NKRFs REVISJONSKOMITÉ. Til stede: Møte nr Unn H. Aarvold (leder) Kjetil Bjørnsen Ørjan Johannessen Bjørg Hagen (varamedlem)

Transkript

1 NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til stede: Møte nr Unn H. Aarvold (leder) Kjetil Bjørnsen Ørjan Johannessen Bjørg Hagen (varamedlem) Fra NKRF: Knut Erik Lie REFERAT ETTER REVISJONSKOMITEENS MØTE 1. DESEMBER 2011 I LOKALENE TIL KOMMUNEREVISJONEN I OSLO, GRENSEVEIEN 88, HELSFYR, OSLO Sak 45/2011 Referat fra møte 30. september 2011 Referat fra revisjonskomiteens møte 30. september 2011 godkjennes med enkelte mindre justeringer. Sak 46/2011 Saker behandlet siden forrige møte I perioden fra forrige møte har komiteen arbeidet med følgende saker: Epost fra Rolleiv Lilleheie, der han tar opp diverse forhold knyttet til hvor langt regnskapsrevisors oppgaver og plikter går med hensyn til kommunens behandling av årsbudsjettet og administrasjonssjefens budsjettstyring og eventuelle brudd på gjeldende lov og forskrift. Revisjonskomiteen vil komme tilbake til problemstillingene som blir tatt opp i forbindelse med utsendelse av revidert eksempelsamling av beretninger primo Det vises for øvrig til sakene 51/2011 og 52/2011. Høringsnotat fra Finanstilsynet med forslag til endringer til revisorloven, slik at virkeområdet til revisorloven blir utvidet til å omfatte flere tjenester som revisor tilbyr. Finanstilsynet viser til at endringen i revisjonsplikten har medført at en større andel foretak ikke lenger er revisjonspliktige og til at revisorene i større grad enn tidligere tilbyr revisjonslignende tjenester til Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

2 selskap som ikke har årsregnskapsrevisjon. Etter Finanstilsynets vurdering tilsier reelle hensyn at «revisors nye tjenester» og andre revisjonslignende tjenester til både revisjonspliktige og ikke-revisjonspliktige kunder bør være omfattet av revisorloven. Ulik regulering av revisortjenester kan i følge tilsynet skape uklarhet og dermed svekke tilliten til revisorrollen. Henvendelse fra Tove Melgård, KomRev Trøndelag IKS vedr. reaksjonsform når bestemmelsene i bokføringslov og forskrift ikke er fulgt og svar av fra leder i revisjonskomiteen. Det vises til komiteens behandling i sak 54/2011. Møte mellom NKRF og Kommunal- og regionaldepartementet hvor bl.a. NKRFs henvendelse om det kommunale revisjonsmandatet var tema. I møtet ble det fra departementet gitt uttrykk for at NKRF som standardsettende organ selv må definere hva som ligger i mandatet, herunder etterlevelsesrevisjon. Som en oppfølging av dette, bør revisjonskomiteen se mer på compliance-standardene. Møte med NKRFs styre og lederen i komiteen På bakgrunn av møtet, har NKRFs styre bedt komiteen se nærmere på følgende: o Nummerert brev Revisjonskomiteen ble bedt om å drøfte spørsmålet om innhold i og behandling av nummerert brev. I sin behandling ble revisjonskomiteen bedt om å drøfte spørsmålene med selskapskontroll- og kontrollutvalgskomiteen. o Bruk av engasjementsbrev ble drøftet og styret ga innspill til forslag til informasjonsskriv og mal for engasjementsbrev. o Oppfølging av «85-tilrådingar» - Revisjonskomiteen ble bedt om å jobbe videre med spørsmålet om revisjonsmandatet, og styret vil på sin side jobbe for å få etablert et råd for offentlig revisjon. Møte med Riksrevisjonen i uke 48 der bl.a. eksempelsamling revisors beretning, vesentlighet og arbeidsvesentlighet var tema. Revisjonskomiteens strategi- og handlingsplan for perioden Tidligere utarbeidet plan var ikke helt i tråd med NKRFs strategi- og handlingsplan. I tråd med dette, ble revidert strategi- og handlingsplan oversendt til NKRFs styremøte den Revisjonskomiteen tar saker behandlet siden forrige møte til orientering. Sak 47/2011 Orientering fra DnRs Revisjonskomité Knut Erik orienterte fra møter i DnRs Revisjonskomité, hvor følgende bl.a. var tema: Sluttføring av SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen Særlige revisjonsmessige hensyn der revisjonsklienten har vesentlige transaksjoner med foretak som ikke lenger blir Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

