Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Møtedato: Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Espen A. Volden (sign) Leder Saksnr Tittel Saksliste 14/30 Orienteringer/drøftinger - Hovedutvalg for kultur og oppvekst 14/31 Godkjenning av møteprotokoll - Hovedutvalg for kultur og oppveksts møte /32 Salgs- og skjenkebevillinger - Kontrollrapporter juni - august /33 Hovedfordeling av kulturmidler 2014 til lag og foreninger - Melding 14/34 Frivillighetsmeldingen /35 Kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 14/36 Høring - Skolebruksplan for Østfold Fylkeskommune (del 2) 14/37 Avklaring - Skolestrukturutredning i Eidsberg kommune 14/38 Inspiria Science Center Østfold - Brukerbetaling for Eidsberg kommune 14/39 Anmodning om bosetting av flyktninger 14/40 Stiftelsen Mysen idrettspark - invitasjon til samarbeid

2 2 Saksframlegg Orienteringer/drøftinger - Hovedutvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /3952 Saksnr Utvalg Type Dato 14/30 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Status drift økonomi 2. Spesialpedagogiske tiltak Status i prosjektet v/virksomhetsleder Jan-Erik Buer 3. Referater og delegerte vedtak - Vedligger

3 3 Saksframlegg Godkjenning av møteprotokoll - Hovedutvalg for kultur og oppveksts møte Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /3949 Saksnr Utvalg Type Dato 14/31 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Rådmannens forslag: Protokoll fra hovedutvalg for kultur og oppveksts møte godkjennes. Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Protokoller fra offentlige utvalg skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner hovedutvalgets leder Espen A. Volden (H) protokollen på vegne av hovedutvalget når denne er ferdigskrevet. Vedlegg: Møteprotokoll - Hovedutvalg for kultur og oppvekst

4 4 Saksframlegg Salgs- og skjenkebevillinger - Kontrollrapporter juni - august 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FA - U63, TI - &18 14/2886 Saksnr Utvalg Type Dato 14/32 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for kommunestyret med slik innstilling: De foreliggende rapporter fra Securitas AS Kontroller etter alkoholloven, utført i juni, juli og august 2014, tas til etterretning. Kommunestyrets vedtak: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Saksopplysninger: Følgende steder er kontrollert: STED DATO KL. MERKNADER Bunnpris Mysen :05 Coop Extra Mysen :41 Kulturtorget Station Pub :51 Tilleggsrapport Venezia Bar og Restaurant :23 Mysen Brukbar :45 Coop Obs Hypermarked :04 Kiwi Mysen :38 Rema 1000 Mysen :56 Station Pub :41

5 5 Panda Restaurant :48 Mysen Brukbar :18 Mysen Brukbar :45 Station Pub :15 Panda Restaurant :20 Villa Mat og Mer :03 Fredag ble det arrangert konsert på kulturtorget med CC Cowboys. Station Pub ble gitt utvidet skjenkebevilling for enkeltanledning for arrangementet. Det er mottatt tilleggsrapport fra Securitas etter kontroll som startet kl. 22:51. I henhold til rapporten foreligger det brudd på alkohollovens 8-11 og alkoholforskriftens 4-1 og 4-2: Person som er åpenbart påvirket av rusmidler i skjenkelokalet som ikke blir fjernet fra skjenkelokalet og blir servert alkoholholdig drikke. Kl. 23:26 ble en mann, ca. 35 år, observert på vei til toalettområdet. Han hadde vanskeligheter med å feste blikket, gå rett og kunne virke forstyrrende på de andre gjestene. Kl. 23:29 kom mannen tilbake fra toalettet og kontrollørene var enige om at mannen var åpenbart påvirket av rusmidler. Mannen gikk til baren der han kun fikk servert kaffe som han tok med seg til sceneområdet, der han snakket utydelig med to kvinnelige gjester. Kl. 23:34 gikk disse tre til baren der det sto to andre gjester. Kl. 23:38 fikk mannen øl i kaffekoppen sin av de andre gjestene ved baren. Kl. 23:41 tok kontrollørene kontakt med ordensvakt som i.h.t. rapporten var enig i at mannen var åpenbart påvirket av rusmidler. Mannen ble bortvist fra arrangementsområdet av ordensvakten. Kontrollørene sier på slutten av rapporten at de har lagt merke til at mannen var blitt bortvist fra stedet på et tidligere tidspunkt, men hadde kommet seg inn igjen. Ordensvakten fortalte at han ikke skulle ha blitt gitt tilgang igjen. Kl. 23:45 tok kontrollørene kontakt med ansvarshavende, Mette Leret, og gjennomgikk kontrollen sammen med henne og informerte om avviket og kommentarfristen. Kontrollørene forlot skjenkestedet kl. 23:58. Bevillingshaver ble tilskrevet om tilleggsrapporten med frist for eventuelle kommentarer. Det er ikke mottatt svar fra Station Pub i saken. Rådmannens merknader: I medhold av alkoholloven og alkoholpolitiske retningslinjer for Eidsberg kommune, punkt 15e) kan et skjenkested gis utvidet skjenkebevilling for enkeltanledninger utenfor skjenkestedet. I forbindelse med konserten med CC Cowboys på uteområdet på kulturtorget ble Station Pub gitt utvidet skjenkebevilling for enkeltanledning for gruppe 1 og 2. Med henvisning til kontrollrapporten fra Securitas bemerkes følgende:

