Kvalitetssikring og supplerende. naturtypekartlegging i Alstahaug

Transkript

1 Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune Gaarder, G., Flynn, K. M., Hanssen, U. & Larsen, B. H Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune. Miljøfaglig Utredning rapport s. + vedlegg. ISBN

2 Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune Forsidebilde: De store gruntvannsområdene med tilhørende strandenger, brakkvannspoller og naturbeitemarker (på Tjøtta) på sørsiden av Alsten og rundt Offersøya og Tjøtta er kanskje det biologisk sett mest verdifulle naturområdet i Alstahaug kommune, og også et område som virkelig utmerker seg positivt både landskapsmessig og biologisk i en nasjonal sammenheng. Her har Alstahaug kommune virkelig et område de skal være stolte av! Foto: Ulrike Hanssen

3 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): Kirstin Maria Flynn, Ulrike Hanssen, Bjørn Harald Larsen Oppdragsgiver: Nordland fylke, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ragnhild Redse Mjaaseth Referanse: Gaarder, G., Flynn, K. M., Hanssen, U. & Larsen, B. H Kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:4: vedlegg. ISBN Referat: Det er utført en kvalitetssikring og supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune, Nordland fylke. I alt er 46 lokaliteter nå blitt beskrevet, hvorav 27 lokaliteter er helt nye. 10 gamle lokaliteter ble reinventert og enkelte splittet opp. De nye lokalitetene fordeler seg verdimessig med 8 lokaliteter med verdi svært viktig A, 16 med verdi viktig B og 3 med verdi lokalt viktig C. Lokalitetene er beskrevet på grunnlag av metodekrav fra Direktoratet for naturforvaltning (oppdatert versjon januar 2010), lagt inn i databasen Natur2000 og faktaark for hver lokalitet er lagt inn i denne rapporten. I tillegg er kunnskapen om kjente rødlistearter utenom virveldyr sammenstilt. Denne viser at i alt 60 arter er kjent fra kommunen, der litt over halvparten er sopp. Flere arter er både regionalt og nasjonalt sjeldne til svært sjeldne. Den nye kartleggingen dokumenterer at det er store naturverdier i Alstahaug kommune, knyttet til naturtyper som strandeng og strandsump, naturbeitemark, kalksjøer og rikmyr. Undersøkelsene viste også at det var stort behov både for kvalitetssikring av gamle data, som gjennomgående har vært av dårlig kvalitet, og supplerende undersøkelser, siden det har vært enkelt å finne nye lokaliteter av høy verdi i kommunen. Fortsatt er det all grunn til å regne med at mer av det gamle datasettet burde vært kvalitetssikret og at nye undersøkelser burde vært gjennomført i ufullstendig kartlagte deler av kommunen. 4 emneord: Biologisk mangfold Alstahaug Naturtyper Kartlegging

4 Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kvalitetssikring av eksisterende naturtyper, samt supplerende naturtypekartlegging i Alstahaug kommune, Nordland fylke. Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Hovedansvarlig hos fylkesmannen har vært Ragnhild Redse Mjaaseth. Hun skal ha takk for hjelp med å skaffe fram relevante bakgrunnskilder. I tillegg har Sveinung Råheim også bidratt med bakgrunnsinformasjon, samt digitalt kartgrunnlag. Åsmund Andersen fra miljøvernavdelingen deltok under kartleggingen på sørsiden av Alsten og takkes for bidrag. Det samme gjelder Halvor Hoftstad fra Alstahaug kommune og grunneiere under befaringen av et myrområde nord for Alstahaug kirke samme dag. Prosjektansvarlig for Miljøfaglig Utredning har vært Geir Gaarder. I tillegg har Kristin Maria Flynn, Ulrike Hanssen og Bjørn Harald Larsen deltatt både under feltarbeidet og ved rapportskrivingen. Tingvoll/Bergen/Eina, 13/03/2012 Geir Gaarder Kirstin Maria Flynn Ulrike Hanssen Bjørn Harald Larsen

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING... 9 METODE GENERELT FELTARBEIDET I VERDISETTING NYE OG REVIDERTE NATURTYPELOKALITETER RØDLISTEDE ARTER RØDLISTEDE ARTER I ALSTAHAUG KARPLANTER SOPP LAV MOSER ALGER VIRVELLØSE DYR OPPSUMMERING OG OPPFØLGENDE ARBEID SKRIFTLIGE KILDER VEDLEGG FAKTAARK FOR REGISTRERTE LOKALITETER

6 Sammendrag Alstahaug kommune fikk gjennomført første gangs naturtypekartlegging tidlig på 2000-tallet (Bjordal 2003). Denne bygde omtrent utelukkende på gammel kunnskap, der bl.a. havstrandundersøkelsene på 1980-tallet (Elven m.fl. 1988) var viktige. Siden har det kommet noen supplement gjennom marine kartlegginger og kulturlandskapsregistreringer på enkelte øyer (bl.a. Bär & Hatten 2009). Fylkesmannen vurderte likevel behovet for både revisjon av gamle data og supplerende kartlegging som ganske stort og engasjerte Miljøfaglig Utredning til å gjennomføre dette feltsesongen Vi gjennomførte feltarbeidet i tre omganger fra slutten av juli til begynnelsen av august. Hovedvekten ble lagt på lavlandet langs kystriksvegen, fra Tjøtta og nordover til Sandnessjøen, der særlig Offersøya med tilstøtende deler av Tjøtta og Alsten ble forholdsvis detaljert undersøkt. I tillegg ble også Mindlandet oppsøkt. Med grunnlag i vårt feltarbeid ble 47 naturtyper registrert, beskrevet, avgrenset og verdivurdert. I alt 10 gamle lokaliteter ble reinventert og to av disse splittet opp, slik at dette i alt medførte 19 reviderte lokaliteter. I tillegg var 27 lokaliteter helt nye. Reinventeringene avslørte store behov for gjennomgang av de gamle dataene, med betydelige endringer både av avgrensninger, verdivurderinger, naturtypevurderinger og ikke minst områdebeskrivelser. De nye lokalitetene viste på sin side at behovet for mer omfattende undersøkelser også var stort, da det viste seg enkelt å finne nye lokaliteter, også av høy verdi. Av de 27 nye lokalitetene fikk hele 8 høyeste verdi (A-svært viktig), 16 ble regnet som viktige (B) og bare 3 fikk laveste verdi (Clokalt viktig). De nye lokalitetene har en del spredning i naturtyper, men mange er rikmyrer. I tillegg enkelte kulturlandskap (primært naturbeitemark), noen kalksjøer, strandeng/strandsump og et par rike edellauvskoger. Dette reflekterer også i stor grad fordelingen av naturtyper der Alstahaug har et regionalt og dels nasjonalt forvaltningsansvar; store gruntvannsområder med tilhørende strandenger, kalksjøer, rikmyr, kalkrike naturbeitemarker og rik, varmekjær lauvskog. Tabell 0.1 Fordeling av kjente, prioriterte naturtyper i Alstahaug kommune, basert på Naturbase og vårt feltarbeid i Hovednaturtype Naturtype A B C Total Myr og kilde Rikmyr Kystmyr 2 2 Kulturlandskap Naturbeitemark Kystlynghei 1 1 Beiteskog Ferskvann/våtmark Kalksjø 3 3 Skog Rik edellauvskog 2 2 Kyst og havstrand Strandeng og strandsump Rikt strandberg Marine miljøer Poller 1 1 Totalt Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 6 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

