skriftserie_2009_1_mal_a Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "skriftserie_2009_1_mal_a5 23.09.09 09.20 Side 1"

Transkript

1 skriftserie_2009_1_mal_a Side 1 F O R V E L F E R D S S TAT E N 1

2 skriftserie_2009_1_mal_a Side 2 ISBN For velferdsstaten Keysersgate Oslo Tlf For velferdsstaten er en allianse mellom de krefter i vårt samfunn som ønsker å utvide bredden og øke styrken i kampen mot forskjell-norge, mot konkurranseutsetting, privatisering, deregulering og markeds - liberalisme for en sterk offentlig sektor på brukernes premisser. Alliansen ble etablert høsten 1999, og vel 20 landsomfattende organisasjoner med omlag en million medlemmer er tilsluttet. I tillegg er en rekke lokale organisasjonsledd kommuner medlem av alliansen.

3 skriftserie_2009_1_mal_a Side For velferdsstatens skriftserie når tall blir politikk

4 skriftserie_2009_1_mal_a Side 2

5 skriftserie_2009_1_mal_a Side 3 F o r v e l f e r d s s t a t e n s s k r i f t s e r i e H e f t e n r. 8 Når tall blir politikk Hvordan private regnskapssystemer i offentlig sektor driver fram konkurranseutsetting og privatisering Av Roar Eilertsen og Paul Bjerke, DeFacto Kunnskapssenter for fagorganiserte

6 skriftserie_2009_1_mal_a Side 4 Trykk: Aktietrykkeriet as. Opplag: 3000, 2009 ISBN:

7 skriftserie_2009_1_mal_a Side 5 Innhold Forord... 7 Hva er New Public Management?... 9 NPM En definisjon Oppsplitting og utskilling Konkurransepress Brukervalg og «pengene følger bruker» Telling og kontroll Ledermakt Private regnskapsmodeller i offentlige En internasjonal trend Offentlige regnskap Regnskap i privat sektor Lønnsomhetsregnskap Senter for statlig økonomistyring( SSØ) Lønnsomhetsregnskap i offentlig sektor? Balanse og avskrivninger med i offentlig sektor Økonomisk krise i helseforetakene Regnskapsregler med store konsekvenser for pensjonene Motmakt og alternativ Fra SSØ til Senter for offentlig utvikling (SOU) Eksempler Oslo Sporveier NPM i kollektivtrafikken Nedlegging av lokal skole en administrativ beslutning? Forskningspolitikk styring med tellekanter Forsvarsbygg et SSØ-pilotprosjekt som lar hangaren stå tom Avskrivingsregler kan tvinge undervisning ut av universitetsbyggene... 40

8 skriftserie_2009_1_mal_a Side 6 6 F O R V E L F E R D S S TAT E N

9 skriftserie_2009_1_mal_a Side 7 Forord New Public Management (NPM) heter det når private organisasjons- og ledelsesformer presses ned over offentlig sektor. Fenomenet har blitt et hett tema i samfunnsdebatten det siste året. Ikke minst skyldes det at For velferdsstaten har satt et kritisk søkelys på mange av de negative utslagene av denne politikken. Fra ansatte og fagorganisasjoner skjerpes stadig kritikken mot NPM. Markedsorientering av det offentlige dreier seg ikke bare om privatisering. Måten velferdstjenestene organiseres på er også avgjørende. NPM er en god illustrasjon på det. Markedsorienteringen fremmes gjennom oppsplitting og utskilling av virksomheter, stadig mer konkurranse på område etter område, bestiller/utførermodeller, et voksende rapporterings- og kontrollregime og økende makt til ledelsen på bekostning av ansatte og demokratiske prosesser. Nye regnskapssystemer er en av metodene som brukes til å presse fram en slik utvikling. Disse er ikke bare praktiske hjelpemidler, men kan spille en avgjørende rolle som middel til å fremme ulike typer utvikling. Gjennom de siste årene har vi sett en sterk tendens til å innføre privat sektors regnskapsprinsipper også i det offentlige med omfattende negative virkninger. Det mest kjente eksemplet er nok sykehusene, som i 2002 ble omgjort til helseforetak og underlagt regnskapsloven. Den er utformet ut fra målet om å rapportere om mulighet for avkastning på investert kapital. F O R V E L F E R D S S TAT E N 7

10 skriftserie_2009_1_mal_a Side 8 Det skiller seg fundamentalt fra målet med offentlige virksomheter. Milliardunderskuddene og de mange krisene innen helsesektoren illustrerer hvor meningsløst det er med foretaksmodeller og lønnsomhetsregnskap innenfor offentlig tjenesteyting. Det står imidlertid sterke interesser bak denne utviklingen. NPM utgjør en viktig del av den markedsliberalistiske offensiven vi har opplevd siden omkring1980. Her i landet har Finansdepartementets Senter for statlig økonomistyring (SSØ) fått oppgaven med å presse fram lønnsomhetsregnskap i offentlige virksomheter. Det er grunnen til at vi fokuserer så sterkt på regnskapssystemets oppbygging og rolle i dette heftet. De rødgrønne hevder at det er slutt på NPM. Brukere og offentlig ansatte melder imidlertid at det brukes fullt ut. Høyresida vil ha enda sterkere markedsretting. Tida er nå inne til å ta et oppgjør med denne politikken. Finansminister Kristin Halvorsen fastslo (Klassekampen 24. juni 2009) at statlig sektor skal beholde sin egen regnskapsmodell. Da forventer vi at SSØs prøveprosjekter med lønnsomhetsregnskap avvikles. NPM bygger på toppstyring og mistillit til offentlig ansatte. Det vi trenger er reformer og utviklingsarbeid som bidrar til demokratisering av de offentlige tjenestene, der brukernes kunnskap og de ansattes kompetanse settes i sentrum. Da kan vi like godt avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ) og heller etablere et statlig Senter for offentlig utvikling (SOU). Vi håper at dette heftet skal gi både innsikt i og inspirasjon til å gå løs på et tema som er viktigere enn det umiddelbart kan høres ut som. Lykke til! Oslo, september 2009 For velferdsstaten Asbjørn Wahl Daglig leder 8 F O R V E L F E R D S S TAT E N

