Styret og daglig leder

Transkript

1 Handelshøgskolen Styret og daglig leder Roller og ansvar i arbeidet med intern kontroll Ida Fløan Beisvåg Masteroppgave i økonomi og administrasjon - februar 2014

2 ii

3 Forord Denne studien markerer avslutning på mastergradsprogrammet i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Tromsø. Samtidig markerer den avslutningen på min tid som student ved Universitetet i Tromsø. Studien er en obligatorisk del av masterprogrammet, og tilsvarer 30 studiepoeng. I løpet av masterprogrammet har jeg valgt å fordype meg i regnskap. Det var derfor naturlig at masteroppgavens emne var innenfor dette fagfeltet. Temaet for denne oppgaven er rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder i arbeidet med intern kontroll. Utgangspunktet for studien er min interesse for styrearbeid og viktigheten for at alle aksjeselskap har en fungerende intern kontroll. Gjennomføringen av studien har vært interessant og lærerik, men til tider også krevende Det er mange som fortjener en takk for at denne studien ble mulig. Først og fremst respondentene mine, men også veilederne mine; førstelektorene Henning Sollid og Gunnar Ottesen ved Handelshøyskolen i Tromsø. Takk for konstruktive tilbakemeldinger og for at dere har vært tilgjengelig gjennom hele prosessen. En spesiell takk til Gunnar for uvurderlig hjelp da jeg skulle utforme spørreundersøkelsen. Takk også til universitetslektor Sverre Braathen Thyoldt for hjelp med statistikk og excel. Jeg vil også takke min familie og venner for å ha holdt ut med meg disse månedene. Takk for all støtte og oppmuntring dere har gitt meg, og for at dere har hatt troen på meg. I tillegg fortjener svigermor og svigerfar en ufattelig stor takk for at alt dere har bidratt med: Korrekturlesing, barnepass, husvask og middagslaging. Til jentene på kontor A 226: Takk for alle kaffepauser, fine samtaler og gode diskusjoner. Nå er det vår tur! Nå er vi endelig ferdige! Kjæreste Håkon: Takk for at du er du, og for at du alltid er her for meg. Theodor: Nå er mamma endelig ferdig på skolen! Namsos, 14. februar 2014 Ida Fløan Beisvåg iii

4 iv

5 Sammendrag På bakgrunn av flere regnskapsskandaler de siste årene, har kravet om at aksjeselskap skal ha en fungerende intern kontroll blitt mer og mer synlig. At intern kontroll er viktig kommer fram i kjølvannet etter Kraft & Kultur-skandalen i november 2011, og andre lignende saker. Formålet med denne studien er å se på rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder når det kommer til arbeidet med intern kontroll. Studiens problemstilling er som følger: Hvordan er rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder i nord-norske kraftselskap når det kommer til arbeidet med intern kontroll? For å finne ut av dette skal studien finne ut av om aksjeselskapene har avklart rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder innad i aksjeselskapet. Det undersøkes også om styret er bevisst sitt forvaltnings- og tilsynsansvar slik det fremkommer i aksjeloven 6-12 og Studien har også sett på om styrets rangering har innvirkning på dette, det vil si at dette forskningsprosjektet skal se på om styrer som er høyt rangert har klarere rolle- og ansvarsfordeling enn styrer som er lavere rangert. I tillegg har studien forsøke å få klarhet i hva styret og daglig leder legger i begrepet intern kontroll. Denne studien er en empirisk undersøkelse av rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder. I hovedsak er det hentet inn primærdata ved hjelp av spørreskjema som daglig leder og styrets leder i seks nord-norske kraftselskap fikk tilsendt per e-post. Det er også hentet inn sekundærdata om styrets rangering og aksjeselskapets resultatmargin fra Proff Forvalt. Studien viser at styret og daglig leder har avklart rolle- og ansvarsfordelingen mellom hverandre. I tillegg viser studien at styrets leder og daglig leder mener at intern kontroll består av selskapets drift, finansiell rapportering, formuesforvaltning og overholdelse av lover og regler. Ut i fra dette viser studien at selskapene i studien, i all hovedsak, har en god og avklart rolle- og ansvarsfordeling når det kommer til arbeidet med intern kontroll. Klart definerte roller i arbeidet med intern kontroll fører til at alle utfordringer blir tatt hånd om, og aksjeselskapet minsker risikoen for at viktige forhold ikke blir tatt hånd om. Dette igjen fører til at aksjeselskapene har god intern kontroll, noe som igjen reduserer muligheten for misligheter og store økonomiske skandaler. v

6 Nøkkelord: Styret, daglig leder, rolle- og ansvarsfordeling, intern kontroll, forvaltningsansvar, tilsynsansvar vi

7 Innhold FORORD... III SAMMENDRAG... V INNHOLD... VII FIGURLISTE... XI TABELLISTE... XII BEGREPSAVKLARING... XIII 1 INNLEDNING BAKGRUNN AKTUALISERING OG PROBLEMFORMULERING AVGRENSNING OG FORUTSETNING DISPOSISJON TEORETISK REFERANSERAMME ORGANER I ET AKSJESELSKAP ROLLEFORDELINGEN MELLOM AKTØRENE I ET AKSJESELSKAP Styrets oppgaver og ansvar Daglig leders oppgaver og ansvar Forholdet mellom styret og daglig leder INTERN KONTROLL Mulige fallgruver og konsekvenser ved manglende intern kontroll REGNSKAPSANALYSE METODE FORSKNINGSPROSESS FORBEREDELSE Ide, tema og forskningsspørsmål Litteraturgjennomgang vii

8 3.2.3 Formål og forskningsdesign DATAINNSAMLING Metodevalg Innsamling av primærdata Utforming av spørreskjema Innsamling av sekundærdata Utvalg DATAANALYSE Sammenligning av svar Beregning av korrelasjonskoeffisient RAPPORTERING EVALUERING AV METODE Reliabilitet Troverdighet Bekreftbarhet/objektivitet Overførbarhet BEGRENSNINGER EMPIRI ANALYSE AV RESULTATENE FAKTORNIVÅ Forskningsspørsmål 1: I hvilken grad har styret og daglig leder avklart rolle- og ansvarsfordelingen innad i aksjeselskapet? Forskningsspørsmål 2: I hvilken grad er styret bevisst sitt forvaltnings- og tilsynsansvar i henhold til aksjeloven, og hvordan samsvarer dette med daglig leders oppfatning? Forskningsspørsmål 3: Hvilket innhold legger styret i intern kontroll, og i hvilken grad samsvarer dette med daglig leders oppfatning? GRUPPENIVÅ viii

9 4.2.1 Forskningsspørsmål 1: I hvilken grad har styret og daglig leder avklart rolle- og ansvarsfordelingen innad i aksjeselskapet? Forskningsspørsmål 2: I hvilken grad er styret bevisst sitt forvaltnings- og tilsynsansvar i henhold til aksjeloven, og hvordan samsvarer dette med daglig leders oppfatning? Forskningsspørsmål 3: Hvilket innhold legger styret i intern kontroll, og i hvilken grad samsvarer denne med daglig leders oppfatning? SEKUNDÆRDATA KONKLUSJON KONKLUSJON PÅ STUDIENS FORSKNINGSSPØRSMÅL Forskningsspørsmål 1: I hvilken grad har styret og daglig leder avklart rolle- og ansvarsfordelingen innad i aksjeselskapet? Forskningsspørsmål 2: I hvilken grad er styret bevisst sitt forvaltnings- og tilsynsansvar i henhold til aksjeloven, og hvordan samsvarer dette med daglig leders oppfatning? Forskningsspørsmål 3: Hvilket innhold legger styret i intern kontroll, og i hvilken grad samsvarer denne med daglig leders oppfatning? KONKLUSJON PÅ STUDIENS PROBLEMSTILLING AVSLUTNING Svakheter med forskningsprosessen Avsluttende refleksjoner rundt forskningsprosessen Forslag til videre forskning LITTERATURLISTE LOV- OG FORSKRIFTSREGISTER INTERNETTKILDER VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA DAGLIG LEDER VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA STYRETS LEDER VEDLEGG 3: LISTE OVER KRAFTSELSKAP I NORD-NORGE VEDLEGG 4: TEKST I MAILEN VEDLEGG 5: LISTE OVER SVAR OG KOMMENTARER FRA DAGLIG LEDERE ix