7 Det er samtidig foretatt en sammenstilling av rødlistearter i Alstahaug, unntatt virveldyr. Denne viser at det hittil er kjent minst 60 rødlistearter i kommunen, fordelt på 14 karplanter, 35 sopp, 5 lav, en mose, 4 kransalger og ett virvelløst dyr. De fleste artene forekommer i kalkrike, gamle naturbeitemarker (særlig er det funnet et høyt antall beitemarksopp her), men en del er også knyttet til kalkrike innsjøer, kalkrik myr og varme, rike lauvskogsmiljøer. Gjennomgående virker kunnskapen om rødlistearter i kommunen ganske dårlig og potensialet for å finne flere arter er god, ikke minst innenfor store organismegrupper som sopp og virvelløse dyr. Tabell 0.2 Kjente rødlistearter i Alstahaug kommune etter siste rødliste (Kålås et al. 2010), fordelt på organismegruppe og rødlistekategori. Virveldyr (pattedyr, fugl, fisk, amfibier og krypdyr) er ikke inkludert. Gruppe CR EN VU NT DD Sum Karplanter Sopp Lav Moser 1 1 Alger Virvelløse dyr 1 1 Sum Alstahaug er ingen spesielt variert kommune biologisk sett, men den er stedvis rik og enkelte verdifulle naturtyper er uvanlig godt utviklet i kommunen. Selv om våre undersøkelser, sammen med tidligere kartlegginger, har avdekket en god del av disse naturverdiene, så står det også mye igjen. Noe er allerede kjent, men mangelfullt innarbeidet i viktige kilder for forvaltningen (som soppundersøkelsene omtalt av Hanssen & Molia 2004), for andre foreligger bare indikasjoner på verdiene. Behovet for ytterligere kartlegginger er derfor stort, og vi foreslår at følgende delområder blir prioritert; - Kalkrike øyer i sørvest, som Slåtterøya, Geiteøya og Buøya alle i Skålvær, Skipdraget på Blomsøya og Buøya ved Blomsøya - Raudøya/Trolandet, Flatøya, Bærøya og Haltøya, i indre, østre deler av kommunen - Sørvestre del av Tjøtta, dvs sørvest for Stovatnet - Horvnesodden helt nord i kommunen, nordvest for Sandnessjøen - Diverse mindre øyer på kalkrike berggrunn i sørvest, nordvest og rundt Tjøtta. Samt bedre undersøkelser av myr og vassdrag rundt Sandnessjøen Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 7 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

8 Figur 0.1 På nordvestre del av Tjøtta finnes det godt utviklede mosaikker mellom naturtypen rike strandeberg og naturtypen strandeng og strandsump. Foto: Ulrike Hanssen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 8 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

9 1 Innledning I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Alstahaug kommune gjennomførte første gangs naturtypekartlegging for knapt 10 år siden (Bjordal 2002), sammen med viltkartlegging. Dette var hovedsakelig en sammenstilling av eksisterende kunnskap. Samtidig har det skjedd viktige endringer i kartleggingskravene og levering av data til forvaltningen. Når så Alstahaug i tillegg er en variert og biologisk svært interessant kommune, var det klart at behov for både ny gjennomgang av eksisterende data og nytt, supplerende feltarbeid var stort. For å gjennomføre dette ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning AS engasjert. Med grunnlag i kjent kunnskap og spesielt nytt feltarbeid har en noe mer dekkende naturtypekartlegging nå blitt gjennomført i kommunen. På basis av utvalgskriterier fastlagt av Direktoratet for naturforvaltning (2007) betyr dette i praksis at det særlig er lagt vekt på å finne miljøer med; forekomst av rødlistearter, dvs. arter på Artsdatabanken sin liste over truede og nær truete arter (Kålås m.fl. 2010) kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som målsetting å: Få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) Få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) Kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Gjennom prosjektet er det forsøkt å oppdatere oversikten over Alstahaug kommunes naturverdier og kunnskapen omkring dem. En del kilder og en variert kommune gjør dette likevel vanskelig, og denne rapporten gir nok ingen fullstendig oversikt. Det er likevel en ambisjon om at den skal representere et nytt løft i oppbyggingen av kunnskap om naturmangfoldet i kommunen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 9 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

10 2 Metode 2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hva for naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 versjon 4.0 benyttet. I tillegg er lokalitetene avgrenset på digitale kart med grunnlag i flyfoto, topografiske kart og punkt stedfestet med GPS. Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av en del rødlistearter og andre regionalt sjeldne arter. Disse er oversendt Botanisk Museum i Tromsø, Trondheim eller Oslo. Navnebruk for artene er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. Det meste av funnene er gjort tilgjengelig via Artskartet til Artsdatabanken (2011). Dette har dels skjedd gjennom museene sine innlegging av belegg i deres egne baser (noen ti-talls funn). I tillegg er 723 artsfunn lagt inn i Biofokus sin GBIF-portal (BAB) og blitt tilgjengelig på Artskart via den. 2.2 Feltarbeidet i 2010 Fylkesmannen stilte ved tildelingen av prosjektet i første rekke generelle krav om at arbeidet skulle bestå i å sammenstille og kvalitetssikre eksisterende kunnskap, samt dels også gjennomføre nytt feltarbeid. Ved nytt feltarbeid skulle allerede vernede områder og fjell nedprioriteres. Samtidig ble det gitt beskjed om at arbeidet skulle skje i samråd med ønsker fra Alstahaug kommune. Prosjektet ble organisert og gjennomført som en felles kartlegging sammen med Rana og Leirfjord kommuner. Bortsett fra kontroll av et myrområde nord for Alstahaug kirke, der det var ønske om noe oppdyrking, mottok vi få innspill fra kommunen om aktuelle prioriteringer. Vi gjorde derfor i stor grad egne vurderinger og prioriterte i første rekke en kombinasjon av nykartlegging og sjekk av dårlig avgrensede/grovt avgrensede områder i lavlandet fra Tjøtta og nordover til Sandnessjøen. Spesielt la vi ned en del arbeid i å få en ganske god dekning på Offersøya, nærliggende deler av Alsten og deler av Tjøtta. I tillegg kartla vi også en del på Mindlandet, mens vi valgte å prioritere ned øyværene i vest (disse var delvis undersøkt tidligere gjennom havstrandundersøkelser og kulturlandskapsregistreringer). Feltarbeidet ble gjennomført i tre perioder, der det meste ble undersøkt fra , men med supplement den og Det var noe varierende værforhold (til dels mye regn i første periode), men dette bør i liten grad ha vært til særlig ulempe for undersøkelsene. Første periode var godt egnet til å fange opp karplantefloraen. Dette gikk også stort sett greit på høsten (selv om enkelte arter av bl.a. orkideer da var vanskeligere å finne), samtidig som det da var mulig å finne sopp. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 10 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