6 6 Kontrollørene har sett at vedkommende person har blitt bortvist og kommet seg inn på konsertområdet igjen uten at ordensvaktene har fått med seg dette. Vedkommende person har ikke fått kjøpt alkoholholdig drikke mens kontrollørene observerte kun kaffe. Vedkommende person fikk alkoholholdig drikke av andre gjester i kaffekoppen sin ved baren. I.h.t. forskriftens 4-1 skal ingen ved et bord få servert alkoholholdig drikke dersom det befinner seg en person åpenbart påvirket av rusmidler ved samme bord. Vedkommende person ble bortvist av ordensvakten ganske raskt. Vedkommende person har ikke fått kjøpt alkoholholdig drikke av skjenkestedet kun kaffe. Vedkommende person hadde heller ikke mye tid til å drikke ølet han fikk fra andre gjester før kontrollørene kontaktet ordensvakt og vedkommende ble vist ut. Vedkommende person ble tydeligvis bortvist fra skjenkeområdet etter at kontrollørene kom til stede og skulle riktignok ikke ha blitt sluppet inn igjen, her har det skjedd en glipp, men bevillingsmyndigheten er av den oppfatning at dette har gått stille og rolig for seg og ikke krever noen sanksjoner.

7 7 Saksframlegg Hovedfordeling av kulturmidler 2014 til lag og foreninger - Melding Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ingar Huseby 14/3116 Saksnr Utvalg Type Dato 14/33 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Rådmannens forslag: Meldingen tas til orientering. Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Det vises til sak 19/14 der det ble vedtatt følgende bevilgning til lag og foreninger for 2014: Idretts- og skytterlag kr ,- Sang- og musikkorganisasjoner kr ,- Kristelige lag og foreninger kr ,- 4H, bygdeungdomslag kr ,- Diverse lag og foreninger kr ,- Det ble også vedtatt at X i fordelingsnøkkelen skal være kr. 100,-. Den endelige fordelingen til det enkelte lag ligger som vedlegg til meldingen. Aktivitetsstøtten til Idrettslag og Sang- og musikkorganisasjoner er foretatt av Eidsberg Idrettsråd og Eidsberg Kultur- og musikkråd. Kulturkontoret har beregnet aktivitetsstøtten til de andre 3 foreningsgruppene.

8 8 Rådmannens merknader: Kulturstøtten er 3-delt. Først beregnes grunnstønaden på bakgrunn av antall medlemmer under 20 år og X i fordelingsnøkkelen. Det resterende beløp deles i 2 like deler medlemsstøtte og aktivitetsstøtte. Medlemsstøtten er en flat beregning der potten deles på antall medlemmer under 20 år, og ganges ut og fordeles på det enkelte lag. Den siste delen aktivitetsstøtten skal fordeles på bakgrunn av det enkelte lags ekstraordinære aktivitet - utenom de faste treninger og møtekvelder. Aktivitetsstøtten er idrettsrådets og kultur- og musikkrådets mulighet til å gi et ekstra tilskudd til de som har ekstraordinære tiltak på programmet. Konklusjon: Det foreslås at meldingen tas til orientering. Vedlegg: Fordelingsskjema

9 9 Saksframlegg Frivillighetsmeldingen 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves 14/3886 Saksnr Utvalg Type Dato 14/34 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Rådmannens forslag: Frivillighetsmeldingen 2014 legges ut til høring med seks ukers høringsfrist. Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Administrasjonen har utviklet Frivillighetsmeldingen 2014, med hensikt å bidra til gode vilkår og rammebetingelser for et rikt, mangfoldig og uavhengig frivillighetsliv til det beste for vårt lokalsamfunn. Meldingen legges ut til høring før vedtak i kommunestyret. Rådmannens merknader: Frivillige organisasjoner i Eidsberg spiller en sentral rolle i lokal verdiskaping, og i å bygge og holde ved like et godt fellesskap. De skaper livskvalitet, engasjement og tilhørighet, og styrker oss som lokalsamfunn. Eidsberg kommune ønsker å være en positiv og konstruktiv tilrettelegger og støttespiller for en levende og selvstendig frivillig sektor. «Frivillighetsmeldingen 2014» er den første frivillighetsmeldingen som er skrevet for Eidsberg kommune, og danner grunnlaget for kommunens samspill med frivillig sektor. Meldingen er fundamentert i «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor », som er en avtale mellom KS (Kommunesektorens organisasjon) og Frivillighet Norge, og den skisserer mål og tiltak innenfor tre