10 VEDLEGG 6: LISTE OVER SVAR OG KOMMENTARER FRA STYRETS LEDERE VEDLEGG 7: OVERSIKT RESULTATMARGIN PER SELSKAP x

11 Figurliste FIGUR 1: AKSJESELSKAPETS ORGANISASJON (GRANDEN 2013, S. 21)... 7 FIGUR 2: SAMSPILLET MELLOM ORGANENE I ET AKSJESELSKAP... 7 FIGUR 3: HVA REGULERER STYRETS OPPGAVER? (PWC 2013, S. 9)... 8 FIGUR 4: STYRETS HOVEDANSVAR I HENHOLD TIL AKSJELOVEN (PWC 2011, S. 30)... 9 FIGUR 5: AKSJELOVGIVNINGENS KRAV TIL STYRETS FORVALTNING OG TILSYN (GAUDERNACK 2009, S. 4) FIGUR 6: SAMSPILLET MELLOM STYRET OG DAGLIG LEDER (PWC 2013, S. 12) FIGUR 7: INTERN KONTROLL SOM EN KONTINUERLIG PROSESS (PWC 2011, 2. 72) FIGUR 8: SAMMENDRAG AV FORSKNINGSPROSESSEN (JOHANNESSEN, CHRISTOFFERSEN & TUFTE 2011, S 38) FIGUR 9: SAMMENHENGEN MELLOM HOVEDSPØRSMÅLENE I SPØRRESKJEMAET OG FORSKNINGSSPØRSMÅLENE FIGUR 10: ELEMENTER I EN UNDERSØKELSES TOTALE GYLDIGHET (JACOBSEN 2005, S. 387) FIGUR 11: SAMMENSTILLING AV STYRETS BEVISSTHET RUNDT DETS FORVALTNINGS- OG TILSYNSANSVAR xi

12 Tabelliste TABELL 1: VANLIGSTE MANGLER VED INTERN KONTROLL OG MULIGE KONSEKVENSER AV DISSE MANGLENE (GAUDERNACK 2009) TABELL 2: SAMMENHENGEN MELLOM SVAR OG VERDIER PÅ LIKERT-SKALAEN TABELL 3: SVAR PÅ PÅSTANDENE UNDER FORSKNINGSSPØRSMÅL TABELL 4: SKRIFTLIG INSTRUKS TABELL 5: SAMMENSTILLING AV SVAR OG KORRELASJON FOR FORSKNINGSSPØRSMÅL TABELL 6: SVAR PÅ PÅSTANDENE UNDER FORSKNINGSSPØRSMÅL TABELL 7: OVERSIKT OVER KORRELASJON PER SELSKAP FOR FORSKNINGSSPØRSMÅL TABELL 8: OVERSIKT OVER KORRELASJONEN PER SELSKAP FOR FORSKNINGSSPØRSMÅL TABELL 9: OVERSIKT OVER KORRELASJONEN PER SELSKAP FOR FORSKNINGSSPØRSMÅL TABELL 10: SAMMENSTILLING AV KORRELASJONEN PÅ OPPFATNINGEN INTERN KONTROLL OG RANGERING TABELL 11: SAMMENSTILLING AV KORRELASJON PÅ ROLLE- OG ANSVARSFORDELINGEN, RESULTATMARGIN OG RANGERING xii

13 Begrepsavklaring Ansvar En forpliktelse til å stå til rette for noe [1] Asl. Lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) DL Daglig leder (i kap. 4) Ledelse Å skape resultater gjennom andre (Colbjørnsen 2004) Myndighet Lovlig rett og makt til å bestemme [2] NACE Nord-Norge NOU NUES Proff Forvalt Rangering Rskl. Et internasjonalt kodesystem for bransjer, benyttes i EU Nordland, Troms og Finnmark Norges offentlige utredninger Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse Proff Forvalt Eniro Norges satsningsområde innen kreditt- og regnskapsinformasjon [3] Proff Forvalt sin stjernerangering av styremedlemmer/styrer Lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) SL Styrets leder (i kap. 4) SSB St.prp. Statistisk sentralbyrå Stortingsproposisjon xiii

14

15 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Vi hører jevnlig om aksjeselskap der daglig leder har gått utover sine fullmakter og manipulert regnskap og annen informasjon som et styre trenger for å ta riktige beslutninger. Et eksempel er Kraft & Kultur AB (heretter Kraft & Kultur), et tidligere datterselskap av Troms Kraft AS (heretter Troms Kraft), der daglig leder bevisst feilinformerte styret slik at beslutninger, i en årrekke, ble tatt på gale premisser 4]. De første årene etter oppstarten var regnskapsrapporteringen fra administrasjonen tema på flere styremøter. Det uttrykkes misnøye fra styret med hensyn til kvalitet, samt at underlagsdokumentasjon ofte var forsinket. E&Y 2012, s. 14 Det kan se ut som om styret i Troms Kraft ikke har vært klar over at forvaltnings- og tilsynsansvaret også gjaldt for Kraft & Kultur som var deres datterselskap. På bakgrunn av sitt forvaltningsansvar burde styret stilt strengere krav til daglig leder om at kvaliteten på materialet de fikk skulle heves. Dette burde vært tema på hvert styremøte fram til kvaliteten ble tilfredsstillende. Med tanke på tilsynsansvaret burde styremedlemmene ha stilt større krav til hva daglig leder skulle ha rapportert. Ledelsen i Troms Kraft burde ha fattet mistanke om at regnskapene til Kraft & Kultur ikke var korrekte ved minst tre anledninger: i 2004, i 2006 og i 2010 (Nergaard 2013). Grunnen til at de ukorrekte regnskapene ikke ble avdekket før i november 2011 var at Troms Kraft, ifølge Nergaard (2013), manglet tilstrekkelige kontrollfunksjoner og kompetanse. En undersøkelse gjort ved Handelshøyskolen i Tromsø viser at et styre har liten mulighet til å vurdere selskapets økonomiske virkelighet dersom de ikke ser alle regnskapsrapportene i sammenheng (Olsen 2012). Det er avgjørende å se aksjeselskapets resultat, balanse, kontantstrøm og noter i sammenheng. Denne sammenstillingen vil hjelpe styret med å utføre sitt kontrollansvar, og på den måten sikre den finansielle informasjonen (Olsen 2012). Ny virksomhet skapes ikke av kontroll. En god og kostnadseffektiv kontroll hjelper imidlertid ledelsen til å sikre en positiv utvikling og hindre negative konsekvenser. I siste instans er det 2

16 eiernes oppgave å sørge for at foretaket får rammebetingelser og oppfølging som gir entydige ansvarsforhold og som gir foretaket plattform for utvikling av god kompetanse og risikobeherskelse.ˮ Nergaard 2013, s. 38 Skandalen i Kraft & Kultur gir klare paralleller til andre skandaler, som for eksempel Finance Credit og SponsorService (Stenheim & Blakstad 2012). Slike regnskapsskandaler tærer på tilliten til bedriftene. Ifølge PWC (2011) er et av de viktigste elementene for å gjenskape offentlig tillit til bedrifter god kvalitet på finansiell og ikke-finansiell informasjon. Siden styret er øverste kontrollorgan i et aksjeselskap, er det styrets oppgave å påse at den finansielle informasjonen er relevant og pålitelig. 1.2 Aktualisering og problemformulering ˮJeg synes det er underlig at de er sjokkert og overrasket fordi de har hatt revisor. Da er de ikke i nærheten av å ta ansvar selvˮ [5]. Denne uttalelsen kom administrerende direktør i Den Norske Revisorforening, Per Hanstad, med, da det ble kjent at Kraft & Kultur hadde blåst opp inntektene med 1,5 milliarder kr. I henhold til Aune (2013) er aksjeselskap med mangelfulle interne rutiner og svak intern kontroll særlig utsatt for misligheter. Det er også slik at aksjeselskap som prioriterer forebyggende kontroller har mindre tap enn aksjeselskap uten kontroller, og det tar også kortere tid før forholdene blir avdekket (Aune 2013). Dersom det ikke er definert klare roller og ansvar i arbeidet med intern kontroll er det en viss fare for at ingen tar tak i utfordringen, og aksjeselskapet risikerer med det at viktige forhold, for eksempel risikovurdering, faller mellom to stoler (Gaudernack 2009). Viktigheten av at rolle- og ansvarsfordelingen er klart definert kommer fram i saker som Kraft & Kultur-saken. Gaudernacks forslag til løsning på dette problemet er at roller og ansvar knyttet til den interne kontrollen bør fastsettes av styret. Et aksjeselskap har behov for styremedlemmer med riktig kompetanse som har kapasitet og engasjement til et styreverv, og som også er villige til å ta ansvar (Thorsby 2001). I en studie gjort ved Handelshøgskolen i Tromsø våren 2013 ble det påstått at et styre med høy kompetanse har større forståelse for sitt ansvar enn styrer med lav kompetanse (Haug & Hermo 2013). 3