11 skriftserie_2009_1_mal_a Side 9 Hva er New Public Mangement Representantskapet i LO Stat samles hver høst til konferanse på Gol. I november 2008 var et av temaene på samlingen New Public Management (NPM). Statsminister Jens Stoltenberg provoserte konferansedeltakerne ved å erklære at han «ikke helt visste» 1 hva New Public Management er. Hvis utsagnet var alvorlig ment, er det overraskende: NPM har nemlig vært et sentralt begrep i forskning og diskusjon om utviklingen av offentlig sektor i mer enn tyve år. NPM er en samling reformer som innfører en kombinasjon av markedsstyring, ledermakt og kontrollregimer i offentlig sektor. Del - takerne på LO Stats representantskapsmøte uttrykte skepsis til NPMreformene i det offentlige, og forsamlingen vedtok at «forvaltningen må ikke gjøres til forretning». I uttalelsen heter det videre: Organiseringen av offentlig sektor har vært preget av teoriene fra New Public Management siden 80-tallet. Troen på at sterkere markedsstyring skulle skape en mer effektiv offentlig sektor har vært sterk. Det finnes knapt et område i offentlig sektor som ikke har opplevd konsekvensene av reformiveren de siste tiårene ( ) New Public Management er en måte å organisere offentlig sektor på. Forvaltningen har blitt stykket opp og endret, for å prøve å skape markeder internt i offentlig sektor. Det har betydd utskilling og opp- F O R V E L F E R D S S TAT E N 9

12 skriftserie_2009_1_mal_a Side 10 splitting av tjenester, organisering etter bestiller-utførermodellen, internprissetting, stykkprisfinansiering og innføring av bedrifts økono miske regnskapsprinsipper i forvaltningen. Privatisering og konkurranse -utsetting har fulgt i kjølvannet av omorganiseringen. Alt gjort i troen på at løsninger fra det private næringslivet er vel egnede til å styre offentlig sektor. Konsekvensene har vært dramatiske. Tusenvis av ansatte har opplevd drastiske omorgani - seringer som kjøres gjennom i raskt tempo, ofte på tvers av råd fra de ansattes organisasjoner og uten tilstrekkelige konsekvensanalyser. Ansatte opplever at de blir umyndiggjort, ansvaret pulveriseres og man får et kontrollbyråkrati. 2 Uttalelsen beskriver presist hvordan store grupper offentlig ansatte har opplevd de markedsinspirerte reformene stat og kommuner. NPM En definisjon Begrepet ble lansert av den britiske samfunnsforskeren Christopher Hood, som i dag er professor ved det prestisjetunge Oxford-universitetet. Han lanserte termen «New Public Management» i en artikkel i 1991, 3 der han også introduserte den forståelsen av begrepet som siden har vært gjengs: NPM er ingen sammenhengende teori, men et knippe reform - tiltak, som har vært drevet fram i offentlig sektor siden 1980-tallet. Reformtiltakene er en samling tiltak som trinnvis fører til at offentlig sektor blir mest mulig lik privat sektor, for videre privatisering og konkurranseutsetting. Det er to viktige drivkrefter bak denne utviklingen. For det første presset de store private selskapene i den vestlige verden på for nye markeder og investeringsmuligheter, dvs. nye områder hvor de kunne få avkastning (profitt) på sin kapital. Tanken var at hvis offentlig sektor ble mest mulig lik den private, ville det være enklere for selskapene å overta sentrale deler av tjenesteytingen i kommuner og stat: Helse, omsorg, utdanning, kommunikasjon. Tiltakene konkretiserer hvordan markedsreformene kan iversettes trinnvis for å unngå for sterke protester fra ansatte og innbyggere. For det andre var disse kreftene av den mening at økt konkurranse, 10 F O R V E L F E R D S S TAT E N

13 skriftserie_2009_1_mal_a Side 11 samt visse styrings- og ledelsesmetoder i privat, konkurransedominert sektor var best, helt uavhengig av om dette kunne begrunnes saklig. Altså et ideologisk standpunkt. NPM-reformene legger stor vekt på at de representerer både budsjettdisiplin, kostnadskutt, effektivitet og kvalitet på samme tid. Samtidig har budsjettkontroll og kvalitet stått sentralt i alle former for reformer og styring av offentlig sektor. Når markedstilhengerne forsøker å skape et inntrykk av at kostnadsbevissthet og kvalitet er noe de har funnet opp, i motsetning til tilhengerne av mer tradisjonelle former for styring av offentlige midler, er det ren retorikk. Da er det mer å hente hos folk med erfaring og kunnskap fra styring og utvikling av offentlig sektor, og som dermed kan vise hvordan NPMreformene har endret måten å styre offentlig sektor på. Professor Bjarne Jensen ved Høyskolen i Hedmark er en av dem. Han peker på følgende punkter som «særpreger og skiller NPM fra andre metoder for å utvikle gode og effektive offentlige velferdsgoder»: 4 1. Privatisering og avvikling av offentlig forsyningsansvar for offentlige tjenester/produkter. 2. Privatisering av leveransen/produksjonen av offentlige tjenester/ - tilbud. Ofte benevnt som konkurranseutsetting av hele offentlige virksomhetsområder. 3. Oppslitting av offentlig virksomhet i selskaper (særlig aksjeselskaper) som styres etter rene bedriftsøkonomiske kriterier i stedet for av demokratisk valgte organer. 4. Klarere deling av virksomheten i bestiller/utfører enheter. 5. Tro på at mål og resultater for offentlig virksomhet lar seg kvantifisere på en enkel og entydig måte. Derved kan enkle resultatmål brukes til å styre og evaluere virksomheten. 6. Virksomhetene kan tildeles ressurser på basis av disse kriteriene og derved redusere behovet for politiske prioriteringer. 7. Bruk av bedriftsøkonomiske insentivsystemer som bonusordninger og resultatbaserte belønningssystemer for ledere og nøkkelpersonell F O R V E L F E R D S S TAT E N 11

