Kvikkleireskredet i Sørum

Transkript

1 Slik lever dei der Kvikkleireskredet i Sørum Kommunesamling for Nord- og Sør KoreaTrøndelag Steinkjer, Ketil Matvik Foldal

2 2

3 3

4 Sørum kommune no Stor, liten kommune Bygd by, Oslo tettstad Pressområde Arealplanlegging er vanskeleg Bustader, næringsareal Krefter og motkrefter S-BATP, Kommunereform 4

5 5

6 6

7 Kvifor slik, nett her? 7

8 Geologi er en ganske lang historie men kan for enkelhets skyld deles i to: geologi og kvartærgeologi Kvartærgeologi = geologi de siste 2,7 mill. år. 8

9 Geologi og kvartærgeologi Gamle grunnfjellsbergarter (1000 mill. år) Et relativt ungt berggrunnslandskap (fra den siste mill.) Et pur-ungt løsmasselandskap (fra de siste år 9

10 Weichsel maksimum, ca år før nåtid Fleire tusen meter tjukk iskappe over sentrale Skandinavia 10

11 Yngre dryas, ca år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 11

12 Isavsmeltinga i Akershus - Aker-trinnet ca år før nå - Berger-Asak-trinnet ca år før nå - Hauerseter-trinnet ca før nå - Minnesund-trinnet ca år før nå 12

13 Hauersetertrinnet, ca år før nåtid - En av flere pauser i isavsmeltingen på Østlandet, sannsynligvis den viktigste for løsmassene og landskapet i Sørum. - Isfronten lå ved Hauerseter nord for der OSL er nå - Havet stod cirka 210 m høyere enn i dag - (Eller rettere sagt: landet lå (mer enn) 210 meter lavere enn i dag!) - Smeltevannselver bygde opp et stort delta. - Grove masser (sand og grus) sedimentert nærmest elveutløpet. - Finere partikler (silt og leire) avsatt i «Romeriksfjorden» 13

14 Romeriksfjorden 14

15 Romeriksfjorden 15

16 16

17 Romeriksmjelen 17

18 Den store flommen - Tappinga av Nedre Glåmsjø ca år før nå - Helt mot slutten av siste istid m 3 /s i to-tre uker - Flomsedimenter avsatt over store deler av Østlandet 18

19 Lausmasser er lause masser - Hovedtrekkene i landskapet var skåret ut i løpet av 2000 år, da Øyeren mistet forbindelsen med havet - Om dere skal kunne en ting om geomorfologi 19

20 Lausmasser er unge masser - Romerike er et ungt landskap. Og det blir heller ikke særlig gammelt 20

21 Lausmasser er farlige masser - Vi må vite hvor vi bor, og vi kan ikke drive kommune uten å kunne litt geologi 21

22 Lausmasser er ganske forutsigbare masser - Vet vi hva vi skal gjøre, er det fort gjort at det går bra Sånn Ikke sånn 22

23 Men av og til 23

24 Skea15.april 1768, 16 omkomne Lørenfallet 2. juli 1792, 0 omkomne 24

25 10. november

26 10. november 2016 mange historier 26

27

28

29 Kommunens rolle og oppgaver 1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet 2. Oppfølging av direkte berørte 3. Plan-, bygnings- og landbruksmyndighet Kommunal kriseledelse fra 10. november til 5. desember Strategisk ledelse Samordning med andre aktører Situasjonsrapportering 29

30 30

31 31

32 32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48 Kommunens rolle og oppgaver 1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet 2. Oppfølging av direkte berørte 3. Plan-, bygning- og landbruksmyndighet Rådgivning, saksbehandling, vedtak/tillatelser Nydyrking, bakkeplanering, massedeponi, vegbygging, høgspentmaster 48

49 49

50 50

51 51

52 Gjennomgang og evaluering 1. Politiet har opprettet undersøkelsessak 2. Evaluering ledet av fylkesmannen 52

53 Gjennomgang og evaluering 53

54 Læringspunkt 1. Sørum kommune etablerte tidlig kriseledelse, dette kan ha bidratt til at kommunen fikk relativt god oversikt over situasjonen på et tidlig stadium. Det gir et overskudd å ikke føle at man kommer på bakpå fra første stund. 2. I Lensmannens tilstedeværelse i kriseledelsen var uvurderlig for samarbeidet og kommunikasjonen mellom kommunen og politiet. Samtlige nevner dette som en suksessfaktor. Læringspunkt for politiet: send alltid en liaison til kommuner ved hendelser hvor politiet er tungt inne. 54

55 Læringspunkt 3. I Sørum kommune er det kun ordfører som uttaler seg i media. Dette ble opplevd som ryddig og ga resten av kommunen god arbeidsro. For de andre aktørene var det oversiktlig, og bidro til at det ble lettere å holde oversikt over hva kommunen hadde uttalt seg om. 4. Daglige situasjonsrapporter var en god måte for kommunens kriseledelse å samles om et felles situasjonsbilde. Dette ga også nyttig og viktig informasjon til samarbeidspartnere gjennom deling av rapportene. 55

56 Læringspunkt 5. Samordningsmøter var viktig for overblikket og samhandlingen. Fylkesmannen må sørge for at slike møter finner sted om ikke kommunen har overskudd eller kapasitet til å organisere dette. 56

57 Læringspunkt 6. Vakthold har ved tidligere skred vært, og ble ved dette skredet, en kilde til frustrasjon og forvirring. Problemstillingen kan med fordel løftes til nasjonalt nivå for å få utarbeidet klare retningslinjer om ansvarsforhold. Sekundært kan man øve på dette i fredstid, slik at noen av diskusjonene er ferdig avklart mellom aktørene på forhånd. Et annet spørsmål er hvor langt man skal gå for å hindre mennesker i å ta ukloke valg? Er en fysisk avsperring med skilt godt nok? 57

58 Læringspunkt 7. Øvelser bidrar til å avklare roller og ansvar internt i kriseledelsen og i samarbeid med andre aktører. Dette gjelder også om man ikke øver på akkurat det scenariet som inntreffer i en reell hendelse. Det vil styrke krisehåndteringskompetansen ytterligere å øve på scenarier som kommer ut med høyest risiko i kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser. Viktigheten av å ha evaluert og fulgt opp øvelser viser seg særlig når en hendelse inntreffer. 8. Egen rolleforståelse, og kunnskap om andre aktørers rolle, er avgjørende for at man kommer riktig ut ved hendelser. Øvelser der flere aktører er involvert kan bidra til økt kunnskap om samarbeidene aktører. 58

59

60

61 61