Strategi for kompetanse i videregående opplæring
|
|
- Tina Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategi for kompetanse i videregående opplæring Vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag 30. april Innledning Fylkestinget har behandlet treårige strategier for kompetanse siden Med utgangspunkt i vedtatt strategi har fylkesrådet hvert år vedtatt årsplan for kompetanse og fått tilbakemelding om aktiviteten i året som har gått. Strategien for perioden har vektlagt at alle tiltak skal støtte opp om vedtatte målsetninger for sektoren. Hovedmålene har vært økt gjennomføring og faglig framgang. Det betyr at strategi og årlige planer har omfattet kompetanse på faglige, pedagogiske og sosiale områder. Et skille mellom kompetansetiltak som skal bedre de faglige resultatene og tiltak som skal fremme gjennomføring er på mange måter kunstig. Et godt miljø bidrar til læring. God undervisning bidrar til trivsel og gjennomføring. Tiltak som lykkes på det ene feltet, vil derfor også bidra til måloppnåelse på det andre. I perioden er planlagte tiltak gjennomført. Blant mye annet kan nevnes at 45 ansatte i skolene har gjennomført poenggivende videreutdanning i skolefag. De faglige nettverkene har hatt minst 100 møter, kurs og fagsamlinger hvert år med deltakere fra skoler og bedrifter. Det har vært stor opplæringsaktivitet for faglige ledere og instruktører i bedrift og medlemmer i prøvenemnder. Lærere har hospitert i bedrift og bedriftsansatte i skole. Pedagogisk utviklingsarbeid har blant annet handlet om yrkesretting av teoretiske fag, ulike typer metodikk for å nå alle elevene, entreprenørskap som metode og utprøving av fjernundervisning. Alle skolene har gjennomført prosesser innen klasseledelse, og flere kull har gjennomført studium i psykisk helsevern. Ledelses- og kvalitetsutvikling har foregått etter planen, og det har også utvikling innen karriereveiledning, internasjonalisering og spesialundervisning. Det har vært gjennomført erfarings- og fagsamlinger på en lang rekke fagfelt. Lærerne svarer på spørsmål om etter- og videreutdanning i årlige undersøkelser. I treårsperioden oppgir mellom 58 og 75 prosent av lærerne at de har deltatt på kurs, fagdager og fagsamlinger. Antall varierer noe fra år til år prosent har deltatt i aktivitet i de faglige nettverkene og andelen lærere som betrakter de faglige nettverkene som nyttige har økt fra 55 til 65 prosent. Deltakelse i poenggivende videreutdanning er redusert fra 30 til 23 prosent i treårsperioden. Reduksjonen skyldes at svært mange fulgte studium i psykisk helsevern det første året. Like fullt er det interessant at faktisk nesten hver fjerde lærer er under videreutdanning mens de er i jobb. På spørsmål om hvorvidt arbeidsplassen legger til rette for refleksjon og læring har de positive svarene økt fra 30 til 56 prosent. Dette kan tyde på at skolene har en god utvikling som lærende organisasjoner. 1
2 Strategi for kompetanse viderefører sentrale prioriteringer. Strategien har varighet fra 2015 til Fylkesrådets plattform og vedtatte målsetninger, samt en del planer og strategier, har kortere varighet. Dermed er det viktig at strategien tar utgangspunkt i utfordringer som vil vare over tid. Her vektlegges derfor fire dimensjoner: Profesjonell skoleledelse - Profesjonell undervisning - Profesjonell fag- og yrkesopplæring - Et godt læringsmiljø 2. Noen forutsetninger for strategi for kompetanse Fylkestingets målsetninger til og med våren 2015, vedtatt i Kvalitetsmelding 2014: «Elevene, lærekandidatene og lærlingene i Nord-Trøndelag skal ha faglig framgang i perioden. Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes. Fraværet i Nord-Trøndelag skal reduseres, i særlig grad gjelder dette timefraværet. Den videregående opplæringen i Nord-Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget tilbakemeldingskultur.» Fylkesrådets plattform «Vi vil videreføre satsingen på ledelse og kompetanseheving for de ansatte ved de videregående skolene i fylket.» Kunnskapsdepartementets strategi Lærerløftet Regjeringen har varslet økt satsing på etter- og videreutdanning og skolebaserte utviklingstiltak og sier blant annet: «Nøkkelen til å løfte kunnskapen blant elevene er å satse på lærernes kompetanse. Solid fagkunnskap er en forutsetning for å lykkes som lærer. I tillegg til solide fagkunnskaper