10 10 innsatsområder for å sikre et konstruktivt samspill mellom kommunal og frivillig sektor i Eidsberg. Eidsberg kommune huser et rikt frivillig liv innen kultur, idrett, friluftsliv, helse, velferd og lokalmiljø. Dette har en egenverdi og en egeninteresse som skal respekteres. Frivillighetsmeldingen har til hensikt å bidra til gode vilkår og rammebetingelser for et rikt, mangfoldig og uavhengig frivillighetsliv til det beste for vårt lokalsamfunn. Vedlegg: Frivillighetsmeldingen 2014

11 11 Saksframlegg Kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ingar Huseby 14/3854 Saksnr Utvalg Type Dato 14/35 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Rådmannens forslag: Planforslaget legges ut på offentlig høring med høringsfrist fredag 31. oktober Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv er for første gang utarbeidet som en helhetlig plan for hele kulturområdet. Tidligere kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er en del av det nye planverket sammen med «Temaplan for kultur» og nyskapningen «Kulturminnevernplan». Planen er produsert i samsvar med vedtatt planstrategi som kommunen utarbeidet og vedtok sammen med Askim kommune i Utarbeidet planprogram har ligget ute til off. høring, og det er avholdt 2 åpne møter der det planen har blitt drøftet sammen med interesserte og berørte parter. Rådmannens merknader: Ressurser og økonomi For å lykkes med planer og prosjekter er det helt avgjørende at ambisjonsnivået ses i forhold til de økonomiske rammene. Det er viktig at alle involverte parter har samme forståelse av ambisjonsnivået og hva som er mulig å få til innenfor de gitte rammene.

12 12 Prioriteringer Gjennom rullering av årlige budsjett- og handlingsplaner, vil prioritering og ressursbruk bli vurdert opp mot øvrige tjenesteområder. Tid og ulik kultur Det kan oppstå utfordringer i prosjekter pga. tidkrevende kommunale beslutningsprosedyrer. Ofte er det behov for rask og ubyråkratisk behandling i kreative prosjekter. Høring Planen skal ligge ute til off. høring i min. 6 uker. Etter bearbeiding av innspill vil planen bli lagt fram for politikerne høsten Idrettsdelens handlingsprogram står foreløpig åpent i høringsutkastet. Dette programmet vil bli behandlet på vanlig måte, og innarbeides i planen i forbindelse med endelig vedtak. Dette for å sikre korrekt behandling av evt. søknader om spillemidler. Konklusjon: Det anbefales at fremlagte forslag legges ut til off. høring i 6 uker. Vedlegg: Kommunedelplan planforslag - gammel versjon Kommunedelplan planforslag - versjon

13 13 Saksframlegg Høring - Skolebruksplan for Østfold Fylkeskommune (del 2) Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Buer FE - 614, FA - A20, TI - &13, HIST - 13/ /3101 Saksnr Utvalg Type Dato 14/36 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges frem for kommunestyret med slik innstilling: 1. Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune del 2, Høringsutkast juni 2014, tas til orientering. 2. Framtidig tilbudsstruktur i Indre-Østfold-regionen må opprettholdes, og gjerne styrkes. 3. Det bør legges til rette for et mest mulig helhetlig videregående skoleløp for elevene i Indre-Østfold regionen. Kommunestyrets vedtak: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Saksopplysninger: Bakgrunn: Fylkestinget gjorde i møte 18/ i sak 101/2014 følgende vedtak: 1. Fylkesrådmannens forslag til høringsgrunnlag for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold sendes på høring med frist 30/ Fylkesrådmannen orienterer OKH-komiteen og fylkestinget om høringsinnspillene og videre oppfølging i oktober-møtene.

14 14 3. Sluttbehandling av skolebruksplanen gjøres i november/desember (OKH 18/11, FU 20/11, FT 3/12) 4. Høringsinstansene kan også komme med innspill til modeller som går på tvers av de fire hovedalternativene som skisseres i planen. Saksutredning: Fylkesutvalget gjorde i møte 25/4-13, under sak 52/2013 vedtak om at det skal utarbeides en helhetlig skolebruksplan for alle videregående skolene i Østfold fylkeskommune. Første del av planen, som omhandler rammebetingelser, kunnskapsgrunnlag og prinsipper for fremtidens skole- og tilbudsstruktur, ble vedtatt av fylkestinget 24/ under sak 25/2014. Skolebruksplanens del 1 hadde fem hovedtemaer: 1. Rammer og føringer for utvikling av skolestruktur og skoleanlegg 2. Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur 3. Utforming av skoleanlegg 4. Elevtallprognoser og dimensjonering 5. Fremtidens utdanningsbehov og andre opplæringstilbud Fylkesrådmannen har så arbeidet fram fire hovedalternativer for fremtidens skole- og tilbudsstruktur som søker å tilfredsstille de fastsatte kriteriene i fylkestingets vedtak 24/ Alternativene er beskrevet slik fylkeskommunen ser for seg at de kan se ut skoleåret 2025/26 etter forventet elevtallsvekst på det tidspunkt. Fylkesrådmannen understreker at innføring av de foreslåtte endringene vil måtte skje gradvis og over mange år. Skolebruksplanen er den mest omfattende og systematiske gjennomgangen Østfold fylkeskommune har hatt av skoleanlegg og tilbudsstrukturen for de videregående skolene i Østfold. Den peker på utfordringer knyttet til dagens skole- og tilbudsstruktur og eksisterende bygningsmasse, og vil inneholde forslag til strukturendringer og bygningsmessige tiltak. Når planen er vedtatt av fylkestinget i desember vil den bli lagt til grunn for fremtidens enkeltvedtak om tilbudsendringer og nyinvesteringer og rehabilitering av fylkeskommunens skolebygg. De operative målene for Skolebruksplanen er følgende: 1. Sikre elevplasser til forventet elevtallsvekst ved hjelp av tilpasningsdyktige bygg som ivaretar skolenes pedagogiske behov. 2. Etablere en skole og tilbudsstruktur som bidrar til ønsket samfunnsutvikling lokalt og regionalt med hensyn til utdanningstilbud, arbeidslivets behov, transport-effektivitet og stedsutvikling. 3. Etablere langsiktige og robuste strukturelle løsninger pr skole der en får forutsigbarhet for hvilke bygningsmessige tiltak som skal gjennomføres når og hvilke endringer i elevvolum og tilbud som kan forventes. 4. Identifisere kostnadseffektive løsninger for skolestrukturen og skoleanleggene i et langsiktig perspektiv, slik at endringene bidrar til å styrke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet og slik at større økonomiske ressurser kan brukes på skolens innhold og mindre blir brukt på bygg og støttetjenester.

