Eit ubyråkratisk og fleksibelt trygdesystem 3. å styrka fyrstelina i NAV kraftig, slik at færrast mogleg saker må sirkulera i systemet før vedtak
|
|
- Olaf Fredriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 7.1 Arbeidsprogram Sosial- og bustadpolitikk Saksframstilling: All tekst unntatt pkt 1 og 2 er ny i forhold til dagens program, der et slikt kapittel mangler. Pkt 1 og 2 er hentet fra dagens program kap Samfunnslønn. Vi legger til grunn at disse punktene bør stå i begge kapitlene. Det foreligger ingen endringsforslag eller dissenser til dette programkapitlet. MDG vil arbeida for. Utjamning og samfunnsløn 1. ei sterkt progressiv og felles skattetrapp for løns-, kapital- og alle andre slags inntekter; ei sterkt progressiv skattetrapp på formue; minstefrådrag på 2G i inntektskatt og 30G i formueskatt. 2. å utgreie ei ordning med samfunnsløn, der samfunnsløna blir lik minstefrådraget på skatten, eller 2G. Ei samfunnsløn vil heilt eller delvis erstatta i ei rekke trygde-, stønadsog stipendordningar, samtidig som alle kan gjera krav på ho på visse vilkår Eit ubyråkratisk og fleksibelt trygdesystem 3. å styrka fyrstelina i NAV kraftig, slik at færrast mogleg saker må sirkulera i systemet før vedtak 4. at det vert sett ned eit utval som ser på andre løysingar enn dagens for alderstrygd, der ein m.a. vurderer løysingar som flat trygd for alle, og også ser på alternative finansieringsordningar, men uansett finn løysingar som ikkje slår urimeleg ut for dei som har betalt inn til og elles innretta seg etter gjeldande trygdeordning 5. å opna for uføretrygding i mindre brøkar enn 50 % Inkluderande arbeidsliv 6. at høg alder åleine ikkje skal vera lovleg grunn for oppseiing 7. at offentleg sektor skal tilby meir fleksible arbeidstider og stillingstypar 8. at ein arbeidstakar skal kunna ta fri i opp til 12 månader med utbetaling tilsvarande 85 % av dagpengar, dersom det finst ein arbeidslaus som kan vera vikar i perioden. 9. reduksjon i den generelle arbeidstiden, ved reduksjon av normalarbeidstiden, ved forhandling mellom partene i arbeidslivet, gjennom seniorpolitikk, senket pensjonsalder, utvidelse av AFP ordningen, og økt adgang til foreldrepermisjon. 10. reduksjon i bruken av ufrivillig deltid og midlertidig arbeid, blant annet ved å innskjerpe håndhevelsen av arbeidsmiljøloven.
2 11. at arbeidsgjevarar som tilset funksjonsnedsette utan vidare skal få økonomiske og tekniske ressursar for tilpassing av arbeidsplassen 12. å gjera ordninga med funksjonsassistanse permanent Rusreform 13. å oppretta tverrfaglege mottaks- og oppfylgingssenter for personar med rusmiddelproblem, i tilknyting til dei distriktspsykiatriske sentra 14. at varig bustad til rusmiddelavhengige skal vera ein del av behandlingsopplegget, og finansierast av mottaks- og oppfylgingssentra Rimeleg bustad for alle 15. at NAV skal stilla depositum i staden for sosial garanti 16. at kommunale eller ikkje-kommersielle utleigebustader skal utgjera 25 % av nybygginga 17. ei kraftig auke i råmene til Husbanken for å nå dette målet 18. at Husbanken i større grad skal medfinansiera kommunale oppkjøp av husvære i storbyområda 19. at Husbanken berre skal gje lån til oppføring og kjøp av utprega nøkterne bustader 20. radikal forenkling av bygningsdelen av og teknisk forskrift til Plan- og bygningslova, for å gjera det mogleg å byggja enkelt, miljøvenleg og billeg, og leggja til rette for meir sjølvbygging 21. at retten til rentefrådrag i skatten blir avgrensa slik at ein berre får frådrag for lån opp til 20G. Dette vil hindre at utsikter til rentefrådrag kan verke med til å drive bustadprisane i vêret. Vern mot gjeldsslaveri 22. stramare regulering av utlånsvilkåra til private bankar og bustadselskap. Ingen er tente med at folk får meir lån enn dei kan makta å betala ned. 23. eit fast tak for rentesats på forbrukslån, definert i høve til styringsrenta i Noregs Bank
