HVORFOR FORSVANT OLDKIRKEN I NORD-AFRIKA?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVORFOR FORSVANT OLDKIRKEN I NORD-AFRIKA?"

Transkript

1 HVORFOR FORSVANT OLDKIRKEN I NORD-AFRIKA? av WILLY NORMANN HECG0Y Problemet Det er ikke islams altoverskyggende mervrer s~ mye sam kristen~ dommens totale frav",r som har inspirert kristne mennesker til misjonsgjerningen i Nord-Afrika. En kan si om krist-kirken i Nord-Afrika at den var del', men at den n5 er d d! At denne d de har v"'rt virkelig levende, det vitner alle etterlatenskapene om! De ligger n5 str dd ut over en fortidens neb-opolis, sam kanskje til og med kunne kalles en troens nekropolis. Om Kristus heter det: «Han er ikke herl Han er oppstanden. Kom og se stedet hvor han 15.» Om Kristi kirke i Nord-Afrika kan det derimot erkl"'res: «Den er ikke hel'l Den er d dl Kom og se stedet hvor den ligger.» Skal ordet om oppstandelse likevel - enda en gang - runge over dette land? Skal det kalde ordet «d d» en dag byttes ut mot det varme livets ord «oppstandelse»? Kallet til misjon skulle da kunne h res som et rop fra de d des verden. De fleste misjon"'rer hal' stillet sp rsm5let: «Hvorfor forsvant krist-kirken fra Nord-Afrikas jord?» En b r stille seg det sp rsmmet ofte. Is",r om en lever i skyggen av moskeen og h rer al-muazzin rope fra minaretten, et rop som intet inneholder om den Herre]esus Kristus. Sp rsm5let gjelder imidlertid ikke bare misjon",rer. Det stilles like alvorsfullt til hele Kristi menighet. Det er et misjonsproblem, og del' for hele den hellige alminnelige kirkes problem. ViI noen tegne et bilde av den hellige alminnelige kirke i de f rste 5rhundrer av dens eksistens, kan han ikke unng5 5 tegne Nord-Afrika storti 36

2 Vii noen drjlfte de store kirkefedrene, kan han neppe unnga a omtale nordafrikanerne Tertullian, Kyprian eller Augustinusl Vii noen snakke om martyrer og bekjennere (confessores), frembyr Nord-Afrika en lang liste. Etter det gode autoriteter vet a fortelle, omfattet kirken i Nord Afrika i sin tid - og gjennom noen hundre ar - ca. en femtedel av kristenheten. Den var ogsa rik pa teologisk tenkning' og pa de goder og onder som det kunne fjlre med seg. Ogsa pa annen mate var denne kirke bemerkelsesverdig: Den hackle old tidens stjlrste antall bisper; i ar 200 e.k. var tallet 100; i ar 300 var det 200; i ar 400 var det over 600. Og av dem mjltte ca. 570 til det skjebnesvangte kirkemjltet i Kartago i aret 41 I. Tallet var hjlyt - naturligvis alt for hjlyt - og det svarte ikke til kirkens sanne behov. Snarere var det en indikasjon pa en kirkelig ettergivenhet, en anstrengelse for a jenke seg etter landets administrative enheter. Bver colonia, hvert munidjjiunt og hver eneste autonom by skulie ha sin egen biskop. Opphavet til kirken i Nord-Afrika er lite kjent. Den fjldtes i morgendisen. Den ble oppdaget fjlrst i ar 180 med de scillitanske martyrene. Og i het 196 kom den fiammende Tertullian mec!. I aret 4 I I sto «solen» pa sitt hjlyeste - med kirkemjltet i Kartago. Men sa dalte solen. Ettenniddagen gikk sa altfor fort. Skyggene ble lange. Det stundet til kvelds for kirken i Nord-Afrika da de fjlrste arabiske muslimer gjorde de fjlrste dristige tokter inn pa den nordafrikanske histories arena i det 7. arhundre. Sa begynte natten. Den ble beksvart i det 12. arhundre. At islams halvmane na var symbolet - og ikke korset - bare jlkte inntrykket av nattemjlrke. Det ble bare brutt av ett og annet stjerneskudd (som f. eks. Ramon Lull). Imidlertid bjlr man understreke kirkens storhet i aret 411 og Jikeledes Augustinus' personlige storhet. For sa lenge det fins troens menn - katolske eller protestantiske - vii de sjlke og hos Augustinus finne det essensielle om tro og om nade. Kirken fra oldtiden finnes enna i Egypt, i Libanon, i Syria og i Irak. Selv i India, lenge fullstendig glemt av vesterlandske kristne, lever det kristne som nedstammer fra oldkirken. Likesa 37