har en god lærer evne til å formidle faget på en god måte. Like viktig som fagkunnskap er derfor bred pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse. Dette inkluderer også digital kompetanse som bidrar til at lærerne i større grad kan dra nytte av økt fleksibilitet i valg av undervisningsformer. En god lærer er en tydelig klasseleder og en god veileder og tilrettelegger for at elevene skal lære. God klasseledelse forutsetter en positiv relasjon mellom lærer og elever. En god lærer gir elevene jevnlig tilbakemeldinger som kan hjelpe dem til å nå målene for opplæringen og er selv lydhør for tilbakemeldinger og tilpasser undervisningen» Kompetanse i norsk og nordtrøndersk skole 2
3 TALIS er OECDs internasjonale studie av undervisning og læring. Siste undersøkelse ble gjennomført våren Rapporten viser at norske lærere bruker mindre tid på kompetanseutvikling enn sine kolleger i andre OECD-land. Sammenlignet med de andre landene bruker norske lærere i større grad aktive arbeidsformer som gruppearbeid, differensiering av oppgavene til elevene og IKT i undervisningen. Lærere samarbeider, men vurderer i liten grad hverandres arbeid. Norske lærere har fortsatt utfordringer når det gjelder klasseledelse og strukturering av undervisningen. I følge Utdanningsspeilet for 2014, som utgis av Utdanningsdirektoratet, har videregående skoler i Nord-Trøndelag i dag lærere med god formell kompetanse. Flere lærere enn landssnittet har fullført universitets- og høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning, mens færre enn landssnittet er lærere uten faglig og pedagogisk utdanning. Dette er en situasjon som raskt kan endre seg og som kan gi store utfordringer i enkelte regioner. Fremtidens skole Ludvigsenutvalgets utredning av fremtidens skole vil få innflytelse på kort og lang sikt. Utvalget skal presentere sin hovedinnstilling sommeren I mandatet heter det blant annet at utvalget skal vurdere: i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv, hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen, om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold. Utvalget fastslår at elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen, at sosial og emosjonell læring kan bidra positivt til elevenes læringsresultater i skolen og at det er sammenheng mellom elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan de lykkes senere i livet. Det er derfor betydningsfullt at skolene jobber systematisk med å utvikle et godt læringsmiljø, der elevene lærer å ta medansvar for læringsmiljøet. Utfordringer i yrkesfagene Frafallet fra opplæringen er størst i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Bare 15 prosent av ungdomskullene oppnår fag- eller svennebrev. Dette handler både om tilgangen på lærlingeplasser og om utfordringer som stiller krav til god veiledning og til kompetanse hos ansatte i skolene. Arbeidet med å yrkesrette teorifagene og sørge for at lærestoffet har en praktisk relevans vil være viktig framover. I Nord-Trøndelag pågår et arbeid som skal gi skolene økt ansvar for formidling av lærlinger til læreplass. Dette forutsetter nær kontakt, samhandling og gjensidig kunnskapsutveksling mellom skole og bedrift. Selv om en kartlegging utført i 2013 viser at yrkesfaglærere i Nord-Trøndelag er godt utdannet, kan yrkesfaglærere oppmuntres til økt deltakelse innen ordningene med poenggivende videreutdanning og hospitering i bedrift. 3
4 3. Rammebetingelser for kompetanseutvikling Planlegging av kompetanse Den enkelte skoleleder har oversikt over lokal kompetanse og planlegger rekruttering og etter/videreutdanning ut fra dette. For å vurdere samlet kompetanse på skoleeiernivå har fylkeskommunen i dag et kartleggingssystem som ikke fungerer godt nok. Et nytt og bedre verktøy skal utvikles og tas i bruk i løpet av den nye strategiperioden. Det er også varslet tiltak fra Kunnskapsdepartementet på dette området. Tid til kompetanseutvikling Hver skole utarbeider egne kompetanseplaner ut fra lokale behov. Det er viktig med en felles lokal forståelse for bruk av midler og tid. Etter- og videreutdanning skal ikke gå ut over elevenes undervisning. Skolene har begrenset tilgang på vikarmidler, og erfaring viser at selv om midler finnes, er det vanskelig å finne kvalifiserte vikarer til enhver tid. Det er derfor nødvendig å legge mest