Antidopingarbeidet i fortid og nåtid. Inggard Lereim Prof. Dr. med. Sjeflege Norges skiforbund

Transkript

1 Antidopingarbeidet i fortid og nåtid Inggard Lereim Prof. Dr. med. Sjeflege Norges skiforbund

2 Prestasjon Et produkt av personlige anlegg Utviklingsmuligheter Miljø Krav Press En balansegang mellom belastning og overbelastning

3 Idrettens mest synbare svøpe - doping Dopingdefinisjonen Bruk eller medvirkning til bruk av medikamenter eller andre metoder som står på WADAs liste over forbudte stoffer og metoder Aktuelle problemer Misbruket øker mest i uorganisert mosjonsidrett som helsestudio og private treningssentra Kroppen, symbol på sosial status og vellykkethet

4 Idrettens mest synbare svøpe- doping forts. Sterke, muskuløse, slanke og brune kropper Nye preparater, større doser, flere midler samtidig Begge kjønn Stadig yngre brukere Økt smugling, import og omsetning Smitteeffekt på organisert breddeidrett

5 Doping og etikk Doping er juks Doping er regelbrudd Doping gjør idretten urettferdig Doping legitimerer juks i vid forstand Doping er skadelig Umoralsk å utsette seg selv for helsefare Umoralsk å utsette andre for helseskade

6 Doping må forbys fordi: Det strider mot idrettens egen verdi Innebærer juks og urettferdighet Undergraver respekten for mennesket og dets helse

7 Dopingens historie. De gamle grekere Tallrike beretninger om at urter og safter fra planter ble brukt av gamle grekere og romere - som styrkemiddel - for å stoppe slitets smerte - for å styrke hjerte og mot

8 Dopingens historie På 1940-tallet ble doping omtalt i forbindelse med utholdenhetsidretter. Også bloddopingens historie synes å ha begynt da.-i1948 Rapporter om hemmelige transfusjoner. Bruk av smertestillende midler og ulike intravenøse væskeinfusjoner

9 Dopingens historie 1960-årene Tidlig i 60-årene fattet det internasjonale idrettsmiljøet mistanke om dopingbruk fra en del nasjoner. Det synes å være en del av regimets propagandaapparat.(øst-europa,china m.fl.) Systematisert, tvangsmessig doping, oppbygging av testenheter for måling av effekt. Senere oppbygging av testenheter for titrering av renhet før konkurranse

10 IOCs medisinske kommisjon IOC fikk tallrike rapporter i 60-årene om mistenkt dopingbruk. IOCs medisinske kommisjon ble opprettet i 1967 Hovedformål: Bekjempelse av doping. De første dopingkontroller fant sted i 1968 i OL Grenoble og Mexico. Primært testet kun på sentralstimulerende stoffersenere anabole steroider.

11 Generelt problem Utvikling av testmetoder lå ofte etter at ulike medikamenter er tatt i bruk til doping. Testingen primært i store internasjonale konkurranser Senere i større nasjonale konkurranser Fra slutten av 70-årene stadig hyppigere i lokale konkurranser og utenom konkurranse

12 Utviklingen i Norge Systematisk arbeid ble startet opp av det norske idrettsmedisinske miljø ved Svein Oseid,Sverre Mæhlum og I.L. organisert i NIF ved Tor Ole Rimejorde. Politisk støttet av idrettsstyret. Opprettelse av egen avdeling for antidoping i NIF. Endring i organisasjonen i flere etapper. Flytting av denne enhet ut av idrettens organer til et uavhengig organ-antidoping Norge for 10 år siden

13 Avsløringer Flest avsløringer i vektløfting, styrkeløft og friidrett de første 10 år. Få avsløringer i kondisjonsidrett. Mistanke om bloddoping i mer omfattende form tidlig på 70-tallet i friidrett og ski. Initiativ for å starte å ta blodprøver i dopingkontrollen FIS Medical Committee (Fin. Nor.)tatt i 1980.(T.V.Fin.,P.H. Swe,I.L.Nor)

14 Internasjonal utvikling Særforbundene tilsluttet IOC ble pålagt - å følge IOCs liste fra tidlig på 70-tallet - å gjennomføre tester i sine mesterskap, senere i alle større konkurranser. Opprettelse av medisinske komiteer med antidopingarbeid som et sentralt arbeidsområde var en av konsekvensene

15 Dopinglisten - utarbeides flere ganger årlig av WADA Inneholder 3 hovedgrupper 1. klassifisering av dopingmidler 2. dopingmetoder 3. midler som er gjenstand for visse restriksjoner

16 Klasser av dopingmidler A. Stimulerende midler, sentralnervesystemet, hjerte-/karsystemet og lungene. B. Narkotiske, herunder smertestillende stoffer, sentralstimulerende C. Anabole steroider D. Vanndrivende midler E. Peptid- og glykoproteinhormoner og lignende stoffer

17 Midler som er gjenstand for visse restriksjoner A. Alkohol B. Marihuana C. Lokalbedøvende midler D. Kortikosteroider E. Betablokkere

