Årsmelding 2013 Nettverket Elektronikk og Kybernetikk

Transkript

1 Årsmelding 2013 Nettverket Elektronikk og Kybernetikk Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info Nettverket Elektronikk og Kybernetikk er et nettverk av bedrifter, bransje- organisasjoner, forskningsinstitutter og foreninger med tilknytning til kybernetikk- og elektronikknæringen og hvor elektronikk og kybernetikk er det primære kunnskapsgrunnlaget. Nettverket skal være et forum hvor næringslivet møter studenter og faglærere. Medlemmer Det var 10 medlemsbedrifter pr Disse var: Cybernetica Cisco Systems Norway FMC Technology Nordic Semiconductor Norsk Elektro Optikk Q- Free Silicon Labs SINTEF IKT Statnett Statoil Petroleum Organisasjon Styret 2013: Jan Petter Devold Trøen, Statoil Petroleum; styreleder (siden oktober 2013) Peter Singstad, Cybernetica 1

2 Peter Kaspersen, Norsk Elektro Optikk Sture Holmstrøm, SINTEF ITK Sigmund Smøttebråten, FMC Technologies Geir Øien, NTNU Morten Breivik, NTNU Ragnar Hergum, NTNU Kaja Kvello, student Frede Fardal, student I løpet 2013 er 3 styremøter avholdt. Nytt styre ble konstituert i styremøte 2/13, Jan Petter Devold Trøen ble valgt til ny leder etter Peter Singstad som har ledet styret i 2 år siden etableringen i Protokoll fra styremøtene legges løpende ut på Nettverkets hjemmeside, Adresse: Nettverket Elektronikk og Kybernetikk, NTNU O.S. Bragstads plass 2A, 7034 Trondheim Telefon: e- post: reinold.ellingsen@ntnu.no Prosjektleder: Reinold Ellingsen 2

3 Aktiviteter 2013 Bedriftspresentasjoner: Tre møter er gjennomført i løpet av høsten og vinteren. I tillegg til å presentere bedriftene, har det dette studieåret vært oppfordret til å rette oppmerksomheten mot innovasjon gjennom tittelen Hvordan vi jobber med teknologiutvikling og innovasjon". Bedriftene som har benyttet denne anledningen til å møte våre studenter, har vært : Statoil, Norsk Elektro Optikk, Cybernetica, Forsvarets forskningsinstitutt, Silicon Labs og Statnett. Alle arrangementene har vært avviklet som fellesmøter for begge studieprogrammene, og som tidligere har arrangementene vært gjennomført i samarbeid med linjeforeningen Omega/Contactor. De fleste foredragene fungerer godt. Som beskrevet i tidligere årsmeldinger mener vi at dette tiltaket møter et behov hos studentene til å få et innblikk i arbeidsdagen til en sivilingeniør. Og det er forhåpentligvis en langsiktig god investering fra bedriftenes side for å gjøre seg interessante for framtidige arbeidstakere. Studentrekruttering: Som i de foregående to år har Nettverket organisert studentbesøk ved videregående skoler. Besøkene finner sted i perioden desember- februar, dvs i høvelig forkant av den årlige søknadsfristen for opptak til høyere utdanning som er ca 15. april. Hittil har ca 60 studenter, omtrent likt fordelt mellom Kybernetikk og Elektronikk, presentert sitt studieprogram ved sin tidligere videregående skole. Nettverket dekker kostnadene ved reisen mot at studentambassadøren foreviser invitasjon fra sin tidligere realfagslærer, samt at en kort rapport fra besøket skrives. Presentasjonene er utarbeidet i samråd med instituttene. Reisene må gjennomføres i løpet av januar/februar måned, men de fleste velger å kombinere oppdraget med juleferien. Både 2. og 3. års realfagsklasser er målgrupper for besøkene. Kybernetikk og robotikk handler om automatisering som gjør det mulig å skape et effektivt og miljøvennlig fremtidssamfunn Nettverket besøkte Ingeniørhøgskolen i Bergen (HiB) i april 2013, som vi også gjorde det i 2012, for å presentere studieprogrammene våre. Dette er et arrangement hvor HiB, Institutt for elektrofag, Avdeling for ingeniørutdanning, inviterer Universitetet i Bergen og NTNU til å orientere om innhold i sine respektive relevante to- årige MSc utdanninger. IME- fakultetet gjennomførte i løpet av denne vinteren en rekrutteringskampanje i Trondheim og Oslo. Kampanjen var rettet mot videregående skole elever, med tanke på rekruttering til de nye IKT studieprogrammene. Alle vgs avgangselever med fordypning i realfag ved skolene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, ble 3

