NJs Frilanskalkulator

Transkript

1 NJs Frilanskalkulator Beregn dine egne priser basert på NJs lønnsnivå NJs frilanskalkulator kort innføring Norsk Journalistlags frilanskalkulator er et verktøy som gjør det lettere for NJ-frilansere å beregne priser på sitt eget arbeid. Kalkulatoren baserer seg på fire hovedingredienser: 1. NJs lønnsstatistikk. 2. Den enkelte frilansers egne kostnader som næringsdrivende eller lønnsmottaker. 3. Medgått tid for jobben som skal prises. 4. Lønnsnivået hos oppdragsgiveren frilanseren ønsker å sammenligne seg med. Noen oppdrag og bestillinger lar seg ikke så lett beregne etter medgått tid. Mange fotografer selger bilder fra eget arkiv, og prisene bør kalkuleres som hos andre bildearkiver ut fra bildets verdi og fotografen/arkivets kostnader ved å opparbeide arkivet og holde bildene tilgjengelige. Noen journalister bruker egen tid og egne midler til å utvikle større prosjekter, som de lager flere saker fra ofte til ulike oppdragsgivere som krever forskjellige vinklinger. Slike saker må prises individuelt. NJs frilanskalkulator er et hjelpemiddel som den enkelte NJ-frilanser kan bruke for å beregne sine egne priser slik at de gir en reell lønn på samme nivå som fast ansatte journalister. NJs lønnsstatistikk er utarbeidet i samarbeid med bl.a. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og gir en detaljert oversikt over gjennomsnittslønn og ansiennitet i en lang rekke mediebedrifter. Frilanserens kostnader er typisk de samme som de fradragsberettigede kostnadene hver frilanser har for å drive sin egen virksomhet kostnader som ansatte får dekket av sine arbeidsgivere. Det beste utgangspunktet her er eget regnskap og budsjett. Medgått tid er tiden frilanseren bruker på å utføre oppdraget, eller burde ha brukt. Mens det f.eks. ikke er rimelig at oppdragsgivere skal betale for all tiden en uerfaren frilanser bruker til å sette seg inn i et helt nytt felt, er det også rimelig at en frilanser som har brukt mye egentid på å tilegne seg spesialkompetanse skal ta. Lønnsnivået hos oppdragsgiveren er en rettesnor for hva en frilanser bør tjene etter prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 1

2 Slik brukes frilanskalkulatoren Hovedprinsippet bak Njs frilanskalkulator er å beregne honorarer basert på medgått tid. Det første arket «Timepris» lar deg fylle ut inntektsnivå og reelle utgifter som gunnlag for timeprisen. Beløpene som er forhåndsutfylt, er bare eksempler og er ment å byttes ut med egne tall. U3+<5736)*J53++3)5C-./3159).+C-- U3+<5736)*J U3+<5C-./315+C-- V)0--+,< I36)*J 4,<3-.5AE)*-<.+*; WX5 Z[5P\\ E'.6)+- FD3-3.13#3-.D2- ]=5^ G?/3+C--.(2).*/)*-< P=]5^ _)/3../,63(2).*/)*-< =]5^ U3)6*5#) )3< <*J3) [Z5[XX P]=[5^ G'.+)' S"3)016,--*-<%/0). `W5 O2>>0-*/,.D2-5K1+(=5#2)12=5*-13)-3"L WX5 N,<+*"3),10)%,;*.3) a5` b,)/36.(c)*-<5k-3".*63)531c'l Z5 d3<-./,#.(c)*-< W5 O2-12)+3*3 ][5 O2-12))3/;*.*1, Z5 4,1,01.1?) `5 d3*.301<*j3) W5 N ?) X5 d3*.3(2).*/)*-< P5 _)/3../,63(2).*/)*-< P5XZ O,>3),M%efM(2).*/)*-<5#95)3*.3 \5 G?/3,;7)066.(2).*/)*-< `W5 G0>59)+*<35(,.135-E)*-<.01<*J3) `a[5[z G0>5C-./3159).+C--5#+0..5#) )3<-31352<5/)2-373)3< <*J3) ax]5[aw L,2)' O0).%016,--*-< Z N3)*3 `Z I3;3<3+*<35!3++*<6,<3) [=Z G?/62>=5*-/+'5.?/357,)- a g6>*-*.1),.d2- `P G,+<=5>,)/36.(C)*-<=5#+,-+3<<*-<=5.#3//=50(,/10)3)7,)35D2773) ] G0>5*//3M(,/10)3)7,)356,<3)5(2)5()*+,-.3)3 Pa 4#3)5'#6 MNC Frilanskalkulatoren er et regneark i Microsoft Excel-format. Det fungerer både med Mac- og Windows-versjonen av Microsoft Excel, og med noen mindre skjønnhetsfeil dessuten i gratisprogrammet OpenOffice (Mac, Windows, Linux). Regnearket kan leses, men ikke nødvendigvis fylles ut, i andre miljøer, som f.eks. Numbers (Mac) og ios (iphone/ipod Touch). Seneste versjon av OpenOffice kan fritt lastes ned her: Kalkulatoren kan brukes av både næringsdrivende frilansere og av dem som leverer skattekort og mottar lønnshonorar. Den finnes én versjon for hver av disse gruppene. Skjermbildene i denne dokumentasjonen er hentet fra næringsdrivendeversjonen. Ved siden av å kalkulere pris for enkeltoppdrag basert på medgått tid, kan du bruke kalkulatoren til å beregne din egen timepris. Kalkulatoren kan også benyttes til å beregne prisnivå for oppdrag og bestillinger som ikke lar seg kalkulere etter medgått tid. Kalkulatoren inneholder hele NJs lønnsstatistikk, som dekker nesten 150 mediebedrifter. NJs frilanskalkulator er basert på NJs erklærte mål om at en frilansjournalist skal tjene det samme som en fast ansatt journalist med sammenlignbar ansiennitet og kompetanse, som gjør en tilsvarende jobb. ``NJs frilanskalkulator er ingen prisliste. Hver frilanser må forhandle med sine egne oppdragsgivere på fritt grunnlag, og det finnes ingen faste priser som frilansere eller oppdragsgivere er bundet til å følge. Men frilanskalkulatoren kan gjøre det tydelig hva prisen bør være dersom frilanseren skal sitte igjen med samme lønn som en kollega i fast ansettelse. Når vi bruker kalkulatoren vil den også synliggjøre om oppdragsgivere reelt betaler frilansere og fast ansatte på samme nivå. Men det er også en rekke mediebedrifter som ikke omfattes av NJs lønnsstatistikk i dag. Det gjelder ikke minst fagpresse og nettmedier. For å kalkulere en pris på riktig nivå for disse oppdragsgiverne, må vi derfor bruke skjønn og hente sammenligningsgrunnlag fra bedrifter som kan sammenlignes. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 2