3 i Etiopia. Naturligvis har evangeliske kristne litt av J1Vert a be klage nar det gjelder visse livsytringer og lreresetninger i disse kirkene. Men like fullt bekjenner de seg som kristne; de vii,,:ere kristne, og det midt i et hay av islam (eller av hinduisme nar det gjelder Mar Thoma kirken). For a kunne bekjenne troen gir de avkall pa materielle fordeler. Dette er mulig bare der det :mdelige har reell betydning. Kirken fins altsa enna i disse landene, mens den sterke kirken i :'-lord-afrika forsvam totalt! Hvordan kan det ha seg at kirken enna fins i den islamittiske verden, til og med fullstendig avsuret fra all kontakt med resten av kristenheten? Hvordan kan det ha seg at dell sterkeste kit'kel1 /orsvt/ilt? Sp;lrsmalet er vanskelig a besvare. Nordafrikansk j dedom overlevde til og med a!mohadenes fanatiske form for islam i det 12. arhundre. Og jodenes kar var ikke bedre enn de kristnes. Likesa overlevde en islamittisk sekt (kharidjisme-ibadhismen, representert i Mzab i algerisk Sahara) de verste ytre vilkar. Men den kirke som fremhrakte Augustinus, forsvant. ELLcrkommere av kristne martyrer og bekjennere er na muhammedanere ag hal' va:::rt det i mange hundre ar. Hvorfor? Lpsnillg'forspk og forkhlrillger Forklaringer og fors0k pa forklaringer mangler ikke. lvlen aile syncs a rope am sin egen tvil og innby til motsigelse. Selv den beste forklaring har et element av det uvisse. Den kan bli hitisert, redusert og gjon til intet. Nlen euel' a ha kritiscrt og tilin tetgjort dem aile, star en der Ii ke sp rrende som f r. NIlr sa dette er sagt, kan en nevne de viktigste forklaringene c! ler fors kene pa forklaringer: 1. «Den som straks tar imot ordet med glede, men ikke har rot i seg,» var det ord Henry Rusillon kom til a tenke pa, da han fors kte a finne en I sning pa problemet. Rusillon hadde, :crt misjonrer pa Madagaskar. Men siden sp rsmalet om oldkirken i Nord-Afrika er et misjonsproblem, har han den samme rett som aile andre til a uttale seg. I en bok, «Ul1e el1igme missloll1ll1ire» (Paris, 1931), synes han dog a beskylde nord-afrika- 38

4 neme alene for slikt sam vel ellers er hele menneskehetens br~st. Han bade gledet seg og kjente seg urolig ved at berbel'lle (folket i Nord-Afrika) tok imot evangeliet med stor entusiasme, og kanskje med hap am derved a fa en bedre fremtid. Na er det mer enn mulig at det fantes en stor del berbere sam tok imot evangeliets ord uten ettertanke og uten a beregne om kosmingene. Men da ma en ~yeblikkelig tilf~ye at en ikke mindre prosent berbere beviste at de val' knyttet til evangeliet med evige band og med en standhaftighet sam selv d~den ikke kunne rokke. Det er ikke vanlig at massevis av folk gar frivillig i d~den av sekund",re grunner. De berber-kristnes oppf~rsel under forf~l. gelsene i de f~rste ftrhundrer viser tydeligcre enn orel, at for man ge gjaldt det selve livsinnholdet. Pastander am at dette menneske materialet skulle vrere for l1stadig, kan c1erfor ikke V cfe riklige. 2. Den vanligste og ogsa mest popul",re forklaringen er nok denne: «Muhammedaneme utryddet de krismel» Men den forklaringen er litt for enkel, selv am den ikke kan sies a v",re totalt meningsl~s. Nar en imidlertid husker pa at det iallfall gikk mellom fire og fem sekler fra den f~rste muhammedanske okkupasjon av Nord-Afrika til den siste nord-afrikanske kristne ga opp anden, da filr en iallfall et rettere perspektiv. En hs"brer som naturlig kan v crc i en situasjon hvor islalti hal' fortrengt kristendol11mcn og er blitt ened\dende, at l11uhammedaneme bare tilbl'ld et valg mellom to ytterligheter: ellten om vendelse til islam eller d~den. Hvis dette er sant, synes det enn mer gatefullt at kristendommen da kunne overleve tilsvarende vilkar bade i Egypt og andre steder, noe sam vitterlig er et faktum. En b~r se litt n",rmere pa dette. a. Et dobbelt valg ble, sant nok, gitt til hedningene. Det val' ikke mye av et valg, for det gjaldt enten omvendelse til islam eller d~den. Sa underlig det enn kan Iyde: det fantes hedninger i Nord-Ahika da de arabiske muslimer kom i det 7. arhundre. I et land del' jorden val', sa a si, gjennomv",tet av martyrers blod og helgeners tarei', del' fantes det enna hedninger. Disse ble naturligvis omvenclt til islam. b. Bokens folk, ahl al-hlab, altsa j~der og kristne, fikk del" 39

5 imot et annet valg: de kunne bli muslimer; eller de kunne bli dhimmis, dvs. de kunne forbli jl'lder eller kristne som fl'lr og leve som tolererte minoriteter under den islamske statens beskyttelse. De fikk liv, frihet og eiendom garantert, med en nyame i innholdet ettersom disse termene ble brukt om dem eller om en muslim. I virkeligheten ble dhimmis en slags utlendinger i sitt eget fedreland, men under islams beskyttelse likevel. For dette mhte de betale en viss skatt, diizya. Ved ~ betale di;z)'a har de kristne gjennom tidene klart ~ bevare sitt kristennavn i islams verden. En hl'lrer naturligvis om personer som gikk over til islam fordi denne skatten var en byrde eller ogs~ en skam, alts~ omvendelse for vinnings skyld. I romertiden haclele det ogs~ hendt at folk gikk over fra hedenskapet til kristendommen for vinnings skyld. c. Den tilsynelatende letthet hvonned folk gikk over til islam, synes urovekkende. For.om alt pivist, ikke bare hedninger, men ogs~ jl'lder og kristne gikk over. Ikke for et I'lyeblikk kan jeg innbille meg' at folk som har smakt Guds godhet og har opplevd frelsen i Kristus Jesus, i farens stund skynder seg til a forlate troen. Men at folk som levde i kristendommens periferi, eller ikke var rett omvendt til Gud, kunne fornekte troen, det finner jeg rimelig. I et annet land ble det meg fortalt - n",rmest som en kuriositet - at hver menighet hadde 10 prosent helgener og 10 prosent syndere. Resten var et eller annet sted der i mellom. Det var kanskje ikke s~ morsomt likevel. For om dette skal anvendes p~ Nord Afrika, da kan en lett nok innse at de 10 prosent syndere lett gled over til islam. Men det som verre var (og en slutning vi senere kan komme til a dra); likesom det ikke fantes ti rettferdige i Sodoma, fantes det ikke 10 prosent helgener i kirken i Nord-Afrika da araberne kom. Helgenenes rase var dl'ld eller dl<lende! Men n~r det gjelder de 80 prosent gjennomsnitts-kirkemedlemmer kan det kan skje, iallfall delvis, forklares med et blikk p~ tidligere hendinger i Nord-Afrikas kirke. Man hadde lagt merke til at folk som under forfl<llgelsene fait fra, skyndte seg tilbake til kirken sa snart forfl'llgelsene var slutt. Vi vet at p~ den tiden hadde kirken enna helgener. Disse sterke 40