3 7.1.2 Justispolitikk Saksframstilling: All tekst er ny i forhold til dagens program, der et slikt kapittel mangler. Det foreligger endringsforslag / dissens på 2 punkter i denne innstillingen. MDG vil arbeide for. 1. En liberal kriminalpolitikk som legger medmenneskelighet, omsorg og ansvar til grunn. 2. Å motarbeide kriminalitet og vold ved å bygge et samfunn og et miljø som folk føler ansvar for og tilhørighet i. Vi vil arbeide for å fjerne årsaker til kriminalitet, slik som vanskelig oppvekst dårlige sosiale forhold ulik fordeling av godene livsfiendtlige samfunnsforhold Endringsforslag (MDG Troms): Tilføye delpunkt: medisinske og psykologiske forhold Begrunnelse: Medisinske og psykologiske forhold kan være en vesentlig grunn til at blant annet vold i hjemmet skjer. Andre kriminelle handlinger kan også komme av mindre positive psykiatriske diagnoser, eksempelvis psykopati. 3. At alle som er rammet av kriminalitet får medisinsk, psykologisk og juridisk bistand etter behov. Dette skal også gjelde pårørende. De som har lidd økonomiske tap må få eventuell erstatning garantert og forskuttert av det offentlige etter rettskraftig dom. 4. Lokalbaserte politi- og lensmannskontorer som har kjennskap til og engasjerer seg i nærmiljøet. Politiet må være synlige på en minst mulig fremmedgjørende måte. 5. At private selskaper ikke skal brukes til å utføre offentlige sikkerhetsoppgaver. Private aktører skal ikke legitimeres som maktutøvere på lik linje med politiet. 6. Å styrke innsatsen mot svindel, skattesnyteri, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet. Svarte formuer må kunne inndras til fordel for fellesskapet. 7. Å styrke innsatsen mot alle former for miljøkriminalitet. 8. Å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Krisesentre for så vel menn som kvinner må sikres nødvendige midler. Etterforskningskompetansen hos politiet må styrkes når det gjelder voldtekts- og incestsaker, så vel som voldsutøvelse i familie og nærmiljø. 9. Et sterkt offentlig støtteapparat for kvinner og menn som havner i prostitusjon. Personer som har vært utsatt for menneskehandel må få den bistand og beskyttelse de har behov for, deres søknader om oppholdstillatelse bør behandles uavhengig av om de anmelder saken eller ikke. 10. En human narkotikapolitikk. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler så vel som besittelse av mindre kvanta til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring og salg av narkotika skal være straffbart. 11. Å utrede effekten av eventuelt å etablere offentlig kontrollerte omsetningskanaler (apotek) for narkotika, som for eksempel finnes i dag i Portugal. I tilknytning til dette skal det tilbys hjelp til for eksempel avrusning for kjøperen.
4 Endringsforslag (Ole A Seifert), helt ny tekst i dette punktet: 11. En større differensiering mellom de ulike rusmidlene som i dag er forbudt, og en regulert legalisering av cannabis. Med restriksjoner, som utsalgssteder og aldersgrense, kan det føres kontroll på omsetningen og det vil gjøre det vanskeligere for unge å få tak i rusmiddelet. En regulert legalisering vil også gjøre det mulig å skattlegge cannabisen og få det bort fra det svarte pengemarkedet, slik at dagens kriminelle virksomhet med smugling og ulovlig omsetning vil avta. Hjemmedyrking til personlig bruk bør inkluderes i ordningen. 12. At lovbrytere raskt skal gis mulighet til å gjøre opp for seg. Vinningsforbrytelser og hærverk bør i de fleste tilfeller kunne rettes opp gjennom bøter og samfunnstjeneste. MDG ønsker dessuten å utvide bruken av konfliktråd. 13. At juryordningen, om den skal opprettholdes, innbefatter at man på generell basis må ha en skriftlig begrunnelse når de aviser en dom. 14. Å minimere bruken av fengsel, innføre elektronisk fotlenke som reaksjonsmåte, og øke bruken av samfunnstjeneste. 15. At personer under 18 år ikke må settes i fengsel, men få annen type tilsyn. 16. At regelen om at ingen skal holdes i forvaring i mer enn fire timer uten siktelse må innskjerpes. Ingen skal holdes mer enn ett døgn i glattcelle. 17. Sterkt å begrense bruk av isolasjon. Sikkerhetsceller må kun brukes i få timer, og i et avklart tidsrom. Melding til fengselsstyret må skje innen ett døgn. Andre tiltak enn isolasjon må i større grad tas i bruk. 18. Å styrke rettsstillingen til mennesker innlagt på psykiatriske institusjoner. 19. Å begrense og kontrollere overvåking av det sivile samfunn, spesielt i det offentlige rom. 20. Å hindre sensur av internett og andre datanettverk, med unntak av ulovlig materiale som for eksempel barneporno. Datatilsynet må styrkes. Dissens fra landsstyret: Landsstyret er delt i synet på teksten i kursiv. 