Høringsuttalelse fra Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) til NOU 2015:2 - Å høre til, Virkemidler for et trygt psykososialt miljø

Transkript

1 Dat: Høringsuttalelse fra Nrske Fag- g Frisklers Landsfrbund (NFFL) til NOU 2015:2 - Å høre til, Virkemidler fr et trygt psykssialt miljø NFFL 's høring er satt pp i tråd med utvalgets samlede liste ver tiltak i kapittel 1.6. Våre kmmentarer er satt inn i listen ver tiltak, direkte etter det tiltak sm kmmentaren dreier seg m. NFFL er enige i samtlige tiltak sm freslås, men vi har valgt å kmmentere kun nen få av dem. Vi har dessuten nen tilleggsfrslag. Vi ønsker å uttrykke tilfredshet med at skleeiers ansvar kmmer tydelig fram i frslagene til tiltak, da det er viktig at skleeiere gjennm lvverket blir påminnet m sitt ansvar g gjennm dette blir bedre støttespillere fr sine skleledere. Videre ønsker vi styrking av fagmiljø velkmmen slik at sklene gjennm disse miljøene får tilført ny kmpetanse fr å bedre elevens psykssiale miljø. Kap. 12 Fra menneskerettigheter til praksis Frslag til tiltak Barneknvensjnen må implementeres bedre innenfr utdanningssektren Det må utarbeides en nasjnal handlingsplan fr trygge ppvekstmiljøer uten krenkelser Staten skal frtsatt ha en nullvisjn m g en nulltleranse fr krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering i nrsk skle. Det nasjnale målet fr arbeidet «Elever skal ha et trygt g inkluderende sklemiljø» må brukes i alle sammenhenger g frankres i sklen. En ny statlig satsing på en Inkluderende s kle uten krenkelser, mbbing,tr akassering g diskriminering Den generelle delen av læreplanen må få et eget kapittel m menneskerettigheter g dannelsesidealer der barns kunnskapsmål m fellesskap g samlivsverdier defineres Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag Kap. 13 Arbeid med å fremme et trygt sklemiljø g frebygge krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering NFFLs høringsuttalelse til NOU 2015:2 Side 1

2 Frslag knyttet til sklekultur: Prinsippene i barneknvensjnen, inkludering g ssialtilhørighet innarbeides tydelig i generell del av læreplanverket. Det må utarbeides et nytt inkluderingsbegrep fr en mangfldig skle. Menneskerettighetspplæringen i fag må styrkes. En ny satsing knyttet til psykssialt sklemiljø må ha frebygging av krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene sm et særskilt innsatsmråde. Det er nødvendig med et systematisk arbeid rettet mt dette i sklen. Alle skleeiere skal ha en handlingsplan fr sine skler, der mål fr det psykssiale miljøet er definert. Sametinget må i samarbeid med Utdanningsdirektratet få i ppdrag å utarbeide læremidler g ressurser på samisk sm bidrar til å skape et trygt psykssialt sklemiljø, samt vurdere behvet fr andre særskilte tiltak fr å frebygge krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering. Det må settes av øknm iske ressurser fr tilpassing g versettelse av et sklemfattende evidensbasert prgram til samisk. Dette ledsages av en utprøving g effektevaluering. Et nrmkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektrutdanningen g i etter- g videreutdanningene av lærere. Nrmkritikk bør innarbeides i relevante læreplaner fr fag, g det bør utvikles undervisningspplegg m nrmkritikk fr elever. Det må bygges pp fagmiljøer med spisskmpetanse m krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene i sklen. Departementet bør se på rdningen fr å gi støtte til rganisasjner sm tilbyr kmpetanseheving til skler m trakassering, slik at støtten blir mer frutsigbar. Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag Frslag knyttet til elevene på sklen: Elevenes frståelse av g kmpetanse i hvrdan de kan frebygge g håndtere krenkelse r, mbbing, trakassering g diskriminering må styrkes. Kunnskapsmål m fellesskap g samlivsverdier skal beskrives i den generelle delen av læreplanen fr grunnpplæringen, g læringsmålene skal kunne identifiseres i fagplanene. Utdanningsdirektratet gis i ppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket fr å styrke elevenes digitale kmpetanse, herunder digital dømmekraft. Senter fr IKT i utdanningen gis i rlle å videreutvikle et prgram fr digital dømmekraft med virkning fra Utdanningsdirektratet gis i ppdrag å tydeliggjøre ssial g emsjnell kmpetanse i læreplanverket sm en fagvergripende kmpetanse sm innarbeides i relevante fag Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag

3 Frslag knyttet til freldresamarbeid: Skleeiere bør ppfrdre sklene til å gjennmføre Utdanningsdirektratets Freldreundersøkelse minst en gang per år. FAU ved den enkelte skle skal ha resultatene av undersøkelse til uttalelse før skleeieren gjør sine vurderinger Kunnskapsdepartementet bes m å gjennm gå FUGs mandat med mål m å tydeliggjøre ppgavene, med særlig blikk på økt innsatsknyttet til det psykssiale sklemiljøet Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag Frslag knyttet til brukerrganene: Elevrganisasjnen g Utdanningsdirektrat et får i ppdrag å utvikle en kmpetansepakke fr elever g elevråd sm innehlder infrmasjn m elevers rettigheter, elevdemkrati, tilpasset pplæring, rådene g utvalgenes rlle g hvrdan realisere elevmedvirkning. Også elevers plikter knyttet til et psitivt psykssialt miljø skal vektlegges i pakken. Kunnskapsdepartementet bør vurdere m driftsstøtten til Elevrganisasjn en bør økes. Skleeiers g skleleders ansvar fr at brukerrganene har tilstrekkelig kmpetanse, lvfestes i pplæringslven kapittel 9a. NFFL støtter fr øvrig utvalgets frslag Frslag knyttet til bruk av prgrammer mt mbbing Støtten til prgrammene videreføres. Sklenes generelle kapasitet til endringsarbeid g implementering må bedres. Dette må skje gjennm pplæring av skleledere g ppfølging av skleeiere. Kunnskapsdepartementet bør inngå et samarbeid med Datatilsynet fr å utarbeide en veileder med tiltak fr å øke skleeieres g sklens kmpetanse m behandling av persnpplysninger. Prgrammer sm i fremtiden skal mtta støtte fra Utdanningsdirektratet, må tilfredsstille følgende nye kriterier fr både innhld g kvalitetsutvikling: Prgrammet må ta høyde fr sklens behv. Det betyr at antimbbeprgrammer bør innehlde temaene skjult mbbing, digital mbbing g psykisk helse. Prgrammene må tilfredsstille føringer sm er gitt i aktuelt regelverk, g da særskilt pplæringslven g persnpplysningslven. Prgrameierne må kunne vise til innvasj n g nytenkning i sin fremt idige utviklingsplan fr prgrammene. Prgrameierne må vekt legge sitt ansvar fr implementering g kvalitetsutvikling. NFFL støtter utvalgets frslag Kapittel 14 Håndtering av krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering i sklen Det utarbeides en veileder m håndtering av krenkelser, mbbing,trakasser ing g diskriminering sm bygger på kunnskap m hva sm virker, g den nye aktivitetsplikten. Veilederen skal gjøres kjent fr alle parter i sklesamfunnet, g den skal brukes ved skleeieres utvikling av egen handlingsplan fr det psykssiale sklemiljøet Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag Kapittel 15 Økt rettssikkerhet ved tydeliggjøring av kapittel 9a NFFLs høringsuttalelse til NOU 2015:2 Side 3