6 kristne personligheter sam da muligens utgjorde ti prosent av rnenigheten, var de b<erende andelige krefter. Da de frafalne kom tilbake etter forfplgelsene, brakte de med seg nye problemer som ofte var vanskelige a Ipse, til og med for de sterke og rene. Noen problemer var av teologisk art, andre av disiplin<er eller praktisk art. Senere, under de vanskelige tidene under araberinvasjonen, forekom det pa liknende mate frafall fra kristenclommen. Men sa snart presset fra islams side slakket av, fait folk fra islam ogsa, det som etter islams vesen skulle v<ere en umulighet. (Dvs.: Nar en f~rst var blitt muslim, kunne en umulig vende seg bort fra lyset og sannheten, som var intet annet enn islam. Den islamittiske statens lover hjalp ogsa til a holde muslimene innenfor dette Iyset.) Ibn Khaldun, den geniale nordafrikanske historiefilosof fra 1400 tallet, fortalte at berberne fait fra islam fjorten ganger. Men etter hver islamisering og tilbakefall fantes det f<erre kirker enn fpr, f<erre!<erere, f<erre rene og helgener enn fpr. Seieren var pa islams side, og det ble popul<ert a si at Gud var med islam fordi islams soldater seiret overalt. Det fantes ikke mer glpd hos de motlpse kristne, og ikke mange liv a gi for Kir kens skyld. Etter almohadenes fanatiske form av islam i det 12. arhundre fantes det ingenting i Nord-Afrika som ikke var islam, pa en unntagelse n<er: da almohadene gikk fra borde, viste det seg at noen jpder, under det ytre skinn av islam, hadde bevart sin jpdedom, og na kom frem i dag'en igjen. Ingensteds hprer en om en kristendom som overlevde den hundrearige almahadenatten. d. Under dette kapitlet, og for a vise at det ikke var islam som utryddet de kristne i den mening som folk vanligvis fore stiller seg, bpr en iallfall nevne disse momenter: invasjoner og krig, erobringer og gjenerobringer, represalier og skattebyrder, strid og uenighet, hunger og epidemi, slaveri, ~konomisk og kultmelt forfall, alt dette var realiteter flere hundre ar fpr islam fremtr!ldte, men islam reduserte ikke disse momenters betydning. Og nar en har nevnt almohadene, har en ogsa antydet at det virkelig var srunder da ogsa bokens folk (alll al kitab) ikke hadde annet valg enn islam eller dpden. Men alt fpr var de kristne sterkt 41

7 redusert. Almohadene gikk dessuten pa lvers av islams rette tro og praksis, sa tross sine skadevirkninger ma de regnes til unntagelsene. 3. En lredje forklaring Iyder: «De kristne flyktet fra landet» eller «de flyktet 01'1' i fjellene, langt unna muhammedanerne.» Dette inneholder naturligvis et element av sannhet. En flukt fant sted, og den hadde i virkeligheten funnet sted lenge. Det fins moderne paralleller til en slik folkeflukt. Hva skulie da Iigge mermere for handen enn den panikkartede flukten fra Algerie i 1962? Bare at det ma ha v"'rt mye vanskeligere for vanlige folk i oldtiden a flykte fta dette landet enn det val' for europeerne i vilr tic\. Flukten val' imidlertid ikke noe nytt fenomen forarsaket av islam. Nord ahikanerne hadde v"'rt pa flukt i nesten tre hundre ar da araberne kom. Dette ma forklares. De romerske grensene i Nord Afrika ble forkortet flere steder i det 4. arhundre. Det val' n",nnest en milit"'r nl'ldvendighet piilvunget av politiske krampe. trekninger i andre deler av imperiet. Folk som bodde i siviliserte Slrl'lk av landet ble som fl'llge av dette politiske og strategiske spill liggende utenfor de nye limes, og derved utenfor det for kortede grenseforsvar. Derfor matte de snart sl'lke tilflukt innen for de nye gtensene og innenfor IJax roi111li1a. ' Periodiske voids situasjoner, og ikke minst en omfattencle sosial revolusjon (circumcelliones val' ikke banditter, men den laveste rang av hie menn inuen jordbruket, med visse tilpasningsvansker i tidens konvulsjoner og l'lkonomi) drev folk fra store landomrilder - pa flukt, om en vii - til sikkerhet. Vandal Afrika hadde kortere limes enn romerriket, og dertil hadde vandalene revet ned by. l11urene, fordi de ikke hadde soldater nok til a besette dem aile og ikke ville risikere a miste kontrollen dersom bymennene skulle finne pa a gjl'lre opprl'lr. Bysantinernes Afrika, fra 535 av, val' enda mindre enn vandalenes. Slik hal' det seg at store strl'lk val' forlatt av befolkningen - dels overlatt til omslreifende barbarer, deis overlatt til tilfeldig skjebne. Byene Timgad og Lambaesis, f. eks., val' plyndret, brent og forlatt fl'lr araberne kom. Da Sidi Oqba i aret 670 innledet islams nordafrikanske landevinninger, grunnla han den f rste byen, Qairwan, i demarkene langt fra 42

