Universitetet i Oslo Læringsmiljøutvalget

Transkript

1 Referat fra Onsdag 13. november 2013, kl Sted: Georg Morgenstiernes hus, møterom 652 Til stede: Medlemmer: Student Madeleine Sjøbrend (leder) Viserektor Ragnhild Hennum Student Knut Frydenlund (vara for Borander) Student Eva Holthe Enoksen Student Signy Grape Seksjonssjef Hege Bolstad Pettersen, SST (vara for Bakken) Assisterende driftssjef Arvid Thorstensen, EA (vara for Syvertsen) Faste observatører Seniorrådgiver Eva Isaksen, HMS Leder SiO Helse Kari Jussie Lønning, SiO Nestleder Brit Heidi Rustad, UB Formand Silje Christine Andersen, DNS Førstekonsulent Kirsten Brauti, SST (vara for Haugann) Fra sekretariatet: Førstekonsulent Tor Brænde, STA Rådgiver Ellen Marie Tefre Andre Prosjektmedarbeider Espen Halvorsen, SiO Rådgiver Marit Svendsen, Universell Seniorrådgiver Hildegunn Lunden, KA Studentombud Marianne Høva Rustberggard Forfall: Studiedirektør Monica Bakken, STA Student Eirik Borander Seniorkonsulent Niclas J. M. Berger, STA Rådgiver Else Momrak Haugann, Tilretteleggingstjenesten (fast observatør) Teknisk direktør Per Erik Syvertsen, EA Adm. direktør Lisbeth Dyrberg, SiO Studiedekan Kåre Lilleholt, JUS Studiedekan Ingrid Os, MED (vara for Lilleholt) Fra: Hege Bolstad Pettersen, seksjonssjef i Seksjon for studieadministrative tjenester og førstekonsulent Tor Brænde, tlf , e-post t.k.brande@admin.uio.no Kopi: Seksjon for internasjonalisering av studier (SIS) og Seksjon for studentinformasjon og opptak (SSO)

2 0 Innkalling godkjent Muntlige orienteringssaker 1.3/13 Tilretteleggingstiltak ved UiO 2013 og 2014 Assisterende driftssjef Arvid Thorstensen fra Eiendomsavdelingen orienterte om midler og tiltak som er satt av til tilrettelegging av bygningsmasser ved UiO i 2013 og Prosjekter 2013 (5,5mill): Farmasibygningen; Håndløper hovedinngang Domus Teologica; Varmekabler i hovedtrapp Geitmyrsveien 71; Avstigningslomme for besøkende Kjemi; Utbedringer av heiser Eilert Sundts hus B; HC-toaletter i 2 etasjer Niels Henrik Abels hus; Teleslynger i undervisningsrom Fysikkbygningen; Rampe ved siden av hovedinngang Prosjekter 2014 (budsjettforslag 4,5 mill): Ivar Aasens hage; Trillestriper til hage Domus Biblioteca; Utbedring av universell utforming av inngangsparti/heis Astrofysikk; Etablering av heis Montasje av motoriserte døråpnere i flere renoveringsprosjekter og etter innmeldte behov fra brukere og Tilretteleggingstjenesten (ferdigstilles hvert år) 2.3/13 Studenter med psykososiale vansker Seksjonssjef Hege Bolstad Pettersen ga først en orientering om hvordan Tilretteleggingstjenesten møter studenter med psykososiale vansker. Deretter orienterte Prosjektmedarbeider Espen Halvorsen fra Studier med Støtte, om hvilke erfaringer man har fått siden SMS-prosjektets oppstart og pågangen fra studenter. Studenter med psykososiale vansker er ikke en homogen gruppe. Asperger syndrom, sosial angst, depresjon og schizofreni er eksempler på slike vansker. Enkelte er permanente diagnoser som krever tilrettelegging over lengre tid, mens andre kan være kortvarig. Tilretteleggingstjenesten opplever flere henvendelser enn tidligere. Økt pågang fra studenter kan skyldes at flere kommer seg gjennom videregående skole med tilretteleggingstiltak, og at Nav anser utdanning som et tiltak. Studentundersøkelser som Læringsmiljøundersøkelsen og SHOT gir verdifulle tilbakemeldinger på behov studentene har. Det er viktig at studentene tar kontakt med fakultetet så tidlig som mulig i semesteret. Slik kan studenter raskt få bistand fra Tilretteleggingstjenesten. Tilretteleggingstjenesten kan bistå med teknologiske hjelpemidler som diktafon, informere om podcastmuligheter, hjelpe til med