4 invitert. Elever fra Bergen og Stavanger ble fløyet inn. Til sammen samlet de to arrangementene ca 200 elever. Nettverket var engasjert i denne kampanjen ved Cisco s delaktighet på stand. Koordinering og samarbeid med Nettverket KiD ved IDI/ITEM Det har vært løpende samarbeid med KiD gjennom året 2013, særlig i 1. halvår ifb med sluttfasen av FRIKT prosjektet som ble konkludert våren En næringslivsworkshop med tittelen Næringsliv og forvaltning som partnere i fremtidens IKT- utdanning ble avviklet 6. juni. Dette var oppfølger av et tilsvarende seminar avholdt 16. mars 2012 med tittelen IKT- utdanning for fremtiden. Alle medlemsbedriftene i begge nettverkene ble invitert til begge disse seminarene. Synspunktene fra næringslivet representerte meget verdifulle bidrag til arbeidet med å fornye vår studieprogramportefølje. Studentinnovasjon NTNU ønsker å gi flest mulig studenter innføring og erfaring i innovasjon og entreprenørskap. Derfor ble det våren 2013 med Trønderenergi som partner, etablert en sentral støttetjeneste for alle studenter som ønsker å utvikle en produktidé. Høsten 2013 ble det startet et pilotprosjekt ved IME-fakultetet som retter seg mot studenter ved studieprogrammene Elektronikk og Teknisk kybernetikk. Vi ønsker å pilotere en distribuert tjeneste knyttet til instituttnivå. Tre studentassistenter med interesse for innovasjon er ansatt, og ved hvert av instituttene er det etablert to faglige rådgivningsgrupper bestående av 4-5 professorer hver. Disse skal bistå med faglig veiledning overfor konkrete forslag til idéer fra studentene. Det arbeides for å involvere Nettverket og dets medlemmer i prosjektet. Idéer til samarbeidstiltak sammen med medlemsbedrifter er under planlegging. Fremtidens IKT (FRIKT) studium Arbeidet med å utforme det faglige innholdet for de nye studieprogrammene Kybernetikk og robotikk og Elektronisk systemdesign og innovasjon foregår ved instituttene. Første opptak skjer høsten De vesentligste faglige endringene sammenliknet med dagens studier finnes i de to første studieårene; særlig gjennom innføringen av ingeniørstigen som vil prege de to første studieårene i alle de fire nye IKT studieprogrammene: Elektronisk systemdesign og innovasjon, Kybernetikk og robotikk, Kommunikasjonsteknologi, og Datateknologi. Ingeniørstigen inneholder en uavbrutt rekke med linjespesifikke ingeniøremner gjennom de 4 første semestrene (totalt 30 studiepoeng) og som er relevante for det valgte studieprogrammet. Ingeniørstigen gir hvert studieprogram mulighet til å kommunisere sin egenart fra dag én, og den bidrar til å realisere linjespesifikke og tydelige studieløp. Prosjektbasert, mestringsfremmende undervisning står sentralt. Videre skal ingeniørstigen bidra til å gi et realistisk og inspirerende bilde av hva slags problemstillinger studentene kan jobbe med etter fullført studium. Ingeniørstigen skal være linjespesifikk og derved bidra til å bygge god klassefølelse blant studentene. Dette har vært et viktig element i FRIKT arbeidet ettersom et sentralt mål med omleggingen er å redusere frafall. Dersom studentene fullfører de to første studieårene, tilsier erfaringen at de aller fleste da vil fullføre studiet. Gjennom å sette faglige aktiviteter i en samfunnskontekst, og gjennom dette motivere studentene til innsats, vil ingeniørstigen bidra til redusert frafall og studenter med solid basiskompetanse etter to år. 4

5 Linjespesifikke ingeniørstiger vil kreve økt bruk av ressurser tidlig i studiet. Vi hevder at en fokusering av ressurser mot de to første årene bygger opp om et godt læringsmiljø, inkl. en god studentoppfølging og hyppig kontakt mellom student og faglærer. Dette er i tråd med industriens anbefaling om god basisutdanning på FRIKTs næringslivsseminar 16. mars 2012, samt IMEs visjon Studenten i fokus i alt vi gjør! Arbeid med studentsatellitten NUTS Foto: Geir Mogen Næringslivssamarbeid spiller en viktig rolle i design, implementasjon og fornyelse av våre studieprogrammer og blir et vesentlig virkemiddel ifm. emner og øvingsopplegg i ingeniørstigene. Utvalgte planlagte aktiviteter for i Invitere bedrifter og studenter til faglig orienterte bedriftspresentasjoner - Invitere bedrifter til innspill til prosjekt- og masteroppgaver - Reisestøtte for studenter ved besøk til sine tidligere vgs for å reklamere for studiet (ambassadører) - Involvere Nettverket i Studentinnovasjon - Utrede interessen for faglig forum for møte mellom bedrifter og NTNU - Rekruttering av nye bedriftsmedlemmer 5