14 skriftserie_2009_1_mal_a Side 12 i offentlig virksomhet på linje med det som er vanlig i forretnings - virksomhet. New Public Management omfatter altså: Oppsplitting og utskilling av offentlig virksomhet Økt konkurransepress Brukervalg og «pengene følger bruker»-systemer Sterk ledermakt og styring basert på mistillit Telling, måling, tester og kontroll Overgang til regnskapssystemer som er utviklet for privat forretningsvirksomhet Med utgangspunkt i disse punktene skal vi her beskrive NPM og gi noen relevante eksempler fra offentlig sektor. Oppsplitting og utskilling Begrunnelsen for oppsplitting er at mindre enheter skal være mer hånd - terlige, at det blir lettere å plassere ansvar og at bestiller og utfører bør være adskilt. Ideen om oppsplitting erstatter tidligere ideer om helhetlige og sammenhengende offentlige tjenester. Oppslitting av offentlige institusjoner i en rekke mindre enheter har vært en hovedtrend i norsk forvaltning de siste 25 årene. Jernbanedriften, som tidligere var en samlet forvaltningsbedrift (NSB), er siden 1995 delt opp i stadig flere enheter med egne tariffavtaler. De viktigste er NSB, Cargo Net, NSB Rom Eiendom, Gjøvikbanen, Nettbuss, Mantena (jernbaneverksteder) og Baneservice. Jernbaneverket, med Norsk jernbaneskole, er utskilt som statlig etat. I tillegg har det kommet til en hel rekke nye jernbaneselskaper særlig i godssektoren, samt Flytoget innen persontransport. Innen persontrafikken er kun Gjøvikbanen konkurranseutsatt, ettersom denne utviklingen ble stanset av den rødgrønne regjeringen. Luftfartsverket er blitt til Avinor AS, datterselskapet Oslo Lufthavn AS og Luftfartstilsynet. Televerket ble omdannet til Telenor AS der de ansatte i 2005 valgte styremedlemmer i 26 datterselskaper. 5 Samme år hadde Telenor ASA 69 datterselskap registrert i Norge. Dette 12 F O R V E L F E R D S S TAT E N

15 skriftserie_2009_1_mal_a Side 13 omfatter i hovedsak holdingselskap og datterselskap eid direkte av disse. Flere av disse eier igjen andre datterselskap, så det samlede antall selskaper er vesentlig høyere. Antall aksjeselskap i Telenor økte fra bortimot 60 i 1994 til over 400 etter år ). I tillegg til oppdelingen har Telenor utskilt (outsourcet) og solgt ut store deler av den gamle virksomheten (installasjon, satellitt, renhold osv). Denne frag - menteringen har ofte bidratt til å pulverisere ansvarsforhold og gi de ansatte økt følelse av avmakt. Etter omdanningen til aksjeselskap har staten to ganger solgt seg ned i Telenor. I dag er den statlige eierandelen 53 prosent. I praksis er Telenor nå styrt som en helt alminnelig privat bedrift, der statens rolle utelukkende er å høste utbytte og å sikre at hovedkontoret og registreringen er i Norge. Noe annerledes er situasjonen for det som tidligere het Oslo Sporveier og som driver kollektivtrafikken i hovedstaden. Selskapet og dets etter - følgere er fortsatt eid av Oslo kommune og helt avhengig av kommunal støtte. Men oppdelingen er (nesten) like aggressiv som når det gjelder Telenor. For 25 år siden var Oslo Sporveier ett selskap som sto for alle sider ved driften av kollektivtransporten i Oslo. Selskapet var politisk styrt av bystyret i Oslo som bestemte ruteopplegg, priser og hadde arbeidsgiveransvaret. E K S E M P E L Oslo Sporveier/ Ruter NPM i kollektivtrafikken I dag er det gamle Oslo Sporveier delt inn i et titalls nye selskaper. I 2007 ble en ny overbygning, administrasjonsselskapet Ruter, etablert. Under denne overbygningen fins i dag Kollektivtransportproduksjon AS (KTPAS) som kjøper tjenester, dvs. inngår kontrakter med sine egne underselskaper og private selskaper som faktisk driver kollektivtrafikken. For trikken (som drives av Oslo sporvognsdrift AS, heleid av KTPAS) og t-banen (som drives av Oslo t-banedrift AS, også eid av KTPAS) er det foreløpig ikke åpnet for konkurranse. Kommunen har imidlertid planer om konkurranseutsetting av disse to innen Bussene ble skilt ut fra Oslo Sporveier og F O R V E L F E R D S S TAT E N 13