15 15 Generelt er de fleste alternative løsninger for Nedre Glomma-regionen. Årsaken til dette er ifølge fylkeskommunen at det er her de dårligst kombinerte skolene er lokalisert, de minste skolene ligger der, det er kort avstand mellom skolene og det er mye dårlig bygningsmasse. For Moss og Indre Østfold-regionene er alternativene som foreslås mer like hverandre, mens det for Haldens vedkommende er identiske endringsforslag i alle alternativene 2-5. Selve «Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune del 2» er et omfattende dokument på 157 sider. Det vil i denne høringsrunden føre for langt å gå i detaljer. Men temaene «Tilgjengelighet» (elevenes reisevei) og «Tilbudsstruktur» (hvilke linjetilbud for elevene man ser for seg i fremtiden), er sentrale temaer som er viktige for elevene fra Eidsberg og Indre Østfold generelt. I Skolebruksplanen leser vi følgende: Tilgjengelighet: «Med en times reisevei med buss som grense kan en litt forenklet oppsummere: Indre-Østfold-elevene kan kun nå skolene i egen region» (altså Mysen vgs og Askim vgs). Videre heter det «Det er dårligere forbindelse mellom aksene nord-sør enn østvest på regionnivå» (s.85) Tilbudsstruktur: «I tråd med premissene fra del 1, har man jobbet ut ifra at ikke alle regioner behøver å tilby alle utdanningsprogram, men at de aller fleste elever bør kunne ha tilbud om alle utdanningsprogram innen 1 times reisevei med offentlig transport. Det foreslås ingen utveksling av tilbud mellom skolene i Indre og «ytre» Østfold. Det foreslås heller ingen nedleggelser eller nye tilbud i regionen. Studiespesialisering skal fortsatt ligge på Mysen og Askim, for øvrig skal alle dubleringer avvikles og utdanningsprogrammet samles på en av skolene. Dette gjelder: Bygg/anlegg Helse/oppvekst Sevice/samferdsel Teknikk/industriell produksjon Påbygning Det legges for øvrig fram to ulike alternativer for endret sammensetning av utdanningsprogrammene på Askim og Mysen: I alle nye alternativer (alt. 2, 3, 4 og 5) samles Bygg- og anleggsfag, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon og Påbygning på kun èn av de to skolene. BA legges på Mysen og TIP på Askim. I alternativ 2 ligger HO og Påbygning på Mysen, mens SS ligger på Askim. I alternativ 3, 4 og 5 har disse tre utdanningsprogrammene byttet plass. Både Mysen og Askim har mange små fagmiljøer som følge av at flere utdanningsprogrammer ligger på begge skolene. I samtlige modeller foreslås derfor disse sammenslåingene for å styrke fagmiljøene og gi grunnlag for større kostnadseffektivitet» (S.