18 Bruk av astmamedisiner uten reelt påvist astma Stort overforbruk tidlig i 90-årene Mye bruk også i yngre årsklasser VM på ski Val de Fiemme 1991: - 40% av de 20 beste anvendte antiastmatika - Hva var reell sykdom? - Hva var kun anstrengelsesutløst luftveisobstruksjon? Konsekvens: Skjerping av regelverk attest fra luftveisspesialist Overprøving av behov Ekspertkommisjon etter 2002

19 Dopingmetoder A. Bloddoping B. Farmakologisk, kjemisk og fysisk manipulasjon C. Maskeringseffekt

20 Bloddoping Definisjon: - Tilførsel av blod ved intravenøs infusjon i den hensikt å øke prestasjonsevnen ved utholdenhetsidretter Kilder: A. Eget blod B. Fra andre (blodbank)

21 Bloddoping, historikk Arbeidet med påvisning av bloddoping startet i 1980 (Lereim,Nor,Videman,Fin. ) Avgjørende støtte av Odd Seim-Haugen I FIS Council og av Odd Martinsen I FIS langrennskom. Magnar Lundemos utspill I Sarajevo(utsagn om overraskende finske resultater,som senere ble bekrefet av finnene selv) Første blodprøver tatt under VM i Lahti 1989, senere alle VM og en rekke øvrige internasjonale og nasjonale renn. Første blodprøver under olympiske leker, Lillehammer Blodprøver også utenom konkurranse

22 Langvarig arbeid Administrativ motstand Idrettspolitisk motstand Utøvermotstand?Juksere som var redde for sin fremtid? Vedtak om blodprøver FIS-kongress Istanbul 1988

23 Bloddoping, forts. Erytropoietin (EPO) - hormon produsert i nyrene, stimulerer beinmargen til øket produksjon av røde blodceller. Plasmaekspandere Eksempel Hemohes, kan maskere kunstig høy hemoglobin- og hematokrittverdi.(lahti 20021) Kan føre til bedret perifer sirkulasjon. Brukes under nedfrysing av erytrocyttkonsentrater, f. eks. tidligere tappet eget blod for senere reinfusjon

24 Hva er EPO forts. Konsekvens: - Øket produksjon av røde celler i beinmargen. Kunstig EPO = epoetin. Utviklet ved hjelp av genteknologi. Celler fra dyr produserer menneskelig EPO etter manipulasjon. Det opprettes større cellekulturer. EPO rengjøres og steriliseres på annen måte. Mindre kjemiske forskjeller fra normalprodusert EPO. Ulik KH-kjede kan derfor påvises

25 NESP NESP = Novell erytropoiesis stimulating peptide.(myhlegg-saken 2002) Samme fremstillingsteknikk som EPO. Kjemisk forskjell - både eggehvitekjeden og KHskallet er ulike fra kroppens eget EPO. Derfor lettere å påvise. NESP er mindre virksomt enn EPO (ca. 1/5) Men: - holder seg lengre i blodet lengre nedbrytingstid derfor også påvisbart lengre Cera-3.generasjons EPO,brytes fort nedderfor er hyppige tester nødvendig.

26 Andre stoffer Hemopure og oxyglobin - genetisk modifisert blod/kublod - renset og tilgjengelig - foreløpig eksperimentelt RGR 13 - øker energiproduksjonen ved at surstoff lettere avgis til muskelcellene. Modifisert hemoglobin = polyhemoglobin - hemoglobinmolekyler som er ekstrahert fra røde celler. - mikroenkapsulert. - tåler sterilisering. Halveringstid 20 timer

27 Andre stoffer forts Perfloro chemicals: - øker O 2 -bæreevnen Konjugert hemoglobin - sirkulerer i blodet timer Rekombinant hemoglobin - basert på genetisk manipulasjon av colibakterier - foreløpig på eksperimentelt stadium

28 Avsløringene av omfattende doping i langrennssporten de siste 10 sesonger har: - ført til en tillitssvikt innad og utad i idretten * Fare for rekrutteringssvikt * Fare for redusert inntektspotensiale (sponsorer) * Øket aktivitet ved kontroller * Større innsats i det forebyggende arbeid forøvrig * Større innsats på utvikling av nye testmetoder * Bedre samkjøring av den overnasjonale innsats i antidopingarbeidet Men: - også avdekket idrettsadministrativ og idrettspolitisk unnfallenhet

29 Idrettspolitikeres forsøk på å skjule dopingbruk OL Albertville 1992: En utøver ble alvorlig syk. Laglege angir at det dreier seg om sepsis, anmoder arrangørs legeteam om hurtigvirkende steroider. Dette avslås fordi en slik pasient trenger hospitalisering. En time senere utøver i koma. Bringes til sykehus kritisk syk i 3 dager. Årsak: Feil blodtype ved transfusjon kom seg. Senere konkurrent internasjonalt med god resultat. Forsøk på å lage dokumentasjon bevisføring idrettsrettslig oppfølging nektet av IOCs president

30 Andre skandaler USA friidrett Balco laboratoriet Mange verdensrekorder er dopingrekorder Sovjet,DDR m.fl.:utøverne måtte akseptere doping for å bli tatt inn i landslagene Alvorlige helseskader avdekket i etterfølgende år.

