusere og forebygge sosiale - og helsemessige skader både for personer med rusproblemer og tredjepart RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER ALKOHOLLOVENS OG RETNINGSLINJENS FORMÅL: KOMMUNENS ANSVAR FOR UTØVELSE AV BEVILLINGSPOLITIKKEN BEVILLINGSMYNDIGHET SØKNADER OM SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER SKAL FØR VEDTAK FORELEGGES FØLGENDE INSTANSER: Uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndigheter Uttalelse fra politiet Uttalelse fra sosialtjenesten FORVALTNINGSSKJØNN SKJENKEBEVILLINGER Åpnings- og skjenketider Vilkår for uteservering SALGSBEVILLING FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,8% SALGSTIDENE FOR ØL FASTSATT MED UTGANGSPUNKT I ALKOHOLLOVEN 3-7, 2. LEDD Møteinnkalling side 10 av 62

11 5.7.2 Salgsbevilling kan bare tildeles dagligvare forretninger INNSKRENKET SKJENKEBEVILLING Ambulerende skjenkebevilling VINMONOPOLET JFR. ALKOHOLLOVEN KLAGEADGANG BEVILLINGSPERIODEN RETNINGSLINJER FOR KONTROLLVIRKSOMHETEN KONTROLLVIRKSOMHETEN BEVILLINGS- OG KONTROLLMYNDIGHETEN Kommunens reaksjoner ved brudd på lovverket SALGS- OG SKJENKEAVGIFTER Beregning av avgiften - Fastsatt etter statlige avgifter: Gebyret skal betales etter statlige satser: Disponering av avgiften: VEDLEGG: 1. Forskrift om åpnings- skjenke- og salgstider m.v. i hehold til alkoholoven 4-4, og serveringsloven 15, Hvaler kommune, Østfold. 2. Undersøkelse av ungdoms alkoholvaner i Hvaler kommune, februar Handlingsplan , tabeller Møteinnkalling side 11 av 62

12 1. Bakgrunn og mandat for planarbeidet 1.1 Kommunens rolle og ansvar innen alkoholpolitikken Ruspolitisk handlingsplan skal bidra til at kommunen fører en enhetlig rusmiddelpolitikk ved at bevillingsordninger og øvrig forebyggings arbeid ses i sammenheng med behovet for innsats på rehabiliteringsområdet. Ruspolitisk handlingsplan skal være et styringsverktøy for administrasjonen og politikere og et dokument skjenkenæringen kan benytte i sin virksomhet. I forbindelse med planarbeidet skal det utarbeides en forskrift om tildeling og salgs og skjenkebevillinger som skal utarbeides på grunnlag av planarbeidet. Kommunen har en svært viktig rolle i alkoholpolitikken. Forskning viser at kommunenes bevillings- og kontrollmyndighet er blant de mest effektive virkemidlene vi har for å redusere alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader. Alkoholloven ble revidert 1. juli 2005, og denne revisjonen gir kommunene større frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering av lokale forhold. Dermed har kommunenes rusmiddelarbeid blitt enda viktigere enn før for å nå så vel lokale som nasjonale målsettinger. 1.2 Om arbeidet med planen/planprosessen Rusmiddelproblemene er sammensatte. Forebyggende tiltak kan for eksempel omfatte bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende arbeid så vel som oppføring og rehabilitering av rusmiddelbrukere. Dette innebærer at rusmiddelpolitisk handlingsplan griper inn i flere fagområder i kommunen og i samfunnet. Arbeidet med å utarbeide og gjennomføre ruspolitisk handlingsplan har derfor involvert både sosialtjenesten og bevillingsmyndigheten. Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet berører også bla. helsetjenesten, sosialtjenesten, skole, kultur, politiet og skjenkenæringen. Med rusmidler mener man i denne sammenheng både alkohol og narkotika. Handlingsplanen er i første rekke rettet mot alkohol, men tiltakene kan også bidra til å forebygge rusmiddelmisbruk generelt. En bred medvirkning på tvers av alle disse fagområdene er nødvendig for å få en felles forståelse av rusmiddelsituasjonen og en omforent retning for alkoholpolitikk de neste fire årene. Ved å gjennomføre en planprosess der ulike fagetater har deltatt, har intensjonen vært å opprette og utvikle samarbeidsnettverk for å identifisere problemområdene, og gjennomføre de vedtatte tiltakene basert på et felles mål. 1.3 Lovgrunnlag knyttet til planen Alkoholloven 1-7d pålegger kommunene å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Andre særlover pålegger kommunen å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdige drikker (alkoholloven) Lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.m. Lov av med endringer av om helsetjenester i kommunen Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester Lov av om psykisk helsevern Rusreformen, gjeldende fra Møteinnkalling side 12 av 62

13 Det er viktig både fra et helsemessig og sosialt perspektiv å følge med i befolkningens rusmiddelbruk. Sosialtjenesten har gjennom Lov om sosiale tjenester 3-1 et særlig ansvar for å følge utviklingen, helsetjenesten er også tillagt et større ansvar for helse, rus og psykiatri. Kommunens ansvar for å tildele salgs- og skjenkebevillinger av alkoholdige drikkevarer er regulert gjennom alkoholloven. Formålet med alkoholloven er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkningene av alkoholbruk. I henhold til alkoholloven kan kommunen både utvide - og innskrenke skjenketiden. Det er opp til kommunens frie skjønn å vurdere om det skal gis salgs- og skjenkebevilling, men avgjørelsen skal treffes på et saklig grunnlag, og vedtaket skal begrunnes (FVL). Møteinnkalling side 13 av 62

14 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i Norge og i Hvaler kommune 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkoholforbruk og endringen i drikkevaner - nasjonalt Ifølge verdens helseorganisasjon,who er Europa den regionen som har det høyeste forbruket av alkohol og det høyeste skadenivået av alle verdensdelene. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død i Europaregionen, og den femte viktigste årsaken globalt. WHO anslår at ungdommer i Europa årlig dør av alkoholrelaterte skader. Blant menn i alderen år er alkohol den høyeste risikofaktor for tidlig død i Europa. På denne bakgrunn vedtok WHO i mai 2005 en resolusjon som setter alkohol høyt på dagsorden i det internasjonale folkehelsearbeidet. Norge ligger godt an i europeisk sammenheng både mht. totalforbruk og skader. En av de viktigste årsakene er at Norge i stor grad benytter de kontrollpolitiske virkemidlene i alkoholpolitikken. Undersøkelser viser at nordmenn drikker minst 25% mer nå enn for 30 år siden. 62 % av drikkesituasjonene var knyttet til fredag og lørdag i 2004, mot 46 % i Det totale alkoholforbruket har gått opp, og det er blitt vanligere å drikke mer når man drikker. Øl og vin har økt sin popularitet på bekostning av brennevin. De fleste nordmenn har et nøkternt alkoholforbruk, men ca. ti prosent drikker halvparten av all alkohol som konsumeres. Over personer i Norge drikker alkohol tilsvarende en halvflaske brennevin hver dag (Øyvind Horverak, SIRUS 2006). Uregistrert alkoholforbruk omfatter både lovlig og ulovlig alkohol, altså taxfree, grensehandel hjemmebrygging og smuglervarer og hjemmebrent. Uregistrert forbruk tilsvarer omkring 24 % av det samla forbruket. Av dette utgjør det ulovlige forbruket ca 10 % av det samla forbruket. Hjemmebrenning og hjemmebrygging har gått ned. Omsetningen av smuglersprit har gått kraftig ned siden metanolsaken i 2003 mens grensehandelen økte fram til 2003 og deretter flatet ut Alkohol som samfunnsproblem Alkohol og vold Det aller meste av volden i Norge skjer faktisk i fylla, og hvert år dør rundt 400 personer som en direkte følge av alkohol prosent av oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at enten voldsutøveren eller offeret eller begge har drukket. Det er ikke alkohol alene som fører til vold, men situasjonen der man drikker alkohol. Noen blir aggressive når de drikker, flesteparten menn. Alkohol og vold knyttet til skjenkesteder Når alkoholkonsumet stiger, blir det flere voldslovbrudd. Antallet voldslovbrudd har økt samtidig som antallet skjenkesteder har økt, og fått utvidede rettigheter og lengre åpningstider. Sannsynligheten for voldsepisoder på et utested avhenger gjerne av hva slags kunder som frekventerer stedet, hvor berusede personer personalet tillater, og hvordan personalet mestrer konflikter. Alkoholdødsfall I 2001 (siste tall) døde 378 personer i Norge som direkte eller delvis følge av alkohol. 80 % av de som døde av alkohol var menn. Den offentlige statistikken baserer seg på legers diagnoser, og årsakene var blant annet alkoholisk leverskade, alkoholforgiftning og Møteinnkalling side 14 av 62

15 alkoholpsykose. Alkoholdødsfallsstatistikken regner bare med dem som har dødd direkte av alkohol, ikke indirekte dødsfall som drap, selvmord eller ulykkesdød utløst av alkoholrus. Sosiale og helsemessige konsekvenser av alkoholmissbruk For hver rusmiddelmisbruker blir i gjennomsnitt minst tre personer innen nær familie direkte berørt av vedkommendes atferd og livsførsel. Svært mange barn sliter på grunn av foreldres alkoholproblemer. Først de siste år er man blitt mer bevisst familiemedlemmenes situasjon og hvilke følgetilstander slike langvarige og store pressituasjoner kan forårsake. Barn av rusmisbrukere opplever at det er umulig å hente hjelp og støtte fra utenforstående, i mange tilfeller fordi de ikke vet at det finnes et hjelpeapparat eller ikke våger å nyttiggjøre seg det. De blir værende i en situasjon med konstant psykisk press. Identitetskonflikter, lav selvfølelse, vansker med å sette ord på følelser, undertrykking av glede og sorg, avmakt overfor omgivelsene og overdreven forståelse overfor andre er vanlige mønstre. Skyld- og skamfølelse er belastende over år. Mange får etter hvert psykiske forstyrrelser Tall på landsbasis vedrørende ungdom og alkoholforbruk Den gjennomsnittlige debutalderen er 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin Omtrent to tredeler av alle ungdommer i alderen år har smakt alkohol Gjennomsnittlig drakk åringer 2,8 liter alkohol i Dette tilsvarer cirka 200 flasker øl Alkoholkonsumet blant ungdom har nesten doblet seg fra 1995 til 2005 Alkoholkonsumet øker vesentlig mer blant jenter enn blant gutter Ungdom som begynner å drikke tidlig, drikker mer i slutten av tenårene enn de som begynner senere, dvs. at dersom den unge begynner å drikke som 13 åring, vil han statistisk ha et forbruk på 8,8 l.ren alkohol i året som 19 åring. Vesentlige årsaker til misbruk blant unge antas å være: Unges drikkevaner kan ikke ses på isolert fra atferd, holdninger og kultur i den voksne befolkningen. Gjennom tidlig sosial læring utvikler barn og unge positive forventninger til alkohol ved observasjon av hva som skjer med voksne når de drikker. Sviktende sosial kontroll fra familie, venner og lokalmiljøet. Sviktende sosialisering i års alder. Med sosialisering menes den læremessige utforming av identitet og personlighet under kulturell påvirkning. Kultur i denne betydning representerer bl.a. det samfunnet skaper av verdier, ideer, forståelse og organisering, som overføres fra en generasjon til den neste. Enhver kultur har sitt eget språk, vaner, skikker, sin egen måte å leve, snakke og tenke på. Uhensiktsmessige oppvekstbetingelser, - først og fremst familiær belastning. Kronisk mistrivsel og psykiske plager bl.a. p.g.a. manglende aksept av og samhørighet med andre. Tidlig innsettende avvikerkarriere øker risikoen for utvikling av misbruk Narkotikamisbruk og endringer i forbruk Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng. Undersøkelser viser dessuten at blandingsmisbruk av flere rusmidler samtidig er mest utbredt blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Kommunens forebyggende arbeid innen alkoholpolitikken er dermed også et virkemiddel for forebygging av narkotikamisbruk. Andelen åringer i Norge som oppgir å ha brukt hasj eller marihuana noen gang, har i de siste år vært omkring prosent, mens andelen som rapporterer å ha brukt stoffet i løpet av de siste seks måneder, har vært omkring 6 prosent. De tilsvarende andelene omkring tusenårsskiftet var henholdsvis omkring 18 og 9-10 prosent. I 2006 var det 9 prosent som rapporterte å ha brukt cannabis i løpet av de siste seks måneder. Møteinnkalling side 15 av 62

16 2.1.5 Kommunenes forvaltning av alkoholloven Undersøkelser av kommunenes forvaltning av alkoholloven viser imidlertid at utviklingen har gått i retning av en betydelig liberalisering av alkoholpolitikken lokalt. Det har skjedd en tredobling av antall skjenkesteder i Norge fra 1980 til Tre av fem kommuner utvider salgs- og skjenketidene i forhold til normaltiden. Overtredelser i salg og skjenking avdekkes sjelden og bevillinger inndras enda skjeldnere ( Hege Cecilie Lauritzen, SIRUS 2007.) I en samfunnsmessig situasjon der tilgangen til alkohol øker, viser statistikk at tiltak som reduserer etterspørselen etter alkohol i de yngste aldersgruppene, er avgjørende for å redusere totalkonsumet blant unge. Foreldres holdning til alkohol er svært viktig for barn/ungdoms forhold til alkohol og debutalder. Dersom foreldrene har en liberal holdning til alkohol og gir ungdommen alkohol, øker sannsynligheten for at de unge debuterer tidlig og dermed får et større konsum som voksne. Definisjon på bruk/misbruk Du har et rusmiddelproblem når bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i miljøet. Det foreligger et rusmiddelproblem når de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens bruk av rusmidler. Borgestadklinikken Møteinnkalling side 16 av 62

17 2.2 Rusmiddelsituasjonen i kommunen Registrert alkoholomsetning i Hvaler kommune Kommunen har gitt bevilling til 22 skjenkesteder og salgsbevilling til 10 butikker, i tillegg til at Vinmonopolet har åpnet et utsalg nylig. Dersom vi ser bort fra polutsalget er det i 2006 solgt nærmere liter øl, liter vin og liter sprit Alkohol og narkotikabruk blant ungdom i Hvaler kommune Det ble i 2008 gjennomført en rusundersøkelse på Hvaler ungdomsskole. Undersøkelsen viser at at 8. og 10 klasse skiller seg litt ut i forhold til 9.klasse. 9 klasse ligger stort sett på likt nivå med andre kommuner, mens 8. og 10 ligger litt over. Dette gjelder både bruk av alkohol, tobakk og narkotika. Undersøkelser viser at det er om sommeren de fleste ungdommer drikker Regulering av salgs- og skjenkesteder Hvaler kommune har i sin bevillingspolitikk utvidet skjenketidene i forhold til normaltidene i alkoholloven. Samtlige som har søkt om skjenkebevilling iht. vilkårene har fått salgs- og skjenkebevilling. Hvaler har mao. ikke hatt tak for antall skjenkebevillinger. Dersom en sammenligner antall skjenkebevillinger per innbygger har Hvaler relativt mange skjenkesteder i forhold til andre turist kommuner (statistikk fra Sirus). Antall skjenkesteder for alkohol med kommunal bevilling fordelt på kommuner pr 2006 Eksempel fra turiststeder: Kommune Innbyggertall Bevillinger totalt Innbygger pr. bevilling Tjøme Nøtterøy Trysil Hemsedal Hvaler For befolkningen i Hvaler kommune over 18 år er det mer enn ett utsalg/skjenkested pr. 100 innbyggere. Dette har selvsagt sammenheng med at kommunen er en profilert turistkommune med sesongvariasjoner. Hvaler kommune har dessuten 4300 hytter som innebærer et stort antall besøkende i helger og i ferieperioder. Det er derfor ikke mulig å si hvor stor del av dette konsumet som innbyggerne i kommunen står for og hvor mye tilreisende forbruker. I tillegg er kommunen grensekommune. Innkjøp av alkohol utenfor kommunen og tilreisendes medbrakte alkoholvaner er ukjent. Totalt sett gir dette til sammen en svært stor tilgjengelighet til å kjøpe alkohol for innbyggerne Sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder Kontrollen som har vært ført med skjenkestedene de siste årene har ikke vært god nok. Prinsipppet om lett å få og lett å miste har dermed ikke gjort seg gjeldende. Kontrollen med skjenkenæringen ble i 2007 forbedret med klare direktiver til skjenkekontrollørene. Kontrollen anses nå å være ivaretatt på en profesjonell måte Politiets tall på rusrelaterte problemer (2007) Lensmannsetaten i Hvaler har ikke tall som tyder på at kommunens innbyggere kommer i konflikt med lovens håndhevere i større grad enn andre med rus som underliggende årsak. Imidlertid tror de ansatte i etaten at det er store såkalte mørketall, forhold som lensmannsetaten ikke kommer i berøring med. Vedrørende narkotikamisbruk anslår lensmannsetaten at ungdommer i alderen år jevnlig røyker cannabis og at det p.t. er tre personer som injiserer tyngre narkotiske stoffer. Anslagsvis bruker personer amfetamin og lignende stoffer. Møteinnkalling side 17 av 62