4 Utvalgets frslag til tiltak Sentrale prinsipper i barneknvensjnen lvfestes i pplæringslven kapittel 1g i kapittel 9a. Innhldet i elevens rett til et trygt psykssialt sklemiljø presiseres i lven, g ulvfestede prinsipper reguleres i 9A-l. Skleeierens plikt til å sette inn tiltak fr å fremme et trygt psykssialt sklemiljø fr alle elever tydeliggjøres i kapittel 9a. Elevens rett til et trygt fysisk miljø reguleres i 9A-2. Kravet til systematisk HMS-arbeid g internkntrll knyttet til elevenes sklemiljø i kapittel 9a presiseres i lven. NFFL mener at en slik presisering i lven vil kunne føre til en mer entydig praksis hs sklene. Dette er et så viktig tema at det ikke bør verlates fr mye frtlkning til den enkelte skle når det gjelder å trygge elevens fysiske g psykssiale sklemiljø. Reguleringen av rdensreglement, herunder brtvisning, flyttes til kapittel 9a. Det freslås endringer i bestemmelsene m brukermedvirkning, særlig sklemiljøutvalget. Skleeiere gis en lvpå lagt plikt til å gi medlemmer i brukerrganene pplæring, slik at de kan utføre vervet sitt på en frsvar lig måte. Det freslås en aktivitetsplikt med lvfestede krav til hvrdan skler skal behandle krenkelser av elevene. Nulltlera nsen fr persnale sm krenker, lvfestes. Det presiseres en skjerpet aktivitetsplikt fr skleeieren g sklen m nen ansatte mistenker eller har kunnskap m at ansatte krenker elever. NFFL mener at å lvfeste en skjerpet aktivitetsplikt vil bidra i større grad enn det sm i dag er tilfelle til å sikre elevenes rettsvern. Ansva rsmrådet fr sklens plikt til å gripe inn i frbindelse med krenkelser presiseres, slik at det går frem av lven at plikten gjelder fr alle rd g handlinger sm krenker en elev, g sm har sammenheng med sklens virksmhet, deriblant digitale krenkelser. Det lvfestes et frbud mt gjengjeldelse verfr elever eller freldre sm melder fra m at eleven er krenket. Departementet bes m å utrede behvet fr rettslig grunnlag fr bruk av tvang i grunnpplæringen. Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag Kapittel 16 Styrket håndheving av brudd på kapittel 9a Utvalgets frslag til tiltak Dagens klagerdning endres. Gjenstanden fr klage endres til krenkelser g m sklen har satt inn tilstrekkelige g egnede tiltak fr å sikre at eleven har et trygt psykssialt sklemiljø. Førsteinstans er Barnembudet, sm er et lavterskeltilbud g behandler klager etter 9A Barnembudet kan rekvirere hendelsesbasert tilsyn fra fylkesmennene når mbudet mener dette er nødvendig fr å sikre frsvarlig ppfølgning av en sak. Barnembudet gis myndighet til å sanksjnere skleeiere sm ikke har gjrt nk fr å stppe krenkelsene g sørge fr at eleven får et trygt psykssialt sklemiljø i etterkant. Barnembudets vedtak kan påklages til Sklemiljøklagenemnda. Tilsyn videreføres sm i dag, men fylkesmennene bør gjennmføre flere hendelsesbaserte tilsyn. Departementet må sikre at Fylkesmannen har tilstrekkelige ressurser til dette. Det lvfestes hjemmel fr å pålegge administrative sanksjner g reaksjner mt skleeiere sm ikke ppfyller kravene i kapittel 9a, fr tilsynsmyndigheten g Barnembudet g

5 klageinstansen. Straffebestemmelsen i kapittel 9a videreføres. Det lvfestes en ppreisningsrdning fr krenkelser dersm sklen ikke har gjrt nk fr å frebygge, avdekke eller håndtere krenkelser. Dette blir erstatning fr ikke-øknmisk tap på grunn av at skleeieren eller sklen frsettlig eller uaktsmt ikke har ppfylt plikter i kapittel 9a. Bestemmelsen m erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret videreføres. Departementet bes m å utrede m saksøkere i saker m erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvar bør mfattes av rdningen m fri rettshjelp, g m freldelsesfristen bør frlenges. Det bør etableres et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakulteter. Alle utdanningsinstitusjner sm tilbyr lærerutdanning eller etter- g videreutdanning fr lærere eller skleledere, bør undervise i utdanningsrett. NFFL mener at grunnleggende utdanningsrett bør inngå sm en del av den praktisk-pedaggiske utdanningen. Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag Kapittel 17 Skleeierens styring g støtte Utvalgets frslag til tiltak Skleeierens ansvar fr å bygge kapasitet fr sine skler må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelse g det frebyggende arbeidet. Den årlige rapprten m tilstanden i grunnsklepplæringen g den videregående pplæringen, jf. pplæringslven 13-10, skal mhandle elevens psykssiale miljø, g der den enkelte skles arbeid evalueres. I tillegg bør alle sklenes planer fr arbeid med det psykssiale sklemiljøet frelegges kmmunestyret eller fylkestinget. NFFL mener at "kmmunestyret eller fylkestinget" bør erstattes med "skleeier". Utdanningsdirektratet gis i ppdrag å revidere g digitalisere veilederen m frsvarlig system etter pplæringslven Veilederen bør gså gi eksempler på hvrdan systemet kan brukes i praksis. NFFL mener at dette vil være en viktig frbedring sm gjør veilederen mer anvendelig i hverdagen fr frisklene. Det bør settes i verk tiltak fr å frbedre ppfølgingen av Elevundersøkelsen lkalt. Mandatet til PP-tjenesten endres slik at arbeidet med kmpetanse- g Organisasjnsutvikling knyttes til pplæringen g det psykssiale sklemiljøet til alle elever. Det bør verføres ressurser fra Statped til skleeiere fr å styrke PP-tjenesten. NFFL erfarer at en del skler har behv fr mer knkret hjelp g råd fra PP-tjenesten enn tjenesten har kapasitet til. Dette frslaget til tiltak vil kunne frbedre elevenes læring betraktelig. Kunnskapsdepartementet bes m å utrede m det bør utarbeides en veiledende nrm fr bemanningen i PP-tjenesten. Utdanningsdirektratet får i ppdrag å revidere frskrift til pplæringslven kapittel 22, slik at ssialpedaggisk rådgivning får en mer frebyggende funksjn. Statlige myndigheter bør frtsette å finansiere etter- g videreutdanning til ssialpedagg isk rådgivning. Det bør settes inn ytterligere tiltak fr å øke kmpetansen til ssialpedaggiske rådgivere, g departementet bør vurdere m ressursen til ssialpedaggisk rådgivning på sklene bør styrkes. NFFL går ut fra at frslaget, m det blir en realitet, gså vil gjelde fr friskler. Utdanningsdirektratet bør i samarbeid med Faglig råd fr helse- g ppvekstfag revidere læreplanen fr barne- g ungdmsarbeiderutdanningen fr å frbedre denne yrkesgruppens NFFLs høringsuttalelse til NOU 2015:2 Side 5

6 kmpetanse m psykssialt sklemiljø, krenkelser, mbbing g psykisk helse. Departementet bør vurdere å lvfeste flere kvalitetssikrende bestemme lser fr sklefritidsrdningen ipplæringslven. Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag Kapittel 18 Styrket samarbeid med andre - et bedre støttesystem Utvalgets frslag til tiltak Det må fretas en grundig gjennmgang av hele det statlige støttesystemet sm veilederkrpsene, de nasjnale sentrene, Senter fr IKT i utdanningen g Statped utgjør. En arbeidsgruppe bør utrede hvrdan dagens system kan bli et mer relevant likeverdig g faglig helhetlig støttesystem fr alle skler g skleeiere. Alle kmmunene må gjennmgå ansvarsfrdeling,ppgaver g tiltak i samarbeid med sklene, sklehelsetjenesten, BUP, barnevern g pliti. Målet er å sikre helhet i det kmmunale g statlige hjelpetilbudet til barn g unge. Det må bevilges 400 