KOSTRA Vedlegg til arbeidsgrupperapporter 2010

Transkript

1 Notater 25/2010 KOSTRA Vedlegg til arbeidsgrupperapporter 2010 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser, modellbeskrivelser og standarder. Statistisk sentralbyrå, juli 2010 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emne: Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

3 Innhold Barnehager... 3 Vedlegg 1: Årsmelding for barnehager pr 15 desember Vedlegg 2: Faglig veiledning Grunnskole Vedlegg: Ingen Kommunehelsetjenesten Vedlegg: Ingen Pleie- og omsorgstjenester Vedlegg 1: Skjema 4 - Pleie- og omsorgstjenester samleskjema Vedlegg 2: Skjema 5 - Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Psykisk helsearbeid Vedlegg 1: Invitasjon til deltakelse i referansegruppe Vedlegg 2: Deltakere i referansegruppe: Kommunalt disponerte boliger og boligvirkemidler Vedlegg 1: Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger Vedlegg 2: Prosjektrapport nye skjema Sosialtjenesten Vedlegg 1: Skjema 7: Personell og virksomhet i sosialtjenesten Vedlegg 2: Skjema 11: Registreringsskjema for sosialhjelp Vedlegg 3: Skjema 11C Kvalifiseringsstønad Introduksjonsordningen Vedlegg: Skjema 11B Registreringsskjema for introduksjonsstønad Barnevern Vedlegg 1: Skjema 8: Personell og organisering av barneverntjenesten Vedlegg 2: Skjema 15: Barnevern Vann, avløp og renovasjon (VAR) Vedlegg 1: Skjema 21: Husholdningsavfall Vedlegg 2: Skjema 21C: Husholdningsavfall Vedlegg 3: Skjema 26A: Offentlige ledningsnett, tilknytting og små avløpsanlegg Vedlegg 4: Skjema 26B1: Avløpsanlegg iht. kap. 13 i Forurensningsforskriften Vedlegg 5: Skjema 26B2: Avløpsanlegg iht. kap. 14 i Forurensningsforskriften Vedlegg 6: Skjema 26C: Behandling og disponering av avløpsslam Vedlegg 7: Skjema 26D: Off. ledningsnett for avløpsanl. omfattet av forurensn.forskr. kap Vedlegg 8: Skjema 22: Kommunale gebyrer knyttet til bolig: Vedlegg 9: Skjema 23: Kostnadsdekning i vann, avløps- og avfallssektoren Vedlegg 10: Årlig innrapportering av vannforsyningssystem (rapporteres til Mattilsynet via Altinn): 50 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) Vedlegg 1: Skjema 20: Kulturminner, natur og nærmiljø Vedlegg 2: Utkast skjema 20Plan Vedlegg 3: Skjema 51 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Samferdsel Vedlegg 1: Skjema 24: Samferdsel, utkast til kommuneskjema for Vedlegg 2: Utkast til rettledning for kommuneskjema for Vedlegg 3: skjema 50: Samferdsel, utkast til fylkeskommuneskjema for Vedlegg 4: Utkast til rettledning for fylkesskjema for Vedlegg 5: Utviklingen i funksjonsinndelingen på området Samferdsel Vedlegg 6: Funksjonsinndelingen for 2010-rapporteringen Vedlegg 7: Forslag til nøkkeltall for kommunene for Vedlegg 8: Forslag til nøkkeltall for fylkene for Vedlegg 9: Oversikt over ønskede dataleveranser fra SVV i 2011 for statistikkåret Vedlegg 10: Notat fra Østlandssamarbeidet til arbeidsgruppa for KOSTRA Samferdsel Brann- og ulykkesvern Vedlegg: Ingen Eiendommer Vedlegg 1: Skjema 34A: Eiendomsforvaltning areal på utvalgte kommunale formålsbygg Vedlegg 2: Skjema 34B: Eiendomsforvaltning areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF)

4 Vedlegg 3: Skjema 34C: Eiendomsforvaltning areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg. 82 Vedlegg 4: Skjema 34D: Eiendomsforvaltning areal på utvalgte fylkeskomm formålsbygg (KF).. 82 Vedlegg 5: Eiendomsskatt i kommunene Kultur Vedlegg 1: Skjema 17: Barne- og ungdomstiltak og støtte til frivillige lag og foreninger Landbruk Vedlegg 1: Skjema 32: Forvaltning av landbruksarealer Vedlegg 2: Veiledning til skjema 32 for rapporteringsåret Vedlegg 3: Sammenhengen mellom formålsinndelingen i KOSTRA og gammel og ny bygningslov90 Kirke Vedlegg 1: Skjema 28 Årsstatistikk for Den norske kirke Tannhelse Vedlegg 1: Skjema 43: Tannhelsetjenesten Videregående opplæring: Vedlegg: Ingen

5 Barnehager Vedlegg 1: Årsmelding for barnehager pr 15 desember

6 4

7 5

8 6

9 7

10 8

11 9

12 Vedlegg 2: Faglig veiledning 10

13 11

14 12

15 13

16 14

17 15

18 16

19 Grunnskole Vedlegg: Ingen Kommunehelsetjenesten Vedlegg: Ingen Pleie- og omsorgstjenester Vedlegg 1: Skjema 4 - Pleie- og omsorgstjenester samleskjema Vedlegg 2: Skjema 5 - Institusjoner for eldre og funksjonshemmede 17

20 Psykisk helsearbeid Vedlegg 1: Invitasjon til deltakelse i referansegruppe 18

21 19

22 Vedlegg 2: Deltakere i referansegruppe: 20

23 Kommunalt disponerte boliger og boligvirkemidler Vedlegg 1: Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger

24 22

25 23

26 24

27 25

28 26

29 27

30 28

31 29

32 30

33 Vedlegg 2: Prosjektrapport nye skjema Bakgrunn og problemstilling Høsten 2007 iverksatte Seksjon for Helsestatistikk (S. 330), med bistand fra Seksjon for Datafangstmetoder (S. 810), en omfattende omlegging av skjema 13 i Kostra. Skjemaet innhenter opplysninger om kommunale boliger og boligvirkemidler. Bakgrunnen for arbeidet var å bedre datakvaliteten, samt lette innrapporteringen for kommunene. Rapporteringen var preget av et ganske stort enhets- og partielt frafall. Mange av spørsmålene var også vanskelige å svare på, både fordi spørsmålene var tvetydige og fordi mange av dem spurte etter opplysninger som var vanskelige for kommunene å hente fram. Det opprinnelige skjema 13 var et typisk Kostraskjema. Spørsmålene var formulert som ledetekster, språket var formelt, skjemaet hadde mange tabellspørsmål og med spørreskjemaet fulgte en stor separat veiledning. Skjemaet skilte seg imidlertid fra andre Kostraskjema på ett område. På skjema 13 er mange ulike etater involvert i innrapporteringen. På andre Kostraskjema er som regel bare en etat involvert i innrapporteringen. Det at flere etater rapporter informasjon, gjorde det lite attraktivt å være skjemaansvarlig på skjemaet. Det var en rolle som krevde mye koordinering og purring. Både seksjon for helsestatistikk og seksjon for datafangstmetoder ønsket å gjøre skjema 13 til et mønsterskjema i Kostra. Tanken var at skjemaet skulle gjennomgå en best mulig utviklingsprosess, og at andre statistikkansvarlige i Kostra skulle kunne trekke lærdom fra både skjemaet og den utviklingsprosessen som skjemaet har vært gjennom. Et annet mål med prosjektet var å bruke skjemautviklingsresurssene mer fornuftig, fra oppretting av feil (revisjon) til forebygging av feil. Målgruppen for dette notatet er statistikkansvarlige som ønsker å legge om spørreundersøkelsene sine. Notatet er nok mest nyttig for statistikkansvarlige som jobber med nærings- og forvaltningsstatistikk, men også ansatte som jobber med personstatistikk vil finne nyttige tips. Prosjektet fikk støttet fra profilpotten i Kostra. I tillegg bevilget S. 330 og S. 810 resurser til prosjektet. Prosjektet startet opp i januar 2008 og ble avsluttet våren I kapittel 2 gjøres det rede for den utviklingsprosessen som nye skjema 13 har vært gjennom. Kapittel 3 viser hvilke hovedgrep som er gjort i det nye skjemaet. I kapitel 4 sammenfattes erfaringer fra samarbeidet mellom statistikkansvarlig og spørreskjemametodiker. I kapittel 5 reflekteres det rundt spørsmålet: Kunne det ha blitt brukt mindre ressurser på skjemautviklingsarbeidet uten at det ville ha gått ut over skjemakvaliteten?. Målet med utviklingsarbeidet har vært å bedre kvaliteten på dataene som samles inn. I kapittel 6 gjøres det derfor rede for hvordan man kan måle datakvalitet. 2. Utviklingen av nye skjema 13. Nedenfor følger en beskrivelse av den utviklingsprosessen som nye skjema 13 har vært gjennom. Prosjektet ble adskillig større enn opprinnelig planlagt. Det opprinnelige budsjettet dekket ikke de reelle utviklingskostnadene. Bakgrunnen for budsjettsprekken skyldes at prosjektsøknaden ble utviklet rett før søknadsfristen om penger fra profilpotten utløp, og uten bistand fra spørreskjemametodikere i Seksjon 810. Til tross for en noe mangelfull planlegging i starten, fikk prosjektet etter hvert bevilget bra med resurser, så utviklingsprosessen ligger nært opp til hva prosjektet mener er et ideelt utviklingsløp. Utviklingen av nye skjema 13 fulgte fire utviklingsfaser; 1) spesifisering, 2) testing av eksisterende skjema, 3) avklare endelig innhold i skjemaet og 4) operasjonalisering. 1.1 Fase 1. Spesifisering Fokuset i spesifiseringsfasen var rettet mot oppdragsgiverne. Oppdragsgiverne i denne sammenheng var Kommunal og Regional Departementet (KRD), Husbanken, Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL), Kommunenes Sentralforbund (KS), NAV og SSB. 31

34 Oppdragsgiverne var representert gjennom deltagerne i Kostra-arbeidsgruppa på skjema 13. Hensikten med fase 1 var at oppdragsgiverne skulle spesifisere informasjonsbehovet sitt, dvs. fortelle hva slags opplysninger de ønsket å samle inn via skjema 13. Særlig to spørsmål var viktige å få svar på av oppdragsgiverne: 1 Hva slags opplysninger ønsket de å samle inn via skjema13? 2 Hva skulle opplysningene brukes til? De to spørsmålene kan virke grunnleggende og selvsagte, men spørreskjemametodikere opplever ofte at skjemautviklere tar for lett på spesifiseringsfasen, noe som kan ha uheldige konsekvenser for utviklingsprosessen. Det første spørsmålet er helt nødvendig å stille for at oppdragsgivere skal få den informasjonen de ønsker, og en forutsetning for at skjemautviklere skal kunne utforme enkle og entydige spørsmål. Vi ser ofte at skjemautviklere får problemer i operasjonaliseringsfasen (fase 4), fordi databehovet ikke er godt nok spesifisert. Det blir vanskelig å lage entydige og gode spørsmålsformuleringer, fordi det avdekkes usikkerhet om hva slags opplysninger oppdragsgiverne egentlig ønsker å samle inn. Det andre spørsmålet er ment å skulle hindre at skjemaet består av flere spørsmål enn nødvendig. Oppdragsgivere har ofte et stort informasjonsbehov som det er viktig å stagge. I forbindelse med omleggingen av skjema 13 var det viktig at det nye skjemaet bare skulle bestå av spørsmål som det var et tydelig behov for. Kjekt å ha var ikke et godt nok argument for å få med spørsmål i skjemaet. Hvilke aktiviteter ble så gjennomført i fase 1? Prosessen startet ved at det ble sendt ut en e-post til deltagerne i arbeidsgruppa hvor det ble orientert om planene. I e-posten ble deltagerne bedt om å skrive et notat der de fortalte hva slags opplysninger de ønsket å samle inn via skjema 13. Deltagerne ble bedt om å tenke kreativt og fritt rundt hva slags opplysninger de ønsket. I brevet ble det videre understreket at ønskene måtte være godt forankret i organisasjonen deltagerne representerte. Ønskene skulle representere organisasjonens ønsker. For at notatene skulle bli mest mulig konkrete og fokuserte, ba vi dem besvare fire spørsmål. Disse var: 1. Avklar hva slags opplysninger dere ønsker å samle inn via skjema 13. Spørsmål som kan hjelpe dere med avklaringen er; - Hva slags tabeller har dere tenkt å lage? - Hva skal tabellene brukes til? - Hvorfor ønsker dere disse opplysningene? 2. Har dere forslag til spørsmål som kan strykes i skjema? 3. Har dere forslag til spørsmål som mangler i skjema? 4. Hva skal til for at opplysningene som samles inn via skjema 13 er nyttige for dere? Bakgrunnen for at oppdragsgiverne ble bedt om å skissere hva slags opplysninger de ønsket å samle inn (skissere svaralternativene), og ikke bare fortelle hvilke spørsmål de ønsket å ha med i skjemaet, er at det erfaringsmessig ofte skjuler seg flere spørsmål i skjemaet enn det spørsmålsnummereringen skulle tilsi. Ofte spørres det om flere dimensjoner i ett og samme spørsmål, mens hovedregelen i spørreskjemametodikk er at det bare skal spørres om en ting av gangen i spørsmålene. Ved å be deltagerne skissere hvilke opplysninger de ønsket å samle inn, var det lettere å oppdage alle spørsmålsdimensjonene, enn det ville ha vært dersom de bare fortalte hvilke spørsmål de ønsket å ha med i skjemaet. Den andre hovedaktiviteten i fase 1 var å arrangere en fokusgruppe med deltagerne i arbeidsgruppa. En fokusgruppe er en gruppesamtale hvor hensikten er å få ny kunnskap om et bestemt tema (SSB 2006). I denne sammenheng var hensikten å få kunnskap om hva slags opplysninger organisasjonene ønsket å samle inn via skjema 13. På møtet fikk hver organisasjon anledning til å presentere 32

35 informasjonsbehovet sitt. Før møtet hadde alle deltagerne i arbeidsgruppa fått tilsendt notatene med informasjonsbehovet til de andre organisasjonene. Møtet ble tatt opp på en minidisk. Sammen med notatene, ble opptaket brukt til å lage et møtereferat som viste informasjonsbehovet til organisasjonene. Møtereferatet ble igjen brukt som grunnlagsdokument for et annet saksdokument i fase 3 (Excel-ark med organisasjonenes informasjonsbehov). Det tok lang tid å skrive møtereferatet. Årsaken var at store mengde informasjon måtte bearbeides, og det var viktig å avklare uklarheter underveis. Målet med fase 1 var som tidligere nevnt å kartlegge hva slags opplysninger organisasjonene ønsket å samle inn via skjema 13, og da var det viktig at organisasjonene ble riktig forstått. Et annet forhold som også bidro til at det tok tid å skrive referatet, var at kommunale boliger og boligvirkemidler var et nytt felt for spørreskjemametodikeren i prosjektet. Referat fra fokusgruppen med oppdragsgiverne (representert ved deltagerne i Kostra-arbeidsgruppen skjema 13) ligger i vedlegg Fase 2. Testing av eksisterende skjema I denne fasen var fokuset rettet mot respondentene, dvs. kommunene. Hensikten med fase 2 var: 1. å avdekke svakheter og problemer med spørsmålene i eksisterende skjema. 2. å kartlegge om kommunene hadde den informasjonen som ble etterspurt i det eksisterende skjema. 3. å få kunnskap om hvordan kommunene organiserte datainnsamlingen på skjema 13. For å få svar på disse spørsmålene ble det gjennomført to aktiviteter, først en ekspertevaluering, deretter kvalitative samtaler med skjemaansvarlig på skjema 13 i kommunene. I ekspertevalueringen bruker to spørreskjemametodikere sin erfaring for å avdekke flest mulig svakheter/problemer med spørsmålene i skjemaet. I evalueringen av skjema 13 ble både på spørsmålsformuleringer, spørsmålsrekkefølge og visuelt design vurdert. Etter gjennomgangen fikk statistikkansvarlig et notat som beskrev svakheter i eksisterende skjema. Ekspertevalueringen ga nyttig informasjon til de kvalitative samtalene (brukertestene) i fase 2 og til utviklingen av spørsmålene i fase 4. Ekspertevalueringen ligger i vedlegg 2. Det ble gjennomført fem kvalitative samtaler med skjemaansvarlige (på skjema 13) i ulike kommuner. Tre av samtalene var med mellomstore kommuner, mens to var med en liten og en stor kommune. De kvalitative samtalene var en blanding av eksplorerende samtaler og kognitiv kartlegging. En eksplorerende samtale er en samtale med en nøkkelperson, hvor hensikten er å få ny kunnskap om feltet man skal undersøke (SSB 2006). Kognitiv kartlegging er en metode for å avdekke svakheter og problemer med spørsmålene i et skjema (Ibid). Hensikten med de kvalitative samtalene var å få svar på alle de tre spørsmålene ovenfor. For å lage spørreskjemaer som er godt tilpasset respondentene, er det viktig å ha god kjennskap til feltet man skal undersøke. Denne kunnskapen får man først og fremst ved å snakke med potensielle svarpersoner. Når det skal gjennomføres kvalitative samtaler er det viktig at det er utarbeidet en god intervjuguide. En intervjuguide er en skriftlig kjøreplan for gjennomføring av samtalen, som sørger for at de riktige spørsmålene stilles, og at de stilles i rekkefølge som virker naturlig på informanten (Ibid). Når samtaletiden er begrenset, er det viktig at samtalene er godt forberedt. Intervjuguiden som ble brukt i fase 2 ligger i vedlegg 3. De kvalitative samtalene ga nyttig informasjon til fase 3. Prosjektet fikk informasjon om hva slags opplysninger kommunene kunne levere og hvilke spørsmål de hadde problemer med å svare på i det 33