3 revidert og hvilke situasjoner som da kan være problematiske for revisor. Revisjonskomiteen tar saken til orientering. Sak 48/2011 Engasjementsbrev endelig behandling Det vises til komiteens behandling i forrige møte og drøftelse i NKRFs styre På bakgrunn av utsendt mail fra Unn , diskuterte komiteen bruken og utforming av engasjementsbrev i kommunal sektor. ISA 210 Inngåelse av avtale om vilkårene for revisjonsoppdrag angir, jfr bl.a. standardens pkt 9 og 10, at vilkårene for revisjonsoppdrag som hovedregel skal nedtegnes i en skriftlig avtale. I standardens pkt 11 fremkommer det at engasjementsbrev kan være unødvendig hvis vilkårene er regulert tilstrekkelig i lov, evt at enkelte områder likevel skal reguleres i en slik avtale. Adressat for engasjementsbrevet skal være ledelsen eller den som har overordnet ansvar for styring og kontroll. I privat sektor er dette forstått til å være styret og bruken av engasjementsbrev i privat sektor er utbredt. Innenfor kommunal sektor (eller revisjon) har bruken av engasjementsbrev vært noe mer varierende, både hvorvidt det brukes og hvem som er adressat. Med dette som utgangspunkt, diskuterte komiteen følgende: Behovet for engasjementsbrev Hvor ofte? Hvilke områder er aktuelt å ta med i et engasjementsbrev: o Revisjon o Særattestasjonsoppgaver Mal for innhold i et engasjementsbrev Hvem skal engasjementsbrevet stiles til o Kontrollutvalget? o Administrasjonen? o En kombinasjon av disse? Revisjonskomiteen ser et klart behov for utarbeidelse av engasjementsbrev. Dette også i lys av de 85 anbefalingene for egenkontroll i kommunene. På bakgrunn av diskusjonen utarbeider Unn forslag til engasjementsbrev og info-skriv. Det tas sikte på å få sendt dette ut til medlemmene i løpet av desember Sak 49/2011 Stiftelser og kommunerevisjoner Det vises til sak 43/2011 behandlet i komiteens forrige møte. Videre vises til forslag til informasjonsskriv utarbeidet av Knut Erik. Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

4 Mange av våre medlemmer reviderer stiftelser. Dette er organisasjonsformer som reiser enkelte spesielle problemstillinger. Revisjonskomiteen drøftet behovet for gjennom et infoskriv å orientere om enkelte forhold revisor bør være oppmerksom på ved revisjon av stiftelser. Stiftelser er selvstendige og selveiende organisasjoner, det vil si uten eksterne eiere, og står derfor i en særstilling i forhold til andre organisasjonsformer. Fraværet av eiere innebærer også fravær av eierskapskontroll, noe som gir egne kontrollmessige utfordringer. I stiftelsesloven er dette søkt ivaretatt dels gjennom spesielle oppgaver for revisor og dels gjennom etableringen av Stiftelsestilsynet. Kommunerevisors valgbarhet Kommunens revisor kan velges som revisor i en stiftelse med hjemmel i stiftelsesloven 43 tredje ledd. Dersom en eller flere kommuner eller fylkeskommuner har rett til å velge eller oppnevne et flertall i styret, kan kommune- og fylkesrevisjonen velges som stiftelsens revisor. Det samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er basert på tilskudd eller bevilgning fra kommune eller fylkeskommune som nevnt. For øvrig gjelder reglene i denne paragraf. Med rett til å velge et flertall i styret forstår komiteen