3 av 6 ønsker denne teksten, tre å utelate den. 21. Mer offentlig kontroll og innsyn i PSTs og andre overvåkende organers virksomhet. Bare når strafferammen er over et visst nivå skal inngripende overvåkingsmetoder, som kommunikasjonsavlytting, kunne brukes. 22. At i saker der det har vært benyttet inngripende overvåking (slik som kommunikasjonsavlytting), skal de som har blitt overvåket bli underrettet om dette senest tre år etter at overvåkingen er avsluttet. Underretning er ikke nødvendig i saker der det reises tiltale. 23. At intensiv spaning lovreguleres på linje med andre inngripende overvåkingsmetoder. Norske myndigheter må underrettes dersom utenlandske spanere opererer på norsk territorium 24. At betingelsene for gjenopptakelse av straffesaker gjøres mer tydelige, og for lovfestet rett til gjenopptakelse i saker hvor det er funnet nye DNA-spor. 25. At et prosjekt tilsvarende The Innocence Project i USA, som har avdekket at opp til 5 % av de innsatte kan være uskyldige, blir etablert i offentlig regi i Norge.
5 7.1.3 Landbrukspolitikk Saksframstilling: Her er mye av teksten hentet fra dagens program (ingenting er kuttet derifra). Ny tekst står i kursiv. Kapittelet heter Økologisk landbruk i dagens program, vi legger til grunn at denne tittelen videreføres. Det foreligger ingen endringsforslag eller dissenser til dette programkapitlet. MDG vil arbeide for. 1. Nordisk selvforsyning med korn, poteter, frilandsfrukt og -grønnsaker, melk, kjøtt og egg, inkludert selvforsyning med fôr, gjødsel, såfrø og energi til landbruket. 2. Styrket vern av dyrket og dyrkbar jord, både ved skjerpet handheving av jordloven og ved aktivt vern etter modell fra naturvernet. Støtten til ny- og gjendyrking av matjord må styrkes innen rammene av klimahensyn og naturmangfoldsloven. 3. Et forenklet tilskuddsregime i landbruket, som medfører at et årsverk gir om lag samme inntekt som et årsverk i andre yrker uten krav om høyere utdanning. 4. At det eneste direkte driftstilskuddet blir basert på et poengsystem som gjør at tilskuddet øker med 1) avstand til markedet, 2) vanskelige klima-, jord- eller terrengvilkår, 3) hensyn til økologi og dyrevelferd og 4) mer bruk av arbeid framfor innkjøpt utstyr. Bruk som er godt stilte eller som nedprioriterer målsettingene i ordninga vil få lite eller ingen tilskudd. For disse må inntektsmålet i utgangspunktet sikres gjennom markedsreguleringer og et evt styrket importvern. 5. En fortsatt politisk prisregulering på matvarer, basert på forhandlinger mellom produsentene sine samvirkeorganisasjoner og staten. 6. Reduserte konsesjonsgrenser i den konvensjonelle fjørfe- og svineproduksjonen. 7. Avvikling av fritaket fra CO 2 -avgift på drivstoff i primærnæringene. 8. Avvikling av omsettelige melkekvoter. Kvotene skal følge utøveren og tilbakeføres til staten når de går ut av bruk. 9. Forbud mot dumpingsalg av matvarer i grossist- og butikkleddet. 10. At staten i samarbeid med kommunene gjeninnfører beredskapslagring av matkorn for minst ett års forbruk. 11. Å utvikle gjødselproduksjon basert på kloakkslam, til erstatning for kunstgjødsel. Det delstatlige selskapet Yara har her et spesielt ansvar. 12. Styrking av Debio som kontrollorgan for økologisk virksomhet; gratis økologikontroller; økologisk sertifisering for tekstilproduksjon. 13. At staten ikke skal involvere seg i «opplysningskontorene» for kjøtt og andre animalske
6 produkter, men etablere et næringsuavhengig opplysningskontor for mat og helse, som også tar hensyn til dyr og miljø. 14. En utvidet merkeforskrift for animalske marvarer, der det går tydeleg fram hvilke forhold produksjonsdyrene har levd under. 15. Å oppheve forbudet mot dyrking av industriell hamp. 16. Flere kolonihager og skolehager. 17. Fri prissetting på landbrukseiendommer; varig bo- og driveplikt i konsesjonsloven; frysing av dagens arealgrenser for konsesjon; avvikling av odelsloven. 18. Å innføre/utbrede regelverk for økologisk skogbruk, med vekt på bevaring av biomangfold og landskapsverdier, energibruk og forbud mot giftsprøyting og kunstgjødsel; å endre tilskuddsordningene i tråd med dette. 19. Innføring av strengere miljøkriterier ved tildeling av byggeløyve og tilskudd til skogsveger.