36 eksisterende skjemaet. For prosjektet var det også nyttig å få opplysninger om hvordan kommunene organiserte innrapporteringen på skjema Fase 3. Avklare endelig innhold. I fase tre ønsket prosjektet å avklare det endelige innholdet i skjemaet. Med utgangspunkt i hva slags informasjon oppdragsgiverne ønsket å samle inn, og hva slags opplysninger (dokumentasjon) kommunene satt på, var ønsket å "spikre" det endelige innholdet i skjema. For å avklare innholdet i skjemaet, ble det arrangert et møte med deltagerne i Kostra-arbeidsgruppa på skjema 13. Deltagerne representerte organisasjonene de jobbet for. Det var viktig at deltagernes ønsker var godt forankret innad i egen organisasjon. Hensikten med møtet var at deltageren skulle diskutere seg fram til hva som skulle være det endelige innholdet i skjemaet. I utgangspunktet var det satt av to hele dager til møtet, men det viste nødvendig å utvide med en dag. Før møtet ble det sendt ut to dokumenter. Det ene var et Excel-ark med to kolonner. Den første kolonnen inneholdt opplysninger om hva slags informasjon oppdragsgiverne ønsket å samle inn via skjema 13 (opplysningene ble samlet inn i fase 1). Den andre kolonnen inneholdt opplysninger om hva slags dokumentasjon kommunene satt på (disse opplysningene ble samlet inn i fase 2). Det siste dokumentet deltagerne fikk tilsendt før møtet, var en oppsummering av hovedfunnene fra de kvalitative samtalene med skjemaansvarlige på skjema 13 (disse opplysningene ble samlet inn i fase 2). Excel-arket ligger i vedlegg 4, mens oppsummeringen av funnene fra de kvalitative samtalene ligger i vedlegg 5. Den første kolonnen i Excel-arket var svært lang. Den viste hva slags opplysninger oppdragsgiverne ønsket å samle inn. For å komme fram til det endelige innholdet i skjemaet var organiseringen av diskusjonen nøye gjennomtenkt. Forslagene ble fordelt på spørsmålsgruppene (1, 2, 3 osv) i det eksisterende skjemaet. De viktigste forslagene ble plassert i toppen av hver spørsmålsgruppe. På den måten ble forslagene behandlet etter viktighet, spørsmålsgruppe for spørsmålsgruppe. Hvert forslag ble behandlet på følgende måte: 1. Forslagstiller fikk presentere forslaget sitt. 2. Forslagstiller ble bedt om å begrunne hvorfor det var viktig å samle inn opplysningene og hva opplysningene skulle brukes til. 3. Spørreskjemametodiker og fagansvarlig på skjema 13 fortalte om erfaringer fra de kvalitative samtalene og revisjon. 4. Forslaget ble diskutert i plenum. Etter at et forslag var diskutert, ble det gitt en fargekode. Rødt betydde at forslaget ikke kom inn i nye skjema 13. Gult betydde at forslaget stod på vent for å komme inn i skjemaet, mens grønt betydde at forslaget ble tatt inn i skjemaet. Dersom arbeidsgruppa ikke ble enige om et forslag, hadde KRD og SSB fullmakt til å avgjøre om forslaget skulle med i skjemaet eller ikke. Det er en generell fullmakt som følger med mandatet til Kostra-arbeidsgruppene. Fagansvarlig på skjema 13 ledet diskusjonene. Hun var den som kjente feltet best og hadde de beste forutsetningene for å lede diskusjonen. Spørreskjemametodiker bistod med spørreskjemametodiske betraktninger og fortalte om erfaringer fra de kvalitative samtalene. Måten møtet ble organisert på var vellykket. Diskusjonene var gode og fokuserte, de tok imidlertid mer tid enn forventet. Planen for møtet med arbeidsgruppa ligger i vedlegg 6. 34

37 Den opprinnelige planen var at det endelige innholdet i skjemaet skulle vedtas i fase 3. Dette viste seg umulig før i fase 4. Årsaken var at det ble avdekket nye informasjonsbehov i fase 3, noe som gjorde det nødvendig å avklare om kommunene kunne levere opplysninger på de nye spørsmålene. 1.4 Fase 4. Operasjonalisering Hensikten med fase 4 var todelt; 1. undersøke om kommunene kunne levere opplysninger på de nye informasjonsbehovene som ble avdekket i fase oprasjonalisere informasjonsbehovet, dvs. å lage en god overgang mellom det oppdragsgiverne ønsker å undersøke og det spørsmålene faktisk måler. Operasjonalisering går ut på å omsette informasjonsbehovet til konkrete spørsmål (Haraldsen, 1999). Spørsmålene bør være enkle og entydige og i et språk som alle svarpersonene forstår. Før spørsmålene kunne operasjonaliseres, var det viktig å få klarhet i om kommunene kunne levere opplysninger på de nye informasjonsbehovene som ble avdekket i fase 3. For å avklare dette ble det gjennomført telefonsamtaler med skjemaansvarlige ute i kommunene, samt studert en god del søknadsskjemaer om kommunal bolig ute på veven. Etter at det første spørsmålet var besvart, startet arbeidet med å operasjonalisere spørsmålene. Operasjonaliseringen fulgte en iterativ utviklingsprosess, dvs. utvikling og testing av skjema gikk fram og tilbake inntil spørsmålene fungerte som de skulle (etter intensjonen). Metoden som ble brukt for å teste spørsmålsformuleringene var kognitiv kartlegging. Det ble gjennomført i alt åtte tester, fem i første runde og tre i siste runde. Intervjuguiden som ble brukt i fase 4 ligger i vedlegg 7. Arbeidet med å operasjonalisere spørsmålene gikk lett. Prosjektet fikk betalt for å ha gjort en grundig spesifikasjonsprosess i fase 1 og 3. Etter første runde med brukertester ble det gjennomført et heldagsmøte med deltagerne i Kostraarbeidsgruppa på skjema 13. På møtet ble det diskutert hva som skulle være det endelige innholdet i skjemaet. Det var ikke tilstrekelig med tid for å diskutere hele skjemaet, og det var heller ikke tid til flere møter, så KRD og SSB bestemte innholdet på forslagene som ikke ble diskutert på møtet. 3. Hvilke grep er gjort i nye skjema 13? Nedenfor gjøres det rede for de hovedgrepene som er gjort i nye skjema 13. For å gjøre framstillingen mest mulig oversiktlig er grepene sortert under overskriftene; spesifisering, spørsmål, tabellspørsmål, veiledning, navigering, struktur og visuelt design. Det gamle skjemaet ligger i vedlegg 8, mens det nye ligger i vedlegg Spesifisering. Spørsmålene i det nye skjema 13 har vært gjennom en grundig spesifikasjonsprosess. Oppdragsgiverne har blitt tvunget til å tenke nøye gjennom: - hva slags opplysninger ønsker dere å samle inn via skjema 13? - hva skal opplysningene brukes til? Resultatet av en grundig spesifikasjonsprosess er at det i det nye skjemaet: - er fjernet detaljerte spørsmål som kommunene hadde problemer med å svare på. - bare spørres etter opplysninger som kommunene besitter. 35

38 For mer informasjon om hvorfor det er viktig med en god spesifikasjonsprosess, se fase 1 i kapittelet foran. 1.6 Spørsmål I det gamle skjemaet var spørsmålene formulert med det spørreskjemametodikere kaller ledetekster. Ledetekster er korte kommandoord som skal fortelle svarpersonen hva slags opplysninger som ønskes i spørsmålet, eksempelvis Navn skjemaansvarlig eller Antall utleide/bebodde boliger pr I det nye skjemaet er ledetekster erstattet med spørsmålsformuleringer. Det gjør at spørsmålene blir mer entydige og forståelige, samtidig som de blir høfligere. I det gamle skjemaet var språket formelt og akademisk. I det nye skjemaet er et enklere og mer personlig språk tilstrebet. I det gamle skjemaet var det en del spørsmål som ikke ble stilt i spørsmålene, men de ble stilt i overskrifter eller i separat veiledning 1. Spørsmålene er det viktigste informasjonselementet i spørreskjemaer, og det er viktig at all relevant informasjon står der. Det skal være unødvendig for svarpersonene å måtte lete andre steder enn i spørsmålene for å forstå dem. I det nye skjemaet er all relevant informasjon plassert synlig i tilknytning til spørsmålene. En del av spørsmålene i det gamle skjemaet var ganske tvetydige. Dette skyldtes ofte flere forhold, men en viktig forklaring var at spørsmålene spurte etter flere ting i ett og samme spørsmål. Hovedregelen i spørreskjemametodikk er at det bare skal spørres om en ting (dimensjon) av gangen. Dette er gjort gjeldene for det nye skjemaet. I det gamle skjemaet var det en del uklare definisjoner av sentrale boligbegreper. Erfaringer fra de kvalitative samtalene ute i kommunene, viste at kommunene ofte praktiserer et eget stammespråk og at forståelsen av sentrale boligbegreper varierte fra kommune til kommune. I det nye skjemaet er det derfor forsøkt å lage enkle og entydige boligbegreper. Målet har vært å etablere en felles terminologi omkring kommunale boliger, og at denne skal erstatte de ulike stammespråkene ute i kommunene. I det gamle skjemaet var mange av avgrensningene i spørsmålene uklare, dvs. de var uklare på hva som skulle regnes med og hva som ikke skulle regnes med i spørsmålet. Spørsmålet Antall husstander på venteliste pr er et eksempel på dette. Her er begrepet venteliste uklart definert, og det er uklart hvem som skal telles med, og hvem som ikke skal det. I det nye skjemaet er spørsmålet klarere. Her er det bare personer som står på venteliste i tråd med den praksisen som forvaltningsloven krever som skal telles med. I det nye skjemaet er det utstrakt bruk av det spørreskjemametodikere kaller mellomtekster. Dette er tekster som skaper gode overganger og som gjør svarpersonene oppmerksomme på at nå følger et nytt tema. Mellomtekster står som regel foran temaoverskrifter, men de kan også stå mellom spørsmål i et tema (spørsmålsgruppe). Et eksempel på bruk av mellomtekst er å finne mellom spørsmål 21 og 22 i det nye skjemaet; Kommunen kan også endre antall utleieboliger ved å bygge om boligene. Nedenfor følger noen spørsmål om sammenslåing og oppdeling av kommunale utleieboliger. I det gamle skjemaet hadde enkelte spørsmål fotnoter. I det nye skjemaet er disse fjernet. Bakgrunnen er at all relevant informasjon bør stå synlig i tilknytning til spørsmålene. Fotnoter er lett å overse Tabellspørsmål Det gamle skjemaet besto av mange tabellspørsmål. I det nye skjemaet er tabellspørsmålene brutt ned til enkeltspørsmål. Don Dillman (2009), som regnes som en av verdens fremste 1 Se for eksempel spørsmålet Antall kommunalt disponerte boliger i spørsmålsgruppe 2 i det gamle skjemaet. Her må man kikke i overskriften (Antall kommunalt disponerte boliger per 31.12) for å forstå at det dreier seg om antall kommunalt disponerte boliger pr

39 spørreskjemametodikere, anbefaler at det i minst mulig grad bør brukes tabellspørsmål i spørreskjemaer. Han begrunner det med to forhold: - Det krever mer av svarpersonene, rent leseteknisk, å se relasjonen mellom informasjonselementer i rad og kolonne enn det gjør å svare på enkeltspørsmål. - Det er ofte uklart hvordan man skal navigere i tabellspørsmål. Bakgrunnen for at vi tabellspørsmål er brutt ned til enkeltspørsmål er foruten Dillmans argumenter: Det er liten plass til hjelpetekst i tabellspørsmål. Dette gjør at man ofte blir tvunget til å plassere viktig informasjon i i-ikoner eller separat veiledning. Dette gjør at en del svarpersoner trolig går glipp av informasjon som er viktig for at de skal tolke spørsmålene slik vi ønsker. Spørsmål i det gamle skjemaet som kun er formulert som svaralternativ blir synliggjort. Spørsmålsgruppe 5 i det gamle skjemaet er ett eksempel. Her er bare brukergruppene (9 svaralternativer) synlige, mens spørsmålene Hvor mange av disse var bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet? osv. mangler. Problemet med å tolke tomme celler unngås. I det gamle skjemaet var det uklart hva tomme celler betydde. Betydde det at spørsmålet var oversett (missing) eller betydde det 0? I det nye skjemaet kan svarpersonene svare ingen dersom svaret er 0, dermed blir det enklere å tolke tomme celler/svarfelt. 1.7 Veiledning I det gamle skjemaet fulgte det med en separat veiledning. Veiledningen var svært omfattende, ni sider tettpakket med informasjon. Veiledningen inneholdt langt mer informasjon enn det som var nødvendig. I tillegg til at veiledningen var omfattende, var strukturen uklar og stoffet ble presentert i et ganske tungt akademisk språk. I det nye skjemaet er veiledningen redusert til det som er absolutt nødvendig, veiledningen har en logisk struktur og språket er enklere og mer personlig. I tillegg til å fjerne all overflødig informasjon i veiledningen, er veiledningen bakt inn i spørsmålene som hjelpetekst. I spørreskjemametodikk anbefales det at veiledning/hjelpetekst bør stå der det er behov for den, dvs. synlig i tilknytning til spørsmålene. Dersom viktig veiledning plasseres i en separat veiledning, informasjonsikoner, eller andre steder i skjemaet, er det grunn til å tro at en del svarpersoner ikke leser veiledningen, dermed har de andre forutsetninger enn de som leser den for å svare på spørsmålene. Kravet om en standardisert intervjusituasjon blir dermed ikke oppfylt. I spørreskjemametodikk er det et krav at alle svarpersoner skal eksponeres for den samme informasjonen, i den samme rekkefølgen og at informasjonen skal leses på samme måte. Referansen mellom spørsmål og separat veiledning var uklar i det gamle skjemaet. Årsaken var at veiledningen ikke refererte til spørsmål, bare til spørsmålsgruppe. Spørsmålsgruppene kunne bestå av mange spørsmål, derfor kunne det være vanskelig å finne informasjon om det spørsmålet man ønsket utdypende informasjon om. I det nye skjemaet er problemet løst med at all relevant informasjon står synlig i tilknytning til spørsmålene. 1.8 Navigering Navigeringssystemet i det gamle skjemaet var ikke tilfredsstillende. I skjemaet var overskriftene (spørsmålsgruppene) nummererte, mens spørsmålene manglet nummerering. I det nye skjemaet er alle spørsmålene nummerert med hele tall (1, 2, 3, 4 osv ), mens nummereringen av overskrifter er fjernet. Fordelen med å nummerere spørsmålene, er at det gjør det enklere for svarpersonene å navigere korrekt og effektivt gjennom hele skjemaet. I det gamle skjemaet fantes to ulike navigeringssystemer; det var 1) utgråing av spørsmål som ikke skulle besvares og 2) instruks om hvordan svarpersonen skulle hoppe. Instruksen stod i tilknytning til spørsmålene (se for eksempel instruks ved spørsmålsgruppe 9 i det gamle skjemaet). I spørreskjemametodikk anbefales det å ha ett navigeringssystem. I dagens kostra-løsning hopper man 37

40 automatisk til neste relevante spørsmål. Det er ikke helt riktig å si at man hopper automatisk. Dersom neste relevante spørsmål er flere skjermbilder frem, må svarpersonen bruke nesteknappen for å komme til neste relevante spørsmål. Dersom hoppet skjer innenfor ett og samme skjermbilde, skjer hoppet automatisk. For at dagens hoppsystem skal fungere tilfredsstillende, kreves utstrakt bruk av filterspørsmål. Da unngår man at svarpersonene får spørsmål de egentlig ikke skal svare på (eksempelvis spørsmål om bydeler og bydelsnummer i spørsmålsgruppe 1, eller spørsmålet Oppgi årstallet for den siste kartleggingen i spørsmålsgruppe 9 i det gamle skjemaet). 1.9 Struktur Spørsmålsflyten i det nye skjemaet er bedre enn i det gamle skjemaet. Spørsmålene følger en naturlig rekkefølge Visuell design Lenge trodde man det først og fremst var spørsmålsformuleringer som avgjorde hvordan respondenter tolker spørsmål. I senere år er man blitt mer oppmerksom på at også visuell utforming påvirker respondentenes forståelse av spørsmål. I moderne skjemautforming betraktes visuelle virkemidler som et eget språk (visuelt språk), som sammen med spørsmålsformuleringene (verbalt språk) formidler spørsmålsinnholdet. For å lage gode spørsmål må det verbale og det visuelle språket formidle samme budskap. Selvadministrerte undersøkelser (web- og papirskjemaer) skiller seg fra telefon- og besøksundersøkelser ved at svarpersonene, i tillegg til et verbalt språk, er eksponert for et visuelt språk. I telefon- og besøksundersøkelser er svarpersonene bare eksponert for et verbalt språk. I telefon- og besøksundersøkelser trenger svarpersonene bare å forholde seg til det de hører, og det er intervjueren som styrer samtalen. Det er intervjueren som styrer hvilke spørsmål som blir stilt, i hvilken rekkefølge de blir presentert, og hvordan spørsmålene blir lest opp. I selvadministrerte undersøkelser er det annerledes. Her er det ingen intervjuer som styrer informasjonen svarpersonene får. Svarpersonene må selv forholde seg til informasjonen i skjemaet. Det er imidlertid ikke slik at web- og papirskjemaer er helt uten styring. I web- og papirskjemaer har visuell design tatt over intervjuerens oppgave, dvs. visuell design skal styre hvilke spørsmål svarpersonene får, i hvilken rekkefølge spørsmålene stilles og hvordan svarpersonene leser spørsmålene. I det gamle skjemaet finnes mange eksempler på at det verbale- og visuelle språket ikke formidler samme budskap 2. I det meste av skjemaet var f.eks spørsmålene i vanlig skrift (ufet), mens de burde ha vært i fet skrift. Ønsket er at svarpersonene skal lese spørsmålene før hjelpetekst og svaralternativer. Spørsmålene bør derfor være i fet skrift, mens hjelpetekst og svaralternativer bør være i vanlig skrift (ufet). På den måten signaliseres det at spørsmålet er det viktigste informasjonselementet og at det skal leses først. Et annet eksempel var spørsmålet Antall husstander som har benyttet et midlertidig botilbud i løpet av året i spørsmålsgruppe 5. Slik spørsmålet var plassert så det ut som et underspørsmål av hovedspørsmålet Antall midlertidige opphold i alt, fordelt etter varighet. Det er det imidlertid ikke. Det er et selvstendig spørsmål som burde ha stått for seg selv. I det nye skjemaet er det forsøkt etablert et godt samspill mellom det verbale og det visuelle språket. Videre, de visuelle virkemidlene brukes på en konsekvent måte gjennom hele skjemaet. Hensikten er å skape gjenkjennelse og forutsigbarhet hos svarpersonene. Ønsket er å lære svarpersonene hvordan de ulike skjemaelementene (spørsmål, hjelpetekster, svaretiketter, svarfelter osv.) ser ut, og hvordan de skal navigere seg gjennom skjemaet. 2 Det gamle skjemaet ligger i vedlegg 8. 38