det slik at det ikke er tilstrekkelig at vedtektene slår fast at ulike offentlige yrkesgrupper, for eksempel lensmann, prest eller klokker, skal sitte i styret. Kommunen skal ha mulighet til å velge styremedlem. Hvem som faktisk velges er imidlertid uten betydning. Det andre vilkåret er knyttet til omfanget av tilskudd eller bevilgning fra kommuner og fylkeskommuner. Det er så vidt komiteen er kjent med ikke gitt noen føringer for hva som vil være vesentlig i denne sammenhengen, slik det må vurderes i det enkelte tilfellet. I den grad slike tilskudd er nødvendige for at stiftelsen skal kunne oppfylle sitt formål, legger komiteen til grunn at de normalt vil være vesentlige. Spesielle oppgaver for revisor Revisor i en stiftelse har foruten å revidere stiftelsens årsregnskap i henhold til god revisjonsskikk også noen spesielle oppgaver som følger av stiftelsesloven 44: Kopi av nummererte brev etter revisorloven 5-2 skal sendes stiftelsestilsynet. Stiftelsestilsynet kan også kreve at revisor gir nærmere redegjørelse for bestemte angitte forhold i stiftelsen. Revisor skal uttale seg i revisjonsberetningen om stiftelsen er forvaltet og om utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Lån eller annen ytelse fra stiftelsen til styremedlemmer eller ansatte i stiftelsen, oppretter eller nærstående til noen av disse, skal attesteres av revisor. Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

5 Mangler ved registreringen av kommunerelaterte stiftelser En del stiftelser har mangler når det gjelder registrering av vedtekter, styre og/eller revisor. Under foredraget fra Stiftelsestilsynet på årets fagkonferanse kom det fram at kommunerelaterte stiftelser var overrepresentert på denne statistikken. Kommunerelaterte stiftelser er i denne sammenheng regnet som stiftelser der kommunal revisor har avgitt revisjonsberetning. Vi har senere fått oppdaterte tall fra Stiftelsestilsynet som viser at av 140 stiftelser som ikke hadde registrert styret og/eller revisor, var 78 stiftelser kommunerelaterte, dvs. 56 %. Komiteen er kjent med at mange av våre medlemmer har gjort en innsats for å få på plass manglende registrering, men vil oppfordre til at revisorene fremdeles har et fokus på dette fremover. Utdelinger fra stiftelser Bestemmelser om utdeling av stiftelsens midler er gitt i stiftelsesloven 19. Utdelinger skal vedtas av styret og være i samsvar med stiftelsens formål. Det er forbud mot å foreta utdelinger til oppretteren av stiftelsen, til oppretteres nærstående eller til selskap der oppretter eller oppretters nærstående har bestemmende innflytelse. Forbudet mot utdelinger til oppretter innebærer blant annet at en stiftelse som er opprettet av en kommune ikke kan foreta utdelinger til kommunen, kommunale foretak eller til selskaper hvor kommunen har bestemmende innflytelse. Begrepet utdeling er ikke definert i stiftelsesloven, men er utdypet i Ot.prp. nr. 15 ( ). Begrepet må langt på vei forstås på samme måte som utdelingsbegrepet i aksjeloven 3-6, likevel med det forbehold at aksjelovens bestemmelse forutsetter at den som er tilgodesett, er aksjeeier i selskapet. I aksjeloven 3-6 annet ledd første punktum er utdeling definert som «enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode». Dette innebærer at enhver overføring av økonomiske goder i utgangspunktet omfattes. Ikke bare ensidige overføringer rammes, men også tilfeller hvor det ytes et vederlag, men hvor det foreligger et visst misforhold mellom vederlaget og overføringen fra stiftelsen. Revisjonskomiteen antar imidlertid at en boligstiftelse som i henhold til stiftelsens formål stiller rimelige boliger til disposisjon for spesielle