Boka er skrevet for bruk i høyskolekurs, men egner seg også for selvstudium

Transkript

1 FORORD Boka er skrevet for bruk i høyskolekurs, men egner seg også for selvstudium I flere høyskolestudier, særlig innen økonomi og administrasjon, kreves det grunnleggende kunnskaper i regnskap, ofte som et fundament for dypere studier innen økonomi/regnskap. Disse kunnskapene ble tidligere gjerne tilført studentene gjennom forkurs. Nå er det mer vanlig at det skjer innen rammen av de studiepoenggivende kurs. I planen for det treårige bachelorstudium i økonomi og administrasjon vedtatt av NRØA, er det definert et kurs i grunnleggende regnskap. I utgangspunktet er dette et kurs på 6 studiepoeng, men flere høyskoler har lagt seg på 5 studiepoeng. Denne boka er ment å skulle kunne dekke et slikt kurs på 5 6 studiepoeng. Det er også tatt med litt nøkkeltallsanalyse for de som finner det ønskelig å inkludere litt om dette. NRØA-planen, slik den foreligger våren 2004, gir følgende rammer for kurset «Grunnleggende regnskap» (6 studiepoeng): Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om finansregnskapet og føringen av dette, herunder forståelse av begrepene utgifter, kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger samt beholdninger. Det skal dessuten legges stor vekt på å vise sammenhengen mellom transaksjonene og deres påvirkning på resultat og balanse. Studentene skal kunne foreta ordinære årsoppgjørsposteringer og disponering av overskudd. Faglige elementer som bør dekkes: regnskapets oppbygning, standard kontoramme og plan registrering av forretningstransaksjoner mva. arbeidsgiveravgift, skattetrekk og skattebetaling transaksjonsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og andre grunnleggende regnskapsprinsipper avskrivninger øvrige periodiseringer og avsetninger generelle verdivurderingsregler for omløpsmidler og anleggsmidler presentasjon av resultat og balansen etter regnskapsloven I denne boka har vi valgt å gå litt lenger, og introduserer også de mest sentrale vurderingsreglene for varige driftsmidler, omløpsmidler og gjeld. Det mest sen- FORORD 5

2 trale rundt egenkapital er også tatt med. Det kan synes som det er rom for dette uten at man overskrider en normal ramme for 5 6 studiepoeng. Læreteksten i boka er omfattende nok til at det normalt ikke skal være behov for en supplerende tekstbok for å dekke kurs på det nivået og i det omfanget det her er lagt opp til. Men man kan selvsagt også supplere med en tyngre bok, særlig om kurset inngår som første del av en større blokk innenfor finansregnskap. Boka egner seg også godt til selvstudium. Hvordan er boka bygd opp? Hvert temaområde har en innledende læretekst, gjerne supplert med eksempler. Deretter følger ulike oppgavetyper, som står svært sentralt i studentenes innlæringsprosess: Oppgaver. Disse er beregnet på gjennomgang av foreleser, eventuelt i kombinasjon med egenaktivitet under veiledning. Løsningsforslag finnes i et slikt format at foreleser kan legge ut på lokalt nett eller kopiere opp deler av løsningsforslagene. Dette er særlig hensiktsmessig ved svar med mye tekst, hvor studentene da kan konsentrere seg om å lytte under forelesningen. Egentreningsoppgaver. Dette er oppgaver studenten selv skal løse, enten på grunnlag av læreteksten eller med basis i læreteksten og foreleserens gjennomgang av stoff og læreroppgaver. De fleste oppgavene er av denne typen. Løsningsforslag til disse oppgavene finnes bak i boka. Test-deg-selv-oppgaver. Dette er oppgaver, gjerne korte spørsmål, hvor man kan få en viss tilbakemelding på hvordan man ligger an. Løsningforslag og «karakterskala» finnes bak i boka. Først og fremst gir boka en innføring i grunnleggende regnskapsregistrering, det som tradisjonelt er betegnet som bokføring. Det gis også et visst innblikk i hovedrapportene som kommer fra regnskapet (resultat og balanse). Også de mest sentrale regler knyttet til verdivurdering i norsk finansregnskap behandles. Den regnskapsmessige behandlingen av merverdiavgift er behandlet, men bare i liten grad regelverket. Det gis også innsikt i merverdiavgiftsoppgjøret, basert på regnskapet. Hva særpreger boka? Boka gir først og fremst en innføring i regnskapsregistrering/bokføring, men behandler også de grunnleggende regnskapsprinsipper og mer konkret de mest sentrale bestemmelsene i norsk årsregnskap rundt omløpsmidler, anleggsmidler, gjeld og egenkapital. Også de grunnleggende trekk i presentasjonen av dataene gjennom resultatgjennomgang og balanseoppstilling. Boka er både en tekstbok og en oppgavebok. Boka er sterkt kontoplanorientert. Kontonummereringen følger NS 4102: 1998 Ramme for kontokoder og regnskapsoppstillinger. Det sterke fokus på kontonummereringen gir mye gratis i innlæringsprosessen, og det forenkler prosessen med å konvertere saldobalansen til resultat- og balanseoppstilling. 6 FORORD