8 befestede byer. Tidligere hadde imidlertid samme str~k vxrt dyrket land, med store irrigasjonsanlegg og med [Jere byer. Slik hadde landeminskningen p~g~tt under romerne, vandalene, bysantinerne, og i Elere hundre ~r, altsa lenge E~r islam i det hele tatt kom til Nord-A[Tika. 4. Her skal vi nevne tre [ire l~sningsfors~k sam mer eller mindre kompletterer hverandre. mer sam en serie anklager mot Kirken enll sam forklaringer. a. «Kirken i Norcl Afrika val' en utenlandsk institusjon.» «Det sam skjedde da muslimene erobret Nord-Afrika, var det samme sam skjedde da Algerie vant sin uavhengighet og' europeerne r mte hals over hode og lot tamme kirker cttef seg.» J denne konteksten h~res det rett besnxrende ut. Likevel burde en heller si at oldkirken var de sivilisertes kirke. Det er ikke samme sak sam a si utlendingenes kirke. At det ikke er samme sak, kan en sl~ fast n~r en husker og vet at kirken i sin misjonsgjerning alltid og aue steder har virket siviliserende. Utenlandsk kirke? I den tidligste morgen var kirkespr!lket sannsynligvis bare gresk i Kartago, akkurat sam i selveste Rom. Snart ble dog latinen det sprak sam radde kirkegrunnen, sam det jo radde ellers i landet. P~ en m~te har nordafrikaneren Tertullian mektig bidratt til ~ «kristne» latinen. Alle siviliserte mennesker brukte latin i Nord-Afrika. Sa snart en berber ble sivilisert, Ixrte han latin. Fikk han videre utdannelse var latinen middel og mal. I var tid fins det en parallell i den lille hxrskare av nordafrikanske foreattere sam utelukkende skriver pa fransk spr5k (ofte mot fransk akl). Det er blitt pavist (bi. a. av P. Mesnage og Ch. A. Julien) at kristianiseringen fulgte hakk i hxl pft romaniscringen. Det er jo klan at Rom umulig kunne fylle hele verden med romere, am en denned mener folk Era byen Rom. Rom skapte romere i provinsene ved a romanisere de innf~dte. Saledes var romerne i Nord-Afrika naturligvis berbere. Sam romeren Paulus fta't"arsus val' av Abrahams lett og Benjamins stamme, sa val' Tertullian, Kyprian, Augustinus og andre av berbernes ~tt og folk, men sivilisene, dvs. romaniserte berbere' (Det er Iikedan i Nord- 43

9 Afrika i dag, om ikke romersk. Den arabiske I'Irken kunne ikke fylle hele Nord-Afrika og andre land med folk. Erobrerne arabiserte det innfl'ldte folk. Det skjedde gjennom islam. Mindre enn 4 % av araberne i Algerie hal' blod fra Arabia. De 70 % algeriere som hal' en arabisk dialekt til morsmal, er arabiserte berbere. Ellers er mange algeriere ogsa fllllstendig europeanisert.) Resultatet av dette: Kirken i Nord Afrika val' slett ikke noen utenlandsk institusjoni b. «Kirken klarte ikke a gi Guds Ord pa folkespraket.» Det eneste skriftsprak i landet da kirken eksisterte her, val' kulturspraket latin. LokaldiaJektene val' bare talesprak, akkurat som i dag. Som regel kjente folk to sprak - ogsa som i dag. Men det fantes strl'lk av landet del' romaniseringen hadde gatt langsom mere. Saledes klager Augustinus en gang over hvor vanskelig det val' ft finne prester som kunne preke pa punisk. c. «Kirken hadde mistet sin misjonsiver.» Denne anklagen byjr en heist se sammen med sin direkte motsetning. d..det val' for mye konkurranse mellom de katolske og donatistene.» Det er sant at det fantes konkurranse mellom to store kirke samfunn i Nord-Afrika. I virkeligheten fantes det en kirkelig tvedeling i landet. Kirken eksisterte i to utgaver over hele landet, og de to utgavene utelllkket hverandre gjensidig. Hver for seg gjorde de krav pa a vrere alene den ene sanne hellige apostoliske og llniverselle kirke. Hvilken lltgave varden rette? Tvedelingen kan ha noe av sin arsak i folkelynne og regionale forutsetninger. Den hal' iallfall sin historiske forutsetning i en kristenforfl'llgelse - den diokletianske - som val' s<erjig brutal i Nord-Afrika. Frafallet hadde v<ert stort, men da forfl'llgelsen opphl'lrte i aret 305, begynte de [rafalne a strl'lmme angrende tilbake. Det ble da et teologisk problem hvorvidt de frafalne skulle betraktes som hedninger som trengte dap eller om de som syndige dl'lpte bare trengte a gjl'lre hot. Problemet hadde v<ert oppe i Kyprians dager, og Kyprian hadde anbefalt bot. Men i tillegg til frafall hadde andre syndige forhold kommet for en dag: flere av kirkens biskoper hadde gitt fra seg de hellige bl'lker og sakra- 44