7 7.1.4 Utenrikspolitikk Saksframstilling: Her er mye av teksten hentet fra dagens program (noe er endret og en del tilføyd). Vi legger til grunn at teksten fordeles slik: A: Sikkerhet og samarbeid, som blir et helt nytt kapittel i arbeidsprogrammet. B: Utvikling på egne vilkår, som erstatter eksisterende kapittel 14 med samme navn. C: Seks punkt om internasjonal klima- og energipolitikk, som foreslås tatt inn som endringer/tillegg til kap 4 (Energi) og 5 (Ut av oljealderen) i gjeldende arbeidsprogram. Dette selv om kap 4 og 5 som sådan ikke er oppe til revisjon, fordi noen elementer i utenrikspolitikken bør plasseres der. Det foreligger 4 endringsforslag/dissenser til denne innstillingen. Disse står i kursiv. MDG vil arbeide for. A. Sikkerhet og samarbeid Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for: 1) At norske styrker trekkes ut av Afghanistan og at norsk statlig støtte til det sittende regimet avsluttes. 2) At Norge gjennom diplomatiske kanaler øver press på Israel, USA og arabiske land for å løse Palestinakonflikten; at Norge ikke selger krigsmateriell til eller kjøper slikt materiell fra Israel. 3) At Norge benytter klimatilpasningstiltak til forebygging av voldelig konflikt og ikkevoldelig løsning av eksisterende voldelige konflikter. 4) a) Et nordisk heimevernssamarbeid som et alternativ til NATO og EUs militære samarbeid. Dette må ikke være et samarbeid på NATO og EUs premisser, men utelukkende for lokalt territorielt forsvar og deltakelse i FN-operasjoner. Prinsippet som legges til grunn må være nærhet til det som skal forsvares. Heimevernet må ikke brukes som vervingsarena for bidrag til internasjonale operasjoner i NATO og EUs regi, slik tilfellet er i dag. b) At NATO ikke skal brukes til offensiv krigføring, men begrense seg til forsvar av medlemslandenes territorium. Foruten forsvar av eget eller allierte lands territorium skal norske styrker bare brukes i militære operasjoner som skjer under FN-mandat. [Her og under punkt 7 velger landsstyret å sette fram to alternativ uten egen innstilling. Velger landsmøtet 4 a) blir det naturlig å ta 7a) opp til avstemning; velges derimot 4b) blir det naturlig i stedet å ta opp 7b).] 5) At det norske forsvaret tilpasses det totale trusselbildet, og dermed gjøres relevant for eksempelvis miljøtrusler.
8 6) Totalforbud mot atomvåpen, alle former for radioaktiv ammunisjon, kjemiske og bakteriologiske våpen og alle slags masseødeleggelsesvåpen. 7) a) Å avslutte dagens norske kommersielle krigsmaterielleksport og omlegge til en begrenset produksjon av defensivt innrettet krigsmateriell i Norge. Dette materiellet skal kun produseres for eget bruk og for bruk i nordisk heimevernssamarbeid eller i operasjoner under mandat fra FN. b) At Norge bare skal produsere og eksportere krigsmateriell til bruk for eget eller allierte lands forsvar, eller til bruk i FN-operasjoner. 8) Rett til totalnekting av militærtjeneste på ethvert grunnlag. Denne retten må også gjelde i krigssituasjoner. 9) Rett til å nekte å betale skatt til militære formål. [Landsstyret er delt i synet på dette punktet. Tre medlemmer vil innstille på at det vedtas og tre på at det avvises.] 10) En FN-reform som bidrar til en mer rettferdig maktbalanse med tanke på kriterier som kultur og religion, og at prosessene i FN-systemet blir mer åpne og gjennomsiktige. 11) At flere av funksjonene til Verdensbanken flyttes eller legges ned, eksempelvis er ikke Verdensbanken den rette institusjon til å forvalte klimafondene. 12) Å styrke internasjonale spilleregler for miljø, bærekraft, etikk, rettferdighet og bærekraftig utvikling i alle Norges internasjonale relasjoner. 13) Å erstatte EØS-avtalen med en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler. 14) En mye større grad av folkeopplysning om de prosesser og den politikk som foregår i EU i dag, slik at det kan bli en reell mulighet for påvirkningsarbeid rettet mot EU i forkant av viktige direktiver og for å kunne påvirke EUs retning. 15) Å støtte opp om EUs sivile freds- og politistyrker, men ikke EUs utvikling av egen militær kapasitet. B. Utvikling på egne vilkår. 1) At norsk bistandsarbeid bygges på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Norsk bistand skal ikke bidra til å gjøre land bistandsavhengige. 2) At norsk bistand bygger på prinsippet om likeverdighet. 3) At all norsk bistand er mottakerorientert og lokalt forankret. Det underliggende prinsippet må være at bistand baseres på mottakers selvdefinerte behov. Dette innebærer at det er klart definert hvem som er mottaker i det enkelte land og at behovene ellers er i tråd med grønne grunnprinsipper - lokal bærekraft, lave klimagassutslipp, økt klimatilpasning, sosial rettferdighet og ikkevoldelig forebygging og løsning av konflikter.