3 Hva inneholder regnearket? NJs frilanskalkualtor er delt inn i flere ark for utfylling og informasjon. Det anbefales å fylle ut dine egne tall og lage en mal til eget bruk. Når du åpner NJs frilanskalkualtor første gang, ser du siden «Velkommen til NJs frilanskalkulator for [næringsdrivende/lønnsmottakere]». Nederst i vinduet ser du flere faner som gir deg tilgang til andre sider i kalkulatoren: 1. Timepris. Dette er hovedsiden for å beregne timepris for en enkelt jobb eller for din virksomhet. Timeprisen vil variere med hvilken mediebedrift som velges, samt de egne kostnadene som frilanseren legger inn. Det tas også hensyn til at frilanseren ikke kan fakturere like mange timer som en fast ansatt får betalt for, siden vi selv må dekke administrasjon, ferie og fravær. 2. Stykkpris. På denne siden beregnes priser på arkivstoff, arkivsalg av stillbilder og videoklipp, samt andre saker som ikke lar seg kalkulere med medgått tid. Også disse priskalkylene er basert på valgt inntektsnivå og kostnader fra det forrige arket, men viser en prisskala som reflekterer forskjellen på små og store saker, ulik verdi på bilder, og ulik bruk. Frilanseren vurderer selv den enkelte jobben og setter sin pris basert på den foreslåtte skalaen. 3. Utlegg. På denne siden kan vi føre spesifiserte utlegg vi har hatt i forbindelse med et oppdrag. 4. Sammendrag. Denne siden kan brukes til å kalkulere en enkelt jobb som baseres på timepris og/eller utfylt stykkprisskjema. Utleggene du har ført opp tas også med, og siden kan skrives ut som underlag.. 5. Bedrifter. På denne siden skal du ikke fylle ut noe, det er forhåndsutfylt med NJs lønnsstatistikk med åpne tall oppgitt av bedriftene selv. Ved første øyekast kan det virke som Frilanskalkulatoren krever mye utfylling og tallarbeid, nesten som en selvangivelse. Heldigvis er den mye enklere enn den ser ut til. De fleste tallene fyller du ut bare én gang det er dine egne utgifter, som ligger til grunn for å beregne din egen timepris. Senere fyller du typisk ut bare noen ganske få felter. Alle summer beregnes automatisk, og overføres automatisk til de andre sidene hvis resultatene brukes i flere beregninger. /)')2+#+2%,>%93)5'#6%<.'%+='#+26*'#>)+*)%<'#",+6)') V)0--+,<?@%8)"2%&)*'#0%)"")'%A+6$)-%B'6"A++ U3+<5736)*J53++3)5C-./3159).+C-- U3+<5736)*J U3+<5C-./315+C-- I36)*J 4,<3-.5AE)*-<.+*; WX5 Z[5P\\ E'.6)+- ]=5^ C@%!)D%#++%5'.6)+-&)')2+)-)%(-2#0)' FD3-3.13#3-.D2- G?/3+C--.(2).*/)*-< P=]5^ =]5^ _)/3../,63(2).*/)*-< [Z5[XX P]=[5^ U3)6*5#) )3< <*J3) `W5 F@%!)D%#++%$'.+)&)')2+)-)%B'"#2)%+='#+26(-2#0)' WX5 G'.+)' S"3)016,--*-<%/0). a5` O2>>0-*/,.D2-5K1+(=5#2)12=5*-13)-3"L Z5 N,<+*"3),10)%,;*.3) b,)/36.(c)*-<5k-3".*63)531c'l W5 ][5 Z5 d3<-./,#.(c)*-< O2-12)+3*3 `5 W5 O2-12))3/;*.*1, X5 4,1,01.1?) P5 d3*.301<*j3) P5XZ N ?) \5 d3*.3(2).*/)*-< _)/3../,63(2).*/)*-< O,>3),M%efM(2).*/)*-<5#95)3*.3 `W5 G?/3,;7)066.(2).*/)*-< `a[5[z G0>59)+*<35(,.135-E)*-<.01<*J3) G0>5C-./3159).+C--5#+0..5#) )3<-31352<5/)2-373)3< <*J3) L,2)' Z ax]5[aw H@%!)D%#++%#$$)I<,$-(')'&,')%93)'%J*,2)'%5'@%B'K `Z [=Z O0).%016,--*-< a N3)*3 `P I3;3<3+*<35!3++*<6,<3) G?/62>=5*-/+'5.?/357,)- ] g6>*-*.1),.d2- G,+<=5>,)/36.(C)*-<=5#+,-+3<<*-<=5.#3//=50(,/10)3)7,)35D2773) Pa G0>5*//3M(,/10)3)7,)356,<3)5(2)5()*+,-.3)3 4#3)5'#6 MNC!-7$$5'#6&)')2+#+2%<.'%+='#+26*'#>)+*)%<'#",+6)') P+-,"" E'#6 O',%I%9"%J$'K?@%4'7$-)%3)*#)'%I%&#"*)' h--.*63 h--.*63 P5M5`W P5M5`W P5M5`W h--.*63 P\5M5`[ N2).*63 U*<-3"3)52<5(, ?) P\5M5]] G0>51)?/135>36*3) V55*',2 P+-,"" E'#6 O',%I%9"%J$'K C@%:)D3)*#)'%I%&#"*)'QR)&I48 G8++7*+63) G8++7*+63) a5m5pa a5m5pa a5m5pa G8++7*+63) U*632/+*##5Ki37MFUL P\5M5W\ G0>5-3">36*3) P+-,"" E'#6 F@%OS)'+67+%I%&#"*)'Q>#*).6+(D)' O',%I%9"%J$'K a5m5pa G8++7*+63) G8++7*+63) a5m5pa ]]5M5\[ U*632.-0"3) G0>5j3)-.?- P+-,"" E'#6 H@%4)$6-)' `X5M5\[ O',%I%9"%J$'K O2)13)35,)8/+3) O2)13)35,)8/+3) O2)13)35,)8/+3) `X5M5\[ `X5M5\[ [\5M5Pa` e2)1)3"3)%(3,10)3%)3#2)1,.d3) [\5M5Pa` e2)1)3"3)%(3,10)3%)3#2)1,.d3) G0>513/.13) G0>5.1?//#)*.73)3<-*-< T@%U>)+-()"")%9"")22%)"")'%',&,D!,3")-%&)"A5%J(-)+%3>,K 1-")22 /)"A5 P+-,""!(3 /#",2 L,-. P 4)2.D3 e,)/3)*-< ` I2>#3-<3) W ] ODC)3<261<DC)3+.3 Z N3)<3 X \ [ I3.#*.-*-< a P PP P` PW P] PZ PX P\ P[ Pa ` `P `` `W `] `Z `X `\ `[ `a W WP W` WW W] WZ WX W\ W[ Wa ] ]P ]` ]W!"#$%&'$()*&+($,-"-,!(3 WXWW!"#$%&&$'&('))$*+",$-.$/',$',0"%-"($1*+"2,%3$ =,<3"&( 9%+", 8 9%))"::$;<,$.)"+2" 9%))"::$;<,$>?")-3',0"% D"% 8./#*0#$%&'$()*&+($,-"-, 1.)2334("'%$($,-"-, 8 9,E>("$+"-%",$F$0%)-", $$$!"#$%&&$ABC$;<,$(,E>("$+"-%",$F$0%)-", D"% 8 D"% 8 D"#+"-%",$F$0%)-", 8 8 $$$!"#$%&&$ABC$;<,$&"#+"-%",$F$0%)-", D"% 8 GH",&3E&$F$0%)-", 8 $$$!"#$%&&$ABC$;<,$I",&3E&$F$0%)-", D"% 8 9">3(", $$$!"#$%&&$ABC$;<,$(">3(", 9%))":: D"% 8 8 $$$!"#$%&&$ABC$2J$*))"::K,'0'#./#*')2334("'%$($,-"-, 1 5)6$,, L()":: 8!"#$%&&$ABC D"% 8./#*/)6$,, 1 789:($,-'3&4 <44=(&,''4$'">3&'?;-*:*'&##$-=(&,!.+$0")M2$.("&$+?' 8 Nr Navn Antall Ansiennitet!.+$+?' 8!;)&6) 1 Minstelønn Personlig 2llegg S2llings2llegg Ulempe Opphavsre9 Foto2llegg Lokalkontor2llegg 1 ABC Startsiden 12 1, Adresseavisen 90 26, A:enbladet Mul?media 37 14, A:enposten , A:enposten Mul?media 36 12, Agderposten 30 21, Akershus Amts?dende 6 18, Aktuell 8 18, Allers Familie- Journal 79 20, Altaposten 11 13, Arbeidets ReJ 7 20, Askøyværingen 3 8, Aust Agder Blad 3 22, Avisa Nordland 29 23, Avisenes nyhetsbyrå 18 21, Bergens Tidende , Bergensavisen 37 16, Bladet Vesterålen 8 13, Bonnier Media II 5 1, Brønnøysunds Avis 6 17, Buds?kka 56 18, Bygdeposten 7 16, Dagens Næringsliv , Dagsavisen 45 21, Demokraten 7 22, Drammens Tidende 36 23, Driva 4 18, Døves Media 5 18, Egmont Serieforlaget 16 17, Eidsvold Ullensaker Blad 13 19, Europower AS 3 8, Fanaposten 6 9, Farsunds Avis 10 16, Finnmarken 8 15, Firda 22 19, Firdaposten 7 23, Fiskaren 8 30, Fjordabladet Bedri 10, Fjordenes Tidende 4 14, Fjordingen 3 30, Forbruker.no 14 11, Forskning.no 6 13, Fosna- Folket 4 12, Fredriksstad Blad 48 23, Over2d Grunnlag Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 3