3 Opplegget er tilpasset dagens regnskapsvirkelighet, dataregnskapet, selv om undervisningen skjer manuelt. Det betyr at mye av det som er spesielt for manuelt regnskap, er tonet kraftig ned eller utelatt. Det gjelder blant annet følgende punkter: Råbalanse er lite relevant når man like lett, eller lettere, får en ferdig saldobalanse. Fokus er derfor på saldobalansen og de rapporter som kan genereres fra denne. Kassedagbok benyttes ikke. Den spilte en sentral rolle i det manuelle regnskap, men i dataregnskap er den blitt redusert til en journal, posteringsliste eller lignende som tjener kontroll- og revisjonsformål, men som for øvrig er lite brukbar i regnskapssammenheng. Hovedboka har fått en viktigere rolle. Den viser alle registreringene på en konto med referanse til regnskapsdokumentasjonen, for perioden eller hele året. Vi bruker ikke begrepet hovedbok i særlig grad, men slik posteringene fremstår i tabellformatet, er det egentlig alltid en hovedbok. Vi kan kanskje med rette si at vi gjør posteringene direkte i hovedboka, men av plasshensyn er som regel ikke tidligere posteringer på kontoene tilgjengelige. Tabellarisk avslutning benyttes ikke i denne boka. Med dagens regnskapsteknologi er dette blitt en noe virkelighetsfjern og unødvendig metode, som i tillegg for mange faller tung å lære seg. Registrering av avslutningsmomentene kan like gjerne registreres som vanlige posteringer direkte i regnskapet, siden det likevel må gjøres på et senere tidspunkt. I et databasert regnskap er det enkelt å kjøre flere prøveavslutninger fremfor å operere med tungvinte, manuelle tabellariske avslutninger. Regnskapsførerens oppgave er å komme frem til endelig saldobalanse, som så benyttes for å sette opp resultat og balanse. T-kontoformatet, eller kontoen med to sider, er i det vesentlige forlatt, først og fremst fordi dagens regnskapsteknologi har basert seg på kontoer der det skilles mellom + og. Riktignok opprettholder mange regnskapspakker av tradisjon systemet med å gruppere postene ut i to kolonner. T- kontoen kan fortsatt i en del sammenhenger representere et praktisk og pedagogisk verktøy. Det gjelder i alle fall blant regnskapskyndige med god T-kontoerfaring. Med T-kontoene illustrerer man godt post/motpost når man skal illustrere konteringsproblemer. Men T-kontoenes fortrinn fremfor +/ kan også her godt tenkes å ha sammenheng med vane, og en redusert T-kontobruk behøver ikke bety noe tap for nye regnskapsgenerasjoner. Regnskapsregistrering i de store «folianter», spesialskjemaer langt utover A4 og opp mot nærmere skrivebordsbredde, er helt forlatt, trolig uten annet enn pedagogisk gevinst. De som fortsatt ønsker å føre regnskap på denne måten, behersker sikkert teknikken og vet hvor skjemaene kan kjøpes. Den nye generasjon regnskapsførere vil neppe noensinne føle behov for disse blanketter/«bøker», som neppe er egnet til å skape entusiasme for regnskapsarbeid. De enkle regnskapsmomentene som alle forstår forholdsvis raskt, gjentas ikke i et stort antall oppgaver (varekjøp, varesalg, ordinære betalingstransaksjoner, FORORD 7