9 4) At en betydelig del av norske bistandsmidler rettes mot økt landbruksproduktivitet og bedre vanntilgang med økologiske metoder og lokal kontroll. 5) At norsk bistand har stor fokus på utdannelse, at det i tillegg fokuseres på menneskerettigheter, likestilling, å motarbeide diskriminering av kvinner og av minoriteter og på å styrke barns rettigheter. 6) At Norge bruker en betydelig del av Oljefondet på utviklingstiltak, og at det bør underlegges langt strengere etiske regler enn i dag. 7) Jordreformer til fordel for jordløse, småbønder og lokale fellesskaper; lokal eller nasjonal kontroll over jord, vann, såvarer og teknologi. 8) Økologisk landbruk som strategi for å sikre matjord, vann, biomangfold og lokal selvråderett; forbud mot GMO i landbruket; nei til patentrettigheter på blant annet planter, dyr, gener. 9) Etablering av en «verdenstjeneste» for økt kulturforståelse, brobygging og fellesskap. Dette som del av vår utviklingspolitikk. 10) At nulltoleranse for korrupsjon er overordnet mål i alt norsk bistandsarbeid. 11) At norsk bistand skal være basert på god landkunnskap. 12) At utviklingshjelp heller kanaliseres gjennom FN enn Verdensbanken og IMF. 13) At fattige land får tilgang til våre patenter for lokal produksjon og salg og markedsføring bilateralt til andre fattige land. 14) At Norge ikke skal anerkjenne patent på levende organismer 15) At retten til mat og matsuverenitet, og FN-konvensjonen om biologisk mangfold, skal ligge til grunn for alle handelsavtaler. Sekundært ønsker vi mat og landbruk ut av WTO. 16) At uland får beskytte deler av sine markeder der dette er nødvendig, med selvbestemte tollgrenser, spesielt innen mat og nystartede industrier. 17) At stat og kommuner stiller krav til sine leverandører om at varer og tjenester produseres i samsvar med grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. 18) At Norge blir verdens første Fairtrade-stat. 19) Strengere regulering av internasjonal finansøkonomi gjennom målretta skattlegging; særlig fokus på spekulasjon med valuta, verdipapir, og skatteundragelser. Internasjonal klima- og energipolitikk 1) En ny global klimaavtale med sanksjonsmuligheter, der alle land er med, og der et tak på samlede globale utslipp som innebærer global klimanøytralitet i 2050 ligger til grunn; at hovedfokus for utslippsreduksjonene blir på for eksempelvis de største globale punktutslippene og tilhørende konsern/stater, med oversiktlige og reelle nedtrappinsplaner
10 finansiert i fellesskap. [Erstatter nåværende kap. 4, punkt 2] 2) Et nordisk samarbeid om klimanøytral selvforsyning med energi. Det må skje gjennom ikke-kommersielle avtaler, og det må legges stor vekt på energiøkonomisering. [Erstatter nåværende kap. 4, punkt 4] Endringsforslag (MDG Troms), utvida første setning: Et nordisk og europeisk samarbeid om klimanøytral selvforsyning med energi, uten bruk av kjernekraft. Begrunnelse: Norge og Norden er integrert i dagens europeiske energiproduksjon og -marked, hvor Norge har mange kabler til kontinentet. Videre er det viktig at man har et europeisk perspektiv, hvor vi har et internasjonal mål om å avskaffe kjernekraft og erstatte dette med alternative energikilder og energiøkonomisering. 3) Raskest mulig nedtrapping av eksisterende petroleumsvirksomhet på norsk sokkel; at statlige selskaper pålegges å følge opp dette også utenlands, herunder å trekke seg fra de verste påbegynte prosjektene, som for eksempel tjæresandproduksjonen i Canada. [Erstatter nåværende kap. 5, punkt 2] 4) At «oljefondet» omdisponeres til forskning og investeringer innen grønn energi, infrastruktur og næringsliv samt forebygging av klimaskader i Norge, og tilsvarende i de landene som er minst utviklet og verst rammet av klimaendringene. [Erstatter nåværende kap. 5, punkt 7] 5) At det inngås en internasjonal avtale om varig vern av Arktis mot fremtidig utvinning av fossilt brensel og forurensende og skadelige produkter. At all aktivitet i arktis foregår på bærekraftige prinsipper og med stor hensyntagen til miljøet som helhet. Arktis må bli en ikkemilitarisert, atomfri sone. [Nytt punkt i kapitel 5] 6) At Norge skal ta initiativ overfor andre land i Arktis til å etablere en internasjonal konvensjon som regulerer urbefolkningers rettigheter til ressurser i dette området. [Nytt punkt i kapitel 5]