41 4. Erfaringer fra samarbeidet mellom statistikkansvarlig og spørreskjemametodiker. I Kostra er det som regel statistikkansvarlige som utvikler skjemaene. Spørreskjemametodikere opplever ofte at de statistikkansvarlige er svært kompetente på fagfeltet sitt, men at de mangler den mer spørreskjemametodiske kompetansen. Dette gjør at mange av skjemaene i Kostra har et betydelig forbedringspotensiale. Et annet forhold som bidrar til å svekke kvaliteten på skjemaene, er at det ofte er nytilsatte som får ansvaret for å utforme skjemaene. Skjemaene blir riktignok til i et samarbeid med mer erfarne på fagseksjonen, men ofte blir de nytilsatte sittende igjen med mye av utviklingsarbeidet selv. På nye skjema 13 har vi forsøkt å forene fagkunnskap med spørreskjemametodisk kompetanse. Samarbeidet har vært fruktbart. Skjemaet har blitt atskillig bedre og vi har lært mye av hverandre. Samarbeidet har lært at vi besitter kunnskap som utfyller hverandre godt. Statistikkansvarlig har god innsikt i fagfeltet, mens spørreskjemametodiker har kunnskap om hvordan skjemautviklingsprosessen bør gjennomføres, samt kunnskap om hvordan man lager skjemaer som er godt tilpasset svarpersonene. Hva har statistikkansvarlig og spørreskjemametodikker lært av hverandre? Spørreskjemametodiker har vi i tillegg til å ha fått innsikt i en nytt fagfelt, fått innsikt i hele statistikkproduksjonen, fra skjemautvikling til publisering. Normalt jobber en spørreskjemametodikker bare med skjemautvikling, og ofte bare den siste fasen av skjemautviklingen (operasjonaliseringsfasen). Videre, har spørreskjemametodikker forstått at statistikkansvarlige har mange aktører å forholde seg til (oppdragsgivere, statistikkbrukere, forordninger, rundskriv fra departementer osv). Statistikkansvarlig har på sin side fått mer kunnskap om viktigheten av å formidle spørsmålene på en enkel og intuitiv måte og viktigheten av å teste spørsmålene før skjemaet tas i bruk. Hva er viktig lærdom fra samarbeidet? Det er viktig at statistikkansvarlig og spørreskjemametodikker jobber tett sammen gjennom hele skjemautviklingsprosessen. Da utviklingsprosessen ble planlagt, ble det antatt at statistikkansvarlig ville inneha en mer perifer rolle i utviklingsarbeidet etter fase 1. Dette var en antagelse som viste seg å være feil. Statistikkansvarlig er den som kjenner fagfeltet best og denne kunnskapen var viktig gjennom hele skjemautviklingsprosessen. Det er viktig å være kompromissvillig. I det store og hele har statistikkansvarlig og spørreskjemametodiker vært enige om utviklingsprosessen, men det har vært enkelte faser hvor det har vært nødvendig å inngå kompromiss. Det gjaldt f.eks da det endelige innholdet i skjemaet skulle bestemmes i fase 4. Spørreskjemametodiker ønsket å utfordre oppdragsgiverne ytterligere på hvorfor enkelte opplysninger skulle samles inn. En del av ønskene virket ikke å være godt begrunnet og datakvaliteten på enkelte spørsmål ville ikke bli tilfredsstilende. Spørreskjemametodiker forsto at statistikkansvarlig var under press fra oppdragsgivere for å samle inn disse opplysningene. Det er viktig å akseptere at det tar tid å sette seg inn i hverandres fagfelt. En skulle kanskje tro at kommunale boliger var et tema det ville gå kjapt å sette seg inn i, men faktum er at det er et svært komplekst og uoversiktlig felt. Det var først et godt stykke ut i fase 4 (etter ca ett års arbeid) at spørreskjemametodikker begynte å komme ordentlig inn i feltet. For statistikkansvarlig tok det også noe tid før hun lærte spørreskjemametodikeres måte å tenke på, hvordan de prøver å formidle spørsmålene på en enkel og intuitiv måte. Nedenfor gjøres det kort greie for hva slags kompetanse en spørreskjemametodiker kan bistå med. For en nærmere beskrivelse av hvorfor disse aktivitetene er viktige, se kapitel 1. En spørreskjemametodiker kan bistå med: 1. å få oppdragsgivere og fagseksjon til å spesifisere informasjonsbehovet sitt. Teknikker som brukes til dette er eksplorerende samtaler, fokusgrupper, samt grundige studier av eksisterende skjema. 39

42 2. å gi skjemaet en god struktur, dvs. en naturlig spørsmålsrekkefølge. 3. å operasjonalisere spørsmålene i skjema. 4. å sørge for at det verbale- og visuelle språket formidler det samme budskapet. 5. å forberede, gjennomføre og analysere brukertester (fokusgrupper, eksplorerende samtaler, kognitiv kartlegging og brukervennlighetstester). 5. Kunne skjemautviklingsprosessen vært forenklet? Prosjektet hadde, som nevnt i kapittel 2, godt med ressurser. Det gjorde det mulig å gjennomføre en grundig skjemautviklingsprosess. Det er dessverre få utviklingsprosjekter som får de samme ressursene som vi hadde. Et betimelig spørsmål er derfor: Kunne prosjektet ha brukt færre ressurser uten at det ville ha gått ut over kvaliteten på skjemaet? Svaret på dette spørsmålet er i hovedsak nei. Spørreskjemametodisk forskning viser at det å lage gode spørreskjemaer krever god planlegging og mye ressurser (Couper 2008, Dillman et al. 2009, Groves et al. 2009), Prosjektet vårt bekrefter dette. I prosjektet er det brukt mye ressurser på å spesifisere informasjonsbehovet (fase 1) og få grundig kjennskap til feltet som skal undersøkes (fase 2). Videre er det brukt ressurser på å teste forslag til nye spørsmålsformuleringer (fase 4). Dersom prosjektet hadde hatt knapt med utviklingsressurser, ville antagelig disse delene av prosjektet blitt nedprioritert. Etter prosjektets oppfatning er det summen av disse delene som har bidratt til å heve kvaliteten på det endelige skjemaet. Se kapittel 2 for en nærmere begrunnelse av hvorfor disse aktivitetene er viktige. I ettertid er det klart at noen aktiviteter i utviklingsarbeidet kunne vært nedprioritert uten at det nødvendigvis ville ha forringet kvaliteten på skjemaet. Slike ting er imidlertid vanskelig å vite før prosessen er ferdig. Hva kunne vært gjort enklere? Mindre ressurser kunne blitt brukt på å dokumentere brukertestene i fase fire. I denne fasen hadde prosjektet tilstrekelig kunnskap om temaet til at funnene kunne vært dokumentert enklere og kjappere. Et annet tiltak som kunne ha redusert tidsbruken noe er en mer restriktiv linje med hensyn til hvilke spørsmål som ble tatt inn i skjemaet. For å kompromisse med oppdragsgiverne ble det godtatt at enkelte spørsmål som brukertestene indikerte at kommunene hadde problemer med å svare på, kom med i skjemaet. Det er derfor brukt ressurser på å utforme og teste en del spørsmål som mest sannsynlig ikke vil gi tilfredsstillende datakvalitet. Dette er tid som kunne ha vært spart. Prosjektet håper andre skjemautviklingsprosjekter kan spare tid på planleggingen ved å se hvordan vi har gjennomført skjemautviklingsprosessen. Intervjuguider og andre viktige dokumenter ligger i vedleggene. 40

43 Sosialtjenesten Vedlegg 1: Skjema 7: Personell og virksomhet i sosialtjenesten Vedlegg 2: Skjema 11: Registreringsskjema for sosialhjelp Vedlegg 3: Skjema 11C Kvalifiseringsstønad Introduksjonsordningen Vedlegg: Skjema 11B Registreringsskjema for introduksjonsstønad Funksjon 275, art 089 Opplysningene om introduksjonsordningen hentes inn av Statistisk sentralbyrå, jamfør lov av 4. juli 2003 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Statistisk sentralbyrå vil med hjemmel i Lov om offisiell statistikk av 16. juni 1989 nr 54, om offisiell statistikk 2-2 benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Opplysninger om kommunen Kommunenummer: 1.1. Kommunenavn: 1.2. Bydelsnummer.: 1.3. Bydelsnavn: 1.4. Ansvarlig for innholdet i skjemaet: 1.5. E-postadresse til skjemaansvarlig: Telefon nr.: Opplysninger om mottaker av introduksjonsstønad Reg nr/journalnr: 2.1. Fødselsnummer (11 siffer): 2.2. DUF nr: 2.3. Mottakeren av introduksjonsstønad er? 2.4. Mann Kvinne Hva er mottakerens sivilstand/sivilstatus ved siste kontakt? 2.5. Ugift Samboer Enke/enkemann Gift Skilt/separert 41

44 Startdato for deltakelse i introduksjonsordning (ddmmåå)? 2.6. Har mottakeren inntektsgivende arbeid i tillegg til introduksjonsstønaden ved siste kontakt? 2.7. Ja Nei Hvilke kurs og yrkesforberedende tiltak har mottakeren deltatt på i løpet av rapporteringsåret? 2.8. Norskopplæring med Arbeid Yrkesprøving samfunnskunnskap (utgår arbeid privat) Kurs i regi av kommune/stat Språkpraksis Arbeidspraksis Annet Godkjenning av utdanning Grunnskole Fag i videregående skole Status for mottakerens deltakelse i introduksjonsordningen ved slutten av året: 2.9. Avsluttet på grunn av endt program Stans/avbrutt på grunn av uteblivelse Avbrutt på grunn av lønnet arbeid Stans/avbrutt på grunn av permisjon Avbrutt på grunn av flytting Deltakelsen er ikke avsluttet i løpet av Avbrutt på grunn av utdanning rapporteringsåret Stans/avbrutt på grunn av sykdom Stans/avbrutt av andre årsaker Sluttdato for deltakelse i introduksjonsordning (ddmmåå): Stønadsperioder og stønadssum Hvilke måneder i løpet av rapporteringsåret har mottakere fått introduksjonsstønad? 3.1. Jan. Mars Mai Juli Sept. Nov. Feb. April Juni Aug. Okt. Des. Samlet introduksjonsstønad i løpet av rapporteringsåret: Introduksjonsstønad:

45 Barnevern Vedlegg 1: Skjema 8: Personell og organisering av barneverntjenesten 2010 KOSTRA KOMMUNE-STAT-RAPPORTERING Skjemanummer Skjemanavn 8 Personell og organisering av barnevernstjenesten 2010 Funksjon 244 Opplysningene hentes inn av Statistisk sentralbyrå for Barne- og likestillingsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester 2-3. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 2-2 benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. 1. Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Bydelsnr Bydelsnavn Distriktsnr Navn skjemaansvarlig E-post skjemaansvarlig Tlf nr 2. Personell i barnevernstjenesten per Alle ansatte i kommunal barnevernstjeneste skal registreres, både heltids- og deltidsansatte, fagpersonell, kontorpersonell og administrativt personell. Deltidsansatte skal omregnes til heltidsansatte. Personell, herunder administrativt personell som er felles for barnevernstjenesten og andre kommunale tjenester, skal registreres etter ressursinnsats innenfor barnevernstjenesten. Personell i barnevernvakt skal inkluderes, uansett hvordan tjenesten er organisert. Innleiet jurist, psykolog el. skal ikke medregnes. Personell i en interkommunal barnevernstjeneste fordeles mellom kommunene jf. inngått avtale. Alle kommunene i en interkommunal barnevernstjeneste skal rapportere inn på eget skjema fra sin kommune. 2 A. Besatte stillinger i barnevernstjenesten etter utdanning per Stillinger i barnevernstjenesten i alt (heltid og deltid omregnet til heltid, fylles ut med to desimaler) Sosionomer Barnevernspedagoger Personell med høyskole-/universitetsutdanning Personell med kontor/merkantil utdanning Annen utdanning, ufaglært Sum besatte stillinger 2 B. Ubesatte stillinger i barnevernstjenesten etter type stilling per Fagstillinger Merkantile stillinger Sum ubesatte stillinger Ubesatte stillinger i alt (fylles ut med 2 desimaler) 3. Organisering av barnevernstjenesten per Er barnevernstjensten organisert i et interkommunalt samarbeid jf. 27 i kommuneloven? O Ja O Nei 2. Er barnevernstjenesten organisert i NAV? O Ja O Nei 4. Kvalitetsindikatorer for barnevernstjenesten 1. Har barnevernstjenesten et system for brukerundersøkelser? O Ja O Nei 2. Har barnevernstjenesten benyttet brukerundersøkelse siste år? O Ja O Nei 3. Har barnevernstjenesten innført internkontroll? O Ja O Nei 43

46 Vedlegg 2: Skjema 15: Barnevern 2011 KOSTRA KOMMUNE-STAT-RAPPORTERING Skjema nr Skjema navn 15 Barnevern 2011 Opplysningene hentes inn av Statistisk sentralbyrå for Barne- og likestillingsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester 2-3. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 2-2 benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. 1. Opplysninger om kommunen Kommunenr Kommunens navn Bydelsnr Bydelsnavn Distriktsnr 2. Opplysninger om klienten Reg. nr/journalnummer Fødselsnummer (11 siffer) 3. Undersøkelse (hvis flere undersøkelser i løpet av året, ta utgangspunkt i den første) A. Undersøkelsessak (etter 4-3) påbegynt og/eller avsluttet i 2011 Dato undersøkelsen ble startet (ddmmåååå) Dato undersøkelsen ble avsluttet (ddmmåååå) B. Hvem meldte saken som førte til undersøkelsen (jf. spørsmål over)? 1. Barnet selv 2. Mor/far/foresatte 3. Familie for øvrig 4. Naboer 5. Barnevernstjenesten 6. Sosialkontortjenesten 7. Barnevernvakt 8. Politi/lensmann 9. Barnehage 10. Helsestasjon/skolehelsetjenesten 11. Skole 12. Pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT) 13. Psykisk helsevern for barn og unge/psykisk helsevern for voksne 14. Lege, sykehus 15. Asylmottak/UDI/innvandringsmyndighet 16. Krisesenter 17. Utekontakt/fritidsklubb 18. Frivillige organisasjoner/idrettslag 19. Andre offentlige instanser 20. Andre C. Meldingens saksinnhold (flere forhold kan krysses av) Omsorgssvikt/mishandling Forholdene i hjemmet særlige behov Atferdsavvik hos barnet Annet D. Hvis flere undersøkelser i 2011, hvor mange? Antall E. Resultat av undersøkelsen i 2011 (hvis flere undersøkelser i 2011, registrer den som førte til ev. tiltak etter BVL) Tiltak etter BVL (Dato, dag og md.) (gå til punkt 4) Saken besluttet henlagt, opphørt pga. flytting, annet (Dato, dag og md.) (avslutt) Undersøkelsen ikke avsluttet per kryss av Dato, dag og md.(ddmm) (ddmm) (ddmm) 44

47 4. Tiltak etter lov om barneverntjenester (BVL) A. Hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Funksjon 251 eller 252. Satt i verk i 2011 eller før 2011, med fortsatt gyldighet i Tiltak skal være etter BVL. Kryss av for type tiltak og KOSTRA-funksjon, oppgi lovhjemmel for tiltaket og oppgi start hvis før Oppgi antall måneder tiltaket har vært iverksatt i inneværende år (2011). 1. Barnehage Type tiltak: Hjelpetiltak Type tiltak: Omsorg ( 4-12) Funksjon: 251 Funksjon: 252 Lovgrunnlag etter BVL: Eksempel på utfylling: 4-4, 4-12 Lovgrunnlag etter BVL: Eksempel på utfylling: 4-6, 4-12 Før 2011: Md. (01-12) Før 2011: År (åååå) Antall måneder tiltaket har vært iverksatt i 2011 (01-12) 2. Støttekontakt 3. Besøkshjem/avlastningstiltak 4. Hjemmekonsulent/ avlastning i hjemmet 5. Skolefritidsordning (SFO) 6. Fritidsaktiviteter 7. Tilsyn i hjemmet 8. Økonomisk hjelp etter 4-4 tredje ledd 9. Utdanning/arbeid 10. Medisinsk undersøkelse og behandling 11. Behandling av barn med særlige opplæringsbehov 12. Senter for foreldre og barn 13. Egen bolig/hybel 14. Bolig med oppfølging 15. Beredskapshjem 16. Fosterhjem (utenom familien) 17. Fosterhjem (familieplassert) 18. Forsterket fosterhjem (utenom familien) 19. Forsterket fosterhjem (familieplassert) 20. Barnevernsinstitusjoner 21. Plassering i institusjon etter annen lov 22. Poliklinisk psykiatrisk behandling 23. MST - Multisystemisk terapi 24. PMTO - foreldreveileding 25. Andre hjemmebaserte tiltak 26. Vedtak om deltakelse i ansvarsgruppe 27. Vedtak om råd og veiledning 28. Andre tiltak B. Ble foreldrene fratatt foreldreansvaret (jf. 4-20) i forbindelse med en omsorgsovertakelse i 2011? O Ja O Nei C. Ble det iverksatt plassering av barnet utenfor hjemmet i løpet av 2011? O Ja O Nei 45

48 D. Hvis ja, hva slags vedtak ble fattet? Vedtak etter 4-4 femte ledd Vedtak etter 4-12 med forenklet behandling i fylkesnemnda Vedtak etter 4-12 med fulltallig behandling i fylkesnemnda Vedtak etter 4-6 første ledd Vedtak etter 4-6 andre ledd Vedtak etter 4-8 Vedtak etter 4-24 Vedtak etter 4-25 Vedtak etter 4-26 E. Hvis barnet fikk ett eller flere vedtak om plassering utenfor hjemmet, angi rekkefølge og varighet plasseringene hadde i løpet av året (2011) Rekkefølge Type plassering (se tiltakene 13 til 21 i punkt 4A) Varighet i antall måneder (01-12) F. Hvor mange av plasseringene var utilsiktede flyttinger? Antall 5. Bakgrunnsopplysninger Registreringstidspunktet skal ligge nærmest mulig tidspunkt for når det aktuelle barnevernstiltaket ble satt i verk i 2011, eller før, med fortsatt gyldighet i A. Grunnlag for vedtaket (flere grunner kan krysses av) 1. Barnet utsatt for vanskjøtsel 2. Barnet utsatt for fysisk mishandling 3. Barnet utsatt for psykisk mishandling 4. Barnet utsatt for seksuelle overgrep/incest 5. Foreldres somatiske sykdom 6. Foreldres psykiske lidelse 7. Foreldres rusmisbruk 8. Foreldres manglende omsorgsevne ellers 9. Foreldre døde 10. Kriminalitet hos foreldrene 11. Vold i hjemmet 12. Barnet funksjonshemmet 13. Barnets psykiske problemer 14. Barnets rusmisbruk 15. Barnets atferd (sosialt avvik, kriminalitet) 16. Forholdene i hjemmet, særlige behov 17. Annet grunnlag B. Viktigste grunnlag for vedtaket. Angi kodenummer. Før opp den viktigste fra kodene 1-17 over. Kodenummer C. Barnets statsborgerskap O Norsk O Utenlandsk O Flyktning/asylsøker/person med opphold på humanitært grunnlag D. Foreldres fødeland Mors fødeland Fars fødeland 46

49 6. Situasjon per (punkt 6 fylles ut ved årets slutt) A. For alle med omsorgstiltak i 2011: Hvor er barnet plassert per ? Navn på kommunen Kommunenummer O I denne kommunen O I annen kommune O Sperret adresse B. For alle med omsorgstiltak avsluttet i 2011: Hovedgrunn til at omsorgstiltak er opphevet (jf. 4-21) (sett ett kryss): O 1. Barnet tilbakeført foreldre/familien O 2. Barnet nådd aldersgrensen O 3. Adopsjon O 4. Annet C. For alle med løpende tiltak etter BVL, uansett art: Barnet bor per hos (sett ett kryss): O 1. Mor og far/foresatte O 2. Mor (med ev. samboende/ektefelle) O 3. Far (med ev. samboende/ektefelle) O 4. Vekselvis hos mor og far O 5. Adoptivforeldre O 6. Fosterforeldre O 7. Institusjon O 8. Egen bolig/hybel O 9. Annet D. For alle med tiltak etter BVL per Kryss av for aktuelle tiltak. Hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Funksjon 251 eller funksjon 252. Hjelpetiltak Omsorgstiltak Funksjon 251 Funksjon Barnehage O O O O 2. Støttekontakt O O O O 3. Besøkshjem/avlastningstiltak O O O O 4. Hjemmekonsulent/avlastning i hjemmet O O O O 5. Skolefritidsordning (SFO) O O O O 6. Fritidsaktiviteter O O O O 7. Tilsyn i hjemmet O O O O 8. Økonomisk hjelp etter O O O O 9. Utdanning/arbeid O O O O 10. Medisinsk undersøkelse og behandling O O O O 11. Behandling av barn med særlige opplæringsbehov O O O O 12. Senter for foreldre og barn O O O O 13. Egen bolig/hybel O O O O 14. Bolig med oppfølging O O O O 15. Beredskapshjem O O O O 16. Fosterhjem (utenom familien) O O O O 17. Fosterhjem (familieplassert) O O O O 18. Forsterket fosterhjem (utenom familien) O O O O 19. Forsterket fosterhjem (familieplassert) O O O O 20. Barnevernsinstitusjon O O O O 21. Plassering i institusjon etter annen lov O O O O 22. Poliklinisk psykiatrisk behandling O O O O 23. MST - Multisystemisk terapi O O O O 24. PMTO - foreldreveileding O O O O 25. Andre hjemmebaserte tiltak O O O O 26. Vedtak om deltakelse i ansvarsgruppe O O O O 27. Vedtak om råd og veiledning O O O O 28. Andre tiltak O O O O Hvis Andre tiltak, spesifiser E. For alle med tiltak i punkt 6D. Er det utarbeidet tiltaksplan for klienten? O Ja O Nei F. For alle med tiltak etter BVL i Er alle tiltak avsluttet per ? O Ja O Nei 47