milliner krner i frie midler til kmmunene fr å styrke sklehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i henhld til de veiledende nasjnale nrmene. NFFL ber m at gså friskleelevene blir inkludert i dette arbeidet. Alle kmmuner bør utarbeide frebyggi ngstiltak g handlingsplaner mt krenkelser, mbbing,trakkasering g diskriminering på alle arenaene barn g ungdm er. Frivillig sektr bør invlveres i planarbeidet. Frivillige rganisasjner må kunne dkumentere at de arbeider aktivt mt mbbing g ekskludering,fr å kunne mtta ffentlig støtte g finansiering. Frivillige rganisasjner må sikres driftsvilkår slik at de kan arbeide mt krenkelser, mbbing, trakkasering g diskriminering sm et supplement til den ffentlige innsatsen. Fr øvrig støtter N FFL utvalgets frslag Kapittel 19 Å styrke kmpetansen Frslag knyttet til lærerutdanningene Kunnskap m regelverket knyttet til elevens psykssiale sklemiljø blir innarbeidet sm tydelige g knkrete læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdanningene. Staten må stille krav til de institusjnene sm utdanner lærere at de deltar aktivt i prsjekter g prgrammer fr å utvikle egne kunnskaper m elevers læringsmiljø g hvrdan psykssiale frhld påvirker elevers læring g mestringsevne. Læringsutbyttebeskrivelsene i grunnsklelærerutdanningene må gjennmgås med sikte på å gjøre disse mer realistiske fr studentene. Det nrmkritiske perspektivet må integreres i alle lærerutdanningene. Rammeplanen fr Lektrutdanningen 8-13 bør endres slik at den er tydeligere på at studenten skal kunne legge til rette fr et trygt psykssialt sklemiljø g kunne frebygge g håndtere krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering. Temaet psykisk helse g psykssiale risikfaktrer blir innarbeidet sm et emne med læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdanningene. Kmpetanse i hvrdan lærerne skal frebygge g håndtere digital mbbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene Utdanningsinstitusjn ene må sikre at den nye femårige masterutdanningen fr grunnsklelærere skal ha et sentralt mål m å gi kunnskap, kmpetanse g ferdigheter sm er avgjørende fr å sikre alle elever et trygt psykssialt sklemiljø sm fremmer helse,

7 trivsel, læring g ssial tilhørighet. Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag Frslag knyttet til etter- g videreutdanning fr lærere Sklebasert kmpetanseutvikling bør pririteres i fremtidige etter- g videreutdanningstiltak. Dette betyr at departementet må vri bruken av de statlige kmpetansemidlene fra videreutdanning til sklebasert etterutdanning. Det bør særlig pririteres å utarbeide etterutdanningsprgrammer der frmålet er å gi lærere kmpetanse iå håndtere krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering, herunder gså digital mbbing. Bruk av eksisterende mbbeprgrammer g virksmme tiltak kan være eksempler på slik etterutdanning. Klasseledelse må bli et gjennmgående tema g inkluderes sm et perspektiv i alle de fagene sm lærerne skal ta videreutdanning i. Utvalget viser til regjer ingens arbeid med å vurdere hvrdan en rett g plikt til etter- g videreutdanning kan utfrmes. Utvalget mener at kmpetanse i å skape trygge psykssiale sklemiljøer g handlingskmpetanse i å gripe inn når man mistenker at elever blir utsatt fr krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering, bør vurderes sm temaer sm må inngå i denne plikten. N FFL støtter utvalgets frslag. Vi ser svært psitivt på frslaget m at sklebasert kmpetanseutvikling bør pririteres i fremtidige etter- g videreutdanningstiltak Frslag knyttet til etter- g videreutdanning