18 2.2.6 Tall på omfang av rusmisbrukere som er i kontakt med sosialtjenesten Sosialtjenesten i Hvaler har pr. september aktive sosialklienter. Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange rusmiddelmisbrukere sosialtjenesten har kontakt med, men samlet anser sosialtjenesten at de har regelmessig kontakt med ca. 35 personer med rusmiddelproblematikk, hvorav 17 av disse er personer som har et rusproblem i tillegg til psykisk lidelse og 3 er inn under legemiddelassistert rehabilitering. Det kan se ut til at det nå er flere som søker hjelp for sitt rusproblem enn tidligere. Sosialtjenesten erfarer at det nå er flere blandingsmisbrukere, dvs. at de ruser seg på både alkohol, medikamenter og/eller narkotika. Tidligere var det et inntrykk av at misbrukere enten brukte alkohol eller narkotika. Det er ikke lenger virkeligheten Sosialtjenesten arbeid med forebygging og oppfølging/ettervern av rusmiddelmisbrukere Det finnes ikke nøyaktig tall for antall i behandlingsinstitusjoner da også allmennlegene i tillegg til sosialtjenesten kan henvise til denne typen behandling. Fra trådte rusreformen i kraft ved at fylkeskommunens ansvar for tiltak til rusavhengige ble overført til staten, ved de regionale helseforetakene. Hensikten med reformen var å styrke helsetjenestetilbudet og sikre helhet i behandlingstilbudet til rusavhengige. Sosialtjenesten har blant annet ansvar for å tilby og iverksette tiltak utenfor institusjon. Spesialisthelsetjenesten skal tilby tverrfaglig spesialisert rusbehandling. De rusavhengige har rettigheter etter pasientrettighetsloven. Det har ved flere behandlingsinstitusjoner etter rusrefomen vært økt ventetid, noe som har ført til at disse personene i påvente av behandlingsplass har hatt behov for tett oppfølging fra sosialtjenesten. Sosialtjenesten opplever også større pågang nå fra pårørende og hjelpeapparatet om bruk av innleggelse i institusjon uten eget samtykke etter sosialtjenesteloven 6-2. I tillegg til personene i institusjon er p.t 3 personer under legemiddelassistert rehabilitering i kommunen. Mange av disse overføres direkte fra LAR til kommunen hvor oppfølgingen hovedsakelig skal foregå. Denne oppfølgingen består i hovedsak av ansvarsgruppedeltakelse, koordinering av samarbeid, booppfølging og aktivisering på dagtid. For flere av disse personene er det å finne et hensiktsmessig bo- og dagtilbud en utfordring. Sosialtjenesten har opplevd en økning i henvendelser fra pårørende, skole og ungdomsarbeidere når det gjelder unge fra år det siste året. Når det gjelder arbeid med pårørende, er veiledning og rådgivning knyttet opp mot enkeltsaker. Sosialtjenestens ansvar Sosialtjenesten har ansvar for å iverksette særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere, jamfør Lov om sosiale tjenester kap.6. Dersom det ikke er tilstrekkelig med råd og veiledning, må sosialtjenesten dekke institusjonsopphold og følge opp klienten før, i og etter oppholdet. I tillegg til det direkte arbeidet med den som er misbruker, har sosialtjenesten også ansvar for å følge opp pårørende og gi de råd og veiledning. For hver rusmisbruker antas det at minst 3 personer i hans omgangskrets er sterkt berørt. Dette er et område sosialtjenesten gjerne kan sette inn mer ressurser i forhold til. I sosialtjenesteloven er det gitt regler for bruk av visse former for tvang overfor rusmiddelbrukere. Møteinnkalling side 18 av 62

19 3. Status for rusarbeidet i Hvaler kommune, evaluering og videre oppfølging. 3.1 Forebyggende arbeid innen rus Fritidsklubben et rusfritt aktivitetstilbud til barn og ungdom Fritidsklubben har i planperioden fulgt opp de interne regler for hvordan vi skal jobbe i forhold til det rusforebyggende arbeidet. Åpningstidene i klubben har i løpet av perioden økt fra en til fem dager i uken. Dette ser vi at har en god effekt og ungdommene virker fornøyde. Vi har i hele perioden gjennomført kontroller av ungdommene i forhold til alkohol, både etter tips og ved rutinekontroller. Vi ser ingen økende tendens til bruk av rusmidler i våre åpningstider. Det vi derimot ser som et økende problem om dagen, er snus. Her må vi nå iverksette tiltak i samarbeid med andre virksomheter i kommunen. Videreføring Ansatte i fritidsklubben ser at bruken av alkohol i helger, og spesielt om sommeren er svært økende. Som et innspill til den videre planen ser vi det som viktig, også etter ungdommenes ønsker, å utvide fritidsklubbene som en forebyggende arena også til å gjelde sommeren. Fritidsklubbens åpningstider er per i dag fra medio august til medio mai. For å fange opp barn og unge i risiko-gruppe kunne et tettere samarbeid/formalisert samarbeid bidratt til at problemer knyttet til enkelte barn/ungdommer kunne identifiseres på et tidlig tidspunkt i kontakt med barnevern, skole og helsesøster og miljøarbedier Samarbeidsgruppe i Hvaler kommune, kriminalforebyggende råd Det ble i 2008 etablert en samarbeidsgruppe som består av representanter fra Hvaler kommune og det lokale lensmannskontor. Seksjonssjef for helse og sosial, leder for sosialtjenesten, leder for barnevern en representant fra skole/barnehage og leder for utvalg for kultur og personrettede tjenester møter i styringsgruppa fra kommunen. Fra det lokale lensmannskontor møter to personer. Viderføring Kriminalforebyggende råd arbeider med samordning av lokale tiltak mot kriminalitet og rusmissbruk. Rådet har fire møter i året og i to av møtene vil ordfører, rådmann og politimester møte (Politiråd). Hvaler idrettsråd har ønske om å delta i dette arbeid og vil bli innkalt i enkeltsaker. Kommunen vil vurdere å søke om statlige lønnsmidler til prosjektleder. Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak ved at forskjellige etater/virksomheter støtter og utfyller hverandres arbeid, ikke å sette i gang så mange nye aktiviteter som mulig Ansvarlig vertskap opplæring av skjenkenæringen Det har vært lite kontakt med representanter for serverings- og utelivsbransjen i forrige periode. Ruspolitisk handlingsplan for vil ha klare definerte mål for å bedre dette arbeidet gjennom prosjektet Ansvarlig vertskap. Hvaler kommune skal i samarbeid med Fredrikstad og Sarpsborg kommune arbeide med opplæring og oppfølging av skjenkenæringen. Prosjektet er under planlegging og vil bli gjennomført i inneværende skjenkperiode. Videreføring Hvaler kommune har innledet et samarbeid med Fredrikstad og Sarpsborg om å utvikle en kurspakke til skjenkenæringen. Prosjektet er finansiert av Østnorsk kompetasesenter. Formålet med ansvarlig vertskap er å få bort overskjenking til mindreårige og få mindre rusrelatert vold i tilknytting til skjenkestedene. Bedre kunnskap og større bevissthet og konkret Møteinnkalling side 19 av 62

20 trening øker personalets muligheter til å praktisere ansvarsfull skjenking og redusere rus og vold Natteravner - forebyggende arbeid blant barn og unge Som et ledd i kommunens rusforebyggende arbeid ble det sommeren 2007 gjennomført natteravning som et forsøk. Det viser seg svært nyttig og viktig å få etablert dette som en fast ordning. Det tas derfor sikte på å etablere dette fast fra Det må nå sees på den organisatoriske gjennomføringen. Natteravningen bør finne sted medio mai til medio september. Natteravnenes målsetting: Å være tilstede og tilgjengelig, som edru voksne, på steder hvor ungdom ferdes. Natteravnerene er IKKE borgervern eller ordenspoliti, men vi bryr oss Natteravnerene samarbeider med alle som bryr seg om barn og ungdom Natteravnerene ønsker at alle grupper i samfunnet skal kunne delta i dette arbeidet Natteravnerene samarbeider med Fau, Politi, Barnevernsvakten/sosialkontoret og Fritidsklubben. Natteravnenes nærvær skal kunne bidra til å roe gemytter, yte hjelp og være tilgjengelig for samtaler med ungdommer som vil ha kontakt Tidlig inn med støtte for ungdom i risikosonen - Pågående prosjekt som skal videreføres Sosialtjenesten sørger raskt for å få ungdom og ledige sysselsatt i kommunal tiltaksplass bl.a v.h.a tiltakskonsulent som er ansatt i 100% stilling (statlige prosjektmidler) Tiltakskonsulenten startet opp ved sosialtjenesten i juni Fra til i dag har han jobbet aktivt med 24 brukere ved sosialtjenesten. Vi har stort fokus på å få våre brukere ut i aktivitet raskest mulig. Vi har hatt en økning på unge sosialklienter og ved hjelp av den økte bemanningen ved sosialtjenesten har vi lykkes med å få aktivisert de av våre brukere som er i alderen år og følgelig fått dem over på annen ytelse enn sosialhjelp innen rimelig tid. For å få aktivisert våre brukere er vi avhengig av kommunale tiltaksplasser. Vi er heldig og har et godt samarbeid med flere virksomheter i kommunen som er positive til å ta imot sosialklienter. Det er for øvrig helt avgjørende at brukere som er utplassert i en kommunal tiltaksplass får god oppfølging fra kommunen, hos sosialtjenesten er det tiltakskonsulenten som har dette ansvaret. Erfaringen vår er at mange av våre yngre sosialklienter som har en hverdag uten innhold lettere tyr til rus. 3.2 Oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere Pågående arbeid ved sosialtjenesten som videreføres Et godt ettervern er en forutsetning for at behandling skal lykkes. Målet er å motivere og hjelpe den enkelte slik at en ikke faller tilbake til tidligere rusbruk. Målgruppen er personer som har gjennomgått behandling. Hvaler kommune har en avtale om kjøp av tjenester fra Ettervernet i Fredrikstad kommune. Sosialtjenesten innehar den kommunale rusomsorgen med ettervernstilbud i form av regelmessige oppfølgingssamtaler (individuel- eller gruppesamtaler) ved sosialtjenesten eller hjemme hos brukeren selv. Sosialtjenesten følger også enkelte av de svakeste brukerene til steder som psykolog, sosialmedisinsk poliklinikk i Fredrikstad og andre i behandlingsapparatet. Daghøyskolen er et samarbeid mellom Fredrikstad kommune og AOF. Skolen er rettet mot mennesker som av ulike årsaker ikke har vært yrkesakktive eller deltatt i opplæringen over tid. Skolens mål er å stimulere den enkeltes personlige og faglige utvikling, gi nytt livsmot og tro på seg selv. Sosialtjenesten har god erfaring med dette tiltaket i f.eks en periode der en har kommet seg ut av et rusmiljø og forsøker å få struktur og innhold i dagen sin igjen. Tidligere var tilbudet gratis for kommuner også utenfor Fredrikstad, men de 2 siste årene har Daghøyskolen av ulike årsaker måtte innføre skoleavgift. Nå er prisen kr. 8500,-/halvår for brukere som er bosatt utenfor Fredrikstad. Vi henviser rusmisbrukere til Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR). Møteinnkalling side 20 av 62

21 Evaluering/videreføring På bakgrunn av få ansatte og store sykefravær ved sosialtjenesten har det i en periode vært vanskelig og nå over alle klienter som har et rusproblem. Situasjonen er nå en annen og med den økte bemanningen forventes det at sosialtjenesten kommer raskere inn på banen når et rusmisbruk avdekkes og dermed sørge for at brukeren for den nødvendige hjelpen for å bli rusfri Fagteam for barn og unge, voksne tverrfaglig samarbeid Hvaler kommune har et fagteam for barn- og unge i kommunen som er et samarbeid mellom barneverntjenesten,ppt, helsestasjonene, psykiatritjenesten og tiltak for funksjonshemmede. Det tverrfaglige teamet har faste møter en gang i måneden der målet er å gi et helhetlig tilbud til brukerene. F.o.m februar 2008 har sosialtjenesten blitt et fast medlem i fagteam for barnog unge. I tillegg finnes det fagteam for voksne i kommunen som og er et samarbeid mellom PPT, sosialtjenesten, psykiatritjenesten, hjemmesykepleien, tiltak for funksjonshemmede. Begge fagteamene har det til felles at de kaller inn ulike samarbeidspartnere underveis der det er naturlig. Eksempler på dette er politiet, representant fra rustjenesten i Østfold, lege eller psykolog. Videreføring Fagteamene er et styrket samarbeid mellom fagpersoner som kommer i kontakt med mennesker i risikosonen, I et tverrrfaglig samarbeid er det lettere å nå barn, unge og voksne som sliter på et tidlig tidspunkt. Samarbeidet har fungert svært bra og videreføres i neste periode. 3.3 Kontroll og sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder I ruspolitisk handlingsplan for 2004 til 2008 er følgende prinsipp lagt til grunn ved tildeling og inndragning av skjenkebevilling: Lett å få lett og lett å miste. Samtlige søkere som har oppfylt retningslinjene har fått innvilget bevilling. Det er i inneværende periode ikke gitt noen sanksjoner ovenfor skjenkesteder. Ingen kontroller har vist til mislighold som skulle tilsi slike sanksjoner. Det er ikke utført kontroller utover minimumskravet. En gjennomgang av kontrollrapportene viser at bare en av kontrollene er utført etter kl på kvelden. Det vil si at vi av rapportene kan anta at det ikke er alvorlig mislighold før kl , og at vi ikke har særlig kontroll over situasjonen etter kl Det har kommet mange muntlige klager spesielt om støy og uro under og etter åpningstid på visse skjenkesteder i kommunen. Det er bare kommet en skriftlig klage i perioden. Videreføring Hvaler kommune har inngått en avtale med Securitas om kontroll, der kontrollrutingene er skjerpet. Det er i tillegg utarbeidet mer detaljerte retningslinjer for sanksjoner ved lovbrudd. Møteinnkalling side 21 av 62

22 4. Rusmiddelpolitiske mål, strategier og tiltak Hvaler kommune har tatt utgangspunkt i overordnede nasjonale og kommunale planer ved utarbeidelsen av visjon, mål og strategier for ruspolitisk handlingsplan. Evalueringen av rusmiddelsstuasjonen har vært førende for valgte mål, strategier og tiltak. 4.1 Nasjonale mål og strategier Regjeringen har høsten 2007 lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet. Folkehelseperspektiv og solidaritet er viktige grunnsteiner for rusmiddelpolitikken. Rusfeltet skal kvalitetsheves og styrkes. Målet for rusmiddelpolitikken er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. For å nå målene skal regjeringen blant annet: Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende tillitspersoner for rusmiddelavhengige Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre en ventetidsgaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år Utarbeide veileder til tjenestene for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Dele ut ungdommens forebyggingspris Opptrappingsplanen for rusfeltet legges fram for Stortinget som en del av St.prp. nr. 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Planen vil gjelde til og med For 2008 foreslås en styrking av rusfeltet på 100 mill. kroner. Dette innebærer at rusfeltet vil være styrket med nær 350 mill. kroner sammenliknet med Komunale mål og strategier for Hvaler har i kommuneplanen en visjon som heter FLEST SOLDAGER UANSETT VÆR. Det betyr å føle at man kan mestre livet og utfordringene der man er, enten det gjelder arbeid og fritid, og som barn, ungdom, voksen og eldre. For å imøtekomme kommunens visjoner om flest soldager - uansett vær er det overordnede målet at: Flere innbyggere i Hvaler kommune skal ha frihet fra de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. Målet skal følges opp med tre delmål med tilhørende tiltak: Møteinnkalling side 22 av 62

23 4.2.1 Gjennomsnittsalderen for ungdom som drikker alkohol skal heves Målet settes i forhold til tallene fra undersøkelsen på Hvaler ungdomsskole. Blant åringene var det 25% som hadde kjent seg beruset. Blant 15 åringer var det over 60% som har kjent seg beruset. For å nå dette mået skal vi bla. gjennomføre følgende tiltak: 1. Holdningsskapende undervisning og kurs knyttet til elever og foreldre i skolen. 2. Opprettholde og utvikle alkoholfrie aktivitets og fritidstilbud for barn- og unge. Ungdomsklubben utvikles. Det utredes om det er mulig å holde åpent om sommeren (økonomisk og personellmessig).. 3. Natteravner som observerer og rapporterer om rusbruk blant barn og unge i tett samarbeid med politiet etableres. 4. Bedre kontroll og opplæring av skjenkenæringen i forbindelse med skjenking til mindreårige. Følges opp med forbedrede rutiner for kontroll i tillegg til prosjektet om ansvarlig vertskap. 5. Oppfølging av barn og ungdom som tidlig viser en avvikende/urovekkende adferd. Fagteamet for barn, unge og voksne er et tverrfaglig nettverk som skal oppfange avvikende atferd, psykisk lidelse og uheldige oppvekstvilkår blant barn, som kan lede til avvikerkarriere og etterhvert rusmisbruk Redusere ulovlig omsetning og skjenking av alkohol For å oppnå dette målet skal vi bla. gjennomføre følgende tiltak: 1. Det skal etableres møteplasser mellom Hvaler kommune og serverings- og salgsnæringen Gjennom et tett samarbeid kan en sammen utvikle næringen, samtidig som en kan diskutere ulike problemstillinger om oppfølging og forebygging. 2. Hvaler kommune etablerer et kriminalforebyggende råd og et politiråd. Kriminalforebyggende råd arbeider med samordning av lokale tiltak mot kriminalitet og rusmisbruk. Målet med rådet er samarbeid om trygghet og trivsel i kommunen. 3. Jevnlig opplæring og kontroll av skjenkenæringen. Gjennomføres i forbindelse med det interkommunale prosjektet ansvarlig vertskap Redusere og forebygge sosiale - og helsemessige skader både for personer med rusproblemer og tredjepart For å nå dette målet skal vi bla gjennomføre følgende tiltak: 1. Styrke og utvikle tilbudet til rusavhengige i kommunen. Følge opp påbegynte prosjekter som skal utvikle tilbudet til de rusavhengige i kommunen. Utvikle det tverrfaglige arbeidet i fagteam for barn, unge og vokne. 2. Sysselsettingsprosjekt: Kommunalt sysselsettingsprosjekt i Hvaler koordineres av vår tiltakskonsulent der vi gir personer som er ute av det ordinære arbeidsmarkedet tilbud om arbeidstrening. Møteinnkalling side 23 av 62

24 3. Kartlegge og rapportere hvor rusmiljøene ferdes slik at ungdommer i en risikosone kan bli fanget opp på et tidlig tidspunkt. Fagteam for barn, unge og voksne og Kriminalforebyggende råd er ansvarlig. 4. Begrense tilgjengeligheten til alkohol og håndhevelsen av alkohollovens bestemmelser gjennom forbedret kontroll. Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger og kontrollvirksomheten Møteinnkalling side 24 av 62