50 Vann, avløp og renovasjon (VAR) Vedlegg 1: Skjema 21: Husholdningsavfall Vedlegg 2: Skjema 21C: Husholdningsavfall Vedlegg 3: Skjema 26A: Offentlige ledningsnett, tilknytting og små avløpsanlegg Vedlegg 4: Skjema 26B1: Avløpsanlegg iht. kap. 13 i Forurensningsforskriften Vedlegg 5: Skjema 26B2: Avløpsanlegg iht. kap. 14 i Forurensningsforskriften 48

51 Vedlegg 6: Skjema 26C: Behandling og disponering av avløpsslam 49

52 Disponerte slammengder ført inn i tabellen ovenfor har gjennomgått følgende behandling på anlegget: Type behandling Kryss av Stabilisering Hygienisering Vedlegg 7: Skjema 26D: Offentlig ledningsnett for avløpsanlegg omfattet av forurensn.forskr. kap Vedlegg 8: Skjema 22: Kommunale gebyrer knyttet til bolig: Vedlegg 9: Skjema 23: Kostnadsdekning i vann, avløps- og avfallssektoren Vedlegg 10: Årlig innrapportering av vannforsyningssystem (rapporteres til Mattilsynet via Altinn): 50

53 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) Vedlegg 1: Skjema 20: Kulturminner, natur og nærmiljø KOSTRA KOMMUNE-STAT-RAPPORTERING Skjema nr 20 Skjema navn Veiledning... KULTURMINNER, NATUR- OG NÆRMILJØ Funksjonene 302 (Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering), 303 (Kart og oppmåling), 335 (Rekreasjon i tettsted), 360 (Naturforvaltning og friluftsliv) og 365 (Kulturminnevern) Oppgavene hentes inn av Statistisk sentralbyrå med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner av nr , jf. forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 1 jf. 8, 2. ledd. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 2-2 samtidig benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. A. Opplysninger om kommunen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig E-post skjemaansvarlig Tlf nr Spørsmålene er nærmere forklart og presisert i veiledningen. Denne kan hentes opp med veiledningsknappen i skjermbildet, eller på denne siden: Husk å fylle ut med "0" kun dersom svaret er null (gjelder ikke ved årstall og kalenderdager). Dersom man ikke kan svare, skal man IKKE skrive 0. B. Byggesaksbehandling og tilsyn med byggevirksomhet B.1. Hvor mange søknader og meldinger om tiltak mottok kommunen siste år? Tiltak som skal inkluderes er gitt i PBL 85 93, 95 og 95b, i PBL-08 81, 85, 86 og i forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) kap. III Meldepliktige tiltak (se Antall a. Ett-trinns søknader b. Rammesøknader c. Søknader om enkle tiltak d. Meldinger V1228 B.2. Hvor mange saker (søknader og meldinger) ble ferdig behandlet (vedtak fattet) siste år? Antall a. Ett-trinns søknader (PBL-85 93) V1620 b. Rammesøknader (PBL-85 93, jf. 95a nr.1) V1621 c. Søknader om enkle tiltak (PBL-85 95b) V1622 d. Meldinger (PBL og 86a) V1623 B. 3 Hvor mange saker ble behandlet siste år av kategorien: a. Klager mottatt og formidlet Fylkesmannen b. Igangsettingstillatelser c. Midlertidig brukstillatelser d. Ferdigattester e. Dispensasjoner fra byggesaksbestemmelsene f. Dispensasjoner fra plansaksbestemmelsene Antall B.4. Hva var byggesaksgebyret (ekskl. mva.) for oppføring av enebolig (ny boligbygning med en boenhet etter tiltaksklasse 1), jf. PBL pkt a siste år? Ved gebyr etter størrelsen på boligen angis gebyr ved 200 m 2 bruksareal. NOK V146 51

54 B.5. Hva var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknad om tiltak siste år? Jf Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, 23d og 24. For definisjon av start- og sluttidspunkt og hvilken tid som skal regnes med, se veileder. Antall kalenderdager: a. Ett-trinns-søknader m/ 12 ukers frist (PBL-85 93) V1645 b. Rammesøknader m/ 12 ukers frist (PBL-85 93, jf. 95a nr.1) c. Søknader om enkle tiltak m/ 3 ukers frist (PBL-85 95b) V1646 V1649 B.6. Mangler i søknader og meldinger siste år: 1. Hvor mange mangelfulle søknader og meldinger ble mottatt? Antall a. Ett-trinns søknader (lovhjemmel?) b. Rammesøknader (lovhjemmel?) c. Søknader om enkle tiltak (lovhjemmel?) d. Meldinger (lovhjemmel?) 2. Hvor mange brev om tilleggsdokumentasjon ble sendt? Antall a. Ett-trinns søknader (lovhjemmel?) b. Rammesøknader (lovhjemmel?) c. Søknader om enkle tiltak (lovhjemmel?) d. Meldinger (lovhjemmel?) B.7. I hvor mange saker har kommunen overskredet lovpålagt saksbehandlingstid for søknader om tiltak? Det skal regnes ut fra søknadspliktige tiltak etter PBL 93.1, pkt a-j, og som er i samsvar med gjeldende arealplaner, og som det er gjort vedtak på i løpet av rapporteringsåret. Antall a. Ett-trinns-søknader (PBL-85 93) V1647 b. Rammesøknader (PBL-85 93, jf. 95a nr.1) V1648 c. Søknader om enkle tiltak (PBL-85 95b) V1650 B.8. Nye bygninger i LNFR-områder siste år UTENFOR 100-metersbeltet langs sjø (saltvann): Dette spørsmålet gjelder for alle kommuner, både de som har kystlinje til saltvann og såkalte innlandskommuner. Bare nye bygninger skal medregnes, se veiledningen for nærmere definisjon. Følgende skal IKKE medregnes: bygninger i 100-metersbeltet langs sjø (saltvann) bygninger knyttet til landbruk a. Hvor mange søknader om nye bygninger i tråd med bestemmelser om spredt utbygging i LNF-områder etter PBL andre ledd bokstav c, eller LNFR etter PBL nr. 5b, ble innvilget? b. Hvor mange søknader om nye bygninger ble innvilget ved dispensasjon, jf. PBL-85 7 eller PBL ? c. Hvor mange søknader om dispensasjon knyttet til nye bygninger ble avslått? I LNFR-områder utenfor 100- metersbeltet langs sjø (saltvann) Antall V147 V149 V153 Av dette, i LNFR-områder med byggeforbud langs ferskvann i kommuneplanen, jf. PBL Antall V1100 V151 V155 B.9. Nye bygninger i 100-metersbeltet langs sjø (saltvann) siste år: Bare kommuner med KYSTLINJE skal rapportere. Rapporteringen gjelder alle bygninger innenfor 100 m fra sjø (saltvann), uavhengig av planstatus. Bare nye bygninger skal medregnes, se veiledningen for nærmere definisjon. Følgende skal IKKE medregnes: bygninger knyttet til landbruk bygninger som ligger innenfor byer og tettsteder I alt Av disse erstatningsbygg Antall Antall a. Hvor mange søknader om nye bygninger i samsvar med V1101 V1302 plan ble innvilget? 52

55 b. Hvor mange søknader om nye bygninger ble innvilget ved dispensasjon, jf. PBL-85 7 eller PBL ? c. Hvor mange søknader om dispensasjon for nye bygninger ble avslått? V150 V154 V1303 V1304 B.10. Dispensasjonssøknader i områder med bevaringsstatus i reguleringsplan etter PBL første ledd nr 6 eller PBL nr 5 eller 12-6, jf c), siste år: Rapporteringen gjelder alle tiltak, både nybygg, ombygging og påbygg. a. Hvor mange dispensasjonssøknader mottok kommunen siste år? b. Hvor mange søknader om dispensasjon ble avslått? B.11. Hvor mange søknader om dispensasjon fra kap. X Brukbarhet i teknisk forskrift (TEK) som omhandler hensynet til orienterings- og bevegelseshemmede ble behandlet i rapporteringsåret? Behandlet i alt Av disse innvilget Antall søknader i medhold av PBL-85 7, PBL (Dispensasjon) V1305 V1306 Antall søknader i medhold av PBL Dispensasjon fra 87 V1307 V1308 B.12. Hvor mange søknader og meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven har kommunen mottatt i rapporteringsåret, som gjelder: Ikke fredete bygninger oppført før 1850? Fredete bygg og anlegg, uansett oppføringsår? V206 V207 B.13. Utøvelse av tilsyn Antall: a. Registrerte tilsyn, samlet for alle fagområder V1644 Utførte tilsyn for følgende fagområder: b. Produkter til byggverk c. Sikkerhet ved brann V1624 d. Sikkerhet og bæreevne V1625 e. Plassering av tiltak f. Energibruk V1627 g. Miljø og helse h. Ytre miljø V1629 i. Installasjoner og anlegg V1630 j. Utearealer/Universell utforming k. Planløsing/Universell utforming l. Dokumentasjon FDV m. Sluttdokumentasjon V1632 n. Avfallsplaner og miljøsanering V1633 o. Annet V1651 B.14. Pålegg, sanksjoner og andre virkemidler Pålegg a. Gitte pålegg, samlet for alle fagområder, jf. PBL 113 Oppfyllelse av gitte pålegg siste år b. Forholdet ikke rettet opp og ikke fulgt opp videre c. Forholdet rettet opp d. Annet Antall: 53

56 Sanksjoner e. Forelegg f. Tvangsmulkt g. Overtredelsesgebyr h. Tvangsfullbyrding i. Pålegg om stans Andre virkemidler j. Advarsler k. Tilbaketrekking av ansvarsrett l. Rapporter til den sentrale godkjenningsordningen m. Anmeldelser til politiet C. Oppmåling C.1. Hva er gebyret for opprettelse av en grunneiendom på 750 m 2 (oppmålingsforretning med tilhørende matrikkelføring eksl. tinglysingsgebyr og gebyr for behandling etter PBL (jfr. MF 16)? NOK V158 C.2. Saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom For definisjon av start- og sluttidspunkt og hvilken tid som skal regnes med, se veileder. a. Hva er gjennomsnittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom (jfr. ML 5 punkt a)? Antall kalenderdager V403 b. Hvor mange saker om opprettelse av grunneiendom fikk lengre saksbehandlingstid enn 16 uker (jfr. MF 18)? Antall D. Rekreasjon og friluftsliv Hvordan de ulike arealtypene og områdene er definert er forklart nærmere i veiledningen D.1. Innenfor hele kommunen a. Hva er samlet areal av friluftslivsområder som kommunen har rådighet over gjennom offentlig eie eller V208 bruksavtale per i rapporteringsåret (dekar)? (For oversikt over statlig sikrete områder, se b. Hva er samlet areal for leke- og rekreasjonsområder (dekar)? V1102 c. Av dette har kommunen driftsansvar for (dekar): V1103 d. Hvor mange rekreasjons- og friluftslivsområder med kommunalt ansvar er tilrettelagt etter prinsippene om V1229 universell utforming slik at også bevegelses- og orienteringshemmede kan bruke området? e. Hva er samlet lengde av turveier, turstier og løyper som er tilrettelagt for sommerbruk (km)? V1104 f. Av dette har kommunen driftsansvar for (km): V1105 g. Hva er samlet lengde skiløyper som ble planlagt maskinpreparert, gitt normale snøforhold (km)? V1106 D.2. Bare innenfor tettsteder a. Hvor mange leke- og rekreasjonsarealer er det i tettsteder i alt (antall)? V172 b. Hva er samlet areal for leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder (dekar)? V173 E. Motorferdsel i utmark a. Hvor mange søknader om dispensasjon fra motorferdselforbudet ble totalt behandlet i løpet av rapporteringsåret? Summen av spørsmålene b, c, d og e nedenfor skal tilsvare tallet oppgitt i spørsmål a. b. Hvor mange søknader om dispensasjon fra motorferdselforbudet ble avslått? V1505 c. Hvor mange dispensasjoner ble i rapporteringsåret gitt etter 6 i loven (motorfartøy, luftfartøy)? V404 d. Hvor mange dispensasjoner ble i rapporteringsåret gitt etter 5 i forskriften? V328 e. Hvor mange dispensasjoner ble i rapporteringsåret gitt etter 6 i forskriften? V329 f. Av antallet dispensasjoner gitt etter 6 i forskriften i rapporteringsåret, hvor mange gjaldt kjøring på barmark? g. Hvor mange dispensasjoner gitt i tidligere år etter 6 i loven og 5 og 6 i forskriften var fremdeles gyldige i rapporteringsåret? h. Hvor mange motorkjøretøy var disponible/tillatt brukt til leiekjøring etter 5 i forskriften pr i rapporteringsåret? V210 V212 V1230 V214 54

57 F. Kulturminner og kulturmiljøer F.1. Hvor mange tiltak som omfatter fredede kulturmiljøer (kulturminneloven) eller kulturmiljøer som er regulert med bevaringsstatus etter PBL-85 eller PBL-08 har kommunen bevilget økonomisk støtte til? Dersom det bare er brukt midler som kommunen har fått til slike formål og som er "øremerket" til dette, skal saken IKKE regnes med. Antall V331 F.2. Har kommunen knyttet til seg egen kulturminnefaglig kompetanse? Ja Nei V186 G. Biologisk mangfold G.1. Inngrep siste år i områder som er kartlagt for biologisk mangfold (I henhold til DNs håndbøker) Er noen av områdene som er verdiklassifisert som svært viktige (kategori A), Ja Nei viktige (kategori B) eller lokalt viktige (kategori C) berørt av fysiske inngrep siste V333 år? Enkelte av disse vil ha status som utvalgt naturtype jf naturmangfoldloven kapittel VI. Kommunene skal i henhold til naturmangfoldloven 56 tredje ledd rapportere om inngrep i utvalgte naturtyper. G.2. Dersom det er svart ja i spørsmålet ovenfor: Oppgi ID-nummer fra Naturbase og kode for inngrep. Hvert område gis egen linje nedenfor. Områdets ID-nummer i Naturbase Skriv inn kode for inngrepstype. Kodeliste ligger i ( hovedveiledningen, vedlegg 1, som kan hentes fram øverst til høyre i skjemaet). Dersom det er flere inngrep siste år i binnsyn) samme område, skrives kodene inn i samme feltet, men skilles fra hverandre vha. av semikolon (;) V1309 V1311 V1313 V1315 V1317 V1319 V1321 V1323 V1325 V1327 V1329 V1331 V1333 V1335 V1337 V1339 V1310 V1312 V1314 V1316 V1318 V1320 V1322 V1324 V1326 V1328 V1330 V1332 V1334 V1336 V1338 V1340 H. Klimatilpasning H.1. Er det utarbeidet Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) knyttet til konsekvenser av klimaendringer? Ja Nei V1634 Hvis JA: Hvilket år ble ROS-analysen utført/eventuelt oppdatert? V1635 H.2. Hvis JA i spørsmål H.1: Hvilke problemstillinger er berørt i ROS-analysen? Kryss av: V1636 a Skred-/rasfare V1637 V1638 V1639 V1640 b Avrenning (næringsstoffer, løsmasser) c Temperatur d Flom e Havnivå/bølger 55

58 V1641 V1642 V1643 f Vind g Annet (spesifiser nedenfor) I. Kommentarer og merknader til skjemaet Dette er et åpent felt til eventuelle kommentarer til ting som er uklare, type opplysninger som innhentes, omfang, utforming av skjemaet o.l. som kan bidra til å gjøre skjema og spørsmål bedre (maks. 999 tegn) V526 56

59 Vedlegg 2: Utkast skjema 20Plan KOSTRA KOMMUNE-STAT-RAPPORTERING Skjema nr 20Plan Skjema navn Veiledning... FYSISK PLANLEGGING Funksjonen 301 Plansaksbehandling Oppgavene hentes inn av Statistisk sentralbyrå med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner av nr , jf. forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 1 jf. 8, 2. ledd. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 2-2 samtidig benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. A. Opplysninger om kommunen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig E-post skjemaansvarlig Tlf nr Spørsmålene er nærmere forklart og presisert i veiledningen. Denne kan hentes opp med veiledningsknappen i skjermbildet, eller på denne siden: Husk å fylle ut med "0" dersom svaret er null (gjelder ikke ved årstall, kalenderdager eller spørsmålsmatrisene B.6 og B.7). Dersom man ikke kan svare, skal man IKKE skrive 0. B. Plansaksbehandling og oppfølging B.1. Når ble gjeldende kommuneplan vedtatt? Vedtaksår a. Kommuneplanens samfunnsdel V600 b. Kommuneplanens arealdel V601 B.2. Hvor mange planer ble vedtatt siste år? Antall planer Av disse fremmet som private forslag a. Kommuneplaner og kommunedelplaner for areal V602 b. Kommuneplanens samfunnsdel og tematiske kommunedelplaner V603 c. Reguleringsplaner V119 V604 d. Bebyggelsesplaner V510 V605 e. Områderegulering (jf. PBL-08) V1600 V1601 f. Detaljregulering (jf. PBL-08) V1602 V1603 B.3. Hva var samlet saksbehandlingsgebyr siste år, for et privat forslag til reguleringsplan, i tråd med overordnet plan, med planavgrensning 10 dekar og 4 dekar bebyggelsesareal (BRA) til boligformål, jf. PBL ? NOK V120 B.4. Hva var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for planer fremmet som private forslag, vedtatt av kommunen siste år? For definisjon av start- og sluttidspunkt og hvilken tid som skal medregnes, se veileder. Planer med mindre vesentlige endringer skal ikke regnes med. Spørsmålet besvares bare dersom kommunen har vedtatt plan i løpet av rapporteringsåret. Antall kalenderdager a. Reguleringsplan (jf. PBL-85) V309 b. Bebyggelsesplan (jf. PBL-85) V511 c. Områderegulering (jf. PBL-08) V1604 d. DETALJREGULERINGER (jf. PBL andre ledd) Her utgjør 1) den private bearbeiding av planen, summen av 2) og 3) den kommunale saksbehandlingstiden og 1), 2) og 3) den samlede tiden fra oppstartmøte til sluttvedtak. 1) Antall kalenderdager fra oppstartmøte til registrert innkommet planforslag V1605 (et forslag som tilfredsstiller kravene satt i oppstartmøtet). 2) Antall kalenderdager fra registrert innkommet planforslag til kommunen fatter vedtak om offentlig ettersyn. V1606 3) Antall kalenderdager fra kommunen fatter vedtak om offentlig ettersyn til kommunestyret fatter vedtak av planen. B.5. Hvor mange planer ble sendt på høring (med høringsfrist i rapporteringsåret)? Antall planer sendt på høring Av disse møtt med innsigelser a. Kommune(del)planer V607 V608 b. Reguleringsplaner V609 V610 V