11 2.3 Verdisetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) område. I tillegg kjem område som er lokalt viktige (C). Det er satt opp 5 kriterium for verdisetting av lokalitetene: Størrelse og hvor godt utformet de er (verdien øker med størrelsen og hvor godt utformet de er) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Preg av kontinuitet (verdien øker med miljøet sin alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste kom høsten 2010 (Kålås m.fl. 2010). Der er IUCNs kriterium for rødlisting av arter (IUCN 2005) brukt i rødlistearbeidet, og dette har bl.a. ført til at en del arter med store forekomster, men som der det er dokumentert at de går attende, har vorte ført opp på rødlista. De nye rødlistekategoriene med rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utrydda (Regionally Extinct) CR Kritisk truga (Critically Endangered) EN Sterkt truga (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truga (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Ellers vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og utvalg av arter for den norske rødlista. Der er det også kortfatta gjort reie for hva for miljø artene lever i og viktige typer trusler. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 11 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

12 3 Nye og reviderte naturtypelokaliteter I alt 46 lokaliteter ble skilt på grunnlag av våre supplerende naturtypekartlegginger i 2010, se tabell 3.1, samt figur 3.1 og 3.2. Enkelte av disse var tidligere registrert, men der vår kartlegging medførte til dels svært store endringer. Tabell 3.1. Oversikt over kartlagte naturtypelokaliteter i 2010 med naturtype og verdi. NaturbaseID Nr Navn Naturtype Kode Verdi Ny 506 Skjelosen - myr Rikmyr A05 A Ny 512 Stokkeråsen vest Rikmyr A05 A Ny 515 Einangen sørvest Rikmyr A05 A Ny 2003 Marka sørvest Rikmyr A05 A BN Verineset indre Rikmyr A05 A BN Åsheim Rikmyr A05 B Ny 502 Svinneset - myr Rikmyr A05 B Ny 511 Marka nord Rikmyr A05 B Ny 514 Langfjellet sør - myr Rikmyr A05 B Ny 518 Einangen vest Rikmyr A05 B Ny 520 Røssøysundet nord Rikmyr A05 B BN Marka nordøst Rikmyr A05 B Ny 2012 Inneset - myr Rikmyr A05 B BN Flesa Rikmyr A05 B Ny 9 Heia myr Rikmyr A05 C BN Lundsmyran Rikmyr A05 C BN Alstahaugmyra sør Rikmyr A05 C Ny 508 Klipvågen øst Kystmyr A08 B BN Alstahaugmyra nord Kystmyr A08 B BN Knausholmen Naturbeitemark D04 A Ny 1 Storøya Naturbeitemark D04 B Ny 2 Svinnes Naturbeitemark D04 B Ny 6 Brastadneset Beiteskog D06 B Ny 11 Hamnessjøen Beiteskog D06 C Ny 8 Mjånesan Kystlynghei D07 A Ny 2005 Marka vest Kalksjø E07 A BN Inneset - brakkvannsputt Kalksjø E07 A BN Inneset - liten kalksjø Kalksjø E07 A Ny 516 Langfjellet sør - skog Rik edellauvskog F01 B Ny 517 Vettfjellet sør Rik edellauvskog F01 B BN Offersøy nordvest Strandeng og strandsump G05 A Ny 504 Sund-åla SØ Strandeng og strandsump G05 A BN Skjelosen - strandeng Strandeng og strandsump G05 A Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 12 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

13 NaturbaseID Nr Navn Naturtype Kode Verdi BN Marka sør Strandeng og strandsump G05 A BN Marka øst Strandeng og strandsump G05 A BN Inneset Strandeng og strandsump G05 A BN Inneset nord Strandeng og strandsump G05 A BN Storholmen Strandeng og strandsump G05 A Ny 5 Langøybukta Strandeng og strandsump G05 B Ny 519 Einangen vest - strandeng Strandeng og strandsump G05 BN Verineset Rikt strandberg G09 A BN Offersøya vest Rikt strandberg G09 B Ny 501 Svinneset - fukteng Rikt strandberg G09 B Ny 2004 Marka nordvest Rikt strandberg G09 B Ny 510 Valneset Rikt strandberg G09 C Ny 503 Sund-åla - brakkvannspoll Poller I05 A B Til sammen 9 gamle naturtypelokaliteter ble undersøkt på nytt og har fått til dels sterkt reviderte beskrivelser, grenser, naturtypevalg og navnsetting. Det er særlig grunn til å merke seg gamle lokalitet BN , som opprinnelig dekte store deler av strandengene på østsiden av Offersøya. Den er nå splittet opp i hele 10 nye lokaliteter. Dette ikke minst for å få fram variasjonsbredden her bedre (tre av lokalitetene er nå registrert som rikmyr og to som kalksjøer), men også for å få fram de enkelte delene av strandengkomplekset tydeligere. Dette betyr selvsagt ikke at området samlet sett fortsatt er verdifullt, og hver enkelt lokalitets betydning som del av dette helhetlige landskapet er framhevet. For andre reinventerte lokaliteter tilsvarer de nye lokalitetene i grove trekk de gamle, med unntak av myrområdet nord for Alstahaug kirke, som er splittet opp i et mindre parti med rikmyr og et større med kystmyr. De 27 helt nye lokalitetene omfatter ulike naturtyper, men såpass mange som 11 av dem er rikmyrer. I tillegg kommer tre rike strandberg, tre strandenger og strandsump, to beiteskoger, en kalksjø, ei kystlynghei, ei kystmyr, to naturbeitemarker, en poll og to rike edellauvskoger. Videre er det absolutt grunn til å merke seg at 8 av lokalitetene har fått verdi A svært viktig, 16 verdi B viktig og bare tre har fått verdi C lokalt viktig. Denne fordelingen indikerer både at konsentrasjonen av naturtyper med høy verdi er relativ stor innenfor dette landskapet, samtidig som tidligere undersøkelser har vært forholdsvis mangelfulle. Det var enkelt å finne svært verdifulle og verdifulle naturtyper her, sammenlignet med svært mange andre kommuner i Norge. Resultatene dokumenter svært tydelig at behovet for både reinventeringer og nykartlegging av prioriterte naturtyper var stort i Alstahaug kommune. Noen omfattende evaluering av første gangs naturtypekartlegging (Bjordal 2003, med tilhørende database) foretas ikke her, men enkelte generelle trekk er det grunn til nevne. Resultatene fra den kartleggingen kan vanskelig betegnes som annet enn svært mangelfulle. For enkelte lokaliteter og naturtyper der det på forhånd forelå ganske gode data, ikke minst havstrandundersøkelser (Elven et al. 1986), så var innholdet i Naturbase brukbart (selv om også disse stedvis har vært av nokså grov karakter). For andre miljøer det kommunen tydelig har et regionalt til nasjonalt forvaltningsansvar, som naturbeitemarker (på kalkrik mark), kalksjøer og rikmyrer, ga derimot forrige naturtypekartlegging knapt noe av verdi. Riktignok var det avgrenset en Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 13 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

14 del myrer, men da som antatte/potensielle rikmyrer og med sjablonmessige omtaler. Våre reinventeringer avslørte at virkeligheten var svært varierende, fra absolutt verdifulle rikmyrer, via intakte, men fattige myrer til sterkt påvirkede, ødelagte lokaliteter. Kalksjøer og naturbeitemarker kom stort sett ikke fram gjennom tidligere kartlegging, men enkelte supplement foretatt av fagfolk i etterkant har hjulpet litt på også der. Vi hadde ikke ressurser til å reinventere alle gamle lokaliteter, og det er god grunn til å anta at kvaliteten på disse er svært varierende og ofte dårlig. Mange kan nok være verdifulle miljøer, men der avgrensninger, beskrivelser, naturtypevalg og verdisetting kan ha store avvik fra det reelle. I noen tilfeller er det nok også sannsynlig at lokalitetene viser seg å være uten spesiell verdi, i det minste som naturtyper. Tabell 3.2. Eksisterende naturtypelokaliteter (pr , dvs. før resultatene fra vår kartlegging i 2010 er lagt inn) i Naturbase. Lokalitetene er sortert alfabetisk etter naturtyper, verdi og ID. Reinventerte lokaliteter er merket med gul farge. NaturbaseID Navn Naturtype Verdi BN Åkerøya øst for Hestøya Andre viktige forekomster B BN Alterøyan Andre viktige forekomster C BN Nordenget, nord Beiteskog C BN Sørråsen Beiteskog C BN Fjellmo Beiteskog C BN Vest for Skjerset Beiteskog C BN Hamnesleira Bløtbunnsområder i strandsonen B BN Søvika Bløtbunnsområder i strandsonen B BN Osan Bløtbunnsområder i strandsonen B BN Kalberrhaugen Gammel lauvskog B BN Hestvika Grunne strømmer C BN Tjøttafjord Israndavsetninger B BN Alstahaug Israndavsetninger B BN Alstahaug Israndavsetninger B BN Alstahaug Israndavsetninger B BN Alstahaug Israndavsetninger B BN Alstahaug Israndavsetninger B BN Alstahaug Israndavsetninger B BN Buøya S Kalkalgeforekomster B BN Store Buøya V Kalkalgeforekomster B BN Store Buøya Kalkrike enger A BN Åkerøya Kalkrike enger B BN Aksla-Dyrdalen Kalkrike områder i fjellet B BN Rødøyfjellet Kalkrike områder i fjellet C BN Tjern ved Storvollhalsen Kalksjø A BN Kråkvikvatn Kalksjø A BN Gjerdevatn Kalksjø A BN Alstahaug Kalksjø B BN Østsiden av Rødøya Kalkskog B BN Lauvøya, øst Kalkskog B BN Haltøya Kalkskog B Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 14 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

15 NaturbaseID Navn Naturtype Verdi BN Bærøya, sør Kalkskog B BN Horvnes Kantkratt B BN Pinvika Kantkratt B BN Volden-Nordneset Kantkratt C BN Mindværfjorden Korallforekomster A BN Dalsskogen Kystfuruskog B BN Forneset på Bærøya Kystfuruskog B BN Sørholmen ved Bærøya Kystfuruskog B BN Valan-Stamneset Kystfuruskog B BN Skålvær Naturbeitemark A BN Belsvåg gård Parklandskap B BN Alstahaug kirke Parklandskap B BN Klubbvågen Poller B BN Skeilia Rik edellauvskog A BN Moreng Rik edellauvskog A BN Einangen Rik edellauvskog A BN Ostjønna Rik kulturlandskapssjø A BN Storvatnet Rik kulturlandskapssjø B BN Alstahaugmyran Rikmyr B BN Milanåsen, øst Rikmyr B BN Nord for Marka Rikmyr B BN Lomsvatnet Rikmyr B BN Åsheim Rikmyr B BN Lundsmyran Rikmyr B BN Strendene Rikmyr B BN Sletta Rikmyr C BN Solvoll Rikmyr C BN Hallingan Rikmyr C BN Hellbekken Rikmyr C BN Nord for Hallingan Rikmyr C BN Myrmoen, nordøst Rikmyr C BN Longsmyra Rikmyr C BN Svinøya Rikt strandberg B BN Altra Sand- og grusstrand B BN Nordre Rosøya Sand- og grusstrand B BN Sør-Åkerøya: Valderøya Slåttemark A BN Moheim Slåttemark B BN Skogland Slåttemark B BN Skålvær Slåttemark B BN Sør-Åkerøya: Myra Slåttemark B BN Sør-Åkerøya Slåttemark C BN Sør-Åkerøya Slåttemark C BN Skogland-Nord Strandeng og strandsump A Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 15 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

16 NaturbaseID Navn Naturtype Verdi BN Offersøya: Bukt øst for Lunden Strandeng og strandsump A BN Skjelosen Strandeng og strandsump A BN Hamnesleira-øst Strandeng og strandsump B BN Offersøya-Øst Strandeng og strandsump B BN Mindlandet-SV Strandeng og strandsump B BN Andvågen Strandeng og strandsump B BN Blomsøya nord for Storsletthaugen Strandeng og strandsump B BN Faksholmen-SØ Strandeng og strandsump C BN Hamnes Strandeng og strandsump C BN Buøya-Blomsøya Strandeng og strandsump C BN Blomsøyvalen Strandeng og strandsump C BN Hamn, vest for store Røssøya Strandeng og strandsump C BN Lundselva (Hertenelva) Viktig bekkedrag B BN Sandneselva Viktig bekkedrag B BN Sørraelva Viktig bekkedrag B BN Blomsøy Ålegrassamfunn B BN Offersøya Ålegrassamfunn B Lokaliteter med høyt ID-nummer er samtidig de som er lagt inn senest. Enkelte slåtteenger har slike nummer ( ), og disse har ganske oppdaterte og detaljerte beskrivelser (bl.a. Bär & Hatten 2009) av en helt annen og høyere kvalitet enn de gamle naturtypebeskrivelsene. Det er også en del marine miljøer som har kommet inn i etterkant av tidligere naturtypekartlegging, men disse er i stor grad bare modellerte lokaliteter basert på analyser av løsmasse- og dybdeforhold, og mangler nærmere beskrivelser. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 16 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

17 Kartlagt 2010 Svært viktig - A Viktig - B Lokalt viktig - C Meter Figur 3.1 Kartlagte naturtypelokaliteter på Offersøya og Alsta i Alstahaug kommune i De fleste ligger på Offersøya, med noen spredte på sør- og vestsiden av Alsta, der bare enkelte områder ble oppsøkt. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 17 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

18 Kartlagt 2010 Svært viktig - A 513 Viktig - B Lokalt viktig - C Meter Figur 3.2 Kartlagte naturtypelokaliteter på Offersøya, Tjøtta og Mindlandet i Alstahaug kommune i Foruten mange på Offersøya, så ble det også kartlagte enkelte på nordre deler av Tjøtta (men der søndre deler ikke ble undersøkt i vårt arbeid) og på deler av Mindlandet. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 18 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

19 4 Rødlistede arter Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Artsdatabanken. Den siste kom i 2010 (Kålås m.fl. 2010) og er basert på kjent kunnskap om ca arter. 4.1 Rødlistede arter i Alstahaug En bortimot total oversikt over kjente forekomster av rødlistearter i Alstahaug kommune får en ved å søke på Artskartet til Artsdatabanken (2012). Et søk der i begynnelsen av januar 2012, gav i underkant av 300 treff for kommunen når en unntar virveldyr. En del av disse er dobbeltoppføringer, men helst var det før vår kartlegging i 2010 gjort minst 200 funn av slike rødlistearter i kommunen. Etter vår kartlegging kunne ytterligere et 30-talls funn legges til denne lista, inkludert også et par nye arter for kommunen. Pr er minst 60 rødlistearter kjent i kommunen, fordelt på 14 karplanter, 35 sopp, 5 lav, en mose, 4 kransalger og ett virvelløst dyr. De fleste funnene er gjort de siste 30 årene, men det finnes også enkelte eldre funn, til dels over 100 år gamle. Samlet sett er ikke antallet imponerende høyt. Dels reflekterer det nok noe begrenset naturvariasjon i kommunen, der særlig fraværet av barskog (inkludert viktige rødlistemiljøer som kalkskog og gammelskog) merkes, men også lite fjellmiljøer og begrenset med lauvskog. I tillegg så reflekterer det at det har vært forholdvis dårlig med undersøkelser for flere av de viktigste organismegruppene. Dette inkluderer svært lite studier av virvelløse dyr, samt at nesten alle rødlistede sopp ble funnet tilknyttet et enkelt kurs som hadde base i kommunen tidligere på 2000-tallet (Hanssen & Molia 2004). De fleste rødlisteartene er enten direkte knyttet til gamle kulturmarkstyper eller opptrer i miljøer som nå gjenfinnes i kulturlandskapet. Særlig gamle naturbeitemarker er et viktig miljø for mange arter. Noen få arter opptrer i mindre påvirkede miljøer, der kalkrike myrer nok er det viktigste miljøet som er dokumentert hittil (men det kan være at bedre undersøkelser av de kalkrike lauvskogene ville gitt et annet bilde). 4.2 Karplanter 14 rødlistede karplanter er listet opp for Alstahaug kommune nedenfor, hvorav en (ask) er å anse som kulturspredt. Dette må nok betegnes som et litt middelmådig antall, men flere av artene er svært interessante. De vokser samtidig i noe ulike miljøer. Flere av artene forekommer i kommunen primært i kulturmarksenger, trolig særlig kalkrike og strandnære beitemarker. Ormetunge er ei lita bregne som helst vokser i fuktenger nær sjøen, og den er funnet på ulike lokaliteter i kommunen, i første rekke ute i øyværene. Flere av de samme områdene er leveområder for fjellnøkleblom og bakkesøte, men disse vil helst ha tørrere voksesteder. I tillegg er det gjort et par funn av orkideen kvitkurle, også det helst i lignende miljø. Skottlandsøyentrøst skal ha et gammelt funn i kommunen, og arten er også knyttet til kulturlandskap på kysten, men funnet bør nok sjekkes på nytt da arten er vanskelig å artsbestemme. Også kildegras, som er funnet et par ganger i Alstahaug, kan vokse i fuktsig i kulturlandskapet, men langs kysten er det like vanlig å finne den i ferskvannsig på sandstrender. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 19 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

20 Et par rødlistede karplanter vokser i rikmyr. Den ene er nebbstarr, som er ganske vidt utbredt i Norge, men kravfull. Arten er trolig forholdsvis vanlig i deler av kommunen, særlig på Tjøtta/Offersøya. Mye mer sjelden, både nasjonalt og regionalt er småull, som skal ha blaut rikmyr, og som er kjent fra to steder på Alsten (ved Einangen og Stokkeråsen nord for flyplassen). Til sist kommer brunskjene, også den typisk for rike til ekstremrike myrer. Arten var ikke kjent fra kommunen tidligere, men vi fant den på to lokaliteter innenfor Sandnessjøen. Et par andre arter vokser i rik lauvskog. Alm finnes noen steder, og Alstahaug representerer bortimot nordgrense for den mer sammenhengende kystnære utbredelsen til arten. Enda mer interessant er smalasal. Dette er en endemisk småart innenfor asal-gruppa som bare har tre kjente forekomster i verden, hvorav to ligger i Alstahaug. Dessverre er begge funn der over 100 år gamle, og i nyere tid er arten bare funnet på lokaliteten på Tomma i Nesna kommune. Den burde absolutt vært grundigere ettersøkt også i Alstahaug. Det samme gjelder dalfiol, som er en klart østlig art i Norge, men har en isolert utpostforekomst på Alsten. Funnet er gammelt og dårlig stedfestet. Til sist kommer brunburkne, en spesialist på olivinberg som har en isolert nordlig utpostlokalitet på Rødøya (ellers må en ned til Sunnmøre for å finne forekomster av betydning). Tabell 4.1 Rødlistede karplantearter som er påvist i Alstahaug kommune og med lokalitetsnummer for funn lagt inn i databasen Natur2000, samt lokalitetsnavn (her kan det være varierende kvalitet på navnsetting og presisjon) og eventuelt naturbasenummer hvis det er kjent. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Karplantefunn fra Tromsø museum mangler lokalitetsnavn og er derfor ikke lagt inn. Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Brunburkne Asplenium adulterinum EN Rødøya (flere funn) Nebbstarr Carex lepidocarpa NT 502 Svinneset myr, 506 Skjelosen myr, 511 Marka nord, 515 Einangen sørvest, 518 Einangen vest, 520 Røssøysundet nord, samt flere funn på Tjøtta, Offersøya, Blomsøy og Nordre Rossøya Kildegras Catabrosa aquatica NT Tjøtta, Offersøya og Blomsøy Småull Eriophorum gracile EN 512 Stokkeråsen vest, 515 Einangen sørvest Skottlandsøyentrøst Euphrasia scottica DD Østbø Ask Fraxinus excelsior NT Alstahaug kirke, Skålvær Bakkesøte Gentianella campestris NT Sandnessjøen, BN Skålvær (Buøya og hovedøya), Skotsvær, BN Åkerøya, Blomsøyvalen, Storsletthaugen på Blomsøya, nordre del av Offersøya Ormetunge Ophioglossum vulgatum VU Åkerøy-Buøya, Segeløya, Bumarka, Horvneset, Lysthusøya, Østbø, Store Grunnvær, BN Blomsøya, BN Store Buøya, BN Mindlandet SV, BN Svinøya Fjellnøkleblom Primula scandinavica NT BN Skålvær, Slåtterøya, Offersøya, Skjeggesnes, Botnen, Sandnessjøen, Blomsøya, Horvnes, Stamnes, BN Store Buøya, BN Lauvøya øst Kvitkurle Pseudorchis albida NT Skjeggesnes, Alsten Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 20 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

21 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Brunskjene Pseudorchis albida NT 3 Åsheim, 8 Mjånesan Lokaliteter Smalasal Sorbus lancifolia CR Søvikskaret, Blomsøya Alm Ulmus glabra NT Skålvær, BN Moreng, BN Skeilia, Einangen, BN Lauvøya øst Dalfiol Viola selkirkii NT Alsten Sum: 14 arter* *Forekomsten av ask Fraxinus exelsior (NT) er ganske opplagt snakk om innplantede eller forvillede eksemplarer, da arten ikke finnes naturlig i Norge nord for Trøndelag. Det er også registrert funn av småvendelrot, men dette beror utvilsomt på en datateknisk feil, da arten trolig bare vokser noen få steder lengst sør i Norge. Det er også angitt funn av smalmarihand Dactylorhiza traunsteineri fra kommunen (et ikke nærmere stedfestet funn som ligger i Tromsø museum, trolig funnet ca 30 år siden), men ved rødlisting av denne arten så har ikke funnet utenfor Østlandet blitt godtatt og alle funn i Nord- Norge antas å være av engmarihand. Opplysningen om forekomsten i Alstahaug er derfor sannsynligvis feil. En annen sak er at det vokser en god del marihender av til dels svært ulik form og farge på de kalkrike strandengene rundt Offersøya (og kanskje andre steder), der det virker lite sannsynlig at alt dette bare er engmarihand. Da snakker en i det minste om såpass stor formrikdom at det bør dreie seg om ulike raser, der sannsynligvis enkelte burde vært rødlistet. Også Elven et al. (1988) framhevet disse forekomstene. Figur 4.1 Spredte eksemplar av den østlige arten småull (EN) i kalkrik blautmyr sørvest for Einangen. Arten er generelt sjelden i Norge og bare kjent fra fire lokaliteter i Nordland fylke, hvorav to i Alstahaug. Det er mulig noe av starrene den vokser sammen med er nebbstarr (NT). Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 21 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

22 4.3 Sopp Med 35 arter er sopp den tallrikeste rødlistegruppa i Alstahaug kommune. Dette er ikke spesielt uventet og antallet er heller ikke særlig overraskende. Det virkelig spesielle her er derimot at hele 26 av artene er innenfor en enkelt familie nemlig rødskivesopp! Årsaken skyldes i all hovedsak at det i 2004 ble holdt et kurs i kartlegging og bestemmelse av rødskivesopp med base i Alstahaug, der flere potensielt gode lokaliteter ute på øyværene ble kartlagt. Svært mange rødskivesopp, og de fleste rødlistede arter, vokser i kulturmarker og da ikke minst kalkrike enger. Kurset ble faglig meget vellykket, da sesongen var uvanlig god for fruktifisering av slike sopp og mange svært artsrike lokaliteter ble funnet. Et par av artene var faktisk nye for Norge og mange både nasjonalt og internasjonalt sjeldne. Denne grundige spesialstudien forhindret oss likevel ikke fra å klare og finne ytterligere en rødlistet rødskivesopp i kommunen i 2010, nemlig karstrødskivesopp. Dette er en sørøstlig art som nok særlig dukker opp etter litt tørre og varme somre, og den er også kjent fra andre steder på Helgelandskysten. Også de fleste andre rødlistede sopp som er funnet i kommunen er knyttet til kulturmarker, og ble enten funnet under kurset i 2004 eller våre kartlegginger i Blant disse fant vi også en ny art for kommunen, nemlig flammevokssopp. Forekomsten her er samtidig noe isolert nordgrense (bare kjent nord til Sunnmøre for øvrig), men dette passer jo godt sammen med flere andre arter på Helgeland. Mulighetene for å finne flere rødlistede beitemarksopp i Alstahaug er opplagt fremdeles god. En annen sak er at de fleste lokalitetene der rødlistede beitemarksopp ble påvist i 2004 er opplagte naturtypelokaliteter av høy verdi (som naturbeitemarker), men dessverre hittil ikke beskrevet og fanget opp i så måte (med unntak av Skålvær der det er laget egen skjøtselsplan). Den siste påviste rødlistede sopparten er lauvbelteriske, en art som danner mykhorriza med eik eller, som på lokaliteten på Faksholmen, helst med osp. Også denne forekomsten er norsk nordgrense. Mulighetene for å finne flere rødlistede sopparter i rik lauvskog i kommunen er opplagt god, og her trengs det mer undersøkelser før en kan komme med noen vurdering hvor viktig skogene i Alstahaug er for slike arter. Tabell 4.2 Rødlistede sopparter som er påvist i Alstahaug kommune og med lokalitetsnummer for funn lagt inn i databasen Natur2000, eller naturbasenummer når det er kjent for lokalitetene. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter - Entoloma aethiops VU BN Skålvær - Entoloma atrocoeruleum NT Buøya, BN Skålvær Praktrødskivesopp Entoloma bloxamii VU BN Skålvær - Entoloma broesarpensis DD Langdragsodden på Altra - Entoloma caeruleum DD Blomsøya, Altra ved Tennholmen, BN Knausholmen (Kvernvika på Tjøtta), Geiterøya - Entoloma callichroum DD Buøya, - Entoloma carneogriseum DD Skipdraget på Blomsøya, Langdragsodden på Altra, Buøya, Tjøtta kirke Svartblå rødskivesopp Entoloma chalybaeum NT 2 Svinnes, Skipdraget på Blomsøya, BN Knausholmen, Altra ved Tennholmen, Skålvær - Entoloma cocles VU Skipdraget på Blomsøya, Buøya Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 22 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

23 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Ravnerødskivesopp Entoloma corvinum NT Altra ved Faksholmen - Entoloma dichroum VU BN Skålvær, Buøya Karstrødskivesopp Entoloma exentricum VU 505 Skjelosen strandeng, 506 Skjelosen - myr - Entoloma fuscotomentosum NT Geiterøya Lillagrå rødskivesopp Entoloma griseocyaneum VU Skipdraget på Blomsøya, Langdragsodden på Altra, Altra ved Tennholmen, Altra ved Tennskjæret, BN Knausholmen (Kvernvika på Tjøtta), Skålvær - Entoloma inutile DD Buøya Semsket rødskivesopp Entoloma jubatum NT Buøya, BN Skålvær, Skipdraget på Blomsøya, Slåtterøya Fiolett rødskivesopp Entoloma mougeotii NT BN Skålvær, Skipdraget på Blomsøya, Slåtterøya, Altra ved Tennskjæret, Kvernholmen på Tjøtta, Slåtterøya, Geiterøya Lillabrun rødskivesopp Entoloma porphyrophaeum VU Buøya Slåtterødskivesopp Entoloma pratulense VU Skipdraget på Blomsøya, Buøya, BN Skålvær, Slåtterøya Melrødskivesopp Entoloma prunuloides VU 2 Svinnes, 8 Mjånesan, Skipdraget på Blomsøya, Buøya, Faksholmen ved Altra, Tennskjæret ved Altra, BN Skålvær, BN Knausholmen - Entoloma pseudocoelestinum VU Altra ved Langdragsodden - Entoloma pseudoturci DD Tjøtta - Entoloma queletii NT Skipdraget på Blomsøya, BN Skålvær, Geiterøya, Tjøtta kirke Rombesporet rødskivesopp Entoloma rhombisporum VU Buøya, Skipdraget på Blomsøya, Altra ved Langdragsodden - Entoloma rugosum DD BN Skålvær - Entoloma turci NT Skipdraget på Blomsøya, Buøya, Altra ved Faksholmen, Altra ved Tennholmen, BN Knausholmen (Kvernvika på Tjøtta), BN Skålvær, Slåtterøya, Lysthusøya, Tjøtta kirke Dynetunge Geoglossum cookeanum NT Skipdraget på Blomsøya, Altra ved Faksholmen Kalkvokssopp Hygrocybe calciphila VU Altra ved Langdragsodden Brun engvokssopp Hygrocybe colemanniana VU Tjøtta, Skipdraget på Blomsøya, Altra ved Faksholmen, Altra ved Tennskjæret, BN Skålvær, Buøya Flammevokssopp Hygrocybe intermedia VU 2 Svinnes Bitter vokssopp Hygrocybe mucronella NT Skipdraget på Blomsøya, Altra ved Langdragsodden, Buøya Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 23 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

24 Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Rødskivevokssopp Hygrocybe quieta NT Buøya, BN Skålvær Russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea NT Skipdraget på Blomsøya, Altra ved Langdragsodden, Buøya, BN Knausholmen, BN Skålvær Rød honningvokssopp Hygrocybe splendidissima VU BN Knausholmen (Ytterstranda på Tjøtta) Lauvbelteriske Lactarius evosmus NT Faksholmen Sum: 35 arter Figur 4.2. Svartblå rødskivesopp Entoloma chalybaeum (NT) funnet i naturbeitemark på Svinnes. Foto: Ulrike Hanssen, Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 24 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

25 Figur 4.3. Melrødskivesopp Entoloma prunuloides (VU), funnet i naturbeitemark på Svinnes. Foto: Ulrike Hanssen, Figur 4.4. Flammevokssopp Hygrocybe intermedia (VU) funnet i kalkrik naturbeitemark på Svinnes. Dette er en sørlig art i Norge og funnet er det første i Nord-Norge. Foto: Ulrike Hanssen Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 25 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

26 4.4 Lav Fem rødlistede lavarter i Alstahaug er ikke spesielt imponerende sammenlignet med en del andre kommuner i regionen. Fravær av boreal regnskog/kystgranskog må nok ta noe av skylda for dette. Et par av funnene er ganske gamle, og skyldes enkelte besøk av den svenske lavforskeren Gunnar Degelius tidlig på 1950-tallet. Han var ekspert på glyer og fant da også to slike rødlistearter her (hans hovedarbeid var på Vega, der han gjort et usedvanlig grundig, internasjonalt høyt anerkjent arbeid). Den ene leirglye, er knyttet til kalkrike mark. Funnet er ikke inkludert i rødlistearbeidet, men det virker lite sannsynlig at Degelius har feilbestemt denne. Muligens var det på Horvnes han fant arten, og lokaliteten burde vært grundigere kartlagt, da det også har blitt gjort andre interessante registreringer der. Den internasjonalt sett mest interessante arten han fant, og som fortsatt finnes i kommunen, var narreglye. Denne arten har en svært merkelig utbredelse, da den hovedsakelig vokser rundt Middelhavet, men så dukker den også opp igjen noen få steder på kysten av Midt-Norge. Den er lyskrevende og ganske sterkt knyttet til osp (men vokser også på allétrær av ask i kommunen). På Skei har den en av sine rikeste forekomster i landet, mens den dessverre ganske sikkert har forsvunnet fra lokaliteten på Offersøya (trærne har blitt hogd). Forekomstene her er nærmere beskrevet både i faggrunnlaget til handlingsplan for arten (Holien 2009) og nylig utarbeidete skøtselsplaner (Flynn et al. 2011). Når det gjelder de andre artene, så har Lempholemma radiatum en noe lignende økologi som leirglye (men mer knyttet til bergvegger), og ble også funnet av Degelius i Skorpeglye vokser derimot gjerne på gamle lauvtrær og ble vel helst funnet på noen parktrær ved kirka på Alstahaug. Olivenlav kan vokse både på halvrike bergvegger og eldre lauvtrær, og finnes typisk hist og her i rik lauvskog, som i Skeilia. Tabell 4.3 Rødlistede lavarter som er påvist i Alstahaug kommune med lokalitetsnavn. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Leirglye Collema limosum VU Nordre odde ved Sandnessjøen (1951) Skorpeglye Collema occultatum VU Alstahaug kirke (1951) Olivenlav Fuscopannaria mediterranea NT Skeilia NR (2002) - Lempholemma radiatum VU Berg ved kirken på Tjøtta (1951), Sandnessjøen (1924) Narreglye Sum: 5 arter Steurolemma omphalaroides EN Skei (flere nærliggende lokaliteter), Offersøye (1951) Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 26 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

27 Figur 4.5 Skeilia naturreservat, der olivenlav (NT) ble funnet i Også flere andre sjeldne og kravfulle og dels rødlistede arter vokser i denne frodige og usedvanlig varme skogslia. Se nærmere omtale i skjøtselsplanen for verneområdet (Fylkesmannen i Nordland 2005). Foto: Geir Gaarder 4.5 Moser Bare en rødlistet moseart er hittil påvist i Alstahaug, noe som må sies å være ganske tynt, og som i første rekke vitner om at det har vært få moseeksperter som hittil har besøkt kommunen. At funnet er over 100 år gammelt sier også absolutt sitt. Den påviste arten havvrangmose er knyttet til sandstrender, men kunnskapen om artens forekomster og bestandsutvikling i Norge er såpass dårlig at den har fått status datamangel. Det bør kunne forekomme flere rødlistede moser i kommunen, kanskje knyttet til strandenger, men ikke minst ulike typer kalkrike berg. Tabell 4.4 Rødlistede mosearter som er påvist i Alstahaug kommune og med lokalitetsnavn og årstall for funn i parentes bak. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Havvrangmose Bryum warneum DD På havstrand ved Sandnessjøen (1894) Sum: 1 art 4.6 Alger Fire påviste rødlistede alger (kransalger) høres heller ikke så mye ut, men dette er ei artsfattig gruppe med få rødlistede arter totalt sett. Antallet er derfor ikke så dårlig, og antall lokaliteter er brukbart, både regionalt og nasjonalt sett. Alle de påviste artene er kalkkrevende og vokser dels i beskyttede brakkvannspoller og dels kalksjøer i ferskvann. Alle funnene er samtidig av ganske ny dato, der de fleste lokalitetene trolig fremdeles er intakte, og en god del av dem ble påvist av oss i 2010 (se ellers Langangen Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 27 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

28 2007 for nærmere oversikt). Vi fant dem både i småputter på indre deler av strandengene og i grunne dammer og vannsig på strandnær rikmyr. Kråkvikvatnet på Tjøtta er en tidligere kjent lokalitet der flere arter er påvist, og i så måte en av de mer verdifulle kalksjøene i regionen. Mest interessant blant våre funn var nok de to nye lokalitetene med den nasjonalt meget sjeldne arten hårkrans, begge gjort i små brakkvannspoller på Offersøya. Arten ser særlig ut til å opptre tilknyttet store strandenger der arktiske gåsearter liker å raste, og det er framsatt ei hypotese om at det er disse som sørger for at arten sprer seg mellom lokalitetene. Forekomstene på Offersøya bør passe godt inn i et slikt mønster. Tabell 4.5 Rødlistede kransalger som er påvist i Alstahaug kommune. Med lokalitetsnummer for funn lagt inn i databasen Natur2000, samt naturbasenummer og -navn for andre funn (basert på Langangen 2007) der slike er kjent og årstall for siste funn i parentes etterpå. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Hårkrans Chara canescens EN 503 Sund-åla brakkvannsdam, 2005 Marka vest Gråkrans Chara contraria VU 503 Sund-åla brakkvannsdam, 2006 Marka øst, 2007 Marka nordøst, 2013 Inneset liten kalksjø, 2015 Flesa, Skålværet (1992), BN Kråkvikvatnet, Verineset (1995) Piggkrans Chara aceoluata NT 515 Einangen sørvest, BN Kråkvikvatnet Bustkrans Chara aspera NT 2003 Marka sørvest, 2005 Marka vest, 2011 Inneset brakkvannsdam, Storvollhalsen (1995), BN Kråkvikvatnet, lite tjern på Tjøtta (2002), Verineset (1995), BN Gjerdevatn Sum: 4 arter Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 28 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune

29 Figur 4.6 Lite tjern på Inneset på Offersøya, der de grønne mattene på bunnen i stor grad er dannet av gråkrans, ei sårbar kransalge som er ganske sterkt knyttet til kalksjøer (den er en av et knippe arter som blir regnet som karakteristiske og bestemmende for denne utvalgte naturtypen). Foto: Geir Gaarder 4.7 Virvelløse dyr Vi registrerte knapt virvelløse dyr under eget feltarbeid, og det ser heller ikke ut til å ha være særlig mange andre som har gjort det. Bare en rødlisteart kommer fram av Artskart (Artsdatabanken 2012). Edderkopparten Tmecitus affnis skal være funnet på Tjøtta i Det er likevel grunn til å stille spørsmålstegn ved funnet, siden det i faktaarket for rødlistevurderingen står at arten bare er kjent fra to gamle funn i Norge, gjort i Hattfjelldal og Pasvik. Det bør derfor først kontrolleres av fagfolk. Det bør kunne finnes andre rødlistede insekter i kommunen, for eksempel knyttet til kalkrike enger i strandsona, men det spørs om det ikke er nokså begrenset med slike i kommunen. Uansett er det stort behov for grundigere undersøkelser av denne svært artsrike organismegruppa i Alstahaug. Tabell 4.6 Rødlistede virvelløse dyr som er påvist i Alstahaug kommune. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Status Lokaliteter Edderkoppdyr - Tmeticus affinis VU Tjøtta (1979) Sum: 1 art Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:4 29 Naturtypekartlegging i Alstahaug kommune