4 Bedrifter NJs lønnsstatistikk Nr Navn Antall Ansiennitet Minstelønn Personlig 2llegg Før vi begynner å bruke kalkulatoren, skal vi se litt på lønnsstatistikken. Her er bedriftene ordnet alfabetisk etter navn, slik at aviser, uke- og fagpresse, nettmedier og etermedier er blandet. Det kan leses mye ut av statistikken, som blir oppdatert hvert år. Derfor vil også NJs frilanskalkulator revideres hvert år når lønnsstatistikken oppdateres. De to kolonnene vi spesielt bør være oppmerksomme på, er sirklet inn på figuren ovenfor. Det er kolonnene Ansiennitet og Grunnlag. Ansiennitet viser gjennomsnittlig ansiennitet for de medarbeiderne i bedften som statistikken omfatter. En del av lønnssforskjellene henger sammen med ansiennitet. Som frilansere bør vi ta hensyn til vår egen yrkeserfaring og kompetanse når vi skal kalkulere en pris som tilsvarer lønnen hos fast ansatte. Det er rimelig å justere våre egne krav opp når ansienniteten i bedriften ligger lavere enn det vår egen kompetanse og erfaring tilsier, og omvendt. Grunnlag. Denne kolonnen viser grunnlaget for lønnsnivået i hver bedrift, som i korthet er fastlønn pluss faste tillegg. Det er disse tallene kalkulatoren benytter. Her er alle tall gjennomsnitt, og grunnlaget holder tillegg som overtid utenom. S2llings2llegg Ulempe Opphavsre9 Foto2llegg Lokalkontor2llegg 1 ABC Startsiden 12 1, Adresseavisen 90 26, A:enbladet Mul?media 37 14, A:enposten , A:enposten Mul?media 36 12, Agderposten 30 21, Akershus Amts?dende 6 18, Aktuell 8 18, Allers Familie- Journal 79 20, Altaposten 11 13, Arbeidets ReJ 7 20, Askøyværingen 3 8, Aust Agder Blad 3 22, Avisa Nordland 29 23, Avisenes nyhetsbyrå 18 21, Bergens Tidende , Bergensavisen 37 16, Bladet Vesterålen 8 13, Bonnier Media II 5 1, Brønnøysunds Avis 6 17, Buds?kka 56 18, Bygdeposten 7 16, Dagens Næringsliv , Over2d Grunnlag Hele NJs lønnsstatistikk er publisert på og kan lastes ned der. 24 Dagsavisen 45 21, Demokraten 7 22, Drammens Tidende 36 23, Driva 4 18, Døves Media 5 18, NJs frilanskalkulator fungerer slik at når du velger en bestemt bedrift, skal du med et normalt arbeidsår på full tid sitte igjen med det samme som en fast ansatt med gjennomsnittlig lønnsgrunnlag i denne bedriften etter at du har trukket fra alle driftskostnader. Fordi frilansere driver en liten bedrift (det gjelder i praksis også lønnsfrilansere som må dekke driftskostnadene selv). 29 Egmont Serieforlaget 16 17, Eidsvold Ullensaker Blad 13 19, Europower AS 3 8, Fanaposten 6 9, Farsunds Avis 10 16, Finnmarken 8 15, Firda 22 19, Firdaposten 7 23, Fiskaren 8 30, Fjordabladet Bedri 10, Fjordenes Tidende 4 14, Fjordingen 3 30, Forbruker.no 14 11, Forskning.no 6 13, Fosna- Folket 4 12, Fredriksstad Blad 48 23, Kalkulatoren tar altså utgangspunkt i fulltidsarbeid både når det gjelder lønnsgrunnlaget fra den enkelte bedrift og hvor mye en frilanser må jobbe for å oppnå samme inntekt. Dette er inntekt før skatt men kalkulatoren tar høyde for at frilanseren må dekke høyere satser for syke- og trygdeavgift enn våre fast ansatte kolleger. Det innebærer at en frilanser som jobber overtid (mer enn ca. 7,5 timer/dag og 36,5 timer/uke) uten å avspasere, samlet bør kunne tjene mer, og en frilanser som tar seg mer fri enn normale ferie- og fridager, må vente å tjene mindre. Samtidig bør frilansere som tar timebaserte oppdrag på kvelder og helger kompensere for ulempe og beregne høyere timehonorar når oppdragsgiver bestemmer når oppdraget skal utføres. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 4