16 ). For ordens skyld handler alternativ 0 og 1 om at dagens skole- og tilbudsstruktur opprettholdes. Rådmannens merknader: Etter hva rådmannen erfarer starter de aller fleste elevene fra Eidsberg på videregående skole i Mysen, mens noen tar turen til Askim. Reiseveien med buss fra Indre-regionen er, som Østfold fylkeskommune selv beskriver, slik at Indre Østfold-elevene kun kan nå skolene i egen region innenfor akseptabel reisetid. Derfor blir det viktig at den framtidige skole- og tilbudsstrukturen i Indre-Østfold-regionen ikke svekkes, men at studietilbud opprettholdes og gjerne videreutvikles. Hvilke utdanningsprogram som eventuelt fordeles mellom henholdsvis Mysen og Askim, bør slik sett være underordnet. Men det er viktig å legge til rette for et mest mulig helhetlig videregående skoleløp for elevene i Indre-Østfold-regionen, slik at elevene i størst mulig grad unngår å «pendle» mellom skolene i denne regionen. Viktige momenter i høringen: I høringen må det fremkomme de behov som lokalsamfunnet i Eidsberg belyser. Nortura som en stor arbeidsplass beskriver behovet for kombinerte og flerfaglige utdanninger i sin bedrift. Det innebærer viktigheten av et bredt fagtilbud på Mysen VGS. Fagene service og samferdsel er et viktig fag for regionen vår. Dette er fag som kan kombineres med bl.a. studiospesialisering. Det sikrer et godt og bredt fagmiljø på Mysen VGS noe som er viktig for å sikre god kvalitet i fagmiljøene. Helse og oppvekstfag er viktig fag for Eidsberg. Vi har stort behov for fremtidig arbeidskraft. Historikken viser at de som utdanner seg innen denne gruppen ofte fases rett tilbake til kommunen. Påbygningsfag vurderes lagt til kun en av de to skolene. Vi ser ikke gevinsten i å samle dette da det uansett vil favne innenfor fagområde på den enkelte skole. Tilhørighet er viktig. Det må bestrebes å lage et så godt og bredt fagmiljø som mulig ved Mysen VGS. Tilhørighet er viktig for mange unge. Det er en farlig tanke å tro at det er en grei sak å bytte skole for å fullføre sin utdanning. Historikk viser at mange velger tilhørigheten fremfor å bytte skole. Transport og reiseavstander defineres til maks en time. Utfordringen her er et veldig varierende kollektivtilbud som ikke gjør reiseveien enkel for mange. Den bør bedres betraktelig for å ha et godt og variert kollektivtilbud tilpasset de ulike skolene.

17 17

18 18 Saksframlegg Avklaring - Skolestrukturutredning i Eidsberg kommune Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Buer HIST - 14/280 14/1244 Saksnr Utvalg Type Dato 14/37 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /53 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Med utgangspunkt i de signalene som har kommet fra regjeringen ber rådmannen om en avklaring på hvorvidt prosessen skal kjøres nå som planlagt, eller om den skal avvikles i påvente av en eventuell kommunesammenslåing. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Bakgrunn: I budsjettdokumentet vedtatt desember 2013 ble det initiert en ny skoleutredning i Eidsberg kommune. Utredningen skulle ha utgangspunkt i dagens organisering, med fokus på kvalitet, økonomi og strukturelle vurderinger. Det ble i våres lagt ut et frivillig anbud på DOFFIN der aktuelle interessenter kunne melde seg som oppdragshavere. I slutten av juni, ved fristens utløp, hadde kommunen mottatt tre ulike tilbud på oppgaven. Formannskapet medlemmer drøftet dilemmaene rundt kommunestruktur og de ulike tilbudene forrige uke. Der ble det ønsket fremlagt en ny sak der spørsmålet vurderes på nytt.

19 19 Saksutredning: Tilbudene varierer i pris og kvalitet. Kostnadsrammene er i størrelsesorden avhengig av hvordan de ulike aktørene har tolket behov og arbeidsmengde som må til. Det er lagt opp til en betydelig egeninnsats fra kommunen selv, noe som også må ses på i totalkostnaden på utredningen. Selve strukturdelen er konkret og gjennomførbar hos de fleste, men varierer i hvor detaljert og grundig de ulike aspektene gås inn i. Kvalitetsaspektet er mer diffust hva som vil komme ut av. Sett ut i fra kostanden er det vanskeligere å forsvare den delen som kvalitativt god. Det store spørsmålet som har kommet opp ved siden av denne prosessen er fremtiden til Eidsberg kommune som egen kommune. Regjeringen har lagt mange føringer, og fylkesmannen er allerede i gang med sine sonderinger med kommunene i regionen. Dette var ikke tema når utredningen ble vedtatt gjennomført, men vil være en faktor som endrer premissene for hele utredningen. Rådmannens merknader: Utredningen skulle belyse både kvalitet, struktur og økonomiske aspekter ved skolene i Eidsberg. Vi ser at den strukturmessige biten er mer konkret og gjennomførbar enn den kvalitative vurderingen. Kvalitetsdelen av utredningene oppleves ulike og det knyttes usikkerhet til i hvilken grad de vil besvare spørsmålene man ønsker belyst. Med en kostnadsramme på rundt kr er det viktig å være sikker på sitt valg. Et alternativ vil være å sende ut et nytt konkurransegrunnlag der oppdraget er ytterligere spisset, eller at delen med kvalitetsvurdering trekkes ut av tilbudet slik at det blir en ren strukturutredning. Rådmannen vurderer også hvorvidt det vil være en god investering å bruke så mye ressurser og midler på en prosess før en kommunestruktur er avklart. Eidsberg har i dag 4 nabokommuner som alle potensielt kan være en del av en større kommune om kort tid. Vi har nærliggende skoler både mot Trøgstad (Havnås Hærland), mort Rakkestad (Trømborg og Kirkefjerdingen Os/Bergenhus), og Askim. (Tenor Korsgård). I tillegg vil grenser mellom opptaksområde for ungdomsskoletilbud kunne bli endret. Dette vil påvirke den fremtidige strukturen i vår egen kommune dersom dette blir en realitet. Det er betimelig å vurdere hva som vil komme ut av en utredning for Eidsberg sin del dersom den nå gjennomføres uten at det vurderes i forhold til spørsmålet om kommunestruktur. Et alternativ vil være å sette prosessen på vent i påvente av kommunestrukturprosessen.