10 mentlltstyret. Det kom til en tillitskrise i kirken. Pa den ene side st~. start sett, manyrenes venner og beundrere og de tapre bekjennere (confessores). Pa den andre siden sto, stort sett, en hel del av det kirkelige hierarki med sine venner. I store trekk er dette forutsetningen for delingen av kirken, fra topp til tl't i to parallelle kirkesamfllnn, sam begge kalte seg katolske, dvs. universelle. Etter gammel vane kalles na bare det ene katolsk og det andre donatistisk, det siste etter lederen Donatus. Det hendel' at kirkehistorikere omtaler «den katolske kirken» med navnet storkirken. Men i Nord-Afrika stemmer det ikke. For her val' donatistkirken i majoritet, og den kalte seg ogsa katolsk. Ellers kan en si at donatistene representerte de strengere kristne, som bestemt ville va:re i Tertullians og Kyprians tradisjon, og derved ogsa i overensstemmelse med den primitive kirken. Det katolske partiet derimot pasta a va:re den eneste kirken som sto i den rette tradisjon, og begrunnelsen for denne pastand val' at de hadde og,a medhold fra kirkelederne i andre land, og dertil hadde de den kristne keiserens gunst. All konkurranse mellom kirkesamfunn er ikke n dvendigvis et onde. Men det er sikkert at disse to kirkesamfllnnene det sine krefter i kampen am sjelene i de samme byene og stedene. (Likevel rna det understrekes at sa sent sam under den annen verdenskrig ble det ved arkeolog iske utgravninger i numidiske str k, del' ingen oldtidslitteratur hadde fortalt am kristendom, funnet massevis av kristne levninger.' Etter alt a d mme val' det bare donatistene sam hadde va:rt pa ferde, tydelige tegn pa at de iallfall ikke hadde mistet noen misjonsiver.) Egentlig eier en ikke tilstrekkelig mange vitnesbyrd fra donatistkirkens egen hand til en fullverdig vurdering av dens indre liv og ytre innsats. Motstanderne hal' nok beskrevet den, men sa er navnet donatist ogsa blitt brukt av senere generasjoner then nyanser, og med en viss nedlatenhet sam kjensgjerningene ikke alltid kan st tte. Det er, for eksempel, en kjensgjerning at donatistenes ledere val' like linke i latin sam selve Augustinus, og at de val' like kultiverte sam enhver annen innen det andre kirkesamfunnets rekker. Oet er sett pi sam en kjensgjerning at dona- 45

11 tistkirken ikke bare hackle noen [Jere biskoper enn det andre kirkesamfunnet; de hadde ogsll flere praktiserende kirkemedlemmer. Donatistkirken ble knust og utslettet etter kirkeml'ltet i Kartago. Det skjedde ikke I'll grunn av vranglrere for donatismen var ikke kjetteri. Den matte simpelthen fjernes fordi dens blotte eksistens vakte forargelse hos de andre, og det kirkesamfunnet sam nl'lt keiserens gunst, ble nll offisielt og reelt ener1ldende. Men tragedien ville at et tredje kirkesamfunn. en annen statskirke, skulie komme inn og forkludre keiserkirkens frecl. Det skjedde ved vandalenes hundrellrige parentes i Nord-Afrikas historie ( ). De hackle nemlig sin egen statskirke, ariansk og kjettersk, og de gjorde det vanskcjig for det kirkesamfunn som tidjigere hadde hatt en plass i solen. Parentesen opphl'lrte plutselig, og denned var arianerkirkens rolle utspilt. (Men undres I'll om ikke vandaknes arianisme etterlot seg en sed i Nord Afrika, som gjorde islam mer tiltalende da den noen slektledd senere gjorde sitt inntog? Lettet dens innflytelse islamiseringen?) E. F. Gautier, i mange 31' professor ved universitetet i Alger, har pllvist at vandalenes og isrer Genseriks historiske rolle hadde vrert a stanse «romaniseringen» av Nord-Afrika i hundre :l.r, en prosess som ellers var i ferd med 11 gjl'lre landet like oksidentalt som Italia. 4 Vandalene satte iajlfall bremser for evangeliseringen i landet. lvfen en bl'lr ogsll huske I'll at Vandal-Afrika var mindre enn Roms Afrika, og at Byzans-Afrika var mindre enda. For dette har ogsa sin kirkehistoriske betydning. En kan resymere forholdet slik: Kirken i Nord-Afrika var gammel, sjilt og trl'ltt, utmattet og blodfattig etter hundrellrs broderstrid og broderdrap, da islam fremtr1ldte. Vandalene hadde I'lket forvirringen med sin kjetterske lrere. Men det ble sannelig ikke bedre da romerne kom til bake, i I'lst-romersk, bysantinsk form. Nar en ser I'll det hele, kan en bare komme til den Sl'lrgelige konklusjon at kristkirken knapt eksisterte i Nord-Afrika da de islamittiske erobrerne kom. Det var derfor ikke muhammedanerne sam rev den gamle kirken over ende. De fant bare noen levninger. For den gamle kirken var alt dl'ld eller dl'lende. Den hadde nok vrert liten, svak og uten betydning i verdens I'lyne i 46