16 skriftserie_2009_1_mal_a Side 14 konkurranseutsatt allerede på 1990-tallet. Resultatet ble blant annet at de ansatte fikk dårligere lønns- og arbeidsforhold enn i øvrige deler av konsernet. Bussførerene har derfor søkt seg over til t-banen og trikken, med bussførermangel som resultat. Konsernet Sporveisbussene AS (som eies av KTPAS) eier i dag datter selskapene Turbil, Unibuss ekspress og Unibuss. Det siste har vunnet anbudskonkurranser på en rekke av rutene i Oslo. Byrådet har likevel lenge ønsket å selge selskapet, men det er foreløpig blitt hindret av politisk motstand. Verksteder og infrastruktur er også skilt ut som egne aksjeselskaper, med egne styrer og egne direktører. Lønnsnivået for disse nye lederne har økt betraktelig gjennom oppsplittingen i egne enheter. Alle disse selskapene inngår kontrakter med hverandre og fakturerer hverandre. Konsekvensene omtales slik av Per Arne Nicolaysen og Andreas Lauvstad i Oslo Sporveiers Arbeiderforening: Poenget er at byråkratiet og internfaktureringen har økt dramatisk som en følge av oppsplittinga. Dette unødige byråkratiet er dyrt i drift, og regninga sendes til skattebetalerne. Oppsplittinga har også ført til at ansvarsforholdene har blitt pulverisert, og vi ser daglig hvordan de ulike selskapene skylder på hverandre når noe går galt, i stedet for å ta tak i problemet. Nå er det blitt slik at selv ikke politikerne i bystyret vet hvor mange selskaper som fins innen sporveissystemet. Er det 11 eller 15 selskaper? De kan ikke svare. 7 Konkurransepress Et hovedpremiss for NPM-tilhengere er at markeder gir mest effektiv ressursutnyttelse. Derfor opprettes det en rekke nye markeder og «internmarkeder», som oftest er rene lekemarkeder. I alle tilfeller etableres det en såkalt bestiller/utførermodell (BUM), det er en organisasjonsform der den offentlige etaten som bestiller en tjeneste skal være formelt helt atskilt fra den organisasjonen som utfører tjenesten. I en del kommuner og i deler av staten er det fortsatt bare offentlig eide virksomheter som utfører arbeidsoppgavene. Mye av hensikten med å opprette BUM-systemer er at de skal gjøre det mulig å sammenlikne 14 F O R V E L F E R D S S TAT E N

17 skriftserie_2009_1_mal_a Side 15 kostnader og operasjoner med private selskap, noe som i neste omgang åpner for konkurranseutsetting og privatisering. Logikken er at det kommunale selskapet og private tilbydere skal konkurrere på like vilkår om kommunenes og/eller brukernes gunst. Presset for å sammenlikne offentlig og privat virksomhet, samt for å åpne for konkurranse mellom private og det offentlige, er et kjernepunkt i NPM. Det er også hoved - drivkraften bak de nye regnskapssystemene, lønnsomhetsregnskap, som nå innføres i offentlig sektor og som vi omtaler i heftets andre del. Konkurransen innføres på to hovedmåter, dels ved anbud, også kalt «konkurranseutsetting» av tjenester, dels ved systemer der pengene følger brukeren. Når Unibuss skilles ut fra bestillerenheten KTPAS (gamle Oslo Spor - veier), er det meningen at private buss-selskaper skal kunne konkurrere med Unibuss i anbudskonkurranser om å betjene busslinjene i Oslo. Når sykehjemmene er skilt ut som egne resultatenheter i kommunene, kan private aktører som Norlandia Omsorg inviteres til anbudskonkurranse om å drive resultatenheten billigst. I alle slike konkurranser kommer de ansattes lønns-, arbeids-, og pensjonsforhold under press. Årsaken er ganske enkelt at i slike typer tjenesteyting er lønnskostnadene totalt dominerende i bedriftsregnskapene. Skal de kutte kostnader, er det derfor få andre utgifter å angripe. Brukervalg og «pengene følger bruker» I systemer der pengene følger brukerne er det tenkt at brukerne selv skal kunne velge mellom offentlig og private tilbydere. De som for eksempel blir tildelt hjemmehjelp av kommunen, skal kunne velge mellom ulike tilbydere. Kommunen betaler så for tjenestene firmaet yter. For at systemet skal fungere, må imidlertid den hjelpen de hjelpetrengende skal få fra kommunen, beskrives nøyaktig, slik at de private firmaene gjør det de får betalt for (verken mer eller mindre). Derfor opplever brukere av hjemmehjelpstjenester i dag at deres vedtak følges av svært detaljerte oppgavebeskrivelser. To minutter for å tørke kjøkkenbenk, sju minutter for kjøkkengulv med mer. Dette er styring basert på mistillit, og det er F O R V E L F E R D S S TAT E N 15

18 skriftserie_2009_1_mal_a Side 16 nedverdigende for så vel ansatte som brukere. En ansatt som etterkommer brukers ønsker vil oppfattes som regelbryter. I slike system settes angivelig kundens valgfrihet i sentrum. Han eller hun får verken velge omfanget av tjenesten eller bruken av den knappe, tildelte tiden. Den eneste valgmuligheten er å foretrekke private løsninger framfor offentlige. Dessuten ties det helt om de private selskapenes valgfrihet. De kan skumme fløten ved å konsentrere seg om relativt friske brukere som kan betale for ekstratjenester, men la mer krevende og fattige brukere bli betjent av det offentlige. Det offentlige sitter igjen med de tyngste brukerne 8 med kompliserte behov. Dermed blir også de offentlige tjenestene dyrere og arbeidet for de offentlige ansatte tyngre. Den viktigste konsekvensen av systemene er at kommunen mister mye av den politiske styringen med velferdstilbudet. I rammen under presenteres et svensk skoleeksempel. E K S E M P E L Nedlegging av lokal skole en administrativ beslutning? I Nacka kommune utenfor Stockholm, som nå er høyresidas utstillingsvindu for privatisering, har man såkalt fritt skolevalg. Bevilgningene følger elevene. Historien om nedleggingen av Alléskolan viser hvordan dette fungerer i praksis: Alléskolan var i mange år truet fordi den hadde for få elever. Skolen ble for dyr per elev og gikk derfor med underskudd når faste utgifter, husleie og lønninger skulle betales. Nacka er i hovedsak beste vestkant i Stockholm med svært høy gjennomsnittsinntekt. Men i området rundt Alléskolan er det klassiske lavinntektsproblemer som arbeidsløshet, kriminalitet, rus og lavt utdanningsnivå. Skolen burde derfor hatt ekstra ressurser, men fikk det ikke. Den måtte konkurrere på «like fot» med alle andre skoler. Dermed fikk skolen problemer og foreldrene begynte å velge den bort. Inntektene sank, og rektor måtte spare. Det ble vanskelig å skaffe gode nok lærere, og en dårlig spiral begynte. Stadig flere foreldre valgte bort skolen, og underskuddene økte. I et kundevalgsystem er dette en naturlig følge av at foreldrene i en kunderolle 16 F O R V E L F E R D S S TAT E N

19 skriftserie_2009_1_mal_a Side 17 har valgt bort skolen, ikke resultatet av en politisk beslutning. Foreldrene som ønsket å beholde skolen hadde ikke «forbrukermakt» til å få det til og spørsmålet ble overhodet ikke gjenstand for politisk behandling i kommunestyret. Nedleggingen av Alléskolan ble behandlet som en ren administrativ sak, og lokalpolitikerne ble ganske enkelt orientert om saken gjennom et referatpunkt på et formannskapsmøte. Dermed ble det også vanskeligere for foreldrene å mobilisere politisk for å beholde skolen sin, slik foreldre mange steder gjør i områder der elevtallet synker. Makt er overført til markedet. Politikerne slipper å ta ansvaret for å legge ned. «Man har helt mistet poenget med å organisere seg som borger i en kommune - å gå sammen om å løse de problemer som er for store for den enkelte å klare på egen hånd» skrev den svenske vänster partisten og Nackabeboeren Lisa Rasmussen i en artikkel: «Marknaden, valfriheten och demokratin» i «Folkets makt og maktløshet» i Vänsterpartiet, Telling og kontroll NPM-systemet legger til grunn at mennesker normalt handler egoistisk. Folk prøver angivelig alltid å få ut flest mulig goder til seg selv til lavest mulig kostnad. Ut fra en slik tenkning er det naturlig at bare markedet og/eller detaljerte kontrollsystemer kan sørge for at individene i en organisasjon gjør en akseptabel jobb. Når man verken kan benytte markeder eller lekemarkeder blir kravet om å telle enda sterkere. Fordi teorien hevder at mennesker ikke kan handle uten en eller annen form for kontroll, pisk eller gulrot, må ansatte som ikke opererer i markeder, kontrolleres enda mer. Mens den rødgrønne regjeringen bremset noen sider ved NPM, særlig oppsplitting og rene privatiseringer (som imidlertid fortsetter for fullt i mange av landets kommuner), synes NPM-ideologiens vekt på telling, måling og lønnsomhetsregnskap fortsatt å stå minst like sterkt. Utdannings og forskningssektorene er gode eksempler. F O R V E L F E R D S S TAT E N 17

20 skriftserie_2009_1_mal_a Side 18 E K S E M P E L Forskningspolitikk styring med tellekanter Norsk høyere utdanning har siden 90-tallet blitt styrt etter NPM-metoder9). Telle kantsystemet regulerer nå tildelingen av en betydelig del av ressursene. Finansieringsmodellen ble innført under Kvalitetsreformen ( ). Institusjonene ble gitt større selvstendighet, ved at de selv kan bestemme hvilke disipliner og tema de skal tilby som bakgrunn for ulike grader. Institusjonene er mer toppstyrte, ledet av rektor med akademisk ansvaret og en økonomidirektør. Sektoren benytter lønnsomhetsregnskap: rapporterer leie av egne lokaler, årlige avskrivinger på utstyr og bygninger og inntekter styrt av årlige resultat. 40 prosent av støtten fordeles på bakgrunn av ulike indikatorer. I årlige møter med institusjonsledelsen diskuteres kvantitative indikatorer og noen subjektive vurderinger. Økonomidirektørene er trofaste mot tellekantsystemene, og stillingen er gitt økt makt. Rapporteringene krever mer administrativt arbeid til de vitenskapelige ansatte og antallet høyere administrative og saksbehandlerstillinger skyter i været (82 prosent økning fra 1999 til 2007). 25 prosent av støtten fordeles på bakgrunn av antall studentgrader, mengde studie poeng, hvor mange som søker seg til institusjonene, om studentene er ferdig til normert tid. Dette er ikke i seg selv problematisk. Det finnes elementer av kvalitetsreformen som er bra, blant annet at studenter skal få tettere oppfølging og gradsnivåene er like med resten av Europa. Men innføringen av stykkpris i utdanningen kan være problematisk på flere måter10). Små fagmiljøer og institusjoner med lav søkning vil være utsatt. Institusjoner som rekrutterer studenter med lave akademiske kvalifikasjoner, kan slite med gjennomføringsproblemer som ikke kan tilskrives studiekvaliteten. Institusjoner kan da komme inn i en ond sirkel med lav studieprogresjon som gir dårligere økonomi. Dette kan gå ut over studiekvaliteten og føre til at enda færre studenter med gode akademiske kvalifikasjoner søker seg til institusjonen. Stykkprisfinansiering sammen med risiko for nedganger i studenttallet fører til større budsjettusikkerhet fra år til år for den enkelte institusjon. Dette stimulerer 18 F O R V E L F E R D S S TAT E N

21 skriftserie_2009_1_mal_a Side 19 opportunisme. Institusjonene har ikke råd til å la studentene stryke. For hvis studenter ikke får passere tapes penger. Konkurranse om studentene. Institusjonene brukte 500 millioner på markedsføring i 2006, penger som kunne gitt over 600 forskerårsverk. Det kan opprettes studieprogrammer hvis hensikt hovedsakelig er å ta studenter fra andre institusjoner som en del av institusjonens risiko håndtering. Det er konflikt mellom hensynet til et oversiktlig prissystem og ønsket om å ivareta alle institusjons- og utdanningsspesifikke forhold. Den sentrale kvalitets- og utgiftsstyringen er svekket, ved at det er studenttallet som definerer statens utgifter fremfor at staten (gjennom budsjettene) definerer kvaliteten på studiene. 15 prosent av støtten til institusjonene er forskningsstøtte på basis av antall publikasjoner spesielt i internasjonale tidsskrift og hvor ofte de refereres til i annen litteratur, antall PhD-studenter og forskningsstøtte fra EU og private institusjoner. Igjen er dette ikke problematisk i seg selv, men det er noen grunnleggende problem. For eksempel «at forskerne tilpasser seg og publiserer der de publiserer en rekke tynne pølseskiver etter «salamiprinsippet», istedenfor å presentere det som egentlig burde være en hel pølse», ifølge Prof. Lars Walløe (Klassekampen ). Majoriteten av forskerne rapporterer at kvantumskravet fører til mindre grundig forskning. Når store deler av midlene styres ut fra søknader og prosjekter, er faren for at de som deler ut midlene sitter med habilitetsproblemer større. Premiering av ekstern finansiering krever mye tid til å skrive søknader. Det tar tid fra undervisning, veiledning og sammenhengende forskningstid. Private aktører og EU påvirker sterkt institusjonenes bruk av de offentlige stillingene og forskningsmidler. Walløe hevder videre at vi «har fått et nytt klasseskille i norsk forskning, mellom dem som tilhører en del prestisjeinstitusjoner og de nye SSF-ene» (sentre for framragende forskning). F O R V E L F E R D S S TAT E N 19