20 20 Saksframlegg Inspiria Science Center Østfold - Brukerbetaling for Eidsberg kommune Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Buer FE - 223, FA - A00, HIST - 14/392 14/3931 Saksnr Utvalg Type Dato 14/38 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Rådmannens forslag: 1. Eidsberg kommune forholder seg til gjeldene vedtak i kommunestyret sak 53/ Eidsberg kommune velger å ikke etterkomme den varslede prisøkningen. Det vil resultere i en dårligere / redusert tilbud for våre elever. 3. Eidsberg kommune vil betale det som er satt av i budsjettet 2014, i tråd med tidligere betalingsprofil. Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Bakgrunn: Eidsberg kommune vedtok i 2010 (sak 15/10 å støtte etableringen av Science Center Østfold. Dette gjennom: 1. Et etableringstilskudd på som ble dekket av formannskapets konto 2. Et årlig driftstilskudd på kr. i tre år. (Siste betalingsår 2013) I Sak 53/ 12 vedtok kommunestyret at kommunen tegnet 54 aksjer i Inspiria Eiendom à kr. 5,-, totalpris på 270 kr. I vedtaket står det videre at Eidsberg kommune får en garanti for at vi ikke får ytterligere økonomiske forpliktelser til selskapet.

21 21 Saksutredning: I eiermøte for Inspiria eiendom AS ble det fremmet forslag om å øke skolebetalingen for de neste årene. Kommunene selv må dekke kostnadene til skoletilbud og busstransport igjennom en stykkpris pr elev, i tillegg må prisen være lik for alle kommuner. For Eidsberg sin del innebærer det en økning fra ca. 60 kr pr elev i 2013 til 110 kr. Pr elev i Innen 2016 vil kostnaden være steget til ca 150 kr pr. elev. Økningen begrunnes i behovet for å sikre videre drift, samt å opprettholde kvaliteten på Inspiria. Rådmannens merknader: Inspiria har gitt Østfold et løft på det naturvitenskaplige feltet. De har bygget opp et flott senter med tilrettelagte læringsaktiviteter for barn og unge. Rådmannen er derimot mer skeptisk til den økningen i skolebetaling som nå legges frem. I vedtaket om skolebetaling (sak 13/21) fremheves kvalitet og innhold, samt gratis skoleskyss, som viktige å opprettholde og videreutvikle. Det er i seg selv motstridende å mene at dette er gratis da man i andre avsnitt mener at senterets direkte utgifter til skoletilbudet må dekkes av eierne. Det er nærliggende å tro at denne økningen kommer som et resultat av at kommunenes tilskudd gjennom tre år nå har opphørt. Rådmannen er spørrende til fremgangsmåten til Inspiria for å sikre seg større inntekter. Dette vil gå utover det tilbudet elevene i Eidsbergskolen får i det daglige dersom denne økningen skal gjennomføres. Det er ikke budsjettert med en slik økning, det er heller ikke lagt inn i kommunens økonomiplan.

22 22 Saksframlegg Anmodning om bosetting av flyktninger Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ole-Johnny Hansen FA - F30, TI - &73 14/2175 Saksnr Utvalg Type Dato 14/39 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /22 Hovedutvalg for helse og velferd PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for kommunestyret med slik innstilling: Kommunestyrets vedtak 5/12 for perioden om bosetting av 45 personer opprettholdes. Kommunestyrets vedtak: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Hovedutvalg for helse og velferds innstilling: Saksopplysninger: Det vises til brev fra IMDi datert der det blant annet bes om at Eidsberg kommune bosetter minst 20 nyankomne flyktninger i 2014, og minst 25 nyankomne flyktninger i For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange de ønsker å bosette.