mulig av etter- og videreutdanningen til tidspunkt da elevene ikke har undervisning. Etablering av to årlige felles kursdager for lærere og ordningen med delvis frikjøp av lærere som tar videreutdanning, skal bidra til å skjerme elevene. Arenaer for kompetanseutvikling Kompetanseutvikling kan omfatte poenggivende studier, kurs og fagsamlinger, men også prosesser i fellesskap på egen arbeidsplass, samarbeidsprosjekter, hospitering og erfaringsutveksling, samhandling på digitale arenaer og samarbeid mellom skoler og bedrifter. Staten vektlegger i sin strategi individuell poenggivende videreutdanning i prioriterte skolefag. Det er viktig og nødvendig med lokale prosesser med læring og metodeutvikling i fellesskap i tillegg. At flere lærere nå opplever at deres arbeidsplass legger til rette for læring og refleksjon er interessant i den sammenhengen. Samarbeidspartnere I arbeidet med etter- og videreutdanning benyttes kompetanse fra NTNU, HINT, HiST og andre høgskoler, universitet og kompetansemiljø, bedrifter og egne interne krefter Nord-Trøndelag fylkeskommune samhandler med og henter kompetanse fra andre fylker og har formelt samarbeid med nabofylkene og de store utdanningsinstitusjonene i regionen. Det pågår kompetanseutvikling i fellesskap med kommunene i fylket, ikke minst gjennom Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. 4
5 Økonomi Ved innføringen av Kunnskapsløftet i perioden stilte staten omfattende midler til disposisjon for etter- og videreutdanning. Statens midler kanaliseres nå til ordningen med poenggivende videreutdanning i skolefag, og grunnskolen har høy prioritet. Nord-Trøndelag fylkeskommune har i tiårsperioden siden 2005 greid å opprettholde et høyt nivå på etter- og videreutdanning, og ambisjonene er planlagt videreført i økonomistrategien for Strategi for kompetanse Strategi for kompetanse viderefører sentrale prioriteringer. Strategien har varighet fra 2015 til Fylkesrådets plattform og vedtatte målsetninger, samt en del planer og strategier, har kortere varighet. Dermed er det viktig at strategien tar utgangspunkt i utfordringer som vil vare over tid. Her vektlegges derfor fire dimensjoner: Profesjonell skoleledelse - Profesjonell undervisning - Profesjonell fag- og yrkesopplæring - Et godt læringsmiljø De ulike elementene i denne strukturen henger sammen. Satsingene som grupperes under et godt læringsmiljø er også forutsetninger for profesjonell undervisning og kan plasseres i denne kategorien. Det gjelder for eksempel pedagogiske metoder som er innrettet mot spesielle formål og behov og som skal bidra til økt gjennomføring, god veiledningstjeneste som hjelper ungdommen på riktig veg, og god klasseledelse. Et trygt miljø der elever med sosiale utfordringer blir sett og får hjelp, fremmer læring. For å markere at den sosiale dimensjonen prioriteres særskilt, opprettholdes et godt læringsmiljø som egen kategori. Profesjonell undervisning omfatter aktivitet som foregår i skole, også det som angår yrkesfaglærere. Profesjonell fag- og yrkesopplæring omfatter opplæring i bedrift. I og med at en del satsinger og arenaer vil være felles for opplæring i skole og bedrift, blir en del momenter fra de andre områdene gjentatt under hovedområde profesjonell fagopplæring. Vedtatte strategier, planer og styringsdokument knyttes til områdene i strategien. Hovedområder Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning Vedtatte strategier og planer Kvalitet Ledelse Kvalitetsnettverket Realfag og fremmedspråk Informasjonsteknologi Internasjonalisering Satsinger Kvalitet og ledelse 1. Kvalitetssamlinger og lokalt arbeid 2. Studium i ledelse 3. Deltakelse i skoleeierprogrammet gjennom Oppvekstprogrammet 4. Deltakelse i nasjonalt kvalitetsnettverk 5. Rektormøtene som kompetansearena Etter- og videreutdanning i fag og metode 1. Videreutdanning gjennom Lærerløftet 2. Etterutdanning for PPT 3. Stipendmidler til skolene 4. Etterutdanning i regi av faglige nettverk 5