17 Det har i de senere årene vært fokus på, og god forståelse for, viktighetene av å ha god foretaksstyring. Tradisjonelt sett har fokuset i foretaksstyringen vært på rettet mot rolledelingen mellom aksjeeierne, styre og den daglig ledelse. Forskningen på foretaksstyringen har tradisjonelt sett vært rettet mot denne såkalte ˮeksterneˮ foretaksstyringen, men har i de senere årene blitt i noen grad utvidet til også å omfatte den ˮinterneˮ foretaksstyringen, det vil si foretakets interne kontrollrutiner (NOU 2008:16). På bakgrunn av dette er har studien fått følgende problemstilling: Hvordan er rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder i nord-norske kraftselskap i arbeidet med intern kontroll? For å svare på denne problemstillingen er det definert tre forskningsspørsmål: 1: I hvilken grad har styret og daglig leder avklart rolle- og ansvarsfordelingen innad i aksjeselskapet? Styret og daglig leder er begge en del av den øverste ledelsen i et aksjeselskap. For at ikke roller skal blandes, og saker bli oversett, er det viktig at rolle- og ansvarsfordelingen mellom partene i aksjeselskapets ledelse er avklart. Hensikten med dette forskningsspørsmålet er å forsøke å finne ut om aksjeselskapene har en klar fordeling av rolle og ansvar mellom styret og daglig leder. 2: I hvilken grad er styret bevisst sitt forvaltnings- og tilsynsansvar i henhold til aksjeloven, og hvordan samsvarer dette med daglig leders oppfatning? Hensikten med dette forskningsspørsmålet er å se på hva styret legger i begrepene ˮforvaltningsansvarˮ og ˮtilsynsansvarˮ. Dersom styrets leder legger det samme i begrepene som lovteksten gjør, er det nærliggende å tro at styret er bevisst sitt tilsyns- og forvaltningsansvar. 3: Hvilket innhold legger styret i intern kontroll, og i hvilken grad samsvarer denne med daglig leders oppfatning? Hensikten med dette forskningsspørsmålet er å forsøke å finne ut hva aksjeselskapene legger i begrepet ˮintern kontrollˮ. Det vil også bli sett på om styrets rangering hos Proff Forvalt er avgjørende for hva styret legger i intern kontroll som begrep. 4

18 1.3 Avgrensning og forutsetning Oppgaven er avgrenset til aksjeselskap i kraftbransjen i Nord-Norge. Valget av bransje falt naturlig siden rapporten om Troms Kraft ble sluppet tidlig i prosessen, og også fordi det kommer fram i media at mange aksjeselskap i kraftbransjen mangler systemer for intern kontroll som er gode nok for analyse, prognoser og styring av de ulike risikofaktorene [6]. For å få tilstrekkelig med aksjeselskap i utvalget ble Nord-Norge som helhet valgt som område. For å kartlegge hvordan rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder er, falt det naturlig å bruke styrets leder og daglig leder i aksjeselskapene som respondenter. På grunn av den begrensede tidsrammen ble utvalget noe begrenset, og spørreskjema ble valgt som måte å samle inn data på. 1.4 Disposisjon Studien er inndelt i fem kapitler, inkludert innledningskapittelet. Kapittel to tar for seg den teoretiske rammen for studien, og kapittel tre tar for seg studiens metodiske tilnærming. I kapittel fire blir studiens resultater presentert og diskutert. I kapittel fem blir en konklusjon formulert, det presenteres forslag til videre forskning, samt at det også reflekteres rundt forskningsprosessen. 5

19 2 Teoretisk referanseramme I dette kapitelet presenteres studiens teoretiske referanseramme. Teorien knyttes til studiens problemstilling som omhandler rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder i arbeidet med intern kontroll. Først blir organene i et aksjeselskap presentert. Så presenteres styrets og daglig leders ansvar og oppgaver. Til slutt presenteres intern kontroll og grunnleggende regnskapsanalyse. 2.1 Organer i et aksjeselskap Det er aksjeloven som regulerer aksjeselskaper, og den skiller mellom fire ulike organer i et aksjeselskap. Disse er generalforsamlingen, bedriftsforsamlingen, styret og daglig leder. Formelt har eierne kun mulighet til å ta beslutninger på generalforsamlingen, som i henhold til aksjeloven 5-1 er aksjeselskapets øverste myndighet. Styremedlemmene velges av generalforsamlingen, jf. asl. 6-3 første ledd. Det er styret som velger en daglig leder, jf. asl. 6-2 annet ledd. Dersom et aksjeselskap har over 200 ansatte skal det ha en bedriftsforsamling, og denne skal bestå av minimum 12 medlemmer, jf. asl første ledd. Dersom et aksjeselskap har bedriftsforsamling, skal styret ha minimum fem medlemmer. Styrets medlemmer velges da av bedriftsforsamlingen, jf. asl. 6-1 tredje ledd. I henhold til aksjeloven 6-2 annet ledd kan et aksjeselskap med bedriftsforsamling fastsette i vedtektene at det er bedriftsforsamlingen som skal tilsette daglig leder. I henhold til aksjeloven 6-14 første ledd er det daglig leder som er ansvarlig for den daglige driften av aksjeselskapet. Styret skal føre tilsyn med daglig leder og den daglige driften for å sikre at aksjonærenes og aksjeselskapets interesser blir ivaretatt, jf. asl første ledd. I tillegg til de overnevnte aksjeselskapsorganer, skal alle aksjeselskap ha minimum én revisor som velges av generalforsamlingen, jf. asl. 7-1 første ledd. Revisorens oppgave er å føre kontroll med virksomheten (Bråthen 2008). I henhold til revisorloven kapittel 4 skal revisoren være fri og uavhengig av det aksjeselskap han er revisor for. Et aksjeselskap kan velge bort revisor dersom (1) driftsinntektene til den samlede virksomheten er mindre enn fem millioner kroner, (2) selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og (3) gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk, jf. asl. 7-6 første ledd. 6

20 Figur 1: Aksjeselskapets organisasjon (Granden 2013, s. 21) Generalforsamlingen er den øverste myndigheten i et aksjeselskap og består av alle aksjeeierne, jf. asl Generalforsamlingen kan utøve all myndighet i aksjeselskapet, dersom ikke myndigheten eksklusivt er lagt til et annet selskapsorgan (Bråthen 2008). I tillegg til et forvaltnings- og tilsynsansvar overfor aksjeselskapet, har styret en opplysningsplikt overfor andre interessenter, for eksempel aksjeeiere, ansatte og kreditorer (Bråthen 2008). Dersom generalforsamlingen ønsker det, kan den utforme en instruks til styret (Bråthen 2009). Figur 2: Samspillet mellom organene i et aksjeselskap 7

21 Siden studiens problemstilling omhandler rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder i arbeidet med intern kontroll, vil det i avsnittene under bli fokusert på hvilke oppgaver og ansvar som ligger til disse to rollene. 2.2 Rollefordelingen mellom aktørene i et aksjeselskap Styret er arkitekten daglig leder er byggmesteren Thoresen 2005, s Styrets oppgaver og ansvar Styrearbeid handler om å gi retning, vurdere omgivelser, studere scenarier samt sørge for gode rammer, fornyelse, kontrollsystemer og evaluering av ledere og styret selv (Selvik 2004). Ifølge Thorsby (2001) skal et styremedlem engasjere seg, identifisere seg med bedriften og også leve med selskapet. Det vil si at det er i alle styremedlemmers interesser at styret handler korrekt ut i fra gjeldende lover. Styrets oppgaver og plikter reguleres av aksjeloven, aksjeselskapets vedtekter og eventuell styreinstruks. Som aksjeselskapets øverste ledelse skal styret primært være orientert mot å fatte gode beslutninger av strategisk, langsiktig og grunnleggende betydning for aksjeselskapet (Søland 2010). For å få til dette er det viktig at styremedlemmene har grundig kjennskap til aksjeselskapet, og at de blir jevnlig oppdatert og informert på en god måte. Figur 3: Hva regulerer styrets oppgaver? (PWC 2013, s. 9) Ifølge PWC (2013) kjennetegnes et godt styre av at det har den reelle styringen i et aksjeselskap, at det ivaretar interessene og formålet til aksjeselskapet, at det tar gode og gjennomtenkte beslutninger og at det har kontroll over det som skjer i aksjeselskapet. Styret skal følge opp ved å kontrollere at beslutninger som det tar, faktisk blir gjennomført av den daglige ledelsen (Søland 2010). De to viktigste paragrafene for styret er aksjeloven 6-12 og 6-13, som omhandler styrets forvaltningsansvar og tilsynsansvar. Disse to paragrafene er 8