23 23 Eidsberg kommune har et gjeldende kommunestyrevedtak (k.sak 5/12), fattet for perioden , som innebærer å bosette inntil 45 flyktninger i perioden. Dette inkluderer familiegjenforeninger. Det forutsettes i vedtaket at det ved bosetting kan skaffes til veie egnede boliger og stilles barnehageplasser til rådighet der det er nødvendig. Status for perioden fra 2012 til august 2014, er at det er bosatt 36 flyktninger. Av disse er 19 nyankomne, mens 17 er familiegjenforente. Man ligger dermed godt an til å ende opp på 45 til sammen for hele vedtaksperioden, i tråd med kommunens vedtak. Det er bosatt både enslige voksne og familier med barn. Til sammen 15 barn og 21 voksne. Bosetting av nyankomne flyktninger skjer etter avtale mellom IMDi og kommunen. Det er flyktningetjenesten i NAV Eidsberg som håndter dette. Det forberedes det som er nødvendig gjeldende bolig, helsekontroller, norskopplæring for voksne, skole/barnehage, praktisk rundt bosetting osv. Når det gjelder familiegjenforente, så skjer dette når UDI gir individuelle vedtak om dette, altså uten at kommunen forespørres. Det er dermed ikke mulig for kommunen å styre det eksakte antallet på familiegjenforente, men man har en viss forutsigbarhet gjennom tett dialog med de nyankomne flyktningene om det er familiemedlemmer som ventes å komme. Kommunen bistår også når det skjer familiegjenforeninger, med de samme tjenestene som gjelder for nyankomne. Ofte må det skaffes større bolig når familien utøkes gjennom familiegjenforening. Kommunen mottar flere typer tilskudd knyttet til bosetting av flyktninger. Hovedtilskuddet er et integreringstilskudd, som gis over 5 år. Dette er på til sammen per person kr for voksne samboende og barn, og for enslige voksne. Det kan gis diverse tillegg, blant annet skole-/barnehagetilskudd og tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger. Integreringstilskuddene fremgår av rundskriv 1/14 fra IMDi; Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i I tillegg gis det tilskudd til norskopplæring og samfunnskunnskap for voksne. Disse tilskuddene fremgår av rundskriv 04/14 fra IMDi; Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og norskopplæring asylsøkere i mottak, og vil for de fleste utgjøre et tilskudd på ca per person til sammen over 3 år. Introduksjonsloven regulerer de plikter og rettigheter som nyankomne flyktninger har gjeldende introduksjonsordning. Herunder er rettighet til introduksjonsprogram, som er en 2-årig kvalifisering som i hovedsak består av språkopplæring og arbeidspraksis, og hvor deltageren mottar introduksjonsstønad utbetalt av kommunen. I all hovedsak gjennomføres introduksjonsløpene ved Delta Voksenopplæring i Askim, som er en interkommunal virksomhet.

24 24 Rådmannens merknader: Bosetting av flyktninger som av ulike grunner er gitt oppholdstillatelse i Norge, har blitt en ordinær situasjon for kommunen. Eidsberg kommune fikk sin første flyktningkonsulent allerede på slutten av 1980-tallet. Eidsberg kommune har tatt sitt samfunnsansvar når det gjelder bosetting av flyktninger. Kommunen er også vertskommune for et asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere, og yter tjenester særlig innenfor helseområdet, gjennom Familiesenteret. Disse tjenestene er finansiert gjennom statlig vertskommunetilskudd, og er også en del av det samfunnsansvaret som kommunen tar innen området. Det er et presset utleiemarked i kommunen, også når det gjelder kommunale boliger. Det er til en hver tid et antall vanskeligstilte på boligmarkedet som står på venteliste til kommunal bolig. Også når det gjelder å bosette flyktninger er det utfordrende å finne egnede boliger, selv om både kommunal bolig og det private markedet benyttes. I brevet fra IMDi fremkommer det at man ønsker en avtale om bosetting av et antall nyankomne, og ikke ta med familiegjenforente i antallet. Fra kommunens side er det en like stor utfordring å bosette familiegjenforente som nyankomne, med tanke på skoleplass, bolig osv. Dermed er det hensiktsmessig å ha et antall som inkluderer familiegjenforente, slik det er i vedtaket som gjelder for inneværende periode. Konklusjon: Det foreslås å ikke øke antallet bosettinger utover det antallet som ble vedtatt i kommunestyrets vedtak fra Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i (L)(2723)

25 25 Saksframlegg Stiftelsen Mysen idrettspark - invitasjon til samarbeid Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves FA - D11 14/3669 Saksnr Utvalg Type Dato 14/40 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Kommunestyret PS 14/58 Formannskap PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Eidsberg kommune skal gjennom en utvidet styringsgruppe lede arbeidet med å planlegge, utvikle og oppgradere kommunens idrettsanlegg, inkl. Mysen idrettspark. 2. Mysen Idrettspark skal eies av Eidsberg kommune. 3. Forslaget som er fremlagt av Stiftelsen Mysen Idrettspark avvises som helhetlig konsept, men styringsgruppen, jfr ledd 1, utreder hvordan man kan imøtekomme de akutte anleggsbehovene i kommunen. 4. Lokalisering av et fremtidig folkebad vedtas av kommunestyret gjennom behandlingen av kommuneplanens arealdel. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for kultur og oppvekst sin innstilling: Saksopplysninger: Stiftelsen Mysen idrettspark (SMIP) er etablert av Eidsberg idrettsråd og ytterligere 12 idrettslag/foreninger, og har som formål å utvikle og drifte Mysen idrettspark, jfr stiftelsens

