Indikasjoner for oxygenbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Indikasjoner for oxygenbehandling"

Transkript

1 Indikasjoner for oxygenbehandling Teori og praksis Sabine Sandweg-Zähler Lungeseksjon Sykehus Østfold Fredrikstad Litteraturreferanser Ambulatory Home Oxygen: What Is the Evidence for Benefit, and Who Does It Help? G. Criner Respiratory Care January 1, 2013 vol. 58 no Croxton TL, Bailey WC. Long-term oxygen treatment in chronic obstructive pulmonary disease: recommendations for future research: an NHLBI workshop report. Am J Respir Crit Care Med 2006;174(4): Long-term oxygen therapy: Are we prescribing appropriately? Ma Rosa Güell Rous Int J Chron Obstruct Pulmon Dis June; 3(2): Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols Helsedirektoratet,

2 Definisjon Respirasjonssvikt Svikt i gassutveksling i hvile eller ved belastning Akutt-kronisk Respirasjonssvikt type 1: Pa O2 < 8 kpa Respirasjonssvikt type 2: PaO2 < 8 kpa og PaCO2 > 6,5 kpa Disposisjon Oxygenbehandling ved kronisk respirasjonssvikt KOLS LTOT AMBOX Aktivitetssurstoff Oxygenbehandling ved flyreiser Interstitielle lungesykdommer Lungefibrose Andre sykdommer med respirasjonssvikt Palliativmedisin 2

3 Effekter av hypoxi Vevshypoxi kan føre til skader på organer Vasodilatsjon av perifere kar økende hjertefrekvens for å øke perifer oxygenering Persisterende hypoxi fører til økning av erytropoetin og sekundær polyglobuli med økt serumviskositet Langtidseffekter: pulmonal hypertensjon, hø. hjertesvikt, tendens til arrytmier Effekter av O2 tilførsel Reduksjon av kjemoreseptoraktivitet og reduksjon av minuttventilasjon Mindre laktatprod. i muskler ved aktivitet Forbedret oxygentransport i metaboliserende vev Mindre dynamisk hyperinflasjon Ved hyperkapni (uttrykk for hypoventilasjon): mindre respirajonsarbeid og avlastning av respirasjonsmuskulatur (påvist bedre overlevelse av pasienter med lett hyperkapni i flere studier) Supression av patologiske prosesser og remodeling i lungevevet?? 3

4 (Mulige) kliniske effekter av O2 tilførsel Bedring av livskvalitet Bedring av kognitiv funksjon Økt fysisk aktivitet Mindre innleggelser Mindre eksaserbasjoner Mindre comorbiditeter Hvorfor LTOT behandling ved KOLS? Studier: 4 RANDOMISERTE KONTROLLERTE STUDIER MED 501 PAS. ER GRUNNLAG FOR DAGENS LTOT BEHANDLING: NOTT og MRC studie 2 studier med pasienter med moderat hypoxi (PaO2 > 8 kpa i hvile) viste ikke økt overlevelse ved O2 behandling Gorecka et al. Thorax 1997;52: Chaouat et al.eur Resp J 1999; 14:

5 NOTT studie (Nocturnal Oxygen Therapy Trial Group)National Institute of Health, USA, Ann. Int. Med pasienter med KOLS Continous oxygen therapy: ca. 18 timer/døgn Nocturnal oxygen therapy: 12 timer O2 om natten Resultater COT: 11,9% mortalitet etter 12 md., 22,4% etter 24 md. NOT: 20,6% mortalitet etter 12 md., 40,8% etter 24md. MRC studie (Medical Reseach Council) Lancet, pas. med KOLS og emfysem FEV1 0, liter PaO2 5,3 8 kpa; PaCO ,9 kpa Mange pas. med cor pulmonale og høy hematokrit 27 % i behandlingsgruppe og 44% i kontrollgruppe røykte Behandling: 2 liter O2 i minst 15 timer i døgn Oppfølging i 5 år 5