grupper, ikke foretar utdeling i lovens forstand. Dersom enkeltpersoner får leid bolig enda gunstigere enn øvrige leieboere, kan det likevel anses som en utdeling. Revisjonsberetning I revisjonsberetningen identifiserer revisor det reviderte regnskapet ved å gjengi årsresultatet, samt gjengi de enkelte delene regnskapet består av. Stiftelser kan avlegge regnskap etter regnskapslovens ordinære regler eller etter god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, jf. NRS (F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Andre stiftelser kan også avlegge regnskap i samsvar med tidligere anbefalinger hvor det skilles mellom resultat før og etter utdelinger. Revisor tilpasser Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

6 beskrivelsen i revisjonsberetningen etter det regnskapet som faktisk avlegges. Revisor skal uttale seg i revisjonsberetningen om stiftelsen er forvaltet og om utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Uttalelsen skal gis i form av en konklusjon med betryggende sikkerhet. Forvaltningen av stiftelsen omfatter prosesser og kontroller styret har iverksatt for å sikre at stiftelsen drives i samsvar med lov, formålet og vedtektene. I DnRs veiledning om revisors uttalelse om forvaltning og utdeling i revisjonsberetningen for stiftelser 1, er det lagt til grunn at revisors i forbindelse med uttalelsen om forvaltningen av stiftelsen i alle fall skal ha forsikret seg om følgende forhold: Det skal ha vært avholdt styremøter eller sakene skal være behandlet på annen måte i henhold til loven. Styret skal ha behandlet de saker som hører under styret, inkludert regnskapsrapporteringen. Styret skal ha gjennomført tiltak for å rette på forholdet dersom det er avdekket brudd på lover, forskrifter eller vedtektene, eller at styrets beslutninger ikke er fulgt opp. Styret skal ha behandlet og tatt stilling til hvordan stiftelsens kapital skal forvaltes. Styret skal ha fulgt opp at kapitalen blir forvaltet i samsvar med styrets beslutning, inkludert eventuelle retningslinjer og instrukser som styret har fastsatt. Det skal være ført styreprotokoll. Når det gjelder utdelinger må revisor kontrollere at foretatt utdeling er vedtatt av styret og at styret har tatt stilling til at utdelingen er i samsvar med stiftelsens formål. Revisor må også på egen hånd vurdere om utdelingene er i samsvar med stiftelsens formål og at de ikke har skjedd i strid med stiftelsesloven 19 annet ledd. Revisor må videre kontrollere at det ikke er gitt lån eller sikkerhetsstillelser i strid med stiftelsesloven 20. Uttalelsen om forvaltning og utdelinger tas inn som en egen konklusjon under Uttalelse om øvrige forhold i revisjonsberetningen: Konklusjon om utdelinger og forvaltning Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000, mener vi stiftelsen er forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Dersom stiftelsen ikke driver med utdelinger, begrenses punktet til å omhandle forvaltningen. På bakgrunn av drøftelsen i komiteen utarbeides endelig informasjonsskriv til NKRFs medlemmer. Det tas videre sikte på å orientere Stiftelsestilsynet i eget brev. 1 Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