26 26 vedtekter. Den har utviklet et konsept for et kompaktanlegg i Mysen idrettspark, basert på idrettens felles og primære ønsker, og invitert Eidsberg kommune til samarbeid om å utvikle dette. Det fremlagte forslaget har et bredt sammensatt innhold, og inkluderer blant annet ny flerbrukshall, tribune- og garderobeanlegg for kunstgressbanen og svømmehall med 25 meters basseng, med skissert løsning for 50 meters basseng, i tillegg til opplæringsbasseng. Det henvises til vedleggene for fullstendig innholdsbeskrivelse. SMIPS kalkyler er basert på nøkkeltall fra Holteprosjekts budsjettprogram, og anslår en kostnadsramme på kr ,- for en løsning med 25 meters basseng eller kr ,- ved 50 meters basseng. I følge SMIP vil man kunne påregne spillemidler for hele anlegget på inntil kr ,- (25 m basseng), eller ,- (50 m basseng). I tillegg anslår SMIP at idretten kan stille minimum kr ,- i investeringer. Gjennom 2014 har det vært dialog mellom SMIP og kommunens administrative og politiske ledelse, og med invitasjonen som nå foreligger er formålet for SMIP sin del å igangsette en prosess, som skal definere innhold, organisering, lokalisering og eierskap for Mysen Idrettspark. Rådmannens merknader: Stiftelsen Mysen Idrettspark i egen kraft, og gjennom sine stiftere, representerer en betydelig verdi i form av frivillig innsats, kompetanse og konstruktivt engasjement for idrettsbevegelsens kår i lokalsamfunnet. Det er viktig å gi anerkjennelse til denne innsatsen, og erkjenne at de peker på flere reelle behov som det vil være viktig å legge en strategi for å imøtekomme. Stiftelser er det en krevende organisasjonsform. Det vises særlig til stiftelsesloven 2 om overføring av formuesverdier. Når stiftelsen er opprettet, har de som oppretter stiftelsen ikke lenger styringsrett over de formuesverdier som er overført til stiftelsen. Det vil, slik vi tolker stiftelseslovens 2, innebære at Eidsberg kommune ikke vil ha noen innflytelse på disponeringen av Mysen Idrettspark hvis Mysen Idrettspark overføres til stiftelsen. Mysen Idrettspark eies i dag av Eidsberg kommune, og representerer betydelige verdier for kommunens del. Kommunen har også et overordnet ansvar for å ivareta alle perspektiver som disse anleggene vil ha betydning for også i fremtiden. Foruten idrettsperspektivet, er dette virkemidler og verktøy også sett opp i mot samfunns- og byutvikling, folkehelse, livskvalitet og skole, og i tillegg skal anleggsutviklingen avstemmes i forhold til de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. Det er derfor av helt avgjørende betydning at kommunen beholder overordnet eierskap og ansvar for både drift og utviklingsarbeid tilknyttet kommunens idrettsanlegg. Av den grunn avvises forslaget om overdragelse av eierskap og ansvar til SMIP. Innholdet i konseptet slik det er blitt oss forelagt, viser stor bredde, og selv om det pekes på fire akutte anleggsbehov; svømmehall, ekstra ballflate, enkel oppgradering av friidrettsanlegget og nye garderober og tribuner for MIF, gir ikke prosjektbeskrivelsen noen

27 27 klare prioriteringer, anleggene seg i mellom. Sett i lys av kommunens økonomiske situasjon, mener vi at investeringene tilknyttet våre idrettsanlegg må være nøyaktig prioriterte ut i fra behov for å sikre mest mulig aktivitet og effekt av de investeringene man er i stand til å gjøre. Samtidig erkjenner rådmannen at man står overfor akutte behov i idretten i Eidsberg, som SMIP også beskriver. Det er derfor viktig at et utviklingsrettet arbeid iverksettes, men det skal skje gjennom en utvidet styringsgruppe nedsatt av Eidsberg kommune. I henhold til samarbeidsavtalen mellom Eidsberg kommune og Eidsberg idrettsråd ser vi det som naturlig at Eidsberg idrettsråd er representert i denne styringsgruppen som samarbeidspartner. Formålet med arbeidet er å utvikle en samlet og felles handlingsplan for å planlegge, utvikle og oppgradere kommunens idrettsanlegg, i godt samarbeid med Eidsberg Idrettsråd. Svømmehallen er et sentralt element i prosjektskissen til SMIP. Festiviteten bad er utdatert, og investering i et nytt folkebad med 25 meters basseng er en påkrevd investering. Et slikt tilbud har flere perspektiver for Eidsberg kommune det er et idrettsanlegg, en undervisningsfasilitet for å sikre god svømmeopplæring, det er viktig for folkehelse, samtidig som det er et betydningsfullt verktøy for byutvikling og for å øke Eidsbergs attraksjonskraft. Flere hensyn skal ivaretas på best mulig måte, og det er kommunestyret som skal vedta plasseringen av svømmeanlegget gjennom sin behandling av kommuneplanens arealdel. Vedlegg: Invitasjon EK Vedlegg 1 - Mysen Idrettspark, visjon og ide Vedlegg 2 SMIP, eierskap og styre Vedlegg 3 Økonomi Vedlegg 4 Prosjektbeskrivelse Vedlegg 5 Tegninger