6 MRC studie (Medical research council) Lancet, 1981 Resultater etter 5 år: 19/42 i behandlingsgruppe døde (44,2%) 30/45 i placebogruppen døde (66,7%) Bedre overlevelse jo lengre de brukte O2 Ingen statistisk signifikant forskjell i FEV1, PaO2, PaCO2, pulmonal hypertensjon, Hkt Pasientene i MRC studien var sykere enn i NOTT studien Long-term oxygen therapy in males < 70 years old, in the Medical Research Council (MRC) controlled trial and the National Institutes of Health Nocturnal Oxygen Therapy Trial (NOTT). Criner, G. J. Respir Care 2013;58:48-64 (c) 2012 by Daedalus Enterprises, Inc. 6

7 % OVERLEVELSE MRC studien og NOTT studien 30 % O2 (24t / dg) O2 (15t / dg) KONTROLL KONTROLL MÅNEDER Indications for LTOT in COPD (Cooper 1993) UNITED STATES PaO2 <55 mmhg or SaO2 < 88% (room air) PaO mmhg or SaO2 89% 90%, with (one or more) Pulmonary hypertension Evidence of cor pulmonale or edema due to heart failure Elevated hematocrit (>56%) UNITED KINGDOM COPD (FEV1 < 1.5 L, FVC < 2.0 L), hypoxemia (PaO2 < 55 mmhg), hypercapnia (PaCO2 > 45 mmhg), and edema. Stability demonstrated over 3 weeks As in 1 but without edema or PaCO2 > 45 mmhg Palliative therapy may be prescribed 7

8 Indications for LTOT in COPD (Cooper 1993) EUROPE PaO2 < 55 mmhg, steady-state COPD PaO mmhg with (one or more) Pulmonary hypertension Evidence of cor pulmonale or edema due to heart failure Elevated hematocrit (>56%) Restrictive disease with PaO2 < 55 mmhg AUSTRALIA PaO2 < 56 mmhg, COPD, Right ventricular hypertrophy, polycythemia, and edema Desaturation <90% on exercise Refractory dyspnea associated with cardiac failure Indikasjon for LTOT for behandling av KOLS pasienter med kronisk respirasjonssvikt (fra Handlingsplan, HDR) PaO2 i hvile </= 7,3 kpa (55 mm Hg) eller PaO2 i hvile < 8 kpa (55-60 mm Hg) OG Polyglobuli (Hkt >55%) Cor pulmonale; tegn til hjertesvikt med ødemer Pas. må være i stabil fase (3 uker) Pas. skal være optimal medikamentell beh. Røykeslutt >/= 3 md. Pas. må kunne samarbeide om behandlingen 8

9 Anbefalinger for LTOT Behandling i minst (16) 18 timer, helst 24 timer/døgn Bør startes før pas. er i veldig dårlig AT Mål: oppnå PaO2 > 8 kpa, (SpO2 > 90%) Laveste dose O2 som holder PaO2 >8 kpa skal benyttes Individuell dosering: O2 behov i hvile, ved anstrengelser og om natten Oppfølging LTOT - Utfordringer i klinisk praksis Indikasjon for LTOT: Utredning mhp. respirasjonssvikt skjer ofte ikke før pasienten blir innlagt pga. eksaserbasjoner for sent? Er pasienten optimalt medikamentell behandlet? Er pasienten i en stabil fase? Hvor ofte kontroll av blodgass før oppstart? Er pasienten motivert? Har pasienten forstått målet med LTOT? Hvordan kontrollere røykestatus? 9

10 LTOT - Utfordringer i klinisk praksis Titrering: Liggende eller sittende stilling SpO2 i hvile 90% (eller 92%?) Kontroll av arteriell blodgass (PaO2 >8kPa) Gangtest for å vurdere o2 behov ved anstrengelse Natteoxymetri for å vurdere oxygenering i søvn? Kapnografi? Kapillær/arteriell blodgass om morgenen (hyperkapni som følge av hypoventilasjon under søvn?). Anbefales hos hyperkapniske pasienter. Eur Respir J Dec;18(6): International approaches to the prescription of long-term oxygen therapy.wijkstra PJ, et al LTOT - Utfordringer i klinisk praksis Utstyr: Konsentrator/flytende O2/ O2 flasker med og uten besparer/bærbar konsentrator med besparer Besparer: vurdere pasientens mulighet for å trigge systemet, pas. respirasjonsrate, nese/munnpusting Systemer med besparer er ikke tilstrekkelig hos alle pasienter og man bør ev. øke O2 flow, spes. ved aktivitet Ulike systemer leverer ulik mengde surstoff: Alle pasienter bør derfor testes/titreres med det utstyr som de faktisk kommer til å bruke. 10