22 rammeverket styret må forholde seg til, og styret må selv vurdere hvilke tiltak og oppgaver som må iverksettes for at aksjeselskapet skal følge loven. Figur 4 viser en oversikt over styrets hovedansvar. Figur 4: Styrets hovedansvar i henhold til aksjeloven (PWC 2011, s. 30) Forvaltningsansvaret I aksjeloven 6-12 første ledd heter det: ˮForvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomhetenˮ. Med forvaltning menes i utgangspunktet all ledelse av aksjeselskapet (DnR 2012). Det vil si at det er styret som er aksjeselskapets øverste ledelse. Ifølge Perland (2013) innebærer forvaltning av et aksjeselskap en plikt til å utføre ledelse av aksjeselskapet og dets virksomhet. Organisering er et vidt begrep, men i denne sammenhengen oppfattes aksjonærenes valg av styre og styrets valg av daglig leder som sentralt (Grønhaug & Kolltveit 2008). Samarbeid mellom aksjeeierne og styret, og styrets oppfølging av daglig leder står også sentralt. I kraft av at styret er aksjeselskapets øverste ledelse har styret det overordnede ansvaret for organiseringen av aksjeselskapet, men det forutsettes at den daglige ledelsen delegeres til daglig leder (Perland 2013). Dersom ikke daglig leder organiserer aksjeselskapet på en forsvarlig måte, har styret en plikt til å gripe inn (Aarbakke et al. 2012). I aksjeloven 6-12 annet ledd heter det: ˮStyret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomhetenˮ. Med andre ord så har styret strategi- og planleggingsansvar for aksjeselskapet. Planene for aksjeselskapet konkretiseres regnskapsmessig i et budsjett. Praktisk løses dette, som oftest, ved at daglig leder gir styret forslag til budsjett, men aksjeloven 6-12 annet ledd første punktum forutsetter at styret foretar en selvstendig og kritisk vurdering av forsvarligheten og forutsetningen som er lagt til grunn for planen (Aarbakke et al. 2012). 9

23 Loven fastsetter ikke krav til budsjettets form, innhold og tidshorisont, men den forutsetter at styret selv påser at planleggingen og budsjetteringen tilpasses arten og omfanget av virksomhetens i det enkelte aksjeselskap (Aarbakk et al. 2012). Kravene til planlegging og budsjettering må ses i sammenheng med styrets overordnede ansvar for aksjeselskapets virksomhet. I lovforarbeidene er utarbeidelse av virksomhetsplan med tilhørende budsjett en forutsetning for en forsvarlig ledelse av aksjeselskaper med en virksomhet av noe omfang (NOU 1996:3). Budsjett og planer er i tillegg styrets grunnlag for utøvelse av tilsynsansvaret overfor aksjeselskapet og den daglige ledelse, jf, asl Annet punktum presiserer at styret, ved siden av å legge planer for virksomheten som drives, også kan fastsette retningslinjer for aksjeselskapet. Det finnes ikke en klar fordeling mellom hva som hører hjemme i styrets plan for aksjeselskapet og hva som hører med i retningslinjene for aksjeselskapet, det er det opp til styret selv å avgjøre (NOU 1996:3). Det kan for eksempel være særskilte saksbehandlingsregler, uttrykk for aksjeselskapets prioriteringer av aksjeselskapets fokusområder og fastsetting av strategiske delmål. Eventuelle retningslinjer vil være retningsgivende for styret, og bindende for daglig leder (NOU 1996:3). Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, jf. asl tredje ledd. Det vil si at styret har plikt til å holde seg løpende oppdatert på aksjeselskapets økonomiske stilling (Aarbakke et al. 2012). Denne plikten må ses i sammenheng med kravet om forsvarlig egenkapital i aksjeloven 3-4 og styrets handleplikt ved tap av egenkapital etter aksjeloven 3-5 (Aarbakke et al. 2012). Et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å føre tilsyn med aksjeselskapets økonomiske stilling er daglig leders rapporteringer til styret i henhold til aksjeloven Plikten til å holde seg orientert om aksjeselskapets økonomiske stilling forutsetter at aksjeselskapet har et rapporteringssystem som er tilpasset virksomheten aksjeselskapet driver, omfanget av virksomheten mv., og som også dekker styrets behov (Aarbakke et al. 2012). I henhold til PWC (2011) er det viktig at styret og daglig leder blir enige om rapporteringens form og innhold. PWC har utarbeidet et forslag til hva en rapport fra daglig leder bør inneholde, og den bør minimum inneholde forhold som har betydning for aksjeselskapets resultatutvikling (PWC 2011). Det er imidlertid viktig å huske at styrets plikt til å føre tilsyn med den økonomiske stillingen i aksjeselskapet er selvstendig, og at styret ikke kan holde seg passive dersom daglig leders rapporteringer er mangelfulle. 10

24 Styret plikter å påse at aksjeselskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Med det menes at styret har det overordnede ansvaret for at aksjeselskapet har god intern kontroll med betryggende kontrolltiltak (Aarbakke et al. 2012). Det vil si at styret har ansvaret for at det er regler og retningslinjer knyttet til kapitalforvaltningen, og det er også ansvarlig for at kontrolltiltakene faktisk etterleves. Et godt verktøy for å sikre betryggende kontroll av virksomheten, regnskapet og formuesforvaltning er å ha en god og velfungerende intern kontroll. Ifølge NUES (2012) skal styret påse at aksjeselskapet har en god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av aksjeselskapets virksomhet. Den direkte oppfølgingen av den interne kontrollen kan overlates til daglig leder, jf. asl fjerde ledd. Styret bør foreta en årlig gjennomgang av aksjeselskapets viktigste risikoområder, og også den interne kontrollen. I aksjeloven 6-12 fjerde ledd heter det: ˮStyret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmeneˮ. I henhold til første punktum kan styret beslutte å iverksette egne undersøkelser dersom det anser det for nødvendig. En slik undersøkelse vil normalt sett være rettet mot aksjeselskapets daglige ledelse, og vil være et ledd av styrets overordnede forvaltningsansvar, jf. asl første ledd første punktum. Styret kan utføre undersøkelsen selv, eller det kan be andre om å utføre den (Aarbakke et al. 2012). Med iverksette menes altså kun at styret minimum skal ta initiativ og ˮbestilleˮ en undersøkelse, det er ikke nødvendig at styret selv er ansvarlig for utførelsen. Annet punktum gir hvert enkelt styremedlem rett til å kreve at det foretas undersøkelser. Det er imidlertid viktig å huske på at selv om hvert enkelt styremedlem har rett til å kreve at styret setter i gang egne undersøkelser, gir det ikke ethvert styremedlem adgang til å selv sette i gang undersøkelser (Aarbakke et al. 2012). Det er styret som helhet som skal iverksette undersøkelsen. Forvaltningsansvaret handler om å lage klare rammer for hvordan daglig leder skal forholde seg i saker aksjeselskapet er involvert i. Styrets forvaltningsansvar innebærer planlegging av aksjeselskapet, og en av hensiktene med forvaltningsansvaret er å se framover. Ifølge Perland (2013) skal styrets forvaltning av aksjeselskapet være innenfor rammene av det som er angitt som aksjeselskapets virksomhet i deres vedtekter, jf. asl. 2-2 første ledd nr. 3. Som et generelt, men ikke lovfestet krav, gjelder det at styrets forretningsmessige avgjørelser og 11