5 Timepris Dette er det mest omfattende skjemaet i kalkulatoren, men det meste av skjemaet kan du fylle ut én gang. Her kan du nemlig legge inn dine egne utgifter, og slik kalkulere en timepris som gjelder for deg, din driftsmåte og dine behov. Du kan også legge inn tall for hvor mye tid du bruker på administrasjon, kompetansebygging, salg, markedsføring, planlegging osv. tid du ikke kan fakturere. Det er ingen ting i veien for å kalkulere en timepris her, og så bruke denne timeprisen for alle jobber du gjør uansett oppdragsgiver. Vær likevel oppmerksom på at om du benytter en høy timepris for en jobb du leverer til en redaksjon som betaler sine egne ansatte lavt, må du regne med å måtte argumentere veldig godt eller levere ekstra høy verdi for å bli enig med bedriften om honoraret. `Timeprisen ` du beregner med NJs frilanskalkulator er ikke direkte sammenlignbar med timelønnen til en ansatt. På samme måte som arbeidsgiveren dekker en rekke kostnader for de ansatte på toppen av lønn og feriepenger, dekker en frilanser sine egne kostnader. Som regel også feriepengene. Hovedprinsippet bak Njs frilanskalkulator er å beregne honorarer basert på medgått tid. Det første arket «Timepris» lar deg fylle ut inntektsnivå og reelle utgifter som gunnlag for timeprisen. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 5