6 Profesjonell fagog yrkesopplæring Et godt læringsmiljø Gjennomføring Karriereveiledning Oppvekstprogrammet Entreprenørskap Mobbing Rus Psykisk helse 5. Støtte til «små fag» 6. Hospitering av lærere i bedrift, bedriftsansatte i skole 7. Kompetanse rettet mot formidling av elever til lærlingeplass i bedrift 8. Egne tiltak i språk og realfag Vurdering og eksamen 1. Vurdering for læring i skoler og nettverk 2. Utvikling av eksamen Digital kompetanse 1. Bruk av IT og digitale metoder og læremidler ut fra kartlegging 2. Opplæring i pro 3. grammet Dokker 4. Kompetanse i nettbasert metodikk 5. Buk av læringsarenaen NDLA Internasjonalisering 1. EU-program, kurs, hospitering og utveksling med utlandet Ledelse 1. Delta i samhandlingsforum for ledere i skole og bedrift Etterutdanning i fag og metode 1. Delta i faglige nettverk 2. Hospitering av lærere i bedrift, bedriftsansatte i skole 3. Kursing av faglige ledere og instruktører i bedrift Vurdering 1. Opplæring av prøvenemnder 2. Vurdering for læring i bedrift Digital kompetanse 1. Opplæring i programmet Dokker 2. Kompetanse i nettbasert teknologi 3. Opplæring i Vigo Bedrift Internasjonalisering 1. EU-program, kurs, hospitering og utveksling med utlandet Karriereveiledning 1. Møter og nettverk Sosiale utfordringer 1. Delta på felles arenaer sammen med skole der dette er hensiktsmessig Karriereveiledning 1. Fag- og temamøter, regionale nettverk 2. Samlinger om rådgiving 3. Studium i karriereveiledning Metodikk 1. Metodikk for bedre tilpasning av undervisningen 2. Modeller å nå alle elevene 6
7 3. Metodikk for å gjøre fagene yrkesrettet og relevante 4. Kompetanse for ansatte med ansvar for PPT, OT, voksne, minoritetsspråklige, lærlinger og elever med behov for spesiell tilrettelegging 5. Entreprenørskap som metode Sosiale utfordringer og bedre gjennomføring 1. Kompetanse for å møte utfordringer som fravær, rus, mobbing mm 2. Studium i psykisk helsevern Klasseledelse 1. Fortsatt satsing i klasseledelse 2. Veiledning av nye lærere 3. Lærerspesialister 5. Aktivitet og ansvar Profesjonell skoleledelse Kvalitet og ledelse 1. Kvalitetssystemet CAF er nå godt innarbeidet i videregående opplæring, noe som blant annet framkommer i kvalitetsmeldingene som vedtas i junitinget hvert år. 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennomfører kontinuerlig utdanning for ledere i samarbeid med høgskoler og universitet. Denne satsingen videreføres og erstatter rektorutdanningen som staten tilbyr. 3. Nord-Trøndelag fylkeskommune deltar i skoleeierprogrammet «Den gode skoleeier» som gjennomføres av oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Samarbeidet med kommunene ivaretas også av skolenettverket, der fylkeskommunen deltar sammen med KS og kommunene. 4. Nord-Trøndelag fylkeskommune er med i det nasjonale kvalitetsnettverket for erfaringsspredning og forpliktende læring i og mellom fylkeskommunene. 5. Rektorene i de videregående skolene møtes 8-10 ganger i året, og møtene benyttes som utviklings- og erfaringsarena. Årlig arrangeres fellesmøte mellom ledere i skoler og næringsliv. Koordinere årshjul og arrangere kvalitetssamlinger Organisere studietilbud i ledelse Delta i nettverk i fylket og nasjonalt Arrangere rektormøter m.m. Lokalt kvalitetsarbeid Rekruttere og tilrettelegge for deltakelse i lederutdanning Delta i møter og bidra i erfaringsdeling og meningsutveksling Profesjonell undervisning 7
8 Etter- og videreutdanning i fag og metode lærere har hvert år i siste strategiperiode fått plass på ordningen med delvis frikjøp fra undervisningen for å ta poenggivende videreutdanning. Ordningen fortsetter. Staten dekker store deler av frikjøpet, men skoleeier har også en betydelig egenandel. 2. Statlig strategi for etter- og videreutdanning av ansatte i PPT skal i strategiperioden fra 2013 til 2018 styrke ansattes kompetanse og bidra til økt fokus på systemrettet arbeid i PPT. 3. Skolene tildeles en mindre stipendramme til bruk for lokale kompetansetiltak ut fra egne vurderinger og lokale behov. 4. Ordningen med 22 faglige nettverk videreføres. Nettverkene er selvgående enheter der deltakerne selv planlegger og gjennomfører kurs, møter og fagsamlinger. Aktiviteten reguleres av et felles mandat og har en total økonomisk ramme på kr. 2 mill. Nettverkene disponerer to felles kursdager i året og organiserer rundt 100 kurs, møter og samlinger hvert år. 5. Fagmiljø som er så små at lærere må reise ut av fylket for å samarbeide med kolleger, kan få støtte til dette. 