25 forvaltningen av aksjeselskapet må være forsvarlig. Det gjelder både saksbehandlingen og beslutninger som styret tar (Aarbakke et al. 2012; Perland 2013). Tilsynsansvaret I aksjeloven 6-13 første ledd heter det: ˮStyret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrigˮ. Tilsynsansvaret følger naturlig av styrets forvaltningsansvar, og omfanget av tilsynet vil variere med arten og omfanget av virksomheten. Styret skal løpende følge med i utøvelsen av den daglige ledelsen, og sikre at det er etablert rutiner som gir grunnlag for dette (DnR 2012). Som hovedregel innebærer tilsynsansvaret at styret ikke kan fraskrive seg adgangen til å gripe inn overfor daglig leder ved instruks, omgjøring eller ved selv å overta en sak (Aarbakk et al. 2012). Med andre ord har styret en plikt til å gripe inn med nødvendige instrukser dersom det mener at aksjeselskapet ikke ledes på en forsvarlig måte. I henhold til aksjeloven 6-13 annet ledd kan styret ˮfastsette instruks for den daglige ledelseˮ. Det er altså ingen plikt styret har, men en mulighet. En slik instruks kan gjelde en spesiell sak, eller den kan være av en mer generell karakter. Ifølge Aarbakke et al. (2012) vil typisk innhold i en generell instruks fra styret til daglig leder være presisering av området for den daglige ledelsen, jf. asl første og annet ledd. Det gjelder for eksempel hvilke typer saker som skal legges fram til styret for godkjenning, muligheten daglig leder har til å delegere til sine underordnede og presiseringer av daglig leders rapporteringer til styret i henhold til aksjeloven 6-15, mv. Tilsynsansvaret handler om at styret skal se på hva som har blitt gjort i aksjeselskapet, og også hvordan det har blitt gjort. For at styret skal kunne utføre sitt tilsynsansvar er det avhengig av å få viktig og riktig informasjon fra daglig leder. Det er viktig at denne informasjonen presenteres på en måte som gjør det enklest mulig for styret å føre tilsyn. 12

26 Figur 5: Aksjelovgivningens krav til styrets forvaltning og tilsyn (Gaudernack 2009, s. 4) Daglig leders oppgaver og ansvar Et aksjeselskap kan ha en daglig leder, jf. asl. 6-2 første ledd første punktum. Aksjeselskapet kan også ha flere daglig ledere, men dette må da være angitt i aksjeselskapets vedtekter, jf. asl. 6-2 første ledd annet punktum. Daglig leder blir tilsatt av styret, jf. asl. 6-2 annet ledd. Det er daglig leder som står for den daglige driften av aksjeselskapet, og som skal sette styrets vedtak ut i praksis, jf. asl Med andre ord, daglig leder skal gjennomføre det styret har pålagt ham å gjennomføre. Daglig leders ansvar og funksjon er todelt [7]. For det første skal daglig leder stå for den daglige ledelsen i aksjeselskapet, og for det andre har daglig leder et underordningsforhold til aksjeselskapets styre. De pliktene daglig leder har overfor styret blir regulert av aksjeloven 6-15, mens aksjeloven 6-14 regulerer de pliktene daglig leder har i den daglige ledelsen av aksjeselskapet. I aksjeloven 6-15 første ledd heter det at daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Styret kan derimot kreve at daglig leder legger fram informasjon oftere enn dette, jf. asl annet ledd. Det kan være hensiktsmessig, både for styret og daglig leder, at styret utformer en instruks som daglig leder skal følge. Denne instruksen bør ikke være for fast og begrensende, men angi klare rammer for hva styret forventer av daglig leder, og hvordan 13

27 rollen som daglig leder bør utøves i det spesifikke aksjeselskapet 8. Dersom styret ikke har vært klar nok i sin instruks til daglig leder om hva det skal underrettes om, kan det være at daglig leder rapporterer om saker han mener er av interesse. Det kan også være at han unngår å rapportere om saker som styret burde ha vært underrettet om. I tillegg kan det være slik at styret og daglig leder tror de er enige om hva som er viktig, men at det likevel oppstår misforståelser. Av den grunn kan det være hensiktsmessig av styret å opprette en instruks for daglig leder. Denne instruksen bør i tillegg til hva det skal rapporteres om, si noe om hvordan styret vil at daglig leder skal legge frem informasjonen. I aksjeloven 6-14 første ledd heter det at ˮdaglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gittˮ. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter aksjeselskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, jf. asl annet ledd. Daglig leder skal sørge for at aksjeselskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at aksjeselskapets formuesforvaltning er ordnet på en betryggende måte, jf. asl fjerde ledd. Daglig leder har rett, og plikt, til å sørge for at aksjeselskapet har en fungerende daglig ledelse. Arbeidsoppgavene til en daglig leder er svært varierte, og det er vanlig å dele arbeidsoppgavene inn i tre kategorier [7]. For det første skal daglig leder i samarbeid med styret utvikle en strategi for aksjeselskapet, for det andre skal han utvikle og vedlikeholde organisasjonen, og for det tredje skal han arbeide for at aksjeselskapets operasjonelle forhold er slik at aksjeselskapet kan nå sine mål Forholdet mellom styret og daglig leder Styret skal jobbe med de overordnede målene for aksjeselskapet, som prinsipper, visjon og strategi (PWC 2013). Daglig leder skal sette målene fra styret ut i livet fra dag til dag. Arbeidsdelingen mellom styret og daglig leder står sentralt i alt styrearbeid, og det at relasjonen fungerer er avgjørende for at aksjeselskapet skal nå sine mål. Det er viktig at styret og daglig leder er enige om hva som er aksjeselskapets suksessfaktorer, og at de jobber sammen for de riktige sakene (PWC 2013). Samspillet mellom daglig leders ansvar og styrets ansvar kan illustreres som vist i figur 6. 14

28 Figur 6: Samspillet mellom styret og daglig leder (PWC 2013, s. 12) 2.3 Intern kontroll Internal control is a process, effected by an entity s board of directors, management, and other personell, designed to provide reasonable assurance regarding the achievement of objectives relating to operations, reporting, and compliance. COSO 2013, s. 3 Intern kontroll er en prosess som igangsettes og gjennomføres av aksjeselskapets styre, ledelse og ansatte, og som er utviklet med det formål å gi aksjeselskapet rimelig sikkerhet for at det når sine mål på ulike områder (Agdesteen 2013). De ulike områdene er målrettet og effektiv drift, finansiell rapportering og overholdelse av lover og regler. Et aksjeselskap som kjennetegnes av å ha god risikostyring og intern kontroll vil fremstå som tillitsskapende og mer forutsigbart og har i tillegg, som regel, en mer korrekt finansiell rapportering (Agdesteen 2013). I tillegg er intern kontroll lønnsomt (St.prp. nr. 81 ( ), art. 24, s. 9): ˮRevisjonskomiteer og et effektivt internkontrollsystem bidrar til å redusere økonomisk risiko, driftsrisiko og faren for manglende overholdelse av lover og forskrifter og til å bedre kvaliteten i økonomirapporteringen.ˮ Den finansielle informasjonen skal være pålitelig og relevant (Kristoffersen 2008). Med pålitelig menes at brukerne av regnskapet må kunne stole på opplysningene som står i regnskapet, og at regnskapet er basert på virkelige hendelser som det er mulig å dokumentere (Kristoffersen 2008). Med relevant menes at all informasjon som kan bli ansett som relevant for at brukerne skal kunne foreta en korrekt bedømmelse skal tas med i årsregnskapet 15

29 (Kristoffersen 2008). Intern kontroll er et viktig verktøy for å sikre at den finansielle rapporteringen er pålitelig. For at den finansielle rapporteringen skal være relevant, er det viktig at styret får tilgang til de riktige tallene. Intern kontroll kan ses på som en kronologisk prosess med kontinuerlig oppfølging av risiko og kontroll (PWC 2011). Intern kontroll knyttet til den finansielle rapporteringen handler om å bygge et sikkerhetsnett som sikrer god kvalitet i rapporteringen, og som er robust mot eventuelle endringer i rammebetingelsene som kan påvirke rapporteringsprosessen (E&Y 2013). Denne robustheten sikres ved kontinuerlig å vurdere de kontrollindikatorer og kontrolltiltak som er knyttet til de ulike oppgavene. Figur 7: Intern kontroll som en kontinuerlig prosess (PWC 2011, 2. 72) Risikostyring og intern kontroll skal tilpasses etter arten, omfanget av og kompleksiteten i aksjeselskapets virksomhet, jf. 2 i forskrift om risikostyring og interkontroll. Forskrift om risikostyring og internkontroll gjelder for foretak underlagt Kredittilsynets overvåking, men inneholder mye sunn fornuft som alle typer aksjeselskap kan ha nytte av (Gaudernack 2009). Kapittel 2 i forskrift om risikostyring og internkontroll omhandler styrets og daglig leders rolle. Oppsummert kan man si at styret har ansvaret for å trekke opp hovedprinsipper og rammer for aksjeselskapets interne kontroll, å påse at aksjeselskapet etablerer og gjennomfører kontrollen på en forsvarlig måte, samt å konstatere at den interne kontrollen og prosessen er dokumentert i henhold til gjeldende lover og forskrifter for de ulike områdene av virksomheten. Daglig leders ansvar er å etablere den interne kontrollen etter styrets retningslinjer, og også å gjennomføre, dokumentere og overvåke den etablerte kontrollen på 16