25 5 Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger 5.1 Alkohollovens og retningslinjens formål: Alkoholloven fra 1989 med tilhørende forskrifter regulerer innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk. Loven har til formål å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. For å nå vår overordede målsetning om at flere innbyggere i Hvaler kommune skal ha frihet fra de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk er tiltak som begrenser forbruket av alkohol svært viktig. Retingslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger er tiltak som begrenser tilgangen til alkohol. 5.2 Kommunens ansvar for utøvelse av bevillingspolitikken Hvaler kommune er ansvarlig for den utøvende bevillingspolitikk, samt til kontroll av salgs- og skjenkesteder etter den til enhver tid gjeldende alkohollovgivning og dens tilhørende forskrifter og rundskriv. Retningslinjene gjelder for alle søkere, dog slik at bevillinger som overdras eller fornyes kan gis til samme konsept, og på samme vilkår som tidligere. Fartøyer som tilbyr rundturer, sightseeing eller leies ut for dagsturer skal søke om kommunal skjenkebevilling. Hvaler kommune er bevillingsmyndighet i de tilfellene der skipet har en av kommunens havner som utgangspunkt for sin virksomhet. 5.3 Bevillingsmyndighet Kommunestyret har delegert myndigheten til å tildele salgs- og skjenkebevillinger etter alkoholloven til Utvalget for kultur og personrettede tjenester. Myndighet for tildeling av ambulerende bevilling er delegert til rådmannen. Likeledes myndighet for godkjenning av skifte av bevillingshaver, styrer og stedfortreder, utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkelt anledning, samt fastsettelse av bevillingsgebyr (Jfr. reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret). 5.4 Søknader om salgs- og skjenkebevillinger skal før vedtak forelegges følgende instanser: Uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndigheter Det skal innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Uttalelsene skal omfatte både nåværende og tidligere overtredelser og restanser i forhold til skatt-, avgifts-, og regnskapslovgivningen Uttalelse fra politiet Alle søknader om salgs- og skjenkebevillinger skal forelegges politiet. Det forutsettes at politiet ikke vurderer den alkoholpolitiske, men den politimessige siden av søknaden. Forhold som særlig skal vurderes er: trafikale hensyn, hensyn til offentlig ro- og orden, andre forhold ved skjenkestedet eller dets beliggenhet som tilsier at søknaden ikke kan anbefales. Møteinnkalling side 25 av 62

26 Politiet skal også redegjøre for søkerens vandel av nyere forhold enn 10 år. Bevillingshaver må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål Uttalelse fra sosialtjenesten Ved alle søknader skal det innhentes uttalelse fra kommunens sosialtjeneste, som har et særlig ansvar for å vurdere søknaden ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. 5.5 Forvaltningsskjønn Bevillingsvedtak etter alkoholloven er en skjønnsmessig forvaltningsavgjørelse. Hvaler kommune skal ut fra lovens formål utøve et alkoholpolitisk skjønn ved behandling av bevillingssøknader. Uttalelsene fra sosialtjenesten og politiet bør tillegges særlig vekt. Hovedtrekk for utøvelsen av forvaltningssjønnet iht. alkoholloven 1-7a) Næringspolitiske hensyn og hensyn til lokalmiljøet for øvrig Stedets karakter (type skjenkested, størrelse) Trafikk- og ordensmessige forhold Lokalet må være godkjent for serveringsvirksomhet etter plan- og bygningsloven. Følgende steder bør ikke tildeles permanent bevilling for skjenking av alkohol: Steder lokalisert i umiddelbar nærhet av typisk boligområde /alternativt bør det vurderes å innskrenke åpnings -og skjenketidene Gatekjøkken, hamburgerbar og lignende Steder lokalisert i umiddelbar nærhet av skoler, ungdomshus og idrettsanlegg Steder plassert i eller tett ved alkoholfrie fritidstilbud Serveringssteder basert på ungdom Idrettsarrangement Før alminnelig salgs- og skjenkebevilling kan gis, forutsettes det at det er gitt bevilling etter Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven 2 ). Det kan ikke gis bevilling til salg og skjenking i samme lokale (alkoholloven 4-1). Oppsummeringen er ikke ment å være uttømmende, og hver sak bør vurderes spesielt. 5.6 Skjenkebevillinger Åpnings- og skjenketider Åpnings- og skjenketider Mandag torsdag Fredag lørdag Søndag/ helligdag. Gruppe 1 Fra kl. Til kl. Fra kl. Til kl. Fra kl. Til kl. Inne 08:00 01:00 08:00 01:00 08:00 01:00 ute 08:00 22:00 08:00 24:00 08:00 22:00 Gruppe 2 Inne 08:00 01:00 08:00 01:00 08:00 01:00 ute 08:00 22:00 08:00 24:00 08:00 22:00 Gruppe 3 Inne 13:00 01:00 13:00 01:00 13:00 01:00 Møteinnkalling side 26 av 62

27 ute 13:00 22:00 13:00 24:00 13:00 22:00 Definisjoner: (Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv 1-1.) Alkoholsvak drikk: Drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 volumprosent og mindre enn 22 volumprosent Alkoholholding drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. All skjenking av alkohol skal opphøre senest en halv time før lukningstid Vilkår for uteservering Det er ikke tillatt med musikk eller underholdning ved bruk av elektronisk anlegg/høyttaler på uteserveringen etter kl 22:00. Musikk eller underholdning må ikke være slik at det er vesentlig til sjenanse eller ulempe for den som bor eller oppholder seg ved området hvor uteserveringen foregår. Skjenkearealene på uteservering må være klart avgrenset mot det arealet som ikke er skjenkeareal. Søker må ha lovlig adgang til å benytte arealet til uteservering iht plan og bygningsloven. Melding om servering på utearealet skal meldes til mattilsynet Senest en halv time etter at uteserveringens serverings- skjenketid er utløpt, skal stedet være stengt og ryddet. 5.7 Salgsbevilling for alkoholholdig drikk under 4,8% Salgstidene for øl fastsatt med utgangspunkt i alkoholloven 3-7, 2. ledd. Åpnings- og salgstider Mandag fredag Dag før søndag og helligdag. Påske, pinse, jul- og nyttårsaften Fra kl. Til kl Fra kl Til kl Fra kl. Til kl. 08:00 20:00 08:00 18:00 08:00 17:00 Salg av øl og rusbrus tillates ikke på søn-og helligdager, 1. mai og 17. mai og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkesvalg, kommunevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov Salgsbevilling kan bare tildeles dagligvare forretninger Med dagligvareforretninger menes forretninger med følgende dagligvarer: som dagligvarer regnes matvarer og andre nærings-og nytelsesmidler, dyremat, vaske-og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir, plast, bone-, rense-og pussemidler. Det er omsetningen av vareslagene som er avgjørende for hvorvidt stedet regnes som en dagligvarabutikk eller som en kiosk 5.8 Innskrenket skjenkebevilling Innskrenket skjenkebevilling omfatter bare deltakere til sluttet selskap. Med sluttet selskap menes at det allerede før skjenking begynner, er dannet en sluttet krets av bestemte personer som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale på skjenkestedet Ambulerende skjenkebevilling 1. Det skal/kan iht. alkoholloven 4-5 til enhver tid være maksimalt 3 ambulerende bevillinger som ikke blir knyttet til en bestemt person eller skjenkested. Møteinnkalling side 27 av 62

28 Disse utgjør: innskrenket bevilling for skjenking på åpne arrangementer ved en enkelt anledning Jfr. Alkohollovens 4-5, alminnelige bevillinger til skjenking på åpne arrangementer ved en enkelt anledning Jfr.alkohollovens 1-6, 3.ledd. 2 Forhold som særlig skal vurders ved tildeling av ambulerende bevilling Det kreves at søkeren tar personlig ansvar for arrangementet og innehar nødvendig kompetanse Iht. lover og bestemmelser. De bygningsmessige forhold/rømningsveier skal beskrives/vurderes i søknaden Ved arrangementer/festivaler skal skjenkestedet være avgreset og det skal være vakter. Hvert arramgement vurderes konkret iht. kriteriene i alkoholloven 1-7a) 3. Skjenketid for ambulerende bevilling: Skjenketiden følger i utgangspunktet skjenketider som alminnelige bevillinger. Kommunen kan gjøre unntak for den enkelte anledning Jfr. Alkoholloven ledd, 2. setn. Møteinnkalling side 28 av 62

29 5.9 Vinmonopolet jfr. Alkoholloven 3-3 Kommunestyret fatsetter det høyeste antall utsalgssteder for A/S Vinmonopolet innen kommunen og godkjenner deres beliggenhet. Åpningstiden for A/S Vinmonopolets utsalgssteder fastsettes av departementet Klageadgang Det er klageadgang på kommunens enkeltvedtak etter alkohollovens 1-8 og kap. 3, 4 og 7. Fylkesmannen er klageinstans. Dersom fylkesmannen finner at vedtaket er innholdsmessig lovlig og er truffet av rette organ, kan ikke kommunens skjønn overprøves. Saksbehandlingen i klagesaker til fylkesmannen følger de alminnelige reglene for saksbehandling i forvaltningsloven kapittel VI Bevillingsperioden Bevillingsperioden følger kommunestyrets periode på 4 år, med opphør senest 30. juni året etter at det nye kommunestyret tiltrer. En bevilling kan dessuten gis for kortere perioder, deler av året eller for en bestemt anledning Møteinnkalling side 29 av 62

30 6 Retningslinjer for kontrollvirksomheten 6.1 Kontrollvirksomheten Når kontrollen avdekker mistanke om brudd på alkoholloven, blir en utfyllende rapport oversendt skjenkestedet innen 7 dager i rekommandert sending. Kommunen vil samtidig motta kontrollrapporten og tilleggsrapporten. Kommunen skal årlig utføre minst 3 kontroller per skjenke- og utsalgssted per år. Ytterligere kontroller bestilles av kommunen ved behov. 6.2 Bevillings- og kontrollmyndigheten Når det avdekkes brudd på alkoholloven eller forskrifter for salg eller skjenking av alkoholholdige drikkevarer eller annet lovverk som har sammenheng med alkohollovens formål, skal administrasjonen snarest mulig legge saken frem for for kontrollutvalget for alkohol (utvalg for kultur og personrettede tjenester) Jfr. Alkoholloven 1-8. Utvalget for kultur og personrettedetjenester skal fatte vedtak om reaksjoner som utvalget finner nødvendig iht. retningslinjer. 6.3 Kommunens reaksjoner ved brudd på lovverket Av hensyn til salgs- og skjenkenæringen er et konsekvent, rettferdig og forutsigbart reaksjonssystem i de tilfeller alkohollovens bestemmelser ikke overholdes viktig. 1. Ved første gangs overtredelser av mindre alvorlige lovbrudd skal bevillingshaver gis skriftlig advarsel, Jfr. Alkoholloven 1-8. Mindre alvorlige brudd kan være: Mangler alkoholfrie alternativer Mangler skjenkekart Brudd på reklamebestemmelsene Endring av driftskonsept uten godkjenning Kladreverdige ordensmessige forhold 2. Ved første gangs overtredelse av alvorlige saker bør dette føre til inndragning i minst 2 uker. Alvorlige brudd brudd på alkoholloven kan være: Alkohol medbringes utenfor godkjente skjenkeareal, Det nytes medbrakt alkohol i skjenkelokalet Åpenbart beruset gis adgang til skjenkestedet og blir ikke vist ut før kontrollør gjør oppmerksom på forholdet 3. Ved annen gangs overtredelse vurderes midlertidig inndragning av bevillingen, avhengig av overtredelsens karkater. Ved svært alvorlige lovbrudd bør bevillingen inndras for resten av perioden. Svært alvorlige brudd kan være; Skjenking/salg utover tillatt skjenketid/salgstid Det skjenkes/selges til åpenbart beruset person Det skjenkes/ selges til eller av personer som ikke oppfyller alder Omsetning av narkotika på skjenkestedet Manglende betaling av kommunale skatter og avgifter 4. Manglende innbetaling etter nærmere varsel sanksjoneres med inndragning av bevilling i 14 dager. Ved fortsatt manglende innbetaling skal bevilling inndras for resten av bevillingsperioden. Møteinnkalling side 30 av 62

31 Bevillingen inndras administrativt ved manglende betaling av salgs- skjenkeavgift etter alkoholloven 1-7 (jfr. delegeringsreglement) 6.4 Salgs- og skjenkeavgifter Beregning av avgiften - Fastsatt etter statlige avgifter: Bevillingshaver skal årlig sende inn oppgave over forventet mengde omsatt alkoholholdig drikk. Innen 15. februar skal bevillingshaver uoppfordret sende inn oppgave over faktisk mengde omsatt alkohol for foregående år. Ved eventuelle avvik på innbetalt avgift mellom forventet og faktisk omsetning vil det foretas et etteroppgjør Gebyret skal betales etter statlige satser: Bevillingshaver skal årlig betale et gebyr for retten til å skjenke alkoholdholdig drikk, eller selge alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Gebyrene justeres ut i fra statens satser. Satsene er pr 1. Januar 2006: Salg: Gruppe 1: 0,17 kr.pr.vareliter.bevillingsgebyret utgjør pr.år minimum kr for salg. Skjenking: Gruppe 1: 0,34 kr.pr.vareliter Gruppe 2: 0,94 kr.pr.vareliter Gruppe 3: 3,07 kr.pr.vareliter Bevillingsgebyret utgjør pr.år minimum kr.3.500,- for skjenking. For bevilling som gjelder en enkel anledning og ambulerende bevilling, er bevillingsgebyret kr pr gang Disponering av avgiften: Avgiften som tilfaller kommune skal benyttes til å finansiere kjøp av tjenester for å forestå kontrollvirksomheten. Inntekter fra salgs- og skjenkeavgifter fratrukket utgifter til kontrollvirksomheten skal i sin helhet tilføres lokale rusforebyggende tiltak. Møteinnkalling side 31 av 62

32 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2008/419 - Lokal normering av legetjenester i sykehjem i Hvaler kommune. Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Eldrerådet Utvalget for kultur og personrettede tjenester /08 Lokal normering av legetjenester i sykehjem i Hvaler kommune. Sammendrag Kommunene er pålagt å fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Hvaler kommune har vurdert behov og sikret tilsynslegefunksjonen gjennom fastlegeavtalen med en av kommunens leger. Kommunen har sammenlignet med andre kommuner i fylket god legedekning i sykehjemmet. Legedekningen blir tatt til vurdering sammen med tilsynslegen og ledelsen ved sykehjemmet og vurderes fortløpende etter sykehjemmets varierende behov. Tilsynslegens tilstedetid og ubundet tid avtales mellom legen og ledelsen ved sykehjemmet. Tilsynslegen har veiledningsansvar og er tilgjengelig for turnuslegen. Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet sendte i mars i år ut rundskriv I-4 /2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem til alle landets kommuner. Rundskrivet presiserer de krav som ligger til kommunen om å fastsette en lokal norm for legetjenester i sykehjem med bakgrunn i dagens regelverk. Det forutsettes i rundskrivet at kommunen fatter et konkret vedtak om legedekning i kommunens sykehjem og kan dokumentere hvordan planleggingsprosessen for legetjenesten er gjennomført. Det forventes at kommunen fastsetter sin lokale norm i løpet av I St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer: og i St. prp. nr. 1 ( ) viser regjeringen til flere tiltak for å styrke det allmennmedisinske tilbudet til beboere i sykehjem. En styrking av legetjenestene er nødvendig av flere årsaker. For det første har sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem. En nasjonal kartlegging av legetjenester i sykehjem i 2005 utført av, Sosial- og helsedirektoratet, viser at mange kommuner har en legedekning som ikke innfrir de kravene som stilles til god kvalitet. Kommunene er etter kommunehelsetjenesteloven 1-1 ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. I sykehjem er kommunen forpliktet til å ha en organisert legetjeneste, jf. forskrift for sykehjem og bolig med heldøgns omsorg og pleie 2-1 første ledd. Hva som er forsvarlig antall legetimer i sykehjem vil variere etter pasientenes behov, hvilke oppgaver sykehjemmet skal dekke og hvordan tjenestetilbudet i kommunen for øvrig er organisert og dimensjonert. Generelt sett er det imidlertid grunn til å påpeke at legetjenesten i sykehjem skal sørge for at det bl.a. utføres: god medisinsk behandling ved akutt og langvarig sykdom god utreding og observasjon av beboerne på kort- og langtidsopphold forsvarlig medisinering et godt samarbeid med fastlegen, hjemmetjenesten og spesialisthelsetjenesten (avklare Møteinnkalling side 32 av 62

33 ansvarsforhold med andrelinjen både i enkeltsaker og på systemnivå) god oppfølging etter opphold i spesialisthelsetjenesten god kommunikasjon med pårørende og det øvrige personalet I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide skriftlig nedfelte prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. Hvaler kommune har utarbeidet skriftlige rutiner som sikrer medisinsk undersøkelse og behandling i sykehjemmet. Kommunene kan sikre legeressurser til allmennmedisinsk offentlig arbeid enten gjennom den individuelle fastlegeavtalen eller ved avtale med/ansettelse av andre leger. I Hvaler kommune er tilsynslegefunksjonen avtalt gjennom fastlegeavtalen med en av kommunens leger. I tillegg benytter kommunen turnuslegen en dag i uken slik at sykehjemmet disponerer til sammen 12, 5 timer pr uke. Legedekningen på sykehjemmet er sammenlignet med andre kommuner i fylket meget god og ivaretar det fleste krav til medisinsk behandling i et moderne sykehjem. Det er innredet et lite legekontor i sykehjemmet og vårt moderne legesenter på Dypedalåsen eldresenter, som ligger i samme bygning som sykehjemmet, er tilgjengelig for tilsynslegen. Kommunen har ved flere anledninger vurdert tilsynslegens praksis og lagt vekt på tilsynslegens tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte. Tilsynslegen er tillagt veiledningsansvar for turnuslegens arbeid i sykehjemmet. Vedlegg Prosedyre for; Medisinsk undersøkelse og behandling i sykehjem. Vedlegg 1, hjelpeskjema til prosedyre Medisinsk undersøkelse og behandling i sykehjem. Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Kommunehelsetjenesteloven Vurdering Kommunen har et sykehjem med 24 sykehjemsplasser. Det er inngått avtale med en av kommunens fastleger om tilsynslegefunksjon. I tillegg benyttes turnuslegen inntil en dag i uken på sykehjemmet. Det er en løpende vurdering av legedekningen på sykehjemmet. Med de legeressurser kommunen har tilgjengelig vurderes legedekningen som forsvarlig. Konklusjoner Sykehjemmet Dypedalåsen eldresenter skal ha tilgjengelig tilsynslege med minst 5 timer pr uke. I tillegg skal turnuslege benyttes inntil 7,5 time pr uke. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen ber utvalg for kultur og personrettede tjenester vedta samlet ukentlig legetilsyn for fast tilsatt tilsynslege og turnuslege til minimum 12,5 timer pr uke. Eventuell fordeling av legenes tilstedetid og ubundet tid avtales skriftlig mellom tilsynslege og virksomhetsleder for sykehjemmet. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 33 av 62