6 1. Velg bedrift eller ønsket årslønn Klikk i det hvite feltet (alle felt du selv kan fylle ut er hvite) under Velg bedrift eller ønsket årslønn, så kommer det til syne en dobbeltpil på høyre side av feltet. Du får opp en rullemeny med to valg: Bedrift eller Ønsket årslønn. Valget du gjør her, bestemmer om kalkulatoren bruker lønnsgrunnlaget i en bestemt bedrift eller det beløpet du setter inn som din ønskede årslønn når beregningene foretas. Klikker du i det hvite feltet under Velg bedrift, kommer det til syne en dobbeltpil her også. Når du klikker på denne, får du opp en lang rullemeny der du kan velge bedrift alfabetisk. Du kan også se et gult felt med hjelpetekst mens du har markøren i det hvite feltet, dette hjelpefeltet kan du flytte på som du vil (se illustrasjon til høyre). Har du valgt Bedrift i venstre kolonne, vil grunnlagslønnen fra denne bedriften komme fram i feltet Grunnlag til høyre. Hvis du derimot har valgt Ønsket årslønn, må du fylle ut et beløp i det hvite feltet under Velg ønsket lønn. Som ønsket lønn kan du f.eks. bruke den årslønnen du mener du etter utdannelse, kompetanse og praksis burde hatt om du var ansatt, før skatt, men etter dine driftskostnader. Du bør være oppmerksom på at det sannsynligvis krever bedre argumentasjon å forhandle fram honorarer basert på en lønn du selv ønsker, enn å ta utgangspunkt i en bedrifts lønnsgrunnlag, hvis lønnsgrunnlaget er lavere. Du kan ha både fylle ut et ønsket årslønssbeløp og velge en bedrift, men bare en av delene blir brukt i kalkulatoren. I henhold til prinsippet om lik lønn for likt arbeid er det rimelig å ta utgangspunkt i lønnsnivået til journalister som er ansatt i mediebedrifter. Du kan benytte en mediebedrift du jobber mye for, eller et lønnsnivå som er riktig i forhold til dine kvalifikasjoner og hvilke medier du selger dine tjenester til. Dette nivået danner grunnlag for prosentberegnete utgifter som sykelønnsforsikring osv. I det gule feltet til høyre får du opp grunnlaget fra bransjelønnen til den bedriften du har valgt. Finner du ikke bedriften i menyen, velg gjerne en bedrift det er naturlig å sammenligne med. NJ vil jobbe for å utvide lønnsstatistikken med flere bedrifter i tiden som kommer, men dette krever samarbeid med bedriftene det gjelder. Du kan også selv spesifisere ønsket årslønn, og sammenligne hvilke bedrifter som betaler på dette nivået. Tallet i det gule feltet under Grunnlag er grunnlaget for alle lønnsavhengige beregninger i kalkulatoren. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 6

7 2. Sett inn prosentberegnete utgifter Del 2 av skjemaet inneholder utgifter som regnes i prosent av lønn. I skjemaet er det forhåndsutfylt gjengs satser for tjenestepensjon, sykelønn og yrkesskadeforskring for en næringsdrivende, hhv. en lønnsfrilanser. Du kan føre opp egne utgifter og/ eller endre prosenten hvis dette ikke passer for deg. Tjenestepensjon er premie til tjenestepensjonsavtaler som alle ansatte har rett til i dag. Frilansere må selv ordne med dette, og selv betale premien. Fire prosent premie av lønn er vanlig i mediebransjen, og normalt må også lønnsfrilansere dekke dette selv. Sykelønn er tilleggspremie for å oppnå samme rettigheter under sykdom som en ansatt. Ansatte har som kjent rett til full lønn under sykdom fra første dag, og betaler for det over skatteseddelen i tillegg til at arbeidsgiver betaler sin del. For næringsdrivende frilansjournalister er tilleggspremien 10,4 % av sykepengegrunnlaget (lønn) for 100 % lønn fra første sykedag. For lønnsfrilansere er samme tilleggspremie 3 %. rkesskadeforsikring er frivillig for frilansere, men obligatorisk for ansatte (betalt av arbeidsgiver). Næringsdrivende og (lønns-)frilansere kan melde seg inn i en frivillig forsikringsordning, og premien er for tiden 0,4 % av forventet årsinntekt (eller det næringsdrivende tar ut i lønn). Premien reguleres hvert år, og er basert på at ordningen skal være selvfinansierende. Legg merke til hjelpeteksten til dette feltet. Du skal sette dette beløpet til null dersom du fører opp et beløp under rkesskadeforsikring i linje 26 under pkt. 3, kroneberegnete utgifter. ``Ikke alle frilansere tar seg råd til å betale tilleggspremie for sykelønn, tjenestepensjon eller yrkesskadeforsikring. Disse postene er med for å beregne en reell timepris som også dekker disse tilleggspremiene, slik at frilansere er dekket på samme måte som sine ansatte kolleger. Sum utgifter for frilansere pluss lønn for ansatte er et kronebeløp som regnes ut fra samlede premier av lønn (forhåndsutfylt 14,8 % for næringsdrivende, og 7,4 % for lønnsfrilansere). Norsk Journalistlag NJs frilanskalkulator - side 7

8 3. Sett inn kroneberegnete utgifter Tallene under denne delen bør du selv sette inn slik at de gir uttrykk for dine reelle utgifter som frilanser. Det er ikke sikkert du har alle disse utgiftene i dag, men til en priskalkyle er det viktig å ta med alle de utgiftene du med rimelighet vil ha i din drift, for å drive profesjonelt og med trygghet for både deg og oppdragsgivere. Du kan like gjerne bruke ditt eget budsjett for i år, som regnskapstallene fra i fjor. Tallene vil naturlig nok være en del forskjellige for næringsdrivende og lønnsfrilansere. Tallene for Regnskapsføring og Sykeavbruddsforsikring er bare med for de næringsdrivende. Det er mange grunner til å ta høyde for så vel kurs og utdanning som forsikringer og markedsføring kostnader som påløper for enhver kompetansebedrift som ønsker å drive seriøst. Noen ganger får vi dekket enkelte kostnader av oppdragsgivere i tillegg til honoraret. Da skal vi ikke før dem her. Noen frilansjournalister/fotografer har også kommersielle oppdrag utenfor redaksjonelle sammenhenger. Kostnader som er spesielt knyttet til slike oppdrag faller ikke innenfor NJs frilanskalkulators område. Beløpene som er forhåndsutfylt, er på ingen måte de endelige. De er satt der som en indikator på kostnader mange frilansere har, men de vil variere til dels mye fra person til person. Se de gule informasjonsrutene som kommer opp når du klikker inni ett av de hvite feltene for kronebeløp. Etterutdanning/kurs. Alle journalister trenger faglig påfyll, og de fleste av oss bruker både tid og penger på å oppdatere kunnskap og lære nytt. Frilansere må betale mye av dette selv, men noen av oss får i blant dekket en del i form av stipender. Det er bare det du betaler selv, som skal med i kalkulatoren. Kommunikasjon er alle utgifter vi har i yrket til teletjenester, porto, internettbruk o.l. Husk også å ta med kostnader som påløper ekstra når du er på yrkesreise. Både faste avgifter og samtaletid/bruk skal med, men selvsagt ikke den bruken som er privat. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 8