30 forsvarlig måte. I henhold til Gaudernack (2009) må denne delingen mellom rollene sies å være både fornuftig og i tråd med god praksis, og det anbefales at aksjeselskap som ikke er underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll også følger denne inndelingen. Risikostyring og intern kontroll er en presisering av styrets tilsynsansvar (NUES 2012), og formålet er å håndtere risikoer knyttet til vellykket virksomhetsutøvelse, samt å styrke kvaliteten på den finansielle rapporteringen. ˮStyret skal påse at selskapet har god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. Intern kontrollen og systemene bør også omfatte selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Styret bør årlig foreta en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontrollen.ˮ Pkt. 10, NUES 2012, s. 36 Dersom aksjeselskapet benytter et etablert rammeverk for intern kontroll bør dette angis (NUES 2012). Et eksempel på et etablert rammeverk er Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO) sitt rammeverk for intern kontroll og risikostyring. COSO-rammeverket er i tillegg globalt anerkjent [9]. Et annet rammeverk for risikostyring er NS-ISO 31000:2009 (Risikostyring prinsipper og retningslinjer) Mulige fallgruver og konsekvenser ved manglende intern kontroll Essensen i intern kontroll og risikostyring er at styret skal fastsette klare mål, organisere aksjeselskapet på forsvarlig vis og deretter følge med på at ledelsen, systematisk og tilstrekkelig, identifiserer og håndterer de risikoforhold som dukker opp og også holder styret informert. I henhold til Gaudernack (2009) er det en del mangler som går igjen når det kommer til risikostyring og intern kontroll, se tabell 1. 17

31 Tabell 1: Vanligste mangler ved intern kontroll og mulige konsekvenser av disse manglene (Gaudernack 2009) Mangel For snevert syn på intern kontroll Ikke definert klare roller og ansvar Mangler klar fremgangsmåte for hvordan risikovurderinger skal gjennomføres Mangel på etterlevelse/oppfølging Intern kontroll bygges som en aktivitet ved siden av virksomheten Overdokumenterer den interne kontrollen på et lavere organisasjonsnivå Risiko- og intern kontrollprosjektet ender som en dokumentasjonsøvelse Mulig konsekvens Klarer ikke å fange toppledelsens interesse og engasjement. Ingen tar tak i utfordringene, og risikerer at viktige forhold faller mellom to stoler Lite sannsynlig at man klarer å koordinere en risikovurdering som dekker alle virksomhetsområder og klarer å fange opp alle vesentlige forhold samtidig som det trivielle renses ut fra vurderingene Lykkes ikke med implementering Intern kontroll blir ikke en integrert del av den løpende driften i selskapet Dokumentasjonen blir umulig å vedlikeholde Får ikke etablert skikkelige roller og arbeidsmåter som faktisk følges og integreres i virksomhetens styring Gaudernack (2009) kommer med noen praktiske råd for hvordan aksjeselskapene kan overholde kravene til risikostyring og intern kontroll, få praktisk utbytte av kravene, og også unngå manglene beskrevet i tabell 1. For det første bør roller og ansvar knyttet til risikostyring og intern kontroll fastsettes av styret. For det andre bør det fastsettes en metodikk for hvordan risiko skal vurderes og rapporteres i det enkelte aksjeselskap. For det tredje bør det være klart hvorfor risikovurderinger gjøres, og risikometodikken bør ikke være unødvendig kompleks. For det fjerde bør styret behandle færre risikoforhold, og heller fokusere på det som virkelig er vesentlig på styrenivå. For det femte bør styret vedta 18

32 prinsipper for risikostyring og intern kontroll. Det er i tillegg viktig å huske på at systemer for risikostyring og intern kontroll ikke kan erstatte sunn fornuft. 2.4 Regnskapsanalyse Formålet med en regnskapsanalyse er å forsøke å si noe om aksjeselskapets økonomiske utvikling og situasjon. Regnskapsanalyse er de teknikkene som brukes for å kartlegge og belyse den økonomiske situasjonen og utviklingen i et aksjeselskap (Kristoffersen 2005). En regnskapsanalyse tar utgangspunkt i aksjeselskapets årsregnskap og tilleggsopplysninger som finnes i regnskapets noter og også aksjeselskapets årsberetning. En regnskapsanalyse består vanligvis av fire trinn; kritisk gjennomgang av regnskapsdata, gruppering av regnskapstallene for analyseformål, beregninger og vurderinger (Kristoffersen 2005). Kritisk gjennomgang av regnskapsdata vil si at man forsikrer seg om at regnskapet er avlagt i henhold til gjeldende lover og regler. Årsregnskapet er lovregulert gjennom regnskapsloven, og suppleres i tillegg av god regnskapsskikk og norske regnskapsstandarder. Det finnes områder som hverken er lovregulert eller regulert av standarder, og regnskapsmessig behandling av disse områdene utformes gjennom praksis (Kristoffersen 2005). For å få bedre oversikt, og samtidig gjøre analysen lettere å gjennomføre, må regnskapstallene grupperes. Denne grupperingen innebærer, i de fleste tilfeller, at regnskapet stilles opp i samsvar med kravene i regnskapsloven (Kristoffersen 2005). Den praktiske regnskapsanalysen starter først etter at tallene er tilrettelagt og gruppert for analyseformål. Den praktiske regnskapsanalysen består av en vurdering av fire sentrale forhold i et aksjeselskap. Disse fire forholdene er lønnsomhet, som sier noe om aksjeselskapets evne til å skape overskudd, finansiering, som handler om både anskaffelse og anvendelse av kapital, soliditet, som sier noe om aksjeselskapets evne til å tåle tap, og likviditet, som handler om et aksjeselskaps betalingsevne. I denne studien skal resultatmargin benyttes som et mål på aksjeselskapets lønnsomhet. Et aksjeselskaps resultatmargin kan beregnes før og etter skatt. Siden skattereglene endres ofte, er det vanligst å beregne resultatmargin før skatt. På denne måten kan man sammenligne resultatmarginen år for år selv om skattereglene endres. Resultatmarginen framstilles i prosent, og regnes ut på følgende måte (Kristoffersen 2005, s. 412): 19

33 Resultatmargin i % = Ordinært resultat før skatt 100% Driftsinntekter Resultatmarginen viser hvor mye et aksjeselskap har tjent på årets virksomhet før det tas hensyn til ekstraordinære poster (Kristoffersen 2005). Siden dette er et nøkkeltall som regnes ut før skatt, egner det seg godt til å sammenligne resultater mellom ulike aksjeselskap og også mellom aksjeselskap fra ulike bransjer. 20

34 3 Metode En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder Aubert 1985, s. 196, sitert i Dalland 2007, s. 83 I dette kapitlet skal studiens metodiske tilnærming gjennomgås. Først gjennomgås fasene i en forskningsprosess kort. Så kobles forskningsprosessen for denne studien på, og så blir forberedelsen, datainnsamlingen, analysen og rapporteringen gjennomgått. Til sist vurderes undersøkelsens totale gyldighet og begrensninger. 3.1 Forskningsprosess Forskningsprosessen er, ifølge Johannessen, Christoffersen & Tufte (2011), inndelt i fire faser; forberedelse, datainnsamling, dataanalyse og rapportering. Forskningsprosessen blir framstilt i figur 8. Figur 8: Sammendrag av forskningsprosessen (Johannessen, Christoffersen & Tufte 2011, s 38) 3.2 Forberedelse I forskningsprosessens første fase forberedes studien. Det vil si at relevant informasjon hentes inn, problemstilling og forskningsspørsmål utarbeides og det søkes etter relevant litteratur. I denne fasen blir også formålet med studien beskrevet, og forskningsdesign valgt. 21