34 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2007/ Foranalyse - barnevernet F40 Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /08 Kommunestyret Foranalyse. Evaluering av barnevernet i Hvaler kommune. Sammendrag Østfold kommunerevisjon har gjennomført en foranalyse av barnevernet i Hvaler. Alle funn som Østfold kommunerevisjon IKS har påpekt og som ikke er i samsvar med gjeldende bestemmelser er rettet. Saksopplysninger Østfold kommunerevisjon har hatt en foranalyse av barneverntjenesten i Hvaler kommune. Formålet med foranalysen var å vurdere status for barneverntjenesten, med henblikk på sentrale bestemmelser i lov og forskrift, praktisk etterlevelse av regelverket, samt kostnadsutvikling. Analysen var ferdig tidlig på høsten Revisjonens konklusjoner/funn var at: Det foreligger ikke mål for barneverntjenesten for Det gjenstår fortsatt arbeid for å utarbeide et helhetlig system for intern kontroll. Barneverntjenesten har rutiner som er tilfredsstillende dokumentert, men de fremstår ikke som en helhetlig rutinehåndbok. Det foreligger i følge KOSTRA en høy andel overskridelser av undersøkelser utført innen fristen på tre måneder. Det rapporteres ulikt antall overskridelser av undersøkelsesfrist til Fylkesmann og KOSTRA Vedtakene fremstår i hovedsak som godt utarbeidet, ryddige og informative, men det foreligger ikke tiltaksplan for alle barn med tiltak i barnevernstjenesten. Barneverntjenesten har høye driftsutgifter sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppe 01, Østfold og landet utenom Oslo. Revisjonen anbefalte at barnevernstjenesten: Utarbeider mål for Ferdigstiller et helhetlig system for intern kontroll. Utarbeider en felles oversikt som til sammen utgjør en rutinehåndbok. Gjennomgår rutiner for rapportering til Fylkesmann og KOSTRA. Sikrer en konsistent bruk av tiltaksplan for alle hjelpetiltak. Revisjonens anbefaling av videre undersøkelser etter foranalysen er å: Se nærmere på årsaken til de høye driftsutgiftene Hva har barneverntjenesten gjort i forhold til kommunerevisjonens anbefalinger: Barneverntjenesten utarbeidet ikke mål for 2007 da anbefalingen kom sent på året. Vi har derimot laget en tiltaksplan for Møteinnkalling side 34 av 62

35 Å ferdigstille hele rutinehåndboken er svært tidkrevende. Barneverntjenesten mistet en halv stilling vinterne 2007, og har en halv stilling vakant. Arbeidet ved barneverntjenesten er svært presset. På tross av dette har vi som mål å få den ferdig i løpet av De viktigste områdene i rutinehåndboken er ferdigstilt og lagt ut på Hvalnett. Vi har undersøkt hvorfor rapportering til fylkesmannen og KOSTRA kommer ut med ulike tall. Det har vist seg at årsaken til dette er at de måler forskjellig. Den ene rapporteringen går på hva som gjaldt på det tidspunktet det rapporteres, mens den andre tar for seg hele året. Disse to rapportene kan derfor ikke brukes til å sammenligning slik kommunerevisjonen har gjort det. Alle barn har pr dags dato tiltaksplan eller omsorgsplan. Etter denne rapporten gjorde kommunerevisjonen en kontroll av barneverntjenesten om denne søkte refusjon for beløp utover egenandel for fosterhjem konklusjonen var: Generelt så vil revisor vurdere at det var orden i papirene, og at avdelingsleder hadde god oversikt. Kartleggingen og kommentarene her er kun i f.t. refusjon av utgifter fra Bufetat I august 2007 var AGENDA ferdig med en kostnadsgjennomgang i Hvaler kommune. Deres konklusjon når det gjelder barneverntjenesten var at de foreslo de en utgiftsreduksjon på kroner (s. 19). Samtidig skriver de at kostnadsreduksjoner i barnevernet tar lang tid og er vanskelig å utvikle (s.18) AGENDA mente at ut fra de tallene de har brukt at barneverntjenesten er relativt strenge med vurderingene av hvem som skal motta barneverntiltak. Når barna får tiltak, ser det ut til at de får relativt mye tiltak. Kommunen ser ut til å ha et innsparingspotensiale innenfor utgiftene til saksbehandling, og i forhold til tiltak i opprinnelig hjem. Barnevernet har fått redusert budsjett i 2008 sammenlignet med budsjett Vedlegg Foranalyse, evaluering av barnevernet, datert Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kap. 3. PS 5/06, kommunestyret. Forvaltningsrevisjonsplan for Hvaler kommune. Vurdering Konklusjoner Barnevernet har tatt rapporten til etterretning og arbeidet for at funn som må lukkes er gjennomført. Alle funn som Østfold kommunerevisjon IKS har påpekt og som ikke er i samsvar med gjeldende bestemmelser er rettet. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler kommunestyret om å ta saken til orientering. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 35 av 62

36 Rullering av kommuneplan - fastsetting av planprogram BEHANDLINGSREKKEFØLGE Utvalg Møtedato Utvalgssak Utvalget for miljø og teknikk /08 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /08 Kommunestyret Dette dokumentets referanse: 2006/ /2007//AAU - Anna Auganes Rådmannens forslag til uttalelse: Utvalget slutter seg til rådmannens saksutredning og forslag til endelig planprogram. Saken oversendes kommunestyret for behandling og vedtak. Kommunestyret anbefales å fatte følgende vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredinger av 1. april 2005 fastsettes med dette planprogram for rullering av Kommuneplan for Hvaler kommune Saksutredning: Sammendrag: Hensikten med dette dokumentet er å legge til rette for fastsettelse av planprogram for rullering av kommuneplanen for Hvaler kommune. Saken legges frem til orientering og diskusjon i UMT og UKPT , og legges deretter frem for vedtak i Kommunestyret i møte Forslag til planprogram har vært utlagt til offentlig ettersyn, og etter at alle innspill og kommentarer til programforslaget er vurdert, er programmet revidert med hensyn til disse. Saksbeskrivelse: Hvaler kommunestyre vedtok , sak 58/06 igangsetting av arbeid med rullering av kommuneplanen, med frist for innspill ultimo januar I henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredinger av 1. april 2005 ble forslag til planprogram for kommuneplanen samtidig lagt ut til offentlig ettersyn. Uforutsette endringer i bemanningssituasjonen har medført midlertidig opphold i rulleringsprosessen, og det ble derfor kunngjort ny frist for innspill til kommuneplanen ( ) Fristen for innspill til planprogrammet er nå utløpt. I denne saken blir alle innspill til planprogrammet referert, og det redegjøres for hvordan disse innspillene er vurdert og ivaretatt i planprogrammet. Revidert forslag til planprogram legges nå frem for vedtak. Planprogrammet skal: - avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet - beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet - vise behovet for nødvendige utredninger Møteinnkalling side 36 av 62

37 - vise opplegg for informasjon og medvirkning - vise organisering og framdrift Saken legges frem til orientering og diskusjon i UMT og UKPT, før den legges frem for vedtak i kommunestyret. Hjemmelsgrunnlag. Forskrift om konsekvensutredinger - 5. Program for plan- eller utredningsarbeidet: For planer etter kapittel II skal forslagsstiller tidligst mulig under forberedelsen av planen utarbeide et forslag til planprogram. ( ) Innkomne merknader. Her refereres innspill til planprogrammet. Innspill til arealdelen og kommuneplanen generelt er ikke med her, disse vil bli vurdert i forbindelse med utlegging av planforslag til offentlig ettersyn. Dok. nr. Avsender Dato Sammendrag Stömstads kommun - Kommunestyrelsen ser positivt på at man har fått anledning til å uttale seg til forslaget til planprogrammet, men har ingen synspunkter på forslaget. - Poengterer at det i fremtiden kan bli aktuelt å se nærmere på og ta del i hverandres planer, bla med hensyn til det ansvaret vi har for våre kystsoner og havmiljø Sarpsborg kommune - Sarpsborg kommune gir honnør for et strukturert og oversiktelig planprogram, og har ingen ytterligere merknader til innholdet. - Sarpsborg kommune forbeholder seg retten til å komme med merknader når planen blir sendt til offentlig ettersyn. Hvaler kulturvernforening - Hvaler kulturvernforening ønsker å være en aktiv part med medvirkning i planprosessen. - Det vises til at Kulturminneplanen for Hvaler fra 2002 er nevnt under kommunale føring og planer i forslaget til planprogram. Dette dokumentet ble av kommunestyret vedtatt vedlagt kulturplanen som skulle legges fram som delplan i kommuneplanarbeidet. Formelle feil ved behandlingen medførte at denne planen ikke er en juridisk bindende plan. Hvaler kulturvernforening mener at oppstarten av rullering av kommuneplanen er en bra anledning til å rette opp i dette, og gi Hvaler en kulturminneplan som er kommunen verdig. Videre er det viktig at den eksisterende planen med registreringer og prioriteringer gås gjennom og eventuelt utfylles, og at særlig prioriteringene diskuteres i større forum enn hva som var tilfelle forrige gang. Hvaler kulturvernforening med Kystmuseet sitt faglige personale ønsker å ha en viktig rolle i det arbeidet. Hvaler hagelag innbyggere er mange hvis løsninger på det er byggefelt med små tomter. Det er fremmed i vårt landskap med store byggefelt. Ved tomteutvikling må det tas hensyn til at det fortsatt skal være plass til småbruk, hagebruk og beiteområder. - Samfunnsutvikling: boplikten må overholdes - Stedsutvikling: Viktig å sette av områder til stedsriktig beplantning og grønne lunger. - Næringsutvikling: næringsutviklingen bør skje gradvis og i småskala. - Estetikk: Alle tilgjenglige midler må tas i bruk for å ivareta landskapet og hindre at hus og hytter fremstår som skremmende eksperiment i tradisjonelle bofellesskap. - Samfunnssikkerhet og beredskap: Rydding av veisider må foregå på en helt annen måte. I dag blir trær og busker revet i stykker og restene kastet langs Møteinnkalling side 37 av 62

38 veikanten. Avflekte grener og halve trær er ikke noe vakkert syn og det er ikke slik Hvaler bør framtre. Dette innebærer også trafikkfare, ødelegger grøftekantfloraen og resterende trærne og buskene. Det er viktig at fagfolk blir satt til dette arbeidet. - Bærekraftig utvikling: Hvalers kulturlandskap er i ferd med å gro igjen av flere grunner. Beiting vanskeliggjøres av blant annet hytteområder og det er da flere som slutter med dyrehold. Kommunen bør oppmuntre og legge til rette for dyrehold. Dette vil forsterke bygdeturismen og folks interesse for Hvalers egenart. - Miljøperspektiv: Kildesortering kan med hell utbygges og med en mer offensiv holdning til varmkompostering slik at dette holdes varmt og løftes opp fra hverdagen. Gode rutiner bør tas opp med jevne mellomrom. - Infrastruktur: viktig med felles parkeringsområder for å unngå slitasje på naturen. - Kulturlandskap: ta vare på strandenger og grøftekantflora slik at det biologiske mangfoldet bevares. - LNF-B områder: Det bør legges til rette for spredt boligbygging. Områder der det allerede er hus fra gammelt av bør fylles ut med mer bebyggelse, og der vil det også være mulig med større tomter enn i byggefelt. - Ferdsel i utmark: Merking av stier må fortsette slik at ikke gamle stier gror igjen og blir glemt. Disse ivaretar også uønsket tråkk i bunnvegetasjon som er sårbar. - Forslag om ny utredning om bevaring og pleie av kulturlandskapet Hvaler fiskerforening - Det vises til målsetning i kommuneplan: det legges til rette for videreutvikling av stedstypisk næring og etablering av.hvalers identitet og særpreg. Her mener vi at det bør legges STOR vekt på fiskerinæringen og dens interesser. Er det noe som kjennetegner Hvaler så er det vel først og fremst fiskerinæringen og bl.a. Hvaler reker. Vi mener videre at denne næringen fortsatt kan utvikle seg på Hvaler. Det er viktig at våre interesser ikke blir fortrengt. - Ser helst at kystsoneplanen blir gjennomført snarest. - Når det gjelder boplikt er intensjonen rundt dette god. Problemet er at den ikke fungerer. Etter Hvaler fiskerforenings syn bør boplikten enten justeres eller fjernes. - Fiskerne må ikke fortrenges ut av de eksisterende småhavnene (liggekai). - Hvaler kommune må ta spesielt hensyn til grunne farvann og oppvekstområder for fisk. Kystverket Sørøst - Kystverket Sørøst har ingen merknader til forslaget til planprogram Hvaler Høyre - Det er nødvendig for Hvaler kommune å opprettholde en høy veksttakt med hensyn til å kunne opprettholde en bærekraftig utvikling i årene fremover. - Næringspolitikk: o Vi ønsker i tillegg til eksisterende næringer innenfor håndverk, service, turisme og reiseliv å fokusere på annen miljøvennlig næringsvirksomhet som ikke er sesongavhengig. o Det bør legges til rette for et konferansehotell på Skipstad, Korshavn eller annet egnet sted. o Det bør legges til rette for en mindre næringspark i kommunen. Ødegården kan være et egnet sted. o Det bør legges til rette for en utvidelse av golfbanen på Kirkeøy til 8 hull o Vi vil at Hvaler kommune skal legge til rette for havneutvikling. Her ser vi for oss at private næringsdrivende kan få mulighet til å drive havner. - Boligpolitikk: o Vi ønsker å fjerne boplikten og 0-konsesjonsregelen. Møteinnkalling side 38 av 62

39 o o o Vi ønsker boligbygging i felt og fortetting av eksisterende boligområder i tråd med rikspolitiske retningslinjer. I tillegg bør det være mulig å tillate en viss utbygging i LNF-B områder hvor forholdene ligger til rette for vei, vann og kloakk. Vi ønsker at det skal vurderes utbygging av hyttetomter som er utfyllingstomter med byggetillatelse fra tiden før byggestoppen ble innført. Også utfyllingstomter i boligområder bør tillates i større grad. Hyttene bør kunne gjøres om til bolig i de tilfeller hvor vei, vann og kloakk er tilstede. - Miljøpolitikk: o Hvaler Høyre er positiv til å verne sårbare områder i naturen. o Stramme inn ulovlig søppeltømming med blant annet bedre skilting. o Etablere egen rusken-aksjon på Vesterøy o Det bør være enklere å etablere felles bryggeanlegg ved fjerning av enkeltbrygger o Losvesenet bør styrkes for å trygge skipstrafikken og dermed unngå skipsulykker med mulig forurensning Østfold fylkeskommune - Ser positivt på en tilnærming der problemstillinger blir belyst ved hjelp av fokus på utfordringer, kjent kunnskap og utredningsbehov. - Kommunen bør evaluere målet om 5000 innbyggere, og vurdere å nyansere dette. Det vises til ATPNG hvor det fremgår at veksten må skje i tråd med prinsippene i ATP, samtidig som det må arbeides med nye nærings- og serviceetableringer som gjør at pendlerbehovet relativt sett ikke øker ut av kommunen. Disse forutsetningene bør inngå i et eventuelt fortsatt mål om vekst. Alternativt bør vekstambisjonen dempes. - Konsekvensvurderinger kan være kortfattet men følgende tema kan være aktuelle: o Rikspolitiske retningslinjer o Byggeforbud langs sjø og vassdrag o Andre statlige føringer o Fylkeskommunale/regionale planer, herunder Kystsoneplan for Østfold og Areal- og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG). o Kommunale planer o Jord- og skogsvern o Biologisk mangfold /viltinteresser o Kulturminner og kulturminnemiljøer o Estetikk o Naturlandskap / kulturlandskap o Friluftsliv o Adkomstforhold o Trafikksikkerhet / sikker skolevei o Forurensning / støy o Vann og avløp o Grunnforhold /rasfare /flomfare /radonfare - Arealdelen: o Vi vil særlig fremheve inkluderingen av sjøområdene i arealdelen som nyttig og utfordrende. Vi anbefaler et nært samarbeid med fiskeri-, og miljøvernmyndighetene samt Kystverket. o Arbeidet med nasjonalpark og verneplaner for Østfoldkysten bør gjenspeiles i kommuneplanens arealdel i den grad det er relevant og hensiktsmessig. Vi viser også til at det er igangsatt utredning av et nasjonalparksenter, og lokalisering av dette kan være et viktig element i kommuneplanen. - Kulturminner Vi forutsetter at det tas hensyn til automatisk fredete kulturminner i den videre planprosessen, jfr Kulturminneloven. Møteinnkalling side 39 av 62

40 For Hvaler er det et relativt dårlig register over kulturminner i databasen til Askeladden, og det må påberegnes at det fortsatt eksisterer mange kulturminner som ikke er fanget opp i databasen. Som en følge av dette bør det utarbeides bedre varslingsrutiner der fylkeskonservatoren og Norsk Sjøfartsmuseum får anledning til å uttale seg til tiltak og planer i kommunen. - Areal- og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG) Betydningen av denne planen for utbyggingsmønsteret i kommunen og den definerte senterstrukturen blir understreket. - Kystsoneplan for Østfold Denne planen gir en rekke føringer for planleggingen i kystkommunene og det refereres til flere temaer i denne planen som gir føringer for innholdet i samfunnsdelen og arealdelen. Nevnte temaer er mål for kystlandskapet, biologisk mangfold, infrastruktur, bebyggelse, næring, utvikling av regionale satsingsområder for reiseliv, friluftsliv og tilgjenglighet. - Prinsippene om universell utforming bør legges til grunn i kommuneplanarbeidet. - Østfold fylkeskommune har ikke ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt men forutsetter at vi får planen til høring i forbindelse med offentlig ettersyn. Vi gjør oppmerksom på at fylkeskommunens høringsuttalelser til kommuneplaner ved offentlig ettersyn gis av fylkesutvalget. Det er derfor av betydning at det settes en rimelig høringsfrist slik at det blir tid til forberedelse av den politiske behandlingen Papper Velforening - Demokratiutvikling: Velforening og andre interesseorganisasjoner på Hvaler bør være mer aktivt involvert i de beslutningsprosesser som vedrører de forskjellige lokalsamfunnene på Hvaler. Dette kunne vært gjort ved at kommunen organiserte regelmessige informasjons-/ samarbeidsmøter hvor de informerte om saker som ligger til behandling for de berørte lokalsamfunnene. - Boplikten: Hvaler kommune har ingen oppfølging eller kontroll av boplikten ved hjelp av stikkprøver for å sjekke om kravene til konsesjon blir oppfylt. Det vil si at pr i dag kan hvem som helst kjøpe en helårsbolig på Hvaler og benytte den til fritidsbolig uten at det medfører noen konsekvenser. En slik praksis er helt uten virkning og mening, og fungerer mot sin hensikt. Det har vært en rekke tilfeller av boliger på Papper som har blitt solgt de siste årene og som nå benyttes til fritidsbolig. Det har også gått så langt at eiendomsmeglere ikke lenger opplyser om at det er boplikt på eiendommen som blir solgt på Papper. Dette har medført en voldsom prisvekst på de helårsboligene som ligger bra til, og vil kunne medføre at flere ønsker å selge for å oppnå meget bra priser for sin bolig. Dette fører til at Papper avfolkes ytterligere, og ca % av boligene med boplikt på Papper benyttes allerede til fritidsformål og antallet barnefamilier halvert. Derom utviklingen på Papper er den samme for resten av Hvaler vil det være hus på Hvaler hvor boplikten ikke blir oppfylt. At Hvaler kommune med åpne øyne kan sitte og se på en slik utvikling er for oss i Papper velforening helt uforståelig, og vil fort medføre alvorlige problemer for både Hvaler kommune og innbyggerne på Hvaler. Konklusjonen må være at enten må Hvaler kommune håndtere og kontrollere boplikten, eller så må den oppheves slik at den blir lik for alle og der vi planlegger et levedyktig lokalsamfunn hvor boplikt ikke er et av kriteriene for å klare dette. - Bredbånd: Kommunen burde være mer aktiv ved å presse Telenor etc slik at vi kunne fått etablert standard bredbånd som adsl etc via telenettet. - Landbruk: Papper er i ferd med å gro igjen, så vi er veldig opptatt av at vi skal kunne bevare kulturlandskapet. - Kollektivtransport: Slik som kollektivtransporten er organisert i dag så slår det veldig uheldig ut for oss på Papper. Rutene er i stor grad lagt opp slik at vi får Møteinnkalling side 40 av 62