6. Hospiteringsordning, slik at lærere kan hospitere i bedrift og bedriftsansatte kan hospitere i skole, videreføres. Denne ordningen har hittil vært finansiert med statlige midler fra U-dir. Det er forutsatt at fylkeskommunene finansierer ordningen selv fra Skolene vil får et større ansvar for formidling av elever til lærlingeplasser i bedrift, og koordinatorer i dette arbeidet trenger kompetanse 8. Det gjennomføres egne tiltak i språk og realfag i samsvar med vedtatte strategier Koordinere, prioritere, fordele midler og følge opp skoler og nettverk Fordele hospiteringsmidler til skoler/bedrifter Iverksette tiltak for formidlingskoordinatorer Iverksette/ støtte tiltak ut fra vedtatte strategier i språk og realfag Prioritere deltakere og legge til rette for deltakelse i etter- og videreutdanning, herunder nettverkarbeid, følge opp og administrere økonomi, rapportere Lokalt utviklingsarbeid Delta i felles tiltak Vurdering og eksamen 1. Etter prosjektsatsingen på Vurdering for læring, med felles samlinger koordinert av skoleeier, fortsetter arbeidet på dette feltet lokalt i de enkelte virksomhetene og gjennom arbeidet i de faglige nettverkene 2. Arbeidet med å utvikle eksamen koordineres av skoleeier i samhandling med skoler og aktuelle fagmiljø, blant annet de faglige nettverkene. Følge opp lokalt arbeid Koordinere eksamen og samarbeide Lokalt utviklingsarbeid innen vurdering Delta i utviklingsarbeid og samarbeid 8
9 med skoler og fagmiljø om eksamen Digital kompetanse 1. Det pågår en kartlegging av kompetanse og kompetansebehov blant ansatte i de videregående skolene vinteren På grunnlag av denne kartleggingen skal det utarbeides en minimums-standard for digital kompetanse. Etter dette iverksettes lokale kompetansetiltak, mens skoleeier følger opp og bistår. 2. Det vil være behov for omfattende opplæring i bruk av programmet Dokker for lærere i skole og ansatte i bedrift og i opplæringskontor. 3. Andre områder som må ivaretas spesielt er kompetanse i metoder for nettbasert undervisning og kunnskap om læremidler fra NDLA. Kartlegge lokale behov, bistå skolene og følge opp arbeidet Iverksette felles tiltak ved behov Motivere for samt gi kunnskap om Dokker, metodikk for nettbasert opplæring og NDLA Iverksette lokale tiltak for å sikre minimum kompetanse hos alle ansatte Legge til rette for deltakelse på felles arenaer og motivere for bruk av teknologi og program Internasjonalisering 1. I samsvar med vedtatt strategi og tilgjengelige EU-program gjennomføres kurs, hospitering og utveksling med utlandet for kompetanse i fag og metode for ansatte i skoler og bedrifter Koordinere, informere, planlegge Aktivt etterspørre og benytte muligheter Legge til rette for deltakelse Profesjonell fag- og yrkesopplæring Ledelse Årlig arrangeres fellesmøte mellom ledere i skoler og næringsliv. Arrangere årlig samhandlingsdag skole- bedrift Ansvar for bedrift Delta og bidra i erfaringsdeling og meningsutveksling Etterutdanning i fag og metode 1. Ordningen med 22 faglige nettverk videreføres. Nettverkene er selvgående enheter der deltakerne selv planlegger og gjennomfører kurs, møter og fagsamlinger. 9
10 2. Hospiteringsordning, slik at lærere kan hospitere i bedrift og bedriftsansatte kan hospitere i skole, videreføres. 3. Kursing av faglige ledere og instruktører/veiledere i bedrift fortsetter med samme styrke som hittil, dvs. 12 kurs pr. år, med 25 deltakere pr. kurs. Det betyr et totalt antall på ca. 300 kursdeltakere pr. år. Koordinere, prioritere, fordele midler og følge opp arbeidet Fordele hospiteringsmidler til skoler/bedrifter Organisere tiltak for ansatte i bedrift Ansvar for bedrift Legge til rette for deltakelse Lokalt utviklingsarbeid Vurdering 1. Etter prosjektsatsingen på Vurdering for læring, med felles samlinger koordinert av skoleeier, fortsetter arbeidet på dette feltet lokalt i de enkelte virksomhetene og gjennom arbeidet i de faglige nettverkene 2. Oppfølging og veiledning av prøvenemndene er et kontinuerlig arbeid som vektlegges for å øke kvalitet på sluttvurderingen, og gi grunnlag for tilbakemelding til skole og bedrift på kvaliteten på opplæringen. Satsningen omfatter opplæring av nye prøvenemndsmedlemmer, samlet opplæring av alle prøvenemndsmedlemmer og kurs med spesielt fokus på kompetanseprøver for lærekandidater. Følge opp lokalt arbeid Organisere tiltak i bedrift Ansvar for bedrift Lokalt utviklingsarbeid innen vurdering Delta i kurs for bedrift Digital kompetanse 1. Det vil være behov for omfattende opplæring i bruk av programmet Dokker for lærere i skole og ansatte i bedrift og i opplæringskontor. 2. Nettbaserte veilederkurs for faglige ledere, instruktører og veiledere kan gjennomføres i regi av skoleeier eller opplæringskontor. 3. Vigo bedrift er en ny digital samhandlingsarena mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontor. For at flere skal ta i bruk programmet, er det behov for kurs i opplæringskontorene og i bedriftene Motivere for samt gi kunnskap om Dokker, metodikk for nettbasert opplæring og Vigo Ansvar for bedrift Legge til rette for deltakelse på felles arenaer og motivere for bruk av teknologi og program Internasjonalisering 10