11 LTOT - Utfordringer i klinisk praksis forts. Oppfølging av pasienter med LTOT: Hvor ofte? Anbefaling hver 3. mnd. Realistisk i Norge? Tett kontroll i oppstartsfasen, etterpå hver 6. mnd./årlig? Hjemmebesøk? Oxygensykepleiere? Telemedisin? Hvilke undersøkelser? SpO2 og arteriell blodgass, COHb Gangtest? Natteoxymetri? Strukturert anamnese med dokumentasjon er ønskelig LTOT - Utfordringer i klinisk praksis forts. LTOT og røyking Anbefaling i Norge: minst 3 md. røykefri; seponere behandling dersom pasient begynner å røyke igjen Medisinsk/medisinsk etisk aspekt Sivilrettslig aspekt Forsikringsrettslig aspekt 11

12 LTOT - Utfordringer i klinisk praksis forts. LTOT og røyking Problemer: Mange LTOT pasienter røyker faktisk: Hvordan kontrollere? Påstand: Ærlige røykere får ikke behandling, uærlige røykere får LTOT Brann- /eksplosjonsfare overvurdert? Studie fra USA: 1 million LTOT brukere, 38 dødsfall pga. brann relatert til O2 og røyking i perioden Økende fare for komplikasjoner/uhell, dersom pasienten røyker hemmelig? Mister vi muligheten til å motivere pasienten til komplett røykeslutt? Aktivitetssurstoff - ambulatory oxygen (Ambox) Pasientgrupper: Pas. med LTOT som trenger bærbart system for å kunne være mobil Pasienter med moderat hypoxemi i hvile som desaturerer ved aktivitet Pasienter uten hypoxemi i hvile som desaturerer ved aktivitet 12

13 Aktivitetssurstoff - ambulatory oxygen (Ambox) Aktivitetssurstoff - ambulatory oxygen (Ambox) Oxygentilførsel ved anstrengelse forbedrer arbeidskapasitet ved belastninger (også hos friske) Det finnes mange små studier (20-30 pasienter) som har undersøkt effekt av oxygentilførsel ved aktivitet hos pasienter med moderat hypoxemi i hvile eller uten respirasjonssvikt i hvile som desaturerer under belastning Man har sett på livskvalitet, aktivitetsnivå, O2 og trening/lr, og studiene har vist til dels motstridende resultater 13

14 Aktivitetssurstoff - ambulatory oxygen (Ambox) Det finnes ingen parametre som kan predikere hvilke pasienter kan profittere av Ambox Reduced exertional dyspnea with supplemental oxygen in patients with COPD Characteristics of responders and nonresponders N.F. Caspersen, C.G. Karlsen, A. Edvardsen, S. Skumlien (Hakadal, Norway) The long-term effect of ambulatory oxygen (AO) in normoxaemic COPD patients who participate in pulmonary rehabilitation (PR) and desaturate during exercise. A randomised study T. Ringbaek, G. Martinez, P. Lange (Copenhagen, Denmark) Aktivitetssurstoff - ambulatory oxygen (Ambox) Praktisk tilnærming Motivasjon!!! Test under belastning: 6MWT, ISWT Vurdering av SpO2, dyspne, ganglengde Titrering av mengden O2 med det system pasienten kommer til å bruke Sørge for aktivitet : Lungerehabilitering, trening Tett oppfølging 14