41 den lange veien til Fredrikstad (dvs den går til Utgårdskilen, Papperhavn før den går til Papper), og tilsvarende omvei den andre veien. Dette medfører også at skolebarnene får en veldig lang skoledag. Videre er ikke de små og trange veiene på Papper bygd for stor buss. Det blir veldig trangt mange steder og det har vært flere nestenulykker. Kommunen bør jobbe for at tilbudet blir erstattet med minibuss og et taxitilbud. - Oppvekstmiljø: Forholdene må legges til rette for etablering av barnefamilier. Dette både med hensyn til barnehageplasser og sikring av om oppvekstområder. At det for eksempel skal være kø for barnehageplass på Hauge ser vi på som helt uakseptabelt, dette hindrer tilbakeflytting og etablering på Papper. - Trafikksikkerhet: Papper velforening har lenge prøvd å bedre trafikksikkerheten på Papper. Det har vært veldig vanskelig å komme noen vei med Statens vegvesen. Kommune burde være mer aktiv i dette arbeidet, og vi ønsker å oppnå følgende: etablering av møteplassskilter, autovern på farlige strekninger langs vanner, senking av hastigheten, gatelys på de mørkeste stedene, mulighet for å gå over til minibuss. - Kommentarer til arealdelen: Byggeområder for boliger: Skal vi klare å ha et levedyktig lokalsamfunn på Papper så må Papper ha tilflytting av barnefamilier. For å få til dette vil det være behov for en forsiktig etablering av nye boliger/boenheter på Papper. Disse bør kunne etableres som en fortetting i allerede etablerte boområder. Fritidsbebyggelse: Papper velforening ønsker ingen videre utbygging av fritidsboliger Fiskeridirektoratet - region sørøst - Kystsoneplan Vi ser at Hvaler kommune ikke har egen kommunedelsplan for sjøområdene sine (kystsoneplan), men at dette går inn i kommuneplanen. Fiskeridirektoratet foretrekker at kommunen foretar en differensiert vurdering av sjøarealene sett i sammenheng med bruken av strandsonen. Det er viktig at denne planleggingen sees i sammenheng og inngår i kommunens kystsoneplanlegging der man definerer viktige interesser, herunder også fiskeri- og akvakulturinteresse, og forvaltningen av disse. - Fiskeridirektoratet Region Sør er villig til å medvirke i planprosessen med bakgrunn i vårt forvaltningsområde, og der dette er naturlig. Vi kan blant annet bistå med oppdatert og ny kunnskap innen de områdene som fremgår i pkt i planprogrammet. Videre vil vi kunne bidra i forhold til pkt hva angår havneutvikling. Vi kan her bidra med oppdatert og ny kunnskap etter standarden som er satt i AREALIS, samt forhold av sosial og økonomisk betydning for fiskeri og havbruk. Når det gjelder fiskerihavner er det naturlig at Fiskeridirektoratet og Kystverket samarbeider om dette. Fiskeridirektoratet kan her spesielt bidra med data når det gjelder antall fiskefartøyer, antall fiskere og utvikling/prognoser for fangst, landinger og omsetning i kommunen. Oslofjorden friluftsråd - Havneutvikling: OF ser behovet for flere båtplasser i en tid da fritidsbåtflåten øker kraftig. Båtplasser og ikke minst gjeste- og naturhavner er derfor et viktig tema. En kartlegging/utredning bør vurderes. I forbindelse med retningslinjer for OFs behandling av plansaker i strandsonen heter der: OF ønsker at tallet på enkeltbrygger fra fritids- og boligeiendommer reduseres. Der det er mulig bør båter ligge i fellesanlegg. OF går inn for at arealene til småbåthavner utnyttes mest mulig rasjonelt, både på sjø og land. Det er også viktig å fokusere på behovet for småbåthavner med hevet standard på miljøvern, kildesortering, bunnstoffoppsamling, septikkmottak med mer. Kommunens overtakelse av statlige fiskerihavner som ikke har noen Møteinnkalling side 41 av 62

42 betydning for fiskeflåten lengre og utviklingen av disse for småbåtflåten er et viktig arbeid. Havneutviklingen må sees i sammenheng med tiltak innenfor kultursektoren og kommunaltekniske tjenester. Havnene må ha en infrastruktur, estetikk, service og betjening som ivaretar både loka og småbåteieres og turisters krav. - Samfunnssikkerhet Vi anbefaler at bedre merking av holmer og skjær tas opp i forbindelse med rullering av planen. OF, forsikringsbransjen og båtfolk, samt Kystverket er naturlige samarbeidspartnere i forbindelse med et slikt arbeid. Krisehåndtering av oljeutslipp er viktig. Våren 2006 medførte som kjent et oljeutslipp på Øra i Fredrikstad at våtmarksfugler og strender ble tilgriset i Fredrikstad og på Hvaler. I Kystverkets beredskapsavdelings liste over strandsettingsplasser og nødhavner for større skip inngår Tresvika i Hvaler. Nødhavner og strandsettingsplasser er derfor et viktig tema i forhold til samfunnssikkherhet. - Bærekraftig næringsutvikling Vi er kjent med at det i dag i Oslofjordregionen er planer om flere spa- og konferansehoteller og oppføring av utleiehytter i forbindelse med eksisterende hoteller. Prosjektene knytter seg primært til regulerte næringseiendommer i sjøkanten. For å skaffe økonomi til prosjektene ønsker flere utbyggere å etablere slike konsept etter en modell som kalles salg og tilbakeleie. I denne modellen selges leiligheter og hytter til private som kan disponere disse i et visst antall måneder i året. Det er viktig å være klar over denne problemstillingen i forbindelse med all langsiktig planlegging. Vi ønsker å ta opp spørsmålet om utvikling av kystleden på Hvaler. Særlig viktig er det å ta i bruk tidligere offentlige bygninger som f eks fyrstasjoner, Forsvarets eiendommer, kommunale bygg, foreningshytter og lignende hvor alternativer hadde vært en fradeling og salg til private. På Hvaler finnes det mange mulig kystled-destinasjoner som OF gjerne er med å utvikle. Vi nevner Akerøya som ett eksempel. Tilbud om båtutleie, robåter eller kajakker kan være en del av tilbudet. I samarbeid med fylkeskommunen har OF nylig fått i oppdrag å utrede kystledmuligheter/potensielle destinasjoner i Østfold, en utredning som vil foreligge i 2007 og som også vil være av interesse ifht kommuneplanen. I forbindelse med fremtidig etablering av Ytre Hvaler nasjonalpark i Oslofjorden utreder OF på oppdrag et eventuelt nasjonalparksenters utforming og beliggenhet på Hvaler. OF erfarer at gjengroing av kulturlandskapet langs kysten er et økende problem. Det er viktig med et samarbeid mellom kommune, landbruks- og vernemyndigheter og friluftsinteressene der en fremover søker å få til prioriteringer og løsninger som kan bidra til å redusere gjengroingsprosessen i noen enkeltområder med store friluftlivs- og naturverninteresser. Dette bør være et aktuelt utredningstema i kommuneplansammenheng. - Miljøperspektiv (natur land/sjø, miljøprofil, kildesortering og renovasjon) I forbindelse med akvakultur er det viktig å være klar over at etablering av store anlegg kan legge beslag på verdifulle naturområder og at det kan oppstå stridene interesser. OF behandler søknader om slike anlegg ifht følgende kriterier: nærhet til sikrede friluftsområder og naturreservater, innvirkning på det visuelle miljøet, ferdselen for småbåter, bading og fritidsfiske, og antall anlegg totalt i en kommune/område. - Folkehelse og friluftsliv (universell utforming, forurensning, turstier) Det er viktig at universell utforming legges til grunn med god tilgjenglighet til friluftsområder for alle brukergrupper. OF ser at god tilgjenglighet er viktig i forbindelse med friområder og tilhørende p-plasser samt stier. Møteinnkalling side 42 av 62

43 OF er svært positiv til samarbeidet med Hvaler kommune mht å etablere kyststitraseer i kommunen. Overordnet erfarer OF at det er et sterkt behov for økte midler og rehabilitering av fri- og badeområdene, og dette gjelder ifht bygningsmasse som toaletter og driftsstasjoner. OF er derfor av den oppfatning at kommunene fremover må prioritere en generell opprustning av friområdene, og OF for sin del vil arbeide for at Staten yter større tilskudd til disse oppgavene. Fokus på en bedre organisering av vedlikeholdet av private veier med offentlig trafikk til friområder er viktig. Slik vi ser det er etablering av veilag etter Vegloven det beste alternativet. Private interesser, OF og kommunen må gå sammen i dette. OF anbefaler også en gjennomgang av parkeringsplassene knyttet til friområdene og senterne for å bestemme trafikale løsninger, kapasitet, tilrettelegging, vedlikehold og kostnadsfordeling. - Problemstilling i arbeidet med kommuneplanens arealdel Fritidsbebyggelse: Når det gjelder spørsmålet om å legget til rette for hyttebygging ved neste planrullering mener vi at dette må ledsages av et forarbeid det også spørsmålet om etablering av erstatningstomter tas opp. En del hytter på Hvaler er plassert spesielt ugunstig i forhold til friluftsinteressene og allmennhetens tilgang tilsjøen. Både i Sandefjord, Tønsberg og Tjøme har man fått fjernet enkelte slike hytter gjennom et samarbeid med grunneiere og ved å tilby erstatningstomter. Nye hytter uten samtidig å utvide friområdene og offentlig strandlinje er ikke ønsket. Kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold: Presset på sjøarealene øker og i den forbindelse er det viktig at det foretas registrering av kommunens marine biologiske mangfold. Kartlegging av biologisk mangfold i sjø har nylig startet opp i flere Oslofjordkommuner. Landbruks-, natur- og friluftsområde Fellesanlegg for småbåter er viktig. Vi anbefaler at det settes av arealer for fellesbrygger og at en del av dagens enkeltbrygger og moringer gis tilbud i disse Fylkesmannen i Østfold Uttalelse til planprogrammet: - Planprogrammet er oversiktelig og godt. De beskrevne temaene med tilhørende problemstillinger er sentrale og vi har for vår del ingen tilføyelser. Utredningstemaene som er listet opp anses for å være aktuelle. Vi vil anbefale at det også gjøres en kartlegging av moringer langs kysten. Videre bør kjerneområde for landbruk og kulturlandskap utredes. I den forbindelse viser vil til omtale av jordvern og kulturlandskap. - Det bør fremgå hva som skal utredes i konsekvensutredningen, og hvordan dette skal gjøres og hvilke bakgrunnsmateriale som er tenkt benyttet. Vi forutsetter at vedlegg II A til konsekvensutredningsforskriften legges til grunn. - Det legges til rette for en bred og åpen medvirkningsprosess, også i forhold til barn og unge og ulike lag og foreninger. Det er meget bra. Det bør imidlertid vurderes om det også bør legges til rette for medvirkningsprosesser i forbindelse med folkemøter. Vi vil anbefale at det arrangeres åpne temamøter. - Planen anses ikke å komme i strid med nasjonale interesser dersom det tas tilstrekkelig hensyn til konsekvensutredningen og de rammer og føringer som foreligger for planarbeidet. Innspill til kommuneplanen - Vi synes at eksisterende kommuneplan med tilhørende arealdel gir gode føringer. Vi vil derfor anbefale kommunen å bygge videre på denne, blant annet gjennom spesielle satsingsområder. - Kommunen har i gjeldene plan lagt opp til en strek vekst. Sterk vekst vil Møteinnkalling side 43 av 62

44 sannsynlig føre til forsterket press på natur- og grøntområder. Kommunen bør evaluere erfaringene så langt før denne målsettingen videreføres på dagens nivå. - Senterstruktur og stedsutvikling: Vi mener kommunen fortsatt bør legge vekt på å styrke senterstrukturen for å sikre en miljøvennlig transport og ressursbruk i tråd med Areal- og transportplan for nedre Glomma. Den vesentlige del av boligbyggingen på Hvaler bør skje i tilknytning til kommunesentre eller lokalsenter. Fortetting bør skje med bakgrunn i steds- og landskapsanalyse for å søke å ivareta og skape gode og attraktive sentrumsområder. Trivsels- og helsefremmende tiltak bør vektlegges, i dette inngår gode leke- og oppholdsareal for barn- og unge. Vi viser til St. meld. nr. 23 ( ) "Bedre miljø i byer og tettsteder" og Rikspolitiske retningslinjer for ivareta barn og unges interesse i planleggingen" - Estetikk: Hvaler kommune har store kvaliteter knyttet til natur, kultur og kystlandskap. Dette er av stor verdi både med hensyn på rekreasjon, bo kvalitet og stedstilpasset næringsutvikling. I forbindelse med ønske om hurtig økt vekst i kommunen, nye krav til boliger, grunnforhold, endret byggeskikk, "kronglete" topografi og sårbare landskap har kommunen selv satt søkelyset på estetikk og byggeskikk, og avholdt et seminar om tema i Estetiske kvaliteter knyttes til hva vi opplever som vakkert. Vakre omgivelser påvirker helse og trivsel og er en del av vår identitet. Den estetiske utviklingen er dessuten viktig for profileringen av et område. Estetikk knytter seg både til historie, naturgrunnlag og menneskers bruk og anvendelse av omgivelsene. Estetisk opprusting kan derfor styrke tilhørigheten til et sted. Vi vil derfor sterkt anbefale kommunen å jobbe videre med dette i kommuneplanprosessen. Det bør vurderes å utarbeide estetiske retningslinjer/lokal forskrift for hele eller for spesielle deler av kommunen for å ta til en ønsket utvikling. Estetikk bør ikke bare knyttes til nye enkeltbygg men også til nye og eksisterende landskaps-, steds- og grønnstrukturkvaliteter. - Universell utforming (tilgjenglighet for alle): Vi viser i denne forbindelse til St. melding nr 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Universell utforming er utforming av produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. For å gjøre hverdagen enklere for ulike grupper med funksjonshemning er det viktig at kommunen fjerner alvorlige hindringer i lokalsamfunnet og arbeider med universell utforming som premiss for planlegging etter plan og bygningsloven og som rettesnor for kommunal virksomhet. Vi vil anbefale at det tas inn bestemmelser til arealdelen som sikrer fokus på universell utforming i reguleringsplaner og byggesaker. - Støyhensyn: Miljøverndepartementet vedtok ny retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T Målet er at den nye retningslinjen skal gjøre det lettere for kommuner og utbyggere å planlegge slik at støyproblemer unngås. Retningslinjen innfører støysoner som virkemiddel. For alle støykilder henstilles anleggseierne nå om å utarbeide kart med rød og gul støysone. Til disse sonene er det knyttet klare anbefalinger for ulike typer arealbruk. Et hovedpunkt i retningslinjen er at kommunen skal fremstille alle tilgjenglige støysonedata enten på kart i kommuneplanens arealdel, i kommunedelplaner, på temakart eller på annen egnet måte (se kapittel 2.2 i veilederen til retningslinjene TA ). Med dette gis det klare føringer om at de kart som anleggseierne har utarbeidet bør synliggjøres av kommunen. Det er dermed i samsvar med våre forventninger at kommunen følger opp dette i kommuneplanarbeidet. Det må videre tas inn bestemmelser til arealdelen som sikrer at støyhensyn ivaretas. Vi vil anbefale at følgende bestemmelser tas inn: Møteinnkalling side 44 av 62

45 o o "Fremtidig arealbruk må ikke føre til miljøbelastning som overskrider grenseverdiene i retningslinjene for støy T " "Ved utarbeidelse av regulerings- eller bebyggelsesplan nær støykilder skal det foretas støy beregninger". Vi vil i tillegg gjøre oppmerksomheten på at retningslinjen også setter fokus på å bevare stillhet som en viktig kvalitet for rekreasjon, natur- og friluftsområder. - Kyst- og sjøområder Det sterke fokuset på strandsonen og sjøområdene i Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder Oslofjorden videreføres i den nasjonale miljøvernpolitikken. Naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier skal forvaltes som en ressurs til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Vi registrerer at det er et stort og økende press på bruken av sjøarealer og strandarealer. For at kommunen skal få et godt styringsgrep er det viktig at mer av sjøarealene inngår i kommuneplanens arealdel og sikrer ønsket arealbruk. Vi er opptatt av at det vises en restriktiv holdning til mudring i bukter og ved mindre brygger av hensyn til å ivareta oppvektsområder for fisk og næringsområder for sjøfugl. Større båter bør henvises til fellesannlegg. Gis det tillatelse til mudring må det også foreligge en egnet og godkjent plass for å dumpe massene. Vi har i enkeltsaker registrert at kommunen har ønsket å rydde opp i gamle moringer og isteden gi aksept for etablering av brygger. Lovverket rundt dette med moringer har vært uklart for oss. Spesielt hvorvidt kommunen har mulighet til å hindre nyetablering. Kommunen har nå blitt et eget havnedistrikt. Det betyr at kommunen vil ha myndighet på dette område. Vi ser det som positivt dersom kommune nå kan ta et grep som hindrer etablering av moringer som kan være til ulempe for ferdsel, friluftsliv og biologisk mangfold i sjø og eventuelt foreta en opprydding Etablering av kunstige sandstrender eller liknende inngrep som bit for bit endrer det naturlige landskapet og naturtypen på stedet, bør i hovedsak unngås. Det bør derfor tas inn bestemmelser eller retningslinjer til arealdelen som sier noe om slike tiltak. For at flere skal få tilgang til bruk av sjøområdene uten at det må etableres store nye båthavner, bør det søkes å legge til rette for fellesløsninger, som for eksempel utsettingsramper for mindre båter for dagsutfart. Behovet for flere gjestehavner bør vurderes. Vi viser for øvrig til fylkesdelplanen Kystsoneplan for Østfold og ber kommunen planlegge og forvalte kyst - og sjøområdene i tråd med denne. - Nasjonalpark: Fylkesmannen har i samarbeid med et rådgivende utvalg der kommunen er representert, utarbeidet et verneplanforslag for etablering av Nasjonalpark på Hvaler! Fredrikstad. Forslag til avgrensning og bestemmelser er sendt til direktoratet for naturforvaltning for faglig gjennomgang. Formell høring av saken vil bli gjennomført i løpet av I påvente av verneplanprosessen og endelig vedtak ber vi kommunen vise arealet som et fremtidig båndleggingsområde etter pbl 20-4 nr. 4 i arealdelen. - Biologisk mangfold: For å ivareta biologisk mangfold er det en nasjonal målsetning at inngrep skal unngås i true de naturtyper og at viktige økologiske funksjoner skal opprettholdes i hensynskrevende naturtyper. Regjeringen vil iverksette tiltak med sikte på å stanse tapet av biologisk mangfold innen Videre er det ønskelig at truede arter og ansvars arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til, livskraftige nivåer (jfr. St. meld. nr 21 ( , Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand). For å få dette til er det Møteinnkalling side 45 av 62

46 viktig at kommunen tar ansvar og følger opp og supplerer sin biomangfoldplan, inkl. stimulerer til bevaring og eventuelt skjøtsel. Vi minner om at Hvaler har et stort antall arter på offisiell norsk rødliste over truete arter fra desember 2006; dette gjelder særlig for karplanter. Sikring av spesielt viktige arealer i bindende planer bør vurderes. I gjeldende kommuneplan vises LNF- områder med vektlegging av ulike hensyn ved bruk av tilleggsskravur (ikke juridisk bindene). Vi vil anbefale at dette videreføres. Det er også ønskelig at Hvaler prioriterer arbeidet med marint biologisk mangfold. Dersom det er ønskelig for kommunen er Fylkesmannen interessert i et nærmere samarbeid om dette tema. Vi vil videre minne om at arealer med verneområder til sluttbehandling i Oslofjordverneplanen, inkl. supplerende sjøfuglplan, og i planområdet for Ytre Hvaler nasjonalpark må kartfestes som "båndlagte". - Jordvern og kulturlandskap: Jordressursen er en begrenset, ikke-fornybar ressurs som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Det er en nasjonal målsetting at nedbyggingstakten for dyrka og dyrkbar jord skal halveres innen Dette presiseres i "jordvernbrevet hvor regjeringen meddeler at de forventer strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord. Kommunen må videre kunne dokumentere at potensialet for fortetting og transformasjon av gamle industriområder, transportarealer og andre "grå" områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn." Strategiplan for arealforvaltning og kulturlandskap i Østfold oppsummerer følgende punkter som er spesielt relevante for Hvaler kommune i denne planprosessen: o Ivareta jordvernet og verdifulle kulturlandskap gjennom planbehandlingen o Fokusere på problemet med gjengroing o Fortette framfor å etablere nye utbyggingsområder o Fastsette klare utbyggingsgrenser ved planbehandlingen o Utvikle retningslinjer for nødvendig bruk av utmarksarealer til næringsformål, som rekreasjon og fritid o o Styre utbyggingen mot de minst verdifulle landbruksarealene Understreke at regelverket for priskontroll ved omsetning av landbrukseiendommer skal opprettholdes Verdiklassifiseringen av jord- og skogbruksarealene i Nedre Glomma vurderer såkalte A-områder til å være svært viktige for landbruksproduksjonen. Planlegging av utbygging eller andre større inngrep innenfor et A-område må derfor påregne innsigelse fra landbruksmyndighetene med mindre sterke samfunnsinteresser taler for omdisponering. Boområder er viktige for landbruket og omdisponering av disse må også være betinget av samfunnsinteresser av stor vekt. En forholdsvis liten del av arealene i Hvaler kommune er A eller B-områder slik at det må være spesielt stort fokus på å bevare disse områdene for landbruksproduksjon. Vi viser til LMDs veileder Kjerneområde landbruk og oppfordrer Hvaler til å utarbeide kjerneområder for landbruk som viser viktige områder for matproduksjon og kulturlandskap i kommunen. For å unngå fragmentering av kyst- og kulturlandskapet i Hvaler kommune er det viktig at det ikke legges opp til spredt boligbygging i LNF-områdene i Hvaler. Det er også viktig at bygninger i forbindelse med landbruksbasert næringsutvikling eller annen næring plasseres og utformes på en slik måte at de ikke bidrar til å forringe det biologiske mangfoldet eller fragmentere/forringe kyst- og kulturlandskapet. Når det gjelder håndtering av bygninger tilknyttet landbruket vises til MD og LMD sin veileder Plan- og bygningsloven og Landbruk Plus. Møteinnkalling side 46 av 62

47 Vi vil også minne om at økologisk landbruk nå er en del av den landbruks baserte næringsutviklingen. Det er et nasjonalt mål at innen 2015 skal 15% av landbruksproduksjonen være økologisk. - Samfunnssikkerhet: Det er et overordnet mål at sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn skal være en sentral del av samfunnsplanlegging i Norge. Dette betyr at beredskapsmessige vurderinger må integreres i alle kommunale planprosesser, slik at sikkerhet og beredskap inngår som et premiss for utviklingen av lokalsamfunnet. Fylkesmannen viser til rundskriv GS-lIO 1 datert 15. mai 2001 fra Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), om fylkesmennenes praktisering av innsigelsesinstituttet på beredskapsområdet, samt til Retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven vedrørende sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i den kommunale planleggingen. Nevnte rundskriv påpeker at «når kommunene gjennomfører plan prosesser knyttet til kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og bebyggelsesplan skal det innarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. De forhold som risikovurderingene måtte avdekke, og som har betydning i planprosessen, skal tas med som et premiss når beslutningen om arealbruk fattes av kommunestyret». Videre heter det at «hvis man finner at risiko- og sårbarhet ikke er et aktuelt tema for angjeldende areal, skal dette bemerkes i saksframlegget til kommunestyret». I henhold til «Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plans aker etter plan- og bygningsloven», er manglende risiko- og sårbarhetsanalyse et av kriteriene for bruk av innsigelse. Fylkesmannen viser også til Fylkesplanen Det grenseløse Østfold, , del Il, avsnitt om samfunnssikkerhet, side 13. Prioriterte strategier i fylkesplanen er blant annet: o Implementering av samfunnssikkerhet i alle samfunnssektorer o Samfunnssikkerhetsaspektet tas med i alle relevante planer Som grunnlagsmateriale vises det til Hvaler kommunes egne risikovurderinger knyttet til arbeidet med kriseplan, risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med svikt i strømforsyningen, kartlegging av brannrisiko i Hvaler, samt evaluering etter øvelser og hendelser i forbindelse med Hvalertunnelen og akutt forurensing. I tekstdelen og planbestemmelsene til den nye kommuneplanen må det derfor legges inn målsetting og føringer som sikrer at det i nødvendig utstrekning gjøres konsekvensutredninger og risikovurderinger som klarlegger om endringer i arealbruk, næringsutvikling med videre, vil forandre risikoforhold i negativ eller positiv retning, slik at hensynet til samfunnssikkerhet alltid er en del av beslutningsgrunnlaget. Vurdering: Innspillene til planprogrammet vurderes i det påfølgende, og det redegjøres for hvordan innspillene eventuelt er innarbeidet i planprogrammet. Administrasjonen har valgt å vurdere innspillene i forhold til overordnede tema for å få en oversiktlig gjennomgang av innspillene, og det refereres kort til dokumentnumrene til innspillene som berører de ulike temaene. Konsekvensutredning - innspill i dokument 34 og 46: Kommuneplanens arealdel skal alltid konsekvensutredes ifølge forskrift om Møteinnkalling side 47 av 62

48 konsekvensutredninger av 1. april 2005 (FOR KU), og planprogrammet bør derfor redegjøre for hvordan denne utredningen skal gjennomføres. Både Fylkesmannen og Østfold Fylkeskommune har gjennom innspill bemerket dette behovet. Konsekvensutredningen (KU) har som formål å redegjøre for antatte virkninger av foreslåtte utbyggingsstrategier og arealdisponeringer, samt hvilke alternativer som er vurdert. Det er i kun de delene som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan som skal utredes. Utredningene baserer seg på eksisterende kunnskap med nødvendige oppdateringer som ansees å være relevante for behandling av planen. Konsekvensutredningen vil være en oppfølging av planprogrammet som skal angi hva som skal utredes. Følgende tema skal vurderes for hvert forslag til arealbruksendring i arealdelen til Hvaler kommune: 1. Rikspolitiske retningslinjer, andre statlige føringer og regionale planer 2. Kommunale planer 3. Jord- og skogvern 4. Byggeforbud langs sjø og vassdrag 5. Biologisk mangfold/ viltinteresser 6. Forurensning/ støy 7. Kulturminner og kulturminnemiljøer 8. Kulturlandskap / naturlandskap / estetikk 9. Friluftsliv 10. Barn og unges interesser 11. Grunnforhold / rasfare / flomfare / radonfare 12. Adkomstforhold / vann og avløp 13. Alternativ lokalisering 14. Nullalternativet Forslagene om arealbruksendringen vil bli kort presentert med blant annet kartutsnitt og flyfoto som vil visualisere lokaliseringen til forslagene. Vurderingene skal framstilles i en tabell for hvert område med forslag til arealbruksendring. Konfliktgraden kan vurderes på en skala A (positiv konsekvens/ingen konflikt), B (noe negativ konsekvens/noe konflikt) og C (stor negativ konsekvens/stor konflikt), og i tillegg vil det være aktuelt med et vurderingsfelt hvor de mest betydningsfulle temaene kommenteres i tekstform. Denne metoden er innarbeidet i planprogrammet under 5.0 Utredninger Vekstmålet - innspill i dokument 9, 31, 34 og 46: I den gjeldende kommuneplanen er målsetningen om en befolkningsvekst inntil 5000 innbyggere sentral. Mange av innspillene til planprogrammet berører denne målsetningen, og oppfordrer til en vurdering av om det er riktig å nyansere denne målsetningen slik at vekstmålet nedtones. Vi vurderer at en evaluering av dette vekstmålet er en viktig del av rulleringen av kommuneplanen, og at det er innarbeidet i planprogrammet. Befolkningsutviklingen i den inneværende planperioden skal evalueres, sammen med den boligbyggingen som har skjedd i samme periode og de ledige tomtereservene for boligbygging som finnes i Hvaler kommune. Det vil også være viktig å vurdere denne utviklingen i forhold til statistikk for endringer i sysselsettingen og pendling. Flere av innspillene berører hensynet til en bærekraftig utvikling, og evalueringen vil også omfatte dette temaet. Boplikt - innspill i dokument 9, 12, 31 og 35: Boplikten er nevnt i flere av innspillene, og det blir blant annet kommentert at Hvaler kommune må ha oppfølging av om boplikten blir oppfylt i kommunen dersom intensjonen i boplikten skal realiseres. I forslaget til planprogrammet er det under 5.0 Utredinger vist til at det i forbindelse med rullering av kommuneplanen skal utredes hvordan boplikten kan håndteres. Denne utredningen vil kort evaluere dagens situasjon og tidligere håndtering av boplikten. Videre vil det være nødvendig å avklare hvordan boplikten kan håndteres etter konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Havneutvikling og kystsoneplan - innspill i dokument 4, 12, 31, 34, 44, 45 og 46: I forslaget til planprogram fremgikk det at kommunen ønsker å inkludere sjøarealene i arealplanen, slik at den også blir å anse som en kystsoneplan. Det er kommet flere innspill som ser svært positivt på en slik løsning. Planlegging av sjøarealene vil være en utfordrende prosess, og det vil sannsynligvis være nødvendig og ønskelig at kommunen samarbeider med Fiskeridirektoratet, Kystverket og Møteinnkalling side 48 av 62

49 miljøvernmyndighetene i dette utredningsarbeidet. En slik kystsoneplan vil blant annet bidra til at kommunen vil få et plangrunnlag, i tillegg til havne- og farvannsloven, som gir kommunen myndighet til å håndtere moringer på en hensiktsmessig måte. Havneutvikling vil være en sentral del av kommuneplanen, og temaet er nevnt i forslaget til planprogram under både samfunnsdelen og arealdelen til kommuneplanen. Havneutvikling omfatter blant annet tilrettelegging for fiskeflåten og fritidsflåten hva angår båtplasser og annet tilbud i tilknytning til havnene. Flere av innspillene berører disse temaene, og mange har kommentert behovet for samling av båtplasser til fritidsbåter i fellesanlegg slik at enkeltbrygger kan unngås. Dette vil være en av utfordringene som vil bli utredet videre i planprosessen. Hvaler fiskerforening, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Oslofjorden friluftsråd vil være potensielle samarbeidspartnere i dette arbeidet, hvor kommunens virksomhet for Havn vil spille en sentral rolle. Vi velger også å henvise til Kystsoneplanen for Østfold som er et relevant plandokument i denne sammenhengen. Næringsutvikling - innspill i dokument 9, 12, 31, 34, 45: Fylkeskommunen har understreket at dersom det skal være en fortsatt ambisjon om befolkningsvekst så må det arbeides med nye nærings- og serviceetableringer slik at pendlerbehovet ut av kommunen reduseres. Hvaler kommune vurderer at denne problemstillingen er svært viktig, og balansen mellom befolkningsutviklingen, næringsutvikling og pendling vil bli analysert på grunnlag av statistikk fra Østfold analyse. Funnene i den analysen vil få betydning for de overordnede målsetningene i kommuneplanen, samt for innholdet i samfunnsdelen og arealdelen. Disse forholdene ligger implisitt i forslaget til planprogrammet under 5.0 Utredninger hvor det fremgår at det er behov for utredning av befolkningsutvikling/- prognoser, samt for bolig- og næringsutvikling. Temaene havneutvikling og næringsutvikling er til dels sammenfallende, og arbeidet med havneutvikling vil i flere tilfeller omfatte konkret næringsutvikling. Dette gjelder spesielt for fiskerinæringen med avledet virksomhet knyttet til denne, men det kan også omfatte tilrettelegging for annen næringsvirksomhet i tilknytning til havneområder. Nasjonalpark - innspill i dokument 34, 45 og 46: Det er utarbeidet et verneplanforslag for etablering av nasjonalpark på Hvaler, og den videre verneplanprosessen vil være av betydning for innholdet i arealdelen samt for kommuneplanen for øvrig. Innspillene som berører arealdelen vil bli behandlet i forbindelse med utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn. Videre er det utarbeidet en forstudie for besøks- og informasjonssenter i tilknytning til nasjonalparken. Bærekraftig utvikling - innspill i dokument 8, 9, 31, 35, 45 og 46 Kulturminner Hvaler kulturvernforening kommenterer at Kulturminneplanen for Hvaler fra 2002 ikke er en juridisk bindende plan pga formelle feil ved behandlingen av planen. Videre har Fylkeskommunen påpekt at det for Hvaler er et relativt dårlig register over kulturminner i databasen til Askeladden. For å kunne sikre en bedre ivaretakelse av kulturminnene i kommunen vil det være ønskelig med en kulturminneplan som er juridisk bindende. Det vil være nødvendig å jobbe videre med Kulturminneplanen fra 2002, og det vil være hensiktsmessig at kommunen samarbeider med blant Fylkeskonservatoren og Hvaler kulturvernforening. Kjerneområder for landbruk og bevaring av kulturlandskap Fylkesmannen oppfordrer Hvaler kommune til å utarbeide kjerneområder for landbruket som viser viktige områder for matproduksjon og kulturlandskap i kommunen. Hvaler kommune har tidligere verdiklassifisert områder som er viktige for landbruksproduksjonen gjennom AREALIS. Det vil være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i denne klassifiseringen, samt å vurdere behovet for å legge til ytterlige områder som kjerneområder for landbruk. Det vil være ønskelig at disse områdene innarbeides i arealdelen til kommuneplanen. Dette arbeidet vil kartfeste kulturlandskapsområder hvor det er spesielt viktig å ivareta kulturlandskapet. Flere av innspillene berører gjengroingsproblematikken, og det vil være av stor betydning å hindre gjengroing av de prioriterte kulturlandskapsområdene. Kartfestingen av viktige kulturlandskapsområder i arealdelen vil være et godt utgangspunkt for et videre arbeid for å finne løsninger som kan bidra til forhindre gjengroing av disse områdene. Rammeverket for dette arbeidet vil kunne innarbeides i Møteinnkalling side 49 av 62

50 kommuneplanen, men selve utredningsarbeidet vil på grunn av ressurs situasjonen måte gjennomføres i tiden etter at kommuneplanen er vedtatt. I denne sammenhengen vil det i første omgang være viktig at arbeidet forankres i kommuneplanen. Biologisk mangfold Hvaler har et rikt biologisk mangfold, med blant annet et stort antall truede rødliste-arter. Det er utarbeidet en biomangfoldplan for kommunen, og Fylkesmannen påpeker at det er ønskelig at denne følges opp og suppleres. Hvaler kommune ønsker å jobbe videre med å sikre spesielt viktige områder, og det vil bli vurdert muligheten for å legge inn disse områdene i arealdelen ved bruk av LNF-områder med tilleggsskravur. Videre vil tematikken knyttet til bevaring og eventuelt skjøtsel av det biologiske mangfoldet bli omtalt i planforslaget, og dette er kort nevnt i planprogrammet. Oslofjorden friluftsråd og Fylkesmannen i Østfold har fremmet innspill med ønske om at Hvaler kommune prioriterer arbeid med registrering av marint biologisk mangfold. Hvaler kommune har verken kapasitet eller ressurser til å gjennomføre en slik registrering i forbindelse med denne kommuneplanrulleringen, og vi kan dermed ikke innta en slik utredning i planprogrammet. Vi ønsker imidlertid å presisere at dette er et viktig arbeid som bør gjennomføres senere, og det kan derfor være aktuelt å innarbeide i selve planforslaget at det i løpet av den kommende planperioden skal gjennomføres en registrering av marint biologisk mangfold. Avfallshåndtering Det er kommet innspill med ønske om en gjennomgang av avfallshåndteringen i kommunen. Hvaler kommune har gjennomgått sin avfallshåndteringsordning, med vedtak av ny plan i kommunestyret Støyhensyn Fylkesmannen understreker at kommunen må fokusere på støyhensynet i planprosessen. I forslaget til planprogram fremgikk det under at kommunen vil utarbeide støysonekart som er generelt og ikke kun omfatter veier. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) vil være førende for dette arbeidet, og i tillegg vil kommunen innarbeide følgende bestemmelser til arealdelen: o "Fremtidig arealbruk må ikke føre til miljøbelastning som overskrider grenseverdiene i retningslinjene for støy T " o "Ved utarbeidelse av regulerings- eller bebyggelsesplan nær støykilder skal det foretas støyberegninger". Samfunnssikkerhet og beredskap - innspill i dokument 31, 35, 45,46 Flere av innspillene berører behovet for å fokusere på samfunnssikkerhet i planprosessen. Sikkerhetsog beredskapsmessige hensyn er viktig for Hvaler kommune, og dette er synliggjort gjennom omorganiseringsprosessen hvor team beredskap er etablert. Team beredskap har det løpende ansvaret for risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), og det arbeides med risiko- og sårbarhetsanalyse. Foreløpig omfatter denne kartlegging av brannrisiko i kommunen, risiko i forbindelse med svikt i strømforsyningen, risikobildet i telenettet, sommerturisme, samt problemstillinger knyttet til forurensning. Oppvekstmiljø for barn og unge - innspill i dokument 35 Det er bemerket at det er viktig at det legges til rette for etablering av barnefamilier, både med hensyn til barnehageplasser og sikring av oppvekstområder. Hvaler kommune har i den gjeldende kommuneplanen et uttalt målsetning om en befolkningsvekst med et betydelig innslag av barnefamilier. Statistikk for befolkningsutviklingen skal analyseres i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen, og i den forbindelse vil det være aktuelt å se nærmere på utviklingen i de yngre årskullene. Endringer i disse kullene får betydning for den potensielle etterspørselen etter barnehageplasser, og disse tallene må også sees i sammenheng med utviklingen i antall barnehageplasser og antall søknader om barnehageplass. En slik analyse vil bidra til å synliggjøre i hvilken grad den fremtidige etterspørselen etter barnehageplasser vil kunne ivaretas med dagens kapasitet, og om det eventuelt er behov for ytterligere økning av kapasiteten. Sikring av oppvekstområder er ivaretatt i forslaget til planprogrammet under 4.2.3, hvor barn- og unges landskap er en problemstilling. Estetikk - innspill i dokument 9, 34 og 46: Møteinnkalling side 50 av 62

51 Det er gjennom innspillene kommentert at det er ønskelig at kommunen fokuserer på estetikk i kommuneplanprosessen, og dette teamet er allerede innarbeidet i forslaget til planprogrammet under Fylkesmannen nevner at kommunen bør vurdere å utarbeide estetiske retningslinjer/ lokal forkskrift for hele eller for spesielle deler av kommunen slik at man kan få til en ønsket utvikling. I forslaget til planprogrammet fremgikk det under at kommunen ønsker å innarbeide en bestemmelse til kommuneplanens arealdel hvor det stilles krav til estetisk redegjørelse fra søker i forbindelse med byggesøknader. Videre vil det være nødvendig med en beskrivelse av hva en slik redegjørelse skal omfatte. En slik løsning er mindre ressurskrevende enn å utarbeide estetiske retningslinjer for kommunen, samtidig som den vil ivareta det samme hensynet. Vi er av den oppfatning at et slikt krav til en estetisk redegjørelse i forbindelse med byggetiltak vil øke folks bevissthet til estetikk i planleggingen av byggetiltak. Universell utforming - innspill i dokument 34, 45 og 46: Disse innspillene understreker behovet for å ivareta hensynet til universell utforming i forbindelse med rullering av kommuneplanen. I forslaget til planprogrammet fremgikk det under at kommunen ønsker å fokusere på universell utforming, og det vil være aktuelt å innarbeide en bestemmelse i kommuneplanens arealdel som sikrer fokus på universell utforming i reguleringsplaner og byggesaker. Nye utredninger/planer: Hovedplan for vann og avløp Løpende risiko- og sårbarhetsanalyse Kulturminneplan Kjerneområder for landbruk og kulturlandskap Plan for idrett og friluftsliv Planer fra Helse og sosial Konklusjoner. Rådmannen legger til grunn at planprogram slik det foreligger etter høring og revidering utgjør et gjenomarbeidet grunnlag for rullering av kommuneplanen for Hvaler kommune. Saken legges frem for orientering og diskusjon i UMT og UKPT. Saken legges etter dette frem til vedtak i kommunestyret med følgende forslag til vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredinger av 1. april 2005 fastsettes med dette planprogram for rullering av Kommuneplan for Hvaler kommune Hvaler, Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 51 av 62

52 PS 15/08 Meldinger og informasjon Møteinnkalling side 52 av 62

53 Saksnr 2007/726 - Rusmiddelpolitisk handlingsplan Arkivkode 143 Saksbehandler Bente Svennes Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /08 Orientering om innvilgede statlige prosjektmidler Se vedlagt brev. Møteinnkalling side 53 av 62

54 Saksnr 2008/360 - Rutiner for bemanningsreduksjoner i Hvaler kommune Arkivkode 034 Saksbehandler Liv Schi Eriksen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Arbeidsmiljøutvalget /08 Administrasjonsutvalget /08 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /08 Rutiner for bemanningsreduksjoner i Hvaler kommune Sammendrag Saken er så kort at det ikke anses nødvendig med et sammendrag. Saksopplysninger Med bakgrunn i Kommunestyrets vedtak under sak 78/07 Økonomiplan , årsbudsjett 2008 har rådmannen iverksatt ulike tiltak for å dempe ressursbruken i Seksjon Opplæring og kultur. Spesielt i skolene og SFO. Tiltak som: Alle ledige stillinger og vikariater meldes til personalsjefen. Dette for at ansatte i skolene og SFO kan søke ledige stillinger/vikariater. I de tilfeller det ikke er interne søkere lyses ledige stillinger og vikariater som må besettes eksternt ut eksternt. Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe for omstilling: Arbeidsgruppen består av personalsjefen, seksjonssjefen for Opplæring og kultur og hovedtillitsvalgt for henholdsvis Fagforbundet Hvaler og Utdanningsforbundet Hvaler. Arbeidsgruppen har utarbeidet Rutiner ved bemanningsreduksjoner. Forslaget som følger saken som vedlegg er omforent. Arbeidsgruppen skal håndtere bemanningsreduksjonene. Innen utgangen av mars måned skal det forelligge en liste over overtallige. Det er utarbeidet kriterier som skal legges til grunn ved nedbemanning, direkte tilsetting ved ledighet i stilling, andre tiltak som kan vurderes og hvem som har fortrinnsrett til ny stilling. Vedlegg Fremgangsmåte ved bemanningsreduksjoner i Hvaler kommune med 3 vedlegg. Innkomne merknader Ingen. Hjemmelsgrunnlag Kommunestyrets vedtak under sak under 78/07 Økonomiplan , årsbudsjett 2008 Hovedavtalen Del b 3-1 og 7-3. Arbeidsmiljøloven 7-2(2),!4-2, 14-9 (4), 15-2, 15-7 (2), 15-4, (2). Hovedtariffavtalen Kap.1, 3, pkt 3.3, og 12. Vurdering Fremgangsmåte og rutiner for arbeidet med bemanningsreduksjoner er utarbeidet etter lov og avtaleverket. Rutinene kan også brukes generelt ved effektivisering og omstilling. I slike tilfeller vil det være naturlig av vedkommende seksjonssjef (er) og aktuelle hovedtillitsvalgte deltar i arbeidsgruppen. Møteinnkalling side 54 av 62

55 Konklusjoner Rådmannen anbefaler Arbeidsmiljøutvalget å ta saken til orientering. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler Administrasjonsutvalget å vedta de foreliggende rutiner for bemanningsreduksjoner i Hvaler kommune slik de framkommer i saken. Møteinnkalling side 55 av 62

56 FREMGANGSMÅTE VED BEMANNINGSREDUKSJONER I HVALER KOMMUNE Møteinnkalling side 56 av 62

57 BEMANNINGSREDUKSJONER I HVALER KOMMUNE Overtallighet omstillingsprosess Hvaler kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon som innebærer nedbemanning innenfor Seksjon Opplæring og kultur, med spesiell vekt på skolene. De økonomiske rammene dekker ikke det aktivitetsnivået kommunen holder på dette området. Det er særlig pedagog og assistentstillinger som er berørt. For å kunne gjennomføre nedskjæringene på en så skånsom måte som mulig er det viktig at alle virksomhetsledere stiller seg positive og lojale til tiltakene som iverksettes for å kunne løse overtallighetsproblematikken. Ansatte som blir berørt av disse omstillingstiltakene utsettes for en stor belastning. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal håndtere omstillingsprosessen. Det er besluttet at alle ledige stillingsannonser skal sendes til personalsjefen i en periode. Dette på grunn av arbeidet med bemanningsreduksjoner. Arbeidsgruppe for omstilling i Hvaler kommune Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal håndtere bemanningsreduksjonene. Leder: Liv Schi Eriksen, personalsjef Medlem: Astri Engblad, Seksjonssjef opplæring og kultur Medlem: Wenche Wroldsen, Fagforbundet Hvaler, Hovedtilltsvalgt. Medlem: Anne Lill Reff, Utdanningsforbundet Hvaler, Vararep. for hovedtillitsvalgt. Fra Øystein Myksvoll Lande, Utdanningsforbundet Hvaler, Fungerende hovedtilltsvalgt 1. Dette medfører et krav om at alle ledige stillinger (inkludert kortere og lengre vikariater) meldes til arbeidsgruppen ved personalsjefen skriftlig ved utlysingstekst. 2. Overtallighetslisten skal foreligge senest innen utgangen av mars måned Arbeidsgruppen kartlegger den enkelte overtallige i henhold til nedenstående kriterier, jf vedlegg. 1 og Arbeidsgruppen informerer den enkelte overtallige i en samtale, jf vedlegg Arbeidsgruppen i samråd med vedkommende virksomhetsleder innkaller overtallige målrettet i forhold til vedkommendes kompetanse, når det er ledige stilling, eller kortere ev lengre vikariat som skal lyses ut internt. Dette for å tilby ledig stilling, inkludert kortere og lengre vikariater. Overtallige i skolene Arbeidsgruppen har utarbeidet kriterier som skal gjelde for utarbeiding av en overtallighetsliste. Kriteriene har vært drøftet med Fagforbundet Hvaler og Utdanningsforbundet Hvaler, og det er enighet om at følgende kriterier skal legges til grunn for identifisering av overtallige: Kvalifikasjonskrav Arbeidsgivers behov for kompetanse er det grunnleggende kriterium for utvelgelse av overtallige arbeidstakere. Ansiennitet Den arbeidstaker som har kortest tjenestetid i kommunen skal under ellers like forhold utvelges først. Arbeidstakers forhold Forhold som vektlegges ved utvelgelse av hvem som er overtallig kan for eksempel være: mobilitet/avstand til arbeidsplassen, alder og evne til omstilling/nylæring mv. Tungtveiende sosiale forhold er ulemper som på grunn av arbeidstakers livsforhold vil kunne ramme en arbeidstaker åpenbart mye sterkere enn andre (omsorgsansvar, barn i lokal barnehage mv). Når disse ulempevurderingene er rimelige og dermed tilfredsstiller Arbeidsmiljølovens krav til saklighet, kan de ha gjennomslag i forhold til kriteriene som omhandler ansiennitet. Andre forhold I forhold til hovedtillitisvalgt må det i tillegg til ansiennitet og andre grunner som det er rimelig å ta hensyn til, også legges vekt på den spesielle stilling som en hovedtillitsvalgt har i kommunen. Når det gjelder klubbtillitsvalgte gjelder de samme vurderinger dersom prosessen går dypt i den enkelte skole. I den grad det er mulig skal det legges vekt på omplassering ved frivillighet. Dette skal forståes slik at arbeidsgiver skal søke å legge forholdene slik til rette at en arbeidstaker ved en arbeidsplass Møteinnkalling side 57 av 62

58 med overtallighet melder seg til omplassering etter eget ønske. Arbeidet med dette forutsettes å være et samarbeid mellom virksomhetsleder og tillitsvalgt. Direkte tilsetting av overtallig personell Der to eller flere overtallige er kvalifisert for stillingen blir stillingen besatt etter følgende kriterier: Kvalifikasjonskrav Arbeidsgivers behov for kompetanse er det grunnleggende kriterium for innplassering av overtallige arbeidstakere i annen stilling. Hvis arbeidstaker tilfredsstiller minstekravet til kvalifikasjoner, ansees dette kriteriet for å være oppfylt. I denne sammenhengen vil det ikke bli tatt hensyn til om en arbeidstaker er bedre eller dårligere kvalifisert enn en annen. Ansiennitet Den som har lengst sammenhengende tjenestetid i kommunen skal under ellers like forhold tilsettes først, i tråd med alminnelige prinsipper for ansiennitetsberegning. Arbeidstakers forhold Ved tilsetting skal samme forhold legges til grunn som ved vurdering av overtallige. Se over. Orientering til ansatte i virksomheter som er berørte av omstillingsprosessen Målet er at alle som blir identifiserte som overtallige skal direkte tilsettes i ny jobb i Hvaler kommune. Alle som er identifisert som overtallige skal innkalles til personlig samtale med arbeidsgruppen hvor individuelle ønsker og muligheter drøftes. Kriteriene for hvem som er å betrakte som overtallige er utarbeidet i tråd med lov- og avtaleverk, og er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene. Det samme gjelder kriteriene for hvem som først får tilbud om ny stilling der to eller flere er kvalifiserte. Det er mulig å melde seg frivillig som overtallig på arbeidssted som skal identifisere overtallige. Virksomhetens behov for kompetanse blir da av vesentlig betydning. Andre tiltak som kan vurderes når noen er overtallige Omskolering: Skal primært settes inn for at den overtallige skal kunne gå inn i.stilling på samme nivå som den vedkommende hadde opprinnelig. Etter/videreutdanning: Kan settes i verk dersom organisasjonen erfaringsmessig har behov for denne nye kompetansen. Man bør bl.a. se på muligheten for å kunne benytte rettighet i EVU - reformen: som beskriver inntil 3 års studiepermisjon uten lønn mens man beholder arbeidstakerrettighetene i Hvaler kommune. Permisjon uten lønn: For å forsøke seg i stilling utenfor kommunen kan det gis permisjon uten lønn som et virkemiddel for å få redusert overtallighet. Hvem har fortrinnsrett 1 Overtallige som er kvalifiserte eller med rimelig innsats kan kvalifiseres for stillingen. 2 Fortrinnsretten gjelder for alle arbeidstakere som blir sagt opp pga av virksomhetens forhold, under visse forhold, AML 15-7 (2). 2 Tilsatte under attføring som er kvalifiserte eller kan med rimelig innsats kvalifiseres for stillingen 3 Deltidstilsatte som er kvalifiserte, og som ønsker å utvide stillingen. Informasjon om prosessen Tirsdag Rådmannens ledergruppe behandler forslaget kjøreregler og rutiner Tirsdag Alle ansatte i skolene og SFO informeres om forslaget. Onsdag Arbeidsmiljøutvalget behandler saken. Onsdag Administrasjonsutvalget behandler og fatter vedtak i saken. Torsdag Utvalget for kultur og personrettede saker får saken til melding. Møteinnkalling side 58 av 62

59 HVALER KOMMUNE KARTLEGGINGSSKJEMA 0VERTALLIGE VEDLEGG 1 Fylles ut og sendes Arbeidsgruppen for omstilling ved Personalsjefen Beskriv din nåværende stillings arbeids - og ansvarsområde: Navn Fødselsdato Adresse Telefon Seksjon Virksomhet Fysisk arbeidssted Stillingsbenevnelse Stillingsstørrelse Tilsettingsforhold Fast Engasjert Vikar (sett kryss) Ev andre tilsettingsforhold og arbeidssteder Tiltredelsedato i Hvaler kommune Beskriv innholdet i nåværende stilling Møteinnkalling side 59 av 62

60 HVALER KOMMUNE KARTLEGGINGSSKJEMA 0VERTALLIGE VEDLEGG 2 Fylles ut og sendes Arbeidsgruppen for omstilling ved Personalsjefen Tidligere arbeidsgivere Stilling Varighet fra til år Kort beskrivelese av arbeidsoppgaver Kommentarer Formell utdanning Grunnskole VGS osv. Årstall eksamen Antall år Kommentarer Erfaring/realkompetanse beskriv all erfaring fra yrkeslivet, hobbyer, foreningsliv, med mer som kan ha betydning Møteinnkalling side 60 av 62

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 30.04.2008 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Ruspolisk handlingsplan for Hvaler kommune 2008 2012

Ruspolisk handlingsplan for Hvaler kommune 2008 2012 Hvaler kommune FLEST SOLDAGER UANSETT VÆR Ruspolisk handlingsplan for Hvaler kommune 2008 2012 Flere innbyggere i Hvaler kommune skal ha frihet fra de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan. for. Hamarøy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamarøy kommune 2008 2012 Vedtatt av Hamarøy kommunestyre 29.04.2008 Side 2 av 8 Innhold: 1. Lovgivning 3 2. Målsettinger.. 3 2.1. Nasjonale mål 3 2.2. Kommunale mål 3

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2020 1 1 Innhold 2 FORMÅL:... 3 2.1 Definisjoner:... 3 3 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 3.1 Bevillingsperiode:... 4 3.2 Begrensning med hensyn til antall bevillinger....

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden.

Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Alkoholpolitisk handlingsplan Fauske kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for hver kommunestyreperiode. Rullering/fornyelse av planen følger kommunestyreperioden. Innhold 1. Bakgrunn,

Detaljer

Utskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2012/ Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken

Utskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2012/ Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken Utskrift av møtebok Dato: 02.05.2016 Arkivsak: 2012/1245-28 Saksbehandler: Steinar Løsnesløkken 61700745 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 51/16 Formannskapet 10.05.2016 32/16 Kommunestyret 30.05.2016 Alkoholpolitiske

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016

Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 RANDABERG KOMMUNE GYLDIGE FRA 1.4.2012 OG VEDTATT I KOMMUNESTYRET 16.02.2012 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retnings- linjer 2012-2016 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016.

Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune. Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. Alkoholpolitisk handlingsplan for Rygge kommune Vedtatt i Kommunestyret 20. april 2016. 1 Innhold Kommunens kontroll og bevillingspolitikk... 3 Generelt om salgs- og skjenkebevillinger... 3 Definisjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MELHUS KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MELHUS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MELHUS KOMMUNE (Etter lov om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) av 2. Juni 1989 nr. 27.) Vedtatt i Kommunestyrets møte

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17

Alkoholpolitisk handlingsplan Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17 Alkoholpolitisk handlingsplan 2016 2024 Vedtatt 27.febr 2017 K. sak 9/17 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet 1 INNLEDNING... 2 2 MÅLSETTING... 2 3 RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSPOLITIKKEN I FET

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Alkoholpolitiske retningslinjer for 2012-2016 INNHOLD 1. Mål for Balsfjord kommunes alkoholpolitikk 2. Alminnelige bestemmelser 2.1 Definisjon av alkoholholdige drikker 2.2

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamaroy kommune

Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamaroy kommune Alkoholpolitisk handlingsplan for Hamaroy kommune 2012-2016 Handlingsplanen godkjent i kommunestyret 3.5.2012 sak 36/12 Innhold 1. Lovgivning... 2 2. Målsetninger... 2 2.1 Nasjonale mål... 2 2.2 Kommunale

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. for. Nord-Odal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nord-Odal kommune i perioden 01.07.2012 til 30.06.2016 1 Alminnelige bestemmelser 1.1 Formål 1.2 Definisjoner 1.3 Bevillingsperiode 1.4 Krav til styrer og stedfortreder

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 21.03.12 sak 19/12 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2012-2016 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16

Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune. Vedtatt av kommunestyret sak 20/16 Alkoholpolitiske retningslinjer for Songdalen kommune Vedtatt av kommunestyret 27.04.2016 sak 20/16 1. Innledning ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SONGDALEN KOMMUNE 2016-2020 Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 27.06.2007 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 11.10.2016 Referanse: 22589/2016 Arkiv: U62 Vår saksbehandler: Line Menes Trysilmatleveranse.no v/ Storsnes - salgsbevilling Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning

Detaljer

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling

Nord-Aurdal kommune. Alkoholpolitisk handlingsplan Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling Nord-Aurdal kommune Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Retningslinjer for tildeling/utøvelse av salgs- og skjenkebevilling 1 Alkoholpolitisk handlingsplan for Nord-Aurdal kommune Formål I henhold

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer RANDABERG KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2016-2020 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 22.06.2016 RETNINGSLINJER Alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2020 Randaberg kommune Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden

Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden Alkoholpolitiske retningslinjer for Kongsvinger kommune perioden 01.03.08 30.06.12. Kap. 1 Alminnelige bestemmelser. 1. 1. Alkoholpolitiske retningslinjer inngår som en del av Kongsvinger kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Nes kommune 2016-2020 Innhold: 1. Generelt 2. Skjenkebevilling 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol 4. Salgsbevilling 5. Ansvar og myndighet 6. Andre forhold

Detaljer

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Bakgrunn. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen angir de alkoholpolitiske hovedmål og delmål

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 18.06.15 30.06.16. Redigerte retningslinjer vedtatt i kommunestyret 18.06.15 sak 051/15 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer ROAN KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Roan kommune 2015-2016 Behandlet i HSOK 07.05.2015, sak 10/15 Vedtatt i Roan kommunestyre 28.05.2015, sak 37/15 1. Innledning Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk

Detaljer

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt

NORE OG UVDAL KOMMUNE. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt NORE OG UVDAL KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2014. 1. Generelt Retningslinjene bygger på rusmiddelpolitisk handlingsplan for 2014 2018. De enkelte søknader om salgs-

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2018-2020 Del av rusmiddelpolitisk handlingsplan 24.01.2018 Innhold Mål og delmål... 3 Hovedmål... 3 Delmål... 3 Fakta... 3 Kriterier for tildeling av salgs- og skjenkebevilling...

Detaljer

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK

MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vår ref. 08/651-6682/08 MELØY KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR 2012 2016 MED RETNINGSLINJER FOR MELØY KOMMUNENS BEVILLINGSPOLITIKK Vedtatt av kommunestyret 21.juni 2012 under sak nr. 62/12 Postadresse

Detaljer

Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven. Skiptvet kommune

Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven. Skiptvet kommune Retningslinjer for bevilling etter alkoholloven Skiptvet kommune 2016 2019 Vedtatt av kommunestyret xxxxx i sak xxx kjell/rådmann/alkoholloven/retningslinjer for bevillinger 1 Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16.

Alkoholpolitiske retningslinjer. Kongsvinger kommune. perioden 01.07.12 30.06.16. Alkoholpolitiske retningslinjer Kongsvinger kommune perioden 01.07.12 30.06.16. 1 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Alminnelige bestemmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kap. 2 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012

Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk, 2008-2012 Vedtatt av Namsos kommunestyre 29.5.2008 1. Innledning Det påligger så vel bevillingsinnehavere og det offentlige et stort

Detaljer

SAKSFRAMLEGG ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ranveig Hansen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 15/2389 Saksnr.: Utvalg Helse og omsorgsutvalget Kommunestyret Møtedato ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR RAKKESTAD KOMMUNE 20162020

Detaljer

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms Innhold: Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. 1. Forskriften regulerer 2. Åpningstider

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Med retningslinjer for Meløy kommunes bevillingspolitikk Vedtatt av kommunestyret 31. mars 2016 i sak 19/16 Innhold 1. Planområde... 3 2. Målsetting... 3 3. Bevillingsperiode...

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan

Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan 2017 2020 Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan Sist revidert 04.10.16 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Rullering av planen... 2 2. Ruspolitiske mål og strategier...

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Gjelder for perioden

Gjelder for perioden Gjelder for perioden 2016-2020 Vedtatt av kommunestyret den.. (arkivsak.) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2016 til 2020. De

Detaljer

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012.

Alkoholpolitiske. retningslinjer. Randaberg kommune. Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. Randaberg kommune Retningslinjer for alkoholpolitikken. bevillingsperioden 1. april 2008 31. mars 2012. retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Randaberg kommune Foto: Anne Lise Norheim Retningslinjer

Detaljer

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008

BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Vedtatt i Tromsø kommunestyre 31. mars 2004 BEVILLINGSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2004 2008 Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak

Detaljer

Gjelder for perioden 2012-2016

Gjelder for perioden 2012-2016 Gjelder for perioden 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret den xxxxx (arkivsak 12/435) 1 Om planen Alkoholpolitisk handlingsplan gir retningslinjer for Dønna kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012 til

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer

Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2012 2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling for skjenking av øl,

Detaljer

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol:

1.1. Tid for salg/utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol: 1. Kommunal forskrift for Enebakk kommune om åpningstider og salgs og skjenketider for alkoholholdig drikk Forskriften er vedtatt av kommunestyret 05.12.2016, sak nr 111/16. 1.1. Tid for salg/utlevering

Detaljer

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST. Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune HØRINGSUTKAST Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider

Detaljer

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde

Detaljer

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012

Alkoholpolitisk Bevillingsreglement. for. Gausdal kommune 2008 2012 Alkoholpolitisk Bevillingsreglement for Gausdal kommune 2008 2012 Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2008 BAKGRUNN. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen

Detaljer

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer.

4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer. 4.0. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer. 4.0.a. Målsetting for perioden 2012 2016 og forslag til ny målsetting for 2016 2020. Endringene

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/

Nore og Uvdal kommune. Alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtatt i K-sak 21/ Nore og Uvdal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Vedtatt i K-sak 21/16 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 2 2.8 Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 3. Salgsbevilling...

Detaljer

ALKOHOLFORSKRIFTEN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt av Kommunestyret Sak 16/894. Rådmann med stab

ALKOHOLFORSKRIFTEN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt av Kommunestyret Sak 16/894. Rådmann med stab Rådmann med stab RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016-2020 ALKOHOLFORSKRIFTEN Vedtatt av Kommunestyret 21.6.16 Sak 16/894 Gjeldende i Røros og Holtålen kommuner. Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 16/894-12

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TOLGA KOMMUNE 2016-2020 I henhold til alkohollovens 1-7d Kommunestyrets vedtak i sak 94/16 15.12.2016 Handlingsplanen revideres ved behov og senest innen 01.04.2020 1

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04.

KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008. Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. KRISTIANSUND KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK BEVILLINGSPLAN 2004 2008 Vedtatt av Kristiansund bystyre 25.05.04, sak 44/04. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1.1 Lovens bestemmelse 1.2 Tidligere planarbeid 1.3 Planens

Detaljer

HAUGESUND KOMMUNE Postboks 2160, 5504 HAUGESUND Telefon: E-post:

HAUGESUND KOMMUNE Postboks 2160, 5504 HAUGESUND Telefon: E-post: HAUGESUND KOMMUNE Postboks 2160, 5504 HAUGESUND Telefon: 52 74 30 00 E-post: postmottak@haugesund.kommune.no ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER 2016-2020 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSPERIODEN

Detaljer

Forslag til endring i alkohollovgivningen - høring

Forslag til endring i alkohollovgivningen - høring Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2009/970-2 Arkiv: U60 Saksbeh: Kari Stoveland Sjursen Dato: 17.11.2009 Utv.saksnr Utvalg Livsløpskomite Kommunestyret Møtedato Forslag til endring i alkohollovgivningen

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK PLAN FOR OS KOMMUNE 2016-2020 Kommunestyrets vedtak av 21.06.16 INNHOLDSFORTEGNELSE Målsetninger 3 Generelle retningslinjer 4 Bevillingsgebyrer 5 Definisjoner 5 Kontroll av salgs- og skjenkesteder

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn:

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholforskriften) legger følgende definisjoner til grunn: ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR VESTBY KOMMUNE Innledning Vestby kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er utformet på grunnlag av gjeldende lover og forskrifter og gir de alkoholpolitiske føringer

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

utvalget Anne-Lise Pettersen medlem FRP Sverre Johnsen utvalgsleder H Ragnhild Kolbeinsen varamedlem H Lene Elisabeth Strøm Protokollen godkjent:

utvalget Anne-Lise Pettersen medlem FRP Sverre Johnsen utvalgsleder H Ragnhild Kolbeinsen varamedlem H Lene Elisabeth Strøm Protokollen godkjent: Møteprotokoll Utvalg: Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møtested:, Rådhuset Dato: 13.03.2008 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Carl-Erik Madsen medlem

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID... 3 1.3. PLANENS INNHOLD... 3 2. ALKOHOLLOVENS MÅLSETNING... 4 3. KOMMUNAL MÅLSETTING... 4 4. DEFINISJON AV

Detaljer

FLEST SOLDAGER UANSETT VÆR

FLEST SOLDAGER UANSETT VÆR Hvaler kommune FLEST SOLDAGER UANSETT VÆR Ruspolisk handlingsplan for Hvaler kommune 2012 2016 Flere innbyggere i Hvaler kommune skal ha frihet fra de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk.

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune 2016-2020 Vedtatt av Hol kommunestyre i møte 30.november 2016 sak nr. 98/16 Alkoholpolitiske retningslinjer for Hol kommune 2016-2020 1. Generelt 1.1. Retningslinjene

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgs- og skjenkebevillinger

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol

Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Nordreisa kommune utkast Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol INNHOLD 1 Forskriften regulerer 2 Åpnings- og skjenketider for serveringssteder 3 Salgstider for salg av øl 4 Åpningstider for

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer. Lunner kommune

Alkoholpolitiske retningslinjer. Lunner kommune Alkoholpolitiske retningslinjer Lunner kommune 2016 2020 Side 2 Innhold Alkoholpolitiske retningslinjer... 1 1 Retningslinjenes formål... 3 2 Bevillinger... 3 2.1 Bevilling for salg av øl... 4 2.2 Bevilling

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16

LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 LILLESAND KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Vedtatt: Bystyret 27.04.16. BS-sak 048/16 Alkoholpolitisk handlingsplan Innhold 1.0 Hovedmål... 3 2.0 Innledning/bakgrunn... 3 3.0 Salgs- og skjenkebevillinger...

Detaljer

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

Velkommen til «Ung i Finnmark»! Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK OG RUSFOREBYGGENDE HANDLINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISK OG RUSFOREBYGGENDE HANDLINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISK OG RUSFOREBYGGENDE HANDLINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE 2016 2020 Forslag til ny plan ikke behandlet i kommunestyret Handlingsplan -alkoholpolitisk del 1. Innledning Handlingsplanen bygger

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020

Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gol kommune 2016-2020 Innhold 1. Generelt... 2 2. Skjenkebevilling... 3 3. Tidsbegrensning for skjenking av alkohol... 3 4. Salgsbevilling... 4 5. Ansvar og myndighet...

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR NORDKAPP KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR NORDKAPP KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR NORDKAPP KOMMUNE 2015 2019 Korrigerte retningslinjer. Behandles i avdelingsstyret for helse, omsorg og sosiale tjenester 16. mars 2016. Endelig vedtak ble fattet i kommunestyret

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret

Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune. Vedtatt i kommunestyret Alkoholpolitiske retningslinjer for Våler kommune 2016 2020 Vedtatt i kommunestyret 20.06.2016. 1 Innhold 1. Målsettingen for kommunens alkoholpolitikk... 3 1.1 Hensikten med alkoholpolitiske retningslinjer:...

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg Kommunestyret Komité for helse- og omsorg 21.03. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg LGI Kommunestyret LGI Komité for helse- og omsorg 21.03.2012 005/12 LGI Saksansv.: Marianne Birkeland

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER

LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER LARDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER 1. FORMÅL 1. Lardal kommune vil begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. I samarbeid med bevillingshavere

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. desember 2018 kl. 13.15 PDF-versjon 9. januar 2019 04.12.2018 nr. 1802 Forskrift

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12.

Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Alkoholpolitisk handlingsplan 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret den 23.05.12, sak 080/12. Innhold FORSKRIFT... 3 1. Salgssteder... 3 2. Serveringssteder... 3 2.1 Skjenketider... 3 2.2. Åpnings/lukningstider...

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1

RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN. Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14. Ruspolitisk handlingsplan Rømskog kommune 1 RØMSKOG KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Vedtatt i Kommunestyret 13.11.14 1 1 Innledning... 4 2 Nasjonale mål og strategier... 5 3. Oppfølging av rusmiddelsituasjonen... 5 3.1 Lovgrunnlag:... 5 4 Utviklingen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Vilkår knyttet til alkoholbevillinger og salgs- og skjenketider for bevillingsperioden 2012-2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Line Therese Ertsås line.ertsaas@verdal.kommune.no

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011

Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Alkoholpolitisk handlingsplan for Larvik kommune 2008-2011 Behandlet i kommunestyret 18.06.08 med tillegg vedtatt i kommunestyret 17.09.08. Revidert i kommunestyret den 27.10.10. FORSKRIFT SALGS- OG SKJENKETIDER

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER EIDE KOMMUNE 2013-2016 Gjelder for perioden 4.4.2013 30.6.2016 Behandlet i Komité for helse og omsorg 11.3.2013, sak 13/5 Eide kommunestyre vedtok Alkoholpolitiske retningslinjer

Detaljer

Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger

Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger Retningslinjer for Salgs- og skjenkebevillinger 2016-2020 Rauma kommune Vedtatt av Rauma kommunestyre den 08.03.16 i sak 25/16 1 Generelle bestemmelser: 1.1 Retningslinjer for Rauma kommunes alkoholpolitikk

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG Møtedato: 14.04.2010 Møtested: Rådhuset - Rådstua Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 36. Varamedlemmer møter

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: 435, Rådhuset Dato: 09.06.2011 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter nr. 1 og 2 møter

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020 Kommunestyrets vedtak (Ksak 031/17) 25.04.2017 Innholdsfortegnelse... 1 MÅLSETTINGER:... 3 GENERELLE RETNINGSLINJER:... 4 Delegasjon:... 4 Bevillingsgebyr:... 5

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LINDESNES KOMMUNE. Gjeldende fra , rev

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LINDESNES KOMMUNE. Gjeldende fra , rev ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR LINDESNES KOMMUNE Gjeldende fra 14.02.2013, rev. 16.02.2016 1. Innledning... 3 2. Aktuelt lovverk... 3 3. Definisjoner... 3 5. Søknadsprosedyre... 4 6. Gebyr og omsetningsavgift...

Detaljer

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret

DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret DEL B. BEVILLINGSREGLEMENT FOR ALKOHOLSAKER Vedtatt av kommunestyret 08.12.16 Kap 1. Generelle bestemmelser 1 Bevillingsreglementet til Bø kommune skal bidra til å oppfylle alkohollovens formål om å begrense

Detaljer

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08

Siljan kommune. Alkoholpolitikk 2006-08 Siljan kommune Alkoholpolitikk 2006-08 Alkoholpolitisk handlingsplan 2006 2008 0. Innledning Nåværende alkoholpolitiske handlingsplan ble vedtatt i jun 1999 og er senere ikke revurdert. Planen revideres

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012.

HOLE KOMMUNE. Alkoholpolitisk handlingsplan. Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. HOLE KOMMUNE Alkoholpolitisk handlingsplan 2012 2016 Vedtatt i Hole kommunestyre sak 066/12, 05.11.2012. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. LOVENS BESTEMMELSE... 3 1.2. TIDLIGERE PLANARBEID...

Detaljer

Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke

Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke Sokndal kommune Sentraladministrasjonen ARKIVSAK 11/1149 Kommunale retningslinjer for salg- og skjenkebevillinger av alkoholholdig drikke 2016-2020 Hjemmel: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SALGS OG SKJENKEBEVILLINGER I MANDAL KOMMUNE 01.07.16-30.9.20 1.MÅLSETTING Målsettingen med disse retningslinjene er i størst mulig grad å redusere fysiske, psykiske og sosiale helseskader,

Detaljer

Fellestjenester / Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Siv Hansen, tlf.

Fellestjenester / Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Siv Hansen, tlf. Rennesøy kommune 1 av 1 Vår dato Vår referanse Fellestjenester 28.06.2016 15/01162-24 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Siv Hansen, tlf. Rogaland Brann og Redning IKS Jærveien 107 4318 SANDNES

Detaljer