11 I samsvar med vedtatt strategi og tilgjengelige EU-program gjennomføres kurs, hospitering og utveksling med utlandet for kompetanse i fag og metode for ansatte i skoler og bedrifter Koordinere, informere, planlegge Aktivt etterspørre og benytte muligheter Legge til rette for deltakelse Karriereveiledning Fag- og temamøter, aktivitet i regionale nettverk /karrieresenteret Koordinere arbeidet og organisere møter og samlinger Ansvar for bedrift Delta i felles samlinger og i lokale nettverk Sosiale utfordringer 1. Det legges opp til en egen satsing for lærere og elevtjenester, som blant annet omhandler oppfølging av fravær, tiltak mot mobbing og kunnskap om rus. 2. Studium i psykisk helsevern fortsetter i regi av Oppvekstprogrammet. Så langt har over 200 ansatte i videregående skoler i fylket gjennomført studiet. Planlegge felles tiltak Organisere fortsatt studium i psykisk helsevern gjennom Oppvekstprogrammet Legge til rette for deltakelse fra bedrift der dette er hensiktsmessig Ansvar for bedrift Legge til rette for deltakelse der dette er hensiktsmessig Et godt læringsmiljø Karriereveiledning 1 Fag- og temamøter gjennomføres i regi av karrieresenteret, aktivitet i regionale nettverk 2 Samlinger om rådgiving, felles informasjonsdager og introduksjon for nye karriereveiledere 3 Studium i karriereveiledning i regi av skoleeier /karrieresenteret Koordinere arbeidet og organisere møter og samlinger Organisere studium i karriereveiledning Delta i felles samlinger og i lokale nettverk Legge til rette for deltakelse i studium 11
12 Metodikk 1. Metodikk for bedre tilpasning av undervisningen (Ny Giv-metodikk) Studium og lokalt arbeid 2. Modeller å nå alle elevene: Lokalt utviklingsarbeid med utgangspunkt i f.eks. Trappa og Brua 3. Metodikk for å gjøre fagene yrkesrettet og relevante (FYR): prosjekt fortsetter, utviklingsarbeid i skolene 4. Kompetanse for ansatte med ansvar for PPT, OT, voksne, minoritetsspråklige, lærlinger og elever med spesielle behov: Studium/ samlinger i regi av skoleeier, eventuelt i samarbeid med andre 5. Entreprenørskap innebærer virkelighetsnær opplæring med nær kobling mellom arbeidsliv og skole. Arbeidet fortsetter Organisere studium, felles arbeid, samlinger og tiltak Legge til rette for erfaringsdeling Bidra til nettverk og erfaringsdeling Legge til rette for lokalt utviklingsarbeid og deltakelse i felles tiltak Sosiale utfordringer og bedre gjennomføring 1 Det legges opp til en egen satsing for lærere og elevtjenester, som blant annet omhandler oppfølging av fravær, tiltak mot mobbing og kunnskap om rus. 1. Studium i psykisk helsevern fortsetter i regi av Oppvekstprogrammet. Så langt har over 200 ansatte i videregående skoler i fylket gjennomført studiet. Planlegge felles tiltak og støtte opp om lokalt arbeid med sosiale utfordringer Organisere fortsatt studium i psykisk helsevern gjennom Oppvekstprogrammet Organisere nødvendige kompetansetiltak relatert til Strategi for økt gjennomføring Lokalt utviklingsarbeid sosiale utfordringer Legge til rette for deltakelse i felles satsing Klasseledelse 1. Satsing i klasseledelse har vært en langsiktig prosess med innleid ekspertise i alle skolene. Arbeidet fortsetter lokalt i skolene. 2 Skoleeier koordinerer og legger rammer for tiltak innen veiledning av nye lærere lokalt i skolene. 3 Det er søkt om deltakelse i pilotforsøk med lærerspesialister ved tre skoler 12