9 Faglitteratur/aviser er nødvendig i den grad de er relevante for å få utført jobben. Mange frilansere har spesialkompentanse om ett eller flere fagområder og trenger å holde seg ajour og lære nytt. Det er rimelig å kalkulere inn kostnader som du normalt ville få dekket av arbeidsgiver som ansatt, eller fått tilgang til gjennom jobben. Markedsføring. Utgifter til markedsføring, egenreklame osv. kan dreie seg om ditt eget nettsted, visittkort, deltakelse i sammenhenger du treffer oppdragsgivere m.m. Regnskapsføring. Her varierer kostnadene mye. Fører du regnskap selv, har du likevel utgifter til materiell, programvare el.l. Om du har en ekstern regnskapsfører, vet du i hvert fall hva kostnadene er. Lønnsfrilansere fører ikke regnskap, men bruker tid til å administrere sine papirer likevel. Kontorleie. Leier du kontor utenfor hjemmet, tar du med både husleie og andre direkte kostnader som strøm/data/ renhold etc. som ikke kommer med under andre poster. Har du hjemmekontor, bør du kalkulere inn hva det reelt koster deg på samme måte. Nødvendige kontormøbler og -utstyr er også driftskostnader. Kontorrekvisita. Du har utgifter til toner/blekk på skriveren, papir, permer, skrivesaker og notatblokker. Og sikkert en del annet du trenger i yrket, som ingen andre betaler for deg. Datautstyr. Beløpene vil variere, men her er det nok mange frilansere som har en god del kostnader. Ikke bare datamaskiner, men tilbehør, lagringsmedier, skanner/skriver osv. Det er fornuftig å fordele større investeringer over tre år, slik vi gjerne gjør i regnskapet. Reiseutgifter. I denne sammenhengen er det bare reiseutgifter i yrkessammenheng som du ikke får dekket av oppdragsgiver som skal med. Ikke glem utgifter til overnatting, diett og de mange småutgiftene som bompenger, parkering eller tips der det er naturlig. Fotoutstyr. Kanskje er dette den posten som varierer mest. Noen fotograferer ikke i det hele tatt, andre har fotografering som hovedvirksomhet, og dermed betydelige kostnader til utstyr og vedlikehold hvert år. Reiseforsikring. Her har vi tatt med årspremien for NJs forsikringsordning for frilansere. Korriger med dine egne tall. rkesskadeforsikring. Også her har vi satt opp premien til NJs yrkesskadeforsikring, som er en fast sum årlig. NB! Bruker du denne posten, stryker du yrkesskadeforsikring under prosentberegnete utgifter (pkt. 2). Kamera-/PC-forsikring på reise. Vanlig reiseforsikring har som regel dårlig dekning for verdisaker som kamera- og datautstyr, særlig om det brukes i jobb. Også her vil beløpet variere mye, alt etter hvor stort behov du har og hvor kostbart utstyr du trenger å forsikre. Med reise menes også korte turer, dagsturer osv. der utstyret må være forsikret. Sykeavbruddsforsikring. Selv om du har full tilleggsforsikring gjennom NAV for 100 % sykelønn fra 1. dag (se under pkt. 2), dekker ikke det de kostnadene som fremdeles løper mens du er syk som forsikringer, kontorlokaler m.m. Vi har gått ut fra NJs forsikringstilbud til frilansere i det premiebeløpet som er tatt med her. Andre forsikringer? Har du andre forsikringer i yrkessammenheng, kan du bruke de siste linjene og fylle ut ditt eget beløp. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 9

10 4. Ikke-fakturerbare timer Mens en ansatt får betalt for hver time, hver uke hele året (feriepengene inkludert) av arbeidsgiver, får en frilanser bare betalt for arbeidet hun/ han kan fakturere. Når du er på kurs, har ferie, 17. mai og andre bevegelige helligdager tjener du normalt ikke penger som frilanser. Det samme gjelder når du er syk, men med full tilleggspremie for sykeforsikring får du dekket lønnsdelen. Løpende driftskostnader får du likevel ikke dekket. Må du la være å jobbe pga. syke barn, får du heller ingenting, og må ta kostnaden selv. De timene en frilanser legger ned i nødvendig administrasjon lar seg ikke fakturere, heller ikke når vi promoterer oss selv, kontakter mulige oppdragsgivere, planlegger arbeidet, produserer saker som ingen vil kjøpe eller som blir beskåret av oppdragsgiver etc. Selv om alt dette arbeidet er nødvendig å utføre, er det inntektsmessig dødtid for frilanseren. ``Derfor kan en frilanser bare ta betalt for en del av tiden hun/han jobber, mens den som er ansatt får betalt for alle timer man er på jobb samt når man har avtalemessig fri, som i ferier og ved barns sykdom. I skjemaets punkt 4. setter vi inn de antall dager i løpet av ett år vi reelt ikke kan fakturere, men likevel er på arbeid. Særlig postene administrasjon og salg, markedsføring osv. vil variere en del. Den som har få, faste oppdragsgivere, vil som regel ha mer tid å fakturere enn den som pleier forholdet til mange kunder. Lønnsfrilansere vil normalt ha de samme typer ikke-fakturerbare timer, men som regel færre timer som går med til administrasjon, markedsføring o.l. Husk å ta med ferie, som for de aller fleste journalister er avtalefestet til fem fulle uker (25 dager). De bevegelige helligdagene finner du i kalenderen hvert år, og posten «sykdom, inkl. syke barn» er hentet fra SSB som et gjennomsnittstall. Lønnsfrilansere som får dekket feriepenger helt eller delvis fra oppdragsgivere (noen av dem som jobber for MBL-bedrifter har rett til dette), skal trekke fra de betalte feriedagene. Tilsvarende gjelder lønnsfrilansere som avtalemessig får lønn under sykdom og bevegelige helligdager, f.eks. når de går i vaktordninger. Timepris Når alle tallene ovenfor er fylt ut, har kalkulatoren de nødvendige opplysningene for å beregne timepris. Timeprisen danner grunnlaget for beregning av stykkpriser og kan benyttes på arket «Sammendrag» for å kalkulere underlag for en hel jobb. ` `Vi kan bruke kalkulatoren til å regne ut vår egen faste timepris. Da velger vi den mediebedriften vi mener best reflekterer det lønnsnivået vi vil sammenligne oss med fra listen over bedrifter. Feltet «Timepris» vil vise nødvendig timepris for å oppnå samme lønn. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 10