fr skleledere Den statlig initierte rektrutdanningen bør videreføres. Kjennskap til regelverket m det psykssiale sklemiljøet g kunnskap m tryggere sklemiljø bør tydeliggjøres i utdanningen. I tillegg bør rektrutdanningen gi nødvendig kmpetanse i arbeidsrett,g sikre at rektrene kjenner til hvilke faktrer sm bidrar til et gdt sklemiljø fr hele sklerganisasjnen. Statlige myndigheter bør sette høyere måltall fr hvr mange skleledere sm årlig får plass på rektrutdanningen. Utvalget freslår at antallet skleledere sm årlig får plass, settes til 625. Det etableres et nasjnalt pplæringsprgram i psykssialt sklemiljø fr alle skleledere. NFFL støtter utvalgets frslag Kapittel 20 Frskning Utvalgets frslag til tiltak Nrges frskningsråd tildeles 20 milliner krner ver en fireårsperide til å utlyse frskningsprsjekter sm mhandler krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering. Statlige tiltak sm igangsettes, må evalueres i større grad enn i dag. Det avsettes øremerkede midler til frskning på mbbing i den samiske sklen. Læringsmiljøsenteret får ansvaret fr å gjennmføre Elevundersøkelsen. Det skal pprettes en database sm administreres av Læringsmiljøsenteret i samarbeid med frskere fra andre miljøer. NFFL støtter utvalgets frslag NFFLs høringsuttalelse til NOU 2015:2 Side 7

8 Kapittel 21 Inkluderende sklemiljø - en ny statlig satsing Utvalgets frslag til tiltak En ny statlig satsing på Inkluderende skle i periden sm mfatter alle nivåer i grunnpplæringen. NFFL krever at gså frisklene blir invlvert I denne satsingen. Etablering av et partnerskap fr Inkluderende skle der partnerne frplikter seg g blir ansvarliggjrt. Det utarbeides en strategi fr satsingen sm gså innehlder en plan fr implementering. Utdanningsdirektratet g Læringsmiljøsenteret sm faglig ansvarlig utarbeider et nasjnalt rammeverk fr sklebasert kmpetanseutvikling i samarbeid med andre relevante fagmiljøer. Det utvikles mål fr satsingen, indikatrer g analyseverktøy fr å følge med på skleeierens g sklens utvikling g målppnåelse. Skler sm ikke har gde nk resultater, pålegges tettere ppfølging. Satsingen må innehlde strskala kapasitetsbygging både fr å øke den generelle kapasiteten til skleutvikling g implementering g fr å øke den spesifikke kapasiteten når det gjelder psykssialt sklemiljø, krenkelser, mbbing mv. Kapasitetsbyggingen må være differensiert g tilpasses sklens behv. Satsingen skal være frskningsbasert. Arbeidet skal fkusere på 1) Å fremme et trygt psykssialt sklemiljø, 2) frebygging g håndtering av krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering g 3) utvikling av sklen sm rganisasjn. Arbeidet med å fremme et trygt psykssialt sklemiljø skal bygges på faktrene i del 3: sklekultur, skleledelse, relasjnsbasert klasseledelse, elevrelasjner g samarbeid med hjemmet. Arbeidet mt digital mbbing skal være gjennmgående i satsingen. Støttesystemet må styrkes slik at det kan bistå sklene idet systematiske g langsiktige arbeidet med sklemiljøet. NFFL krever at gså frisklene får bistand i dette arbeidet Sentrale innsatsmråder i satsingen er sklebasert kmpetanseutvikling, målrettede tiltak mt det psykssiale sklemiljøet, krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering, invlvering av elever g freldre g økt regelverkskmpetanse g - etterlevelse. Satsingen Inkluderende skle skal ta utgangspunkt i skleeiers g sklenes eksisterende praksis, g kan kmbineres med andre tiltak fr eksempel prgrammer. Fr øvrig støtter NFFL utvalgets frslag Med vennlig hilsen Nrske Fag- g Frisklers Landsfrbund Åshild Maria Eftevåg Styrets nestleder