3 strukturering av studiehverdagen ved bruk av smarttelefon. Studenter kan også få tildelt reserverte og skjermede lesesalsplasser. Studenter med dysleksi trenger kun å søke fakultetet en gang om tilrettelagt eksamen. Det arbeides med å utvide ordningen til å gjelde for andre studentgrupper med kroniske funksjonsnedsettelser. Dette jobbes det med på tvers av fakultetene, men Tilretteleggingstjenesten fungerer som koordinator. SiO Helse og SiO Rådgiving er viktige og nære samarbeidspartnere for Tilretteleggingstjenesten. Et eksempel på slikt samarbeid er SMS prosjektet. Prosjektmedarbeider Espen Halvorsen fra SiO informerte utvalget om Studier med Støtte. Hovedmålsettingen er å tilby studenter med moderate til alvorlige psykiske lidelser mulighet til å gjennomføre studiet i et normalisert miljø. Studier med Støtte tilbys i dag ved de fleste universiteter. Omfanget av prosjektet har stoppet litt opp siden det uklart hvem og hvordan det skal finansieres fremover. Studier med Støtte er for studenter under 35 år, en aldersgrense satt i samarbeid med Nav. Det er et tilbud for de få, som trenger hjelp over tid. Høsten 2013 deltar 26 studenter i prosjektet, mens 16 studenter står på venteliste. SiO promoterer ikke SMS utover informasjon på sine nettsider. Studentene har en ukentlig samtale med prosjektmedarbeidere. Oppfølging utover dette skjer etter studentens egne ønsker og behov, men SiO Rådgivning skal være fleksibel og tilgjengelig. Elever som har avsluttet videregående skole, med forventning om å studere ved UiO, kan få innvilget opptak i SMS. For å avklare om tilbudet er aktuelt blir studenten innkalt til en samtale, hvor forventninger og ønsker for studiet blir diskutert. Studenten møter et inntaksteam hvor Espen Halvorsen sammen med leder for SiO rådgivning og en representant fra Nav er representert. I tillegg til samarbeidet med Nav, uttrykte Halvorsen at samarbeidet med Tilretteleggingstjenesten og fakultetene fungerer meget godt. 3.3/13 Studentombudet Studentombud Marianne Høva Rustberggard presenterte oppdatert statistikk og orienterte om erfaringer fra innmeldte saker. Per har Studentombudet hatt 84 henvendelser, hvor de fleste har tatt kontakt på e-post og telefon. Studentombudet har sortert henvendelser i ulike kategorier som, læringsmiljø, saksbehandling, dispensasjon, rettigheter, opptak og annet. Ofte går henvendelsene på tvers av kategoriene, så foreløpig anvendt kategorisering vil trolig måtte endres. Så langt har 80 studenter kommet til møte. Erfaringen er at studenter ofte trenger bistand over tid, gjerne i form av e-post. Omfanget og kompleksiteten av innmeldte saker er varierende. Oppfølgingen og bistanden studentene ønsker er også ulik. På sikt ønsker studentombudet å skille mellom henvendelser og saker. Ved henvendelser til fakultetene er mottakelsen varierende. Noen går raskt i skyttergravene og ønsker å forsvare seg, mens andre er konstruktive og viser stor forståelse og ønsker å finne en løsning. De gangene det er vanskelig å finne en løsning, forsøker ombudet å sortere sakene ut i fra om de skal i Klagenemda (og bistå studenten i denne prosessen) eller om det er potensiale for å løse saken før den havner der. Det er et viktig prinsipp at Studentombudet ikke kan bli instruert.