7 Sak 50/2011 Finansforvaltningsreglement Det vises til sak 42/2011 behandlet i komiteens forrige møte. På bakgrunn av komiteens behandling, hadde Ørjan utarbeidet en momentliste knyttet revisors oppgaver i tilknytning til finansforskriften. Momentlisten tar utgangspunkt i rapporten «85-tilrådingar for styrkt eigenkontroll i komunane». I tilknytning til tilrådinger om internkontrollen (tilråding nr. 35) om etterlevelse av finansreglementet, heter det: «Departementet bør vurdere revisor sine oppgåver i samband med rekneskapsrevisjonen med sikte på å klargjere om revisor skal vurdere finansforvaltninga er i tråd med finansreglementet.» Med bakgrunn i dette, la revisjonskomiteen følgende momenter til grunn for sin drøftelse: Strengt tatt er vurderingen som det bes om i tilrådingen en kontroll av formuesforvaltningen og rentebærende gjeld, dvs forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon utføres ofte periodisk og er avhengig av bestilling fra kontrollutvalget. Graden av etterlevelse av finansreglementet sier en del om kontrollmiljøet i kommunen og har påvirkning i bruken av risikostandardene (ISA 300, 315, og 240). Dersom det defineres en mislighetsrisiko (eks uredelig regnskapsrapportering fra ledelsen) vil dette kunne bli håndtert som en særskilt risiko hvor bl.a. vurdering av om finansforvaltningen er i tråd med finansreglementet vil bli vurdert. Etterlevelse av finansreglementet kan også vurderes ift ISA 250 om vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper. Revisor er ansvarlig for å opparbeide seg betryggende sikkerhet for at regnskapet sett under ett ikke inneholder vesentlige feilinformasjon. I tilrådningene ligger det en forventning om at det i forbindelse med regnskapsrevisjonen ligger implisitt at revisor skal vurdere etterlevelsen av finansreglementet. I den grad manglende etterlevelse av finansreglementet ikke blir fulgt opp i regnskapsrevisjonen vil det være behov for å gjøre noen tiltak. Etter ISA 210 Vilkår for revisjonsoppdrag vil det kunne avtales i engasjementsbrev med kommunen at revisjonen utfører ønsket etterlevelsesrevisjon. En annen mulighet vil være at revisorsoppgaver framgår som et eget punkt i det vedtatte reglement. Revisjonskomiteen er av den klare oppfatning at det bør avklares hva som er minimum av revisjon, herunder: Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

8 Hva bør ligge i den løpende revisjon, jfr. compliance-standarden ISSAI Forholdet til uavhengig instans. Revisjonskomiteen kommer tilbake til saken i komiteens neste møte. Sak 51/2011 Konklusjon om budsjett/budsjettavvik Til grunn for komiteens behandling lå notat av utarbeidet av Bjørg Hagen og epost i fra Rolleiv Lilleheie. Her vises det til informasjonsskrivet som revisjonskomiteen sendte ut i tilknytning eksempelsamlingen Det er behov for en nærmere avklaring mht. hva som regnes som vesentlige budsjettavvik. Vesentlighetsgrensene er knyttet til vesentlige feil i regnskapet. NKRF gjennomførte en undersøkelse av revisjonsberetningene for Undersøkelsen dekket 212 revisjonsberetninger for kommuner og fylkeskommuner, herav 19 med forbehold om vesentlige budsjettavvik. Revisjonskomiteen drøftet behovet for et informasjonsskriv og eventuelle retningslinjer for bruk av forbehold for vesentlige budsjettavvik i revisjonsberetningen. I forkant av et slikt skriv, bør en innhente informasjon fra medlemmene om hvilke vurderinger de har gjort der vesentlige budsjettavvik er kommentert i beretningen. Siktemålet må være å få en ensartet praksis på området. På bakgrunn av drøftelsen i komiteen og med utgangspunkt i innspillet fra Rolleiv Lilleheie og notatet fra Bjørg, vurderer komiteen muligheten for å engasjere Rolleiv i en utredning om temaet. Sak 52/2011 Spørsmål til komiteen om budsjettering og investeringer Til grunn for komiteens behandling lå notat av utarbeidet av Bjørg Hagen. Utgangspunktet for notatet var en henvendelse fra Rolleiv Lilleheie, der han med utgangspunkt i KRDs synspunkter og på bakgrunn av bestemmelsene om kommunal regnskapsrevisjon konkretiserer enkelte forhold knyttet til brev av fra KRD vedr. budsjettering og regnskapsføring av investeringer. Brevet fra KRD understreker den nære sammenhengen mellom budsjett og regnskap, og gjør det naturlig å stille spørsmål om hvor langt regnskapsrevisors oppgaver og plikter går med hensyn til kommunens behandling av årsbudsjettet og administrasjonssjefens budsjettstyring (budsjettrevisjoner) og eventuelle brudd på gjeldende lov og forskrift. Dette kan være aktuelt i disse sammenhengene: 1. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet i en annen form enn budsjettskjema 2 A og 2 B Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

9 2. Kommunen lar budsjetterte låneopptak stå uforandret i investeringsbudsjettet og tar på dette grunnlag opp lån, selv om det er på det rene at investeringsutgiftene er overbudsjettert og at behovet for å ta opp lån derfor er langt lavere enn budsjettert. Ved ikke å foreslå tiltak gjennom budsjettregulering, skaffer administrasjonssjefen kommunen betydelig tilleggslikviditet. 3. Kommunen unnlater å la udisponert beløp i investeringsregnskapet inngå som en del av den samlede finansieringen i påfølgende års investeringsbudsjett. På bakgrunn av drøftelsen i komiteen og med utgangspunkt i innspillet fra Rolleiv Lilleheie og notatet fra Bjørg, vurderer komiteen muligheten for å engasjere Rolleiv i en utredning om temaet. Sak 53/2011 Uttalelse fra ledelsen (Fullstendighetserklæring) Revisjonskomiteen sendte ut ny utgave av skriftlig uttalelse fra ledelsen tilpasset de krav som gjelder i nye revisjonsstandarder (ISA) gjeldende ved revisjon av årsregnskapet for I informasjonsskrivet ble det spesielt gjort oppmerksom på en vesentlig prinsipiell endring i forhold til tidligere standarder. Etter tidligere RS 580 kunne revisor innhente skriftlig uttalelse der andre revisjonsbevis ikke kunne forventes å eksistere, mens etter ISA 580 kan revisor kun anvende skriftlige uttalelser som en underbygning av annet revisjonsbevis. Det følger videre av ISA 450 punkt 14 at revisor skal be om en skriftlig uttalelse fra ledelsen om hvorvidt de mener at virkningen av ikkekorrigert feilinformasjon er uvesentlig, med en oppsummering av slike poster tatt inn i eller vedlagt den skriftlige uttalelsen. Komiteen drøftet behovet for oppdatering. På bakgrunn av drøftelsen, utarbeider Knut Erik til neste møte i komiteen forslag til ny uttalelse fra ledelsen gjeldende ved revisjon av årsregnskapet for Sak 54/2011 Revisor og brudd på bokføringsloven Bokføringsloven gjelder for kommunal virksomhet med visse unntak fra 2011, og etterlevelse av dette regelverket vil danne bakgrunnen for revisors konklusjon om registrering og dokumentasjon i revisjonsberetningen for Revisjonskomiteen diskuterte spørsmål rundt brudd på lov og forskrift og konsekvenser for revisors rapportering, herunder tilfellet at kommunen ikke utarbeider spesifikasjoner iht. bokføringsloven 5. Pliktig rapportering for kommunal virksomhet etter bokføringsloven er årsregnskap og årsberetning, innberetning av merverdiavgift og innsendelse av kompensasjonskrav, innberetning av skattetrekk og kontrolloppstilling samt KOSTRA-rapportering (begrenset til rapporteringen av historiske regnskapstall). Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