4 betaling av husleie, osv.). Siden boka har et normalt omfang, betyr det at det er blitt noe sterkere fokus på B- og C-momentene. Debet/kredit er nøkkelbegreper på lik linje med tidligere, men teknisk er de stort sett blitt erstattet med + og. Innføringen av + og er derfor ikke en erstatning for debet og kredit, men en enkel måte å merke posteringene med debet og kredit på. Denne mer datavennlige profilen er av mange for lengst tatt i bruk i undervisningen. Det er langt fra sikkert at kontoen hadde fått to sider om man på 1400-tallet hadde disponert regneark, eller i det minste en sveivbar mekanisk regnemaskin. Logiske begreper har en sentral plass i tillegg til debet/kredit. Økning/reduksjon eller bedre/dårligere brukes i stor grad om effekten av de ulike regnskapsmessige transaksjonene. Oppgavene er varierte, med tanke på å øve opp nødvendige teknikker og gradvis opparbeidelse av forståelse. Arbeidsmengden i oppgavene er forsøkt holdt på et nivå som gjør at oppgaveløsningen kan forbli lystbetont gjennom hele oppgaven. Oppgavene er i stor grad fokusert mot delproblemer, men det presenteres også mer oppsummerende oppgaver. Studenten får mange muligheter for å prøve seg selv gjennom egentreningsoppgaver og test-deg-selv-oppgaver. Kontantstrømbetraktninger har fått en langt mer sentral plass en det som har vært vanlig i helt grunnleggende bøker i regnskap. Temaet introduseres allerede i innledningen, og etter hvert som den regnskapsmessige behandlingen av ulike transaksjonstyper tas opp, ser man også på kontantstrømeffekten. Man går ikke inn på hvordan kontantstrømanalysen settes opp mer formelt, men har fokus på de mest sentrale elementene og begrepene. Dette har ikke et omfang som gjør at man kan si at kontantstrømanalyse er dekket på en fullverdig måte, men man har fått en god introduksjon til å «tenke kontantstrøm», i tillegg til resultat. Effekten av regnskapsmessige transaksjoner er det satset mye på å utvikle forståelse for, ikke bare om ulike poster skal til debet eller kredit. Dette gjøres gjennom utstrakt bruk av balanseligningen, men utdypet med refleksjoner omkring effekten på resultat og kontantstrøm. Dette skjer i et logisk perspektiv, mer enn et bokføringsteknisk perspektiv. På denne måten skapes en god plattform for de som er interessert i å lære seg bokføring på en grundig måte, samtidig som det øker relevansen for de som mer er ute etter forståelse av regnskap enn å beherske bokføringsteknikkene til fullkommenhet. Plattformen for å gå videre med påfølgende kurs innen regnskap er ikke svekket gjennom dette, snarere tvert om, og det kreves ingen spesialtilpasning i disse påfølgende kursene. Nøkkeltall introduseres, men bare de helt sentrale. Men dette er ikke lagt inn på en måte som gjør at det er enkelt å hoppe over for de som vil behandle dette i et påfølgende kurs. Totalrentabilitet og arbeidskapital tas opp i tilknytning til regnskapsavslutningen, gjennomsnittlig kredittid kunder tas opp i forbindelse med regnskapsmessig behandling av kundefordringer. Behandlingen av disse nøkkeltallene er gjort blant annet for å vise konkret at regnskapsinformasjonen kan brukes til noe, slik at man ikke bare lærer bokføringen uten noe bruker- og nytteperspektiv. 8 FORORD

5 Dybden i drøftingen av nøkkeltallene er imidlertid ikke mer omfattende enn at de avgjort kan tas opp igjen i en mer videregående sammenheng. For mange som bruker denne boka utenom bachelorstudiene i økonomi og administrasjon, blir dette kanskje den eneste boka man går gjennom innenfor økonomi/regnskap. Da er det en gevinst også å ha fått med dette perspektivet. For de som går videre, gir det økt overblikk og helhet. Overheadmaler og løsningsforslag til læreroppgavene Forelesere som benytter boka, får løsningsforslagene ved å sende en e-post til aage.sending@gmail.com, eventuelt via forlaget. Det samme gjelder forstørrede overheadmaler av tabeller og lignende oppgavene. Løsningsforslagene finnes også som redigerbar word-fil. Dette letter utlegging på lokalt nettverk eller oppkopiering av utvalgte løsningsforslag eller deler av disse. Slik kan studentene likevel få løsningsforslag til oppgaver man av ulike grunner ikke gjennomgår i sin helhet, til deler man hopper over eller bare raskt omtaler. For de som ønsker å kjøre oppgavegjennomgangen direkte på videokanon fra PC, for eksempel tidvis med delt skjerm, slik at både moment og løsning kan vises i samme bilde, finnes det også gode løsninger. Bare ta kontakt med forfatteren. På web-adressen finner man rettelser og suppleringer til boka. E-post, spørsmål og kommentarer Spørsmål, forslag til korreksjoner og forbedringer og så videre mottas med takk fra brukere av boka, fra så vel studenter som forelesere. Dette kan sendes forfatteren direkte på e-postadressen oppgitt foran. Sandvika, mai 2004 Aage Sending 2. utgave I denne utgaven er mva.-satsene som er brukt i oppgavene justert iht. til de satser som gjelder per juni Ut over dette er det bare mindre justeringer i teksten. Sandvika, juni 2005 Aage Sending FORORD 9