11 Stykkpris Prisfastsettelse for arkivstoff og bilder fastsettes skjønnsmessig, og fotografen/journalisten må ha en viss teft for hva tilbud og etterspørsel gir av prisnivå. Men prisene må også stå i forhold til innsatsen, kvaliteten på stoffet, og verdien bildene eller stoffet har for utgiveren som kjøper rettighetene til å bruke dem. Eksklusivitet betinger en høyere pris, det samme gjør rett til å bruke bilder eller tekst i flere sammenhenger. En frilanser har enerett til sine egne jobber, og kan fastsette prisen på selvstendig grunnlag. Men samtidig har kundene like selvstendig rett til å si nei. Dette skjemaet brukes til å beregne priser på arkivstoff, salg av bilder og videofilmer fra eget arkiv, samt mer komplekse jobber som ikke på en enkel måte lar seg beregne direkte etter medgått tid. Bilder til trykte medier Først opp har vi arkivbilder for trykte medier. Dette er en stor gruppe, og kan romme alt fra enkeltbilder til en lokalavis til en samling bilder der fotografen har dekket en begivenhet på eget initiativ og deretter selger bildene til én eller flere redaksjoner. Eller det kan være en fotograf som har bygget opp et bildearkiv med temaer eller bildekategorier som er spesielt interessante for bestemte lesergrupper. Helt spesielle bilder med unik verdi lar seg ikke beregne ut fra tallmessige kriterier, der bør prisen forhandles i hvert enkelt tilfelle. I disse beregningene tas det utgangspunkt i timeprisen vi allerede har regnet ut. Det beregnes ikke en fast pris, men en fleksibel prisskala som kan sammenliknes med hvordan bildebyråene fastsetter sine priser, med noen forskjeller: 1. Prisforslagene varierer med timeprisen for å reflektere ulikheter i det prisnivået som de forskjellige mediebedriftene har økonomi til å betale på bakgrunn av lønnsgrunnlaget. 2. Det er færre kriterier, fordi dette ikke er en prisliste for bestillere, men et grunnlag for å kalkulere egne priser. De fleksible prisskalaene rommer både mindre og større bilder, så vel som enkeltbilder og større leveringer. 3. For trykte medier skilles det mellom innsider og forsidebilder, samt fast utstyr som vignetter osv. der bildet nødvendigvis skal brukes mange ganger. Av praktiske grunner er det flere linjer til innsider. Det gir mulighet til å prise flere bilder til ulikt prisnivå, f.eks. når du både har avtalt en enspalter og en helside i samme levering. Fra-til-skalaene gir altså en indikasjon på et gjengs prisnivå, men fotografen må selv velge sin pris med skalaen som et forslag, og skrive dem inn i feltet Stykkpris. Det er bare fotografen som kan bestemme hvilken pris hun/han er villig til å selge bildene for. Ved å skrive inn antall bilder av hver kategori beregnes en pris for disse bildene, og en sum for hele gruppen samlet. Hvis beregningen bare gjelder ett bilde, må du spesifisere det med tallet 1, ellers kommer det ingen sum fram. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 11

12 Bilder til nettmedier Denne delen brukes akkurat som forrige del, men prisskalaen er i tråd med markedet litt lavere for stillbilder på nett enn i trykte medier, og vi har også med videoklipp til artikler og web-tv. Det er her snakk om enkle, løsrevne klipp, ikke ferdig redigerte programmer. Leverer du ferdige programmer eller programinnslag, anbefales å beregne jobben basert på medgått tid. Fjernsyn Fjernsynsbilder og -videoklipp fylles ut på samme måte som for nettmedier, men her er prisskalaene markedsmessig på et høyere nivå for videosnutter. Igjen er det viktig å understreke at vi snakker om enkle opptak, typisk slike som tas med stillbildeutstyr, og ikke ferdig redigerte programmer eller innslag med profesjonelt videoutstyr. Vi har valgt å ikke ta med stykkprisberegning for radioprogrammer og -innslag. Slike jobber bør prisberegnes individuelt etter medgått tid, på samme måte som TV-programmer og -innslag. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 12