22 skriftserie_2009_1_mal_a Side 20 I stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagene 11 ), som kom våren 2009, varsler departementet for det første at det skal innføres statistikk også på enkeltbarnehagenivå. Dessuten skal det etableres nye systemer for å «belyse tilstanden i sektoren»: Data kan for eksempel innhentes gjennom tilsyn, årlig statistikk, periodiske brukerundersøkelser og egenrapporteringer fra barnehager og kommuner ( ) til sammen kan data fra flere kilder gi et bredt og tilstrekkelig pålitelig bilde på status og utfordringer i sektoren. Videre vil det bli foretatt jevnlige kartlegginger av kommunenes og barnehagenes oppfølging av barnehageloven og rammeplanen og foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet. Systematisk kunnskapsinnhenting fra barnehager, foreldre og kommuner vil inngå som sentrale elementer i et system for å følge med på kvalitetsutviklingen i sektoren. Dette betyr at barnehagelærere etter hvert vil bli påtvunget det samme rapporterings- og telleregime som har preget utviklingen for lærere på andre nivåer de siste årene. Utdanningsforbundet i Oslo har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer der 90 prosent av dem som svarte mente at økt fokus på vurdering og dokumentasjon hadde gitt mindre tid til for- og etterarbeid. Nesten 80 prosent opplevde at arbeidsmengden var «økt takket være pålegget om å teste elevene i nasjonale og lokale prøver». 12 I en undersøkelse Fafo gjorde for Utdanningsforbundet vinteren konkluderes det med at lærernes selvstendighet synes å ha blitt svekket og at «kravene til dokumentasjon av vurderingen oppleves i betydelig grad som økt byråkratisering som ikke tjener elevenes læring». Ledermakt NPM hevder å tilby bedre ledelsesmodeller for offentlige organisasjoner. Modellene bygger på erfaringer fra konkurransestyrte bedrifter der bunnlinjen (årsresultatet) betyr alt. Styringsformen gir derfor lederne nesten all makt til å velge virkemidler og bestemme over bruken av ressurser 20 F O R V E L F E R D S S TAT E N

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Fra forvaltning til forretning

Fra forvaltning til forretning Fra forvaltning til forretning Nytt økonomistyringssystem i offentlig sektor Seminar Fagforbundet Oslo Sandvika 26. februar 2009 Fanny Voldnes Registrert revisor og cand.philol LO Hva har skjedd i offentlig

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 953 323 141 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRØSETH AS Forretningsadresse: Ravlovegen 144 7657 VERDAL

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2016 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 933 174 697 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: ADRA SOFTWARE AS Forretningsadresse: Brugata 19 0186 OSLO

Detaljer

Finansregnskapet. Høgskolen i Østfold. John-Erik Andreassen

Finansregnskapet.  Høgskolen i Østfold. John-Erik Andreassen Finansregnskapet http://www.aftenposten.no/info/rapport/2000/resultat.html Rentabilitet Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Gjeld Sum Egenkapital og gjeld

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 978 655 521 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORGESTAXI AS Forretningsadresse: Ensjøveien 20 0661 OSLO

Detaljer

Resultatregnskap Dette oppsettet gjelder halvårsrapportering av økonomidata for private høgskoler. Malene er utformet for å dekke flere typer institusjoner. Det kan derfor være rekker

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 974 526 441 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORDIC HALIBUT AS Forretningsadresse: Strandgaten 223

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 968 349 627 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN BETANIEN BERGEN Forretningsadresse: Vestlundveien

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2018 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 990 759 480 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: GRILSTAD HOLDING AS Forretningsadresse: Ranheimsvegen

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 992 709 952 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: REGINA FISK AS Forretningsadresse: 9450 HAMNVIK Regnskapsår

Detaljer

NBNP 2 AS Org.nr

NBNP 2 AS Org.nr Årsberetning for 2012 Virksomhetens art Selskapet har som formål å investere i fast eiendom, herunder delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Selskapet har kontor i Oslo kommune. Selskapet har

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 994 080 563 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MARKEVEIEN 4A AS Forretningsadresse: Skuteviksbodene 22

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Årsrapport Årsberetning 2016

Årsrapport Årsberetning 2016 Årsrapport 2016 Organisasjonsnr. 970 166 777 Innhold: Årsberetning Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning 2016 Organisasjonsnr. 970 166 777 Virksomhetens art og hvor den drives har i 2016

Detaljer

Konsern Resultatregnskap for 2013 NORDIC SEAFARMS AS Konsern

Konsern Resultatregnskap for 2013 NORDIC SEAFARMS AS Konsern Resultatregnskap for Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferd... Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler og

Detaljer

2011 2010 Note Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER

2011 2010 Note Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER Resultatregnskap 2011 (1. januar - 31. desember) DRIFTSINNTEKTER 130 3 431 19 Gevinst på investering i verdipapirer 19 130 3 431 2 255 20 903 Verdiregulering aksjer 2 255 20 903 513 1 614 Utbytte 513 1

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 922 412 618 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: SKJEBERGKILENS MARINA AS Forretningsadresse: Ullerøyveien