4 Studentombudet skal heller ikke instruere fakulteter og ansatte og selv ikke bli instruert av studentene. Studentene skal få råd og veiledning der de ønsker dette. Studentombudet tar vare på tilbakemeldinger fra studenter. Der hvor det er sammenfallende tilfeller over tid, hvor det gjelder enkeltperson eller enhet, må det vurderes om det skal varsles på en person eller sendes en særskilt rapport på den enheten det gjelder. Rustberggard opplever at de fleste henvendelser er relevante for ombudet. Studentombudet anser som det organet på UiO som er best egnet til å se helhetlig på læringsmiljøet. Studentombudets rapporter og erfaringer kan legges til LMUs vurderingsgrunnlag, eksempelvis læringsmiljøundersøkelser. 4.3/13 Tilgjengelige og brukervennlige nettsider på uio.no Nettredaktør Hildegunn Lunden orienterte kort om hvorfor Kommunikasjonsavdelingen bestilte Funka Nu-rapporten. Lunden redegjorde for funn og anbefalinger, og hvordan KA jobber videre. Kommunikasjonsavdelingen har som mål at nettsidene skal være brukervennlige og universelt utformet. På oppdrag fra KA har Funka Nu gjennomført en teknisk revisjon av nettstedet til UiO. I følge Funka Nu har nettstedet et teknisk tilgjengelighetsnivå, som ikke oppfyller kravene til hverken forskriftene for universell utforming av IKT, eller kravene til kvalitet på nett som arrangeres av Difi. Nettstedet skaper betydelige problemer for brukere med nedsatt fargesyn, brukere som navigerer med tastatur og de som benytter opplesende hjelpemiddel. Det er også avdekket feil koding av HTML etc. som fører til økt risiko for feiltolking i nettleser og hjelpemiddel. Problemene befinner seg både i rammeverket og på redaktørsiden. Webseksjonen (USIT) har gått gjennom rapporten og løst noen av problemene, mens andre vil bli forbedret inn i andre utviklingsløp. All opplæring og brukerveiledninger er oppdatert. Fra våren 2013 til november 2013 har godkjentprosenten økt fra 31 % til 49 %. Underkjente nettsider er blitt redusert fra 40 % til 29 %. 5.3/13 Rusmiddelforebygging for studenter Universell har utarbeidet en rapport om rusmiddelforebygging for studenter. Rådgiver Marit Svendsen fra Universell orienterte. Rapporten ble utarbeidet med tanke på at Universell anser Læringsmiljøutvalgene som en viktig arena ved lærestedene, hvor diskusjon knyttet til rusforebyggende arbeid kan begynne. Mer liberale holdninger til alkohol utfordrer lærestedene til å innta en aktiv holdning til bruk av rusmidler. Rapporten peker på økt alkoholinntak blant studenter. Det fører mange inn i risikosonen. 43 % har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol og det eksisterer en utbredt «kollektiv drikkekultur» blant studenter. 50 % av unge menn og 20 % av unge kvinner er i høyrisikoområdet (7-8 alkoholenheter på en kveld). 20 % av menn og 2 % av kvinner har alvorlig risikofylt forbruk (mer enn 10 alkoholenheter på en kveld). Studenter som drikker lite opplever problemer med å bli en del av det sosiale miljøet i den første tiden ved oppstart. Rapporten peker på erfaringer fra 4

5 læresteder i Sverige som har jobbet systematisk med rusforebyggende arbeid siden Ruspolicy, opplæring av faddere, holdningsskapende arbeid og tidlig intervensjon fra studenthelsetjenesten har vist seg som effektfulle tiltak. Tydelige rammer, holdninger og verdier gir har gitt gode resultater. Ruspolicy bidrar til rusforebyggende tiltak. Rusforebyggende arbeid må oppfattes som å vise omsorg for studentene ved å skape gode og trygge læringsmiljøer. Ruspolitikk handler ikke om få studentene til å slutte å bruke alkohol, men skape trygge rammer og arenaer med bevissthet rundt eget alkoholforbruk. påpekte at UiO er opptatt av at faglige og sosiale arrangementer skal være for alle, og at alkohol ikke skal være en forutsetning. Selv om det ikke er en ansatt med hovedansvar for rusmiddelforebyggende tiltak på UiO, jobbes det likevel jevnlig og systematisk med rusmiddelforebygging. SiO arbeider også kontinuerlig med rusproblematikk. merker seg at studentene ønsker en nedskrevet ruspolicy ved UiO gjennom Studentsamskipnaden. 6.3/13 Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Madeleine Sjøbrend Leder for LMU Tor Brænde Sekretær for LMU