35 3.2.1 Ide, tema og forskningsspørsmål På bakgrunn av skandalen i Troms Kraft, og rollen daglig leder i Kraft & Kultur hadde i denne skandalen, falt valget av tema på rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder i aksjeselskap. Forskningsspørsmål og bakgrunn for studien er beskrevet i studiens innledende kapittel Litteraturgjennomgang For å få en bred forståelse av styrets og daglig leders oppgaver i et aksjeselskap, startet studien med et omfattende søk etter relevant litteratur. Litteraturgjennomgangen ble beskrevet i studiens teorikapittel. Viktige informasjonskilder i arbeidet med teorikapittelet har vært lærebøker og artikler, men også sammendraget av Nergaards rapport om Troms Kraft Formål og forskningsdesign Forskningsdesign er en generell plan for hvordan vi kan svare på forskningsspørsmål (Saunders 2012). Det vil si den veien vi skal gå for å komme til målet. Ifølge Hair et al. (2007) deles forskningsdesign inn i tre typer: utforskende, beskrivende og kausalt. Utforskende forskningsdesign brukes når forskeren har lite informasjon og vil finne nye mønstre eller forhold. Et utforskende design er ikke ment for å teste bestemte forskningshypoteser. Beskrivende design brukes for å skaffe informasjon om et bestemt tema. Et kausalt design blir brukt for å teste om årsakssammenhenger, det vil si sammenhenger og påvirkninger mellom ulike tema (Saunders 2012). Formålet med denne studien er å se på rolle- og ansvarsfordelingen mellom daglig leder og styret når det kommer til arbeidet med intern kontroll i et aksjeselskap. Det vil si at denne studien skal skaffe informasjon om et bestemt tema. Denne studien har med andre ord et beskrivende forskningsdesign. 3.3 Datainnsamling I studiens andre fase velges metoden som skal benyttes til datainnsamlingen, populasjonen begrenses og data samles inn. 22

36 3.3.1 Metodevalg Valget av metode skal gi et systematisk og planmessig grunnlag for å besvare studiens forskningsspørsmål og problemstilling. Metodevalg kan ifølge Johannessen, Christoffersen & Tufte (2011, s. 33) forklares som: Hvordan vi skal gå frem for å få informasjon om den sosiale virkeligheten, og ikke minst hvordan denne informasjonen skal analyseres, og hva den skal fortelle oss om samfunnsmessige forhold og prosesser. Det dreier seg om å samle inn, analysere og tolke data. Det er vanlig å skille mellom kvantitative og kvalitative metoder. I kvantitativ metode samler man inn data uttrykt i mengde eller tall, og metoden benyttes når vi har god forhåndskunnskap til det temaet vi undersøker, og når problemstillingen er relativt klar. Kvalitativ metode går ut på å beskrive og forstå sammenhenger mellom ulike fenomen, og er mest brukt på undersøkelser av meninger, følelser, tolkninger og prosesser. Denne studien skal se på rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder i arbeidet med intern kontroll. Det er en studie av hvordan respondentene tolker ordlyden i lovgivningen, noe som tilsier at det i denne studien skal benyttes kvalitativ metode Innsamling av primærdata Primærdata kan defineres som data som blir samlet inn av forskeren med det formål å svare på et forskningsspørsmål eller en problemstilling (Blumberg, Cooper & Schindler 2011). Primærdata kan samles inn på flere måter, i denne studien velges spørreskjema. Ved hjelp av spørreskjema som fylles ut av daglig leder og styrets leder, skapes det en oversikt over hvordan daglig leder og styret fordeler roller og ansvar seg imellom. På den måten kan man se om det er intern enighet i aksjeselskapet, og om rolle- og ansvarsfordelingen er i henhold til lovverket. Et spørreskjema er en objektiv og kostnadseffektiv måte og gjennomføre en undersøkelse på, og siden respondenten får spørreskjemaet per e-post kan han selv velge når han skal fylle ut skjemaet. Intervju per telefon eller personlig ville kreve mer ressurser og tid. I tillegg kan respondenten bli påvirket av intervjueren gjennom for eksempel kroppsspråk eller stemme. Ved personlig intervju eller 23

37 intervju per telefon kan det også hende at respondentene svarer mer i tråd med gjeldende lovgivning enn hvordan det faktisk blir praktisert. Ulempen med spørreskjema er at respondentene kan misforstå spørsmål og det er heller ikke anledning til å stille utfyllende spørsmål. For å bøte på dette har spørreskjemaene i denne studien et kommentarfelt under hvert hovedspørsmål. Bruken av spørreskjema gir en fare for at data som er ønsket ikke kommer inn, og en sjanse for at responsraten blir lav (Blumberg, Cooper & Schindler 2011). For å forsøke å bøte på dette ble alle respondentene ringt å forespurt deltakelse før de mottok undersøkelsen per e-post. De som ikke hadde svart innen en uke fikk en påminnelse i form av en ny e-post hvor undersøkelsene lå som vedlegg Utforming av spørreskjema Spørreskjemaene skal brukes til å finne ut om aksjeselskapene har en klar rolle- og ansvarsfordeling, og om styrene i aksjeselskapene er bevisst sitt forvaltnings- og tilsynsansvar. Dette skal gjøres ved å se om de er enige i påstander som er knyttet opp mot aksjeloven. Spørreskjemaet skal også benyttes for å finne ut hva aksjeselskapene legger i begrepet intern kontroll. Spørsmålene i spørreskjemaet tar utgangspunkt i teorien og det styret og daglig leder er lovpålagt å gjøre. Spørsmålene ble utformet på bakgrunn av studiens forskningsspørsmål. Påstandene i spørreskjemaet ble utformet med svaralternativer på en 7- punkts Likert-skala, fra ˮˮ til ˮˮ. Hovedspørsmål 1, 2, 5 og 7 er laget med tanke på forskningsspørsmål 1. Tanken med disse spørsmålene er å forsøke å finne ut om det er en klar rolle- og ansvarsfordeling i aksjeselskapene i utvalget. Hovedspørsmål 3 og 4 er laget med tanke på forskningsspørsmål 2, og formålet med disse spørsmålene er å finne ut om styrene er bevisst sitt forvaltnings- og tilsynsansvar. Hovedspørsmål 6 er laget med tanke på forskningsspørsmål 3, og tanken med dette spørsmålet var å finne ut hva respondentene legger i begrepet intern kontroll, og også hvordan de fordeler ansvar i arbeidet. Sammenhengen mellom hovedspørsmålene og forskningsspørsmålene er illustrert i figur 9. Alle respondentene fikk i utgangspunktet like skjemaer, men påstandene var noe ulikt formulert, jf. vedlegg 1 og 2. Det finnes imidlertid noen få unntak. Påstand 1.1, 1.2 og 5.6 har ikke daglig leder fått. I tillegg er påstand 2.3 ulik for daglig leder og styrets leder. Grunnen til at kun styrets leder fikk påstand 1.1 og 1.2 er at det er påstander som styrets leder kan svare 24

38 bedre på enn daglig leder. Grunnen til at daglig leder ikke fikk påstand 5.6, er at det er vanskelig for daglig leder å skulle vurdere om hans rapporter er tilfredsstillende. Bakgrunnen for at påstand 2.3 er ulik for de to respondentgruppene er ønsket om å ikke få for mange påstander, kombinert med ønsket å få fram hva daglig leder føler om ansvarsfordelingen og om ansvarsfordelingen er diskutert i styremøte. Figur 9: Sammenhengen mellom hovedspørsmålene i spørreskjemaet og forskningsspørsmålene Innsamling av sekundærdata Sekundærdata spiller en stor rolle ved kvalitativ forskning, og blir ofte brukt som grunnlag for innsamling av primærdata eller sammen med primærdata (Blumberg, Cooper & Schindler 2011). Sekundærdata er data som er innsamlet og analysert av andre (Hair et al. 2007). Siden disse dataene er innsamlet og bearbeidet av andre, kan det være knyttet noe usikkerhet rundt disse. Av den grunn må derfor disse dataene vurderes kritisk. I denne studiene er det benyttet data fra Proff Forvalt. Proff Forvalt leverer oppdaterte opplysninger innen kreditt- og markedsinformasjon, og de har vært distributør for Brønnøysundregistrene siden 1991 [3]. Av den grunn anses dataene for å være troverdige. Sekundærdata blir benyttet for å se på aksjeselskapenes resultatmargin, og for å se styrenes rangering. For å rangere styrene er det benyttet Proff Forvalts stjernerangering der personer i norsk næringsliv rangeres etter hvilke roller de har. Resultatet avhenger av rolletype, 25