10 Dersom revisor avdekker vesentlige brudd på reglene for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, kan ikke revisor avgi en revisjonsberetning med positiv konklusjon. Konklusjonen må da være enten negativ eller positiv med forbehold. Det er komiteens vurdering at manglende skriftlig utarbeidelse av spesifikasjoner for kommuner, i seg selv ikke medfører risiko for vesentlige feil i årsregnskapet. Det betinger imidlertid at rapportformatene for spesifikasjonene er implementert i regnskapssystemet. Ved avdekkede mangler i ledelsens plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, skal revisor i henhold til revisjonsforskriften 4, 2. ledd nr. 1 rapportere dette i nummerert brev. Dette innebærer at alle brudd på bokføringslov og -forskrift, uavhengig av konsekvensen for revisjonsberetningen og KOSTRA-rapportering, skal rapporteres i nummerert brev. Bokføringsstandardstyret har etter oppdrag i fra Finansdepartementet gjennomgått bokføringsregelverket for å vurdere behov for endringer. Det blir foreslått å lempe på kravet i bokføringsloven 5 om at det skal utarbeides spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering for hver periode med pliktig regnskapsrapportering. I lovens 5 stilles det i dag krav om at regnskapsspesifikasjoner skal produseres ved hver periodeslutt eller minst hver 4. måned. Spesifikasjonene skal produseres på papir eller til et ikke redigerbart medium. Dette har blitt sett på som unødig kostnadskrevende i forhold til nytteverdien. Det er derfor foreslått en lovendring som gir anledning til å produsere spesifikasjonen når det er behov for det, og ikke som i dag på forhånd. Ettersom regnskapsspesifikasjoner er meget sentrale i bokføringsloven, er det viktig å presisere at dette ikke er et bortfall av kravet om spesifikasjoner, men en mulighet til å oppbevare grunnlaget for spesifikasjonene i regnskapssystemet, og at de kan skrives ut ved behov. Rapportformatene må derfor være implementert i regnskapssystemet. Forslaget er ellers i tråd med det opprinnelige forslaget i forarbeidet til bokføringsloven. Inntil denne lovendringen er vedtatt er det fremdeles krav om å utarbeide alle spesifikasjonene for hver periode med pliktig regnskapsrapportering. Lovendringen er ennå ikke vedtatt, men forventes fremmet for Stortinget om ikke alt for lenge. Med bakgrunn i at det kan bli en lovendring, diskuterte komiteen hvordan revisor bør forholde seg, og man ente opp med følgende anbefaling: Dersom forskriftsendringen i bokføringsloven 5 er vedtatt før revisors beretning skrives kan man vurdere å ta dette bruddet opp i det årlige oppsummeringsbrevet til rådmannen. Dersom det ikke er vedtatt en slik lovendring, må bruddet tas opp i eget nummerert brev. Unn utarbeider forslag til informasjonsskriv. Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr

11 Sak 55/2011 Revisjonskomiteens prioriteringer Revisjonskomiteen diskuterte arbeidsoppgaver på ulike områder og vi har foreløpig satt opp følgende prioriteringsliste inneværende periode (i tillegg til de ordinære oppgavene knyttet til ajourhold av normalberetninger og revisjonsuttalelser): 1. Engasjementsbrev i løpet av desember Nummererte brev hva til hvem og når? Vurderes i forhold til hvem som har overordnet ansvar for styring og kontroll kan dette være forskjellig ut i fra hvilke tema som blir tatt opp, jfr. punktene i forskriften Innholdet i regnskapsrevisjonen hvor langt går regnskapsrevisjonen i kommunal sektor? Hva ligger i ISA 250/ISSAI 1250 og compliance-standardene (ISSAI 4xxx-serien), som benyttes av Riksrevisjonen. Hvor skal innholdet i regnskapsrevisjonen for kommuner ligge? Nærmere slik revisjonen i privat sektor er definert, jfr. ISA`ene eller nærmere den revisjon som skjer i regi av Riksrevisjonen som har inkludert etterlevelsesrevisjon i regnskapsrevisjonen. Hvor går grensene mellom regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, eksemplifisert med revisors oppgaver rundt: o Budsjett/Budsjettavvik o Finansreglementet o Misligheter NKRFs Revisjonskomité, 15. januar 2012 Kjetil Bjørnsen sekretær Referat fra møte i NKRFs Revisjonskomité Møte nr