6 Regnskap og budsjett Inntektene for 2013 var kr i form av betalt medlemsavgift. Inngående balanse for 2013 var kr I hht regnskapstallene pr var totale driftskostnader for 2013 på kr Regnskap 2013 (NOK) INNTEKTER Sum medlemskontingent Sum inntekter KOSTNADER Støtte studentforening Omega Matematikk 1 assistanse (Omega) Lønn, prosjektleder (30%) Reiseutgifter ifb rekruttering Driftsutgifter inkl studentarrangementer Sum kostnader Resultat Inngående balanse Utgående balanse Hvorav kr er kostnad fra 2012 aktivitet pga forsinket fakturering 2 Kostnad fra 2012 aktivitet pga forsinket fakturering 6

7 Gjennom budsjettet for 2014 foreslås å legge opp til et tilsvarende aktivitetsnivå og antall medlemmer som i Inngående balanse for 2014 var kr Budsjettet for 2014 legges på samme nivå som for 2013, - begrunnet i at vi søker å videreføre aktivitetsomfanget omtrent på samme nivå. Budsjett 2014 (NOK) INNTEKTER Sum medlemskontingent Sum inntekter KOSTNADER Administrasjon Reise Reisekostn ITK/IET ambassadører vgs Arrangementer for/med studenter Studentinnovasjon Støtte til linjeforeningen Omega Div andre kostnader Sum kostnader Resultat Inngående Balanse Utgående Balanse

8 Rekruttering av nye studenter Generelt var det en svak økning i opptakskravene til siv.ing studier ved NTNU i 2013, men søkertallene viste en svak nedgang; 3717 vs i Antall nye studenter tatt opp til 5- årige siv.ing. studier ved NTNU var omtrent som for For de to studieprogrammene Teknisk kybernetikk og Elektronikk var opptaket hhv 126 (120 i 2012) og 77 (74 i 2012) nye studenter. Mens Teknisk kybernetikk hadde en svak nedgang i primærsøkere fra 2012 (200) til 2013 (194) på 3 %, hadde Elektronikk en økning på 30% (fra 81 til 105) (ref fig 1 nedenfor). Søkningen til Teknisk kybernetikk synes således å være i en fortsatt god og stabil utvikling. For Elektronikk er det tegn på bedring i rekrutteringen. 250 Antall primærsøkere 1. årskurs Elektronikk Kybernetikk Kilde: Samordna opptak, 2013 Figur 1. Antall primærsøkere 1. årskurs

9 Figur 2 viser at poenggrensene for opptak økte noe for begge programmene. Ved opptaket 2013 var det 1.84 søkere pr studieplass ved Teknisk kybernetikk og 1.23 søkere pr studieplass ved Elektronikk. Frafallet er fortsatt stort ved Elektronikk (>40%), mens ved Kybernetikk synes problemet å avta. Dette skyldes sannsynligvis at det blant kybernetikk- studentene nå finnes færre studenter som påbegynner studiet i den hensikt at de skal flytte så snart anledninger byr seg, enn hva tilfellet var for to- tre år siden. Det stilles betydelige forventninger til at endringene i studiesituasjonen som kommer gjennom de nye studieprogrammene, vil utgjøre en forskjell til det bedre. Strykprosent i Matematikk 1 for 2013 var 35 % og 17 % for hhv. elektronikk- og kybernetikk studenter. Gjennomsnittlig strykprosent for alle siv.ing. studenter ved NTNU i dette faget var 25.9%. Nettverket gjennomførte høsten 2012 et dugnadsarbeid overfor våre 1. klasse studenter sammen med studentforeningen Omega. Dvs med assistanse fra eldre studenter tilbød vi tilleggsøvinger i Matematikk 1. Dette tiltaket valgte vi ikke å videreføre sist høst ettersom hele øvingsopplegget i emnet ble lagt om, og Institutt for matematiske fag ønsket forståelig nok å se effekten av endringene uten ekstern påvirkning. 54 Opptaksgrenser Elektronikk Kybernetikk Kilde: Samordna opptak, 2013 Figur 2. Opptaksgrenser