15 LTOT - Utfordringer i klinisk praksis: 3 Studier Intern Emerg Med Jan 18. [Epub ahead of print] Poor adherence to guidelines for long-term oxygen therapy (LTOT) in two Italian university hospitals. Verduri A, Ballerin L, Simoni M, Cellini M, Vagnoni E, Roversi P, Papi A, Clini E, Fabbri LM, Potena A. Source:Department of Oncology, Hematology and Respiratory Diseases, University of Modena and Reggio Emilia, Modena, Italy. LTOT - Utfordringer i klinisk praksis: 3 Studier Gjennomgang av journaler av pasienter som fikk LTOT Januar 2005 desember 2006, universitetsklinikker Ferrara og Modena 191 pasienter fikk LTOT Bare 157 journaler innehold opplysninger om blodgass/oxymetriverdier, mengden av surstoff som ble anbefalt og røykestatus Bare hos 73/157 pasienter = 46,5% ble LTOT forordnet i tråd med guidelines. 15

16 LTOT - Utfordringer i klinisk praksis: 3 Studier Behandlingskomplians hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom i behandling med ilt i hjemmet J. Abdulla, C Pisinger, P. Wennike et al. Ugeskr Læger 2001; 163 (42): 5824 Undersøkelse av 29 (av 90) KOLS pasienter under LTOT i København, 18 kvinner, 11 menn; 16 kons., 13 flyt. O2 PaO2 ved oppstart 6,6 +/- 1 kpa FEV1 rund 0,5 liter (22 +/- 9% av forventet) Methode: Hjemmebesøk med intervju/spørreskjema, måling av COHb i ekspirasjonsluft, pulsoxymetri 1 døgn LTOT - Utfordringer i klinisk praksis: 3 Studier Resultater 7 pasienter med dårlig compliance (bruk < 16 timer), 22 med god compliance (gjennomsnitt 19,5 timer) Dårlig compliance hos 30-50% av pas. også påvist i andre studier 8 = 22% av pas. var røykere (gj. 6 sig. daglig) Pulsoxymetri (26/29) viste SpO2 94 +/- 2% i hvile men fall til 89 +/-4% ved lette aktiviteter. Bruk: 12 pas. ved fjernsyn/lesing; 17 tok av O2 ved aktiviteter i hjemmet; 8 pas. kom seg ikke ut i de hele tatt; kun 6 pas. tok O2 med ut ved aktiviteter 16

17 LTOT - Utfordringer i klinisk praksis: 3 Studier Ambulatory oxygen: why do COPD patients not use their portable systems as prescribed? A qualitative study E.Arnold, A. Burton et al. BMC Pulm med 2011; 11:9 Intervju med 27 pasienter med LTOT/AMBOX i England 14 menn, 13 kvinner, 24 pas. = 88% > 60 år (54-85 år) 23 pas. gift, 4 aleneboende uten hjelp på bosted 7 elektrisk buggy, 4 uten transport, 1 motorsykkel, 16 med bil LTOT - Utfordringer i klinisk praksis: 3 Studier Oxygenbehandling: 11 med LTOT som fikk AMBOX etter hvert 14 fikk LTOT og AMBOX samtidig 2 hadde kun AMBOX og ikke indikasjon for LTOT Bærbar system: tank 3,4 kg med skulderveske 17

18 LTOT - Utfordringer i klinisk praksis: 3 Studier Resultater 25 pas. Hadde ikke fått informasjon om bruk av AMBOX 13 pasienter hadde ikke effekt (følte ikke bedring av dyspne ved bruk, var ikke i aktivitet ved bruk) 12 pas. anga utbytte av behandling men det var pga.økt trygghetsfølelse 11 pas. tok ikke med seg AMBOX fordi de var redd at det kunne bli tom for O2 Bare 1 pasient kunne bære systemet selv! Alle andre trengte hjelp, ofte var ektefelle selv syk og det var problematisk å bære systemet LTOT - Utfordringer i klinisk praksis: 3 Studier Resultater forts. Følelse av stigmatisering var en veldig viktig faktor som begrenset bruk av AMBOX 21 pas. syntes det ubehagelig å bli sett med O2, bare 2 pasienter anga ingen problemer Selv pas. med 24/7 bruk til vanlig ikke brukte O2 ute Paradoxal bruk: På vei til butikk men ikke ved aktivitet Noe bedre compliance dersom en annen bærer AMBOX 25 pasienter anga at vekten av AMBOX systemet hemmet de i å utføre aktiviteter eller komme seg ut av huset 18