Rask statistikk Undersøkelse 79538 'Medlemsundersøkelse i Miljøpartiet De Grønne, 2012' Resultater. Undersøkelse 79538
Resultater Undersøkelse 79538 Antall poster i denne spørringen: 804 Totalt antall poster i undersøkelsen: 804 Prosent av total: 100.00% Side 1 / 48 Side 2 / 48 Felt-sammendrag for AKTIV Er du aktivt medlem
DetaljerKrFs utviklingspolitikk
KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde
DetaljerVedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016
Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket
DetaljerDETTE TRENGER DU Å VITE OM AVKRIMINALISERING OG LEGALISERING
DETTE TRENGER DU Å VITE OM AVKRIMINALISERING OG LEGALISERING 2 Narkotikapolitikk i Norge Ruspolitikk er mye diskutert, og i Norge planlegges det en rusreform. I diskusjonen brukes begrepene legalisering
DetaljerEuropeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.
Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket
Detaljerbilleg mat har ein høg pris
billeg mat har ein høg pris Intensivt jordbruk basert på monokulturar og importerte råvarer tærer på både jorda, dyr og menneske. Noreg har gode føresetnader for å drive eit berekraftig jordbruk basert
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerInternasjonale avtaler. Bjørn Gimming
Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid
DetaljerMiljøpartiet De Grønne Arbeidsprogram 2009 2013
Miljøpartiet De Grønne Arbeidsprogram 2009 2013 Vedtatt på landsmøtet i Stamsund, 6. til 8. mars 2009; Revidert på landsmøtet i Oslo, 9. til 11. april 2010 og landsmøtet i Trondheim, 1-3- april 2011. Arbeidsprogrammet
DetaljerVedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte
Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning
DetaljerINNHOLD TENK NYTT STEM GRØNT! 1. Et bærekraftig landbruk 2. Naturvern 3. Oppvekst 4. Kultur og fritid 5. Integrering 6. Nærings- og arbeidsliv
KOMMUNEPROGRAM 2015-2019 TENK NYTT STEM GRØNT! Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet
DetaljerFaglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag
Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerDagsaktuelle problemstillinger i samhandling regjeringen og Bondelaget. Lars Petter Bartnes
Dagsaktuelle problemstillinger i samhandling regjeringen og Bondelaget Lars Petter Bartnes Fortsatt blått Liberalisering, større enheter, mer marked og effektivisering Omkamper V inn i regjeringa Styrt
DetaljerNovember 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat
November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerØkologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
DetaljerAvtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid
Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerPOLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker
POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker Arbeiderpartiets politikk for et sterkere fellesskap SKOLE Alle barn skal gis like muligheter til å lære godt. Sosiale forskjeller,
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerMatvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
Detaljerutvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
DetaljerVELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015
VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015
DetaljerGjennomgang av fredspolitikken i MDGs program:
Gjennomgang av Miljøpartiet De Grønnes program for Valg 9 Gjennomgang av fredspolitikken i MDGs program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og
DetaljerEit viktig vegval Bruk stemmeretten ved valet 2019
Eit viktig vegval Bruk stemmeretten ved valet 2019 NYNORSK Eit viktig vegval Kven som styrer i kommunane og fylka er viktig for velferda vår, for jobben vår og for staden der vi bur. Kommunane har ansvar
DetaljerKurs i korn og kraftfôrpolitikk Handelsavtaler og importvern
Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 25.10.2017 Handelsavtaler og importvern Norge er en åpen økonomi De store handelspolitiske prosessene som direkte påvirker landbruk er: WTO EØS EFTA Hva vil framtida bringe
DetaljerHandelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen
Handelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen Oslo 31. januar 2018 Kjetil Tysdal, landbruksråd Disposisjon 1. Norsk landbrukspolitikk og forholdet til EØS-avtalen 2. Norsk handelspolitikk
DetaljerInnhold. Del I Livsvilkår
Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...