60 58

61 B.6. Hvor mange innsigelser ble fremmet til kommune(del)planer med høringsfrist i rapporteringsåret fra de oppgitte instansene? Med innsigelse menes formell innsigelse fremmet ved høring av planen.[obs: matrisene er delt på det faktiske skjemaet som kommunene mottar] INNSIGELSE FREMMET AV: Fylkeskommunen Fylkesmannen Sametinget Riksantikvaren Fylkeslandbruksstyret Statens landbruksforvaltning Fiskerisjefen Områdestyret for reindrift Statens vegvesen Jernbaneverket, Kystverket NVE Forsvarsbygg Bergvesenet Andre myndigheter Nabokommune a. Planer med innsigelse i alt V611 V612 V613 V614 V615 V1400 V619 V616 V617 V1401 V1402 V618 V620 V621 V622 V623 INNSIGELSE FREMMET AV HENSYN TIL b. Utbyggingsmønster, herunder RPR areal og transport V624 V625 V626 V627 V628 V1403 V632 V629 V630 V1404 V1405 V631 V633 V634 V635 V636 c. Barn og unges oppvekstmiljø, herunder RPR barn og unge V637 V638 V639 V640 V641 V1406 V645 V642 V643 V1407 V1408 V644 V646 V647 V648 V649 d. Vann og vassdrag, herunder RPR vernede vassdrag V650 V651 V652 V653 V654 V1409 V658 V655 V656 V1410 V1411 V 657 V659 V660 V661 V662 e. Strandsone, herunder RPR V663 V664 V665 V666 V667 V1412 V671 V668 V669 V1413 V1414 V670 V672 V673 V674 V675 Oslofjorden og SPR Strandsone f. Naturvern, friluftsliv, landskap, V676 V677 V678 V887 V888 V1415 V892 V889 V890 V1416 V1417 V891 V893 V894 V687 V688 grønnstruktur g. Forurensning, støy V689 V690 V691 V692 V693 V1418 V697 V694 V695 V1419 V1420 V696 V698 V699 V700 V701 h. Kulturminner, kulturmiljø, landskap V702 V703 V704 V705 V706 V1421 V710 V707 V708 V1422 V1423 V709 V711 V712 V713 V714 i. Transport (veg, bane, luft, sjø) V715 V716 V717 V718 V719 V1424 V723 V720 V721 V1425 V1426 V722 V724 V725 V726 V727 j. Jord- og skogbruk V728 V729 V730 V731 V732 V1427 V736 V733 V734 V1428 V1429 V735 V737 V738 V739 V740 k. Reindrift V741 V742 V743 V744 V745 V1430 V749 V746 V747 V1431 V1432 V748 V750 V751 V752 V753 l. Fiskeri V754 V755 V756 V757 V758 V1433 V762 V759 V760 V1434 V1435 V761 V763 V764 V765 V766 m. Masseuttak, andre V767 V768 V769 V770 V771 V1436 V775 V772 V773 V1437 V1438 V774 V776 V777 V778 V779 næringsinteresser n. Kraftutbygging, ledninger V780 V781 V782 V783 V784 V1439 V788 V785 V786 V1440 V1441 V787 V789 V790 V791 V792 o. Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet V793 V794 V795 V796 V797 V1442 V801 V798 V799 V1443 V1444 V800 V802 V803 V804 V805 p. Universell utforming (jf. RPR) V1200 V1201 V1202 V1205 V1206 V1445 V1210 V1207 V1208 V1446 V1447 V120 9 q. Annet V806 V807 V808 V809 V810 V1448 V814 V1211 V1212 V1203 V1204 V811 V812 V1449 V1450 V813 V815 V816 V817 V818 59

62 B.7. Hvor mange innsigelser ble fremmet til reguleringsplaner med høringsfrist i rapporteringsåret fra de oppgitte instansene? Med innsigelse menes formell innsigelse fremmet ved høring av planen.[obs: matrisene er delt på det faktiske skjemaet som kommunene mottar] INNSIGELSE FREMMET AV: Fylkeskommunen Fylkesmannen Sametinget Riksantikvaren Fylkeslandbruksstyret Statens landbruksforvaltning Fiskerisjefen Områdestyret for reindrift Statens vegvesen Jernbaneverket, Kystverket NVE Forsvarsbygg Bergvesenet Andre myndigheter Nabokommune a. Planer med innsigelse i alt V819 V820 V821 V822 V823 V1451 V827 V824 V825 V1452 V1453 V826 V828 V829 V830 V831 INNSIGELSE FREMMET AV HENSYN TIL b. Utbyggingsmønster, herunder RPR areal og transport V832 V833 V834 V835 V836 V1454 V840 V837 V838 V1455 V1456 V839 V841 V842 V843 V844 c. Barn og unges oppvekstmiljø, herunder RPR barn og unge V845 V846 V847 V848 V849 V1457 V853 V850 V851 V1458 V1459 V852 V854 V855 V856 V857 d. Vann og vassdrag, herunder RPR vernede vassdrag V858 V859 V860 V861 V862 V1460 V866 V863 V864 V1461 V1462 V865 V867 V868 V869 V870 e. Strandsone, herunder RPR V871 V872 V873 V874 V875 V1463 V879 V876 V877 V1464 V1465 V878 V880 V881 V882 V883 Oslofjorden og SPR Strandsone f. Naturvern, friluftsliv, landskap, V884 V885 V886 V679 V680 V1466 V684 V681 V682 V1467 V1468 V683 V685 V686 V895 V896 grønnstruktur g. Forurensning, støy V897 V898 V899 V900 V901 V1469 V905 V902 V903 V1470 V1471 V904 V906 V907 V908 V909 h. Kulturminner, kulturmiljø, landskap V910 V911 V912 V913 V914 V1472 V918 V915 V916 V1473 V1474 V917 V919 V920 V921 V922 i. Transport (veg, bane, luft, sjø) V923 V924 V925 V926 V927 V1475 V931 V928 V929 V1476 V1477 V930 V932 V933 V934 V935 j. Jord- og skogbruk V936 V937 V938 V939 V940 V1478 V944 V941 V942 V1479 V1480 V943 V945 V946 V947 V948 k. Reindrift V949 V950 V951 V952 V953 V1481 V957 V954 V955 V1482 V1483 V956 V958 V959 V960 V961 l. Fiskeri V962 V963 V964 V965 V966 V1484 V970 V967 V968 V1485 V1486 V969 V971 V972 V973 V974 m. Masseuttak, andre næringsinteresser V975 V976 V977 V978 V979 V1487 V983 V980 V981 V1488 V1489 V982 V984 V985 V986 V987 n. Kraftutbygging, ledninger V988 V989 V990 V991 V992 V1490 V996 V993 V994 V1491 V1492 V995 V997 V998 V999 V1000 o. Regional/kommunal planavklaring, V1001 V1002 V1003 V1004 V1005 V1493 V1009 V1006 V1007 V1494 V1495 V1008 V1010 V1011 V1012 V1013 plankvalitet p. Universell utforming (jf. RPR) V1213 V1214 V1215 V1218 V1219 V1496 V1223 V1220 V1221 V1497 V1498 V1222 V1224 V1225 V1216 V1217 q. Annet V1014 V1015 V1016 V1017 V1018 V1499 V1022 V1019 V1020 V1500 V1501 V1021 V1023 V1024 V1025 V

63 B.8.a. Reguleringsplaner som omfatter arealer for vern av kulturmiljø eller kulturminner etter PBL-85 25, 1. ledd nr 6, PBL nr.5, eller hensynssone for bevaring av kulturmiljø etter PBL , jf c) Hvor mange planer med dette formålet/ hensynssone var gjeldende per i Hvor mange planer med dette formålet/hensynssone ble vedtatt i løpet av siste år (tilgang)? Hvor mange planer med dette formålet/hensynssone ble omregulert til andre formål i løpet av siste år (avgang)? rapporteringsåret? PBL-85 25, 1.ledd, nr.6 PBL nr.5, 12-6 Antall V313 Antall V123 Antall V1608 Antall V518 B.8.b. Reguleringsplaner som omfatter arealer med særlige landskapshensyn etter PBL nr.5 eller hensynssone med særlig hensyn til landskap etter PBL , jf c) Hvor mange planer med dette formålet/ hensynssone var gjeldende per i Hvor mange planer med dette formålet/hensynssone ble vedtatt i løpet av siste år (tilgang)? Hvor mange planer med dette formålet/hensynssone ble omregulert til andre formål i løpet av siste år (avgang)? rapporteringsåret? Antall V1609 Antall V1610 Antall V1611 B.9. Reguleringsplaner som omfatter arealformål naturvern etter PBL-85 25, 1. ledd, nr. 6 eller PBL nr. 5 Hvor mange planer med Hvor mange planer med dette dette formålet var formålet ble vedtatt i løpet av gjeldende per i siste år (tilgang)? rapporteringsåret? PBL-85 25, 1.ledd, nr.6 PBL nr.5 Antall V315 Antall V314 Antall V1612 Antall V519 Hvor mange planer med dette formålet ble omregulert til andre formål i løpet av siste år (avgang)? B.10.a. Areal regulert med bevaringsstatus etter PBL-85 25, 1. ledd nr 6, PBL nr. 5. eller PBL , jf c) Hvor stort areal omfattet dette formål/ hensynssone i kommunen i alt pr. Hvor stort areal med dette formål/hensynssone ble vedtatt i løpet av siste år (tilgang)? Hvor stort areal med dette formål/hensynsone ble omregulert i løpet av siste år (avgang)? 31.12? PBL-85 25, 1.ledd, nr.6 PBL nr.5, 12-6 Dekar V317 Dekar V316 Dekar V1613 Dekar V524 B.10.b. Areal vedtatt regulert til areal med særlige landskapshensyn etter PBL nr.5 eller hensynssone med særlig hensyn til landskap etter PBL , jf c) Hvor stort areal omfattet dette formål/ hensynssone i Hvor stort areal med dette formål/hensynssone ble vedtatt i løpet av siste år Hvor stort areal med dette formål/hensynssone ble omregulert i løpet av siste år (avgang)? kommunen i alt pr (tilgang)? Dekar V1614 Dekar V1615 Dekar V1616 B.11. Areal vedtatt regulert til naturvern etter PBL-85 25, 1. ledd nr 6 og PBL nr.5 Hvor stort areal omfattet disse områdene i kommunen i alt pr. Hvor stort areal av disse områdene ble vedtatt i løpet av siste år (tilgang)? Hvor stort areal av disse områdene ble omregulert i løpet av siste år (avgang)? 31.12? PBL-85 25, 1.ledd, nr.6 PBL nr.5 Dekar V319 Dekar V318 Dekar V1617 Dekar V525 B.12. Hadde kommunen, i rapporteringsåret, en gjeldende plan, generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, jf. PBL eller gjeldende retningslinjer med spesielt fokus på: Hvis ja, i hvilket år ble det sist vedtatt/revidert en plan, generell bestemmelse eller retningslinjer for: a. Biologisk mangfold? Ja Nei V124 V126 b. Friluftsliv? Ja Nei V127 V129 c. Kulturminner og kulturmiljø? Ja Nei V130 V132 d. Landskap? Ja Nei V1618 V1619 e. Universell utforming? Ja Nei V1226 V1227 f. Klima og energi, som omfatter mål om å redusere klimagassutslippene? Ja Nei V1300 V

64 Vedlegg 3: Skjema 51 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø KOSTRA KOMMUNE-STAT-RAPPORTERING Skjema nr 51 Skjema navn Veiledning... Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Funksjon 715 (Lokal og regional utvikling), 716 (Friluftsliv og miljø) og 750 (Kulturminnevern) Oppgavene hentes inn av Statistisk sentralbyrå med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner av nr , jf. forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner 1 jf. 8, 2. ledd. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 2-2 samtidig benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. 1. Opplysninger om fylkeskommunen Fylkenr Fylkets navn Navn skjemaansvarlig E-post skjemaansvarlig Tlf nr Spørsmålene er nærmere forklart og presisert i veiledningen. Denne kan hentes direkte fra veiledningsknappen i skjermbildet, eller på denne siden: Husk å fylle ut med "0" dersom svaret er null. 2. Plansaksbehandling 2.1. Har fylkeskommunen en gjeldende fylkesplan, fylkesdelplan, regional plan eller temaplan med spesielt fokus på: A B. Hvis ja, i hvilket år ble det sist vedtatt/revidert en plan for: 1. Kulturminner og kulturmiljø Ja Nei V1 V3 2. Samordnet areal og transportplanlegging og/eller utbyggingsmønster Ja Nei V16 V18 3. Biologisk mangfold Ja Nei V22 V24 4. Friluftsliv Ja Nei V19 V21 5. Grønnstruktur Ja Nei V7 V9 6. Vassdrag og kystsonen i tillegg til de lovpålagte regionale Ja Nei V902 V903 vannforvaltningsplanene 7. Fjellområder Ja Nei V13 V15 8. Kystsonen Ja Nei V10 V12 9. Universell utforming Ja Nei V700 V Klima/Energi Ja Nei V900 V Hvor mange planer har fylkeskommunen gitt uttalelse til i rapporteringsåret? (Samme plan som kommer til uttalelse flere ganger skal bare telles en gang) A. Kommune(del)plan (Antall.) B. Områderegulering (Antall.) C. Detaljregulering (Antall.) V25 V501 V Innlandsfisk, laks og ørret (jfr. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., 3 i Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer, 1 i Forskrift om etablering og drift av kultiveringsanlegg for fisk og kreps, 1 i Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag ) Antall Hvor mange tillatelser er gitt til utsetting for kultiveringsformål av V904 innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer? Hvor mange tillatelser er gitt til å etablere eller drive anlegg, dam eller innhegning for klekking, produksjon eller oppbevaring av innlandsfisk? V Hvor mange tillatelser er gitt til fysiske tiltak i vassdrag? V906 62

65 3. Tiltaks- og byggesaksbehandling 3.1. Hvor mange byggetiltak i områder regulert til spesialområde bevaring etter PBL nr. 6, vern av kulturmiljø eller kulturminner etter PBL nr. 5 eller hensynssone for bevaring av kulturmiljø etter PBL , jf c), har kulturminneforvaltningen gitt uttalelse til i rapporteringsåret? Antall. V Hvor mange søknader og meldinger om tiltak for ikke-fredete bygninger oppført før 1850 har fylkeskommunen mottatt i rapporteringsåret? Antall. V Dispensasjonsbehandling etter plan- og bygningsloven 4.1. Hvor mange søknader om dispensasjon etter PBL-85 7 eller PBL ble forelagt fylkeskommunen til uttalelse i rapporteringsåret? Antall. V Har fylkeskommunen i rapporteringsåret frarådet dispensasjon etter PBL-85 7 eller PBL av hensyn til: A. B. Hvis ja, antall saker 1. Automatisk fredete kulturminner Ja Nei V504 V Nyere tids kulturminner Ja Nei V506 V Maritime kulturminner Ja Nei V508 V Landskap Ja Nei V510 V Strandsonen Ja Nei V49 V47 6. Vassdrag Ja Nei V46 V44 7. Friluftsliv Ja Nei V907 V Universell utforming Ja Nei V800 V Større, sammenhengende naturområder Ja Nei V43 V Andre planfaglige hensyn Ja Nei V512 V Har fylkeskommunen påklaget kommunale vedtak om dispensasjon etter PBL-85 7 eller PBL av hensyn til: A. B. Hvis ja, antall saker 1. Automatisk fredete kulturminner Ja Nei V514 V Nyere tids kulturminner Ja Nei V516 V Maritime kulturminner Ja Nei V518 V Landskap Ja Nei V520 V Strandsonen Ja Nei V64 V62 6. Vassdrag Ja Nei V61 V59 7. Friluftsliv Ja Nei V909 V Universell utforming Ja Nei V802 V Større, sammenhengende naturområder Ja Nei V58 V Andre planfaglige hensyn Ja Nei V522 V Dispensasjonsbehandling etter kulturminneloven 5.1. Hvor mange søknader om dispensasjon etter kulturminnelovens 15a, 19 og 20 (vedtaksfredet kulturminne) har V105 kulturminneforvaltningen i rapporteringsåret mottatt totalt? 5.2. Hvor mange av disse er innvilget? V38 6. Automatisk fredete kulturminner 6.1. Hvor mange saker etter kulturminneloven 9 har fylkeskommunen mottatt til sammen i rapporteringsåret? V Hvor mange søknader som gjelder mindre, private, tiltak har fylkeskommunen mottatt i rapporteringsåret? V804 Antall. Antall 6.3. Hvor mange arkeologiske registreringer i medhold av KML 9 har fylkeskommunen gjennomført i løpet av A. I forb. med kommune(del)- planer B. I forb. med reguleringsplaner C. I forb. med energi- og vassdragssaker D. I forb. med landbrukssaker E. I forb. med andre saker V600 V601 V602 V603 V604 63

66 rapporteringsåret? (Antall) 6.4. Hvor mange arkeologiske registreringer i mindre, private tiltak har fylkeskommunen gjennomført i løpet av rapporteringsåret 6.5. I hvor mange av registreringene etter KML 9 ble det påvist ikke tidligere kjente automatisk fredete kulturminner? (Antall) 6.6. I hvor mange av registreringene etter KML 9 ble det krevd kostnadsdekning etter KML 10? (Antall) V805 V806 V807 V808 V809 V605 V606 V607 V608 V609 V610 V611 V612 V613 V614 NOK 6.7. Hvor stort beløp har fylkeskommunen krevd dekning for etter KML 10 i rapporteringsåret? V Hvor store kostnader har fylkeskommunen hatt i forbindelse med registreringer i mindre, private tiltak V Merknader til skjemaet Dette er et åpent felt til eventuelle kommentarer til ting som er uklare, type opplysninger som innhentes, omfang, utforming av skjemaet o.l. V529 64

67 Samferdsel Vedlegg 1: Skjema 24: Samferdsel, utkast til kommuneskjema for 2010 Felter markert med *** foreslås tatt ut av skjemaet for Felter markert med mørk grått foreslås endret/er nytt. KOSTRA 2010 KOMMUNE-STAT-RAPPORTERING Skjema nr. Skjemanavn 24 Samferdsel Funksjonene 333 Kommunale veier - drift og vedlikehold, nyanlegg og 334 Kommunale veier - miljø- og trafikksikkerhetstiltak Oppgavene samles inn av Statistisk sentralbyrå med hjemmel i 2-2 (1) i Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar Opplysninger om kommunen Veiledning Kommunenr. Kommunens navn Navn skjemaansvarlig: E-post skjemaansvarlig Tlfnr. 2. Kommunale veier og gater - drift og vedlikehold, nyanlegg (Funksjon 333) 2.1. Antall km private veistrekninger som er kjørbare for personbil og som det ytes kommunalt tilskudd til: 2.2. Kommunens samlede tilskudd i hele kroner til veiene som inngår i spørsmål 2.1 (private veier): 3. Kommunale veier og gater miljø- og trafikksikkerhetstiltak (Funksjon 334) 3.1. Antall kilometer kommunale veier og gater med belysning som er kjørbare for personbil: 3.2. Tallet på lyspunkter langs kommunale veier og gater som er kjørbare for personbil: 3.3. Kostnader til gatebelysning langs kommunale veier og gater som er kjørbare for personbil, i hele kroner ekskl. mva.: Kostnadene skal føres brutto eks. mva., dvs. inklusive eventuelle refusjoner 3.4. Antall lyspunkt på riks- og fylkesveier som kommunen betaler for: 3.5. Kostnader til gatebelysning langs fylkes- og riksveier som kommunen betaler for i hele kroner ekskl. mva. Kostnadene skal føres brutto eks. mva., dvs. inklusive eventuelle refusjoner 3.6. Antall km gang- og sykkelvei som er et kommunalt ansvar: 3.7. Antall kilometer kommunale veier og gater med fast dekke som er kjørbare med personbil: 3.8. Antall kilometer kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere som er kjørbare med personbil: 3.9. Antall parkeringsplasser som er et kommunalt ansvar skiltet for handikappede (HC) 3.10.Antall utstedte parkeringstillatelser for funksjonshemmede i alt: 3.11.Antall parkeringsplasser på anlegg for innfartsparkering ("park and ride"): Kontroll av registeropplysninger: 3.12.I følge registerdata fra Nasjonal vegdatabank er antall km kommunal vei per km 3.13.I følge kommunens egne oppgaver er antall km kommunal vei per : km RA-nr