12 det 2. arhundre ogsa. Men da var den ung, da hadde den tro, da hadde den en ideologi som folk kunne leve pa og dp for. I det 7. arhundre var det en oldings forminskede legeme. Da var saken en annen. En har hittil fatt mange amydninger, men ikke noe utvetydig svar. En ma derfor stille spl'lrsmalet pa nyn, for om mulig a komme sannheten n",rmere enn det som hittil er framfprt. Hvem eller hva har pdelagt Kirken i Nord Afrika? Hal" Augusti1lus sky/de1l? Her vet jeg at noen kommer til a heve sine I'lyenbryn. Slikt har hendt fpr' Men det er resultatet av mine underspkelser og er na min oppriklige mening: Mer enn islam, mer enn Bysanz, mer cnn vandalene, er det han - den gamic kirkens styjrste Iys og st rste heder, Augustinus som hal' skylden. Ikke han alene, naturligvis. Nlen han val' det artikulerte talerpr for sine kolleger pa kirkemptet i Kartago, som klarte det uhprte: I, pdelegge, knuse og tilintetgjl'lre det eneste kirkesamfunn i Nord Afrika som hadde misjonsiver og hengivenhet like til dl'lden, og dertil en tro som kunne ha overlevd islam, men som ikke kunne overleve en forfplgende spsterkirke eller en rikskirke som hadde statens milit<ere og politi til sin disposisjon. Jo, det er sant, jeg grl'lsset selv da jeg kom til denne konklusjonen. Geoffrey Grimshaw \~Tillis i Saint Augustine and the D01latist COllt"ove"y (London, 1950) synger nesten en lovsang til Augustinus' ",re fordi han utfprte det storverket a bringe Kirkens enhet til virkelighet i 'Ql'd-Afrika, fordi han klarte a gjenforene to kirkesamfunn som hadde hatt en hundrearig separateksistens, og som gjensidig hadde utelukket hverandre. Naturligvis var det en skandale at kirken var delt. Men var det mindre skandalpst a patvinge en enhet med sverdets trusel? Kirkens enhet er Augustinus' verk, sier Willis. Javel, men det var nettopp den patvungne enheten som svekket Kirken til den ikke val' mer enn en levning, som muhammedanerne ikke godt kunne unnga a renne over ende. I hundre ar hadde donatistene statt ubpyelige for de keiser- 47

13 lige kristnes krav og pastander. Kirkem('Het i Kartago i 411 gikk til og med til sine tider i deres fav~r. Men da var det at Augustinus fait for fristelsen og teologiserte over voldsprinsippet ut fra Lukas 14,23 «Exi in vias et saepes, et compelle illlrate, ut impleatur domus mea.» I virkeligheten hadde han n~lt f~rst, men da han fikk det for seg at voldsbruk var rett fordi det gjaldt a fylle Herrens hus, da ble han og var han startajeren som fikk de andre med seg. 'Willis, en anglikaner, mener at prinsippet er fullt ut teologisk forsvarlig, ja det er rettferdiggjort ved det resultat det oppnadde: a. utslettelsen av en majoritetskirke, og b. tvangen som de menige donatistene hadcle levcl uncler, ble fjernet sa ingenting hinclret clem fta a komme i s~sterkirkens skj~cl. At argument nummer to star pa svake f~tter, burde han da se. Det minner for sterkt om den tilsvarende frihet som Louis XIV ga til de franske hugenottene, da han med dragonadene apnet veien tilbake til den romersk-katolske kirken. Det er ogsa mulig a si at Augustinus vant et argument i Kartago, og for et argument! Men han tapte en hel Kirke! Det er kanskje ikke sa underlig at de strengere ble ~delagt. Det pleier a ga slik i historien. Men det underlige er vel at det skal skje ved folk som ellers vii sta i fremste linje og gjelde for a v<ere frisinnede. De sto der med frisinn til villedete mecllemmer av donatistkirken og b~d dem det de kalte for frihet. At liberaliteten hadde sverdets egg og politiets jerngrep mente de var rett. Det cle kalte for kirkenes gjenforening, var hovedsaken. Det er ikke var oppgave her a forf~lge rapporten mellom stat og kirke. Men noen merknader basert pa det foregaende er ikke til a unng1l: Den kristne Kirke hadde vist at den kunne klare seg overfor den heclenske romerstat. I Nord-Afrika bukket den under for den kristlle romerstat. Dette betyr at den hedenske staten ikke greide 11 ~delegge kirken, mens den kristne staten greide det sa ahfor vel. Om det noensinne er sant at IlVert legeme og [lvert samfunn b<erer i seg selv de sporer og den virus som skal forarsake dets egen d~d, sa er det sant for den augustinske, eller om en vii, den keiserlige, kirken i Nord-Afrika." Donatistene hadde det som, om de hadde fatt eksistere inmil 48

14 islam kom, kunne ha overlevd minst like godt som den koptiskc eller den nestorianske kirken, og det pi steder der rikskirken bukket under for islam. Til og med romersk katolske kirkehisto rikere hal' erkjent dette, skj nt fi hal' uttrykt seg si tydelig som P. Mesnage: «Det er mulig at om dette kjetteriet (sic), som is<er fant sin st tte i det innf dte folkeelementet, hadde fitt all frihet til i virke og utbre seg, ville det ha eksisten en kirke i Nord Afrika som ville ha v<en sterkere og mer solid enn den som katolisismen skapte. Men Gud ville det ikke slik. Gud foretrakk at nordafrikanerne ble muhammedanere istedenfor halvhistne medlemmer av en bastardkirke.»' Det er dog mulig i komme til andre konklusjoner! Om samme forfatter hadde skrevet sitt verk i disse Vatikan-konsilets dager, er det mulig at han hadde uttrykt seg mer forsiktig, kanskje sogar favorabelt. Men det kan v<ere verd i sitere samme forfatter atter en gang: «.. donatismen har gjort uendelig stor skade hal' det Kirkens hefter i broderstrid.. har ofte innf rt uverdige prester og apnet d rene for halv-hedenske innf dte, sam ble framtidige rekrutter for frafal\. Dette forholdet b r en ha klart for seg, om en vii eie forstielsens n kier til det som senere skjedde i Nord-Ah'ika»8 Egentlig er Mesnage og undertegnede skj nt enige, bare at vi ikke fordeler skylden pi samme mite. Kirkens <ere og heder er Augustinus. Men etter Augustinus kom loden! Etter ham var det ikke noen kirke verdig et navn i Nord Afrika. Det nytter ikke i gi vandalene skylden. Det nytter ikke i gi muslimene skylden. Det nytter heller ikke i gi donatistene skylden, for deres rolle val' utspilt med iret 411. Siden fantes det bare en residuell institusjon som minket med irene, som selve limes hadde minket, et fenomen som ogsi den nordafrikanske faunaen hal' gitt merkelige eksempler pi, like til fullstendig utslettelse. En kunne sp rre bide etter Hannibals elefanter, Scipios I ver og Augustinus' domkirke i samme indedrett. Men hva kunne lede de vidsynte og liberale til i utslette og lisdelegge et helt kirkesamfunn ved forflislgelse? De kalte det naturligvis ikke si, de kalte det, som nevnt, ki"kenes gjenfo, ening. Her kan W. H. C. Frend, The Donatist Chtl1'Ch (Oxford, 1952).. - Norsk Tidukrife for Misjon - r. 49