19 LTOT - Utfordringer i klinisk praksis: 3 Studier Diskusjon: Betydelig diskrepans mellom tenkt bruk og faktisk bruk Lite konkret informasjon om hvordan pasienten skal bruke AMBOX gjenspeiler det usikkerhet blant leger som forordner behandling? Informasjon gjennom personalet som leverer utstyr ønskelig? Behandlingen oppleves stigmatiserende av flertallet av pasienter Vekt av systemet er en meget viktig faktor (bekreftet ved andre studier) Surstoff ved bilkjøring - Surstoff ved flyreiser Bilkjøring: Personer med respirasjonssvikt (PaO2 <8 kpa og/eller PaCO2 > 6,5 kpa) oppfyller ikke helsekrav til å føre bil. Ved bruk av surstoff kan man søke om dispensasjon. Det må dokumenteres at PaO2 ligger > 8 kpa og at det brukes adekvat utstyr Det er Helseforetakenes ansvar å vurdere å dekke kostnadene Praksis bør være lik i hele landet. (fra KOLS veilederen, Helsedirektoratet) 19

20 Surstoff ved bilkjøring - Surstoff ved flyreiser Flyreiser: I fly i marsjhøyde er kabintrykket lavere enn på bakken kan og svare til en høyde på meter ( fot). Partialtrykk av oxygen er lavere og oxygeninnhold i kabinluften tilsvarer ca. 15% mot 21% på bakken. HAST test (Hypoxia Altitude Simulation Test) for utredning av pasienter med hypoxi som følge av kroniske lungesykdommer (og hjertesykdommer) Surstoff ved bilkjøring - Surstoff ved flyreiser Air travel and chronic obstructive pulmonary disease: a new algorithm for pre-flight evaluation, BMJ 2012 Anne Edvardsen1, 3, Aina Akerø2, Carl C Christensen1, Morten Ryg1, Ole H Skjønsberg2, 3 Anbefaling: SpO2 > 95% i hvile og >/= 84% ved 6MWT: ingen O2 SpO % i hvile og fall < 84% i gangtest ELLER SpO2<925 i hvile: O2 under flyreise indisert 20

21 Surstoffbehandling ved andre sykdommer: Lungefibrose Idiopatisk lungefibrose: Progredierende sykdom av ukjent etiologi med dårlig prognose Ingen etablert medikamentell behandling Lungetransplantasjon hos utvalgte pasienter Surstoffbehandling anbefalt i konsensuspapir fra ERS/ATS og i britiske guidelines Pas. med pulmonal hypertension har dårligere prognose, hypoxemi bidrar til utviklingen Surstoffbehandling ved andre sykdommer: Lungefibrose LTOT anbefalt ved PaO2 </= 8 kpa i britiske rettningslinjer Aktivitetssurstoff ved desaturering i gangtest og dyspne OBS: Pasienter med lungefibrose kan ha (nesten) normale PaO2 verdier i hvile men desaturerer ofte dramatisk ved små anstrengelser. Viktig med titrering av surstoff under anstrengelser, ofte høy flow (4-6 liter) nødvendig, flytende O2 best 21

22 Surstoffbehandling ved andre sykdommer: CF, cor pulmonale,thoraxdeformiteter, status etter tbc Ved andre lungesykdommer som fører til respirasjonssvikt bruker man stort sette de samme kriterier for oppstart med surstoffbehandling som ved KOLS uten at det foreligger overbevisende evidens Thoraxdeformiteter og andre sykdommer som fører til respirasjonssvikt via hypoventilasjon behandles i dag med ikke invasiv respirasjonsstøtte, ev. med tillegg av surstoff Surstoffbehandling ved andre sykdommer: Palliativmedisin Dyspne er en vanlig symptom ved kreftsykdommer Kan være uttrykk for komplikasjoner av grunnsykdommen og bør utredes og årsaker behandles, dersom mulig Opiater er førstevalg for behandling av dyspne hos kreftpasienter Pasienter med hypoxemi i hvile eller ved belastning som lindres av surstoffbehandling, kan tilbys oxygen 22

23 Konklusjon Det foreligger solide data at LTOT virker livsforlengende hos KOLS pasienter med alvorlig hypoxemi LTOT bør brukes minst timer /døgn, bedre 24/7 Store forskjeller internasjonal og nasjonal på hvordan behandlingen faktisk gjennomføres Oppfølging og informasjon av pasientene ikke optimalt Ønskelig med hjemmebesøk/ev. oppfølging med hjelp av telemedisin/kols koffert og lignende mulig Konklusjon Aktivitetssurstoff kan være indisert for pasienter med hypoxemi ved anstrengelser. Pas. motivasjon er en meget viktig faktor Alle pasienter som får surstoffbehandling bør testes med det utstyret de faktisk kommer til å bruke Pasienter med interstitielle lungesykdommer, spes. idiopatisk lungefibrose, desaturerer ofte dramatisk ved små anstrengelser, selv om de kan ha en normal/nesten normal PaO2 i hvile 23

24 Takk for oppmerksomheten! 24

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner

Detaljer

Undervisning legeforum. 07.Mars

Undervisning legeforum. 07.Mars Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver

Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver Praktisk tilnærming ved tilpasning av oksygenutstyr. Fordeler og fallgruver Elise Austegard Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Oksygenbehandling hjemme LTOT = Langtids oksygenbehandling Ambulant oksygenbehandling

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Fly og lungesyk hvorfor bry seg?

Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lungesykdom, respirasjonssvikt og flyreise 19. September 2014 Anne Edvardsen PhD Spesialbioingeniør, Seksjonsleder LHL-klinikkene Glittre Fly og lungesyk hvorfor bry seg? Lufttrykk i flykabinen kan tilsvare

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Er det farlig å fly med hjerte- eller lungesykdom?

Er det farlig å fly med hjerte- eller lungesykdom? Er det farlig å fly med hjerte- eller lungesykdom? Flyreiser og lungesykdom Carl Chr. Christensen, dr.med. Carl Chr. Christensen dr. med. Glittreklinikken E-mail: ca.chris@online.no CCC Glittreklinikken

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Bilkjøring og respirasjonssvikt Bilkjøring og respirasjonssvikt Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort mv. 3.10.6 Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt defineres

Detaljer

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter

Detaljer

Hvorfor lungerehabilitering?

Hvorfor lungerehabilitering? Hvorfor lungerehabilitering? Kols: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012): 6.5.1 Kommunale helse- og omsorgstjenester De fleste personer med ukomplisert

Detaljer

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon

Detaljer

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor, Universitet i Bergen i dag betaler 4 arbeidende for 1

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? -SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Indikasjoner Elementer i rehabiliteringen Effekter av lungerehabilitering

Disposisjon. Definisjon Indikasjoner Elementer i rehabiliteringen Effekter av lungerehabilitering Lungerehabilitering Fjernundervisning Spesialistutdanning for fysikalsk medisin og rehabilitering 2015 Siri Skumlien spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, PhD Disposisjon Definisjon Indikasjoner

Detaljer

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013 Svangerskap og fertilitet ved CF Fagkurs 2013 1 Disposisjon I Svangerskap ved CF generelt Utfordringer for helse mor/ barn Informasjon/ planlegging Kontroll og oppfølging II Fertilitet hos menn 2 Statistikk

Detaljer

BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG

BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG KOLS og BiPAP Indikasjon og oppstart? Hva gjør man når kolspasienter blir avhengig av BiPAP 23,5

Detaljer

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT

LHL Røros Rehabiliteringssenter 18.11.06 MKT LHL Røros Rehabiliteringssenter REHABILITERING Et fagområde som inneholder en rekke tiltak som på kort og lang sikt skal øke trivsel og mestring av hverdagen, og som også skal gi utvikling av ferdigheter

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor UiB i dag betaler 4 arbeidende for 1 pensjonist Om 30

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Underventilering Diagnostikk og behandling