68 Vedlegg 2: Utkast til rettledning for kommuneskjema for 2010 Felter markert med *** foreslås tatt ut av rettledningen for Felter markert med mørk grått foreslås endret/er nytt Generelt Formålet med skjemaet er å hente inn oppgaver om kommunal tjenesteproduksjon innenfor området kommunale veier og gater og trafikksikkerhet, miljø, drift og vedlikehold. Andre opplysninger som er relevante for å belyse området, hentes inn fra andre kilder og skjer utenom KOSTRAs innsamlingsrutiner. Vegdatabanken i Vegdirektoratet (NVDB) er f.eks. en viktig kilde for opplysninger om veinettet. Oversikt over organisasjonsformer som skal rapportere i KOSTRA: Organisasjonsform Regnskap Rapportering i KOSTRA Kommunal etat/enhet Kommuneregnskap Ja Kommunal institusjon Kommuneregnskap Ja Kommunalt foretak (KF) Særregnskap Ja Interkommunalt samarbeid ( 27) Kommuneregnskap Ja Interkommunalt samarbeid ( 27) m/særregnskap Særregnskap Ja Interkommunalt selskap (IKS) Særregnskap Ja Kommunalt aksjeselskap - Nei Annet - Nei Spørsmål 1 Det fylles ut ett skjema pr. kommune. Kommunenummer og -navn registreres. Navnet og telefonnummeret til den som har fylt ut skjemaet føres opp, samt e-post adresse. Spørsmål Før opp sum kilometer private veistrekninger (ekskl. skogsbilveier) som er kjørbar med personbil og som det ytes kommunalt tilskudd til. Ta med veier som både får faste/årlige tilskudd, og engangstilskudd som er utbetalt i rapporteringsåret (2010). Hvis kommunen selv står for vedlikehold av private veier skal ikke disse kilometerne tas med Før opp sum tilskudd i hele kroner som er gitt til tilsvarende antall kilometer private veier oppgitt i spørsmål 2.1. Spørsmål 3 Alle spørsmål knyttet til veilengde for kommunale veier og gater skal relateres til kjørevei, altså veier og gater som er kjørbare for personbil. Gang- og sykkelveier skal ikke tas med Oppgi det totale antallet km kommunale veier og gater med belysning i kommunen, også i de tilfeller der ansvaret for vedlikehold mv. av enkelte strekninger er satt bort til velforeninger eller andre. Hvis det eksakte antallet mangler kan det anslås, for eksempel med utgangspunkt i antall lyspunkt og gjennomsnittlig avstand mellom lyspunkt Oppgi det totale antallet belysningspunkter langs kommunale veier og gater, også i de tilfeller der ansvaret for vedlikehold mv. av enkelte strekninger er satt bort til velforeninger eller andre. 3.3,3.5 Kostnader til lyspunkter kommunen betaler for (eks. mva.) vil blant annet omfatte nyanlegg (legging av kabler, oppsetting av master og armaturer, inkl. materiell), rehabilitering og utskifting (utskifting av eksisterende luftstrekk til jordkabler, utskifting av master og armaturer, inkl. materiell og utbedring av skader forårsaket av trafikanter), vedlikehold (løpende vedlikehold i henhold til avtale med energiverk, f.eks. utskifting av enkeltlamper, sikringer, tidsur og fotocelle), nettleie 66

69 (avtale med netteier om å føre kraft fra produsent til gatelys) og kraft (kjøp av strøm fra leverandør). Kostnadene skal føres brutto eks. mva. Ta med alle kommunens kostnader, også støtte/tilskudd/refusjoner som gis helt eller delvis til velforeninger eller andre. Ta også med eventuelle kostnader som andre enn kommunen forskutterer Før opp antall kilometer gang- og sykkelvei som kommunen har ansvaret for. Ta med summen av gang- og sykkelveianleggene på begge sider av hovedveien, armer til busstoppesteder, tunneler, bruer og trapper som inngår som del av det sammenhengende gang- og sykkelveinettet Oppgi det totale antallet gyldige parkeringstillatelser for funksjonshemmede som er utstedt i alt i kommunen, uavhengig av hvilket år utstedelsen er foretatt. Hvis kommunen bare har oversikt over utstedte tillatelser det siste året, må det totale antallet gyldige tillatelser i kommunen beregnes Oppgi det totale antallet parkeringsplasser i kommunen som er tilrettelagt på anlegg for innfartsparkeringer, såkalte park and ride -anlegg. Anleggene finnes som regel ved kollektivknutepunkt. Ta med alle anlegg, også der hvor fylket, NSB eller andre er ansvarlig for opparbeiding og vedlikehold av plassene Tallet for antall kilometer kommunal vei er hentet fra Nasjonal vegdatabank i Statens vegvesen Oppgi kommunens eget tall for lengde kilometer kommunal vei i kommunen. Oppgi tallet selv om lengden er den samme som det trykte tallet i spørsmål

70 Vedlegg 3: skjema 50: Samferdsel, utkast til fylkeskommuneskjema for 2010 Felter markert med *** foreslås tatt ut av skjemaet for Felter markert med mørk grått foreslås endret/er nytt KOSTRA 2010 KOMMUNE-STAT-RAPPORTERING Skjema nr. 50 RA-nr Skjemanavn Samferdsel Funksjonene 721 Fylkesveier - miljø- og trafikksikkerhetstiltak, 730 Bilruter, 731 Fylkesveiferger, 732 Båtruter, 733 Transport for funksjonshemmede, 734 Sporveier og forstadsbaner Oppgavene samles inn av Statistisk sentralbyrå med hjemmel i 2-2 (1) i Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar Opplysninger om fylket Fylkenr. Fylkeskommunens navn Navn skjemaansvarlig E-post skjemaansvarlig Tlfnr. 2. Kostnader miljøtiltak (del av funksjon 721) 2.1. Oppgi kostnadene (ekskl. investeringer) i kroner ekskl. mva. til: - drift av støyskjermer og andre støytiltak (prosess 72.8) - drift av grøntarealer og skråninger (prosess 74.8) - drift av rasteplasser, toaletter, leskur mm, renhold av vegbane og vegområde, drift av kontrollplasser og veieplasser (prosess ) - alle nye tiltak med formål å fremme miljø (fremgår av bevilgningskoden) 3. Funksjonene samlet 3.1.a Antall skyssberettigede elever i grunnskolen i alt: 3.1.b Antall skyssberettigede elever i videregående skole i alt: 4. Bilruter (funksjon 730) 4.1.a Antall reiser i alt: 4.1.b Av dette grunnskolereiser: 4.1.c Av dette videregående skolereiser: 4.2.a Antall elever i grunnskolen med lukket skoleskyss: 4.2.b Antall elever i videregående skole med lukket skoleskyss: 4.2.c Kostnader ved lukkede skolebarntransporter i alt i hele kroner ekskl. mva: 4.3. Antall rutekilometer: 4.4. Antall passasjerkilometer: 4.5. Antall setekilometer: 5. Fylkesveiferger (funksjon 731) 5.1.a Antall reiser i alt: 5.1.b Av dette grunnskolereiser: 5.1.c Av dette videregående skolereiser: 5.2. Utseilt distanse: 5.3. Antall passasjerkilometer: 5.4. Antall pbe-km: 5.5. Tilbudt pbe-km (kapasitet): 6. Båtruter (funksjon 732) 6.1.a Antall reiser i alt: 6.1.b Av dette grunnskolereiser: 6.1.c Av dette videregående skolereiser: Veiledning 6.2. Utseilt distanse: 6.3. Antall passasjerkilometer: 6.4. Antall plasskilometer: 7. Transport for funksjonshemmede (funksjon 733) 7.1. Antall reiser: 7.2. Antall brukere 8. Sporveier og forstadsbaner (funksjon 734) 8.1.a Antall reiser i alt: 8.1.b Av dette grunnskolereiser: 8.1.c Av dette videregående skolereiser: 8.2. Antall vognkilometer: 8.3. Antall passasjerkilometer: 8.4. Antall plasskilometer: 68

71 Vedlegg 4: Utkast til rettledning for fylkesskjema for 2010 Felter markert med *** foreslås tatt ut av rettledningen for Felter markert med mørk grått er nytt/foreslås endret Generelt Formålet med skjemaet er å hente inn tjenestedata om den tilskuddsberettigede delen av fylkeskommunenes virksomhet innen kollektivtransport. Det vil si de transporttjenestene fylkeskommunen kjøper og som erstatter fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Andre opplysninger som er relevante for å belyse området, hentes inn fra administrative registre og skjer altså utenom KOSTRAs innsamlingsrutiner. Det fylles ut ett skjema pr. fylkeskommune. Fylkesnummer og -navn registreres automatisk i den elektroniske blanketten. Navnet og telefonnummeret til den som har fylt ut skjemaet føres opp, samt e-post adresse hvis den er tilgjengelig Oppgi kostnadene eksklusive investeringer i hele kroner ekskl. mva. for de fire strekpunktene på skjemaet samlet. Dette tilsvarer henholdsvis prosesskodene 72.8, 74.8, For nye tiltak med formål å fremme miljø vises det til bevilgningskoden. For flere opplysninger om prosesskodene, se KOSTRA-veilederen, a 3.1.b 4.1.a 4.2.c Oppgi antall skyssberettigede grunnskoleelever samlet for transportformene bilruter, fylkesveiferger, båtruter, sporveis- og forstadsbaner og transport for funksjonshemmede. Ta også med antall skyssberettigede til ordningen med lukkede skoletransporter/tilleggsskyss. Oppgi antall skyssberettigede elever i den videregående skolen samlet for transportformene bilruter, fylkesveiferger, båtruter, sporveis- og forstadsbaner og transport for funksjonshemmede. Ta også med antall skyssberettigede til ordningen med lukkede skoletransporter/tilleggsskyss, samt elever som har ungdomskort (selv om dette kortet kan brukes på vanlige ruter utover skoletid). Oppgi antall bussreiser med tilskudd i alt, dvs. både ordinære reiser og skolereiser. Oppgi kostnadene ved lukkede skoletransporter/tilleggsskyss (utgifter til drosjetransport, direkte skyssgodtgjørelse mv.). Oppgi beløpet i hele kroner ekskl. mva Rutekilometer: Summen av den avstanden som kjøres i rute. Oppgi kjørte kilometer i rute. Ved kjøring av assistanse-/dubleringsbuss, regnes produksjon i rute fra den holdeplass kjøringen starter til den holdeplass kjøringen avsluttes 4.4. Antall reiser (passasjerer) multiplisert med gjennomsnittlig reiselengde Setekilometer: Sum sitteplasser multiplisert med rutekilometer per kjøretøy. Det er bussens tillatte antall sitteplasser i henhold til kjøretøyforskriftene/vognkort som skal legges til grunn. Rutekilometer defineres som summen av den avstanden som kjøres i rute. Hvis eksakt informasjon mangler må gjennomsnittstall benyttes 5.1.a Oppgi antall tilskuddsberettigede reiser med fylkesveiferger i alt, dvs. både ordinære reiser og skolereiser Utseilt distanse defineres som utseilte kilometer i rute Antall reiser (passasjerer) multiplisert med gjennomsnittlig reiselengde Antall transporterte kjøretøy (pbe) multiplisert med transportlengde Oppgi antall pbe-plasser multiplisert med utseilt distanse. 6.1.a Oppgi antall tilskuddsberettigede reiser med båtruter i alt, dvs. både ordinære reiser og skolereiser Utseilt distanse defineres som utseilte kilometer i rute Antall reiser (passasjerer) multiplisert med gjennomsnittlig reiselengde Tallet på passasjerplasser multiplisert med utseilt distanse Oppgi antall reiser, dvs. antall personer reist med transportordningen for funksjonshemmede og andre bevegelighetshemmede (i hovedsak eldre) Oppgi antall brukere av transportordningen for funksjonshemmede og andre bevegelighetshemmede. 8.1.a Oppgi antall tilskuddsberettigede reiser med sporveier og forstadsbaner i alt, dvs. både ordinære reiser og skolereiser 8.2. Vognkilometer defineres som utkjørt distanse i rute og posisjonskjøring Antall reiser (passasjerer) multiplisert med gjennomsnittlig reiselengde Tallet på passasjerplasser (sitte- og ståplasser) multiplisert med vognkilometer. 69

72 70

73 Vedlegg 5: Utviklingen i funksjonsinndelingen på området Samferdsel Vedtatt for 2000 Forslag for 2002 Vedtatt for 2002 Kommune-Kostra 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak Flyplasser/flyruter inkludert 333 Veier og gater 333 Kommunale veier - drift, vedlikehold, nyanlegg 334 Kommunale veier - miljø- og trafikksikkerhetstiltak (inkl. gatelys) Fylkes-KOSTRA 720Fylkesveier 720 Fylkesveier - nyanlegg, drift og vedlikehold 721 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak 730 Kollektivtransport 730 Bilruter 730 Bilruter Uendret fra Samferdselsbedrifter/transporttiltak Uendret 333 Kommunale veier, drift, vedlikehold, fornyelse og nyanlegg for framkommelighet Ny tekst og forslag til opplegg for å skille 333 og 334 gjennomført i Kommunale veier, drift, vedlikehold og nye tiltak som fremmer miljø samt sikkerhet og trygghet for myke trafikanter Ny tekst og forslag til opplegg for å skille 333 og 334 gjennomført i X Gatelys Forslag til ny funksjon 720 Fylkesveier - nyanlegg, drift og vedlikehold Gitt mer detaljert forklaring til føring. Gjennomføres fom Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Gitt mer detaljert forklaring til føring. Gjennomføres fom Fylkesveiferjer 731 Fylkesveiferjer Uendret fra Båtruter 732 Båtruter Uendret fra Transport for funksjonshemmede 733 Transport for funksjonshemmede. skoleelever Endret innhold i forhold til Foreslås å omfatte transportordningen for funksjonshemmede (ekskl. transport av funksjonshemmede skoleelever) 734 Sporveier og forstadsbaner 734 Sporveier og forstadsbaner Uendret fra x Lukket skoletransport/tilleggsskyss (drosje, direkte skyssgodtgjørelse mv.) Nytt funksjonsnummer 330 Uendret 333 Opplegget knyttet til å styre tiltakene via prosesskoder til funksjonen vil ventelig få full effekt først i regnskapet for Opplegget knyttet til å styre tiltakene via prosesskoder til funksjonen vil ventelig få full effekt først i regnskapet for Forslaget om ny funksjon ble ikke akseptert/vedtatt 720 Opplegget knyttet til å styre tiltakene via prosesskoder til funksjonen vil ventelig få full effekt først i regnskapet for Opplegget knyttet til å styre tiltakene via prosesskoder til funksjonen vil ventelig få full effekt først i regnskapet for Uendret (forslag til nye undertekster fom. 2003) 731 Uendret (forslag til nye undertekster fom. 2003) 732 Uendret (forslag til nye undertekster fom. 2003) Forslaget til endret innhold ble vedtatt. Full effekt fom. regnskapsåret Uendret 73x Forslaget til ny funksjon for tilleggsskyssen ble ikke akseptert/vedtatt

74 Vedlegg 6: Funksjonsinndelingen for 2010-rapporteringen Funksjonsinndelingen som gjaldt for 2009-rapporteringen for KOSTRA-funksjonene innen Samferdsel finnes her: Veiledningen for 2010-rapporteringen vil normalt bli gjort tilgjengelig på KRDs WEB-sider i november Det er ikke ventet særlige endringer i veilederen for KOSTRA Samferdsel fra 2010 til 2011, eventuelt bare noen mindre rokkeringer av tiltak/prosesskoder knyttet til funksjonene 333 og 334 (kommunale veier). 72

75 Vedlegg 7: Forslag til nøkkeltall for kommunene for 2010 Felter markert med *** foreslås tatt ut for Felter markert med mørk grått er nytt/foreslås endret Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt MVA-kompensasjon drift, samferdsel, pr. innbygger (kroner) MVA-kompensasjon investering, samferdsel, pr. innbygger (kroner) Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdselsbedr./transporttiltak Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier - drift/vedlikehold, nyanl. Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier - miljø- og trafikksikk. Netto driftsutgifter for samf. i alt i pst. av samlede netto driftsutg. Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdselsbedr./transporttiltak Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, komm.veier - drift/vedlikehold/nyanl. Brutto investeringsutg. i kr pr. innbygger, komm. veier - miljø-/trafikksikk. Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei Kostn. i kr til gatebelysn. pr. lyspunkt langs fylkes-/riksvei som kommunen betaler for Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km fylkes-/riksvei, komm. ansvar for belysn Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei Kommunalt tilskudd i kr pr. km skogsbilvei Dekningsgrad Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger Private veier det ytes kommunalt tilskudd til. Pst. Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb. Kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere. Pst. Innfartsparkeringplasser. Antall pr innbyggere Personbiler. Antall pr innbyggere Produktivitet Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier i alt Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei Korrigerte brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate i alt Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate, drift og vedl., nyanl. Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate-miljø-/trafikksikkerh. Brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate-miljø-/trafikksikkerh.,inkl. gang- og sykkelveier Brutto driftsutg. i kr pr. km vei og gate, komm. veier-drift/vedl.nyanl. Brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate-miljø-/trafikksikkerh. Andel fylkesvei med fast dekke. Prosent Tilleggsdata ***Utslipp av svevestøv (PM10) fra veitrafikken pr. km2 areal fysisk nedbygd av infrastruktur i tettbygd og spredtbygd strøk. Kommune over innbyggere*** Andel kommunale veier og gater med fast dekke. Prosent Antall km kommunale veier og gater med belysning pr innb. Antall km riks- og fylkesveier med belysning pr innb. Antall lyspunkter pr. km kommunal vei og gate med belysning Antall lyspunkter langs kommunal vei og gate pr. kvadratkilometer Antall parkeringsplasser skiltet for handikappede pr innbygger Antall utstedte parkeringstillatelser for handikappede pr innbygger 73