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015 Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 206 763 7 423 275 Annen driftsinntekt 1 638 040 1 402 654 Offentlige tilskudd 8 483 399 8 226 270 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 996 288 668 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: KANALBYEN UTVIKLING AS Forretningsadresse: Gravane 4 4610

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Årsregnskap 2010 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr

Årsregnskap 2010 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr Årsregnskap 2010 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 12 580 840 3 262 142 Annen driftsinntekt

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2016 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 998 415 780 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FILAGO AS Forretningsadresse: Kjelsåsveien 160 0491 OSLO

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2017

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2017 Resultatregnskap Note 2017 2016 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 885 862 7 758 269 Annen driftsinntekt 1 621 194 1 676 805 Offentlige tilskudd 6 406 891 8 284 278 Sum driftsinntekter 15

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016 Resultatregnskap Note 2016 2015 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 758 269 7 206 763 Annen driftsinntekt 1 676 805 1 638 040 Offentlige tilskudd 8 284 278 8 483 399 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 981 958 373 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MEDIEHUSET NETTAVISEN AS Forretningsadresse: Grensen 17

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

NBNP 2 AS Org.nr

NBNP 2 AS Org.nr Årsberetning for 2013 Virksomhetens art Selskapet har som formål å investere i fast eiendom, herunder delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Selskapet har kontor i Oslo kommune. Per 31.12.2013

Detaljer

NBNP 2 AS Org.nr

NBNP 2 AS Org.nr Årsberetning for 2014 Virksomhetens art Selskapet har som formål å investere i fast eiendom, herunder delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Selskapet har kontor i Oslo kommune. Per 31.12.2014

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 990 034 036 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: SKARSJØ AS Forretningsadresse: Havna 9068 NORD-LENANGEN

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2016 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 912 762 203 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRAMO AS Forretningsadresse: Florvågvegen 39 5305 FLORVÅG

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 933 174 697 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: ADRA SOFTWARE AS Forretningsadresse: Brugata 19 0186 OSLO

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Rendalen Kommuneskoger KF 2485 RENDALEN. Utarbeidet av: Rendalen Regnskap SA 2485 RENDALEN

ÅRSREGNSKAP Rendalen Kommuneskoger KF 2485 RENDALEN. Utarbeidet av: Rendalen Regnskap SA 2485 RENDALEN ÅRSREGNSKAP 2012 Rendalen Kommuneskoger KF 2485 RENDALEN Utarbeidet av: Rendalen Regnskap SA 2485 RENDALEN Resultatregnskap Note Budsjett 2012 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 997 858 476 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: INVESTORGRUPPEN AS Forretningsadresse: Skuteviksboder

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 980 403 084 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORGESTAXI OSLO AS Forretningsadresse: Ensjøveien 20 0661

Detaljer

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN Årsregnskap 2010 for BRANN BATALJONEN BERGEN Foretaksnr. 985 813 841 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 938 795 1 219 163 Annen driftsinntekt

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

Sak 13/18 Årsregnskap 2017

Sak 13/18 Årsregnskap 2017 Sak 13/18 Årsregnskap 2017 Styremøte Sunnaas sykehus HF 20.03.2018 1 Oppsummering årsregnskap 2017 Resultat, balanse og noter er satt opp i henhold Norsk Regnskapsstandard (NRS). Foretaket hadde et resultatkrav

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

NBNP 2 AS Org.nr

NBNP 2 AS Org.nr Årsberetning for 2015 Virksomhetens art Selskapet har som formål å investere i fast eiendom, herunder delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Selskapet har kontor i Oslo kommune. Per 31.12.2015

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 984 413 661 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NOTODDEN LUFTHAVN AS Forretningsadresse: Merdevegen 18

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 983 224 601 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: THE NUUG FOUNDATION Forretningsadresse: Voksenkollveien 17D

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 991 295 046 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MERSEY AS Forretningsadresse: Knudsmyr 19 4625 FLEKKERØY

Detaljer

NITO Takst Service AS

NITO Takst Service AS NITO Takst Service AS Resultatregnskap Note 2016 2015 DRIFTSINNTEKTER Serviceavgift 2 911 573 2 818 045 Kursinntekter 8 795 255 11 624 133 Andre driftsinntekter 8 371 386 7 365 452 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2017 Resultatregnskap Arendal og Engseth VA SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2017 2016 Salgsinntekt 202 407 144 201 Sum driftsinntekter 202

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 895 862 312 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: EQOLOGY AS Forretningsadresse: Lilleakerveien 2B 0283

Detaljer

Årsregnskap. Høysand Vann- og Avløpslag Sa. Org.nr.:

Årsregnskap. Høysand Vann- og Avløpslag Sa. Org.nr.: Årsregnskap 2017 Høysand Vann- og Avløpslag Sa Org.nr.:992 506 032 RESULTATREGNSKAP HØYSAND VANN- OG AVLØPSLAG SA DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2017 2016 Salgsinntekt 205 500 310 440 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Høysand Vann- og Avløpslag Sa. Org.nr.:

Årsregnskap. Høysand Vann- og Avløpslag Sa. Org.nr.: Årsregnskap 2015 Høysand Vann- og Avløpslag Sa Org.nr.:992 506 032 RESULTATREGNSKAP HØYSAND VANN- OG AVLØPSLAG SA DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2015 2014 Salgsinntekt 217 000 301 500 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2015 Studentkulturhuset i Bergen AS

Årsregnskap 2015 Studentkulturhuset i Bergen AS Årsregnskap 2015 Studentkulturhuset i Bergen AS Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Org.nr.: 973 199 986 RESULTATREGNSKAP STUDENTKULTURHUSET I BERGEN AS DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note

Detaljer

Sak 13/17 Årsregnskap 2016

Sak 13/17 Årsregnskap 2016 Sak 13/17 Årsregnskap 2016 Styremøte 30.3.17 Sak 13/17 Målrettet tiltaksplan kostnadsreduksjon 1 Oppsummering årsregnskap 2016 Årsregnskap 2016 ble vedtatt av foretaksledelsen 21.3.17 Resultat, balanse