39 selskapets omsetning og relasjoner [10]. Det vil si at en person med mange sentrale verv i selskap med høy omsetning vil ha en høyere rangering enn en person med få verv i aksjeselskap med lav omsetning. Rangeringen foregår etter antall stjerner, der tre stjerner er høyest og null er lavest. I skrivende stund ( ) er det totalt personer med i rangeringen, hvorav rundt 250 personer er rangert med to stjerner, med to stjerner og ca med én stjerne. De av styremedlemmene i studiens utvalg som hadde stjerner, hadde en stjerne. I framstillingen er det styrenes totale antall som stjerner blir vist Utvalg Et utvalg defineres på følgende måte av Blumberg, Cooper & Schindler (2011, s. 501): A group of cases, respondents, or records comprised of part of the target population, carefully selected to represent that population. Formålet med denne studien er, som sagt, å se på rolle- og ansvarsfordelingen mellom styret og daglig leder i et aksjeselskap. Kartleggingen skal skje ved hjelp av en spørreundersøkelse som besvares av styrets ledere og daglige ledere i aksjeselskap. Aksjeselskapene er strategisk utvalgt. Ifølge Johannessen, Christoffersen & Tufte (2011) kan et strategisk utvalg forklares som et utvalg der forskeren selv bestemmer hvilken målgruppe forskningen skal innrette seg mot for å fremskaffe nødvendig data. Svakheten ved å velge et strategisk utvalg er at utvalget ikke representerer hele målpopulasjonen, og at funnene derfor er vanskelig å generalisere. Utvalget til denne studien består av daglige ledere og styreledere i kraftselskap i Nord-Norge. Utvalget av aksjeselskap ble satt sammen av medlemslisten til Energi Norge [11] som ble supplert med en oversikt tilsendt på mail fra Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, (vedlegg 3). På bakgrunn av disse to oversiktene ble det plukket ut 18 selskap som er aksjeselskap, og som er plassert i en av følgende bransjer: produksjon av elektrisitet fra vannkraft (NACE: ), distribusjon av elektrisitet (NACE: ) eller handel med elektrisitet (NACE: ) (SSB 2008). Ingen av aksjeselskapene i utvalget er små aksjeselskap etter regnskapsloven 1-6. Før spørreskjemaet ble sendt ut, ble alle respondentene oppringt og spurt om de kunne tenke seg å være med. Først ble daglig leder kontaktet, og dersom han takket ja ble styrets leder kontaktet og forespurt deltakelse. Dersom begge takket ja, ble spørreskjemaet sendt per e-post til begge (tekst i mailen ligger som vedlegg 4). Av de 18 aksjeselskapene utvalget startet med, 26

40 kom jeg i kontakt med 13 daglige ledere. To av disse trakk seg etter at undersøkelsen var sendt ut, men før de sendte svar i retur. Av de 11 aksjeselskapene som var igjen, kom det svar i retur fra både daglig leder og styrets leder fra seks aksjeselskap. Det gir en svarprosent på 54,5 %. 3.4 Dataanalyse Dataene ble analysert i to trinn. Første runde ble svaret fra styrets leder sammenlignet med daglig leder, og i andre runde ble korrelasjonskoeffisienten regnet ut Sammenligning av svar I første omgang ble svarene fra styrets leder fra et aksjeselskap sammenlignet med svarene fra daglig leder i samme aksjeselskap. Dersom de var enige, var rollene og ansvaret for denne påstanden klart fordelt i aksjeselskapet. For å ha sammenlignbare data ble svarene omgjort til tallverdier fra 1 til 7, der ˮˮ tilsvarer 1 og ˮˮ tilsvarer 7. Tabell 2: Sammenhengen mellom svar og verdier på Likert-skalaen Betydning Verdi på Likert-skalaen 1 Uenig 2 Litt uenig 3 Nøytral/Hverken enig eller uenig 4 Litt enig 5 Enig 6 7 Styrets leder og daglig leder ble vurdert som enige dersom det ikke var mer enn ett punkt mellom svarene. Dersom, for eksempel, daglig leder svarte 7 og styrets leder 5 ble de ansett som enige, men dersom daglig leder hadde svart 7 og styrets leder 4 ble de ansett som ikke enige. Det lå også et skille på svaralternativ 4. Det vil si at dersom daglig leder svarte 5, mens styrets leder svarte 3, ble de likevel ansett som ikke enige. Dette fordi punkt 5-7 er ansett som 27

41 enig på skalaen, mens punkt 1-3 ble ansett som uenig. 4 er i dette tilfellet nøytral/hverken enig eller uenig Beregning av korrelasjonskoeffisient For å se om det er en sammenheng mellom det styrets leder har svart, og det daglig leder har svart, er også korrelasjonskoeffisienten regnet ut. Korrelasjonen undersøker sammenhengen mellom to metriske variabler (Hair et al. 2007). Variablene i denne studien er ordinale, det vil si at de er på et rangordnet målenivå. Korrelasjon kan også benyttes til å sammenligne variablene på et rangordnet nivå (Sanford Labovitz 1970, s. 515, som sitert i Jacobsen 2005, s. 334). Korrelasjonen måles ved hjelp av en korrelasjonskoeffisient. Den måler graden av lineær samvariasjon mellom to grupper variabler, og en verdi nær -1 eller 1 betyr at dataene ligger nært opp til maksimal samvariasjon (Ubøe 2012). Korrelasjonskoeffisienten regnes ut på denne måten (Ubøe 2012, s. 29): Korrelasjonskoeffisienten = Kovarians Standardavvik X Standardavvik Y Dersom det ikke er noe variasjon, det vil si at alle har svart det samme, vil man få et standardavvik på 0. Det er umulig å dele på 0, så der alle svarene er lik kan ikke korrelasjonskoeffisienten beregnes. Dette merkes ˮikke muligˮ i tabellen. I denne studien er det benyttet excel for å regne ut korrelasjonskoeffisienten. 3.5 Rapportering Etter gjennomføring av analysen skal dataene presenteres og oppsummeres. Fra oppsummeringen skal det følge en konklusjon som baserer seg på sammenligning av empiri mot teori. Konklusjonen skal baseres på drøfting av data, og gi forslag til videre forskning. 3.6 Evaluering av metode Det er nødvendig å evaluere kvaliteten på studiens drøftinger og konklusjoner. Det er viktig at studiens styrker og svakheter identifiseres slik at man unngår at de gjør utslag på studiens resultater. Johannessen, Christoffersen & Tufte (2011) anbefaler at alle som gjennomfører en forskningsprosess foretar en evaluering av forskningens metodevalg og kvaliteten på de data som er innhentet. Ifølge Jacobsen (2005) er en god undersøkelse en undersøkelse som faktisk 28

42 måler det den sier den skal måle (troverdighet), en undersøkelse som kan sannsynliggjøre at forhold samvarierer (bekreftbarhet), en undersøkelse der resultatene kan overføres til andre områder (overførbarhet), og en undersøkelse vi kan stole på (reliabilitet). Det er disse fire begrepene som danner undersøkelsens totale gyldighet, og de blir gjennomgått nedenfor. Figur 10: Elementer i en undersøkelses totale gyldighet (Jacobsen 2005, s. 387) Reliabilitet Reliabilitet, eller pålitelighet, knytter seg til undersøkelsens data. Det vil si at all data som samles inn, bearbeides og brukes skal være pålitelig. Reliabilitet defineres ifølge Blumberg, Cooper & Schindler (2011, s. 500) som a characteristic of measurement concerned with accuracy, precision, and consistency. Reliabilitet handler om i hvilken grad man kan stole på resultatene som presenteres i undersøkelsen. Dersom en undersøkelse er reliabel skal den kunne gjennomføres på nytt, med et tilnærmet likt resultat. I følge Johannessen, Christoffersen & Tufte (2011) er kravet om reliabilitet lite hensiktsmessig i kvalitativ forskning, dette fordi det vanligvis benyttes ustrukturerte innsamlingsteknikker, observasjonene er kontekstavhengige, og fordi forskeren bruker seg selv som instrument. Det er av den grunn viktig at forskeren beskriver fremgangsmåten grundig. 29