76 Vedlegg 8: Forslag til nøkkeltall for fylkene for 2010 Felter markert med *** foreslås tatt ut for Felter markert med mørk grått er nytt/foreslås endret Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Mva-kompensasjon drift, samferdsel pr. innbygger (kroner) Mva-kompensasjon investering, samferdsel pr. innbygger (kroner) Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, fylkesveier i alt Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, fylkesveier - nyanl./drift./vedl. Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, fylkesveier - miljø/trafikksikkerh. Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, bilruter Netto driftutgifter i kr pr. innbygger, fylkesveiferger Netto driftutgifter i kr pr. innbygger, båtruter Netto driftutgifter i kr pr. innbygger, transport for funksjonshemmede Netto driftutgifter i kr pr. innbygger, sporveier og forstadsbaner Netto driftsutg. for samferdsel i alt i pst. av samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. for fylkesveier i alt i pst. av netto driftsutg. samf. ialt Netto driftsutg. for fylkesv.-nyanl./drift/vedl. i pst. av netto dr.utg. samf. i alt Netto driftsutg. for fylkesv.-miljø-/tr.sikkerhet i pst. av netto dr.utg. samf. i alt Netto driftsutg. for bilruter i pst. av samlede netto dr.utg. samf. i alt Netto driftsutg. for fylkesveiferger i pst. av netto dr.utg. samf. i alt Netto driftsutg. for båtruter i pst. av netto dr.utg. samf. i alt Netto driftsutg. for transp. for funksjonsh. i pst. av netto dr.utg. samf. i alt Netto driftsutg. for sporv. og forstadsb. i pst. av netto dr.utg. samf. i alt Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Brutto inv.utg.i kr pr. innb., fylkesveier i alt Brutto investeringsutg. i kr pr. innb., fylkesveier - nyanl./drift./vedl. Brutto investeringsutg. i kr pr. innb., fylkesveier- miljø-/trafikksikkerhet Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, bilruter Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, fylkesveiferger Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, båtruter Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, transp. for funksjonsh. Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, sporv. og forstadsbaner Tilskudd i kr pr. innbygger, bilruter Tilskudd i kr pr. innbygger, fylkesveiferger Tilskudd i kr pr. innbygger, båtruter Tilskudd i kr pr. innbygger, transport for funksjonshemmede Tilskudd i kr pr. innbygger, sporveier og forstadsbaner Tilskudd i kr pr. reise, bilruter Tilskudd i kr pr. reise, fylkesveiferger Tilskudd i kr pr. reise, båtruter Tilskudd i kr pr. bruker, transportordningen for funksjonshemmede Tilskudd i kr pr. reise, sporveier og forstadsbaner Tilskudd i kr pr. passasjerkm, bilruter Tilskudd i kr pr. pbe-kilometer, fylkesveiferger Tilskudd i kr pr. passasjerkilometer, båtruter Tilskudd i kr pr. passasjerkilometer, sporveier og forstadsbaner Transportkapasitet, bilruter Transportkapasitet, båtruter Transportkapasitet, sporveier og forstadsbaner Dekningsgrad Fylkesvei med fast dekke. Prosent Fylkesvei med tillatt aksellast 10 tonn. Prosent Fylkesvei med tillatt aksellast 8 tonn. Prosent Fylkesvei med hastighet = 50 km/t. Prosent 74

77 Andel fylkesvei med vegbredde mindre enn 6 m. Prosent Personbiler. Antall pr innbyggere Antall skolereiser i grunnskolen per innb., 6-15 år. Bilruter Antall skolereiser i grunnskolen per innb., 6-15 år. Fylkesveiferger Antall skolereiser i grunnskolen per innb., 6-15 år. Båtruter Antall skolereiser i grunnskolen per innb., 6-15 år. Sporveier og forstadsbaner Antall skolereiser i videregående skole per innb., år. Bilruter Antall skolereiser i videregående skole per innb., år. Fylkesveiferger Antall skolereiser i videregående skole per innb., år. Båtruter Antall skolereiser i videregående skole per innb., år. Sporveier og forstadsbaner Antall skolereiser per innb., 6-18 år. Bilruter Antall skolereiser per innb., 6-18 år. Fylkesveiferger Antall skolereiser per innb., 6-18 år. Båtruter Antall skolereiser per innb., 6-18 år. Sporveier og forstadsbaner Reiser pr innbygger, bilruter Reiser pr innbygger, fylkesveiferger Reiser pr innbygger, båtruter Reiser pr innbygger, transport for funksjonshemmede Reiser pr innbygger, sporveier og forstadsbaner Transportordningen for funksjonshemmede. Antall brukere pr innb. ***Vognkilometer pr innbygger, bilruter*** Rutekilometer pr innbygger, bilruter Utseilt distanse i km pr innbygger, fylkesveiferger Utseilt distanse i km pr innbygger, båtruter Vognkilometer pr innbygger, sporveier og forstadsbaner Antall setekm for buss pr. innbygger ***Frekvens. Vognkilometer per linjekilometer for buss*** ***Kapasitet på busstilbud. Setekilometer per linjekilometer. Fylke*** Busser i fylkesintern transport. Andel med lavgulv/laventre. Prosent Antall skyssberettigede elever i grunnskolen i prosent av alle elever i grunnskolen Antall skyssberettigede elever i videregående skole i prosent av alle elever i videregående skole Andel elever med lukkede skolebarntransporter i grunnskolen i prosent av alle skyssberettigede elever i grunnskolen. Prosent Andel elever med lukkede skolebarntransporter i videregående skole i prosent av alle skyssberettigede elever i videregående skole. Prosent Antall drepte og skadde i ulykker med buss innblandet Produktivitet Netto driftsutgifter per foretatt reise, bilruter Netto driftsutgifter per foretatt reise, fylkesveiferger Netto driftsutgifter per foretatt reise, båtruter Netto driftsutgifter per foretatt reise, sporveier og forstadsbaner Brutto driftsutgifter i kr pr. km. fylkesvei i alt Brutto driftsutgifter i kr pr. km fylkesvei-nyanl./drift./vedl. Brutto driftsutg. i kr pr. km fylkesvei-miljø-/trafikksikkerhetst. Kapasitetsutnytting i pst, bilruter Kapasitetsutnytting i prosent, båtruter Kapasitetsutnytting i prosent, sporveier og forstadsbaner Utdypende tjenesteindikatorer Andel foretatte skolereiser i grunnskolen i prosent av alle reiser, bilruter. Prosent Andel foretatte skolereiser i grunnskolen i prosent av alle reiser, fylkesveiferger. Prosent Andel foretatte skolereiser i grunnskolen i prosent av alle reiser, båtruter. Prosent Andel foretatte skolereiser i grunnskolen i prosent av alle reiser, sporveier og forstadsbaner. Prosent Andel foretatte skolereiser i videregående skole i prosent av alle reiser, bilruter. Prosent Andel foretatte skolereiser i videregående skole i prosent av alle reiser, fylkesveiferger. Prosent Andel foretatte skolereiser i videregående skole i prosent av alle reiser, båtruter. Prosent Andel foretatte skolereiser i videregående skole i prosent av alle reiser, sporveier og forstadsbaner. Prosent 75

78 Andel øvrige reiser (ekskl. skolereiser) i prosent av alle reiser, bilruter. Prosent Andel øvrige reiser (ekskl. skolereiser) i prosent av alle reiser, båtruter. Prosent Andel øvrige reiser (ekskl. skolereiser) i prosent av alle reiser, sporveier og forstadsbaner. Prosent Andel øvrige reiser (ekskl. skolereiser) i prosent av alle reiser, fylkesveiferger. Prosent Skolereiser i pst. av alle reiser, bilruter Skolereiser i pst. av alle reiser, fylkesveiferger Skolereiser i pst. av alle reiser, båtruter Skolereiser i pst. av alle reiser, sporveier og forstadsbaner Reiselengde i km, bilruter. Gjennomsnitt Reiselengde i km, fylkesveiferger. Gjennomsnitt Reiselengde i km, båtruter. Gjennomsnitt Reiselengde i km, sporveier og forstadsbaner. Gjennomsnitt Pbe-kilometer pr. innbygger, fylkesveiferger Tilbudt pbe-kilometer pr. innbygger, fylkesveiferger Kostnader ved lukkede skoletransporter i alt per elev transportert i lukket skoletransport, bilruter Tilleggsdata Antall veitrafikkulykker per innbyggere Antall veitrafikkulykker per motorkjøretøyer Andel europa-/riksvei med vegbredde mindre enn 6 m. Prosent Andelen tuneller på europa-/riksveier med høydebegrensning 4 m eller lavere. Prosent Andelen bruer på europa-/riks- og fylkesveier med tillatt aksellast 10 tonn og over. Prosent Spordybde på fylkesveinettet Andelen underganger på fylkesvei med høydebegrensning 4 m eller lavere. Prosent Andelen underganger på europa-, riks- og fylkesvei med høydebegr. 4 m eller lavere. Prosent Antall drepte og skadde i ulykker med buss Nye indikatorer for 2010 ***Rutekilometer pr innbygger, bilruter. Datakilde: KOSTRA-skjema 50. Tall for innbygger fra SSBs befolkningsstatistikk*** ***Andel av riks- og fylkesveinettet som er nyasfaltert/reasfaltert/lappet i Det må arbeides med korrekt teksting av indikatoren når dataene mottas fra Statens vegvesen. Datakilde: Antall km i alt og som er dekkelagt i 2010 fra Nasjonal vegdatabank*** ***Andel av henholdsvis motorvei og motorfrafikkvei som er nyasfaltert/reasfaltert/lappet i Det må arbeides med korrekt teksting av indikatoren når dataene mottas fra Statens vegvesen. Datakilde: Antall km i alt (km regnet som feltlengde) og som er dekkelagt i 2010 (km regnet som feltlengde) fra Nasjonal vegdatabank*** ***Andelen av riksveinettet som har midtrekkverk. Datakilde: Nasjonale vegdatabank. Km med midtrekkverk og kilometer i alt*** ***Andelen av riksveinettet som har midtfelt. Datakilde: Nasjonale vegdatabank. Km med midtfelt og kilometer i alt*** ***Andelen av riksveinettet som har støyskjermer/voller. Datakilde: Nasjonale vegdatabank. Km med støyskjerming/voller og kilometer i alt*** ***Andelen av fylkesveinettet som har støyskjermer/voller. Datakilde: Nasjonale vegdatabank. Km med støyskjerming/voller og kilometer i alt*** 76

79 Vedlegg 9: Oversikt over ønskede dataleveranser fra SVV i 2011 for statistikkåret 2010 Fordeling på regionalt nivå Statistikk/navn Måleenhet Tids-periode Hele landet Fylke Kommune Europa-, riks-, fylkes-, kommune-, privat- og skogsbilvei Km 2010 x x x Fylkesvei med fast dekke Km 2010 x x x Motorvei (tidligere klasse A) Km 2010 x x Motortrafikkvei (tidligere klasse B) Km 2010 x x Fylkesvei med tillatt aksellast 10 tonn og over Km 2010 x x Fylkesvei med tillatt aksellast opp til og med 8 tonn Km 2010 x x Fylkesvei med hastighet = 50 km/t eller lavere Km 2010 x x Europa- og riksvei med vegbredde < 6 meter Km 2010 x x Fylkevei med vegbredde < 6 meter Km 2010 x x Antall underganger på europa- og riksveger og fylkesveger Antall 2009 og x x 2010 Antall underganger på europa- og riksveger og fylkesveger med høgdebegrensning Antall 2009 og x x 4,10 m eller lavere 2010 Fylkesvei med fast dekke som har spordybde over 17 mm Km 2010 x x Fylkesvei med fast dekke >5000 ÅDT Km 2010 x x Kommunevei med fartsgrense 40 km/t eller lavere Antall statlig vedlikeholdte tunneler europa- og riksveg og fylkesveger (både tuneller og tunelløp) Lengde statlig vedlikeholdte tunneler på europa-, riks- og fylkesveg (både tuneller og tunelløp) Km 2010 x x Antall Km 2009 og og 2010 Antall vegbruer over 2,5 meter på europa-, riks- og fylkesveg Antall 2009 og 2010 Antall vegbruer over 2,5 meter på europa- og riksvei som er skiltet med tillatt aksellast Antall 2009 og på 10 tonn 2010 Antall kilometer med midtrekkverk, fordelt på veitype Km 2009 og 2010 Antall kilometer med midtfelt (rumlefelt), fordelt på veitype Km 2009 og 2010 Antall kilometer med vegbelysning (statlig eller fylkeskommunalt ansvar) fordelt på Km 2009 og veitype 2010 Antall kilometer med støyskjermer og voller fordelt på veitype Km 2009 og 2010 Antall kilometer kommunale veier og gater (statlig eller fylkeskommunalt ansvar) med Km 2009 og belysning 2010 Antall kilometer gang- og sykkelveier (statlig eller fylkeskommunalt ansvar) Km 2009 og 2010 Antall km ny asfalt på fylkesvei KM 2009 og 2010 Antall km reasfaltert (inkl. lapping) på fylkesvei KM 2009 og 2010 Antall km ny asfalt på europa-/riksvei (1 felt i hver retning) KM 2009 og 2010 Antall km reasfaltering (inkl. lapping) på europa-/riksvei (1 felt i hver retning) KM 2009 og 2010 Antall km ny asfalt på europa-/riksvei (2 eller flere felt i hver retning) KM 2009 og 2010 Antall km reasfaltering (inkl. lapping) på europa-/riksvei (2 eller flere felt i hver retning) KM 2009 og 2010 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 77

80 Vedlegg 10: Notat fra Østlandssamarbeidet til arbeidsgruppa for KOSTRA Samferdsel Sentrale begreper og definisjoner i KOSTRA Samferdsel og SSBs offisielle kollektivtransportstatistikk I møte av 27. april 2010, ble arbeidsgruppa mellom Østlandssamarbeidet og SSB enige om å anbefale overfor arbeidsgruppa for KOSTRA Samferdsel at det gjøres noen endringer i definisjoner og spørreskjema (skjema 50) i KOSTRA knyttet til bussdelen. For oversiktlighetens skyld inneholder notatet også forslag som berører SSBs kollektivtransportstatistikk (for informasjon om denne undersøkelsen, se følgende lenke: Statistikk kildene i rubrikkene nedenfor er slik ovennevnte arbeidsgruppe anbefaler og ikke nødvendigvis slik det er per i dag. Rutekilometer Statistik k-kilde KOSTRA/ Kollektiv Variab elnavn Rutekilomete r Offisiell definisjon Summen av den avstanden som kjøres i rute Veiledningstekst i skjema Oppgi kjørte kilometer i rute. Ved kjøring av assistanse-/dubleringsbuss, regnes produksjon i rute fra den holdeplass kjøringen starter til den holdeplass kjøringen avsluttes Vognkilometer Statistik k-kilde Kollektiv Variab elnavn Vognkilomete r Offisiell definisjon Summen av den avstanden som kjøres i og utenfor rute Veiledningstekst i skjema Oppgi kjørte kilometer i alt, dvs. medregnet posisjonskjøring og annen tomkjøring Kommentarer/anbefalinger: Arbeidsgruppa foreslår at spørsmålet om Vognkilometer erstattes med Rutekilometer i KOSTRA-skjema 50 fra og med 2010-skjemaet som klargjøres for rapportering senhøstes 2010 Hvis det er ønskelig fortsatt å publisere tall for vognkilometer i KOSTRA i tillegg til i kollektivstatistikken, hentes informasjon om andelen posisjonskjøring og tomkjøring fra kollektivstatistikken for estimering av vognkilometer ut fra rutekilometer. SSB vil fortsette med å innhente informasjon om både vognkilometer og rutekilometer til Kollektivtransportstatistikken, siden den er mer detaljert enn KOSTRA-rapporteringen Definisjonen av vognkilometer i dagens kollektivstatistikk omfatter ikke Annen tomkjøring. Arbeidsgruppa anbefaler at SSB inkluderer annen tomkjøring i begrepet vognkilometer i kollektivstatistikkskjemaet fra rapporteringsåret 2010 som sendes ut våren

81 Passasjerkilometer Dette er et sentralt mål på produksjonen. Det er derfor et problem at kvaliteten på de rapporterte/publiserte tallene kan diskuteres. Det er ennå ikke konkludert endelig med hensyn på mulige tiltak for å etablere bedre kvalitet på denne variabelen. SSB vil hente inn data over gjennomsnittlig transportlengde fra TØI for de 3 siste RVU ene og gi en vurdering av datakvaliteten som presenteres for arbeidsgruppa (Østlandssam./SSB). I oppstillingen vil reiselengden fra Kollektivundersøkelsen også bli tatt inn, samt at det vil bli beregnet nye tall for passasjerkilometer med utgangspunkt i de justerte tallene for gjennomsnittlig reiselengde. Et nærmere samarbeid med TØI/SD om problemstillingen kan bli aktuelt Statistik k-kilde KOSTRA(?)/ Kollektiv Variab elnavn Passasj erkilomete r Offisiell definisjon Sum antall kilometer hver passasjer har reist Veiledningstekst i skjema I prinsippet skal det oppgis samlet reiselengde for alle busstrafikanter. Siden informasjon om avstigning som regel mangler må tallet beregnes med utgangspunkt i informasjon om gjennomsnittlig reiselengde, dvs. antall passasjerer multiplisert med gjennomsnittlig reiselengde. Opplysninger om gjennomsnittlig reiselengde kan for eksempel hentes fra periodiske tellinger Kommentarer/anbefalinger: Gruppa anbefaler gruppa at det fortsatt publiseres tall for passasjerkilometer både gjennom KOSTRA- og kollektivtransportundersøkelsen Spørsmålet om passasjerkilometer vil bli vurdert tatt ut av KOSTRA-skjemaet (jf. ovenfor), og beregnet med utgangspunkt i tall fra Reisevaneundersøkelsen over gjennomsnittlig transportlengde etter fylke og passasjertall fra KOSTRA Spørsmålet opprettholdes i kollektivundersøkelsen, siden det her er nødvendig å fordele passasjerkilometer på ruteform og byområde Påstigninger Det er ikke tatt en endelig beslutning på om alle som rapporterer skal beregne tallet på elevreiser med utgangspunkt i regelen nevnt i veiledningsteksten. Metoden vil bli sjekket ut for hhv. Vestfold og Hedmark, og sammenholdt med informasjon de selv har. Det er fordeler og ulemper med alle metodene. Ved overgang til elektronisk billettering underestimeres elevreisene. Gammel registreringsmetode overestimerer den. Den foreslåtte beregningsmetoden vil kanskje også overestimere antallet, men ikke så mye som tidligere. En fordel er at tallene vil bli sammenliknbare for alle fylkene. Statistik k-kilde KOSTRA/ Kollektiv Variab elnavn Påstigning er Offisiell definisjon Sum antall påstigninger for hver delreise Veiledningstekst i skjema Sum antall påstigninger for hver delreise, dvs. reise fra ett sted til et annet. Ved overgang starter en ny delreise. Elevreiser med buss skal også tas med. Elevreiser beregnes ved å ta utgangspunkt i det gjennomsnittlige antallet elever som har rett til skoleskyss i vårsemesteret multiplisert med 97 og tilsvarende for antall elever i høstsemesteret multiplisert med 83. Antallet skyssberettigede korrigeres for antallet som har rett til spesialskyss (drosje) 79