13 Tekster Tekststoffet kalkulatoren behandler her, kan være av ganske uensartet karakter. Derfor vil også prisskalaene bli ganske brede, og mye av prissettingen vil være opp til skjønnsmessig vurdering. Det er tatt utgangspunkt i både tidligere frilanssatser og erfaringer fra mange frilansere i markedet. Kortere artikler. Små enkeltsaker og andre korte artkler, der flere enkeltsaker kan benyttes til å beregne en samlet pris for saker som hører sammen. Husk at skalaen justeres med mediebedriften som er valgt, og at skalaen er ment å gi rom for prissetting avhengig av om saken er mer eller mindre omfattende. Portretter/feature/reportasjer. Dette er en samlekategori for alt annet enn enkeltsaker og andre korte artikler. Prisskalaen er ganske vid, og reflekterer spennvidden av stofftyper. Større artikler med hovedreportasje og mindre saker kan f.eks. prisberegnes ved å kombinere denne kategorien med en eller flere saker fra Kortere artikler. Summering og tillegg/rabatt Summen av stykkpriser beregnes automatisk fra de postene som er ført opp ovenfor. Her er også plass til å fylle ut prosenttillegg, f.eks. for rett til gjenbruk/flerbruk. Slik fyller du ut tillegg eller rabatt: I det største hvite feltet skriver du hva tillegget eller rabatten gjelder. Du bør vurdere å kreve tillegg for ulemper som følge av at oppdragsgiver har bestemt ubekvem arbeidstid, for eksklusiv bruksrett og flerbruk. Frilansjournalistene/NJ anbefaler som hovedregel at det alltid tas betalt for flerbruk/ gjenbruk og anbefaler minimum 50 % tillegg for hver gangs bruk. Husk at tillegg alltid bør være avtalt på forhånd. I det lille hvite feltet skriver du inn tillegget eller rabatten i prosent. Et positivt tall vil automatisk gi teksten Tillegg (i prosent) i det røde feltet til venstre, et negativt tall vi automatisk sette Rabatt (i prosent) i det samme feltet. Det er ikke mulig å ta med både tillegg og rabatt på samme ark. Hvis du må føre opp både tillegg og rabatter, bør det heller gjøres på regningen/ fakturaen. Eventuelle tillegg til timebasert avregning kan føres opp separat på siden Sammendrag. Summen som vises nederst gjelder alle poster satt inn på denne siden, og er ikke inkludert evt. merverdiavgift. Mva. kan evt. beregnes på Sammendrag-siden (bare for næringsdrivende frilansere). Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 13

14 Utlegg Dette skjemaet er i sin helhet beregnet på å føre utlegg i forbindelse med en jobb. Husk at utlegg bør være avtalt med oppdragsgiver på forhånd, det er vanskelig å få forståelse for utlegg etter at en jobb allerede er bestilt, uten at utleggene er forhåndsklarert. Du står selvsagt fritt til å bruke kalkulatoren mer utfyllende, f.eks. ved å regne ut totalkostnadene for en jobb inklusive dine faste kostnader og utlegg, medgått tid m.m., og så på fritt grunnlag bruke dette som basis for å sette en pris til en eller flere oppdragsgivere. Du kan også bruke kalkulatoren til en såkalt etterkalkyle å kalkulere hva jobben egentlig burde koste, og sammenholde det med hva du faktisk klarte å selge den for. Utlegg kan være reisekostnader, men også alle andre utlegg som er direkte relatert til oppdraget f.eks. bevertning av et intervjuobjekt. Du kan bruke de tomme linjene til å fylle ut andre typer utlegg enn dem vi har satt inn allerede. Jobbrelaterte utlegg du ikke kan fakturere oppdragsgiver kan du føre i regnskapet til fradrag, og la inngå i grunnlaget for honorarberegning blant de kronebaserte kostnadene. Satser for kjøregodtgjørelse og diett varierer mye, men en god del bedrifter velger å følge statens satser. Vi har valgt å ikke føre de såkalte Statens satser inn i kalkulatoren. Disse oppdateres ikke i takt med kalkulatoren og er likevel lett tilgjengelige på nett i oppdatert utgave: Statens reiseregulativ innenlands (med kjøregodtgjørelse) finner du ved å klikke her. Statens diettsatser for reiser innenlands (kostgodtgjørelse/nattillegg) finner du ved å klikke her. Statens diettsatser for reiser utenlands (kostgodtgjørelse/nattillegg) finner du ved å klikke her. Summen av utlegg Når du har ført alle utleggene, summeres de automatisk nederst på skjemaet. Denne summen overføres også automatisk til den neste siden i regnearkdokumentet Sammendrag. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 14

15 Oppdragsspesifikasjon/sammendrag Den neste siden i kalkulatoren gir et sammendrag av timebaserte oppdrag, stykkprisbaserte og utlegg, og gir mulighet for å sette opp en full spesifikasjon av et konkret oppdrag, som du kan bruke for dokumentasjon eller underlag for en faktura om du vil. Summene fra de foregående sidene blir automatisk overført til denne siden. Hvis du er mva-registrert og leverer oppdrag det skal beregnes mva. på, kan du også spesifisere dette her. Timebasert avregning og beregning av eventuelle tillegg På timeprissiden beregnet vi timeprisen. Nå kan vi bruke den timeprisen til å beregne verdien av en hel jobb. Skriv inn antall timer du har utført i dette oppdraget, så summeres total timebasert lønn. Hvis det er avtalt tillegg for ulempe, kan du også legge inn dette. Da skriver du inn det avtalte tillegget i prosent og antall timer for hver type tillegg. Skriv bare prosenten, selve prosenttegnet kommer automatisk. Hvis jobben skal momsbelegges, setter du JA i MVA-feltet, så regnes merverdiavgiften automatisk ut (bare næringsdrivende). Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 15

16 Stykkpriser Her fyller vi ut alle tallene på skjemaet på siden Stykkpriser, og får resultatet opp her. Hvis vi ikke har ført noe på den siden, kommer det ikke opp noe beløp her. For hver av kategoriene kan du med kalkulatoren for næringsdrivende velge å sette inn mva, som i så fall beregnes automatisk. Utlegg Avtalte utlegg fylles ut på regnearket «Utlegg» som er et eget ark i dokumentet. På samme måte som arkivstoff og bilder kommer summen av utlegg automatisk opp her. Næringsdrivende som fakturerer mva., skal normalt legge mva. også på utlegg de viderefakturerer. Det gjøres automatisk ved å velge JA i det hvite feltet. Totalsum og eventuelt merverdiavregning Dette er en ren summeringspost, der alle poster på denne siden beregnes inn i totalsummen. I kalkulatoren for næringsdrivende er det med et felt for MVA-regnskap. Dette er også en ren summeringsfunksjon og beregnet mva. kommer automatisk opp. Versjon 1 05 November 2010 NJs frilanskalkulator - side 16