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET

Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET RESULTATREGNSKAP VAADAN VANN OG AVLØP SA DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2015 2014

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 960 496 760 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN KONTROLLRÅDET Forretningsadresse: Rådhusgata 4

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

Administrativt 204 Teknisk personell 86 Ingeniører 147. eksklusive SINTEF Holding. herav 725 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%)

Administrativt 204 Teknisk personell 86 Ingeniører 147. eksklusive SINTEF Holding. herav 725 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3147 MNOK Totalt 1735 1 Totalt 3993 NFR Basisbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Årsberetning og årsregnskap for. Buskerud Trav Holding AS

Årsberetning og årsregnskap for. Buskerud Trav Holding AS Årsberetning og årsregnskap 2014 for Buskerud Trav Holding AS Organisasjonsnr.: 914 017 513 BUSKERUD TRAV HOLDING AS Side 1 ÅRSBERETNING 2014 1. Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er et ideelt

Detaljer

Årsoppgjør 2006 for. NHF Region Nord-Norge. Foretaksnr

Årsoppgjør 2006 for. NHF Region Nord-Norge. Foretaksnr Årsoppgjør 2006 for NHF Region Nord-Norge Foretaksnr. 973078380 Resultatregnskap Note 2006 2005 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 542 976 2 443 645 Annen driftsinntekt 760

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 981 363 795 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: RISØR FISKEMOTTAK AS Forretningsadresse: Holmen 4950 RISØR

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2012 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 997 858 476 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: INVESTORGRUPPEN AS Forretningsadresse: Skuteviksboder

Detaljer

Ordinært driftsresultat

Ordinært driftsresultat Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Sør-Trøndelag. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 187 168 181 832 Tilskudd og overføringer fra andre 1 291 1 349 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2016 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 986 876 219 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: IPHONE AS Forretningsadresse: Karenslyst Allè 4 0278 OSLO

Detaljer

Årsregnskap. Høysand Vann- og Avløpslag Sa. Org.nr.:

Årsregnskap. Høysand Vann- og Avløpslag Sa. Org.nr.: Årsregnskap 2016 Høysand Vann- og Avløpslag Sa Org.nr.:992 506 032 RESULTATREGNSKAP HØYSAND VANN- OG AVLØPSLAG SA DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2016 2015 Salgsinntekt 310 440 217 000 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Ansatte. Totalt Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 738 med doktorgrad

Ansatte. Totalt Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 738 med doktorgrad RESULTAT 2017 23 Nøkkeltall 2017 Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3239 MNOK Totalt 1742 1 Totalt 4093 NFR basisbevilgning NFR prosjektbevilgninger

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2017 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 919 036 508 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FAKTISK.NO AS Forretningsadresse: Pilestredet 8 0180 OSLO

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 925 350 605 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: KLASSEKAMPEN AS Forretningsadresse: Grønland 4 0188 OSLO

Detaljer

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905 RESULTAT Normisjon region Agder Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekter 1 152 753 110 905 Gaver 1 3 174 540 2 942 761 Regioninntekter 1 1 651 550 1 697 253 Testamentariske gaver

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Årsregnskap 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA

Årsregnskap 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MVA LEDELSESKOMMENTARER Institusjonens formål Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen uttrykker universitetets overordnede

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

Årsregnskap. Nye Heimen AS. Org.nr.:

Årsregnskap. Nye Heimen AS. Org.nr.: Årsregnskap 2015 Org.nr.:916 062 214 Årsberetning 2015 Virksomhetens art driver allmennyttig virksomhet gjennom utleie av boenheter og andre rom samt velferds- og omsorgstilbud og allmennyttige aktivitetstilbud

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: 30.04.2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 34 584 35 523 106 593 Gebyrer og lisenser 1 0 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Resultatregnskap. Multinett AS. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekt Sum driftsinntekter

Resultatregnskap. Multinett AS. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekt Sum driftsinntekter Årsregnskap 2013 Org.nr. 836 075 862 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 15 048 916 14 479 587 Sum driftsinntekter 15 048 916 14 479 587 Varekostnad 7 555 753

Detaljer

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Den lange valgkampen mot 2013 Foredrag om Sykehuspolitikken - hva må gjøres? Unni Hagen, rådgiver i Fagforbundet Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram 2009-2013

Detaljer

Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 714 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%)

Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 714 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3162 MNOK Totalt 1793 1 Totalt 3873 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Driftsinntekter og -kostnader Note

Driftsinntekter og -kostnader Note Resultatregnskap Driftsinntekter og -kostnader Note 2015 2014 Driftsinntekter Sponsorinntekter 1 415 096 2 125 200 Kiosk og automater 2 314 618 2 222 851 Driftstilskudd Fjell Kommune 81 400 86 985 Grasrotmidler

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Kvartalsrapport Q Loomis Foreign Exchange AS

Kvartalsrapport Q Loomis Foreign Exchange AS Kvartalsrapport Q1 2018 Første kvartal er «lavsesong» i bransjen for kjøp og salg av reisevaluta. Dette gir begrenset aktivitet og omsetning av valuta i perioden. tilfredsstiller regulatoriske krav og

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 979 647 611 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORGESTAXI BERGEN AS Forretningsadresse: Kokstadvegen

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Foreløpig standard (F) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Foreløpig standard (F) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Foreløpig standard (F) Foreløpig standard fastsatt av styret i Foreningen GKRS 13.12.2012, endret 26.06.2014 og 21.04.2016 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2014 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 913 074 270 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: AVINOR FLYSIKRING AS Forretningsadresse: Dronning Eufemias

Detaljer

Kvartalsrapport Q Loomis Foreign Exchange AS

Kvartalsrapport Q Loomis Foreign Exchange AS Styret bekrefter at kvartalsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat i perioden. I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningen

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 952 140 329 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: GÅSBAKK & SØNNER AS Forretningsadresse: Devika 7884 SØRLI

Detaljer