DetaljerNy klimaavtale Norge - EU
Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerGjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:
Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.
DetaljerSlik får vi flere unge med funksjonsnedsettelser i arbeid
Slik får vi flere unge med funksjonsnedsettelser i arbeid Bjørn Hvinden Velferdsforskningsinstituttet NOVA OSLOMET Storbyuniversitetet bhvind@oslomet.no Hovedpunkter Hvordan ser situasjonen ut for unge
DetaljerMattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA
Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 - Kåre O. Larsen, Mattilsynet Seksjonssjef planter, økologi og GM, TEMA Mattilsynets
DetaljerLandbruk i det nasjonale bildet
Landbruks- og matdepartementet Landbruk i det nasjonale bildet Viil Søyland 10. november 2016 Jon Marius Nilsson Tema Grunnlaget for politikken Statsbudsjettet og jordbruksoppgjøret Lagt frem for Stortinget
DetaljerFilm 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.
Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,
DetaljerProtokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)
Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen
DetaljerHøring - Endring i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr
Journalpost:17/62547 Arkivsak: 17/10853-2 Saksnummer Utvalg/komite Dato 300/2017 Fylkesrådet 15.09.2017 148/2017 Fylkestinget 09.10.2017 Komite for næring 09.10.2017 Høring - Endring i reglene om nydyrking
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerMigrasjonsutvalgets innstilling
12. september 2018. Migrasjonsutvalgets innstilling Flyktning- og asylpolitikk Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg presenterer i dag forslag fra innstillingen som gjelder asyl- og flyktningfeltet, som skal
DetaljerIntegrert reform på landsbygda Folkeavstemning om fredsavtalen i Colombia
Integrert reform på landsbygda Folkeavstemning om fredsavtalen i Colombia Henrik Wiig (NIBR-HiOA) Litteraturhuset 30. September 2016 www.colombialandgender.org Jord - første og avgjørende punkt 3 millioner
DetaljerDen personlege økonomien din
3 Eg og mitt Den personlege økonomien din Personleg økonomi: disponering av eigne pengar, det vil seie korleis vi skaffar oss inntekter og korleis vi prioriterer utgifter. Pengane du disponerer, kan brukast
DetaljerSaksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 63/ Formannskap 66/
Saltdal kommune Arkiv: V00 Arkivsaksnr: 2008/368 Saksbehandler: Marianne Hoff Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 63/08 06.05.2008 Formannskap 66/08 15.05.2008 Sign. Eksp. til: Landbruks-
DetaljerHØRINGSNOTAT: ENDRINGER I ODELSLOVEN, KONSESJONSLOVEN OG JORD- LOVEN. BESTEMMELSER OM BO- OG DRIVEPLIKT.
Ark.: V04 Lnr.: 2591/08 Arkivsaksnr.: 08/371 Saksbehandler: Jan Johnsplass HØRINGSNOTAT: ENDRINGER I ODELSLOVEN, KONSESJONSLOVEN OG JORD- LOVEN. BESTEMMELSER OM BO- OG DRIVEPLIKT. Vedlegg: http://www.regjeringen.no/upload/lmd/vedlegg/horinger/horingsnotat_050208_odel_kon
DetaljerBærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes
Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon
DetaljerØkt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge
Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerAVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI
AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne avtalen og med kravene i forskrift 4.oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og
DetaljerLandbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)
Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)
DetaljerTISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU
Anthony Gardner, USA-ambassadør i EU, sa på eit møte om frihandelsavtalar: Me kallar det handelsavtalar, men dette dreier seg ikkje om handel jo, om det òg, men eigentleg dreier det seg om reguleringar.
DetaljerOrganisert kriminalitet i Norge
Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling
DetaljerKvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer
DetaljerKunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 30. juni 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 12. juli 2017 28.06.2017 nr. 1055 Forskrift om endring
DetaljerMatvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
Detaljer11 Eg i arbeidslivet
11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.