13 Følge opp arbeidet med klasseledelse i skolene Legge rammer for arbeidet med veiledning av nye lærere Følge opp ordningen med lærerspesialister Lokalt arbeid i skolene 6. Økonomi Skoleeier skal sørge for å ha et systematisk opplegg for å planlegge nødvendig og kontinuerlig kompetanseutvikling, for å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen i videregående opplæring. Den siste Talis-undersøkelsen for 2013 viser at norske lærere bruker mindre tid på kompetanseutvikling enn mange andre sammenlignbare land. Kompetanse vil i tiden framover være et viktig konkurransefortrinn for regionen, og selv om vi i Nord-Trøndelag i dag ligger høyere enn landssnittet på formell utdanning hos våre lærere, vil en fortsatt satsing være nødvendig. Det foreslås derfor at det i økonomistrategien for planlegges å videreføre dagens økonomiske ramme til formålet. Sektoren trenger fortsatt ambisjoner for bedre gjennomføring og større faglig framgang. Styrket kompetanse for ledere, pedagogisk personale og ansvarlige innen bedriftsopplæringen vil være av stor betydning for å nå disse målene Fylkeskommunen har og vil prioritere midler til etter- og videreutdanning framover. Økt kompetanse blant pedagogisk personale i skole og blant instruktører og faglige ledere i bedrift skal komme elever og lærlinger til gode. I skole må en unngå at lærerfravær i forbindelse med kurs og samlinger rammer elevene. Skoleledelsen skal legge til rette for at ansatte kan delta i relevante aktiviteter. Samtidig må ledelse og ansatte i fellesskap finne fram til gode løsninger ved bruk av arbeidstidsavtaler og timeplaner, samt utnytte dager da elevene ikke er på skolen på en god måte. 13
Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...
DetaljerUtarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring
Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerKompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag. Herdis Floan fagsjef for fagopplæring
Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag Herdis Floan fagsjef for fagopplæring Målgruppene i vår kompetanseplan «Løfter vi lærerne, løfter vi elevene..» (Strategi for videregående
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerUtdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kompetanseplan 2014-2017 Vest-Agder Fylkeskommune INNLEDNING I rammeplan 2014-2017 presenteres utdanningsavdelingens strategi for sektorens kompetanseutvikling i perioden. Planen suppleres
DetaljerUTVIKLINGSPLAN 2011-2013
VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,
DetaljerVelkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015
Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015 Dette skrev vi i invitasjonen om målet for samlinga: Sikre helhet og sammenheng mellom lokale planer og behov
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerYrkesfaglærernes kompetanse
Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling
DetaljerKva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015
Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og
DetaljerSammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere
Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerPlan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen
Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerPlan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016
UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober
DetaljerFylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.
Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfag
Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning
DetaljerKonferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand
Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerHospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.
Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerHOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu
HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerSaksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830
Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerSAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser
SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene
DetaljerSAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS
SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
Detaljer. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken
. Sak 10/2006 YON Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn for saken Det foreligger en forskningsrapport fra Fafo, Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen-kartlegging av kunnskapsstatus, ved
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...