Underventilering Diagnostikk og behandling Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Sarkoidose, fatigue og trening

Sarkoidose, fatigue og trening Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no

Detaljer

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS En kartlegging av dagens situasjon: Basert på forskning

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene? INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Årsaker og Behandling Sigurd Aarrestad Akutt og kronisk respirasjonssvikt Definisjon Klassifikasjon Årsaker Patofysiologi Behandling Respirasjonssvikt

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients

Detaljer

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig

Detaljer

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold

Detaljer

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet

Detaljer

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Oksygenkonsentratoren som definerer en ny utstyrskategori

Oksygenkonsentratoren som definerer en ny utstyrskategori Oksygenkonsentratoren som definerer en ny utstyrskategori System for hjemmebasert oksygenbehandling (LTOT) «A single-source oxygen system» «Medicare coded» for bruk 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Refunderes

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

AVAPS guide. AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte

AVAPS guide. AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte AVAPS guide «Riktig trykk på riktig tidspunkt gir større komfort for pasienten og mer effektiv ventilering» Hva er AVAPS? AVAPS er en støttefunksjon

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

KOLS behandling i allmennpraksis

KOLS behandling i allmennpraksis KOLS behandling i allmennpraksis Dr. med. Sjur Humerfelt Avtalespesialist KAL klinikken Ullevål stadion 0855 Oslo 13. februar 2018 Agenda ved KOLS: Diagnostikk og forekomst Prognostiske faktorer Risikofaktorer

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Kroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Kroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Kroniske lungesykdommerkonsekvenser for hjertet Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Kasusitikk 27 år gammel kvinne tidligere frisk Dyspnoe i NYHA III-IV; brystsmerter ved

Detaljer

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS

Detaljer

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved

Detaljer

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS behandling i sjukehus Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS Kronisk Obstruktiv Lunge Sjukdom COPD KOLS GOLD definisjon KOLS...luftstrømsobstruksjon som ikkje er fullt reversibel.

Detaljer

Intermitterende oksygen til KOLSpasienter uten uttalt hypoksemi

Intermitterende oksygen til KOLSpasienter uten uttalt hypoksemi Intermitterende oksygen til KOLSpasienter uten uttalt hypoksemi Rapport fra Kunnskapssenteret nr 13 2008 Kunnskapsoppsummering Bakgrunn: Norsk forening for Lungemedisin ba Nasjonalt Kunnskapssenter for

Detaljer

STANDARDISERT PASIENTFORLØP

STANDARDISERT PASIENTFORLØP STANDARDISERT PASIENTFORLØP Sykehusbehandling til pasienter med KOLS i Helse Nord- Trøndelag Forløpsansvarlig P.A. Oppegaard Prosessveiledere Mariann Håpnes, Monika Aasbjørg DAGENS AGENDA Pasient og pårørende

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

Behovet og utvelgelsen for lungetransplantasjon i Norge

Behovet og utvelgelsen for lungetransplantasjon i Norge Behovet og utvelgelsen for lungetransplantasjon i Norge Status i mars 2015 Øystein Bjørtuft Lungetransplantasjoner i Norge 1985 - Norsk kvinne hjerte-lunge transplantert ved Harefield Hospital i England.

Detaljer

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prioriteringsveileder lungesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Trening. Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad 17.01.13

Trening. Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad 17.01.13 Trening Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad 17.01.13 Mona Lund Veie Spesialist i hjerte- og lungefysioterapi, MNFF Avd for fysio- og ergoterapi Sykehuset Levanger Lungerehabilitering

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket

Detaljer

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER

Detaljer

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon Torunn Wester Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst Disposisjon Litt historikk Utviklingen nasjonalt, globalt Status i helseregion

Detaljer

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Interessekonflikter (siste 3 år) Honorar for foredrag: BI, GSK, Pfizer, Roche, Sandoz Advisory board deltagelse:

Detaljer

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Årdal mai 2012 Anne Norlund, avdelingsoverlege Spesialist arbeidsmedisin, Glittreklinikken Oversikt Anatomi Astma: definisjon, symptomer, funn Diagnose: lungefunksjonsmålinger

Detaljer