82 Kommentarer/anbefalinger: Gruppa anbefaler at begrepet Påstigninger innføres i KOSTRA-skjemaet fra og med rapporteringen for 2010 og erstatter betegnelsen Passasjerer, slik at begrepsbruken blir lik det mer presise begrepet som brukes i kollektivundersøkelsen Det foreslås videre at spørsmålet om antall påstigninger i KOSTRA fortsatt skal omfatte en spesifisering av antall skolereiser, fordelt på henholdsvis grunnskole- og videregående skolereiser Spørsmålet om påstigninger inkl. fordeling på skolereiser tas fortsatt med i kollektivundersøkelsen pga. behovet for inndeling i byområder og ruteform Plasskilometer Statistik k-kilde Kollektiv Setekilometer Statistik k-kilde KOSTRA/ Kollektiv Variab elnavn Plasskilomete r Variab elnavn Setekilomete r Offisiell definisjon Sum sitteplasser og ståplasser multiplisert med rutekilometer per kjøretøy Offisiell definisjon Sum sitteplasser multiplisert med rutekilometer per kjøretøy Veiledningstekst i skjema Det er bussens tillatte antall sitte- og ståplasser i henhold til kjøretøyforskriftene/vognkort som skal legges til grunn. Rutekilometer defineres som summen av den avstanden som kjøres i rute. Hvis eksakt informasjon mangler må gjennomsnittstall benyttes Veiledningstekst i skjema Det er bussens tillatte antall sitteplasser i henhold til kjøretøyforskriftene/vognkort som skal legges til grunn. Rutekilometer defineres som summen av den avstanden som kjøres i rute. Hvis eksakt informasjon mangler må gjennomsnittstall benyttes Kommentarer/anbefalinger: Gruppa anbefaler at spørsmålet om plasskilometer erstattes med spørsmål om setekilometer i KOSTRA-rapporteringen fra og med 2010-skjemaet Gruppa anbefaler videre at det lages nye indikatorer i KOSTRA til publiseringen i 2011, hvor setekilometer og rutekilometer inngår (rutekilometer er tidligere foreslått å erstatte spørsmålet om vognkilometer) Arbeidsgruppa for KOSTRA Samferdsel bør drøfte om det fortsatt skal publiseres indikatorer i KOSTRA hvor plasskilometer inngår. I så fall hentes opplysninger om forholdet mellom plasskilometer og setekilometer fra kollektivstatistikken til bruk for å beregne plasskilometer ut fra setekilometer (innhentet i KOSTRA). Siden endelige tall til KOSTRA publiseres 15.6., kan det være nødvendig å bruke forholdstall fra året før I kollektivundersøkelsen vil det fortsatt bli spurt om både setekilometer og plasskilometer Antall avganger Statist ikk Kollekti v Variab el Antall avganger Definisjon Antall avganger per dag Veiledningstekst i skjema Forslag til tekst etterlyses 80

83 Antall ruter Statist ikk Kollekti v Variab el Antall ruter Definisjon Antall ruter Veiledningstekst i skjema Forslag til tekst etterlyses Kommentarer/anbefalinger: Arbeidsgruppa anbefaler at SSB vurderer å ta inn to nye spørsmål i 2010 statistikken for kollektiv om henholdsvis avganger og ruter. Dette kan være en alternativ måte å lage en indikator for frekvens på, i stedet for å nytte linjekilometer Linjekilometer Kommentarer/anbefalinger: Linjekilometer tas ut av spørreskjemaet for kollektivundersøkelsen for Trasékilometer vil uansett være et bedre mål enn linjekilometer, og ikke vanskeligere å hente inn enn linjekilometer. SSB vil foreta en grundig vurdering av databehovet før spørsmål om linjekm ev. trasékm tas inn igjen i 2010-skjemaet. Som et mål for frekvens mener arbeidsgruppa det kan være mulig å nytte Antall ruter dividert med antall avganger, eventuelt rutekilometer dividert med antall avganger 81

84 Brann- og ulykkesvern Vedlegg: Ingen Eiendommer Vedlegg 1: Skjema 34A: Eiendomsforvaltning areal på utvalgte kommunale formålsbygg Vedlegg 2: Skjema 34B: Eiendomsforvaltning areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF) Vedlegg 3: Skjema 34C: Eiendomsforvaltning areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg Vedlegg 4: Skjema 34D: Eiendomsforvaltning areal på utvalgte fylkeskommunale formålsbygg (KF) Vedlegg 5: Eiendomsskatt i kommunene Kultur Vedlegg 1: Skjema 17: Barne- og ungdomstiltak og støtte til frivillige lag og foreninger 82

85 Landbruk Vedlegg 1: Skjema 32: Forvaltning av landbruksarealer

86 84

87 85

88 Vedlegg 2: Veiledning til skjema 32 for rapporteringsåret 2009 SKJEMA 32 Forvaltning av landbruksarealer 1. Lovhjemmel og funksjonskonto Funksjon 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling. Opplysningene hentes inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Landbruks- og matdepartementet med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner av nr , jf. forskrift av 15. desember 2000 om innrapportering fra kommuner og fylkeskommuner 1 jf. 8., 2. ledd, og i medhold av 2 i Landbruksdepartementets forskrift av 8. desember 2003 Om saksbehandling mv. i kommunene i saker etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 2-2 samtidig benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Hvilke saker skal rapporteres i KOSTRA? Det som skal rapporteres er kommunens vedtak i enkeltsaker etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven, og regulerings- og bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven. Hvilke arealer skal rapporteres? Det skal rapporteres på dyrka og dyrkbar jord, som er vist i Økonomisk kartverk, DMK og arealressurskart (AR5). Arealtall rundes av til nærmeste hele dekar. Dyrka jord skal rapporters selv om den for tiden ikke er i bruk. Dyrkbar jord skal rapporteres selv om det for tiden ikke er aktuelt, verken økonomisk eller politisk, å dyrke opp jorda nå. Veiledning til de enkelte spørsmålsgruppene på skjemaet: 2. Omdisponering etter jordloven Antall saker og berørt areal av dyrka eller dyrkbar jord Saker som kommunen behandler etter jordloven 9, samt saker etter jordloven 12 som innebærer omdisponering av dyrka og/eller dyrkbar jord, skal føres under punkt 2 på skjemaet, og tillatt omdisponerte arealer føres opp under angitt formålsinndeling fordelt på dyrka og dyrkbar jord. Det er resultat av kommunens vedtak som skal oppgis. Opplysninger om utfallet av saker som påklages, både antall saker og berørte arealer, innhentes av SLF utenom KOSTRA. Saker som gjelder midlertidig tidsbestemt omdisponering skal ikke tas med. Hvis det ved utløpet av omdisponeringsperioden så søkes om varig omdisponering, skal disse sakene og tilhørende areal, rapporteres på det året det ble gitt varig omdisponering. Det skal rapporteres omdisponert areal i alle saker som innvilges, helt eller delvis, etter jordloven 9, inkludert de saker etter jordloven 12 som innebærer omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. Antall innvilgede saker og antall dekar omdisponert areal skal oppgis uavhengig av om omdisponeringen faktisk blir gjennomført. Det vil si at det også skal oppgis saker hvor manglende tillatelser etter annet lovverk, som f.eks. plan- og bygningsloven, hindrer gjennomføring. Dersom tillatelsen til omdisponering faller bort på grunn av at tiltaket ikke gjennomføres innen den 3-årsfrist som er angitt i loven, skal arealet ikke rapporteres som tilbakeført areal eller trekkes i fra annet omdisponert areal, i senere KOSTRA-rapporter. Dyrka eller dyrkbar jord omdisponert til tilleggsnæring i landbruket skal oppgis under formålet Annet landbruksområde. 3. Omdisponering etter plan- og bygningsloven Planer etter plan- og bygningsloven 86

89 I KOSTRA er det vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som skal rapporteres. Det skal rapporteres på samme formålsinndeling for hele året 2009, uavhengig av endringer i plan- og bygningsloven 1. juli Alle regulerings- og bebyggelsesplaner skal rapporteres, også de som er i overensstemmelse med kommuneplanens arealdel (der planformål i regulerings- eller bebyggelsesplan er i tråd med kommuneplanen eller der arealet er omfattet av bestemmelser som spredt utbygging med krav om regulerings- eller bebyggelsesplan). Det skal ikke rapporteres på arealdel til kommuneplan eller kommunedelplan. Byggeområder i kommuneplan der det ikke er stilt krav om regulerings- eller bebyggelsesplan vil derfor ikke bli fanget opp av rapportering av planer etter plan- og bygningsloven. Kun arealer som ikke tidligere er berørt av regulerings- eller bebyggelsesplan skal rapporteres. Unntaket er at arealer regulert til landbruk skal rapporteres dersom de omreguleres til andre formål. Hvis en vedtatt plan endres til å omfatte større arealer, så skal nytt regulert areal rapporteres. Endringer som gjør at planen omfatter mindre arealer, skal ikke registreres. Planer som ikke er endelig vedtatt på grunn av en innsigelse, skal ikke rapporteres før innsigelsen er avklart og planen eventuelt er vedtatt. Planer hvor det foreligger klage fra parter med rettslig klageinteresse, skal ikke rapporteres før klagen er ferdig behandlet, og da hvis planvedtaket er stadfestet. Dette gjelder også når klagen ikke er gitt oppsettende virkning. Forslag til reguleringsplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da de ble lagt ut. Omdisponering av arealer etter både gammel og ny lovgivning føres under punkt 3.1. og 3.2. i skjema. Tabellen under viser i hvilke formålskategorier arealene skal føres på ved de to lovanvendelsene Formål fra KOSTRA som skal brukes i hele 2009: Formål etter ny PBL: Område for boliger Fritidsbebyggelse Forretninger, kontorer, industri Område for offentlige formål og andre allmennyttige formål Annet byggeområde Landbruksområde Offentlig trafikkområde Friområde Fareområde Område for golfbane Spesialområde Fellesområde Fornyelsesområde Spesialområde, friområde el. Fareområde 1. Boligbebyggelse 2. Fritidsbebyggelse 3. Kjøpesenter, forretninger, næringsbebyggelse 4. Offentlig eller privat tjenesteyting 5. Annen bebyggelse og anlegg; herunder idrettsanlegg, råstoffutvinning, campingplass, godsterminal, lager, renovasjonsanlegg, telekommunikasjonsanlegg, grav- og urnelund. 6. Landbruk, natur, friluft og reindrift; dvs. alle kombinerte formål med landbruk 7. Samferdselsanlegg Grønnstruktur Utgår Område for golfbane Teknisk infrastruktur og forsvar (ikke samferdsel) Utgår Utgår Bruk og vern av sjø og vassdrag (m. strandsone) 4. Nydyrking Hvilke tiltak som regnes som nydyrking, går fram av egen forskrift om nydyrking. Se nærmere om dette i rundskriv M-19/

90 På samme måte som under omdisponering skal areal her oppgis i hele dekar. Areal under 1 dekar angis som 1 dekar i rapporten. Det er kommunens vedtak i sakene som skal rapporteres. Utfallet av de saker som påklages til fylkeslandbruksstyret innhentes av SLF direkte fra fylkesmannen. 5. Deling av eiendom etter jordloven Alle søknader om deling av eiendom etter jordloven 12 skal med her, også opprettelse av leieavtaler for del av eiendom utover 10 år, festeavtaler og lignende. Vurdering av spørsmålet om to landbrukseiendommer utgjør en driftsenhet skal ikke med. Det er kommunens endelige vedtak i saken som skal rapporteres. Utfallet av de saker som påklages rapporteres direkte fra fylkesmannen til SLF. 6. Søknader etter konsesjonsloven De kommuner som etter søknad har fått innført forskrift etter konsesjonsloven 7 er opplistet på SLF sin hjemmeside på Internett. Se for øvrig 201&p_d_c=&p_d_v=2530&p_d_i=-181&p_d_c=&p_d_v=2530&p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=8244 for nærmere omtale av hvilke kommuner som har innført slik forskrift, samt nærmere om innholdet i bestemmelsene. Rapporteringen skal bare omfatte de konsesjonssaker som oppstår som følge av at kommunen har innført forskrift. Det er kommunens endelige vedtak i saken som skal rapporteres. Utfallet av de saker som påklages rapporteres direkte fra fylkesmannen til SLF. Endringer i konsesjonsloven med virkning fra 1. juli 2009 Det skjedde endringer i konsesjonsloven med virkning fra 1. juli Dette får følgende betydning for rapportering av konsesjonssøknader: Var søknaden om konsesjon ikke endelig avgjort 1. juli 2009 skal søknadsbehandlingen følge de nye bestemmelsene selv om søknaden er sendt til kommunen før ikrafttredelsen. For rapporteringen betyr dette at datoen for resultatet (vedtaket) blir utslagsgivende for hvor i skjemaet konsesjonssøknadene skal føres. Er avgjørelsen av søknaden datert før 1. juli 2009 føres resultatene under punkt Er avgjørelsen datert 1. juli 2009 eller senere skal resultatene føres under punkt Det er kommunens endelige vedtak i saken som skal rapporteres. Utfallet av de saker som påklages rapporteres direkte fra fylkesmannen til SLF. 7. Boplikt etter konsesjonsloven og odelsloven før lovendringen Det skjedde endringer i bopliktsreglene med virkning fra 1. juli Dette får følgende betydning for rapporteringen: Er innsendt søknad om fritak fra boplikt ikke endelig avgjort før 1. juli 2009 skal behandlingen av søknaden følge reglene som gjaldt før 1. juli 2009 og rapporteres nedenfor under punkt 7.1. og 7.2. Her føres resultatet av slike fritakssøknader avgjort både før og etter Konsesjonsloven rapportering for avgjørelser i perioden (nytt regelverk) Fra er adgangen til å søke om fritak fra boplikt bortfalt. Nye regler er innført slik at den som ikke kan eller ønsker å bosette seg på eiendommen må søke konsesjon, jf. konsesjonsloven 9 siste ledd. Slike saker rapporteres nedenfor under punkt 8.1 og 8.2 Det er kommunens endelige vedtak i saken som skal rapporteres. Utfallet av de saker som påklages rapporteres direkte fra fylkesmannen til SLF. 88

91 9. Driveplikt, avgjørelser i perioden En eier som eier jordbruksareal pr. 1. juli 2009 har driveplikt i tråd med jordloven 8. Det er adgang til å søke om fritak fra driveplikten etter jordloven 8 a. Er søknad om fritak fra driveplikt mottatt, men ikke endelig avgjort før 1. juli 2009, behandles den etter de nye bestemmelsene og rappoteres nedenfor under punkt 9.1 og 9.2 sammen med søknader mottatt etter 1. juli. Det er kommunens endelige vedtak i saken som skal rapporteres. Utfallet av de saker som påklages rapporteres direkte fra fylkesmannen til SLF. 89

92 Vedlegg 3: Sammenhengen mellom formålsinndelingen i KOSTRA og gammel og ny bygningslov Reguleringsformål etter pbl 1985 Sosikoder etter pbl 1985 Rapporteringsformål i Kostra 2010 Byggeområder: Bebyggelse og anlegg: Område for boliger Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse 150 Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse: Forretning, kontor, 120, 130, Næringsbebyggelse industri, lager, herberge, bevertningssted, hotell, 140, 180- bensinstasjon, garasjeanlegg til annet enn bolig- 182, og fritidsbebyggelse , (utenom landbruk, reindrift og akvakultur) , 930, 939, 980 Område for offentlige formål og andre , allmennyttige formål: Skole, barnehage, , institusjon, kirke, etc. 960 Offentlig eller privat tjenesteyting Andre byggeområder (inkludert kombinasjoner av byggeområder som ikke kan fordeles på de enkelte typene av byggeområder) 199, kombinasjoner av , , 931 Landbruksområder 200, 210, 220, 230, 240, 299 Offentlige trafikkområder: Vei, parkering, kollektivanlegg, jernbane, flyplass, havneområde. Annen bebyggelse og anlegg Utgår, skal ikke rapporteres Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Friområde: Anlegg for lek og idrett, leirplass Annen bebyggelse og anlegg Parker, turveier, friområder 410, 420 Grønnstruktur Badeplasser, sjø- /elvenære omr. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Fareområde Føres på det formålet som kombineres med fareområde Spesialområder Camping, fornøyelsespark, råstoffutvinning 612, 692, Næringsbebyggelse Idrettsanlegg, motorsportsanlegg, skytebane Energianlegg, kommunaltekniske anlegg , 624, 693 Annen bebyggelse og anlegg Annen bebyggelse og anlegg 90

93 Renovasjonsanlegg, grav- og urnelund 621, 623, Annen bebyggelse og anlegg 617 Traseer for teknisk infrastruktur (rør- og ledningsnett) 620, 625 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Forsvaret/sivilforsvaret Forsvaret Golfbane 626 Golfbane Akvakulturanlegg, Tilhørende strandsone til småbåtanlegg, naturområde eller friluftsområde i sjø. 616 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Naturvernområde 650 LNFR uten landbruk! Friluftsområde 613 LNFR uten landbruk! Fellesområde Føres på de formålene fellesarealet er ment å betjene eller Annen bebyggelse og anlegg Fornyelsesområde 800 Annen bebyggelse og anlegg Rapporteringsformål i Kostra 2010 Sosikoder etter pbl fra 2008 (tilsvarer i hovedsak reguleringsformålene i pbl 2008) Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse inkludert uteoppholdsareal , Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse /virksomhet (utenom landbruk, reindrift og akvakultur): Kjøpesenter, forretning 1140, 1150 Fritids- og turistformål Råstoffutvinning Næringsvirksomhet: kontor, hotell, bevertning, industri, lager, bensinstasjon Kombinasjoner av næringsbebyggelse , , 1830 Offentlig eller privat tjenesteyting Skole, barnehage, institusjon, kirke, forsamlingslokale, etc Golfbane

94 Annen bebyggelse og anlegg Sentrumsformål 1130 Idrettsanlegg Godsterminal/-lager, energianlegg, kommunaltekniske anlegg mv Grav- og urnelund Kombinasjoner som ikke kan fordeles på de enkelte gruppene under Bebyggelse og anlegg , , , 1831 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vei, bane, lufthavn, havn, kollektivanlegg, parkering, jernbane, energinett, vann- og avløpsnett, med mer Grønnstruktur Naturområde, turdrag, friområde, park Forsvaret Skytefelt, øvingsområde, leir LNFR der landbruk er utelukket (Bare arealet der reguleringsbestemmelsene utelukker videre landbruksvirksomhet. Beregn berørt areal!) Natur- og friluftsformål, naturvern Vern av kulturmiljø eller kulturminne, Reindriftsformål. 5120, 5130, 5300 (vurder og beregn!) 5600, 5140 (vurder og beregn!) Bl.a. skal følgende formål ikke rapporteres siden de sikrer fortsatt landbruksdrift: Landbruksformål, jordbruk, skogbruk, seterområde, gartneri, pelsdyranlegg, jordvern, særlige landskapshensyn , 5400, 5500 LNFR spredt utbygging (bolig-, fritidsbolig og næringsbebyggelse) (Oppgi bare det arealet som blir fradelt/festet til bebyggelse. Alternativt oppgi det arealet som blir bebygd) Spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsbebyggelse Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Akvakultur, småbåtanlegg og natur- og friluftsområde med tilhørende strandsone 5210, 5220, 5230 (vurder og beregn!) Kombinasjoner av hovedformål (Bebyggelse og anlegg, Samferdselsanlegg, Grønnstruktur, Forsvaret, LNFR, Bruk og vern av sjø og vassdrag) 1900, 2900, 3900, 4900, 5900, 6900 Kombinasjoner som ikke kan fordeles på de enkelte hovedformålene rapporteres her. 92

95 Kirke Vedlegg 1: Skjema 28 Årsstatistikk for Den norske kirke 93

96 94

97 95