DetaljerMeråker videregående - Årsmelding for 2012
Meråker videregående - Årsmelding for 2012 1. Personalsituasjonen Nøkkelopplysninger Nøkkelopplysninger for personalet følger av tabellen nedenfor. Antall ansatte 46 Antall årsverk 40,25 Kvinner 16 12,52
DetaljerGod oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv
DetaljerFYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 018/09 Fylkesrådet
Journalpost.: 09/2054 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 018/09 Fylkesrådet 16.03.2009 Prosjekt - En bedre skole for elevene våre Sammendrag Prosjektet En bedre skole for elevene
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerUtdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011
Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Kompetanseutvikling. Plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2009-2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2005/6209
DetaljerYrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11.
Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken Trondheim, 11. mai 2017 Skole og videregående opplæring Yrkesfaglærerløftet for
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerFylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Orientering Elev- og miljøtjenesten 04. mars 2017, Mosjøen Fylkesordfører. Vi har over tid jobbet systematisk for å øke gjennomføringen og få ned frafallet. Et
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerPer-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler
DetaljerTil lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN
Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør
DetaljerNullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014
Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerProsjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan
Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående
DetaljerRekruttering til yrkesfaglærerutdanning
Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning Yrkesfagkonferansen 1. februar 2017 Klara Rokkones Jarle Landro 1 Dette tar vi opp: Yrkesfaglærerløftet Tilbud ved NTNU: Utdanning av yrkesfaglærere to grunnutdanninger
DetaljerBalsfjordskolen kvalitet for framtida
BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerFYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 017/09 Eldrerådet /09 Fylkestinget
Journalpost.: 09/11041 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 017/09 Eldrerådet 04.06.2009 079/09 Fylkestinget 15.06.2009 Prosjekt - En bedre skole for elevene våre - Melding Sammendrag
DetaljerFramtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal
Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Utfordringsbilde Grønt skifte Eldrebølge Sikkerhet Endringstakt
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerKompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011
Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerSaksframlegg. ETTER- OG VIDEREUTDANNING AV LÆRERE I TRONDHEIMSSKOLEN 2011 Arkivsaksnr.: 11/12361
Saksframlegg ETTER- OG VIDEREUTDANNING AV LÆRERE I TRONDHEIMSSKOLEN 2011 Arkivsaksnr.: 11/12361 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar å omdisponere 2
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerDEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
DetaljerMøte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10
Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerYRKESOPPLÆRINGS- NEMNDA HANDLINGSPROGRAM
YRKESOPPLÆRINGS- NEMNDA HANDLINGSPROGRAM 2016-2019 Yrkesopplæringsnemndas handlingsplan 2016-2019 Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov og synspunkter fra arbeidslivet til fylkeskommunen. I form av vedtak
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerHANDLINGSPLAN/ÅRSHJUL SOA 2018 HANDLINGSPLAN / ÅRSHJUL 2018
HANDLINGSPLAN / ÅRSHJUL 2018 JULI-AUGUST-SEPTEMBER Kontrakter Undervisning Skjetlein Vgs Undervisning NMBU? Formidling Skolebesøk Utdanningsmesser Planlegging av Gravplasskolen Modul 1 Norsk Forening for
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerInvitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2
Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon
DetaljerNy GIV Buskerud. FYR-prosjektet
Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2
DetaljerGjennomføring høst 2013
Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:
Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan
DetaljerArbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5
Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5
KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling
DetaljerÅrsplan for etter- og videreutdanning i videregående opplæring
Journalpost:14/27096 FYLKESRÅDSSAK Årsplan for etter- og videreutdanning i videregående opplæring Sammendrag Saken er en oppfølging av Strategisk plan for kompetanseutvikling i utdanningssektoren 2014
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
DetaljerInformasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2
Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2 1. Innledning Direktoratet har, på bakgrunn av bl.a. Meld.St.19
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført
DetaljerMELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Institutt for lærerutdanning NTNU Yrkesfaglig fordypning i skole og bedrift. YFF FYR Vurdering Meldal videregående skole
MELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Institutt for lærerutdanning NTNU Yrkesfaglig fordypning i skole og bedrift YFF FYR Vurdering Meldal videregående skole Øyvind Togstad Meldal vgs. Klara Rokkones ILU MELDAL VIDEREGÅENDE
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
Detaljer1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4
1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets
Detaljer