15 komme delvis i betraktning. Undenitelen er hans tese, «A Move ment of Protest in Roman Nonh Africa». Han presenterer dona tistene som berbere, som folk med r tter i landet, som innf dte, i motsetning til utlendingene og de romanisene. Men i sa fall b r en ikke for et yeblikk glemme at donatistenes ledere var like gode latinister som lederne av det andre paniet. Frend gj r altsa donatistkirken til berbernes, til numidernes kirke, og det katolske paniet til de rikes, de priviligenes kirke. Moderne ord ligger da mer for handen, ord som klassekamp, rasekamp og nasjonalisme. En skal ikke helt overse Frends konklusjoner, is;er fordi han hevder at den katolske kirkens fullstendige seier hadde som et uventet sluttresultat selve Kirkens pennanente tap i Nord Afrika (s. 314). De to partiene av den tvedelte kirke, eller om en vii, av de atskilte siamesiske tvillingene, gjorde hver for seg krav pa a v;ere eneste arving til Kyprian, Tenullian og den primitive kirken. Paniet som n t keiserens gunst, dela f rst forskjellen i nadegaver, og siden aile nadegaver. Dette skjedde pa kirkelig initiativ. En b r foltesten huske at en sameksistens av forskjellige kristne kirkesamfunn og kirkelige tradisjoner er av rejativ ny dato. En har ikke riktig l;en det aile steder enna. En katolsk donatistisk sameksistens var den gangen umujig. Men denne umulighet gjorde selv Kirkens eksistens umulig! Et ekteskap mellom stat og kirke var fullbyrdet. Istedenfor Kristus som Kirkens brudgom, ble det Caesar, en Caesar med vapen velsignet av en brud som bade ville og klane a ejiminere en rivalinne. Bruden matte snan se sin brudgom reise bon og bli bone i hundre ar, dvs. i vandalenes tid i Nord Afrika, i en tid da en annen brud, ariansk og kjettersk, hadde en annen stat til brudgom. Derpa kom katolisismen til brudeverdigheten igjen med en bysantinsk Caesar. Men bade brud og brudgom var na minskede st rrelser. Som med l ver og elefanter i Nord Afrika, sa ogsa med kirke og stat. Katedralene fra det fjerde og femte arhundre var na byttet ut med hyttekirkene i det sjette og sju. ende arhundre, et fenomen som arkeologene har dradd fram i Iyset (Ur. og,ii Frend. s. 312). Men sa kom den tiden da o~a 50

16 den lille bysantinske Caesar matte forsvinne, fordrevet av en handfull arabiske krigsmenn, som ogsa hadde en ideologi. Da ble ogsa den lille bruden, eller enken, dpmt til en sikker dpd. Det er bare bemerkelsesverdig at det forekom et og annet lite sprell like til det 12. ilrhundre. Det siste en vet med sikkerhet, er at det var strid om et siste bispevalg. Og sa ble det slutt, for sa kom almohadene. Er det noe a l;ere av alt dette? Noe vi bpl' l;ere? Fra misjons. synspunkt er det klan at en kan l;ere en hel del, bade om meto dikk og praksis. Her skal vi likevel ikke ga inn pa det, men bare nevne noen f!t meget viktige ting: a. Forskjellige kristne tradisjoner og samfunn mil kunne leve side om side innenfor samme geografiske omrade uten aetc hverandre opp. Ingen delkirke har hele sannheten, og Kristus er ikke delt. Den diversitet som ofte er pinlig, til sine tider endog unpd. vendig, er ikke bare et onde. Konkurranse er heller ikke med npdvendighet et onde. Leder det til broderstrid, til at fylking star mot fylking og roper anathema mot hverandre, da er det fare pa ferde. Naturligvis gjelder det livsalvor og sannhetskj;erlighet til aile kanter. Men vi ser bare stykkevis likeve!. Kristus er sannheten! Han alene! En m" kunne leve de kristnes enhet, en kristen sameksistens, midt i all spenning og forskjel!. b. En sterkt utviklet kritisk sans behpver slett ikke v;ere av det onde, selv om det alltid er lett a se de uskjpnne trekk i en spsterkirke. Skal det kjempes, ma det skje i kristelig kj;erlighet, og det vii si, bare med andelige vapen. Kjpdelige vapen hprer ikke Guds rike til, aldri, al<l1"i. c. En stat sam forfplger, er ikke innsatt av Gud. Naturligvis er den tillatt av Gud, og kan endog brukes av Gud. Den forfulgte kan bare se Satan i forfplgeren, kan ikke annet. Men Kir ken trenger ogsa de dyrekjppte erfaringer som den forfulgte har gjon. De sma og ofte foraktede minoritetsgruppene, som gjennom arhundrer har vist at de kan ofre, de har noe a l;ere oss. la, ogsa Kirken som dpde, og noen kristne, ja mange, dpde jo for at Kirken skulle leve. Er da Kirkens dpd i Nord-Afrika et livets kall til kristne ellers i verden? 51