31 Andre skadaler VM-ski Trondheim 1997: Jegorova-saken(nå stor idrettspolitiker) VM-Finland 2001-finsk langrenn Følger: skuddpremie på foregragsholderen,i.l. Vanskelig for Finland å rydde opp i rett tid. Russiske langrennsløpere og skiskyttere 2008,2009 etc-vanskelig å komme det til livs grunnet politisk beskyttelse. Kfr medaljeoversikten Vancouver 2010-mange fra land med godt antidopingarbeid

32 Andre skandaler Sykling: Flere dødsfall av blodpropp grunnet bloddoping Dødsfall etter bruk av sentralstimulerende stoff Styrkeidretter: Store fysiske skader etter bruk av anabole steroider,testosteron m.m. Bl.a.utvikling av psykiske lidelser,musleksneskader,impotens etc.

33 Situasjonen i Det internasjonale skiforbundet Utvikling av indirekte testmetode for bruk av EPO o.l. FIS safe test Stort avdekkingspotensiale. Forsøkt hindret av administrativt personale. Boikott ved tekniske personale under selve prøvetaking. Avslått videreført etter VM 2001 Grunn: Frykt for nye skandaler Men fullt gjennomslag senere

34 Salt Lake - blodprøvetaking Utøverne fulgt over tid før O.L. Blodprofiler Myhlegg avslørt,deretter rusiske dameløpere Omfattende testing i flere miljø Østerrikere skulle bare rense blodet med infrarødt lys -tappet og satt inn igjen Det samme skjedde i Torino 2006 Likevel avdekking av isbergets topp

35 Utvikling av test for bruk av veksthormon 1992 Londonlaboratoriet får i oppdrag å gjennomføre dette. Metodeproblematikk Videreføres av flere laboratorier. Endelig godkjenning senere Varige og farlige bivirkninger

36 Opprettelsen av WADA I 1999 ble det offisielt tatt initiativ til å opprette WADA. Bidrag fra IOC. Bidrag fra kulturministeriene i medlemslandene. Bidrag fra internasjonale særforbund. Fagbidrag fra laboratorier. Fagbidrag fra andre kompetente fra idrettsmedisinsk miljø. Gjennomfører kontroller utenom konkurranse. Harmoniserer regelverk. På kontrakt gjennomføres også en del tester i konkurranse. Samarbeid med innleide byråer Samarbeid med internasjonale særforbund

37 Wada Problem: Mangel på fagpersonell I mange land Mange med byråkratisk bakgrunn ansatt Reell slagkraft varier grunnet gammel dopingkultur som henger i. Styrkeforhold relatert til IOC bedret senere år.

38 Helsepersonells ansvar i antidopingarbeidet Ha kjennskap til dopingdefinisjonen og dopingbestemmelsene Ha kjennskap til hovedgrupper av midler og metoder og deres skadevirkninger Være våken overfor plutselige endringer i pasienters/idrettsutøveres fysikk og mentale tilstand

39 Helsepersonells ansvar i antidopingarbeidet Kjenne til dopingproblemets omfang og alvorlige karakter for idretten og samfunnet Innse sitt ansvar Unngå å la seg presse av trenere, ledere og utøvere til å skrive ut dopingmidler

40 Idrettens gevinstpotensiale Bedre helse generelt Bedre bevegelsesapparat, herunder forebyggelse av osteoporose i høy alder Gunstig effekt på hjerte-, kar- og lungefunksjon Positiv effekt for å forebygge en rekke øvrige organ- og systemsykdommer Raskere rehabilitering Bedre mental helse Større trivsel Forebyggelse av kriminalitet og annen sosial mistilpasning

41 Anbefalinger/utfordringer Konsekvent kontroll ved alle internasjonale konkurranser Hyppigere kontroller utenom konkurranser - uanmeldt - hvor som helst, når som helst Blod- og urinprøver i alle kondisjonsidretter Blodprofiler-utøverne følges over tid Indirekte målemetoder for bruk av EPO og NESP og andre manipulasjoner med blodbilde aksepteres som fellende bevis. NB! Fremfor alt reell vilje blant sentrale idrettsbyråkrater og politikere til å rydde opp

42 Største trussel mot ærlig idrett Kriminelle leger som aktivt bidrar til å dope utøvere Uærlige trenere og andre ledere Uærlige og feige idrettspolitikere og administratorerpå alle nivå som vil unngå skandaler De sørger da for å tillate få prøver og kan også skjule positive prøver(kfr historikk om dette)

43 Konklusjon Idrett drevet både på grunnplanet og på det ypperste internasjonale prestasjonsnivå må skje med bakgrunn i samfunnets aksepterte medisinske, etiske og øvrige mellommenneskelige normer. Disse krav er kompromissløse Og-det går an å vinne på ærlig måte.