DetaljerJustitia Justitia er eit symbol for lov og rettferd. Sverdet står for å handheve lova Vekten står for den dømande verksemd Bindet står for
Justitia Justitia er eit symbol for lov og rettferd. Sverdet står for å handheve lova Vekten står for den dømande verksemd Bindet står for upartiskheit/nøytralitet Maktfordelingsprinsippet Makta i landet
DetaljerSamfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World
DetaljerGRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET
NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,
DetaljerEiendomspolitikk. Advokat Karoline A. Hustad
Eiendomspolitikk Advokat Karoline A. Hustad Den norske landbruksmodellen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Importvern Regler for eiendomsrett og drift av jordbruksareal Hovedavtalen
DetaljerFOR MENNESKER OG MILJØ
FOR MENNESKER OG MILJØ Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og
DetaljerBakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling
Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling «Regjeringen vil erstatte dagens søknadsbaserte ordning i Norad, inkludert Business Matchmakingprogrammet, med en ny, konkurransebasert
DetaljerKnut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling
Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling Innhold Bakgrunn for Norads bedriftsstøtteordning Aktiviteter som potensielt kan motta støtte Prosess og krav til søkere 2 Bakgrunn for lansering
DetaljerForslag til klima- og energiplan til offentlig ettersyn og høring
Plan- og samfunnseksjonen Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.12.2018 107461/2018 2017/20688 Særutskrift Saksnummer Utvalg Møtedato 19/1 Komite for plan, næring og miljø 23.01.2019 Forslag til klima- og energiplan
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerBærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere
DetaljerTISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?
TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.
DetaljerILO KJERNEKONVENSJONER
Ressursdokument: ILO-kjernekonvensjoner ILO KJERNEKONVENSJONER ILOs åtte kjernekonvensjoner, eller menneskerettighetskonvensjoner, setter minimumsstandarder for arbeidslivet. Kjernekonvensjoner kan deles
DetaljerHvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?
Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært
DetaljerHva vet vi om effekten av avkriminalisering? Linn Gjersing Avdeling for rusmidler og tobakk Folkehelseinstituttet 12.
Hva vet vi om effekten av avkriminalisering? Linn Gjersing Avdeling for rusmidler og tobakk Folkehelseinstituttet 12. Desember 2018 Hva vi ønsker svar på Flere brukere? Færre som slutter? Vil det bli brukt
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerInnholdsfortegnelse innkomne uttalelser
Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet
DetaljerNTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær
NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan
Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 19., 20. og 21.04.2016 Sak: 21/16 Resultat: Innstilling vedtatt m/tillegg Arkivsak: 16/1634 Tittel: Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks
DetaljerOrdfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT
Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven
DetaljerSaksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915
Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerHOVEDAVTALEREVISJONEN
VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2010 K S SISTE KRAV/TILBUD I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2010 Ny og/eller endret tekst er merket med kursiv (endringer siden KS krav/tilbud 2 er merket
DetaljerTil deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.
Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer
DetaljerJon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter
Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land
DetaljerForslag til nytt arbeidsprogram
Forslag til nytt arbeidsprogram Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Simen Brændhaugen fra UG, Ida Utne fra NBfU og Gustav Granheim fra FFMU) har utarbeidet et forslag til nytt arbeidsprogram. Programmet
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret
RENDALEN KOMMUNE Arkiv: V7 &13 Saksmappe: 03/01507-4 Saksbehandler: Torger Høsøien Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret 10.03.04 Høringsuttalelse - ny lov om skogbruk Saksdokumenter: Dokumenter
DetaljerEUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet
EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag
DetaljerNORSK JORDBRUKSPOLITIKK
Agnar Hegrenes Klaus Mittenzwei Sjur Spildo Prestegard (red.) NORSK JORDBRUKSPOLITIKK HANDLINGSROM I ENDRING ICO FAGBOKFORLAGET INNHOLD Kapittel 1 Rammer og handlingsrom for norsk jordbrukspolitikk...13
DetaljerHELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL
HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL Landbrukets Utredningskontor EU-seminar 13.02.2009 Alf Vederhus avdelingsdirektør i LMD Skriv inn tema HELSESJEKKEN FASE 4 I REFORM I
DetaljerNæringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri
Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk
DetaljerLillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar
LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...
DetaljerRegjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen
Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerAlexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke
NOTAT Til: Miljøpartiet De Grønne Kopi: Fra: Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke Dato: 9. april 2014 BEHOVET FOR EN KLIMALOV AJOURFØRING AV UTREDNINGENS KAPITTEL 2 - FORVALTNINGENS MULIGHETER TIL Å
Detaljer