17 NOTER Litlcralufcn cr OYCnn!ltc rik. NOlene inllcholdcr bare de strikt npdl~jrftigste rcfcranser. l Om riksgrcnscnc se sa-rug Jean llaradcz. Fossatiwi Afl'icae~ Paris. 1949; B.lI. Wannington, The Nortll AfriC01I Provinces from Diocldiall to the VallilfI[ Conquest, Cambridge, J954, er ogsfl. Il)'ttig. Blant mange fors~k p~ 1't. forst1't. f. eks. Augustinus lit (ra bcrbcrsosiologi og -ps)'kologi cr Rene Pottier, Sllilll Allgustill fc IJcrbi:/"c, Paris, 1945, ikkc ~ foraklc. B~r sa'rlig ncvnes A. llcrthicr, Les vestiges ([II chrislimlisme antique dalls Ia Numidie centrale, Alger, Standard\'crket om vandalene cr del grundigc Christian Courtois. la:s Jlandalts el l'afrique, Paris. 1955; men E. F. Gautier, Gellsbic Ie roi des Valldales, I)ads 1935 og Le passe de l'a/rique du Nord, les s;ccles ouscllrs, Paris, 1937, yrer met! interessante opplegg... :; De tankenc som her ba:l'c's fram, har jeg sall fram ycd forskjcllige h~)\'e, bl. a. da jcg ble tilsatl $Om Icclcr av.cellire Chretien d' ElUdes ~(aghrcbincs. i Alger i Noen lcologcr val' ucnige i konklusjoncnc. Andre crkb:ne scg cnigc soaks chcf scncrc. Oct rare er at folk $Om ikkc val' lilslcde, kjentc seg sa:rlig kallet til A fors\'are Auguslinus. SAletles skrc\' Fran~ois Hauchccorne en scric artikler i da\';xrcnde mancdsblad Algerie Protestante, sidcll utgitt i bokfonn sam Chn!t;ells el 11II1SlllllW'I1o$ all. Maghreu, Paris, Del' sicr hall:.om Augustinus ikke haddc f~rl striden mcd dollatistcne til scicr, villc kristcndommen ha holdl scg i Nord-Afrika i donatismens form? Om svar kan gis, ma det i hvert fall ses i l)'set a\' den npdstid Kirkcn gjcnnomle\'de i de 10 (sic) hundrc ~r mcllom Augustinus' ds)d og den fs)rslc islamiscringcll. For ~\'rig har han ingcnting sagt, her chcr ellers, $Om molbeviscr mine konklllsjoncr.!; En muslim akadcmikcr som deltok vcd det hf}\'c sam cr nc\'ih i nolc :3, og som sanns)'nligvis val' tilfreds mcd at jeg mer eher mindrc frilok islam for ansvarct av kristcmyning i Nord Afrika, paviste en patallell (ra islam i Spania. Det val' ikke de kristnc,' sa han,.$om pdcla islams 800-.higc styre i Spania. De harc la sistc hand p:\ \'crkct. Oct val' de spanske l1l11slilller sclv sam vcd mangclflillt!'amhold og forskjcllige andre bc\'iscr for samfunnstxrcnde virus, sam l'kiela islam i Spania. Jeg er langt pa vci av samme mening. 7 P. J. Mcsnage, Le chrisliallisme ell Afrique, \'01. I, Alger, 1914, s. 140, notc 2. 8 Ibid., s

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom 7, 19 19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Vers 15 lød slik: "Det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". Når Paulus nå gjentar det

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

KORSET OG. En bok om symboler. SOMMERFUGLEN Tekst av Kristin Molland Norderval/Illustrasjoner av Björk Bjarkadottir

KORSET OG. En bok om symboler. SOMMERFUGLEN Tekst av Kristin Molland Norderval/Illustrasjoner av Björk Bjarkadottir KORSET OG En bok om symboler SOMMERFUGLEN Tekst av Kristin Molland Norderval/Illustrasjoner av Björk Bjarkadottir Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 Hvem er vi? Tro, håp og kjærlighet Startet det hele med en fisk?

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes 1 PETER PETERS LESERE Kristne i områder i dagens Tyrkia (1,1) Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes Prøvelser (1,6-7; 4,12),

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.

Detaljer

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud»

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud» Påskedag 2017 Dette hellige påskeevangeliet stor skrevet hos evangelisten Lukas i det 24. kapitlet. Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek. 1 Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september 2004. Pastor Brian Kocourek. Den fjortende gode eller løfte fra Gud til oss med hensyn til Hans Sønn er; at det gir oss

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13 EFESERNE KLUSS I VEKSLINGEN Se for deg situasjonen. Paulus holder sin siste tale, ikke bare e er 3 år i Efesos, men e er å ha fullført si oppdrag om å være et vitne om Jesus

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

FØLGE JESUS MED HODET

FØLGE JESUS MED HODET FØLGE JESUS MED HODET HVA VET VI? Jesus levde og ble verdens mest innflytelsesrike person HVA ER VI UENIG OM? Jesu gudommelighet HVA ER VI UENIG OM? Jesu gudommelighet «Jesus var sannsynlig et godt menneske,

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.»

Emmausvandrerne. «Man kan ikke tro kvinner», sa den ene, «de regnes ikke engang som vitner i rettssaker.» Emmausvandrerne Passer godt: I påsketiden Bakgrunn: Evangelisten Lukas forteller at den oppstandne Jesus underviste to disipler som var på vei til Emmaus på den aller første påskedagen, men sier lite om

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. FRELSEN. Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. Han underviste i mange ting, både kjærlighet, nåde,

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer