Fra: Grindvoll, Marit [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00AMG] Til: Backe-Viken, Turid [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra: Grindvoll, Marit [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00AMG] Til: Backe-Viken, Turid [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE"

Transkript

1 Fra: Grindvoll, Marit [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00AMG] Til: Backe-Viken, Turid [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Turid Backe-Vikenc62]; Borkhus, Svein [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00esbo]; Bredvold, Per Roar [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Per Roar Bredvold9db]; Byberg, Geir [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=hfkpolgby]; Christiansen, Elisabeth Sidselrud [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Elisabeth Dreyer Sidselrud]; Fjæstad, Gunn R [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00egrf]; Gjestvang, Mari [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=hfkpolmgj]; Grasbekk, Bård Sødal [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Usera89ae4d9]; Haveråen, Berit [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User8e40b42c]; Hoffstad, Terje [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=hfkpoltah]; Jordet, Bjørnar Tollan [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User485aaa67]; Juliussen, Lasse [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=hfkpollju]; Lundstedt, Heidi [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Heidi Rundstedt]; Mikaelsen, Elin [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Elin Mikaelsen06d]; Nergård, Arnfinn [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00cane]; Olsen, Ditte Geisler [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Ditte Geisler Olsen2c7]; Riise, Kristian Tonning [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Kristian Tonnerig Riise]; Ringnes, Erik [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=hfkpoleri]; Røberg-Larsen, Bjørn Jarle [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=hfkpolbjr]; Rønning, Dag [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00edar]; Skjærbæk, Margrethe [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User9bfe55d8]; Solberg, Katrine Jakobsen [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Katrine Aurland610]; Stranden, Johnny [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Johnny Strandenec5]; Sæterdalen, May-Liss [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Userfd8b6983]; Sætre, Yngve [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Userf118dd17]; Tangen, John Magne P. [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=John Magne P Tangenb7b]; Thomassen, Helge [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Helge Thomassen]; Wathne, Eli [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Eli Wathne175]; Woie, Knut Gustav [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP

2 (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Knut Gustav Woief7f]; Øygarden, Rune [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User8af7f99a]; Åsgård, Reidar [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Userfec827f6]; *Kommunikasjonsenheten, Servicesenteret [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=Opplysningstjenesten]; Adolfsen, Anne Karin Torp [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Torp Adolfsen Anne Karin]; Alfstad, Ole Jørn [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00IOJA]; Bakke, Per Anders [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Per Anders Bakkee0c]; Bjerkelund, Olav Arne [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/cn=RECIPIENTS/cn=OLABJ]; Bjørlo, Randi Sletnes [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00rrsb]; Blomer, Ulla-Britt [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00TUBB]; Breen, Thomas [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Thomas Breen2b6]; Post Elverum videregående skole [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User2ab7608f]; Finden, Ragnhild [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Ragnhild Finden Barka601]; Fredheim, Arne [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00pafr]; Gjestvang, Aasa [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00eagj]; Gregersen, Tore [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00ltgr]; Post Hamar katedralskole [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=poska]; Hansen, Hilde Kristin [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Hilde Kristin Hansenaeb]; Haugård, Rune Ketil [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User75f9bd99]; Havn, Hilde Langseth [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Baddbcf997c7487da2df93b3d26a598e]; 'Hedmark Revisjon IKS' Hjelseth, Endre [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Endre Hjelseth30a]; Hjelsvold, Hans Ove [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00whoh]; Hoel, Kari Mette [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00akmh]; Huse, Anne [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00zanhu]; Ilsaas, Liv Anne [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00SLAI]; Jenssen, Birgit Aasgaard [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00DBAJ]; Jørgensen, Rune [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/cn=RECIPIENTS/cn=K00ZRJO]; 'Kari Louise Hovland' Kolåseter, Solvår [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00ASK]; Langøigjelten, Randi [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00DRLB]; Lognseth, Ane Tonette [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00datol]; Løkken, Tove Folstad [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00WTFL]; Post Midt-Østerdal videregående skole [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP

3 (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User02da7cf8]; Myking, Erlend [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Erlend Mykinge6f]; Neby, Hilde Anette [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00OHIA]; Norderhaug, Judith [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00TJN]; Post Nord-Østerdal videregående skole [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User2f6d1b6b]; Nordseng, Yngve [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=yngno]; Næsheim, Claes Thorbj [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00xcna]; Pedersen, Wenche [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=wenpe]; Post Jønsberg videregående skole [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Usercb81f427]; Post Sentrum videregående skole [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Usere7d8fe4d]; Post Solør videregående skole [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=solorfel]; Post Storsteigen videregående skole [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User772d3540]; Post Trysil videregående skole [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Trysil VGS Postmottak77c6a05f]; Hedmark Trafikk fellespost [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=hedtraf]; Ramdahl, Line R [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00TLRR]; Reinsborg, Gro H. [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Gro Hilde Reinsborg3cb]; Post Ringsaker videregående skole [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=ringsvgs]; Riseng Aud Rognerud, Aina [/O=HEDMARK/OU=EXTernal (FYDIBOHF25SPDLT)/cn=Recipients/cn'd511381e0b4a94a27b775ec0c049c3]; Røe, Terje [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User56a63b54]; Rønning, Kristin [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=User20d02b03]; Skage, Sigurd [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00CSS]; Skjæret, Fredrik [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00lfrsk]; Post Stange videregående skole [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=stanvgs]; Stormoen, Mona [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Mona Stormoenff8]; Sveen, Per-Gunnar [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=hfkpolpgs]; Søberg, Hanne Varhaug [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=K00AHVS]; Vikerødegården, Janne [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00cjav]; 'Øivind Nyhus' Østmo, Camilla Øien [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=k00dcoe]; Post Øvrebyen videregående skole [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=Postmottak_ovrebyen]; Post Storhamar videregående skole [/O=HEDMARK/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=sthafel]; Post Skarnes videregående skole [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Userd8eede94] Kopi: Sendt: :32:29

4 Emne: Innkalling til møter i fylkestinget i desember 2017 Vedlegg: Til fylkestingets medlemmer Innkalling til møter i fylkestinget i desember 2017 Du innkalles med dette til møter i fylkestinget 4. og 5. desember, og 11. og 12. og 13. desember og 5. desember er det møter i fylkestingets saksforberedende komiteer. Møtene holdes i Hamar. 4. desember starter komitemøtene kl med plenumssamling i fylkestingssalen. Fylkesrådet orienterer om Økonomiplan /Årsbudsjett Deretter blir det orienteringer og saksbehandling i komiteene. 5. desember blir det saksbehandling i komiteene. Oppstart kl Komiteene skal ha følgende møterom 4. og 5. desember: Komite for kompetanse og kultur: Mjøsa Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging: Femunden Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid: Storsjøen 11., 12., og 13. desember blir det plenumsmøte i fylkestingssalen. Den 11. starter møtet kl , de to andre dagene kl Den 12. desember blir det julemiddag og utdeling av pedagogiske priser og kulturprisen. Se hvor det legges ut program og saker til behandling Vararepresentanter møter først etter særskilt innkalling. Eventuelle forfall m/forfallsgrunn meldes så snart som mulig til: og

5 De som har behov for overnatting i forbindelse med samlingene, bestiller dette selv. Vh Dag Rønning Fylkesordfører Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten!

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 11., 12. og Referatsaker - møte i Fylkestinget den 11., 12. og 13. desember / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkestinget den 23.og

7 Fylkestinget Møteinnkalling Endelig program legges ut på Møte i fylkestinget 11., 12. og 13. desember og i saksforberedende komiteer 4. og 5. desember 2017 Mandag 4. desember Møtestart kl Plenumsmøte i Fylkestingsalen hvor fylkesrådet orienterer om Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 Deretter blir det orienteringer og saksbehandling i komiteene. Tirsdag 5. desember Møtestart kl Saksbehandling i komiteene Mandag 11. desember Møtestart kl Tirsdag 12. og onsdag 13. desember er det møtestart kl begge dagene.

8 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 72/17 Kontrollutvalget 73/17 Kontrollutvalget 74/17 Komite for økonomieiendom og regionalt samarbeid 75/17 Komite for økonomieiendom og regionalt samarbeid 76/17 Komite for økonomieiendom og regionalt samarbeid 77/17 Komite for kompetanse og kultur Referatsaker 17/7353 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Saksordfører: Geir Byberg 17/7404 Forvaltningsrevisjon av "Nasjonal digital læringsarena (NDLA) II Saksordfører: Svein Borkhus 17/5909 Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saksordfører: May-Liss Sæterdalen 17/7101 Salg av aksjene i Interoperabilitetstjenester AS til Entur AS Saksordfører: Heidi Lundstedt 12/791 Makeskifte mellom Hedmark fylkeskommune og Ringsaker kommune - Eiendommer gnr/bnr 378/456, 378/457, 32/9 i Ringsaker kommune Saksordfører: John Magne Pedersen Tangen 17/7291 Ungdommens fylkesting- Årsrapport Saksordfører: Eli Wathne

9 78/17 Komite for kompetanse og kultur 79/17 Komite for kompetanse og kultur 80/17 Komite for kompetanse og kultur 17/7292 Oppnevning av representanter til Ungdommens fylkesting Saksordfører: Elin Mikaelsen 17/7282 Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune Saksordfører: Bjørnar Tollan Jordet 17/7428 Forlengelse av gjeldende Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) for perioden Saksordfører: Lasse Juliussen 81/17 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 17/7248 Innspill Jordbruksforhandlingene 2018 Saksordfører: Turid Backe Viken 82/17 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 17/6756 Høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Saksordfører: Margrethe Skjærbæk 83/17 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 17/6120 Statens vegvesens handlingsprogram for riksvegnettet (2029) Nasjonal transportplan Saksordfører: Per Roar Bredvold 84/17 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 17/3878 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse Saksordfører: Mari Gjestvang 85/17 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/31 E6 Akershus grense-labbdalen. Ny inndeling av vegnettet Saksordfører: Helge Thomassen

10 86/17 Valgnemnda 87/17 Valgnemnda 17/7203 Valg av nytt medlem og observatør til Ykesopplæringsnemnda i Hedmark 17/7314 Søknad om fritak fra politiske verv - Emilie Enger Mehl (Sp) Sak som vil bli lagt ut senere: Komite for kompetanse og kultur Revisjon av retningslinjer for Hedmark fylkes flerkulturelle råd Saksordfører: Erik Ringnes

11 Fylkestinget Saksliste sak 88/17 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 88/17 Komite for kompetanse og kultur 17/6948 Revisjon av retningslinjer for Hedmark fylkes flerkulturelle råd Saksordfører: Erik Ringnes

12 Saksnr. Dato 17/ Program for Hedmark fylkesting mandag 4. og tirsdag 5. desember og mandag 11., tirsdag 12. og onsdag 13. desember 2017 De representanter som trenger overnatting til samlingene bestiller dette selv. Se tidligere utsendt ark med praktisk informasjon om bl.a. hotellavtaler i Hamar. Bestilling av rom for gruppemøter utover det som står i programmet gjøres til: Vararepresentanter møter først etter særskilt innkalling. Forfall med forfallsgrunn meldes så snart som mulig til fylkesordførerens kontor, e-post: og jf. Reglementets 7. Mandag 4. desember Kl Plenumsmøte i Fylkestingssalen Fylkesrådet orienterer om Økonomiplan /Årsbudsjett Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Deretter blir det komitemøter: Komite for kompetanse og kultur Møterom: Mjøsa Orientering om Fagskolen Innlandet v/rektor Kari Nordskogen Lunsj Presentasjon av kulturstrategien Felles avreise med buss (går fra hovedinngangen - fylkeshuset) til ANNO Domkirkeodden Orientering v/anno Domkirkeodden Retur til fylkeshuset Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging Møterom: Femunden Orientering om Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk Handlingsprogrammet for fylkesveier Lunsj Felles avreise med buss (går fra hovedinngangen - fylkeshuset) til ANNO Domkirkeodden Orientering v/anno Domkirkeodden Retur til fylkeshuset Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Møterom: Storsjøen Orientering om folkehelse Saksbehandling Lunsj Saksbehandling

13 Saksnr. Dato 17/ Kl Kl Kl Felles avreise med buss (går fra hovedinngangen - fylkeshuset) til ANNO Domkirkeodden Orientering v/anno Domkirkeodden Retur til fylkeshuset Det er avsatt tid til gruppemøter på ettermiddagen for de partier som ønsker det. Partiene bestiller selv møterom i Servicesenteret ved behov. Tirsdag 5. desember Kl Saksbehandling i alle tre komiteene, samme møterom som mandag. Kl Lunsj Mandag 11. desember Plenumsmøte i fylkestinget møterom Fylkestingsalen Kl Jubileumsinnslag v/uft Kl Innkjøpsstrategi v/per Anders Bakke, Eiendomssjef Kl Lunsj Kl Fylkesrådets redegjørelse Spørretime Fylkestingsmeldinger Interpellasjoner og spørsmål Innspill fra Ungdommens fylkesting Eventuelt saksbehandling Det er avsatt tid til gruppemøter på ettermiddagen/kvelden for de partier som ønsker det. Partiene bestiller selv møterom i Servicesenteret ved behov. Tirsdag 12. desember Plenumsmøte i fylkestinget møterom Fylkestingsalen Kl Saksbehandling Kl Lunsj Kl Saksbehandling forts. Kl Overrekkelse av Hedmark fylkeskommunes pedagogiske priser - etterfulgt av julemiddag for fylkestingets representanter og inviterte gjester i Spiseriet i Fylkeshuset. Utdeling av Hedmark fylkeskommunes kulturpris. Onsdag 13. desember Plenumsmøte i fylkestinget møterom Fylkestingsalen Kl Saksbehandling Kl Lunsj Kl Saksbehandling forts.

14 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med følgende INNSTILLING Fylkestinget tar oppfølgingen av forvaltningsrevisjonsrapporten "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune" til orientering og merker seg at anbefalingene er fulgt opp i form av dialog med fagavdelingen og igangsatte prosesser. Vedlegg: Saksprotokoll sak 28/17 fra møte i Kontrollutvalget Brev datert fra Hedmark fylkeskommune - Tilbakemelding til kontrollutvalget på forvaltningsrevisjonsrapporten "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune" Hamar, Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Saksutredning Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Innledning og bakgrunn Kontrollutvalget i forrige valgperiode vedtok den å bestille en orientering samt foranalyse om temaet «Hvordan jobber fylkeskommunen som næringsutviklingsaktør?». Den ble det gitt en bred orientering fra administrasjonen. Hedmark Revisjon IKS la fram en foranalyse den og prosjektplan den Tittel på prosjektet ble satt til «Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune». Det var et omfattende prosjekt, noe som ses på tidsbruk og at kontrollutvalget ble mye involvert i prosessen. Kontrollutvalget behandlet den endelige rapporten og fylkestinget i Hedmark den Fylkestinget vedtok som innstilt fra kontrollutvalget følgende: 1. Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune" til orientering, og merker seg at fylkeskommunen i det alt vesentligste lever opp til rollen i henhold til fylkeskommunens målsetninger. 2. Fylkestinget merker seg spesielt følgende anbefalinger fra revisor: a. Fylkeskommunen kan bli bedre til å tydeliggjøre hva fylkeskommunen bidrar med og hva tiltakene fører til. Et årshjul for avdeling for Næring og nyskaping kunne vært en fordel i denne sammenheng. b. Fylkeskommunen kan vurdere om fylkeskommunens målsetninger bør tydeliggjøres i tildelingsbrevet til kommunene samt vurdere dette med hensyn til oppdraget til Innovasjon Norge, og evt. legge dette inn i tilsagnsbrev til tilskuddsmottakere. c. Fylkeskommunen kan drive noe tettere oppfølging med hensyn til sluttrapportering ved prosjektavslutninger. d. Fylkeskommunen bør vurdere å evaluere bredere hva tiltakene og virkemidlene fører fram til, da de sitter på store mengder data, men lite ressurser til å omgjøre dataene til analyser av virkemiddelbruken. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å gi kontrollutvalget en tilbakemelding på oppfølging av anbefalingene i revisjonsrapporten innen den Fylkesrådet har gitt en skriftlig tilbakemelding på de gitte anbefalingene som er vedlagt saken. Saksopplysninger og fakta Hovedformålet til prosjektet var å vurdere om Hedmark fylkeskommune lever opp til den rollen som fylkeskommunen har som mål i næringsutviklingsarbeidet. Formålet ble belyst gjennom et eget bakgrunnsavsnitt som beskrev de tiltak fylkeskommunen foretar i næringsutvikling, samt følgende overordnede problemstillinger: 1. Kontroll med samarbeidspartene a. Hvordan sikrer Hedmark fylkeskommune, ved Næring og Nyskaping, at deres samarbeidspartnere jobber i forhold til oppdraget fra fylkeskommunen og de fylkeskommunale målsettinger? b. I hvilken grad følger fylkeskommunen, ved Næring og Nyskaping, opp at fylkeskommunale strategier, mål og planer blir satt i verk?

16 2. Hvordan ivaretar Hedmark fylkeskommune, ved avdeling for Næring og Nyskaping, sin rolle som tilrettelegger og koordinator for den regionale næringsutvikling? 3. I hvor stor grad kan det sies at Hedmark fylkeskommune, ved avdeling Næring og nyskaping, har etablert et system for å evaluere resultat- og måloppnåelse og effekter/nytteverdi, av de ressurser som fylkeskommunen bruker på næringsutvikling? a. Hva slags oppfølging har Næring og Nyskaping av tilskuddsmottakere? b. I hvor stor grad klarer man å luke ut de søknadene som ikke er gode nok? Undersøkelsen ble gjennomført via dokumentstudier, intervjuer, observasjon og spørreundersøkelse. Spørreundersøkelse ble gjennomført i samarbeid med AButvikling as som rapporterer til fylkeskommunen om måloppnåelse. AButvikling er ansvarlige for etablererkurs på vegne av fylkeskommunen. Spørreundersøkelsen handlet i stor grad om å kartlegge hvem som deltar på etablererkursene, hvorfor de er med, og hva slags utbytte deltakerne føler at de får. I tillegg til denne spørreundersøkelsen gjennomførte revisjonen en egen undersøkelse rettet mot rådmenn i kommunene for å kartlegge organiseringen av næringsutviklingsarbeidet i kommunene. Forvaltningsrevisjonen viste at fylkeskommunen i all hovedsak jobber godt med næringsutvikling ut fra de målene som er satt for arbeidet. Revisor viste ikke til betydelige avvik, men ga 6 relativt omfattende anbefalinger: Næringsutviklingsarbeidet synes veldig omfattende og fremstår som uoversiktlig. Revisjonen er av den oppfatning at fylkeskommunen kan bli bedre til å jobbe med å tydeliggjøre hva fylkeskommunen bidrar med og hva tiltakene fører til. Dette gjelder for eksempel arbeidsplassrapporteringen fra Innovasjon Norge, som revisjonen bare fant i verbalrapporteringen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Revisjonens vurdering er at mye av informasjonen i verbalrapporteringen også kunne ha vært interessant å innarbeide i fylkeskommunens årsberetning. Tematikken er svært teoretisk, noe som fører til at det fort utvikler seg et «stammespråk» hvor alle som «er i det» umiddelbart forstår hva man snakker om. Imidlertid, vil den uinnvidde ha store utfordringer med å sette seg inn i hvordan det hele henger sammen og fungerer som følge av terminologien. Dette punktet henger til dels sammen med det forrige. Det skal for øvrig legges til at det hjelper noe med den ordlisten som Næring og Nyskaping har lagt ut på fylkeskommunens hjemmeside, men det bør kunne la seg gjøre å skrive planer og strategier uten å måtte ha en fagspesifikk ordbok/ordliste. Oppdragsbrevet til Innovasjon Norge og tildelingsbrevene til kommunene er forholdsvis greie, men revisjonen opplevde at mottakerne anså de som forholdsvis «diffuse» i hva det skal leveres på. Revisjonen er av det inntrykk at fylkeskommunen kan skape større bevissthet, og derav forankring, i kommunene ved å tydeliggjøre fylkeskommunens målsetning(er) i tildelingsbrevet. Dette er noe fylkeskommunen kanskje også bør vurdere med hensyn til oppdraget til Innovasjon Norge, og eventuelt legge dette inn i tilsagnsbrev til tilskuddsmottakere. Revisjonen opplever at det er få sanksjoneringsmuligheter overfor både Innovasjon Norge, kommunene og tilsagnsmottakere. Fylkeskommunen er strengere på rapporteringsfrister overfor Innovasjon Norge og kommunene enn den er overfor tilsagnsmottakerne. Revisjonen mener dette likevel er belagt med liten risiko for fylkeskommunen, men synes at det faller seg naturlig at man driver noe tettere oppfølging med hensyn til sluttrapportering ved prosjektavslutninger, i og med at tilsagnsmottakerne har underskrevet på kriterier for tilsagnet som inkluderer at mottaker skal overholde avtalte frister.

17 Revisjonen opplever at det vil være en fordel om Næring og Nyskaping har et årshjul i planleggingen av møter og med oversikt over datoer for når man skal gjøre hva. Dette faller også innenfor det å synliggjøre den aktiviteten som man holder på med. Revisjonen synes det virker naturlig at fylkeskommunen får gjennomført en bredere evaluering av hva tiltakene og virkemidlene fører frem til. Vår vurdering er at avdelingen sitter på store mengder data, men lite ressurser til å omgjøre dataene til analyser av hva som kommer ut av virkemiddelbruken. Dette kunne i større grad ha underbygget det erfaringsgrunnlaget som fylkeskommunen er blitt bedt om å bruke i prioriteringer av søknader og prosjekter. Dette må ikke forstås som at fylkeskommunen ikke bruker sine erfaringer i vurderingen av søknader og prosjekter, men føyer seg til de øvrige oppfordringene om å synliggjøre sine aktiviteter og resultatene av dem. Anbefalingene ble adskillig forkortet i vedtaket som ble oversendt fylkestinget og er referert innledningsvis. Vurderinger Det ble gitt anbefalinger som gikk på konkrete forbedringspunkter for fylkeskommunens arbeid. Tilbakemeldingen fra fylkesrådet gir vurderinger på hver av de gitte anbefalingene i vedtaket. Arbeidet med revisjonen forgikk over en viss tidsperiode. I løpet av denne perioden var det mye og god dialog mellom revisor og fagavdeling. I løpet av denne prosessen ble det gjort enkelte justeringer og utbedringer som er i tråd med de anbefalingene som ble gitt. Dette er som fylkesrådet sier i sin tilbakemelding "en naturlig del av de kontinuerlige forbedringer man til enhver tid gjennomfører i organisasjonen". Når det gjelder anbefalingen om å synliggjøre bidrag fra fylkeskommunen, svarer fylkesrådet at de har hatt mer fokus på å være offensive og synlige ovenfor media og befolkning på hva fylkeskommunen bidrar med innen næringsutvikling. De har styrket innsatsen til færre og større prosjekter, noe som har gjort det lettere å synliggjøre fylkeskommunens innsats. Det opplyses også om at det arbeides med et årshjul som skal være grunnlag for planlegging av avdelingens arbeid. Det presiseres for øvrig at "det vil være en avveining i hvilken grad en kan tilpasse et slikt verktøy til eksterne så vel som interne behov". Et annet forbedringspunkt omhandlet tydeliggjøringen av fylkeskommunens målsettinger i tildelingsbrev til kommunene. Fylkesrådets tilbakemelding viser at det jobbes kontinuerlig for å tydeliggjøre dette i tildelingsbrevet. Revisor anbefalte at fylkeskommunen hadde noe tettere oppfølging mht. sluttrapportering ved prosjektavslutninger. Fylkesrådet uttrykker enighet om dette. Det at man gradvis har gått over til færre og større prosjekt, har gjort det lettere å følge opp hvert prosjekt. Graden av oppfølging er også et kapasitetsspørsmål, selv om fagavdelingen har hatt fokus de siste år på prosjektoppfølging og internkontroll. Et viktig punkt var anbefalingen om en bredere evaluering på hvilken effekt virkemidlene førte til. Fylkesrådet er enig i dette og er også opptatt av å styrke kunnskapen om hva virkemiddelbruken fører til. Evalueringer er for øvrig komplisert, og ingen har et klart bilde av hvilke resultatindikatorer som gir et riktig og godt bilde. I etterkant av revisjonen er kapasiteten økt med en stilling de kommende tre år for å kunne analysere virkningene bedre.

18 Oppsummert mener sekretariatet at fylkesrådet har svart opp de anbefalingene som ble gitt på en god måte. Det er et omfattende tema, og det er viktig at man har fokus på de forbedringspunktene som kom fram. Det er ikke alltid kun en løsning på forbedringspunkter, men tilbakemeldingen viser at alle punkt er diskutert og evaluert sammen med aktuell fagavdeling.

19 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjon av "Nasjonal digital læringsarena (NDLA) II Kontrollutvalget innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med følgende INNSTILLING 1. Fylkestinget i Hedmark tar Fylkestinget i Hordaland sin sak 73/2017 "Behandling av forvaltningsrevisjonsrapporten Nasjonal digital læringsarena II (NDLA)" til orientering. Fylkestinget i Hedmark merker seg at fylkesrådmannen i Hordaland og NDLA er bedt om å sørge for følgende: 1) Sikre at alle medarbeidarar i NDLA er tilstrekkeleg informert om relevante rutinar og internkontrolltiltak knytt til anskaffingar og innkjøp. 2) Etablere rutinar for fakturahandsaming som sikrar at det blir utført kontroll av at fakturaar frå leverandørar inneheld all naudsynt informasjon. 3) Fullføre arbeidet med å etablere rutinar for kommunikasjon og rapportering mellom dagleg leiing og styret. 4) Tydeleggjere overfor medarbeidarane i NDLA kven som har kva roller i samarbeidet når det gjeld innkjøp, samt korleis NDLA er organisert med omsyn til bestilling og avgjersler rundt utviklingsarbeid. 5) Gå gjennom og avklarar med dei ulike involverte partane korleis handsaming av personopplysningar om NDLA sine brukarar skal organiserast og dokumenterast, og inngår databehandlaravtalar som manglar for å sikre at handsaming av personopplysningar blir regulert i samsvar med gjeldande regelverk. 6) Sikre at alle medarbeidarar i NDLA er tilstrekkeleg informert om system og rutinar for: i. Avviksmelding og -handtering. ii. Varsling om kritikkverdige forhold. 7) Sikre at medarbeidarar som varslar om kritikkverdige forhold i samsvar med arbeidsmiljølova, blir følgt opp og teke hand om i samsvar med gjeldande føresegn om vern mot gjengjelding ved varsling.

20 8) Å laga ein prioritert handlingsplan til kontrollutvalet innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga 2. Fylkestinget ber om at kontrollutvalget i Hordaland oversender handlingsplanen de har bedt om innen den til kontrollutvalget i Hedmark. Kontrollutvalget i Hedmark bes om å gjøre fylkestinget kjent med denne oppfølgingen i egen sak når den foreligger. 3. Fylkestinget forventer at egen representant i NDLA er med på å følge opp at anbefalinger gitt i rapporten følges opp. Vedlegg: - Forvaltningsrevisjonsrapporten "Norsk digital læringsarena II (NDLA)" utarbeidet av Deloitte for kontrollutvalget i Hordaland - Notat - Deloittes kommentarer til brev vedr. NDLA fra Tillegg til rapport fra forvaltningsrevisjon av NDLA II - Protokoll fra fylkestinget i Hordaland fylkeskommune Hamar, Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

21 Saksutredning Forvaltningsrevisjon av "Nasjonal digital læringsarena (NDLA) II Innledning og bakgrunn Kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune behandlet den (sak 9/16) en henvendelse fra kontrollutvalget i Hordaland. Henvendelsen omhandlet en forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) som er et interfylkeskommunalt samarbeid som tilbyr fritt tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for videregående opplæring. Alle fylkeskommunene unntatt Oslo er medeiere i NDLA. Kontrollutvalget i Hordaland hadde da nylig gjennomført en forvaltningsrevisjon som førte til at det ble bestilt en oppfølgingsrapport om NDLA. Kontrollutvalget i Hordaland ba om at de andre eierne ble med på å finansiere oppfølgingsprosjektet med inntil kr ,-. Kontrollutvalget i Hedmark innvilget dette og legger derfor rapporten fram for eget fylkesting. Totalt 11 fylkeskommuner har vært med på å bidra til å kunne gjennomføre revisjonen. Det har tatt noe tid å ferdigstille saken, og revisjonsselskapet Deloitte har redegjort for dette underveis. Kontrollutvalget i Hedmark har blitt holdt oppdatert om dette via referatsakene 25/16 (forslag til prosjektplan) og 21/17 (forklaring på forsinkelse). Forvaltningsrevisjonsrapporten er nå ferdig behandlet av Hordaland fylkesting og det ble anbefalt fra kontrollutvalget i Hordaland at andre fylker ventet med å behandle saken til den var ferdig behandlet i Hordaland. Forvaltningsrevisjonsrapporten med aktuelle vedlegg er lagt ved saken. Det er Deloitte som har utarbeidet revisjonsrapporten da de er revisor for Hordaland fylkeskommune. Det er mulig å bestille en muntlig orientering om rapporten, dette er et kostnadsspørsmål. For kontrollutvalget sin del er det ikke bestilt en presentasjon, og det forventes at medlemmene har satt sag inn i saken på egenhånd i forkant av møtet. Fylkestinget i Hedmark kan vurdere dette dersom de synes det er aktuelt. Saksopplysninger og fakta Formålet med prosjektet var å avdekke om NDLA sine innkjøp, samhandling med leverandører og arbeidsmiljø samsvarer med regelverk, interne rutiner og etiske retningslinjer. Følgende problemstillinger lå til grunn for prosjektet: 1. Er det etablert system, rutiner og kontroller (økonomisk internkontroll) som forebygger og hindrer at korrupsjon og misligheter kan forekomme? 2. I hvilken grad er NDLA sine innkjøp fra leverandør av tekniske tjenester i tilstrekkelig grad dokumentert og etterprøvbare, med behovsvurdering, spesifisert faktura med tilhørende bilag, fakturadokumentasjon fra underleverandører mm.? 3. I hvilken grad er innkjøp fra andre leverandører NDLA har hatt avtaler med tilstrekkelig dokumenterte og etterprøvbare gjennom behovsvurdering, spesifisert faktura med tilhørende bilag, fakturadokumentasjon fra underleverandører mm.? 4. I hvilken grad har samhandling/interaksjon med leverandør av tekniske tjenester og andre utvalgte aktører blitt håndtert på en profesjonell og forretningsetisk måte, og i samsvar med regelverk og evt. interne rutiner og retningslinjer? 5. Hvordan og i hvilken grad har ekstern leverandør av tekniske tjenester vært involvert i daglig teknisk drift av NDLA?

22 a. I hvilken grad har ekstern leverandør av tekniske tjenester hatt tilgang til og vært involvert i etablering av intern kommunikasjon som e-postsystem og andre interne kommunikasjonsverktøy? b. I hvilken grad har NDLA inngått databehandleravtale med ekstern leverandør av tekniske tjenester i de tilfellene der dette har vært aktuelt? c. I hvilken grad har NDLA sikret tilstrekkelig vern av sensitiv informasjon knyttet til innkjøp, leverandørinformasjon mv.? 6. I hvilken grad har NDLA sikret et forsvarlig arbeidsmiljø? a. I hvilken grad er det etablert system og rutiner for å legge til rette for varsling? b. I hvilken grad har NDLA sikret tilstrekkelig tilrettelegging og håndtering av melding/varsel om kritikkverdige forhold i organisasjonen? c. I hvilken grad har det blitt varslet om kritikkverdige forhold i organisasjonen? d. I hvilken grad er evt. varsling i NDLA gjennomført på en forsvarlig måte? e. I hvilken grad har NDLA fulgt opp og behandlet ansatte som har meldt fra om kritikkverdige forhold i organisasjonen i samsvar med gjeldende regelverk? Deloitte har i forvaltningsrevisjonen brukt dokumentanalyse, intervju, spørreundersøkelser, stikkprøvekontroll, innsyn i elektronisk kommunikasjon og verifiseringsprosesser som metoder. Sekretariatet i Hordaland vurderte at Deloitte hadde levert en god rapport som var i samsvar med kontrollutvalgets bestilling. Deloitte kommer med følgende konklusjoner og anbefalinger til NDLA og fylkesrådmannen basert på forvaltningsrevisjonsprosjektet: 1. Sikrar at alle medarbeidarar i NDLA er tilstrekkeleg informert om relevante rutinar og internkontrolltiltak knytt til anskaffingar og innkjøp. 2. Etablerer rutinar for fakturahandsaming som sikrar at det blir utført kontroll av at fakturaar frå leverandørar inneheld all naudsynt informasjon. 3. Fullfører arbeidet med å etablere rutinar for kommunikasjon og rapportering mellom dagleg leiing og styret. 4. Vurderer korleis ein kan tydeleggjere overfor medarbeidarane i NDLA kven som har kva roller i samarbeidet når det gjeld innkjøp, samt korleis NDLA er organisert med omsyn til bestilling og avgjersler rundt utviklingsarbeid. 5. Går gjennom og avklarar med dei ulike involverte partane korleis handsaming av personopplysningar om NDLA sine brukarar skal organiserast og dokumenterast, og inngår databehandlaravtalar som manglar for å sikre at handsaming av personopplysningar blir regulert i samsvar med gjeldande regelverk. 6. Sikrar at alle medarbeidarar i NDLA er tilstrekkeleg informert om system og rutinar for: 1. Avviksmelding og -handtering. 2. Varsling om kritikkverdige forhold. 7. Sikrar at medarbeidarar som varslar om kritikkverdige forhold i samsvar med arbeidsmiljølova, blir følgt opp og teke hand om i samsvar med gjeldande føresegn om vern mot gjengjelding ved varsling. Fylkestinget i Hordaland vedtok følgende da de behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten den 3. og :

23 På bakgrunn av forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) - Del II ber fylkestinget fylkesrådmannen og NDLA om å syta for å: 1. Sikre at alle medarbeidarar i NDLA er tilstrekkeleg informert om relevante rutinar og internkontrolltiltak knytt til anskaffingar og innkjøp. 2. Etablere rutinar for fakturahandsaming som sikrar at det blir utført kontroll av at fakturaar frå leverandørar inneheld all naudsynt informasjon. 3. Fullføre arbeidet med å etablere rutinar for kommunikasjon og rapportering mellom dagleg leiing og styret. 4. Tydeleggjere overfor medarbeidarane i NDLA kven som har kva roller i samarbeidet når det gjeld innkjøp, samt korleis NDLA er organisert med omsyn til bestilling og avgjersler rundt utviklingsarbeid. 5. Gå gjennom og avklarar med dei ulike involverte partane korleis handsaming av personopplysningar om NDLA sine brukarar skal organiserast og dokumenterast, og inngår databehandlaravtalar som manglar for å sikre at handsaming av personopplysningar blir regulert i samsvar med gjeldande regelverk. 6. Sikre at alle medarbeidarar i NDLA er tilstrekkeleg informert om system og rutinar for: 1. Avviksmelding og -handtering. 2. Varsling om kritikkverdige forhold. 7. Sikre at medarbeidarar som varslar om kritikkverdige forhold i samsvar med arbeidsmiljølova, blir følgt opp og teke hand om i samsvar med gjeldande føresegn om vern mot gjengjelding ved varsling. 8. Å laga ein prioritert handlingsplan til kontrollutvalet innan som viser kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. Vurderinger Følgende er hentet om forsinkelsene av rapporten fra saksframlegget utarbeidet av kontrollutvalgssekretariatet til Hordaland fylkeskommune: "Revisjonsrapporten skulle etter planen ha vore levert innan Grunnen til at den vart forseinka med ca. 8 månader skuldast i hovudsak krevjande kommunikasjon med NDLA og usemje med NDLA rundt gjennomføring av spørjeundersøking og handsaming av personopplysningar. Kontrollutvalet har vorte orientert om utviklinga i forvaltningsrevisjonen med jamne mellomrom. På bakgrunn av denne utviklinga har kontrollutvalet også måtte løyve fleire timar til prosjektet enn det som låg i den opphavlege bestillinga. Deloitte skildrar forseinkinga av revisjonsrapporten slik i punkt 1.3 i rapporten: «Gjennomføringa av revisjonen har tatt ein del lenger tid enn det som var planlagt. Dette skuldast i hovudsak to utfordringar: kommunikasjon i samband med oppstart av forvaltningsrevisjonen og usemje rundt gjennomføring av spørjeundersøking og handsaming av personopplysningar i samband med denne. I samband med oppstart av forvaltningsrevisjonen, oppnemnte NDLA ein innleidd innkjøpsrådgjevar som verksemda sin kontaktperson ovanfor revisjonen. Dette medførte ein del uklarheiter knytt til igangsetting og gjennomføring av forvaltningsrevisjonen, og gjorde at revisjonen måtte bruke tid og ressursar på å avklare ei rekke praktiske forhold før arbeidet kunne bli sett i gang. I samband med verifisering blir det opplyst frå NDLA at så snart det blei gjort kjent for NDLA at bruk av ekstern ressurs skapte uklarheiter knytt til gjennomføring av forvaltningsrevisjonen, blei kontaktperson skifta ut og dagleg leiar tok på seg rolla som kontaktperson for revisjonen. Det blir vidare opplyst i

24 samband med verifisering at NDLA sin bakgrunn for å foreslå ein ekstern ressurs, var eit ønske om å sikre kvalitet i revisjonsprosessen. I samband med gjennomføring og bruk av spørjeundersøkinga revisjonen hadde planlagt som ein del av datainnsamlinga i forvaltningsrevisjonen, blei det frå NDLA stilt spørsmål ved respondentane i undersøkinga var sikra tilstrekkeleg anonymitet, om Deloitte som Hordaland fylkeskommune sin revisor hadde inngått databehandlaravtalar med fylkeskommune som regulerte innsamling av ev. personopplysningar og sensitive personopplysningar som kunne komme fram som ein del av undersøkinga, og om Deloitte hadde konsesjon frå Datatilsynet for å gjennomføre denne typen spørjeundersøkingar. Revisjonen gjorde fleire forsøk på å avklare dette med NDLA, og inkluderte også fylkesrådmann og kontrollutval i denne prosessen, utan at NDLA var nøgd med dei svara revisjonen kom med knytt til handsaming av personopplysningar, rolleavklaring knytt til databehandling, behov for databehandlaravtale mellom fylkeskommunen, samt ev. konsesjonsplikt. Deloitte har rutinar både for å melde om innsamling av personopplysningar og for å inngå databehandlaravtalar. Dette inkluder mellom anna databehandlaravtale med Questback, ettersom Deloitte nyttar deira system for å gjennomføre spørjeundersøkingar. NDLA har ikkje vore einige i dei premissane som har vore lagt til grunn i denne prosessen. Dette gjeld i særleg grad premissen om at Deloitte som revisor kan vere behandlings-ansvarleg for dei data som blir samla inn i samband med spørjeundersøkingar. For å få rettleiing knytt til rollefordeling innan databehandling i samband med gjennomføring av forvaltningsrevisjon i kommunar og fylkeskommunar, kontakta Deloitte Datatilsynet. Datatilsynet har stadfesta (i ein ikkje-bindande uttale) at revisjonen sin praksis er i samsvar med gjeldande regelverk. Datatilsynet understrekar likevel at kven som skal vurderast som behandlingsansvarleg må vere ei vurdering som blir gjort i kvart enkelt tilfelle, og at rollene som behandlingsansvarleg og databehandlar i revisjonssamanheng kan vere vanskeleg å plassere. I samband med verifisering blir det opplyst frå NDLA at NDLA sine innspel i prosessen rundt gjennomføring av spørjeundersøking var motivert ut frå to omsyn. Det eine var at dei juridiske råd NDLA fekk innhenta i samband med gjennomføring, tilsa at det var behov for å få avklart om kontrollutvalet sin praksis med å gi Deloitte rolle som behandlingsansvarleg var riktig. Det andre omsynet var at medarbeidarar i NDLA ga uttrykk for at dei opplevde spørjeundersøkinga som uklar med omsyn til anonymitet og personvern.» Sekretariatet i Hordaland hadde merket seg at Deloitte blant annet konkluderer slik i punkt 9 Konklusjon og tilrådingar i rapporten: «Revisjonen meiner dei grepa NDLA har tatt med omsyn til å styrke kontroll med anskaffingar og innkjøp på rammeavtalar er gode og riktig, og vidare at dei rutinane og kontrollane som er innført med omsyn til gjennomføring av anskaffingar og innkjøp er hensiktsmessige med tanke på sikre etterleving av regelverk om offentlege anskaffingar. Undersøkinga viser at NDLA i stor grad har etterlevd regelverk om offentlege anskaffingar i dei tre konkurransane som er gjennomført etter at nye system og rutinar blei etablert. Gjennom sitt arbeid med utvikling av system og rutinar for økonomisk internkontroll har NDLA, etter revisjonen si vurdering, også sørga for å redusere moglegheitsrommet knytt til mislegheitar og korrupsjon.»

25 «I undersøkinga kjem det fram at NDLA har dekt kostnadar til konferansedeltaking for tilsette hos leverandør av tekniske tenester. Etter revisjonen si vurdering har dette ikkje hatt dekning i dei underliggande kontraktane NDLA har hatt med leverandøren. Revisjonen meiner at så lenge dette ikkje har hatt dekning i kontrakt mellom NDLA og leverandøren, utgjer praksisen NDLA har hatt med å dekke kostnadar for leverandørar med omsyn til kompetanse- og kunnskapsutvikling ei ulovleg direkteanskaffing som ikkje er i samsvar med regelverk om offentlige anskaffingar.» «Undersøkinga viser at medarbeidarar i NDLA ved fleire tilfelle har tatt opp kritikkverdige forhold. Revisjonen meiner det er god grunn til å sjå dei medarbeidarane som har tatt opp kritikkverdige forhold i NDLA som varslarar. Slik revisjonen vurderer det, er det i alle tilfella varsla på ein forsvarleg måte. Revisjonen meiner at det i eitt tilfelle har foregått gjengjelding overfor den eine varslaren, i strid med føresegn i arbeidsmiljølova 2-5. Vidare meiner revisjonen at det i eitt tilfelle er grunn til å stille spørsmål ved om det har foregått gjengjelding overfor ein varslar, i strid med føresegn i arbeidsmiljølova 2-5.» Kontrollutvalget i Hordaland skulle behandlet rapporten i møte Men rett i forkant av møtet ble det overlevert et notat fra varslere til kontrollutvalget. Det ble dermed fattet følgende vedtak: 1. Skrifleg svar i høve notat frå varslarane motteke vert å sende sekretariatet etter møtet, etter at det har vore send på høyring til NDLA og fylkesrådmannen. 2. Kontrollutvalet ønskjer vidare å få meir informasjon i høve desse punkta: Habilitet Oversikt over leverandører til NDLA før og no Selskapsstruktur Den omtalte grafen frå 2013 Organisering/tilsette i NDLA før og no Eigarskap i leverandørselskap mv. før og no 3. Handsaming av revisjonsrapport NDLA, Del II vert utsett til møte i kontrollutvalet Tilsvaret frå Deloitte i høve notat frå varslarane, samt informasjonen det er bede om i punkt 2 over, vert å levere sekretariatet seinast innan Kontrollutvalet betraktar e-post dagsett som eit nytt varsel og det vert, etter å ha førespurt avsendar, å sende til rette organ i den aktuelle fylkeskommune. I tråd med punkt 1 og 2 i vedtaket over har sekretariatet i Hordaland mottatt følgende dokument fra Deloitte før de behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten: Notat - Deloittes kommentarer til «Kommentarer til rapport fra forvaltningsrevisjon II av NDLA», datert 22. mai 2017 Tillegg til rapport frå forvaltningsrevisjon av NDLA II - oppfølging av bestilling frå kontrollutvalet i møte 23. mai 2017 Begge dokumentene er vedlagt saken, og de er med på å utdype informasjon som allerede går fram av forvaltningsrevisjonsrapporten om NDLA. Dokumentet «Tillegg til rapport frå forvaltningsrevisjon av NDLA II - oppfølging av bestilling frå kontrollutvalet i møte 23. mai 2017» svarer på de ekstra spørsmålene kontrollutvalget i Hordaland ville ha svar på etter møtet i mai.

26 Slik sekretariatet i Hordaland så det, kom det ikke fram nye opplysninger i dokumentene som ga grunnlag for å endre på forslag til innstilling som lå til grunn i sak til kontrollutvalget Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet vil presisere at det er gjort viktige funn som viser at slike omfattende samarbeid kan være kompliserte. Det vurderes som positivt at kontrollutvalget i Hordaland inviterte til samarbeid, da dette fører til at flere av eierne av NDLA blir orientert om saken og eierrepresentanten kan være med å påvirke at anbefalingene blir fulgt. Konklusjon Det er Hordaland fylkeskommune som har det juridiske ansvaret ovenfor NDLA. Fylkesrådmannen i Hordaland og NDLA skal gi en tilbakemelding til kontrollutvalget i egen fylkeskommune på oppfølging av anbefalinger gitt i rapporten. Fylkestinget i Hedmark bør/kan ikke instruere NDLA og fylkesrådmannen i Hordaland direkte. Fylkestinget i Hedmark bør derfor heller forvente at kontrollutvalget i Hedmark kan motta samme informasjon og se på oppfølgingen av undersøkelsen i etterkant. Fylkestinget vil bli orientert om oppfølgingen i egen sak etter at kontrollutvalget har sett på oppfølging av gitte anbefalinger. Fylkestinget bør/kan også forvente at egen representant i NDLA vil være med på å rydde opp i de svakhetene/manglene som er kommet fram. På bakgrunn av dette anbefales det at kontrollutvalget innstiller på at fylkestinget tar saken til orientering og ber om at kontrollutvalget i Hedmark mottar den prioriterte handlingsplanen som kontrollutvalget i Hordaland har bedt om.

27 Saknr. 17/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr. hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr. tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2018 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kr til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2018 på 15,6 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. Vedlegg: - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Kontrollutvalgets sak 25/17 om budsjett for kontroll- og tilsynsorganene

28 - Innspill fra RLF, HFFR, UFT - Protokoll fra HAMU Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Saksutredning Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Sammendrag Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 med en driftsramme i 2018 på 2,9 mrd. kroner (ekskl. renter og avdrag). Investeringsramme for 2018 foreslås til 651,1 mill. kroner. Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 følger opp satsinger i fylkesrådets samarbeidserklæring. I tillegg til fylkesrådets samarbeidserklæring er det tatt utgangspunkt i: Regional planstrategi for Hedmark Vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 Sak om strategier og økonomiske rammer (FT-sak 38/17) Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 Andre relevante plan- og styringsdokumenter Arbeidet med å tilpasse fylkeskommunens drift til reduserte rammeoverføringer fra staten på grunn av det nye inntektssystemet for fylkeskommuner fortsetter. Reduksjonen i rammetilskuddet fases gradvis inn gjennom en overgangsordning på fem år, dvs. med full virkning fra Dette innebærer redusert rammetilskudd på 29,4 mill. kroner i 2018 sammenlignet med 2017, og en ytterligere reduksjon med 29,4 mill. kroner i Regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 ga ingen realvekst for Hedmark fylkeskommune. Dette begrenser fylkeskommunens handlingsrom betydelig. Dette innebærer at nye tiltak og ny aktivitet i økende grad må finansieres innenfor eksisterende rammer. I tillegg har regjeringen i forslag til statsbudsjett foreslått en reduksjon i statlige regionale utviklingsmidler, hvorav Hedmarks andel av dette er en reduksjon på 13,6 mill. kroner i Det er også foreslått innstramminger i rentekompensasjonsordningen for transporttiltak, der praksis fra tidligere statsbudsjetter med årlig økning av den såkalte lånerammen, ikke videreføres i Siden årlig økning var lagt til grunn for beregning av renteinntekter fra denne ordningen i Økonomiplan , vil en stopp fra 2018 bidra til reduserte renteinntekter enn lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Hedmark fylkeskommune har et relativt lavt gjeldsnivå sammenlignet med andre fylkeskommuner. I tillegg til en relativt høy andel oppsparte midler fra tidligere (investeringsfond og disposisjonsfond) har dette gitt muligheter for følgende prioriteringer i denne planperioden: Nødvendige oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur innenfor en totalramme på 317 mill. kroner: o Stange videregående skole o Solør videregående skole/avd. Våler

30 o Solør videregående skole/avd. Sønsterud o Skarnes videregående skole o Storhamar videregående skole/eldre bygningsmasse o Brumunddalshallen Satsing på forfallsinnhenting på fylkesvegnettet o Oppfølging av Handlingsprogrammet for fylkesveger (23) o Fylkesveginvesteringer foreslås økt med 100 mill. kroner o Styrking av fylkesvegvedlikeholdet med 75 mill. kroner o Sammen med tiltakene i handlingsprogrammet, vil dette gi muligheter for å redusere forfallet på fylkesvegnettet med 300 mill. kroner i planperioden. o I tillegg vil det redusere sårbarheten på vedlikeholdsbudsjettet i forhold til akutte skader og ødeleggelser som følge av flom mv. jf. innstramminger i ordningen for kompensasjon for flomutgifter fra staten. Andre viktige satsingsområder for fylkesrådet i økonomiplanperioden er blant annet: Fullføring av skoleinvesteringsprosjektet på Ringsaker videregående skole samlet ramme 399,8 mill. kroner Fullføring av skoleinvesteringsprosjektet på Elverum videregående skole samlet ramme 447,8 mill. kroner Fullføring av investeringsprosjektet på Jønsberg videregående skole/internat samlet ramme 29,9 mill. kroner Økning i antall lærekontrakter/økt lærlingtilskudd. Utover styrkingen som ble lagt inn i forrige økonomiplan foreslås en styrking på 5,7 mill. kroner i 2018, 4,7 mill. kroner i 2019 og 3,7 mill. kroner for 2020 og Renholdskoordinator/sentral fagkoordinator (0,98 mill. kroner) Utarbeidelse av et klimaregnskap - ferdigstilles sommeren 2019 (0,7 mill. kr i 2018 og 2019) Areal- og transportstrategien for Mjøsbyen, 0,3 mill. kroner i 2018 Rullering av fylkesdelplan for kulturminner til en oppdatert regional plan 0,6 mill. kroner legges inn til planarbeidet fordelt på 2018 og 2019 Utredning 13-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune. Som oppfølging av FT-sak 22/17 (skolestruktursaken) om utredning av et slikt tiltak (0,5 mill. kroner i 2018) Kompetanse- og næringsutvikling yrkesfagløft (1,0 mill. kroner fordelt på 208 og 2019) I økonomiplanen er det lagt opp til et investeringsprogram på totalt 1,9 mrd. kroner i løpet av perioden I 2018 foreslås det investeringer på 651,1 mill. kroner, hvorav kr forutsettes finansiert ved låneopptak. 1. Innledning og bakgrunn Arbeidet med økonomiplanen startet opp i januar Saken om strategier og økonomiske rammer ble behandlet av fylkestinget i juni 2017, jf. sak 38/17. Denne saken er lagt videre til grunn for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018.

31 2. Inntektsforutsetninger og økonomisk handlingsrom De økonomiske rammebetingelsene bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett for I regjeringens forslag til statsbudsjettet 2018 legges det opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2018 på knapt 3,8 mrd. kroner. Det legges opp til at fylkeskommunene får 200 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av dette foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene, og Hedmark fylkeskommune får ikke noe av dette. I forslag til statsbudsjett er fylkeskommunenes rammetilskudd for 2018 kompensert for følgende oppgaveendringer: Økt lærlingtilskudd, helårseffekt av endring i 2017 (RNB-2017) Fylkesveger uttrekk i vedtatt statsbudsjett 2017 og FT 7/17 Utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere, helårseffekt Kompensasjon for økning i mva./lav sats (transporttiltak) Korreksjoner for elever i statlige/private skoler Hensyntatt regjeringens oppgavekorrigeringer og korrigeringer for befolkningsutvikling, vil Hedmark fylkeskommune ha en realnedgang i frie inntekter på ca. 1,0 mill. kroner i forhold til rammeforutsetningene for 2018 i Økonomiplan /Årsbudsjett 2017: (mill. kroner) Beregnet realvekst i 2018 (ift. planlagt nivå i 2018 i Økonomiplan ) 5,4 Føringer i statsbudsjettet 2018 Økt rammetilskudd lærlinger - helårsvirkning av RNB ,4 Fylkesveger - uttrekk i vedtatt statsb 2017 og FT 7/17 3,5 Utvidet rett til vgo for innvandrere - helårseffekt -2,1 Kompensasjon for økning i mva/lav sats (transporttiltak) -4,4 Korrigering for befolkningsutvikling -3,0-6,4 Realnedgang hensyntatt føringer i statsbudsjettet -1,0 Fylkesrådet legger for 2018 til grunn inntektsforutsetninger for frie inntekter etter regjeringens forslag til statsbudsjett For årene er det i statsbudsjettet ikke lagt noen føringer for hvilken vekst kommunesektoren kan forvente. Med bakgrunn i en anslått svakere befolkningsutvikling i Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet og nedgang i aldersgruppen år, foreslås det lagt til grunn en 0-vekst for årene Dette betyr at endringene i frie inntekter i perioden knytter seg til endringene i inntektssystemet. I forhold til Økonomiplan /Årsbudsjett 2017, er rentenivået for beregning av renteutgifter på lån og renteinntekter foreslått redusert ytterligere for kommende planperiode, men fortsatt med samme rentenivå de to første årene for deretter å øke noe i 2020 og Rentebudsjetteringen ligger likevel fortsatt noe over oppnådd rentenivå for Det er videre lagt til grunn en videreføring av nivå for uttak av utbytte fra Hedmark fylkeskraft på årlig 43,1 mill. kroner til finansiering i driftsbudsjettet. I forbindelse med salderingen er det også tatt hensyn til følgende forhold:

32 Lavere rentekompensasjon/transporttiltak enn forutsatt og lagt til grunn i gjeldende Økonomiplan /Årsbudsjett 2017, jf. innstramminger i ordningen i forslag til statsbudsjett 2018 Økning i ordinære premiesatser/pensjon både fra KLP og SPK 9,6 mill. kroner i økte utgifter Økte rente- og avdragsutgifter som følge av økt investeringsnivå Hovedelementene i salderingen kan oppsummeres slik: Redusert avsetning til fylkeskommunens omstillingsfond med 8 mill. kroner enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Styrkingen i fylkeskommunale næringsutviklingsmidler som ble lagt inn i gjeldende økonomiplan avsluttes i 2019, dvs. ett år tidligere enn forutsatt (-5 mill. kroner). Redusert planlagt vedlikehold med 4 mill. kroner i 2018 og 2019, jf. se i sammenheng med investeringsprogrammet og økte skoleinvesteringer. Reduserte rammer til utdanning med 4,9 mill. kroner som følge av elevnedgang, jf. elevtelling skoleåret 2017/2018 Korrigering av mva-kompensasjon på fylkesvegvedlikehold, jf. oppfølging av FT-sak 54/17 Engangstiltak og ekstraordinære satsinger er i hovedsak dekket med fondsmidler. Det er lagt inn et samlet effektiviseringskrav for hovedtjenestene 1-6 i årene 2020 og 2021 på henholdsvis 12 mill. kroner i 2020 og 14 mill. kroner i Effektiviseringskravet legges inntil videre på hovedtjeneste 1 og vil bli spesifisert nærmere i senere planrulleringer. Redusert tilskudd til Hedmark Trafikk fra 2020 på 4 mill. kroner. Redusert fylkesvegvedlikehold på 10 mill. kroner i Tilpasninger til nytt inntektssystem Effekten av det nye inntektssystemet slår inn med ytterligere økt tyngde i Det nye inntektssystemet gir Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskuddet) på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). Endringene fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ved at reduksjonen i rammetilskuddet blir faset inn med et likt beløp hvert år i fem år fra og med 2015, dvs. med full virkning fra Dette innebærer redusert rammetilskudd på 29,4 mill. kroner i 2018 sammenlignet med 2017, og en ytterligere reduksjon med 29,4 mill. kroner i I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper (mest) på omleggingen. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 25,4 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett 2017 (dvs. et årlig, fast beløp). Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har signalisert at det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med nye fylkesinndelinger, og at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan om rammereduksjoner for tilpasning til nytt inntektssystem. Fylkestinget besluttet i juni i forbindelse med behandling av sak 38/17 om strategier og økonomiske rammer en ny fordeling av rammekuttene. Redusert egenfinansiering av investeringer og økt tapskompensasjon på 3,4 mill. kroner i forbindelse med vedtatt

33 statsbudsjett 2017 ble brukt til å redusere/avslutte gjenstående rammekutt i 2018 og 2019 for flere av tjenesteområdene. 4. Omstillingsmidler Øremerket tilskudd fra staten Hedmark og Oppland fylkeskommuner har mottatt 30 mill. kroner i øremerket tilskudd fra staten til å dekke fylkeskommunenes kostnader ved sammenslåingen. Midlene er utbetalt til Hedmark fylkeskommune og disponeres av fellesnemnda i sammenslåingsprosessen. Egne omstillingsmidler Tilskuddet fra staten anses ikke å være tilstrekkelig for å dekke kostnadene ved en så stor omstillingsprosess. Sammenslåingen mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner vil kreve betydelige ressurser. Hedmark fylkeskommune har satt av midler til et omstillingsfond i flere år. Status for disse omstillingsmidlene er ved utgangen av 2017 på ca. 23,5 mill. kroner. Det er også planlagt avsatt ytterligere beløp i denne økonomiplanperioden og samlet beløp i perioden vil utgjøre ca. 39,5 mill. kroner. I FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstruktur omtales bruk av fylkeskommunens avsatte omstillingsmidler til omstillingsprosessen på skolene. I denne prosessen er det i 2017 brukt i underkant av 1 mill. kroner. I årene som kommer må omstillingsfondet brukes både til omstilling innen skolene og til regionreformen, slik som forutsatt i gjeldende økonomiplan. 5. Finansiering av investeringene og gjeldsnivå Investeringene er forutsatt finansiert med låneopptak, midler fra driftsbudsjettet, bruk av fond og momskompensasjon på investeringer. I løpet av den kommende planperioden er det forutsatt at gjeldsnivået vil stige. Dette skyldes de to store skoleprosjektene ved Elverum og Ringsaker videregående skoler, nye skoleprosjekter (nødvendige oppgraderinger) som er innarbeidet i investeringsprogrammet etter avklaring av saken om skolestruktur samt styrking av fylkesveginvesteringer til forfallsinnhenting. I økonomiplanperioden beregnes det samlede gjeldsnivået å øke til i underkant av 2,5 mrd. kroner ved utgangen av planperioden med det foreslåtte finansieringsopplegget. Dette utgjør 85,6 % av fylkeskommunens driftsinntekter. Korrigert netto lånegjeld der gjeldsnivået er korrigert for utlån og ubundne investeringsfond er betydelig lavere (beregnet til 61,7 % i 2021). Videre har fylkeskommunen bundet renten på deler av gjelden. Ved årsskiftet 2016/2017 hadde fylkeskommunen avtaler om fastrente for 61 % av den langsiktige gjelden, mens de resterende 39 % hadde vilkår basert på flytende renter. Den store andelen fastrente, gjør fylkeskommunen mindre sårbar for rentesvingninger. Fylkesrådet planlegger med en noe lavere rente enn lagt til grunn i gjeldende økonomiplan , men fremdeles noe høyere enn det faktiske rentenivået for fylkeskommunenes lån. Den mest markante endringen knyttet til renteinntekter er knyttet til rentekompensasjonsordningen for transporttiltak, der praksis fra tidligere statsbudsjetter med årlig økning av den såkalte lånerammen,

34 ikke videreføres i Siden årlig økning var lagt til grunn for kompensasjons-ordningen i Økonomiplan , vil en stopp fra 2018 bidra til reduserte renteinntekter enn lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Selv med et nedjustert rentenivå, gir etablerte rentesikringer for låneporteføljen og endringsmuligheten knyttet til finansieringen av investeringer fra drift likevel fortsatt et godt grunnlag for tilpasning til en eventuelt fremtidig renteøkning. 6. Tilskudd til Hedmark Trafikk FKF I henhold til budsjettforskriftene skal fylkestinget vedta tilskudd for foretak spesielt. For 2018 foreslår fylkesrådet et fylkeskommunalt tilskudd til Hedmark Trafikk på kr Endelig budsjett for foretaket skal vedtas av foretakets styre etter fylkestingets endelige behandling av Økonomiplan /Årsbudsjett I henhold til forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede i Hedmark skal fylkestinget vedta den årlige rammen for ordningen. Hedmark Trafikk FKF har ansvar for administrasjon av ordningen. Fylkesrådet foreslår en videreføring av 2017-rammen for ordningen, som etter oppjustering til 2018-priser er på 15,6 mill. kroner. Dette beløpet forutsettes avsatt innenfor driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. Det forutsettes at TT-ordningen blir spesifisert i selskapets særbudsjett. Fylkesrådet legger til grunn at det foreslåtte driftstilskuddet vil danne grunnlag for at styret kan legge frem et saldert budsjett for Hedmark Trafikk FKF. 7. Kontrollutvalgets budsjettforslag I hht til 18 i Forskrift om kontrollutvalg følger kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontrollog revisjonsarbeidet med som vedlegg til fylkesrådets innstilling til fylkestinget. Fylkesrådet foreslår en videreføring av rammen til kontroll- og tilsynsorganer, oppjustert for lønns- og prisvekst. 8. Regionrådene I henhold til bestemmelser i Kommuneloven er det i forskrift om årsbudsjett 13 pkt. 1 regler for budsjetter for interkommunalt samarbeid. Fylkesrådet har vurdert det som hensiktsmessig å ta inn regionrådenes budsjettforslag som vedlegg i økonomiplan-/årsbudsjettdokumentet. 9. Fylkestingets vedtaksnivå i budsjettet viderefordeling av budsjettet Nytt økonomi- og finansreglement ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2017 med virkning fra 2018 (jf. sak 56/17). Fylkestinget vedtar budsjettet med netto utgifter pr. hovedtjeneste 1-7 (Utdanning, Tannhelse, Kultur mv.) og som netto utgifter pr. tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester) slik det fremgår av egen talloversikt (jf. budsjettskjema 4) i fylkesrådets forslag til økonomiplan/årsbudsjett. Fylkesrådet foretar etter dette videre spesifisering av årsbudsjettet for 2018.

35 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 208/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/5909 Tittel: Saksprotokoll - Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Driftsbudsjettet for vedtas som netto utgifter pr. hovedtjeneste 1-7, og som netto utgifter pr. tjenestegruppe for hovedtjeneste 8 (fylkesskatt og rammetilskudd) og 9 (finanstjenester), slik det fremgår av budsjettskjema 4 i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjettet for vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkestinget godkjenner et låneopptak i 2018 på kr med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget vedtar et samlet netto driftstilskudd på kr til Hedmark Trafikk FKF i Fylkestinget vedtar en samlet ramme for TT-ordningen for 2018 på 15,6 mill. kroner, som forutsettes avsatt innen driftsrammen til Hedmark Trafikk FKF. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

36 Saknr. 17/ Saksbehandler: Øystein Sjølie Salg av aksjene i Interoperabilitetstjenester AS til Entur AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til at Hedmark fylkeskommune tiltreder vedlagte avtale om overdragelse av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS til Entur AS. 2. Hedmark fylkeskommunes aksjer selges til den sum som er oppgitt i avtalens vedlegg 2. Det vil si 15 aksjer til kr ,- pr. aksje; totalt kr ,-. 3. Midlene avsettes til ubundet kapitalfond ( ) Vedlegg: - Notat om salg av aksjene i Interoperabilitetstjenester AS til Entur AS - Vedlegg 1 - Aksjesalgsavtale - vedlegg 1,2,3 og 4 til aksjesalgavtale - Vedlegg 2 - Interoperabilitetstjenester AS - verdsettelse av selskapet - Vedlegg 3 - Interoperabilitetstjenester AS - verdsettelse av 100 % av aksjene - Kopi av protokoll fra styremøte i IO Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

37 Saksutredning Salg av aksjene i Interoperabilitetstjenester AS til Entur AS Innledning og bakgrunn Interoperabilitetstjenester AS leverer tjenester og støttesystemer for elektronisk billettering for kollektivtransporten på vegne av 16 fylkeskommuner (inkludert Oslo) og NSB. I forbindelse med jernbanereformen er det opprettet nye statlige selskaper for samordning av billettering- og reiseopplysningstjenester for kollektivtransporten. Styret i Interoperabilitetstjenester AS (IO) mottok den 5. desember 2016 brev fra Reiseplan og billett AS (ROB) hvor det ble anmodet om at styret ville innlede forhandlinger med ROB om et samlet salg av aksjene i IO til ROB. Generalforsamlingen i IO vedtok senere at det er et aksjonærmøte, eventuelt aksjonærene hver for seg, som må avgjøre salg av de respektive aksjonærenes aksjer i IO. Styret i IO nedsatte et forhandlingsutvalg til å forestå prosessen med utarbeidelse av utkast til aksjesalgsavtale. I løpet av forhandlingsprosessen har det blitt klarlagt at Entur AS vil være kjøperselskap i stedet for ROB. Entur AS er eid av Samferdselsdepartementet, og har fått i oppdrag å utvikle felles reiseplanleggingsverktøy og billettsalgsløsning for all kollektivtrafikk. Det er et mål at det skal bli mulig å planlegge og kjøpe billett til reisen på tvers av transportmidler og fylkesgrenser. Entur AS skal levere tjenester for rutedata, reiseplanlegging, sanntidsinformasjon og elektronisk billettering til alle som tilbyr kollektivtjenester. De tjenestene IO leverer i dag, blir en del av Entur AS sine oppgaver. Styret i IO behandlet forslag til aksjesalgsavtale i styremøte den og fattet følgende vedtak: «Styret har gjennomført forhandlinger med Reiseplan og billett AS, senere Entur, og legger resultatet frem i form av vedlagte avtale» Aksjesalgsavtalen er vedlagt. Saksopplysninger fakta Formålet med denne saken er, for Hedmark fylkeskommune som aksjeeier, å avgjøre om avtale med Entur om salg av aksjene i IO skal inngås. Dagens eiere i IO er enige om at intensjonen om etablering av en sømløs reiseplanlegging og billettering uavhengig av driftsart i hele Norge er god. Utfordringen er å sikre at salg av aksjene i IO ikke påvirker tjenesteleveransen og kostnadene negativt. Derfor er det i forhandlingene lagt vekt på å sikre tjenester på minst samme nivå til en pris som er lik eller lavere enn dagens priser, samt sikre tilstrekkelig rom for innovasjon og fleksibilitet. Entur AS skal ha plikt til å levere grunnleggende tjenester og tilknytningstjenester for elektronisk billettering. Tidligere eiere av IO må kjøpe grunnleggende tjenester av Entur AS, men skal ha frihet til å kjøpe tilleggstjenester av den leverandøren om leverer det beste tilbudet. Gebyr for grunnleggende tjenester og vederlag for tilknytningstjenester i 2018 skal være på nivå med IOs budsjett for tjenestene

38 for Dette er også i tråd med forslaget til endringer i yrkestransportforskriften. Denne regulerer gebyr som utøvere av kollektivtransport i rute må betale for bruk av støttesystemer for elektronisk billettering. Kollektivoperatørene (både for rutetransport med buss, båt og tog) blir gjennom yrkestransportloven og jernbaneloven pålagt å benytte bestemte billetteringsløsninger og overlevere reiseinformasjon; oppgaver som skal ivaretas i statlig regi det vil si av Entur AS. Det er avtalt å opprette et samarbeidsforum for å sikre nåværende eiere tilstrekkelig innflytelse etter salget. Forhandlingsutvalget har lagt til grunn at revidert tjenesteavtale inngås mellom avtalepartene i henhold til gjeldende tilslutningsavtale. Denne avtalen erstatter tidligere tilslutningsavtale, som for Hedmarks del ble undertegnet av Hedmark Trafikk FKF den Den reviderte tjenesteavtalen er oversendt til Hedmark Trafikk FKF og vil bli signert av direktøren. Forhandlingsutvalget anbefaler salg av aksjene i IO. I 2012 kjøpte Hedmark fylkeskommune 15 aksjer á kr ,-, totalt kr ,-, og ble dermed medeier i IO med en eierandel på 1,67 %. (Fylkestingssak 91/11). Kjøpesummen for aksjene i henhold til foreslått avtale er satt til totalt kr ,-, og dette tilsvarer kr ,- pr. aksje. Bakgrunnen for hvordan beløpene er satt framgår av vedlegg 2 Verdsettelse av selskapet og vedlegg 3 Verdsettelse av 100 % av aksjene. Fordelingen mellom aksjonærer i IO ser slik ut pr : Hedmark fylkeskommunes 15 aksjer foreslås i henhold til avtalen solgt for til sammen kr ,-. Partene er enige om at overtakelse av aksjene skal skje nærmest mulig den

39 Likelydende avtale er sendt til alle aksjonærene for signering. Vurderinger Hedmark fylkeskommune ønsker å bidra til prosessen for å etablere sømløs reiseplanlegging og billettering uavhengig av driftsart i hele Norge. Dette er blant annet nedfelt i følgende styringsdokumenter: Regional Samferdselsplan : «Inngå samarbeidsavtale med staten og tilgrensende fylkeskommuner om felles billetteringssystem» under interregional strategi Tiltaksplan for Hedmark Trafikk : Hedmark Trafikk skal ikke selv utvikle nye betalingsløsninger, men søke å få til felles avtaler med andre kollektivselskaper Forslag til oppdragsbrev 2018 Hedmark Trafikk: Takstsamarbeid på nasjonalt nivå med andre kollektivtransportaktører og Entur AS, skal videreutvikles mot målet om at samme billettkort kan brukes i hele landet uavhengig av utsteder og transportmiddel. Hedmark fylkeskommune har også bidratt til dette arbeidet gjennom Østlandssamarbeidet. Fylkeskommunens eierskap i Interoperabilitetstjenester AS (IO), og bruk av deres tjenester, var begrunnet med ønsket om å bidra til å oppnå målet om felles billettering mellom buss og tog, samt for fylkeskryssende trafikk. Dessverre ble det ikke full tilslutning fra alle fylkeskommunene til eierskap i IO, og selskapet nådde derfor ikke målsettingen om å tilby like tjenester til kollektivoperatører i hele landet. Det er nå opprettet et statlig selskap, Entur AS, som blant annet skal sørge for de tjenestene som IO tilbyr. I tillegg vil alle aktører som driver kollektivtransport i rute, bli pålagt å bruke grunnleggende tjenester fra Entur AS. Salg av alle aksjene i IO til Entur AS forutsetter at alle aksjonærene i IO slutter seg til avtalen. Fylkesrådet mener et statlig selskap som Entur AS vil være et godt verktøy for å oppnå målet om sømløs billettering og felles reiseplanlegging, og det er et naturlig skritt videre at IOs portefølje overdras dit. Fylkesrådet mener salgssummen på totalt kr ,- for Hedmark fylkeskommunes aksjer er satt riktig. Konklusjon Fylkesrådet vil anbefale at Fylkestinget gir sin tilslutning til at Hedmark fylkeskommune tiltreder vedlagte avtale om overdragelse av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS til Entur AS. Hedmark fylkeskommunes aksjer selges til den sum som er oppgitt i avtalens vedlegg 2. Det vil si 15 aksjer til kr ,- pr. aksje; totalt kr ,- Midlene avsettes til ubundet kapitalfond ( ).

40 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 209/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/7101 Tittel: Saksprotokoll - Salg av aksjene i Interoperabilitetstjenester AS til Entur AS Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til at Hedmark fylkeskommune tiltreder vedlagte avtale om overdragelse av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS til Entur AS. 2. Hedmark fylkeskommunes aksjer selges til den sum som er oppgitt i avtalens vedlegg 2. Det vil si 15 aksjer til kr ,- pr. aksje; totalt kr ,-. 3. Midlene avsettes til ubundet kapitalfond ( ) Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

41 Saknr. 12/ Saksbehandler: Geir Aalgaard Makeskifte mellom Hedmark fylkeskommune og Ringsaker kommune - Eiendommer gnr/bnr 378/456, 378/457, 32/9 i Ringsaker kommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger frem for fylkestinget følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å fremforhandle og signere makeskifteavtale med Ringsaker kommune for eiendommene gnr/bnr 378/456, 378/457, 32/9 i Ringsaker kommune. Fullmakten omfatter også å avslutte den formelle overdragelsen av fylkeskommunen sine eiendommer til Ringsaker kommune. 2. Mellomoppgjør fra Ringsaker kommune på kroner ,- (tremillionerkroner) avsettes til ubundet kapitalfond (balansekonto ) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

42 Saksutredning Makeskifte mellom Hedmark fylkeskommune og Ringsaker kommune - Eiendommer gnr/bnr 378/456, 378/457, 32/9 i Ringsaker kommune Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har tidligere besluttet å fusjonere det videregående skoletilbudet på Ringsaker videregående skole avdeling Moelv med tilbudet på Ringsaker videregående skole i Brumunddal. Etter en sammenslåing av tilbudene har ikke Hedmark fylkeskommune behov for eiendommene som er beliggende i Moelv. Ringsaker kommune og Hedmark fylkeskommune har derfor blitt enige om å makeskifte eiendommer mellom partene under forutsetning av politisk godkjennelse i de respektive folkevalgte organ. Saksopplysninger fakta Det er tidligere besluttet at eiendommene i Moelv skal avhendes når fylkeskommunen avslutter sin virksomhet ved Ringsaker videregående skole avdeling Moelv. Virksomheten avsluttes rundt årsskiftet 2017/18. Hedmark fylkeskommune har hatt dialog med Ringsaker kommune etter at vedtaket om sammenslåing av Ringsaker videregående skole ble fattet. Dialogen har medført at partene har blitt enige om betingelsene for makeskifte av eiendommene gnr/bnr 378/456, 378/457, 32/9 i Ringsaker kommune forutsatt politisk godkjennelse i de folkevalgte organ. Hedmark fylkeskommune skal overføre grunnbokshjemmel gnr/bnr 478/456 og 378/457 i Ringsaker kommune til Ringsaker kommune. Ringsaker kommune skal overføre eiendommen gnr/bnr 32/9 i Ringsaker kommune til Hedmark fylkeskommune. Partene er enige om at Ringsaker kommune skal betale et mellomoppgjør på kr ,- (tremillionerkroner) til Hedmark fylkeskommune. I tillegg må partene betale omkostninger for de eiendommer de overtar fra den andre parten. Omkostninger utgjør i ,5% dokumentavgift, samt kr. 525,- i tinglysningsgebyr. Utgangspunktet for verdifastsetting av eiendommene er takster utarbeidet av godkjent takstmann sivilingeniør Knut Jahr. Partene har videre fått innhentet en ekstravurdering i forhold til hvor stor verdireduksjon det medfører hvis det avtales begrensninger på eventuelle reguleringsendringer og videresalg til private. Partene har avtalt at det skal være begrensninger på eiendommene gnr/bnr 478/456 og 378/457 i Ringsaker kommune. Dette påvirker også mellomoppgjøret som Ringsaker kommune må betale. Begrensingene er innarbeidet i makeskifteavtalen. Denne begrensingen er verdsatt til kr ,- På grunn av radonforekomster og en bygningsmasse som er meget nedslitt, har Ringsaker kommune fått fradrag for rivningskostander de får på eiendommen gnr/bnr 378/457. Det er estimert en rivekostnad på kroner per kvadratmeter. Dette utgjør et fradrag på kr ,- i beregningen.

43 Det er også avtalt et vilkår ved eventuelt videresalg. Dersom Ringsaker kommune avhender eiendommene i Moelv til andre før 15 år har gått, skal fylkeskommunen ha den eventuelle gevinsten (verdiøkningen) ved et salg. Reduksjon av markedsverdi er anslått til kr av takstmann. Det er lagt til grunn følgende oppstilling for makeskifte mellom partene. Verdi på gnr/bnr 478/456 og 378/457: kr ,- Fradrag rivekostnader gnr/bnr 378/457: kr ,- Fradrag for reguleringsbegrensninger: kr ,- Fradrag for mulighet for gevinst ved salg på eiendommene gnr/bnr478/456 og 378/457: kr Fradrag for eiendommen gnr/bnr 32/9: kr ,- : Kompensasjon for ikke betalt leie 32/9: kr ,- I fylkeskommunens favør: kr som avrundes til kr ,- Dette medfører at kommunen må betale et kontantoppgjør på kr ,- til Hedmark fylkeskommune. Vurderinger Når fylkeskommunen skal avhende eiendommer skal fylkeskommunen jf. FT vedtak 1515/00 gjøre dette på en forretningsmessig måte. Fylkeskommunen har derfor forholdt seg og lagt til grunn takster som blir utarbeidet av godkjent takstmann når eiendommer blir avhendet. Fylkeskommunen har også en rolle og ansvar som regional utviklingsaktør. Det bør derfor i utgangspunktet undersøkes om det er andre offentlig aktører som kan være interessert i eiendommene som avhendes. Dette gjelder spesielt i byområder hvor det kan være vanskelig for kommuner å erverve nye tomter eller egnede bygg som er nødvendig for sin virksomhet. Noe av årsaken til at kommuner kan være interessert i eiendommene er at fylkeskommunens bygg ofte er typiske formålbygg. Det kreves derfor større investeringer hvis lokaler ikke skal benyttes til for eksempel skoledrift. Kommuner har mye virksomhet som ligner på den virksomheten som fylkeskommunen har. Alle byggene som partene har blitt enige om skal overdras i saken ligger allerede i tilknytning til etablerte barneskole, ungdomsskole, samt videregående skole. Dette gir partene større muligheter til å utvikle egne virksomheter. Hedmark fylkeskommune kan utvikle eller fortsette å benytte eiendommen 32/9 i Ringsaker til skolevirksomhet. Fylkeskommunen har brukt denne eiendommen frem til i dag, men fylkeskommunen har fått disponere den vederlagsfritt av Ringsaker kommune. I de tilfeller fylkeskommunen avhender til andre offentlige aktører bør alltid eiendommer avhendes til takst. Dette er samme premisser som f. eks staten benytter når de avhender eiendommer til fylkeskommunen. Hvis formålsbygg som fylkeskommunen skal avhendes legges ut på et åpent marked, er det en risiko for at fylkeskommunen ikke oppnår ønsket pris. Årsaken til dette er at det stort sett er eiendomsinvestorer

44 som ønsker å kjøpe byggene. De må ofte gjøre større investeringer eller foreta rivning for å utvikle eiendommen til egne formål. Konklusjon Fylkesrådet mener det i utgangspunktet er viktig å undersøke med andre offentlige aktører om de har behov for eiendommer før de går ut på det åpne markedet. I saken har Ringsaker kommune besluttet at de ønsker å overta avdelingen i Moelv. Dette samsvarer også med fylkestingssaken om sammenslåing av Ringsaker videregående skole avdeling Moelv og Ringsaker avdeling Brumunddal.

45 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 217/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/791 Tittel: Saksprotokoll - Makeskifte mellom Hedmark fylkeskommune og Ringsaker kommune - Eiendommer gnr/bnr 378/456, 378/457, 32/9 i Ring Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger frem for fylkestinget følgende forslag til vedtak: 1. Fylkesrådet delegeres fullmakt til å fremforhandle og signere makeskifteavtale med Ringsaker kommune for eiendommene gnr/bnr 378/456, 378/457, 32/9 i Ringsaker kommune. Fullmakten omfatter også å avslutte den formelle overdragelsen av fylkeskommunen sine eiendommer til Ringsaker kommune. 2. Mellomoppgjør fra Ringsaker kommune på kroner ,- (tremillionerkroner) avsettes til ubundet kapitalfond (balansekonto ) Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

46 Saknr. 17/ Saksbehandler: Herman Skog Andersen Ungdommens fylkesting - Årsrapport Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsrapport for Ungdommens fylkesting tas til orientering. Vedlegg: - Årsrapport for Ungdommens Fylkesting Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

47 Saksutredning Ungdommens fylkesting - Årsrapport Ungdommens fylkesting hadde årsmøte , og årsrapporten gjelder for perioden

48 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 218/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/7291 Tittel: Saksprotokoll - Ungdommens fylkesting- Årsrapport Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsrapport for Ungdommens fylkesting tas til orientering. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

49 Saknr. 17/ Saksbehandler: Herman Skog Andersen Oppnevning av representanter til Ungdommens fylkesting Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Etter innstillinger fra kommunene blir følgende oppnevnt som representanter og vararepresentanter i Ungdommens fylkesting i Hedmark for : Valgt fra Valgt som Navn E-postadresser Alvdal BUR Ikke på valg Hedda Karine Nerby Ikke på valg Eivind Thoresen Ikke på valg Severin Skaret Sagplass Ikke på valg Zairen Songcuan Eidskog UR Ikke på valg Åsmund Lorch-Falch Ikke på valg Karl Albert Ruud Elverum BUK Ikke på valg Bjørn Kristian Eide Ikke på valg Anne Løkken Hagelund Ikke på valg Andrine Skramstad Uthus Engerdal UR Ikke på valg Aleksander Johnsen Medlem Eilin Kolbu Haugen Vara So Mina Stolt Vara Jesper Martinsson Vara Nicolai Torbjørnsen Ikke på valg Mari Midtlie Folldal Medlem Daniel Sørvold Medlem Åshild Sveen Grue X Mangler representanter Hamar UR Ikke på valg Ingrid Gisnås Vardeberg Medlem Kaisa Søraune Norkyn Ikke på valg Eline Høilund Ikke på valg Andrea Kojedahl Ikke på valg Erle Nordlien Veie Ikke på valg Aida Jalali

50 Valgt fra Valgt som Navn E-postadresser Kongsvinger UR Medlem Guro Sønstebø Medlem Anna Karoline Glomsaas Vara Jenny Løfsgaard Vara Elsa K. Furuseth Vara Tuva Aasum Vara Mia Nybakk Løten BUK Ikke på valg Isak Formoe Medlem Hedda Skogvold Ikke på valg Henrik Mittet Fossnes Nord-Odal DUK Medlem Simen Ruud Larsen Ikke på valg Vegard Knauserud Os UR Medlem Louise Stenseth Medlem Miriam Heidtmann Vara Eline Grue Vara Johannes Ryen Rendalen UR Medlem Karoline Svendsen Jordet Ringsaker UKS Vara/Medlem Stefan Øien Vara/Medlem Gina Simensen Vara/Medlem Gytis Blazevicius Vara/Medlem Lill-Wenche Eriksen Stange UR Medlem Hallgeir Venholen Ikke på valg Johanne Dalsbø Vara Elias Mælum da Luz Vara Hanna Westad Kvam Ikke på valg Simen Kristiansen Ikke på valg Nicolay Evensen Westby Stor-Elvdal UR Ikke på valg Trym Holton Olstad Ikke på valg Oda Sundli Ikke på valg Ragne Lie Norsted Ikke på valg Silje Elise Østensen Sør-Odal Ikke på valg Per Kristian Julsrud Medlem Jenny Nygårdsæter Ikke på valg Kasper Husås Vågen Vara Aksel Lyngås Jensen Vara Aleksander Nylend Tolga UR Ikke på valg Mia Preine Ikke på valg Gaute Øien Tollan Trysil UR Medlem Maina Kristin Roen Jota Medlem Maja Øvergård Tynset DUR X Mangler representanter Våler UR Medlem Edward Gottenborg Medlem Jakob Lande Vara Maria Finstad Vara Anne Line S. Pedersen Vara Emma Sofie E. Rosenvinge Vara Lise Johanne Holtet Moen Åmot UR Ikke på valg Anndrine Lund Ikke på valg Thea Bøhn Nyløkken Ikke på valg Aleksander Willumsen Ikke på valg Sigrid Øverby

51 Valgt fra Valgt som Navn E-postadresser Åsnes UR Medlem Villemo Munkviken Vara Lillian Alice Wangerud Vara Margrethe Johansen Ikke på valg Alf Briskerud Hasselvold Vara Lars Berggren Ikke på valg Per Gunnar Syvderud Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å oppnevne representanter etter organisasjonens/kommunens forslag der navn ikke er klart før fylkestinget fatter vedtak. Vedlegg: - Vedtekter Ungdommens fylkesting Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

52 Saksutredning Oppnevning av representanter til Ungdommens fylkesting Formålet med UFT er, i tillegg til at ungdommene skal gis muligheter til medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker, å øke unges samfunnsengasjement og gi dem trening i medvirkning gjennom demokratiske kanaler. I henhold til Ungdommens fylkesting (UFT) sine vedtekter, skal kommunenes representanter og vararepresentanter være nominert av kommunale barne- og ungdomsråd, ungdomsråd eller lignende. Kommunene skal innstille representanter og oppnevningen skal skje i fylkestinget. Dette sikrer både kommunal og fylkeskommunal forankring, jf. 2 i vedtektene. «De kommunale representanter med vararepresentanter skal velges for en periode på to år, med utskiftning slik at en av representantene velges hvert år.» omtalt i vedtektenes 2c. Oppnevning i fylkestinget av representanter til Ungdommens fylkesting skjer årlig da kommunene velger sine representanter hvert år. At denne saken behandles i fylkestinget er med på å sidestille Ungdommens fylkesting med de andre rådgivende organene i fylkeskommunen, som eldrerådet og Råd for likestilling for funksjonshemmede, som også blir oppnevnt av fylkestinget. Kommunene har i varierende grad klart å innfri kravet om å velge en representant årlig og noen ungdommer har trukket seg fra vervene sine, dermed oppnevnes to representanter i flere kommuner. Enkelte kommuner velger også representanter og vararepresentanter for ett år av gangen. Tabellen viser hvilke representanter og vararepresentanter som oppnevnes for perioden Representanter og vararepresentanter oppnevnt for perioden er markert med «ikke på valg».

53 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 219/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/7292 Tittel: Saksprotokoll - Oppnevning av representanter til Ungdommens fylkesting Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Etter innstillinger fra kommunene blir følgende oppnevnt som representanter og vararepresentanter i Ungdommens fylkesting i Hedmark for : Valgt fra Valgt som Navn E-postadresser Alvdal BUR Ikke på valg Hedda Karine Nerby Ikke på valg Eivind Thoresen Ikke på valg Severin Skaret Sagplass Ikke på valg Zairen Songcuan Eidskog UR Ikke på valg Åsmund Lorch-Falch Ikke på valg Karl Albert Ruud Elverum BUK Ikke på valg Bjørn Kristian Eide Ikke på valg Anne Løkken Hagelund Ikke på valg Andrine Skramstad Uthus Engerdal UR Ikke på valg Aleksander Johnsen Medlem Eilin Kolbu Haugen Vara So Mina Stolt Vara Jesper Martinsson Vara Nicolai Torbjørnsen Ikke på valg Mari Midtlie Folldal Medlem Daniel Sørvold Medlem Åshild Sveen Grue X Mangler representanter Hamar UR Ikke på valg Ingrid Gisnås Vardeberg Medlem Kaisa Søraune Norkyn Ikke på valg Eline Høilund Ikke på valg Andrea Kojedahl Ikke på valg Erle Nordlien Veie Ikke på valg Aida Jalali Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

54 Valgt fra Valgt som Navn E-postadresser Kongsvinger UR Medlem Guro Sønstebø Medlem Anna Karoline Glomsaas Vara Jenny Løfsgaard Vara Elsa K. Furuseth Vara Tuva Aasum Vara Mia Nybakk Løten BUK Ikke på valg Isak Formoe Medlem Hedda Skogvold Ikke på valg Henrik Mittet Fossnes Nord-Odal DUK Medlem Simen Ruud Larsen Ikke på valg Vegard Knauserud Os UR Medlem Louise Stenseth Medlem Miriam Heidtmann Vara Eline Grue Vara Johannes Ryen Rendalen UR Medlem Karoline Svendsen Jordet Ringsaker UKS Vara/Medlem Stefan Øien 2019 Vara/Medlem Gina Simensen 2019 Vara/Medlem Gytis Blazevicius 2019 Vara/Medlem Lill-Wenche Eriksen 2019 Stange UR Medlem Hallgeir Venholen Ikke på valg Johanne Dalsbø Vara Elias Mælum da Luz Vara Hanna Westad Kvam Ikke på valg Simen Kristiansen Ikke på valg Nicolay Evensen Westby Stor-Elvdal UR Ikke på valg Trym Holton Olstad Ikke på valg Oda Sundli Ikke på valg Ragne Lie Norsted Ikke på valg Silje Elise Østensen Sør-Odal Ikke på valg Per Kristian Julsrud Medlem Jenny Nygårdsæter Ikke på valg Kasper Husås Vågen Vara Aksel Lyngås Jensen Vara Aleksander Nylend Tolga UR Ikke på valg Mia Preine Ikke på valg Gaute Øien Tollan Trysil UR Medlem Maina Kristin Roen Jota Medlem Maja Øvergård Tynset DUR X Mangler representanter Våler UR Medlem Edward Gottenborg Medlem Jakob Lande Vara Maria Finstad Vara Anne Line S. Pedersen Vara Emma Sofie E. Rosenvinge Vara Lise Johanne Holtet Moen Åmot UR Ikke på valg Anndrine Lund Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

55 Ikke på valg Thea Bøhn Nyløkken Ikke på valg Aleksander Willumsen Ikke på valg Sigrid Øverby Valgt fra Valgt som Navn E-postadresser Åsnes UR Medlem Villemo Munkviken Vara Lillian Alice Wangerud Vara Margrethe Johansen Ikke på valg Alf Briskerud Hasselvold Vara Lars Berggren Ikke på valg Per Gunnar Syvderud Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å oppnevne representanter etter organisasjonens/kommunens forslag der navn ikke er klart før fylkestinget fatter vedtak. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

56 Saknr. 17/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar forslaget til Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune Vedlegg: - Forslag til Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune høringsinnspill - Oppsummering av høringsinnspill Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

57 Saksutredning Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune Innledning og bakgrunn Fylkesrådet vedtok i møte 27. februar 2017 følgende: 1. Fylkesrådet vedtar oppstart av revidering av Strategisk kulturplan Den nye kulturstrategien for Hedmark fylkeskommune skal gjelde for perioden Det kulturpolitiske dokumentet Kulturstrategi for Hedmark, legges fram for behandling i fylkestinget i desember Arbeidet med kulturstrategien ble startet våren 2017 med å få fram kunnskap om utfordringer og muligheter for kultursektoren i Hedmark og relevant statistikk. I juni 2017 ble det avholdt et innspillseminar med representanter fra kommunene i Hedmark, kunstnere, ulike kunst- og kulturinstitusjoner, festivaler, samt representanter fra det frivillige kulturlivet. Fylkesrådet vedtok å sende Kulturstrategi for Hedmark (30) på høring 19. september 2017 med høringsfrist 26. oktober Det ble gitt i alt 21 høringsinnspill. Kulturstrategien bygger på innspillene fra seminaret, samt de utfordringer og prioriteringer som framheves i Regional planstrategi Til grunn ligger også rapporten Kunstformidling i Hedmark, samt statistikk og nasjonale føringer. Underveis i arbeidet ble det klart at Hedmark og Oppland fylkeskommuner slås sammen i Det er derfor naturlig at tidsperspektivet på kulturstrategien endres fra 2022 til I denne saken redegjøres det kort for Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune sin oppbygning og innhold. Videre presenteres høringsinnspill med kommentarer. Saksopplysninger fakta Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune skal være et overordnet politisk styringsdokument. Kulturstrategien skal gi fylkeskommunens arbeid på kulturfeltet tydelig retning. Dokumentet omfatter fagområdene idrett- og friluftsliv, bibliotek, kulturarv, billedkunst/kunsthåndverk, scenekunst, musikk, dans, film og andre digitale opplevelser. Videre skal kulturstrategien bidra til mer effektiv og målrettet bruk av økonomiske og personalmessige ressurser. Den skal dessuten danne grunnlag for utarbeidelse av handlingsplaner for de ulike fagområdene. Kulturstrategien gir ingen fullstendig beskrivelse av alle fagområdene kunst / allmennkultur, bibliotek, idrett- og friluftsliv. Det er først og fremst strategiens handlingsplaner som vil gi en oversikt over hvilke tiltak og arbeidsmetoder som skal prioriteres i arbeidet med å realisere målsettingene.

58 Strategien er derfor kortfattet. Den viser visjon, et hovedmål, tre prioriteringer på tvers, fire delmål og fem veivalg. Veivalgene viser hvilke arbeidsmåter fylkeskommunen vektlegger. Prioriteringene på tvers er utfordringer og muligheter, som er relevante for alle av enhet for kultur, bibliotek og kompetanses fagområder. Kulturstrategien har følgende inndeling: Visjon for Hedmark fylkeskommunes arbeid på kulturfeltet : Et gladere, sprekere og klokere Hedmark. Hovedmål: Flere innbyggere i Hedmark engasjert i kulturlivet. Tre prioriteringer på tvers: Integrere digitale opplevelser og digital kreativitet i kultursektorens arbeidsfelt. Styrke grunnlaget for at kunstnere og kulturarbeidere kan bo og arbeide i Hedmark Styrke tilhørighet, fellesskap og innbyggerstolthet. Fire delmål: God kulturell infrastrukturen. Innbyggerne i hele Hedmark skal ha tilbud om profesjonell kunst og kultur. Fysisk aktivitetsglede hele livet. Attraktive bibliotek med fokus på gode møteplasser, leseglede, opplevelser og læring. Fem veivalg: Samarbeid om søknader - sentrale tildelinger Møteplasser/nettverk Tverrfaglig samarbeid internt og eksternt Forskningsbasert arbeid økt kunnskap Arrangementsutvikling/publikumsutvikling Handlingsplaner Det er satt i gang et arbeid med å utforme handlingsplaner som vil være med på å realisere kulturstrategien. Handlingsplanene vil foreligge våren 2018 og prosessen vil involvere aktuelle kulturaktører. Handlingsplanene vil videre blant annet basere seg på de innspill som har kommet underveis i arbeidet med strategien. Kulturstrategiens tre Prioriteringer på tvers krever en bredere involvering og deltakelse. Oppfølgingen av disse vil bli prosjektorganisert med både fylkeskommunale og eksterne deltakere.

59 Økonomi Arbeidet med satsingene i kulturstrategien, samt tilhørende handlingsplaner, vil i hovedsak måtte løses innenfor gjeldende budsjettrammer. Det er imidlertid verdt å merke seg at dersom en skal lykkes godt med satsingene Prioriteringer på tvers, vil dette forutsette økte ressurser. I de satsingene som berører flere fagområder, vil det være viktig å søke samarbeid om eksterne finansieringskilder og tilskuddsordninger. Høringssvarene med kommentarer Handlingsplaner Høringssvarene inneholder mange gode innspill. Fylkeskommunen ønsker imidlertid å holde kulturstrategien på et overordnet nivå uten for mange rene tiltak. Mange av innspillene vil derfor bli tatt med i handlingsplanarbeidet, mens andre er tatt hensyn til i Kulturstrategien. Visjon «Et gladere, sprekere og klokere Hedmark» Det har vært en ambisjon at visjonen skal være lett å huske, samtidig som at den skal ha et fokus på innbyggerne i Hedmark. I all hovedsak blir forslaget til visjon meget godt mottatt. Det er i hovedsak to innvendinger: 1. Løten kommune mener visjonen er for instrumentell og at den viser tendens til å redusere kunst og kultur til et instrument for bedre mental og fysisk helse. Fylkesrådet har valgt å støtte seg på Geir Vestheims artikkel All kulturpolitikk er instrumentell (Centrum för kulturpolitisk forskning, Högskolan i Borås/Göteborgs universitet, Sverige, 2008). I artikkelen argumenterer Vestheim for det finnes bare kulturpolitikk med ulike instrumentelle motiv og at noe annet ville være ulogisk. Det kan dreie seg om økonomisk instrumentalitet, sosial instrumentalitet eller politisk mobiliserende instrumentalitet. Støtte til den «gode» kunsten på grunn av kunstens «indre verdi» blir i en politisk sammenheng estetisk og dannende instrumentalitet. 2. Løten kommune mener visjonen antyder en sosial rangordning og stiller spørsmålstegn ved om man er mindre klok om man ikke deltar i kulturlivet. Åmot kommune mener visjonen snakker ned fylkets nåværende status. Språkrådets bokmålsordbok gir tre definisjoner av klok: 1. - forstandig, klartenkt, 2. lærd, kunnskapsrik, 3. normal, vettug. Bruken av ordet i visjonen henspiller på de to første definisjonene. Klok er valgt i visjonen for blant annet å beskrive hva kunstinntrykk og kulturell erfaring kan bidra til gjennom erkjennelse og innsikt. Begge deler er verdifullt for den enkelte og for samfunnet. Det er krevende å finne ett ord som er enkelt og i daglig bruk, og som samtidig dekker det en ønsker å beskrive. Klokere er en gradbøying av adjektivet klok i komparativ og betyr mer av egenskapen klok. Det å ønske utvikling betyr ikke å snakke ned nåværende status. Det finnes selvfølgelig flere måter å bli klok på med eller uten kultur.

60 Visjonen peker på faktorer som er svært motiverende for mange av aktørene på kulturfeltet. Det er ikke naturlig for kulturfeltet å stenge seg inne i et trangt sektorbegrep. Brukerperspektivet at det handler om innbyggerne i Hedmark er viktig for kulturområdet. Hovedmål - Flere innbyggere i Hedmark engasjert i kulturlivet Her er det en innvending: 1. Hedmark fylkes flerkulturelle råd mener at hovedmålet bør være at alle innbyggere blir inkludert i kulturlivet i fylket. Dette er også intensjonen med hovedmålet slik det er utformet. Det er lagt vekt på en lite stigmatiserende formulering. Vurderinger Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune skal være et overordnet politisk styringsdokument. Kulturstrategien skal gi fylkeskommunens arbeid på kulturfeltet tydelig retning. Fylkesrådet har i denne strategien valgt å innlemme alle av kulturfeltets fagområder for bedre å kunne samordne innsatsen. Disse er fysisk aktivitet inkludert idrett- og friluftsliv, bibliotek, kulturarv, billedkunst/kunsthåndverk, scenekunst, dans, musikk, film og andre digitale opplevelser. Fylkesrådet er opptatt av at kulturstrategien skal bidra til en mer effektiv og målrettet bruk av økonomiske og personalmessige ressurser. Strategiens fem veivalg som blant annet samarbeid om søknader, etablering av møteplasser / nettverk og større fokus på tverrfaglig samarbeid, muliggjør dette. Fylkesrådet understreker at det økte fokuset på tverrfaglig samarbeid også betyr et forsterket samarbeid mellom de ulike fagenhetene i fylkeskommunen. Fylkesrådet vil videre framheve Prioriteringene på tvers som interessante. Der hvor aktører fra ulike miljøer og fagområder deltar, ligger også et potensiale for innovative og verdiskapende prosjekter, som kommer større deler av samfunnet til nytte. Spesielt gjelder dette de muligheter som ligger innenfor digitalisering. Men også kunstner- og kulturmiljøer spiller en viktig rolle i utviklingen av lokalsamfunn. Kunstnerne med sin høye kompetanse bidrar ofte inn i kulturskoler, skoleverk og i det frivillige organisasjonslivet ved siden av sitt virke som kunstnere. De bidrar ofte til at det tenkes og skapes nytt i lokalmiljøene. Fylkesrådet vurderer kulturstrategiens fire delmål som gode i sett i lys av visjonen og hovedmålet, som er å få Flere innbyggere i Hedmark engasjert i kulturlivet. Det første delmålet God kulturell infrastruktur viser til bibliotek, idretts- og nærmiljøanlegg, friluftslivstiltak og kulturarenaer. Til den infrastrukturen hører også kulturopplevelser og de som tilrettelegger for slik aktivitet. Disse er alle et viktig fundament for deltakelse og opplevelser. Det andre delmålet handler om at alle innbyggerne i Hedmark skal sikres et tilbud om profesjonell kunst og kultur. I et fylke med store geografiske avstander, forutsetter det et mangfold av gode tilbud spredt i de fire regionene. De eksisterende kulturinstitusjonene, samt festivaler og andre kulturarrangement som for eksempel Ungdommens kulturmønstring, vil her spille en viktig rolle.

61 Fylkesrådet mener videre at delmål tre Fysisk aktivitetsglede hele livet, er viktig i et folkehelseperspektiv. Å senke terskelen for deltakelse, vil være avgjørende for å få flere med i kulturlivet. Delmål fire Attraktive bibliotek med fokus på gode møteplasser, leseglede, opplevelser og læring, har en viktig rolle som integreringsarena i lokalmiljøene. Økt fokus på digital utvikling og aktiv formidling vil være viktig for å skape leseglede, men også for å nå nye målgrupper. Fylkesrådet er av den oppfatning at kulturstrategien er et godt utgangspunkt for utarbeidelse av handlingsplaner for de ulike fagområdene. Det er først og fremst disse som vil gi en konkret oversikt over hvilke tiltak og arbeidsmetoder som skal prioriteres i arbeidet med å realisere strategiens målsettinger. Fylkesrådet har vektlagt bred involvering i prosessen med utarbeidelse av strategien. Foruten innspillseminar, ble strategien presentert for en rekke ulike aktører før høringsfristen var ute. Fylkesrådet er derfor fornøyd med de 21 høringsinnspillene. Det viser stor interesse for fylkeskommunen kultursatsing. Fylkesrådet har tatt hensyn til flere av innspillene i utarbeidelse av strategien. Flere av innspillene er samtidig nyttige i arbeidet med utarbeidelse av de kommende handlingsplanene. Fylkesrådet ser i forbindelse med sammenslåingen av Hedmark og Oppland fylkeskommuner i 2020 at varigheten av kulturstrategien må tilpasses denne reformen. En oppdatert kulturstrategi som er godt forankret i kulturmiljøene Hedmark, vil være viktig i drøftingen av felles innsatsområder på kulturfeltet fra 2020.

62 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 216/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/7282 Tittel: Saksprotokoll - Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar forslaget til Kulturstrategi for Hedmark fylkeskommune Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

63 Saknr. 17/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Forlengelse av gjeldende Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) for perioden Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar å forlenge Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) ut Vedlegg: - Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) - Gjeldende Handlingsprogram 2017 (18) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

64 Saksutredning Forlengelse av gjeldende Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) for perioden Innledning og bakgrunn Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) er oppført i Regional planstrategi som en av flere regionale planer som skal tillegges særlig vekt innenfor hovedsatsingsområdene i kommende periode. Planen ble rullert våren 2014 med virkeområde ut Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark har diskutert en eventuell forlengelse av planen, men har kommet til at en mener dette ikke er hverken nødvendig eller hensiktsmessig på nåværende tidspunkt. Kunnskapsgrunnlaget / fundamentet synes ikke å ha endret seg vesentlig og målsetningene kan og bør videreføres. Det er vanlig at en regional plan har levetid på år. Plan for Opplevelsesnæringen har hatt 5 års levetid, noe som dermed må kunne ansees som en relativt kort periode. Dette understrekes også av at de to fylkeskommunene i innlandet vil være sammenslått fra Partnerskapet ønsker dermed at den gjeldende planen forlenges ut Saksopplysninger fakta Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark Planen ble første gang vedtatt av fylkestinget i møte , FT-sak 55/11 og siden rullert våren 2014 (fylkestingssak 22/14). Planen peker på utfordringer av overordnet karakter, og gir langsiktige rammer og strategier for utviklingen innen opplevelsesnæringene i Hedmark. Det overordnede målet for den regionale planen er Økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark gjennom delmålene; bærekraftig utvikling, attraktive og synlige opplevelser og økonomisk robuste næringsaktører. Årlig handlingsprogram (med to-årig intensjon) - Sammen med den regionale planen utgjør handlingsprogrammet hovedverktøyet for utviklingen innen opplevelsesnæringene i fylket. Intensjonen er å synliggjøre og gi prioritering til de viktigste fellestiltakene. Gjennom arbeidet med handlingsprogrammet blir ulike innspill, blant annet fra partnerskapet, øvrige samarbeidspartnere og innspill etter dialogmøter i alle fire regioner, vurdert. Arbeidet med rullering av Handlingsprogrammet for 2018 (19) pågår nå. Stortingsmeldingen «Opplev Norge - unikt og eventyrlig» - Stortingsmeldingen «Opplev Norge - unikt og eventyrlig» har fokus på en bærekraftig utvikling, dvs. en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å

65 redusere mulighetene til kommende generasjoner for å møte sine behov. Sentrale temaer er å jobbe med å samordne reisemålsutviklingen og ikke minst utvide sesongen. Sistnevnte er svært relevant for vårt reiseliv. Finansiering av fellesgoder er et viktig tema. Kunnskap og kompetanse, særlig digitalkompetanse, nevnes som viktige konkurransefaktorer. I stortingsmeldingen belyses tiltak for økt samarbeid mellom kultur og reiseliv og fokus på ferdsel i naturen. Dette er i tråd med målsettingen i den regionale planen for Hedmark. Videre belyser Reiselivsmeldingen lavere skattetrykk og forenklinger for bransjen generelt. Verdiskaping - Det er et delmål i Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark å legge til rette for økonomisk robusthet/lønnsomhet i opplevelsesnæringene. Menon Economics har gjort en verdiskapingsanalyse basert på tall fra 2015 som viser at opplevelsesnæringene bidro med millioner kroner i lokal verdiskaping i Hedmark. Dette utgjør cirka 2,6 prosent av den totale verdiskapingen fra næringslivet. I tallene inngår aktiviteter/kultur, bespisning og overnatting for ferie/fritidsreiser, yrkesreiser, kurs/konferanse og lokalbefolkningen. Verdiskaping beregnes som bedriftens omsetning fratrukket kjøpte varer og tjenester. Verdiskaping gir et godt bilde på den samfunnsmessige avkastning av næringsvirksomheten. Det skyldes at verdiskaping fanger opp avlønning til de ansatte, kommunene og staten gjennom inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt, kreditorene gjennom renter på lån, og til slutt eierne gjennom overskudd etter skatt. Gjestedøgn - Hedmark har hatt hele 23 % vekst i overnattinger i perioden I alt hadde Hedmark overnattinger i 2016 (ca. 1,02 mill. nordmenn og ca utlendinger). Tall for 2017 viser ytterligere positiv vekst. Partnerskap for opplevelsesnæringene - Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark er først og fremst en samarbeidsarena for koordinering av virkemiddelapparat, regional stat og regionråd som jobber med utvikling av opplevelsesnæringene i Hedmark. Partnerskapet ledes av Hedmark fylkeskommune. Partnerskapet består i tillegg til fylkeskommunen av Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Hedmark, NHO Innlandet og Statens vegvesen, samt en representant for hver av de fire regionrådene i Hedmark. Partnerskapet er ikke et regionspesifikt organ, men dekker hele fylket. Kommunene er representert gjennom regionrådene. Næringen er på overordnet nivå representert gjennom NHO Innlandet og regionrådene. Interesseorganisasjonen Virke og destinasjonsselskaper og/eller representanter fra næringen kan inviteres til partnerskapets møter som observatører med talerett.

66 Vurderinger Hensikten med den regionale planen er bedre samarbeid om utvikling av opplevelsesnæringene i hele Hedmark. Fylkesrådets oppfatning er at planen har fungert og fungerer. Den har ikke minst brakt de nødvendige aktørene sammen. Planens målsetting er i tråd med visjonen om å lede an i det grønne skiftet. Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark er oppført i Regional planstrategi som en av flere regionale planer som skal tillegges særlig vekt innenfor hovedsatsingsområdene i kommende periode, (pkt. 5. side 22). Samarbeid med andre fylker vil være avgjørende for å få til vekst og utvikling. Turisten reiser primært til en opplevelse og de er ikke opptatt av fylkesgrenser. Mange av tiltakene som belyses i Stortingsmelding «Opplev Norge - unikt og eventyrlig» er sammenfallende med de prioriterte innsatsområdene i Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. Hedmark fylkeskommune med samarbeidende aktører er midt i en omfattende prosess med gjennomføring og rullering av handlingsprogram til den regionale planen. Det årlige arbeidet med handlingsprogrammet er tidkrevende, men helt nødvendig for å oppnå gode resultater og bidra til å nå målene i den regionale planen. En ser at tiltak som er foreslått er relevante og viktige som virkemiddel til å støtte opp under utviklingen av opplevelsesnæringen i Hedmark. Bærekraft når det gjelder natur, kultur og økonomi vektlegges i alle satsinger. Tiltak som har overføringsverdi blir prioritert og det samme gjelder tiltak for økt universell utforming og prosjekter som har en helhetlig plan for bruk av lokalmat som del av opplevelsen. Fokus på det internasjonale markedet er viktig for å få til utvikling og vekst i reiselivet, og Hedmark samarbeider tett med Oppland og andre fylker på Østlandet om å ta markedsandeler. Partnerskapet for opplevelsesnæringene i Hedmark mener planen fungerer godt og bør forlenges med to år. Målsetningene og kunnskapsgrunnlaget for planen har ikke endret seg vesentlig. Dette er også riktig og hensiktsmessig med tanke på den kommende regionreformen og sammenslåingen med Oppland. Oppland fylkeskommune jobber med sitt eget planverk på reiseliv og et forslag skal opp til fylkesutvalget i Oppland i januar Det er dermed naturlig at planen utvides til å gjelde inntil en samordning med Oppland sitt planverk kan finne sted. Konklusjon Fylkesrådet vurderer det som hensiktsmessig å forlenge Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) ut Fylkesrådet vektlegger at også partnerskapet for opplevelsesnæringene i Hedmark ser det som formålstjenlig å forlenge planen. Dette er særlig naturlig sett i sammenheng med pågående prosesser med den kommende regionreformen og sammenslåingen med Oppland.

67

68 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 214/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/7428 Tittel: Saksprotokoll - Forlengelse av gjeldende Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) for perioden Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar å forlenge Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark ( ) ut Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

69 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kjell Børresen Innspill jordbruksforhandlingene 2018 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark. Det bør føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Vedlegg: - Innspill fra Hedmark Bondelag Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

70 Saksutredning Innspill jordbruksforhandlingene 2018 Sammendrag Hedmark fylkeskommune avgir uttalelse og innspill til jordbruksforhandlingene På nasjonalt nivå er det enighet om målsettingen med høyest mulig selvforsyning av mat og renest mulig mat. Landbruket i Hedmark utgjør en vesentlig del av det totale nasjonale bildet. Jordbruket i Hedmark er dermed avgjørende viktig for at nasjonale mål skal nås. Landbruk er en svært sentral næring i fylket og fundamentert på de rike ressursene som finnes her. Vi har næring og verdiskaping i hele verdikjeden; både primærnæring og videreforedling. Frist for innspill til jordbruksforhandlingene 2018 er 1. februar Fylkestinget ønsker å drøfte og fatte vedtak om innspill til forhandlingene i desember Det har også vært gjennomført en drøfting i Landbruksforum 25. oktober Bondelaget og Bonde- og småbrukerlaget har gitt sine innspill. Innledning og bakgrunn Jordbruksforhandlingene omhandler viktige beslutninger for bondens inntektsgrunnlag. Hedmark fylkeskommune mener bøndenes evne til å drive et lønnsomt jordbruk er en forutsetning for at målsettingene for norsk landbruk og matproduksjon skal oppnås. Hedmark er landets største jordbruksfylke og har: 11 prosent av landets produktive jordbruksareal og 12 prosent av landets fulldyrka areal. 38 prosent av potetproduksjonen. 18 prosent av kornarealet. 20 prosent av slaktekyllingproduksjonen. 10 prosent av landets økologiske areal. Hedmark har ca. 1 million dekar jordbruksareal i produksjon. Det utgjør 11 prosent av landets totale jordbruksareal. Rapporten om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark viste at landbruket og landbruksbasert industri, både jord og skog, gir grunnlag for arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5,7 milliarder kroner i Hedmark. Rapporten er utarbeidet av Østlandsforskning på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune og utgitt i Hele 15 prosent av sysselsettingen og ni prosent av verdiskapingen i fylket er landbruksbasert. Landbruket står for over 20 prosent av sysselsettingen i flere kommuner i Nord- Østerdal. Medregnet industrien står næringen for over 20 prosent av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Jordbruket i Hedmark sikrer matproduksjon og utgjør et sentralt område for næringsutvikling. Primærlandbruket står for en samlet verdiskaping på 2,9 milliarder kroner årlig (bruttoprodukt),

71 herav 1,8 milliarder kroner i jordbruket. Melkeproduksjon på storfe er driftsformen med størst verdiskaping. Selv om dette er tall fra 2014, viser det tydelig hvor stor betydning jordbruket har for Hedmark. I jordbruksforhandlingene diskuteres det hvor stor andel av bøndenes inntekt som skal dekkes via markedet gjennom salg av varer, og hvor stor andel som skal dekkes over statsbudsjettet. Denne balansen mellom statsbudsjettet og marked er et politisk spørsmål og en viktig debatt. Hedmark fylkeskommune legger vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Forutsigbarhet er særdeles viktig for rekruttering til næringa. Hedmark fylkeskommune har befolkningsøkning som en overordnet målsetting for sitt arbeid. Rekruttering til jordbruk og skogbruk er et av mange innsatsområder som er avgjørende for utviklinga i Hedmark fylke. Generelt sett er utvikling av et bærekraftig landbruk av avgjørende betydning for videre utvikling av fylket. Landbruket er en sentral del av næringsstrukturen, og ressursgrunnlaget og mulighetene som ligger i fylket gir et utviklingspotensial inn i framtida. Dette relaterer seg både til nærings- og arbeidsplassutvikling, matproduksjon og miljø/klimaproblematikk. Det er med andre ord hensiktsmessig både lokalt, regionalt og nasjonalt med en utvikling som baserer seg på lokale og regionale ressurser og fortrinn. Bioøkonomi og det grønne skiftet er en viktig sak for Hedmark og Innlandet. Det er tydelig hvilken sentral rolle dette ressursrike området vil ha inn i det grønne skiftet. Her er det store ressurser innen skogbruk, jordbruk, avlsorganisasjoner, biobasert kunnskap og håndtering av restressurser. Som et ledd i denne prosessen har Hedmark og Oppland fylkeskommuner utarbeidet felles Bioøkonomistrategi for Innlandet Prosjektet er delt i to; selve strategien som er ferdigstilt, mens implementeringen av strategien som foregår fram til og med Vurderinger Hedmark fylkeskommune støtter det nasjonale overordnede målet om økt norsk matproduksjon på norske ressurser i takt med befolkningsveksten. For å nå målsettingen er det viktig at bøndenes inntekter øker slik at produksjon, rekruttering og investeringsevne sikres. Gjennom å styrke norsk kornproduksjon og stimulere den norske grøntproduksjonen hindres nedgang i jordbruksarealer og beredskapen styrkes. Melkeproduksjonen må gjøres mer bærekraftig når det gjelder ytelsesutvikling, kraftfôrforbruk og norskandel i kraftfôret. Soya og andre elementer til kraftfôret må erstattes med ressurser vi selv framstiller. Storfekjøttproduksjon skal fortsatt ha en balansert vekst både i kombinasjon med mjølkeproduksjon og ammekuproduksjon. Politikk og virkemidler må imidlertid støtte opp om målsettingen. Viktige elementer for å nå målene vil være: Landbruk over hele landet, også i alle deler av Hedmark. Det gir best utnyttelse av den nasjonale arealressursen, som er grunnlaget for all produksjon. En variert bruksstruktur som er tilpasset landets topografi og rammer for næringa, herunder ta vare på små og mellomstore bruk.

72 Beholde kanaliseringspolitikken og intensjonene i den for å sikre en størst og best mulig utnyttelse av arealressursene inkludert beiteressursene. Landbruket må regnes som en del av klimaløsningen. Opprettholde et sterkt importvern. Hedmark fylkeskommune mener det er viktig å benytte grasressursen i dalførene og kornressursen på flatbygdene til matproduksjon. Slik kan vi benytte hele Hedmark til matproduksjon og sikre en variert bruksstruktur. Konkret innebærer dette at jordbruket i Nord-Østerdal, fylkets største melkeregion, fortsatt benyttes til melkeproduksjon og annen beitebruk. Den høyproduktive jorda på Hedmarken må derimot primært benyttes til korn. Da får vi både korn og melk. Det gir mer mat enn om melkeproduksjonen i hovedsak ble lagt til de høyproduktive områdene i lavlandet. Det konkrete innspillet som oversendes departementet ligger i det følgende: Innspill fra Hedmark fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2018: Hedmark fylkeskommune er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Økt ressursutnyttelse vil skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon og i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Hedmark og distrikts-norge. Hedmark og Opplands satsing på bioøkonomi er betydelig, og en viktig del av landets satsing på det grønne skiftet. Dette arbeidet vil i neste omgang få stor betydning for landbruket og bør få en klar profil i jordbruksforhandlingene. Det haster med å redusere importen av soya og andre elementer til kraftfor, og erstatte dette med ressurser vi selv framstiller. Hedmark fylkeskommune er opptatt av at en rettmessig del av investeringsmidlene kommer næringa i fylket til gode. I dag får Hedmark kun åtte prosent av de bygdeutviklingsmidlene som tildeles til tradisjonelt jord- og hagebruk. Dette medfører at Hedmark i større grad enn mange andre fylker må sette begrensninger på hvor stor prosentvis støtte som kan gis, og hvilke produksjoner som kan få støtte. De statlige overføringer er i dag på et beskjedent nivå, både sett i forhold til andre næringer nasjonalt, og hvordan landbruket blir subsidiert internasjonalt. Jordbruket har effektivisert sin drift betydelig de siste årene, og fylkeskommunen kjenner godt til næringens situasjon hvor yrkesutøverne stadig endrer egen drift i retning av å bli mer effektive og lønnsomme. For å nå målsettingen om økt matproduksjon må inntektene økes og kostnadsnivået reduseres gjennom ulike tiltak.

73 Hedmark er uten tvil det fylket som har de største rovdyrbelastningene med alle de store rovdyrene. Det er bare 33 prosent av beiteressursene som blir benyttet. Det gås glipp av store verdier og blir påført unødvendig tap som ikke kompenseres. Innenfor rovdyrsona har antall sau blitt redusert med ca. 65 prosent siden Svært få har fått omstillingsmidler. Det er nødvendig at overføringene til omstilling og forebyggende tiltak økes kraftig. Erstatningsutbetalingene må framover i større grad samsvare med de faktiske tap som saueeiere har. Hedmark fylkeskommune ser at endringer og tilpasninger kan være nødvendig for å skape en mer robust og lønnsom næring. Det er viktig med mangfold i landbruket og at landbrukspolitikken ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Innovasjon, utvikling og kompetansebygging er en del av hele landbruket, og har allerede stort fokus i næringa. Matsikkerhet og høyest mulig sjølforsyning krever en bevisst og restriktiv holdning til jordvern og bortfall av jordbruksarealer. Hedmark har en aktiv Jordvernallianse som forener de ulike interesser og dermed sikrer helheten i holdninger og utfordringer. Dette arbeidet må også prioriteres sentralt slik at matproduksjon i Norge skjer på en miljømessig bærekraftig måte. Det bør vurderes behov for en lovendring som krever at utbygger må erstatte all dyrka jord som omdisponeres med nydyrking. Hedmark fylkeskommune vil spesielt presisere betydningen av satsing på rekruttering og kompetanse for opprettholdelse og utvikling av landbruket. Gode utdanningstilbud på ulike nivåer av lengre eller kortere varighet og gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å sikre attraktivitet og god rekruttering til både næringa og fylket. Jordbruksforhandlingene må være preget av åpen dialog og debatt og bidra til løsninger på framtidige utfordringer. Partene i jordbruksforhandlingene bør opprette et utvalg med mandat å legge fram konkrete tiltak for å få ned jordbrukets klimagassutslipp. Hedmark fylkeskommune vil understreke betydningen av dialog med de berørte parter. Begge parter i oppgjøret har ansvar for at jordbruksforhandlingene fornyes og utvikles, men fortsatt innenfor rammer som styrker matproduksjon og matforedling. Hedmark fylkeskommunes uttalelse oppsummeres i følgende punkter: Hedmark fylkeskommune ber om: En forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen, og herunder jordbruket trygghet for sine investeringer. Dette forutsetter et effektivt og sterkt tollvern, og en styrking av korn- og kraftforpolitikken. Økt matproduksjon gjennom bedre utnyttelse av våre egne ressurser, herunder utmarksressursene. Økt satsing på kornproduksjon og grovforbasert kjøttproduksjon uten kraftfôr. Et sterkt og restriktivt jordvern med en nasjonal jordvernplan. Vernet av matjord er svært viktig, og landet har ingen matjord å miste i en økt matproduksjon.

74 En endring av Lov om jord, 9, andre ledd: Utbygger må erstatte all dyrket jord som omdisponeres med nydyrking. En jordbruksavtale som stimulerer til produktutvikling og nyskapning innenfor lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer, samtidig som volumproduksjonen ivaretas. At det legges til rette for økt rekruttering i jordbruket gjennom gode utdanningstilbud, velferdsordninger og inntektsøkning. En videreføring av Rekruttering- og kompetansemidlene til fylkeskommunene. At inntektsgapet mellom landbruksnæringen og andre yrkesgrupper reduseres. At arbeidet med stadig bedre målretting av økonomiske tilskudd til landbruket videreføres. Det samme gjelder arbeidet med å redusere byråkratiet rundt tilskuddsordningene. En erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, herunder jordbruket. Styrket forskning og utvikling i jordbruket. Det må stimuleres til produksjonsfremmende tiltak som nydyrking, grøfting, FoU, investeringsmidler og skattefradrag ved investeringer. Fokus på bioøkonomi og det grønne skiftet. Hedmark og Innlandet med alle aktuelle ressurser innen skogbruk, jordbruk, husdyravl og restressursbehandling skal ha en betydelig rolle i framtidas Norge der bioøkonomien står sentralt. Styrking av rollene med desentralisert ansvar og myndighet til fylkeskommunene og kommunene på landbruksområdet. Landbrukssektoren, og dermed også jordbruket, må bli mer synlig og integrert i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid. En erkjennelse av at RÅK-industrien er spesielt konkurranseutsatt industri som er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse. Opprettholdelse av en struktur som sørger for at hele landet tas i bruk, noe som er viktig for å nå målet om økt selvforsyning. Utvidelse av omsetningsregioner vil kunne føre til en sentralisering av melkeproduksjon og fortrenging av kornproduksjon på de mest produktive arealene. Landbrukssamvirket med sin mottaks- og leveringsplikt har, med oppgaven som markedsregulator, en svært viktig posisjon som må videreføres. En landbrukspolitikk som tar kampen for matvaresikkerhet og en matproduksjon som fremmer dyrevelferd og forbrukerhelse. Hedmark er en rovviltregion med ansvar for alle de fire store rovdyrartene og et betydelig antall kongeørn. Det skal være plass for bruk av utmarksbeite til både bufe og landets sørligste samiske reindrift. Intensjonen i Stortingets rovviltforlik må derfor følges opp av myndigheter med forvaltningsansvar. Matproduksjon basert på utmarksbeite er betydeligog må styrkes for å nå Stortingets målsetting om økt matproduksjon.

75 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 215/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/7248 Tittel: Saksprotokoll - Innspill Jordbruksforhandlingene 2018 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark. Det bør føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

76 Saknr. 17/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Det er sterkt beklagelig at det nå legges opp til statlig overstyring og «avpolitisering» av vannforvaltningen. Vannressursene er våre felles ressurser og forvaltningen av disse bør ikke defineres som et rent sektoransvar. Dagens organisering sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Dette er avgjørende for å oppnå vannforskriftens mål. 2. En frakopling av vannforvaltningsarbeidet fra plan- og bygningsloven er uheldig. Plan- og bygningsloven er et godt egnet, felles redskap som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn for samfunnets samlede behov. Planprosessene er demokratiske, og sikrer at alle berørte parter deltar aktivt både i planfase og planoppfølging. 3. Forskriftsendringen utfordrer Stortingets intensjon om at regionreformen skal styrke regionenes samfunnsutviklerrolle. Det er uheldig at endringer i vannforvaltningsarbeidet foreslås før regjeringens ekspertutvalg får gjort sine vurderinger av nye oppgaver til regionene. 4. Hedmark fylkeskommune kan ikke se effektiviseringsgevinsten av høringsforslaget. Det kan virke som den vesentligste endringen er å fjerne den politiske dimensjonen lokalt og regionalt. Dette er uheldig i en demokratisk kontekst. 5. En del av begrunnelsen for endring i vannforskriften er at det i de neste planperiodene kun skal foretas mindre endringer av eksisterende planer. Erfaring fra rollen som planmyndighet tilsier at det er et relativt stort etterslep på både kunnskapsinnhenting, overvåking og forankring av tiltak. Hedmark fylkeskommune er bekymret for at det nå legges opp til et for lavt ambisjonsnivå når det kommer til måloppnåelse for våre vannressurser. 6. Det vil svekke arbeidet at det ikke lenger skal være en lovfestet samordningsarena regionalt (vannregionutvalg). Ved å fjerne denne felles samordningsarenaen er det en risiko for at vannforvaltningsarbeidet blir mer sektorisert og fragmentert, mens målet er helhetlige sektorovergripende planer. 7. Det er uheldig at plan- og bygningslovens hjemmel om at statlige etater og kommunene har rett og plikt til å delta i planleggingen bortfaller. Selv om det legges opp til å videreføre

77 dette prinsippet i vannforskriften er det uklart hvilken juridisk virkning en plan hjemlet i naturmangfoldloven vil ha. Dette kan medføre risiko for at både kommuner og sektormyndigheter i større grad vil distansere seg fra aktiv deltakelse. Hedmark fylkeskommune er bekymret for at mindre delaktighet og eierskap til vannforvaltningsplanene kan føre til dårligere oppnåelse av vannforskriftens mål. 8. Arbeidet i vannområdene har etablert velfungerende samarbeidsformer som er viktige å videreføre. For å sikre fortsatt lokal forankring i vannområder må staten gå inn med økt og forutsigbar finansiering av vannområdenes drift. Det er brukt mye tid og ressurser på å bygge opp kunnskap og kompetanse lokalt og det er vesentlig for det videre arbeidet at denne kompetansen beholdes. 9. Dersom vannforskriften skal endres må den inneholde en overgangsbestemmelse som blant annet klargjør hvilken virkning de vedtatte vannforvaltningsplanene vil ha ved evt. ikrafttredelse av ny forskrift 1. juli Vedlegg: - Høringsnotat - forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

78 Saksutredning Høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt på høring forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven, i brev datert Det foreslås: at vannforvaltningsplanene ikke lenger skal vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. En slik frakopling fra plan- og bygningsloven medfører at de fylkeskommunene som i dag er vannregionmyndigheter ikke lenger skal ha noen formell rolle i arbeidet. at utvalgte fylkesmenn får ansvaret for å koordinere det forberedende regionale arbeidet, mens Miljødirektoratet i samråd med øvrige berørte direktorater utarbeider og sørger for høring av oppdaterte vannforvaltningsplaner, og oversender tilrådning til Klima- og miljødepartementet. at naturmangfoldloven erstatter plan- og bygningsloven som en av de tre hjemmelslovene for vannforskriften. enkelte justeringer for å bringe vannforskriften mer i samsvar med vanndirektivet. Lov- og forskriftsendringene er foreslått å tre i kraft fra Høringsfristen er Saksopplysninger fakta EUs rammedirektiv for vann ble vedtatt i 2000, og innført i norsk lovgivning gjennom vannforskriften i Formålet med vannforskriften er å sikre godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene. Vannforvaltningen skal være helhetlig og nedbørsfeltbasert, på tvers av geografiske og administrative grenser. Norge er inndelt i 11 vannregioner, og siden 2010 har en fylkeskommune i hver vannregion hvert utpekt som «vannregionmyndighet». Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet i vannregion Glomma. Vannregion Glomma er videre inndelt i 12 vannområder. Det meste av arealet i Hedmark tilhører vannregion Glomma. Hedmark fylkeskommune har en formell rolle i arbeidet som sektormyndighet, og som samarbeidspartner til vannregionmyndigheten i planarbeidet. Fylkeskommunene skal også følge opp sine tilhørende vannområder, for vår del vannområdene Glomma og Grensevassdragene. Vannforskriftsarbeidet følger seksårssykluser, og forrige planperiode var i Regionale vannforvaltningsplaner for alle vannregionene ble vedtatt i fylkestingene i 2015 og godkjent av Klima- og miljødepartementet i Vi er nå inne i planperiode , der gjeldende planer skal følges opp og gjennomføres samtidig som ferdig rullerte og oppdaterte planer skal foreligge i Forslaget til endringer i vannforskriften

79 KLD skriver i høringsdokumentet at departementenes forslag til endringer først og fremst er begrunnet i erfaringene fra arbeidet med gjeldende planer. Utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven, med utvalgte fylkeskommuner som vannregionmyndigheter, var omfattende, omstendelige og ressurskrevende. For neste planperiode skal det bare skje en revurdering og oppdatering av de vedtatte planene. Dette tilsier en mindre omfattende prosess enn for utarbeidelsen av de første planene. Departementene mener at gjeldende vannforvaltningsplaner best kan forenkles ved at planene ikke lenger vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Departementene viser til at det i retningslinjene for oppgavefordeling i Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver slås fast at staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger, og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning. Departementene mener at arbeidet etter vannforskriften er et eksempel på en slik oppgave. De viser blant annet til at vannforvaltningsplanene utgjør Norges oppfølging av et EU-direktiv, og at oppnåelse av vannmiljømålene kan få stor betydning for viktige nasjonale interesser som vannkraft, landbruk, drikkevann, miljø, mv. Ved departementenes vurdering av ny organisering har de kommet frem til at fylkesmennene er best egnet til å lede det regionale arbeidet og koordinere innspill til endringer fra lokale og regionale aktører. Videre mener de at departementene er best egnet til å vurdere lokale og regionale endringsforslag i et nasjonalt perspektiv. I utarbeidelsen av forslaget til endringer i gjeldende planer og tiltaksprogram bør det enkelte direktorat ha et særlig ansvar for å vurdere behovet for endring av miljømål og behov for unntak som angår eget ansvarsområde. Departementene forventer at de foreslåtte endringene vil gi en betydelig reduksjon i økonomiske og administrative konsekvenser. Vurderinger Forrige planperiode er fulgt av en rekke evalueringer og undersøkelser. Riksrevisjonen har undersøkt KLDs arbeid med å sikre godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene. Norsk institutt for byog regionforskning (NIBR) har levert rapporten «Sammen om vannet? Erfaringer fra vannforvaltningen etter EUs vanndirektiv». Norsk institutt for naturforskning (NINA) har levert rapporten «Vannforvaltningsplaner i Norge - opp som en løve, ned som en skinnfell? En dokumentanalyse av planprosessen i regulerte vassdrag som følge av regjeringens godkjenninger i 2016». Menon Economics har på oppdrag fra KS undersøkt kommunesektorens kostnader med vannforskriften. Det ser ikke ut til at departementene har lagt resultatene fra noen av disse evalueringene til grunn for sitt forslag til endringer i vannforskriften, noe som er underlig. KLD skriver i sitt forventningsbrev til fylkeskommunene for 2018, datert , at regjeringen er avhengig av at miljøpolitikken inngår i andre sektorers prioriteringer for å nå nasjonale mål, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og at ulike sektorers miljøpåvirkning ses i sammenheng. Videre skriver KLD at som ansvarlig for regional planlegging etter plan- og bygningsloven, og den viktigste utviklingsaktøren regionalt, har fylkeskommunen en sentral rolle i å veie ulike interesser mot hverandre innenfor rammen av den nasjonale arealpolitikken, hvor sikring av friluftsområder, helhetlig vannforvaltning og ivaretakelse av vassdrags- og kystnatur er viktige elementer. Fra lokal og regional forankring til statlig styring

80 Kommunene har en nøkkelrolle i vannforvaltningen og i arbeidet etter vannforskriften, siden kommunene er nærmest både vannet og innbyggerne. Det har både politisk betydning og er i allmennhetens interesse at kommunenes engasjement og kunnskap om vann benyttes i vannforvaltningen. Kommunene har egne brukerinteresser knyttet til vann, og vannforskriften er et sentralt verktøy for kommunene i å nå egne brukermål for vannet. Kommunene er dessuten en sentral sektormyndighet med virkemidler innen viktige påvirkningsområder (avløp, landbruk, arealbruk). Kommunene er også vant til å forholde seg til regionale planprosesser og planer, og har fylkeskommunen som en naturlig medspiller og veileder i eget planarbeid. For å sikre god lokal forankring og måloppnåelse er det viktig at alle involveres. Vannområder er håndterlige nedbørsfelt som både kommuner, frivillige organisasjoner og innbyggere kjenner og kan identifisere seg med. Dagens organisering av vannforvaltningen sikrer en «bottom-up» forvaltning av arbeidet som Norge har fått internasjonal anerkjennelse for. Godt vannmiljø er et lokalt og regionalt politikkområde med betydning for en rekke samfunnsmål. Som regional planmyndighet og utviklingsaktør sikrer fylkeskommunen at godt vannmiljø står sentralt i valg av utviklingsstrategier og handlinger lokalt og regionalt. God og helhetlig forvaltning, som ivaretar de samlede samfunnsinteressene knyttet til vann, krever lokal og regional kunnskap og engasjement i det offentlige, i næringslivet og hos de frivillige. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) finner i sin følgeforskning av vannforvaltningsarbeidet at «den regionale arenaen er i stand til å gjøre avveiningene på en god måte og med en regional følsomhet som ikke det nasjonale nivået har. Mange gir derfor uttrykk for at vannforvaltningen styrker det regionale og lokale demokratiet.» Forslaget til endringer i vannforskriften innebærer statlig overstyring og avpolitisering av vannforvaltningen. Det foreslås at vannforvaltningsplanene med miljømål og tiltak skal utformes på direktoratsnivå, uten politisk medvirkning. Departementene kan instruere direktoratene, som igjen kan instruere fylkesmennene når det skal gjøres prioriteringer og avveininger mellom lokale/regionale og nasjonale interesser. I artikkel 13 i vanndirektivet sies det at beslutninger bør treffes så tett som mulig på de steder der vannet brukes eller påvirkes. Det bør derfor legges vekt på tilpasning til regionale og lokale forhold. Forslaget til endringer i vannforskriften kan ikke ses å ivareta dette. Forskriftsendringen utfordrer regionreformen Generelt innebærer fjerning av oppgaver fra fylkeskommunen en svekkelse av regionene. Intensjonen i Meld. St. 22 ( ) er å styrke regionenes samfunnsutviklerrolle. Stortinget forutsetter at regionreformen skal gi regionene et større ansvar for samfunnsutviklingen og at fylkesmannens ansvar knyttes til tilsyn, kontroll og beredskap. Det er uheldig at forslaget til endringer i vannforskriften foreslås før regjeringens ekspertutvalg får gjort sine vurderinger av nye oppgaver til regionene. Regionale planer etter plan- og bygningsloven De vedtatte vannforvaltningsplanene er utarbeidet som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Forslaget om å koble vannforvaltningsarbeidet fra plan- og bygningsloven er uheldig. Plan- og bygningsloven er et felles redskap som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Det

81 sikrer gode og helhetlige avveininger og prioriteringer om samfunnets samlede behov. Planprosessene er demokratiske, og sikrer at alle berørte parter deltar aktivt både i planfase og planoppfølging. Plan- og bygningslovens krav til deltagelse og medvirkning stadfester at statlige etater og kommunene både har rett og plikt til å delta i regionale planprosesser. Plan og bygningsloven sikrer også lokal deltagelse i planarbeidet. Ved å koble vannforskriften fra plan- og bygningsloven faller denne hjemmelen bort. Selv om det legges opp til å videreføre dette prinsippet i vannforskriften er det uklart hvilken juridisk virkning en plan hjemlet i naturmangfoldloven vil ha. Dette kan medføre risiko for at både kommuner og sektormyndigheter i større grad vil distansere seg fra aktiv deltakelse. Mindre delaktighet og eierskap til vannforvaltningsplanene kan føre til dårligere oppnåelse av vannforskriftens mål. Ønsket om en mindre omfattende prosess i neste planperiode Departementene viser til at utarbeidelsen av vannforvaltningsplanene etter plan- og bygningsloven var omfattende, omstendelige og ressurskrevende. Det tar tid å bygge opp en god organisering og samarbeidsprosesser som skal inkludere alle involverte. I vannregion Glomma er dette godt etablert og innarbeidet, og det innebærer en mindre ressurskrevende og mer effektiv prosess i neste planperiode. En omorganisering av arbeidet etter vannforskriften vil føre til at arbeidet må gås opp på nytt i neste planperiode. Nye strukturer og prosesser må innarbeides, noe som kan føre til forsinkelser og mindre effektivitet. Endringene kan også føre til usikkerhet som gjør at vi mister kompetanse og kontinuitet i arbeidet med vannforskriften. Departementene påpeker at det i neste planperiode bare skal skje en revurdering og oppdatering av vedtatte vannforvaltningsplaner, og at dette tilsier en mindre omfattende prosess enn for utarbeidelsen av de første planene. En rullering av en plan blir enklere enn utarbeidelsen av førstegenerasjons planer. Fylkeskommunene og etablerte samarbeidsnettverk kjenner planene og innholdet i dem godt. Det minst ressurskrevende vil være at nåværende organisering revurderer og oppdaterer vedtatte vannforvaltningsplaner. En viktig årsak til at vedtatte planer ble forsinket og ikke var fullstendige på alle områder var dels manglende oppfølging og rettledning i form av veiledere og sentrale føringer som kom svært sent i planarbeidet, og dels manglende deltakelse fra regionale, statlige myndigheter. Manglende nasjonale avklaringer mellom motstridende sektormål har også komplisert det regionale arbeidet. Riksrevisjonens undersøkelse av KLDs arbeid med vannforskriften viser til at dette har svekket regionale myndigheters mulighet til å planlegge de mest effektive tiltakene, og tiltak rettet mot de store påvirkningene. Det er vanskelig å se effektiviseringsgevinsten av endringsforslaget. I praksis foreslås det at mye av det lokale og regionale arbeidet i forrige planperiode flyttes opp i systemet til direktoratsnivå. Det kan virke som den vesentligste endringen er å fjerne den politiske dimensjonen lokalt og regionalt. Dette er uheldig i en demokratisk kontekst. Det er bekymringsfullt at det i de neste planperiodene bare skal gjøres mindre endringer av eksisterende planer. Erfaringen fra rollen som vannregionmyndighet tilsier at det er et relativt stort etterslep på både kunnskapsinnhenting, overvåking og forankring av tiltak. Vi frykter at det nå legges opp til et for lavt ambisjonsnivå når det kommer til måloppnåelse for våre vannressurser. Fylkesmannen som «regional vannkoordinator»

82 Departementene foreslår at fylkesmennene skal få ansvar for å koordinere det forberedende regionale arbeidet med å revurdere og oppdatere gjeldende planer. Fylkesmannen i Østfold var vannregionmyndighet for vannregion Glomma i pilotperioden, og gjorde en god jobb i denne rollen. Vi støtter derfor departementenes syn på at fylkesmannen har gode forutsetninger for å lede det forberedende arbeidet. Endringsforslaget gir imidlertid ikke fylkesmannen samme rolle som i pilotperioden. Dette forslaget innebærer i mye større grad enn tidligere en styring av fylkesmannens arbeid, og mindre frihet til å ta lokale og regionale hensyn i arbeidet. Fylkesmannen har heller ikke noen definert rolle som samfunnsutvikler, og har i langt mindre grad enn fylkeskommunen et bredt kontaktnett ut i kommunene. Fra helhetlig og sektorovergripende til fragmentert sektorstyring Da vannforskriften ble vedtatt fikk vi nye rammer for vannforvaltningen i Norge. Målsettingen var en helhetlig og nedbørsfeltbasert vannforvaltning, på tvers av administrative grenser. Vannforvaltningen skulle være samordnet og sektorovergripende, med fokus på medvirkning. De ulike interessegruppene og kommunene ville få økt mulighet til innflytelse slik det er i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Dette har det vært jobbet lenge med i vannregion Glomma, og vi har lykkes godt i dette arbeidet. Vi har fulgt opp føringer til innhold og prosess fra nasjonale myndigheter, samtidig som det har vært bred forankring og deltakelse i prosessen, både på lokalt og regionalt nivå. Det er enighet om de planene som er vedtatt. Med forslaget til endringer i vannforskriften endres målsettingen om helhetlige og sektorovergripende planer. Miljødirektoratet får ansvaret for å utarbeide og sende utkast til oppdaterte planer på høring. Det kan bli krevende å samordne fagdirektoratenes interesser, med stor risiko for at vannforvaltningsarbeidet blir mer fragmentert og sektorisert. I Meld. St. 22 ( ) fremsetter regjeringen at regional planlegging skal ta tak i sektoroverskridende utfordringer og oppgaver. Disse skal underlegges politisk avveining og prioritering. Vannressursene er vår felles ressurs og kan ikke defineres som et sektoransvar. Håndtering av en slik sentral utfordring krever innsats på tvers av sektorer og myndighetsnivåer. Dagens krav i vannforskriften til organisering og prosess foreslås fjernet, og kan tilpasses ønsker og behov i den enkelte vannregion. Fylkesmennene kan avgjøre om det er hensiktsmessig å inndele vannregionen i vannområder, og kan bestemme hvordan samarbeidet skal organiseres på lokalt nivå. Vannforvaltningsarbeidet vil svekkes ved at det ikke lenger skal være en lovfestet samordningsarena regionalt (vannregionutvalg). Dersom den regionale samordningen ikke finner sted, vil resultatet blir en enda mer sektorisert forvaltning. Dette på tross av at målet med arbeidet er helhetlig sektorovergripende forvaltning. Endringen kan gi mindre ambisiøse og forpliktende vannforvaltningsplaner. Det er også en fare for at lokale og regionale innspill om tiltak innen statlig sektors myndighetsområde ikke vil bli inkludert i planene, og redusere muligheten til å oppnå miljømålene. Forventning om en betydelig reduksjon i økonomiske og administrative konsekvenser Departementene forventer at innsparinger vil skje ved at direktoratene slipper å utarbeide veiledere, besparelser ved at planene ikke lenger skal vedtas i fylkestingene, og at det vil være en enklere godkjenningsprosess når planene er utarbeidet i et nasjonalt perspektiv av direktoratene. Det beskrives

83 at fylkesmennene og Miljødirektoratet vil få noe økte økonomiske og administrative kostnader, men at de økonomiske og administrative kostnadene for fylkeskommunene vil reduseres betydelig. En del av KLDs bevilgninger til vannforvaltning har gått til å finansiere forvaltningsaktiviteter på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. For fylkeskommunene vil endringsforslaget innebære at midlene til vannforvaltning bortfaller i sin helhet. Dette er naturlig når fylkeskommunene ikke lenger har en formell rolle i arbeidet. Det meste av den statlige bevilgningen til vannforvaltning i vannregion Glomma er de siste årene direkte overført til vannområdene i vannregionen. Alle vannområdene har ansatt en vannområdeleder i engasjement eller fast stilling. De fleste vannområdene er organisert som et interkommunalt samarbeid der både kommuner og fylkeskommuner bidrar til finansiering av driften av vannområdet (for vannområdene Glomma og Grensevassdragene er vannområdelederen ansatt i Hedmark fylkeskommune). Det statlige bidraget i dette spleiselaget er betydelig, og av stor betydning for driften av vannområdet. Det er usikkert om fylkeskommunene i vannregion Glomma, som i tillegg har avsatt egne midler til vannforvaltningsarbeidet, vil videreføre dette når fylkeskommunene ikke har noen formell rolle i arbeidet. For vannområdene betyr det at en stor del av de etablerte spleiselagene bortfaller. Det har vært pekt på fra flere hold at vannområdene er suksesskriteriet i Norges oppfølging av vannforskriften. For å sikre fortsatt lokal forankring i vannområder må staten gå inn med økt og forutsigbar finansiering av vannområdenes drift. Det er viktig at den kompetansen som er bygget opp innen vannforvaltning i lokale vannområder sikres i et langsiktig perspektiv. Det er brukt mye tid og ressurser på å bygge opp kunnskap og kompetanse, og det er vesentlig for det videre arbeidet at denne kompetansen beholdes. Ikrafttredelse 1. juli 2018 Det legges opp til at forskriftsendringene skal skje raskt. Dette vil utfordre både fylkeskommunene som avgir oppgaver, og fylkesmennene og Miljødirektoratet som skal motta oppgaver. Den nye organiseringen av arbeidet vil skape usikkerhet lokalt, og kan medføre tap av kompetanse og kontinuitet i vannforvaltningsarbeidet. Det har tatt tid å få på plass gode rutiner for prosess og samarbeid som sikrer eierskap til planen blant de involverte, men arbeidet med oppfølging av vannforvaltningsplanene er godt i gang. De foreslåtte endringene kan føre til en svekkelse av det lokale vannforvaltningsarbeidet i en viktig fase i tiltaksoppfølgingen. Dette kan medføre at det blir en dårligere måloppnåelse for de vedtatte miljømålene i Den foreslåtte frakoplingen fra plan- og bygningsloven innebærer at vannforvaltningsplanene går fra å være en regional til en statlig plan. En endring midt i planperioden fører til usikkerhet om hvilken juridisk status gjeldende planer vil ha. Dersom vannforskriften skal endres må den inneholde en overgangsbestemmelse som blant annet klargjør hvilken virkning gjeldende vannforvaltningsplaner vil ha ved evt. ikrafttredelse av ny forskrift 1. juli Konklusjon Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende ni vedtakspunkter. Likelydende innstilling fremmes i Østfold fylkeskommune som også er vannregionmyndighet for vår vannregion, samt hos flere andre fylkeskommuner som har samarbeidet om utarbeidelsen av disse vedtakspunktene.

84 1. Det er sterkt beklagelig at det nå legges opp til statlig overstyring og «avpolitisering» av vannforvaltningen. Vannressursene er våre felles ressurser og forvaltningen av disse bør ikke defineres som et rent sektoransvar. Dagens organisering sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Dette er avgjørende for å oppnå vannforskriftens mål. 2. En frakopling av vannforvaltningsarbeidet fra plan- og bygningsloven er uheldig. Plan- og bygningsloven er et godt egnet, felles redskap som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn for samfunnets samlede behov. Planprosessene er demokratiske, og sikrer at alle berørte parter deltar aktivt både i planfase og planoppfølging. 3. Forskriftsendringen utfordrer Stortingets intensjon om at regionreformen skal styrke regionenes samfunnsutviklerrolle. Det er uheldig at endringer i vannforvaltningsarbeidet foreslås før regjeringens ekspertutvalg får gjort sine vurderinger av nye oppgaver til regionene. 4. Hedmark fylkeskommune kan ikke se effektiviseringsgevinsten av høringsforslaget. Det kan virke som den vesentligste endringen er å fjerne den politiske dimensjonen lokalt og regionalt. Dette er uheldig i en demokratisk kontekst. 5. En del av begrunnelsen for endring i vannforskriften er at det i de neste planperiodene kun skal foretas mindre endringer av eksisterende planer. Erfaring fra rollen som planmyndighet tilsier at det er et relativt stort etterslep på både kunnskapsinnhenting, overvåking og forankring av tiltak. Hedmark fylkeskommune er bekymret for at det nå legges opp til et for lavt ambisjonsnivå når det kommer til måloppnåelse for våre vannressurser. 6. Det vil svekke arbeidet at det ikke lenger skal være en lovfestet samordningsarena regionalt (vannregionutvalg). Ved å fjerne denne felles samordningsarenaen er det en risiko for at vannforvaltningsarbeidet blir mer sektorisert og fragmentert, mens målet er helhetlige sektorovergripende planer. 7. Det er uheldig at plan- og bygningslovens hjemmel om at statlige etater og kommunene har rett og plikt til å delta i planleggingen bortfaller. Selv om det legges opp til å videreføre dette prinsippet i vannforskriften er det uklart hvilken juridisk virkning en plan hjemlet i naturmangfoldloven vil ha. Dette kan medføre risiko for at både kommuner og sektormyndigheter i større grad vil distansere seg fra aktiv deltakelse. Hedmark fylkeskommune er bekymret for at mindre delaktighet og eierskap til vannforvaltningsplanene kan føre til dårligere oppnåelse av vannforskriftens mål. 8. Arbeidet i vannområdene har etablert velfungerende samarbeidsformer som er viktige å videreføre. For å sikre fortsatt lokal forankring i vannområder må staten gå inn med økt og forutsigbar finansiering av vannområdenes drift. Det er brukt mye tid og ressurser på å bygge opp kunnskap og kompetanse lokalt og det er vesentlig for det videre arbeidet at denne kompetansen beholdes. 9. Dersom vannforskriften skal endres må den inneholde en overgangsbestemmelse som blant annet klargjør hvilken virkning de vedtatte vannforvaltningsplanene vil ha ved evt. ikrafttredelse av ny forskrift 1. juli 2018.

85 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 213/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/6756 Tittel: Saksprotokoll - Høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Det er sterkt beklagelig at det nå legges opp til statlig overstyring og «avpolitisering» av vannforvaltningen. Vannressursene er våre felles ressurser og forvaltningen av disse bør ikke defineres som et rent sektoransvar. Dagens organisering sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Dette er avgjørende for å oppnå vannforskriftens mål. 2. En frakopling av vannforvaltningsarbeidet fra plan- og bygningsloven er uheldig. Planog bygningsloven er et godt egnet, felles redskap som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn for samfunnets samlede behov. Planprosessene er demokratiske, og sikrer at alle berørte parter deltar aktivt både i planfase og planoppfølging. 3. Forskriftsendringen utfordrer Stortingets intensjon om at regionreformen skal styrke regionenes samfunnsutviklerrolle. Det er uheldig at endringer i vannforvaltningsarbeidet foreslås før regjeringens ekspertutvalg får gjort sine vurderinger av nye oppgaver til regionene. 4. Hedmark fylkeskommune kan ikke se effektiviseringsgevinsten av høringsforslaget. Det kan virke som den vesentligste endringen er å fjerne den politiske dimensjonen lokalt og regionalt. Dette er uheldig i en demokratisk kontekst. 5. En del av begrunnelsen for endring i vannforskriften er at det i de neste planperiodene kun skal foretas mindre endringer av eksisterende planer. Erfaring fra rollen som planmyndighet tilsier at det er et relativt stort etterslep på både kunnskapsinnhenting, overvåking og forankring av tiltak. Hedmark fylkeskommune er bekymret for at det nå legges opp til et for lavt ambisjonsnivå når det kommer til måloppnåelse for våre vannressurser. 6. Det vil svekke arbeidet at det ikke lenger skal være en lovfestet samordningsarena regionalt (vannregionutvalg). Ved å fjerne denne felles samordningsarenaen er det en Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

86 risiko for at vannforvaltningsarbeidet blir mer sektorisert og fragmentert, mens målet er helhetlige sektorovergripende planer. 7. Det er uheldig at plan- og bygningslovens hjemmel om at statlige etater og kommunene har rett og plikt til å delta i planleggingen bortfaller. Selv om det legges opp til å videreføre dette prinsippet i vannforskriften er det uklart hvilken juridisk virkning en plan hjemlet i naturmangfoldloven vil ha. Dette kan medføre risiko for at både kommuner og sektormyndigheter i større grad vil distansere seg fra aktiv deltakelse. Hedmark fylkeskommune er bekymret for at mindre delaktighet og eierskap til vannforvaltningsplanene kan føre til dårligere oppnåelse av vannforskriftens mål. 8. Arbeidet i vannområdene har etablert velfungerende samarbeidsformer som er viktige å videreføre. For å sikre fortsatt lokal forankring i vannområder må staten gå inn med økt og forutsigbar finansiering av vannområdenes drift. Det er brukt mye tid og ressurser på å bygge opp kunnskap og kompetanse lokalt og det er vesentlig for det videre arbeidet at denne kompetansen beholdes. 9. Dersom vannforskriften skal endres må den inneholde en overgangsbestemmelse som blant annet klargjør hvilken virkning de vedtatte vannforvaltningsplanene vil ha ved evt. ikrafttredelse av ny forskrift 1. juli Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

87 Saknr. 17/ Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen/Rune Hoff Statens vegvesens handlingsprogram for riksvegnettet (2029) Nasjonal transportplan Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget forutsetter at utbedringer på riksvegnettet i Hedmark skjer på en sammenhengende og helhetlig måte, som bidrar til at hovedmålene i Nasjonal transportplan om bedret fremkommelighet, økt trafikksikkerhet og reduserte klimagassutslipp, ivaretas på best mulig måte. 2. Fylkestinget ber om at den årlige økningen i rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres i den kommende perioden. 3. Fylkestinget forventer at det avsettes midler til utbedringer av flaskehalser for tømmernæringen tidlig i programperioden, slik som forutsatt i Nasjonal transportplan Fylkestinget ber om at det settes av mer midler til innhenting av etterslepet på fylkesveger. 5. Fylkestinget krever at den statlige andelen i bompengeprosjekt må være minst 50 %, og ved kostnadsøkninger må statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes. 6. Fylkestinget krever at fylkeskommunene må få full statlig kompensasjon ved flom og skred. Fylkeskommunene må få økte ressurser til å forvalte og utvikle fylkesvegnettet, slik at forfallet kan fjernes og vegnettet bygges tilstrekkelig robust til å tåle fremtidens klima. 7. Fylkestinget forventer at det settes av midler til utbyggingen av E16 til firefelts veg på strekningen Slomarka-Nybakk i perioden Fullføringen av E16 må prioriteres, da det er en hovedvegforbindelse som har stor betydning for regional-, nasjonal- og internasjonal transport gjennom Hedmark.

88 8. Fylkestinget forutsetter at arbeidet med breddeutvidelse av Rv 3 gjennom Østerdalen fortsetter og at det avsettes, midler til utbedringstiltak på hele strekningen og ytterligere midler til større utbedringer på strekninger nord for Tynset. 9. Fylkestinget ber om at det settes av mer midler til tiltak som vil bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten langs Rv 2 mellom Elverum og Kongsvinger, og at det blir synliggjort planmidler til planlegging av 4-feltsveg på Rv 2 mellom Kongsvinger og riksgrensen. 10. Fylkestinget ber om at lyssetting av E6 på strekningen Kolomoen Dal tas inn i handlingsprogrammet i henhold til pressemelding fra Vegdirektoratet datert 12. juni om at alle nye motorvegstrekninger skal utstyres med veglys. 11. Fylkestinget mener det må igangsettes planlegging av utbygging av Rv 25 Løten-Hamar i perioden, og forventer at utbyggingen av Rv3/25 skjer i henhold til vedtatte planer og forutsetninger. 12. Fylkestinget er tilfreds med at Mjøsbyen er nevnt som et mulig område for fremtidig bypakke. Vedlegg: - Tabelloversikt over prioriterte tiltak - Statens vegvesens handlingsprogram (2029) for riksveger (elektronisk) - Sammendrag av høringsuttalelser - Høringsuttalelser (elektronisk) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

89 Saksutredning Statens vegvesens handlingsprogram for riksvegnettet (2029) iht. Nasjonal transportplan Sammendrag Handlingsprogrammet for riksveger omfatter for Hedmarks del E16, Rv2, Rv3 og Rv 25. Handlingsprogrammet er oppfølging av Meld.St. nr. 33 ( ) Nasjonal transportplan og Innst. S 460 ( ). Handlingsprogrammet skal ikke til politisk behandling, men det skal stadfestes av vegdirektøren etter høringsrunden. Handlingsprogrammet omfatter for Hedmark sin del enkelte tilskuddsordninger samt tiltak under programområdene «store prosjekt», «utbedringstiltak», tilrettelegging for gående og syklende», «trafikksikkerhetstiltak», «miljøtiltak», «kollektivtiltak og universell utforming», «servicetiltak», «planlegging», «grunnerverv» og «vedlikehold av riksveger». E6-utbyggingen nordover fra Kolomoen er overtatt av Nye Veier AS og er ikke omtalt i handlingsprogram for riksveger. Til «store prosjekt» er det satt av NOK 511 millioner i statlige midler til gjennomføringen av det vedtatte OPS-prosjektet rv3/rv25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet. Det er valgt ut tre leverandører som skal levere endelig tilbud 15. februar Det er videre satt av totalt NOK 1,485 mrd til tiltak under de andre programområdene Fylkesrådet forventer at utbedringer på riksvegnettet i Hedmark skjer på en sammenhengende og helhetlig måte, som bidrar til at hovedmålene i Nasjonal transportplan om bedret fremkommelighet, økt trafikksikkerhet og reduserte klimagassutslipp ivaretas. Fylkesrådet har gjort vurderinger om hva som mangler under de forskjellige tilskuddsordninger og i de forskjellige rutene som er omtalt. Innledning og bakgrunn I forslag til Handlingsprogram (2029) oppfølging av Meld. St. nr. 33 ( ) Nasjonal transportplan , har Statens vegvesen konkretisert hvordan Stortingets vedtak av 19.juni 2017 skal følges opp. Den økonomiske rammen til Statens vegvesen i er om lag NOK 199,4 mrd. Statens vegvesen har sendt handlingsprogrammet på høring til fylkeskommuner og de største bykommunene. Hedmark fylkeskommune har sendt handlingsprogrammet ut til alle kommuner i Hedmark, regionrådene, Hedmark fylkes eldreråd, Ungdommens fylkesting og rådet for likestilling for funksjonshemmede.

90 Frist for uttalelse er satt til 1. januar 2018 og handlingsprogrammet vil stadfestes og offentliggjøres ca 1. februar. Handlingsprogrammet er ikke et dokument som skal behandles av Stortinget, men det er Statens vegvesen v/vegdirektoratet som stadfester dette etter høringsrunden. Saksopplysninger fakta Handlingsprogrammet for riksveger omfatter for Hedmarks del E16, Rv2, Rv3 og Rv 25, samt enkelte tilskuddsordninger. Nedenfor gis først en oversikt over tilskuddsordningene, før det gis en oversikt over prioriterte tiltak på de enkelte vegstrekningene. I handlingsprogrammet er det skilt mellom «Store prosjekt» og «Programområder». I «Programområder» inngår utbedringstiltak, tilrettelegging for gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak, miljøtiltak, servicetiltak, kollektivtiltak og universell utforming. Tilskuddsordninger Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Denne ordningen ble innført fra Fra var ordningen knyttet til en årlig låneramme på NOK 2 mrd. Denne ble økt fra 2015 og i perioden har årlig låneramme vært på NOK 3 mrd. For Hedmark fylkeskommune har lånerammen/beregningsgrunnlaget for ordningen vært utvidet med NOK 104 millioner årlig i perioden og med NOK 183,2 millioner årlig i perioden I statsbudsjettet eller handlingsprogrammet foreslås det ingen ny låneramme for 2018, dvs. en innstramming i ordningen ved at en årlig økning ikke videreføres. Flaskehalser Bruprogram I Nasjonal transportplan står det at Statens vegvesen i handlingsprogrammet for skal utarbeide forslag til et prosjektprogram for den totale summen på NOK 300 millioner over 6 år. Det er ikke øremerket midler fra rammetilskuddet til utbedring av flaskehalser for tømmertransporten på fylkesveg i budsjettforslag for Statens vegvesen avventer derfor foreløpig videre arbeid med konkretisering av mulige tiltak for et slikt tilskudd. Statens vegvesen har på vegne av Hedmark fylkeskommune satt opp en liste over bruer som bør inngå i et eventuelt bruprogram. Tilskudd til skredsikring på fylkesveger Det er lagt til grunn en ramme knyttet til tilskudd til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet på om lag NOK 4,5 mrd. i perioden Midlene til skredsikring på fylkesveg er en tilskuddsordning, hvor staten bidrar med en bestemt sum, og fylkene har ansvaret for prosjektgjennomføring og eventuelt kostnadsøkninger. Hovedprinsippet for fordelingen mellom fylkeskommunene er forutsatt å benytte skredfaktor fra prioriteringsmodellen for skredsikringstiltak. Det kreves egenandel fra fylkeskommunene som minimum tilsvarer størrelsen på merverdiavgift som fylkeskommunene får refundert for det aktuelle prosjektet. Hedmark fylkeskommune har her fått tildelt NOK 6,1 millioner for perioden Tilskudd til gang- og sykkelveger Det er lagt til grunn en ramme knyttet til tilskudd til gang- og sykkelveger på NOK 615 millioner i perioden Midlene skal benyttes til kommunale og fylkeskommunale veger for å stimulere til helhetlige sykkelpakker i kommuner og fylkeskommuner som ønsker å satse på gående og syklende. Tilskudd fra ordningen krever en egenandel på minimum 50 % fra tilskuddsmottaker. Tilskudd til fylkesveger

91 Det er lagt til grunn en ramme knyttet til tilskudd til fylkeskommunene på om lag NOK 7,9 mrd i perioden Tilskuddet vil være en del av det fylkeskommunale rammetilskuddet på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Midlene blir fordelt mellom fylkeskommunene på grunnlag av en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger. Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene Det er lagt til grunn en ramme knyttet til tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Tilskuddsordningen benyttes til en generell reduksjon i bompengetakstene utenfor byområdene. Fylkestinget i Hedmark har i sak 62/17vedtatt at de godkjenner at Vegfinans AS søker om tilskudd til reduserte bompengetakster i de bompengeprosjekt der dette er aktuelt. Prioriterte tiltak Det er 3 «ruter» som går igjennom Hedmark. En oversikt over midler gitt til de forskjellige programområdene vil bli presentert under de forskjellige rutene. Oversikt over alle prioriterte tiltak gis i tabeller i vedlegges form. Rute 2b: Rute 2b omfatter E16 fra riksgrensen ved Riksåsen via Kongsvinger til E6 på Kløfta, E16 videre fra E6 på Jessheim til Hønefoss og Rv 35 videre fra Hønefoss til Hokksund. Tilknytningene til ruten omfatter Rv 2 fra Riksgrensen ved Magnor via Kongsvinger og Rv 25 fra Elverum til Riksgrensen ved Støa. Strekningen Kongsvinger-Slomarka åpnet for trafikk i De siste strekningene som gjenstår utbygd til firefelts veg Kongsvinger-Kløfta er Herbergåsen-Nybakk og Slomarka-Herbergåsen. I nasjonal transportplan er de to strekningene slått sammen til en strekning, men det foreslås ingen midler til strekningen i perioden Det foreslås NOK 300 millioner i statlig finansiering i perioden og NOK 800 millioner i annen finansiering. I første periode foreslås det tiltak under

92 programområdene «tilrettelegging for gående og syklende», «trafikksikkerhetstiltak», «miljøtiltak» og «kollektivtiltak og universell utforming». For fullstendig liste over prioriterte tiltak, se tabeller bakerst i dokumentet. Alle tall i millioner kroner Programområde Kostnadsoverslag/ restbehov Tilrettelegging for 44,9 5,0 19,5 12,4 8,0 44,9 gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak 204,9 3,0 1,4 9,7 1,8 13,6 121,4 150,9* Miljøtiltak 16,2 1,0 0,5 14,7 16,2 Kollektiv og Universell 11,8 2,8 9,0 11,8 utforming Totalt 277,8 8,0 23,7 18,7 15,2 22,1 136,1 123,8 *Det er her et restbehov på NOK 54 millioner i perioden Rute 6a Rute 6a omfatter E6 fra kryss med E18 i Bjørvika i Oslo til Ranheim øst for Trondheim. Ruten omfatter også Rv 4 fra Sinsen til Biri: Utbyggingen av E6 fra Kolomoen til grense Oppland (Moelv) er overtatt av Nye Veier AS og er ikke omtalt i Handlingsprogram for riksveger.

93 I rute 6a er det ingen tiltak under «store prosjekter» i Hedmark. Det er foreslåtte tiltak under «tilrettelegging for gående og syklende», «trafikksikkerhetstiltak» og «kollektivtiltak og universell utforming». For fullstendig liste over prioriterte tiltak, se tabeller i vedlegg. Alle tall i millioner kroner Programområde Kostnadsoverslag/ restbehov Tilrettelegging for 37, ,8 9,1 37,9 gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak 28,4 0,8 27,6 28,4 Kollektiv og Universell 6,0 6,0 6,0 utforming Totalt 72, ,8 16,8 27,6 9,1 332,8 Rute 6b Denne ruten omfatter rv 3 fra kryss med E6 på Kolomoen i Hedmark til kryss med E6 på Ulsberg i Sør- Trøndelag. Ruten har en tilknytning. Dette er rv 25 fra Hamar sentrum til kryss med rv 3 på Ånestad: I første periode settes det av statlige midler til gjennomføring av det vedtatte OPS-prosjektet rv 3/ rv 25 Ommangsvollen Grundset/Basthjørnet. Prosjektet omfatter bygging av om lag 27 km ny riksveg, hvorav 16 km som firefelts veg og om lag 11 km som tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Konkurransen om utbygging, drift og finansiering av vegstrekningen ble utlyst 5. april Det ble valgt

Fra: Grindvoll, Marit [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00AMG] Til: Backe-Viken, Turid [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE

Fra: Grindvoll, Marit [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00AMG] Til: Backe-Viken, Turid [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE Fra: Grindvoll, Marit [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00AMG] Til: Backe-Viken, Turid [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Turid Backe-Vikenc62];

Detaljer

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Saknr. 17/7353-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger

Detaljer

Forvaltningsrevisjon av "Nasjonal digital læringsarena (NDLA) II

Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) II Saknr. 17/7404-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjon av "Nasjonal digital læringsarena (NDLA) II Kontrollutvalget innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Fra: Grindvoll, Marit [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00AMG] Til: Backe-Viken, Turid [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE

Fra: Grindvoll, Marit [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00AMG] Til: Backe-Viken, Turid [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE Fra: Grindvoll, Marit [/O=HEDMARK/OU=FIRST ADMINISTRATIVE GROUP/CN=RECIPIENTS/CN=K00AMG] Til: Backe-Viken, Turid [/O=HEDMARK/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Turid Backe-Vikenc62];

Detaljer

Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) Del II - Revisjonsrapport

Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) Del II - Revisjonsrapport Kontrollutvalet Arkivnr: 2015/2073-134 Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet Fylkestinget Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA)

Detaljer

Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) - Del II - Revisjonsrapport

Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA) - Del II - Revisjonsrapport Kontrollutvalet Arkivnr: 2015/2073-154 Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet Fylkestinget Forvaltningsrevisjon av Nasjonal digital læringsarena (NDLA)

Detaljer

Fylkestinget, komitebehandling Protokoll

Fylkestinget, komitebehandling Protokoll Fylkestinget, komitebehandling Protokoll Dato: 09.01.2018 Tid: 12:00 14.00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging: Rune Øygarden leder Berit Haveråen

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll Saker til fylkestinget

Fylkesrådet Protokoll Saker til fylkestinget Protokoll Saker til fylkestinget Dato: 17.11.2014 Tid: 11:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten

Detaljer

Fylkestinget, komitebehandling Protokoll

Fylkestinget, komitebehandling Protokoll Fylkestinget, komitebehandling Protokoll Dato: 12.10.2015 Tid: 10.00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad leder Svein Borkhus Berit

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget Hedmark fylkeskommune. Dato: 7.4.2015 kl. 9:00 13:30 Møterom Femunden Hedmark fylkeskommune Arkivsak: 201406130

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget Hedmark fylkeskommune. Dato: 7.4.2015 kl. 9:00 13:30 Møterom Femunden Hedmark fylkeskommune Arkivsak: 201406130 - et interkommunalt samarbeid som ivaretar sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene i kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Hedmark

Detaljer

Saksframlegg. Forvaltningsrevisjon - Nasjonal digital læringsarena - NDLA SAKSFRAMSTILLING. 1. Bakgrunn for saka

Saksframlegg. Forvaltningsrevisjon - Nasjonal digital læringsarena - NDLA SAKSFRAMSTILLING. 1. Bakgrunn for saka Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 16/3140-1 Forvaltningsrevisjon - Nasjonal digital læringsarena - NDLA Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til

Detaljer

Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Inge Reidar Kallevåg Leiar H Kristian Helland Nestleiar FL KRF/SP

Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Inge Reidar Kallevåg Leiar H Kristian Helland Nestleiar FL KRF/SP Møteprotokoll Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 425 Sunnhordland, Fylkeshuset Dato: 23.05.2017 Tidspunkt: 10:00 15:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Inge Reidar Kallevåg

Detaljer

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling"

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten IKT-sikkerhet, drift og utvikling Saknr. 17/4005-1 Saksbehandler: Kari Lousie Hovland Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling"

Forvaltningsrevisjonsrapporten IKT-sikkerhet, drift og utvikling Saknr. 16/15512-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for

Detaljer

Partsbrev - Forvaltningsrevisjon av NDLA - Revisjonsrapport

Partsbrev - Forvaltningsrevisjon av NDLA - Revisjonsrapport Sekretariat for kontrollutvalet Kontrollutval i fylkeskommunar som er eigarar i NDLA Dato: 19.02.2016 Vår ref.: 2015/2073-45 Dykkar ref.: Partsbrev - Forvaltningsrevisjon av NDLA - Revisjonsrapport Vedlagt

Detaljer

Søknad om fritak fra politiske verv - Emilie Enger Mehl (Sp)

Søknad om fritak fra politiske verv - Emilie Enger Mehl (Sp) Saknr. 17/7314-2 Saksbehandler: Solvår Kolåseter Søknad om fritak fra politiske verv - Emilie Enger Mehl (Sp) Innstilling til vedtak: Fylkesordføreren legger saken fram for fylkestingets valgnemnd. Fylkestingsrepresentant

Detaljer

Hedmark fylkes eldreråd

Hedmark fylkes eldreråd Møteinnkalling Sted: Fylkeshuset, Hamar Dato: 21.09.2017 kl. 10:00 - Fellesmøte med alle rådene (Hedmark fylkeskommune), som finner sted i Fylkestingsalen. Programmet er som følger: Kl. 10.00 Orientering

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2079/15 Arkivsaksnr.: 15/467-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "GAUSDAL KOMMUNES ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGLEMENTET"

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2079/15 Arkivsaksnr.: 15/467-1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN GAUSDAL KOMMUNES ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGLEMENTET Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2079/15 Arkivsaksnr.: 15/467-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "GAUSDAL KOMMUNES ETTERLEVELSE AV ANSKAFFELSESREGLEMENTET" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget Oppland fylkeskommune. Dato: 8.4.2015 kl. 9:00-13:30 Møterom Valdres Oppland fylkeskommune Arkivsak: 201201781

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget Oppland fylkeskommune. Dato: 8.4.2015 kl. 9:00-13:30 Møterom Valdres Oppland fylkeskommune Arkivsak: 201201781 MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Oppland fylkeskommune Dato: 8.4.2015 kl. 9:00-13:30 Sted: Møterom Valdres Oppland fylkeskommune Arkivsak: 201201781 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Harald

Detaljer

Møteinnkalling. Kontrollutvalet. Møterom 425 Sunnhordland, Fylkeshuset. Dato: Tid: 10:00

Møteinnkalling. Kontrollutvalet. Møterom 425 Sunnhordland, Fylkeshuset. Dato: Tid: 10:00 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Kontrollutvalet Møterom 425 Sunnhordland, Fylkeshuset Dato: 23.05.2017 Tid: 10:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere

Detaljer

Status på oppfølging av anbefalinger i revisjonsrapporten "Kjøp av konsulent- tjenester i Hedmark fylkeskommune"

Status på oppfølging av anbefalinger i revisjonsrapporten Kjøp av konsulent- tjenester i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/3469-3 Saksbehandler: Øivind Nyhus Status på oppfølging av anbefalinger i revisjonsrapporten "Kjøp av konsulent- tjenester i Hedmark fylkeskommune" Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Møteinnkalling Møteprotokoll Saker til behandling

Møteinnkalling Møteprotokoll Saker til behandling Møteinnkalling Telemark kontrollutval Dato: 23.03.2017 kl. 12:00-13:00 Møtested: Fylkeshuset, Nisser Arkivsak: 17/00121 Arkivkode: 033 Forfall meldes til line.bosnes@temark.no. Sakskart Side Møteinnkalling

Detaljer

Selskapskontroll "Kjørekontoret Innlandet"

Selskapskontroll Kjørekontoret Innlandet Saknr. 15/3960-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Selskapskontroll "Kjørekontoret Innlandet" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45 MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla Møtedato 25.03.2015 Kl. 10:00 15:45 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte-

Detaljer

Fylkestinget Protokoll

Fylkestinget Protokoll Protokoll Konstituerende møte i Hedmark fylkesting Dato: 26. oktober 2015 kl. 11.00 16.00 27. oktober 2015 kl. 09.00 14.55 Sted: Fylkestingsalen, Fylkeshuset, Hamar Møtet var berammet av fylkestinget og

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "Utleie/Utlån av eiendom og utstyr i Hedmark fylkeskommune"

Forvaltningsrevisjonsrapporten Utleie/Utlån av eiendom og utstyr i Hedmark fylkeskommune Saknr. 16/16203-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Utleie/Utlån av eiendom og utstyr i Hedmark fylkeskommune" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget

Detaljer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer. Følgjande varamedlemmer møtte: Namn Møtte for Representerer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer. Følgjande varamedlemmer møtte: Namn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 425 Sunnhordland, Fylkeshuset Dato: 04.05.2015 Tidspunkt: 10:00 13.00 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Torill Vebenstad

Detaljer

Innkalling til AU-møte onsdag 3. oktober 2012

Innkalling til AU-møte onsdag 3. oktober 2012 Ordfører Svein Borkhus Ordfører Hans Vintervold Ordfører Ragnhild Aashaug Ordfører Norvald Illevold Ordfører Egil Eide Ordfører Arnfinn Nergård Ordfører Jan Håvard Refsethås Fylkesrådsleder Per Gunnar

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 16.12.2015 Tid: 08:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 272/15 FT 15/10581 Valg av representanter

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 04.02.13 Kl.: 12.00 14.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 01/13 11/13 MØTELEIAR Wilhelm Engelsen (Ap) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Kristin Ankervold

Detaljer

29/11 Evaluering av arbeidet i kontrollutvalet i valperioden

29/11 Evaluering av arbeidet i kontrollutvalet i valperioden Øygarrdeen kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 04.10.2011 Kl.: 13.00 17.30 Stad: Blomvåg Fjordhotell, Rong Saknr.: 26/11 34/11 MØTELEIAR Karstein Pahr (KrF) DESSE MØTTE Helga Vik Barnes (Ap) FORFALL

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Møtested: Fylkeshuset i Troms, fylkesrådssalen, plan 5 Møtedato: 17.9.2018 Varighet: 10.30 11.45 Møteleder: Sekretær: Ole M. Johansen Inger Johansen Faste medlemmer Personlige

Detaljer

Austevoll kommune Møteprotokoll

Austevoll kommune Møteprotokoll Austevoll kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 2. etasje nybygg, Rådhuset i Austevoll Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 10:00 13:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Partsbrev - Selskapskontroll av Storeholmen VTA AS - Styreleiar orienterer og status i arbeidet ved Deloitte

Partsbrev - Selskapskontroll av Storeholmen VTA AS - Styreleiar orienterer og status i arbeidet ved Deloitte Sekretariat for kontrollutvalet Storeholmen VTA AS Sjusetevegen 67 5610 ØYSTESE Dato: 28.08.2015 Vår ref.: 2015/943-21 Dykkar ref.: Partsbrev - Selskapskontroll av Storeholmen VTA AS - Styreleiar orienterer

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Medlemsmøte Møtedato: 02. September 2014 Sted: Stange Rådhus. Tid: Avsluttet: 21:10

Møteprotokoll. Utvalg: Medlemsmøte Møtedato: 02. September 2014 Sted: Stange Rådhus. Tid: Avsluttet: 21:10 Stange Arbeiderparti Møteprotokoll Utvalg: Medlemsmøte Møtedato: 02. September 2014 Sted: Stange Rådhus. Tid: 18.00 Avsluttet: 21:10 Tilstede: Styret: Grethe Mikaelsen, Else Liberg, Inger Sleppen, Chris

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset i Samnanger Dato: 04.12.2017 Tidspunkt: 14:00 16:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: Møtetid: 12:30 15:30. Møtestad: Møterom 2. etasje Saksnr.

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: Møtetid: 12:30 15:30. Møtestad: Møterom 2. etasje Saksnr. Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtebok Møtedato: 16.11.2017 Møtetid: 12:30 15:30 Møtestad: Møterom 2. etasje Saksnr.: 19/17-22/17 Følgjande medlemer møtte Jarle Offerdal Guri Olsen Astrid Grøndal Trulssen

Detaljer

Stord kommune Møteprotokoll

Stord kommune Møteprotokoll 1 Stord kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet i Stord kommune Møtestad: Publikumsalen, Stord rådhus Dato: 17.02.2014 Tidspunkt: 12:00 15:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne Medlem UVS Mellvin Steinsvoll Medlem AP Ann Kristin Sørvik Medlem SP

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne Medlem UVS Mellvin Steinsvoll Medlem AP Ann Kristin Sørvik Medlem SP Møteprotokoll Utval: Kontrollutvalet Møtestad: 102, Fylkeshuset, Molde Dato: 30.08.2017 Tid: 10:00 Protokoll nr: 5/17 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne Medlem UVS Mellvin

Detaljer

VINDAFJORD KONTROLLUTVAL PROTOKOLL

VINDAFJORD KONTROLLUTVAL PROTOKOLL VINDAFJORD KONTROLLUTVAL PROTOKOLL Onsdag 12. september 2018 blei det halde møte i Vindafjord kontrollutval under leiing av utvalsleiar Nils Terje Oma. MØTESTAD: Vindafjord Rådhus, formannskapssalen MØTESTART-MØTESLUTT:

Detaljer

Svar på partsbrev - Handlingsplan- Forvaltningsrevisjonen av NDLA 1

Svar på partsbrev - Handlingsplan- Forvaltningsrevisjonen av NDLA 1 NDLA - Oppl avd Administrasjon - NDLA Notat Dato: 19.01.2017 Arkivsak: 2015/2073-112 Saksbehandlar: annhoge Unnateke offentleggjering OFFL 14 Til: Frå: Sekretariatet for kontrollutvalget v/roald Breistein

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 06.10.2015 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 196/15 FT 15/8069 Valg av medlemmer til Klagenemnd

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 23.05.2017 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Oppfølgingsliste 6/2015

Oppfølgingsliste 6/2015 Oppfølgingsliste 6/2015 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 53/14 FR - Tilskotsforvaltning 25.11 01.09.15 Vedtak KU

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 07.09.2015 Tid: 08:30 Sted: Osensjøen, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "Selskapskontroll Eidsiva - om roller, habilitet og sponsing"

Forvaltningsrevisjonsrapporten Selskapskontroll Eidsiva - om roller, habilitet og sponsing Saknr. 14/11674-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Selskapskontroll Eidsiva - om roller, habilitet og sponsing" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, Hermansverk. Møtestad: Møtedato: Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, Hermansverk. Møtestad: Møtedato: Tid: 10:00 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, Hermansverk MØTEINNKALLING Møtedato: 03.11.2015 Tid: 10:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren

Detaljer

Oppfølgingsliste 3/2017

Oppfølgingsliste 3/2017 Oppfølgingsliste 3/2017 Saker som er avslutta vil ikkje kome med på neste statusrapport. Sak-nr Saker som er tekne opp Dato Oppfølging KU Status 5/16 FR Innkjøp og oppfølging 26.1 August 2017 av kollektivtransport

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "Forvaltning av eierinteresser/-styring" i Hedmark fylkeskommune

Forvaltningsrevisjonsrapporten Forvaltning av eierinteresser/-styring i Hedmark fylkeskommune Saknr. 16/15508-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Forvaltning av eierinteresser/-styring" i Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla. Møtedato Kl. 10:00 15:45 MØTEBOK Organ Møtestad et Fylkeshuset, Leikanger, møterom Skåla Møtedato 26.08.2015 Kl. 10:00 15:45 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Møtested: Fylkeshuset i Troms, fylkesrådsalen, plan 5 Møtedato: 13.9.2016 Varighet: 10.30 12.45 Møteleder: Sekretær: Ole M. Johansen Inger Johansen Faste medlemmer Personlige

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 25.08.2015 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg

Detaljer

Austevoll kommune Møteprotokoll

Austevoll kommune Møteprotokoll Austevoll kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset i Austevoll Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 10:30 13:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsalen Saknr.: 10/11 21/11. MØTELEIAR Georg Lønning (FrP)

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsalen Saknr.: 10/11 21/11. MØTELEIAR Georg Lønning (FrP) Bømlo kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.05.11 Kl.: 09.00 11.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 10/11 21/11 MØTELEIAR Georg Lønning (FrP) DESSE MØTTE Kåre Habbestad (SP) Sonja Hellen Sele (

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "Etterlevelse av gratisskoleprinsippet og likebehandlingsprinsippet ved Hedmark fylkeskommunes videregående skoler"

Forvaltningsrevisjonsrapporten Etterlevelse av gratisskoleprinsippet og likebehandlingsprinsippet ved Hedmark fylkeskommunes videregående skoler Saknr. 16/16215-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "Etterlevelse av gratisskoleprinsippet og likebehandlingsprinsippet ved Hedmark fylkeskommunes videregående skoler" Kontrollutvalgets

Detaljer

05/12 Plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslag til prosjektplan

05/12 Plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslag til prosjektplan Øygarrdeen kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 13.02.2012 Kl.: 08.30 13.30 Stad: Rongesundet i Øygarden rådhus, Rong Saknr.: 01/12 10/12 MØTELEIAR Rune Haugetun /TVØ) DESSE MØTTE Frank Skjold

Detaljer

Kontrollutvalet i Fusa kommune Møteprotokoll

Kontrollutvalet i Fusa kommune Møteprotokoll Kontrollutvalet i Fusa kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet i Fusa kommune Møtestad: 157 Loftet, Kommunehuset i Fusa Dato: 01.12.2016 Tidspunkt: 10:00 13:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Fylkestinget Protokoll

Fylkestinget Protokoll Protokoll Saksforberedende fagkomiteer Dato: 07.09.2015 kl 10.00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Plenumsmøte Dato: 21.09.2015 kl 10.00 16.15 22.09.2015 kl 09.00 10.15 Sted: Fylkestingsalen, fylkeshuset, Hamar

Detaljer

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Tid: Tysdag 13. februar 2018 kl. 13.00-14.35 Stad: Fjell Rådhus, møterom 340 Møteleiar: Medlem som møtte: Medlem som ikkje møtte: Kristian Johannessen Svein

Detaljer

Aust-Agder kontrollutvalg

Aust-Agder kontrollutvalg Meeting Book: Aust-Agder kontrollutvalg (08.04.2019) Aust-Agder kontrollutvalg Date: 2019-04-08T12:00:00 Location: Fylkeshuset, Hus 3, møterom Blåsjø Note: Det kalles med dette inn til kontrollutvalgsmøte

Detaljer

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Dato: 19. november 2013 Kl.: Stad: Møterom 425 Sunnhordland Saknr.: 34/13-36/13. MØTELEIAR Vebenstad, Torill (A)

MØTEBOK. Kontrollutvalet. Dato: 19. november 2013 Kl.: Stad: Møterom 425 Sunnhordland Saknr.: 34/13-36/13. MØTELEIAR Vebenstad, Torill (A) HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Kontrollutvalet Dato: 19. november 2013 Kl.: 10.00 12.10 Stad: Møterom 425 Sunnhordland Saknr.: 34/13-36/13 MØTELEIAR Vebenstad, Torill (A) DESSE MØTTE Fauskanger, Magne

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 27.03.12 Kl.: 10.00 15.30 Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12 MØTELEIAR Magne Ivar Fauskanger (Frp) DESSE MØTTE Lorentz Lunde (Krf) Britt

Detaljer

06/12 Plan for forvaltingsrevisjon for perioden Forslag til prosjektplan

06/12 Plan for forvaltingsrevisjon for perioden Forslag til prosjektplan Bømlo kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 14.02.12 Kl.: 10.00 13.30 Stad: Møterom på Bømlo sjukeheim Saknr.: 01/12 10/12 MØTELEIAR Sonja Hellen Sele ( H ) DESSE MØTTE Georg Lønning (FrP) Kåre

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Rapport etter forvaltningsrevisjon av anbodskonkurransen om leige av omsorgsbustader

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Rapport etter forvaltningsrevisjon av anbodskonkurransen om leige av omsorgsbustader Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2012/2177-34 Ikke fordelt til saksbehandler Saksgang Saksnr Utval Møtedato Kommunestyret Rapport etter forvaltningsrevisjon av anbodskonkurransen om leige av omsorgsbustader

Detaljer

Kontrollutvalet Møtestad: Romsdal vidaregåande skole, Molde, møterom B114 Dato: Tid: 10:00 Protokoll nr: 1/2018

Kontrollutvalet Møtestad: Romsdal vidaregåande skole, Molde, møterom B114 Dato: Tid: 10:00 Protokoll nr: 1/2018 Møteprotokoll Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Romsdal vidaregåande skole, Molde, møterom B114 Dato: 24.01.2018 Tid: 10:00 Protokoll nr: 1/2018 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Anders

Detaljer

NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. DATO: 14.juni 2016 TID: Kl STED: Overhalla Gimlehallen

NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. DATO: 14.juni 2016 TID: Kl STED: Overhalla Gimlehallen NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 14.juni 2016 TID: Kl. 15.00 STED: Overhalla Gimlehallen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 23.02.2016 Tidspunkt: 14:00 18:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Brigt

Detaljer

1. Følgende tema prioriteres i plan for forvaltningsrevisjon i Hedmark fylkeskommune :

1. Følgende tema prioriteres i plan for forvaltningsrevisjon i Hedmark fylkeskommune : Saknr. 12/11633-3 Ark.nr. 216 Saksbehandler: Øivind Nyhus Plan for forvaltningsrevisjon Hedmark fylkeskommune Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Kontrollutvalget

Detaljer

Møteprotokoll. Kviteseid kontrollutval. 2/19 19/ Godkjenning av møteinnkalling

Møteprotokoll. Kviteseid kontrollutval. 2/19 19/ Godkjenning av møteinnkalling Møteprotokoll Kviteseid kontrollutval Dato: 08.04.2019 kl. 9:00 12:30 Stad: Møterom Brunkeberg Arkivsak: 19/00015 Til stades: Leiar Steinar Torsdalen, nestleiar Kari Moen, medlem Terje Nekstad, sekretær

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 6593/18 Arkivsaksnr.: 18/ FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN"

Saksframlegg. Ark.: 210 Lnr.: 6593/18 Arkivsaksnr.: 18/ FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 6593/18 Arkivsaksnr.: 18/1017-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 9. juni 2015 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets hus, møterom Setra, 2.et. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Dato 12.5.2015 kl. 14:00-16:00 Stad: Fjell Rådhus. Eli Bergsvik, Kristian Johannessen, Gro Heidi Skoge,

Dato 12.5.2015 kl. 14:00-16:00 Stad: Fjell Rådhus. Eli Bergsvik, Kristian Johannessen, Gro Heidi Skoge, MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet i Fjell kommune Dato 12.5.2015 kl. 14:00-16:00 Stad: Fjell Rådhus Møteleiar: Jan Bratland Medlem som møtte: Forfall: Frå revisjonen: Frå administrasjonen: Steinar Nesse Eli

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1315.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE. Torsdag 12. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1315. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I STANGE KOMMUNE Torsdag 12. juni 2014 holdt kontrollutvalget møte i Stange rådhus fra kl. 0830 1315. Som medlemmer møtte: Trond Vangen (FrP), leder Anne-Grethe Henriksen

Detaljer

Saksgang Møtedato Utvalgssaksnr Hovedutvalg for utdanning Fylkesting

Saksgang Møtedato Utvalgssaksnr Hovedutvalg for utdanning Fylkesting Arkivsak-dok. 201809132-1 Saksbehandler Anne Elisabeth Djupvik Saksgang Møtedato Utvalgssaksnr Hovedutvalg for utdanning 11.04.2018 Fylkesting 25.04.2018 O r i e n t e r i n g o m N a s j o n a l d i g

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset Tysnes kommune Dato: 01.04.2019 Tidspunkt: 10:00 11:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Råd for likestilling for funksjonshemmede Møteinnkalling

Råd for likestilling for funksjonshemmede Møteinnkalling Råd for likestilling for funksjonshemmede Møteinnkalling Dato: 18.06.2015 Tid: 10:00-15:00 Sted: Mjøsa Orientering: Kl. 10.15 vil det bli gitt en redegjørelse for tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Søknad om fritak fra politiske verv - Benjamin Ahmed

Søknad om fritak fra politiske verv - Benjamin Ahmed Saknr. 15/179-2 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Søknad om fritak fra politiske verv - Benjamin Ahmed Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: / Dato: SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP AS

Saksframlegg. Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: / Dato: SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP AS Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øivind Nyhus Arkiv: 255 16/1709-1 Dato: 07.03.2016 SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNALE EIENDOMSSELSKAP AS Vedlegg: Rapporten "Selskapskontroll Lillehammer Kommunale

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 Lnr.: 8718/16 Arkivsaksnr.: 16/ Plan for forvaltningsrevisjon Gausdal kommune

Saksframlegg. Ark.: 216 Lnr.: 8718/16 Arkivsaksnr.: 16/ Plan for forvaltningsrevisjon Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 216 Lnr.: 8718/16 Arkivsaksnr.: 16/1632-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2016-2019 Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2019 Gausdal kommune Andre saksdokumenter

Detaljer

Austevoll kommune Møteprotokoll

Austevoll kommune Møteprotokoll Austevoll kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset i Austevoll Dato: 26.11.2015 Tidspunkt: 10:00 12:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Kari Louise Hovland Arkiv: / Dato:

Saksframlegg. Saksb: Kari Louise Hovland Arkiv: / Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kari Louise Hovland Arkiv: 255 13/3440-8 Dato: 14.11.2014 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN «SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING» Vedlegg Rapport

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 13/141 Møtedato/tid: 31.10.2013, kl. 16:00 Møtested: Møtedeltakere: Rådhuset, Formannskapssalen Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Britt

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: avtalt møterom, Øvrebygda skule Dato: 26.10.2016 Tidspunkt: 14:30 16:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset i Tysnes Dato: 18.02.2016 Tidspunkt: 10:00 13:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Kvinnherad kommune Møteprotokoll

Kvinnherad kommune Møteprotokoll Kvinnherad kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom første høgda, Kvinnherad Vekstbedrift AS i Uskedalen Dato: 07.12.2016 Tidspunkt: 10:00 13:00 Følgjande faste medlemmer møtte:

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset i Samnanger Dato: 15.05.2017 Tidspunkt: 14:00 16:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Aase Kristine Salen Hagen (fungerende leder), Carl-Otto Thommesen (medlem), Tom Rune Olsen (medlem)

Aase Kristine Salen Hagen (fungerende leder), Carl-Otto Thommesen (medlem), Tom Rune Olsen (medlem) Møteprotokoll Bamble kontrollutvalg Dato: 22.10.2018 kl. 9:00 11:50 Sted: Rådhuset, møterom Synken Arkivsak: 18/00132 Til stede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Aase Kristine Salen Hagen (fungerende leder),

Detaljer

Elise Andersen, medlem Øyvind Reier Bakke, medlem. Ingen innkalte vara kunne delta

Elise Andersen, medlem Øyvind Reier Bakke, medlem. Ingen innkalte vara kunne delta MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Vestfold fylkeskommune Dato: 07.03.2019 kl. 09:00 Sted: møterom "Kursrom" Arkivsak: 17/00239 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Heidi Ørnlo, leder Elise Andersen,

Detaljer

Fylkestinget Protokoll

Fylkestinget Protokoll Protokoll Møte i Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging Dato: 12.09.2016 Tid: 13:00 Sted: Fylkeshuset, Hamar Plenumsmøte Dato: 12.09. 2016 kl 14.00 Sted: Fylkestingsalen, Fylkeshuset, Hamar

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapport FR 1/2018 "Svart økonomi, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping"

Forvaltningsrevisjonsrapport FR 1/2018 Svart økonomi, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2018 61102/2018 Tor Harald Hustad Saksnr Utval Møtedato Kontrollutvalet 30.05.2018 Fylkestinget 18.06.2018 Forvaltningsrevisjonsrapport FR 1/2018

Detaljer

Holtålen kommune. Dag Knudsen Paul Ådne Svendsen Liv Grete Heksem (Sak 01/12-07/12) Ole Roger Gundersen Ole Anders Holden. Varamedlem: Marit Stene

Holtålen kommune. Dag Knudsen Paul Ådne Svendsen Liv Grete Heksem (Sak 01/12-07/12) Ole Roger Gundersen Ole Anders Holden. Varamedlem: Marit Stene Holtålen kommune MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget ---------------------------------------------------------------------------------------------- Møtested: Møterom på Fjellstyrekontoret Møtedato: Torsdag

Detaljer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Terje Kollbotn Medlem R

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Terje Kollbotn Medlem R Møteprotokoll Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 425 Sunnhordland, Fylkeshuset Dato: 16.02.2016 Tidspunkt: 10:00 14.30 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Inge Reidar Kallevåg

Detaljer

Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 12. februar 2008 kl på Rådhuset, Varhaug

Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 12. februar 2008 kl på Rådhuset, Varhaug ROGALAND KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IS Møte nr. 1 Kontrollutvalet i Hå INNKALLAST TIL MØTE 12. februar 2008 kl. 08.30 på Rådhuset, Varhaug SAKLISTE Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset i Samnanger Dato: 02.05.2017 Tidspunkt: 14:00 17:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Regionrådet for Hamarregionen

Regionrådet for Hamarregionen Dato: 05.09.2017 Tid: 08:30 - Sted: Gregers, Hamar Til stede: Hamar kommune Einar Busterud Jane Meyer forfall- Toril Merete Nysæter Thomas L. Jørgensen forfall- Knut Fangberget Ringsaker kommune Anita

Detaljer

MØTE B OK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl.

MØTE B OK. Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet. Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla. Møtedato Kl. MØTE B OK Organ Kontrollutvalet Møtestad Fylkeshuset, Hermansverk, møterom Skåla Møtedato 22.11.2016 Kl. 09:00 15:45 Faste medlemer til stades: Frank Willy Djuvik, Odd Atle Stegegjerdet, Klaus Iversen,

Detaljer